Søk

Innhold

7. Landbruksbeskatning

7.1 Innledning

Landbruksbeskatning behandles i Innst. 4 L (2016–2017) med unntak av innstramming av jordbruksfradraget.

7.2 Jordbruksfradrag for aksjeselskap

Jordbruksfradrag for aksjeselskap behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

7.3 Innstramming av jordbruksfradraget

Sammendrag

Fram til 2009 var det ikke tillatt å leie ut melkekvoter. Det førte til at bønder som ønsket å slutte med melkeproduksjon og samtidig få leieinntekter på kvoten, måtte gå inn som deltakere i samdrifter. Et tidligere krav om arbeidsplikt i samdriften var falt bort, og bonden kunne være helt passiv deltaker og likevel få jordbruksfradrag på linje med bønder som drev jordbruksvirksomhet i enkeltpersonforetak.

De fleste samdrifter består som regel av to til fem deltakere. De er organisert som rene driftsselskap, der samdriften tar hånd om produksjon og drift, mens maskiner og andre driftsmidler leies inn fra deltakerne. Overskuddet tas vesentlig ut som leievederlag. Aktive deltakere tar i tillegg ofte ut en arbeidsgodtgjørelse fra samdriften. Resultatet av dette er at bønder som egentlig har avsluttet sin jordbruksproduksjon, men som er med som passiv deltaker i samdrift, kan ha rett til jordbruksfradrag beregnet på grunnlag av kapitalinntekter (leieinntekter fra samdriften). Bønder som har avviklet egen produksjon, og som leier ut melkekvoten til nabo direkte, samt eventuell jord og driftsbygninger, vil derimot ikke ha rett til jordbruksfradrag.

Departementet mener jordbruksfradraget bør forbeholdes bønder som driver aktivt jordbruk. En slik forutsetning er blant annet innbakt i skatteloven § 8-1 femte ledd om at det er «produsenten» som kan kreve fradraget. På bakgrunn av at selv en meget beskjeden eierpart i en samdrift etter praksis gir status som næringsdrivende, kan en bonde som har opphørt med annen jordbruksdrift, ha krav på jordbruksfradrag i store kapitalinntekter fra f.eks. utleie av melkekvoter, jord, bygninger, driftsløsøre osv., basert på sin part i samdriften. Departementet mener det i det minste bør stilles krav om at det er aktivitet knyttet til deltakelsen i samdriften for at en deltaker uten annen jordbruksdrift skal kunne kreve jordbruksfradrag basert på eierandelen. Departementet vil vurdere en innstramming av jordbruksfradraget i samsvar med dette. Det antas at en slik endring vil ha begrenset provenyvirkning.

Omleggingen kan gjennomføres ved en endring i FSFIN § 8-1-12.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å prisjustere jordbruksfradraget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrker jordbruksfradraget betydelig, blant annet gjennom å øke minimumsverdien til 80 000 kroner, satsen til 50 pst. og maksimumsverdien til 180 000 kroner. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å øke bunnfradraget i jordbruksfradraget til 70 000 kroner og heve øvre grense til 183 000 kroner. Dette medlem foreslo også å innføre et ekstra fradrag på 20 000 kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon, og fjerne jordbruksfradraget for pelsdyrnæringen.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke satsen i jordbruksfradraget til 42 pst., at det inntektsuavhengige fradraget økes til 80 000 kroner og at øvre grense endres til 170 000 kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 3 S (2016–2017).

Forrige kapittel
Neste kapittel