Søk

Innhold

3. Skatt på alminnelig inntekt mv.

3.1 Skatt på alminnelig inntekt

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 25 til 24 pst. for personer og selskap fra 2017.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 §§ 3-2, 3-3, 3-5 første ledd og 4-1 siste ledd.

Oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 25 til 24 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en viktig ambisjon med skattereformen, som den rød-grønne regjeringen tok initiativ til gjennom nedsettelsen av Scheel-utvalget, har vært å redusere selskapsskatten. Gjennom senking av selskapskatten vil man redusere beskatningen av overskudd fra bedrifter i Norge. Dette er én av mange faktorer som bidrar til å gjøre Norge til et attraktivt land å investere i. Imidlertid er det viktig å fremheve at forhold som ordnet arbeidsliv, lav kriminalitet, høy produktivitet, gode offentlige støtteordninger, høy tillit og lite byråkrati kan være vel så viktige når foretak og enkeltpersoner vurderer hvor man ønsker å drive virksomhet. Det er viktig at Norge opprettholder et konkurransedyktig skatteregime og at man følger opp skatteforlikets forutsetning om å redusere skatten på alminnelig inntekt til 23 pst. Samtidig er det viktig at man gjør dette på en måte som ikke innebærer at det oppfattes som om Norge tar del i eller ønsker å være en ledende aktør innen internasjonal skattekonkurranse. Disse medlemmer mener at det er maktpåliggende for å sikre finansieringen av velferdsstaten i fremtiden at Norge gjennom ord og handling viser vilje til å verne om skattegrunnlag – også dem som i stadig større grad gjøres til gjenstand for skattekonkurranse. Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig påpeke viktigheten av internasjonalt samarbeid mot skatteomgåelse og -unndragelse.

Disse medlemmer vil vise til at flernasjonale selskaper kan flytte overskudd som opptjenes i Norge, til land med lavere skattesatser. Disse medlemmer vil understreke at det er svært viktig å redusere muligheten for å flytte overskudd mellom land i flernasjonale selskaper. Her har både den rød-grønne og nåværende regjering foretatt innstramminger, men det er fortsatt behov for å gå lenger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet i denne omgang foreslår å stramme inn rentebegrensningsregelen ytterligere utover regjeringens forslag, gjennom å inkludere eksterne renter. Dette vil sikre likere og mer rettferdige konkurransevilkår, noe som vil bedre økonomisk effektivitet og generell velferd. Dette medlem vil påpeke at det særlig er mindre norske virksomheter og forbrukerne som vil nyte godt av dette.

Dette medlem viser for øvrig til Innst. 273 S (2015–2016) og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017).

3.2 Grunnrenteskatt, særskatt og terminskatt

Sammendrag

For vannkraftsektoren innebærer provenynøytralitet at grunnrenteskattesatsen må økes med 1,3 prosentenheter, til 34,3 pst., når satsen på alminnelig inntekt settes ned med 1 prosentenhet. Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 3-4.

For å oppnå provenynøytralitet og unngå økte vridninger i petroleumsskatten, foreslår regjeringen at særskattesatsen økes med én prosentenhet til 54 pst. (samtidig som friinntektssatsen foreslås redusert fra 5,5 pst. til 5,4 pst. i petroleumsskatteloven § 5 – behandlet i Innst. 4 L (2016–2017) etter nærmere omtale i proposisjonens punkt 8.5). Det vises til forslag til endring av særskattesatsen i Stortingets skattevedtak for 2017 § 4-2.

Stortingets skattevedtak § 4-3 om terminskatt og § 4-4 om utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap foreslås videreført uendret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak §§ 3-4, 4-2, 4-3 og 4-4.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi, for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Stortinget gjennom kraftskattereformen foretok en samlet vurdering av fordelingen av vannkraftformuen mellom kraftforetakene, staten og vertskommunene. Disse medlemmer vil videre vise til at det var bred enighet om at de kommuner som har avstått sine naturressurser til storsamfunnet både historisk og i dag, har et rettmessig krav på sin andel av verdiskapingen, og dette ble nedfelt blant annet i ordningene med naturressursskatt og eiendomsskatt på kraftanlegg. Den balansen som ble etablert under kraftskattereformen blir, slik disse medlemmer ser det, stadig forrykket i vertskommunenes disfavør. Ved siden av økningene som er nevnt ovenfor, fremmet regjeringen 18. juni 2015 forslag om avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk, som blant annet innebærer at verken vindkraftanlegg eller kraftledninger lenger skal betale eiendomsskatt. Disse medlemmer vil vise til at KS har beregnet det årlige skattebortfallet for 343 kommuner til 1,7 mrd. kroner. Energi Norge har ut fra likhetshensyn som følge av forslaget også krevd avvikling av eiendomsskatt på vannkraftanlegg, noe som utgjør mer enn 2 mrd. kroner i årlige kommunale inntekter.

Regjeringen har etter disse medlemmers mening satt både kraftskattereformen og eiendomsskatteloven i spill. Denne politikken er ikke bare til skade for de 200 kommuner som er vertskap til vannkraften, men også til skade for de mer enn 300 kommuner i hele landet som trenger hver krone eiendomsskatten på verk og bruk innbringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås at normrenten for beregning av friinntekten i grunnrenteskatten for vannkraftverk økes til 2,5 pst.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen foreslår å øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftanlegg fra 33 til 34,3 pst. Siden grunnrenteskatt kommer i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, jf. sktl. § 18-5 (3), innebærer forslaget redusert eiendomsskatt for vannkraftkommunene på lengre sikt. Kraftskattereformen la til grunn en grunnrenteskatt på 27 pst. Grunnrenteskatten ble deretter økt til 30 pst., videre til 31 pst. og i fjor til dagens nivå på 33 pst. Nå vil regjeringen øke denne ytterligere. Dette medlem mener at skatteøkningene for vannkraften snart må ta slutt.

Dette medlem vil vise til at regjeringen ifølge Sundvollen-erklæringen vil styrke den lokale beskatningsretten og gi kommunene rett til en større andel av den lokale verdiskapingen. Slike politiske målsetninger er i tråd med dette medlems syn. Regjeringen viser dessverre i statsbudsjettet ikke bare en mangel på oppfølging av sin egen regjeringserklæring, men fremmer dessverre også forslag som direkte undergraver egen regjeringserklæring.

Dette medlem går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å beholde grunnrenteskattesatsen på 33 pst. og øke renten for friinntekten for vannkraftverk med 0,5 prosentpoeng.

Dette medlem vil ta initiativ til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av kraftverksbeskatningen, med sikte på å foreslå endringer som bidrar til å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.»

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets forslag nr. 8 i Innst. 2 S (2016–2017) og egne merknader i Innst 4 L (2016–2017).

Dette medlem påpeker at mange kommuner for kort tid siden fikk melding om at eiendomsskatteinntektene deres fra kraftverk vil gå betydelig ned fra 2016 til 2017. Det totale inntektsbortfallet beløper seg til nærmere 400 mill. kroner. For mange kommuner er skattetapet så stort at man nå føler uro og bekymring med tanke på å få neste års kommunebudsjett til å gå opp. Flere kommuner ser ingen annen utvei enn å legge ned skoler, kutte i omsorgstjenester og stramme kraftig inn på velferdstilbudet til egne innbyggere.

Dette medlem minner om at en viktig grunn til inntektsbortfallet er at regjeringen har valgt ikke å justere den såkalte kapitaliseringsrenten for kraftanlegg i tråd med markedsrentene. Dette medfører at den neddiskonterte verdien av kraftanleggene blir betydelig lavere med tilsvarende mindre skattegrunnlag.

Dette medlem viser til Senterpartiets forslag nr. 8 i Innst. 2 S (2016–2017) om å fastsette kapitaliseringsrenten til 3 pst. med virkning for kommunenes utbetalinger i 2017 og utarbeide en ny beregningsmodell som tar høyde for markedsrentene for fastsetting av denne renten for seinere år. Dette medlem presiserer at dette er et meget viktig spørsmål for de kommunene som er rammet, og beklager meget sterkt at regjeringen ikke har justert renten på eget initiativ.

Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017).

Forrige kapittel
Neste kapittel