Søk

Innhold

16. Økologisk produksjon og forbruk

Komiteen viser til at omsetningen av økologiske produkter har firedoblet seg fra 2006 til 2015, fra i underkant av 500 mill. kroner til nesten 2 mrd. kroner i 2015. Komiteen registrerer at det ikke finnes tall for hvor stor del av dette som er produsert i Norge.

Komiteen viser til at det samlede økologiske arealet er økt fra 1,8 pst. i 1999 til 4,8 pst. i 2015. Andelen økologiske husdyr har vært økende siden år 2000, med stor variasjon mellom dyreslagene.

16.1 Produksjon og forbruk

Komiteen viser til at økologisk landbruk bidrar til økt matmangfold og til at forbrukerne får tilgang til produkter de etterspør. Økologisk jordbruk kan, gjennom å være spydspiss, utvikle driftsmetoder som også kan overføres til konvensjonelt jordbruk. Komiteen viser til at regjeringen vil gå bort fra å ha et eget mål om produksjon og forbruk av økologisk mat og legge til grunn at produksjon og forbruk skal være etterspørselsdrevet. Selv om både produksjon og ikke minst etterspørsel har økt, ligger Norge i dag langt bak målene som er satt for økologisk landbruk. Dette er også påpekt av Riksrevisjonen i «Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene for å nå måla om økologisk landbruk», Dokument 3:7 (2015–2016), jf. Innst. 297 S (2015–2016).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag om å gå bort fra dagens økomål for norsk landbruk.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, legger i tråd med forslaget i meldingen til grunn at det videreføres stimulans til økologisk produksjon over jordbruksavtalen.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens forslag om å gå bort fra et eget økomål for norsk jordbruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det må fastsettes et nytt og oppdatert økomål i strategien om økologisk jordbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener dagens økomål skal videreføres inntil et nytt økomål er vedtatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det vil være nødvendig å sikre forutsigbarhet for dem som driver økologisk jordbruk. Det vil også være nødvendig å jobbe for økt norskandel i forbruket av økologisk mat der det er grunnlag for dette i markedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre erkjenner at målet om 15 pst. etterspørsel og forbruk innen 2020 ikke ser ut til å bli nådd. I innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)) varsles det at Landbruksdirektoratet frem mot jordbruksoppgjøret 2017 skal gjøre en vurdering av virkning, mulig innretning og forvaltningskostnader knyttet til å innføre pristilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker, med intensjon om å innføre en slik ordning fra 2018. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at dette blir fulgt opp.

Komiteen viser til meldingen hvor det fremgår at importstatistikken ikke skiller mellom import av konvensjonell og økologisk mat, og at det derfor ikke finnes nøyaktige tall for hvor mye av den økologiske maten som er produsert i Norge.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å opprettholde et mål om økt økologisk produksjon og forbruk i Norge. Dette er avgjørende for å sikre forutsigbarhet og trygge rammevilkår for bøndene som allerede har satset og lagt om til økologisk produksjon, og for å få flere bønder til å satse økologisk framover. FN har slått fast at økologisk jordbruk viser retningen til et mer bærekraftig jordbruk, med allsidig produksjon basert på lokale, fornybare ressurser.

Disse medlemmer viser til at etterspørselen etter økologisk mat i dag er økende i Norge. Samtidig er landene rundt oss, som for eksempel Danmark, offensive og bygger ut sin økologiske produksjon. Sverige har nå en ambisjon om at 30 pst. av all dyrket mark skal være økologisk innen 2030, og andelen økologisk mat skal være oppe i 60 pst. innen samme år. Selv om en betydelig del av det konvensjonelle jordbruket i Norge ligger nær det økologiske, mangler matvarene fra denne produksjonen den økologiske sertifiseringen som mange forbrukere er opptatte av. Det er derfor ikke usannsynlig at det å gå bort fra å ha et overordnet mål om økt økologisk produksjon og forbruk i Norge, vil kunne legge til rette for økt import av mat og med det bidra til å undergrave de overordnede målene for norsk jordbruk.

Disse medlemmer viser til at det har skjedd mye innenfor økologisk matproduksjon de siste årene som gjør oss bedre rustet til å øke både omfanget av produksjonen og den offentlige etterspørselen. Samvirkene er offensive i å støtte opp om mer økologisk mat. TINE åpner for eksempel for 40 nye økologiske produsenter i 2017, samtidig som Felleskjøpet har inngått et samarbeid med Rema om å øke antallet økoprodusenter av korn.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge ligger etter med å implementere EUs økologidirektiv fra 2008. Dette bekymrer disse medlemmer. Norske varer produseres til en høyere kostnad enn om de hadde vært produsert i tråd med EUs gjeldende økologidirektiv, og vil da møte en sterkere konkurranse fra import og mindre markedsmuligheter. Disse medlemmer viser også til de oppslag som har vært omkring regelverket for økologisk sau. Endringene som nå skal implementeres har vært kjent siden 2006, og det burde vært gjort en avklaring tidligere slik at det hadde vært tid og mulighet for tilpasning over en lang tidsperiode.

Komiteen viser til rapporten «Utredninger om økologisk landbruk til jordbruksoppgjøret 2017» som er utarbeidet av Landbruksdirektoratet. Komiteen viser til at prosjektet med foregangsfylker for økologisk landbruk er foreslått avviklet, men at prosjektene som har ligget under foregangsfylkenes ansvar, blir videreført, og at Norsk Landbruksrådgivning (NLR) foreslås som nasjonal koordinator for dette. Komiteen viser til at NLR også skal koordinere arbeidet med å styrke de faglige nettverkene innenfor økologisk produksjon og jord, og jordbiologisk kunnskap. Komiteen viser til at andre institusjoner, som NORSØK i Tingvoll, har nasjonal spisskompetanse på dette området. Komiteen mener derfor NORSØK må være med i dette arbeidet.

16.2 Strategi for økologisk jordbruk

Komiteen viser til at regjeringen vil utarbeide en strategi for økologisk jordbruk i samarbeid med relevante aktører.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener et realistisk økomål kan være et viktig bidrag for å sikre forutsigbarhet om økosatsingen. Flertallet mener strategien skal inneholde et konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat. Dette målet må utformes på en måte som tar hensyn til målene om økt norsk matproduksjon og økt selvforsyning. Strategien og et nytt økomål skal behandles av Stortinget.

Flertallet viser til behandling av representantforslag Dokument 8:108 S (2015–2016), jf. Innst. 59 S (2016–2017). Her varsles det at «Stortinget gjennom sin behandling av landbruksmeldingen kan legge føringer for strategien». Flertallet vil gi følgende føringer:

  • Beskrive virkningen økologisk mat og produksjon av denne har for matproduksjonen, klima, miljø og helse.

  • Gi økt kunnskap om forbruk og etterspørsel av økologisk mat.

  • Vurdere å foreslå økonomiske virkemidler for å stimulere til økt produksjon og forbruk.

  • Vurdere innføring av startavskriving for investeringer knyttet til omlegging til økonomisk produksjon.

  • Vurdere tiltak for å sikre økt effektivitet i økologisk produksjon.

  • Vurdere tiltak for å sikre at økologisk produksjon kan ivareta sin spydspissfunksjon for konvensjonell produksjon.

  • Vurdere om opplysningskontorene kan bidra til økt oppmerksomhet og omsetning av økologisk mat.

  • Vurdere behovet for bedre informasjon om omsetning og import av økologisk mat.

Flertallet mener at en slik strategi må inneholde en oppfølging av evalueringen av midlene til generisk markedsføring av økologisk mat.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil videreføre et mål for økt økologisk produksjon og økt offentlig forbruk av økologisk mat i Norge, nærmere bestemt en ambisjon om minst 15 pst. økologisk produksjon og 15 pst. offentlig forbruk av økologisk mat innen 2025.

Disse medlemmer ønsker tiltak slik at det blir økt produksjon og forbruk av økologisk mat. Disse medlemmer peker på at mange av virkemidlene for økt produksjon av økologisk mat ligger til forhandlingspartene i jordbruksforhandlingene. Det blir derfor en avveining i forhandlingene mellom tiltak som øker inntektsmuligheten for alle bønder, og tiltak som vil stimulere til økt produksjon av økologisk mat. Disse medlemmer vil også peke på at verdien av det økologiske tillegg bonden mottar av varemottaker, relativt sett har falt i verdi, siden det i de fleste tilfeller har stått stille mens målprisene har økt. Disse medlemmer mener derfor at det kan vurderes følgende tiltak som det ligger til Stortinget å fastsette: innføre startavskrivning på investeringer utført i sammenheng med omlegging til økologisk drift, dette gjelder både bygningsmessige investeringer og investeringer i mekanisering dersom det kreves andre maskiner enn ved konvensjonell drift, og at bonden får beholde hele eller deler av den utgående merverdiavgiften på økologiske produkter.

Disse medlemmer ønsker at offentlige myndigheter bidrar til økt forbruk, og på den måten bidrar til økt tilgjengelighet for økologisk mat ved at disse innkjøp fører til en økt varestrøm av økologisk mat i alle omsetningsledd. Disse medlemmer mener også at salg av økologisk mat til forbruker skal være fritatt for utgående merverdiavgift.

Forrige kapittel
Neste kapittel