Sammendrag
Ved behandlingen av Dokument 8:83
S (2013–2014) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (vedtak
71), jf. Innst. 63 S (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en helhetlig utredning om taxfree-ordningen i inneværende stortingsperiode,
inkludert en gjennomgang av de sosialpolitiske perspektivene.»
Anmodningsvedtaket følges opp i
denne omtalen. Det er innhentet grunnlagsdokumenter fra Folkehelseinstituttet,
Vinmonopolet og Avinor, samt en juridisk vurdering fra Advokatfirmaet
Lund og Co.
Et eventuelt framtidig forslag om
at Vinmonopolet skal drive taxfree-salget på lufthavner må ut fra EØS-rettslige
vurderinger begrunnes av hensyn til folkehelsen, ikke av hensyn
til statens inntekter. Samtidig vil en endring i reguleringen av
taxfree-salget ved norske lufthavner ha stor økonomisk betydning
for Avinor og ikke-statlige lufthavner. Avinor og Vinmonopolet har
ulike vurderinger av de økonomiske sidene ved Vinmonopolet som taxfree-operatør,
blant annet fordi det er lagt til grunn ulike forutsetninger for
hvordan Vinmonopolet kan drive taxfree-salget.
Det er lagt til grunn at eksisterende
avtaleforhold mellom Avinor og Travel Retail Norway respekteres. En
eventuell endring av taxfree-ordningen som innebærer at Vinmonopolet
overtar taxfree-salget etter 31. desember 2022, vil kreve utredninger
av en rekke lovendringer og må gis et tilstrekkelig regulatorisk rammeverk
som sikrer at formålet bak monopolordningen ivaretas og at taxfree-salget
skjer på en konsekvent og konsistent måte ut fra Vinmonopolets formål
og begrunnelse. En slik endring vil kunne påvirke Avinors inntekter
negativt, og konsekvensene for lufthavnnettet må utredes nærmere.
Avinor hadde 2,5 mrd. kroner i salgs-
og leieinntekter fra taxfree-virksomheten i 2015. Dette tilsvarer
mer enn en fjerdedel av Avinors samlede driftsinntekter fra lufthavnvirksomheten,
og er om lag like mye som start- og passasjeravgiften til sammen. Inntektene
fra taxfree-salget bidrar til å finansiere lufthavnene som går med
bedriftsøkonomisk underskudd. I dag gjelder dette 39 av 46 lufthavner.
Ordningen bidrar også til lavere lufthavnavgifter, som gir lavere
priser på flybilletter. En avvikling av ordningen kan føre til en
betydelig økning i lufthavnavgiftene og/eller et betydelig bortfall
av flytilbudet. Særlig vil flyruter med lav lønnsomhet, og lokale
og regionale lufthavner med store underskudd, være utsatt.
Inntektene fra taxfree-ordningen
senker også kostnadene for fergebilletter. Lavere priser for passasjerer
fører til økt fly- og fergetrafikk og økt utslipp, sammenliknet
med en situasjon uten taxfree og uten noen form for kompensasjon.
Taxfree-ordningen bidrar til økt
tilgjengelighet og økt forbruk av alkohol og tobakk, og dermed til samfunnsøkonomiske
kostnader og negative virkninger på folkehelsen. Taxfree-ordningen
gir også et provenytap for staten, stimulans til økt reisevirksomhet
og konkurranseulempe for innenlandske forhandlere av øl, tobakk,
sjokolade- og sukkervarer, parfyme mv.
Vinmonopolets stilling kan i framtiden
bli utfordret dersom den uregistrerte alkoholomsetningen øker mye
i årene framover. Vurderingen er imidlertid at taxfree-ordningen
ikke utfordrer vinmonopolordningen eller hovedlinjene i alkoholpolitikken
nå.
Norge har en restriktiv alkoholpolitikk
sammenlignet med de fleste europeiske land. De mest framtredende
virkemidlene er bevilgningssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet,
aldersgrenser og avgiftspolitikken. Regjeringen vil videreføre disse
hovedlinjene i alkoholpolitikken, og legger heller ikke opp til
å endre taxfree-ordningen.