Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf Einar Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til Stortingets forretningsorden § 19 annet og tredje ledd, som lyder:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner."

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til rammetilskudd mv. til kommunesektoren (rammeområde 18), tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 19), skatter og avgifter (rammeområde 22) og utbytte til staten (rammeområde 23), som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 23. oktober 2008, jf. behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2008–2009).

Komiteen viser til at Regjeringen la frem St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2008–2009) 7. november 2008. Disse forslagene ble fordelt til komiteene av Stortinget i møte 13. november 2008. Referat fra møtet er vedlegg 1 til Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren 30. oktober 2008, som er vedlagt innstillingen og til rettebrev fra helse- og omsorgsministeren 3. november 2008.

Lovforslag, fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer er behandlet i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) fra finanskomiteen sammen med lovforslag fremsatt under behandlingen av budsjettet.

2. Rammeområde 18 – Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

2.1 Innledning

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunesektorens frie inntekter anslås til 206 mrd. kroner i 2009. De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør til sammen knapt 70 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Av de frie inntektene er om lag 2/3 skatteinntekter og om lag 1/3 rammetilskudd. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen for kommuner og fylkeskommuner gis det full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen.

Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag av kostnadsnøkler for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene. Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres kommunene og fylkeskommunene for ufrivillige kostnadsforhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene til kommunene og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes det forhold som den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke, som f.eks. alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon, miljø- og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring, samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En felles kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene på de ulike tjenesteytende sektorene.

Nytt inntektssystem for kommunene

Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen 2009 forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene. Målsettingen med endringene er å få en jevnere fordeling og større forutsigbarhet når det gjelder kommunenes inntekter. Elementer i det nye inntektssystemet for kommunene er redusert skatteandel, økt grad av inntektsutjevning av skatteinntekter, avvikling av den kommunale selskapsskatten, omlegging av distriktspolitiske tilskudd, et nytt inntektsgarantitilskudd, et nytt veksttilskudd og hovedstadstilskudd. Innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen vil bli beregnet ved hjelp av befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret, og ikke 1. januar i budsjettåret som nå. For de øvrige tilskudd og beregning av inntektsutjevning endres ikke telledatoen. Endringene er nærmere beskrevet under de enkelte postene.

Nye kostnadsnøkler for kommunene vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen 2011. Da vil hovedtyngden av tilskudd til barnehager bli innlemmet i inntektssystemet, og en samlet kostnadsnøkkel, inklusiv en delkostnadsnøkkel for barnehager, kan presenteres.

I Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008–2009) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte) blir rammetilskuddet til hver enkelt kommune og fylkeskommune presentert. For fylkeskommunene er det ingen endring i telledato. Siden befolkningstall pr. 1. januar 2009 ikke foreligger til St.prp. nr. 1, vil tallene for fylkeskommunene være foreløpige, med befolkningstall pr. 1. januar 2008.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende tilskuddet fordeles over syv av de ti terminbeløpene.

Et nytt inntektssystem for fylkeskommunene vil bli presentert i kommuneproposisjonen 2010. Regjeringen legger opp til at endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene sees i sammenheng med forvaltningsreformen.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til sine merknader under de enkelte kapitler og poster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Dagens modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer enn et budsjettår å gjennomføre, og må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er imot.

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2009 med 4,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, og øremerker betydelige beløp til eldreomsorg, skole og vedlikehold av kommunale bygg og kommunal infrastruktur knyttet til grunnleggende velferdstjenester.

2.2 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

2.2.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

2.2.1.1 Sammendrag

Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.

Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning og innhenting av kunnskap, hovedsakelig innenfor det kommunaløkonomiske området.

Det legges også til grunn at posten kan brukes til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter innenfor departementets ansvarsområde, herunder midlertidige utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

For 2009 foreslår departementet en bevilgning på vel 8 mill. kroner på denne posten, en økning på 0,3 mill. kroner fra 2008.

2.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.2 Post 60 Innbyggertilskudd

2.2.2.1 Sammendrag

Det blir bevilget et innbyggertilskudd til kommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 61-66. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60. Siden 2002 inngår også inndelingstilskuddet i innbyggertilskuddet til kommunene.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter gitte faktorer. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse. Regjeringen foreslår en bevilgning på 46,5 mrd. kroner for 2009.

2.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I, II og III.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens anslag for skatteveksten ikke tar hensyn til virkningene av finanskrisen. Mye av den forventede skatteveksten på 7,5 pst. for kommunene skyldes riktignok at det kommunale skattøret økes fra 12,05 pst. til 12,80 pst. for å kompensere for at den kommunale selskapsskatten avvikles, mens den antatte reelle skatteveksten kommer frem av vekstraten for fylkeskommunene der skatteøret holdes konstant og er anslått til 2,5 pst. Det er etter disse medlemmers mening viktig å huske på at finanskrisen også vil kunne ha konsekvenser for kommunenes pensjonsutgifter, siden pensjonsfondene investerer deler av midlene i aksjer. Dette kan bety at det oppstår et behov for økte pensjonsinnbetalinger fra kommunene. Det er umulig å tallfeste konsekvensene av dette akkurat nå, siden børsene fortsatt er svært volatile. Disse medlemmer ønsker å følge utviklingen løpende og foreslå ytterligere ekstrabevilgninger dersom det blir nødvendig.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 266 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2008 vedrørende innlemming av øremerkede midler knyttet til opptrappingsplanen for psykiatri, og ønsker å videreføre øremerkingen av disse midlene. Disse medlemmer flytter derfor 3 567 mill. kroner fra innbyggertilskuddet til kap. 743 post 62. Det er imidlertid viktig å understreke at kommunene ikke taper på en slik omlegging.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer forslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 8 720 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at kommuneopplegget for 2009 baserer seg på regjeringen Stoltenberg II sitt nye inntektssystem for kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at Høyre tok flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren fordi det da ville være større mulighet for at kommunene hadde fått et system som var forutsigbart, enkelt og rettferdig. Regjeringen har imidlertid valgt å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene selv.

Disse medlemmer understreker at ettersom systemet nå avviker betydelig fra inntektssystemet i 2008 og Høyres alternativ er det svært komplisert å fremme disse medlemmers alternative system på alle områder. Disse medlemmer vil henvise til hovedtrekkene i vårt alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapskatten til kommunene. Ettersom Regjeringen har fjernet ordningen er det nå ikke mulig å få beregnet disse medlemmers alternative forslag på kommune nivå.

Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Dette målet er nå satt til 45 pst. Disse medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette. Kommunene burde beholde en større del av egne skatteinntekter lokalt. Disse medlemmer viser til at Høyre både i 2006, 2007 og 2008 har foreslått et høyere skattøre enn Regjeringen. Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret vil forslag om høyere skattøre ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen i kommuneopplegget for 2010 om å komme tilbake med et inntektssystem for kommunesektoren som baserer seg på: 1. Målsetningen om 50 pst. finansiering gjennom egne skatteinntekter, 2. høyere kommunalt skattøre, og 3. tilbakeføring av deler av selskapskatten.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2009 i realiteten innebærer en videreføring av det økonomiske handlingsrommet for 2008. Det innebærer et nøkternt og stramt opplegg. Disse medlemmer viser til at Høyre som varslet i kommuneøkonomiproposisjonen vil fremme et alternativt opplegg som innbærer om lag den samme økonomiske handlefriheten som Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer understreker at om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne rammen må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet på tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene. 1 pst. effektivisering av kommunesktoren frigjør 3 mrd. kroner til kvalitetsforbedringer.

Kommuneopplegget for 2009 bygger på svært usikre faktorer. Det viktigste for kommunenes handlefrihet er hvordan det går for næringslivet og den enkelte skatteyter. Disse medlemmer mener at en økonomisk politikk som skaper trygghet for hus, hjem og jobb er det som sikrer de beste forholdene for at kommunene kan skape gode velferdstjenester. Regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll, voksende inntekter og som satte av over 3 pst. til fremtidige investeringer og utrygge tider. Etter to år med reduserte frie inntekter, resultater under 3 pst. og økende forventningskrise er kommunene dårligere rustet til å møte tøffere økonomiske tider. Skatteanslaget i statsbudsjettet er svært usikkert, kommunene står overfor usikre pensjonsutgifter og rentenivået er fortsatt høyt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) kapittel 3.2.15.2.4 og 3.2.18.2.4, hvor det framkommer at dette medlem går imot Regjeringens forslag om å innlemme midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for psykisk helse i rammeoverføringene til kommunene. Dette medlem ønsker også å opprettholde satsingen på samlivskurs som et øremerket tilskudd til kommunesektoren. Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen på kap. 571 post 60 settes til 42 950,7 mill. kroner, som er 3 581,1 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en omprioritering fra økt timetall i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet i grunnskolen, men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår derfor å bruke 550 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering av lærere, og om lag 125 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene på å utvide timetallet i grunnskolen.

Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen 60 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner – ut over Regjeringens forslag, jf. forslag under rammeområdene 3 og 13.

Dette medlem går videre imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2009. Dette medlem mener at det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre lav mva-sats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 795 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.2.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

2.2.3.1 Sammendrag

Fra og med 2009 opprettes et nytt distriktspolitisk tilskudd i Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling måles ved en distriktsindeks, som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekt. Kommuner i sone III som har en indeks lavere enn 35 får fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redusert tilskudd.

For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet, se kommuneproposisjonen 2009.

Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. Satsene i 2009 vil være som foreslått i kommuneproposisjonen 2009. Tilskuddet beregnes ut fra folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 310 mrd. kroner for 2009.

2.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.4 Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

2.2.4.1 Sammendrag

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske målsettinger som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen at kommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy kommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Kommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Fra 2009 får i tillegg 14 kommuner i Namdalen (Namsos, Namdalseid, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka) tilskudd etter samme sats som Nordland, siden de bl.a. sliter med fraflytting, og i stor grad har de samme utfordringene som kommuner sør i Nordland. Nord-Norge- og Namdalstilskudd blir utbetalt som en lik sats per innbygger for alle kommunene innenfor hvert fylke. Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommunene for 2009 blir prisjustert. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret. Tabell 3.14 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet i 2009 for kommuner.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1,4 mrd. kroner for 2009.

2.2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.5 Post 63 Småkommunetilskudd

2.2.5.1 Sammendrag

Omleggingen av inntektssystemet for kommunene innebærer at det tidligere regionaltilskuddet videreføres som et småkommunetilskudd. Småkommunetilskuddet blir i 2009, på samme måte som regionaltilskuddet i 2008, gitt til kommuner som har færre enn 3 200 innbyggere. I det tidligere regionaltilskuddet fikk kommuner med mellom 3 000 og 3 200 innbyggere redusert tilskudd. Ved komitémerknad til kommuneproposisjonen 2009 ble det påpekt at en slik avkorting av småkommunetilskuddet i takt med økende innbyggertall vil føre til at noen kommuner mellom 3 000 og 3 200 innbyggere ville ha tjent på å motta distriktstilskudd Sør-Norge, og at det vil gi noen uheldige fordelingseffekter. Dette følges opp av regjeringen ved å foreslå å gi fullt tilskudd til alle kommuner som har mindre enn 3 200 innbyggere.

For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt siste tre år, mot skatteinntekter under 110 pst. av landsgjennomsnittet siste skatteår for det tidligere regionaltilskuddet. Dette gir en større stabilitet med hensyn til hvilke kommuner som er berettiget til småkommunetilskudd fra år til år.

Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) vil få tilskudd etter forhøyet sats. Regjeringen følger opp komitémerknad til kommuneproposisjonen 2009 om ulik behandling av kommuner i tiltakssonen. Alle kommuner i tiltakssonen i Nord-Troms gis forhøyet sats hvis de oppfyller kriteriene for å motta småkommunetilskudd.

Satsene for småkommunetilskuddet for 2009 vil være prisjusterte satser med utgangspunkt i det tidligere regionaltilskuddet. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 965 mill. kroner for 2009.

2.2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.6 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

2.2.6.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Fordelingen etter skjønn må ses i sammenheng med fordelingen etter objektive kriterier i de faste delene av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner for 2009 inklusive kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift foreslås satt til 2 526 mill. kroner.

2.2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslag om å avsette 150 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til å stimulerer til frivillig kommunesammenslåing nærmere omtalt under punkt 4.3 i Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Pengene skal kunne brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan f.eks. være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Tilsagnsfullmakt

Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2009 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen med inntil 150 mill. kroner under kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing."

2.2.7 Post 65 Hovedstadstilskudd

2.2.7.1 Sammendrag

I forbindelse med nytt inntektssystem for kommunene er det foreslått at det også innføres et hovedstadstilskudd til Oslo over kap. 571. Dette er begrunnet med at Oslo har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. Oslos sammensatte funksjoner både som hovedstad, regionalt senter og lokalsamfunn setter store krav til planlegging og samordning. Det foreslås at Oslo kommune i 2009 får 300 mill. kroner i hovedstadstilskudd.

2.2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.8 Post 66 Veksttilskudd

2.2.8.1 Sammendrag

Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Fra 2009 blir det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst ut over 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet er tidsbegrenset, og gis i den perioden kommunene har størst vekst. Det er i den samme perioden kommunene vil ha de største utfordringene med tanke på tilpassing av tjenestetilbudet. Tilskuddet tildeles som et fast beløp, kr 40 000 pr. nye innbygger ut over vekstgrensen.

2.2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.9 Post 67 (NY) Styrking av eldreomsorgen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det fortsatt er langt igjen til en eldreomsorg som skinner, og foreslår å øremerke 1 mrd. kroner til nye pleieårsverk i kommunene utover Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer setter i tillegg av midler til 2 400 nye sykehjemsplasser og 600 nye omsorgsboliger, samtidig som investeringstilskuddet økes til 800 000 pr. nye sykehjemsplass. Dette utgjør 1,9 mrd. kroner ekstra på rammeområde 6.

2.2.10 Post 68 (NY) Styrking av grunnopplæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens påstand om at skolen nyter godt av økte overføringer til kommunesektoren, ikke er dokumentert. Disse medlemmer har over flere år øremerket midler til grunnskolen. Disse medlemmer mener primært at grunnskoleopplæring skal finansieres gjennom et stykkprisfinansieringssystem hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger å gå på. Inntil et slikt system er på plass mener disse medlemmer at det er nødvendig å øremerke deler av bevilgningene til kommunene til satsning på grunnskole og bedre kvalitet i opplæringen. Derfor foreslår disse medlemmer å øremerke 500 mill. kroner til grunnskolen utover Regjeringens opplegg.

2.2.11 Post 69 (NY) Midler til vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over vedlikeholdsetterslepet i kommunal sektor, og ønsker å sette av 3 mrd. kroner til vedlikehold av kommunal infrastruktur og bygninger knyttet til lovpålagte tjenester. En nyere undersøkelse fra Multiconsult og PricewaterhouseCoopers dokumenterer at det vil koste 142 mrd. kroner å sette alle kommunale bygninger i stand, og 94 mrd. kroner hvis man aksepterer litt dårligere standard. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste disse medlemmer kan få til frem til vi har mulighet til å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke at disse medlemmer på rammeområde 6 utvider rammen for rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg med 6 mrd. kroner i 2009, dvs. 4 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg utvides rammen for kirkebygg med 1,6 mrd. kroner.

2.3 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

2.3.1 Post 60 Innbyggertilskudd

2.3.1.1 Sammendrag

Det blir bevilget et innbyggertilskudd til fylkeskommunene, tilsvarende det for kommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 62–65. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp pr. innbygger til alle fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter gitte faktorer.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 15,9 mrd. kroner for 2009.

2.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe fylkeskommunen, og viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) om den såkalte regionsreformen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse medlemmers merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett, i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), kapittel 2.1.2. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsker å redusere rammebevilgningen til fylkeskommunen med 250 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2009 innfører en ordning med behovsprøvd stipend for læremidler i den videregående skolen med en kostnadsramme på 183,5 mill. kroner, som erstatning for Regjeringens opplegg med gratis/lån av læremidler i videregående skole og et mindre ikke-behovsprøvd utstyrsstipend for alle. Dette vil være en langt mer målrettet ordning som treffer de som trenger det. I Venstres opplegg vil elever i videregående skole kunne motta inntil 600 kroner pr. måned i stipend til læremidler.

Dette medlem støtter Regjeringens løfte i Soria Moria-erklæringen om å innføre en ordning med ungdomskort på all offentlig kollektivtransport som innebærer 50 pst. rabatt på prisene, men beklager at Regjeringen heller ikke på dette område innfrir sine egne løfter. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å innføre en ordning med 50 pst. rabatt for ungdom, noe som medfører en økt bevilgning til fylkeskommunene med 28 mill. kroner.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 345 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.3.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

2.3.2.1 Sammendrag

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske målsettinger som å sikre bosetning og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker Regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Nord-Norge-tilskuddet blir utbetalt som én sats pr. innbygger for hver fylkeskommune. Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommunene blir prisjustert. Tabell 3.19 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2009.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 500,7 mill. kroner for 2009.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.3 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

2.3.3.1 Sammendrag

Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner, samt en nærmere presentasjon av skjønnstilskuddet til kommunene, er beskrevet under kap. 571 post 64.

Fylkeskommunene

Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene er for 2009 890 mill. kroner. Ved fastsettelsen av rammene for 2009 er det tatt utgangspunkt i rammene for 2008. Disse rammene er korrigert for endringer i særskilte tilskudd fra inneværende år til neste år, samt de endringer som omtales under.

• Fra og med 2009 innlemmes kompensasjon for endringer i inntektssystemet i basisrammen til fylkeskommunene. Bortsett fra denne innlemmingen blir basisrammen for fylkeskommunene videreført på samme nominelle nivå som i 2008.

• Endringer i inntektssystemet: Kompensasjon til fylkeskommuner som har skatteinntekter lavere enn 110 pst. av landsgjennomsnittet og som samlet tapte mer enn kr 360 pr. innbygger på endringer som ble gjennomført i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 legges inn i basisrammen fra og med 2009. Kompensasjonen videreføres på samme nominelle nivå som i 2008 og utgjør 150,2 mill. kroner.

• Kompensasjonen for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift er oppjustert fra 2008 til 2009 med en forventet lønnsvekst i kommunesektoren på 5 pst. til 61,3 mill. kroner.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.4 Post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd

2.3.4.1 Sammendrag

I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd i inntektssystemet. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune var bl.a. begrunnet med at Oslo hadde et høyt utgiftsbehov knyttet til rusomsorg og psykisk helsevern. Fra og med 2004 ble det innført et eget kriterium i kostnadsnøkkelen for kommuner som fanger opp variasjoner i utgiftsbehovet knyttet til rusomsorg og psykisk helsevern. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune ble derfor avviklet som egen post på statsbudsjettet fra og med 2004.

Fra og med 2004 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i kommuneproposisjonen 2004 (St.prp. nr. 66 (2002–2003)). Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadtilskuddet til Oslo kommune.

I 2009 mottar Oslo kommune om lag 505 mill. kroner i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd over kapittel 572. Om lag 80 pst. av midlene er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern, mens om lag 20 pst. er knyttet til at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.5 Post 66 (NY) Styrking av grunnopplæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunen og finansiere videregående opplæring gjennom en stykkprisfinansieringsordning, hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger. Disse medlemmer mener elevtallsveksten i videregående skole og nødvendigheten av at fylkeskommunens aktivitet, så lenge den eksisterer, må konsentreres om å gi bedre opplæring på videregående nivå. Disse medlemmer foreslår derfor å øremerke 200 mill. kroner til videregående opplæring.

2.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

2.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

2.4.1.1 Sammendrag

Fra og med 2008 har Kommunal- og regionaldepartementet ansvaret for toppfinansieringsordningen. Tilskudd til kommunene forvaltes av Helsedirektoratet.

Det budsjetteres med 3 285 mill. kroner i 2009, som er en økning på 544 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Forslaget til bevilgning for 2009 tar hensyn til at faktisk utbetalt tilskudd i 2008 er 2 966 mill. kroner, dvs. 225 mill. kroner høyere enn saldert budsjett. Det er lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4 pst. og en reell vekst i utgifter pr. tjenestemottaker på 2 pst. i 2009. Innslagspunktet prisjusteres på vanlig måte, og vil i 2009 bli kr 835 000.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt å endre innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang foreslås en økning av kompensasjonsgraden til 90 pst., som medfører en økning av bevilgningen på 195 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) om å senke innslagspunktet i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra 835 000 til 600 000 i statsbudsjettet for 2010, samtidig som den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. På sikt foreslås det at innslagspunktet senkes til 400 000 kroner per bruker.

2.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabell 2.1 Fraksjonens forslag til bevilgninger. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.

3. Rammeområde 19 – Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok

Tabell 3.1 Regjeringens forslag til bevilgninger for 2009 under rammeområde 19

3.2 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

3.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2008–2009)

Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget 13 188,1 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, samt til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger.

3.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringspartienes hovedmerknad i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) kapittel 2.1.2 og regjeringspartienes satsinger utover forslaget til statsbudsjett. Flertallet foreslår derfor å bevilge 13 187 074 000 kroner på kap. 2309 post 1, noe som er en reduksjon på 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens tilleggsproposisjoner til statsbudsjettet 1-5 hvor Regjeringen justerer disse mot Ramme 19 Tilfeldige inntekter og utgifter. Disse medlemmer støtter ikke alle Regjeringens justeringer i tilleggsproposisjonene, bl.a. ikke konsesjonsavgift for fiskeoppdrett. Disse medlemmer foreslår å motpostere endringene mot ymseposten, og forutsetter at inndekning til bevilgningsendringer kan finnes innenfor denne rammen. Disse medlemmer foreslår å redusere kap. 2309 post 1 med 389,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere kap. 2309 post 1 med 700 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener videre at innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.

Bare de siste ukene er det framlagt rapporter om at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største sykehusene i Oslo. En forutsetning for at en slik konkurranse om ikke-medisinske tjenester skal finne sted er at det innføres en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår flere tiltak og reformer som kan lede til innsparinger for det offentlige. Der kan nevnes særlig effektivisering i helseforetakene, nøytral moms i staten og modernisert bygg- og eiendomsforvaltning.

Disse medlemmer vil budsjettere innsparingene her under kap. 2309 post 1 Tilfeldige utgifter.

Disse medlemmer viser for øvrig til at regjeringspartiene på Stortinget reduserer Ymse utgifter med 100 mill. kroner. Disse medlemmer vil gjøre det samme.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti støtter forslaget som regjeringspartiene har framsatt om å redusere bevilgningen under kap. 2309 post 1 med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 208 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11. Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2009. Effekten av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak av lønnsposter, er anslagsvis 2 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt i statsbudsjettets driftsutgifter på 200 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.

Bare de siste ukene er det framlagt rapporter om at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner, dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største sykehusene i Oslo, og at Ahus mener at det er et innsparingspotensial i antall liggedøgn på 25 mill. årlig bare de ansatte blir flinkere til å vaske hendene. En forutsetning for at en slik konkurranse om ikke-medisinske tjenester skal finne sted er at det innføres en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten

Dette medlem legger derfor opp til et samlet innsparingspotensial på 400 mill. kroner ved å innføre en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten og bedre samordning mellom helseregionene. En slik innsparing foreslås teknisk plassert under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Dette medlem viser videre til at regjeringspartiene foreslår en reduksjon på 100 mill. kroner fordelt på en rekke mindre økning i utgiftspostene på typiske lokale markeringssaker. Dette medlem viser i så måte til alternativ bruk av disse midlene til næringsrettet forskning og tiltak mot fattigdom beskrevet under pkt. 2.1.2 i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 908 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering av statsbudsjettet for 2009. Innsparingen foretas ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309."

3.3 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.3.1 Post 29 Ymse

3.3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2008–2009)

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 535,2 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

3.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens tilleggsproposisjoner til statsbudsjettet 1-5 hvor Regjeringen justerer disse mot Ramme 19 Tilfeldige inntekter og utgifter. Disse medlemmer støtter ikke alle Regjeringens justeringer i tilleggsproposisjonene, blant annet ikke konsesjonsavgift for fiskeoppdrett. Disse medlemmer foreslår å motpostere endringene mot ymseposten, og forutsetter at inndekning til bevilgningsendringer kan finnes innenfor denne rammen. Disse medlemmer foreslår å redusere kap. 5309 post 29 med 485 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabell 3.1 Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2008–2009) tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at Regjeringens forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

De øvrige forslagene er ført opp under kapittel 7 Forslag fra mindretall under rammeområde 19.

4. Rammeområde 22 – Skatter og avgifter

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 5.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 22

4.2 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2009

4.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

4.2.1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

4.2.1.1.1 Innledning

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge av utbytteskatten, mer rettferdig formuesskatt og høyere minstefradrag. I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet blitt tydeligere.

Det samlede skatte- og avgiftsnivået opprettholdes på 2004-nivå. Systemendringene i skattereformen bevares, noe som er med på å sikre stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet. Dette er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge. Innenfor disse rammene er hovedhensynene i Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter for 2009:

Fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen vil forbedre formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget. Arveavgiften gjøres mer rettferdig ved å begrense rabatten på ikke-børsnoterte aksjer, og ved å øke innslagspunktene og halvere de høyeste avgiftssatsene.

Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres.

Mer rettferdig fordeling

Regjeringen har allerede økt skatten betydelig for dem med høye formuer og høy inntekt. Viktigst er endringene i formuesskatten ved at aksjerabatten er fjernet, og ved at 80-prosentregelen, som først og fremst begrenser formuesskatten for de rikeste, er strammet inn. For dem som kommer inn under 80-prosentregelen, er formuesskatten på aksjer mer enn doblet siden 2005.

Regjeringen vil styrke fordelingsprofilen i skattesystemet ytterligere i 2009 gjennom endringer i formuesskatten og arveavgiften. Ligningsverdiene av næringseiendom økes med anslagsvis 60 pst. i gjennomsnitt ved bl.a. å innføre en ny metode for å verdsette næringseiendom som leies ut. Videre foreslås å øke ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom mv. med 10 pst. for å motvirke noe av nedgangen i ligningsverdier som andel av markedsverdier den siste tiårsperioden.

Regjeringen vil fjerne 80-prosentregelen. Det er ikke rimelig at mange med svært høye formuer skal betale formuesskatt etter minstesatsen på 0,8 pst., mens andre med relativt begrensede formuer skal betale høyeste formelle formuesskattesats på 1,1 pst.

Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000 til 470 000 kroner for enslige og fra 700 000 til 940 000 kroner for ektepar. Det betyr at mange med relativt små skattepliktige formuer, blant annet pensjonister som i stor grad har formuen plassert i bankinnskudd, vil slippe formuesskatt. Om lag 110 000 færre vil betale formuesskatt med Regjeringens forslag. Om lag 60 000 av disse er pensjonister. Forslagene til endringer i formuesskatten innebærer en samlet innstramming på om lag 1,2 mrd. kroner. Dette provenyet brukes til en vesentlig reduksjon i arveavgiften, som innbrakte om lag 2,6 mrd. kroner i 2007. Selv om provenyet fra arveavgiften reduseres betydelig på kort sikt, er det grunn til å tro at aldringen av befolkningen kombinert med formuesvekst vil øke provenyet igjen over tid.

Mangelfull likebehandling innenfor dagens arveavgift svekker avgiftens legitimitet. Et hovedproblem er rabatten på 70 pst. som kun gjelder ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap. Mottakere av reelt like stor arv eller gave kan dermed få svært forskjellig arveavgift avhengig av hva som mottas, hvordan overføringen er organisert, og om overdratt virksomhet er et aksjeselskap eller enkeltpersonforetak. Denne forskjellsbehandlingen kommer særlig de rikeste til gode, som ofte har store deler av formuen sin plassert i ikke-børsnoterte aksjer.

Regjeringen foreslår å redusere den valgfrie rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler fra 70 pst. til 40 pst., og begrense rabatten til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker. I tillegg vil økte skattemessige formuesverdier av næringseiendom øke arveavgiften for dem som mottar aksjer og andeler i selskap som eier slik eiendom.

Regjeringen foreslår å halvere de høyeste arveavgiftssatsene, redusere de laveste satsene og øke fribeløpet og innslagspunktet i trinn 2 vesentlig. Satsene reduseres fra 8 og 20 pst. til 6 og 10 pst. for barn og foreldre og fra 10 og 30 pst. til 8 og 15 pst. for andre mottakere. Fribeløpet økes fra 250 000 til 470 000 kroner, og innslagspunktet i trinn 2 økes fra 550 000 til 800 000 kroner. Avdragsordningen for familiebedrifter utvides ved å fjerne størrelsesbegrensningen og avdragsperioden økes fra 7 til 12 år. Denne utvidelsen vil i kombinasjon med de kraftige reduksjonene i arveavgiftssatsene ivareta hensynet til generasjonsskifte i familiebedrifter.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i grunnlagene for skattlegging av inntekter til personer:

• Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) utvides ved å øke årlig sparebeløp til 20 000 kroner og samlet maksimalt sparebeløp til 150 000 kroner.

• Fiskerfradraget økes fra 115 000 kroner til 150 000 kroner.

• Reindriftsfradraget økes til samme nivå som jordbruksfradraget.

• Fradraget for fagforeningskontingent økes med 450 kroner, til 3 600 kroner.

• Satsen i reisefradraget økes fra 1,40 kroner per km til 1,50 kroner per km.

• Grensene for skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes slik at enslige med minstepensjon og minstepensjonsektepar fortsatt ikke skal betale skatt etter det gunstige trygdeoppgjøret for disse i 2008.

De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesbeskatningen vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 600 000 kroner. De med over 3 mill. kroner i inntekt får økt skatten med om lag 49 000 kroner i gjennomsnitt. Skatteøkningen skyldes i hovedsak økt verdsetting av næringseiendom i formuesskatten. I tillegg til skatteskjerpelsen på 49 000 kroner vil de rikeste få en betydelig skatteøkning som følge av at 80-prosentregelen fjernes. Denne virkningen har det kun vært mulig å innarbeide i beregningene av skatteøkninger fordelt etter nettoformue. De med nettoformue over 100 mill. kroner får i gjennomsnitt en samlet skatteskjerpelse (inkludert virkningen av å fjerne 80-prosentregelen) på vel 1,2 mill. kroner, mens de med en nettoformue mellom 50 og 100 mill. kroner får økt skatten med 106 000 kroner i gjennomsnitt.

Endringene i arveavgiften vil ha gode fordelingsvirkninger. De aller fleste vil få redusert arveavgift med de nye reglene. Basert på arveavgiftsundersøkelsen for 2005 anslås det på usikkert grunnlag at 90-95 pst. av alle personer som betalte arveavgift, ville fått lavere avgift med de foreslåtte endringene. Personer som kun mottar ikke-børsnoterte aksjer og andeler med rabatt, vil få uendret eller økt avgift. Samtidig vil verdien av avgiften reduseres hvis den utvidede rentefrie avdragsordningen benyttes. De 10 pst. rikeste (målt etter nettoformue) eide om lag 90 pst. av verdien av alle unoterte aksjer (målt til skattemessig verdi) i 2006. Det tyder på at skjerpelsen i arveavgiften særlig vil berøre personer med høye formuer. Mottakere av arv og gave i form av kontanter, bankinnskudd, bolig/fritidsbolig mv. vil komme vesentlig bedre ut enn under dagens regler som følge av lavere avgiftssatser og økte innslagspunkt.

Evaluering av skattereformen

Finansdepartementet arbeider løpende med å evaluere skattereformen, og foreløpige resultater er presentert i kapittel 6. Skattereformen skulle løse problemene med inntektsskifting, dvs. at reelle arbeidsinntekter ble kamuflert som kapitalinntekter for å unngå skatt. Før reformen var det mye å tjene på slik inntektsskifting, men lønnsomheten ble i stor grad fjernet som følge av at det ble innført utbytteskatt i 2006, kombinert med at de høyeste skattesatsene på lønnsinntekter ble redusert i 2005 og 2006. Skatten har dermed økt for personer som mottar aksjeutbytte, og for dem som tidligere tilpasset seg.

Mye av arbeidet med å evaluere skattereformen er avhengig av data som først er tilgjengelig om noen år. Det tar tid før virkningene av reformen materialiserer seg i tilgjengelig statistikk, og gode empiriske analyser krever data for flere år. Foreliggende statistikk er preget av kortsiktige tilpasninger, og det er derfor begrenset hva den kan si om de langsiktige virkningene av reformen.

Finansdepartementet legger i det videre arbeidet opp til en bred evaluering, hvor en involverer både relevante fagmiljøer og organisasjoner.

Omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning

Regjeringen har i de senere års budsjetter lagt om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning. Omleggingen av engangsavgiften fra 2007 hvor CO2-utslipp ble tatt inn i avgiftsgrunnlaget, førte ganske raskt til en betydelig reduksjon i gjennomsnittlig CO2-utslipp for nyregistrerte biler. Som følge av at dieselbiler i gjennomsnitt har lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, førte omleggingen til at dieselbiler gjennomgående kom bedre ut enn bensinbiler. Dette har bidratt til at antall dieselbiler som andel av nyregistrerte biler økte fra under 50 pst. i 2006 til knapt 75 pst. i 2007.

Fra 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert ved at alle kjøretøy fikk redusert årsavgift, med unntak av dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter. Disse endringene aktualiserte spørsmål om miljøkonsekvensene av økt antall dieselbiler generelt og virkningene av partikkelfilter i dieselbiler spesielt. Regjeringen har derfor tatt initiativ til å kartlegge lokale helse- og miljøproblemer ved endret sammensetning av nybilsalget. Det vises til omtale i avsnitt 3.5.3. I en rapport konkluderer Statens forurensningstilsyn med at miljøgevinstene ved redusert CO2-utslipp som følge av endringene i bilparken etter 2006 er høyere enn kostnaden ved økte lokale utslipp av partikler og NOX, og at omleggingen av avgiftene har vært vellykket.

Regjeringen har et mål om at nyregistrerte biler i 2012 skal ha et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 120 gram per kilometer (g/km). Regjeringen fortsetter å legge om engangsavgiften i miljøvennlig retning. Dette gjøres ved å justere CO2-komponenten i engangsavgiften slik at incentivene til å kjøpe biler med utslipp under 120 g/km styrkes. I tillegg innføres et nytt trinn som innebærer at biler med høyere CO2-utslipp enn 250 g/km får økt avgift. Omleggingen vil bidra til at bilparken i framtiden kan ha lavere utslipp enn i dag.

Endringer i næringsbeskatningen

Regjeringen foreslår enkelte endringer i næringsbeskatningen. Blant annet fjernes skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskap, gjensidige sjøforsikringsselskap og enkelte mindre skadeforsikringsselskap. Skattefritaket savner en god begrunnelse, vrir konkurransen og kan være problematisk på grunn av EØS-avtalens regler om statsstøtte. For brann- og husdyrforsikringsselskap som leverte selvangivelse for 2007, gjelder innstrammingen fra 2008. For de øvrige selskapene gjøres forslaget gjeldende fra 2009.

Dagens regler for avskrivning og utgiftsføring ved utskifting av tekniske installasjoner i bygg gir incentiver til å reinvestere i gammel teknologi, som kan være relativt lite miljøvennlig. For å fjerne denne skjevheten foreslår Regjeringen å skille ut tekniske installasjoner i bygg som egen saldogruppe med en avskrivningssats på 10 pst.

Regjeringen vil stramme inn fritaksmetoden for selskap for å kompensere for at dagens adgang til å utgiftsføre kostnader knyttet til skattefrie aksjeinntekter er for gunstig. Innstrammingen gjøres sjablonmessig ved at selskapene må inntektsføre 3 pst. av inntektene som etter dagens regler er skattefrie. Departementet vil vurdere mer treffsikre sjablonmetoder.

Andre endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår også en rekke andre skatte- og avgiftsendringer:

• Beløpsgrensen som bestemmer om det skal være lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig, økes fra 2 000 til 4 000 kroner.

• Det innføres rett til fradrag for gjeldsrenter for arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra andre EØS-land med det vesentligste av sine inntekter i Norge. EØS-borgere som krever slikt fradrag, vil bli skattlagt for renteinntekter mv. fra debitor bosatt, hjemmehørende eller med fast driftssted i landet, forutsatt at eventuell skatteavtale åpner for dette.

• Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 enkelte endringer i grunnrenteskatten mv. for kraftforetak. Nå fremmes endringene som lovforslag for Stortinget. Blant annet innføres det en utbetalingsordning for skatteverdien av ny (oppstått etter 2006), negativ grunnrenteinntekt, skattemessige hindre for opprustings- og utvidelsesprosjekter av eksisterende kraftverk fjernes, og den nedre grensen for plikt til å beregne grunnrenteinntekt settes til 5 500 kVA. Forslagene gjøres gjeldende fra 2008.

• Det innføres adgang til å utskrive eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i sjø under forutsetning av at kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen, eller på verk og bruk i kommunen. For å avklare eiendomsskattelovens virkeområde i sjøterritoriet, sendes et forslag om å trekke grensen ved grunnlinjene på høring.

• Det innføres regler som gir hjemmel for å skattlegge urealiserte kapitalgevinster når eiendeler tas ut av norsk beskatningsområde.

• Det foreslås at avgiften på alkoholfrie drikkevarer settes opp til nivået for lettøl (øl med 0,7 til 2,7 volumprosent alkohol).

• Avgiften på snus økes med 10 pst. utover prisjustering.

• Det legges opp til større grad av likebehandling for industrien i grunnavgiften på fyringsolje ved at pigmentindustrien ilegges lav sats på linje med treforedlingsindustrien.

• Omregistreringsavgiften for eldre biltilhengere med vekt fra 350 til og med 3 000 kg settes til samme nivå som for like gamle personbiler.

• Årsavgiften for motorsykler settes til det halve av gjennomsnittlig avgift for personbiler.

• Det gis tollettelser for enkelte varegrupper av klær hvor det er forskjell i satser som framstår som særlig ubegrunnet.

• Særordningen i tollpreferanseordningen GSP som gjelder for Botswana og Namibia, utvides til å gjelde Swaziland.

• Legemiddelomsetningsavgiften reduseres, og sektoravgifter under Kredittilsynet økes.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere budsjetter er det gitt lettelser sammenliknet med 2007-budsjettet på til sammen 433 mill. kroner. Dette innebærer at det er rom for nye skatte- og avgiftsøkninger på 433 mill. kroner i 2009-budsjettet. Tabell 1.1 i proposisjonen viser hvordan Regjeringen tilpasser årets budsjett for at skatteløftet fortsatt skal være oppfylt.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2009.

Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2009. Referansesystemet for skatt er basert på 2008-regler, men der alle inntektsgrenser er justert til 2009-nivå med anslått lønnsvekst på 5 pst. Det innebærer at en skattyter som har en årlig lønnsvekst på 5 pst., får samme gjennomsnittsskatt i referansesystemet for 2009 som i 2008. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2008 til 2009 på 3 pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret fra 2008 til 2009.

Tabell 1.3 i proposisjonen viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2009 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.4 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2009, fordelt på kapittel og post. Det er et avvik mellom bokførte nye skatte- og avgiftsøkninger i 2008 i tabell 1.2 og tabell 1.4 i proposisjonen på 60 mill. kroner knyttet til reduksjonen i kompensasjon av NOX-avgift. Endringer i proveny knyttet til NOX-avgiften er i henhold til operasjonaliseringen av skatteløftet ført netto, dvs. brutto avgiftsproveny fratrukket kompensasjoner. Miljøavtalen mellom staten og næringen, jf. avsnitt 3.13 i proposisjonen, medfører avgiftsfritak og en reduksjon i kompensasjoner til berørte bedrifter. Reduksjonen i kompensasjoner er ført i tabell 1.2 i proposisjonen. Siden kompensasjonen ikke er en regelendring på skatte- og avgiftsområdet for 2009, er den ikke med i tabell 1.4 i proposisjonen.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.5 i proposisjonen gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 1 114 mrd. kroner i 2008, hvorav om lag 88 pst. tilfaller staten, knapt 10 pst. kommunene og knapt 2 pst. fylkeskommunene.

Gebyrer og sektoravgifter

Statlig myndighetsutøvelse finansieres normalt ved ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. På enkelte områder er det imidlertid innført gebyrer eller sektoravgifter for å finansiere statlige myndighetshandlinger. Gebyrer skal være betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter, og nye gebyrer skal derfor ikke kunne settes høyere enn statens kostnad ved å utføre en handling. For eksisterende ordninger hvor gebyret overstiger kostnaden, legger Regjeringen til grunn at overprisingen over tid skal fjernes. Sektoravgifter er øremerket for å finansiere bestemte formål. De kan likevel betraktes som vanlige skatter og avgifter fordi det ikke knytter seg konkrete gjenytelser til betaling av dem. Sektoravgifter er fastsatt med hjemmel i lov, mens særavgifter fastsettes av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. De statlige gebyrene og sektoravgiftene er nærmere omtalt i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

For å tydeliggjøre skillet mellom gebyrer og sektoravgifter, og for å synliggjøre at sektoravgifter er en form for skattlegging, ble sektoravgifter fra og med budsjettåret 2007 plassert i egen kapittelserie under skatter og avgifter i statsbudsjettet. Enkelte ordninger som tidligere ble benevnt som gebyrer, er også omdefinert til sektoravgifter og budsjetteres nå under disse kapitlene. Tabell 1.6 i proposisjonen viser anslag på bokførte inntekter fra sektoravgifter fordelt etter kapittel og post. Tallene er avrundet til nærmeste hele mill. kroner.

Forslag til endringer

Gebyrer som overstiger kostnadene for de statlige myndighetshandlingene de skal finansiere, innebærer en fordekt beskatning. Det er et mål for Regjeringen å redusere slike gebyrer til kostnadsdekkende nivå. Dette arbeidet ble igangsatt i 2007, da bl.a. gebyrene for tvangsforretninger ble satt ned med 230 mill. kroner og passgebyret for barn ble redusert fra 420 kroner til 270 kroner. I budsjettet for 2008 ble overprisede gebyrer redusert med 267 mill. kroner, herunder over 200 mill. kroner som følge av at passgebyret for voksne ble satt ned fra 990 kroner til 450 kroner.

I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen endringer i to sektoravgifter tilsvarende et netto provenytap på 85 mill. kroner. Provenyet fra legemiddelomsetningsavgiften foreslås satt ned med 90 mill. kroner fra og med 2009. Forslaget innebærer at statens avgiftsinntekter i større grad reflekterer utgiftene på legemiddelområdet som avgiften er forutsatt å finansiere. Forslaget må ses i sammenheng med Regjeringens forslag om å redusere apotekavansen slik at endringen av avgiften ikke vesentlig endrer de økonomiske rammebetingelsene for apoteknæringen. Videre foreslås det at sektoravgiften for å finansiere Kredittilsynets virksomhet økes med 5 mill. kroner påløpt og bokført. De foreslåtte endringene inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. tabell 1.2 i proposisjonen.

Mesteparten av inntektene til Svalbard miljøvernfond er sektoravgifter. Disse føres fra 2009 under nytt kap. 5578 i statsbudsjettet.

Det vises videre til omtale i St.meld. nr. 1 (2008–2009) kap. 4.

Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2009

Fordelingspolitikken handler om hvordan velferd fordeles i befolkningen. I en del fordelingsstudier brukes også forskjeller i levekår som en indikator på fordeling av velferd. Ettersom både velferd og levekår er begreper som er vanskelige å definere og tallfeste, benyttes ofte inntekt som mål på velferd. Regjeringen har nedsatt et eget fordelingsutvalg som skal se nærmere på utviklingen i fordeling over tid. Utvalget skal legge fram resultatene av arbeidet våren 2009. I dette kapittelet bruker vi inntekt og formue for å beskrive fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget.

Skjevfordelingen av formue gir opphav til de største inntektsforskjellene, og det har i denne regjeringsperioden vært en prioritert oppgave å rette opp i disse skjevhetene. Dette har en blant annet gjort gjennom å fjerne aksjerabatten, øke ligningsverdier på fast eiendom og stramme inn i 80-prosentregelen. Disse endringene har bidratt til at personer med store formuer har fått økt skatt, mens økte bunnfradrag har sikret lettelser eller uendret formuesskatt for personer med små formuer. Med årets budsjett går Regjeringen enda lenger i denne retningen gjennom å øke ligningsverdier på næringseiendom, fjerne 80-prosentregelen og øke bunnfradraget ytterligere. I tillegg bidrar årets forslag til endringer i arveavgiften til at de aller fleste vil få redusert arveavgift, mens et lite, velstående mindretall vil få økt arveavgift.

Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.).

En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer. Svakt begrunnede fradragsordninger, særregler og mangelfulle skattegrunnlag vil i mange tilfeller begunstige grupper med høye inntekter.

Den progressive skattleggingen av arbeids- og pensjonsinntekter gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til å omfordele inntekt. I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle netto kapitalinntekter skal være skattepliktige uten spesielle fradrag. Kapitalbeskatningen har likevel et visst progressivt element gjennom bunnfradraget i formuesskatten.

Fordelingspolitikk gjennom avgiftssystemet er normalt mindre treffsikkert enn gjennom bruk av direkte skatter. Det er vanligvis mer effektivt å rette fordelingspolitikken direkte mot forskjeller i inntekt enn mot forbruk av spesielle varer og tjenester. Avgiftssystemet har derfor en mindre sentral rolle i fordelingspolitikken enn de direkte skattene.

I avsnitt 5.2 i proposisjonen presenteres statistikk over inntekts- og formuesfordelingen samt progressiviteten i dagens skattesystem. I avsnitt 5.3 i proposisjonen presenteres fordelingsvirkninger av Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2009. I avsnitt 5.4 i proposisjonen presenteres fordelingsvirkningene av Regjeringens skatteforslag for regjeringsperioden sett under ett. I avsnitt 5.5 i proposisjonen gjøres det rede for hvordan skatte- og avgiftsopplegget påvirker husholdningenes forbruksmuligheter.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader nedenfor i denne innstilling, i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skattelettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav inntekt til gode. De fleste vil helst jobbe for sin egen inntekt og leve av denne. Dette gir verdighet og mening. Da må ikke skattesystemet skape tapere. Skattesystemet skal ikke bidra til at friske, arbeidsføre mennesker stenges ute fra arbeidsmarkedet.

Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspakke fremkommer i tabellen nedenfor:

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skatteletter for ulike årslønner i 2009:

Skatteletter for lønnstakere

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skatteletter for ulike årlige pensjoner i 2009:

Skatteletter for pensjonister

De med lavest pensjon betaler ikke skatt som følge av skattebegrensningsregelen. Derfor er det heller ikke mulig å senke skattetrykket for disse.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de sentrale mål for Høyres skattepolitikk ligger fast, nemlig at arbeid og aktivitet skal lønne seg – derfor øker Høyre minstefradragene og færre skal betale toppskatt.

Sparing skaper trygghet – derfor fremmer disse medlemmer flere forslag som premierer sparing og gjør folk selv bedre i stand til å ta ansvar for sin egen fremtid.

Investeringer i arbeidsplasser og bedrifter må lønne seg – derfor fjerner Høyre også neste års skatteskjerpelser fra Regjeringen, skjerpelser som rammer arbeidsplasser, og disse medlemmer foreslår i tillegg ytterligere lettelser i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at det har vært en sammenhengende sterk vekstperiode i Norge etter at Høyre i regjering bidro til å snu den negative utviklingen i 2001–2002. En kombinasjon av vekstfremmende skattelettelser, økt satsing på kunnskap og samferdsel sammen med en ansvarlig økonomisk politikk var viktige faktorer bak økt vekst og betydelig økte skatteinntekter helt frem til nå. Dette ga rom for betydelige velferdsøkninger. Den rød-grønne regjering kom på mange vis til dekket bord. Disse medlemmer vil understreke at utsiktene for neste år nå er betydelig forandret på grunn av den internasjonale finanskrisen. Forutsetningene for 2009 har endret seg betydelig bare i tiden etter at Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett. Vi går fra sterk vekst og ned mot nullvekst i norsk økonomi. Det fremlagte budsjett fra Regjeringen tar ikke opp i seg de endringer som er skjedd og er ikke tilpasset denne situasjonen.

Disse medlemmer mener at situasjonen kaller på løsninger som slår raskt inn i folks privatøkonomi og stimulerer til investeringer i bedrifter og arbeidsplasser og Høyres alternative budsjett legger slike forutsetninger til grunn.

Disse medlemmer peker på at Regjeringens budsjett innebærer store skatteøkninger for næringslivet, privat eierskap og sparing i egen og andres bedrifter. Dette kommer på toppen av skatteøkninger som den rød-grønne regjeringen har fått vedtatt hvert år og dermed redusert konkurranseevnen for bedriftene i perioden 2006–2008. Disse medlemmer mener at det er viktig å motivere til arbeid og aktivitet, og vil derfor gi bedre stimulanser til det gjennom økninger i minstefradragene og økning av toppskattegrensen for vanlige inntekter.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett innebærer skatte- og avgiftsreduksjoner netto på omtrent 10 mrd. kroner påløpt og over 5 mrd. kroner bokført. Store deler av dette er innrettet mot bedrifter og arbeidsplasser. Mens Regjeringen øker skattene for personer og næringsliv, reduserer Høyre skattene. Disse medlemmer viser til at Høyre dobler skattereduksjonene sammenliknet med sitt forslag for 2008 og dermed tar de varslede nedgangskonjunkturer og trusselen mot norske arbeidsplasser på alvor.

Disse medlemmer vil understreke at skattelettelser virker raskt i økonomien og er det mest hensiktsmessige virkemiddel i nedgangstider. Samtidig er det viktig at finanspolitikken gir Norges Bank rom til å sette ned renten. Sammen med økt satsing på kunnskap og innovasjon mener disse medlemmer at Høyres alternativ vil kunne bidra til ny optimisme.

Disse medlemmers forskjellige forslag om skatte-og avgiftsreduksjoner i denne innstilling har som mål å øke tilgangen på arbeidskraft ved lavere inntektsbeskatning på vanlige lønnsinntekter. Forslagene vil stimulere til mer sparing ved at disse medlemmer også i år foreslår at sparebeløpet i den nye IPS-ordningen økes til 40 000 kroner, slik at det tilsvarer den gamle ordningen, og at disse medlemmer vil gjeninnføre ordningen med individuell livrente. Disse medlemmer hilser velkommen at Regjeringen følger opp Høyres forslag i de 3 foregående budsjett og øker grensene i Boligsparing for ungdom (BSU). Disse medlemmer vil imidlertid øke disse ytterligere i sitt forslag.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at etter gjennom flere år å ha økt skatten på privat eierskap og helt fjernet aksjerabatten på unoterte aksjer, legger Regjeringen i år ytterligere sten til byrden ved å øke ligningsverdiene på næringseiendom betydelig, samt skjerpe arveavgiften for generasjonsskifter i bedrifter. Nesten 1,5 mrd. kroner i ekstra beskatning legges på arbeidsplassene og eierne ved disse forslagene. Disse medlemmer vil i sitt alternativ gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt på unoterte aksjer, og vil reversere den økte beskatningen på næringseiendommer og skjerpingen i arveavgiften.

Disse medlemmer foreslår i årets budsjett at arveavgiften kort og godt fjernes. På den måten opphører en urettferdig og svært lite treffsikker beskatningsform.

Disse medlemmer vil også stimulere næringslivet ytterligere ved å øke avskrivningssatsen for maskiner til 25 pst. Et tiltak som alene utgjør 2 mrd. kroner i skattelettelse for norske bedrifter, som raskt vil slå inn i økonomien og vil stimulere til investeringer for å skape nye og bevare eksisterende arbeidsplasser. Disse medlemmer vil gå imot skatteskjerpelsen på næringseiendommer, noe som utgjør ytterligere 1 mrd. kroner i skattelette for norske bedrifter og foreslår videre å gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt på unoterte aksjer for å redusere skatteregningen på privat eierskap. I sitt alternative budsjett går Høyre også imot fjerning av den såkalte 80-prosentregelen som har eksistert i norsk skattelovgivning siden 1970-tallet, for å sikre at ikke formuesskatten skal bli langt høyere enn en persons inntekt, og disse medlemmer går også imot innstrammingen i fritaksmodellen. Forslaget om å stramme inn fritaksmodellen er et brudd med prinsippet i skattereformen om at det ikke skal være beskatning av aksjeutbytter og gevinster i selskapssektoren. For å stimulere ansatte til eierskap i egen bedrift foreslår disse medlemmer at fribeløpet ved aksjekjøp i egen bedrift økes til 8 000 kroner.

Disse medlemmer vil også forbedre Skattefunn-ordningen ved å øke beløpsgrensen for egen FoU til 8 mill. kroner og til 10 mill. kroner ved samarbeid med eksterne. Dessuten foreslåes gjeninnføring av de tidligere grenser for timesatser og antall timer fra egne ansatte.

Disse medlemmer vil foreslå å øke minstefradraget med 3 500 kroner og øker innslagspunktet på trinn 1 i toppskatten opp til 455 000 kroner fra Regjeringens forslag på 441 000 kroner. Det betyr at nesten 77 500 færre vil betale toppskatt med Høyres forslag. I tillegg innføres et direkte skattefradrag på 6 000 kroner for personer fra 62–67 år som fortsetter å jobbe. Samtidig åpnes det for at også pensjonister på 69 år kan arbeide så mye de vil uten kutt i pensjonen, ikke bare 67- og 68-åringer slik Regjeringen foreslår. Disse medlemmer satser fortsatt tungt på å få flere i arbeid og foreslår en samlet skattereduksjon på nær 3,2 mrd. kroner for å få flere til å jobbe, flere til å jobbe mer og flere til å stå lenger i jobb! I tillegg foreslås å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2009.

Disse medlemmer mener det er viktig at folk kommer fortest mulig tilbake i jobb i forbindelse med sykdom og skader, og gjentar derfor sitt forslag om å gjeninnføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.

Disse medlemmer mener at sparing og formuesoppbygging må premieres, ikke straffes og mener Regjeringen går i gal retning når den fjerner, reduserer eller unnlater å stimulere til sparing i hvert eneste budsjett. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre adgangen til individuelle livrenteavtaler slik de var før Regjeringen opphevet muligheten i 2007, og ønsker også å øke sparebeløpet i individuell privat pensjonssparing (IPS) til 40 000 kroner slik det var før Regjeringen amputerte ordningen i 2007. Selv om Regjeringen endelig har tatt signalene om å øke sparebeløpene i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU), vil disse medlemmer øke disse ytterligere. Situasjonen på boligmarkedet for ungdom tilsier at dette er et viktig tiltak og Høyre øker fradragssatsen fra 20 til 28 pst.

Disse medlemmer går imot Regjeringens årlige, rituelle angrep på folks sparing i egen bolig og fritidsbolig ved at den foreslåtte 10 pst. økning i ligningstakstene reverseres i Høyres alternative budsjett.

Etter at den rød-grønne regjeringen tiltrådte i 2005 er ligningstakstene nå øket med nær 70 pst. og folk betaler over 1,5 mrd. kroner mer i formuesskatt av sin sparing i egen eiendom enn i 2005.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering foreslo betydelige reduksjoner i arveavgiften, noe som ble reversert av de rød-grønne etter regjeringsskiftet i 2005. Senere har Høyre hvert år foreslått reduksjoner i arveavgiften særlig med tanke på å kunne beholde familieeiendommer i forbindelse med arvefall og i forbindelse med generasjonsskifter i familiebedrifter. Disse medlemmer fremmer nå i årets budsjett forslag om at arveavgiften i sin helhet fjernes.

Disse medlemmer foreslår at årsavgiften for biler med under 120 g/km i CO2-utslipp reduseres med 1 000 kroner og foreslår videre at det må bli gitt fritak for autodieselavgift for miljøvennlig syntetisk diesel. I tillegg foreslås momsfritak for leasing av batteri i el-biler og ved batteriskifte i slike biler.

Disse medlemmer er opptatt av det frivillige organisasjonsarbeidet og foreslår at skattefradragsbeløpet heves til 15 000 kroner. Av samme årsak foreslåes at grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner heves til 8 000 kroner og at grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt økes til 50 000 pr. ansatt og 500 000 pr. organisasjon.

Det foreslåes videre å utvide fribeløpet for mindre arbeider i hjem og fritidsbolig til 6 000 kroner, noe som er 2 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at dokumentavgiften er tyngende for første gangs etablering i boligmarkedet og foreslår at det innføres et fribeløp på 500 000 kroner for førstegangs boligkjøpere under 30 år.

Høyres skatteopplegg for 2009

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer et alternativt skatte- og avgiftsopplegg som medfører en bokført skatte- og avgiftslettelse på 314 mill. kroner, og en påløpt lettelse på 1 981 mill. kroner. Dette medlem mener at det i den økonomiske situasjonen som er oppstått etter finanskrisen er særlig viktig å målrette enkelte lettelser for å stimulere til økt investeringsvilje i næringslivet.

Dette medlem fremmer et skatte- og avgiftsforslag som styrker miljøhensynene i skatte- og avgiftssystemet. Det fremmes forslag om økte miljørelaterte avgifter på i alt 748 mill. kroner. Samtidig stimuleres miljøvennlig adferd og kjøp, særlig innen transportsektoren med 267 mill. kroner.

Dette medlem har høyere ambisjoner enn Regjeringen når det gjelder å integrere helsepolitiske målsetninger i avgiftssystemet. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet, hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing og frivillighet.

Dette medlem fremmer forslag om skattelettelser mot næringslivet for i alt 744 mill. kroner. Regjeringens forslag om skatteskjerpelser avvises, og det foreslås betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn og vilkårene for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det fremmes videre forslag om økte skattemessige avskrivningssatser både når det gjelder maskiner, transportmidler og driftsbygninger i landbruket.

Dette medlem vil forbedre rammebetingelsene for frivillighet også gjennom skattesystemet. Det foreslås en betydelig økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner. Dette medlem vil etterlyse framdrift når det gjelder løftet om å ta bort momsbelastningen fra frivillig sektor.

Dette medlem vil redusere skatt på arbeid, særlig overfor lavinntektsgrupper, og på sparing. Det foreslås en reduksjon i arbeidsgiveravgiften overfor lærlinger på 25 pst., noe som er særlig viktig i en situasjon hvor det kan bli vesentlig vanskeligere å sikre etterspørsel etter lærlinger i næringslivet. Videre foreslås et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge arbeid framfor AFP. Dette medlem ønsker også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i denne innstillingen:

Komiteens medlem fra Venstre er skuffet over at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret og den omtalte finanskrisen tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter. Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 3 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 6 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner. Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag. Det foreslås økt bunnfradrag i formuesskatten, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet, og dette medlem går imot alle Regjeringens forslag til målrettede skatteskjerpelser for næringslivet. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på kr 5 000 for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir lav moms på frukt og grønt (8 pst.), mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. Som et ledd i en slik omlegging støtter ikke dette medlem Regjeringens forslag til kraftig økning i avgiftene på alkoholholdige drikkevarer. En økt mva.-sats er etter dette medlems syn et bedre virkemiddel. Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2009 fremkommer som følger:

4.3 Direkte skatter og avgifter til folketrygden

4.3.1 Sammendrag

I kapittel 2 i proposisjonen omtales Regjeringens forslag til endringer i direkte skatter samt avgifter til folketrygden.

Alle skattepliktige, både personer og selskap, ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt. Grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt for personer består av alle typer skattepliktige inntekter fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. Det vil si at bl.a. minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt og personfradrag trekkes fra ved beregning av alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt for selskap er skattepliktig overskudd. Skatten på alminnelig inntekt for personer anslås til om lag 214 mrd. kroner i 2008, mens skatt på overskudd i selskap utenom petroleumssektoren anslås til om lag 65 mrd. kroner, jf. tabell 1.5 i proposisjonen.

Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift og beregnes kun for personlige skattytere. Personinntekten omfatter inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges etter skjermingsmetoden. Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt. Trygdeavgiften i 2008 er 3 pst. for pensjonsinntekter, 7,8 pst. for lønnsinntekter og næringsinntekter fra primærnæringer og 11 pst. for andre næringsinntekter. Toppskatten i 2008 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene fra trygdeavgiften anslås til om lag 84 mrd. kroner, mens inntektene fra toppskatten anslås til om lag 18 mrd. kroner i 2008.

Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere med høy personinntekt normalt betaler forholdsvis mer i inntektsskatt enn personer med lav personinntekt.

Skattytere med forsørgeransvar for ektefelle samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag.

Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue over 350 000 kroner i 2008. Ektefeller betaler formuesskatt dersom deres samlede nettoformue overstiger 700 000 kroner. Inntektene fra formuesskatten anslås til om lag 12 mrd. kroner for personlige skattytere i 2008.

Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2008 anslås inntektene fra arbeidsgiveravgiften til om lag 123 mrd. kroner.

Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte regler. Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås til om lag 275 mrd. kroner i 2008.

Kommunene har anledning til å ilegge eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg, industribygg, lager og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten anslås til om lag 5,7 mrd. kroner i 2008.

Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis 820 mrd. kroner i 2008, eller om lag 74 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.

Figur 2.1 i proposisjonen viser fordelingen av ulike skattearter som andel av samlede direkte skatter. Figuren viser at om lag 42 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter og petroleumsvirksomhet, 28 pst. er inntektsskatt på personer inkludert toppskatt, mens trygde- og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 25 pst. Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 2 pst. av samlede direkte skatter. Andre direkte skatter utgjør om lag 3 pst. av de samlede direkte skattene.

Tabell 2.1 i proposisjonen viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2009. Tabellen viser også reglene for 2008 og endringene i pst. fra 2008 til 2009. Ved lønnsjustering fra 2008 til 2009 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten på 5 pst., jf. tabell 2.1 i proposisjonen. For øvrig vises til utkast til skattevedtak i denne proposisjonen.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 4.1 nedenfor.

Tabell 4.1 Oversikt over forslag til skattesatser og beløpsgrenser mv. for 2009

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3 Sone Ia skal betale arbeidsgiveravgift med sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2008 er fribeløpet 530 000 kroner pr. foretak. For veitransporttilak i sone Ia er fribeløpet kr 265 000.

4 Inkludert 28 pst selskapsskatt

5 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2

6 Summen av minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt begrenses til øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt, dvs. 70 350 kroner i 2009.

7 Skattyter med lønnsinntekt får det høyeste av sum minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.

8 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom disse mottar overgangsstønad

9 Innslagspunktene er for enslige skatteytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

10 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og komandittselskap. Rabatten begrenses fra 2009 til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.

11 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en kommersiell levealder på under 20 år, kan avskrives med 8 pst.

4.4 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

4.4.1 Skatt fra lønnstakere og pensjonister

4.4.1.1 Toppskatt

4.4.1.1.1 Sammendrag

I 2008 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 420 000 til 682 500 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 682 500 kroner (trinn 2).

Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som et ledd i skattereformen. Målet var å få en mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som aksjeinntekt. For å unngå endringer som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av arbeids- og kapitalinntekter, og dermed incentivene til å drive skattetilpasning, foreslår Regjeringen å holde satsene og innslagspunktene i toppskatten reelt uendret. Det innebærer at innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst til 441 000 kroner i trinn 1 og 716 600 kroner i trinn 2.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009.

4.4.1.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått økt fra 420 000 kroner til 441 000 kroner i klasse 1. Da dette bare er en lønnsvekstjustering vil situasjonen fortsatt være at mange med helt vanlige lønninger må betale toppskatt. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet i trinn 1 økes til 500 000 kroner. En slik oppjustering vil medføre at overtidsskatten for svært mange vil bli redusert og at anslagsvis 240 000 skattytere slipper toppskatt i forhold til Regjeringen sitt opplegg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått lønnsjustert i år, men at dette tidligere (2006) har vært underregulert av Regjeringen. Disse medlemmer viser til at dersom innslagspunktet skulle vært regulert i tråd med lønnsjusteringen i hele Regjeringens regjeringsperiode skulle innslagspunktet vært på 455 000 kroner for toppskatt i trinn 1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 455 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 455 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen bare har foretatt en lønnsvekstjustering av grensen for toppskatt i trinn 1. Disse medlemmer viser til at det er viktig å redusere skattene for å få flere til å arbeide og flere til å arbeide mer. Det øker veksten, gir økte skatteinntekter tilbake til staten og sikrer velferden. I den forestående nedgangskonjunktur med et for høyt rentenivå er lettelser i personbeskatningen også et effektivt virkemiddel til å øke folks egne muligheter til å skape større trygghet for eget hus og hjem, i tillegg til at det kan bidra til å øke kjøpekraften og slik dempe noe av den forestående nedgangen i veksten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner.

4.4.1.2 Standardfradrag

4.4.1.2.1 Sammendrag

Bunnfradragene bidrar til en progressiv inntektsbeskatning ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har to generelle bunnfradrag: minstefradraget og personfradraget. Regjeringen foreslår at disse fradragene holdes reelt uendret i 2009, dvs. at de justeres med anslått lønnsvekst.

Minstefradrag

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt er satsen 36 pst. og øvre grense 67 000 kroner i 2008. Den nedre grensen er det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2008.

Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2008 er satsen 26 pst., nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 56 100 kroner.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 67 000 kroner i 2008.

Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdes uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst til 70 350 kroner for lønnsinntekt og til 58 900 kroner for pensjonsinntekt. Det foreslås å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2008 til 2009. Det vil da normalt lønne seg for skattytere med under om lag 88 300 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget for lønnsinntekter.

Det vises til forslag til § 6-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009.

Personfradrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. Ektepar som lignes i klasse 2, regnes som én skattyter. I 2006 ble om lag 6 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av disse var om lag 55 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 40 800 kroner i klasse 1 og 81 600 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 6-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009.

4.4.1.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 §§ 6-3.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 §§ 6-1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er også svært misfornøyd med de foreslåtte skattelettelsene for lønnsmottakere med inntekt under 441 000 kroner. Det viktigste med profilen i Fremskrittspartiets opplegg for inntektsskatt i år 2009 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag enn det Regjeringen har foreslått. Dette har størst effekt for lavere og middels inntekter. Derfor foreslår Fremskrittspartiet at personfradraget blir ytterligere øket fra 40 800 kroner til 47 000 kroner i klasse I og fra 81 600 kroner til 94 000 kroner i klasse II. Disse medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes fra 70 350 kroner til 82 000 kroner. Disse forslagene er skritt i retning av vesentlig høyere bunnfradrag enn det vi har i dag. Forslagene gir et bunnfradrag som ved maksimal uttelling utgjør 129 000 kroner i klasse I.

Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge grunnlaget for økt økonomisk vekst.

Disse medlemmer foreslår også heving av frikortgrensen til 70 000 kroner. Disse medlemmer viser til i forslag om endring av folketrygdloven § 23-3 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til forslag om endring av skatteloven § 6-32 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 6 med følgende endringer:

I

§ 6-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 82 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 72 000 kroner.

II

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 47 000 kroner i klasse 1 og 94 000 kroner i klasse 2."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er viktig å redusere skattene på lønnsinntekt for å få flere til å arbeide og flere til å arbeide mer. I den forestående økonomiske nedgangstid med for høyt rentenivå, er lettelser i personbeskatningen også et effektivt virkemiddel for å øke folks egne muligheter til å skape større trygghet for hus og hjem, i tillegg til at det kan bidra til å øke kjøpekraften og slik dempe noe av den kommende nedgangen i veksten. Disse medlemmer vil derfor øke minstefradraget med 3 500 kroner for alle med lønnsinntekt. Viser til merknader under kapittel 4.2.2 i denne innstilling og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner og ikke settes høyere enn 73 850 kroner."

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til det kan være flere gode grunner til å vurdere om fradrags- og klasseinndelingsreglene i sterkere grad bør tilgodeses personer i eninntektshusholdninger, og da i særlig grad personer som samtidig betaler barnebidrag og har delt omsorg for egne barn.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag i RNB 2009 om at personer som betaler barnebidrag kan lignes i skatteklasse 2."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem at minstefradraget for lønnsinntekt økes med 1 000 kroner til 71 350 kroner i 2009.

Dette medlem mener også at foreldrefradraget bør være flatt på 20 000 kroner for alle barn og ikke 25 000 kroner for første barn og inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn. Dette favoriserer etter dette medlems syn foreldre med få barn framfor foreldre med flere barn.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 71 350 kroner.

§ 6-2 skal lyde:

6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner per barn."

4.4.1.3 Særskilte regler for trygdede

4.4.1.3.1 Sammendrag

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere. Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt. For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig inntekt på opptil 19 368 kroner i 2008. For det tredje gjelder en særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister. Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon og skattlegges i sin helhet som lønn.

Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad og personer med alderspensjon fra folketrygden skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av første halvår 2008 hadde om lag 87 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen gjelder ikke mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Med 2008-regler innebærer skattebegrensningsregelen at en nettoinntekt på 104 600 kroner for enslige og 171 500 kroner for ektepar er skattefri. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og eventuelle andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til erverv av inntekten. Andre fradrag, som særfradrag, inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg lagt til inntekten. I 2008 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55 pst.

Trygdeoppgjøret 2008 innebærer en stor økning i minstepensjonen fra 1. mai 2008. Regjeringen har i tillegg forpliktet seg til en ytterligere gradvis økning i minstepensjonen slik at den fra 1. mai 2010 blir 2 G for enslige og 1,85 G for minstepensjonistektepar. For 2008 sett under ett øker minstepensjonsnivået til 130 690 kroner for enslige og til 240 648 kroner for minstepensjonistektepar. Med gjeldende skattebegrensningsregel vil grensen for å betale skatt i 2008 for en enslig pensjonist med kun pensjonsinntekt, og uten fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, bli 141 350 kroner. Tilsvarende grense for ektepar er 231 800 kroner. Et minstepensjonistektepar uten andre inntekter og formue ville derfor med gjeldende regler komme i skatteposisjon i 2008.

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for ektepar som kommer inn under skattebegrensningsregelen, økes for 2008 fra 171 500 kroner til 181 800 kroner. Med dette vil grensen for å betale skatt opprettholdes på vel 5 000 kroner over minstepensjonen for minstepensjonistektepar. Det foreslås ikke endringer i den skattefrie nettoinntekten for enslige i 2008. Grensen for å betale skatt vil fremdeles ligge over minstepensjonsnivå for disse. Endringen anslås å redusere provenyet med om lag 510 mill. kroner påløpt i 2008. Det antas at hele den bokførte virkningen kommer i 2009.

Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for enslige som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 109 850 kroner i 2009. Den skattefrie nettoinntekten for ektepar økes noe utover anslått lønnsvekst til 198 150 kroner for å sikre at grensen for å betale skatt også i 2009 blir høyere enn minstepensjonsnivået for minstepensjonistektepar. Endringen anslås å redusere provenyet i 2009 med om lag 425 mill. kroner påløpt og 340 mill. kroner bokført. Samlet sett vil endringen i 2008 og 2009 gi et bokført provenytap på om lag 850 mill. kroner i 2009.

Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009.

Tabell 2.2 i proposisjonen viser minstepensjon og grenser for skatt etter skattebegrensningsregelen for enslige alderspensjonister og alderspensjonistektepar med gjeldende regler og forslag til endringer for hhv. 2008 og 2009. Forslaget for 2009 innebærer at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 148 450 kroner i 2009 uten å betale skatt. Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 148 450 kroner i lønn betale over 26 700 kroner i skatt i 2009.

Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag 267 800 kroner. Et ektepar med 267 800 kroner i samlet lønn vil betale om lag 46 000 kroner samlet i skatt med 2009-regler. Eksemplene forutsetter at inntekten er likt fordelt mellom ektefellene.

Figur 2.2 i proposisjonen viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og på lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler for 2009. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen. Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag) vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom pensjonsinntekten overstiger om lag 247 800 kroner.

Det anslås at om lag 45 pst. av pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen i 2008. Av disse vil anslagsvis 75 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 25 pst. ikke vil betale skatt. Om lag 50 pst. av uførepensjonistene vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen i 2008. Av disse vil anslagsvis 71 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 29 pst. ikke vil betale skatt.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2008 til 2009. Pensjonister med særfradrag får dermed en reell skatteskjerpelse på opptil om lag 270 kroner i 2009. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen.

4.4.1.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 § 6-4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at særfradraget for eldre har vært underregulert i mange år. Disse medlemmer mener at de eldre fortjener å "ta igjen det tapte" etter lang tids underregulering og foreslår derfor at fradraget økes med fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers forslag om endring av skatteloven § 6-81 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Disse medlemmer foreslår videre at arbeidsinntekt hos pensjonister over 69 år ikke skal avkortes mot pensjonen. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har tatt med dette årskullet i sitt forslag til endring på dette området.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers forslag om endring av folketrygdloven § 19-6 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i denne innstillings kapittel 2 og til sitt forslag Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om å øke særfradraget for alder og uførhet med 1 000 kroner pr. år.

4.4.1.4 Skatt på formue

4.4.1.4.1 Sammendrag

Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken. Formue gir skatteevne og bør derfor skattlegges. Avkastning av formue er dessuten den viktigste inntektskilden for personer med svært høye inntekter.

Regjeringen har gjort mye for å styrke formuesskattens fordelingsegenskaper og treffsikkerhet. Fjerningen av aksjerabatten har økt formuesskatten for de rikeste, som typisk har en stor andel av sin formue i aksjer. Videre får flesteparten av de aller mest formuende nedsatt formuesskatt med 80-prosentregelen. Disse har fått økt formuesskattesatsen fra 0,6 til 0,8 pst. Samtidig er bunnfradraget økt de senere årene, slik at mange med lave og middels formuer har fått lavere eller ingen formuesskatt.

Det gjenstår likevel viktige svakheter ved dagens formuesskatt. Spesielt er ligningsverdiene av fast eiendom betydelig lavere enn markedsverdiene. Den skjeve verdsettingen svekker treffsikkerheten og fordelingsegenskapene fordi skatten kan reduseres ved å plassere midlene i skattegunstige formuesobjekter.

Regjeringen foreslår følgende endringer i formuesskatten:

• 80-prosentregelen fjernes.

• Ligningsverdiene av næringseiendom økes, bl.a. gjennom en ny verdsettingsmetode for næringseiendom som leies ut.

• Ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom økes med 10 pst.

• Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000 kroner til 470 000 kroner, og den laveste satsen i formuesskatten fjernes fordi denne kun vil ha marginal betydning.

Samlet anslås disse endringene å gi en netto innstramming i formuesskatten på om lag 1,2 mrd. kroner påløpt og 480 mill. kroner bokført i 2009. Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Det vises til nærmere omtale i kapittel 5 i proposisjonen.

80-prosentregelen

80-prosentregelen innebærer at formuesskatten skal nedsettes dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt samlet sett overstiger 80 pst. av skattyters alminnelige inntekt. Regelen gir altså nedsatt skatt for skattytere med høy skattepliktig formue relativt til alminnelig inntekt.

Det er i all hovedsak de mest velstående som får redusert skatten som følge av denne særregelen. I 2006 var de samlede nedsettelsene med 80-prosentregelen om lag 830 mill. kroner, hvorav halvparten tilfalt de 100 mest formuende. Som nevnt ble det strammet inn i 80-prosentregelen i 2008, blant annet ved å øke minimumssatsen fra 0,6 pst. til 0,8 pst. av nettoformue over 1 mill. kroner. Regjeringen foreslår nå å fjerne 80-prosentregelen fra og med 2009. Forslaget vil først og fremst berøre dem med størst formuer. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 520 mill. kroner påløpt i 2009.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

Økte ligningsverdier av bolig og fritidseiendom

Ligningsverdien av bolig og annen fast eiendom fastsettes når bygget er nyoppført, og settes som oftest til om lag 30 pst. av eiendommens kostpris. I tillegg gjelder en egen regel om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdien for bolig- og fritidseiendom. Ligningsverdiene av bolig er dermed i utgangspunktet betydelig lavere enn markedsverdiene. Ligningsverdiene endres ikke i forbindelse med omsetning, men ved generelle, prosentvise justeringer. I perioder med prisstigning i boligmarkedet er det nødvendig å øke ligningsverdiene jevnlig for å unngå at prisøkningen på bolig bidrar til å øke skjevhetene i formuesskatten.

Manglende oppjustering av ligningsverdiene, kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år, har ført til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier har økt betydelig. Forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye mellom boliger. Spesielt har dyre boliger i sentrale strøk ofte en ligningsverdi som er svært lav i forhold til markedsverdi.

Figur 2.3 i proposisjonen viser utviklingen i boligpriser for selveierboliger sammenliknet med ligningsverdier fra 1996 til 2. kvartal 2008. I denne perioden har boligprisene i gjennomsnitt økt med om lag 167 pst. Ligningsverdiene har i den samme perioden kun blitt økt med 91 pst. Dette har ført til at det gjennom mange år har bygget seg opp økte forskjeller mellom ligningsverdier og reelle omsetningsverdier. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde ligningsverdiene i gjennomsnitt 20 pst. av salgssummen for selveide boliger i 2004. Dersom en følger utviklingen i boligpriser og justeringen av ligningsverdier tilbake til 1996, framgår det at ligningsverdiene i gjennomsnitt utgjorde om lag 30 pst. av omsetningsverdiene i 1996.

Selv om boligprisveksten har vært svakere det siste året og ligningsverdiene ble økt med 10 pst. i 2008, utgjør ligningsverdiene av bolig fortsatt kun om lag 21 pst. av markedsverdiene i gjennomsnitt.

Regjeringen foreslår at ligningsverdiene av bolig økes med 10 pst. fra 2008 til 2009 for å kompensere for manglende oppjusteringer i en periode med sterk prisstigning. Samtidig videreføres sikkerhetsventilen, som vil hindre urimelige utslag i enkelttilfeller.

Økte ligningsverdier av næringseiendom – ny verdsettingsmetode for næringseiendom som leies ut

Ligningsverdiene av næringseiendom er i dag svært lave, anslagsvis 20-30 pst. av markedsverdiene. Mange næringseiendommer har imidlertid ligningsverdier vesentlig under dette. Ifølge Skattedirektoratet er det heller ikke uvanlig med tilfeller hvor ligningsverdien mangler helt eller er satt til én krone. Varierende prisvekst for ulike typer næringseiendom og i ulike områder av landet har ført til at skjevheten i formuesverdiene mellom ulike typer næringseiendom og mellom næringseiendommer i by og land er blitt svært stor. Ligningsverdien skal maksimalt utgjøre 80 pst. av markedsverdien (sikkerhetsventilen for næringseiendom).

Den skjeve verdsettingen av næringseiendom bidrar til at særlig de med høye reelle formuer framstår med en langt lavere skattemessig formue enn de har. Figur 2.4 viser fordelingen av gjennomsnittlig bruttoformue etter bruttoinntekt med dagens verdsettingsregler for næringseiendom for alle personer 17 år og over, samt anslått fordeling av gjennomsnittlig bruttoformue dersom en legger til grunn anslåtte markedsverdier av næringseiendom. Avstanden mellom søylene er et uttrykk for størrelsen på dagens skattefavorisering i formuesskatten. Grafene viser at denne er klart økende med inntekten. Personer med en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 3 mill. kroner eller mer, har med gjeldende regler for formuesverdsetting en gjennomsnittlig skattemessig bruttoformue på om lag 55 mill. kroner. Dersom denne formuen hadde vært verdsatt til markedsverdier, ville disse ha en gjennomsnittlig bruttoformue på anslagsvis 80 mill. kroner.

Dagens ligningsverdier for næringseiendom gir dermed store muligheter til å tilpasse seg bort fra formuesskatten. For eksempel vil en næringseiendom med markedsverdi på 100 mill. kroner og en ligningsverdi på 25 pst. av dette, få inntil 825 000 kroner lavere formuesskatt enn en tilsvarende investering i aksjer. For en næringseiendom som har en ligningsverdi på 25 pst. av markedsverdien, blir den effektive marginale formuesskattesatsen 0,275 pst. Den høyeste formelle formuesskattesatsen er i dag 1,1 pst.

Etter Regjeringens syn er det et stort behov for å få etablert en ny beregningsmetode for å fastsette ligningsverdier av næringseiendom. Regjeringen foreslår en ny verdsettingsmetode for næringseiendom som i større grad skal ta utgangspunkt i reelle verdier. Forslaget inneholder følgende elementer:

Det innføres en forenklet verdsetting med utgangspunkt i den kapitaliserte utleieverdien for næringseiendom som leies ut. Den nye ligningsverdien settes til 40 pst. av den kapitaliserte utleieverdien.

I de tilfellene næringseiendommen ikke leies ut, økes gjeldende ligningsverdi med 60 pst.

Gjeldende maksimalgrense i sikkerhetsventilen reduseres fra 80 pst. til 60 pst. Sikkerhetsventilen innbærer at dersom det kan dokumenteres at ligningsverdien som andel av markedsverdien er høyere enn maksimalgrensen, skal denne settes ned til maksimalgrensen.

Disse forslagene innebærer at gjennomsnittlig ligningsverdi for næringseiendom anslås å øke fra om lag 25 pst. til om lag 40 pst. av markedsverdien, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig økning i ligningsverdien av næringseiendom på om lag 60 pst. Forslaget vil redusere formuesskattefavoriseringen av næringseiendom vesentlig og dermed styrke incentivene til å investere der den samfunnsøkonomiske avkastningen er høyest. Det vil bidra til å øke den samlede avkastningen av sparingen. Vilkårlighetene som kjennetegner dagens ligningsverdier av næringseiendom, vil også i stor grad bli redusert. I tillegg har forslaget svært gode fordelingsvirkninger fordi hoveddelen av næringseiendommer eies, enten direkte eller gjennom selskap, av dem med høye formuer og inntekter, jf. figur 2.4 i proposisjonen.

Nærmere om den nye verdsettingsmetoden for næringseiendom som leies ut

Den skjeve formuesverdsettingen av næringseiendom kunne i prinsippet vært rettet opp ved å fastsette nye ligningsverdier basert på en mer omfattende taksering. En slik taksering av den enkelte næringseiendom ville imidlertid vært svært kostbar og tatt lang tid.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det innføres en forenklet verdsetting med utgangspunkt i kapitalisert utleieverdi, dvs. nåverdien av den faste periodevise utleieinntekten. At formuesverdien beregnes med utgangspunkt i en nåverdimetode, er ikke noe nytt prinsipp i skattesystemet. Blant annet benyttes denne metoden i dag for å fastsette ligningsverdien av skog og eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.

For å dempe utslaget av tilfeldige eller konjunkturelle svingninger i utleieinntekter vurderer departementet å benytte et glidende gjennomsnitt av utleieinntekter de siste 3 årene. Det er ikke aktuelt å benytte denne metoden i innføringsåret. Et glidende gjennomsnitt vil medføre en gradvis økning/reduksjon i formuesverdien dersom det ved reforhandlinger av leiekontrakter er aktuelt å sette opp eller ned leieverdien. Et glidende gjennomsnitt for nettoinntekt benyttes også ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. I perioder med inntektsbortfall beregnes en helårig leieinntekt. Dersom inntektsbortfallet gir uttrykk for en mer permanent lavere inntjening, slik at denne metoden gir for høy verdi, kan eier velge å benytte sikkerhetsventilen.

Nåverdimetoden fanger opp forskjeller mellom ulike eiendommer mht. f.eks. anvendelse og beskaffenhet når dette reflekteres i nivået på utleieinntekten. Beregningsmetoden vil imidlertid kunne gi forskjellige formuesverdier avhengig av blant annet hvordan utleier og leietaker har valgt å dele kostnader seg i mellom. Det legges derfor opp til at det skal tas hensyn til slike kostnader sjablonmessig gjennom en prosentvis reduksjon av brutto utleieinntekt. Dette vil sammen med kalkulasjonsrente mv. bli fastsatt i forskrift.

Regjeringen foreslår at alle eiendommer i næringsvirksomhet utenom kraftverk, jord- og skogbruk omfattes av den foreslåtte metoden fra 2009, uavhengig av om eiendommen eies av selskap eller personer direkte. Bolig- og fritidseiendom holdes i utgangspunktet utenfor forslaget. Unntak gjelder for utleie av slike boliger i næringsvirksomhet. Det er gjort nærmere rede for når boligutleie skal regnes som næringsvirksomhet i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

Nærmere om økningen i ligningsverdier for næringseiendom som ikke leies ut

Det er ikke mulig å benytte en nåverditilnærming for å fastsette formuesverdien av næringseiendommer som ikke leies ut, men inngår som en del av eierens øvrige virksomhet. Eiendommens avkastning inngår da som en ikke nærmere verdsatt andel av overskuddet av eierens samlede virksomhet. For å sikre relativt stor grad av likebehandling mellom næringseiendom med og uten leiepriser, foreslår Regjeringen at ligningsverdiandelene for næringseiendommer uten utleieinntekter økes fra 25 pst. til 40 pst. i gjennomsnitt, dvs. en økning av ligningsverdien på 60 pst. i 2009. Samtidig foreslås det å redusere nivået på sikkerhetsventilen for å sikre at ingen eiendommer får høyere ligningsverdi enn 60 pst. av markedsverdien.

For å sikre større grad av likebehandling tar Regjeringen sikte på å legge fram forslag i 2010-budsjettet om en ny sjablonmetode for verdsetting av næringseiendommer som ikke leies ut. Et slikt system vil kunne utformes på bakgrunn av den informasjonen en får om utleieverdier mv. ved innføringen av en ny verdsettingsmetode for næringseiendom som leies ut, samt annen relevant informasjon fra offentlige registre om kjennetegn ved eiendommene.

Økt bunnfradrag

Regjeringen foreslår at bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000 kroner til 470 000 kroner for enslige og fra 700 000 kroner til 940 000 kroner for ektepar. Av forenklingshensyn foreslås det samtidig at den lave satsen i formuesskatten fjernes. Kombinasjonen av økt bunnfradrag og fjerning av den lave satsen vil isolert sett gi netto uendret eller lavere formuesskatt på alle formuesnivåer. Samlet sett vil om lag 200 000 personer få økt formuesskatt, mens om lag 680 000 personer vil få redusert formuesskatt med Regjeringens forslag. Det anslås at om lag 110 000 færre vil betale formuesskatt, hvorav om lag 60 000 er pensjonister.

Det vises til forslag til kap. 2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009.

4.4.1.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 2. Flertallet viser for øvrig til merknader og forslag til vedtak i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med den nye skattereformen var fjerning av formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt. Begrunnelsen var at et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt ville bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land. Dette fordi de fleste land allerede har fjernet formuesskatten eller er i ferd med å gjøre det.

Disse medlemmer er derfor skuffet over at Regjeringen ikke følger opp kuttene i formuesskatt, men tvert imot skjerper den særnorske formuesskatten for store grupper av skattytere. Disse medlemmer viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2006 gikk inn for at formuesskatten fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006. Da dette forslaget kun fikk disse medlemmers stemmer vil disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett for 2009 fremme et mindre omfattende forslag som går ut på at bunnfradraget blir hevet til 750 000 kroner. Forslaget vil innebære at andelen av pensjonister og trygdede som betaler formuesskatt vil reduseres fra 29 pst. i 2008 til 23 pst. i 2009. Disse medlemmer vil også gå imot Regjeringens forslag om at eiendom får økt ligningsverdi og gå imot fjerning av den såkalte 80 prosentregelen. Disse medlemmers langsiktige mål er en fullstendig fjerning av formuesskatten.

Forslaget som fremmes innebærer at andelen pensjonister som betaler formuesskatt reduseres til 23 pst. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å fjerne 80 prosentregelen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 2 med følgende endringer:

I

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 750 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 500 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

II

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 750 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 500 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter for Kristelig Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 komme tilbake med en plan for gradvis reduksjon og avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserer Regjeringens foreslåtte formuesskattenivå med ca. 2,4 mrd. kroner. Dette skjer ved at disse medlemmer går imot økningen på 10 pst. fra Regjeringen i ligningsverdiene på folks boliger og fritidsboliger. Disse medlemmer viser også til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) når det gjelder tilbakeføring av fjerningen av 80-prosentregelen og å nulle ut belastningen på 1 mrd. kroner i forhøyet skatt på grunn av økte ligningsverdier på næringseiendommer, samt gjeninnføringen av aksjerabatten på 10 pst. for aksjer og grunnfondsbevis.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti mener at Regjeringen har valgt et svært uheldig tidspunkt for å foreslå skjerpelser i formuesbeskatningen av næringseiendom, og viser til merknader om dette i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftsystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner.

Dette medlem konstaterer at Regjeringen er svært lite opptatt av å ta riktige grep i skattepolitikken, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om å fjerne 80-prosentregelen, øke ligningsverdiene for næringseiendom og øke ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom med 10 pst. Dette medlem foreslår videre en økning i bunnfradraget i formuesskatten på 30 000 kroner utover Regjeringens forslag, slik at bunnfradraget blir på 500 000 kroner. Dette medlem foreslår også å gjeninnføre en aksjerabatt på 5 pst. i formuesbeskatning av aksjer og gjeninnføre formuesskattfritaket for midler plassert i individuelle livrenter. Dette medlem viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) vedrørende dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skatteyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 500 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 500 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

4.4.1.5 Fradrag for fagforeningskontingent

4.4.1.5.1 Sammendrag

Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria varslet en dobling av fradraget for fagforeningskontingent fra nivået i 2005. Regjeringen foreslår å øke fradraget med ytterligere 450 kroner i 2009, til 3 600 kroner, og fullfører dermed opptrappingen av fradraget. For en som betaler en kontingent på minst 3 600 kroner, innebærer forslaget en isolert skattelettelse på om lag 80 kroner regnet i forhold til referansesystemet for 2009. Nominelt har opptrappingen siden 2005 dermed gitt en lettelse på opp til 500 kroner. Samlet anslås forslaget å gi et provenytap på om lag 90 mill. kroner påløpt og bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.1.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2008–2009) der disse medlemmer foreslår fjerning av fagforeningsfradraget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst. O. nr. 1 (2008–2009) med forslag om reduksjon av skattefradraget for fagforeningskontingent.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om at grensen for inntektsfradrag for fagforeningskontingent justeres med forventet lønnsvekst i 2009.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner.

Dette medlem viser til merknad og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007–2008) om å halvere fradraget for fagforeningskontingent til 1 800 kroner. Dette medlem mener på sikt at dette fradraget må fjernes da det bidrar til å holde fagforeningskontingenten kunstig høy.

4.4.1.6 Boligsparing for ungdom (BSU)

4.4.1.6.1 Sammendrag

BSU-ordningen innebærer at personer under 33 år kan få fradrag i skatten for 20 pst. av sparebeløp inntil 15 000 kroner per år og inntil 100 000 kroner samlet. Renter opptjent i perioden fram til oppsparte midler disponeres, inngår ikke i maksimumsbeløpet på 100 000 kroner. Det er et vilkår for fradraget at sparebeløpet anvendes til erverv av bolig eller nedbetaling av gjeld på bolig.

I 2006 hadde om lag 235 000 personer skattefradrag knyttet til BSU, og disse fikk i gjennomsnitt 1 900 kroner i skattefradrag. Det samlede fradraget utgjorde om lag 441 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å utvide BSU-ordningen fra 2009 ved at årlig maksimalt sparebeløp økes til 20 000 kroner og maksimalt samlet sparebeløp inntil fylte 33 år økes til 150 000 kroner.

Forslaget anslås å redusere provenyet med 175 mill. kroner påløpt og 140 mill. kroner bokført i 2009.

Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.1.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at Regjeringen nå har etterkommet et forslag som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har foreslått ved en rekke budsjettbehandlinger, nemlig å heve beløpsgrensene i BSU-ordningen for å stimulere til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid hvor det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert egen bolig er dette viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i flere år foreslått en forbedret BSU-ordning, og mener det var på høy tid at Regjeringen gjorde denne endringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil imidlertid styrke ordningen ytterligere og viser til forslag og merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om å heve fradragsgrensen fra 20 til 28 pst. og øke det samlede sparebeløpet til 200 000 kroner.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til merknad og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) hvor det foreslås å øke den maksimale grensen for innskudd i BSU-ordningen til 200 000 kroner.

4.4.1.7 Grense for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig

4.4.1.7.1 Sammendrag

Den generelle regelen for lønnsoppgaveplikt fritar arbeidsgiver fra lønnsoppgaveplikt når de samlede lønnsutbetalinger ikke overstiger 1 000 kroner. For frivillige organisasjoner ble grensen for lønnsoppgaveplikt økt til 4 000 kroner i 2008-budsjettet. Grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig ble hevet fra 1 000 kroner til 2 000 kroner i 2007.

Grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig er fortsatt relativt lav i forhold til det som regnes som vanlige, mindre utgifter til denne type tjenester. For eksempel vil utgiftene til barnevakttjenester lett overstige 2 000 kroner i løpet av et år. Både praktiske hensyn og rimelighetsbetraktninger tilsier at grensen for lønnsoppgaveplikt ved private arbeidsoppdrag i hjem og fritidsbolig heves fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Endringen gjennomføres i forskrift til ligningsloven. Provenytapet anslås til 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2009.

4.4.1.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Bondevik II var opptatt av å legge forholdene bedre til rette for frivillige organisasjoner og at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt i den sammenheng er sentral. Disse medlemmer ønsker derfor å heve beløpsgrensen til 8 000 kroner og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 8 000 kroner."

Disse medlemmer viser videre til Regjeringens forslag om å heve grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig til 4 000 kroner, og vil understreke at disse medlemmer i tidligere budsjetter har foreslått dette med de samme begrunnelser som Regjeringen nå bruker for sin økning av grensen. Disse medlemmer mener at grensen fortsatt er for lav for praktiske formål og ønsker at den skal heves til 6 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til 6 000 kroner for private arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens hjem og fritidsbolig."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker en ytterligere forenkling og avbyråkratisering av lønnsoppgaveplikten, og vil foreslå at grensen skal heves til 5 000 kroner både for private arbeidsoppdrag i hjemmet og for frivillige organisasjoner.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt for private arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens hjem, og tilsvarende grense for frivillige organisasjoner, settes til 5 000 kroner."

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens forslag om å øke grensene for lønnsoppgaveplikt ved private arbeidsoppdrag i hjem og fritidsbolig fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Dette medlem mener imidlertid ut fra samme argumentasjon om praktiske hensyn og rimelighetsbetraktninger som Regjeringen bruker for dette forslaget at grensene for oppgaveplikt for frivillige organisasjoner bør økes fra 4 000 kroner til 8 000 kroner og den generelle lønnsoppgaveplikten økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner. Disse forslagene vil sammen medføre et moderat tap av inntekter for staten, beregnet til 63 mill. kroner bokført i 2009.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt generelt settes til 3 000 kroner og til 8 000 kroner for frivillige organisasjoner."

4.4.1.8 Fiskerfradraget

4.4.1.8.1 Sammendrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble fiskerfradraget økt fra 80 000 kroner til 115 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke fiskerfradraget ytterligere til 150 000 kroner med virkning fra og med inntektsåret 2009. Økningen må ses i sammenheng med innstrammingen av nettolønnsordningen for sjøfolk som ble gjennomført i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Provenytapet ved en økning av fiskerfradraget fra 115 000 til 150 000 kroner er anslått til om lag 34 mill. kroner påløpt og 28 mill. kroner bokført i 2009.

Regjeringen vil videre lempe på vilkårene for å kvalifisere til fiskerfradrag, slik at kravet om minst 130 dagers deltakelse i fiske eller fangst skal gjelde tilsvarende som 130-dagerskravet for sjømannsfradrag etter skatteloven § 6-61 med tilhørende forskrifter og praksis. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

Endringen anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2009.

4.4.1.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om å øke fiskerfradraget, og tar til etterretning at også på dette område fremmer Regjeringen forslag som regjeringspartiene stemte imot så sent som i juni i år i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i flere år foreslått et høyere fiskerfradrag, og foreslo senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 at fradraget skulle settes til 160 000 kroner Disse medlemmer mener det var på høy tid at Regjeringen gjorde denne endringen.

4.4.1.9 Fradrag for arbeidsreise mellom hjem og arbeidssted

4.4.1.9.1 Sammendrag

Reisefradraget gis til alle yrkesaktive med reisekostnader som overstiger en nedre grense, uavhengig av reisemåte. Normale reisekostnader anses som inkludert i minstefradraget. Reisefradraget er 1,40 kroner per km (0,70 kroner per km over 35 000 km) i 2008, uavhengig av faktiske reisekostnader. Nedre grense for å få fradraget er 12 800 kroner, noe som tilsvarer i underkant av 40 km tur–retur ved daglige arbeidsreiser. Det gis kun fradrag for den delen av reisekostnadene som overstiger den nedre grensen. I overkant av 400 000 yrkesaktive fikk reisefradrag i 2006.

Regjeringen foreslår å øke kilometersatsen for reiser inntil 35 000 km med 10 øre, til 1,50 kroner per km. Samtidig økes nedre grense i reisefradraget fra 12 800 kroner til 13 700 kroner, slik at om lag det samme antall yrkesaktive som tidligere får nyte godt av reisefradraget. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Provenytapet ved endringene i reisefradraget anslås til 95 mill. kroner påløpt og 75 mill. kroner bokført i 2009.

4.4.1.9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.1.10 Firmabilbeskatningen

4.4.1.10.1 Sammendrag

Lettelse for el-biler

Få el-biler er i dag registrert som firmabiler. Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av elektrisk drevne firmabiler. El-biler har allerede gunstigere regler for beregning av fordelen av privat bruk. Dette skyldes at den reelle fordelen ved å benytte en firmabil som bare kan kjøre om lag 100 km før den må lades, er betydelig mindre enn for en ordinær bil. Det er f.eks. lite attraktivt å benytte en el-bil ved lengre feriereiser. Regjeringen vil redusere beregningsgrunnlaget ytterligere for skattepliktig privat bruk av el-biler som brukes som firmabiler, fra 75 pst. til 50 pst. av ordinær fordelsverdi. Endringen vil gjøre det mer attraktivt å velge el-bil som firmabil. Lettelsen anslås til om lag 0,2 mill. kroner påløpt og bokført i 2009. Endringen gjennomføres i forskrift til skatteloven.

Endring i forskriftene til firmabilbeskatningen

Dersom skattyter disponerer flere firmabiler og disse faktisk brukes privat, er hovedregelen at skattyter skal skattlegges for alle bilene på vanlig måte etter sjablonreglene i firmabilbeskatningen. Det er likevel gjort unntak fra dette når skattyters forhold tilsier at bare én bil kan benyttes privat om gangen. Regjeringen vil fjerne denne unntaksbestemmelsen i forskrift 26. mars 1999 nr. 14 § 5-13-7 første ledd annet punktum med virkning fra og med inntektsåret 2009. Dette vil forenkle regelverket knyttet til firmabiler og bidra til økt likebehandling i skattleggingen av pengeytelser og naturalytelser. Unntaksregelen har vært lite brukt, og den samlede provenyvirkningen ved å fjerne den antas å være ubetydelig.

4.4.1.10.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige i Regjeringens påpekning av behovet for ytterligere lettelser i fordelsbeskatningen av el-biler benyttet som firmabil. Disse medlemmer mener imidlertid at den foreslåtte lettelsen er for beskjeden til å få ønsket effekt. For å få til en klar overgang til el-bil eller andre nullutslippsbiler som firmabil, bør slike biler benyttet som firmabil fritas helt for fordelsbeskatning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre forskriftsendring slik at nullutslippsbiler benyttet som firmabil unntas helt for fordelsbeskatning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag til lettelser i fordelsbeskatningen av el-bil.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:136 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet om bedre og forenklet firmabilbeskatning. Disse medlemmer mener Regjeringen går i helt gal retning når den nå foreslår å stramme inn reglene for beskatning av biler som er tilgjengelige gjennom arbeidet. Etter det disse medlemmer erfarer praktiseres dagens regelverk alt for firkantet og i mange tilfeller til stor og urimelig ulempe for arbeidstakere som benytter arbeidsgivers bil i utførelsen av sitt yrke. Disse medlemmer frykter at endringen vil medføre ytterligere problemer for et allerede presset næringsliv. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om skjerpet beskatning av tilgjengelige biler i arbeidsforhold.

4.4.1.11 Særfradrag for store sykdomsutgifter

4.4.1.11.1 Sammendrag

Før 2005 var diabetikere unntatt fra plikten til å dokumentere eller sannsynliggjøre merutgifter som følge av sykdom under ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven § 6-83. Diabetikere kunne dermed få slikt fradrag ved å dokumentere diagnosen med legeerklæring. Diabetikere må nå, på samme måte som andre pasientgrupper, dokumentere eller sannsynliggjøre merutgifter som følge av sykdommen. Begrunnelsen da Regjeringen Bondevik II foreslo endringen var at diabetikere er en lite ensartet gruppe med varierende nivå på sine helsemessige merkostnader, og at det derfor ikke var riktig å gi særfradrag bare ut fra diagnosen. I tillegg ble diabetikere anbefalt å følge de generelle tilrådingene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Et automatisk særfradrag for denne gruppen kunne derfor ikke begrunnes ut fra særlig høye kostnader til diett. Også likhetshensyn tilsa at diabetikere bør behandles på samme måte som andre med sykdommer som kan gi opphav til merutgifter.

Det har vært betydelig misnøye blant diabetikerne med ligningsbehandlingen etter at det automatiske særfradraget ble fjernet. Dette skyldes opplevd forskjellsbehandling og uklarheter knyttet til dokumentasjonskravet. Sivilombudsmannen uttalte 9. juni 2008 at informasjonen som ble gitt i forbindelse med endringen for inntektsåret 2005, ikke var tilstrekkelig til at skattyterne kunne ivareta sine rettigheter og plikter på en god måte. Etter ombudsmannens oppfatning var de sentrale skattemyndighetenes retningslinjer ikke klare nok til å sikre ensartet behandling av denne skattytergruppen.

Regjeringen vil legge stor vekt på å gjennomgå Sivilombudsmannens uttalelse og vurdere tiltak som kan imøtekomme uttalelsen på en tilfredsstillende måte.

Det er gjort forenklinger og forbedringer innenfor rammene av vedtaket som den forrige regjeringen stod bak. Som en overgangsordning for inntektsåret 2005 ble det innført et sjablonfradrag for merutgifter til kost på 4 000 kroner for de diabetikerne som ikke kunne dokumentere merutgifter til kost. Sjablonsatsen er videreført for inntektsårene 2006 og 2007. For å lette saksbehandlingen ved skattekontorene er det for inntektsåret 2007 vedtatt at ligningsmyndighetene kan bruke et referansetall ved beregningen av eventuelle merkostnader til kost. Dette referansetallet baseres på Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO) standardbudsjett. I tillegg er omtalen av særfradragsordningen i Lignings-ABC forbedret de siste årene. Også skatteetaten har lagt vekt på å gi god veiledning og informasjon om særfradragsordningen for denne skattytergruppen, både utad på sine hjemmesider og internt i retningslinjer til etaten.

Regjeringen mener utfordringene for denne pasientgruppen aktualiserer en bredere gjennomgang av hele ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter. Ordningen med rett til særfradrag for store sykdomsutgifter fungerer i dag ikke tilfredsstillende. Kriteriene for å innrømme særfradrag er vage og skjønnsmessige, og både blant skattyterne og ligningsmyndighetene er det usikkerhet om hvilke merutgifter som kan danne grunnlag for fradrag, og om hvordan utgiftene skal dokumenteres. Dette er situasjonen til tross for mange års praktisering av fradragsordningen. I tillegg er fordelingsvirkningene av ordningen uheldige ettersom fradragsretten er forbeholdt dem med høy nok inntekt til å dekke merutgiftene. Verken minstepensjonister eller andre som ikke betaler skatt, kan utnytte fradragsretten. Videre skaper ordningen betydelige administrative problemer og binder opp uforholdsmessig store ressurser i skatteetaten.

Regjeringen mener det er et klart behov for å gå gjennom ordningen med rett til særfradrag for store sykdomsutgifter med sikte på å få til et mer hensiktsmessig og rettferdig system. Det vil bli satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere ordningen i sin helhet. Arbeidsgruppens rapport vil bli sendt på høring. Regjeringen vil avvente utfallet av arbeidsgruppens vurderinger og forslag før den eventuelt foreslår endringer i særfradragsordningen.

4.4.1.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å gjeninnføre standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter, og viser til disse medlemmers forslag om endring av skatteloven § 6-83 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.1.12 Fradrag for gjeldsrenter for arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra andre EØS-stater

4.4.1.12.1 Sammendrag

Ved brev av 8. november 2007 åpnet EFTAs overvåkningsorgan formell undersøkelse av om de interne norske reglene for (utenlandske) arbeidstakeres fradrag for renteutgifter på fast eiendom i utlandet diskriminerer fysiske personer fra andre EØS-land og derfor er i strid med EØS-avtalen.

Regjeringen foreslår at arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra EØS-stater kan kreve fradrag for gjeldsrenter ved inntektsligningen etter de samme regler som personer bosatt her i landet etter norsk intern rett. Fradragsretten er betinget av at hele skattyterens inntekt i inntektsåret, eller tilnærmet hele inntekten (dvs. minst 90 pst.), skattlegges her i landet. Forslaget bidrar til å fjerne usikkerheten om hvorvidt Norge oppfyller sine forpliktelser i EØS-avtalens regelverk om fri bevegelighet og etableringsrett for arbeidstakere og personlig næringsdrivende.

Videre foreslås det at arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra EØS-stater som krever fradrag for gjeldsrenter ved inntektsligningen etter de samme regler som personer bosatt her i landet etter norsk intern rett, skal skattlegges for renteinntekter og andre finansielle inntekter fra debitor bosatt, hjemmehørende eller med fast driftssted her i landet, forutsatt at slike inntekter etter eventuell skatteavtale kan skattlegges her.

Forslaget anslås å redusere provenyet med 30 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2009.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.1.12.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

4.4.1.13 Andre grenser og fradrag

4.4.1.13.1 Sammendrag

Det legges opp til å lønnsjustere viktige grenser i personskattesystemet, herunder øvre grenser i personfradraget og minstefradraget i lønns- og pensjonsinntekt samt innslagspunktene i toppskatten. Dette innebærer at en person som har en lønnsvekst fra 2008 til 2009 tilsvarende gjennomsnittlig anslått lønnsvekst, i de fleste tilfeller vil få uendret skatt som andel av lønnen.

Enkelte beløpsgrenser holdes imidlertid nominelt uendret. Dette gjelder blant annet det særskilte fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, sjømannsfradraget, det særskilte fradraget for landbruk mv., fradraget for gaver til frivillige organisasjoner og særfradrag for store sykdomsutgifter. Sammen med samspillsvirkninger og avrundinger i skattemodellen LOTTE anslås nominell videreføring av disse beløpsgrensene å øke provenyet med 275 mill. kroner påløpt og 220 mill. kroner bokført i 2009. Når det gjelder særfradrag for store sykdomsutgifter, er det til gunst for skattyter at grensene holdes uendret.

4.4.1.13.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett fremmer en rekke forslag til endringer i skattesystemet for å gjøre dette mer nærings- og miljøvennlig. Dette medlem foreslår bl.a. å øke skattepliktig fordel av ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift fra 1 500 kroner til 5 000 kroner, gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og behandlingsforsikring, et eget skattefradrag for arbeidstagere mellom 62–67 år på 5 000 kroner for å stimulere til at disse står lenger i arbeid, en egen fradragsordning "KapitalFUNN" for å stimulere til langsiktige investeringer i nye bedrifter og innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende. Dette medlem viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) for nærmere omtale av disse forslagene.

4.4.2 Næringsbeskatningen

4.4.2.1 Oppheving av skattefritak for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap, sjøforsikringsselskap og enkelte skadeforsikringsselskap

4.4.2.1.1 Sammendrag

I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble det varslet at oppheving av skattefritaket for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap skulle vurderes i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Det eksisterende skattefritaket savner en god begrunnelse, virker konkurransevridende og kan være problematisk med hensyn til EØS-avtalens regler om statsstøtte.

Skattefritaket for brann- og husdyrforsikringsselskap framgår av skatteloven § 2-30 h, som også gir skattefritak for diverse gjensidige sjøforsikringsselskap og enkelte mindre skadeforsikringsselskap. Med samme begrunnelse som for brann- og husdyrforsikringsselskapene foreslås det å oppheve skattefritaket også for de øvrige selskapene som er omfattet av bestemmelsen (f.eks. Norsk Hussoppforsikring Gjensidige, Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag, Sjøtrygdegruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap, Assuranseforeningen Havfiske - gjensidig, samt gjensidige sjøforsikringsselskap for så vidt virksomheten gjelder sjøforsikring med tilknytning til fiske).

Forslagene berører til sammen i overkant av 40 selskap med gjensidig selskapsform, som i dag er helt skattefrie. Disse selskapene har ikke tidligere levert selvangivelse. For at de skal få tid til å tilpasse seg de nye reglene, foreslås det at de nye reglene gis virkning fra 2009 for selskap som ikke tidligere har levert selvangivelse. I tillegg har Gjensidige Forsikring BA skattefritak for deler av virksomheten. Det antas at utfordringene knyttet til innføring av skatteplikt for hele virksomheten er mindre for brann- og hysdyrforsikringsselskap som leverte selvangivelse for 2007, enn for de øvrige berørte selskapene. For brann- og hysdyrforsikringsselskap som leverte selvangivelse for 2007, oppheves skattefritaket med virkning fra 2008. De berørte selskapene vil som følge av den foreslåtte lovendringen betale skatt på overskudd og formuesskatt av hele sin virksomhet. Den samlede provenyvirkningen av forslaget anslås på usikkert grunnlag til om lag 360 mill. kroner påløpt i 2008 og 50 mill. kroner påløpt i 2009. 360 mill. kroner bokføres i 2009 og 50 mill. kroner bokføres i 2010.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

4.4.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til innstramming, og viser til disse medlemmers merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).