Søk

Innhold

5. Personskatt for øvrig

5.1 Skjermingsrenten i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodellen

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det legges til 0,5 prosentenheter, som om lag tilsvarer en langsiktig differanse mellom NIBOR og renten på statskasseveksler, på dagens skjermingsrente for eiere av enkeltpersonforetak. For aksjonærer og deltakere nedjusteres skjermingsrenten med skattesatsen på alminnelig inntekt, det vil si på tilsvarende måte som i dag.

Endringene gjennomføres ved forskriftsendringer som vedtas av Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2 Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid

Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

5.3 Aksjesparekonto

Aksjesparekonto behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

5.4 Kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskap

Kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskap behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

5.5 Sentrale satser, grenser og fradrag

5.5.1 Trygdeavgift

Den nedre grensen i trygdeavgiften behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

Avgifter til folketrygden behandles i punkt 8.8 nedenfor i denne innstillingen.

5.5.2 Minstefradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd til 94 750 kroner, det vil si med om lag 800 kroner utover lønnsjustering, og i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 75 000 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-1.

Satsen i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 95 000 kroner og prosentsatsen til 50 pst.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 47 pst. Videre foreslås det å øke minstefradraget i pensjonsinntekt til 38 pst. med en øvre grense på 77 000 kroner.

5.5.3 Personfradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår å lønnsjustere personfradraget til 53 150 kroner i skatteklasse 1 og til 78 300 kroner i skatteklasse 2. Lønnsjusteringen av personfradraget innebærer en lettelse for pensjonister fordi lønnsveksten er noe sterkere enn veksten i alderspensjon. Dermed vil pensjonister bli overkompensert.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor personfradrag klasse 2 foreslås fjernet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å avvikle personfradraget i skatteklasse 2.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke personfradraget til 66 000 kroner. Dette vil isolert sett føre til et kraftig skattekutt på inntekt, noe som kompenserer for økte miljøavgifter og innføring av fordelsbeskatning på bolig.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også foreslår å fjerne skatteklasse 2.

5.5.4 Trinnskatten

Sammendrag

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 0,93 pst. i trinn 1, 2,41 pst. i trinn 2, 11,52 pst. i trinn 3 (9,52 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 14,52 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 3-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås at innslagspunkt trinn 1 settes til 164 100 kroner med sats 0,53 pst., innslagspunkt trinn 2 settes til 230 950 kroner med sats 2,41 pst., innslagspunkt 3 settes til 565 400 kroner med sats 11,62 pst., innslagspunkt 4 settes til 909 500 kroner med sats 16 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å endre satsene i trinnskattens trinn 1, 2, 3 og 4 til henholdsvis 1, 2,5, 13 og 16 pst. Denne omleggingen sikrer i kombinasjon med endringer i trygdeavgiften bedre omfordeling og skattelette for folk flest samtidig som de som har aller mest, må bidra noe mer. Omleggingen utgjør også i noen grad en forenkling, da regjeringens stadig økende bruk av desimaler i satsene opphører med Senterpartiets opplegg, noe som øker gjennomsiktigheten og skattyters mulighet til å trenge inn i Skatteetatens beregninger. Dette medlem viser ellers til Senterpartiets hovedmerknad og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å endre og forenkle trinnskatten slik at endringene sammen med endringer i minstefradrag, innføring av et nytt miljøfradrag og økt trygdeavgift ville medført en betydelig skattelettelse for alle med inntekt under 800 000 kroner, men klart mest til dem med inntekter mellom 200 000 og 500 000 kroner.

Konkret foreslo Venstre følgende endringer i trinnskatten:

Skatteart

Regjeringen

Venstre

Trinnskatt, trinn 1

Innslagspunkt 166 100, sats 0,93 pst.

Utgår

Trinnskatt, trinn 2

Innslagspunkt 230 950, sats 2,41 pst.

Innslagspunkt 300 000, sats 2,5 pst.

Trinnskatt, trinn 3

Innslagspunkt 580 650, sats 11,52 pst.

Innslagspunkt 580 000, sats 12 pst.

Trinnskatt, trinn 4

Innslagspunkt 934 050, sats 14,52 pst.

Innslagspunkt 900 000, sats 15 pst.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås endringer i trinnskatten for å gjøre den langt mer omfordelende. Innslagspunktet for trinn 1 foreslås økt til 200 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 foreslås økt til 300 000 kroner. Videre foreslås det å holde innslagspunktene for trinn 3 og 4 på nominelt samme nivå som i 2016, samtidig som satsene foreslås økt med 3 prosentpoeng. Til sist foreslås det å innføre et nytt trinn 5 med innslagspunkt på 1,5 mill. kroner og sats på 27 pst.

5.5.5 Reisefradraget

Sammendrag

For å kompensere personer med relativt lang reisevei til arbeid for økte drivstoffutgifter foreslår regjeringen å øke satsene i reisefradraget med 6 øre per kilometer, til henholdsvis 1,56 kroner per kilometer for reiser inntil 50 000 kilometer og til 0,76 kroner per kilometer for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer.

Satsene vil bli fastsatt i Skattedirektoratets takseringsregler.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås at nedre grense for fradrag for reiser mellom hjem og arbeid settes til 16 000 kroner, med sats 1,50 kroner per kilometer for reiser inntil 50 000 kilometer og 0,70 kroner per kilometer for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å bedre vilkårene for pendlere. Innstrammingen i pendlerfradraget som regjeringen Solberg har gjennomført, kompenseres. Bunnfradraget settes med dette tilbake til 15 000 kroner. Samtidig økes kilometersatsen fra 1,56 kroner per kilometer til 1,60 kroner per kilometer for reiselengde opp til 50 000 kilometer per år og fra 0,76 kroner per kilometer til 1,60 kroner per kilometer for reiselengde mellom 50 000 og 75 000 kilometer per år. Dette medlem viser til at dette i sum gir en skattelette for pendlerne på 600 mill. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås ikke å vedta økning i satsene for reisefradrag.

5.5.6 Andre grenser og fradrag

5.5.6.1 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Sammendrag

Fradraget sikrer at pensjonister med minste pensjonsnivå for enslige ikke skal betale skatt. Forslagene om lavere skattesats på alminnelig inntekt og høyere trinnskattesatser i 2017 krever at skattefradraget justeres for at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på om lag dagens nivå. Regjeringen foreslår å sette det maksimale fradragsbeløpet til 29 940 kroner. Dette vil øke innslagspunktet for å betale skatt noe.

Skattefradraget trappes ned med pensjonsinntekten. Innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonsinntekt foreslås økt med anslått vekst i minste pensjonsnivå til 188 700 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjonsinntekt foreslås økt med vekst i ordinær alderspensjon til 284 350 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5.6.2 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Sammendrag

Den skattefrie nettoinntekten under skattebegrensningsregelen foreslås økt med anslått vekst i minste pensjonsnivå til 143 150 kroner for enslige og til 131 600 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen økes tilsvarende til 263 200 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5.6.3 Foreldrefradrag

Sammendrag

Foreldrefradraget holdes nominelt uendret i forslag til § 6-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett forenkler og øker foreldrefradraget ved å innføre lik sats for alle barn på 25 000 kroner. Dette innebærer i praksis en økning i foreldrefradraget på 10 000 kroner for alle barn utover det første. Dette medlem mener at arbeidende foreldre har særlige utgifter som bør kompenseres, og at foreldrefradraget er viktig i så måte. Fradraget stimulerer til arbeid samtidig som det innebærer en rimelig omfordeling til barnefamilier både direkte og i form av arbeidsincentivet fradraget innebærer. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å endre dagens modell for foreldrefradrag til en modell med samme fradrag per barn foreslått satt til 21 500 kroner.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

5.5.6.4 Særfradrag for enslige forsørgere

Sammendrag

Særfradraget for enslige forsørgere holdes nominelt uendret i forslag til § 6-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å heve særfradraget for enslige forsørgere til 53 150 kroner.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

5.5.6.5 Honorarer til utenlandske artister mv.

Sammendrag

Skattevedtakets § 3-6 Skatt til staten på honorarer til utenlandske artister mv. foreslås videreført uendret.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5.6.6 Utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Sammendrag

Skattevedtakets § 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo foreslås videreført uendret

5.5.6.7 Særfradrag for store sykdomsutgifter

Sammendrag

Den nedre grensen for særfradraget for store sykdomsutgifter holdes også nominelt uendret. I tilleggsproposisjonen for 2014 ble det varslet at regjeringen ville utrede en ny ordning med sikte på å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, og at særfradraget for store sykdomsutgifter skulle videreføres med 2013-regler inntil en ny ordning var ferdig utredet. En slik ordning kunne vært et tidsbegrenset fradrag i skattesystemet ved overgang fra trygd til arbeid. Det framgår av tilleggsproposisjonen at en slik ordning forutsettes å være enkel å forholde seg til for skattyterne og enkel å administrere for skattemyndighetene.

Det er imidlertid krevende å utforme et slikt fradrag som er treffsikkert, men uten betydelige administrative kostnader. Det må baseres på objektive kriterier for tildeling av fradraget, og en må unngå at skattemyndighetene må foreta helsefaglige vurderinger, som var en viktig årsak til de store utfordringene med særfradraget for store sykdomsutgifter. Et eventuelt fradrag måtte dermed gis på grunnlag av tredjepartsopplysninger. Dette tilsier at personer som skulle kunne kreve fradraget, måtte ha mottatt en form for offentlig ytelse, for eksempel fra Nav.

Et eventuelt fradrag som skal stimulere til at flere funksjonshemmede/trygdede kommer inn i arbeidslivet, måtte hatt kriterier for hvem som skal omfattes av ordningen, det måtte fastsettes konkrete vilkår for hva som menes med økt yrkesdeltakelse, og overgang fra trygd til arbeid måtte defineres. Det måtte avklares om en måtte ha vært helt ute av arbeidslivet for å få fradraget, og det måtte avklares hvor mye og over hvor lang tidsperiode en måtte jobbe for å få fradrag. Det måtte gjøres en løpende vurdering av yrkesdeltakelsen opp mot vilkårene for fradraget. De administrative kostnadene ved et slikt fradrag ville blitt høye.

Et tidsbegrenset fradrag vil dessuten kunne gi uheldige arbeidsinsentiver når skattytere ikke lenger er berettiget til fradraget. Det er også uheldig at man kan oppnå en særskilt skattefordel kun ved å være trygdet en stund. Den største hindringen for økt yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede er mulighetene til å få hel- og deltidsjobber som er tilrettelagt for denne gruppen. Regjeringen varslet i Prop. 39 L (2014–2015) økt bruk av virkemidler for å motivere arbeidsgivere til i større grad å ansette utsatte grupper. Blant annet er bruken av lønnstilskudd trappet opp. De midlertidige lønnstilskuddsordningene er endret, og det er innført en ny varig lønnstilskuddsordning for brukere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Arbeids- og sosialdepartementet vurderer fortløpende Navs innsats overfor arbeidssøkere som har behov for arbeidsrettet bistand.

Generelt er det et skattefaglig mål å unngå særordninger som kompliserer skattesystemet. Skattesystemet er i utgangspunktet lite egnet til å yte målrettet støtte til spesielle grupper. Tilskudd til spesielle grupper bør ytes som direkte støtte gjennom tilskuddsordninger, og ikke gjennom skattesystemet.

Departementet vil på denne bakgrunn ikke utrede en ny særskilt fradragsordning nærmere. Det vil etter departementets syn være mer målrettet å prioritere generelle endringer i fradragsstrukturen som gjør det mer lønnsomt å arbeide framfor å være trygdet. Det vises til Skattemeldingen punkt 6.6 om omlegging av fradragsstrukturen og innføring av et nytt permanent arbeidsbetinget fradrag.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.6 Skattører og fellesskatt

Sammendrag

De kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere foreslås holdt uendret fra 2016 til 2017. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter i 2017.

Som følge av regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 25 pst. til 24 pst. foreslås skattesatsen på fellesskatt for personlig skattytere redusert med 1 prosentenhet, fra 10,55 pst. i 2016 til 9,55 pst. i 2017.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 3-2 og § 3-8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7 Arveavgift

Sammendrag

Arveavgiften ble fjernet med virkning for gaver som gis, og for arv etter dødsfall som skjer, 1. januar 2014 eller senere, jf. lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven). Det skal svares arveavgift etter reglene i arveavgiftsloven for arv som inntrer etter dødsfall som har skjedd før 1. januar 2014. Det gjelder selv om arvingene ved offentlig skifte får rådigheten over midlene i 2014 eller senere år.

Det er nødvendig at Stortinget treffer arveavgiftsvedtak for å opprettholde arveavgiftsplikten for arvinger som mottar arv fra dødsfall før 1. januar 2014, men hvor rådigheten ved offentlig skifte først inntrer i 2014 eller senere.

Det foreslås et arveavgiftsvedtak for budsjetterminen 2017 som viderefører tidligere satser og fribeløp i tråd med forutsetningene i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Det vises til forslag til stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at arveavgiften er en av de mest omfordelende skattene. De med høyest inntekt, og formue mottar også mest arv. Fjerningen av arveavgiften er dermed et tap av skatteinntekter som regjeringen finansierer med at folk flest må betale mer skatt enn de ellers ville gjort. Arv er arbeidsfri inntekt og det er ikke urimelig at dette beskattes. Dette medlem viser til at regjeringen ellers har argumentert for at de ønsker «vekstfremmende skattekutt». Uavhengig av hva en måtte mene om de andre skattekuttene til denne regjeringen, er det åpenbart at fjerning av skatt på arv ikke er et vekstfremmende skattekutt. På spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti har heller ikke Finansdepartementet kunne påvise noen vekstfremmende effekt eller kunnet framføre en argumentasjon for at dette er positivt for økonomien som helhet.

Dette medlem har merket seg at andre partier har argumentert med at modellen for arveavgift som var gjeldende fram til 2013, var for dårlig. Dette er ikke et argument mot arveavgiften som sådan, men et argument for å forbedre arveavgiften. Dette medlem viser også til at regjeringen Stoltenberg II var i gang med dette arbeidet og foreslo forbedringer i statsbudsjettet for 2014. Dette medlem mener arveavgiften bør gjeninnføres med en mer omfordelende modell, og viser til forslag i hovedmerknad i punkt 2.3.2.

Forrige kapittel
Neste kapittel