Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Oversikt over budsjettforslaget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at rammeområde 17 på statsbudsjettet for 2014 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tabellen viser budsjettforslaget Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg for rammeområde 17.

Oversikt over budsjettkapitler og poster1) rammeområde 17

1) 90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Som følge av endring i departementsstrukturen fra 1. januar 2014, jf. Prop. 1 Tillegg 1 (2013–2014), har bl.a. kapitler overført fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet fått nye kapittelnummer, likeledes kapitler overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet under komiteens ansvarsområde. Videre har kap. 1300 post 1 Driftsutgifter under Samferdselsdepartementet blitt justert som følge av endringen i departementsstrukturen. For øvrig gis det i vedlegg 1 til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) en oversikt over hvor mye av endringen på en post som er knyttet til ny departementsstruktur og hvor mye som er øvrige endringer. Jamfør ellers omtale under enkelte kapitler/poster i denne innstilling.

2. Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 17

2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 26. november 2013 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til kr 49 514 153 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

I etterfølgende tabell gis en oversikt over budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme. Videre er tatt inn primærforslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og fra Venstre. I tabellen er endring sammenliknet med forslag Prop. 1 S med Tillegg 1 (2013–2014) satt i parentes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpaertiet, Senterpartiet og Venstre viser til de respektive partiers alternative forslag til ramme for rammeområde 17 i Innst. 2 S (2013–2014) og til de respektive partiers primærstandpunkter i kapittel 2.2 Generelle merknader fra komiteen.

Disse medlemmer har ikke justert sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak og vil ikke fremme forslag innenfor tildelt ramme under rammeområde 17.

Komiteens medlem fra Venstre viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og vil ved voteringen stemme subsidiært for forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti under rammeområde 17.

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra flertall i komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. S 2 (2013–2014) og der det er enighet om følgende under ramme 17:

Flertallet vil for øvrig forslå en økning på 3,5 mill. kroner til kap. 1300 post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv., og fordelt som en økning av tilskuddet til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner og økning av tilskuddet til Syklistenes Landsforening med 1,0 mill. kroner. Økningen foretas ved en omfordeling av 3,5 mill. kroner fra programområdene under kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer.

Flertallet viser til at den nye Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget har oppnådd betydelige forbedringer i satsingen på vei og bane målt opp mot budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Flertallet peker likevel på at de fleste satsinger i dette budsjettet blir brukt for å kompensere for regjeringen Stoltenberg II sin manglende oppfølging av den vedtatte Nasjonale transportplan (NTP). Flertallet mener dette kommer til syne gjennom at de største satsingene blir tatt i form av drift, vedlikehold, planlegging og utbedring av tunneler. Flertallet understreker derfor at planleggingsmidler som er foreslått økt i budsjettforslaget, er avgjørende for å holde nødvendig fremdrift i NTP og derfor i liten grad åpner for nye prioriteringer. Flertallet vil på dette grunnlag vise til sine merknader og ikke gå ytterligere inn i vurderingen av enkeltprosjekt som rokker ved oppfølgingen av den vedtatte NTP. Flertallet viser til at økt satsing på drift og vedlikehold både på vei og bane bør benyttes der behovene er størst, og vil på denne bakgrunn ikke bidra til å legge politiske føringer for disponeringen som kan bidra til at midlene ikke blir brukt så effektivt og målrettet som mulig.

2.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er glade for at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har store ambisjoner for samferdselssektoren, og at det er en betydelig styrking av midlene til riks- og fylkesveiene. Disse medlemmer er tilfredse med videreføringen av den kraftige jernbanesatsingen i Prop. 1 S (2013–2014). Sikkerheten på norske veier må styrkes og effektiv kommunikasjon skal legge grunnlaget for økt verdiskapning og eksport. Disse medlemmer vil i tillegg vektlegge samferdselssektorens viktige oppgave i å sikre effektiv logistikk for enkeltmenneske. En hektisk hverdag bør ikke forsinkes av infrastrukturen enten man velger fly, bane, sjø eller kollektivtransport.

Disse medlemmer viser til at regjeringsplattformen viser retning for viktige endringer i måten vi planlegger- og gjennomfører infrastruktursatsingen på. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av raskt å gjennomføre effektivisering av planprosesser og opprettelse av et veiselskap for helhetlig finansiering av veiene. Ytterligere reformer på andre deler av sektoren vil også kunne vise seg å være behov for. Det er likevel etter disse medlemmers syn avgjørende å iverksette endringer i veisektoren gjennom etableringen av et veiselskap. Disse medlemmer er glad for at regjeringen har som mål å overoppfylle den vedtatte NTP.

Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker planarbeidet for å forsere planleggingen av nye samferdselsprosjekter. Dette muliggjør raskere investeringstakt i årene som kommer. Regjeringen øker fokuset på trafikksikringstiltak for å øke tryggheten for trafikantene. Trafikksikringstiltak og kollektivtransport styrkes gjennom økt bevilgning til programområdene.

Disse medlemmer viser til at fylkesveiene får et betydelig løft gjennom dette forslaget. Både gjennom økte overføringer, men også gjennom videreføring av rentekompensasjonsordningen for fylkesveier. Fylkesveinettet vil bidra både til bedre vedlikehold og økt fornyelse på fylkesveiene. Disse medlemmer vil særlig fremheve at videreføring av rentekompensasjonsordningen er høyt etterspurt i mange fylker. Der regjeringen Stoltenberg II forslo å fjerne ordningen for 2014, sikrer Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen videreføring.

På flere områder i sitt forslag til samferdselsbudsjett, jf. Prop. 1 S (2013–2014), la regjeringen Stoltenberg II opp til en lavere utbyggingstakt enn forutsatt for å fylle oppfyllingsgraden i NTP.Disse medlemmer er derfor tilfredse med at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen i sitt budsjettforslag både styrker budsjettet i 2014, og samtidig starter opp nødvendige strukturelle endringer i dette budsjettforslaget. Etablering av et eget infrastrukturfond som er foreslått, er etter disse medlemmers syn, en viktig måte å bidra til en tydelig prioritering i mange år fremover. Disse medlemmer mener det er naturlig å vurdere å legge samme avkastning til grunn som for klimafondet.

Disse medlemmer viser til at det legges opp til en betydelig forsterking av satsingen på tunnelsikkerhet. Målrettet sikringsarbeid i eksisterende tunneler, og fornyelse av andre, er avgjørende for å øke sikkerheten på vegene. Vedlikeholdet på fast dekke øker og det samme gjør drift og vedlikehold på jernbanen. Dette er etter disse medlemmers syn et viktig signal om at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen ikke bare ønsker flere investeringer, men også bedre vedlikehold av eksisterende infrastruktur. Dette vil etter disse medlemmers syn være viktig for å hente ut god avkastning av de investeringene som gjøres. Disse medlemmer påpeker at det er særlig store behov på drift og vedlikehold av riksveier og jernbanen. Derfor er det bra at regjeringen løfter dette i sitt forslag. Videre satsing vil være viktig i årene som kommer.

Disse medlemmer er tilfredse over hvor raskt Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen følger opp sine prioriteringer i regjeringsplattformen.

Disse medlemmer påpeker at budsjettforslaget gir mer penger til veg og mindre bompenger. Regjeringen tar med dette det første steget i realisering av mer veg uten bruk av bompenger. Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen har som ambisjon å redusere bompengeandelen på norske veier.

Utfordringen knyttet til kollektivtransport er stor, og spesielt i de største byene. Disse medlemmer er opptatt av å sikre fremdrift i de store kollektivsatsingene som eksempelvis InterCity. En opptrapping av kollektivløsninger spesielt rundt de store byene de kommende år vil være en viktig satsing i samarbeid med de aktuelle byene.

Gjennom at deler av det tidligere Fiskeri- og kystdepartementet blir flyttet over til Samferdselsdepartementet, er nå alle transportformer samlet. Dette vil lettere bidra til bedre samordning av tiltak, og med det legge forholdene bedre til rette for å få overført mer av godstransporten over på sjø. Dette er en endring disse medlemmer er svært tilfredse med og som vil ha stor miljøgevinst.

2.2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Dette vil bidra til å styrke konkurransekraften til næringslivet, til et bedre bymiljø og til regional utvikling. Videre vil disse medlemmer vise til at en robust infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av å utvikle transportsystemet, slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.

Disse medlemmer vil vise til at den rød-grønne regjeringen Stoltenberg II har holdt det den har lovet på samferdselsområdet. Nasjonal transportplan (NTP), som rulleres hvert fjerde år, er mer enn oppfylt. Noe som gjelder både NTP 2010–2019 og den som ble lagt frem fire år før. Disse medlemmer vil videre vise til at den rød-grønne regjeringen våren 2013 la frem forslag til NTP 2014–2023, Meld. St. 26 (2012–2013), jf. Innst. 450 S (2012–2013), med en historisk god satsing på samferdsel, der planrammen ble økt med hele 167 mrd. kroner sammenlignet med en videreføring av nivået på saldert budsjett 2013.

Disse medlemmer vil derfor vise til at den rød-grønne regjeringen gjennom Prop. 1 S (2013–2014) foreslo å bevilge 45,2 mrd. kroner til samferdsel i 2014, noe som er en økning på 6,3 mrd. kroner eller 16,3 pst. fra saldert budsjett 2013. Disse medlemmer vil også vise til at bevilgningen til veg og bane alene har økt med nær 90 pst. siden 2005 under den rød-grønne regjeringen.

Til budsjettforslaget

Disse medlemmer legger regjeringen Stoltenberg IIs Prop. 1 S (2013–2014) til grunn for sitt alternative budsjettforslag. I tillegg merker disse medlemmer seg at det økonomiske handlingsrommet har økt siden den rød-grønne regjeringen la frem sitt forslag til budsjett, basert på oppdaterte tall ved fremleggelse av regjeringens tilleggsproposisjon. Til tross for svært begrenset tid til å vurdere disse endringene, velger disse medlemmer likevel å disponere en del av de frigjorte midlene til samferdselsformål, i den tro at regjeringen har foretatt en kvalitetssikret vurdering av det økte økonomiske handlingsrommet.

Disse medlemmer vil derfor styrke rammeområde 17 med 660 mill. kroner ut over den rammen regjeringen Stoltenberg II ga ved fremleggelse av forslag til budsjett for 2014. Disse medlemmer vil i sitt forslag til alternativt budsjett for 2014 foreslå å øke bevilgningene til:

• Jernbanevedlikehold med 500 mill. kroner.

• Planlegging av InterCity-strekninger med 100 mill. kroner.

• Rentekompensasjonsordningen for fylkesveger med 60 mill. kroner i 2014, noe som er en ytterligere forbedring og styrking sammenliknet med den nye regjeringens forslag, ettersom disse medlemmer ikke legger en ytterligere økning i normrenten utover regjeringen Stoltenberg IIs forslag til grunn.

Disse medlemmer vil for øvrig forslå en økning på 3,5 mill. kroner til kap. 1300 post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv., og fordelt som en økning av tilskuddet til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner og økning av tilskuddet til Syklistenes Landsforening med 1,0 mill. kroner. Økningen foretas ved en omfordeling av 3,5 mill. kroner fra programområdene under kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer.

Disse medlemmer merker seg også at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gjennom budsjettavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti har foreslått å øke bevilgningen til samferdselsformål ytterligere i 2014. Disse medlemmer vil understreke at man isolert sett støtter denne styrkingen innen veg og bane, men at disse medlemmer ut fra den økonomiske situasjonen for Norge og en helhetlig prioritering, ikke finner å kunne støtte forslaget til ytterligere økninger til investeringer og vedlikehold på veg i 2014.

I tillegg merker disse medlemmer at den nye regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å redusere bevilgningen til investeringer til havner og farleder med 46 mill. kroner, og bevilgning til kjøp av posttjenester med 50 mill. kroner i 2014. Disse medlemmer slutter seg ikke til disse kuttene.

Endelig merker disse medlemmer seg at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet fremhever at de har styrket bevilgningen til fylkesveier i 2014. Disse medlemmer vil vise til at denne styrkingen på 280 mill. kroner ikke er reell, men at regjeringen derimot har omdisponert/redusert 250 mill. kroner fra regional utvikling i fylkene. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen faktisk har redusert posten til regional utvikling i fylkene med totalt 430 mill. kroner i 2014

Disse medlemmer viser til sitt følgende alternative budsjett for 2014, og vil vise til at også Sosialistisk Venstreparti som ikke har medlemmer i komiteen støtter dette:

Nasjonal transportplan

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger den rød-grønne, vedtatte Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013), til grunn for sine samferdselspolitiske prioriteringer.

Disse medlemmer registrerer med forundring at komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet nå legger den rød-grønne vedtatte NTP til grunn, og ikke sine egne forslag til NTP.

2.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at gode transportløsninger er avgjørende for folks hverdag, både for skolereiser, jobbreiser, for næringslivet og til og fra fritidsaktiviteter. Samferdselsløsningene legger viktige føringer for hvor folk velger å bosette seg, og for hvor det blir etablert virksomheter og arbeidsplasser. Dette medlem viser til at det er et mål for Kristelig Folkeparti at folk skal kunne ferdes trygt, enkelt og mest mulig miljøriktig, og at et offentlig utbygd transportnett skal fremme bosetting og næringsliv i hele landet.

Dette medlem viser til at det er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt ikke å legge frem et alternativt budsjett.

Dette medlem viser til at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder. Det blir en sterkere prioritering av verdiskaping og samferdsel, både vei og jernbane, sammenliknet med den rød-grønne regjeringens siste budsjettforslag.

Dette medlem viser imidlertid til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra regjeringen. Det gjaldt ikke minst innenfor jernbanesektoren, og dette medlem er glad for at de fire samarbeidspartiene finner gode løsninger for å løfte sektoren.

Dette medlem vil at infrastrukturen i større grad tilfredsstiller morgendagens behov. Dette medlem vil sørge for at det blir økt fremkommelighet, færre flaskehalser og tryggere og mer miljøvennlig transport. I og omkring de største byene vil dette medlem prioritere satsing på kollektivtransport slik at disse allerede sterkt trafikkbelastede områdene blir i stand til å ta i mot den store befolkningsveksten prognosene tilsier, uten at det går utover bokvalitet, trafikkavvikling og miljø.

Dette medlem prioriterer økt satsing på kollektivtransport i og rundt de store byene, og en sterkere satsing på veibygging og vedlikehold av veier i distrikt og mellom store byer for å binde regioner sammen.

Trafikantrettet sikkerhetsarbeid

Dette medlem mener det er behov for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner og fylker. Dette medlem viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Dette medlem mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Dette medlem viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Dette medlem peker på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid.

Dette medlem viser til forslag fra Kristelig Folkeparti om en «Barnas transportplan». Det er viktig å legge barneperspektivet til grunn også innen samferdsel. Det handler blant annet om å skape tryggere veier, flere gang- og sykkelveier og universell utforming av transportmateriell. Et slikt perspektiv vil også gi folkehelsegevinster, ved at man legger til rette for gående og syklende.

Planlegging

Dette medlem vil peke på at planleggingen av veier tar for lang tid. Dette medlem vil korte ned planprosessene, og dette medlem er glad for den nye regjeringens klare ambisjoner på dette området. Berørte parter sammen med alle statlige etater må involveres tidlig i prosessen. Dette medlem vil åpne opp for økt bruk av statlige reguleringsplaner der det er hensiktsmessig. Det er også viktig at det settes av mer planleggingsmidler. Gode samferdselsløsninger forutsetter et godt samspill mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter.

Dette medlem mener det er nødvendig å effektivisere planprosessene. Planleggingstiden må kortes ned og prosessen må effektiviseres samtidig som hensynet til demokrati, miljø og rettssikkerhet ivaretas. Dette medlem viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det legges til grunn en helt ny tilnærming til hvordan en planlegger, prosjekterer, bygger og drifter veiene i Norge.

Dette medlem peker på at det er et stort avvik mellom transportbehovene i befolkningen og næringsliv og veistandard. Norge har over tid fått et økende gap mellom transportbehov og standarden på infrastrukturen. Dette medlem mener et sentralt premiss for å møte utfordringene på veiene er tidshorisonten for planlegging av ny vei. Det er nødvendig å øke planinnsatsen på offentlige veier for å redusere gapet mellom transportbehov og veistandard. Dette medlem mener økt bruk av statlig plan er av tiltakene som må vurderes der det er hensiktsmessig. Dette medlem mener videre at staten må samkjøre og koordinere de ulike etatenes interesser i langt større grad, og på en mer effektiv måte, enn i dag. Dette medlem mener det er nødvendig med en fornyelse og effektivisering av samferdselssektoren, og mener redusert planleggingstid for nye veiprosjekt må være sentralt i denne fornyelsen. Dette medlem viser til at de fire samarbeidspartiene har klare ambisjoner på dette feltet.

Veinettet

Dette medlem mener veipolitikken må legge til grunn en totaltenkning om at hovedferdselsårene skal holde en god standard.

Riksveinettet (tidligere stamveier) i Norge er preget av dårlig standard, og er ikke tilpasset dagens trafikkmengde. Mange riksveier har en svært viktig funksjon som interregionale transportkorridorer ved at de effektivt knytter sammen fylker og regioner. God kvalitet og tilstrekkelig vedlikehold av disse veiene er avgjørende for både næringsliv og befolkning i hele landet.

Fylkesveier

Dette medlem viser til at fylkene har overtatt «øvrige riksveier», mange av disse i relativt dårlig stand. Spesielt for broer, tunneler og kaier viser det seg at det er særlig store etterslep på vedlikehold. Samtidig har størrelsen på kjøretøyer økt, og dette gir spesielle utfordringer. Staten må følge opp med tilstrekkelige bevilgninger til fylkeskommunene slik at de er i stand til å ta hånd om dette vedlikeholdet på en god måte. Dette medlem er glad for at regjeringen viderefører rentekompensasjonsordningen som den rød-grønne regjeringen foreslo å fase ut.

Ny organisering

Dette medlem mener det trengs større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem vil innføre et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette medlem mener det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer slik at investeringstakten både på vei og bane kan økes. Dette medlem mener det må innføres reell prosjektfinansiering i norsk samferdselspolitikk. Dette medlem vil endre finansierings- og gjennomføringsmodellene slik at vei- og baneprosjekter kan bygges raskere og mer effektivt. Dette medlem viser til at under den rød-grønne regjeringen ble prosjekter stående på vent, penger ble stående ubrukt og utbyggingen har vært treg og stykkevis. OPS, forutsigbar finansiering med forpliktende budsjettvedtak for hele prosjekter, lånefinansiering og offentlige eide AS eller statsforetak må være sentrale elementer i fornyelsen av norsk samferdselspolitikk. Dette medlem har store forventninger til regjeringens arbeid med å etablere et nytt veiselskap. Dette medlem viser i den forbindelse til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem viser til at regjeringen vil etablere et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt, jf. samarbeidsavtalen. Selskapet finansieres med egenkapital, men kan også ta opp lån med statsgaranti. Dette medlem mener dette vil være et viktig ledd i fornyelsen av samferdselssektoren.

Kysten

Dette medlem mener det er viktig med et godt ferge- og båttilbud langs kysten. Når det gjelder ferger, vil dette medlem prioritere fergeavløsningsprosjekter på riksveiene og på strekninger med åpenbar samfunnsgevinst. Frekvens, åpningstid og kapasitet vil være viktig å prioritere der fergeavløsning ikke er aktuelt.

Dette medlem vil bygge opp under målsettingen om overføring av gods fra vei til bane og sjø til beste for liv og helse, klima, miljø og øvrig samfunnsøkonomi. Staten må legge til rette for utvikling av de viktigste havnene og må prioritere tiltak som legger til rette for transportkjeder som kombinerer bruk av veier, jernbane og havner på en god og helhetlig måte.

Dette medlem mener nærskipsfarten må styrkes. For å styrke norsk nærskipsfart er det nødvendig å forbedre nærskipsfartsflåtens rammebetingelser, gjøre norsk eierskap attraktivt, og sikre konkurransekraft innen Europa. Sjøtransporten kan løse viktige utfordringer innen samferdselssektoren. Analyser fra Transportøkonomisk institutt viser at en reduksjon i avgiftsnivået for sjøtransport er et viktig tiltak for å stimulere til økt overføring av transport fra land til sjø.

Dette medlem mener det trengs en helhetlig gjennomgang av avgiftspolitikken i sjøtransporten for å bedre og forenkle rammebetingelsene for nærskipstransporten.

Dette medlem viser til representantforslag, Dokument 8:73 S (2012–2013) fra Kristelig Folkeparti, der det foreslås en rekke tiltak for å styrke nærskipsfarten i Norge. Dette medlem viser til at sjøtransportens infrastruktur i langt større grad er brukerfinansiert enn landtransportens infrastruktur. Sjøtransporten har nærmere 30 ulike gebyrer og avgifter å forholde seg til. Nærskipsfartens konkurranseflate mot landtransporten gjør at forskjellene i gebyr- og avgiftsnivået mellom transportformene er avgjørende for deres konkurransekraft. De siste årene har det blitt både flere og høyere avgifter og gebyrer for sjøtransporten, og forskjellene mellom landtransport og sjøtransport har økt i favør av landtransport.

Luftfart

Dette medlem vil peke på at flytransporten står for en viktig del av persontransporten I mange regioner er fly eneste alternativ. I slike regioner må det sikres et tilstrekkelig flytilbud. Kortbanenettet vil fremdeles være viktig i norsk samferdselspolitikk. Togtilbudet må utvikles slik at det blir mer konkurransedyktig mot fly der dette er mulig.

Dette medlem mener at luftfartens rammebetingelser må tilpasses den strukturelle og markedsmessige utviklingen. For å sikre et robust system bør flysikringsvirksomheten skilles ut fra Avinors lufthavndrift. Tårntjenestene bør konkurranseutsettes, og det må etableres et sterkere nordisk samarbeid for underveistjenestene for å øke tilgangen på kompetanse. Dette medlem er tilfreds med at den nye regjeringen viser vilje til å styrke luftfartens rammevilkår.

Jernbane

Dette medlem vil ha bedre togtilbud og opprusting av jernbanenettet. I første omgang må InterCity-strekningene omkring de store byene bygges ut. En raskere, mer punktlig og moderne jernbane kan bli den største distrikts- og regionalpolitiske satsingen for Norge i nyere tid. Det må nå arbeides målrettet for realisering av dette. Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom samarbeidspartiene i Stortinget innebærer en betydelig økt satsing på miljøvennlige transportløsninger. På samferdselsområdet økes bevilgningene til vedlikehold av jern,banen med 400 mill. kroner, og det settes av 100 mill. kroner til planlegging av InterCity-strekninger, noe som vil sikre rask fremdrift i arbeidet med å realisere vedtatte InterCity-strekninger som ett prosjekt frem til Lillehammer, Skien og Halden. Regjeringen skal også vurdere planlegging av InterCity videre mot Gøteborg.

Dette medlem mener ny Ringeriksbane er et viktig tiltak for et mer konkurransedyktig moderne togtilbud. Ringeriksbanen omfatter en ny jernbanelinje mellom Sandvika i Bærum og Hønefoss i Ringerike. Ringeriksbanen vil forkorte Bergensbanen og reisetiden med om lag 50 minutter. Ringeriksbanen vil også gi Ringerike en direkte baneforbindelse til Oslo og bidra til å gjøre toget mer attraktivt enn bilbruk. Dette medlem viser til at Stortinget 27. oktober 2010 vedtok å bygge 17 km ny veg som vil forkorte rv. 7 betydelig, noe som aktualiserer Ringerikstunnelens relevans når det gjelder å sikre jernbanens attraktivitet i konkurranse mot veitransport. Dette medlem mener realisering av Ringeriksbanen er avgjørende dersom Bergensbanen skal ha en framtid som mer enn en godsbane. Dette medlem er glad for at det nå vil bli tatt et stort løft for denne banestrekningen.

Infrastrukturfond

Dette medlem viser til at regjeringen vil opprette et infrastrukturfond, og er glad for at dette nå kommer på plass slik Kristelig Folkeparti har foreslått.

Dette medlem viser til at regjeringen vil etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur, med forutsigbar og varig finansiering av infrastrukturinvesteringene som overordnet mål.

Dette medlem viser til at da handlingsregelen ble innført i 2001, var det forutsatt at det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, f.eks. gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning. Dette medlem viser til at den rød-grønne regjeringen i hovedsak har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på flere områder, men prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt har kommet i bakgrunnen. Dette medlem viser til at veksten i offentlige utgifter er sterk. Norge bruker oljeinntektene i stor grad til å finansiere en sjenerøs velferdsstat, men i mindre grad til å investere i infrastruktur for å legge grunnlaget for fremtidig vekst som kan trygge velferden på sikt. Dette medlem er glad for at den nye regjeringen har et helt annet ambisjonsnivå for samferdselssektoren, og er glad for at den nye regjeringen vil fornye sektoren ved å ta i bruk nye virkemidler.

Sykkel

Det ligger et stort potensial i sykkelen som transportmiddel. Dette medlem vil derfor legge til rette for mer bruk av sykkel ved sammenhengende hovednett for syklister i byer og tettsteder. En revisjon av trafikkreglene må klargjøre syklistenes rettigheter og forpliktelser, og samtidig gjøre det tryggere å være syklist. Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om å øke sykkelandelen. For å nå dette målet er det nødvendig med god koordinering og godt samarbeid mellom stat, fylker og kommuner. Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor sykkelandelen går ned. Tilrettelegging for økt sykkeltrafikk, og en økt sykkelandel har store samfunnsøkonomiske gevinster når det gjelder miljø, trafikkavvikling og folkehelse. Erfaringer fra norske byer som har satset på sykkel over flere år viser at det er mulig for byer i Norge å ha sykkelandeler opp mot 10 prosent.

Dette medlem mener at sykkelandelen i Norge er for lav og at det er naturlig å sammenligne seg med Sverige som har en sykkelandel på 12 pst. Dette medlem mener den statlige innsatsen må styrkes. Dette medlem er bekymret for at sykkelandelen blant barn og unge voksne (13–17 år) går kraftig ned, og mener det bør gjennomføres tiltak for å snu denne uheldige trenden. Dette medlem understreker at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for å øke sykling blant barn og unge.

Dette medlem viser til den målrettede satsingen på sykkel og sykkelveier som flere av våre byer legger opp til i sine transport- og arealplaner. Dette medlem peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående og syklende.

Dette medlem viser til at Syklistenes Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilrettelegging for sykkeltrafikk. Dette medlem er positiv til det arbeidet som gjøres av Syklistenes Landsforening. Dette medlem viser til at Syklistenes Landsforening spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå de politiske mål knyttet til bedre tilrettelegging for gående og syklende.

Kollektivsatsing i storbyregionene

I og rundt de større byene vil kollektivtransport være den klart viktigste løsningen for å takle fremtidens befolkningsvekst. Dette medlem mener at staten bør ta et større ansvar for medfinansiering av kollektivutbygging i de større byene, enten dette dreier seg om T-bane, bybaner eller andre løsninger. I tillegg må belønningsordningen for kollektivtransport styrkes, være forutsigbar og gjøres mer langsiktig. Finansieringsbyrden for store og helt nødvendige kollektivtiltak kan ikke overlates til byene alene.

Dette medlem mener det er nødvendig at staten tar et større direkte ansvar for utbygging av bybaner og viser til at den nye regjeringen vil føre en langt mer aktiv politikk på dette feltet enn det som har vært tilfelle med den rød-grønne regjeringen.

Miljøvennlig kjøretøy

Dette medlem viser til at rammevilkårene for elbil er fastsatt av Stortinget gjennom klimaforliket og at det er bred enighet om at insentivordningene for å få flere til å bruke elbil skal opprettholdes. Dette medlem mener det er viktig å legge forholdene til rette for at flere kan bruke elbil, og i den sammenheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig. Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene. Dette medlem mener det er viktig at utviklingen følges opp av økt utbygging av ladeinfrastruktur, og er derfor glad for ekstrabevilgningen på 40 mill. kroner til dette formålet gjennom Transnova, som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Nordisk samarbeid

Dette medlem mener det er avgjørende for konkurranseevne og klimapolitikk at det nordiske transportnettet fungerer optimalt, ettersom en stor del av transporten krysser landegrensene.Dette medlem viser til at mobiliteten i Norden blir stadig viktigere. Da er det viktig for Nordens innbyggere at planlegging av infrastruktur ikke stopper ved grensene. Dette medlem viser til rekommandasjon vedtatt i Nordisk Råd høsten 2012 om blant annet å utarbeide en felles nordisk strategi for utvikling og investeringer i transportinfrastruktur, og en plan for forbedring av forbindelsene mellom de mest folkerike delene av Norden. Dette medlem vil be regjeringen om, i samarbeid med de andre nordiske land, å følge opp anbefalingen fra Nordisk Råd. Dette medlem vil videre understreke betydningen av å utvikle langsiktige strategier for det nordiske transportnettet.

2.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 50 649 653 000 kroner under rammeområde 17 som er 1 404 300 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene.

Veg

Dette medlem vil peke på at gode veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke næringslivets transportbehov. Dette medlem mener både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.

Dette medlem vil prioritere investeringstiltak som forhindrer ras, møteulykker, utforkjøringer og ulykker med påkjørsler av fotgjengere og syklister.

Jernbane og kollektivtransport

Dette medlem mener all transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge fremtiden bør skje med jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet, tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Europa. Dette medlem peker på at for å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette medlem mener det er behov for betydelig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at vi kan få mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.

Dette medlem mener det er et stort behov for omorganisering av jernbanen i Norge. Dette medlem mener omorganiseringen må ta høyde for EUs fjerde jernbanedirektiv. Dette medlem mener det er hensiktsmessig at det dannes et selskap som overtar bestilleransvaret for togtrafikken i Norge, samt utbygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastrukturen. Dette medlem mener ansvaret for eierskap og vedlikehold av jernbanemateriellet bør skilles ut fra NSB til et eget heleid statlig selskap.

Planlegging av jernbaneprosjekter og utbyggingsselskap

Dette medlem er bekymret for manglende midler til planlegging av InterCity-prosjektet og andre prosjekter, og vil derfor øke disse midlene med 150 mill. kroner. Dette medlem mener det er uhensiktsmessig å planlegge InterCity-strekningene stykkevis og delt, og vil derfor planlegge InterCity som ett prosjekt helt ut til Lillehammer, Skien og helt til svenskegrensen.

Dette medlem mener det bør etableres en prosjektorganisasjon i form av statlig utbyggingsselskap med helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av InterCity-prosjektet, som bør underlegges et nytt bestillerselskap for jernbanen. Dette medlem mener dette selskapet bør få mulighet til å ta opp lån, eventuelt utstede obligasjoner garantert av staten. Dette medlem mener utbyggingsselskapet bør ha forpliktende milepæler for fullføring av ulike planprosesser og utbygginger, og utstyres med de nødvendige ressurser for å kunne holde disse fristene. Dette medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene innen 2025.

Dette medlem vil åpne for større konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører, for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.

Samordning av kjøp av transporttjenester

Dette medlem mener en samordning av innkjøpene av kollektivtrafikk for tog, buss, t-bane, trikk og båt gjennom Ruter AS ville også løse et stort problem som er under oppseiling, nemlig prisdifferansene mellom hva det koster å ta bussen kontra å ta toget. Som følge av Ruters nye pris- og sonestruktur er det mye billigere å bruke Ruters tilbud enn NSB. I tillegg mener dette medlem det er problematisk at Ruter mister inntekter når selskapet «fôrer» NSB med passasjerer ved å kjøre flere busser til togstasjonene, slik at NSB får flere passasjerer. Dette medlem mener de to ovennevnte forhold skaper store avregningsutfordringer mellom NSB og Ruter, noe som ville løst seg om innkjøpene av togtjenester ble overtatt av Ruter. Dette medlem ber regjeringen gå i dialog med Ruter for å la de overta bestilleransvaret for lokaltogene inn og ut av Oslo med virkning fra 1. januar 2014.

Vedlikehold av jernbanenettet

Dette medlem er bekymret for vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre på togtrafikken. Dette medlem vil legge Jernbaneverkets innspill til NTP 2014–2023 for vedlikehold og opprusting av jernbanen til grunn for sin politikk, og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen med 1,9 mrd. kroner. Dette medlem ber regjeringen merke seg behovet for å løfte vedlikeholdet av jernbanen opp på det nivået transportetatene anbefalte i sitt forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023. Hyppige feil på infrastrukturen og stengte baner som følge av ras og flom, som gir særlig store konsekvenser for næringslivets godstransporter, tydeliggjør behovet. Dette medlem ber om at vedlikeholdsnivået er oppe på faglig anbefalt nivå i 2015.

Om strategier for jernbanestrekninger mv.

Dette medlem vil peke på at jernbanen mellom landsdelene i Norge står for en betydelig andel av togets persontransportarbeid, og har en betydelig andel av godstransportene mellom landsdelene. Norge mangler en strategi for jernbanen mellom landsdelene og mot Sverige/kontinentet. Dette medlem ber regjeringen sette i gang arbeidet med en offensiv strategi samt konkrete konseptvalgutredninger for transportkorridorene, som ferdigstilles i god tid før nesten NTP legges fram. Strategien og konseptvalgutredningene må avklare ambisjonsnivå og utviklingsretning for de ulike korridorene – og vil dermed legge rammer for aktuell baneutbyggingsprosjekter og bidra til bedre helhetlig planlegging på tvers av transportetatene.

Dette medlem mener Gjøvikbanen er viktig for regional utvikling i Østlandsområdet, og dette medlem ber regjeringen legge frem en plan som sikrer timesfrekvens Oslo–Gjøvik. Dette medlem ber regjeringen planlegge for økt kapasitet med nye eller forlengede kryssingsspor, samt planlegge for ny Nittedal stasjon i første halvdel av NTP-perioden.

Dette medlem mener Kongsvingerbanen er viktig for å knytte sammen deler av Østlandet. Dette medlem ber derfor regjeringen planlegge og bygge ut stasjonene langs Kongsvingerbanen slik at det kan kjøres doble Flirttog på banen innen 2017.

Dette medlem mener både Solørbanen og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.

Dette medlem mener det er mulig å få opp frekvensen på Sørlandsbanen, og foreslår å bevilge 8 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett.

Dette medlem mener den lille strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge for elektrifisering av Bratsbergbanen.

Dette medlem mener igangsetting av ny Steinberg stasjon er uhensiktsmessig av ruteplanmessige årsaker, og ber derfor regjeringen stoppe planlegging og bygging av Steinberg stasjon.

Dette medlem mener det er mulig å få til et enda bedre togtilbud for befolkningen mellom Hokksund og Drammen, og ber derfor regjeringen igangsette planlegging av dobbeltsporparseller mellom Drammen og Hokksund for å få halvtimes frekvens på strekningen innen 2018.

Dette medlem mener det er mulig å få til et enda bedre togtilbud for befolkningen mellom Egersund og Sandnes, og ber derfor regjeringen igangsette planlegging av dobbeltspor på denne strekningen.

Dette medlem mener Ringeriksbanen er viktig for å få ned reisetiden mellom Oslo og Bergen, og for å sørge for at Hønefoss og omegn knyttes til Oslo på en hensiktsmessig måte. Dette medlem er bekymret for den manglende planleggingen av dette prosjektet, og ber derfor regjeringen om å kvalitetssikre den eksisterende KVU for Ringeriksbanen.

Dette medlem ber regjeringen å sørge for at Jernbaneverket går i dialog med Ruter om ny bussterminal over sporene på Oslo S

Øvrig kollektivtransport

Dette medlem er bekymret for regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken, og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette medlem peker på dagens overføringer gjennom belønningsordningen ikke er tilstrekkelig for å realisere Klimameldingen sitt mål om at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 304,7 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Bybaner

Dette medlem peker på at bybanesatsinger i de store byene bør ha en statlig finansiering på 50 pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsningen på kollektivtrafikk. Dette medlem vil blant annet vise til at regjeringen Bondevik II inntok en aktiv rolle for å få på plass en bybanesatsing i Bergen. Det finnes videre en rekke gode prosjekter som bør få et statlig bidrag slik som bybanen i Bergen, på Nord-Jæren, Kolsåsbanen, ny Fornebubane og bane til Ahus i Lørenskog. Dette medlem ber regjeringen gå i dialog med de aktuelle byene for å få på plass en finansiering av bybaner de kommende årene.

Sykling og gange

Dette medlem ønsker økt overføring til sykling og gange velkommen, men vil stimulere til dette gjennom en egen ordning. Dette medlem foreslår en egen belønningsordning for sykkel, og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett.

Mer miljøvennlig vegtrafikk

Dette medlem vil også peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem har merket seg at det er skapt usikkerhet omkring videre drift av hydrogenfyllestasjonene i Norge. Dette medlem foreslår å videreføre bevillingene til disse stasjonene, og foreslår å øke bevilgningene til Transnova med 37,6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem peker på at kommuner og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur for elbiler. Dette medlem mener derfor at det neste skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette medlem vil derfor foreslå å opprette et eget hurtigladerprosjekt i regi av Transnova, og foreslår 50 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett.

Veg kontra bane

Dette medlem viser til Venstres merknader og forslag i gjeldende nasjonal transportplan, der utbygging av E16 over Filefjell ikke ble prioritert til fordel for en omfattende satsing på jernbane og kollektivtransport. Som et ledd i dette medlems oppfyllelse av Venstres alternative NTP foreslås overføringene redusert med 427 mill. kroner i alternativt budsjett.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår en stor økning av vedlikehold av vei. Dette medlem mener det er viktigere å øke vedlikeholdet av jernbanen, og foreslår å redusere overføringene med 200 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til å finansiere flere veier uten bompengefinansiering. Dette medlem mener behovet for vedlikehold av jernbane er en viktigere prioritering i statsbudsjettet for 2014, og foreslår å redusere overføringene med 450 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Posten

Dette medlem mener det er rimelig meningsløst å fortsette praksis med å subsidiere posten ved kjøp av såkalte ulønnsomme posttjenester. Alt tyder på at dette er tjenester som Posten bør kunne yte innenfor gjeldende budsjettrammer. Dette medlem foreslår derfor å kutte bevilgningene til dette i 2014 med 150 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Kystforvaltning og sjøtransport

Dette medlem peker på at oljevernberedskapen har sviktet ved flere anledninger, og at sammenlignbare land har en oljevernberedskap med raskere responstid enn man har i Norge. Dette medlem foreslår derfor å styrke oljevernberedskapen med 10 mill. kroner til innkjøp av bedre utstyr og kompetanseheving i sitt alternative budsjett.

Dette medlem peker på at et av de raskeste og kanskje mest miljøvennlige transportalternativene finner vi i bane-båt-kombinasjonen på Nord-Norge-linjen. Her transporteres containerlaster med tog over Nordlandsbanen og videre på båt ut fra Bodø til fem forskjellige havner i Nord-Norge. Årlig transporteres 13 000 containere. Dette tilsvarer 6 000 vogntog som ellers ville ha belastet våre veier. Lasten utgjør 1/3 av trafikken på Nordlandsbanen. Dette medlem mener staten må garantere denne ruten, og foreslår å bevilge 25 mill. kroner til en garantiordning for Nord-Norgelinjen i sitt alternative budsjett.

Dette medlem peker på at fiskerinæringene er en viktig fornybar næring som skaper store verdier for samfunnet og skaper sysselsetting langs hele kysten. Dette medlem foreslår derfor å øke overføringene til fiskerihavner og farleder med 46 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Skiltmyndigheten

Dette medlem peker på at Politianalysen konkluderer med at skiltmyndigheten er en opplagt oppgave politiet kan gi fra seg. Dette medlem mener det er kompetente organer som står klar til å overta, samtidig som flertallet mener det er viktig å få integrert skiltmyndigheten i arbeidet med fremkommelighetstiltak i kommunene, blant annet for å bedre vilkårene for kollektivtrafikken. Dette medlem ber derfor regjeringen om å gi de kommunene som ønsker det, skiltmyndigheten.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 17 Transport og kommunikasjon i sitt alternative budsjett:

De konkrete endringene under rammeområde 17, Transport og kommunikasjon, sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti før omdisponering innen rammen mellom kap. 1320 post 30 og kap. 1300 post 71:

3. Samferdselsdepartementet – Utdrag fra budsjettkapitler og komiteens merknader til disse

For kapitler og poster som ikke er tatt opp i det etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

Komiteen viser til at utbytteposter og avdragsposter blir behandlet av finanskomiteen under rammeområde 23, jf. Innst. 3 S (2013–2014), og videre at kap. 5577 (Nytt) Sektoravgifter, post 74 (Ny) Sektoravgifter Kystverket, behandles av finanskomiteen under rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).

3.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

3.1.1 Sammendrag

I samsvar med forslagene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes kap. 1300 med 42,788 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014).

Forslaget til bevilgning under post 1 Driftsutgifter for 2014 økes med til sammen 33,408 mill. kroner som følge av endring i departementsstrukturen fra 1. januar 2014, og foreslås bevilget med 175,108 mill. kroner. Av samme grunn forslås post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner økt med 0,250 mill. kroner til 33,050 mill. kroner.

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål (post 71) utgjør 38,2 mill. kroner, og omfatter bl.a. 29,8 mill. kroner til Trygg Trafikk, 1,5 mill. kroner til Syklistenes Landsforening og 1,6 mill. kroner TS Norge og tilskuddsordningen lokale trafikksikkerhetstiltak 5 mill. kroner. Tilskudd til departementets arbeid med samferdselsberedskap foreslås bevilget med 2,8 mill. kroner (post 72).

Som følge av endring i departementsstrukturen forslås post 73 (Ny) Tilskudd til kystkultur bevilget med 9,1 mill. kroner.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg endringene av departementsstruktur med virkning fra 1. januar 2014 og de justerte bevilgningsforslagene i den forbindelse.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til fremforhandlet budsjettavtale, jf. Innst. 2 S (2013–2014), der det er enighet om at post 1 Driftsutgifter reduseres med 2,2 mill. kroner. Flertallet foreslår følgelig at post 1 bevilges med 172,908 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Sykkel

Komiteen er positiv til det arbeidet som gjøres av Syklistenes Landsforening. Komiteen viser til at Syklistenes Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilrettelegging for sykkeltrafikk og spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå de politiske mål knyttet til bedre tilrettelegging for gående og syklende.

Komiteen viser til de respektive partiers og fraksjoners generelle merknader i kapittel 2.2 og foreslår at tilskuddet til Syklistenes Landsforbund økes med 1,0 mill. kroner ift. regjeringens forslag.

Trygg Trafikk

Komiteen mener det er behov for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner og fylker. Komiteen viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Komiteen mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Komiteen viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Komiteen peker på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid.

Komiteen viser til de til de respektive partiers og fraksjoners generelle merknader i kapittel 2.2 og foreslår at tilskuddet til Trygg Trafikk økes 2,5 mill. kroner ift. regjeringens forslag.

3.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

3.2.1 Sammendrag

I samsvar med forslagene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes kap. 1301 samlet med 9,375 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014).

Forslaget til bevilgning under post 21 Utredninger vedr. miljø, trafikksikkerhet mv. for 2014 økes med til sammen 7,4 mill. kroner som følge av endring i departementsstrukturen fra 1. januar 2014, og foreslås bevilget med 23,075 mill. kroner.

Som følge av endring i departementsstrukturen er 1,5 mill. kroner forslått overført fra kap. 1561 post 22, jf. tiltak for å sikre tilgang på bredbånd for alle over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett, til kap. 1301 post 21 over Samferdselsdepartementets budsjett.

Forslaget til bevilgning under post 50 Samferdselsforskning 2014 økes med 22 mill. kroner som følge av endring i departementsstrukturen fra 1. januar 2014, og foreslås bevilget med 148,3 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet, foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) redusert med 20 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014) og bevilget med 49,6 mill. kroner.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til klimaforliket på Stortinget i forrige periode og til regjeringserklæringen der det er understreket at klimaforliket skal forsterkes og at det skal være en satsing på miljø- og klimavennlig transport. Komiteen forutsetter at regjeringen vier forskning og utvikling av miljø- og klimavennlige transportløsninger mer tid fremover.

Komiteen viser til at bl.a. poster og oppgaver som tidligere hørte under Fiskeri- og kystdepartementet er overført til kap. 1301.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er overført 29,4 mill. kroner fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet til forskning og utvikling mv. i forbindelse med endringer i departementsstrukturen. Flertallet mener dette vil gi en mer helhetlig og effektiv anvendelse av forskningsmidlene innenfor transportsektoren, og bidrar til å styrke den totale forskningsinnsatsen.

Post 21 Utredninger, miljø, trafikksikkerhet osv.

Komiteen viser til at post 21 økes sammenliknet med tidligere år, og ser positivt på at det arbeides med nytt og bedre statistikkmateriale for å kunne utvikle transportsystemet i Norge slik at det er bedre tilpasset den bruken som er der og som vil komme.

Komiteen vil påpeke viktigheten av å skaffe god og relevant kunnskap som kan bidra til å redusere trafikkulykker og styrke sikkerheten langs norske veier.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er fornøyd med at post 21 er styrket med totalt 8,8 mill. kroner, hvorav 7,4 mill. kroner er overført fra Fiskeri- og kystdepartementet.

Teleforskning/utredning

Komiteen merker seg at Norge fremdeles har store geografiske forskjeller hva gjelder tilbud om bredbånd med de høyeste kapasitetene. Kapasitetsbehovet er stadig økende. Komiteen ser positivt på regjeringens økte satsing på bredbånd.

Post 50 Samferdselsforskning

Komiteen viser til at rammene for denne posten er økt for å dekke oppgavene som overtas fra Fiskeri- og kystdepartementet. Alt på posten overføres Norges forskningsråd i sin helhet.

Komiteen vil påpeke viktigheten av å fortsette arbeidet med å forbedre nyttekost-beregningene i samferdselssektoren, slik at analyseverktøyet blir mer presist og gir et mer fullstendig bilde av nytteverdien og den samfunnsøkonomiske lønnsomheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens tre strategiske hovedsatsingsområder: klimarelatert forskning, smartere gods- og logistikkløsninger og transportsikkerhet. I tillegg er 22 mill. kroner i kyst- og transportrettet forskning overført fra Fiskeri- og kystdepartementet. Flertallet vil påpeke viktigheten av at alle transportformene nå blir håndtert av samme departement og det gir grunnlag for en bedre samordning, mer effektiv logistikk og utvidet mulighet til å nå viktige målsettinger om å flytte gods fra vei til sjø.

Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet

Komiteen viser til at en tredel av norske klimagassutslipp kommer fra transportsektoren, og at Transnova har vist seg om et viktig virkemiddel for elektrifisering av transportsektoren med utbygging av ladestasjoner og annen infrastruktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at i forliket i Stortinget om Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk ble det bestemt å etablere Transnova som et permanent organ og gradvis øke tilskuddet, jf. Innst. 390 S (2011–2012). Transnovas hovedmål er å bidra til reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der kap. 1301 post 72 foreslås økt med 40 mill. kroner ift. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og bevilges med 89,6 mill. kroner.

Dette flertallet registrerer at bevilgningene over at post 72 er øket med 2,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2013. Tatt i betraktning at Miljøteknologiprogrammet blir avsluttet i 2013 gir det et godt rom for økt satsing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringens miljøteknologiprogram under post 72 avvikles, og at det foreslå bevilget mindre tilskudd fra Transnova til klima- og miljøbesparende prosjekter med budsjettforslagene i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Disse medlemmer vil vise til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgning til Transnova med 20 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre vil for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Transnova med 37 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Elbil

Komiteen viser til at salget av elbiler har vært sterkt økende det siste året, noe som er svært gledelig. Komiteen er derfor tilfreds med at Transnova vil prioritere utbygging av ladeinfrastruktur og at det bør utarbeides en nasjonal strategi for dette. Samtidig vil komiteen påpeke viktigheten av at bransjen selv nå tar et større ansvar for å tilrettelegge infrastrukturen i samarbeid med det offentlige.

Komiteen viser til at rammevilkårene for elbil er fastsatt av Stortinget gjennom klimaforliket og at det er bred enighet om at insentivordningene for å få flere til å bruke elbil skal opprettholdes. Komiteen mener det er viktig å legge forholdene til rette for at flere kan bruke elbil, og i den sammenheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig. Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene. Komiteen mener utviklingen må følges opp av økt utbygging av ladeinfrastruktur.

Komiteen understreker at også bilbransjen må ta et større ansvar for nødvendig landeinfrastruktur enn som har vært tilfelle til nå.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi og finansieringsplan for ladestasjoner og infrastruktur for elbil, hvor det blant annet kartlegges ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor glad for ekstrabevilgningen på 40 mill. kroner til dette formålet gjennom Transnova, som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjettforslag om å bevilge 50 mill. kroner til nytt statlig tilskuddsprogram for elbil, Transnova.

Post 75 Garantiordning for Nord-Norge-linjen

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjettforslag om å bevilge 25 mill. kroner til garantiordning for Nord-Norge-linjen under ny post 75.

3.3 Kap. 1310 Flytransport

3.3.1 Sammendrag

Bevilgningen under kap. 1310, post 70, går til å finansiere drift av regionale flyruter innenlands. Kontrakter for drift av rutene tildeles etter anbudskonkurranse.

Det er budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 478 mill. kroner over kap. 5622.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 1310 post 70.

Komiteen vil understreke viktigheten av å legge til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet.

Infrastruktur

Komiteen mener at lufthavner, tårn og navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastruktur på linje med vei og bane. Komiteen mener det er viktig at Avinor sikres en økonomi som gir rom for nye store investeringer som terminal T2 på Oslo Lufthavn, utbygging av terminalfasiliteter på Bergen Lufthavn, Flesland, utvikling av Trondheim Lufthavn, Værnes samt andre flyplasser som delvis mangler viktige fasiliteter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at det haster med å avklare nødvendig areal for tredje rullebane ved Oslo Lufthavn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at båndleggingsprosessen for areal til tredje rullebane ved Oslo Lufthavn må gjennomføres på ordinær måte i tråd med plan- og bygningsloven for å sikre at berørte parter får mulighet til å bli hørt.

Security

Komiteen viser til at kostnadene knyttet til security ved norske flyplasser har økt dramatisk de siste årene, og at kostnadene knyttet til disse myndighetspålagte kravene pålegges brukerne. Komiteen mener det er rom for forenklinger på dette området og imøteser tiltak på dette. Det er derfor med tilfredshet at komiteen nå ser at regjeringen følger opp EU-kommisjonens regelverk for en enklere, men sikker kontroll for sivil luftfart.

ART

Komiteen vil vise til forsøkene med ART «Advanced Remote Tower» som blant annet Avinor tester ut på Røst og Værøy med styring fra Bodø, som innebærer at et sentralt kontrollsenter kan erstatte kontrolltårnet på flere små og mellomstore flyplasser. Dette er en spennende utvikling av teknologi som vil kunne øke sikkerheten og inntjeningen ved norske flyplasser.

Rammebetingelser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener luftfartens og bransjens rammebetingelser må drøftes mer inngående enn det som har blitt gjort inntil nå, og er fornøyde med at regjeringen vil vurdere en grundig gjennomgang av norsk luftfartspolitikk.

3.4 Kap. 1311 Tilskott til regionale flyplasser

3.4.1 Sammendrag

Bevilgningsforslaget for 2014 gjelder tilskott til flygeinformasjonstjeneste (AFIS) ved ikke-statlige flyplasser med rutedrift med 20,0 mill. kroner, driftstilskott til Stord lufthamn, Sørstokken med 12 mill. kroner og et nytt tilskott til Ørland lufthavn på 3 mill. kroner.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen er tilfreds med at det foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner, som er en økning på 4,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2013.

Komiteen er fornøyd med at regjeringen vil bidra til at tilbudet ved Ørland lufthavn og Stord lufthamn opprettholdes gjennom driftstilskudd.

3.5 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet

3.5.1 Sammendrag

Økningen under kap. 1313 skal bl.a. dekke kostnader ved økt tilsynsaktivitet innenfor områdene flyplass og flysikring. Det legges opp til at den delen av Luftfartstilsynets virksomhet som kan relateres til tilsynsvirksomhet, skal finansieres ved gebyrer. Anslaget for gebyrinntekter reduseres med 8 mill. kroner da kostnadene knyttet til kompetanseheving ikke skal dekkes ved gebyrer.

3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart, og at tilsynet skal være en aktiv pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart i tråd med de overordnede transportpolitiske målsettinger. Komiteen vil peke på at luftfarten i sin natur er en internasjonal bransje med internasjonale regler, og er enig i at det er en prioritert oppgave å påvirke utviklingen av internasjonale regler på luftfartens område, herunder å delta i internasjonale fora med særlig betydning for norsk luftfart. Komiteen merker seg at det for 2014 foreslås bevilget 194 mill. kroner til Luftfartstilsynet, en økning på 4,4 mill. kroner fra saldert budsjett for 2013.

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 1313.

Kap. 4313 Luftfartstilsynet

Komiteen viser til at Luftfartstilsynets inntekter i all hovedsak kommer fra gebyrer for adgangskontroll og tilsyn med luftfartøy, luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner mv.

Komiteen merker seg at det for 2014 budsjetteres med 138,8 mill. kroner i inntekter og slutter seg til forslaget til bevilgning.

3.6 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

3.6.1 Sammendrag

Det foreslås bevilget beløp på om lag på samme nivå som i saldert budsjett 2013.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Statens havarikommisjon for transport gjennomfører viktige, uavhengige undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser innenfor luftfart, sjøfart, vei- og jernbanetrafikk. Komiteen viser til at den kunnskap og jevnlig evaluering som Statens havarikommisjon bidrar med er en forutsetning for gode beslutninger knyttet til å forhindre eller begrense omfanget av fremtidige ulykker og alvorlige hendelser.

3.7 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

3.7.1 Sammendrag

3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, i sin tid ble finansiert gjennom et lån fra staten til Oslo lufthavn AS og at det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner.

Komiteen viser til at post 90 dekker avdrag på lån, og at 90-postene behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.

3.8 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

3.8.1 Sammendrag

3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i henhold til vilkårene i låneavtalen mellom staten og Oslo Lufthavn AS er lagt til grunn at renter av statens lån til selskapet vil utgjøre 116,3 mill. kroner i 2014.

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

3.9 Kap. 1320 Statens vegvesen

3.9.1 Sammendrag – Generelt

I samsvar med forslagene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes kap. 1320 samlet med 1 405,55 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014), derav 400 mill. kroner til post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøy, 896 mill. kroner til post 30 Riksveginvesteringer, 50 mill. kroner til post 36 E16 over Filefjell, 59,6 mill. kroner til post 61 rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene.

3.9.2 Komiteens merknader

3.9.2.1 Generelt

Komiteen mener at en godt utbygget og vedlikeholdt infrastruktur gir enkeltmennesker frihet til å kunne forflytte seg på en effektiv og trygg måte innenlands og til/fra utlandet. Infrastrukturen er samtidig viktig for at bedrifter i hele landet skal være konkurransedyktige. Dette gjelder både ved at bedriftene lettere kan tiltrekke seg arbeidskraft, og gjennom reduserte kostnader for å nå markedene.

Komiteen understreker viktigheten av et godt veinett i Norge. Fornuftig veibygging er god distriktspolitikk, god bypolitikk og god næringspolitikk. Sikre veier er avgjørende for å komme videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken.

Komiteen viser til at en godt utbygd samferdselsinfrastruktur er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være vanskelig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at veibygging og veifinansiering i Norge har behov for gjennomgripende reformer for å oppnå nødvendig fornyelse og modernisering. Flertallet ser at store prosjekter i lang tid har lidd under manglende helhetstenking, lang planleggingstid og manglende statlig finansiering.

Flertallet er glad for at regjeringen ser verdien av å ta i bruk nye utbyggings- og finansieringsmodeller. Flertallet viser her til regjeringsplattformen hvor regjeringen påpeker at de vil kunne ta i bruk offentlig–privat samarbeid (OPS) ved større vei- og jernbaneutbygginger. Flertallet viser videre til samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti/Venstre, hvor man vil etablere et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt. Selskapet er tenkt finansiert ved egenkapital, men kan også ta opp lån med statsgaranti. Selskapet kan overta utbyggings-, drifts- og finansieringsansvar for utbygging av store samferdselsprosjekter, og man kan også overdra eksisterende prosjekter til selskapet. Flertallet mener dette er et avgjørende strukturelt grep. Det er derfor viktig at dette arbeidet prioriteres høyt av regjeringen. Flertallet peker på at rask framdrift er viktig og at selskapsetableringen skjer slik at man gradvis kan innhente stadig større portefølje av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter og forserer utbygging av disse.

Komiteen ber regjeringen vurdere ordning med statlig garanti for bompengelån der det kan bidra til lavere lånerente, og at regjeringen i samarbeid med lokale myndigheter kan vurdere å endre bompengesatsen og nedbetalingstid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er fornøyd med at regjeringen nå vil intensivere planleggingen av nye prosjekter ved å øke bevilgningene, og at man ved finansieringen av nye veiprosjekter ønsker økt statlig andel, og reduserte bompengekostnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter på. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets modell for bedre vegbygging innebærer rask og rasjonell utbygging i offentlig regi, uten de ekstra kostnadene OPS medfører.

3.9.2.2 Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.

Komiteen viser til at det i forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått at posten tilføres 9 347,0 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, registrerer at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i sin budsjettavtale foreslår å øke bevilgningen på kap. 1320 post 23 for 2014 med 275 mill. kroner utover regjeringen Stoltenberg II sitt forslag.

Flertallet merker seg at 100 mill. kroner av dette beløpet gjelder dekkelegging, mens 175 mill. kroner gjelder vedlikehold av tunneler. Flertallet noterer seg at det samlede bevilgningsforslaget til dekkelegging for 2014 på om lag 1,1 mrd. kroner innebærer at vedlikeholdsetterslepet på dette området ikke vil øke. Dette er en svært viktig styrking som også vil bidra til at man kan sikre norske tunneler i tråd med forskrift som trer i kraft i 2019.

Flertallet er tilfreds med den viktige økningen til tunnelsikkerhet på 175 mill. kroner utover regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Økt sikkerhet i tunnel bør prioriteres, og flertallet er derfor fornøyd med at regjeringen leverer og foreslår økte bevilgninger allerede i sitt første budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveger med ytterligere 400 mill. kroner, med 100 mill. kroner til dekkelegging og 300 mill. kroner til vedlikehold av tunneler. Disse medlemmer merker seg videre at dette forslaget til økt bevilgning er redusert med 125 mill. kroner til tunnelvedlikehold som følge av budsjettavtale mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer vil understreke at man isolert sett støtter regjeringens forslag om å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveger. Likevel finner ikke disse medlemmer å kunne støtte en slik økning i 2014, grunnet den økonomiske situasjonen for Norge og ut fra en helhetlig prioritering av hele statsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Venstre vil for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å redusere bevilgningen til post 23 med 200 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), dvs. halvering av foreslått ekstrabevilgning til veivedlikehold.

Sikrere tungtransport

Komiteen er bekymret over de utfordringer man har sett på norske vinterveier knyttet til tungtransport, og har i den forbindelse merket seg et stadig økende antall hendelser der trafikantenes sikkerhet har blitt satt i fare på grunn av manglende kunnskap, uegnede dekk og feillastede vogntog.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser svært positivt på at regjeringen nå har valgt å ta en aktiv rolle i å øke både krav og tilrettelegging for en sikrere tungtransport langs norske vinterveier.

AutoPASS – Elektronisk betaling

Komiteen er opptatt av at det sikres en god fremdrift for utviklingen av AutoPASS – elektronisk betaling av bompenger. Dette systemet bærer med seg en rekke muligheter for fremtiden og kan sikre gode interoperatible løsninger, effektiv innkreving og en enklere hverdag for bilistene. Komiteen ønsker spesielt å påpeke at viktigheten av å få på plass ordningen med obligatorisk brikke for tunge kjøretøy. I tillegg vil komiteen oppfordre til at det tilrettelegges bedre for å øke brikkebruken, minske feilbruk og sikre korrekt lesning av brikkene. Dette vil kunne bidra til økt effektivitet ved innkreving og være en viktig bidragsyter for å sikre mest mulig vei for pengene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil effektivisere bompengeinnkrevingen, slik at størst mulig andel av bompengene går til infrastruktur, og ikke til administrasjon. Færre bompengeselskap og samordning av takst- og rabattsystemer er viktige tiltak. Disse medlemmer vil understreke at obligatorisk brikke i alle kjøretøy er det tiltaket som vil gi størst effektiviseringsgevinst ved å redusere innkrevingskostnadene ved bompengedriften. Dette vil også åpne muligheten for differensiert betaling utfra tid og utslipp. Disse medlemmer mener derfor at innføring av obligatorisk brikke i alle kjøretøy må ha høyeste prioritet, også som betalingsform på fergene.

3.9.2.3 Post 26 Vegtilsyn

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 16 mill. kroner i 2014. Komiteen noterer seg at midlene vil bli nyttet til tilsyn, FoU-oppgaver og arbeid med forslag til regelverksendring.

3.9.2.4 Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Komiteen merker seg at det for 2014 foreslås bevilget 433 mill. kroner til vederlag til OPS-prosjekter, og at det i tillegg er lagt til grunn at det skal benyttes 220 mill. kroner i bompenger. Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at de aller fleste veiutbyggingsprosjekter under regjeringen Stoltenberg II har blitt finansiert på avbetaling gjennom låneopptak i hvert enkelt prosjekts aksjeselskap. Flertallet viser også til at prosjektene omhandlet i budsjettforslaget også var foreslått i Stoltenberg II sitt budsjettforslag. Flertallet mener OPS i mange tilfeller vil være den beste måten å bidra til effektiv utbygging på, og vil minne om at OPS primært er en kontraktsform og ikke nødvendigvis bare handler om finansiering. Fordelene med OPS-organisering er raskere gjennomføring, mer effektiv planlegging og en helhetlig utbygging der investering og drift blir sett i sammenheng. Flertallet er mest opptatt av å få på plass en effektiv og fremtidsrettet infrastruktur og ser derfor positivt på alle bidrag som gjøres tilgjengelig for å oppnå dette. OPS er en slik viktig samarbeidsform som supplerer øvrige tiltak godt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter på. OPS kan sammenlignes med å kjøpe på kreditt, en lånefinansiering som skal betjenes av framtidige bevilgninger. Disse medlemmer vil vise til at det i de aller fleste sammenhenger er det dyrere å kjøpe på avbetaling enn å betale kontant, samt at privat finansiering av offentlige veianlegg gir større finanskostnader som til syvende og sist må betales over statlige budsjetter. Disse medlemmer vil derfor vise til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets modell for bedre vegbygging innebærer rask og rasjonell utbygging i offentlig regi, uten de ekstra kostnadene OPS medfører.

3.9.2.5 Post 30 Riksveginvesteringer

Komiteen viser til at det er et mål å utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Dette vil styrke næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljøet og fremme regional utvikling. Komiteen er samtidig opptatt av å bedre trafikksikkerheten og utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.

Komiteen viser til at det til post 30 Riksveginvesteringer gjennom Prop. 1 S (2013–2014) ble foreslått bevilget 9 764,2 mill. kroner, noe som er en økning på 658,4 mill. kroner eller 7,2 pst. fra saldert budsjett for 2013. I tillegg viser komiteen til at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår en ytterligere bevilgning til riksveginvesteringer på 896 mill. kroner for 2014, og at total bevilgning til riksveginvesteringer er foreslått til 10 660,2 mill. kroner. Endelig merker komiteen seg at det fortsatt er lagt til grunn om lag 8 900 mill. kroner i ekstern finansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er særdeles fornøyd med at regjeringen øker bevilgningene til planlegging, noe som tilrettelegger for økt investeringsaktivitet i fremtiden. Flertallet konstaterer at økningen er nødvendig for å kunne følge opp investeringsprogrammet i Nasjonal transportplan 2014–2023.

Flertallet vil påpeke viktigheten av å få på plass et motorveinett som binder sammen de største byene samt vekstregionene. Flertallet ber derfor regjeringen prioritere motorveiutbygging og oppgradering av eksisterende motorveier der det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. En sammenhengende prosjektorganisering av prosjektene (for eksempel OPS) vil kunne forsere utbyggingen, samt at nye strukturtiltak vil kunne påvirke kostnadene på prosjektene. I denne sammenhengen er en helhetlig nasjonal motorveiplan av stor viktighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at forslaget til økt bevilgning gjennom Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014) er redusert med 125 mill. kroner til tunnelfornying som følge av budsjettavtale mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Venstre vil for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å redusere bevilgningen til post 30 med 450 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), dvs. halvering av forslaget til ekstrabevilgninger til tunneloppgradering, bompengereduksjon m.m.

Store prosjekter

Komiteen viser til at det gjennom Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å bevilge 6 338,9 mill. kroner til store prosjekter i 2014, og at dette gir en oppfølging på 20 pst. av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023. I tillegg viser komiteen til at det er lagt til grunn om lag 8 320 mill. kroner i ekstern finansiering. I tillegg merker komiteen seg at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår en ytterligere bevilgning på 35 mill. kroner i 2014 til forberedende arbeider på prosjektet E134 Seljord–Åmot som i sin helhet blir finansiert med statlige midler.

Komiteen merker seg at det er prioritert statlige midler til anleggsstart eller forberedelse av 11 større riksvegprosjekter med kostnadsanslag over 100 mill. kroner i 2014. Komiteen merker seg videre at noen av disse forutsetter Stortingets tilslutning til finansieringsopplegg.

Komiteen viser også til at det pågår nærmere utredninger av en rekke større prosjekter. Komiteen registrerer at regjeringen må vurdere disse prosjektene nærmere, for deretter å komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Programområdene

Komiteen viser til at det gjennom Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å bevilge 1 909 mill. kroner til tiltak innenfor programområdene i 2014. I tillegg viser komiteen til at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår en ytterligere bevilgning til programområdene på 220 mill. kroner i 2014, og at total bevilgning til programområdene er foreslått til 2 109 mill. kroner. Komiteen viser også til at det gjennom Prop. 1 S (2013–2014) er lagt til grunn om lag 360 mill. kroner i ekstern finansiering.

Komiteen har merket seg at Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ikke ga en fordeling av økningen på 220 mill. kroner innenfor programområdene, men at komiteen gjennom spørsmål i ettertid til Samferdselsdepartementet v/statsråden har fått skriftlig svar på dette. Komiteen viser til at følgende er prioritert innenfor programområdene gjennom Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014):

• At det er satt av 3,1 mrd. kroner til bymiljøavtaler i første fireårsperiode, men at fordelingen av midler vil være et resultat av forhandlinger mellom de aktuelle kommunene, fylkeskommunene og staten. Komiteen registrerer at det er en prosess som vil ta noe tid, og det er derfor ikke satt av midler til oppfølging av slike avtaler i 2014.

• At det er foreslått avsatt 438,0 mill. kroner til utbedringstiltak i 2014, og i tillegg lagt til grunn om lag 120 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen merker seg at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og svar på komiteens spørsmål, ønsker å styrke programområdet med 60 mill. kroner. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak vil bli benyttet til breddeutvidelse, tiltak i tunneler, utbedring av kurver og andre mindre oppgraderinger av riksvegnettet. Komiteen merker seg også at utbedringstiltak må ses i sammen med underposten fornying.

• At det foreslås 441,1 mill. kroner til tiltak for gående og syklende i 2014, og i tillegg lagt til grunn om lag 150 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen merker seg at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og svar på komiteens spørsmål, ønsker å styrke programområdet med 76 mill. kroner. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å etablere sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder og utbygging av strekninger tilknyttet skoleveg.

• At det foreslås 882,7 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i 2014, og i tillegg lagt til grunn om lag 15 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen merker seg at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og svar på komiteens spørsmål, ønsker å styrke programområdet med 55 mill. kroner. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak vil bli benyttet til tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av gående og syklende.

• At det foreslås 73,5 mill. kroner til miljø- og servicetiltak i 2014, og at det i tillegg er lagt til grunn om lag 20 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen merker seg at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og svar på komiteens spørsmål, ønsker å styrke programområdet med 13 mill. kroner. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak vil bli benyttet til støyskjermingstiltak og forpliktelser etter vannforskriften og ivaretakelse av biologisk mangfold.

• At det foreslås 73,8 mill. kroner til kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming i 2014, og at det i tillegg er lagt til grunn om lag 55 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen merker seg at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og svar på komiteens spørsmål, ønsker å styrke programområdet med 16 mill. kroner. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å oppgradere holdeplasser og knutepunkter, i tillegg til bygging av kollektivfelt.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltaksplan for økt satsing på gang- og sykkelveier for å stimulere til økt sykling blant barn og unge.»

Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers og fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.2 der det foreslås en omfordeling av 3,5 mill. kroner fra programområdene under kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer til kap. 1300 post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Fornying

Komiteen viser til at det gjennom Prop. 1 S (2013–2014) foreslås 280,0 mill. kroner til fornyingstiltak i 2014, og at midlene i stor grad vil bli benyttet til tiltak for å ta igjen forfall i tunneler og for å tilfredsstille krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. I tillegg viser komiteen til at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår en ytterligere bevilgning til fornying på 500 mill. kroner i 2014, og at også disse midlene bl.a. vil bli benyttet til tiltak for å ta igjen forfall i tunneler. Komiteen merker seg at forslag til total bevilgning til fornying er på 780 mill. kroner i 2014.

Komiteen merker seg videre at denne bevilgningen også må ses i sammenheng med bevilgningen til fornying/vedlikehold av tunneler under post 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at forslaget til økt bevilgning gjennom Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014) er redusert med 125 mill. kroner til tunnelfornying som følge av budsjettavtale mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Planlegging og grunnerverv m.m.

Komiteen viser til at gjennom Prop. 1 S (2013–2014) foreslås 652,3 mill. kroner til planlegging og grunnerverv m.m. i 2014. I tillegg viser komiteen til at regjeringen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår en ytterligere bevilgning til planlegging på 141 mill. kroner, og at total bevilgning til planlegging er foreslått til 793,3 mill. kroner i 2014.

Komiteen merker seg videre at det i tillegg gjennom Prop. 1 S (2013–2014) fortsatt er lagt til grunn om lag 220 mill. kroner i ekstern finansiering.

Ikke rutefordelte midler

Komiteen merker seg blant annet at følgende er prioritert innenfor ikke rutefordelte midler:

• At det foreslås 150 mill. kroner til utviklingen av Nasjonale turistveger i 2014.

• At det foreslås 185,0 mill. kroner til Nødkommunikasjon i 2014, og at midlene vil bli benyttet til installering av nødnett og DAB i riksvegtunneler.

• At det foreslås 105,0 mill. kroner til utskifting av ledningsnett i riksvegtunneler i 2014

Nærmere om investeringsprogrammet på riksveinettet

Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementets forslag til investeringsprogram for 2014 er basert på prioriteringene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan og Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. 450 S (2012–2013).

Nærmere om investeringsprogrammet på riksveiruter i korridorene

Komiteen har merket seg at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med eventuelle endringer som tidligere er vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at den nye Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har oppnådd betydelige forbedringer i satsingen på vei og bane målt opp mot budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer peker likevel på at de fleste satsinger i dette budsjettet blir brukt for å kompensere for regjeringen Stoltenberg II sin manglende oppfølging av den vedtatte NTP. Disse medlemmer mener dette kommer til syne gjennom at de største satsingene blir tatt i form av drift, vedlikehold, planlegging og utbedring av tunneler. Disse medlemmer understreker derfor at planleggingsmidler som er foreslått økt i budsjettforslaget, er avgjørende for å holde nødvendig fremdrift i NTP og derfor i liten grad åpner for nye prioriteringer. Disse medlemmer vil på dette grunnlag vise til sine merknader og ikke gå ytterligere inn i vurderingen av enkeltprosjekt som rokker ved oppfølgingen av den vedtatte NTP. Disse medlemmer viser til at økt satsing på drift og vedlikehold både på vei og bane bør benyttes der behovene er størst, og vil på denne bakgrunn ikke bidra til å legge politiske føringer for disponeringen som kan bidra til at midlene ikke blir brukt så effektivt og målrettet som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til den nylig vedtatte Nasjonale transportplan 2014–2023, og de merknader og vedtak som der er knyttet til omtalen av de ulike transportkorridorene, jf. Innst. 450 S (2012–2013) og Meld. St. 26 (2012–2013).

Korridor 1 Oslo–Svinesund/Kornsjø

Komiteen viser til at korridor 1 er Norges hovedfartsåre for landbasert transport til/fra utlandet, hvor E6 Riksgrensen/Svinesund–Oslo med tilknytninger utgjør hovedåren. Korridoren omfatter også rv. 22.

Korridor 2 Oslo–Ørje/Magnor/Riksgrensen

Komiteen viser til at korridor 2 er en viktig transportkorridor, med stor betydning for godstransporten øst-vest mellom Norge og Sverige. Korridoren omfatter deler av E18 og E16, og har behov for utvikling og oppgradering for å ivareta en tilfredsstillende standard sett i forhold til utviklingen i trafikkbildet.

Korridor 3 Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger

Komiteen viser til at korridoren dekker en befolkningstett kyststripe mellom Oslo og Stavanger, og at korridoren betjener i alt 16 byer, åtte fylker, og en befolkning på om lag 2,6 millioner mennesker. Komiteen viser til at korridor 3 med E18 og E39 er sterkt trafikk- og ulykkesbelastet og at andelen tungtrafikk ligger langt over gjennomsnittet. En utbygging av disse til en helhetlig motorvei har stor samfunnsøkonomisk nytte. Korridor 3 omfatter også riksveier, herunder rv. 41, rv. 23, rv. 509, rv. 510, som alle har utfordringer knyttet til videre oppgradering til en moderne infrastruktur.

Komiteen påpeker at «ferjefri E39» har utgangspunkt i Kristiansand, og at E39 er en videreføring av hovedfartsåren fra kontinentet.

Komiteen vil påpeke at E18 gjennom Asker og Bærum er en viktig del av korridor 3 og må planlegges som en helhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ber regjeringen foreta en vurdering om E18 Vestkorridoren kan gjennomføres som et OPS-prosjekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter på. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets modell for bedre vegbygging innebærer rask og rasjonell utbygging i offentlig regi, uten de ekstra kostnadene OPS medfører.

Korridor 4 Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim

Komiteen viser til at korridor 4 er den sentrale ferdselsåren langs kysten i Sør-Norge og at korridoren omfatter de tre største storbyområdene utenom Oslo: Stavanger, Bergen og Trondheim. Korridoren knytter sammen områder med sterkt eksportrettet og transportkrevende næringsliv som er avhengig av denne og andre transportkorridorer for å nå frem til sine markeder i utlandet.

Komiteen peker på at som et resultat av tidligere års manglende prioritering står nå korridor 4 med E39, rv. 9, rv. 13 og sidearmer E16 og rv. 7 overfor en rekke uløste oppgaver knyttet til skredfare, trafikkulykker og avlastningsruter.

I korridor 4 vil komiteen trekke frem E39, som binder sammen seks fylker og med en befolkning på om lag 1,8 millioner mennesker. Komiteen vil understreke viktigheten av en raskest mulig realisering av ferjefri E39, en utbygging som vil styrke et allsidig og bredt næringsliv, og som kan realisere potensialet som finnes ved å utvide bo- og arbeidsregioner.

Komiteen vil poengtere at det er særdeles viktig å tilrettelegge for raske og gode beslutningsprosesser knyttet til trasévalg, KVU-behandling og disponering av planleggingsmidler.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil understreke at det er viktig at planleggingsarbeidet på parsellen Bjørset–Skei i Sogn og Fjordane ikkje stoppar opp.

Desse medlemene viser til at det er god framdrift på parsellen Bjørset–Skei. Desse medlemene meiner difor at det er viktig at dette vert følgt opp med planleggingsmidlar slik at framdrifta kan haldast i tråd med Nasjonal transportplan.

Korridor 5 Oslo–Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø

Komiteen peker på at korridor 5 med E134, E16, rv. 36 og rv. 41 bidrar til å knytte Østlandet, Vestlandet og Sørlandet sammen. Komiteen mener at flere av parsellene ikke oppfyller det man burde kunne vente av en rute i europaveinettet, og at det må tilstrebes å finne løsninger som vil gjøre disse ferdselsårene trafikk-, ras- og vintersikre og at de oppgraderes til hensiktsmessige transportkorridorer på sikt.

Korridor 6 Oslo–Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund

Komiteen vil påpeke at E6 er en svært viktig transportkorridor nord-sør i Norge, som bør ha motorveistandard der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som rv. 15, E136 og rv. 70 er viktige sidearmer som gjør dette til den dominerende eksportveien for viktige næringsklynger på Nord-Vestlandet og i Trøndelag. Korridoren omfatter også rv. 3 Østerdalen, som er en viktig avlastningsvei for E6.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er av den oppfatning at denne korridoren i større grad må bygges ut helhetlig og med andre former for organisering, for eksempel ved bruk av veiselskap og OPS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter på. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets modell for bedre vegbygging innebærer rask og rasjonell utbygging i offentlig regi, uten de ekstra kostnadene OPS medfører.

Korridor 7 Trondheim–Bodø med armer mot Sverige

Komiteen vil påpeke at korridor 7 er en transportkorridor mellom Nord-Norge og Sør-Norge, med utenlandsforbindelser fra Trøndelag mot Sverige (E14 og Meråkerbanen) og i Nordland (E12).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er av den oppfatning at denne korridoren i større grad må bygges ut helhetlig og med andre former for organisering, for eksempel ved bruk av veiselskap og OPS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter på. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets modell for bedre vegbygging innebærer rask og rasjonell utbygging i offentlig regi, uten de ekstra kostnadene OPS medfører.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Solberg har trukket tilbake Prop. 201 S (2012–2013) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen–Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland. Disse medlemmer imøteser en rask avklaring av hvordan E6 på Helgeland skal utbygges og finansieres. Store deler av denne veistrekningen har lav standard og er ulykkesbelastet. Disse medlemmer mener at det derfor er svært viktig at tidstapet for utbygging blir minst mulig.

Korridor 8 Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Sverige

Komiteen viser til at korridor 8 har stor betydning for næringslivet i Nord-Norge, med tilknytning mot det svenske og finske vei- og jernbanenettet (E8 og E10, samt Ofotbanen), og mot det russiske veinettet (E105).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er av den oppfatning at denne korridoren i større grad må bygges ut helhetlig og med andre former for organisering, for eksempel ved bruk av veiselskap og OPS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet og moderne måte å organisere og finansiere samferdselsprosjekter på. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets modell for bedre vegbygging innebærer rask og rasjonell utbygging i offentlig regi, uten de ekstra kostnadene OPS medfører.

3.9.2.6 Post 31 Skredsikring riksveger

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 1 150 mill. kroner til skredsikringstiltak på riksvegnettet i 2014. Dette gir en oppfølging på 30,9 pst. av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023. I tillegg er det lagt til grunn om lag 100 mill. kroner i ekstern finansiering. Følgende større riksvegprosjekter med kostnad over 100 mill. kroner ventes åpnet for trafikk i 2014:

• E136 Vågstrandtunellen i Møre og Romsdal

• Rv. 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal

• E10 Solbjørnneset–Hamnøy i Nordland

• E10 Trældal–Leirvik i Nordland.

Komiteen viser videre til at aktivitetsnivået ved inngangen av 2014 er svært høyt. Med foreslått bevilgning vil allerede igangsatte prosjekter kunne drives rasjonelt. I tillegg legges det opp til anleggsstart i 2014 med statlige midler på prosjektet E6 Indre Nordnes–Skardalen i Troms. Med forbehold om Stortinget tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging, kan det bli mulighet for anleggsstart på prosjektet rv. 13 Joberget i Hordaland med bompenger i 2014.

Komiteen slutter seg til prioriteringen av rask gjennomføring av viktige skredsikringsprosjekt som dette.

Komiteen vil påpeke at man står overfor store utfordringer knyttet til skredsikring og at det dessverre vil ta tid å ta igjen etterslepet og få realisering av alle nødvendige skredsikringsprosjekter. Komiteen er glad for at regjeringen også ønsker å se på de teknologiske mulighetene som ligger i bruk av IKT/ITS innen samferdsel. Komiteen vil da oppfordre til at dette også vurderes knyttet til skredsikring som ved bruk av for eksempel georadar i kombinasjon med varsling.

Komiteen vil samtidig peke på at det bør etterstrebes å finne gode løsninger som bidrar til en lavest mulig bompengeandel i alle skredsikringsprosjekter.

3.9.2.7 Post 35 Vegbygging i Bjørvika

Komiteen støtter regjeringens forslag.

3.9.2.8 Post 36 E16 over Filefjell

Komiteen viser til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der kap. 1320 post 36 for 2014 økes med ytterligere 50 mill. kroner for prosjektet E16 Varpe bru–Smedalsosen i Oppland og Sogn og Fjordane. Komiteen merker seg at det med økningen da foreslås til sammen 200 mill. kroner til prosjektet i 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er fornøyd med at ekstrabevilgningen vil kunne bidra til raskere prosjektering, planlegging og gjennomføring, noe som vil redusere kostnader på lang sikt.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til sitt alternative budsjettforslag om å redusere bevilgningen til post 36 med 427 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

3.9.2.9 Post 37 E6 vest for Alta

Komiteen støtter regjeringens forslag.

3.9.2.10 Post 61 rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Komiteen noterer seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker forslaget til bevilgning på kap. 1320 post 61 for 2014 med 59,6 mill. kroner. Komiteen merker seg at regjeringen nå foreslår at rentekompensasjonsordningen for fylkesveger videreføres. Dette er en svært viktig styrking av fylkesveiene.

Komiteen merker seg at det er foreslått en låneramme i 2014 på 2 mrd. kroner.

Komiteen viser til vedlagte brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 20. november 2013, der det vises til at det ved en inkurie i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ikke er foreslått en fullmakt om å gi tilsagn om rentekompensasjon innenfor den nye lånerammen om budsjettet for 2014 under vegformål.

Komiteen foreslår derfor:

«Investeringsramme for transporttiltak i fylkene

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan gi tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 000 mill. kroner over kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, noterer seg at mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet i posisjon valgte å avslutte rentekompensasjonsordningen, foreslås den nå gjeninnført på nivå med det Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har foreslått. Det er gledelig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har forstått viktigheten av å videreføre rentekompensasjonsordningen og nå ønsker å støtte regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til sitt alternative forslag om å styrke rentekompensasjonsordningen for fylkesveger med 60 mill. kroner i 2014, noe som er en ytterligere forbedring og økning sammenliknet med regjeringens forslag, ettersom disse medlemmer ikke legger en ytterligere økning i normrenten utover regjeringen Stoltenberg IIs forslag til grunn.

3.9.2.11 Post 62 Skredsikring fylkesveger

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 564 mill. kroner i 2014 på post 62 Skredsikring fylkesveger. Dette gir en oppfølging på 21,5 pst, av rammen for første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023. Statlige midler til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet tildeles som tilskudd til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunene vil være ansvarlig for finansieringen av de prosjektene som tilskuddet bidrar til, inkludert kostnadsøkninger. Komiteen viser videre til at Samferdselsdepartementet arbeider med å fastsette et tilskuddsprogram for 2014–2017, der fylkesfordelingen fastsettes. Komiteen slutter seg til den foreslåtte bevilgningen på post 62.

3.9.2.12 Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteen registrerer at tilbudet i mange riksvegfergesamband ikke alltid er tilstrekkelig tilpasset trafikkutviklingen. Komiteen peker på at riksvegfergene er en del av veinettet. Utvidet åpningstid og økt frekvens på aktuelle strekninger er derfor et viktig bidrag til et godt tilbud. Komiteen mener dette bør være et prioritert område de kommende årene. Det er et mål at fergesamband innenfor transportkorridorene skal korrespondere best mulig.

Komiteen er fornøyd med at det arbeides videre med å utvikle AutoPASS-løsning for ferger.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil i påvente av innføring av AutoPASS-løysing på ferjene, be om ei harmonisering av dagens rabattsystem for ferjetakstar, der næringstransporten med det brukarvenlege «Storbrukarkortet» har 20 pst. lågare rabatt enn «Verdikortet».

Desse medlemene vil også med bakgrunn i innspel frå dei maritime aktørane i budsjetthøyringa be om at Samferdselsdepartementet tek naudsynte grep for at det ved anbodsinnhenting blir stilt krav om at også fylkesvegferjesambanda skal ha lærlingeplassar. Desse medlemene ser det som svært viktig å sikra rekruttering av norsk ungdom til dei maritime næringane, og lærlingeplassar i ferjedrifta vil vera eit godt bidrag i så måte.

Beredskaps- og reserveferger

Komiteen registrerer at beredskaps- og reserveferger i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig kapasitet og ikke er tilgjengelig raskt nok i kritiske situasjoner. Fergene er en del av veinettet og lengre opphold eller redusert kapasitet påfører de reisende og næringslivet uforholdsmessige kostnader og problemer. Dette er en problemstilling det er naturlig at regjeringen arbeider videre med for å styrke beredskapen i slike situasjoner.

Komiteen vil understreke at dette arbeidet også må skje i samarbeid med fylkeskommunene.

Ferjeavløysingsprosjekt – tømmerkaier

Komiteen har merka seg dei utfordringane skogbruksnæringa langs kysten står overfor, der bruken av større skip aktualiserer behovet for tømmerkaier med større djupne og større lagringskapasitet på land.

Komiteen vil ut i frå dette be om at ferjekaier som blir nedlagde som følgje av ferjeavløysingsprosjekt, blir vurderte brukt som tømmerkaiar der djupne- og arealforhold ligg til rette for det. Dette må gjelda ferjekaier der ein ikkje kjem i konflikt med kravet om beredskapskai.

3.10 Kap. 4320 Statens vegvesen

3.10.1 Sammendrag

Inntektskapitlet består av salgsinntekter, diverse gebyrer og refusjoner fra forsikringsselskaper. Det foreslås at merinntekstfullmaktene for de aktuelle postene under kapitlet videreføres.

3.10.2 Komiteens merknader

Post 1 Salgsinntekter

Komiteen er kjent med at det er usikkerhet knyttet til inntektene. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.

Post 2 Diverse gebyrer

Komiteen understreker viktigheten av at Statens vegvesens gebyrer er kostnadsriktige. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.

Post 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper

Komiteen er innforstått med at det er vanskelig å anslå omfanget av forsikringsskader og at dette kan variere fra år til år. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.

3.11 Kap. 4322 og 5624 Svinesundsforbindelsen AS

3.11.1 Sammendrag

Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er finansiert ved statlige lån, og Svinesundsforbindelsen AS skal betale avdrag (jf. kap. 4322 post 90) og renter (jf. kap. 5624 post 80) på det statlige lånet.

3.11.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet. Komiteen vil be regjeringen vurdere om rentemarginen på det statlige lånet er riktig sammenlignet med andre lån med statlig garanti.

3.12 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

3.12.1 Sammendrag

Bevilgningen er foreslått fordelt med 78,6 mill. kroner på post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, 945,3 mill. kroner på post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene og videre 763 mill. kroner på post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes til å videreføre avtalen mellom Samferdselsdepartementet og Hurtigruten ASA for kystruta Bergen–Kirkenes.

3.12.2 Komiteens merknader

3.12.2.1 Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport

Tilskudd til tilgjengelighetstiltak

Komiteen ser positivt på at ordningen videreføres. Det er viktig å gjøre hele reisekjeden universelt utformet. Komiteen har merket seg at Transportøkonomisk institutt i sin evalueringsrapport (TØI-rapport 1235/2012) konkluderer med at tiltakene virker, og at tiltakene har blitt positivt mottatt av alle brukergrupper.

Kollektivtransport i distriktene

Komiteen mener god kollektivtransport er viktig for bosettingen i hele landet.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at behovet for nye kollektivtiltak er størst i områder med konsentrert bebyggelse. Tilskuddsordningen «Kollektivtransport i distriktene» (KID) er en relativ ny ordning og det er usikkert om måloppnåelsen er god nok. Flertallet mener derfor det er naturlig at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 vurderer om det finnes andre mer målrettede og effektive innretninger for å styrke samferdselstiltakene i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil følge opp målsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollektivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport må finne sin løsning i alle kanter av landet selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene. Disse medlemmer vil holde fram de gode erfaringene med tilskuddsordningen (KID) som har utviklet nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder med mer spredt bosetting. Disse medlemmer mener det vil være helt feil å avvikle en ordning som stimulerer til økt samarbeid mellom forvaltningsnivåer og transportaktører, nettopp for å gjøre kollektivtransporten i distriktene mer effektiv, mer klimavennlig og gi et bedre tilbud for de reisende.

Ekspressbussruter

Komiteen er enig i at ekspressbussrutene er en viktig del av kollektivtilbudet i distriktene. Komiteen er tilfreds med at det fra 2013 er det lagt opp til at tilskuddsordningen også kan benyttes for bedre samordning mellom lokal kollektivtransport og regionale ekspressbussruter.

Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov

Komiteen er godt fornøyd med at forsøket rettet mot TT-brukerne med særlige behov videreføres ut 2014. Komiteen har merket seg at målet er å gi tilbud til TT-brukere med særlige behov, samt å få økt kunnskap om organisering og kostnader knyttet til dette. Komiteen ser fram til evalueringen av forsøket.

Nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering.

Komiteen vil understreke viktigheten av å få på plass en nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering. Komiteen slutter seg til målet om å gi kollektivkundene mulighet til å planlegge og betale for sine reiser sammenhengende fra dør til dør. Komiteen imøteser at en felles rutedatabase for kollektivtransporten kommer i operativ drift neste år.

Høyverdig kollektivtilbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er et mål for regjeringen å øke det statlige bidraget til viktige kollektivsatsinger opp til 50 pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen på kollektivtrafikk. Flertallet peker på at dette først og fremst bør skje i de fire store byene, der utfordringene er størst. Flertallet peker på at eierne av denne infrastrukturen tar lederrollen i dette arbeidet, og at staten følger opp med tett dialog for å oppnå resultater.

3.12.2.2 Post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområder

Komiteen er tilfreds med at regjeringen oppfyller målene i NTP når det gjelder belønningsordningen. Det foreslås bevilget 945,3 mill. kroner i 2014 som er i samsvar med gjennomsnittet i perioden for Nasjonal transportplan 2014–2023. Det åpnes også for å utvide avtaleperioden til 8–10 år, samtidig som kriteriene for tildeling endres i tråd med klimaforliket.

Komiteen har merket seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) ikke er satt av midler til bymiljøavtaler. Dette begrunnes med at det vil ta noe tid å forhandle frem de første avtalene, slik at det ikke vil være behov for å avsette midler til dette i 2014. Komiteen påpeker behovet for en samordning av disse to avtalene, slik at det ikke opprettes to ulike avtaleregimer med samme innretning og intensjon. Ved inngåelse av nye avtaler må det legges til grunn at avtaleordningen kan samordnes dersom det vurderes som hensiktsmessig av partene. Komiteen er opptatt av å videreutvikle disse ordningene slik at man oppnår mest mulig effektive resultater.

Komiteens medlem fra Venstre vil for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til post 61 med 304,7 mill. kroner ift. regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).