Meld feil

2. Utgangspunkt og hovedtrekk

2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 21:

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2016–2017)
Inntekter
Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Trinnskatt, formuesskatt mv.	54 000 000 000
	72	Fellesskatt	184 000 000 000
5502		Finansskatt
	70	Skatt på lønn	1 790 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	20 200 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	31 900 000 000
	74	Arealavgift mv.	1 700 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	5 400 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	3 100 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	240 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift	270 300 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol	13 500 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.	7 300 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift	16 900 000 000
	72	Årsavgift	9 700 000 000
	73	Vektårsavgift	360 000 000
	75	Omregistreringsavgift	1 445 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin	5 600 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel	10 900 000 000
	72	Veibruksavgift på naturgass og LPG	3 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft	10 500 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.	2 100 000 000
	71	Avgift på smøreolje mv.	118 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift	6 700 000 000
	71	Svovelavgift	15 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)	37 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)	2 000 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)	450 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOX
	70	Avgift på utslipp av NOX	52 000 000
5550		Miljøavgift på plantevernmidler
	70	Miljøavgift på plantevernmidler	50 000 000
5551		Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum	1 000 000
	71	Årsavgift knyttet til mineraler	2 000 000
5555		Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
	70	Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.	1 385 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.	1 900 000 000
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv.	205 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	1 725 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	50 000 000
	72	Miljøavgift på plast	40 000 000
	73	Miljøavgift på metall	5 000 000
	74	Miljøavgift på glass	100 000 000
5561		Flypassasjeravgift
	70	Flypassasjeravgift	1 625 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift	8 600 000 000
5568		Sektoravgifter under Kulturdepartementet
	71	Årsavgift – stiftelser	24 164 000
	73	Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS	39 461 000
	74	Avgift – forhåndskontroll av kinofilm	5 500 000
	75	Kino- og videogramavgift	34 000 000
5571		Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet
	70	Petroleumstilsynet – sektoravgift	85 040 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift	90 000 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	4 900 000
	73	Legemiddelkontrollavgift	125 000 000
	74	Tilsynsavgift	3 770 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
	71	Avgifter immaterielle rettigheter	151 000 000
	72	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	29 600 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret	8 550 000
	74	Fiskeriforskningsavgift	236 000 000
	75	Tilsynsavgift Justervesenet	46 600 000
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
	70	Forskningsavgift på landbruksprodukter	150 000 000
	71	Totalisatoravgift	135 000 000
5577		Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
	74	Sektoravgifter Kystverket	789 800 000
	75	Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	196 200 000
5578		Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
	70	Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond	14 650 000
	71	Jeger- og fellingsavgifter	85 000 000
	72	Fiskeravgifter	16 100 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	357 500 000
5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
	70	Bidrag til kulturminnevern	300 000
	71	Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging	156 000 000
	72	Påslag på nettariffen til Energifondet	630 000 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.	295 400 000
Folketrygden
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	139 500 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	177 100 000 000
		Sum inntekter rammeområde 21	994 312 535 000
		Netto rammeområde 21	-994 312 535 000

2.2 Stortingets vedtak

Komiteen viser til at det ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre den 3. desember 2016, hvoretter Stortingets behandling av Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag 5. desember 2016 endte med Stortingets vedtak om sum inntekter for rammeområde 21 på 994 818 254 000 kroner.

2.3 Hovedtrekk

2.3.1 Sammendrag

Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken og i skatte- og avgiftssystemet er omtalt i proposisjonens del I.

2.3.2 Komiteens merknader

2.3.2.1 Innledning

Komiteen tar regjeringens overordnede omtale til orientering og viser til komiteens og de ulike fraksjoners merknader i Innst. 2 S (2016–2017), nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2016–2017).

2.3.2.2 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom disse fire partiene datert 3. desember 2016. Flertallet viser til at forhold i avtalen som berører skatter og avgifter innenfor det grønne skatteskiftet, er:

Redusert skattefri sats for kjøregodtgjørelse
Grønn omlegging av engangsavgiften, redusere det øvre innslagspunkt for fradrag i CO2-komponenten
Redusert vektfradrag for ikke-ladbare hybridbiler
Økt CO2-avgift på bensin
Økt CO2-avgift på mineralolje ilagt veibruksavgift
Økt CO2-avgift på mineralolje
Økt CO2-avgift på naturgass
Økt CO2-avgift på LPG
Økt avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Innenfor det grønne skatteskiftet er det skatte- og avgiftsreduksjoner gjennom:

Økt avskrivningssats for nullutslippskjøretøy, varebiler (saldogruppe c)
Grønn omlegging av engangsavgiften, heving av laveste innslagspunkt på vekt og reduksjon på sats i vektkomponenten
Redusert veibruksavgift på bensin
Redusert veibruksavgift på autodiesel
Redusert veibruksavgift på LPG
Redusert grunnavgift på mineralolje
Økt omsetningskrav for biodrivstoff

Flertallet viser til at endringer innenfor andre skatter er:

Ikke åpne for jordbruksfradrag for aksjeselskap
Økt verdsetting i formuesskatten av sekundærbolig og tilordnet gjeld
Økt maksimalt fradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner
Opprettholde skattefritak for investeringstilskudd i distriktene under Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Økt grense for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift

2.3.2.3 Hovedmerknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens mål med skattepolitikken er å finansiere velferdsgoder så effektivt som mulig. Skatt er ikke et mål i seg selv, men et middel til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det private eierskapet styrkes, og at det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Det er et mål å redusere skatte- og avgiftsnivået for å styrke verdiskapingen og gi større frihet for familiene og den enkelte innbygger i Norge. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen følger opp skattereformen i tråd med forliket i Stortinget. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag om lavere skattesats på alminnelig inntekt for personer og selskap er særlig vekstfremmende, og at dette sammen med forbedringer av formuesskatten gir et tydelig signal om at det skal lønne seg å investere i Norge. Videre er det viktig å stimulere til en mer miljøvennlig adferd. Disse medlemmer viser til at regjeringen fremmer forslag om et grønt skatteskifte som del av oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Disse medlemmer viser til betydningen av en skatte- og avgiftspolitikk som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstillingen og skaper nye arbeidsplasser. Videre er det viktig at endringene stimulerer til økt produktivitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

2.3.2.4 Arbeiderpartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at høy deltakelse i arbeidslivet og et forholdsvis høyt skattenivå gir oss inntekter til å finansiere et av verdens beste velferdssamfunn. Skattefinansiert velferd er mer effektivt enn at vi løser de store oppgavene hver for oss. Skal vi lykkes i å bevare og videreutvikle det samfunnet vi har skapt, er vi avhengige av å opprettholde fellesskapets inntekter. Når arbeid til alle er et selvstendig mål, er det for å gi den enkelte frihet, men det er også det viktigste middelet for finansieringen av fremtidens velferd. Vi bruker skatteinntektene til å betale for utdanning og kompetanse som bedriftene etterspør, infrastruktur som gjør det mulig å transportere produktene effektivt, og permisjonsrettigheter og barnehageplasser som gjør det lettere å kombinere jobb og barn. Stabile rammevilkår og tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft er sentrale faktorer for hvor attraktivt det er å investere og skape arbeidsplasser i Norge.

Skattesystemet spiller en viktig rolle i denne sammenhengen. Skal vi kunne opprettholde et høyt skattenivå, må skattesystemet innrettes slik at det gir minst mulig effektivitetstap. Siden skattereformen i 1992 har skattesystemet bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av utgifter og inntekter. Vi har langt på vei likebehandling av ulike næringer, eierformer, investeringer og kapitalinntekter, noe som sikrer at kapitalen investeres der hvor den kaster mest av seg.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet våren 2016 fikk flertall for de fleste kravene til en bedriftsskattereform som gjør det mer lønnsomt å investere og skape arbeidsplasser i Norge. I skatteforliket ble det blant annet slått fast at selskaps- og personskattesatsen skal reduseres til 23 pst., utbytteskatten skal økes, formuesskatten består, skattefordelen ved å investere i sekundærbolig og næringseiendom fremfor i bedrift skal fjernes, innstrammingen av fradragsrett knyttet til selskapers gjeld skal gjelde både for eksterne og interne renter, og det skal innføres en finansskatt fra 2017.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets målsetting i skattepolitikken ikke er store, generelle skattekutt. Disse medlemmer er uenige i regjeringens prioritering av skattekutt generelt og innretningen spesielt – at de store lettelsene går til dem som har aller mest fra før.

Tiltak mot overskuddsflytting

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kapitalflukt og overskuddsflytting tapper det norske velferdssamfunnet for betydelige inntekter hvert år, skaper skjeve konkurransevilkår mellom bedrifter og skaper utfordringer for norsk økonomi. Disse medlemmer har aktivt jobbet for å få regjeringen med på å styrke Norges arbeid mot dette, både gjennom forslag om et norsk eierskapsregister, presisering av land-for-land-regelverket, og gjennom punktene 8, 9,10 11, 12, 13 og 16 i forliket om bedriftsbeskatningen.

Disse medlemmer forventer at regjeringen hurtig følger opp enighetspunktene fra bedriftsskatteforliket, og hadde forventet en tydeligere omtale av disse punktene i budsjettet for 2017. Regjeringen ser ikke ut til å ta arbeidet mot overskuddsflytting og kapitalflukt tilstrekkelig på alvor. Eierskapsregister ble vedtatt i Stortinget 5. februar 2015, og det er fortsatt uklart når det kan være på plass.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at arbeidet med å vurdere hvordan norsk lovverk er rustet mot stadig mer komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer, må igangsettes snarest. I tillegg må forskriftene under regnskaps- og verdipapirloven om land-for-land-rapportering endres i tråd med Stortingets vedtak om at de skal hindre skatteflukt og synliggjøre bruk av støttefunksjoner i tredjeland. Disse medlemmer mener at forslaget som regjeringen har ute på høring, har betydelige svakheter i så henseende. Videre forventer disse medlemmer at anmodningsvedtaket i Prop. 120 L (2015–2016) om å inkludere åpen land-for-land-rapportering på betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående og bokført egenkapital for alle flernasjonale konsern med samlet konserninntekt på over 6,5 mrd. kroner, følges opp hurtig, slik det er avtalt mellom partiene på Stortinget.

Disse medlemmer forventer at regjeringen snarest setter i gang arbeidet i tråd med enigheten i bedriftsskatteforliket, hvor det heter at det skal opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters taushetsplikt på skatteområdet.

Disse medlemmer foreslår å styrke Økokrim med 30 mill. kroner og Skatteetaten med 25 mill. kroner til arbeid mot skatteunndragelser og svart arbeid og viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Regjeringens skatteprofil

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at på fire budsjetter er skattene totalt kuttet med 25 mrd. kroner, mens avgiftene er økt med om lag 3,3 mrd. kroner. De vedtatte skattekuttene fordeler seg slik at landets aller rikeste får 656 200 kroner hver, tilsvarende 1 800 kroner dagen, mens de 90 prosentene med lavest formue i snitt får 2 600 kroner hver, tilsvarende 7 kroner dagen. Hovedgrunnen til skjevfordelingen er at regjeringen har prioritert store kutt i formuesskatten. Skatt på arv og formue er kuttet med om lag 7,6 mrd. kroner og kommer nesten utelukkende den rikeste tidelen av befolkningen til gode. Tabell 1 viser hvordan regjeringens vedtatte skattekutt fordeler seg på ulike inntektsgrupper. Skattekuttene øker desto større inntekter og formue en har, både i kroner og i prosentvis reduksjon.

Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av regjeringens vedtatte skattekutt siden 2013.

Bruttoinntekt	Antall	Gjennomsnittlig endring i skatt i kr	Herav endring i formuesskatt i kr	Gjennomsnittlig endring skatt i pst.
0–149 999 kr	582 000	-600	-200	-0,9
150 000–250 000 kr	573 400	-1 800	-500	-0,9
250 000–350 000 kr	720 400	-2 000	-700	-0,7
350 000–450 000 kr	697 200	-2 600	-800	-0,6
450 000–550 000 kr	583 200	-3 300	-800	-0,7
550 000–650 000 kr	377 000	-4 900	-900	-0,8
650 000–750 000 kr	220 200	-6 100	-1 200	-0,9
750 000–850 000 kr	137 400	-7 000	-1 500	-0,9
850 000–950 000 kr	89 800	-8 000	-1 800	-0,9
950 000–1 mill. kr	33 800	-9 200	-2 200	-0,9
1 mill.kr–2 mill. kr	183 400	-12 500	-3 500	-1
2 mill.kr–3 mill. kr	18 300	-26 600	-11 300	-1,1
3 mill.kr–4 mill. kr	5 200	-43 500	-24 500	-1,3
4 mill.kr–5 mill. kr	1 800	-66 900	-41 500	-1,5
5 mill.kr–6 mill. kr	1 200	-88 100	-60 900	-1,6
6 mill.kr–7 mill. kr	600	-130 400	-100 900	-2
7 mill.kr–9 mill. kr	600	-130 400	-86 100	-1,7
9 mill. kr og over	900	-337 100	-272 700	-1,7

Dynamiske effekter av skattekutt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at begrunnelsen for å prioritere kutt i formuesskatt så høyt ikke er faglig forankret. I august 2015 leverte Menon en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv på bestilling fra regjeringen. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten er nesten uten virkning på bedriftenes investeringer. Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen 2015:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»

I nasjonalbudsjettet 2015 skriver regjeringen:

«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.»

Fagfolkene uttaler blant annet:

«De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man igjen med noen teoretiske resonnementer (professor Jarle Møen, NHH).»

og:

«Det er faktisk vanskelig å komme på skattekutt som er mindre vekstfremmende og mer ulikhetsskapende enn disse (professor Knut Røed, UiO).»

Heller ikke i 2016 har regjeringen vært i stand til å gi et svar på hvilke effekter skattekuttene har på vekst eller sysselsetting, til tross for at statsministeren omtaler formuesskattekutt som tiltak for å skape nye arbeidsplasser.

Siden regjeringen enten ikke har evne eller vilje til å framskaffe bevis for de påståtte effektene av skattekutt, ba Arbeiderpartiet Statistisk sentralbyrå beregne virkningen av ulike innretninger av finanspolitikken. Beregninger viser at skattekutt er et svært kostbart og lite effektivt tiltak for økt sysselsetting:

For kostnaden av å generere én arbeidsplass gjennom skattekutt, kunne vi fått 15 arbeidsplasser i privat sektor ved heller å prioritere offentlige investeringer.
Vi kunne fått nær 70 ganger så mange arbeidsplasser dersom vi heller prioriterte kjøp av varer og tjenester som inngår i offentlig produksjon.
Det «koster» 64,7 mill. kroner det første året å skape én ny arbeidsplass gjennom skattekutt.

Disse medlemmer mener tallene forteller en historie om en feilslått og utdatert politikk fra høyresiden. I tillegg til å være kostbare er skattekuttene svært effektive for økte forskjeller, og tilsvarende ineffektive hvis målet er å skape arbeidsplasser. I en periode hvor det, i motsetning til under forrige regjering, ikke skapes private jobber, kunne riktigere pengebruk bidratt til å holde ledigheten lav.

En mer omfordelende skatteprofil

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller seg bak skatteforliket i Stortinget. Brede forlik er viktige for å skape trygghet og forutsigbarhet for folk og bedrifter. Ingen er tjent med at skattesystemet snus opp ned etter hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger. Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om fordelingsprofil og skattenivå. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har større ambisjoner for fellesskapet enn høyresiden, og en ganske annen tilnærming til bekjempelse av økonomiske forskjeller. For disse medlemmer er det et ufravikelig prinsipp at skattesystemet skal være omfordelende. Det sikrer vi gjennom at de med de høyeste inntektene og formuene betaler noe mer. Enda viktigere enn et omfordelende skattesystem er omfordelingen som skjer gjennom velferdstjenestene. Der regjeringen prioriterer de store pengene til skattekutt – i hovedsak til landets rikeste – velger disse medlemmer å satse på skole, arbeid og helse. Disse medlemmer styrker kommuneøkonomien for å sette kommunene bedre i stand til å løse velferdsoppgavene for folk flest. Også det bidrar til å redusere forskjeller.

I budsjettet for 2017 foreslår disse medlemmer en skatteøkning på i underkant av 5,5 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Økt formuesskatt står for om lag to tredjedeler av provenyet.

Formuesskatt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at formue skattes lavt i Norge sammenlignet med land som USA, Storbritannia og gjennomsnittet i OECD. Figur 1 viser nivået for ulike formuesobjekter for utvalgte land i 2014. Siden da har regjeringen foretatt ytterligere kutt i formuesskatten.

Figur 1 Inntekter fra ulike skatter på kapitalbeholdning som andel av samlede skatte- og avgiftsinntekter i utvalgte land. Prosent. 2014.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gjorde betydelige endringer i formuesskatten under regjeringen Stoltenberg II, gjennom en seksdobling av bunnfradraget slik at flere hundre tusen personer ble fritatt fra formuesskatt, og innstramminger i toppen, slik at de med de største formuene måtte betale mer. I disse medlemmers forslag for 2017 foreslås et bunnfradrag på 1,45 mill. kroner i kombinasjon med økt sats. Disse medlemmer foreslår å redusere verdifastsettelsen av aksjer og driftsmidler, samt tilhørende gjeld, til 80 pst., og faser dermed inn enigheten i skatteforliket raskere enn regjeringen. Samtidig foreslår disse medlemmer å øke verdifastsettelsen av sekundærbolig og næringseiendom, med tilhørende gjeld, til 90 pst. Dette innebærer en favorisering av investeringer i aksjer og driftsmidler foran eiendom, og kan bidra til å dempe overinvesteringene i sekundærboliger og dermed dempe prisveksten i boligmarkedet. Primærbolig skal skjermes som i dag.

Tabell 2 Arbeiderpartiets forslag til formuesskattemodell

Kommune
Innslagspunkt	1 450 000 kr
Sats	0,7 pst.
Stat
Innslagspunkt	1 450 000 kr
Sats	0,5 pst.
Verdsetting
Primærbolig	25 pst.
Sekundærbolig og næringseiendom	90 pst.
Aksjer og andre driftsmidler	80 pst.

Trinnskatt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 24 pst. for 2017 med sikte på en reduksjon til 23 pst. i tråd med skatteforliket, og foreslår videre en mer omfordelende trinnskattemodell.

Tabell 3 Arbeiderpartiets forslag til trinnskattemodell

	Innslagspunkt (kr)	Sats
Trinn 1	164 100	0,53 pst.
Trinn 2	230 950	2,41 pst.
Trinn 3	565 400	11,62 pst.
Trinn 4	909 500	16 pst.

Med Arbeiderpartiets forslag vil personer med inntekter inntil 600 000 kroner får litt lavere inntektsskatt, mens personer med inntekter over 1 mill. kroner får en skatteskjerpelse. Andelen med inntil 600 000 kroner i inntekt utgjør om lag 80 pst. av befolkningen over 17 år.

Tabell 4 Fordelingseffekter av Arbeiderpartiets forslag til skatt på alminnelig inntekt for 2017 sammenlignet med regjeringens forslag.

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser	Antall	Endring i skatt per person i kr.	Endring i skatt i mill. kr.
0–149 999 kr.	575 005	-1	-1
150 000–199 999 kr.	246 639	-26	-6
200 000–249 999 kr.	318 712	-181	-58
250 000–299 999 kr.	351 889	-255	-90
300 000–349 999 kr.	367 940	-263	-97
350 000–399 999 kr.	349 756	-264	-92
400 000–449 999 kr.	344 742	-264	-91
450 000–499 999 kr.	317 284	-266	-84
500 000–599 999 kr.	504 243	-57	-29
600 000–749 999 kr.	409 261	1 104	452
750 000–999 999 kr.	279 320	1 532	428
1 000 000–1 999 999 kr.	199 034	6 220	1 238
2 000 000–2 999 999 kr.	20 160	16 165	326
3 000 000 kr. og over	11 377	28 632	326

Skatteklasse II

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å fjerne skatteklasse II. Skatteklasse II medfører i praksis at ektefellen som har inntekt, får lavere skatt enn andre skattytere fordi den andre ektefellen ikke har inntekt. Ordningen svekker dermed arbeidsinsentivene til mange hjemmeværende fordi skattefordelen forsvinner dersom den hjemmeværende begynner i lønnet arbeid. Blant de aller fleste ekteparene som lignes i klasse II, er det kvinnen som er hjemmeværende. Analyser av effekten av å fjerne skatteklasse II tyder på at yrkesdeltakelsen vil øke.

Fagforeningsfradrag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke fagforeningsfradraget fra dagens 3 850 kroner til 4 200 kroner. Hensikten med ordningen med skattefradrag for fagforeningsmedlemskap er å underbygge de viktige makroøkonomiske og samfunnsmessige konsekvensene som følger av høy grad av koordinering og samordning i arbeidslivet, herunder bidraget til små inntektsforskjeller. Dessverre ser vi en regjering som har redusert verdien av fradraget hvert eneste år siden de tiltrådte. Det vitner om manglende forståelse for verdien av høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet som et bærende element i den norske modellen.

Pendlerfradrag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å gjeninnføre pendlerfradraget etter 2015-regler. I en tid hvor regjeringen oppfordrer arbeidsledige til å flytte på seg for å finne jobb, er det underlig at den samme regjeringen kutter i pendlerfradraget og på den måten påfører pendlere en skatteskjerpelse.

Skattefradrag på sluttvederlag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å gjeninnføre skattefradraget på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Regjeringen fjernet fradraget i 2016 og påførte denne gruppen en skatteskjerpelse på 60 mill. kroner.

Landbruk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er uheldig at regjeringen, tross lovnader før valget, kommer med stadige skatteskjerpelser for landbruket. Disse medlemmer går mot regjeringens forslag om å skattlegge investeringsmidler til landbruket over BU-ordningen da det vil svekke lønnsomheten spesielt i distriktslandbruket. Dette er ikke forenlig med målsettingen om å øke norsk matproduksjon og sikre rekruttering i landbruket. Videre er det uheldig at det legges opp til at aksjeselskap skal kunne benytte seg av jordbruksfradraget, da det på sikt vil kunne føre til store endringer i eierstrukturen i norsk landbruk.

Disse medlemmer ser på jordbruksfradraget som et viktig virkemiddel for å oppnå inntektsmuligheter i næringen, og foreslår en prisjustering av jordbruksfradraget i neste års budsjett. Arbeiderpartiet har vedtatt styrt avvikling av pelsdyrnæringen. I budsjettet forslår disse medlemmer å unnta inntekter fra pelsdyrhold fra jordbruksfradraget.

Grunnrenteskatt vannkraft

I Meld. St. 25 (2015–2016) står det at:

«Det er av stor verdi for kraftsystemet vårt at vannkraften som allerede er bygd ut opprettholdes og videreutvikles. En stor del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i årene etter krigen og til slutten på 1980-tallet. Det er derfor et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer fremover.»

Disse medlemmer mener det er bemerkelsesverdig at regjeringen ikke følger opp utfordringer i stortingsmeldinger de selv har fremmet for Stortinget. Det er påkrevd å bedre insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg. Disse medlemmer foreslår å heve normrenten for beregning av friinntekten i grunnrenteskatten for vannkraftverk til 2,5 pst.

Kalkulasjonsrente

Kommunenes eiendomsskatteinntekter fra kraftsektoren er blant annet avhengig av hvilken kalkulasjonsrente som benyttes til å beregne vannkraftverkenes verdi. En høy kalkulasjonsrente betyr lavere formuesverdi på vannkraftverkene og dermed lavere eiendomsskatt. Kalkulasjonsrenten fastsettes av Finansdepartementet. I statsbudsjettet for 2013 ble det slått fast at regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om fastsetting av kalkulasjonsrenten for årene etter 2013 i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene. Nåværende regjering har ikke gjort noen slike vurderinger i forbindelse med sine budsjettfremlegg, og dagens rente på 4,5 pst. fremstår som høy sammenlignet med renteutviklingen for øvrig. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil be Finansdepartementet om å gjøre en vurdering av kalkulasjonsrenten som forutsatt i statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer ber samtidig om at det vurderes å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget.

Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg for 2017:

	Bokført mill. kroner
Økt formuesskatt	3890
Mer omfordelende trinnskatt	1777
Avskaffe skatteklasse II	233
Gjeninnføre 2015-regler for pendlerfradraget	-310
Øke fagforeningsfradraget til 4200 kroner	-65
Fjerne skatt på sluttvederlag	-48
Beholde muligheten til å avskrive BU-midler i landbruket	-12
Ikke åpne for jordbruksfradrag til aksjeselskap	0
Prisjustere jordbruksfradraget	-18
Fjerne jordbruksfradrag for pelsdyrhold	7
Heve normrenten for beregning av friinntekten i grunnrenteskatten for vannkraftverk til 2,5 pst.	0
Sum	5454

Et avgiftsopplegg som reduserer utslipp og trygger norske arbeidsplasser

Disse medlemmer foreslår et avgiftsopplegg som underbygger viktige satsinger på budsjettets utgiftsside, på klima/miljø, arbeidsplasser og folkehelse.

Bilavgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår en omlegging av engangsavgiften som stimulerer til mer klima- og miljøvennlige valg, gjennom å øke CO2- og NOx-komponentene. Valg av bil låser oss til teknologi og utslippsnivå i mange år fremover, og det er derfor viktig å gjøre grep som påvirker kjøpsbeslutningen i miljøvennlig retning. Disse medlemmers mål er at nybilsalget i 2025 skal bestå av nullutslippskjøretøy. Det krever kraftige virkemidler i form av en tydelig favorisering av nullutslippskjøretøy i avgiftssystemet kombinert med en storstilt utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenfyllestasjoner som gjør overgangen mulig.

Disse medlemmer foreslår å øke CO2-kompontenten i engangsavgiften med 120 kroner per gram for alle biler med utslipp over 85 gram. NOx-komponenten foreslås økt med 10 pst. Med disse endringene følges regjeringen Stoltenberg IIs grønne omlegging av engangsavgiften opp. CO2-utslippene fra nye biler ble redusert med om lag 30 pst. i perioden 2006–2013. 2025-målet forutsetter fortsatt klare fordeler ved å ha nullutslippsbil foran fossilbiler. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget om redusert årsavgift for fossilbiler og innføring av halv årsavgift for elbiler. Regjeringen viser at de ikke har noen plan for å nå klimamålene når de gjør det rimeligere å eie forurensende biler og dyrere å eie nullutslippsbiler.

Tabell 5 Arbeiderpartiets forslag til modell for engangsavgift på personbiler mv. Avgiftsgruppe a

Egenvekt kr/kg
	Første 200 kg	0
	Neste 1000 kg	27,19
	Neste 200 kg	67,74
	Neste 100 kg	211,7
	Resten	246,22
Motoreffekt kr/kg
	Første 70 kW	0
	Neste 30 kW	125,59
	Neste 40 kW	363,67
	Resten	900,01
NOx -utslipp, kr per mg/km
		78,023

Co2-utslipp, kr per g/km
	Første 85 g/km	0
	Neste 15 g/km	1034,7
	Neste 30 g/km	1115,49
	Neste 70 g/km	2805,98
	Resten	3569,8

Netthandel

I budsjettet for 2015 ble grensen for avgiftsfri innførsel av varer hevet fra 200 til 350 kroner. Det vakte sterke reaksjoner i norsk handelsnæring. Grensen innebærer at varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner er fritatt for merverdiavgift og eventuell toll og særavgifter. Dersom varen selges fra en norsk selger, påløper det på vanlig måte merverdiavgift og eventuelt særavgifter fra første krone. Dette gjelder også ved omsetning fra norske nettbutikker. Grensen på 350 kroner gir derfor en konkurranseulempe for norske bedrifter. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å fjerne adgangen til avgiftsfri innførsel fra 1. april 2017. Forslaget vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser og fjerne et stadig økende skattetap for staten.

Finansdepartementet har ikke sett seg i stand til å beregne provenyeffekten av forslaget fordi forsendelser under 350 kroner ikke registreres. Menon Business Economics la imidlertid frem en rapport i 2014 som beregnet skatteutgiften ved den daværende grensen på 200 kroner. Beregningen ble basert på tilgjengelig e-handelsstatistikk og den internasjonale «totaleffektsmodellen» (ITEM). Anslagene for omfanget av og utvikling i netthandel som Menon kom frem til, har senere blitt bekreftet i en omfattende rapport fra Norges Bank med data basert på faktiske transaksjoner fra SSB. Menon beregnet at 200-kronersgrensen reduserte merverdiinntektene alene med 1,3 mrd. kroner i 2014. I tillegg kom tapte ringvirkningsskatter- og avgifter knyttet til tap av arbeidsplasser og lavere verdiskaping i handelsnæringen, av Menon anslått til å utgjøre om lag 1 mrd. 2014-kroner. Dette er imidlertid svært usikre beregninger som disse medlemmer velger ikke å inkludere i beregningen av provenyeffekt.

Økningen av grensen for avgiftsfri innførsel til 350 kroner, samt generell vekst i netthandel på om lag 15 pst. årlig, gjør at tapet i merverdiinntekter for staten i 2017 antagelig er langt høyere enn 1,3 mrd. kroner. Svakere kronekurs trekker i motsatt retning. Vårt anslag på 1,4 mrd. kroner i årseffekt for 2017 er allikevel konservativt. Med implementering fra 1. april 2017 gir forslaget en anslått merinntekt på 933 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår også at det bevilges 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Skatteetaten.

Miljøavgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å stimulere til en grønn omlegging av økonomien. Avgiftene reduserer etterspørselen etter miljøskadelige produkter, og opprettholder prinsippet om at forurenser skal betale. Gode og treffsikre avgifter gjør at utslipp kuttes der hvor det er mest effektivt. Lønnsomheten i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi øker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer.

Effekten av å øke drivstoffavgiftene alene er relativt sett lav. Avgiftene må opp på et svært høyt nivå før de bidrar til å kutte utslipp i et omfang som monner, og i store deler av landet er kollektivtrafikk eller nullutslippsbiler fortsatt ikke et reelt alternativ. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer ingen ytterligere økning av veibruksavgiften på bensin ut over regjeringens forslag, mens vi opprettholder forslaget fra revidert nasjonalbudsjett for dieselavgiften for å redusere forskjellen mellom veibruksavgiften på bensin og diesel.

Disse medlemmer foreslår økninger i en rekke andre næringsrelaterte klimaavgifter, deriblant smøreoljeavgiften. Dette må ses i sammenheng med forslaget om et CO2-fond for å stimulere til et teknologiskifte i transportnæringen.

Arbeiderpartiets forslag til avgiftsopplegg for 2017:

	Bokført
	mill. kroner
Fjerne merverdiavgiftsfritaket på netthandel	933
Omlegging av engangsavgiften	1124
Gå imot regjeringens forslag om redusert årsavgift	1220
Fjerne årsavgiften for elbiler	-55
15 øre økning i veibruksavgift på diesel	405
Reversere taxfree-endring fra RNB 2014	155
Halvere tobakkskvoten i taxfree-ordningen	325
Øke tobakksavgifter med 5 pst. utover prisjustering	260
Øke avgiften på HFK/PFK til 500 kr/tonn (mot foreslåtte 428 kr)	65
Øke grunnavgiften på mineralolje med 30 øre (til 1,963 kr/l)	320
5 pst. økning i CO2-avgift på mineralske produkter	290
Øke svovelavgiften med 5 øre/l (til 18,6 øre)	5
Økt smøreoljeavgift med 5 pst. utover prisjustering til 2,28 kr/l	5
SUM	5052

2.3.2.5 Kristelig Folkepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at dette medlem fremmet forslag om Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett i finansinnstillingen. Forslaget fikk ikke flertall i stortingsbehandlingen, og Kristelig Folkepartis representanter stemte så subsidiært for forslagene som følger av budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Derfor fremmer dette medlem i denne innstilling og i Innst. 4 L (2016–2017) i utgangspunktet kun de forslag som følger av budsjettenigheten.

Dette medlem viser til at grønn skattekommisjon definerer et grønt skatteskifte som økte miljøavgifter, vekslet inn i skattelettelser på de mest skadelige skattene for verdiskaping, dvs. selskapsskatt og inntektsskatt for personer. Regjeringens forslag innebærer hovedsakelig den ene siden av dette skiftet, dvs. kutt i selskapsskatt og inntektsskatt for personer.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har lagt frem et alternativt statsbudsjett som innebærer både økte miljøavgifter og støtte til regjeringens lettelser i selskapsskatt og inntektsskatt. I sum blir det budsjettet dette medlem har foreslått, et reelt grønt skatteskifte, som gir en dobbel gevinst: høyere og grønnere verdiskaping.

Dette medlem godtar imidlertid ikke premisset om at dette må gå helt i null – særlig ikke etter at Kristelig Folkeparti har kuttet skatter for over 20 mrd. kroner så langt i stortingsperioden.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti tar inn litt mer i økte miljøavgifter enn Kristelig Folkeparti deler ut igjen i form av skattelette på selskaps- og inntektsskatt for personer. Det gjør dette medlem for å finansiere fremtidsrettede satsinger på familie, skole og bærekraftig verdiskaping i hele landet, som regjeringen ikke har prioritert sterkt nok.

Dette medlem understreker at norsk økonomi går inn i en krevende periode som følge av lavere oljeinntekter og aldring av befolkningen. Samtidig vokser ulikhetene på grunn av globaliseringen og ny teknologi. Klimautfordringen må løses.

Derfor er det viktigere enn noen gang at vi prioriterer de skatteendringene som gir de største bidragene til verdiskaping og investeringer, som sikrer en god fordelingsprofil og som bidrar til et bedre klima og miljø. Dessuten vil Kristelig Folkeparti ha et skattesystem som støtter opp under viktige mål om et levende sivilsamfunn og en god folkehelse.

Grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i likhet med grønn skattekommisjon (NOU 2015:15 Sett pris på miljøet) legger til grunn at det mest effektive virkemiddelet for å stimulere til grønn omlegging av økonomien er gjennom miljøavgifter. Slike avgifter sikrer at forurensning og negative miljøeffekter prises inn i innsatsfaktorene, produktene eller aktivitetene. Økt pris vil redusere etterspørselen etter miljøskadelige produkter og dermed redusere produksjonen.

Avgifter innebærer at forurenser betaler for skaden. Dette gir incentiver til å redusere utslipp, samtidig som det blir mer lønnsomt å utvikle og ta i bruk ny og mer miljøvennlig teknologi. Sammenliknet med alternative virkemidler har avgifter fordelene av at de gir mest miljø per krone og at de genererer avgiftsinntekter.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å ha folk med seg i miljøarbeidet for å beholde folkelig støtte til grønne endringer over tid, og ønsker å ivareta landbruks- og distriktspolitiske målsettinger. Dette medlem foreslår ambisiøse grønne tiltak på en rekke områder, men dette medlem ønsker for eksempel å gå mer skrittvis frem når det gjelder drivstoffavgiftene.

Dette medlem viser til at avgiftene på drivstoff er et område der det blant annet av distriktshensyn er krevende å gjennomføre betydelige økninger, og der fond à la NHOs forslag om CO2-fond for næringstransport kan være aktuelt. Kristelig Folkeparti vil be regjeringen igangsette en prosess med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med CO2-fond for næringslivets transporter og komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger av mål og innretning i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Dette medlem viser til at landbruket er et annet eksempel på et område der vi på grunn av målet om et aktivt landbruk i hele landet heller satser på tilskuddsordninger til grønn omstilling i stedet for avgiftsøkninger.

Når det gjelder bilavgiftene, har Kristelig Folkeparti over lengre tid lagt størst vekt på å gjøre det dyrere å kjøpe nye, forurensende biler og billigere å kjøpe lavutslippsbiler og elbiler. På denne måten kan Kristelig Folkeparti bidra til at vi raskere får en grønnere bilpark med lavere utslipp. Dette gjør dette medlem også i år. Dette medlem foreslår å øke drivstoffavgiftene noe, men den største økningen gjør dette medlem i CO2- og NOX-komponenteten i engangsavgiften ved kjøp av ny bil. For å favorisere elbilene sterkere viderefører dette medlem dagens nivå på årsavgiften for fossile biler. Av samme grunn ser dette medlem behov for å reversere noe av favoriseringen av hybridbiler som ble innført for et par år siden, fordi mye tyder på at elbilsalget stagnerte til fordel for hybridbiler med større utslipp.

Dette medlem foreslår å øke el-avgiften for å stimulere til energiøkonomisering. Dette medlem øker CO2-avgiften for innenlandske flyreiser, fordi CO2-utslipp fra fly gir et sterkere bidrag til klimaoppvarming enn utslipp på bakken. Dette medlem skjerper også miljøavgiftene på klimagassene HFK og PFK.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti følger opp anbefalingen fra grønn skattekommisjon om å utvide svovelavgiften til å omfatte kull og koks og utslipp fra raffinering. Ikke minst ber dette medlem regjeringen utrede en rekke nye avgifter som Grønn skattekommisjon tok opp i form av en rekke verbalforslag.

I sum foreslår dette medlem et grønt skatteskifte som gir større utslippsreduksjoner enn regjeringen, samtidig som dette medlem ikke går så langt at dette medlem svekker folks vilje til å gjøre grønne endringer over tid eller at dette medlem går på akkord med andre viktige hensyn til distriktene, primærnæringene eller næringslivet for øvrig.

Lettelser for bedrifter og frivilligheten

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil gjøre det lettere for bedrifter å drive forskningsprosjekter med godkjente forskningsinstitutt, derfor foreslår Kristelig Folkeparti å fjerne maksimal timesats i Skattefunn-ordningen.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke frivilligheten og la organisasjonene få beholde mer av egne midler. Dette medlem foreslår å øke gavefradraget, og å øke grensene for når organisasjonene må betale arbeidsgiveravgift.

Bedre sosial profil

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en mer omfordelende trinnskatt for personer. Dessuten har vi sett at uførereformen har gitt negative utslag for mange uføre på kort tid. Derfor foreslår dette medlem i dette budsjettet å utvide overgangsperioden for reformen til 2021, slik at uføre som mottar barnetillegg og uføre med gjeld sitter igjen med mer de neste fem årene enn med dagens ordning. For 2017 betyr dette en skattelette for uføre med gjeld på til sammen 40 mill. kroner, mens kuttet i barnetillegget på utgiftssiden av budsjettet blir redusert med til sammen 2 mill. kroner.

Viktige endringer for landbruk og distrikt

Dette medlem understreker at Kristelig Folkeparti er opptatt av å stimulere investeringer i landbruket og distriktene. Derfor vil dette medlem opprettholde skattefritaket for investeringstilskudd i distriktene. Dessuten styrker dette medlem pendlerfradraget i lys av økningene i drivstoffavgiftene. Kristelig Folkeparti kan heller ikke godta at jordbruksfradraget åpnes for aksjeselskap, med bakgrunn i erfaring fra andre land.

Formuesskatt

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ser det som en viktig seier at det i regjeringens forslag ligger en reduksjon i formuesskatten på arbeidende kapital. Mange har sagt at en slik reduksjon ikke var mulig, men det var ikke riktig. Dette gir en viktig og målrettet reduksjon i formuesskatten for næringsdrivende, som kan bety mye spesielt for mindre bedrifter i distriktene. Dette medlem foreslår dessuten økt formuesskatt på sekundærboliger for å gjøre det mindre lønnsomt å spekulere i bolig og dempe presset i boligmarkedet.

Finansskatt

Dette medlem viser til at finanssektoren i dag har unntak for merverdiavgift for de fleste finansielle tjenester, i motsetning til næringslivet for øvrig. Dette medlem mener at finansiell sektor bør beskattes som andre næringer. Unntaket for merverdiavgift for finansielle tjenester bidrar til en uheldig vridning av produksjon og forbruk mot disse tjenestene og bort fra andre, relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester.

Dette medlem peker imidlertid på at det å innføre merverdiavgift for finansielle tjenester er komplisert, og at regjeringen inntil videre har foreslått en ekstra skatt på arbeidsgiveravgift og overskudd. Førstnevnte kan gi uheldige utslag for sysselsettingen i banksektoren, kanskje særlig for sparebanker rundt om i landet. Derfor vil Kristelig Folkeparti be regjeringen om å legge rette for at hele finansskatten ilegges overskudd, utformet som en terminskatt der innbetaling skjer i inntektsåret.

350-kronersgrensen for avgiftsfri import

Dette medlem viser til at varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner er fritatt for merverdiavgift og eventuell toll og særavgifter. Dersom varen selges fra norsk selger, påløper det på vanlig måte merverdiavgift og eventuelt særavgifter fra første krone. Dette gjelder også ved omsetning fra norske nettbutikker. Grensen på 350 kroner gir derfor en konkurranseulempe for norske næringsdrivende.

Kristelig Folkeparti har kommet til at vi ikke lenger kan ha et slikt avgiftsfritak – særlig ikke i en tid da vi mer enn noen gang trenger arbeidsplasser for unge uten høyere utdanning, slik norsk handelsnæring kan tilby.

Folkehelse

Dette medlem understreker at samfunnets kostnad ved bruk av alkohol og tobakk bedre bør gjenspeiles i prisene på produktene. Derfor foreslår dette medlem å øke avgiftene med 5 pst. for alkohol og 10 pst. for tobakk. Dette medlem foreslår å reversere endringen i taxfree-kvoten om å veksle inn tobakk i alkohol, som i praksis har medført et betydelig økt taxfree-salg av alkohol på bekostning av Vinmonopolet.

Samlede skatte- og avgiftsendringer

Dette medlem viser til at endringene gir en netto skatteøkning sammenliknet med regjeringens forslag på 8,5 mrd. kroner bokført og 9,3 mrd. kroner påløpt. Dette gir handlingsrom for å løfte skole og familie i større grad enn regjeringen, samtidig som det gir oss en mulighet til å begrense oljepengebruken sammenliknet med regjeringens forslag med om lag 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017, der det foreslås følgende skatte- og avgiftsendringer (beløp er angitt som endring i forhold til regjeringens forslag):

Beskrivelse	Bokført (mill.kr)	Påløpt (mill.kr)
Skatte- og avgiftslettelser
Utvide overgangsperioden i uførereformen for uføre med barn og gjeld til 2021, slik at disse får høyere utbetalinger de neste fem årene.	-40,0	-50,0
Skattefunn: Fjerne maksimal timesats	0,0	-350,0
Økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 30 000 kr for privatpersoner og 100 000 kr for bedrifter	-17,0	-50,0
Opprettholde skattefritak for investeringstilskudd i distriktene under LMD	-8,0	-8,0
Opprettholde skattefritak for investeringstilskudd i distriktene under KMD	-4,0	-4,0
Bedret reisefradrag	-180,0	-220,0
Øke grensen for når frivillige org. må betale arb.giveravgift til 60 000 per ansatt / 600 000 per org.	-8,0	-10,0
Sum skatte- og avgiftslettelser	-257,0	-692,0


Skatte- og avgiftsøkninger
Mer omfordelende trinnskatt	1180,0	1480,0
Formuesskatt: Nominell videreføring av bunnfradrag og økt verdsetting av sekundærbolig til 90 pst. av markedsverdi	490,0	610,0
Videreføre dagens avskrivningssatser for saldogruppe C (lastebiler, vogntog og busser)	70,0	300,0
Ikke åpne for jordbruksfradrag for aksjeselskap	0,0	10,0
Fjerne adgangen til avgiftsfri innførsel av varer med verdi under 350 kr fra 1. april 2017	930,0	1030,0
Reversere muligheten til å gjøre om tobakk til alkohol i taxfree-kvoten; økte alkoholavgifter 5 pst.	530,0	585,0
Økt tobakksavgift 10 pst.	500,0	550,0
Engangsavgift: Redusert øvre innslagspunkt i CO2-komponenten til 75 g/km; dobling NOx-komponenten	1150,0	1250,0
Engangsavgift: Regjeringens kutt i effektkomponenten halveres	350,0	380,0
Reversere endringen i vektkomponenten i engangsavgiften for plug-in hybrider i statsbudsjettet 2015 (gjøre elbiler mer attraktive)	460,0	500,0
Videreføre dagens nivå for årsavgiften (gjøre elbiler mer attraktive)	1220,0	1220,0
Gjeninnføre båtmotoravgiften	170,0	190,0
Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotorer	34,0	37,0
Økt veibruksavgift autodiesel 20 øre	550,0	580,0
Økt veibruksavgift bensin 15 øre	120,0	130,0
Økt el-avgift 1 øre	460,0	615,0
Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 1 kr	360,0	390,0
Svovelavgiften utvides til å omfatte kull og koks og utslipp fra raffinering fra 1. april 2017	35,0	40,0
Økt miljøavgift på klimagassene HFK og PFK med 100 kr/tonn CO2-ekvivalenter	95,0	105,0
Øke NOx-avgiften med 1,5 kr/kg	2,0	3,0
Sum skatte- og avgiftsskjerpelser	8706,0	10005,0

Sum skatt/avgift	8449,0	9313,0

2.3.2.6 Senterpartiets hovedmerknad

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017.

Et balansert skattesystem

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremholder at et viktig mål med skattepolitikken er å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse og til å skape gode liv. Samtidig er det viktig å finne riktig balanse mellom behovet for fellesskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter.

Stabilt og langsiktig

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at stabilitet og langsiktighet kanskje er den kvaliteten ved et skattesystem som er viktigst for at enkeltmennesker og bedrifter skal ha mulighet til å planlegge og utvikle sine liv og sin virksomhet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Dette medlem viser til at Senterpartiet legger vekt på gode og trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Partiet ønsker å bruke finanspolitikken for å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår for næringslivet på tvers av konjunkturene. Skatte- og avgiftspolitikken bør derimot i størst mulig grad ligge fast og være forutsigbar over tid.

Dette medlem mener man skal bruke ekstra statlige midler i nedgangskonjunkturer, men er skeptisk til at regjeringen i for liten grad målretter pengebruken mot effektive tiltak i de områdene som i dag er berørt av krisen i oljebransjen. Dette medlem viser i denne sammenheng til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås en ekstra sysselsettingspakke med over 4 mrd. kroner i arbeidsplasskapende tiltak og 3 mrd. kroner i arbeidsplasskapende skattelettelser. Senterpartiets politikk vil etter dette medlems mening sikre høy sysselsetting over tid og redusere sjansen for langvarig ledighet for enkeltindividet, samtidig som den også minsker risikoen for næringslivet.

Enklere og mindre byråkratisk

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at dagens skatte- og avgiftssystem er komplisert og vanskelig å trenge inn i både for personer og virksomheter. Dette medlem mener enkelhet og forståelighet er en kvalitet i seg selv for et skattesystem. Det er et demokratisk poeng at skatte- og avgiftssystemet skal være gjennomsiktig og forståelig for folk flest. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil jobbe systematisk for at skattesystemet skal bli enklere. De siste års utvikling mot mer digitaliserte og brukervennlige tjenester, for eksempel gjennom forhåndsutfylling av selvangivelsen og nye leveringsmuligheter, er en utvikling dette medlem ønsker velkommen. Dette medlem presiserer at han ønsker at forenklingen i rapporteringssystemene skal fortsette. Samtidig er det viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning fra Skatteetaten i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der, øker. Dette medlem går derfor imot regjeringens planlagte nedlegging av halvparten av landets skattekontorer. Dette medlem mener at mulighetene digitaliseringen gir, bør brukes til å gi folk bedre tjenester – ikke lengre reisevei. Opprettholdelsen av skattekontorene kan skje uten at dette innebærer høyere kostnader for skattebetalerne. Dette medlem påpeker at Senterpartiets løsning sikrer bedre tjenester til samme kostnad som regjeringens.

Dette medlem viser til Senterpartiets forslag nr. 22 i Innst. 2 S (2016–2017) om å stanse den planlagte nedleggelsen av halvparten av landets skattekontorer.

Næringsvennlig og innovasjonsfremmende

Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at navet i den norske økonomien er tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 pst. av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn i hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Dette medlem viser til at Senterpartiet gjennom sitt alternative budsjett ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Dette medlem fremholder at Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens næringsliv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Nedturen i petroleumsbransjen har medført en betydelig økning i bedriftsetableringer, blant annet i Rogaland. Men potensialet for nyetableringer er stort. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 reduseres usikkerheten ved bedriftsetablering ved betydelig å forbedre pensjonsordningen for selvstendig næringsdrivende.

Dette medlem viser til at Senterpartiet også foreslår å droppe den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen som regjeringen ønsker å innføre. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter fortsatt tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Dette medlem er også glad for at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer å videreføre de viktige startavskrivningene, som regjeringen nå foreslår å avvikle. Dette medlem minner om at Senterpartiet også forbedrer andre avskrivningsordninger. Dette er viktige grep for å sikre fortsatt høyt investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter.

Dette medlem påpeker ellers at partiet foreslår å redusere trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende, øke jordbruks-, fisker- og sjømannsfradragene og redusere verdsettingen av driftsmidler til 80 pst. i formuesskatten. For å sikre likeverdige og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innen handelsnæringen foreslår Senterpartiet dessuten å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge og innebære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere og det norske fellesskapet.

Dette medlem gjør oppmerksom på at Senterpartiet i sitt alternative budsjett reduserer oljepengebruken med over 2 mrd. kroner for å sikre konkurranseevnen til eksportindustrien.

Dette medlem minner om at Senterpartiet i Innst. 2 S (2016–2017) foreslår å innføre SMB-rabatt i kapitaldekningskravene (forslag nr. 23), utrede hvordan anbudskriterier kan øke det offentliges innkjøp av varer og tjenester produsert i Norge (forslag nr. 24), og utrede hvordan myndighetene kan legge til rette for innovasjon og vekst i SMB-sektoren (forslag nr. 25).

Skattelettelser til folk flest

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at Senterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinstene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt automatisering og høy innvandring. Dette medlem mener dette primært kan løses gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en restriktiv innvandringspolitikk, men mener også at skattesystemet kan ha en viktig omfordelende effekt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett reduseres skatten for alle som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner (se tabell 1 under). De som har høy formue og god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener dette medlem er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Dette medlem minner om at velferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motvirke sosial dumping som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Dette medlem viser til at Senterpartiet på denne bakgrunn hever fagforeningsfradraget til 4 500 kroner i sitt alternative budsjett. Samtidig presser økte boligpriser i sentrale områder unge familier til å bli pendlere. Pendlerne har fått massive skatteskjerpelser i denne regjeringsperioden. Dette medlem er glad for at Senterpartiet foreslår å reversere dette gjennom å styrke pendlerfradraget med mer enn en halv mrd. kroner i årets budsjett. Dette vil særlig komme lavtlønte til gode.

Tabell 1. Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer 17 år og eldre med Senterpartiets alternative budsjett sammenlignet med regjeringens budsjettforslag for 2017 (Prop. 1 LS (2016–2017) med tillegg

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referanse	Antall	Bruttoinntekt inkl. skattefrie	Skatt	Endr. i skatt	Skatt	Endr. i skatt	Endr. i formuesskatt	Endr. i skatt u/ formuesskatt
Per pers. i kr	Mill. kr	Mill. kr	Per pers. i kr	Per pers. i kr	Per pers. i kr	Per pers. i kr
149 999 kr og under	575 005	63 878	1771	62	3080	109	153	-44
150 000–199 999 kr	246 639	177 901	2861	-14	11 599	-55	131	-186
200 000–249 999 kr	318 712	225 288	7272	-51	22 818	-159	83	-242
250 000–299 999 kr	351 889	275 647	14 362	-88	40 813	-251	68	-319
300 000–349 999 kr	367 940	324 798	21 504	-114	58 445	-309	104	-413
350 000–399 999 kr	349 756	375 072	26 652	-155	76 201	-444	128	-572
400 000–449 999 kr	344 742	424 783	32 147	-210	93 250	-610	160	-770
450 000–499 999 kr	317 284	474 665	34 821	-252	109 746	-793	143	-936
500 000–599 999 kr	504 243	546 813	67 379	-431	133 625	-856	234	-1090
600 000–749 999 kr	409 261	665 313	73 207	42	178 877	103	439	-336
750 000–999 999 kr	279 320	854 042	71 911	811	257 449	2902	1006	1896
1 000 000–1 999 999 kr	199 034	1 285 959	88 609	2009	445 192	10 095	3027	7068
2 000 000–2 999 999 kr	20 160	2 381 682	18 438	670	914 604	33 249	13 056	20 193
3 000 000 kr og over	11 377	5 726 071	24 835	1446	2 182 980	127 102	69 549	57 553

Kilde: SSB.

Grønne grep som virker

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Dette medlem går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd eller for å bo der de bor.

Dette medlem erkjenner at det er flertall for en flypassasjeravgift. Dette medlem er imot avgiften slik den nå er utformet. Den er belastende for flynæringen, rammer marginale ruter, har medført nedleggelse av Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljøeffekt.

Dette medlem mener at en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for fullest mulige fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS ikke er underlagt kvotesystem. Dette medlem minner om at Senterpartiet i sitt alternative budsjett reduserer avgiften med 300 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem minner også om at Senterpartiet i Innst. 2 S (2016–2017) gjennom forslag nr. 26 ber regjeringen utrede en ny modell for flypassasjeravgift som gir miljøeffekt og som ikke rammer flytilbudet i distriktene.

Dette medlem mener økningene i bensin- og dieselavgiftene som regjeringen foreslår, er skadelige for næringslivet og urettferdige for folk som ikke har mulighet til å ta tog eller buss. Man får ikke grønt skifte av rød bunnlinje, og avstanden til nærbutikken blir ikke mindre av at man må betale mer for å komme dit. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett holder avgiftene på dagens nivå. I stedet for pisk, som regjeringen hittil har brukt nesten tre ganger så ofte som gulrot, ønsker Senterpartiet å gi positive insentiver til å velge grønnere. Partiet ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest ved å satse på en storstilt utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter og å gjeninnføre øremerkede midler til kollektivtransport i distriktene.

Dette medlem påpeker at Senterpartiet i sitt alternative budsjett tar et langt steg mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv.

Hovedformål i skatte- og avgiftsopplegget for 2017

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til tabell 2, som grupperer Senterpartiets skatte- og avgiftsendringer for 2017 etter fem hovedformål.

Tabell 2. Skatte- og avgiftsendringer i Senterpartiets alternative budsjett fordelt på hovedformål.

Tiltak	Mill. kroner
Investerings- eller innovasjonsfremmende skattelettelser
Redusere verdsettingen av driftsmidler og tilordnet gjeld til 80 pst. i formuesskatten	-35
Opprettholde ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D	-300
Øke avskrivningssatsen i saldogruppe C til 25 pst. (lasteb., vogntog, varebiler og busser)	-30
Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E, skip mv., fra 14 til 20 pst.	-40
Øke avskrivningssatsen for maskiner med 10 pst. for investeringer med miljøeffekt	-100
Beholde skattefritak for investeringstilskudd i distriktene under KMD	-4
Beholde skattefritak for investeringstilskudd i distriktene under LMD	-8
Heve maksimalt sparebeløp i tjenestepensjon for enkeltpersonforetak til seks prosent	-150
Fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen	-1780
Avvikle moms på smalere magasiner og enkeltartikler digitalt	-5
Reversere økning i veibruksavgift bensin	-120
Reversere økning i veibruksavgift autodiesel	-960
Redusert sats for elavgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet	-2
Etablere CO2-fond for næringslivets transporter	-1000
Omlegging av flypassasjeravgift til en reell miljøavgift	-300
Trygdeavgiften (høy sats) reduseres fra 11,4 til 11 pst.	-280

Skatte- og avgiftsendringer som sikrer bedre konkurransevilkår for norske bedrifter og arbeidstakere
Rentebegrensningsregelen – inkludere eksterne renter	3000
Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015	15
Fjerne 350 kr-grense netthandel fra 1. april	1736
Reversere tax free-endringer som ble vedtatt i RNB 2014	155
Halvere tax free for tobakksvarer (økte momsinntekter)	100
Halvere tax free på tobakksvarer (økte særavgiftsinntekter)	225
Øke fradraget for fagforeningskontingent til 4500 kr	-140
Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere	110

Skatte- og avgiftsendringer som omfordeler til folk flest
Redusere bunnfradraget i reisefradraget til 15 000 kr og øke km-satsen til 1,60 kr	-550
Øke fradraget for fagforeningskontingent til 4500 kr	-140
Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 16 000 kr	-5
Foreldrefradrag for alle barn settes til 25 000 kr	-130
Øke jordbruksfradraget. Min.sats 80 000 kr. Sats 50 pst. Maks.sats 180 000 kr	-90
Øke sjømannsfradraget til 85 000 kr	-15
Øke fiskerfradraget til 155 000 kr	-5
Reversere økning i veibruksavgift bensin	-120
Reversere økning i veibruksavgift autodiesel	-960
Omlegging av flypassasjeravgift til en reell miljøavgift	-300
Trygdeavgiften (mellomsats) reduseres fra 8,2 til 8 pst.	-2310
Trygdeavgiften (høy sats) reduseres fra 11,4 til 11 pst.	-280
Avvikle skattefradrag for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris	20
Bunnfradraget i formuesskatten økes til 1,7 mill. kr. Satsen økes til 1,1 pst.	2160
Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. til 1,3	640
Ikke innføre jordbruksfradrag for selskap	0
Øke den særskilte selskapsskatten for finansnæringen fra 1 pst. til 5 pst. (terminskatt)	1920
Øke trinn 1 i trinnskatten fra 0,93 til 1 pst. (+0,07 %)	130
Øke trinn 2 i trinnskatten fra 2,41 til 2,5 pst. (+0,09 %)	500
Øke trinn 3 i trinnskatten fra 11,52 til 13 pst. (+1,48 %)	2000
Øke trinn 4 i trinnskatten fra 14,52 til 16 pst. (+1,48 %)	1090

Helsefremmende avgiftsendringer
Øke avgiftene på brennevin med 15 pst.	135
Øke avgiftene på annet alkoholholdig drikke enn brennevin med 5 pst.	320
Øke tobakksavgiftene med 5 pst.	260

Miljøfremmende skatte- og avgiftsendringer
Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 33,0 pst.	0
Heve normrenten for beregning av friinntekt for vannkraftverk med 0,5 pst.	0
Opprettholde ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D	-300
Øke avskrivningssatsen i saldogruppe C til 25 pst. (lasteb., vogntog, varebiler og busser)	-30
Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E, skip mv., fra 14 til 20 pst.	-40
Øke avskrivningssatsen for maskiner med 10 pst. for investeringer med miljøeffekt	-100
Avvikle moms på smalere magasiner og enkeltartikler digitalt	-5
Frita kjøretøy som kan bruke biogass, fra engangsavgift	-1
Fjerne veibruksavgift på LPG og naturgass	-1
Redusert sats for elavgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet	-2
Etablere CO2-fond for næringslivets transporter	-1000
Grunnavgiften på drikkevareemballasje endres til en insentivavgift	0
Omlegging av flypassasjeravgift til en reell miljøavgift	-300
Øke NOx-satsen i engangsavgiften med 25 pst.	80
Redusere vektfradraget for ikke-ladbare hybrider til fem prosent	55
Reversere endring i årsavgift (for å gjøre elbiler mer attraktive)	1220
CO2-avgift for mineralolje (0,27 kr/liter) for fly, skip m.m. i utenriksfart	296
Avgift på HFK og PFK økes med 100 kr/tonn CO2-ekvivalenter	110

Dette medlem viser til omtale av de enkelte forslagene under sine respektive kapitler i øvrige deler av denne innstillingen. For øvrig henvises det til Senterpartiets merknader i Innst. 2 S (2016–2017), Innst. 4 L (2016–2017) og i faginnstillingene, inkludert Innst. 5 S (2016–2017).

2.3.2.7 Venstres hovedmerknad

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere til arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd, som etter dette medlems syn i all for liten grad har blitt brukt de siste årene.

Dette medlems hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2017 er et grønt skatteskifte og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere til arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter. Samlet foreslår dette medlem et skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse på om lag 950 mill. kroner bokført og en skattelettelse på 2,5 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Forskjellen mellom bokført og påløpt kommer som følge av at en rekke av forslagene til lettelser for næringslivet først får full effekt i 2018 som følge av at skatteinnbetalingen fra næringslivet skjer etterskuddsvis. Samlet vil det allikevel være en netto bokført skattelettelse i forhold til 2016 på om lag 1,5 mrd. kroner.

Grønt skatteskifte

Dette medlems overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Eller for å bruke ekspertutvalget for grønn konkurransekrafts formuleringer: «Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre.»

Det er ingen tvil om at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Også i klimapolitikken. Det slår regjeringen selv fast. En rekke steder i ulike dokumenter knyttet til statsbudsjettet for 2017 slår nettopp regjeringen fast at det viktigste virkemiddelet i klimapolitikken er avgifter.

Dette medlem viser til at det etter forslag fra Venstre ble det i 2014 satt ned en ny Grønn skattekommisjon. Kommisjonen la fram sine anbefalinger i desember 2015 og regjeringen har gjentatte ganger vist til dette arbeidet som påskudd for ikke å gjøre noe mer aktivt for å vri skattepolitikken i grønnere retning. Det er med stor undring dette medlem kan konstatere at regjeringen ikke ønsker å følge opp anbefalingene fra grønn skattekommisjon med en egen sak til Stortinget, men avspiser hele utredningen med to siders uforpliktende kommentarer i statsbudsjettdokumentene for 2017.

For dette medlem handler et grønt skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er enige om, nemlig at forurenseren skal betale.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer i et grønt skatteskifte:

Grønt skatteskifte	Bokført (mill. kr)	Påløpt (mill. kr)
Innføre et nytt miljøfradrag etter canadisk modell på 5 000 kr for alle personlige skattytere (arbeidstakere og pensjonister)	-3375,0	-4225,0
Endre reisefradraget slik at bunnbeløpet opprettholdes på 22 000 kr ved bruk av bil, men reduseres til 15 000 ved bruk av kollektivtransport	-100,0	-120,0
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig.	-260,0	-350,0
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort (kollektivtransport)	-2000,0	-2500,0
Økte avskrivningssatser saldogruppe C til 25 pst. Saldogruppe C gjelder lastebiler, vogntog, varebiler, busser mv.	-30,0	-130,0
Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst. under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering	-50,0	-100,0
Gå mot regjeringens forslag om å øke grunnrenteskatten med 1,3 prosentenheter for vannkraftproduksjon	0,0	-125,0
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kr for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon	-1,5	-1,5
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv. 2 mill. kr for bedriftsintern støtte og 4 mill. kr for bedriftsekstern støtte	0,0	-3,0
Innføre nullsats på moms for reiser med kollektivtransport (unntatt flyreiser)	-750,0	-800,0
Fjerne årsavgiften for elbiler (og dermed også gå mot regjeringens forslag om opptrapping de neste årene)	-55,0	-55,0
Innføre fritak for omregistreringsavgift for elbiler	-40,0	-55,0
Innføre en flat omregistreringsavgift på alle personbiler på 1 500 kr	-700,0	-700,0
Innføre fritak for elavgift for elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm (for båter)	-1,0	-1,0
Innføre fritak for elavgift for ladestasjoner til elbiler	-40,0	-55,0
Sum reduserte grønne skatter og avgifter	-7402,5	-9220,5

Gå mot regjeringens forslag om å øke satsene i reisefradraget	60,0	75,0
Øke CO2-komponenten med 25 pst. for biler med utslipp over 200 g/km	150,0	150,0
Senke nedre knekkpunkt i CO2-komponenten i engangsavgiften fra 85 til 70 g/km	1200,0	1330,0
Heve CO2-komponenten i engangsavgiften for avgiftsgruppe C (campingbiler m.m.) til samme nivå som gjelder for personbiler.	90,0	100,0
Øke satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 25 pst.	80,0	90,0
Ilegge samme NOX-komponent i engangsavgiften for hhv. varebiler (gruppe B) og campingbiler (gruppe C) som for personbiler	49,0	55,0
Øke vektfradraget i engangsavgiften med 25 pst. for biogasskjøretøy	0,0	0,0
Endre vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler	0,0	0,0
Redusere vektfradraget for ikke-ladbare hybridbiler til 5 pst.	55,0	60,0
Gå imot regjeringens forslag om å redusere årsavgiften	1220,0	1220,0
Økt veibruksavgift på bensin med 35 øre per liter	270,0	300,0
Økt veibruksavgift på autodiesel med 65 øre	1800,0	1950,0
Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotorer	34,0	37,0
Trappe opp omsetningskravet for biodrivstoff til 20 pst. i 2020	0,0	0,0
Omsetningskravet for biodrivstoff utvides til å gjelde all omsetning av drivstoff i Norge	0,0	0,0
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kr per tonn	1142,0	1228,0
Økt avgift på klimagassene HFK/PFK tilsvarende CO2-avgift på 500 kr per tonn	57,5	65,0
Endre grunnavgiften på drikkevareemballasje til en avgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff	0,0	0,0
Ny miljøavgift på plast	200,0	240,0
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall	400,0	400,0
Påslag på nettariffen med 1 øre/kWh.	630,0	630,0
Gjennomgå hele skatteleggingen av petroleumssektoren og tilpasse denne til Paris-avtalen	0,0	0,0
Sum reduserte grønne skatter og avgifter	7437,5	7930,0

Sum grønt skatteskifte	35,0	-1290,5

Skatt på lønn og pensjon

Skatter og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte- og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved et fradrag i bunnen av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter, og endringer i regjeringens forslag til trinnskattemodell som stimulerer til det samme. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen.

Dette medlem viser til at regjeringen i fjor la fram en ny trinnskattemodell i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget. Regjeringen har gjort tilpasninger i denne i forslaget til budsjett for 2017 for å redusere kostnadene som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 25 til 24 pst. Det er en modell dette medlem støtter prinsippene bak, og som også ligger til grunn for Stortingets skatteforlik. Dette medlem mener imidlertid at modellen kan gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for de med moderate og lave inntekter.

Dette medlem foreslår derfor følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell for trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:

Skatteart	Regjeringen	Venstre
Trinnskatt, trinn 1	Innslagspunkt 166 100, sats 0,93 pst.	Utgår
Trinnskatt, trinn 2	Innslagspunkt 230 950, sats 2,41 pst.	Innslagspunkt 300 000, sats 2,5 pst.
Trinnskatt, trinn 3	Innslagspunkt 580 650, sats 11,52 pst.	Innslagspunkt 580 000, sats 12 pst.
Trinnskatt, trinn 4	Innslagspunkt 934 050, sats 14,52 pst.	Innslagspunkt 900 000, sats 15 pst.
Minstefradrag	Maksimalt beløp 94 750, øvre sats 44 pst.	Maksimalt beløp 95 000, øvre sats 50 pst.
Personfradrag	Beløp 53 250	Beløp 55 000
Miljøfradrag	0	Beløp 5 000,-
Trygdeavgift	Sats: 8,2 pst.	Sats 8,5 pst.

Sammen med forslaget om et nytt miljøfradrag på 5 000 kroner for alle vil disse endringene medføre en skattelette i forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 800 000 kroner, men som det framgår av tabellen under klart mest for inntekter mellom 200 000 og 400 000, som vil få en netto skattelettelse på rundt 2 500 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse for inntekter over 900 000 kroner.

Utslag i skatt Venstres vs. regjeringens opplegg for 2017, ulike inntekter:

Samlet foreslår dette medlem en skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 3,3 mrd. kroner bokført og 4,2 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2017

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer når det gjelder skatt på inntekt og pensjon (negative tall = skattelette)

Tekst	Bokført (mill. kr)	Påløpt (mill. kr)
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 95 000 kr og økt prosentsats til 50 pst.	-564,0	-705,0
Innføre et nytt miljøfradrag etter canadisk modell på 5 000 kr for alle personlige skattytere (arbeidstakere og pensjonister)	-3375,0	-4225,0
Øke fradraget for enslige forsørgere tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1	-30,0	-40,0
Avvikle skatteklasse 2	233,0	291,0
Endre regjeringens trinnskattesystem som innebærer en bedre sosial profil	-2440,0	-3050,0
Heve grensen for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) til 59 650 kr (dvs. teknisk 60 000)	-70,0	-85,0
Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kr	-20,0	-25,0
Heve maksimalt fradrag for innbetaling til individuell pensjonssparing til 30 000 kr	-60,0	-75,0
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr	-60,0	-75,0
Gå imot regjeringens forslag om å øke satsene i reisefradraget	60,0	75,0
Endre reisefradraget slik at bunnbeløpet opprettholdes på 22 000 kr ved bruk av bil, men reduseres til 15 000 ved bruk av kollektivtransport	-100,0	-120,0
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig	-260,0	-350,0
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort (kollektivtransport)	-2000,0	-2500,0
Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld og forbrukslån	800,0	1000,0
Stramme inn ordningen med fritak for gevinstbeskatning ved boligsalg	100,0	100,0
Fagforeningskontingent reduseres til 2005-nivå	440,0	550,0
Flatt foreldrefradrag 21 500 kr	0,0	0,0
Økte skatteinntekter som følge av 2 000 færre AFP-pensjonister og 2 500 flere fra dagpenger til arbeid	515,5	635,0
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til 8,5 pst.	3470,0	4330,0
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0 pst.	55,0	70,0
Sum skattelette lønns- og pensjonsinntekt	-3305,5	-4199,0

Dette medlem viser til at lettelsene i lønns- og pensjonsinntekt inngår i et helhetlig grønt skatteskifte i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017. Alle med normal inntekt kommer i utgangspunktet ut med en samlet skattelette i Venstres forslag inkludert økte miljøavgifter og øvrige skatte- og avgiftsendringer uten atferdsendring. Legges livsstilen om i en sunnere og mer miljøvennlig retning, vil netto skattelette kunne bli vesentlig høyere. Under følger tre typeeksempler på utslagene av skatte- og avgiftsendringer i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017:

Eksempel 1 – Kjernefamilie i by:

Familie bosatt i Oslo hvor begge er i arbeid. Far tjener 500 000, er ansatt i offentlig sektor, er fagorganisert og får arbeidsgiverbetalt månedskort. Mor tjener 700 000, jobber i «fritt yrke», er ikke fagorganisert. Ingen røyker. Familien har to barn i barnehage/SFO. Kjører dieselbil 12 000 km årlig. Bor i 120 kvm rekkehus som varmes med strøm. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse)

Lavere inntektsskatt (inkl. miljøfradrag)	-2 675,0
Økt dieselavgift1	819,0
Økt elavgift2	219,0
Redusert fagforeningskontingent	492,0
Skattefritak, månedskort	-1 870,0
Lavere moms på frukt og grønt og kollektivtransport3	-500,0
Økte tobakksavgifter	0
Flatt foreldrefradrag	-323,0
Samlet skattelette – eksempel 1: Kjernefamilien	-3 838,0

1 Baseres på et forbruk på 0,65 liter per mil.

2 Baseres på et snittforbruk av tilsvarende bolig.

3 Baseres på et forbruk tilsvarende SIFOs referansebudsjett og snittforbruk av frukt og grønt. For kjernefamilie i storby med bil og arbeidsgiverbetalt månedskort er det i mindre grad lagt inn lettelse pga. nullsats i moms på kollektivtransport enn for enslig forsørger uten bil.

Eksempel 2 – Familie i distrikta

Familie bosatt i Distrikts-Norge hvor begge er i arbeid. Begge tjener ca. 500 000. Begge er fagorganisert, en røyker ca. ti sigaretter om dagen. Familien har tre barn i barnehage/SFO-alder. Kjører dieselbil 20 000 km årlig. Bor i enebolig på 150 kvm som varmes med strøm. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse)

Lavere inntektsskatt (inkl. miljøfradrag)	-3 732,0
Økt dieselavgift	1 200,0
Økt elavgift	275,0
Redusert fagforeningskontingent	984,0
Skattefritak, månedskort	0,0
Lavere moms på frukt og grønt og kollektivtransport	-700,0
Økte tobakksavgifter	546
Flatt foreldrefradrag	-2172,0
Samlet skattelette – eksempel 2: Familie i distrikta	-3 599,0

Eksempel 3 – Enslig forsørger:

Enslig forsørger, med ett barn i barnehage. Ingen bil. Inntekt 450 000, røyker ti om dagen. Bor i 70 kvm leilighet i Stavanger. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse)

Lavere inntektsskatt (inkl. miljøfradrag)	-2 100,0
Økt dieselavgift	0
Økt elavgift	127,0
Redusert fagforeningskontingent	0
Skattefritak, månedskort	0
Lavere moms på frukt og grønt og kollektivtransport	-750,0
Økte tobakksavgifter	546,0
Flatt foreldrefradrag	0
Økt fradrag for enslige forsørgere	-323,0
Samlet skattelette – eksempel 3: Enslig forsørger	-2 500,0

En enslig forsørger som tjener 450 000, vil i tillegg få en reduksjon i barnehageutgiftene opp mot 15 000 kroner som følge av dette medlems forslag til statsbudsjett for 2017.

Skattelette for arbeid, næringsliv og arbeidsplasser

Dette medlem støtter regjeringens forslag om å redusere satsen i skattesystemet fra 25 til 24 pst. Dette medlem foreslår imidlertid flere andre og mer målrettede skattelettelser for å stimulere til arbeid, næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Disse forslagene inngår i et helhetlig grønt skatteskifte.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer når det gjelder skatt på næringsliv i 2017 (negative tall = skattelette):

Tekst	Bokført (mill. kr)	Påløpt (mill. kr)
Økte avskrivningssatser saldogruppe c til 25 pst. Saldogruppe c gjelder lastebiler, vogntog, varebiler, busser mv.	-30,0	-130,0
Økte avskrivningssatser saldogruppe d til 25 pst. Saldogruppe d gjelder inventar, maskiner, personbiler mv.	-590,0	-2300,0
Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering	-50,0	-100,0
Kapitalfunn-ordning basert på svensk Investeraravdrag-ordning	0,0	-500,0
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader	-610,0	-610,0
Endre regjeringens forslag til finansskatt fra økt arbeidsgiveravgift på 5 pst. til en modell med terminskatt på overskudd (etter modell for oljeskatt)	0,0	0,0
Gå imot regjeringens forslag om å øke grunnrenteskatten med 1,3 prosentenheter for vannkraftproduksjon	0,0	-125,0
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kr for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon	-1,5	-1,5
Gå imot regjeringens forslag om å fjerne skattefritaket for investeringstilskudd	-12,0	-12,0
Fjerne jordbruksfradrag for pelsdyrnæringen	7,0	7,0
Øke fiskerfradraget til 300 000 kr, sats 41 pst.	-150,0	-150,0
Øke bunnfradraget i jordbruksfradraget til 70 000 kr og øvre grense til 183 000	-55,0	-55,0
Øke sjømannsfradraget til 100.000 kr og satsen til 35 pst.	-62,0	-78,0
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal timesats på 600 kr	0,0	-350,0
Skattefunn: Fjerne begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen	0,0	-5,0
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv 2 mill. kr for bedriftsintern støtte og 4 mill. kr for bedriftsekstern støtte	0,0	-3,0
Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr	-7,0	-24,0
Ingen arbeidsgiveravgift for de første tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte	-200,0	-240,0
Fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1.7.2017	-90,0	-130,0
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonforetak til 6 pst.	-150,0	-150,0
Endre regler for forskuddsskattinnbetaling for selvstendig næringsdrivende	0,0	0,0
Sum skattelette næringsliv	-2000,5	-4956,5

Øvrige skatte- og avgiftsendringer

I tillegg til sakene som er omtalt over, foreslår dette medlem å redusere merverdiavgiften på frukt, grønt og økologiske matvarer med 5 prosentpoeng fra 15 til 10 pst. Samlet betyr det en avgiftslette for forbrukerne på 1,1 mrd. kroner i 2017. På den annen side foreslår dette medlem å øke tobakksavgiftene med 10 pst. og avvikle taxfree-salget for tobakksvarer. Det gir omtrent den samme sum i økte avgiftsskjerpelser. På samme måte som det grønne skatteskiftet, foretar dette medlem et skatteskifte fra det usunne til sunne: Tobakksvarer blir dyrere. Frukt, grønt og økologisk mat blir tilsvarende billigere. Folkehelsegevinsten vil være stor og på sikt bidra til betydelige summer i reduserte helsekostnader over offentlige budsjetter.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll:

Tekst	Bokført (mill. kr)	Påløpt (mill. kr)
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 95 000 kr og økt prosentsats til 50 pst.	-564,0	-705,0
Innføre et nytt miljøfradrag etter canadisk modell på 5 000 kr for alle personlige skattytere (arbeidstakere og pensjonister)	-3375,0	-4225,0
Øke fradraget for enslige forsørgere tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1	-30,0	-40,0
Avvikle skatteklasse 2	233,0	291,0
Endre regjeringens trinnskattesystem som innebærer en bedre sosial profil	-2440,0	-3050,0
Heve grensen for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) til 59 650 kr (dvs. teknisk 60 000)	-70,0	-85,0
Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kr	-20,0	-25,0
Heve maksimalt fradrag for innbetaling til individuell pensjonssparing til 30 000 kr	-60,0	-75,0
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr	-60,0	-75,0
Gå mot regjeringens forslag om å øke satsene i reisefradraget	60,0	75,0
Endre reisefradraget slik at bunnbeløpet opprettholdes på 22 000 kr ved bruk av bil, men reduseres til 15 000 ved bruk av kollektivtransport	-100,0	-120,0
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig	-260,0	-350,0
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort (kollektivtransport)	-2000,0	-2500,0
Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld og forbrukslån	800,0	1000,0
Stramme inn ordningen med fritak for gevinstbeskatning ved boligsalg	100,0	100,0
Fagforeningskontingent reduseres til 2005-nivå.	440,0	550,0
Flatt foreldrefradrag 21 500 kr	0,0	0,0
Økte skatteinntekter som følge av 2 000 færre AFP-pensjonister og 2 500 flere fra dagpenger til arbeid	515,5	635,0
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til 8,5 pst.	3470,0	4330,0
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0 pst.	55,0	70,0
Sum skattelette lønns- og pensjonsinntekt	-3305,5	-4199,0

Øke ligningsverdien på sekundærbolig til 100 pst.	440,0	550,0
Innføre en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap	0,0	0,0
Sum endringer i formuesskatten	440,0	550,0

Økte avskrivningssatser saldogruppe c til 25 pst. Saldogruppe c gjelder lastebiler, vogntog, varebiler, busser mv.	-30,0	-130,0
Økte avskrivningssatser saldogruppe d til 25 pst. Saldogruppe d gjelder inventar, maskiner, personbiler mv.	-590,0	-2300,0
Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering	-50,0	-100,0
Kapitalfunn-ordning basert på svensk Investeraravdrag-ordning	0,0	-500,0
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader	-610,0	-610,0
Endre regjeringens forslag til finansskatt fra økt arbeidsgiveravgift på 5 pst. til en modell med terminskatt på overskudd (etter modell for oljeskatt)	0,0	0,0
Gå mot regjeringens forslag om å øke grunnrenteskatten med 1,3 prosentenheter for vannkraftproduksjon	0,0	-125,0
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kr for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon	-1,5	-1,5
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne skattefritaket for investeringstilskudd	-12,0	-12,0
Fjerne jordbruksfradrag for pelsdyrnæringen	7,0	7,0
Øke fiskerfradraget til 300 000 kr, sats 41 pst.	-150,0	-150,0
Øke bunnfradraget i jordbruksfradraget til 70 000 kr og øvre grense til 183 000	-55,0	-55,0
Øke sjømannsfradraget til 100 000 kr og satsen til 35 pst.	-62,0	-78,0
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal timesats på 600 kr	0,0	-350,0
Skattefunn: Fjerne begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen	0,0	-5,0
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv 2 mill. kr for bedriftsintern støtte og 4 mill. kr for bedriftsekstern støtte	0,0	-3,0
Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr	-7,0	-24,0
Ingen arbeidsgiveravgift for de første tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte	-200,0	-240,0
Fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1.7.2017	-90,0	-130,0
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonforetak til 6 pst.	-150,0	-150,0
Endre regler for forskuddsskattinnbetaling for selvstendig næringsdrivende	0,0	0,0
Sum skattelette næringsliv	-2000,5	-4956,5

Lav moms på frukt og grønt og økologiske matvarer	-1110,0	-1400,0
Innføre nullsats på moms for reiser med kollektivtransport (unntatt flyreiser)	-750,0	-800,0
Utvide momsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk	0,0	0,0
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kr for rett til årlig oppgavetermin vedr mva.	0,0	0,0
Sum endringer momssystemet	-1860,0	-2200,0

Redusert alkoholavgift for småskalabryggerier	-11,0	-11,0
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst.	500,0	550,0
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer	650,0	750,0
Sum alkohol- og tobakksavgifter	1139,0	1289,0

Øke CO2-komponenten med 25 pst. for biler med utslipp over 200 g/km	150,0	150,0
Senke nedre knekkpunkt i CO2-komponenten i engangsavgiften fra 85 til 70 g/km	1200,0	1330,0
Heve CO2-komponenten i engangsavgiften for avgiftsgruppe C (campingbiler m.m.) til samme nivå som gjelder for personbiler	90,0	100,0
Øke satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 25 pst.	80,0	90,0
Ilegge samme NOX-komponent i engangsavgiften for hhv. varebiler (gruppe b) og campingbiler (gruppe c) som for personbiler	49,0	55,0
Øke vektfradraget i engangsavgiften med 25 pst. for biogasskjøretøy	0,0	0,0
Endre vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler	0,0	0,0
Redusere vektfradraget for ikke-ladbare hybridbiler til 5 pst.	55,0	60,0
Gå imot regjeringens forslag om å redusere årsavgiften	1220,0	1220,0
Utrede modell med differensiert (lavere) årsavgift for områder av landet som ikke har noe reelt alternativ til bil	0,0	0,0
Fjerne årsavgiften for elbiler (og dermed også gå mot regjeringens forslag om opptrapping de neste årene)	-55,0	-55,0
Innføre fritak for omregistreringsavgift for elbiler	-40,0	-55,0
Innføre en flat omregistreringsavgift på alle personbiler på 1 500 kr	-700,0	-700,0
Sum bilavgifter	2049,0	2195,0

Økt veibruksavgift på bensin med 35 øre per liter	270,0	300,0
Økt veibruksavgift på autodiesel med 65 øre	1800,0	1950,0
Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotorer	34,0	37,0
Trappe opp omsetningskravet for biodrivstoff til 20 pst. i 2020.	0,0	0,0
Omsetningskravet for biodrivstoff utvides til å gjelde all omsetning av drivstoff i Norge	0,0	0,0
Innføre fritak for elavgift for elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm (for båter)	-1,0	-1,0
Innføre fritak for elavgift for ladestasjoner til elbiler	-40,0	-40,0
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kr per tonn	1142,0	1228,0
Økt avgift på klimagassene HFK/PFK tilsvarende CO2-avgift på 500 kr per tonn	57,5	65,0
Endre grunnavgiften på drikkevareemballasje til en avgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff	0,0	0,0
Ny miljøavgift på plast	200,0	240,0
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall	400,0	400,0
Påslag på nettariffen med 1 øre/kWh	630,0	630,0
Sum økte miljøavgifter	4492,5	4 809,0

Sum alle skatte- og avgiftsforslag	954,5	-2 512,5

2.3.2.8 Sosialistisk Venstrepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås en omlegging av skatte- og avgiftspolitikken for å skape bedre fordeling og redusere klimagassutslippene. Sosialistisk Venstreparti foreslår å senke skatten på inntekt, samtidig som vi foreslår skatteøkning på formue, arv og eiendom. Dette vil omfordele verdier i samfunnet og føre til en mer rettferdig skatt. Samtidig foreslås det å gjøre forurensing dyrere gjennom økte miljøavgifter. De fleste vil tjene på denne omleggingen.

Dette medlem viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, men at ulikheten øker. De 10 pst. rikeste husholdningene i Norge eier halvparten av all nettoformue ifølge Statistisk sentralbyrå, og 74 av de 100 rikeste i Norge er arvinger ifølge oppslag i blant annet Klassekampen og Dagens Næringsliv. Samtidig er det flere som sliter med å få endene til å møtes, og antallet barn i fattige familier vokser. Prisveksten i boligmarkedet er så høy at mange ikke får oppfylt boligdrømmen sin. Det skapes et a- og b-lag mellom dem som er inne i boligmarkedet, og dem som er utenfor. Unge som ikke kan få økonomisk hjelp av sine foreldre, får det stadig vanskeligere med å komme seg inn i boligmarkedet.

Dette medlem fremmer forslag som innebærer store reduksjoner i skatt på vanlige og lave inntekter, samtidig som det foreslås å øke skatten på de høyeste inntektene og formuene. Skattesystemet både kan og bør bli mer omfordelende. Skattesystemet må gjøre det mer lønnsomt å jobbe, ikke mer lønnsomt å arve. Det foreslås å øke formuesskatten ved at satsen reverseres tilbake til det den var i 2013, på 1,1 pst., med et bunnfradrag på 1 mill. kroner. På formuer over 20 mill. kroner foreslås en sats på 1,3 pst. Det foreslås også å gå imot de store skattekuttene som gis til aksjeeiere gjennom den såkalte aksjerabatten. I tillegg foreslås en langt mer omfordelende inntektsskatt, hvor de fleste får lavere skatt samtidig som de med høyest inntekt må betale mer. Arveavgiften bør gjeninnføres. Det bør lages en modell for en mer omfordelende arveavgift. Dette medlem viser til utdypende merknader under 5.7 i denne innstillingen. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2018 fremme forslag om en ny arveavgift med en omfordelende innretning.»

Dette medlem viser til at dagens skattesystem for eiendom er innrettet sånn at de med dyrest bolig og mange boliger får langt større skattefordeler enn folk flest. Det offentlige bruker til sammen 24 mrd. kroner i 2016 på disse fordelene, selv når vi regner inn kommunal eiendomsskatt og dokumentavgiften. Dette bidrar til å fyre opp boligprisveksten enda mer. Systemet belønner de rikeste og straffer dem som er utenfor boligmarkedet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås en rekke grep for å dempe boligprisveksten og styrke fordelingsprofilen til skattesystemet. Dette medlem fremmer forslag om å gjeninnføre fordelsbeskatningen på eiendom med en ny utforming. Det foreslås at såkalt boliginntekt beregnes sjablongmessig som 3 promille av boligens markedsverdi over et bunnfradrag på 1 mill. kroner. Som vist i tabellen under, vil dette ha meget gode fordelingsvirkninger. Selv om de fleste kommer positivt ut med disse endringene, kan noen, fortrinnsvis pensjonister med nedbetalt bolig og lav inntekt, kunne komme negativt ut. Dette motvirkes gjennom forslag om lavere skatt på pensjonsinntekter og økte ytelser til dem med lav pensjon. Det er også ønskelig å innføre en sikkerhetsventil, ved at det innføres en rett til utsettelse av eiendomsskatt til skifte av bolig skjer. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, som et ledd i innføring av fordelsbeskatning av bolig, fremme forslag om rett til å utsette innbetaling av denne delen av skatten til skifte av bolig skjer.»

Dette medlem viser til at det haster med grep som kan dempe spekulasjon i boligmarkedet, og det fremmes derfor forslag om en særskatt på sekundærbolig. Denne beregnes som en vanlig eiendomsskatt med 2 mill. kroner i bunnfradrag og sats på 3 promille, og kommer på toppen av fordelsbeskatningen. Til sist foreslås det å øke verdsettingen av sekundærbolig og næringseiendom til 90 pst. i formuesskatten.

Dette medlem peker på at det må koste mer å forurense om vi skal nå verdens klimamål og oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. Men dette må skje på en måte som er sosialt rettferdig. Derfor foreslås det her en økning i miljøavgiftene samtidig som skatten på arbeid reduseres. På den måten vil det lønne seg mer å velge miljøvennlige løsninger samtidig som de fleste likevel går i pluss. Det foreslås å øke avgiftene på fossilt drivstoff og utslipp av CO2. I tillegg foreslås det å vri bilavgiftene sånn at det lønner seg mer å velge nullutslippsbiler. Dette medlem peker på at det i større grad må lønne seg å velge miljøvennlige transportmidler. Det foreslås derfor å innføre skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort i kollektivtransporten, noe som gjør det mer attraktivt å bruke kollektive alternativer. Dette vil også føre til en økning i inntektene for kollektivselskapene, noe som vil føre til at det kan investeres i enda bedre kollektivtilbud.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å innføre merverdiavgift i finanssektoren i alle alternative statsbudsjetter siden 2013. Det er derfor gledelig at regjeringen, til tross for tidligere krass kritikk av forslaget, nå har fremmet et forslag om dette. Dette medlem er likevel forundret over den modellen som regjeringen har lagt fram, hvor finansskatten er utformet som en kombinasjon av ekstra arbeidsgiveravgift og høyere skattesats. En sentral begrunnelse for å innføre merverdiavgift i finanssektoren er å sikre at sektoren blir beskattet på lik linje med annet næringsliv og dermed ikke vokser seg for stor. Med regjeringens modell får man en rekke negative uten alle de positive effektene ved en slik skattlegging, som at næringslivet kan føre momsregnskap for finansielle tjenester. En slik utforming av finansskatten har ligget til utredning i Finansdepartementet over lengre tid, men arbeidet har ikke blitt prioritert av regjeringen. Dermed har regjeringen fremmet en dårligere modell enn det som var utgangspunktet. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for beskatning av finanssektoren som i større grad ivaretar merverdiavgiftens egenskaper, med sikte på innføring fra september 2017.»

Dette medlem mener at flypassasjeravgiften i utgangspunktet har en god miljømessig begrunnelse, men at utformingen av avgiften ikke har tatt hensyn til at store deler av befolkningen har få andre alternativer enn fly på lengre strekninger. Dette gjelder særlig Nord-Norge. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i flypassasjeravgiften som sikrer at områder av landet uten tilfredsstillende alternativer til fly ikke blir uforholdsmessig rammet.»

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og til merknadene i Innst. 2 S (2016–2017).

Tabellene under viser en oppstilling av forslagene til endringer i skatter og avgifter, fordelingseffektene av forslagene, samt regneeksempler for to ulike typer husholdninger.

Skatter

Sak	Påløpt	Bokført
Mer omfordelende inntektsskatt: Øke trinn 1 til 200 000 og trinn 2 til 300 000 kr. Beholde innslagspunktene for trinn 3 og 4 på 2016-nivå, og øke satsene 3 pst.-poeng. Innføre nytt trinn 5 fra 1,5 mill. med 27 pst. sats. Personfradraget økes til 66 000 kr og minstefradraget økes til 47 pst.	-2 530	-2 020
Innføre fordelsbeskatning av bolig og fritidseiendom. Det beregnes en inntekt fra bolig med utgangspunkt i markedsverdi. Bunnfradrag på 1 mill. kr og sats på 3 promille. Legges så til i alminnelig inntekt med normal skattesats.	3 200	2 560
Formuesskatt: Ikke gi aksjerabatt til de rikeste og ikke øke skjermingsrenta. Øke verdsettingen av sekundærbolig og næringseiendom til 90 pst. Satsen i formuesskatten økes til 1,1 pst., og bunnfradraget senkes til 1,0 mill. kr. Formue over 20 mill. kr beskattes med 1,3 pst.	9 540	7 630
Økt skatt på utbytte. Øke faktoren til 1,54	3 940	3 150
Særskatt på sekundærbolig for å gjøre det mindre lønnsomt å eie flere boliger: Nasjonal eiendomsskatt på sekundærbolig. 2 mill. kr i bunnfradrag og sats på 3 promille.	549	549
Doble verdsettingen av fritidseiendom i formuesskatten i påvente av bedre verdsettingsregler.	345	275
Merverdiavgift på finanssektoren: Går imot regjeringens forslag og ber regjeringen utarbeide en modell som i større grad ivaretar merverdiavgiftens egenskaper, i tråd med tidligere utredninger. Innføring fra medio september 2017. Legger samme proveny i 2017 til grunn som regjeringen.	0	0
Fjerne skatteklasse 2	291	233
Øke fagforeningsfradraget til 4 300 kr	-105	-85
Gjeninnføre skattefritak for sluttvederlag	-60	-48
Øke minstefradrag i pensjonsinntekt til 38 pst., og øvre grense til 77 000 kr	-715	-572
Økt sjømannsfradrag: Sats økes til 35 pst. og øvre grense økes til 100 000 kr	-76	-60
Økt jordbruksfradrag: Satsen økes til 42 pst., fradraget økes til 80 000 kr og øvre grense endres til 170 000 kr	-45	-36
Økt fiskerfradrag: Satsen økes til 38 pst. og øvre grense økes til 175 000 kr	-41	-41
Beholde startavskriving på maskiner mv. (saldogruppe D)	-1 840	-300
Gå mot unødvendig forslag om utsatt betaling av formuesskatt	0	510
Gå mot å gi skattefordeler for aksjesparekonto	50	40
Gå mot jordbruksfradrag for selskap	10	0
Gå mot økning i satsene på reisefradrag	75	60
Gå mot fjerning av skattefritak for investeringstilskudd i landbruket (LMD og KMD)	-12	-12
Senke moms lav sats fra 10 til 8 pst. Omfatter blant annet kollektivtransport og reiseliv.	-650	-500

Sum skatter	11 926	11 333

Avgifter

Sak	Påløpt	Bokført
Senke nederste innslagspunkt for CO2-komponenenten fra 95 til 70 g/km	1 300	1 200
Opprettholde øverste trinn i (over 140 kW) effektkomponenten i engangsavgiften	440	400
Øke NOx-komponenten i engangsavgiften til 200 kr per mg/km	950	870
Endre vektfradraget for ladbare hybrider	0	0
Redusere vektfradraget for ikke-ladbare hybrider til 5 pst.	55	60
Fjerne rabatten i CO2-komponenten for alle lette varebiler (grønne skilter)	1 800	1 650
Gå imot regjeringens forslag for årsavgiften for personbiler	1 220	1 220
Reversere ordningen hvor tobakk kan veksles inn i alkohol på taxfree	175	155
Gjeninnføre båtmotoravgiften	190	170
Øke avgift på HFK/PFK til 600 kr per tonn CO2-ekvivalenter	175	160
Øke CO2-avgiften med 50 pst.	3 200	2 800
Øke veibruksavgifta på bensin med 50 øre	420	390
Øke veibruksavgifta på diesel med 1 kr	2 900	2 700
Gruveavfall deponi fra 1. juli	225	180
Grunnavgift fyringsolje økes med 75 øre	850	780
Skattefradrag for klimatiltak i bolig på 50 000 kr (ENØK og fornybar)	-640	-510
Skattefritak arbeidsgiverfinansiert månedskort. Innebærer omtrent 2 mrd. kr i økte inntekter for kollektivselskapene.	-2500	-2000
Fritak for elavgift for elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm	-1	-1
Ny miljøavgift på plast fra 1. juli. Avgift graderes etter fossilt innhold på ny plast med null avgift for fornybart eller resirkulert råstoff.	540	440

Sum avgifter	11 299	10 664

Forslag under strek (går til oljefondet og kan ikke brukes til inndekning av utgifter)

Sak	Påløpt	Bokført
Øke CO2-avgiften på sokkelen til 1500 kr per tonn CO2	2 100	1 050
Fjerne friinntekt i petroleumsskatten	2 700	1 350

Sektoravgifter

Sektoravgifter	Beløp
1 øre økning påslag på nettariffen til Energifondet (Enova)	630
Innføring av arealavgift for oppdrettsaktivitet. Inntektene går til kommunene via Havbruksfondet.	347

Fordelingseffekt

Endringer i forhold til regjeringens forslag for 2017

Bruttoinntekt (kr)	Antall	Endring i inntekts- og utbytteskatt	Endring i formuesskatt	Endring i eiendomsskatt	Sammenlagt endring
0–150 000	575 000	-400	500	0	100
150 000–200 000	246 600	-2 000	900	100	-1 000
200 000–250 000	318 700	-3 200	900	300	-2 000
250 000–300 000	351 900	-3 800	1 000	500	-2 300
300 000–350 000	367 900	-4 300	1 200	600	-2 500
350 000–400 000	349 800	-4 200	1 300	600	-2 300
400 000–450 000	344 700	-4 200	1 300	700	-2 200
450 000–500 000	317 300	-4 300	1 200	800	-2 300
500 000–600 000	504 200	-4 000	1 500	900	-1 600
600 000–750 000	409 300	-300	2 100	1 200	3 000
750 000–1 mill.	279 300	5 600	3 700	1 600	10 900
1 mill. og over	230 600	47 200	17 500	2 500	67 000
I alt	4 295 400	-600	2 200	700	2 300

Kilde: Sammenstilling Finansdepartements svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til statsbudsjettet 2017 om fordelingsvirkninger av ulike forslag.

Endringer i forhold til 2016

Bruttoinntekt (kr)	Antall	Endring i inntekts- og utbytteskatt	Endring i formuesskatt	Endring i eiendomsskatt	Sammenlagt endring
0–150 000	575 000	-600	500	0	-100
150 000–200 000	246 600	-2 400	900	100	-1 400
200 000–250 000	318 700	-3 700	900	300	-2 500
250 000–300 000	351 900	-4 300	1 000	500	-2 800
300 000–350 000	367 900	-4 900	1 200	600	-3 100
350 000–400 000	349 800	-5 000	1 300	600	-3 100
400 000–450 000	344 700	-5 100	1 300	700	-3 100
450 000–500 000	317 300	-5 300	1 200	800	-3 300
500 000–600 000	504 200	-5 100	1 500	900	-2 700
600 000–750 000	409 300	-1 600	2 000	1 200	1 600
750 000–1 mill.	279 300	4 100	3 600	1 600	9 300
1 mill. og over	230 600	46 300	16 000	2 500	64 800
I alt	4 295 400	-1 400	2 100	700	1 400

Kilde: Sammenstilling Finansdepartements svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til statsbudsjettet 2017 om fordelingsvirkninger av ulike forslag, samt fordelingstabell i Prop. 1 LS (2016–2017).

Regneeksempler

Sosialistisk Venstreparti foreslår en helhetlig endring i skattesystemet som fremmer både fordeling og miljø. For å illustrere dette setter vi her opp regneeksempler for to ulike husholdninger. Alle tall er regnet i forhold til regjeringens forslag for 2017.

Husholdning 1

Familie med to voksne og to barn
De voksne tjener 400 000 kroner hver
De har ingen formue, men eier sin egen bolig
Det yngste barnet går i barnehage
De har gjennomsnittlig strømforbruk (ca. 16 000 kWh i året)

De har to dieselbiler med gjennomsnittlig kjørelengde og forbruk (12 300 km i året, og et forbruk på 0,74 l/mil)

Lavere skatt (sum av redusert inntektsskatt og økt skatt på eiendom)	7 200 kr
Økte drivstoffavgifter to dieselbiler	-2 855 kr
Strøm	-160 kr
Makspris barnehage på 2 680 kr (kun prisjustering – 25 kr mindre enn regjeringen)	550 kr
Prisjustering av barnetrygd	629 kr
Husholdningen sitter igjen med mer	5 363 kr

Husholdning 2

Enslig uten barn
Tjener 400 000 kroner
Har ingen formue, men eier sin egen bolig
Gjennomsnittlig strømforbruk

Dieselbil med gjennomsnittlig kjørelengde og forbruk

Lavere skatt (sum av redusert inntektsskatt og økt skatt på eiendom)	3 600 kr
Diesel	-1 428 kr
Strøm	-160 kr
Husholdningen sitter igjen med mer	2 012 kr

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

2. Utgangspunkt og hovedtrekk

2.1 Regjeringens forslag

2.2 Stortingets vedtak

2.3 Hovedtrekk

2.3.1 Sammendrag

2.3.2 Komiteens merknader

2.3.2.1 Innledning

2.3.2.2 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

2.3.2.3 Hovedmerknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

2.3.2.4 Arbeiderpartiets hovedmerknad

Tiltak mot overskuddsflytting

Regjeringens skatteprofil

Dynamiske effekter av skattekutt

En mer omfordelende skatteprofil

Formuesskatt

Trinnskatt

Skatteklasse II

Fagforeningsfradrag

Pendlerfradrag

Skattefradrag på sluttvederlag

Landbruk

Grunnrenteskatt vannkraft

Kalkulasjonsrente

Et avgiftsopplegg som reduserer utslipp og trygger norske arbeidsplasser

Bilavgifter

Netthandel

Miljøavgifter

2.3.2.5 Kristelig Folkepartis hovedmerknad

Grønt skatteskifte

Lettelser for bedrifter og frivilligheten

Bedre sosial profil

Viktige endringer for landbruk og distrikt

Formuesskatt

Finansskatt

350-kronersgrensen for avgiftsfri import

Folkehelse

Samlede skatte- og avgiftsendringer

2.3.2.6 Senterpartiets hovedmerknad

Et balansert skattesystem

Stabilt og langsiktig

Enklere og mindre byråkratisk

Næringsvennlig og innovasjonsfremmende

Skattelettelser til folk flest

Grønne grep som virker

Hovedformål i skatte- og avgiftsopplegget for 2017

2.3.2.7 Venstres hovedmerknad

Grønt skatteskifte

Skatt på lønn og pensjon

Eksempel 1 – Kjernefamilie i by:

Eksempel 2 – Familie i distrikta

Eksempel 3 – Enslig forsørger:

Skattelette for arbeid, næringsliv og arbeidsplasser

Øvrige skatte- og avgiftsendringer

2.3.2.8 Sosialistisk Venstrepartis hovedmerknad