1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf Einar Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Hilde Grønhovd, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til Stortingets forretningsorden § 19 annet og tredje ledd, som lyder:

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til rammetilskudd mv. til kommunesektoren (rammeområde 18), tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 19), skatter og avgifter (rammeområde 22) og utbytte til staten (rammeområde 23), som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 18. oktober 2007, jf. behandlingen av Innst. S. nr. 2 (2007-2008).

Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren 30. oktober 2007, som er vedlagt innstillingen.

Lovforslag fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer, er behandlet i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) fra finanskomiteen sammen med lovforslag fremsatt under behandlingen av budsjettet.

2. Rammeområde 18 - rammetilskudd mv. tilkommunesektoren

2.1 Innledning

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og regionaldepartementet

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Kommunal- og regionaldepartementet
571		Rammetilskudd til kommuner	46 228 153 000
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres	7 718 000
	60	Innbyggertilskudd	37 215 812 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	1 269 995 000
	63	Regionaltilskudd	855 763 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	1 504 000 000
	69	Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60	5 374 865 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner	15 878 216 000
	60	Innbyggertilskudd	14 028 862 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	479 509 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	887 000 000
	65	Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd	482 845 000
575		Ressurskrevende tjenester	2 741 000 000
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	2 741 000 000
		Sum utgifter rammeområde 18	64 847 369 000
		Netto rammeområde 18	64 847 369 000

Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene, dvs. rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk.

Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen for kommuner og fylkeskommuner gis det full kompensasjon for ufrivillige kostnader i tjenesteproduksjonen.

Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag av en kostnadsnøkkel for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene, bestående av 19 ulike kriterier for kommunene og 14 ulike kriterier for fylkeskommunene. Kostnadsnøkkelen er basert på at utjevningen skal kompensere ufrivillige forhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene til kommunene og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes det forhold som den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke, som f.eks. alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon, miljø- og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring, samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En felles kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene på de ulike tjenesteytende sektorene.

Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen, er basert på folketall pr. 1. januar i budsjettåret. I Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte, foreløpig utgave) blir foreløpig rammetilskudd til hver enkelt kommune og fylkeskommune presentert. Årsaken til at det legges fram foreløpige tall er at folketallet pr. 1. januar 2008 benyttes i den endelige beregningen av rammetilskuddet. Endelig rammetilskudd med utgiftsutjevningen vil bli publisert i Revidert beregningsteknisk dokumentasjon i juni 2008.

Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen for 2007 (St.prp. nr. 61 (2005-2006)) en egen gjennomgang av inntektssystemet. Som et ledd i Regjeringens gjennomgang er det nedsatt et utvalg med deltakelse fra alle politiske partier på Stortinget. Utvalget skal vurdere regionalpolitisk tilskudd, skjønnstilskudd, kommunal selskapsskatt, inntektsutjevning, behandling av vekst- og fraflyttingskommuner og ny overgangsordning. I tillegg arbeider departementet videre med kostnadsnøklene i inntektssystemet. Regjeringen legger opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2009. Regjeringen legger også opp til at endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene sees i sammenheng med forvaltningsreformen.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til sine merknader under de enkelte kapitler og poster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansiering av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette ikke kan gjennomføres på ett budsjettår, og disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som vi er uenig i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet.

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2008 med 1,4 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer øremerker 1 mrd. kroner ekstra til eldreomsorg, 400 mill. kroner til grunnskolen og 200 mill. kroner til videregående skole. I tillegg setter disse medlemmer av 160 mill. kroner mer til å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende tjenester. Det er imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få til inntil vi har mulighet til å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen etter press fra kommunesektoren og disse medlemmer har innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell for ressurskrevende tjenester, med innslagspunkt på 800 000 kroner og en kompensasjonsgrad på 85 pst. Disse medlemmer ønsker på sikt å senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang øker disse medlemmer kompensasjonsgraden fra 85 pst. til 90 pst. utover innslagspunktet, og dette innebærer at den totale bevilgningen blir på 2,9 mrd. kroner i 2008.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) (Kommuneøkonomiproposisjonen) der det ble påpekt at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre redusert fra 2,9 pst. til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst. Disse medlemmer ønsker at kommunene skal få beholde mer av kommuneskatten selv istedenfor å bli mer avhengig av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen reduserte satsen for selskapsskatten fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007. Det innebærer at Regjeringen inndro 1,3 mrd. kroner som er den samlede tilleggsgevinsten for de næringsflinke kommunene i 2007. Disse medlemmer viser til Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 246 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2007, der det kommer frem at en økning i satsen for kommunal selskapsskatt fra 3,5 pst. til 4,25 pst. tilsvarer 1152 mill. kroner for 2008. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 lar kommunene få beholde mer av selskapsskatten, og vil fremme forslag i tråd med dette.

Disse medlemmer viser til at Sørheimutvalget foreslår en ordning med vekstkompensasjon til kommuner med høy vekst, og mener dette er et positivt tiltak som kan kompensere for noe av skjevheten i dagens system. Disse medlemmer ser også at utvalget foreslår enkelte endringer disse medlemmer ikke er enige i, og vil komme tilbake til dette når Stortinget får saken til behandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 3.2.18.2.3 (kommunal) i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

2.2 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

2.2.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

2.2.1.1 Sammendrag

Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21. Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning og innhenting av kunnskap innenfor hele det kommunaløkonomiske området. Det legges også til grunn at posten kan brukes til å finansiere større utviklingsprosjekter innenfor departementets ansvarsområde.

For 2008 foreslår departementet en bevilgning på vel 7,7 mill. kroner på denne posten, en økning på vel 300 000 kroner fra 2007.

2.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.2 Post 60 Innbyggertilskudd

2.2.2.1 Sammendrag

Det blir bevilget et innbyggertilskudd til kommunene og et tilsvarende til fylkeskommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 62-69. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60. Siden 2002 inngår også inndelingstilskuddet i innbyggertilskuddet til kommunene.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp pr. innbygger til alle kommuner og fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune og fylkeskommune etter gitte faktorer. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 37,2 mrd. kroner for 2008.

2.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer foreslår at det maksimale kommunale skattøre settes til 12,5 pst. og at kommunenes andel av selskapsskatten økes til 4,25 pst., noe som øker de kommunale skatteinntektene med om lag 3,9 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår videre å omdisponere midlene avsatt til frukt og grønt i skolen, til kunnskap i skolen, samt en reduksjon på 50 mill. kroner som følge av økninger til kommunene på andre områder. Disse medlemmer viser til at kommunene på denne måte får økt sine skatteinntekter og økninger på andre poster slik at den økonomiske handlefriheten til kommunene samlet sett er på om lag samme nivå som Regjeringens forslag. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at posten reduseres med 3 936,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 18 settes til kr 65 038 169 000, som er 190,8 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. I tillegg foreslås 9,2 mill. kroner bevilget til samlivskurs over Barne- og likestillingsdepartementets fagbudsjett i stedet for innlemming i rammetilskuddet, slik at Kristelig Folkepartis alternativ reelt betyr 200 nye friske mill. kroner til kommunesektoren, hvorav 150 mill. kroner avsettes som økt rammetilskudd til primærkommunene. Dette medlem viser til at demografikostnadene alene vil ta en betydelig del av handlingsrommet for kommunene i 2008, og at det neppe vil være rom for betydelige satsinger utover dette.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen under kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd med 140,8 mill. kroner utover Regjeringens forslag til 37,6 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den foreslåtte ordningen ikke er god nok. Dette medlem viser at erfaringer så langt viser at ordningen i praksis er blitt en utlånsordning. Regjeringens bevilgning er ikke stor nok til at fylkeskommunene settes i stand til å kjøpe nye bøker for hvert årskull, og skoleeiere tvinges dermed i overveiende grad til å opprette en byråkratisk utlånsordning, som blir ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler i Regjeringens forslag, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes dermed til kr 600 pr. måned, og er et mye mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem ønsker heller ikke å prioritere forsøk med heldagsskole og utvidet timetall på barnetrinnet i grunnskolen, all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere. Dette medlem vil heller omprioritere Regjeringens foreslåtte bevilgninger på disse områdene til en målrettet satsing på kompetanse og rekruttering av lærere, jf. omtale ovenfor.

Dette medlem går videre imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. dette medlems merknader i Innst. S. nr. 230 (2006-2007). Dette medlem er mer opptatt av at vi har gode lærere, tilstrekkelig antall lærere og at skoleeier settes i stand til å foreta nødvendige utbedringer og investere i nye friske skolebygg gjennom en utvidelse og videreføring av rentekompensasjonsordningen for skolebygg enn at vi skal ha en skolemåltidsordning som i beste fall kan karakteriseres som "halvveis". Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og effektivt å foreta en helhetlig omlegging av mva-systemet der man innfører full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig unntar frukt og grønt for mva. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Dette medlem registrerer at lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke er økt de siste 2 årene. Til sammenlikning har veksten i årsverk innen helse og omsorg økt med 5 prosent de siste to årene. Videregående opplæring står for 2/3 av bruken av fylkeskommunens frie inntekter. Helt fram til 2005-2006 hadde videregående opplæring i fylkeskommunene en nedgang i lærerårsverk samtidig som en hadde en kraftig elevtallsvekst. Selv om det var en viss bedring i 2006, vil underfinansieringen av fylkeskommunen i 2007 og slik Regjeringen legger opp til i 2008 etter all sannsynlighet medføre at utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående opplæring videreføres. Dette medlem vil derfor omprioritere 500 mill. kroner fra kommunene og til fylkeskommunene for å styrke den videregående skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 977,6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.2.3 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

2.2.3.1 Sammendrag

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske målsettinger som å sikre bosetning og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen at kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner og fylkeskommuner ellers i landet. Kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Tilskuddet skal også bidra til en høy kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddet blir utbetalt som en lik sats pr. innbygger for alle kommunene innenfor hvert fylke og som en sats pr. innbygger for hver fylkeskommune. Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge-tilskuddet for 2008 blir prisjustert. Tabell 3.18 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet i 2008 for kommuner og fylkeskommuner. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1,3 mrd. kroner for 2008.

2.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.4 Post 63 Regionaltilskudd

2.2.4.1 Sammendrag

Regionaltilskuddet er på samme måte som Nord-Norge-tilskuddet begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Regionaltilskuddet blir i 2008, som i 2007, gitt til kommuner som har mindre enn 3200 innbyggere og som har skatteinntekter under 110 pst. av landsgjennomsnittet. Kommuner med mindre enn 3000 innbyggere mottar fullt tilskudd, mens kommuner med mellom 3000 og 3200 innbyggere mottar redusert tilskudd.

Regjeringen tilrår at satsene for regionaltilskuddet for 2008 blir prisjustert.

2.2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.5 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

2.2.5.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskudd er å ta hensyn til forhold som ikke ivaretas av de objektive kriteriene i inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner for 2008, inklusiv kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, er satt til 2 391 mill. kroner.

2.2.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at deler av skjønnstilskuddet blant annet blir delt ut til å dekke urimelige høye kostnader for enkeltkommuner når det gjelder ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere 160 mill. kroner fra denne posten til kap. 575 post 60.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under kap. 572 post 64 Skjønnstilskudd og viser til sine merknader under pkt. 3.2.18.2.3 (kommunal) i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

2.2.6 Post 65 (NY) Styrking av eldreomsorgen, øremerkede pleieårsverk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øremerke 1 mrd. kroner til nye pleie­årsverk i kommunene.

2.2.7 Post 66 (NY) Styrking av grunnopplæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens påstand om at skolen nyter godt av økte overføringer til kommunesektoren, ikke er dokumentert. Disse medlemmer har over flere år har øremerket midler til grunnskolen. Disse medlemmer mener primært at grunnskoleopplæring skal finansieres gjennom et stykkprisfinansieringssystem hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger å gå på. Inntil et slikt system er på plass mener disse medlemmer at det er nødvendig å øremerke deler av bevilgningene til kommunene til satsning på grunnskole og bedre kvalitet i opplæringen. Derfor foreslår disse medlemmer å øremerke 400 mill. kroner til grunnskolen.

2.2.8 Post 69 Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60

2.2.8.1 Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene og omlegging av inntektsutjevningen, besluttet Stortinget å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene. Som i 2007 vil selskapsskatten også i 2008 utbetales som en del av rammetilskuddet. Selskapsskatten inngår sammen med kommunenes skatteinntekter fra personskatt og naturressursskatt i systemet for inntektsutjevning.

Selskapsskatten til kommunene for 2008 er beregnet med utgangspunkt i en skattesats på 3,5 pst. Satsen er uendret fra 2007. Dette innebærer en samlet bevilgning på 5 375 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 215 mill. kroner fra 2007, dvs. at nivået reelt sett er om lag uendret. Overføring av selskapsskatt til kommunene er basert på innbetalt selskapsskatt for skatteåret 2005. Når det gjelder fordelingen av selskapsskatten mellom kommunene i 2008, vises det til kommuneproposisjonen for 2008 (St.prp. nr. 67 (2006-2007)), vedlegg 1, tabell 1.8.

2.2.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en større del av selskapsskatten burde tilfalle kommunene fordi dette vil gi insentiver til å legge til rette for næringslivet i de enkelte kommuner. Disse medlemmer ønsker også at kommunene skal få beholde mer av kommuneskatten selv istedenfor å bli mer avhengige av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet. Dette vil også føre til at kommunene blir mer serviceinnstilt overfor næringslivet. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), der disse medlemmer foreslår at den kommunale andelen av selskapsskatten tilbakeføres til 4,25 pst. fra 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at posten økes med et utgangspunkt i en skattesats på 4,25 pst. Disse medlemmer foreslår derfor at posten økes med 1 152 mill. kroner til 6 526,865 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Selskapsskatten til kommunene for 2008 beregnes med utgangspunkt i en skattesats på 4,25 pst."

2.3 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

2.3.1 Post 60 Innbyggertilskudd

2.3.1.1 Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 571 post 60 over. Regjeringen foreslår en bevilgning under post 60 på 14 028 mill. kroner for 2008.

2.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe fylkeskommunen, og reduserer derfor bevilgningen under denne posten med 800 mill. kroner som et første skritt i denne retning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 3.2.18.2.3 (kommunal) i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), og foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under denne posten med 368,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under pkt. 2.2.2.2. Av den samlede økningen av kommunesektorens økonomiske handlingsrom på 200 mill. kroner i dette medlems budsjettforslag, settes 50 mill. kroner av til en styrking av fylkeskommunenes frie inntekter. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen under kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd økes med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag til 14,1 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke er økt de siste 2 årene. Til sammenlikning har veks­ten i årsverk innen helse og omsorg økt med 5 pst. de siste to årene. Videregående opplæring står for 2/3 av bruken av fylkeskommunens frie inntekter. Helt fram til 2005-2006 hadde videregående opplæring i fylkeskommunene en nedgang i lærerårsverk samtidig som en hadde en kraftig elevtallsvekst. Selv om det var en viss bedring i 2006 vil underfinansieringen av fylkeskommunen i 2007 og slik Regjeringen legger opp til i 2008, etter all sannsynlighet medføre at utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående opplæring videreføres. Dette medlem vil derfor omprioritere 500 mill. kroner fra kommunene og til fylkeskommunene for å styrke den videregående skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene under denne posten med 277 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.3.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

2.3.2.1 Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 571 post 62 over. Regjeringen foreslår en bevilgning på 479,5 mill. kroner for 2008.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.3 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

2.3.3.1 Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 571 post 64 over. Regjeringen foreslår en bevilgning på 887 mill. kroner for 2008.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe fylkeskommunen, og reduserer derfor bevilgningen under denne posten med 200 mill. kroner som et første skritt i denne retning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen har nedsatt et utvalg som arbeider med endringer i inntektssystemet som skal innføres fra og med 2009. Disse medlemmer mener derfor at det er feil å innføre denne type støtteordninger nå. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil bruke 20 mill. kroner til kommuner som har prøveordninger med barnevakt, hushjelp, kurs osv. for å lette rekrutteringen av kvinnelige lokalpolitikere. Disse medlemmer mener at det er en oppgave som de enkelte kommunestyrer kan diskutere og prioritere selv. Dette finnes det mange eksempler på, for eksempel fra Trondheim. Disse medlemmer mener at det viktigste virkemiddelet for å rekruttere kvinner til lokalpolitikken, utover gode ordninger innført av den enkelte kommune, er det å gjøre arbeidet meningsfullt og spennende. Dyktige unge kvinner vil engasjere seg i lokalpolitikken hvis lokalpolitikernes makt øker. Disse medlemmer mener at Regjeringens planer om å etab­lere nye regioner kan innebære en utarming av kommunenes makt. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere post 64 med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter i og for seg ulike tiltak som kan gjøre det lettere både for menn og kvinner å delta i lokalpolitikken, ikke minst gjelder det tiltak som gjør at kommunestyrene kan være mer mangfoldige og avspeile kommunens innbyggere på en noenlunde representativ måte. Dette medlem mener imidlertid at det er de ulike kommuner som best vet hvordan ulike ordninger kan tilrettelegges for sine egne folkevalgte, og ser ikke behovet for å bevilge statlige midler til ordninger som for eksempel "utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken".

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.3.4 Post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd

2.3.4.1 Sammendrag

I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd i inntektssystemet. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune var bl.a. begrunnet med at Oslo hadde et høyt utgiftsbehov knyttet til rusomsorg og psykisk helsevern. Fra og med 2004 ble det innført et eget kriterium i kostnadsnøkkelen for kommuner som fanger opp variasjoner i utgiftsbehovet knyttet til rusomsorg og psykisk helsevern. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune ble derfor avviklet som egen post på statsbudsjettet fra og med 2004.

Fra og med 2004 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)). Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til Oslo kommune.

I 2007 mottar Oslo kommune om lag 470 mill. kroner i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd. Om lag 80 pst. av midlene er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern, mens om lag 20 pst. er knyttet til at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad.

Oslo kommune har siden 1993 drevet Olafiaklinikken, en klinikk for seksuelt overførbare infeksjoner og hiv. Oslo kommune og tidligere Helse Øst RHF har gjennomført drøftinger om en overføring av Olafiaklinikken til Helse Sør-Øst RHF, og partene er blitt enige om en slik virksomhetsoverføring. I forbindelse med dette trekkes 6 mill. kroner ut av hovedstadstilskuddet til Oslo kommune og overføres kap. 732, post 72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF.

Departementet foreslår at tilskudd til barnevern/hovedstadstilskuddet for 2008 blir oppjustert i takt med prisstigningen. Oslo kommune vil da motta i underkant av 483 mill. kroner i tilskudd til barnevern/hoved­stadstilskudd i 2008.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.5 Post 66 (NY) Styrking av grunnopplæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunen og finansiere videregående opplæring gjennom en stykkprisfinansieringsordning, hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger. Disse medlemmer mener elevtallsveksten i videregående skole og nødvendigheten av at fylkeskommunens aktivitet, så lenge den eksisterer, må konsentreres om å gi bedre opplæring på videregående nivå. Disse medlemmer foreslår derfor å øremerke 200 mill. kroner til videregående opplæring.

2.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

2.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

2.4.1.1 Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementet har til og med 2007 ansvaret for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Utgiftene er budsjettert på kap. 761 post 64 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tilskudd til kommunene forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Fra og med 2008 overføres ansvaret for toppfinansieringsordningen fra Helse- og omsorgsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. Utgiftene vil bli budsjettert på kap. 575 post 60. Sosial- og helsedirektoratet vil fortsatt forvalte tilskudd til kommunene.

Det budsjetteres med 2 741 mill. kroner i 2008, som er en økning på 908 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007.

Forslaget til bevilgning for 2008 tar hensyn til at faktisk utbetalt tilskudd i 2007 er 2 018 mill. kroner, dvs. 185 mill. kroner mer enn saldert budsjett. Helse- og omsorgsdepartementet vil senere i høst fremme forslag til tilleggsbevilgning for 2007.

Merutgiftene i 2008 knyttet til økningen av kompensasjonsgraden fra 70 til 85 pst. er beregnet til knapt 500 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4 pst. og en reell vekst i utgifter pr. tjenestemottaker på 2 pst. i 2008.

I 2007 er vel 1,1 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett knyttet til Sosial- og helsedirektoratets forvaltning av tilskuddsordningen (kap. 720 post 1). Tilsvarende beløp avsettes på kap. 720 post 1 i 2008 knyttet til at Sosial- og helsedirektoratet skal forvalte tilskuddsordningen for Kommunal- og regionaldepartementet.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glade for at Regjeringen nå etter press fra både kommunesektoren og disse medlemmer har innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell med innslagspunkt på 800 000 kroner og en dekningsgrad på 85 pst. for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer ønsker på sikt å endre innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang foreslås en økning av kompensasjonsgraden til 90 pst., som medfører en økning av bevilgningen på 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) pkt. 3.2.6 om å senke innslagspunktet.

2.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabell 2.1 Fraksjonenes forslag til bevilgninger

Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	A, SV, Sp	FrP	H	KrF	V
Utgifter rammeområde 18 (i hele tusen kroner)
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet	7 718 (0)	7 718 (0)	7 718 (0)	7 718 (0)	7 718 (0)
	60	Innbyggertilskudd	37 215 812 (0)	37 215 812 (0)	33 279 512 (-3 936 300)	37 356 612 (+140 800)	36 238 212 (-977 600)
	62	Nord-Norge-tilskudd	1 269 995 (0)	1 269 995 (0)	1 269 995 (0)	1 269 995 (0)	1 269 995 (0)
	63	Regionaltilskudd	855 763 (0)	855 763 (0)	855 763 (0)	855 763 (0)	855 763 (0)
	64	Skjønnstilskudd	1 504 000 (0)	1 344 000 (-160 000)	1 504 000 (0)	1 504 000 (0)	1 504 000 (0)
	65	(NY POST) Styrking av eldreomsorgen, øremerket nye pleieårsverk	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	66	(NY POST) Styrking av grunnopplæringen	0 (0)	400 000 (+400 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	69	Kommunal selskapsskatt	5 374 865 (0)	5 374 865 (0)	6 526 865 (+1 152 000)	5 374 865 (0)	5 374 865 (0)
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	14 028 862 (0)	13 228 862 (-800 000)	13 660 262 (-368 600)	14 078 862 (+50 000)	14 305 862 (+277 000)
	62	Nord-Norge-tilskudd	479 509 (0)	479 509 (0)	479 509 (0)	479 509 (0)	479 509 (0)
	64	Skjønnstilskudd	887 000 (0)	687 000 (-200 000)	817 000 (-70 000)	887 000 (0)	867 000 (-20 000)
	65	Tilskudd til barnevern-/hovedstadstilskudd	482 845 (0)	482 845 (0)	482 845 (0)	482 845 (0)	482 845 (0)
	66	(NY POST) Styrking av grunnopplæringen (øremerket)	0 (0)	200 000 (+200 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansierings-ordning	2 741 000 (0)	2 901 000 (+160 000)	2 741 000 (0)	2 741 000 (0)	2 741 000 (0)
		Sum utgifter ramme­område 18	64 847 369 (0)	65 447 369 (+600 000)	61 624 469 (-3 222 900)	65 038 169 (+190 800)	64 126 769 (-720 600)
		Sum inntekter ramme­område 18	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
		Sum netto rammeområde 18	64 847 369 (0)	65 447 369 (+600 000)	61 624 469 (-3 222 900)	65 038 169 (+190 800)	64 126 769 (-720 600)

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008), tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at flertallets forslag er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

3. Rammeområde 19 - tilfeldige utgifterog inntekter

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

Tabell 3.1 Regjeringens forslag til bevilgninger for 2008 under rammeområde 19

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Ymse utgifter
2309		Tilfeldige utgifter	10 880 573 000
	1	Driftsutgifter	10 880 573 000
		Sum utgifter rammeområde 19	10 880 573 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
5309		Tilfeldige inntekter	50 549 000
	29	Ymse	50 549 000
		Sum inntekter rammeområde 19	50 549 000
		Netto rammeområde 19	10 830 024 000

3.2 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

3.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget 10 880,6 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger, bl.a. til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og til uforutsette utgifter.

3.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader under rammeområdene 6, 10, 11, 13, 15, 16, 17 og 19 i Budsjett-innst. S. I. (2007-2008) og foreslår en reduksjon på 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer i sitt alternative forslag en rekke effektiviseringstiltak. Disse medlemmer velger budsjetteknisk å føre innsparingene disse forslagene medfører under kap. 2309 post 1.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til alternativt budsjett om å innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen, som foreslått av regjeringen Bondevik II, i sitt budsjettforslag for 2006, med anslått effekt i 2008 på 250 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til alternativt budsjett om å innføre en mer effektiv statlig bygge- og eiendomspolitikk, som foreslått av regjeringen Bondevik II, i sitt budsjettforslag for 2006, med anslått effekt i 2008 på 200 mill. kroner.

Disse medlemmer ser et betydelig potensial for bedre ressursutnyttelse mellom helseregionene i forhold til blant annet samordning av stabs- og støttefunksjoner på tvers av helseforetakene. Disse medlemmer mener en moderat økt effektiviseringsmulighet i 2008 utgjør 100 mill. kroner.

Disse medlemmer konstaterer også at regjeringspartiene mener Regjeringens bevilgningsforslag på ymseposten er 100 mill. kroner høyere enn nødvendig og at regjeringspartiene derfor nedjusterer posten med dette beløpet. Disse medlemmer velger å gjøre det samme. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge 650 mill. kroner mindre over kap. 2309 post 1 enn foreslått av Regjeringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått at nettorammen for rammeområde 19 settes til 10 405 024 000 kroner, som er 425 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008), og at dette gjennomføres ved å redusere bevilgningen til ymse utgifter med det samme beløp.

Dette medlem mener at 325 mill. kroner av dette vil kunne spares inn gjennom en generell innsparingsfullmakt, tilsvarende om lag 0,27 pst. av statens driftsbudsjetter. Dette medlem konstaterer videre at regjeringspartiene mener Regjeringens bevilgningsforslag på Ymse-posten er 100 mill. kroner høyere enn nødvendig og at regjeringspartiene derfor nedjusterer posten med dette beløpet. Dette medlem velger å gjøre det samme.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 208 mill. kroner, nærmere omtalt under rammeområde 11 i Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2008. Effekten av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak av lønnsposter, er anslagsvis et sted mellom 1,5 og 2 mrd kroner. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt på departementenes driftsutgifter på 248,8 mill. kroner.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 456,8 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at det spares inn 248,8 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2007. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 248,8 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 248,8 mill. kroner til kap. 2309."

3.3 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.3.1 Post 29 Ymse

3.3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 50,5 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inn­tektskapitler i statsbudsjettet.

3.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabell 3.1 Fraksjonenes forslag til bevilgninger

Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	A, SV, Sp	FrP	H	KrF	V
Utgifter rammeområde 19 (i hele tusen kroner)
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	10 780 573 (-100 000)	10 880 573 (0)	10 230 573 (-650 000)	10 455 573 (-425 000)	10 423 773 (-456 800)
		Sum utgifter ramme­område 19	10 780 573 (-100 000)	10 880 573 (0)	10 230 573 (-650 000)	10 455 573 (-425 000)	10 423 773 (-456 800)
Inntekter rammeområde 19 (i hele tusen kroner)
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	50 549 (0)	50 549 (0)	50 549 (0)	50 549 (0)	50 549 (0)
		Sum inntekter ramme­område 19	50 549 (0)	50 549 (0)	50 549 (0)	50 549 (0)	50 549 (0)
		Sum netto rammeområde 19	10 730 024 (-100 000)	10 830 024 (0)	10 180 024 (-650 000)	10 405 024 (-425 000)	10 373 224 (-456 800)

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008), tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at Regjeringens forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

4. Rammeområde 22 - skatter og avgifter

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 5.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 22

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
Inntekter i hele kroner
Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt	170 500 000 000
	70	Toppskatt mv.	21 000 000 000
	72	Fellesskatt	148 100 000 000
	73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene	1 400 000 000
5506		Avgift av arv og gaver	2 700 000 000
	70	Avgift	2 700 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum	180 000 000 000
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	67 500 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	111 300 000 000
	74	Arealavgift mv.	1 200 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen	3 300 000 000
	70	Avgift	3 300 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinental­sokkelen	800 000 000
	70	Avgift	800 000 000
5511		Tollinntekter	2 027 000 000
	70	Toll	1 945 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	82 000 000
5521		Merverdiavgift	190 700 000 000
	70	Avgift	190 700 000 000
5526		Avgift på alkohol	11 040 000 000
	70	Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer	11 040 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer	7 317 000 000
	70	Avgift	7 317 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.	46 073 000 000
	71	Engangsavgift på motorvogner mv.	20 009 000 000
	72	Årsavgift	7 898 000 000
	73	Vektårsavgift	369 000 000
	75	Omregistreringsavgift	2 267 000 000
	76	Avgift på bensin	8 065 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift)	7 465 000 000
5537		Avgifter på båter mv.	385 000 000
	71	Avgift på båtmotorer	385 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft	6 187 000 000
	70	Forbruksavgift	6 187 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.	1 332 000 000
	70	Avgift på mineralolje	1 224 000 000
	71	Avgift på smøreolje	108 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.	4 863 000 000
	70	CO2-avgift	4 708 000 000
	71	Svovelavgift	155 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall	787 000 000
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	787 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier	5 000 000
	70	Trikloreten (TRI)	2 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)	3 000 000
5548		Miljøavgift på klimagasser	261 000 000
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)	261 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx	871 000 000
	70	Avgift på utslipp av NOx	871 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift	1 137 000 000
	70	Avgift	1 137 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.	1 109 000 000
	70	Avgift	1 109 000 000
5557		Avgift på sukker	210 000 000
	70	Avgift	210 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje	1 289 000 000
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	725 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	319 000 000
	72	Miljøavgift på plast	99 000 000
	73	Miljøavgift på metall	94 000 000
	74	Miljøavgift på glass	52 000 000
5565		Dokumentavgift	5 817 000 000
	70	Avgift	5 817 000 000
5568		Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet	40 145 000
	71	Årsavgift-stiftelser	11 840 000
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV2	28 305 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet	256 828 000
	70	Legemiddelomsetningsavgift	156 025 000
	71	Vinmonopolavgift	36 100 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	4 381 000
	73	Legemiddelkontrollavgift	60 322 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet	1 200 000
	70	Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard	1 200 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet	208 100 000
	70	Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	208 100 000
5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet	15 700 000
	70	Bidrag til kulturminnevern	15 700 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser	167 700 000
	70	Inntekter fra telesektoren	167 700 000
Folketrygden
5700		Folketrygdens inntekter	194 300 000 000
	71	Trygdeavgift	78 200 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	116 100 000 000
		Sum inntekter rammeområde 22	833 699 673 000
		Netto rammeområde 22	-833 699 673 000

4.2 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2008

4.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

4.2.1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgifts­opplegget

4.2.1.1.1 Innledning

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge av innføring av utbytteskatt, økt minstefradrag og gjennom mer rettferdig og høyere formuesskatt.

Hovedhensynene i skatte- og avgiftspolitikken videreføres i Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter for 2008:

• – Samlede skatter og avgifter opprettholdes på 2004-nivå.

• – Fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen forbedrer fordelingsprofilen i formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget.

• – Systemendringene i skattereformen bevares, bl.a. ved at forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og eierinntekter ikke økes. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge.

• – Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig adferd. Det legges stor vekt på miljø- og energiavgifter.

• – Overprisede gebyrer reduseres slik at gebyrene i større grad gjenspeiler faktiske kostnader.

Mer rettferdig fordeling

Regjeringen fremmer flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skattesystemet. Blant annet fjernes dagens rabatt på 15 pst. ved formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond. Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk økes med 10 pst. En slik økning er nødvendig for å motvirke at den relativt sterke prisveksten på boliger igjen øker skjevhetene i formuesskatten. Provenyet benyttes til å øke bunnfradraget i formuesskatten til 350 000 kroner for enslige og 700 000 kroner for ektepar. Det betyr at mange med relativt små skattepliktige formuer, herunder pensjonister som i stor grad har formuen plassert i bankinnskudd, vil slippe formuesskatt. 180 000 færre personer vil betale formuesskatt med Regjeringens forslag. Om lag halvparten av disse er pensjonister.

I tillegg vil Regjeringen stramme inn den såkalte 80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt. Regjeringen foreslår å øke satsen for hvor mye formuesskatt som uansett må betales, fra 0,6 pst. til 0,8 pst. av nettoformue over 1 mill. kroner. Forslaget anslås å øke provenyet med 40 mill. kroner påløpt i 2008.

Mens innstrammingene er innrettet slik at de med høye inntekter og formuer får økt skatt, foreslår Regjeringen skattelettelser som tilfaller brede grupper. I tillegg til å øke bunnfradraget i formuesskatten foreslår Regjeringen å øke fradraget for fagforeningskontingent og foreldrefradraget. Videre reduseres passgebyret for voksne.

De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesskatt vil gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 1 mill. kroner. Skjerpelsene er størst for personer med bruttoinntekt over 3 mill. kroner, som i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 27 000 kroner. Skatteøkningen skyldes i all hovedsak fjerningen av aksjerabatten. Personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner vil i gjennomsnitt få uendret eller redusert skatt. I tillegg kommer fordelingsvirkningene av å kreve inn skatteforpliktelser fra rederiene og stramme inn 80-prosentregelen om begrensning av formuesskatten, som det ikke har vært mulig å innarbeide i fordelingsberegningene.

Klima- og miljøsatsing

Gjennom Klimameldingen har Regjeringen lagt opp til en ambisiøs klimapolitikk, med kvotekjøp i utlandet og tiltak som reduserer klimagassutslippene hjemme. Regjeringen legger vekt på å benytte sektorovergripende og kostnadseffektive virkemidler som avgifter og kvoter. Det er derfor viktig at disse virkemidlene omfatter flest mulige utslippskilder. Over tid ønsker Regjeringen et bredest mulig kvotesystem. Regjeringen vurderer derfor også å inkludere andre virksomheter som ikke har obligatorisk kvoteplikt i EU-landene. I Klimameldingen ble det varslet at Regjeringen vil øke miljø- og klimaavgifter og motsvare dette med tilsvarende reduksjoner av andre skatter og avgifter. Budsjettforslaget inneholder flere forslag i denne retning:

• – CO2-avgiften på mineralolje til bruk i innenriks luftfart økes med 10 øre pr. liter utover prisjustering. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å øke nettoprovenyet med 50 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Grunnavgiften på fyringsolje mv. økes med 40,5 øre pr. liter utover prisjustering, slik at avgiften kommer på samme nivå som el-avgiften. Forslaget anslås å øke provenyet med 550 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Bilavgiftene endres ved å miljødifferensiere årsavgiften, øke vrakpanten midlertidig for eldre kjøretøy med høye lokale utslipp og øke autodieselavgiften. Endringene vil samlet innebære en lettelse på 155 mill. kroner påløpt i 2008.

Nærmere om bilavgifter

Som varslet i 2007-budsjettet foreslås det å miljødifferensiere årsavgiften for 2008. Dette gjennomføres ved å redusere årsavgiften med 330 kroner etter prisjustering for alle biler unntatt dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter. Disse kjøretøyene får en avgiftsøkning på 100 kroner utover prisjustering. En slik differensiering motiverer til å anskaffe biler med relativt lave lokale utslipp, som f.eks. dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter. Det foreslås også en midlertidig økt vrakpant for kjøretøy med høye lokale utslipp. Samlet innebærer dette en lettelse på 590 mill. kroner påløpt i 2008.

Den eksisterende avgiftsforskjellen mellom autodiesel og bensin kan ikke begrunnes ut fra forskjeller i miljøkostnader knyttet til disse drivstofftypene. Regjeringen foreslår derfor å redusere denne forskjellen ved å øke dieselavgiften med 20 øre pr. liter utover prisjustering. Forslaget anslås å øke provenyet med 415 mill. kroner påløpt i 2008.

Endringene av bilavgiftene vil samlet bidra til å redusere lokale helse- og miljøskadelige utslipp fra bilparken.

Særavgiftsutvalget

Utvalget som vurderte særavgiftene, avga sin innstilling 22. juni 2007. Utvalget har vurdert hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å skaffe staten inntekter og korrigere for eksterne kostnader på en best mulig måte. NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene er sendt på høring med frist 20. oktober 2007.

Reduksjon i overprisede gebyrer

Bruken av gebyrer og sektoravgifter til å finansiere statlige myndighetshandlinger har fått et betydelig omfang. Finansdepartementet fastsatte i juni 2006 nye retningslinjer som klargjør hvilke vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område. Retningslinjene trådte i kraft umiddelbart for nye ordninger, mens det tas sikte på gradvis tilpasning av eksisterende ordninger. De nye retningslinjene innebærer også et tydeligere budsjettmessig skille mellom gebyrer og sektoravgifter.

Regjeringen foreslår endringer i gebyrer og sektoravgifter tilsvarende et årlig provenytap på 254 mill. kroner. Passgebyret settes ned til kostnadsdekkende nivå. Dette innebærer en lettelse på 207 mill. kroner i 2008. I tillegg reduseres gebyrene for registrering i Brønnøysundregistrene med 50 mill. kroner, og gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer reduseres med 10 mill. kroner. Sektoravgiften for å finansiere Kredittilsynets virksomhet økes med 13 mill. kroner.

Regjeringen vil fortsette å redusere overprisede gebyrer i kommende budsjetter. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslagene i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for de aktuelle fagdepartementene.

Endringer i næringsbeskatningen

Dagens rederiskatteordning medfører at nye investeringer i skipsfart i stor utstrekning foretas i utenlandsregistrerte selskaper i stedet for i Norge. Regjeringen foreslår å erstatte dagens rederiskatteordning med en ordning hvor selskapene fritas for selskapsskatt, på linje med ordninger som gjelder i andre EU-land. Dette vil gjøre det mer attraktivt å investere i norsk skipsfart.

Det foreslås samtidig at selskaper innenfor rederiskatteordningen som går over i ny norsk rederiskatteordning, skal innbetale to tredeler av opparbeidede skatteforpliktelser pr. 1. januar 2007 over ti år fra og med inntektsåret 2007, med like stort beløp hvert år. Den resterende tredelen av skatteforpliktelsene foreslås videreført i det enkelte selskap som en avsetning til fond for miljøtiltak mv. Godkjente miljøinvesteringer må foretas innen utgangen av 2016. Eventuelle ubrukte midler vil måtte innbetales til staten. Endringene er anslått å øke bokført proveny med om lag 1,4 mrd. kroner i 2008.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte­reglene for vannkraftproduksjon. Målet er å stimulere til samfunnsmessig lønnsomme investeringer i sektoren samt å sikre fellesskapet en rimelig andel av avkastningen fra kraftforetak med høy lønnsomhet. Det legges derfor bl.a. opp til at ny, negativ grunn­renteinntekt skal kunne samordnes på skattyternivå, samt mellom kraftforetak innen samme konsern. Dette åpner for å fjerne risikotillegget i rentene som gjelder ved beregning av grunnrenteskatt. Regjeringen foreslår videre å øke grunnrenteskattesatsen med 3 prosent­poeng, til 30 pst. Det foreslås at endringene innføres fra og med inntektsåret 2007. Forslagene øker bokført proveny i 2008 med 280 mill. kroner. Samtidig foreslås det å redusere nedre grense for å betale grunnrenteskatt for kraftverk og å inkludere driftsstøtte i grunnrenteinntekten. Disse endringene foreslås innført fra 2008, og øker provenyet med 38 mill. kroner påløpt i 2008.

Regjeringen foreslår også å endre reglene for beregning av minimums- og maksimumsgrensene i eiendomsskattegrunnlaget for nye kraftverk. På usikkert grunnlag anslås inntektene fra eiendomsskatten i de berørte kommunene å øke med 25 mill. kroner påløpt og bokført i 2008.

Andre endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår også en rekke andre skatte- og avgiftsendringer:

• – Det innføres en skattefavorisert pensjonsordning fra 2008 med et maksimalt årlig fradragsbeløp på 15 000 kroner, i tråd med pensjonsforliket i Stortinget. Forslaget innebærer en påløpt lettelse i 2008 på 500 mill. kroner.

• – Fradraget for fagforeningskontingent økes med 450 kroner til 3 150 kroner. Det innebærer en lettelse på 95 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Tillegget i foreldrefradraget for hvert barn utover det første økes fra 5 000 kroner til 15 000 kroner. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 200 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Kostnader til administrasjon av innskuddspensjonsordningen skal ikke lenger regnes inn i innskuddsrammen. Forslaget innebærer en lettelse på om lag 8 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Beløpsgrensene som gir fritak for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, økes til hhv. 450 000 kroner (grense for samlede lønnskostnader) og 45 000 kroner (grense pr. medarbeider). Regjeringen foreslår også å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Forslagene innebærer en lettelse på 40 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Enkelte beløpsgrenser videreføres nominelt, herunder det særskilte fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, særfradrag for store sykdomsutgifter og maksimal sparing i BSU. Samlet provenyøkning anslås til 255 mill. kroner påløpt i 2008 inkludert samspillsvirkninger.

• – Det innføres fritak for skatt på formue i forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger, og som er organisert som forskningsstiftelser. Forslaget innebærer en lettelse på om lag 5 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Den skjermede delen av aksjeinntektene inkluderes i inntektsgrunnlaget for 80-prosentregelen om begrensning av formuesskatten og skattebegrensningsregelen. Forslaget retter opp en utilsiktet virkning av skattereformen, og antas å ha begrenset provenyvirkning.

• – Den nedre grensen for jordbruksfradrag økes fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Forslaget er en kompensasjon for den foreslåtte økningen i grunnavgiften på fyringsolje. Grenser og sats i det særskilte fradraget for skiferproduksjon økes til samme nivå som for jordbruksfradraget. Forslagene innebærer samlet sett en lettelse på om lag 32 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Gevinst ved salg av grunnareal i landbruket skattlegges bare som alminnelig inntekt og inngår ikke i beregnet personinntekt dersom samlet årlig gevinst er lavere enn 150 000 kroner. Forslaget innebærer en lettelse på om lag 10 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Skogfaktoren som benyttes ved fastsettelse av ligningsverdier av skog, reduseres fra 8 til 4 for inntektsåret 2007, og økes til 5 fra 2008. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 6 mill. kroner påløpt i 2007 og å øke provenyet med om lag 1 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det innføres plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter på tjenestereiser, og nattillegg utover de dokumenterte utgiftene skattlegges. Det vil fortsatt lønne seg for arbeidstaker å velge hotell som koster mindre enn nattillegget. Forslaget anslås å øke provenyet med 100 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Skattefritaket for inntekter fra utleie av mer enn halvparten av boligen mindre enn halve kalenderåret fjernes. Lave utleieinntekter skjermes ved at det innføres en nedre beløpsgrense på 20 000 kroner. Forslaget innebærer en innstramming på 55 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det innføres skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris fra og med inntektsåret 2007. Forslaget innebærer en påløpt lettelse i 2007 på 11 mill. kroner.

• – Offentlig ansatte skattlegges for fordelen av fri bolig i utlandet. Forslaget vil sikre skattemessig likebehandling av privat ansatte og offentlig ansatte, og innebærer en provenyøkning på 25 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det innføres nye skatteregler for å fastsette brutto leieverdi ved skattlegging av fri bruk av kårbolig. Forslaget innebærer en innstramming på 20 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det innføres et årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden. Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte leilighetsgaver, som er gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup mv. Forslaget innebærer en lettelse på 7 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det gjennomføres enkelte endringer i skattleggingen på Svalbard fra 2008. Skattesatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard reduseres fra 12 pst. til 8 pst. for inntekter under 12 G og økes til 22 pst. for inntekter over 12 G. Det særskilte skattefradraget på 7 200 kroner for inntektsårene 2006 og 2007 videreføres ikke. Enkeltpersonforetak på Svalbard skal ikke lenger beregne personinntekt, men netto overskudd fra virksomheten skattlegges som lønnsinntekt. Skattesatsen for alminnelig inntekt økes fra 10 pst. til 16 pst., og bunnfradraget i alminnelig inntekt økes fra 10 000 kroner til 20 000 kroner. Forslagene anslås samlet å redusere provenyet med 3 mill. kroner påløpt i 2008.

• – For skattytere som hører hjemme i EØS-land, innføres det saldoavskrivninger for driftsmidler som befinner seg midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, i stedet for dagens lineære avskrivninger. Dette berører særlig rigger og skip. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har gitt uttrykk for at gjeldende regler synes å være i strid med EØS-avtalens bestemmelser om frihet til å yte tjenester til mottakere i andre EØS-stater. Forslaget anslås å innebære et provenytap på 50 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæringene økes med 0,3 prosentpoeng til 11,0 pst. Forslaget anslås å øke provenyet med 120 mill. kroner påløpt i 2008, og må ses i sammenheng med bedrede foreldrerettigheter for næringsdrivende.

• – CO2-avgiften for kvotepliktig industri avvikles. Forslaget innebærer en lettelse på 90 mill. kroner påløpt i 2008.

• – CO2-avgiften for petroleumssektoren reduseres tilsvarende antatt kvotepris. Dette føres som en endring av nettokontantstrømmen for petroleumsvirksomheten.

• – Det innføres lav sats i grunnavgiften for fyringsolje for treforedlingsindustrien. Departementet legger til grunn at dette, som følge av EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte, vil være nødvendig når CO2-avgiften for kvotepliktige virksomheter fjernes. Forslaget anslås å øke provenyet med 20 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Avgiften på snus og skrå økes med 10 pst. utover prisjustering. Forslaget vil gi et merproveny på 35 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Det gjennomføres endringer i det generelle tollpreferansesystemet (Generalized System of Preferences, GSP) overfor u-landene som innebærer et provenytap på 5 mill. kroner påløpt i 2008.

• – Næringsmessig utleie av fritidseiendom blir merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 pst. Forslaget innebærer en lettelse på 15 mill. kroner påløpt i 2008.

• – På grunn av nye EØS-regler for bagatellmessig støtte må næringsvirksomhet i tiltakssonen, som tidligere har vært fritatt for el-avgift, betale el-avgift med redusert sats fra 1. januar 2008. Forslaget innebærer en innstramming på 4 mill. kroner påløpt i 2008.

Arbeid for å bedre skatte- og avgiftssystemet

Regjeringen arbeider med å forbedre skatte- og avgiftssystemet på flere viktige områder:

• – Pensjonsreformen innebærer en betydelig endring i pensjonssystemet. Blant annet legger reformen vekt på at det skal lønne seg å arbeide lenger, og at det skal være lett å kombinere pensjon og arbeid. Det vil kreve visse tilpasninger i dagens skattesystem for pensjonister. Det legges vekt på at dette skal gjennomføres med akseptable proveny- og fordelingsvirkninger. Det tas sikte på at justerte skatteregler skal være på plass i god tid før nye pensjonsregler trer i kraft fra 2010.

• – I Innst. O. nr. 10 (2006-2007) kapittel 13 ber finanskomiteen om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av om det er områder innenfor skatte- og avgiftsretten hvor samboere bør likestilles med ektefeller. Finansdepartementet gjennomgår regelverket for å vurdere om en slik likestilling bør gjennomføres. Departementet vil komme tilbake med forslag til områder hvor det eventuelt bør foretas likestilling.

• – Regjeringen vil endre arveavgiften med sikte på å gjøre den mer rettferdig og å øke arveavgiftens legitimitet. Det arbeides nå med å forbedre statistikken på arveavgiftsområdet. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere endringer i arveavgiften.

• – Skattereformen hadde som mål å stoppe den omfattende skattetilpasningen under delingsmodellen. Under delingsmodellen lot mange personer reelle arbeidsinntekter framstå som kapitalinntekter, slik at de fikk lavere skatt. Gjennom innføring av en utbytteskatt med skjerming er skatten på utbytter til personlige eiere økt. Regjeringen legger vekt på å gjennomføre uavhengige utredninger som grunnlag for å evaluere skattereformen. Det vil gi kunnskap om reformen har virket etter hensikten.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 1.1 i proposisjonen viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2008.

Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2008. Referansesystemet for skatt er basert på 2007-regler, der alle inntektsgrenser er justert til 2008-nivå med anslått lønnsvekst på 5 pst. Det innebærer at en skattyter som har en årlig lønnsvekst på 5 pst., får samme gjennomsnittsskatt i referansesystemet for 2008 som i 2007. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2007 til 2008 på 2,6 pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret fra 2007 til 2008.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2008 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.3 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2008, fordelt på kapittel og post.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.4 i proposisjonen gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 962 mrd. kroner i 2007, hvorav om lag 87 pst. tilfaller staten, 11 pst. kommunene og 2 pst. fylkeskommunene.

Gebyrer og sektoravgifter

Statlig myndighetsutøvelse finansieres normalt ved ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. På enkelte områder er det imidlertid innført gebyrer eller sektoravgifter for å finansiere statlige myndighetshandlinger.

Regjeringen har vedtatt nye retningslinjer som klargjør hvilke vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område. Et hovedmål med de nye retningslinjene er å etablere et tydelig skille mellom gebyrer og sektoravgifter. Gebyrer er betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter, og gebyrer skal derfor ikke kunne settes høyere enn statens kostnad ved å utføre denne handlingen. Sektoravgifter er øremerket til å finansiere bestemte formål. De kan likevel betraktes som vanlige skatter og avgifter fordi det ikke knytter seg konkrete gjenytelser til betaling av dem. Sektoravgifter er fastsatt med hjemmel i lov, mens særavgifter fastsettes av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Retningslinjene påpeker at departementene bør være tilbakeholdne med å foreslå nye sektoravgifter for å finansiere statlige utgifter. Det kan imidlertid gjøres unntak for tilfeller hvor sektoravgifter finansierer fellestiltak overfor en næring, og der avgiftene betales av næringen selv.

De aller fleste departementer forvalter gebyr- eller sektoravgiftsordninger. Justisdepartementet er det departementet som har størst inntekter fra gebyrordninger. Også Nærings- og handelsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet har betydelige inntekter. Ordningene er nærmere omtalt i de enkelte departementers fagproposisjoner. Fra og med budsjettåret 2007 ble sektoravgifter plassert i egen kapittelserie under skatter og avgifter i statsbudsjettet. I budsjettforslaget for 2008 er ytterligere noen inntekter klassifisert som sektoravgifter. Tabell 1.5 i proposisjonen viser bokførte inntekter fra sektoravgifter fordelt etter kap. og post i 2008.

Forslag til endringer

Regjeringen har startet et arbeid for å tilpasse de eksisterende gebyrordningene til de nye retningslinjene. Flere av gebyrordningene gir staten inntekter som langt overstiger statens kostnader ved å produsere de enkelte tjenestene. I 2007-budsjettet tok Regjeringen de første stegene for å redusere slike gebyrer.

Det foreslås nå å redusere passgebyret for voksne fra 990 kroner til 450 kroner med virkning fra 1. januar 2008. Dette gir et provenytap på om lag 207 mill. kroner påløpt og bokført i 2008. Reduksjonen medfører at nivået på gebyret vil tilsvare om lag kostnadsdekkende pris for pass med biometriske kjennetegn. Biometriske kjennetegn skal innføres i pass innen 28. juni 2009 i henhold til internasjonale krav som Norge er forpliktet til å følge. Forslaget krever endring i passloven.

Det foreslås også at gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene reduseres tilsvarende et provenytap på 50 mill. kroner. Gebyrene knyttet til Foretaksregisteret vil bli justert ned slik at de tilsvarer kostnadsdekkende nivå og dermed er i tråd med Regjeringens retningslinjer. Gebyrene for informasjon fra flere av registrene vil bli redusert, i tillegg til noe reduksjon av gebyret knyttet til Løsøreregisteret.

Gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer reduseres med om lag 10 mill. kroner slik at inntektene ikke overstiger utgiftene knyttet til registeret. Samtidig omgjøres årsgebyret til en sektoravgift fra og med 2008, jf. tabell 1.5 i proposisjonen.

Videre foreslås det at sektoravgiften for å finansiere Kredittilsynets virksomhet økes med 13 mill. kroner påløpt og bokført. De økte inntektene fra tilsynsenhetene skal finansiere økt aktivitet og nye oppgaver.

Samlet reduksjon i overprisede gebyrer og endring i sektoravgifter utgjør dermed om lag 254 mill. kroner i 2008. Endringene inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. tabell 1.1 i proposisjonen.

Det vises videre til omtale i St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2008

Regjeringen ønsker å motvirke store forskjeller i inntekt og forbruksmuligheter. De med høye inntekter og store formuer bør bidra mer til fellesskapet gjennom skattesystemet.

Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.).

En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer. Svakt begrunnede fradragsordninger, særregler og mangelfulle skattegrunnlag vil i mange tilfeller begunstige grupper med høye inntekter.

Den progressive skattleggingen av arbeids- og pensjonsinntekter gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til omfordeling av inntekt. I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle kapitalinntekter skal være skattepliktige uten spesielle fradrag. Kapitalbeskatningen har likevel et progressivt element i formuesskatten, som både har bunnfradrag og en progressiv satsstruktur. Formuesskatten virker også inntektsomfordelende i den forstand at det er sterk samvariasjon mellom formue, herunder boligformue, og inntekt.

Fordelingspolitikk via avgiftssystemet vil normalt være mindre treffsikkert enn via direkte skatter. Det er vanligvis bedre å rette fordelingspolitikken direkte mot forskjeller i inntekt enn mot forbruk av spesielle varer og tjenester. Avgiftssystemet har derfor en mindre sentral rolle i fordelingspolitikken enn de direkte skattene.

I avsnitt 5.2 i proposisjonen presenteres statistikk over inntekts- og formuesfordelingen samt progressiviteten i dagens skattesystem. I avsnitt 5.3 i proposisjonen presenteres fordelingsvirkninger av Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2008. I avsnitt 5.4 i proposisjonen gjøres det rede for hvordan forslaget til skatte- og avgiftsendringer for 2008 slår ut i levekår og forbruksmuligheter.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader nedenfor i denne innstillingen, i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) og i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skattelettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav inntekt til gode. De fleste vil helst jobbe for sin egen inntekt og leve av denne. Det gir verdighet og mening. Da må ikke skattesystemet skape tapere. Skattesystemet skal ikke bidra til at friske, arbeidsføre mennesker stenges ute fra arbeidsmarkedet. Gjennomføringen av den nye skattereformen har utviklet seg slik disse medlemmer fryktet og advarte mot. Skatteskjerpelsene i reformen blir gjennomført mens flere av de bebudede skattelettelsene blir utsatt på ubestemt tid. Dette betyr at norsk næringsliv blir pålagt utbytteskatt mens formuesskatten blir stående. Reduksjon i marginalbeskatningen av lønnsmottagere ser heller ikke ut til å bli vedtatt. Fortsatt har skattesystemet den effekt at særlig de med lavere og midlere inntekter betaler for mye i skatt. Disse medlemmer mener at en tilnærming mellom skatt på lønn og skatt på kapital kan skje gjennom å innføre et flatere skattesystem. Men disse medlemmer vil også understreke at kapitalbeskatningen ikke er én skattetype. Sannheten er at kapitalbeskatningen er svært sammensatt. Disse medlemmer vil advare mot å tro at det er mulig å stoppe kapitalens flyt over landegrensene, og vil understreke at skjerpelser uten tvil vil gjøre det mindre attraktivt å investere i Norge. Det er også viktig å påpeke at de som kun skatter basert på kapitalinntekter, ikke betaler trygdeavgift til staten, og dermed heller ikke opparbeider seg pensjonspoeng.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Disse medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige.

Hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke akterut i forhold til konkurrentlandene. Bedre avskrivningssatser og fjerning av den særnorske formuesskatten er viktig for å sikre norsk næringsliv konkurransedyktige rammevilkår.

Disse medlemmer har i sitt alternative statsbudsjett valgt å prioritere skattelette for de med lavere og midlere inntekter. Disse medlemmer mener at det prinsipielt er riktig at den enkelte får beholde mer av sin lønn. Slike skattereduksjoner vil også styrke arbeidstilbudet fordi lavere skatt vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Disse medlemmer viser videre til de enkelte forslag og konkrete endringsforslag både i denne innstilling og i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Disse medlemmer viser til at Norge er på verdenstoppen når det gjelder å kreve inn avgifter. Dette til tross for den skyhøye formuen Norge har, som nærmer seg 2 500 mrd. kroner. Vårt naboland, Sverige, som har ca. 1 100 mrd. kroner i statsgjeld, senker skatter og avgifter for landets næringsliv og innbyggere. Likevel øker vi i Norge avgiftstrykket, og har et utall mer eller mindre godt begrunnende avgifter. Noen er historiske, noen blir begrunnet ut ifra miljøhensyn, og andre rent fiskale. Disse medlemmer ønsker å foreta en opprydding i de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest. Disse medlemmer mener at avgiftstrykket er for høyt og vil redusere dette merkbart. Disse medlemmer er spesielt opptatt av å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer. Disse medlemmer er kjent med at erfaringer fra andre land som viser at lavere avgiftstrykk resulterer i vekst i næringslivet. I resten av Europa ser vi at man senker skatter og avgifter, nettopp for å tiltrekke seg utenlandsk kapital, nyinvesteringer og vekst i det eksisterende næringsliv. Blant annet har Statistisk sentralbyrå konkludert med at avgiftslette er det beste virkemiddel for å bedre rammevilkårene for industrien i Norge. Disse medlemmer mener en økning i Norges avgifter også vil medvirke at det blir utfordrende å få til et moderat lønnsoppgjør. Disse medlemmer går imot alle skatte- og avgiftsøkninger som Regjeringen foreslår.

Fremskrittspartiets skatteopplegg for 2008		2008
Nulle Regjeringens skjerpelser
Gå imot grunnlovsstridig skatteinnkreving av rederienes egenkapital	1 400
Ikke fjerne aksjerabatten ved formuesverdsettelse av aksjer	400
Ikke øke ligningsverdiene for bolig	260
Ikke stramme inn 80 pst.-regelen	32
Ikke skattlegge nattillegg utover dokumenterte losjiutgifter	80
Ikke innføre skatt på utleie av egen bolig mindre enn halve inntektsåret	44
Ikke innføre nye regler for fastsettelse av brutto leieverdi for fri kårbolig	16
Ikke innføre skatt på fordelen av fri bolig for offentlig ansatte i utlandet	20
Ikke øke kraftverksbeskatningen	280
Ikke øke formuesskatten for nye kraftverk	25
Ikke øke trygdeavgiften for næringsinntekt med 0,3 prosentpoeng	95
Ikke innføre CO2-avgift på innenriks luftfart med 10 øre/ltr	45
Ikke øke satsen på avgift på fyringsolje til samme nivå som elavgift	500
Ikke innføre lav sats for fyringsolje innen treforedling	18
Ikke oppheve bruk av bagatellmessig støtte for næringsvirksomhet i tiltakssonen	3
Ikke øke avgiften på snus med 10 pst.	30
Ikke endre reglene for avgiftsfri oppbygging av skadet motorvogn	20
Ikke øke årsavgiften på dieselbiler	0
Ikke øke sektoravgifter bl.a. til Kredittilsynet.	13
Pris- og kostnadsjustering av foreldrefradraget	31
		3 312
INNTEKTSSKATTER
Opprydning/forenkling
Fjerne fagforeningsfradraget	-980
Ikke øke jordbruksfradraget	-26
		-1 006
Ytterligere lettelser
Personfradrag økes fra 38 850/77 700 til 40 000/80 000	750
Minstefradrag økes fra 67 000 til 73 000 (samme sats)	2 676
Minstefradraget for pensjonister settes til 65 000 kr/30 pst.	2 071
Innslagspunkt for toppskatt trinn 1 kr 450 000	1 880
Innslagspunkt for toppskatt trinn 2 kr 750 000	280
Øke særfradraget for alder og uførhet fra 19 368 kr til 20 376 kr	80
Gjeninnføre valgfri sjablongregel kr 9 180 for store sykdomsutgifter (diabetes)	140
Skattefritak for personlig treningskort betalt av arbeidsgiver inntil 3 000 kr	160
Sjømanns- og fiskerfradrag økes fra 80 000 kr til 160 000 kr	150
Utvidet fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kr	15
Frikortgrensen økes til 70 000	450
Øke årlig innskuddsbeløp for BSU til 20 000 kr, sparebeløp 150 000 kr	90
Øke grensen for fritak for oppgaveplikt fra 2000 kr til 15 000 kr	52
Ingen avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt (over 68 år), økt skatteinnt.	-92
Innføre skattefri bruk av tjenestebolig i utlandet også for private	3
Svalbardskatt, beholde skattesatsen på selskap og kapital på 10 pst.	0
		8 705
KAPITALSKATTER
Arveavgiften, innslagspunkt økes til 500 000 kr	80
Bunnfradrag i formueskatten økes fra 220 000 til 450 000 kr (Regj. 350 000 kr)	585
		665
NÆRINGSBESKATNING
Øke avskrivningssatsen for saldogruppe d) maskiner til 25 pst.	450
		450
AVGIFTER
Bil
Red. av avgift på bensin inkl mva. fra 1. jan med 1 kr ift. Regjeringen	1 313
Red. av avgift på diesel inkl mva. fra 1. jan med 1 kr ift. Regjeringen	2 007
Årsavgift på alle kjøretøygrupper reduseres med 300 kr ift. Regjeringens forslag	1 015
Vektårsavgift reduseres med 10 pst. i alle satser	40
Omregistreringsavgift reduseres med 10 pst.	205
Vrakpanten settes til 5 000 kr for alle biler (post under Miljøverndep.)	0
Engangsavgift reduseres med 10 pst.	1 300
		5 880
Grensehandel
Fjerne sjokoladeavgiften fra 1. desember 2008	0
Alkoholavgifter, øl reduseres med 10 pst., vin og brennevin reduseres med 10 pst.	841
Tobakksavgifter reduseres 10 pst.	430
		1 271
Tollreduksjoner
Fjerne toll på varer fra U-land (OECD-listen)	550
		550
Annet
Redusere elavgiften med 2 øre per kWh	860
Dokumentavgift reduseres med 10 som et første steg	560
Redusere gebyr for for sent betalt årsavgift fra 250 kr til 50 kr	48
Diverse	100
		1 568
SUM SKATTELETTELSER Ramme 22		21 395

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det fortsatt er god vekst i norsk økonomi, noe som gir en sterk vekst i skatteinntekter til stat og kommuner. Høyre bidro i regjering til vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser på 24 mrd. kroner, noe som sammen med en ansvarlig økonomisk politikk la grunnlaget for den vekst vi fortsatt har. Denne veksten la grunnlaget for å øke velferden. Den største utfordring nå er å få de gode tider til å vare, og tilgangen på arbeidskraft er nå det mest sentrale problem for å opprettholde veksten i norsk økonomi.

Disse medlemmer har følgende sentrale mål for skattepolitikken:

• – Det skal lønne seg å jobbe og flere må komme i arbeid - derfor øker vi i budsjettet minstefradragene for vanlige lønnsinntekter og premierer eldre arbeidstakere for å stå i jobb.

• – Det skal lønne seg å spare - derfor fremmer vi flere forslag som premierer sparing og motvirker Regjeringens nedbygging av private spareordninger.

• – Det skal lønne seg å investere - derfor senker vi skatten på investeringer i norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett innebærer skattelettelser på om lag 3,5 mrd. kroner påløpt og 2,5 mrd. kroner bokført i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil peke på at skatte- og avgiftsreduksjonene har som mål å bidra til å øke tilgangen på arbeidskraft gjennom lavere inntektsbeskatning på vanlige lønnsinntekter, samt øke spareviljen ved å øke sparebeløpet i den nye IPA-ordningen til 40 000 kroner og gjøre den gunstigere skattemessig. Høyre vil også gjeninnføre ordningen med livrente og øke grensene for Boligsparing for ungdom (BSU).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen går helt feil vei når de i sitt budsjettforslag straffer det private eierskapet og øker det statlige eierskapet. Nok en gang øker Regjeringen formuesskatten, den særnorske skatten på privat eierskap i norske arbeidsplasser, og dette gjør man samtidig som det opprettes et statlig fond for å bidra med kapital til næringslivet.

Disse medlemmer vil peke på at Høyre bedrer betingelsene for eierskap gjennom å reversere økningen av verdiansettelsene på aksjer og aksjefond, etter at Regjeringen nå fullstendig har fjernet den såkalte "aksjerabatten". Disse medlemmer peker videre på at Høyre stimulerer norsk eierskap og næringsliv og sikrer arbeidsplasser gjennom bedre forslag til ny rederibeskatning, økt fiskerfradrag, ved å gå imot økt trygdeavgift for næringsinntekt, ved å øke avskrivningssatser for maskiner med forbedret miljøeffekt, ved å frita fiskeflåten og cruiseskip fra NOx-avgift, ved å øke mulighetene for aksjekjøp i egen bedrift og ved å redusere tollsatser.

Disse medlemmer vil særskilt understreke behovet for å stimulere til arbeid og at skattepolitikken har en viktig plass i dette arbeidet. Høyre øker derfor minstefradraget med 2 500 kroner for alle med lønnsinntekt for å øke tilgangen på arbeidskraft. Disse medlemmer mener også at samfunnet trenger arbeidskraften og kompetansen hos de som har passert 62 år og hvor altfor mange går av med AFP. Derfor foreslår disse medlemmer et direkte skattefradrag på 6 000 kroner for alle mellom 62-67 år og som er i jobb, og foreslår videre at alle personer mellom 67 og 70 år kan beholde pensjonen uansett hvor mye de vil arbeide i tillegg.

Disse medlemmer viser til at det nå er gode tider i norsk næringsliv, og at det da er viktig å stimulere til nye investeringer som særlig kan bidra til å gi bedrifter og samfunn miljøgevinster og bidra til energieffektiviseringsforbedringer.

Med denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til en forbedret avskrivningsordning for saldogruppe d når investeringer innenfor denne avskrivningsgruppen gir påviste miljøeffekter og energieffektiviseringsforbedringer. Forslaget skal ha en ramme innenfor et skatteproveny på 200 mill. kroner."

Disse medlemmer viser for øvrig til sine reverseringer av Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger og sine nye skatte- og avgiftsforslag som følger bokførte verdier:

Høyres forslag er:
Reversering av Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger:
-	Ikke fjerne 15 prosentrabatten for aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis, som foreslått av Regjeringen	560 mill. kroner
-	Ikke øke ligningsverdi av boliger og fritidsboliger med 10 pst. i formuesskatten, som foreslått av Regjeringen	265 mill. kroner
-	IPA - privat pensjonssparing øke sparebeløpet til 40 000	0 mill. kroner
-	Individuelle livrenteavtaler gjeninnføre som før 2007	80 mill. kroner
-	Gå imot økt trygdeavgift næringsinntekt	95 mill. kroner
-	Gå imot endring i 80-prosentregelen i formuesskatten	32 mill. kroner
-	Gå imot skatteøkning for småkraftverk, provenynøytral alternativ	0 mill. kroner
	Fritak for NOX for fiskeflåten og cruisefart	120 mill. kroner
	Gå imot skatt på fri bolig utland	17 mill. kroner
	Gå imot økt skatt på utleiebolig	44 mill. kroner
	Fritak formues- og inntektsskatt forskningsinstitutter	30 mill. kroner
-	Rederiskatt - forbedret overgangsordning	600 mill. kroner
Nye skatte- og avgiftsforslag fra Høyre:
-	Øke minstefradraget med 2 500 kroner for lønnsinntekt	1 140 mill. kroner
-	Direkte skattefradrag på 6 000 kroner for alle mellom 62-67 år som jobber	275 mill. kroner
-	Lettelser i arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter	55 mill. kroner
-	Betinget skattefritak i arveavgiften ved generasjonsskifte bolig/fritidsbolig	260 mill. kroner
-	Økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner	15 mill. kroner
-	Øke avskrivingssats for maskiner fra 20 til 25 pst., miljøbetinget	200 mill. kroner
-	Svalbardskatt, gjeninnføre lønnstrekkordningen på 8 pst. fullt ut	1 mill. kroner
-	Triple fribeløp ved aksjekjøp i egen bedrift, til 4 500 kroner	32 mill. kroner
-	Flexifuel stimulering ved avgiftslettelser	100 mill. kroner
-	Fjerne tollsatser for U-land på DAC-liste	70 mill. kroner
-	Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner	3,2 mill. kroner
-	Utvide fribeløpet for helt skattefritt arbeid i hjemmet til 5 000 kroner, dvs. 3 000 kroner mer enn Regjeringen	12 mill. kroner
-	BSU: Maksimalt BSU-sparebeløp dobles, fra 100 000 til 200 000 kroner og det årlige sparebeløpet økes fra 15 000 til 20 000 kroner	90 mill. kroner
-	Gjeninnføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter	20 mill. kroner
-	Fiskerfradraget økes til 150 000 kroner	60 mill. kroner
	SkatteFUNN, øke timesatser og totalbeløp

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti legger fram forslag om et skatte- og avgiftsopplegg, som sammenlignet med Regjeringens forslag reduserer skatt og avgift på det vi trenger mer av, nemlig arbeid og sparing. Kristelig Folkeparti støtter den vektleggingen av grønne skatter og avgifter som Regjeringen selv legger opp til, men mener at Regjeringen ikke gjør nok i så henseende. Omleggingen fra skatt på arbeid og sparing til grønne skatter er langt sterkere i Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem øker også avgifter på konsumvarer som det er et mål å redusere forbruket av, som tobakk, alkohol og drikkevarer med høyt sukkerinnhold, men reduserer samtidig merverdiavgiften på frukt og grønnsaker. Næringslivet må belage seg på å betale høyere miljøavgifter med dette medlems forslag, men får samtidig betydelige skattelettelser blant annet på egenfinansiert forskning, på generasjonsskifte i familieeide bedrifter, og på skattemessige avskrivningssatser. Både som ledd i en politikk om bedre rammevilkår for næringslivet og som ledd i en aktiv miljøpolitikk fremmer også dette medlem forslag om et nytt skattefradrag for arbeidsgivers dekning av arbeidsreiser med kollektivtrafikk når samlet reiseutgifter overstiger en viss terskel.

Dette medlems satsing på frivillighet vises tydelig i det skatte- og avgiftsopplegg som dette medlem legger fram. Gavefradraget økes, og beløpsgrensene for lønns- og arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner økes utover hva Regjeringen selv legger opp til.

Dette medlem viser til at etableringskostnadene har steget betydelig for førstegangsetablerere i boligmarkedet. Dette medlem vil derfor forbedre skattevilkårene for sparing til egen bolig gjennom økte BSU-grenser.

Dette medlem foreslår i dette opplegget lettelser i den samlede beskatning på formue, men gjennom økte bunnfradrag og en noe sterkere progressiv innretning av 80-prosentregelen vil denne lettelsen samtidig gis en god sosial profil.

Dette medlem følger også opp sitt engasjement for bedre vilkår for u-landshandelen med å foreslå en betydelig utvidelse av tollfrihet til lavinntektsland innenfor GSP-ordningen. Regjeringens forslag om tollfrihet for flere lavinntektsland er prisverdig, men - som provenyet av forslaget viser - gir det neppe utslag i betydelig økt handel. Derfor vil Kristelig Folkeparti gå videre, og inkludere flere nye - og store - lavinn­tekts­land i ordningen.

Samlet gir Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg et bokført merproveny i forhold til Regjeringen på 287,4 mill. kroner, mens det gir en påløpt skatte- og avgiftslettelse på 351,3 mill. kroner. Dette medlem viser i den forbindelse til at det er påløpte størrelser som forteller noe om de permanente virkningene av skatteforslagene.

Kristelig Folkepartis forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget sammenlignet med Regjeringens forslag:

Skatte- og avgiftsøkninger	Bokført	Påløpt
Økt CO2-avgift innenlands flytrafikk + 25 øre pr. liter	113	125
Økt årsavgift alle biler	100	100
Økt dieselavgift 10 øre	190	209
Økt engangsavgift biler med CO2 utslipp over 140 gram CO2 pr. km	385	420
Økt elavgift 0,6 øre	266	350
Økt grunnavgift på fyringsolje 5 øre	28	32
Lønnsvekstjustering fagforeningsfradrag	95	95
Justert 80-prosentregel - 0,6 pst. 1-2 mill, 0,8 pst. 2-5 mill, 1 pst. over 5 mill.	32	40
Økte ligningsverdier eiendom 5 pst.	135	170
Økt moms sukkerholdig drikk/brus med søtstoff til 25 pst.	675	810
Økte tobakksavgifter 5 pst., snus 10 pst.	251	271
Økte alkoholavgifter 5 pst., brennevin 10 pst.	350	380
SUM	2620	3002
Skatte- og avgiftslettelser	Bokført	Påløpt
Økt gavefradrag frivillige org. til 18 000 kr	-30	-35
Skattefradrag 62 - 67 år 3000 kr	-130	-160
Økt grense for lønnsplikt frivillige org.- 5 000 kr	-3	-4
Økt grense for arbeidsgiveravgiftplikt - frivillige org – 50 000 pr. ansatt / 500 000 pr. organisasjon	-8	-10
Økt frikortgrense til 50 000 kr	-130	-160
Økt bunnfradrag formuesskatt til 400 000 kr	-305	-380
Redusere moms frisk frukt og grønnsaker til 8 pst.	-580	-690
Fritak/nedskrivning arveavgift over 10 år ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter dersom videre drift	-55	-190
Økt fiskerfradrag fra 80 - 150 000	-60	-75
Økt avgiftssubsidium E 85 biler	-100	-110
Ta ut leasing av bilbatterier fra MVA	-1	-1
Fritak hydrogenbiler fra årsavgift	0	0
Toll lavinntektsland - også land over 75 mill.	-70	-75
Skattefradrag arbeidsgiver for kollektivdekning over reisefradrag	-170	-210
Øke grense for pensjonssparing til 40 000 kr	0	-100
Økte beløpsgrenser SkatteFUNN + 25 pst.	0	-120
Ikke fordelsbeskatte fri bolig utlandet	-23	-28
Ikke endre 50-prosentregel utleie bolig	-44	-55
BSU: 20 000 pr. år/ 200 000 samlet	-90	-105
Ikke øke trygdeavgift selvstendig næringsdrivende	-95	-120
Skattefritak arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter/sykeforsikring	-20	-25
Kun øke grunnrentesats kraftverk - for øvrig uendret skatteregime	-38	-90
Økt avskrivningssats saldogruppe 2 - 22 pst.	-180	-610
Rederibeskatning - 200 mill. mer til miljøtiltak	-200	0
SUM	-2 332	-3 353
SAMLET PROVENY	287	-351

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs skattereform som gir flatere og enklere skatt gjennom en kraftig tilnærming av skattesatsene for arbeid og kapital og fjerning av den kompliserte og urettferdige delingsmodellen. Dermed har vi blant annet sikret skatteregler som belønner investeringer i bedrifter framfor utbytte til eget forbruk. Dette medlems mål for skattesystemet er et enklere, mer effektivt og miljøvennlig skattesystem, som er internasjonalt konkurransedyktig.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. Tidspunktet for en slik omlegging er definitiv nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter. Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging innenfor en ramme på vel 3 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på vel 6 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 754,8 mill. kroner. Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag. Det foreslås økt bunnfradrag i formueskatten, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av SkatteFUNN-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre endringer i arveavgiften som medfører utsatt arveavgift ved arv av familieeiendommer og fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i bedrifter. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på kr 3 000 for arbeidstakere mellom 62-67 år, kombinert med full trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral omlegging av mva.-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår Venstre at det ikke blir moms på frukt og grønt (0-sats), mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.

Venstres forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget (påløpte beløp i mill. kroner)
Ikke støtte til fjerning av aksjerabatt og økt ligningsverdi av bolig	-825,0
Hevet innslagspunkt i formuesskatten	-970,0
Endringer i formuesskatten (skattelette)	-1 795,0
Heve minstefradraget i lønns- og pensjonsinntekter	-1 040,0
Heve innslagspunktet i toppskatten trinn 1 til kr 433 000	-700,0
Skattefradrag for 62-67 åringer (kr 3 000)	-130,0
Øke fribeløpet ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift	-32,0
Heve fradragsgrensen for gaver til frivillige org. til kr 15 000	-15,0
Skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter	-20,0
Økt sparebeløp i BSU-ordningen	-90,0
Heve frikortgrensen med kr 2 400 til kr 42 000	-30,0
Heve beløpsgrensen i individuell pensjonsspareordning til kr 40 000	0,0
Halvere fradraget for fagforeningskontingent	470,0
Skattlegge deler av kjøregodtgjørelsen i staten	340,0
Endringer i foreldrefradraget (kr 20 000 for første barn, kr 15 000 for påfølgende barn)	30,0
Ikke skattefritak for arbeidsgiverbetalt barnehageplass	11,0
Full trygdeavgift for AFP-pensjonister	190,0
Økt skatteinngang som følge av færre AFP-pensjonister	180,0
Endringer i person- og pensjonistbeskatningen (lette)	-836,0
Heve avskrivingssatsene for maskiner mv.	-225,0
Økt avsetningsmulighet til miljøtiltak for rederiene	-200,0
Ikke økt trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende	-95,0
Heve fiskerfradraget til kr 150 000	-60,0
Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1.7.	-40,0
Rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende	0,0
Økte beløpsgrenser i SkatteFUNN-ordningen	0,0
Beholde dagens grense for grunnrenteskatt for småkraftverk	0,0
Endre Skogfondordningen til 2006-regler	50,0
Heve jordbruksfradraget med 5 pst., men ikke kompensasjon for økt grunnavgift for fyringsolje	19,6
Endringer i næringsbeskatningen (skattelette)	-550,4
Unnta frukt og grønt for mva. (0-sats)	-1 300,0
Matmomsen heves med 1 prosentpoeng (til 15 pst.)	500,0
Full mva. for brus og sukkerholdige drikkevarer (25 pst.)	470,0
Ingen mva. på div. knyttet til elbil	-6,4
Økt tobakksavgift	268,0
Gjennomgående sukkeravgift i stedet for sjokoladeavgiften	0,0
Endringer i mva., tobakks- og sukkeravgiftene	-68,4
Økte CO2-avgifter	1 385,0
Økte CO2-avgifter på petroleumsaktiviteten	1 030,0
Økt elavgift 0,5 øre mv.	270,0
Økte avgifter på drikkevareemballasje	105,0
Ikke mineroljeavgiftsfritak for bruk som har kvoteplikt	80,0
Innføre NOX-avgift på maskiner	50,0
Heve støttebeløpet for kjøp av E85-biler	-40,0
Endringer i miljøavgiftene (avgiftsskjerpelser)	2 880,0
Utsatt arveavgift ved arv av familieeiendommer	-290,0
Fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i bedrifter	-55,0
Økt grense for tollfri import (kr 500)	-40,0
Endringer i arveavgift og toll	-385,0
SUM:	-754,8

4.3 Direkte skatter og avgifter til folketrygden

4.3.1 Sammendrag

I kapittel 2 i proposisjonen omtales Regjeringens forslag til endringer i direkte skatter samt avgifter til folketrygden.

Alle skattepliktige, både personer og selskaper, ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt. Grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt for personer består av alle typer skattepliktige inntekter fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. Det vil si at bl.a. minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt og personfradrag trekkes fra ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt for selskaper er skattepliktig overskudd. Skatten på alminnelig inntekt for personer anslås til om lag 202 mrd. kroner i 2007, mens skatt på overskudd i selskaper utenom petroleumssektoren anslås til om lag 53 mrd. kroner, jf. tabell 1.4 i proposisjonen.

Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift og beregnes kun for personlige skattytere. Person­inntekten omfatter inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges etter skjermingsmetoden. Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt. Trygdeavgiften i 2007 er 3 pst. for pensjonsinntekter, 7,8 pst. for lønnsinntekter og næringsinntekter fra primærnæringer og 10,7 pst. for andre næringsinntekter. Toppskatten i 2007 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene fra trygdeavgiften anslås til om lag 74 mrd. kroner, mens inntektene fra toppskatten anslås til om lag 14 mrd. kroner i 2007.

Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere med høy personinntekt normalt betaler forholdsvis mer i inntektsskatt enn personer med lav personinntekt.

Skattytere med forsørgeransvar for ektefelle samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag.

Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue over 220 000 kroner i 2007. Ektefeller betaler formuesskatt dersom deres samlede nettoformue overstiger 440 000 kroner. Inntektene fra formuesskatten anslås til om lag 11 mrd. kroner for personlige skattytere i 2007.

Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2007 anslås inntektene fra arbeidsgiveravgiften til om lag 110 mrd. kroner.

Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte regler. Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås til om lag 194 mrd. kroner i 2007.

Kommunene har anledning til å ilegge eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg, industribygg, lager og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten anslås til om lag 5,1 mrd. kroner i 2007.

Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis 685 mrd. kroner i 2007, eller om lag 71 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.

Figur 2.1 i proposisjonen viser fordelingen av ulike skattearter som andel av samlede direkte skatter. Figuren viser at om lag 36 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter og petroleumsvirksomhet, 32 pst. er inntektsskatt på personer, mens trygde- og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 27 pst. Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 2 pst. av samlede direkte skatter. Andre direkte skatter utgjør om lag 3 pst. av de samlede direkte skattene.

Tabell 2.1 i proposisjonen viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2008. Tabellen viser også reglene for 2007 og endring i prosent fra 2007 til 2008. Ved lønnsjustering fra 2007 til 2008 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten på 5 pst., jf. tabell 2.1 i proposisjonen. For øvrig vises det til utkast til skattevedtak i denne proposisjonen.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 4.1 nedenfor.

Tabell 4.1 Forslag til skattesatser og beløpsgrenser mv. for 2008

		St.prp. nr. 1 (2007-2008)	A, SV, Sp	FrP	H	KrF	V
Skatt på alminnelig inntekt
Personer1		28,0 pst.	28,0 pst.	28,0 pst.	28,0 pst.	28,0 pst.	28,0 pst.
Bedrifter		28,0 pst.	28,0 pst.	28,0 pst.	28,0 pst.	28,0 pst.	28,0 pst.
Toppskatt
Trinn 1
Innslagspunkt		420 000 kr	420 000 kr	450 000 kr	420 000 kr	420 000 kr	433 000 kr
Sats2		9,0 pst.	9,0 pst.	9,0 pst.	9,0 pst.	9,0 pst.	9,0 pst.
Trinn 2
Innslagspunkt		682 500 kr	682 500 kr	750 000 kr	682 500 kr	682 500 kr	682 500 kr
Sats		12,0 pst.	12,0 pst.	12,0 pst.	12,0 pst.	12,0 pst.	12,0 pst.
Trygdeavgift
Nedre grense for å betale trygdeavgift		39 600 kr	39 600 kr	69 600 kr	39 600 kr	49 600 kr	42 000 kr
Opptrappingssats		25,0 pst.	25,0 pst.	25,0 pst.	25,0 pst.	25,0 pst.	25,0 pst.
Sats
Lønnsinntekt		7,8 pst.	7,8 pst.	7,8 pst.	7,8 pst.	7,8 pst.	7,8 pst.
Primærnæringsinntekt		7,8 pst.	7,8 pst.	7,8 pst.	7,8 pst.	7,8 pst.	7,8 pst.
Annen næringsinntekt		11,0 pst.	11,0 pst.	10,7 pst.	10,7 pst.	10,7 pst.	11,0 pst.
Pensjonsinntekt mv.		3,0 pst.	3,0 pst.	3,0 pst.	3.0 pst., men 5,4 pst. for AFP-pensjonister	3,0 pst.	3,0 pst., men 7,8 pst. for AFP-pensjonister
Arbeidsgiveravgift
Sone I		14,1 pst.	14,1 pst.	14,1 pst.	14,1 pst.	14,1 pst.	14,1 pst. Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1.7.2008
Sone Ia3		14,1 pst.	14,1 pst.	14,1 pst.	14,1 pst.	14,1 pst.	14,1 pst. Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1.7.2008
Sone II		10,6 pst.	10,6 pst.	10,6 pst.	10,6 pst.	10,6 pst.	10,6 pst. Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1.7.2008
Sone III		6,4 pst.	6,4 pst.	6,4 pst.	6,4 pst.	6,4 pst.	6,4 pst. Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1.7.2008
Sone IV		5,1 pst.	5,1 pst.	5,1 pst.	5,1 pst.	5,1 pst.	5,1 pst. Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1.7.2008
Sone IVa		7,9 pst.	7,9 pst.	7,9 pst.	7,9 pst.	7,9 pst.	7,9 pst. Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1.7.2008
Sone V		0,0 pst.	0,0 pst.	0,0 pst.	0,0 pst.	0,0 pst.	0,0 pst. Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1.7.2008
Maksimale effektive marginale skattesatser
Lønnsinntekt, ekskl. arbeidsgiver­avgift		47,8 pst.	47,8 pst.	47,8 pst.	47,8 pst.	47,8 pst.	47,8 pst.
Lønnsinntekt, inkl. arbeidsgiveravgift		54,3 pst.	54,3 pst.	54,3 pst.	54,3 pst.	54,3 pst.	54,3 pst.
Pensjonsinntekt		43,0 pst.	43,0 pst.	43,0 pst.	43,0 pst.	43,0 pst.	43,0 pst.
Primærnæringsinntekt		47,8 pst.	47,8 pst.	47,8 pst.	47,8 pst.	47,8 pst.	47,8 pst.
Annen næringsinntekt		51,0 pst.	51,0 pst.	51,0 pst.	51,0 pst.	51,0 pst.	51,0 pst.
Utbytte og uttak4		48,2 pst.	48,2 pst.	48,2 pst.	48,2 pst.	48,2 pst.	48,2 pst.
Personfradrag
Klasse 1		38 850 kr	38 850 kr	40 000 kr	38 850 kr	38 850 kr	38 850 kr
Klasse 25		77 700 kr	77 700 kr	80 000 kr	77 700 kr	77 700 kr	77 700 kr
Minstefradrag i lønnsinntekt
Sats		36,0 pst.	36,0 pst.	36,0 pst.	36,0 pst.	36,0 pst.	36,0 pst.
Nedre grense		4 000 kr	4 000 kr	4 000 kr	4 000 kr	4 000 kr	4 000 kr
Øvre grense6		67 000 kr	67 000 kr	73 000 kr	69 500 kr	67 000 kr	69 000 kr
Minstefradrag i pensjonsinntekt
Sats		26,0 pst.	26,0 pst.	30,0 pst.	26,0 pst.	26,0 pst.	26,0 pst.
Nedre grense		4 000 kr	4 000 kr	4 000 kr	4 000 kr	4 000 kr	4 000 kr
Øvre grense		56 100 kr	56 100 kr	65 000 kr	56 100 kr	56 100 kr	58 000 kr
Særskilt fradrag i arbeidsinntekt7		31 800 kr	31 800 kr	31 800 kr	31 800 kr	31 800 kr	31 800 kr
Særfradrag for alder og uførhet mv.		19 368 kr	19 368 kr	20 376 kr	19 368 kr	19 368 kr	19 368 kr
Skattebegrensningsregelen for pensjonister8
Avtrappingssats		55,0 pst.	55,0 pst.	55,0 pst.	55,0 pst.	55,0 pst.	55,0 pst.
Skattefri nettoinntekt
Enslig		104 600 kr	104 600 kr	104 600 kr	104 600 kr	104 600 kr	104 600 kr
Ektepar		171 500 kr	171 500 kr	171 500 kr	171 500 kr	171 500 kr	171 500 kr
Formuestillegget
Sats		1,5 pst.	1,5 pst.	1,5 pst.	1,5 pst.	1,5 pst.	1,5 pst.
Grense		200 000 kr	200 000 kr	200 000 kr	200 000 kr	200 000 kr	200 000 kr
Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
Klasse 1		15 000 kr	15 000 kr	15 000 kr	15 000 kr	15 000 kr	15 000 kr
Klasse 2		30 000 kr	30 000 kr	30 000 kr	30 000 kr	30 000 kr	30 000 kr
Fisker- og sjømannsfradraget
Sats		30,0 pst.	30,0 pst.	30,0 pst.	30,0 pst.	30,0 pst.	30,0 pst.
Øvre grense		80 000 kr	80 000 kr	160 000 kr	150 000 kr	150 000 kr	150 000 kr
Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv.
Inntektsuavhengig fradrag		54 200 kr	54 200 kr	45 000 kr	54 200 kr	54 200 kr	47 250 kr
Sats utover inntektsuavhengig fradrag		32,0 pst.	32,0 pst.	32,0 pst.	32,0 pst.	32,0 pst.	32,0 pst.
Maksimalt samlet fradrag		142 000 kr	142 000 kr	142 000 kr	142 000 kr	142 000 kr	142 000 kr
Særfradrag for store sykdoms­utgifter
Nedre grense		9 180 kr	9 180 kr	9 180 kr	9 180 kr	9 180 kr	9 180 kr
Maksimalt årlig fradrag for inn­betaling til individuell pensjons­ordning		15 000 kr	15 000 kr	15 000 kr	40 000 kr	40 000 kr	40 000 kr
Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid
Sats, kroner pr. km		1,40 kr	1,40 kr	1,40 kr	1,40 kr	1,40 kr	1,40 kr
Nedre grense for fradraget		12 800 kr	12 800 kr	12 800 kr	12 800 kr	12 800 kr	12 800 kr
Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner		12 000 kr	12 000 kr	15 000 kr	15 000 kr	18 000 kr	15 000 kr
Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.		3 150 kr	3 150 kr	0 kr	1 800 kr	2 835 kr	1 575 kr
Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)
Sats for skattefradrag		20,0 pst.	20,0 pst.	20,0 pst.	20,0 pst.	20,0 pst.	20,0 pst.
Maksimalt årlig sparebeløp		15 000 kr	15 000 kr	20 000 kr	20 000 kr	20 000 kr	20 000 kr
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen		100 000 kr	100 000 kr	200 000 kr	200 000 kr	200 000 kr	200 000 kr
Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn
Øvre grense
Ett barn		25 000 kr	25 000 kr	26 250 kr	25 000 kr	25 000 kr	20 000 kr
Tillegg pr. barn utover det første		15 000 kr	15 000 kr	15 000 kr	15 000 kr	15 000 kr	15 000 kr
Formuesskatt9
Kommune
Innslagspunkt		350 000 kr	350 000 kr	450 000 kr	350 000 kr	400 000 kr	500 000 kr
Sats		0,7 pst.	0,7 pst.	0,7 pst.	0,7 pst.	0,7 pst.	0,7 pst.
Stat
Trinn 1
Innslagspunkt		350 000 kr	350 000 kr	450 000 kr	350 000 kr	400 000 kr	500 000 kr
Sats		0,2 pst.	0,2 pst.	0,2 pst.	0,2 pst.	0,2 pst.	0,2 pst.
Trinn 2
Innslagspunkt		540 000 kr	540 000 kr	640 000 kr	540 000 kr	540 000 kr	700 000 kr
Sats		0,4 pst.	0,4 pst.	0,4 pst.	0,4 pst.	0,4 pst.	0,4 pst.
Lønnsfradraget i skjermings­metoden for enkeltpersonforetak		15,0 pst.	15,0 pst.	15,0 pst.	15,0 pst.	15,0 pst.	15,0 pst.
Aksjerabatt		Oppheves	Oppheves	15 pst.	15 pst.	Oppheves	15 pst.
Avskrivningssatser
Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.)		30 pst.	30 pst.	30 pst.	30 pst.	30 pst.	30 pst.
Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi)		20 pst.	20 pst.	20 pst.	20 pst.	20 pst.	20 pst.
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.)		20 pst.	20 pst.	20 pst.	20 pst	20 pst.	20 pst.
Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.)		20 pst	20 pst	25 pst.	25 pst. for miljøinvest./20 pst.	22 pst	25 pst.
Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.)		14 pst.	14 pst.	14 pst.	14 pst.	14 pst.	14 pst.
Saldogruppe f (fly, helikopter)		12 pst.	12 pst.	12 pst.	12 pst.	12 pst.	12 pst.
Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av e.l. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak)		5 pst.	5 pst.	5 pst.	5 pst.	5 pst.	5 pst.
Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.)10		4 (8) pst.	4 (8) pst.	4 (8) pst.	4 (8) pst.	4 (8) pst.	4 (8) pst.
Saldogruppe i (forretningsbygg)		2 pst.	2 pst.	2 pst.	2 pst.	2 pst.	2 pst.

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3 Sone Ia skal betale arbeidsgiveravgift med sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2008 er fribeløpet 530 000 kroner pr. foretak. For veitransporttilak i sone Ia er fribeløpet kroner. 265.000.

4 Inkludert 28 pst. selskapsskatt

5 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2

6 Summen av minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt begrenses til øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt, dvs. 67 000 kroner i 2008.

7 Skattyter med lønnsinntekt får det høyeste av sum minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.

8 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom disse mottar overgangsstønad

9 Innslagspunktene er for enslige skatteytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

10 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en kommersiell levealder på under 20 år, kan avskrives med 8 pst.

4.4 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

4.4.1 Skatt fra lønnstakere og pensjonister

4.4.1.1 Toppskatt mv.

4.4.1.1.1 Sammendrag

Toppskatten utgjør et viktig element i den progressive inntektsbeskatningen. I 2007 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 400 000-650 000 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 650 000 kroner (trinn 2).

Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som et ledd i skattereformen. Et mål med skattereformen var å få en mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som aksjeinntekt. For å unngå endringer som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av arbeids- og kapitalinntekter, og dermed incentivene til å drive skattetilpasning, foreslår Regjeringen å holde satsene og innslagspunktene i toppskatten reelt uendret. Det innebærer at innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst til 420 000 kroner i trinn 1 og 682 500 kroner i trinn 2.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

4.4.1.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått økt fra 400 000 kroner til 420 000 kroner i klasse 1. Da dette bare er en lønnsvekstjustering foreslår disse medlemmer at innslagspunktet i trinn 1 økes til 450 000 kroner. Også for innslagspunktet i trinn II er det fra Regjeringen kun foretatt en lønnsjustering. Disse medlemmer går inn for at dette økes ytterligere fra 682 500 kroner til 750 000 kroner. En slik oppjustering vil medføre at overtidsskatten for svært mange vil bli redusert. Dette vil stimulere til at flere jobber mer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 Toppskatt første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 450 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 450 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått lønnsjustert i år, men ble underregulert i 2006. Dette medlem viser til at dersom innslagspunktet skulle vært regulert i tråd med lønnsjusteringen både i 2006 og 2007 skulle innslagspunktet vært på kr 433 000 for toppskatt i trinn 1.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 Toppskatt første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 433 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 433 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2."

4.4.1.2 Standardfradrag og særskilte ­skatteregler for trygdede

4.4.1.2.1 Sammendrag

Bunnfradragene bidrar til en progressiv inntektsbeskatning ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har to generelle bunnfradrag: minstefradraget og personfradraget. Regjeringen foreslår at disse fradragene holdes reelt uendret i 2008, dvs. at de justeres med anslått lønnsvekst. Eventuelle endringer i disse fradragene vil bli vurdert i sammenheng med arbeidet med å utrede tilpasninger i skattesystemet i lys av pensjonsreformen. Pensjonsreformen legger vesentlig vekt på at det skal lønne seg å arbeide lenger, og at det skal være lett å kombinere pensjon og arbeid. Det vil kreve visse tilpasninger i dagens skattesystem for pensjonister. Det tas sikte på at justerte skatteregler skal være på plass i god tid før nye pensjons­regler trer i kraft i 2010.

Minstefradrag

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt er satsen 36 pst. og øvre grense 63 800 kroner i 2007. Den nedre grensen bestemmes av det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2007.

Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2007 er satsen 26 pst., nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 53 400 kroner.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 63 800 kroner i 2007.

Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdes uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst til 67 000 kroner for lønnsinntekt og 56 100 kroner for pensjonsinntekt.

Regjeringen foreslår videre å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2007 til 2008. Det vil da normalt lønne seg for skattytere med under om lag 88 300 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget for lønnsinntekter. Nominell videreføring av lønnsfradraget innebærer isolert sett en skatteøkning på inntil 445 kroner for personer med lønnsinntekt i intervallet 71 000-92 000 kroner regnet i forhold til referansesystemet. Provenyvirkningen av nominell videreføring av ulike grenser er omtalt i avsnitt 2.2.13.

Det vises til forslag til § 6-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

Personfradrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. I 2005 ble om lag 8 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av disse var om lag 55 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 38 850 kroner i klasse 1 og 77 700 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 6-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

Særskilte skatteregler for trygdede mv.

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere. Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt. For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig inntekt på maksimalt 19 368 kroner i 2007. For det tredje gjelder en særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister. Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon og skattlegges i sin helhet som lønn.

Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad og personer med alderspensjon fra folketrygden kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen når dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av første halvår 2007 hadde om lag 85 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen gjelder ikke mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Med 2007-regler innebærer skattebegrensningsregelen en skattefri nettoinntekt på 99 600 kroner for enslige og 163 300 for ektepar. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og eventuelle andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til erverv av inntekten. Andre fradrag, som særfradrag, inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg lagt til inntekten. I 2007 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55 pst.

Regjeringen foreslår at inntektsgrunnlaget i skattebegrensningsregelen endres slik at det omfatter samlede aksjeinntekter. Fra og med 2006 er det kun den uskjermede delen av aksjeinntektene som inngår, ettersom skjermingsfradraget trekkes fra før alminnelig inntekt framkommer. Dette var en utilsiktet virkning av skattereformen, jf. omtalen av 80-prosentregelen i avsnitt 2.2.4. Forslaget vil berøre relativt få, anslagsvis 20 000 personer, ettersom lav formue er et kriterium for å bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen.

Regjeringen foreslår også at den skattefrie nettoinntekten for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 104 600 kroner for enslige og 171 500 kroner for ektepar.

Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

Forslaget innebærer at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 141 350 kroner i 2008 uten å betale skatt. Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 141 350 kroner i lønn betale nesten 25 500 kroner i skatt i 2008.

Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag 231 800 kroner. Et ektepar med 231 800 kroner i samlet lønn vil betale om lag 37 900 kroner samlet i skatt med 2008-regler. Eksemplene forutsetter at inntekten er likt fordelt mellom ektefellene.

Figur 2.2 i proposisjonen viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler for 2008. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen. Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag) vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom pensjonsinntekten overstiger om lag 234 900 kroner.

Det anslås at om lag 58 pst. av alle enslige pensjonister og trygdemottakere vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen i 2008. Av disse vil anslagsvis 64 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 36 pst. ikke vil betale skatt. Om lag 35 pst. av ektepar med sosio­økonomisk status trygdet vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2007 til 2008. Pensjonister med særfradrag får dermed en reell skatteskjerpelse på opptil om lag 270 kroner i 2008. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Den nominelle videreføringen av fradraget anslås isolert å øke provenyet med om lag 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2008.

4.4.1.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 6-4.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 6-1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 § 6-3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært misfornøyd med de foreslåtte skattelettelsene for lønnsmottakere med inntekt under 420 000 kroner. Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2008 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag enn det Regjeringen har foreslått. Dette har størst effekt for lavere og middels inntekter. Derfor foreslår disse medlemmer at personfradraget blir ytterligere øket fra 38 850 kroner til 40 000 kroner i klasse I og fra 77 700 kroner til 80 000 kroner i klasse II. Disse medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes fra 67 000 kroner til 73 000 kroner. Disse medlemmer mener at pensjonistene betaler altfor mye skatt og foreslår derfor at minstefradraget blir hevet til 65 000 kroner og at satsen økes til 30 pst. Disse grepene kan betraktes som et første skritt i retning av høyere bunnfradrag.

Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. I tillegg til dette vil skattelette stimulere til økt tilbud av arbeidskraft, fordi den enkelte da får mer igjen for å jobbe ekstra. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge grunnlaget for økt økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 73 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 65 000 kroner.

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."

Disse medlemmer viser til merknader og lovforslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) der disse medlemmer foreslår å øke særfradraget for alder og uførhet fra 19 368 kroner til 20 376 kroner. Disse medlemmer viser også til at disse medlemmer foreslår å trappe ned avkortningen i pensjonen for gifte og samboende pensjonister med sikte på avvikling av avkortingen. Disse medlemmer foreslår å øke minstefradraget for pensjonister.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mangelen på arbeidskraft i Norge nå er den største faren for vekst og fortsatt økt velferd og at det derfor er viktig å redusere skattene for å stimulere flere til å arbeide og flere til å stå i arbeid.

Disse medlemmer vil derfor øke minstefradraget med 2 500 kroner for alle med lønnsinntekt for å gjøre det mer lønnsomt å arbeide, viser for øvrig til sine merknader under denne innstillingskapittel 4.2.2, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 69 500 kroner."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Derfor foreslår dette medlem at minstefradraget for lønnsinntekt økes fra 67 000 kroner til 69 000 kroner og minstefradraget for pensjonsinntekt økes fra 56 100 til 58 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 69 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 58 000 kroner."

4.4.1.3 Skatt på formue

4.4.1.3.1 Sammendrag

Formuesskatten er en del av den samlede kapitalbeskatningen. En viktig begrunnelse for formuesskatten er hensynet til fordeling. Det er skjevfordelingen av formue som gir opphav til de største inntektsforskjellene. Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken.

Grunnlaget for formuesskatten er ligningsverdien (den skattemessige verdien) av skattyters eiendeler med fradrag for gjeld, slik at det er nettoformuen som skattlegges. Gjeldende formuesskatt er kjennetegnet ved at ligningsverdiene varierer mye mellom ulike formuesobjekter. Spesielt er ligningsverdiene av bolig betydelig lavere enn markedsverdiene. Dette skyldes for det første at boligens ligningsverdi fastsettes ved nybygg til om lag 30 pst. av kostpris for bygning og grunn, og en regel ("sikkerhetsventilen") som sier at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av boligens markedsverdi. For det andre justeres ikke ligningsverdiene automatisk i tråd med boligprisveksten, men kun ved generelle prosentvise justeringer. Manglende oppjusteringer av ligningsverdiene kombinert med høy boligprisvekst har ført til at mange boliger har en svært lav ligningsverdi, og at forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer mye fra bolig til bolig. Aksjer verdsettes også lavere enn markedsverdi som følge av aksjerabatten, mens rentebærende verdipapirer verdsettes til faktisk verdi. Den skjeve formuesverdsettelsen svekker fordelingsegenskapene ved formuesbeskatningen fordi formuesskatten avhenger av i hvilken grad en skattyter har plassert midlene sine i skattegunstige formuesobjekter.

Regjeringen mener at bunnfradraget i formuesskatten er for lavt til å sikre den ønskede fordelingsprofilen. Det er ikke bare de velstående som må betale formuesskatt. Regjeringen vil derfor bruke provenyet fra utvidelser i grunnlaget for formuesskatten til å bedre formuesskattens profil.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn følgende endringer i formuesskatten, som samlet gir om lag uendret proveny:

• – Aksjerabatten fjernes.

• – Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk økes med 10 pst. for å ta hensyn til prisstigningen.

• – Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 220 000 kroner til 350 000 kroner.

• – Det strammes inn i den såkalte 80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt.

Formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond

Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond verdsettes etter gjeldende regler til 85 pst. av markedsverdi for formuesskatteformål, dvs. at den såkalte aksjerabatten er 15 pst. Den lave verdsettelsen gir incentiver til å plassere kapital i aksjer m.m. framfor for eksempel bankinnskudd som verdsettes fullt ut (100 pst.). Dessuten innebærer den lave verdsettelsen tilpasningsmuligheter ved at en kan redusere formuesskatten ved å eie formuesobjekter gjennom aksjeselskaper i stedet for å eie dem direkte.

Regjeringen foreslår å fjerne aksjerabatten med virkning fra 2008. Dette vil gi økt skattemessig likebehandling av aksjer og andre formuesobjekter som obligasjoner og bankinnskudd. Videre vil det ha svært gode fordelingsvirkninger, ettersom det først og fremst er de med høye inntekter som har store aksjeformuer, og fordi andelen av formuen som er plassert i aksjer, normalt er høyere jo større formuen er.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Økte ligningsverdier av bolig m.m.

Ligningsverdien av bolig og annen fast eiendom fastsettes i forbindelse med nybygg, og settes som oftest til om lag 30 pst. av eiendommens kostpris. I tillegg gjelder en egen regel om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdien for bolig- og fritidseiendom og 80 pst. for annen fast eiendom ("sikkerhetsventilen"). Ligningsverdiene av bolig er dermed i utgangspunktet betydelig lavere enn markedsverdi. Ligningsverdiene endres ikke i forbindelse med omsetning, men ved generelle prosentvise justeringer. I perioder med prisstigning i boligmarkedet er det nødvendig å øke ligningsverdiene jevnlig for å unngå at prisøkningen på bolig bidrar til å øke skjevhetene i formuesskatten.

Manglende oppjustering av ligningsverdiene, kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år, har ført til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier har økt betydelig. Forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye mellom boliger. Spesielt har dyre boliger i sentrale strøk ofte en ligningsverdi som er svært lav i forhold til markedsverdi. Dette skyldes at oppjusteringen i ligningsverdiene ikke har holdt tritt med veksten i boligprisene.

Figur 2.3 i proposisjonen viser utviklingen i boligpriser for selveierboliger sammenliknet med utviklingen i ligningsverdier i perioden 1996-2007. I denne perioden har boligprisene i gjennomsnitt økt med om lag 165 pst. Ligningsverdiene har i den samme perioden kun blitt økt med 74 pst. Dette har ført til at det gjennom mange år har bygget seg opp økte forskjeller mellom ligningsverdier og reelle omsetningsverdier. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde ligningsverdiene i gjennomsnitt 20 pst. av salgssummen for selveide boliger i 2004. Dersom en følger utviklingen i boligpriser og justeringen av ligningsverdier tilbake til 1996, framgår det at ligningsverdiene i gjennomsnitt utgjorde om lag 30 pst. av omsetningsverdiene i 1996.

For å opprettholde skattegrunnlaget er det viktig at formuesverdien av bolig mv. justeres i tråd med prisveksten det siste året. Ifølge SSB har boligprisveksten for hele landet vært om lag 14 pst. fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007. Som følge av den sterke boligprisveksten utgjør ligningsverdiene i gjennomsnitt fortsatt kun om lag 20 pst. av omsetningsverdiene, til tross for at ligningsverdiene ble økt med 10 pst. i 2007. Det finnes ikke tilsvarende prisstatistikk for fritidseiendom eller annen fast eiendom, men det er grunn til å tro at også slike eiendommer har hatt en betydelig prisvekst det siste året.

Regjeringen foreslår derfor at ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom unntatt landbrukseiendom og kraftverk, økes med 10 pst. fra 2007 til 2008. Samtidig videreføres "sikkerhetsventilen" som vil hindre urimelige utslag i enkelttilfeller.

Økt bunnfradrag

Fjerningen av aksjerabatten og de øvrige grunnlagsutvidelsene i formuesskatten innebærer at bunnfradraget i formuesskatten kan økes fra 220 000 kroner til 350 000 kroner for enslige og fra 440 000 kroner til 700 000 kroner for ektepar. Innslagspunktet i trinn 2 holdes nominelt uendret på 540 000 kroner. Samlet sett vil om lag 180 000 færre personer betale formuesskatt med Regjeringens forslag. Om lag halvparten av disse er pensjonister. Pensjonistenes andel av samlet formuesskatt reduseres fra 32 til 30 pst. som følge av forslaget.

Det vises til forslag til § 2-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

80-prosentregelen

Noen skattytere kan ha forholdsvis høy skattepliktig formue, samtidig som den alminnelige inntekten er relativt lav. 80-prosentregelen innebærer at formuesskatten skal nedsettes dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt overstiger 80 pst. av skattyters alminnelige inntekt (eksklusiv særfradrag for alder mv.). Skattytere må likevel betale 0,6 pst. skatt av nettoformue over 1 mill. kroner.

Det er i all hovedsak de mest velstående som får redusert skatten som følge av denne særregelen. Regjeringen foreslår derfor å øke satsen for hvor mye formuesskatt som uansett må betales, fra 0,6 pst. til 0,8 pst. av nettoformue over 1 mill. kroner. Forslaget vil først og fremst berøre dem med størst formuer, og har dermed svært gode fordelingsvirkninger. Forslaget anslås å øke provenyet med 40 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner bokført i 2008.

Regjeringen foreslår også å justere 80-prosentregelen for å tilpasse den til endringer i forbindelse med skattereformen. Regelen er blitt utilsiktet gunstig som følge av at inntektsgrunnlaget som regelen bygger på, ble endret ved innføring av skjermingsmetoden. Mens alle aksjeinntekter (utbytte og gevinster) tidligere inngikk i alminnelig inntekt, er det bare den uskjermede delen av aksjeinntekten som inngår i alminnelig inntekt fra 2006. Det betyr at fra 2006 kan personer med høye aksjeinntekter få nedsatt formuesskatt etter 80-prosentregelen fordi den alminnelige inntekten blir relativt lav når skjermet aksjeinntekt ikke inngår. Dette har ikke vært intensjonen. Regjeringen foreslår derfor at aksjeinntekter i sin helhet skal inngå i inntektsgrunnlaget som 80-prosentregelen bygger på fra 2008.

Regjeringen foreslår en tilsvarende endring i inntektsgrunnlaget som ligger til grunn for skattebegrensningsregelen for pensjonister mv., jf. avsnitt 2.2.3 i proposisjonen.

Forslaget om å inkludere den skjermede delen av aksjeinntektene i inntektsgrunnlaget for 80-prosentregelen og skattebegrensningsregelen har begrenset provenyvirkning.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2. Flertallet viser for øvrig til merknader og forslag til vedtak i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 drøfte og utrede en modell for fritak av formuesskatt på næringsformue (arbeidende kapital), som kan iverksettes fra og med 1. januar 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med den nye skattereformen var fjerning av formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt. Begrunnelsen var at et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt ville bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land. Av EØS-landene har Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Island, Spania, Luxemburg og Liechtenstein formuesskatt. Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike har avviklet formuesskatten i løpet av de siste ti årene. Island, Sverige og Finland er i ferd med å avvikle formuesskatten. Disse medlemmer er derfor skuffet over at den sittende regjering ikke følger opp kuttene i formuesskatt, men tvert imot skjerper den særnorske formuesskatten. Disse medlemmer viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2006 gikk inn for at formuesskatten fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006. Da dette forslaget kun fikk disse medlemmers egne stemmer, vil disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett for 2008 fremme et mindre omfattende forslag som går ut på at bunnfradraget blir hevet til 450 000 kroner. Fremskrittspartiet vil også gå imot Regjeringens forslag om at eiendom får økt ligningsverdi og at aksjerabatten blir fjernet, samt gå imot innstrammingen av 80-prosentregelen. Disse medlemmer sitt langsiktige mål er en fullstendig fjerning av formuesskatten.

Det vises for øvrig til Innst. O. nr. 1 (2007-2008) hvor disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om fjerning av aksjerabatten på 15 pst., og innstramming i 80-prosentregelen.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å øke ligningsverdien på boliger med 10 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 450 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 900 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 450 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 900 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ikke støttet skattereformen med utbytteskatt. Disse medlemmer advarte dessuten mot at man innførte utbytteskatt uten først å fjerne formuesskatten. Disse medlemmer ønsker primært å trappe ned formuesskatten med sikte på full avvikling, men ser fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital som et skritt i riktig retning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre reduserer formuesskatten med over 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil trappe ned formuesskatten i tråd med forutsetningene i Skattereformen. Disse medlemmer viser videre til Regjeringens årvisse angrep på folks boliger og fritidseiendommer gjennom økningene i ligningsverdiene. I tillegg har Regjeringen åpnet for økt bruk av eiendomsskatt. Etter å ha økt ligningsverdiene med 25 pst. i 2006 og 10 pst. i 2007 vris boligskatteskruen nå ytterligere til med nye 10 pst. for inntektsåret 2008. Kumulativt er likningsverdien på bolig økt av Regjeringen med over 50 pst. siden den tiltrådte.

Disse medlemmer vil stanse denne utviklingen og vil gå imot økningen for inntektsåret 2008.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at dette medlem ønsker å redusere samlet omfang av formuesbeskatning, gjennom økte bunnfradrag og avvikling av formuesskatt på næringsformue. Dette medlem mener likevel at det er riktig å legge vekt på fordelingsprofil ved utforming av gjenværende formuesskatt, og kan akseptere en økning av ligningsverdier på fast eiendom når det kombineres med økte bunnfradrag. I Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag er bunnfradragene økt med 50 000 kroner utover Regjeringens forslag. Samtidig vil dette medlem påpeke at det til dels er store forskjeller mellom hvilke ligningstakster som eiendommer med om lag samme markedsverdi kan ha, både innad i én kommune og mellom kommuner. Dette oppleves som urettferdig og urimelig av mange, og er egnet til å svekke tilliten til skattesystemet som et virkemiddel for god fordelingspolitikk.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke ligningsverdiene for fast eiendom i forbindelse med beregning av formuesskatt for inntektsåret 2008 med 5 pst. utover Regjeringens forslag."

"Stortinget ber Regjeringen forberede en sak for Stortinget hvor alternative modeller for en mer rettferdig og ensartet utforming av ligningstakster for fast eiendom presenteres."

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 400 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 800 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 400 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 800 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å fjerne aksjerabatten og øke ligningsverdien på bolig mv. med 10 pst. Dette medlem foreslår videre å heve innslagspunktet i toppskatten til kr 500 000 i trinn 1 og kr 700 000 i trinn 2.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 500 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 200 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 400 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 500 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

4.4.1.4 Ny individuell pensjonsordning mv.

4.4.1.4.1 Sammendrag

Ny individuell pensjonsordning

Som omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2007, avsnitt 3.9, har Banklovkommisjonen fått i oppdrag å utarbeide forslag, herunder lovutkast, til en ny individuell pensjonsordning med skattefordeler. Det er nærmere redegjort for mandatet samt for bakgrunn og timeplan i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Banklovkommisjonen har frist til utgangen av februar 2008 for å avgi sin utredning.

Det skal gis et årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 15 000 kroner til den nye individuelle pensjonsordningen. Siden innestående midler er fritatt for formuesskatt, kan det heller ikke innbetales et høyere beløp enn et beløp som, sammen med kostnader, ligger innenfor fradragsrammen.

Avkastningen på innestående midler skattlegges ikke løpende, men først ved utbetaling av pensjonsytelsene. Alle løpende pensjonsytelser fra ordningen vil være skattepliktige som alminnelig inntekt og som personinntekt. Pensjonsytelsene inngår dermed i grunnlaget for trygdeavgift, men med lav sats, og i grunnlaget for toppskatt. Det legges videre opp til at innestående midler i ordningen skal være unntatt fra formuesskatt.

Det framgår av det ovenstående at skattereglene for den nye ordningen, slik stortingsflertallet også har lagt til grunn, vil være de samme som for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) slik de var før avviklingen av fradragsretten for innbetaling til slike avtaler. Provenyvirkningen av den nye inviduelle pensjonsordningen er anslått til 500 mill. kroner på årsbasis, jf. Finansdepartementets brev til Stortingets arbeids- og sosialkomité 26. mars 2007.

Som beskrevet i Revidert nasjonalbudsjett 2007 vil det - når alle lovendringer i folketrygdloven (alderspensjon, fleksibel pensjonsalder, uførepensjon osv.) er vedtatt, og regelverket om særaldersgrenser mv. er på plass i de offentlige tjenestepensjonslover - bli gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å foreta konsekvenstilpasninger i lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon, lov om obligatorisk tjenestepensjon og i (den nye) lovgivningen om individuell pensjonsordning.

Fradrag for innskudd og kostnader i innskudds­pensjonsordninger

Etter innskuddspensjonsloven kan det gis nærmere regler om at årlig innskudd til pensjonsordningen ikke kan overstige et fastsatt beløp for hvert medlem etter en fastsatt prosent av medlemmets lønn. I forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til innskuddspensjons­loven er det gitt slike regler om maksimale innskuddsgrenser.

Innskuddsgrensene er fastsatt slik at kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen, herunder forvaltning av pensjonskapitalen, skal dekkes innenfor disse rammene. Departementet vil foreslå en endring i forskrift slik at kostnader til administrasjon av pensjonsordningen, herunder forvaltning av pensjonskapitalen, ikke skal regnes som innskudd. Dette betyr at foretaket kan innbetale maksimale innskudd til pensjonsordningen, og i tillegg kreve fradrag for kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen, herunder kostnader for forvaltning av pensjonskapitalen. Hjemmelen for fradrag for kostnader følger allerede av skatteloven § 6-46 annet ledd bokstav a. Etter skatteloven faller kostnader som nevnt ovenfor inn i begrepet årets innskudd.

Regjeringen vil foreslå at forskriftsendringen kan tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2008. I visse tilfeller kan gjeldende innskuddsgrense virke som en effektiv skranke på pensjonsordningen. Forslaget kan da bidra til at innskuddene i disse ordningene øker. I så fall vil dette kunne ha en skattemessig virkning. På usikkert grunnlag anslås forslaget å redusere provenyet med 8 mill. kroner påløpt. Det antas at forslaget ikke vil ha bokført virkning i 2008.

Skattemessig behandling av overføringsavtalens sikringsordning

Overføringsavtalen gjelder overføring av pensjonsrettigheter mellom offentlige tjenestepensjonsinnretninger. Avtalen innebærer at den siste offentlige tjenestepensjonsordning som en arbeidstaker var medlem av, utbetaler pensjon som om all pensjonsgivende tjenestetid var tjent opp i denne ordningen.

Før 2004 var rettigheter opparbeidet under overføringsavtalen sikret fullt ut. Fellesordningen i den kommunale pensjonskasse sørget for å finansiere reguleringen dersom arbeidsgiver opphørte eller av annen grunn ikke betalte for regulering av opparbeidede rettigheter. Etter innføring av nye regler for kommunale pensjonsordninger i forsikringsvirksomhetsloven, kan regulering ikke lenger foretas over fellesordningen. Ved endring i overføringsavtalen ble det derfor bestemt at det skal opprettes en særskilt sikringsordning for å sikre rettigheter opparbeidet hos arbeidsgivere som opphører eller ikke betaler premie ved forfall.

Arbeidsgivere med en kommunal pensjonsordning, og som er tilsluttet overføringsavtalen, skal betale et årlig tilskudd til sikringsordningen. Tilskuddet skal fastsettes ut fra hva som er nødvendig for å dekke sikringsordningens forventede forpliktelser, herunder til administrasjon av ordningen.

Regjeringen vil foreslå at overføringsavtalens sikringsordning skal være fritatt for skatteplikt på linje med bl.a. Bankenes sikringsfond. Videre vil Regjeringen foreslå at det lovfestes fradragsrett for innbetaling til sikringsordningen for foretak med tariffestet kommunal pensjonsordning, samt at det skal svares arbeidsgiveravgift av slike innbetalinger. Forslaget antas å ikke ha provenyvirkning.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, tar omtalen til orientering og viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sin merknad i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) og til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2007 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing med årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene fra ordningen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:52 (2006-2007) om å innføre en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS), samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente. Dette ville vært en langt bedre modell for pensjonssparerne enn Regjeringens modell. Forslaget fikk bare disse medlemmers stemmer.

4.4.1.5 Fradrag for fagforeningskontingent

4.4.1.5.1 Sammendrag

Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria varslet en dobling av fradraget for fagforeningskontingent fra nivået i 2005. Fradraget ble økt med én firedel av den varslede økningen, 450 kroner, både i 2006 og 2007. Regjeringen foreslår å øke fradraget med ytterligere 450 kroner i 2008, til 3 150 kroner. For en som betaler en kontingent på over 3 150 kroner, innebærer forslaget en isolert skattelettelse på knapt 90 kroner regnet i forhold til referansesystemet for 2008. Samlet anslås forslaget å gi et provenytap på om lag 95 mill. kroner påløpt og bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent fra 2 700 kroner til 3 150 kroner. Til tross for økningen utgjør et slikt fradrag en svært begrenset skattelette for den enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Ordningen er dessuten diskriminerende ettersom medlemmene i de virkelige fagforeningene, faglige organisasjoner som har faget som hovedformål og ikke arbeid for medlemmenes arbeidsvilkår som primære oppgave, ikke får fradrag for kontingent. Disse medlemmer går derfor inn for at dette fradraget fjernes. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2., hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem viser til merknad og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) om å halvere fradraget for fagforeningskontingent til kr 1 575. Dette medlem mener på sikt at dette fradraget må fjernes da det bidrar til å holde fagforeningskontingenten kunstig høy.

4.4.1.6 Nattillegg utover dokumenterte losjiutgifter

4.4.1.6.1 Sammendrag

Det kan i dag gis skattefri godtgjørelse for losji (nattillegg) på 700 kroner pr. døgn for reiser innenlands. For tjenestereiser til utlandet gjelder egne satser for det enkelte land eller by det reises til. Disse godtgjørelsene er i sin helhet skattefrie dersom arbeidstaker, gjennom reiseregning, dokumenterer å ha bodd på hotell. Uten slik dokumentasjon er satsen 400 kroner pr. døgn ved overnatting innenlands.

I utgangspunktet er det ingen nødvendig sammenheng mellom statens satser for godtgjørelse og sjablonene for skattefri utgiftsgodtgjørelse. Ligningsmyndighetene har imidlertid lagt til grunn at statens satser kun dekker de reelle merkostnadene, slik at godtgjørelsen ikke gir noe skattemessig overskudd. Dette vil ikke alltid være tilfelle fordi statens godtgjørelsessatser i stor utstrekning fastsettes gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.

Regjeringen mener at den skattemessige behandlingen av losjiutgifter (nattillegg) ved tjenestereiser bør frikobles fra særavtalen i staten fordi satsene ved utenlandsreiser trolig i mange tilfeller overstiger de faktiske kostnadene. Dekning av losjiutgifter som gir et overskudd for arbeidstaker, må betraktes som avlønning og skattlegges som annen kontant lønn. Regjeringen foreslår derfor å innføre en plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter, slik at en eventuell forskjell mellom losjigodtgjørelsen og faktiske utgifter skattlegges. Skattefritaket for losjigodtgjørelse vil dermed være begrenset til faktisk pådratte utgifter til losji.

Arbeidsgiver kan fremdeles utbetale nattillegg etter sats (og få fradrag for dette), men arbeidstaker må betale skatt på differansen mellom nattillegget og de faktiske utgiftene. Det foreslås ikke å oppheve den udokumenterte satsen på 400 kroner ved reiser innenlands.

Forslaget anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

4.4.1.7 Fradrag for pass og stell av barn

4.4.1.7.1 Sammendrag

Dokumenterte utgifter til pass og stell av barn kan trekkes fra i alminnelig inntekt. Som godkjente utgifter regnes bl.a. barnehageutgifter, betaling til godkjent dagmamma og utgifter til skolefritidsordning. Øvre grense for fradraget er 25 000 kroner for første barn, deretter tillegges 5 000 kroner pr. barn utover det første.

Familier med to eller flere barn har i dag ofte høyere utgifter til barnehage, skolefritidsordning eller dagmamma enn øvre grense i foreldrefradraget. Tillegget i fradraget for hvert barn utover det første foreslås derfor økt fra 5 000 kroner til 15 000 kroner i 2008. Dette vil langt på vei bidra til at familier med to barn i barnehage kan trekke fra alle sine kostnader. Med tre barn i barnehage vil man komme svært nær fradragsgrensen. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 200 mill. kroner påløpt og 160 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til forslag til § 6-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.

4.4.1.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 6-2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at Regjeringen foreslår å heve fradraget for barn nummer to og flere. Disse medlemmer mener imidlertid fradragssatsen for barn nummer én burde vært lønnsjustert, og foreslår dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 26 250 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2., hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem er enig med Regjeringens forslag om å heve fradrag for barn nummer to eller flere, spesielt er dette riktig i en situasjon der de fleste barne­familier med flere barn har langt mer enn 5 000 kroner i utgifter til barn nummer to og flere. Det er imidlertid grunn til å sette spørsmålstegn ved om fradragssatsen på første barn ikke skulle vært satt ned i tråd med at oppholdsbetalingen i barnehager stadig blir lavere i tråd med barnehageforliket. Dette medlem foreslår derfor at satsen for første barn reduseres til 20 000 kroner, mens satsen for øvrige barn økes til 15 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn."

4.4.1.8 Skattlegging av fri bolig i utlandet

4.4.1.8.1 Sammendrag

Det er fast og langvarig ligningspraksis for at offentlig ansatte ikke skattlegges for fordelen ved at arbeidsgiver betaler for den ansattes bolig på tjenestested i utlandet. Høyesterett har i en ny dom kommet til at privat ansatte har krav på å bli likebehandlet med offentlig ansatte i denne sammenheng.

Enhver fordel vunnet ved arbeid er i utgangspunktet skattepliktig. Arbeidsgivers dekning av arbeidstakerens private utgifter, for eksempel til bolig, er følgelig en skattepliktig fordel for arbeidstakeren. Når skattyter ville hatt fradrag for kostnadene om han hadde betalt selv, slik tilfellet er for pendlerboliger, er imidlertid ytelsen skattefri. Fordelen ved bruk av Forsvarets tjenesteboliger er også unntatt fra skatteplikt, forutsatt at det betales leie som tilsvarer markedsleie. Den ulovfestede praksisen med skattefritak for fri bolig til offentlig ansatte som er stasjonert i utlandet, er også et unntak fra den alminnelige skatteplikten på fordel vunnet ved arbeid.

Det er etter Regjeringens syn ikke ønskelig å følge opp høyesterettsdommen ved å innføre et generelt skattefritak for arbeidsinntekt i form av fri bolig på tjenestested i utlandet. Fri bolig har en betydelig verdi for mottakeren, og bør skattlegges som lønn. Det foreslås derfor en lovendring som innebærer at offentlig og privat ansatte skal likebehandles, slik at begge grupper skal skattlegges av fordel av bolig i utlandet som er betalt av arbeidsgiver.

Privat ansattes fordel av fri bolig i utlandet har i liten grad vært innberettet selv om den er skattepliktig. Når skatteplikt innføres også for offentlig ansattes fordel av fri tjenestebolig i utlandet, vil det bli vurdert tiltak som sikrer reell skattlegging av tilsvarende boliger for privat ansatte.

Det vil også bli vurdert skjermingsordninger slik at skattytere som på grunn av sitt arbeid må bo i særlig dyre områder, ikke beskattes for mer enn kostnaden ved å leie tilsvarende bolig i Norge. Pendlerboliger i utlandet skal fortsatt ikke beskattes. Innkvartering i bolig som ikke kan karakteriseres som egen bolig, for eksempel feltmessig innkvartering for militært personell, skal heller ikke skattlegges.

Det anslås at forslaget vil øke provenyet med 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag og foreslår at både privat ansatte og offentlig ansatte slipper å skatte av fri tjenestebolig i utlandet. Disse medlemmer legger vekt på prinsippet om likebehandling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til finansministerens svar på spørsmål nr. 211 fra Kristelig Folkeparti hvor han opplyser at fordelen av fri bolig trolig har vært innrapportert i liten grad, og at det som følge av Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) bør gjennomføres tiltak som endrer denne praksisen. Dette medlem viser til at dette også vil kunne få negative konsekvenser for norske frivillige organisasjoners engasjement i bistand og misjon. Dette burde etter dette medlems syn vært belyst bedre før en tar endelig stilling til lovforslaget. Dette medlem har også, i likhet med svært mange andre, ikke kunne unnlate å registrere at mange ansatte i utenrikstjenesten mener at dette forslaget kom svært overraskende, uten noe forvarsel. Det taler også for at forslaget bør utsettes for ny vurdering. Dette medlem konstaterer videre at også Forsvaret kan se ut til å bli rammet gjennom forslaget til skattlegging av boliger i utlandet, uten at konsekvensene ser ut til å være vurdert. Dette medlem merker seg for øvrig at utenriksministeren nå lover kompensasjon for de som rammes av forslaget i utenrikstjenesten. Frivillige organisasjoner kan ikke i samme grad bruke statskassen som intern saldering og dette underbygger ytterligere at forslaget bør trekkes og at ny samlet vurdering foretas.

På dette grunnlag vil dette medlem gå imot Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering av spørsmålet om fordelsbeskatning av fri bolig i utlandet for offentlig ansatte, herunder også konsekvensene for frivillige organisasjoner ved en endret praktisering og oppfølging av innrapporteringsplikten."

4.4.1.9 Skatt på utleie av egen bolig mindre enn halve inntektsåret

4.4.1.9.1 Sammendrag

Utleieinntekter fra bolig er i dag unntatt skatteplikt når eieren selv bor i minst halvparten av boligen. "Halvparten av boligen" viser til utleieverdien og ikke til størrelsen på boligen. Utleieinntekter er også skattefrie ved utleie av mer enn halvparten av boligen dersom den leies ut mindre enn halve inntektsåret. Denne såkalte halvårsregelen gjelder uavhengig av om utleien er sammenhengende eller ikke.

Halvårsregelen kan gi skattemessig forskjellsbehandling av utleie av identiske objekter over samme tidslengde. Regelen gir dermed mulighet for tilpasninger for å unngå skatt. Regjeringen foreslår derfor å fjerne halvårsregelen.

Av administrative hensyn foreslås det å skjerme lave utleieinntekter ved å innføre en nedre beløpsgrense på 20 000 kroner. Utleie av minst halvparten av egen bolig med bruttoinntekter utover denne grensen foreslås beskattet fra første krone med fradrag for faktiske driftskostnader. Det foreslås imidlertid at vedlikeholdskostnader ikke skal kunne føres til fradrag når utleien varer mindre enn halve inntektsåret. Forslaget innebærer større grad av likebehandling av utleieinntekter fra bolig.

Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 55 mill. kroner påløpt og 44 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

4.4.1.10 Skattlegging på Svalbard

4.4.1.10.1 Sammendrag

I forbindelse med budsjettet for 2006 vedtok Stortinget å legge om skattesystemet på Svalbard for å tilpasse det til skattereformen på fastlandet. Delingsmodellen ble avviklet, og det ble innført en metode som tar utgangspunkt i de samme hovedprinsippene som gjelder på fastlandet, men uten skjermingsfradrag for personlige selskapsdeltakere. Opphevelsen av delingsmodellen forutsatte at marginale skattesatser for lønn og eierinntekter ble harmonisert. For å sikre mest mulig lik skattlegging av reelle arbeidsinntekter og eierinntekter etter at delingsmodellen var fjernet, ble satsen i lønnstrekkordningen økt fra 8 pst. til 12 pst. Skatteøkningen reflekterte ikke et ønske om økt skattenivå på Svalbard, men ble ansett som en nødvendig konsekvens av tilpasningen til skattereformen.

For å unngå usikkerhet om skattenivået og sikre et stabilt og robust norsk samfunn på Svalbard, ble det i forbindelse med budsjettet for 2007 vedtatt å innføre et skattefradrag (f.o.m. 2006) og et eget tillegg i barnetrygden på Svalbard.

En arbeidsgruppe har nå vurdert en langsiktig løsning for skattesystemet på Svalbard. Rapporten har vært på høring. Basert på arbeidsgruppens forslag og høringsuttalelsene foreslår Regjeringen følgende endringer i skattleggingen på Svalbard:

• – Lønnstrekkordningen videreføres og skattesatsen reduseres fra 12 pst. til 8 pst., dvs. tilbake til 2005-nivå. For særskilt høye inntekter (over 12 G, dvs. 801 744 kroner pr. d.d.) trekkes det 22 pst. skatt. Skatten på lønnsinntekt blir da 15,8 pst. (8 pst. + 7,8 pst. trygdeavgift) for inntekter under 12 G og 29,8 pst. (22 pst. + 7,8 pst. trygdeavgift) over 12 G.

• – Det særskilte skattefradraget på 7 200 kroner som er vedtatt for inntektsårene 2006 og 2007, foreslås ikke videreført.

• – Det skal ikke lenger beregnes personinntekt for selvstendig næringsdrivende, dvs. at skjermingsmetoden avvikles. Dette må ses i sammenheng med at det ikke gis skjerming for personlige aksjonærer eller deltakere på Svalbard. Forslaget innebærer at netto overskudd fra virksomheten skattlegges med samme satsstruktur som lønnsinntekt, dvs. 15,8 pst. opp til 12 G og 29,8 pst. utover dette. I dag beskattes skjermet del med 10 pst. og uskjermet del med 20,7 pst.

• – Skattesatsen for alminnelig inntekt på Svalbard økes fra 10 til 16 pst. Samlet skatt på selskapsoverskudd vil da bli 29,4 pst. dersom både selskap og aksjonær er hjemmehørende på Svalbard (16 pst. på selskapets hånd + 16 pst. av de resterende 84 pst. på eierens hånd). For eiere på Svalbard som arbeider i selskapet, vil det lønne seg å ta ut lønn opp til 12 G (som skattlegges med 15,8 pst.), i stedet for utbytte. Satsøkningen foreslås kombinert med økt bunnfradrag i alminnelig inntekt for personlige skattytere fra 10 000 kroner til 20 000 kroner.

Forslaget anslås samlet å gi en skattelette på om lag 3 mill. kroner påløpt og 14 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot deler av Regjeringens forslag.

4.4.1.11 Beløpsgrenser for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner

4.4.1.11.1 Sammendrag

Frivillig sektor er i dag fritatt for arbeidsgiveravgift når organisasjonens samlede lønnsutgifter er under 300 000 kroner. Fritaket gjelder bare for den enkelte ansattes lønnsutgifter som er mindre enn 30 000 kroner. Disse beløpsgrensene har vært uendret siden de ble innført i 1998.

Lønnsoppgaveplikten i frivillige organisasjoner gjelder for lønnsutbetalinger over 2 000 kroner. Denne beløpsgrensen har vært uendret siden 1992.

Regjeringen vil legge til rette for at det fortsatt skal være en stor frivillig sektor i Norge. Frivillige organisasjoner bidrar positivt på mange samfunnsområder og i hele landet. Regjeringen legger derfor fram forslag til justeringer i skattesystemet som vil forbedre og for­enkle de økonomiske rammebetingelsene for frivillig sektor, jf. St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle. Målet er å gjøre det lettere for frivillige organisasjoner å rekruttere og beholde trenere, ledere, instruktører og andre som gjør en frivillig innsats.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke beløpsgrensene for betaling av arbeidsgiveravgift til hhv. 450 000 kroner og 45 000 kroner. Økningen tilsvarer om lag lønnsveksten siden disse grensene ble innført i 1998. Regjeringen foreslår også å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Regjeringen viderefører samtidig ordningen med skattefradrag på inntil 12 000 kroner for gaver til frivillige organisasjoner.

Endringene antas samlet å innebære en lettelse på om lag 40 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.1.11.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 5 000 kroner."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Bondevik II på flere områder lettet betingelsene for frivillige organisasjoner og vil følge opp dette arbeidet med å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner. Tilsvarende vil disse medlemmer også øke beløpsgrensen for utbetalinger i tilknytning til arbeid i utbetalerens eget hjem eller fritidsbolig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til 5 000 kroner for arbeid for småtjenester i tilknytning til betalerens hjem eller fritidsbolig."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett også har foreslått å øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner til henholdsvis 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr. organisasjon, jf. Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlem fra Venstre støtter på denne bakgrunn helhjertet opp om forslaget fra Regjeringen om økte grenser for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner. Forslaget er identisk med Dokument nr. 8:76 (2005-2006) fra Venstre fremmet i Stortinget 25. april 2006. Den gang mente imidlertid representantene fra regjeringspartiene, i Innst. S. nr. 208 (2005-2006), under henvisning til brev fra finansministeren datert 4. mai 2006 at

Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen og regjeringspartiene har lagt denne teknokratiske begrunnelsen bak seg og nå helhjertet støtter dette medlems forslag om å gjøre hverdagen bedre for de frivillige organisasjonene.

4.4.1.12 Andre grenser og fradrag

4.4.1.12.1 Sammendrag

I tråd med praksis fra tidligere år foreslår Regjeringen å holde enkelte beløpsgrenser nominelt uendret. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, særfradrag for store sykdomsutgifter og maksimal sparing i boligspareordningen for ungdom (BSU). Nominell videreføring av reisefradraget og særfradrag for store sykdomsutgifter innebærer en skattelettelse for skattyter.

Den nominelle videreføringen av beløpsgrensene, samt samspillsvirkninger i skattesystemet knyttet til enkelte skatteendringer, anslås å øke provenyet med 255 mill. kroner påløpt og 204 mill. kroner bokført i 2008.

4.4.1.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer foreslår å øke fisker- og sjømannsfradraget til 160 000 kroner, øke årlig sparebeløp for boligsparing for ungdom (BSU) til 20 000 kroner, samt øke øvre sparegrense i BSU til 200 000 kroner. Disse medlemmer foreslår også i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) å gjeninnføre ordningen valgfri ­sjablonregel for særfradrag for store sykdomsutgifter, noe som blant annet vil gjøre det lettere for mennesker med diabetes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) hvor dette medlem foreslår å øke fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner til 18 000 kroner, øke grensen for BSU til 20 000/200 000 kroner, øke fiskerfradraget til 150 000 kroner, og øke beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen.

Dette medlem viser videre til innspill i høringene i finanskomiteen hvor det kommer frem at personer med diabetes fortsatt opplever forskjellsbehandling fra ligningskontor til ligningskontor angående hvordan dokumentasjonskravet i forhold til fradrag for store sykdomsutgifter skal praktiseres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge opp til en mer liberal og lik praktisering av dokumentasjonskravet for fradrag for store sykdomsutgifter overfor personer med diabetes."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der dette medlem bl.a. foreslår å øke fiskerfradraget til 160 000 kroner, øke det årlige sparebeløp for boligsparing for ungdom (BSU) til 20 000 kroner årlig og 200 000 totalt, heve ansattes fribeløp ved kjøp av aksjer i egen bedrift til 4 500 kroner, heve grenser for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner, øke beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen og innføre en rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende.

I tråd med Venstres ønske om å bruke skatte- og avgiftssystemet til å stimulere til mer miljøvennlig adferd, foreslår dette medlem at den del av statens satser for kjøregodtgjørelse som overstiger kr 2,50 inntil 9 000 km årlig og kr 2,00 over denne grense (9 000 km), skattlegges i tråd med det forslag regjeringen Stoltenberg I la fram i forbindelse med statsbudsjettet 2002.

4.4.1.13 Fastsettelse av brutto leieverdi ved skattlegging av fordel av fri bruk av kårbolig

4.4.1.13.1 Sammendrag

Skattedirektoratets takseringsregler om verdsettelse av husleieverdier var fram til 2005 først og fremst rettet mot eierne av våningshus på gårdsbruk. Fra 2005 er fordel ved bruk av egen bolig som hovedregel fritatt for skatt. Skattefritaket omfatter også kårbolig når føderådsmottakeren bærer alle driftskostnadene ved boligen, og dette framgår av føderådskontrakten. Dersom føderådsmottakeren ikke bærer alle driftskostnadene ved boligen, er fordelen ved fri bruk av kårboligen skattepliktig, og det må fastsettes en brutto leieverdi av boligen. Når retningslinjene nå bare skal gjelde fordel ved bruk av kårboliger, bør disse endres.

Regjeringen vil derfor oppheve en instruks fra 1997, slik at regulering av leieverdi for kårboliger kan skje uavhengig av de generelle justeringene av ligningsverdi for fast eiendom. Videre foreslår Regjeringen at Skattedirektoratet får fullmakt til å utarbeide nye retningslinjer for å fastsette brutto leieverdier for kårboliger. For å oppnå større grad av likebehandling av kårmottakere legges det opp til å øke de laveste leiene. På usikkert grunnlag anslås de foreslåtte endringene å øke provenyet med 20 mill. kroner påløpt og 16 mill. kroner bokført i 2008.

4.4.1.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om at Skattedirektoratet får fullmakt til å utarbeide nye retningslinjer for å fastsette brutto leieverdi for kårboliger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag som innebærer en skatteskjerpelse. Disse medlemmer mener bolig ikke bør beskattes hardere.

4.4.1.14 Skattefritak for arbeidsgivers ­dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris

4.4.1.14.1 Sammendrag

I dag er arbeidsgivers tilskudd til barnehageplass for ansattes barn skattefritt så fremt plassen kan anses som en bedriftsbarnehage. En bedriftsbarnehage er i henhold til skattelovforskriften en eller flere barnehageplass(er) som arbeidsgiver disponerer gjennom kapitalinnskudd eller eierandel, og arbeidsgiver gjennom barnehagens vedtekter er sikret gitte rettigheter. Arbeidsgiver kan i tillegg til eierandelen/kapitalinnskuddet yte løpende driftstilskudd til en bedriftsbarnehage uten at dette anses som skattepliktig inntekt for de ansatte. Skattefritaket omfatter også tilfeller der summen av arbeidsgivers tilskudd (kapitalinnskudd/eierandel og løpende driftstilskudd) gjør at plassen blir gratis for de ansatte.

Dersom arbeidsgiver derimot kun yter løpende driftstilskudd til barnehageplass, uten å ha eierandel/kapitalinnskudd i barnehagen, vil dette tilskuddet betraktes som en skattepliktig fordel for den ansatte og skattlegges som lønn.

Regjeringen vil innføre skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter også for plasser som ikke oppfyller vilkårene for å være bedriftsbarnehage. Dersom den ansatte på grunn av arbeidsgivers tilskudd betaler mindre enn maksimalpris i den aktuelle barnehagen, skal imidlertid differansen mellom maksimalprisen og det den ansatte betaler, regnes som skattepliktig inntekt. Det vil for øvrig ikke være andre vilkår knyttet til skattefritaket enn at utgiftene gjelder plasser til ansattes egne barn, og at det er arbeidsgiver som reelt sett bærer utgiftene. Utgiftene som dekkes skattefritt, kan følgelig ikke veltes over på den ansatte gjennom bruttolønnstrekk.

Skattefritaket bør avgrenses til kostnader til et ordinært barnehagetilbud, eksempelvis gjennom en øvre beløpsgrense. Dette sikrer at skattefritaket kun gjelder et ordinært barnehagetilbud og hindrer uheldige tilpasninger til regelverket. Departementet vil vurdere nærmere hva som kan være en hensiktsmessig begrensning. Av hensyn til kontrollvirksomheten og til å sikre oversikt over størrelsen på skatteutgiften som fritaket medfører, forutsettes arbeidsgiver å innberette slik dekning.

De konkrete forskriftsendringene legges fram høsten 2007. Forslaget gis virkning fra og med inntektsåret 2007. På usikkert grunnlag er det beregnet at forslaget innebærer en skattelettelse på om lag 11 mill. kroner. Beløpet påløper i 2007 og bokføres i 2008.

4.4.1.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om utarbeidelse av skattefritak for arbeidsgivers tilskudd for barnehageplass der arbeidsgiver har eierandel/kapitalinnskudd. Det gis videre tilslutning til at det kan settes en øvre beløpsgrense.

Komiteens medlem fra Venstre har problemer med å se logikken i forslaget fra Regjeringen om skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris. Regjeringen har gjennom finansministeren lovet full barnehagedekning innen utgangen av 2007, og Regjeringen har varslet en lovendring som gir alle en lovmessig rett til barnehageplass fra 1. januar 2009. Problemstillingen med arbeidsgiverbetalte barnehageplasser som ikke er bedriftsbarnehager synes derfor som rimelig marginell. Dette medlem går på denne bakgrunn imot forslaget.

4.4.1.15 Skatte- og avgiftsmessig like- behandling av samboere og ektepar

4.4.1.15.1 Sammendrag

I Innst. O. nr. 10 (2006-2007) kapittel 13 ber finanskomiteen om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av om det er områder innenfor skatte- og avgiftsretten hvor samboere bør likestilles med ektefeller. Finansdepartementet har satt i gang et arbeid med å gjennomgå regelverket for å vurdere om og eventuelt hvordan en slik likestilling bør gjennomføres. Departementet vil arbeide videre med problemstillingen og komme tilbake med eventuelle forslag.

4.4.1.15.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4.1.16 Fordelsbeskatning av gratis parkering

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til finansministerens svar på spørsmål 28 fra Kristelig Folkeparti hvor det pekes på at et system med fordelsbeskatning av gratis parkering vil måtte kreve mer utredning før et eventuelt forslag kan fremmes. Dette medlem mener prinsipielt at skatte- og avgiftssystemet må stimulere til miljøvennlig adferd. På et slikt grunnlag kan det vanskelig forsvares at arbeidsgivers dekning av kollektivreiser til/fra jobb fordelsbeskattes, mens en arbeidstaker som mottar tilbud om gratis parkering i et sentrumsområde i en større by, hvor det er en reell markedspris for rett til parkering, slipper unna fordelsbeskatning. Dette medlem vil derfor foreslå at det prioriteres å utrede hvordan skattesystemet på dette området kan bidra til mer miljøriktig adferd. Det presiseres at en eventuell fordelsbeskatning bør begrenses til sentrumsområdene i de større byene, hvor alternativet til gratis parkering for en arbeidstaker som benytter bil til/fra arbeid, ville være avgiftsbelagt parkering.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan et system med fordelsbeskatning av gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrum i de større byene kan gjennomføres i praksis."

Dette medlem viser videre til Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 125 fra Kristelig Folkeparti, hvor departementet anslår at provenytapet av en ordning med skattefritak for kostnader til kollektivtransport til/fra jobb som overstiger det sjablonmessige inntektsfradraget, vil være 170 mill. kroner bokført og 210 mill. kroner påløpt i 2008. På dette grunnlag har Kristelig Folkeparti lagt inn slik skattelettelse i sitt alternative statsbudsjett.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 legge fram forslag, med virkning for hele inntektsåret 2008, om skattefritak for dokumenterte kostnader til kollektivtransport til/fra jobb, som overstiger det sjablonmessige inntektsfradraget for arbeidsreiser som arbeidstaker har krav på."

4.4.2 Næringsbeskatningen

4.4.2.1 Skattlegging av rederier

4.4.2.1.1 Sammendrag

Den gjeldende rederiskatteordningen ble innført i 1996 og er en skatteutsettende ordning for skipsfartsvirksomhet (drift og utleie av nærmere definerte fartøy). Ordningen har medført at næringen har opparbeidet en betydelig skatteforpliktelse, anslått til om lag 21 mrd. kroner. Skipsfartsnæringen har også tidligere hatt lempelige skatteregler, i form av gunstige avsetningsordninger og høye avskrivningssatser.

Rederiskatteutvalget leverte sin utredning 7. mars 2006 (NOU 2006:4). Flertallet i utvalget gikk inn for at rederivirksomhet bør beskattes på linje med andre næringer. Utvalgets flertall foreslo derfor å avvikle rederiskatteordningen, kreve den utestående skatteforpliktelsen innbetalt, samt å avvikle subsidieringen av rederienes lønnsutgifter. Flertallet mente at dette er nødvendig for å oppnå et samfunnsøkonomisk riktig investeringsnivå i næringen.

Den eksisterende rederiskatteordningen er etter departementets mening ikke lenger egnet til å sikre nyinvesteringer i norsk skipsfart. Nye skip plasseres i stor grad i utenlandske selskaper i regimer med tilnærmet null beskatning. Regjeringen er prinsipielt sett enig i at enkeltnæringer ikke bør ha særlig gunstige skatteregler. De realøkonomiske og fiskale konsekvensene av en særordning for skipsfarten er trolig likevel små, gitt skatteordningene i andre land.

Regjeringen foreslår derfor at gjeldende rederiskatteordning avvikles og erstattes av en ordning med varig fritak for skatt på overskudd av nærmere definert rederivirksomhet, med virkning fra og med inntektsåret 2007. Hensikten med en ny ordning er at nye investeringer i skipsfart i større grad skal foretas i norske selskaper. Dette vil kunne bidra til at Norge fortsatt vil være en betydelig aktør i internasjonal skipsfart. Utformingen av denne ordningen er beskrevet i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Norske rederiselskaper har i løpet av den gjeldende ordningens levetid opparbeidet betydelige skatteforpliktelser. Disse skatteforpliktelsene består dels av ubeskattet kapital som ble tilført de skipseiende selskapene da ordningen ble innført i 1996, dels av tilbakeholdt overskudd fra rederidriften i selskapene og dels av verdistigning på selskapenes eiendeler (skip). En avvikling av gjeldende rederiskatteordning innebærer at opparbeidede skatteforpliktelser i gjeldende rederiskatteordning kommer til beskatning. Forslaget er i tråd med forutsetningen om at dagens ordning er skatteutsettende og ikke innebærer et fritak. Regjeringen foreslår at 2/3 av skatteforpliktelsene kommer til innbetaling lineært over en ti-års periode, dvs. med 10 pst. årlig inntektsføring av 2/3 av selskapenes ubeskattede kapital. Den resterende 1/3 av skatteforpliktelsene kan avsettes til miljøinvesteringer av selskapene. Godkjente miljøinvesteringer må foretas innen utgangen av 2016. Midler som ikke er brukt på godkjente tiltak innen 2016, skal innbetales til staten.

Forslaget anslås å gi om lag 1,4 mrd. kroner årlig i ekstra bokførte skatteinntekter til statsbudsjettet fra og med 2008. Utestående skatteforpliktelser i innbetalingsperioden vil ikke bli rentebelastet.

Departementet har vurdert de næringsmessige konsekvensene av å innkreve skatteforpliktelsene og anser at næringen generelt sett er godt i stand til å finansiere skatteinnbetalingene i tråd med forslaget. En stor del av den samlede skatteforpliktelsen er konsentrert om et mindre antall store selskaper. Disse selskapene er solide og har hatt meget høy inntjening. På generelt grunnlag er det dessuten slik at skatteforpliktelsens størrelse reflekterer det enkelte selskaps soliditet og evne til å bære skattebyrden.

Detaljene i ordningen vil bli regulert i egne forskrifter, som også sendes på høring før de fastlegges endelig.

Regjeringen vil ta initiativ til internasjonalt samarbeid mot skattekonkurranse og lønnssubsidiering i skipsfartsnæringen, og til at disse problemstillingene kommer på dagsordenen i fora som OECD, EØS og WTO. Det er spesielt EUs statsstøtteretningslinjer for sjøtransport som åpner for at rederinæringen ikke skattlegges på linje med andre næringer. Tiltak bør særlig rettes inn mot å søke å påvirke EUs politikk på dette området.

4.4.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer viser til den sterke kritikken mot Regjeringens forslag til overgangsordninger i den nye rederibeskatningen som der fremkommer og hvor disse medlemmer av den grunn gikk imot forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 med et forbedret forslag utarbeidet i dialog med næringen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 legge frem et forbedret forslag til rederibeskatning når det gjelder overgangsreglene. Forslaget skal være bedre avklart i forhold til Grunnloven § 97, det må gi klare føringer om at andelen miljøfondsavsetninger må være å betrakte som egenkapital i selskapene og det må også inneholde ordninger som gjør at rederiene kan velge vanlig selskapsbeskatning for eventuelle etterligningsperioder om det skulle gi en gunstigere løsning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens grunnlovsstridige forslag om innkreving av skatt med tilbakevirkende kraft på 1,4 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer støtter for øvrig omleggingen til ny fremtidig rederibeskatning med redusert tonnasjeskatt og nullskattesats for rederiene som utgjør konkurransedyktige rammebetingelser i forhold til andre skipsfartsnasjoner i Europa.

Disse medlemmer går derfor imot de foreslåtte overgangsregler i skatteloven X, men støtter forbedringene som er foreslått i skatteloven V. Dersom dette ikke får flertall, vil disse medlemmer subsidiært støtte forslaget i denne innstilling fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om at Regjeringen blir bedt om å komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008.

I påvente av et slikt forslag fra Regjeringen, har komiteens medlemmer fra Høyre i sitt alternative budsjett innarbeidet 600 mill. kroner for 2008 til forbedring av Regjeringens rederibeskatningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kristelig Folkeparti i fellesmerknad fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. O. nr. 1 (2007-2008), pkt. 3.2, ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med et nytt forslag til rederiskatt, herunder spørsmålet om lovpålagte miljøfondsavsetninger og overgangsordninger. Disse medlemmer viser til at Regjeringen, på tross av den betydelige usikkerheten omkring hvorvidt forslaget den har fremmet står seg i forhold til Grunnlovens bestemmelse i § 97 om tilbakevirkende kraft, har valgt å inntektsføre en innbetaling på 1,4 mrd. kroner fra rederiene. Disse medlemmer mener at det, uten å gi føringer for hvordan et nytt forslag fra Regjeringen ville blitt utformet dersom forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) skulle bli vedtatt, bør være mulig å finne et kompromiss med næringen når det gjelder innbetaling i 2008. Disse medlemmer legger derfor til grunn i sitt alternative skatte- og avgiftsopplegg at 200 mill. kroner av beløpet som er inntektsført i budsjettforslaget for 2008, i stedet blir avsatt til miljøfond.

4.4.2.2 Skattlegging av vannkraftverk

4.4.2.2.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved å øke tilgangen på vannkraft. Å legge til rette for investeringer i nye, mindre vannkraftverk og opprustning av eksisterende vannkraftverk er en viktig del av dette arbeidet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått potensialet for utbygging av småkraftverk og opprustning av eksisterende verk til nærmere 40 TWh. Til sammenlikning er om lag 120 TWh allerede utbygd. Samtidig ønsker Regjeringen å sikre fellesskapet en rimelig del av avkastningen fra kraftverk med høy lønnsomhet.

Produksjon av vannkraft gir potensielt en særskilt høy avkastning (grunnrente). Dette skyldes at produksjon av vannkraft er basert på utnytting av en knapp naturressurs. En riktig utformet skatt på grunnrente vil i teorien ikke påvirke kraftforetakenes investeringsbeslutninger. Dette tilsier at en i størst mulig grad bør beskatte grunnrente. For et gitt skattenivå vil det redusere behovet for vridende skatter.

Det foreslås at all ny, negativ grunnrenteinntekt skal kunne samordnes på skattyternivå, samt mellom kraftforetak innen samme konsern. Dette sikrer, sammen med enkelte andre tiltak, at investor med full sikkerhet får fradrag for alle nye investeringskostnader. Denne sikkerheten tilsier at risikotillegget i normrentene for beregning av førinntekt og framføring av ny, negativ grunnrenteinntekt fjernes. Den risikofrie renten som ligger til grunn for normrenten, bør dessuten fastsettes på samme måte som i petroleumssektoren.

Regjeringen foreslår også at satsen for grunnrenteskatten økes fra 27 pst. til 30 pst.

Endringene foreslås innført fra og med inntektsåret 2007.

Alle inntekter knyttet til vannkraftproduksjon bør inngå i grunnrenteinntekten. Det foreslås derfor at driftsstøtten til kraftproduksjon, som innføres i 2008, skal inngå i grunnrenteskattegrunnlaget på lik linje med andre inntekter.

Grunnrenteskatt bør i prinsippet betales av alle kraftverk som genererer grunnrente, uavhengig av kraftverkets størrelse. Regjeringen foreslår å senke den nedre grensen for betaling av grunnrenteskatt fra 5 500 kVA til 1 500 kVA (påstemplet merkeytelse).

Regjeringen foreslår også å justere reglene for beregning av minimums- og maksimumsverdiene i eiendomsskattegrunnlaget for nye kraftverk med virkning fra eiendomsskatteåret 2008.

Gjeldende rett og vurderinger og forslag knyttet til lovendringene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Det vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for øvrig omtale.

4.4.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 § 3-4, og viser for øvrig til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det gjennom Stortingets høring om forslaget til statsbudsjett for 2008 har kommet tydelig fram at Regjeringens forslag til endringer i skattlegging av vannkraftverk har sterkt uheldige sider for småkraftverk som gjør at produksjon av vannkraft i disse i mange tilfeller blir ulønnsom.

Disse medlemmer er derfor imot å senke den nedre grensen for betaling av grunnrenteskatt fra 5 500 kVa til 1 500 kVa slik Regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-4 skal lyde:

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3, svares grunnrenteskatt til staten med 33,5 pst."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går imot Regjeringens forslag til skjerpet kraftverkbeskatning. I sum er forslagene både dårlig miljøpolitikk og dårlig energipolitikk. Dette medlem vil likevel gi sin tilslutning til et delelement i den samlede skattepakken Regjeringen har gjort forslag om, nemlig å øke grunnrentesatsen for kraftverkene fra 27 pst. til 30 pst., jf. forslaget til skattevedtak § 3-4.

4.4.2.3 Avskrivning av driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk ­beskatningsområde

4.4.2.3.1 Sammendrag

Driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, har lineære avskrivninger til forskjell fra ordinære saldoavskrivninger. Saldoavskrivninger innebærer at det gis størst avskrivninger de første årene og dermed mindre avskrivninger senere, mens lineære avskrivninger innebærer like store nominelle avskrivninger hvert år. For driftsmidler som har vært saldoavskrevet, og som tas ut av norsk beskatningsområde innen 4 år etter at saldoavskrivninger ble påbegynt (8 år for skip, fartøy og rigger mv.), skal det dessuten foretas et inntektsoppgjør. Selskapet lignes da for en eventuell positiv differanse mellom foretatte saldoavskrivninger og beregnede avskrivninger etter de særskilte lineære avskrivningsreglene.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har gitt uttrykk for at gjeldende regler synes å være i strid med EØS-avtalens bestemmelser om frihet til å yte tjenester til mottakere i andre EØS-stater. For å unngå en mulig konflikt med EØS-reglene foreslår Regjeringen å innføre saldoavskrivninger for driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, og som tilhører skattytere som hører hjemme innenfor EØS-området. Med bakgrunn i denne endringen foreslås det også å fjerne regelen om inntektsoppgjør ved uttak av driftsmidler tilhørende disse skattyterne.

Forslagene berører alle driftsmidler som midlertidig tas inn i norsk beskatningsområde, og som tilhører skattytere som hører hjemme innenfor EØS-området. De største verdiene knytter seg til rigger og skip. Det anslås på usikkert grunnlag at forslaget vil redusere provenyet med om lag 50 mill. kroner påløpt i 2008. Forslaget har ingen bokført provenyvirkning i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

4.4.2.4 Jordbruksfradrag

4.4.2.4.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke grunnavgiften på fyringsolje, jf. avsnitt 3.8. For landbruket anslås den isolerte avgiftsøkningen etter skatt å utgjøre om lag 42 mill. kroner påløpt i 2008. Regjeringen foreslår at denne avgiftsøkningen for landbruket kompenseres ved at det generelle jordbruksfradraget økes fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Det er vanlig praksis å videreføre beløpsgrensene i jordbruksfradraget nominelt. Regnet i forhold til en slik videreføring av dagens grenser er kompensasjonen 42 mill. kroner påløpt, mens den er 32 mill. kroner påløpt regnet i forhold til referansesystemet.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.2.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008), der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens forslag til økt grunnavgift på fyringsolje som et ledd i omlegging til et mer miljøvennlig skatte- og avgiftssystem. Dette medlem mener imidlertid at et viktig element i en slik omlegging er å oppheve flest mulig av de unntak eller reduksjoner som finnes i dagens miljøavgifter, ikke å innføre flere. Dette medlem er derfor imot at landbruket skal kompenseres for økningen i avgiften. Da gis det ingen incitamenter til å legge om produksjon og drift i mer miljøvennlig retning. Dette medlem mener imidlertid at også jordbruksfradraget kan pris- og lønnsjusteres og foreslår derfor en økning i fradraget på kr 45 000 til kr 47 250 eller tilsvarende en økning på 5 pst.

4.4.2.5 Fradrag i inntekt fra skifer­produksjon

4.4.2.5.1 Sammendrag

Etter gjeldende regler gis det et særskilt fradrag i inntekt fra skiferproduksjon. Fradraget utgjør inntil 36 000 kroner tillagt 19 pst. av eventuell næringsinntekt som overstiger 36 000 kroner. Maksimalt fradrag er 61 500 kroner.

Regjeringen foreslår å øke det særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon til samme nivå som jordbruksfradraget i 2008, jf. avsnitt 2.3.4. Det innebærer at det generelle skiferfradraget økes fra 36 000 kroner til 54 200 kroner. Det prosentvise fradraget på 19 pst. for næringsinntekt utover det generelle fradraget, økes til 32 pst. Det maksimale fradraget på 61 500 kroner heves til 142 000 kroner.

Provenytapet av å øke det særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon til samme nivå som jordbruksfradraget anslås til om lag 0,5 mill. kroner påløpt og 0,4 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

4.4.2.6 Skattlegging av gevinst ved salg av grunnareal i landbruket

4.4.2.6.1 Sammendrag

Innføringen av skjermingsmetoden fra 2006 innebærer et nytt beskatningsprinsipp sammenliknet med den tidligere delingsmodellen. Mens delingsmodellen skulle dele avkastningen i arbeids- og kapitalavkastning, skal skjermingsmetoden sørge for at den risikofrie avkastningen på investert kapital skjermes for ekstra beskatning. Hensikten med skjermingsmetoden er å unngå at sammensetningen av investeringene og finansieringen av disse påvirkes av skattereglene. I tillegg binder skjermingsmetoden sammen de ulike organisasjonsformene på en slik måte at aksjonærer, deltakere i deltakerlignede selskaper og enkeltpersonforetak langt på vei likebehandles.

Innføringen av skjermingsmetoden har bl.a. medført en viss skjerpet beskatning ved grunneiers salg av grunnareal som anses som driftsmiddel i næring. Det skyldes at gevinst på slikt salg nå ikke bare inngår i alminnelig inntekt, men også i personinntekten, som ilegges trygdeavgift og eventuell toppskatt. Gevinsten vil imidlertid kunne inntektsføres over gevinst- og tapskonto, slik at inntekten kommer til beskatning over flere år.

Målet med skattereformen, herunder innføringen av skjermingsmetoden, var å sikre større grad av skattemessig likebehandling av personer på samme inntektsnivå, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Reformen innebærer dermed nødvendigvis at enkelte som tidligere ble lempelig skattlagt sammenliknet med andre med tilsvarende inntekt, får en viss skatteskjerpelse. Innføringen av skjermingsmetoden må også ses i sammenheng med de øvrige skatte- og avgiftslettelsene de senere årene, herunder reduksjonen i toppskatt.

Regjeringen mener at reglene for gevinstbeskatning fungerer godt og er i tråd med prinsippene i skattereformen. For å redusere skattleggingen av moderate gevinster fra salg av grunnareal i landbruket foreslår imidlertid Regjeringen å unnta slike gevinster fra skattlegging etter skjermingsmetoden. Regjeringen foreslår derfor at gevinst ved salg av grunnareal i landbruket skattlegges som kapitalinntekt dersom samlet årlig gevinst er lavere enn 150 000 kroner. Dette vil blant annet komme små virksomheter i landbruket til gode. Etter Regjeringens syn bør gevinster fra salg av grunnareal i landbruket utover dette fortsatt skattlegges i sin helhet etter prinsippene i skjermingsmetoden.

Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 10 mill. kroner påløpt i 2008. Provenytapet bokføres i 2009.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

4.4.2.7 Taksering av skog

4.4.2.7.1 Sammendrag

I samarbeid med Finansdepartementet har Skattedirektoratet gitt nye regler for verdsettelse av skog. Disse trådte i kraft fra og med inntektsåret 2006, jf. avsnitt 2.3.6 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. De nye reglene innebærer at den samlede nettotilveksten av skog på hver eiendom beregnes med utgangspunkt i sjablonverdier for tilvekst i fire bonitetsklasser (super, høy, middels og lav skogproduksjonsevne). Nettoverdien av den sjablonmessige tilveksten beregnes på bakgrunn av gjennomsnittspriser og sjablonverdier for kostnader. Det er lagt opp til tre prissoner og tre kostnadssoner, som innebærer ni forskjellige kombinasjoner av pris og kostnader. De enkelte kommunene er plassert i en slik sone, og skogeieren vil ved å registrere sin egen kommunes soneplassering enkelt kunne beregne verdien av eiendommens årlige nettoavkastning. Formuesverdien av skogen framkommer ved å multiplisere den årlige nettoverdien med skogfaktoren, som ble fastsatt til 8.

Regjeringen mener at den nye metoden for å fastsette formuesverdier av skog er vesentlig mer treffsikker enn den gamle metoden. Basert på en ny gjennomgang av virkningen av de vedtatte reglene for formuesverdsettelsen av skog, antar Regjeringen at en skogfaktor på 5 vil gi en samlet skatteøkning som er i tråd med anslag gitt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det er imidlertid for sent å redusere skogfaktoren med virkning for det endelige ligningsoppgjøret for 2006, som sendes ut i løpet av september måned. For å motvirke skatteøkningen i 2006 utover Regjeringens anslag i proposisjonen vil Regjeringen redusere skogfaktoren fra 8 til 4 for inntektsåret 2007, og fastsette skogfaktoren til 5 først fra og med inntektsåret 2008. Dersom tallene for skatteligningen for 2007 avviker fra Regjeringens forutsetninger, vil en imidlertid vurdere skogfaktoren og komme tilbake med eventuelle forslag til justeringer. Endringene innebærer en lettelse på om lag 6 mill. kroner påløpt i 2007 og en innstramming på om lag 1 mill. kroner påløpt i 2008. Samlet bokført provenytap i 2008 er om lag 5 mill. kroner.

4.4.2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å fastsette skogfaktoren til 5 først fra inntektsåret 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor takserings­reglene for skogeiendom ble endret ved at ligningsverdiene for slik eiendom i gjennomsnitt ble økt med en tredjedel og at dette var forutsatt fra Regjeringen å ha en provenyeffekt på 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at sluttprovenyet av takseringsreglene ble betydelig høyere og at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) varsler at den såkalte faktoren vil bli redusert både for inntektsåret 2007 og 2008. Disse medlemmer vil understreke at mye tyder på at heller ikke disse reduksjoner vil være tilstrekkelig til å endre på det totalproveny som ble varslet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) og at næringen dermed får en utilsiktet høy skattebelastning. Disse medlemmer vil derfor på det sterkeste understreke det Regjeringen selv sier i St.prp. nr. 1 (2007-2008), nemlig at skogfaktoren vil bli vurdert på nytt dersom ligningstallene for 2007 avviker fra forutsetningene, og disse medlemmer forventer på bakgrunn av dette at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av utviklingen i forbindelse med budsjettet for 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med en nærmere vurdering av om skogfaktoren bør settes ned ytterligere for inntektsåret 2007 for å kompensere for utilsiktet høy skattebelastning for næringen i 2006."

4.4.2.8 Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling

4.4.2.8.1 Sammendrag

Innledning

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forsk­ning og utvikling (SkatteFUNN) ble innført for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. SkatteFUNN er et regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer. Regjeringen vil videreføre og evaluere SkatteFUNN-ordningen.

Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Innholdet i prosjektene skal være godkjent av Norges forskningsråd. Videre er det et vilkår at kostnadene som medtas i beregningsgrunnlaget for støtte, er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og fradrag ift. regelverket for SkatteFUNN og samlet støtte til prosjektet ift. statsstøtteregelverket. Dersom skattefradraget er høyere enn skattyters utlignede skatt, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.

EU/EØS-regelverket for statsstøtte setter maksimalgrenser for subsidiering av ulike næringsformål og kostnadstyper. 31. desember 2006 vedtok EFTAs overvåkningsorgan, ESA, nye retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon, som samsvarer med tilsvarende retningslinjer fastsatt av Europakommisjonen. Det har ikke vært nødvendig med tilpasninger i regelverket for SkatteFUNN etter at de nye retningslinjene ble innført.

Anvendelse og omfang

Næringslivet mottok 1 211 mill. kroner i støtte gjennom SkatteFUNN for inntektsåret 2005, noe som er en reduksjon på 12,5 pst. fra 2004. Tabell 2.5 viser utviklingen i skatteutgiften (tapte skatteinntekter) fra SkatteFUNN, og sammenhengen mellom budsjetterte fradrag basert på godkjente søknader i Norges forskningsråd, og beløpene som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret. Dessuten framkommer hvor stor del av støtten som er utbetaling utover utlignet skatt. For 2006 viser tabellen anslag for skatteutgiften basert på budsjetterte utgifter i godkjente prosjektsøknader.

Erfaringene med SkatteFUNN har vist at det er en del godkjente prosjekter som reduseres i omfang, ikke fullføres eller blir utsatt. Gjennomføringsgraden har gått ned for hvert år. I 2005 var det bare 74 pst. av den budsjetterte støtten som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret. Denne utviklingen har ingen åpenbar forklaring. Det at ordningen har eksistert i flere år burde bidra til at urealistiske prosjekter utelukkes allerede i søknadsbehandlingen. En generelt positiv utvikling i næringslivet de siste årene trekker også i retning av at færre prosjekter blir avbrutt på grunn av konkurs eller innskrenkninger. Høy aktivitet i næringslivet kan imidlertid ha motsatt virkning ved at det blir mindre ledige ressurser som kan avsettes til FoU, og større konkurranse om kvalifisert personell.

En stor del av støtten gjennom SkatteFUNN er utbetaling utover utlignet skatt. Andelen av samlet støtte som kommer til utbetaling, har gått svakt ned fra år til år. Dette skyldes trolig generelt bedre lønnsomhet i næringslivet, og at en større andel av foretakene dermed er i skatteposisjon. For inntektsåret 2005 er 75 pst. av det totale støttebeløpet utbetaling utover utlignet skatt. Det viser at ordningen fortsatt i hovedsak benyttes av foretak som ikke er i skatteposisjon. SkatteFUNN fungerer dermed i det vesentlige som en tilskuddsordning.

Norges forskningsråd har godkjent om lag 4 100 prosjekter som vil være fradragsberettigede ved skatteoppgjøret for 2006 dersom de ble gjennomført med det omsøkte FoU-innholdet. Foretakene har budsjettert disse prosjektene til totalt 8,4 mrd. kroner, som gir rett til skattefradrag for vel 1,4 mrd. kroner. Budsjetterte kostnader og fradrag er dermed om lag 15 pst. lavere enn året før. Dersom gjennomføringsgraden er stabil fra året før (74 pst.), vil faktiske fradrag være om lag 1,05 mrd. kroner i 2006. Søknader til Norges forsk­ningsråd så langt i 2007 indikerer at bruken av SkatteFUNN fortsetter på om lag samme nivå som i 2006. Pr. 1. september var det innkommet en del færre søknader enn til samme tidspunkt året før, men prosjektene er gjennomgående noe større enn tidligere. Fra 1. januar 2007 er kostnadsberegningen av prosjekter i SkatteFUNN endret. Endringen i kostnadsberegningen og andre tiltak for å bedre økonomistyringen, ble anslått å gi en provenyøkning på om lag 150 mill. kroner. Forutsatt at bruken av SkatteFUNN ellers fortsetter på 2006-nivået, kan skatteutgiften anslås til om lag 900 mill. kroner påløpt i 2007 (bokført i 2008).

Evaluering av resultater og brukertilfredshet

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører en bred evaluering av SkatteFUNN for perioden 2002 - 2006, med hovedvekt på måloppnåelse og resultater. Dessuten inngår et delprosjekt om administrativ gjennomføring, der det gis en vurdering av ordningens tilgjengelighet og brukertilfredshet samt effektiviteten i de administrative rutinene. Evalueringen vil også forsøke å avdekke om det skjer uønsket skattetilpasning, f.eks. knyttet til reklassifisering av utgifter eller oppsplitting av virksomhet i flere foretak. Sluttrapport og endelige resultater fra evalueringen skal legges fram innen utgangen av 2007, men enkelte delrapporter og foreløpige resultater foreligger allerede.

En analyse viser at effektene på produktiviteten i foretakene er om lag de samme for SkatteFUNN-prosjekter som for FoU-prosjekter i sin alminnelighet. Selv om foretakene mottar subsidier gjennom SkatteFUNN, og således kunne tenkes å ha lavere krav til avkastning av slike prosjekter sammenliknet med andre FoU-prosjekter, synes dette ikke å være tilfellet. Avkastningen av selve SkatteFUNN-subsidien er moderat positiv. SSB påpeker imidlertid at resultatene må tolkes med varsomhet da ordningen har virket i få år og det ofte tar lang tid før effekter av satsing på FoU gir seg særlig utslag i foretakenes økonomiske resultater.

SSB har også lagt fram en rapport om skattebaserte ordninger i andre land som skal stimulere næringslivets FoU-innsats. Rapporten viser at skattebasert FoU-støtte har blitt mer vanlig i OECD-land, men også at det er land som ikke har skatteincentiver for FoU (bl.a. Sverige, Finland og Tyskland). Ifølge SSB må den norske ordningen isolert sett kunne sies å være ganske sjenerøs i et internasjonalt perspektiv i den forstand at SkatteFUNN omfatter relativt mange foretak, og den samlede skatteutgiften er relativt høy sammenliknet med skattebaserte ordninger i andre land.

Økonomistyringen i SkatteFUNN

Tiltak for bedre økonomistyring i SkatteFUNN er gjennomført i statsbudsjettet for 2007. Fradragsgrunnlaget for personellkostnader og indirekte kostnader er nå begrenset til 500 kroner pr. time og maksimalt 1 850 timer årlig pr. person, mens det tidligere ikke var noen beløps- eller timegrense pr. person. Bakgrunn for tiltakene var bl.a. en evaluering av økonomistyringen og administreringen av SkatteFUNN som ble utført av Senter for statlig økonomistyring (SSØ) på oppdrag fra Finansdepartementet. SSØ foreslo også andre tiltak enn de som ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2007, og det ble varslet en vurdering av ytterligere forskriftsendringer. Forslagene fra SSØ er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.3.10.

Finansdepartementet har etter en nærmere vurdering kommet til at eventuelle ytterligere tiltak som krever forskriftsendring, bør ses i sammenheng med den brede evalueringen fra SSB. Det foreslås derfor ikke endringer i forskriften til skatteloven § 16-40 i statsbudsjettet for 2008. Norges forskningsråd og Skattedirektoratet har imidlertid flere tiltak som vil styrke økonomistyringen innenfor gjeldende forskrift.

Et særtrekk ved SkatteFUNN som støtteordning er at en annen etat enn den som i utgangspunktet godkjenner prosjektinnholdet (Norges forskningsråd), har ansvar for å kontrollere kostnadene (Skatteetaten). En slik todelt forvaltning krever samordning av rutiner og retningslinjer samt en løpende utveksling av informasjon. Norges forskningsråd og Skattedirektoratet arbeider med flere tiltak som kan bedre informasjonsflyten mellom etatene.

I utgangspunktet er økonomistyringen basert på at foretaket oppgir nødvendige og riktige opplysninger i søknaden til Norges forskningsråd og i vedlegg til selvangivelsen (RF-1053). Både Norges forskningsråd og Skattedirektoratet arbeider med presiseringer og klargjøringer i sine skjema med veiledningsmateriell. Videre skal foretaket føre eget regnskap for prosjektet, som på oppfordring framlegges for ligningsmyndighetene. Ved kontroller har det vist seg at oppsett og kvalitet av prosjektregnskapene varierer mye. Skattedirektoratet utarbeider derfor en nettbasert mal for prosjektregnskap som blir tilgjengelig fra inntektsåret 2007.

Søknadsbehandlingen i SkatteFUNN vil bli styrket ved at Norges forskningsråd innfører en rimelighetsvurdering av forventet timeforbruk. Hensikten er gjennom dialog med søkeren å bidra til en mer realistisk budsjettering, og innebærer ingen forhåndsgodkjenning av timeforbruket. Dessuten har Norges forsk­ningsråd i samarbeid med SSB utarbeidet et opplegg for å sjekke kvaliteten av søknadsbehandlingen bl.a. for likebehandling.

Det har vært godkjent opptil femårige prosjekter i SkatteFUNN. I prosjekter som løper over flere år, kan det etter hvert oppstå et betydelig avvik mellom det opprinnelige budsjettet og de faktiske kostnadene. Norges forskningsråd har gradvis lagt om til en praksis med å godkjenne maksimalt tre år for de aller fleste prosjekter.

4.4.2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 å fremme forslag til endringer i regelverket for SkatteFUNN-ordningen slik at beløpsgrenser økes med 25 pst. og at begrensningsreglene for fradragsgrunnlagene for lønn og indirekte kostnader oppheves."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at SkatteFUNN-ordningen ble innført av regjeringen Bondevik II og har vært en stor suksess som skattestimulering av bedriftenes egen forskning og utvikling. Disse medlemmer var imot kuttet i beløpsgrenser og begrensningene i personell- og indirekte kostnader til 500 kroner pr. time og maksimalt 1850 timer årlig som Regjeringen gjennomførte i forrige budsjett, og mener at dette reduserer verdien av ordningen for bedriftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på SkatteFUNN som en viktig og lite byråkratisk ordning for å fremme forskning og utvikling i næringslivet. Disse medlemmer har derfor konsekvent gått imot Regjeringens forslag til innstramminger i SkatteFUNN-ordningen.

4.4.3 Formuesskatt for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger

4.4.3.1 Sammendrag

Selskaper, innretninger mv. som driver virksomhet, er skattepliktige. Innretninger mv. som ikke har erverv til formål, er fritatt for skatteplikt. Hvorvidt fritaksbestemmelsen kommer til anvendelse på forskningsinstitutter beror på en individuell vurdering av det enkelte institutt. Det er i dag 61 institutter som omfattes av retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, og som mottar basisbevilgninger. Institutter organisert som aksjeselskaper er generelt fritatt fra formuesskatteplikt, slik også andre aksjeselskaper er. Selskapsformuen skattlegges i stedet hos aksjonærene i form av formuesskatt på aksjene. Når aksjene eies av stat, kommune eller universitet/høyskole (UoH-sektoren), skattlegges heller ikke eierne fordi disse subjektene generelt er fritatt fra skatteplikt. Stiftelser har ingen eier, og formuen beskattes derfor hos stiftelsen. Skattepliktige forskningsinstitutter organisert som stiftelser er derfor skattepliktige for sin formue. Satsen for formuesskatt er for tiden 0,3 prosent av nettoformuen.

Regjeringen foreslår å innføre fritak fra formuesskatteplikt fra 2008 for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger, og som er organisert som stiftelser. Forslaget innebærer at disse instituttene likestilles med statlige forskningsinstitutter og institutter i UoH-sektoren når det gjelder den skattemessige behandlingen av formue. Skattefritaket gjelder bare den delen av stiftelsesformuen som kan relateres til forskningsaktivitet.

Forslaget innebærer en skattelettelse på om lag 5 mill. kroner påløpt i 2008 og bokført i 2009.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om fritak fra formuesskatteplikt for forskningsinstitutter, men mener at dette er langt fra nok. Disse medlemmer viser til at flere av de norske forskningsinstituttene har mottatt krav om å legge fram selvangivelse. Som kjent har også SINTEF blitt idømt skatteplikt i Trondheim Tingrett i desember 2006.

Disse medlemmer er bekymret for den negative effekten et generelt skattekrav kan få for det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Ikke bare har dette økonomiske konsekvenser, men det innebærer også svært omfattende og arbeidskrevende administrative prosesser for det enkelte institutt. Noe som igjen vil resultere i mindre forskning og dermed et tempotap i forhold til Norges politiske ambisjoner på området.

Disse medlemmer mener at det derfor er helt nødvendig å slå fast i loven at forskningsinstituttene (fortsatt) skal ha skattefrihet og viser til sine forslag om dette i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

4.4.4 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2008

4.4.4.1 Sammendrag

Fastleggingen av de kommunale skattørene må ses i sammenheng med skattereglene, skattegrunnlagene og fordelingen av inntektsveksten på rammeoverføringer og skatter. I Kommuneproposisjonen 2008 ble det signalisert at skattøren fastsettes slik at det reelle nivået på skatteinntektene i 2007, slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007, videreføres til 2008. Veksten i frie inntekter vil dermed i sin helhet komme som økt rammetilskudd.

De kommunale skattørene fra personlig skattytere foreslås redusert fra 12,25 pst. i 2007 til 12,05 pst. i 2008, dvs. med 0,20 prosentpoeng. De fylkeskommunale skattørene foreslås redusert fra 2,70 pst. i 2007 til 2,65 pst. i 2008, dvs. med 0,05 prosentpoeng.

Dette opplegget innebærer at det reelle nivået på skatteinntektene i kommuneforvaltningen i 2007, slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007, videreføres til 2008, samt at realveksten i de frie inntektene i sin helhet kommer som økt rammetilskudd både for kommunene og fylkeskommunene.

Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt fra 13,05 pst. i 2007 til 13,30 pst. i 2008, dvs. en økning på 0,25 prosentpoeng. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlig skattytere utgjør dermed 28 pst.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra og med 2005. Selskapsskatten har blitt utbetalt som en del av rammetilskuddet, og denne praksisen vil bli videreført i 2008.

Tabell 2.6 i proposisjonen oppsummerer forslaget til endring i skattørene for personlige og etterskuddspliktige skattytere.

4.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 3-3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak §§ 3-2 og 3-9.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn. Vi har tillit til våre lokalpolitikere. De som er nærmest utfordringene, har også de beste løsningene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor det foreslås å øke det kommunale skattøre til 12,5 pst. og øke kommunenes andel av selskapsskatten til 4,25 pst. Samlet sett betyr dette at kommunene får beholde 3,9 mrd. kroner mer av sine skatteinntekter lokalt. Dette styrker lokaldemokratiet og etablerer en klarere sammenheng mellom den politikken som føres lokalt og kommunenes inntekter. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens kombinasjon av økte statlige overføringer og reduksjon av det kommunale og fylkeskommunale skattøret, i praksis betyr at incentivene til vekst svekkes. Disse medlemmer ønsker at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet, må få beholde en større andel av merinntektene de greier å generere, og viser til at Regjeringens omlegging betyr at penger omfordeles fra områder med høy verdiskaping til områder med lav verdiskaping. Disse medlemmer vil advare mot en overdreven tro på at offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Disse medlemmer viser til at i 2000 utgjorde egne skatteinntekter kun 44 pst. av kommunenes samlede inntekter. Kommunene mente gjennom KS at målsettingen måtte være å få dette tallet opp i 50 pst. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, jf. St.prp. nr. 62 (1999-2000), ble dette målet stadfestet av Stortinget. Regjeringen Bondevik II fulgte opp denne målsettingen, og ved denne regjeringens siste forslag til statsbudsjett innebar kommuneopplegget for 2006 at skatteandelen ville øke fra 49 pst. til 50 pst. Regjeringen Stoltenberg II startet imidlertid umiddelbart med å redusere denne andelen. Kommuneopplegget for 2008 vil innebære at skatteandelen nå er nede igjen på 47,2 pst. Disse medlemmer viser til at vårt alternative opplegg ville ha snudd denne utviklingen slik at vi igjen kunne ha kommet opp på det nivået som er KS sitt krav.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatt til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,35 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,85 pst.

§ 3-9 skal lyde:

§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskatteøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 12,5 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser."

4.5 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver

4.5.1 Sammendrag

Regjeringen mener det er behov for å forbedre arveavgiften. Arveavgiftsutvalget fremmet en rekke forslag i NOU 2000:8 Arveavgift, men bare et fåtall av disse forslagene har så langt blitt gjennomført. Det arbeides nå med å ajourføre statistikken på arveavgiftsområdet, slik at beslutningsgrunnlaget for mulige endringer skal bli bedre. Arbeidet med arveavgiften vil bli lagt opp slik at det kan være mulig å vurdere forslag om for­bedringer i budsjettet for 2009. Regjeringen foreslår likevel en endring i arveavgiften i 2008-budsjettet når det gjelder såkalte leilighetsgaver, dvs. gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup mv. Avgiftsfriheten for denne typen gaver foreslås erstattet med et årlig fri­beløp for gaver.

4.5.1.1 Årlig fribeløp for gaver i ­ arve­avgiftsloven

Regjeringen foreslår å innføre et årlig fribeløp for gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp ved inngangen til kalenderåret, dvs. 33 406 kroner i 2008. Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for leilighetsgaver.

Arveavgiftslovens bestemmelse om leilighetsgaver inneholder en rekke skjønnsmessige momenter som gjør fritaket vanskelig å praktisere for avgiftsmyndighetene. Spesielt kan det være uklart hvor store leilighetsgavene kan være før de utløser avgiftsplikt, og i hvilken utstrekning gavenes størrelse kan variere med giverens økonomi. Et årlig fribeløp for gaver vil øke forutsigbarheten for de avgiftspliktige og gi en enklere saksbehandling for arveavgiftsmyndighetene. En fast beløpsgrense vil også redusere faren for at arveavgiftsmyndighetene praktiserer regelverket forskjellig i ulike deler av landet.

Den foreslåtte fritaksregelen omfatter ikke formuesobjekter som verdsettes etter arveavgiftsloven § 11 A (ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap). Fritaksregelen vil heller ikke omfatte overføring av fast eiendom. Ubrukt fribeløp vil ikke kunne overføres til senere år. Eksisterende fribeløp for arv og gaver på 250 000 kroner videreføres, og kommer i tillegg til det årlige fribeløpet.

Forslaget anslås å redusere provenyet med 7 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

4.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) og slutter seg til forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arveavgiften er en særdeles gammel avgift som ble innført helt tilbake i Danmark-Norge i 1792. Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskattning og ønsker på sikt å fjerne den. Disse medlemmer mener arveavgiften i realiteten gjør staten til medarving til verdier som allerede er beskattet flere ganger. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom, hvor det ofte må tas opp lån for å betale statens andel. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at innslagspunktet økes til 500 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på arv med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 500 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 500 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst."

4.6 Kap. 5700 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden

4.6.1 Post 71 Trygdeavgift

4.6.1.1 Sammendrag

Næringsinntekt ilegges en trygdeavgift på 10,7 pst., mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekt. I primærnæringene betaler den enkelte næringsdrivende 7,8 pst. trygdeavgift. Den formelle satsen er imidlertid 10,7 pst. også her, som for annen næringsinntekt. Mellomlegget dekkes av en særskilt produktavgift i fiskerinæringen, jf. nedenfor, og av staten over jordbruksavtalen for jord- og skogbruksnæringen. Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er etter gjeldende regler 39 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 39 600 kroner og 57 558 kroner. Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale skatt i praksis 40 000 kroner. Dette kalles også "frikortgrensen".

Regjeringen foreslår å øke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene med 0,3 prosentpoeng i 2008. Dette må ses i sammenheng med at fødsels- og adopsjonsrettighetene til denne gruppen forbedres fra og med 1. juli 2008. Forslaget gir en provenyøkning på om lag 120 mill. kroner påløpt og 95 mill. kroner bokført i 2008.

Det vises for øvrig til forslag til § 2 i fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008. Her framgår det at trygdeavgift som overstiger 7,8 pst. av næringsinntekt i jord- og skogbruk samt reindrift, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Dermed holdes landbruket uberørt av trygdeavgiftsøkningen på næringsinntekt.

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Det skyldes at næringsdrivende i fiskerinæringen, i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Med forslaget for 2008 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 3,2 prosentpoeng. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Fiskeri- og kystdepartementet tilrår i brev av 19. september 2007 at avgiftssatsen blir fastsatt til 2,7 pst. i 2008. I brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet heter det blant annet:

Mill. kroner

Førstehåndsverdi som det skal betales produktavgift av	12 500,0
Dette gir en pensjonsgivende inntekt på	4 817,0

4.6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til § 2 i fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden med følgende endringer:

§ 2 punkt c) skal lyde:

§ 2 Trygdeavgift

c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til bedrede rettigheter for selvstendig næringsdrivende, men mener det er galt å beskatte næringsdrivende hardere. Disse medlemmer viser dessuten til at statens økte inntekter av økningen på 0,3 prosentpoeng i trygdeavgiften for næringsdrivende overstiger det ordningen er beregnet å koste.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens budsjettforslag går i feil retning når det gjelder privat eierskap og selvstendige næringsdrivende og at Høyre i sitt alternative forslag har fremmet en rekke forslag for å motvirke denne utviklingen. Disse medlemmer vil derfor også gå imot forslaget om å øke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende og mener at begrunnelsen om at denne gruppen har fått forbedringer i fødsels- og adopsjonsrettigheter ikke er relevant, da denne for­bedringen var begrunnet i en total forbedring av de næringsdrivendes situasjon og ikke i en byttehandel med trygdeavgiften.

Disse medlemmer viser til at mangelen på arbeidskraft nå er den største trusselen mot fortsatt vekst og økt velferd i Norge og at det derfor er viktig med et regelverk som bidrar til at færre arbeidstakere går av med AFP. Disse medlemmer mener derfor at trygdeavgiften for AFP-pensjonister bør økes fra 3 pst. til 5,4 pst., samtidig som skatten reduseres for de som står i arbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for inntektsåret 2008 med følgende endringer:

§ 2 Trygdeavgift skal lyde:

Ny bokstav e: Av pensjon utbetalt under AFP-pensjonsordning: 5,4 pst."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å forbedre trygdeordningene for selvstendig næringsdrivende i forbindelse med graviditet og fødsel. Dette medlem viser til sitt forslag i statsbudsjettet for 2008 om å likestille trygderettighetene også når det gjelder rett til sykepenger, omsorgspenger og pleie - og opplæringspenger. Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått å dekke inn dette ved å øke trygdeavgiften for alle selvstendig næringsdrivende fra 1. januar 2008, mens retten til 100 pst. dekning av fødselspenger og svangerskapspenger foreslås innført fra 1. juli 2008. Dette medfører en netto inndragning fra selvstendig næringsdrivende i 2008, og gir en om lag provenynøytral effekt på helårsbasis.

Dette medlem mener at likestilling av trygderettigheter mellom selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere bør gjennomføres uten en økning av trygdepremien.

Komiteens medlem fra Venstre mener det må være en målsetting i seg selv å redusere antallet AFP-pensjonister og få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Dette medlem foreslår derfor et eget skattefradrag på 3000 kroner for arbeidstakere mellom 62-67 år, kombinert med full trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener disse medlemmer at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for inntektsåret 2008 med følgende endringer:

§ 2 Trygdeavgift skal lyde:

Ny bokstav e: Av pensjon utbetalt under AFP-pensjonsordning: 7,8 pst."

4.6.2 Post 72 Arbeidsgiveravgift. Overgang til terminvis beregning av femtiprosentregelen i unntaket for ambulerende virksomhet

4.6.2.1 Sammendrag

Etter gjeldende § 1 bokstav i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden, er stedet hvor arbeidsgiver er registrert i Enhetsregisteret avgjørende for hvilken sonesats som skal legges til grunn ved beregningen av arbeidsgiveravgift på lønnskostnadene tilknyttet virksomheten. Et foretak som er regi­strert ett sted, skal i utgangspunktet registreres med underenhet et annet sted hvis foretaket også driver virksomhet på dette andre stedet, jf. forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10. Da vil en slik underenhet utgjøre en egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift, og det er satsen i sonen hvor underenheten er registrert, som skal anvendes på lønnskostnadene, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i annet ledd.

Satsen i sonen hvor arbeidsgiver er registrert, skal anvendes uavhengig av hvor arbeidet utføres. Et unntak fra utgangspunktet om registreringsstedet som avgjørende for sonesatsen, ble med virkning fra 1. januar 2007 innført for enkelte tilfeller av såkalt ambulerende virksomhet, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i tredje ledd. Bakgrunnen for unntaket var at slike foretak har begrenset adgang eller plikt til å registrere oppdrag i andre soner som egne underenheter. Dette vil typisk gjelde transportbransjen og bygge- og anleggsbransjen. Hvis et foretak innen ambulerende virksomhet har arbeidstakere som utfører arbeid i en annen sone enn der foretaket er registrert, skal satsen i arbeidssonen benyttes dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i denne andre enkeltsonen. Med "hoveddelen" menes mer enn 50 pst. av det samlede antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av inntektsåret.

Vurderingen av hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid er utført i disse tilfellene, skal altså etter gjeldende regler gjøres på årsbasis. Dette har imidlertid vist seg å innebære store praktiske problemer for både arbeidsgivere og skatteoppkrevere. Arbeidsgiverne kan ofte ikke forutsi hvor stor del av arbeidstakerens arbeid som i løpet av inntektsåret skal utføres i en annen sone enn virksomhetens registreringssone. Dersom arbeidsgiveren ikke har truffet riktig i sine antagelser, må det gjennomføres korreksjonsoppgjør for tidligere terminer.

Dette kan unngås ved at man i stedet knytter vurderingen av "hoveddelen" til den enkelte avgiftstermin. Da vil avgiftssatsen kunne fastsettes ved innbetalingene av arbeidsgiveravgift for den enkelte termin. Dette vil være arbeidsbesparende for både arbeidsgivere og skatteoppkrevere. En annen fordel er at særlig foretak innenfor bygge- og anleggsbransjen i større grad vil kunne forutberegne sine lønnskostnader og kunne presentere mer presise kostnadsoverslag til potensielle byggherrer.

Endringen er av rent teknisk art og notifikasjon til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) anses unødvendig. Det antas videre at endringen ikke vil ha provenyvirkninger av betydning. Administrativt vil ordningen innebære en forenkling.

Departementet foreslår på dette grunnlag at Stortingets vedtak for 2008 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav i tredje ledd utformes slik at det for arbeidstakere i ambulerende virksomhet som arbeider mer enn halvparten av tiden i løpet av en termin i én annen enkeltsone enn registreringssonen, skal svares arbeidsgiveravgift med den sats som gjelder i arbeidssonen på de aktuelle lønnskostnader. Departementet foreslår at endringene får virkning fra 1. januar 2008.

4.6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008 § 1 bokstav i tredje ledd.

Komiteens medlem fra Venstre viser til den økende mangel på kvalifisert arbeidskraft i håndverksfag, samtidig som det fortsatt er for stor ledighet blant en del ungdomsgrupper. Disse medlemmer mener at halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger vil være et godt virkemiddel for å få flere unge inn på et arbeidsmarked hvor de trengs.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007 med følgende endring:

§ 1 ny bokstav n) skal lyde:

Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser fra 1.7.2008:

• – sone V: 0 pst.

• – sone IV: 2,55 pst.

• – sone IVa: 3,95 pst.

• – sone III: 3,2 pst.

• – sone II: 5,3 pst.

• – sone Ia: 7,05 pst.

• – sone I: 7,05 pst. "

4.7 Skattevedtaket §§ 6-1 og 6-2

4.7.1 Sammendrag

Skattevedtaket §§ 6-1 og 6-2 har bestemmelser om skattested for forskuddsutskrivingen og for ligningen. Bestemmelsene må bl.a. ses i sammenheng med at skatteloven av 1911 ikke omfattet statsskatt. I skattevedtaket for inntektsåret 2000 ble henvisningene til skatteloven oppdatert, slik at det henvises til den nye skatteloven, jf. s. 36 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det ble ikke gjort materielle endringer i bestemmelsene.

Skattevedtaket § 6-1 har bestemmelser om skattested for forskuddsutskrivningen. Det som er regulert i bestemmelsen, er også regulert i skattebetalingsloven §§ 8 og 18. Disse bestemmelsene er endret som følge av reorganiseringen av skatteetaten. Etter endringene, som trer i kraft 1. januar 2008, foretas forskuddsutskrivingen av skattekontoret. Departementet foreslår at § 6-1 i skattevedtaket ikke videreføres.

Bestemmelsene i skattevedtaket § 6-2 om skattested for ligningen er også regulert i ligningsloven § 8-6 om stedet for ligning. Bestemmelsen i ligningsloven § 8-6 er endret som følge av reorganiseringen av skatteetaten. Endringene trer i kraft 1. januar 2008. Det følger av ligningsloven ny § 8-6 at ligningen foretas ved det skattekontor som departementet bestemmer. Denne myndigheten vil bli delegert Skattedirektoratet. Departementet foreslår at § 6-2 ikke videreføres.

Når begge de tidligere bestemmelsene i skattevedtaket kapittel 6 på denne måten ikke videreføres, vil de tidligere kapitlene 7 og 8 videreføres som nye kapitler 6 og 7.

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at skattevedtaket §§ 6-1 og 6-2 ikke videreføres.

4.8 Indirekte skatter

4.8.1 Sammendrag

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll. Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer enn én tredel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget omtales i kapittel 1 i proposisjonen, mens kapittel 3 gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene. Toll er omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.

Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Den generelle avgiftssatsen er på 25 pst. I tillegg er det en redusert sats på 14 pst. for matvarer og en lav sats på 8 pst. for persontransport mv., kinoforestillinger, overnatting og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Flere tjenesteområder er imidlertid utenfor merverdiavgiftssystemet, bl.a. finansielle tjenester, helsetjenester og en rekke tjenester innenfor kultur- og idrettsområdet. Virksomheter innenfor disse tjenesteområdene skal betale merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten, men ikke beregne utgående merverdiavgift på vederlaget for tjenesten. I tillegg har enkelte virksomheter såkalt nullsats, dvs. at virksomheten har full fradragsrett for inngående merverdiavgift selv om det ikke beregnes utgående merverdiavgift på omsetningen.

Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd. Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften er derfor i hovedsak en beskatning av forbruk. Forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for 2008 er omtalt i avsnitt 3.2 i proposisjonen.

Særavgiftene legges på bestemte varer og tjenester. Til forskjell fra merverdiavgiften, som beregnes i alle omsetningsledd og ved innførsel, beregnes de fleste særavgiftene på varer i utgangspunktet kun i ett ledd. Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt å finansiere offentlige utgifter, benyttes noen av særavgiftene også som virkemiddel for å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter.

Særavgiftene og merverdiavgiftssatsene fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingene av avgiftssatsene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som f.eks. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. For merverdiavgiften framgår bestemmelsene om fritak, unntak, oppkreving mv. av lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med tilhørende forskrifter.

Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende satser for særavgifter og forslag til satser for 2008. Alle satsene er i utgangspunktet justert opp med 2,6 pst. fra 2007 til 2008 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 4.2 nedenfor.

Tabell 4.2 Oversikt over forslag til avgiftssatser for 2008

			St.prp. nr. 1 (2007-2008)		A, SV, Sp		FrP		H		KrF		V
Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien
Generell sats			25		25		25		25		25		25
Redusert sats			14		14		14		16		14		15
Lav sats			8		8		8		8		8		8
Avgift på alkoholholdige drikkevarer
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol pst., kr/vol.pst. og liter			5,89		5,89		5,301		5,89		6,78		5,89
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol pst., Kr/vol. post. og liter			3,84		3,84		3,456		3,84		4,22		3,84
Alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol pst., kr/liter
a) 0,0-0,7 vol pst.			1,68		1,68		1,512		1,68		1,68		1,68
b) 0,7-2,7 vol pst.			2,63		2,63		2,367		2,63		2,76		2,63
c) 2,7-3,7 vol pst.			9,93		9,93		8,937		9,93		10,38		9,93
d) 3,7-4,7 vol pst.			17,20		17,20		15,48		17,20		18,06		17,20
Avgift på tobakkvarer
Sigarer, kr/100 gram			192		192		172,8		192		201		205
Sigaretter, kr/100 stk.			192		192		172,8		192		201		205
Røyketobakk, kr/100 gram			192		192		172,8		192		201		205
Snus, kr/100 gram			68		68		54		68		75		68
Skrå, kr/100 gram			68		68		54		68		75		68
Sigarettpapir, kr/100 stk.			2,93		2,93		2,637		2,93		2,93		2,93
Engangsavgift på kjøretøy
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a1
Egenvekt , kr/kg
første 1150 kg			34,02		34,02		30,618		34,02		34,02		34,02
neste 250 kg			74,15		74,15		66,735		74,15		74,15		74,15
neste 100 kg			148,31		148,31		133,479		148,31		148,31		148,31
resten			172,48		172,48		155,232		172,48		172,48		172,48
Motoreffektavgift, kr/kW
første 65 kW			123,73		123,73		111,357		123,73		123,73		123,73
neste 25 kW			515,53		515,53		463,977		515,53		515,53		515,53
neste 40 kW			1 237,27		1 237,27		1 113,543		1 237,27		1 237,27		1 237,27
resten			2 577,65		2 577,65		2 319,885		2 577,65		2 577,65		2 577,65
CO2-avgift, kr pr. g/km
første 120 g/km			41,25		41,25		37,125		41,25		41,25		41,25
neste 20 g/km			195,90		195,90		176,31		195,90		195,90		195,90
neste 40 g/km			515,53		515,53		463,977		515,53		618,52		515,53
resten			1 443,48		1 443,48		1 299,132		1 443,48		1 732,18		1 443,48
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b2, pst. av personbilavgift			22		22		19,8		22		22		22
Campingbiler. Avgiftsgruppe c3, pst. av personbilavgift			22		22		19,8		22		22		22
Beltebiler. Avgiftsgruppe e, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget			36		36		32,4		36		36		36
Motorsykler. Avgiftsgruppe f, stykkavgift			9 807		9 807		8 826,3		9 807		9 807		9 807
Slagvolumavgift, kr/cm3
første 125 cm3			0		0		0		0		0		0
neste 775 cm3			33,68		33,68		30,312		33,68		33,68		33,68
resten			73,86		73,86		66,474		73,86		73,86		73,86
Motoreffektavgift, kr/kW
første 11 kW			0		0		0		0		0		0
resten			436,36		436,36		392,724		436,36		436,36		436,36
Snøscootere. Avgiftsgruppe g
Egenvektavgift, kr pr. kg
første 100 kg			13,82		13,82		12,438		13,82		13,82		13,82
neste 100 kg			27,65		27,65		24,885		27,65		27,65		27,65
resten			55,27		55,27		49,743		55,27		55,27		55,27
Slagvolum, kr pr. cm3
første 200 cm3			2,89		2,89		2,601		2,89		2,89		2,89
neste 200 cm3			5,76		5,76		5,184		5,76		5,76		5,76
resten			11,51		11,51		10,359		11,51		11,51		11,51
Motoreffekt, kr pr. kW
første 20 kW			36,86		36,86		33,174		36,86		36,86		36,86
neste 20 kW			73,69		73,69		66,321		73,69		73,69		73,69
resten			147,38		147,38		132,642		147,38		147,38		147,38
Drosje. Avgiftsgruppe h4, pst. av personbil­avgift			40		40		36		40		40		40
Veteranbiler. Avgiftsgruppe i, kroner			3 229		3 229		2 906,1		3 229		3 229		3 229
Minibusser. Avgiftsgruppe j5, pst. av personbilavgift			40		40		36		40		40		40
Årsavgift, kr/år
Alminnelig sats
Dieselbiler			3 090		3 090		2 360		2 360		3 129		3 090
Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter			2 660		2 660		2 360		2 660		2 696		2 660
Motorsykler			1 690		1 690		1 300		1 690		1 711		1 690
Campingtilhengere			995		995		695		995		1 008		995
Traktorer, mopeder mv.			380		380		80		380		385		380
Vektårsavgift, kr/år			varierer		varierer		varierer		varierer		varierer		varierer
Omregistreringsavgift			varierer		varierer		Redusert 10 pst. ift. Regjeringen. varierer		varierer		varierer		varierer
Bensinavgift, kr/liter
Svovelfri6			4,28		4,28		3,48		4,28		4,28		4,28
Lavsvovlet7			4,32		4,32		3,52		4,32		4,32		4,32
Autodieselavgift, kr/liter
Svovelfri8			3,30		3,30		2,50		3,30		3,66		3,30
Lavsvovlet9			3,35		3,35		2,55		3,35		3,69		3,35
Avgift på båtmotorer, kr/HK			143,50		143,50		143,50		143,50		143,50		143,50
Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh
Generell sats			10,50		10,50		8,50		10,50		11,10		11,00
Redusert sats			0,45		0,45		0,45		0,45		0,45		0,45
Smøreoljeavgift, kr/liter			1,72		1,72		1,72		1,72		1,72		1,72
Avgift på mineralske produkter
Grunnavgift på fyringsolje mv.
Mineralolje, kr/liter			0,845		0,845		0,44		0,947		0,895		0,845
Mineralolje i treforedlingsindustrien, kr/liter			0,120		0,120		0		0,120		0,120		0,320
CO2-avgift
Petroleumsvirksomhet, kr/liter e.l. Sm3			0,45		0,45		0,45		0,45		0,45		0,89
Mineralolje, kr/liter			0,55		0,55		0,55		0,55		0,55		0,75
Mineralolje i innenriks luftfart, kr/liter			0,65		0,65		0,55		0,65		0,75		0,75
Mineralolje i treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien, kr/liter			0,28		0,28		0,28		0,28		0,28		0,48
Bensin, kr/liter			0,82		0,82		0,82		0,82		0,82		1,02
Naturgass, kr/Sm3			0,48		0,48		0,48		0,48		0,48		0,48
LPG, kr/kg			0,62		0,62		0,62		0,62		0,62		0,62
Svovelavgift, kr/liter			0,072		0,072		0,072		0,072		0,072		0,072
Avgift på sluttbehandling av avfall
Opplagsplasser for avfall, kr/tonn
Opplagsplasser med høy miljøstandard			434		434		434		434		434		434
Opplagsplasser med lav miljøstandard			566		566		566		566		566		566
Anlegg for forbrenning av avfall, kr/utslipps­enhet			varierer		varierer		varierer		varierer		varierer		varierer
CO2-avgift på avfall til forbrenning, kr/tonn			60,53		60,53		60,53		60,53		60,53		60,53
Avgift på helse og miljøskadelige kjemikalier
Trikloreten, kr/kg			59,19		59,19		59,19		59,19		59,19		59,19
Tetrakloreten, kr/kg			59,19		59,19		59,19		59,19		59,19		59,19
Miljøavgift på klimagassene HFK og PFK
Kr/tonn CO2-ekvivalenter			199,02		199,02		199,02		199,02		199,02		199,02
Avgift på utslipp av NOx kr/kg			15,39		15,39		15,39		15,39		15,39		15,39
Avgift på sjokolade mv., kr/kg			16,79		16,79		16,79 oppheves fra 1.12.		16,79		16,79		16,79
Avgift på alkoholfrie drikkevarer
Ferdigvare, kr/liter			1,68		1,68		1,68		1,68		1,68		1,68
Konsentrat (sirup), kr/liter			10,25		10,25		10,25		10,25		10,25		10,25
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk.
Miljøavgift
a) Glass og metall			4,74		4,74		4,74		4,74		4,74		5,21
b) Plast			2,86		2,86		2,86		2,86		2,86		3,14
c) Kartong og papp			1,18		1,18		1,18		1,18		1,18		1,30
Grunnavgift, engangsemballasje, kr/stk.			0,97		0,97		0,97		0,97		0,97		1,06
Sukkeravgift, kr/kg			6,50		6,50		6,50		6,50		6,50		6,50
Dokumentavgift, pst. av salgsverdi			2,5		2,5		2,5		2,5		2,5		2,5

1 Gruppe a: Personbiler, varebiler i klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

2 Gruppe b: Varebiler klasse 2.

3 Gruppe c: Campingbiler

4 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede

5 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen

6 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere

7 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm

8 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere

9 Diesel som ha et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm

4.8.2.1 Særavgiftsutvalget

4.8.2.1.1 Sammendrag

Finansdepartementet oppnevnte 1. desember 2006 et utvalg som skulle vurdere særavgiftene.

Utvalget avga sin innstilling 22. juni 2007. Utvalget har vurdert hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å skaffe staten inntekter på en best mulig måte og korrigere for eksterne kostnader. Utvalget har fokusert på miljøavgifter og helserelaterte avgifter, og har lagt arbeid i å avdekke marginale skadekostnader knyttet til miljø og helse. NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene ble sendt på høring 27. juni, og høringsfristen er 20. oktober 2007.

På miljøsiden har utvalget lagt vekt på om miljøavgiftene bidrar til en kostnadseffektiv oppfyllelse av miljømålene. En kostnadseffektiv virkemiddelbruk innebærer at alle utslipp skal stå overfor den marginale skadekostnaden, enten i form av en avgift eller en kvotepris. På bakgrunn av dette har utvalget bl.a. foreslått endringer i CO2-avgiften, avgiften på sluttbehandling av avfall og i drivstoffavgiftene.

I omtalen av helse- og sosialrelaterte avgifter har utvalget spesielt lagt vekt på hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som knytter seg til bruk av alkohol og tobakk. Et flertall i utvalget foreslår å øke alkoholavgiftene og endre reglene for avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk. Et samlet utvalg foreslår å utrede en gradert sukkeravgift når det foreligger et nytt merkedirektiv i EU.

Finansdepartementet vil vurdere oppfølging av utvalgets innstilling på bakgrunn av høringen.

4.8.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser at Særavgiftsutvalget la frem sin innstilling i juni i år. Disse medlemmer mener at det samlede skatte- og avgiftstrykket er for høyt. Det er positivt at utvalget har gjennomgått hele avgiftssiden med tanke på effektiviseringer og endringer. Disse medlemmer mener utvalgets innstilling ville vært et langt bedre dokument dersom Regjeringen ikke hadde insistert på at deres innstilling skulle være provenynøytral. Innstillingen burde også ha slått fast hvilke kriterier som må møtes for at en vare eller tjeneste skal avgiftsbelegges og til hvilken sats.

4.8.3 Kap. 5521 Merverdiavgift mv.

4.8.3.1 Merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren

4.8.3.1.1 Sammendrag

I St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 varslet Regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget dersom man som følge av prosessen med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) anser det riktig å foreta endringer i merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren.

ESA fattet 3. mai 2007 vedtak om at kompensasjonsordningen er i strid med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Regjeringen besluttet å ikke reise sak mot ESAs vedtak fordi det ikke retter seg mot kompensasjonsordningen i sin helhet. Vedtaket retter seg kun mot en liten del av dagens kompensasjonsordning. Dette er den delen av kompensasjonsordningen som ESA mener gir opphav til forskjellbehandling. Dette gjelder mellom kommunale og private selskap på merverdiavgiftsunntatte virksomhetsområder, hvor kommunene mot vederlag tilbyr tjenester i konkurranse med private.

Så langt departementet kjenner til er omfanget av slik kommunal aktivitet i dag svært begrenset. Gjennom klagen som ligger til grunn for ESAs vedtak, er departementet imidlertid kjent med at enkelte fylkeskommunale skoler mot markedsmessig vederlag tilbyr kurs i maritim sikkerhetsopplæring i konkurranse med private aktører. I henhold til begrensningene i dagens kompensasjonsordning er private aktører som tilbyr slike undervisningstjenester, ikke kompensasjonsberettiget. Kommunale og fylkeskommunale aktører er derimot i utgangspunktet kompensasjonsberettiget på alle virksomhetsområder.

Departementet har i brev til ESA 29. juni 2007 orientert om at det vil bli iverksatt tiltak for å motvirke forskjellsbehandlingen som ordningen gir opphav til. En endring kan da tre i kraft fra 1. januar 2008. I brevet er det videre opplyst at Finansdepartementet, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), har iverksatt en prosess med sikte på å få ulovlig støtte tilbakebetalt. Krav om tilbakebetaling vil rettes mot de aktuelle fylkeskommunale skolene. Samtidig vil det bli undersøkt om det finnes andre mottakere av ulovlig støtte.

Etter departementets syn kan forskjellsbehandlingen som kompensasjonsordningen gir opphav til, mest hensiktsmessig motvirkes ved å innføre en begrensning i kommunesektorens rett til kompensasjon. Begrensningen foreslås utformet med utgangspunkt i EØS-avtalens foretaksbegrep. Statsstøtteforbudet i EØS-avtalen kommer til anvendelse på enhver enhet som driver økonomisk aktivitet. Med økonomisk aktivitet menes en virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked. For å bedømme hvorvidt den foreslåtte begrensningen kommer til anvendelse eller ikke, blir det dermed avgjørende om den aktuelle mottakeren av merverdiavgiftskompensasjon driver økonomisk aktivitet. Grensen mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet og hvordan lovforslaget er nærmere avgrenset, er omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

Som omtalt ovenfor kan et eksempel på virksomhet som omfattes av den foreslåtte begrensningen, være en fylkeskommunal skole som mot vederlag tilbyr maritim sikkerhetsopplæring i markedet. Dette dreier seg om en undervisningstjeneste som ikke er merverdiavgiftspliktig. En kommune som tilbyr lån til unge i etableringsfasen, og en kommune som bruker sin fast ansatte lege til å tilby bedriftshelsetjenester i markedet, er andre eksempler på kommunal aktivitet som ikke er merverdiavgiftspliktig, og vil kunne omfattes av begrensningen. Det samme gjelder en kommune som tilbyr formidling av helse- og sosialtjenester i markedet.

KRD antar at det er fylkeskommunenes kursvirksomhet som i første rekke vil berøres av begrensningen. Aktiviteter i kommunene antas bare å bli berørt i meget beskjedent omfang. Som følge av begrensningen i ordningen vil det også bli foretatt endring av forskrift 6. juni 2001 nr. 573 (Nr. 117) om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven, jf. omtalen i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer. KRD har beregnet at den foreslåtte begrensningen vil redusere berettiget kompensasjon for kommunesektoren samlet med opp mot 10 mill. kroner årlig.

Samtidig må kommuner og fylkeskommuner som har mottatt ulovlig støtte starte tilbakebetaling av utbetalt kompensasjon. Basert på beregninger fra KRD, kan omfanget av ulovlig støtte i perioden fra ordningen ble innført 1. januar 2004 til begrensningen innføres 1. januar 2008, anslås til opp mot 20 mill. kroner samlet. Beløpet motsvares av en tilsvarende økning i kommunenes rammetilskudd for 2008.

4.8.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget Dokument nr. 8:84 (2006-2007) fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Åge Starheim, Ib Thomsen og Jørund H. Rytman om å utrede konsekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av de ordinære merverdiavgiftsregelverket, som behandles parallelt med statsbudsjettet. Disse medlemmer mener dagens ordning har uheldige konsekvenser for private aktører som tilbyr samme tjenester som kommunene, som dermed blir utsatt for forskjellsbehandling som ordningen gir opphav til.

4.8.3.2 Bestemmelsene om fradrag for inn­gående merverdiavgift

4.8.3.2.1 Sammendrag

Som omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv., arbeider departementet med å foreslå endringer i merverdiavgiftslovens bestemmelser om fradrag for inngående merverdiavgift. Departementet tok sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

Etter merverdiavgiftsloven § 21 kan en registrert næringsdrivende trekke fra inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Næringsdrivende som ikke driver avgiftspliktig virksomhet, har ikke en slik fradragsrett.

Fradragsretten står sentralt i merverdiavgiftssystemet og innebærer at merverdiavgiften ikke skal være en kostnad for de enkelte omsetningsledd, men kun belastes ved endelig forbruk. Særlige spørsmål oppstår imidlertid i de tilfeller en næringsdrivende driver virksomhet som delvis er avgiftspliktig og delvis ikke-avgiftspliktig (såkalt delt virksomhet). Anskaffelse av varer og tjenester til bruk i slik virksomhet vil naturlig falle i tre kategorier. Noen anskaffelser vil være til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten og være fradragsberettiget, mens andre anskaffelser vil være til bruk i den ikke-avgiftspliktige delen av virksomheten og ikke være fradragsberettiget. I de tilfeller det ikke er mulig å henføre anskaffelsen verken til den avgiftspliktige eller ikke-avgiftspliktige delen av virksomheten (det foreligger en fellesanskaffelse), skal inngående merverdiavgift fordeles forholdsmessig, jf. merverdiavgiftsloven § 23.

Arbeidet med fradragbestemmelsene er omfattende og reiser flere problemstillinger i forhold til gjeldende regelverk, herunder de nye bestemmelsene om uttak og justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer, som trer i kraft 1. januar 2008. Endring av fradragsbestemmelsene vil også ha provenyvirkninger som vil avhenge av de endringene som foretas. Det er også ønskelig å sørge for at eventuelle nye fradragsbestemmelser passer inn i forslaget til teknisk revidert merverdiavgiftslov, som nylig har vært på høring. De ovennevnte forholdene medfører at det, etter departementets syn, er nødvendig å bruke noe mer tid på arbeidet med nye fradragsbestemmelser.

4.8.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.8.3.3 Fradrag for inngående merverdi­avgift ved eksport av finansielle tjenester

4.8.3.3.1 Sammendrag

Departementet har i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 sett nærmere på gjeldende merverdiavgiftsregelverk for eksport av finansielle tjenester. Det har vært vurdert om, og eventuelt i hvilken grad, virksomheter som omsetter finansielle tjenester til kunder som har forretningssted eller hjemsted i utlandet, bør gis fradragsrett for merverdiavgift på varer og tjenester anskaffet til bruk for eksport.

Etter merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 er omsetning av finansielle tjenester unntatt fra merverdiavgift. Bestemmelsen omfatter et vidt spekter av tjenester, hovedsakelig innen bank, forsikring og verdipapirhandel. Som en følge av at finansielle tjenester ikke er avgiftspliktige, foreligger det heller ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til slik virksomhet.

I EU er det en særskilt bestemmelse i direktiv 2006/112/EF (merverdiavgiftsdirektivet) artikkel 169 som gir virksomhetene fradragsrett for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som brukes i tilknytning til nærmere bestemte finansielle transaksjoner. Dette gjelder imidlertid bare når kunden er etablert utenfor EU, eller når transaksjonene har en direkte tilknytning til varer som skal eksporteres ut av EU. Dersom slike tjenester omsettes til kunder etablert i et annet EU-land, gis det ikke fradragsrett. Det finnes ingen tilsvarende bestemmelse i det norske merverdiavgiftsregelverket.

Departementet mener det er argumenter som taler for at Norge på dette området bør få et regelverk som er i samsvar med regelverket i EU. Fordi Norge ikke er et EU-land, må det imidlertid vurderes om en slik bestemmelse skal gjelde omsetning av tjenester til kunder i utlandet generelt. Merverdiavgiftsbestemmelsene bør være mest mulig nøytrale og ikke medføre konkurransevridning. Dette gjelder ikke minst ved omsetning av finansielle tjenester, som omsettes i et internasjonalt marked. Departementet mener det er viktig å sikre at norske finansinstitusjoner får like konkurransevilkår som selskaper etablert i EU.

Som tidligere varslet, arbeider departementet med å foreslå endringer av de generelle fradragsbestemmelsene for inngående merverdiavgift. Departementet anser at det er hensiktsmessig at arbeidet med de generelle bestemmelsene om fradragsrett for inngående merverdiavgift sluttføres før det foretas endringer i særlige fradragsbestemmelsene som gjelder enkelte næringer. På bakgrunn av dette ønsker departementet å vurdere endringer i bestemmelsene om fradrag ved eksport av finansielle tjenester når nye, generelle bestemmelser om fradragsrett for merverdiavgift er vedtatt.

4.8.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.8.3.4 Redusert merverdiavgift på frisk frukt og grønnsaker

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sterke ernæringsmessige argumenter taler for å redusere merverdisatsen på frisk frukt og grønnsaker. En avgiftsmessig stimulanse av forbruk av disse matvarene kan vanskelig gjennomføres på andre måter enn gjennom redusert merverdiavgift. Samtidig mener dette medlem at provenytapet ved en slik reform kan dekkes inn gjennom å øke merverdiavgiften på sukkerholdige drikkevarer og brus med søtstoff, som er en viktig årsak til at fedme er et voksende problem blant barn og unge. Dette medlem viser samtidig til at det later til å være en sammenheng mellom sosiale faktorer som inntekt og levekår, og kosthold. Stimulanse til bedre sammensetning av kosthold har således en gunstig utjevnende effekt av levekårsforskjeller i befolkningen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2008 med følgende endringer:

§ 2 ny bokstav e skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det betales 14 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

e) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff

§ 3 ny bokstav g skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

g) frisk frukt og grønnsaker."

Komiteens medlem fra Venstre vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår disse medlemmer at det ikke blir moms på frukt og grønt (0-sats), mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2008 med følgende endring:

§ 2 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det betales 15 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer,

• e) frisk frukt og grønnsaker."

4.8.3.5 Post 70 Avgift

4.8.3.5.1 Næringsmessig utleie av fritidseiendom

Sammendrag

Utleie av fast eiendom er i utgangspunktet unntatt fra merverdiavgift. Fra 1. september 2006 ble likevel romutleie i hotellvirksomhet mv. og formidling av slike tjenester merverdiavgiftsbelagt med lav sats.

Samtidig med forslaget om å innføre avgiftsplikt ved omsetning av romutleie i hotellvirksomhet, ble det av nøytralitetshensyn foreslått avgiftsplikt for liknende virksomheter som driver i konkurranse med hotellene, herunder utleie av campingplasser samt hytter, ferieleiligheter og liknende fritidseiendommer. Før loven trådte i kraft, ble likevel bestemmelsen foreslått endret slik at det kun var utleie av fritidseiendommer drevet i tilknytning til hotellvirksomhet mv., som ble avgiftsbelagt. Stortinget vedtok endringen ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Begrunnelsen for forslaget om at all utleie av fritidseiendommer likevel ikke ble avgiftsbelagt fra 1. september 2006, var at avgiftspliktige næringsdrivende etter gjeldende bestemmelser kan ta bygget ut av avgiftspliktig virksomhet tre år etter byggets ferdigstillelse, uten å tilbakeføre noe av den tidligere fradragsførte merverdiavgiften. Normalt vil det ta betydelig lenger tid enn tre år før staten har tjent inn verdien av det som er fradragsført i forbindelse med oppføring av en fritidseiendom. Den korte bindingstiden på tre år ville derfor kunne gi uheldige avgiftstilpasninger og virke konkurransevridende. Fritidseiendommer er dessuten egnet til både private og kommersielle formål, noe som gjør at bruksendring vil kunne være særlig aktuelt.

Stortinget har med virkning fra 1. januar 2008 vedtatt nye uttaks- og justeringsbestemmelser i merverdiavgiftsloven. Dette innebærer blant annet at merverdiavgift som er fradragsført i forbindelse med oppføring av fast eiendom, skal justeres dersom eiendommen omdisponeres innen ti år fra eiendommen er fullført. Justeringsbestemmelsene erstatter dagens treårsregel, og gjør tilpasninger mindre lønnsomt. Dette åpner for at all næringsmessig utleie av fritidseiendommer kan omfattes av merverdiavgiftsloven.

På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at det innføres merverdiavgift på næringsmessig utleie av fritidseiendom med lav merverdiavgiftssats på 8 pst. fra 1. januar 2008.

På grunn av den nære sammenhengen mellom næringsmessig utleie av fritidseiendommer og formidling av slike tjenester, foreslås det også å innføre avgiftsplikt for formidlingstjenestene, på lik linje med formidling av romutleie i hotellvirksomhet mv.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer for en nærmere redegjørelse for forslaget. I lovproposisjonen er det også gitt en omtale av den nærmere avgrensningen av området med redusert sats og de nødvendige endringene i merverdiavgiftsloven. For øvrig vises det til § 3 bokstavene c og f i forslag til vedtak om merverdiavgift.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2007), og slutter seg til forslag til vedtak om merverdiavgift § 3 bokstavene c og f.

4.8.3.6 Utsatt avregning ved innførsel

4.8.3.6.1 Sammendrag

Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 358 av 26. mai 2005 regjeringen Bondevik II vurdere om et system med snudd (utsatt) avregning ved innførsel kan for­enkle merverdiavgiftssystemet for næringslivet og myndighetene. En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansdepartementet for å vurdere spørsmålet. Arbeidsgruppen avga sin rapport 22. desember 2006. Det vises til proposisjonen for omtale av arbeidsgruppens vurderinger og høringsinstansenes syn.

Merverdiavgiften oppkreves både ved innenlands omsetning og ved innførsel. Etter dagens regelverk må alle betale merverdiavgift til toll- og avgiftsetaten ved innførsel av varer til Norge. Dette gjelder også for næringsdrivende som har fradragsrett for denne innførselsmerverdiavgiften. Et system med utsatt avregning av merverdiavgift ved innførsel vil innebære at merverdiavgift som er påløpt ved innførselen, ikke skal betales når varen fortolles. I stedet tas avgiften med i omsetningsoppgaven som importørens utgående avgift. Dersom importøren er merverdiavgiftspliktig, er denne avgiften fradragsberettiget i importørens innenlandske merverdiavgiftsoppgjør. Systemet vil innebære at merverdiavgift ikke faktisk innbetales til toll- og avgiftsetaten ved innførsel av merverdiavgiftspliktige næringsdrivende. Slike importører vil, sammenlignet med dagens ordning, unngå delbetalingen av merverdiavgift ved innførsel og kan betale merverdiavgiften på et senere tidspunkt.

Departementet viser til at det i dag oppkreves anslagsvis 81 mrd. kroner i merverdiavgift ved innførsel av varer. Departementet vil understreke at denne varestrømmen må underlegges minst samme kontroll som i dagens system. Vanlig grensekontroll og tollprosedyrer, herunder tolldeklarering, må følges ved innførsel, uavhengig av om man legger om til et system med utsatt avregning eller ikke. Merverdiavgiftsberegningen ved innførsel er i dag integrert i toll- og avgiftsetatens øvrige prosedyrer knyttet til grensekontroll og deklarasjon av varer ved innførsel. Merverdiavgiften beregnes eksempelvis automatisk i TVINN (toll- og avgiftsetatens elektroniske fortollingssystem) basert på opplysninger som uansett skal deklareres ved innførsel. I tillegg til innførselsmerverdiavgiften blir det ved innførselen også oppkrevd toll og særavgifter. Et system med utsatt avregning for merverdiavgiften innebærer at merverdiavgiften behandles på en annen måte enn de øvrige indirekte skattene.

Merverdiavgiften er et flerleddet system der hvert ledd i omsetningskjeden beregner og betaler merverdiavgift. Den oppdelte betalingsfunksjonen er svært sentral i merverdiavgiftssystemet. Betaling av merverdiavgift ved innførselen må på samme måte som når det betales merverdiavgift ved innenlands kjøp av varer, anses som en delbetaling av merverdiavgift. En slik oppdelt betalingsfunksjon reduserer risikoen for tap av avgiftsinntekter for staten, og var en av begrunnelsene for å gå over fra det tidligere sisteleddssystemet (der statens inntekter innbetales av ett (siste) ledd, normalt ved salg til forbruker). Et system med utsatt avregning ved innførsel innebærer at delbetalingen ved innførsel faller bort. Dette vil innebære en likviditetsbesparelse for de næringsdrivende. Motstykket er at likviditets­ulempen på 190 mill. kroner blir overført til staten.

Omlegging til et system med utsatt avregning kan innebære administrative forenklinger og kostnads­besparelser for de næringsdrivende. Finansdepartementet viser imidlertid til arbeidsgruppens vurderinger om at næringslivets anslag over sparte administrative kostnader er for høyt. Dette skyldes særlig at alle rutiner knyttet til tolldeklarering og grensekontroll må videreføres selv om man legger om til et system med utsatt avregning. De forenklinger og besparelser som kan oppnås, blir dermed mer begrensede. Departementet legger til grunn at det kun er rutinene knyttet til selve innbetalingen av merverdiavgift til toll- og avgiftsetaten som ville falle bort. For myndighetene vil en omlegging ikke medføre ressursmessige besparelser, men derimot utgjøre en svak økning i ressursbehovet.

Etter Finansdepartementets oppfatning taler også faren for økt svindel for at man ikke går over til et system med utsatt avregning. Det vises til de over 80 mrd. kroner som i dag oppkreves ved innførsel. Dersom endringer i systemet medfører at mulighetene for svindel øker, kan tapene bli store. Selv om en omlegging teknisk sett ikke vil øke mulighetene for svindel, vil lønnsomheten ved slik svindel kunne øke siden utsatt avregning innebærer at det ikke lenger skal innbetales merverdiavgift ved innførselen. Økt lønnsomhet, herunder større utestående beløp, kan være et økonomisk motiv til økt svindel. I denne sammenheng kan det også nevnes at det etter dagens system er svært lite utestående restanser for merverdiavgift ved innførsel. Dette skyldes blant annet meget små restanser gjennom systemet for tollkreditt. I 2005 utgjorde restansene 0,08 pst. Det vises også til at Storbritannia fjernet sin ordning med utsatt avregning og gikk tilbake til vanlig importmerverdiavgift ved innførsel av varer, bl.a. fordi systemet medførte økt fare for svindel.

Finansdepartementet viser også til at det for tiden foregår en omfattende og grunnleggende diskusjon i EU om merverdiavgiftssystemet med sikte på å bekjempe organisert merverdiavgiftssvindel. Disse pågående drøftelsene tilsier at Norge ikke bør foreta store endringer, men avvente EUs vurderinger. Departementet understreker for øvrig at de endringene som vurderes innen EU, skjer med tanke på å bekjempe organisert merverdiavgiftskriminalitet og ikke for å forenkle systemet for næringsdrivende. Et mål med endringsforslagene er imidlertid at de ikke skal innebære for store administrative forpliktelser for næringslivet.

Oppsummering

Samlet sett ser Finansdepartementet at et system med utsatt avregning vil ha likviditetsmessige fordeler for de næringsdrivende samt at det kan gi enkelte administrative forenklinger og kostnadsbesparelser. Finansdepartementet mener imidlertid at de administrative forenklingene og kostnadsbesparelsene for næringslivet vil være betydelig mindre enn næringslivet selv anslår. Det skyldes at ordinære innførselsprosedyrer må følges selv om det legges om til et system med utsatt avregning. En omlegging vil ikke medføre noen ressursmessig besparelse for myndighetene, og vil dessuten påføre staten et likviditetstap. Departementet viser også til at unndragelsesfaren kan øke ved en omlegging, med tapte avgiftsinntekter som resultat. Det vises i denne sammenheng til vurderingene som pågår om det framtidige merverdiavgiftssystemet innen EU med sikte på å redusere faren for avansert svindel knyttet til merverdiavgiften. I påvente av disse vurderingene anser Finansdepartementet det lite hensiktsmessig at Norge nå iverksetter større endringer i merverdiavgiftsregelverket.

På denne bakgrunn kan departementet ikke se at høringsuttalelsene gir grunnlag for andre vurderinger og konklusjoner enn de arbeidsgruppen har kommet til. Departementet vil arbeide videre med sikte på forbedringer av gjeldende regelverk ved import av varer, og vil herunder følge den internasjonale utviklingen på området nøye og eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken.

4.8.3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener et system med såkalt "snudd avregning" allerede burde vært gjennomført. Dagens system koster til sammenligning med et system med snudd avregning samfunnet minst 330 mill. kroner årlig.

Pr. i dag betaler importører inn en beregnet merverdiavgift på de importerte varene, bare for å få det samme beløpet godskrevet på merverdiavgiftsoppgaven senere. De tvinges altså til å låne penger rentefritt til staten.

Disse medlemmer registrerer en betydelig, men uforståelig, uvilje i Finansdepartementet mot forbedringen "snudd avregning" innebærer, og som ville redusert den ufornuftige ressursbruken, som pr. i dag foregår i Toll- og avgiftsdirektoratet på bekostning av skattebetalerne og næringslivet. Disse medlemmer finner det uhørt at departementet bruker rentetap for det offentlige som et argument mot denne systemforbedringen. Dette er penger som er krevd inn som kreditt fra næringslivet og som gir anslagsvis 190 mill. kroner i ekstrainntekter for staten. Dagens ordning skaper dessuten rom for merverdiavgiftssvindel ettersom det er mulig å få refundert inngående avgift for fiktivt importerte varer. Denne muligheten vil opphøre ved innføring av snudd avregning.

Disse medlemmer stiller videre spørsmål ved utvalgets integritet, finner argumentasjonen til dels feilaktig, og konklusjonen uriktig. Disse medlemmer har mer tiltro til KPMG sin rapport om samme tema, utarbeidet i 2005, og mener på denne bakgrunn et system med "snudd avregning" burde innføres snarest.

4.8.3.7 Merverdiavgift for staten

4.8.3.7.1 Sammendrag

Finansdepartementet vedtok 23. mars 2006, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70, at enkelte statlige forvaltningsorganer gis adgang til å utsette merverdiavgiftsplikten fram til 1. januar 2007. Begrunnelsen var usikkerhet knyttet til statlige virksomheters håndtering av merverdiavgiftsregelverket. Ved Finansdepartementets vedtak 31. august 2006 ble de aktuelle statlige virksomhetene gitt anledning til ytterligere å utsette merverdiavgiftsplikten fram til 1. januar 2008.

For å sikre at merverdiavgiftsregelverket ikke skal være til hinder for utviklingen av effektive fellesløsninger i staten, foreslår Finansdepartementet at det innføres et unntak i merverdiavgiftsloven for omsetning av tjenester fra statlige enheter til andre deler av staten. Forslaget innebærer langt på vei en videreføring av departementets vedtak om utsettelse av avgiftsplikten.

Statlige virksomheter er i utgangspunktet pliktige til å beregne utgående merverdiavgift ved omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester på samme måte som private næringsdrivende. Store deler av statlig virksomhet er likevel utenfor merverdiavgiftssystemet. Dette skyldes bl.a. at statlige virksomheter normalt er finansiert gjennom bevilgninger, og at de driver virksomhet som ikke er omfattet av merverdiavgiftslovens virkeområde.

Gjennom de siste tiårene har en rekke statlige enheter gjennomgått endringer i organisering, drift og finansiering. Formålet med omorganiseringene er bl.a. forbedret ressursutnyttelse og økt kostnadseffektivitet. Statlig tjenesteproduksjon utsettes i økende grad for konkurranse fra andre tjenestetilbydere, og det skjer også endringer i finansieringsformene. Brukerbetaling og stykkprisfinansiering er for eksempel innført ved siden av bevilgningsfinansiering. Slike endringer av organisering og finansiering kan medføre at tjenesteproduksjonen blir merverdiavgiftspliktig.

Spørsmålet om merverdiavgiftsplikt for statlige enheter er også aktualisert som følge av at merverdiavgiftslovens virkeområde er blitt utvidet i de senere år. Fra 1. juli 2001 ble det innført generell avgiftsplikt ved omsetning av tjenester.

Ved utformingen av unntaket i merverdiavgiftsregelverket for statlige virksomheter ved omsetning av tjenester til andre deler av staten, vil kryssende hensyn gjøre seg gjeldende. Innenfor prinsippene som merverdiavgiftssystemet bygger på, for eksempel prinsippet om at merverdiavgiftsregelverket ikke skal føre til konkurransevridninger i valget mellom egenproduksjon og kjøp fra private, bør regelverket ikke være til hinder for kostnadseffektivitet og god ressursutnyttelse.

Virksomheter som ikke er avgiftspliktige, har ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelsene. Dette gir økonomisk motiv til å produsere avgiftspliktige varer og tjenester med egne ansatte. På denne måten oppstår det på den ene side en konkurransevridning i disfavør av private virksomheter som er avgiftspliktige, og på den annen side en konkurransevridning i disfavør av avgiftspliktige, offentlige virksomheter.

Fordi merverdiavgiften medfører vridning i retning av å utføre statlige oppgaver med egne ansatte, framfor å ha fellesløsninger som er mer rasjonelle, mener departementet at det bør foretas en endring av merverdiavgiftsregelverket. Departementet anser det som mest hensiktsmessig å innføre et unntak for omsetning av tjenester mellom forskjellige deler av staten. Denne endringen vil gjøre at merverdiavgiften ikke er til hinder for at rasjonelle fellesløsninger etableres i staten.

For å sikre at unntaket ikke kommer i konflikt med statsstøtteregelverket, foreslås det at deler av unntaket utformes med utgangspunkt i EØS-avtalens begrepsapparat. Departementet legger til grunn at unntaket som foreslås, ikke vil være i strid med EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende støtte.

Hovedregelen vil etter forslaget være at omsetning av tjenester mellom enheter innenfor staten som én juridisk person, ikke utløser avgiftsplikt når selger ikke driver økonomisk aktivitet med ellers avgiftspliktige tjenester. Også varer som omsettes som ledd i omsetningen av tjenestene, omfattes av unntaket. Unntaket medfører at enhetene heller ikke vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Bestemmelsen foreslås innarbeidet i et nytt tredje ledd i merverdiavgiftsloven § 11. I Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer er det gitt en nærmere redegjørelse for avgrensningene av forslaget og den nødvendige endringen i merverdiavgiftsloven.

Endringen innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende unntak og antas ikke å ha provenyvirkning av betydning.

4.8.3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs forslag om å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen fra 1. januar 2008."

4.8.3.8 Nullsats for aviser

4.8.3.8.1 Sammendrag

Magasin- og Ukepresseforeningen har i klage 25. august 2006 til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) hevdet at merverdiavgiftslovens forskjellsbehandling av aviser (som er fritatt fra merverdiavgift, såkalt nullsats) og magasiner (som ilegges 25 pst. merverdiavgift) utgjør brudd på statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Finansdepartementet ga sine merknader til saken ved brev 29. januar 2007 til ESA. Ved siden av å gi en redegjørelse for gjeldende rett, ble det påpekt at flere land i EU, f.eks. Danmark, Finland, Storbritannia og Belgia, anvender nullsats på aviser. Ved brev 17. juli 2007 har ESA gitt sin foreløpige vurdering av saken. ESAs foreløpige konklusjon er at nullsats på aviser ikke er forenlig med forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalen art. 61 (1). Etter ESAs syn er det mye som taler for at aviser og ukeblader må sies å konkurrere i samme marked. Selv om det er forbrukerne som nyter godt av nullsatsen, legger ESA også vekt på at avisene, gjennom økt salg, nyter en indirekte fordel. Ved brev 18. september 2007 har departementet kommentert ESAs foreløpige vurdering. Departementet har i brevet fastholdt at nullsatsen for aviser ikke kan anses å være ulovlig statsstøtte. Departementet har i denne forbindelse bl.a. vist til sekundærlovgivningen i EU, som på visse vilkår tillater bruk av nullsats. Det er nå opp til ESA om de vil gå videre med saken.

4.8.3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer tidligere har fremmet forslag om å likestille dagspresse og ukepresse vedrørende merverdiavgift, jf. Dokument nr. 8:73 (2003-2004). Disse medlemmer betrakter fortsatt dagens nullsats for aviser til sammenligning med 25 pst. merverdiavgift for ukeblader som en urettferdig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandlingen kan neppe sies å være i tråd med begrunnelsen for forskjellsbehandlingen, nemlig at nullsatsen for aviser skulle være en støtte til norsk kultur og språk. Her gir ukepresse også et verdifullt bidrag.

4.8.3.9 Kulturmomsutvalget

4.8.3.9.1 Sammendrag

Merverdiavgiftsreformen 2001 innførte en generell plikt til å beregne og betale merverdiavgift ved omsetning og uttak av tjenester. Reformen medførte at Norge fikk et regelverk som i oppbygning er likt det som praktiseres i andre land i EØS-området. Det er imidlertid flere unntak fra den generelle avgiftsplikten i Norge enn i EU-landene, og på kultur- og idrettsområdet har Norge omfattende unntak fra merverdiavgiftsplikten. De mange unntakene har resultert i et komplisert og lite forutsigbart regelverk. Unntakene kan også gi opphav til konkurransevridninger, skjult avgiftsbelastning og kumulasjon av merverdiavgift.

Ved kongelig resolusjon 1. desember 2006 oppnevnte Regjeringen et utvalg (Kulturmomsutvalget) som skal vurdere merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet, herunder frivillig sektor. Utvalget skal utrede et enklere og mer forutsigbart merverdiavgiftsregelverk, og skal levere sin rapport innen utgangen av 2007.

4.8.3.9.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.8.4 Kap. 5526 Avgift på alkohol

4.8.4.1 Post 70 Produktavgift på alkohol­holdige drikkevarer

4.8.4.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres fra 2007 til 2008.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

4.8.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Disse medlemmer er klar over at det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Disse medlemmer viser til at grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, rundt 10 mrd. kroner. Dette betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser i Norge, noe som er svært uheldig for konkurranseutsatt industri. Disse medlemmer vil understreke at de langsiktige konsekvensene er ikke til å komme utenom hvis man ikke snur og bedrer rammevilkårene for industri, og spesielt landets bryggerier: at Norge snart ikke lenger vil produsere norsk øl. Disse medlemmer viser til tall fra Bryggeri- og Drikkevareforeningen som viser at grensehandelen og smuglingen inn i Norge har nådd det formidable nivået 40 millioner liter pr. år, hvilket tilsvarer produksjonen ved to norske bryggerier som Aas og Mack! Tapt avgifts - og skatteproveny for dette volumet overstiger 800 mill. kroner i året. Disse medlemmer mener det ikke bør være tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Disse medlemmer vil minne om at denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned. Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon i alle disse avgiftene. Sverige, Danmark og Finland innførte EUs tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Disse medlemmer vil understreke at hvis Norge ikke reagerer på alle disse endringene med å tilpasse sine alkoholavgifter, vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover. Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned mot svensk nivå og å redusere tobakksavgiftene med 10 pst. fra dagens nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd punkt A og B skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,301 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• • 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,456 pr. volumprosent og liter.

  • 2. med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,367 pr. liter,

  • c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 8,937 pr. liter,

  • d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 15,48 pr. liter."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er allment anerkjent at en reduksjon av alkoholforbruket ville gi store helsegevinster, frigjøre betydelig kapasitet i helsetjenesten og politi som kunne benyttes til andre prioriterte formål, og gi tryggere oppvekstvilkår for barn og unge. Dette medlem ønsker å bruke avgiftssystemet som et - men ikke eneste - virkemiddel for å påvirke totalforbruket, og fremmer derfor forslag om 5 pst. reell økning i avgiftene på øl og vin, og 10 pst. på brennevin.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift og alkohol med følgende endringer:

§ 1 bokstav A og B skal lyde:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 6,78 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• • 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 4,22 pr. volumprosent og liter.

  • 2. med alkoholstyrke

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,76 pr. liter,

  • c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 10,38 pr. liter,

  • d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 18,06 pr. liter."

4.8.5 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer

4.8.5.1 Post 70 Avgift

4.8.5.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår derfor å øke avgiften på snus og skrå med 10 pst. utover normal prisjustering. Det anslås at forslaget vil gi et merproveny på 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2008. De øvrige tobakkavgiftene foreslås prisjustert fra 2007 til 2008.

4.8.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i pkt. 4.8.4.1.2 og vil av nevnte grunner gå imot økning avgiften på snus, og foreslå en avgiftsreduksjon på tobakk på 10 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer med følgende endringer:

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• 1. Sigarer: kr 1,728 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• 2. Sigaretter: kr 1,728 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• 3. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,728 pr. gram av pakningens nettovekt.

• 4. Skråtobakk: kr 0,5508 pr. gram av pakningens nettovekt.

• 5. Snus: kr 0,5508 pr. gram av pakningens nettovekt.

• 6. Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02637 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den målrettede innsatsen for å få redusert antallet nye røykere, blant annet gjennom en suksessfull røykelov, har gitt resultater. Denne innsatsen bør føres videre og forsterkes, også gjennom aktiv bruk av avgiftssystemet. Det er vanskelig å peke på tiltak som vil ha mer gunstig effekt for folkehelsen generelt enn redusert tobakksforbruk. Dette medlem peker på at forbruket av snus har vært økende særlig blant unge, og at snusavgiften fortsatt er lavere enn øvrige tobakksavgifter, selv etter Regjeringens forslag om 10 pst. reell økning. Dette medlem ønsker derfor å øke alle tobakksavgifter reelt med 5 pst., og snusavgiften med ytterligere 5 pst.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt.

• Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,01 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader i denne innstillings punkt 4.2.2. hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral omlegging av mva-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at avgiftene på tobakk øker med om lag 7 pst. utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:

• 1. Sigarer: kr 2,05 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• 2. Sigaretter: kr 2,05 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• 3. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,05 pr. gram av pakningens nettovekt."

4.8.6 Kap. 5536 Motorvognavgiftene

Sammendrag

Motorvognavgiftene omfatter seks avgifter. Disse avgiftene har til dels ulik begrunnelse og formål. Avgiftene kan deles inn i to hovedgrupper, bruksavhengige og ikke-bruksavhengige avgifter. De bruksavhengige avgiftene er avgiftene på bensin og diesel. Nivået på de bruksavhengige avgiftene skal i prinsippet være slik at brukeren stilles overfor de veibruks-, kø-, ulykkes- og miljøkostnadene som bruk av bil medfører. De øvrige motorvognavgiftene (engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift) er ikke-bruksavhengige og er primært fiskalt begrunnet.

Med virkning fra 1. januar 2007 ble engangsavgiften for førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge lagt om, ved at CO2-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som avgiftskomponent. Hensikten med endringene var å motivere til kjøp av biler med lave CO2-utslipp. Siden dieselbiler i gjennomsnitt har lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, kom disse gunstig ut av omleggingen. Samtidig forårsaker de nyeste dieselbilene i gjennomsnitt noe mer lokal forurensing i form av høyere utslipp av partikler og NOX enn de nyeste bensinbilene. Blant annet for å begrense den lokale forurensningen som følger ved økt salg av dieselbiler varslet Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak at en tar sikte på å differensiere årsavgiften etter miljøegenskaper ved kjøretøyet.

En interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert en miljødifferensiert årsavgift som er knyttet opp mot grenseverdiene for tillatte utslipp av NOX og partikler, slik de framgår av avgasskravene (EURO-krav). Det finnes imidlertid ikke opplysninger i vegmyndighetenes register om hvilken EURO-klasse det enkelte kjøretøy tilfredsstiller. Arbeidsgruppen foreslo derfor at differensieringen knyttes opp mot registreringsår. Siden EURO-klassene er innført over flere år, vil differensiering av avgiften etter registreringsår ikke reflektere avgasskrav for den enkelte bil. Arbeidsgruppens forslag er grundig vurdert, men Regjeringen er kommet til at differensiering etter registreringsår og EURO-krav ikke bør gjennomføres nå.

Det er særlig dieselkjøretøy uten partikkelfilter som gir store lokale utslipp. Regjeringen mener derfor at det er viktig å justere avgiftssatsene slik at dieselkjøretøy uten partikkelfilter får høyere årsavgift enn andre kjøretøy. Det foreslås derfor en miljødifferensiering av årsavgiften, slik at dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får en årsavgift som er 430 kroner høyere enn andre kjøretøy.

Sammen med omleggingen av engangsavgiften, gir forslaget om differensiering av årsavgiften gode incentiver til å anskaffe miljøvennlige biler. Endringen i årsavgiften gir imidlertid små incentiver til å vrake eldre, forurensende kjøretøy. Som et tiltak for å framskynde utrangeringen av de mest forurensende kjøretøyene, foreslås det at vrakpanten midlertidig økes til 5 000 kroner for de eldste og mest forurensende kjøretøyene. Ordningen gjelder bare de kjøretøy det ble betalt årsavgift for i 2007. En ekstraordinær forhøyet vrakpant er et målrettet tiltak for å få ned utslippene av partikler og NOX fra kjøretøy på kort sikt. Ordningen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.

Siden avgiftene på bensin er vesentlig høyere enn avgiftene på autodiesel, vil en vridning i sammensetningen av bilparken fra bensin- til dieseldrevne biler føre til at det gjennomsnittlige avgiftsnivået på drivstoff går ned. Dette stimulerer til økt bruk av bil og er miljømessig uheldig. For å motvirke avgiftstilpasninger som er miljømessig uheldige og samtidig svekker statens inntekter, foreslås det å øke autodieselavgiften med 20 øre pr. liter utover prisjustering.

Forslagene er nærmere omtalt under omtalen av hver enkelt avgift.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til de respektive merknader nedenfor.

4.8.6.1 Post 71 Engangsavgift på motor­vogner mv.

4.8.6.1.1 Sammendrag

Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å skaffe staten inntekter. Avgiften beregnes på grunnlag av mest mulig objektive kriterier og skal ivareta hensynet til miljø og sikkerhet. I tillegg skal kostnadene ved å administrere avgiften holdes på et lavest mulig nivå. Gjennom en progressiv satsstruktur er det også lagt vekt på fordelingshensyn. Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17 seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i 9 avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag. For kjøretøy i avgiftsgruppe a (hovedsakelig personbiler) beregnes engangsavgiften som hovedregel på grunnlag av kjøretøyenes CO2-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i gruppe a som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk eller CO2-utslipp, beregnes avgift på grunnlag av slagvolum i stedet for CO2-utslipp. Slagvolumkomponenten har forskjellige satser avhengig av om det dreier seg om en bensindreven motorvogn eller ikke. Også i avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift. For kjøretøy i avgiftsgruppe i (veteranbiler), ilegges det kun en stykkavgift. Avgiftsgruppe d (kombinerte biler) ble avviklet fra 1. januar 2007. Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom de ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene er gjengitt i tabell 3.1 i proposisjonen.

Effekt av omleggingen av engangsavgiften

Med virkning fra 1. januar 2007 ble beregningen av engangsavgiften lagt om i mer miljøvennlig retning, ved at CO2-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som avgiftskomponent. CO2-komponenten i engangsavgiften er progressiv, dvs. at avgiften pr. gram CO2 som slippes ut, økes desto høyere CO2-utslipp et kjøretøy har. Dieselbiler har gjennomgående lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, og omleggingen medførte derfor at avgiften for dieselbiler ble redusert i gjennomsnitt.

Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) bekrefter at etterspørselen etter dieselbiler har økt så langt i år. Ifølge OFV utgjorde andelen nye personbiler med dieseldrift om lag 74 pst. i årets åtte første måneder, mot 49 pst. i samme periode i 2006. Dette har bidratt til at gjennomsnittlig spesifisert CO2-utslipp fra nye kjøretøy er redusert fra 170 g/km i august i fjor til 160 g/km i samme måned i år. Den langsiktige effekten av avgiftsomleggingen er det imidlertid for tidlig å si noe sikkert om. Dette skyldes at statistikken så langt i år er påvirket av at det ble registrert mange kjøretøy som ble dyrere etter omleggingen, før avgiftsomleggingen trådte i kraft 1. januar. Tilsvarende ble kjøp av kjøretøy som kom gunstig ut av omleggingen, f.eks. dieselbiler, utsatt til de nye reglene trådte i kraft.

Dieselbiler uten fabrikkmotert partikkelfilter har høyere lokale utslipp til luft av NOX og partikler enn bensinbiler. For å stimulere til at flere dieselbiler selges med fabrikkmontert partikkelfilter, foreslår derfor Regjeringen at årsavgiften differensieres slik at dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får høyere årsavgift enn andre kjøretøy.

Vrakpantavgift

Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge for innsamling og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen ble iverksatt i 1978 og omfatter i dag bl.a. personbiler og campingbiler, snøscootere og minibusser. Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere inn biler til vraking.

Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften. Avgiften er på 1 300 kroner, og ble siste gang økt i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2008. Ved levering av kjøretøy til vraking utbetales en vrakpant, som for tiden er på 1 500 kroner pr. kjøretøy. Vrakpantordningen er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.

Som et tiltak for å framskynde utrangeringen av de mest forurensende kjøretøyene, foreslår Regjeringen at vrakpanten økes i perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2008 fra dagens nivå på 1 500 kroner til 5 000 kroner for kjøretøyene med høyest utslippskostnad knyttet til samlet utslipp av partikler og NOX. Kjøretøygruppene som foreslås omfattet av den forhøyede vrakpanten, fremgår av tabell 3.2 i proposisjonen. For utbetaling av forhøyet vrakpant forutsettes det at det er betalt årsavgift for kjøretøyet for 2007.

Tabell 3.2 Kriterier for utbetaling av forhøyet vrakpant

Biltype		Inntil årsmodell
Personbiler
	Diesel 2 500 < TTV1 < 3 500 kg	1990
Varebiler
	Klasse 2 Diesel 1 250 2 < 1 700 kg	1991
	Klasse 3 Diesel 1 700 < RV	1991
Busser
	Diesel TTV < 2 500 kg	1991
	Diesel 2 500 < TTV < 3 500 kg	1991
	Diesel 3 500 < TTV < 7 500 kg	1995
Lastebiler
	Diesel 3 500 < TTV < 7 500 kg	1995

1 Tillatt totalvekt

2 Referansevekt = egenvekt + 100 kg

En ekstraordinær forhøyet vrakpant er et målrettet tiltak for raskere å få ned utslippene av partikler og NOX fra kjøretøy. Samlet omfatter forslaget om lag 30 000 kjøretøy. Faktisk kostnad ved ordningen vil avhenge av hvor mange av disse kjøretøyene som blir vraket. Legger en til grunn at halvparten av kjøretøyene vrakes, innebærer det at tiltaket vil koste om lag 50 mill. kroner i 2008. Økningen i vrakpanten er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.

Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) innebærer at produsenter og importører av kjøretøy fram mot 2007 gradvis har tatt over ansvaret for innsamling og håndtering av kasserte kjøretøy. Det er fra 2007 innført fullt produsentansvar, og tilskuddet til oppsamlingssystemet er avviklet. Regjeringen tar også sikte på å avvikle dagens statlige avgifts-/panteordning. En avvikling forutsetter imidlertid en godkjenning av et bransjeorganisert system som ivaretar miljøvernmyndighetenes krav, bl.a. til innsamlingsgrad og miljømessig forsvarlig behandling. Dette er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.

Bruksfradrag

Ved førstegangsregistrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret skal det betales engangsavgift. Brukte kjøretøy som importeres gis et fradrag i avgiften basert på kjøretøyets alder. Fradragene skal avspeile det gjennomsnittlige verdifallet på det norske bruktbilmarkedet.

Reglene for fastsettelse av engangsavgift ved registrering av bruktimporterte kjøretøy ble endret med virkning fra 1. mai 2007. Som hovedmodell videreføres den tidligere ordningen med et prosentvis fradrag i engangsavgiften basert på kjøretøyets alder. Fra 1. mai 2007 ble denne ordningen supplert med en mulighet til å be om en alternativ avgiftsberegning basert på en mer individuell verdivurdering av det enkelte kjøretøy.

I forbindelse med at det ble åpnet for individuell verdivurdering, ble den aldersbaserte bruksfradragstabellen justert noe. Bruksfradragstabellen bør i størst mulig grad samsvare med hva som ville blitt resultatet etter en individuell avgiftsfastsettelse.

Bakgrunnen for regelendringen var en grunngitt uttalelse (reasoned opinion) fra ESA, hvor det ble konkludert med at de norske bruksfradragene var i strid EØS-avtalen. ESA baserte sin argumentasjon på flere dommer fra EF-domstolen. De hevdet at måten avgiften ble fastsatt på, ikke var nøyaktig nok, og at metoden for avgiftsberegningen derfor måtte legges om. Endringen av beregningsmetoden for engangsavgift ved registrering av bruktimporterte kjøretøy er en oppfølging av dette.

Endrede regler for avgiftsfri ombygging av motorvogner

Det skal betales ny engangsavgift dersom en tidligere registrert motorvogn gjennomgår en så stor utskifting at motorvognen må anses som oppbygget. På nærmere vilkår er det fritak ved oppbygging av skadet motorvogn. Bakgrunnen for fritaket er at det skal være mulig å sette i stand en skadet motorvogn uten å måtte betale engangsavgift på nytt, selv om det er nødvendig med store utskiftinger. Bestemmelsene om dette i Finansdepartementets forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner, er skjønnspregede og har ført til et stort antall avgiftsfrie oppbygginger som etter departementets syn ligger utenfor de hensyn som regelverket er ment å ivareta. Departementet har derfor sett behov for å stramme inn vilkårene, og har hatt på høring et forslag som bl.a. innebærer krav til at bestemte deler skal videreføres fra den skadde motorvognen. Departementet tar sikte på at endringene kan iverksettes fra nyttår. Forslaget kan på usikkert grunnlag anslås å øke påløpte inntekter med 20 mill. kroner årlig.

Presisering av når det kan gis fritak for engangsavgift og vrakpantavgift

Departementet foreslår en presisering i vedtaket § 6, for å klargjøre i hvilke tilfeller det kan fritas for engangsavgift, og i hvilke tilfeller det kan fritas for både engangsavgift og vrakpantavgift, jf. vedtaket § 3. Vedtaket § 6 praktiseres i dag slik at for nr. 1-3 gis fritak både fra engangsavgiften og vrakpantavgiften, mens for nr. 4-14 gis fritak kun for engangsavgiften. Slik ordlyden er i dag går dette ikke klart fram av bestemmelsen. Presiseringen innebærer ingen realitetsendringer, og er en kodifisering av gjeldende praksis.

4.8.6.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner punkt I.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil basert på den enkeltes behov. Disse medlemmer mener staten ikke skal begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre hensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge. Disse medlemmer mener bilen er en selvfølgelighet og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene. Disse medlemmer mener det særnorske avgiftsnivået ikke legger til rette for at folk flest får muligheten til å kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Disse medlemmer viser til at Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Det ønsker disse medlemmer å gjøre noe ved å foreslå avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke inneholder gode nok tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et miljøtiltak på bilsiden. Disse medlemmer viser til at nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Disse medlemmer mener at det i de siste årene har vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og disse medlemmer mener det ikke bør være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Disse medlemmer mener det er den kraftige progresjonen innen alle avgiftskomponentene som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Disse medlemmer vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 10 pst. som et første skritt for få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa. Det tilsvarer et avgiftskutt på 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer er som nevnt bekymret for den høye alderen på bilparken i Norge. En gammel bilpark medfører både økt forurensning og redusert sikkerhet i forhold til en nyere bilpark. I tillegg til forslaget om redusert engangsavgift vil derfor disse medlemmer foreslå økt vrakpant til 5 000 kroner for alle kjøretøy, slik også Senterpartiet for få år siden foreslo. Disse medlemmer viser til at sist gang vrakpanten ble økt, medførte det at gjennomsnittsalderen på bilparken gikk markert ned. Disse medlemmer mener det må forventes at en økning av vrakpanten vil gi liknende utslag i dag. Disse medlemmer vil også gå imot å endre reglene for avgiftsfri oppbygging av skadet motorvogn.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens omlegging av engangsavgiften var forutsatt å være provenynøytral. Beregninger indikerer imidlertid at gruppen Varebiler i snitt får vesentlig økt engangsavgift. Dette vil i så fall føre til økte kostnader for næringslivet. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen umiddelbart reduserer engangsavgifter for varebiler dersom det viser seg at omleggingen ikke er provenynøytral.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner med følgende endringer:

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

• 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

• 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

• 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,

• 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 30,618	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 66,735	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 133,479	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 155,232	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 111,357	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 463,977	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 113,543	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 319,885	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 37,125	pr. g/km av de første 120 g av CO2-utslippet,
kr 176,31	pr. g/km av de neste 20 g av CO2-utslippet,
kr 463,977	pr. g/km av de neste 40 g av CO2-utslippet,
kr 1 299,132	pr. g/km av resten (utslippsavgift).

B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 30,618	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 66,735	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 133,479	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 155,232	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 111,357	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 463,977	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 113,543	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2319,885	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 11,889	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 31,131	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 73,224	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 91,467	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 30,618	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 66,735	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 133,479	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 155,232	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 111,357	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 463,977	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 113,543	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 319,885	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 9,117	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 23,868	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 56,142	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 70,118	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

...

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 8 826,3 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:
kr 0,00	pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 30,312	pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 66,474	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00	pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 392,778	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 12,438	pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 24,885	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 49,743	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,601	pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,
kr 5,184	pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 10,359	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 33,174	pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 66,321	pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 132,642	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 906,1 pr. stk."

Komiteens medlemmer fra Høyre mener de norske kjøpsavgiftene på bil er for høye. Ved å redusere og legge om bilavgiftssystemet vil man få en sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Disse medlemmer vil også vise til at den norske bilparken er gammel sett i forhold til gjennomsnittet i EU og USA, 10,3 år mot 7-8 år. Den høye alderen går utover miljøet og sikkerheten. Biler produsert i dag har utslipp som er om lag 95 pst. lavere enn biler produsert for 15 år siden. Den beste måten å få gjennomsnittsalder på den norske bilparken ned vil være en kraftig avgiftsreduksjon på kjøp av bil.

Disse medlemmer viser til at hovedandelen av de såkalte flexifuelbilene ble vesentlig dyrere i forbindelse med avgiftsomleggingen i 2007. Disse medlemmer har liten tro på at Regjeringens generelle avgiftslettelse på 10 000 kroner for de såkalte flexifuel­bilene som Regjeringen foreslo i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 vil bidra til å øke salget av dem nevneverdig. Tall disse medlemmer har hentet inn fra bilbransjen tyder på at salget av flexifuelbiler i 2007 vil være om lag det samme som i 2006. For å stimulere til økt salg av mer miljøvennlige biler vil disse medlemmer, som et første skritt, fremme forslag om en reduksjon på 20 000 kroner utover dagens nivå, for fabrikkbygde bioetanolbiler. Disse medlemmer mener det er spesielt viktig at avgiftene på miljøvennlige biler må ytterligere ned.

Disse medlemmer vil vise til den usikkerheten som ligger til grunn for beregning av provenytap for en avgiftsreduksjon på flexifuelbiler. Departementet sier selv i korrespondanse med Stortinget at de; "ikke har oversikt over hvor raskt etterspørselen vil øke," og at "beregningene er svært usikre". Disse medlemmer har derfor lagt til grunn 100 mill. kroner i provenytap for en reduksjon på 20 000 kroner. Bransjens anslag er lavere, mens departementet antar at effekten blir større.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner med følgende endringer:

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag i avgiften etter § 1 på 30 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

§ 6 annet ledd blir nytt tredje ledd."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bruke avgiftssystemet sterkere til å stimulere til vridning av kjøp av biler bort fra biler med store klimagassutslipp til biler med lave klimagassutslipp. Dette medlem vil derfor øke engangsavgiften med 20 pst. på biler som slipper ut mer enn 140 gram CO2 pr. kilometer. Samtidig vil dette medlem øke avgiftsrabatten på såkalte E-85 biler fra eksisterende 10 000 kroner. Dagens rabatt har i praksis ikke vist seg å være sterk nok til å stimulere etterspørselen i stor nok grad. Dette medlem viser til at det er svært stor usikkerhet knyttet til hvilket provenytap som vil følge av en ytterligere avgiftsrabatt, og at anslag fra bransjen selv og fra Finansdepartementet fortsatt avviker sterkt. Dette medlem har satt av 100 mill. kroner i sitt forslag til skatte og avgiftsopplegg, og antar på et usikkert grunnlag at dette vil kunne finansiere en avgiftsreduksjon fra 1. januar 2008 på 15 000 kroner, det vil si en total avgiftsrabatt på 25 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

I

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 41,25	pr. g/km av de første 120 g av CO2-utslippet,
kr 195,90	pr. g/km av de neste 20 g av CO2-utslippet,
kr 618,52	pr. g/km av de neste 40 g av CO2-utslippet,
kr 1 732,18	pr. g/km av resten (utslippsavgift).

B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 13,21	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 34,59	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 81,36	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 101,63	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 10,13	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 26,52	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 62,38	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 77,91	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

II

§ 6 nr. 14 fjerde punktum skal lyde:

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag etter § 2 på 25 000 kroner."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og viser videre til merknader i denne innstilling pkt. 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem vil derfor foreslå å øke avgiftsrabatten på såkalte E-85 biler fra eksisterende 10 000 kroner til 20 000 kroner. Dagens rabatt har i praksis ikke vist seg å være sterk nok til å stimulere etterspørselen i stor nok grad. Dette medlem viser til at det er svært stor usikkerhet knyttet til hvilket provenytap som vil følge av en ytterligere avgiftsrabatt, og at anslag fra bransjen selv og fra Finansdepartementet fortsatt avviker sterkt. Dette medlem har satt av 40 mill. kroner i sitt forslag til skatte- og avgiftsopplegg, og antar på et usikkert grunnlag at dette vil kunne finansiere en avgiftsreduksjon fra 1. januar 2008 på 10 000 kroner, det vil si en total avgiftsrabatt på 20 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner med følgende endringer:

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag i avgiften etter § 1 på 20 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

§ 6 annet ledd blir nytt tredje ledd."

4.8.6.2 Post 72 Årsavgift

4.8.6.2.1 Sammendrag

Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. De fleste kjøretøy betaler den høyeste satsen, som i 2007 er på 2 915 kroner. Campingtilhengere og motorsykler betaler hhv. 970 kroner og 1 645 kroner. En rekke kjøretøy, bl.a. drosjer, ambulanser, el-biler, mopeder, traktorer og veteranbiler betaler en lav årsavgift på 370 kroner. Se tabell 3.1 for en oversikt over avgiftssatsene.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak varslet Regjeringen at den tok sikte på å legge fram forslag til en miljødifferensiering av årsavgiften i budsjettet for 2008. I budsjettomtalen ble det vist til at det særlig er de dieseldrevne bilene i dagens bilpark og bensinbiler fra før kravet om katalysator kom i 1989, som forårsaker de vesentligste lokale miljøproblemene. I budsjettet ble det også varslet at Finansdepartementet, sammen med berørte departementer, ville utrede hvordan en på best mulig måte kan prise de samfunnsøkonomiske kostnadene som veitrafikken forårsaker. For dette formålet ble det opprettet en arbeidsgruppe ledet av Finansdepartementet og med medlemmer fra Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet og underliggende etater (Toll- og avgiftsdirektoratet, Statens forurensningstilsyn og Vegdirektoratet). Arbeidsgruppen har også vurdert mulige endringer i årsavgiften.

Arbeidsgruppen har i sin rapport pekt på at de eksterne kostnadene knyttet til veitrafikken varierer langs mange dimensjoner. Det er derfor vanskelig å prise alle disse kostnadene. Det varierer også i hvilken grad de ulike eksterne kostnadene er egnet for prising. Med dette som utgangspunkt har arbeidsgruppen pekt på endringer innenfor dagens bilavgiftssystem som kan gjøre at en kommer nærmere målet om å prise de eksterne kostnadene knyttet til veitrafikken. Arbeidsgruppen har konkludert med at en miljødifferensiert årsavgift kan være et supplement til drivstoffavgiftene, fordi en gjennom en slik differensiering får tatt hensyn til at ulike motorteknologier gir ulike lokale og regionale utslipp. Med lokale og regionale utslipp menes i første rekke utslipp av partikler og NOX. Ifølge arbeidsgruppen bør miljødifferensieringen ta utgangspunkt i hvilke avgasskrav (EURO-krav) de ulike kjøretøyene oppfyller. På grunn av tekniske problemer knyttet til å fastslå hvilke avgasskrav det enkelte kjøretøy oppfyller, anbefaler arbeidsgruppen som en praktisk tilnærming at tidspunkt for førstegangsregistrering benyttes til å differensiere årsavgiften.

Departementets vurderinger

Årsavgiften er basert på maskinell utkjøring av innbetalingskrav for alle avgiftpliktige kjøretøy som er registrert pr. 1. januar (dvs. om lag 2,6 mill. kjøretøy i 2007). Den maskinelle utkjøringen forutsetter at de opplysningene som avgiften beregnes etter, ligger inne i motorvognregisteret (AUTOSYS). Dette registeret håndteres av vegmyndighetene. Motorvognregisteret inneholder ikke fullstendige opplysninger om hvilke avgasskrav (EURO-krav) de enkelte kjøretøy oppfyller. Det er heller ikke mulig å oppdatere registeret med slike opplysninger på en tilfredsstillende måte innen 2008. Dato for førstegangsregistrering ligger inne i motorvognregisteret, og som en praktisk tilnærming foreslo arbeidsgruppen derfor å knytte graderingen opp mot registreringsår. EURO-kravene er faset inn over tid, og med stadig strengere krav til avgassnivå. Ut fra registreringsår kan det derfor slås fast hvilke minimumsnivåer for avgasser det enkelte kjøretøy tilfredsstiller. En miljødifferensiert årsavgift gradert etter registreringsår vil imidlertid ikke fullt ut fange opp de lokale utslippene forbundet med det enkelte kjøretøy. Dette henger for det første sammen med at enkelte bilmodeller oppfyller utslippskrav før kravene er innført. For det andre gis det normalt overgangsordninger når nye utslippskrav innføres, slik at det også finnes en del bilmodeller som ikke oppfyller det EURO-krav som registreringsåret tilsier.

Den manglende presisjonen mellom beregnet avgift og faktisk utslipp, som følger av en årsavgift differensiert etter registreringsår, vil kunne oppfattes som urimelig. Flere tiltak for å oppnå en mer treffsikker differensiering har vært vurdert, uten at det har vært mulig å komme fram til praktikable systemer som innefor en rimelig kostnadsramme virker tilfredsstillende. Et av tiltakene som har vært vurdert, er å supplere systemet med en mulighet for nedskriving av avgift dersom det dokumenteres at kjøretøyet oppfyller strengere utslipps­krav en det registreringsåret isolert sett tilsier. Av flere grunner er dette ikke å anbefale. Først og fremst vil antallet potensielle omberegninger bli så omfattende at det ikke vil være forenlig med den maskinelle utskrivingen som årsavgiften er basert på.

Det er særlig dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter som står for de største lokale utslippene. Fra et miljøsynspunkt er det derfor ønskelig at disse bilene ilegges høyere avgift. På dagens marked finnes dieselkjøretøy både med og uten fabrikkmontert partikkelfilter. En redusert avgiftssats for dieselkjøretøy med fabrikkmontert partikkelfilter vil derfor kunne gi kjøpere av nye biler et incentiv til å velge dieselkjøretøy med partikkelfilter framfor kjøretøy uten. Differensi­ering av årsavgiften for kjøretøy med og uten fabrikkmontert partikkelfilter må imidlertid antas å ha liten virkning på sammensetningen av den eksisterende bilparken.

Dieselkjøretøy med fabrikkmontert partikkelfilter lar seg identifisere i motorvognregisteret, og en avgiftsgradering kan knyttes direkte opp mot dette kriteriet. På denne bakgrunn foreslås det at den miljødifferensierte årsavgiften deles inn i to satser, med en høy sats for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter og en lavere sats for bensindrevne kjøretøy og dieselkjøretøy med fabrikkmontert partikkelfilter. Det foreslås samtidig en lettelse i årsavgiften slik at alle kjøretøy unntatt dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får redusert avgiften med 330 kroner i forhold til prisjustert 2007-nivå. Dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får en økning i årsavgiften på 100 kroner i forhold til et prisjustert 2007-nivå.

Størrelsen på differensieringen av årsavgiften er basert på beregninger foretatt av arbeidsgruppen som vurderte miljødifferensiert årsavgift. Arbeidsgruppen fant at dieselkjøretøy med fabrikkmontert partikkelfilter har vel 400 kroner lavere årlig miljøkostnad enn dieselkjøretøy uten partikkelfilter.

Et fabrikkmontert partikkelfilter reduserer partikkelutslippet med om lag 90 pst. Ved ettermontering av partikkelfiltre reduseres partikkelutslippet med i størrelsesorden 30-50 pst., ifølge opplysninger fra Vegdirektoratet. Det faktiske partikkelutslippet kan ikke måles ved f.eks. EU-kontroll, men krever en mer omfattende avgasstest. Dersom den reduserte avgiftssatsen også skulle omfatte kjøretøy med ettermonterte partikkelfiltre, måtte det etableres rutiner for kontroll av at partikkelfilter faktisk er montert og har tilstrekkelig virkningsgrad. De administrative kostnadene ved slik kontroll kan etter departementets vurdering ikke forsvares, og den reduserte avgiftssatsen foreslås derfor ikke å omfatte ettermontering av partikkelfilter.

Bensinbiler produsert før katalysatoren ble påbudt i 1989 har også store lokale utslipp. I utgangspunktet kunne dette vært et argument for å differensiere avgiften slik at også bensinbiler uten katalysator får en høyere avgiftssats i den miljødifferensierte årsavgiften. Motorvognregisteret inneholder imidlertid ikke opplysninger om hvilke kjøretøy som er utstyrt med katalysator, og en eventuell særbehandling av disse kjøretøyene i årsavgiften måtte i så fall knyttes opp mot registreringsår. Siden et betydelig antall biler ble utstyrt med katalysator før katalysatorkravet ble obligatorisk, vil en differensiering etter registreringsår ikke treffe presist for alle biler. Når alle nye bensinbiler i dag har katalysator, vil en differensiering heller ikke påvirke nybilkjøpene. Avgiftsdifferensiering vil dermed ha mindre virkning for slike biler enn for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter. Samtidig vil disse bilene fases ut av markedet i løpet av få år. Departementet har derfor valgt å begrense den høyere årsavgiftssatsen til dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter.

Avgrensning av miljødifferensieringen

Årsavgiften er i dag delt inn i fire avgiftgrupper med ulike satser, avhengig av type kjøretøy. Inndelingen er som følger:

• 1. Personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for kjøretøy (2 915 kroner pr. år i 2007),

• 2. campingtilhengere med egenvekt over 350 kg (970 kroner pr. år i 2007),

• 3. motorsykler (1 645 kroner pr. år i 2007),

• 4. traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv. (370 kroner pr. år i 2007).

Det er verken praktisk eller hensiktsmessig å innføre miljødifferensiering for kjøretøyene i avgiftsgruppe 2 til 4. Miljødifferensieringen foreslås derfor bare innført for de kjøretøyene som i dag betaler årsavgift med ordinær sats (avgiftsgruppe 1). For de øvrige kjøretøygruppene videreføres dagens satsstruktur. Avgiftsgruppe 1 deles inn i to satsgrupper. Den første omfatter dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter og den andre dieselkjøretøy med fabrikkmontert partikkelfilter samt kjøretøy som bruker bensin.

Det finnes kjøretøy som benytter andre typer drivstoff enn diesel og bensin. Hydrogendrevne biler med forbrenningsmotor er et eksempel. For å unngå at disse faller ut av årsavgiftsvedtaket, og for å fange opp eventuelle nye drivstofftyper som måtte komme, gjøres den lave satsen i avgiftgruppe 1 generell. Alle kjøretøy innenfor avgiftsgruppe 1 som ikke benytter diesel til framdrift, vil derfor få lav sats. Dette er en praktisk tilnærming basert på en antakelse om at kjøretøy som benytter alternative drivstoff, gjennomgående har bedre miljøegenskaper enn dieselkjøretøy uten partikkelfilter.

I dag betales det full avgiftssats for årsprøvekjennemerker. Årsprøvekjennemerker er ikke knyttet til et bestemt kjøretøy. Siden årsprøvekjennemerket i større utstrekning brukes på nyere biler, foreslås det at årsprøvekjennemerker ilegges årsavgift etter lav sats tilsvarende som for bensinbiler og dieselkjøretøy med partikkelfilter.

Forhøyet vrakpant

Innføringen av miljødifferensiert årsavgift gir små incentiver til å skifte ut eldre kjøretøy. For å stimulere til å skifte ut eldre forurensende kjøretøy, foreslås vrakpanten øket i perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2008 fra dagens nivå på 1 500 kroner til 5 000 kroner for de kjøretøyene med høyeste utslippskostnad knyttet til samlet utslipp av NOX og partikler. Forslaget er nærmere omtalt under avsnitt 3.5.3 i proposisjonen.

Etterskuddsvis utskriving av årsavgiften

I dag skrives årsavgiften ut etterskuddsvis for alle avgiftspliktige kjøretøy som er registrert pr. 1. januar i avgiftsåret. Avgiften må betales innen 20. mars. For kjøretøy som registreres i løpet av avgiftsåret, må avgiften forskuddsbetales før registreringen kan gjennomføres. Kravet om forskuddsbetaling skyldes i første rekke innfordringshensyn. Forskuddsbetalingen har imidlertid også regnskapsmessige og systemtekniske sider som kompliserer avgiftshåndteringen betydelig. Systemene og rutinene for å inndrive statlige krav er vesentlig styrket siden kravet om forskuddsbetaling ble innført. Innfordringshensyn gjør seg derfor ikke gjeldende i samme grad som tidligere. På denne bakgrunn foreslås årsavgiften lagt om til etterskuddsvis utskrivning også ved registreringer som skjer i løpet av avgiftsåret. Toll- og avgiftsdirektoratet har i sine beregninger lagt til grunn at endringen ikke får provenymessige konsekvenser. Endringen vil bli gjennomført i forskrift.

4.8.6.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner punkt II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at årsavgiften for personbiler har økt de senere årene.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei, da avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 300 kroner i forhold til 2007.

Disse medlemmer mener også tilleggsavgiften på 250 kroner for for sent betalt årsavgift er urimelig høy. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere denne til 50 kroner, og viser i den forbindelse til representantforslag om å fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket betaling (Dokument nr. 8:95 (2006-2007)).

Disse medlemmer viser til sine merknader under kapittel 4, samt pkt. 4.8.4.1.2, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

I

§ 1 skal lyde:

For 2008 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

• 1. kr 2 360 av:

• • a) personbiler,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler,

  • d) busser,

  • e) kombinerte biler,

  • f) lastebiler,

  • g) trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,

  • h) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr 995 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr 80 motorvogner som er 30 år eller eldre.

• 4. kr 1 390 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 5. kr 370 av:

• • a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn e.l. v funksjonshemmede,

  • b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

  • e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

  • f) motorredskap,

  • g) beltekjøretøy,

  • h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1

  • i) mopeder,

  • j) traktorer,

II

§ 4 skal lyde:

Avgift som ikke er betalt innen forfall forhøyes med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti prioriterer i likhet med Regjeringen å gi en betydelig rabatt i årsavgift for biler med fabrikkmonterte partikkelfiltre, men legger til grunn at partikkelfiltre som er montert i etterkant og med dokumentert effekt behandles avgiftsmessig på likefot med fabrikkmonterte filtre.

Dette medlem ønsker å redusere samlet avgiftsreduksjon bevilget til årsavgift på biler fra 590 mill. kroner til 490 mill. kroner. Dette medlem ønsker videre at biler som benytter hydrogengass som drivstoff skal unntas årsavgift, på samme måte som el-biler gjør.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at biler med partikkelfilter som er montert i etterkant av levering av bil fra fabrikk, blir avgiftsmessig likestilt med biler md fabrikkmonterte partikkelfiltre, når det er dokumentert at den miljømessige effekten av ettermontering av partikkelfiltre er like god."

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

For 2008 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

• 1. Miljødifferensiert avgift

• • a) kr 2 696 for følgende kjøretøy; personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg.

  • b) kr 3 129 for dieseldrevne kjøretøy under nr. 1 bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter.

• 2. kr 2 694 for årsprøvekjennemerker for kjøretøy

• 3. kr 1008 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 4. kr 1 711 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 5. kr 385 av:

• • a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

  • b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

  • e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

  • f) motorredskap,

  • g) beltekjøretøy,

  • h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1,

  • i) mopeder,

  • j) traktorer,

  • k) motorvogner som er 30 år eller eldre.

§ 1 nr. 5 ny bokstav f skal lyde:

Motorvogner som til fremdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Første punktum omfatter også kjøretøy som til fremdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).

Nåværende § 1 nr. 5 bokstav f-k blir nye § 1 nr. 5 bokstav g-l."

4.8.6.3 Post 73 Vektårsavgift

4.8.6.3.1 Sammendrag

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å gjelde alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over.

1. Vektgradert årsavgift

Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen er utformet slik at den tar hensyn til veislitasje.

2. Miljødifferensiert årsavgift

Den miljødifferensierte årsavgiften graderes ut fra vekt og det utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering, som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler.

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2008. Se avgiftsvedtaket for en oversikt over avgiftssatsene.

4.8.6.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner punkt III.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere vektårsavgiften med 10 pst. i alle satser, som er et avgiftskutt på 40 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøy

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjærings- system
2 eller flere aksler
7 500 - 11 999 kg	342	342
2 aksler
12 000 - 12 999 kg	342	612,9
13 000 - 13 999 kg	612,9	1 094,4
14 000 - 14 999 kg	1 094,4	1 398,6
15 000 kg - og over	1 398,6	2 736
3 aksler
12 000 - 14 999 kg	342	342
15 000 - 16 999 kg	612,9	814,5
17 000 - 18 999 kg	814,5	1 312,2
19 000 - 20 999 kg	1 312,2	1 600,2
21 000 - 22 999 kg	1 600,2	2 280,6
23 000 kg - og over	2 280,6	3 356,1
Minst 4 aksler
12 000 - 24 999 kg	1 600,2	1 618,2
25 000 - 26 999 kg	1 618,2	2 334,6
27 000 - 28 999 kg	2 334,6	3 503,7
29 000 kg - og over	3 503,7	5 031,8

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjærings- system
2 + 1 aksler
7 500 - 13 999 kg	342	342
14 000 - 15 999 kg	342	342
16 000 - 17 999 kg	342	463,5
18 000 - 19 999 kg	463,5	620,1
20 000 - 21 999 kg	620,1	996,3
22 000 - 22 999 kg	996,3	1 188,9
23 000 - 24 999 kg	1 188,9	1 870,2
25 000 - 27 999 kg	1 870,2	3 022,2
28 000 kg og over	3 022,2	5 046,3
2 + 2 aksler
16 000 - 24 999 kg	604,8	951,3
25 000 - 25 999 kg	951,3	1 246,4
26 000 - 27 999 kg	1 246,4	1 818,9
28 000 - 28 999 kg	1 818,9	2 124
29 000 - 30 999 kg	2 124	3 269,7
31 000 - 32 999 kg	3 269,7	4 403,7
33 000 kg og over	4 403,7	6 508,8
2 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 573	4 841,1
38 000 - 40 000 kg	4 841,1	6 456,6
Over 40 000 kg	6 456,6	8 649
Minst 3 + 1 aksler
16 000 - 24 999 kg	604,8	951,3
25 000 - 25 999 kg	951,3	1 346,4
26 000 - 27 999 kg	1 346,4	1 818,9
28 000 - 28 999 kg	1 818,9	2 124
29 000 - 30 999 kg	2 124	3 269,7
31 000 - 32 999 kg	3 269,7	4 403,7
33 000 kg og over	4 403,7	6 508,8
Minst 3 + 2 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 198,6	4 309,2
38 000 - 40 000 kg	4 309,2	5 828,4
Over 40 000 kg	5 828,4	8 457,3
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	1 966,5	2 308,5
38 000 - 40 000 kg	2 308,5	3 276,9
Over 40 000 kg	3 276,9	5 016,6

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Vektklasser	Avgasskravnivå
Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III	EURO IV	EURO V	0-utslipp
7 500 - 11 999 kg	3 505,5	1 947,6	1 362,6	830,7	438,3	272,7	0
12 000 - 19 999 kg	5 751,9	3 195,9	2 236,5	1 362,6	719,1	446,4	0
20 000 kg og over	10227,6	5 859	4 155,3	2 498,4	1 318,5	819	0

4.8.6.4 Post 75 Omregistreringsavgift

4.8.6.4.1 Sammendrag

Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte kjøretøy). Det betales imidlertid en særavgift ved omregistrering av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av denne avgiftsplikten, er delt i fire grupper:

• a) Mopeder, motorsykler mv.

• b) Personbiler og busser

• c) Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.

• d) Biltilhengere, semitrailere mv.

Avgiften er gradert etter vekt og alder. Det foreslås at satsene prisjusteres for 2008. Se avgiftsvedtaket for en oversikt over avgiftssatsene.

Det har vært på høring et forslag om å fjerne dagens omregistreringsavgift og erstatte den med merverdiavgift på omsetning av brukte kjøretøy. Dette vil innebære at omsetning av brukte kjøretøy vil følge merverdiavgiftsreglene på samme måte som ved omsetning av andre brukte varer. For å motvirke provenybortfallet ved en slik omlegging, ble det i høringsforslaget lagt opp til å innføre en flat og lav eierskifteavgift.

Det har kommet mange motforestillinger til forslaget om omlegging fra omregistreringsavgift til merverdiavgift ved omsetning av brukte kjøretøy i Norge. Motforestillingene knytter seg nesten utelukkende til omsetning av brukte personkjøretøy. Man frykter at det vil skje en dreining over til avgiftsfri omsetning i markedet for brukte personkjøretøy, da det bare vil være næringsdrivende og ikke privatpersoner som skal betale merverdiavgift. Det blir blant annet pekt på at dette vil kunne medføre redusert forbrukerbeskyttelse, og at salg som reelt sett skjer fra en næringsdrivende, blir kamuflert som privatsalg. En annen motforestilling knytter seg til fradragsreglene ved anskaffelse og drift av personkjøretøy. Flere hevder at disse må endres ved en omlegging for å skape et mer nøytralt regelverk i forholdet mellom å eie eller leie/lease personkjøretøy. Dessuten har flere høringsinstanser pekt på at en eventuelt ny eierskifteavgift ikke bør overstige statens kostnader ved omregistrering.

Departementet trenger tid til å vurdere motforestillingene nærmere og vurdere alternative utforminger av forslaget før en eventuelt presenterer det for Stortinget.

4.8.6.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn punkt IV og tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at omregistreringsavgiften i sin tid ble innført i stedet for et system med merverdiavgift. Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt bort fra intensjonene, blant annet ved at avgiftene i flere år er blitt økt langt utover pristigningen. Dette er altså i Norge blitt en ren fiskal avgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen. Disse medlemmer minner om at det blant annet er avdekket at det reelt sett kostet Statens vegvesen kun 300 kroner for jobben, mens man ved enkelte jobber tar opptil 27 880 kroner. Høsten 2006 uttalte finansministeren under spørretimen at det gir et mye bedre utgangspunkt hvis folk flest har respekt for å betale skatter og avgifter hvis man vet at når man sier at det skal betales gebyr for noe, er det i forhold til den tjenesten man faktisk får, men ingen snikskatter som ligger der, og som egentlig finansierer noe annet. Det har disse medlemmer sagt og ment i årevis.

Finansministeren har tidligere lovet å kartlegge kostnadene for tjenestene staten utfører, foreta en full opprydding og kutt i de skjulte avgiftene, og legge det for Stortinget høsten 2006. Det har ikke skjedd. Og til tross for at man vet hva staten tjener om omregistreringsavgiften, foretar Regjeringen ingen reduksjoner i denne posten.

Disse medlemmer mener avgiften er urimelig høy og vil på sikt fjerne fortjenesten staten tar, og foreslår en kutt på 205 mill. kroner, noe som er en reduksjon på 10 pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgiften med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår
2008 og 2007 kr	2006 kr	2005 kr	2004 til 1997 kr	1996 og eldre kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
	1. Mopeder	537,3	537,3	537,3	537,3	537,3
	2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler	1 534,5	1 534,5	1 534,5	1 543,5	1 335,6
	3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 556,9	2 556,9	2 556,9	2 556,9	1 335,6
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 800 kg	8 344	6 321	4 765	3 185	1 335,6
	2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	10 254,6	7 974	5 902,2	4 092,3	1 335,6
	3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	14 745,6	11 453,4	8 372,7	5 688,9	1 335,6
	4. over 1 600 kg	19 096,2	14 745,6	10 781,1	7 359,3	1 335,6
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 1 000 kg	6 099,3	4 693,5	3 681	2 344,5	1 484
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	10 345	8 404	6 256	3 887,1	1 484
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	12 264,3	9 809,1	7281,9	4 981,5	1 484
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	16 884	13 500,9	10 125	6800,4	4 800,4
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	21 708	17 317,8	13 018,5	8680,5	8 680,5
	6. over 5 000 kg	26 208	21 008,7	15 702,3	10 560,6	10 560,6
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	6 093	4 692,6	3 681	2 344,5	2 344,5
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 036,2	5630,4	4 288,5	2 748,6	2 748,6
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	8 523	6 858	5 143,5	3 430,8	3 430,8
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	11 334,6	98001,8	6929,1	4503,6	4503,6
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	15 975,9	12 860,1	9 648	6 380,1	6 380,1
	6. over 5 000 kg	21 090,6	16 560	12 384,9	8 253,9	8 253,9"

4.8.6.5 Post 76 Avgift på bensin

4.8.6.5.1 Sammendrag

Særavgiften på bensin ble innført i 1933 og har til hensikt å stille brukeren overfor de veibruks-, ulykkes- og miljøkostnadene som bruk av bil medfører. Særavgiften innbetales av innenlandske produsenter og importører og ilegges pr. liter omsatt bensin.

Avgiftsplikten omfatter bensin. Videre omfattes blandinger dersom bensin er hovedbestanddelen, og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Det gis avgiftsfritak for bl.a. bensin som anvendes i fly, til tekniske og medisinske formål, i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområdene utenfor norsk territorialgrense samt i båter og snøscootere i veiløse strøk.

Fra 2005 ble det innført et avgiftsincentiv for svovelfritt drivstoff. Dette er drivstoff med maksimalt svovelinnhold på 10 ppm (0,001 pst.). Avgiften er i 2007 4,17 kroner pr. liter for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) og 4,21 kroner pr. liter for lavsvovlet (under 50 ppm svovel) og annen bensin.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2008.

Etter Stortingets avgiftsvedtak § 2 bokstav f gis det fritak for avgift på bensin som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense. Tilsvarende fritak for smøreoljeavgift og fyringsoljeavgift omfatter etter ordlyden også produkter til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, jf. Stortingets vedtak om avgift på smøreolje § 2 bokstav d og Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje § 3 nr. 6. Departementet foreslår at ordlyden i bensinavgiftsvedtaket samordnes med ordlyden i smøreolje- og fyringsoljeavgiftsvedtaket. Forslaget har ingen provenyvirkninger.

Særavgiften på bensin ble økt flere ganger i midten av 1990-årene før den ble redusert i 2001. Siden 2001 har særavgiftene på bensin vært reelt uendret.

Alternative drivstoff

De siste årene har det kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I tillegg tilbys noen av disse drivstoffene som blandingsprodukter. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig begrenset.

På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler for at det over tid vil være nødvendig å ilegge alternative drivstoff drivstoffavgifter på linje med bensinavgiften og dieselavgiften.

Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av alternative drivstoff slik at klimagassutslippene fra transportsektoren kan reduseres. Regjeringen legger derfor ikke opp til å foreslå å avgiftslegge alternative drivstoff fra 2008.

4.8.6.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn punkt V.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at drivstoffavgiftene ved siden av å være en ren fiskal avgift, skal bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne. Dette mener disse medlemmer er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut. Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad kjørelengde og kjøremønster. Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikant, men er også i betydelig grad med på å øke kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået, og er med på å svekke vår konkurranseevne. Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster

Disse medlemmer mener det vil være fornuftig å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark gjennom tiltak som:

• – en betydelig økning av vrakpanten (til 5 000 kroner)

• – redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler

Disse medlemmer ser ingen grunn til at det skal være slik at Norge er nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter og høy bensinpris. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene.

Disse medlemmer ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid. Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen i spredt bebygde områder.

Disse medlemmer foreslår derfor å senke særavgiftene for bensin med kr 1,00 pr. liter. inkl. mva.

Disse medlemmer viser til sine merknader under pkt. 4.4.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin (kap. 5536 post 76) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 3,48,

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 3,52,

• c) for annen bensin: kr 3,52.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff."

4.8.6.6 Post 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift)

4.8.6.6.1 Sammendrag

Særavgiften på autodiesel avløste kilometeravgiften i 1993 og har til hensikt å stille brukeren overfor de veibruks-, ulykkes- og miljøkostnadene som bruk av bil medfører.

Avgiftsplikten omfatter mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel). Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Som mineralolje til framdrift av motorvogn anses all mineralolje som ikke er merket på det tidspunktet avgiftsplikten oppstår. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Merket olje kan benyttes i enkelte motorvogner, herunder traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper. Slik olje er ikke ilagt autodieselavgift, men grunnavgift på fyringsolje.

Innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget for autodieselavgiften.

Fra 2005 ble det innført et avgiftsincentiv for svovelfritt drivstoff. Dette er drivstoff med maksimalt svovelinnhold på 10 ppm (0,001 pst.). Avgiften er i 2007 3,02 kroner pr. liter for svovelfri autodiesel (under 10 ppm svovel) og 3,07 kroner pr. liter for lavsvovlet autodiesel (under 50 ppm svovel) og annen autodiesel.

Omsetningen av avgiftspliktig autodiesel er nå om lag 120 pst. høyere enn i 1995. Den sterke overgangen fra bensin til autodiesel antas i stor grad å være forårsaket av en betydelig økning i andelen dieseldrevne biler, jf. omtale under avsnitt 3.5.3 og figur 3.8. Det er grunn til å tro at denne utviklingen blant annet skyldes avgiftsforskjellene mellom bensin og autodiesel.

Realprisen på autodiesel økte moderat gjennom siste halvdel av 1990-årene før prisveksten tiltok i 1999 og 2000. Avgiftsreduksjonene i 2001 bidro til at prisene falt tilbake til nivået fra midten av 1990-årene. Fra 2004 har prisen på autodiesel igjen begynt å øke. Realprisen på autodiesel var i juli 2007 3,0 pst. lavere enn pristoppen i juli 2006.

Autodieselavgiften ble økt flere ganger i midten av 1990-årene, før den ble redusert i 2001. Siden 2002 har autodieselavgiften vært reelt uendret.

Bensin- og autodieselavgiften har begge til hensikt å prise de eksterne kostnadene ved bruk av motorvogn, herunder ulykker, kø, støy, veislitasje og lokale utslipp til luft. Avgiftsdifferansen mellom bensin og autodiesel, som i 2007 er 1,15 kroner pr. liter for drivstoffavgiftene og 0,26 kroner pr. liter for CO2-avgiften, kan ikke begrunnes ut fra ulikheter i de eksterne kostnadene.

I tillegg er energiinnholdet i autodiesel høyere enn i bensin, målt pr. liter drivstoff. Det betyr at en dieseldrevet bil kan kjøre lengre enn en bensindrevet bil på samme mengde drivstoff (volum). Korrigert for forskjellene i energiinnhold, er bensinavgiften over 50 pst. høyere enn autodieselavgiften.

Denne avgiftsforskjellen er årsaken til at autodiesel er et vesentlig billigere drivstoff enn bensin. Avgiftsforskjellen bidrar til en vridning i sammensetning av bilparken fra bensin- til dieseldrevne biler.

I statsbudsjettet for 2007 ble engangsavgiften lagt om for å oppmuntre til kjøp av biler med lave CO2-utslipp. Omleggingen favoriserer dieselbiler som jevnt over har lavere CO2-utslipp.

Siden avgiftene på bensin er vesentlig høyere enn avgiftene på autodiesel, vil en vridning i sammensetningen av bilparken fra bensin- til dieseldrevne biler føre til at det gjennomsnittlige avgiftsnivået på drivstoff går ned. Dette stimulerer til økt bruk av bil og er miljømessig uheldig.

Figur 3.13 i proposisjonen viser at de samlede CO2-utslippene fra dieseldrevne personbiler har økt med hele 465 pst. siden 1990. Til sammenlikning har de samlede CO2-utslippene fra bensindrevne personbiler i samme periode blitt redusert med mer enn 10 pst. For å bidra til å redusere veksten i bruken av personbiler og utslippene fra disse, er det derfor viktig at virkemidlene også rettes inn mot å redusere veksten i bruken av autodiesel.

For å motvirke miljømessig uheldige avgiftstilpasninger som svekker statens inntekter, bør avgiftsforskjellen mellom bensin og autodiesel utjevnes over tid. Dette ble signalisert i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Det foreslås å øke autodieselavgiften med 20 øre pr. liter utover prisjustering med virkning fra 1. januar 2008. Forslaget vil gi et merproveny på om lag 415 mill. kroner påløpt og om lag 380 mill. kroner bokført.

Nye personbiler har relativt lavt drivstofforbruk. For en dieseldrevet personbil med et drivstofforbruk på 0,7 liter pr. mil, vil merkostnaden knyttet til økningen i autodieselavgiften være 330 kroner (inkludert merverdiavgift) ved en årlig kjørelengde på 18 850 km. Dette er identisk med den foreslåtte reduksjonen i årsavgiften for dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter. Gjennomsnittlig årlig kjørelengde for nyere dieselbiler ligger mellom 15 000 og 20 000 km. Dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter som brukes lite, vil tjene på omleggingen. Dette er i tråd med god miljøpolitikk.

En økning i autodieselavgiften på 20 øre pr. liter vil gi en lett, dieseldrevet lastebil med et drivstofforbruk på 2,0 liter pr. mil og en årlig kjørelengde på 50 000 km en merkostnad på 2 000 kroner pr. år. For en tung dieseldrevet lastebil med et drivstofforbruk på 4,0 liter pr. mil og en årlig kjørelengde på 100 000 km, vil forslaget innebære en merkostnad på 8 000 kroner pr. år.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2005 var 2 365 aksjeselskap innenfor næringsgruppen godstransport på vei. Disse hadde i gjennomsnitt driftsinntekter på om lag 9,1 mill. kroner og et gjennomsnittlig driftsresultat på om lag 430 000 kroner.

Det har vært en sterk prisstigning på godstransport på vei i løpet av det siste året. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisen på godstransport på vei har økt med 7,2 pst. fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007. Siden 1. kvartal 2007 har prisene økt med 1,2 pst. Dette indikerer at det er stor etterspørsel etter transporttjenester, og at næringen bør ha gode forutsetninger for å håndtere den foreslåtte avgiftsøkningen.

Figur 3.14 viser avgiftene på autodiesel i EU og Norge. Storbritannia har vesentlig høyere avgifter på autodiesel enn Norge, mens Tyskland, Frankrike, Slovakia og Italia har avgifter om lag på nivå med Norge. Det vises også til at den svenske regjeringen nylig har foreslått å øke avgiftene på autodiesel med om lag 0,37 SEK pr. liter utover prisjustering. Avgiftsnivået i Sverige vil da komme opp på om lag dagens nivå i Norge.

EUs energiskattedirektiv (2003/96/EF) fastsetter en rekke minimumssatser når det gjelder særavgifter på energiprodukter. For kommersiell diesel er gjeldende minimumssats 302 euro pr. 1 000 liter. Fra 1. januar 2010 øker minstesatsen til 330 euro pr. 1 000 liter. Kommisjonen la 13. mars 2007 fram et direktivforslag som innebærer ytterligere økninger i minstesatsen. Økningene foreslås gjennomført i 2012 og i 2014. Forslaget er begrunnet med at en ved å øke det generelle avgiftsnivået vil bidra til mer effektiv bruk av drivstoff, at det vil jevne ut avgiftsnivået mellom medlemsstatene slik at sjåførene slutter å kjøre omveier for å tanke, samt at det fjerner den økonomiske fordelen ved å bruke diesel framfor bensin, noe som vil redusere utslippene av partikler og NOx. En økning i minstesatsene i EUs energiskattedirektiv vil bidra til en utjevning av avgiftsforskjellene mellom Norge og EU.

4.8.6.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på motorvogn punkt VI.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 4.8.6.5.2 hvor disse medlemmer ønsker lavere avgift på drivstoff. Disse medlemmer vil minne om at Regjeringen ved forrige statsbudsjett argumenterte med at dieselbiler var mer miljøvennlige og derfor foreslo avgiftslettelser på dieselbiler. At Regjeringen nå foreslår økning i avgiften på diesel i tillegg til å øke årsavgiften for dieselbiler er ikke annet enn å føre det norske folk bak lyset. Noe som ikke bare går ut over de nordmenn som har investert i en slik bil det siste året, men vil helt klart gå ut over norsk næringsliv og bussselskaper som i stor grad bruker dieseldrevne kjøretøy. Disse medlemmer fremmer i tråd med dette forslag som gjør prisen på diesel én krone billigere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin (kap. 5536 post 77) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,50,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 2,55,

• c) for annen mineralolje: kr 2,55.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i behovet for økning av dieselavgiften for å bidra til redusert lokal forurensning, og viser til at Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo en reell økning i dieselavgiften på 5 pst. i statsbudsjettet for 2007. Dette ble gjort for å motvirke utilsiktede konsekvenser av omlegging av engangsavgiften for biler inntil en hadde på plass et system med miljødifferensiert årsavgift. Sammensetningen av nybilsalget i 2007, med dominans av biler med diesel som drivstoff, viser at Regjeringen og regjeringspartiene burde fulgt forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem mener at drivstoffavgiftene prinsipielt bør settes slik at det er drivstoffets miljøegenskaper som bestemmer avgiften. Den eksisterende avgiftsforskjell mellom bensin og diesel kan ikke begrunnes slik. Dette medlem vil derfor foreslå en ytterligere 10 pst. økning i dieselavgiften.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift), med følgende endring:

§ 1 bokstav a, b og c skal lyde:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,66,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,69,

• c) for annen mineralolje: kr 3,69."

4.8.7 Kap. 5537 Avgift på båter mv.

4.8.7.1 Post 71 Avgift på båtmotorer

4.8.7.1.1 Sammendrag

Særavgiften på båtmotorer ble innført i 1978 og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Avgiften skal også bidra til å redusere ulempene knyttet til støy og stor fart ved at den skal vri etterspørselen over mot mindre motorer.

Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer) med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er innmontert i båt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Det gis fritak fra avgiften for bl.a. motorer som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret, fartøy registrert i skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter) samt Forsvarets marinefartøy.

Avgiften er i 2007 på 140,00 kroner pr. hk. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2008.

4.8.7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på båtmotorer.

4.8.8 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

4.8.8.1 Post 70 Forbruksavgift

4.8.8.1.1 Sammendrag

Forbruksavgiften på elektrisk kraft omfatter elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert. Den generelle satsen er 10,23 øre pr. kWh i 2007 og omfatter kraft til husholdninger og all næringsvirksomhet utenom industri og kraftkrevende industri. Avgiften omfatter også kraft til administrasjonsbygg i industrien, jf. omtalen nedenfor.

Industrien ilegges el-avgift med redusert sats på 0,45 øre pr. kWh, som tilsvarer minimumssatsen etter EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF av 27. oktober 2003 om omstrukturering av EF-bestemmelsene for beskatning av energiprodukter og elektrisitet (energiskattedirektivet). I henhold til EFTAs overvåkningsorgans (ESA) godkjennelse under retningslinjene for miljøstøtte kan den reduserte satsen ikke settes lavere enn 0,5 euro pr. MWh fastsatt i nasjonal valuta pr. første virkedag i oktober i året før budsjettåret.

På samme måte som i energiskattedirektivet, er el-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser ikke omfattet av el-avgiften. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser (definert som næringsgruppe 26, andre ikke-metallholdige mineralprodukter, i Statistisk sentralbyrås næringsgruppering). I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri ikke omfattes av avgiftsplikten.

I utgangspunktet unntar ikke energiskattedirektivet treforedlingsindustri fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kWh. ESAs retningslinjer om miljøstøtte (miljøretningslinjene) åpner imidlertid for fritak fra minstesatsen for energiintensive bedrifter dersom disse gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram. I regi av Olje- og energidepartementet er det derfor utarbeidet et program for energieffektivisering for treforedlingsbedrifter. Programmet ble godkjent av ESA i juni 2005. Norges vassdrags- og energidirektorat har etablert en søknadsprosedyre for treforedlingsbedrifter som ønsker å delta i programmet. Flere bedrifter har søkt om deltakelse og fått sin søknad godkjent. Disse bedriftene står for nesten 95 pst. av forbruket i treforedlingsindustrien.

Fra 2007 ble det innført fritak fra el-avgift for skinnegående transport. Fritaket gjelder elektrisk kraft som benyttes til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, inkludert oppvarming og belysning i transportmiddelet.

Næringsvirksomhet i tiltakssonen, Nord-Troms og Finnmark, er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre pr. kWh, men betaler i praksis ikke el-avgift. Dette skyldes at statsstøttereglene for bagatellmessig støtte (200 000 euro over en treårsperiode) utnyttes fullt ut i dette området, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004. Elektrisk kraft til husholdningsbruk og offentlig forvaltning i tiltakssonen har fullt fritak fra el-avgiften. Ordningen med redusert sats til næringsvirksomhet utenom industrien i tiltakssonen ble godkjent av ESA i 2004 i medhold av miljøretningslinjene. En notifikasjon om forlengelse av ordningen til og med 31. desember 2011 er sendt ESA bl.a. under henvisning til at Kommisjonen har akseptert dette i tilsvarende sak for Nord-Sverige.

Nye EØS-regler forbyr at bagatellmessig støtte kumuleres med full støtteintensitet under en godkjent ordning, jf. Kommisjonens forordning om bagatellmessig støtte (EF) 1998/2006, tatt inn i EØS-avtalen 27. april 2007. I tiltakssonen er full støtteintensitet benyttet ved at redusert sats er gitt med hjemmel i miljøretningslinjene med henvisning til minstesatsen etter energiskattedirektivet i EU. De nye EØS-reglene tillater ikke lenger at bagatellmessig støtte gis i tillegg (kumuleres) for ytterligere å redusere avgiften. Slik støtte vil derfor være ulovlig. Ordningen med fullt el-avgiftsfritak for næringslivet i tiltakssonen kan derfor ikke videreføres. Avvikling av ordningen innebærer at næringsvirksomhet må betale forbruksavgift på elektrisk kraft med redusert sats på 0,45 øre pr. kWh fra 1. januar 2008. Det anslås at forslaget vil gi et merproveny på 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført i 2008. Forslaget forutsetter at vedtaket om forbruksavgift på elektrisk kraft § 2 første ledd bokstav l oppheves.

Foreløpige forbrukstall fra 2006 viser at i underkant av 40 pst. av det totale nettoforbruket av elektrisk kraft er fritatt fra el-avgiften etter dagens system. Figur 3.15 viser totalt nettoforbruk av elektrisk kraft i perioden 1986 til 2006. I løpet av perioden har forbruket økt med om lag 25 pst. Figur 3.15 viser at forbruket falt fra 2001 til 2003, mens det i 2004 og 2005 igjen har steget. Foreløpige tall antyder at forbruket i 2006 vil bli om lag like høyt som i 2005. Det kraftige fallet i 2003 må ses i sammenheng med høye strømpriser og økt bruk av andre energikilder, som fyringsolje.

I perioden etter 1993 har kraftprisene til husholdningene variert betydelig, og med pristopper i 2003 og 2006. Elektrisitetsprisen var rekordhøy ved inngangen til 2003, blant annet som følge av en tørr høst i 2002 med lite tilsig i vannmagasinene. Prisen falt deretter kraftig fram til og med juli 2003. Gjennomsnittlig årlig kraftpris har sunket videre fram til 2005. I 2006 steg imidlertid kraftprisen betydelig, og særlig i fjerde kvartal 2006 var kraftprisen høy. De to første kvartalene i 2007 har vist lavere kraftpriser.

Det er flere grunner til at kraftprisen økte i 2006. Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er tilknyttet Russland, Tyskland og Polen. Prisen på kraft blir i hovedsak bestemt av tilbud og etterspørsel i dette markedet. Kull- og gasskraft har høyere marginale produksjonskostnader enn vann- og kjernekraft. Med dagens etterspørselsnivå er det ofte kullkraft som balanserer markedet og dermed avgjør prisen. EUs system for handel med CO2-kvoter har ført til økte priser i det nordiske kraftmarkedet fordi det har blitt mer kostbart å produsere kullkraft.

Produksjonen av elektrisk kraft i Norge er i all hovedsak basert på vannkraft. Nedbørsmengde og tilsig i vannmagasinene setter rammer for hvor stor vannkraftproduksjonen kan bli, og er derfor viktig for produksjonskapasitet og pris. Årets vinter var snørik i vestlige fjellstrøk i Sør-Norge. Samtidig har sommeren vært langt våtere enn normalt. Dette innebærer at fyllingsgraden i magasinene i dette området nå er svært høy, noe som bidrar til en lav pris i spotmarkedet. Variasjonene er imidlertid store innenfor de ulike prisområdene i Norge. I Nord-Norge har det vært en tørr sommer, slik at fyllingsgraden er relativt lav sammenliknet med Sør-Norge. Manglende overføringskapasitet mellom de ulike prisområdene bidrar til dels betydelig prisforskjeller mellom de ulike prisområdene. Prisutviklingen de nærmeste månedene vil avhenge bl.a. av nedbøren i løpet av høsten og når snøen kommer i fjellet.

Det foreslås at forbruksavgiften på elektrisk kraft prisjusteres fra 2007 til 2008.

Krav om tilbakebetaling av ulovlig støtte

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fattet 30. juni 2004 vedtak om at industriens fritak for el-avgift var å anse som ulovlig statsstøtte, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak brakte Regjeringen ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen 1. september 2004. I avgjørelse 21. juli 2005 ga EFTA-domstolen ESA medhold i at industriens tidligere fritak for el-avgift var statsstøtte. I tillegg fikk ESA medhold i at støtten ble ulovlig fra 1. januar 2002, som var den aksepterte gjennomføringsfristen for å tilpasse eksisterende støtteordning til de nye miljøstøtteretningslinjene. Avgjørelsen endrer ikke ESAs tidligere aksept av at industrien har vært i såkalt god tro fram til 6. februar 2003. Det er derfor bare støtte mottatt etter dette tidspunktet og fram til 1. januar 2004, da alt næringsliv ble fritatt for el-avgift, som skal tilbakebetales (med renter).

Ifølge ESAs vedtak skal industrien etterbetale et beløp pr. kWh tilsvarende minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv. Toll- og avgiftsdirektoratet igangsatte i siste halvdel av 2006 en kartlegging av støttemottakerne. Dette arbeidet viste seg å være såpass omfattende at det ikke var mulig å fatte etterbetalingsvedtak høsten 2006 slik det ble tatt sikte på, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 3.7. ESA er orientert om dette og har blitt forelagt en ny tidsplan om at etterbetalingsvedtak vil bli fattet i uke 38 i 2007 med betalingsfrist i uke 41 i 2007. Innkrevingen skjer ved tollregionene.

4.8.8.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft. Flertallet tar omtalen av krav om tilbakebetaling til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den forventede økningen i strømpriser på 10-15 øre som følge av innføring av klimakvoteloven. Disse medlemmer mener Regjeringen har mulighet til å redusere de negative effektene ved en økt strømpris, gjennom å redusere el-avgiften. Disse medlemmer mener el-avgiften for husholdningene er en usosial avgift som særlig rammer lavt lønnede, trygdede, pensjonister og barnefamilier. Disse medlemmer viser til at det vil være vanskelig å gjennomføre tiltak på kort sikt og som dessuten vil føre til store endringer i oppvarmingsbehov. Særlig gjelder dette de 500 000 husstandene som ikke har annen oppvarming en elektrisitet i sine boliger. Disse medlemmer viser til at det på lang sikt er mulig å gjennomføre endringer som vil redusere behovet for strøm til oppvarming, men at det for dette bør innføres egnede virkemidler som vil bidra til en vridning fra elektrisitet til andre oppvarmingskilder. Disse medlemmer vil derfor redusere el-avgift med 2 øre pr. kWh, noe som tilsvarer et avgiftskutt på ca. 860 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 8,50 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering, både gjennom støtte til ulike enøk-tiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette medlem fremmer derfor forslag om å øke el-avgiften med 0,6 øre pr. kwH, som vil motsvare en avgiftsøkning på 10 kroner pr. måned for en husholdning med et gjennomsnittsforbruk på 20 000 kwH i året.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,10 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget og har en samlet skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

Dette medlem foreslår derfor å heve el-avgiften med 0,5 øre pr. kWh samt å oppheve fritaket for el-avgift for næringsvirksomhet i tiltakssonen. Dette medlem viser til egne forslag om dette i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Bokstav b) oppheves."

4.8.9 Kap. 5542 Avgift på mineralolje mv.

4.8.9.1 Post 70 Avgift på mineralolje

4.8.9.1.1 Sammendrag

Grunnavgiften på fyringsolje mv. ble innført i 2000. Avgiften ble begrunnet med at økningen i el-avgiften i 2000 ikke skulle bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av fyringsolje til oppvarming.

Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje anses parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Unntatt fra avgiftsplikten er flyparafin samt olje som pålegges autodieselavgift. Det gis fritak fra avgiften for bl.a. mineralolje til bruk i skip i utenriks fart, gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske og fangst i nære og fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, supplyflåten, treforedlingsindustrien samt sildemel- og fiskemelindustrien.

Avgiften er i 2007 på 42,9 øre pr. liter olje. Med en virkningsgrad på 80 pst. tilsvarer dette en avgiftssats på 5,3 øre pr. kWh for lett fyringsolje. Til sammenlikning er den generelle avgiftssatsen på forbruk av elektrisitet 10,23 øre pr. kWh. Hensynet til likebehandling av ulike energibærere tilsier at elektrisitet og mineralolje bør ilegges en energiavgift på samme nivå. På denne bakgrunn foreslås det å øke grunnavgiften på fyringsolje mv. med 40,5 øre pr. liter utover prisjustering, slik at avgiften kommer på samme nivå som el-avgiften. Forslaget vil gi et merproveny på om lag 550 mill. kroner påløpt og 500 mill. kroner bokført.

For landbruket anslås avgiftsøkningen etter skatt å utgjøre om lag 42 mill. kroner påløpt i 2008. Det foreslås at dette kompenseres i sin helhet ved at det generelle jordbruksfradraget øker, jf. avsnitt 2.3.4.

Basert på omsetningsstatistikk for petroleumsprodukter kan det anslås at forbruket av lett fyringsolje, tungdestillat og tungolje i industrien, eksklusive treforedlingsindustrien, utgjør om lag 280 mill. liter pr. år. Avgiftsøkningen vil gi en merkostnad knyttet til dette forbruket på om lag 115 mill. kroner pr. år. Det er særlig innen kjemisk industri og næringsmiddelindustrien at forbruket av mineralolje er høyt. Enkelte bedrifter innen disse sektorene vil kunne få en merkostnad på mellom én og ti mill. kroner.

Fra 2007 ble det innført fritak fra el-avgift for skinnegående transport, jf. omtale under avsnitt 3.7. For å sikre likebehandling av mineralolje og elektrisitet for skinnegående transport, foreslås det å innføre fritak fra grunnavgift på fyringsolje for skinnegående transport, jf. utkast til avgiftsvedtak § 3 ny nr. 15.

Det vises til avsnitt 3.10 om endringer i CO2-avgiften for kvotepliktig industri. Det foreslås at CO2-avgiften for landbasert industri fjernes for virksomheter som omfattes av kvotesystemet. Treforedlingsindustrien er fritatt for fyringsoljeavgift. Departementet legger til grunn at EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte innebærer at det må innføres en avgift på nivå med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv. Innføring av fyringsoljeavgift for treforedlingsindustrien på nivå med EUs minstesatser gir et merproveny på om lag 20 mill. kroner påløpt og 18 mill. kroner bokført. Som redegjort for i avsnitt 3.10 i proposisjonen, foreslås det at departementet gis fullmakt til å fastsette tidspunktet for innføring av fyringsoljeavgift for treforedlingsindustrien, jf. utkast til vedtak II.

4.8.9.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en avgift på fyringsolje vil kunne bidra til en overgang fra fyringsolje til elektrisitet til oppvarming, fordi en større omlegging til energi fra nye fornybare kilder vil ta tid. På kort og mellomlang sikt er det sannsynlig at en forhøyet kostnad for fyringsolje, vil føre til økt bruk av elektrisitet og disse medlemmer mener dette er uheldig i en situasjon med en anstrengt kraftbalanse. Disse medlemmer mener man heller bør vurdere andre virkemidler for å redusere bruk av fyringsolje til oppvarmingsformål. Disse medlemmer vil understreke at for industrien vil en slik avgift kunne forverre den økonomiske situasjonen, da en slik avgift kommer på toppen av kostnadene ved innføring av loven om klimakvoter. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen selv gjennom brev fra departementet viser til at en avgift på fyringsolje kun vil ha marginale effekter i forhold til forbruk. Disse medlemmer mener dette da kun blir en unødvendig ekstrabeskatning for både næringsliv og enkeltpersoner. Disse medlemmer går også imot Regjeringens forslag om å innføre fyringsoljeavgift i treforedlingsindustrien.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,44 pr. liter.

Bokstav A og bokstav B strykes."

Komiteens medlemmer fra Høyre øker grunnavgiften på fyringsolje mv. med 0,102 kroner pr. liter utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at endringen gir økt bokført proveny i 2008 på 100 mill. kroner påløpt. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å øke støtten til ny fornybar energi med et tilsvarende beløp  100 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr. 0,947 pr. liter."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag om å øke el-avgiften med 0,6 øre, og foreslår ut fra prinsippet om at fyringsolje skal ha samme avgiftsbelastning som elektrisitet brukt til oppvarming at grunnavgiften på mineralolje økes med 5 øre pr. liter utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,895 pr. liter."

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i pkt. 4.2.2 hvor det framgår at dette medlem vil vri skatte- og avgiftsopplegget i en mer miljøvennlig retning. Det innebærer bl.a. at dette medlem vil ta inn om lag 3 mrd. kroner i økte miljøavgifter, som gis ut i tilsvarende målrettede skatte- og avgiftslettelser for personer og næringsliv. Samlet medfører Venstres alternative budsjett for 2008 en skatte- og avgiftslettelse på 754,8 mill. kroner bokført.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter selg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 1 nytt andre punktum skal lyde:

For treforedlingsindustrien er satsen kr 0,32 pr. liter.

§ 3 nr. 12 skal lyde:

12. sildemel- og fiskemelsindustrien."

4.8.9.2 Post 71 Avgift på smøreolje mv.

4.8.9.2.1 Sammendrag

Særavgiften på smøreolje ble innført i 1988. Avgiften skal bidra til å redusere forbruket av smøreolje og dermed redusere skadevirkningene på helse og miljø. Avgiften skal dessuten bidra til å finansiere en forsvarlig behandling av oljeavfallet.

Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Det gis fritak fra avgiften for bl.a. smøreolje som anvendes i utenriksfart, fiske og fangst i fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, supplyflåten samt i fly.

Avgiften er i 2007 1,68 kroner pr. liter. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2008.

Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for spillolje. Refusjonsordningen administreres av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.

4.8.9.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på smøreolje.

4.8.10 Kap. 5543 Miljøavgifter på mineralske produkter og kap. 5508 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinental­sokkelen

4.8.10.1 Post 70 CO2-avgift

4.8.10.1.1 Sammendrag

CO2-avgiften på mineralske produkter ble innført i 1991 og ble fra 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagassen CO2. Avgiftsplikten omfatter mineralolje, bensin, naturgass og LPG og oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftens formål er å redusere utslipp av klimagassen CO2 fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

CO2-avgiften på mineralolje, bensin og gass er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift på mineralske produkter, mens CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. De ulike elementene i CO2-avgiften er omtalt nedenfor.

CO2-avgift på mineralolje

Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.

Det gis fritak fra avgiften bl.a. for mineralolje som brukes i skip i utenriksfart, i fiske og fangst i fjerne og nære farvann samt i fly i utenriksfart.

CO2-avgiften på mineralolje er i 2007 0,54 kroner pr. liter. For mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 0,27 kroner pr. liter. Det foreslås at disse avgiftssatsene prisjusteres for 2008.

For å redusere klimagassutslippene er det i tillegg til CO2-avgiften innført et nasjonalt kvotesystem for handel med CO2-kvoter. Fra 2008 vil det norske kvotesystemet omfatte utslipp av CO2 som får obligatorisk kvoteplikt i henhold til EUs kvotedirektiv, jf. Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) Om lov om endringer i klimakvoteloven m.m. Det norske kvotehandelssystemet blir dermed utvidet sammenlignet med kvotesystemet som gjelder for perioden 2005-2007. Det utvidede kvotesystemet innebærer at utslippskilder som i dag er ilagt CO2-avgift, blir ilagt kvoteplikt. Det dreier seg om bruk av mineralolje i treforedlingsindustrien, i energianlegg over 20 MW i bl.a. petrokjemi, kjemisk industri, silde- og fiskemel og i fjernvarmeanlegg, samt utslipp av CO2 i olje- og gassektoren.

Regjeringen foreslår at CO2-avgiften fjernes for landbasert industri som får kvoteplikt. Utviklingen i kvoteprisen vil dermed være avgjørende for hvilke utslippsreduserende tiltak det vil være lønnsomt for bedriftene å gjennomføre. Det vises til omtalen nedenfor om utviklingen i kvoteprisen.

Departementet legger til grunn at fritak for CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter, kombinert med grunnavgift på fyringsolje, er i tråd med EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte og at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ikke vil ha innvendinger mot forslagene. Treforedlingsindustrien er fritatt for grunnavgift på fyringsolje. Det foreslås at det innføres en lav sats på fyringsolje for treforedlingsindustrien, slik at også disse virksomhetene belastes avgift over minstesatsene i EUs energiskattedirektiv, jf. avsnitt 3.8. Sildemel- og fiskemelindustrien er ikke omfattet av EØS-avtalen, og det foreslås at disse virksomhetene fritas både for CO2- og fyringsoljeavgift.

Dersom ESA mot formodning ikke godtar forslagene innen 1. januar 2008, må iverksettelsen av forslagene utsettes, og gjeldende regelverk må videreføres i en overgangsperiode. På denne bakgrunn foreslås det at fritaket for CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter og innføringen av redusert grunnavgift på fyringsolje for treforedlingsindustrien først trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer, jf. utkast til vedtak III. Sildemel- og fiskemelindustrien er som nevnt ikke omfattet av EØS-avtalen. Det foreslås at fritaket for CO2-avgift for denne sektoren gjennomføres fra 1. januar 2008. Dersom de øvrige forslagene først kan tre i kraft etter 1. januar 2008, vil departementet vurdere om disse endringsforslagene skal gis tilbakevirkende kraft.

Departementet legger til grunn at sektorer og virksomheter som skal fritas for CO2-avgift fordi de har kvotepliktige utslipp, også kan benytte CO2-avgiftsbelagte produkter som gir utslipp som ikke er omfattet av kvoteloven. Dette utslippet skal avgiftsberegnes på ordinær måte. På denne bakgrunn foreslås at avgiftsfritaket for produkter som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp, gjennomføres som en refusjonsordning. Nærmere krav til dokumentasjon mv. vil bli vurdert fastsatt i forskrift.

På usikkert grunnlag er det anslått at fjerning av CO2-avgiften for kvotepliktig fastlandsindustri gir et redusert proveny på 90 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2008.

I 2005 ble den reduserte CO2-avgiftssatsen på bl.a. innenriks luftfart opphevet. Bruk av drivstoff i innenriks luftfart er ilagt den generelle satsen på 54 øre pr. liter i 2007. En avgift på drivstoff til bruk i internasjonal luftfart vil være i strid med avgiftsbestemmelsene i bilaterale luftfartsavtaler som Norge har inngått med en rekke land. Klimagassutslippene fra innenriks luftfart utgjorde i 2005 to prosent av samlede klimagassutslipp. Utslippene fra innenriks luftfart økte med 20 prosent fra 1990 til 2005.

Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på mineralolje til bruk i innenriks luftfart med 10 øre pr. liter utover prisjustering, slik at avgiften tilsvarer 255 kroner pr. tonn CO2 for 2008. Når det gjelder regionalrutenettet, foreligger det en avtale om statlig kjøp av persontransporttjenester på de fleste rutene. Flyselskapene opererer da rutene på grunnlag av en kontrakt basert på gjeldende rammebetingelser ved kontraktsinngåelse. Endringer i avgiftene gir grunnlag for reforhandling av avtalen. Det vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet.

Forslaget er på usikkert grunnlag beregnet å gi en netto provenyøkning på 50 mill. kroner påløpt og 45 mill. kroner bokført for 2008.

CO2-avgift på bensin

Avgiftsplikten for CO2-utslipp omfatter bensin. Videre omfattes blandinger dersom bensin er hovedbestanddel, og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.

Det gis fritak fra avgiften for bl.a. bensin brukt i fly i utenriks fart og bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

CO2-avgiften på bensin er i 2007 0,80 kroner pr. liter. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2008.

CO2-avgift på naturgass og LPG til oppvarmings­formål

I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det fattet vedtak om at det skulle innføres CO2-avgift på gass til oppvarming av bygg fra 1. juli 2007. CO2-avgiften på naturgass er i 2007 0,47 kroner pr. Sm3, mens CO2-avgiften på LPG er 0,60 kroner pr. kg. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2008.

Det ble forutsatt at avgiften måtte avklares med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før avgiften kunne tre i kraft. I brev til ESA 8. mars 2007 la Finansdepartementet til grunn at avgiften er i overensstemmelse med EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte. ESA ba i brev 26. april 2007 om nærmere begrunnelse for dette. Henvendelsen ble besvart ved brev 24. mai 2007.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 ble det redegjort for saksgangen og muligheten for å innvilge dispensasjon dersom ESA skulle komme til at avgiften er i strid med EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, avsnitt 2.5. ESA fattet ikke vedtak om å godkjenne avgiften før ikrafttredelsesdato 1. juli. Finansdepartementet innvilget dermed dispensasjon fra avgiftsplikten 25. juni 2007. Dispensasjonen gjelder inntil videre.

ESA har stilt ytterligere spørsmål i tilknytning til avgiften ved brev 11. juli 2007.

Departementet legger til grunn at ESA vil konkludere med at avgiften er i overensstemmelse med EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte, og at avgiften kan tre i kraft i 2007. Den dispensasjonen som er gitt, vil i så fall bli opphevet.

I likhet med alle skatte- og avgiftsvedtak krever CO2-avgift på gass (naturgass og LPG) fra 1. januar 2008 nytt vedtak av Stortinget. Regjeringen foreslår et slik vedtak. Dersom ESA godkjenner avgiften senere enn 1. januar 2008, vil det være behov for ny utsettelse av avgiftsplikten. Slik utsettelse kan gjennomføres ved at Finansdepartementet innvilger dispensasjon med hjemmel i avgiftsvedtakets generelle dispensasjonsbestemmelse, slik det er gjort til nå. Departementet anser det imidlertid som mer hensiktsmessig om Finansdepartementet i avgiftsvedtaket gis uttrykkelig fullmakt til å iverksette avgiften. Forutsetningen for fullmakten er at avgiften skal iverksettes når ESAs godkjenning foreligger, og så snart som mulig etter at nødvendig forskrift er vedtatt.

På denne bakgrunn foreslår departementet at Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter utformes med et romertall (II) om CO2-avgift på gass og med fullmakt for Finansdepartementet til å iverksette avgiften. Det vises til utkast til avgiftsvedtak. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken dersom ESA mot formodning skulle komme til at avgiften ikke er i tråd med statsstøtteregelverket.

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten er i 2007 0,80 kroner pr. Sm3 gass og 0,80 kroner pr. liter for olje eller kondensat. For olje og kondensat som er omfattet av CO2-avgiften på mineralske produkter, er satsen 0,26 kroner pr. liter ved bruk i petroleumsvirksomhet.

I Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) Om lov om endringer i klimakvoteloven varslet Regjeringen at CO2-avgiften skal reduseres slik at de samlede utslippskostnadene for petroleumssektoren videreføres på dagens nivå. Kvoteprisen fastsettes i markedet og varierer fra dag til dag, jf. omtalen nedenfor. For kvoter med levering i desember 2008 har kvoteprisene i EUs kvotemarked den siste tiden ligget på om lag 160 kroner pr. tonn CO2. Det foreslås at CO2-avgiften reduseres tilsvarende denne antatte kvoteprisen. Det innebærer at CO2-avgiften på sokkelen reduseres fra 80 øre pr. liter/Sm3 i 2007 til 45 øre pr. liter/Sm3 i 2008.

For olje og kondensat som er omfattet av den ordinære CO2-avgiften på mineralske produkter, foreslås det at det ikke svares avgift når disse benyttes i petroleumsvirksomhet. Utslipp fra slike mineralske produkter vil imidlertid være omfattet av kvotesystemet, slik at den samlede klimakostnaden for petroleumssektoren blir om lag uendret. Forslaget anslås å redusere inntektene fra CO2-avgiften med om lag 1 980 mill. kroner påløpt og 990 mill. kroner bokført i 2008. Tabell 3.3 i proposisjonen oppsummerer forslagene til CO2-avgiftssatser for 2008.

Norge skal etter Kyotoprotokollen sørge for at klimagassutslippene i perioden fra 2008 til 2012 i gjennomsnitt ikke overskrider summen av de kvoter Norge ble tildelt i Kyotoprotokollen og de kvoter Norge skaffer via de såkalte Kyoto-mekanismene, herunder kjøp av utslippskvoter og utslippsreduksjoner i andre land.

I Kyotoprotokollen fikk Norge tildelt en årlig kvotemengde som i gjennomsnitt er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Dette anslås til om lag 50 mill. tonn CO2-ekvivalenter i gjennomsnitt pr. år. Kvotene tildeles for 5-årsperioden under ett.

De samlede norske klimagassutslippene var 53,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2006. Dette er en nedgang på 0,8 prosent fra 2005. I perioden 1990 til 2006 har utslippene økt med om lag 8 pst. Det meste av veksten skjedde i perioden fram til 1999, mens utslippene etter dette har vært relativt stabile. De to siste årene har utslippene sunket igjen og ligger nå rett under 1999-nivå. For nærmere omtale om utslippsframskrivinger vises det til St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008.

Kvoteprisen

EUs kvotedirektiv (2003/87/EF) etablerte fra og med 2005 et system for kvotehandel med klimagasser i EU med formål å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte. Handel med CO2-kvoter startet opp i løpet av første halvår 2005.

Prisen på kvoter med levering i første handelsperiode (2005-2007) har variert betydelig. Kvoteprisen steg til om lag 250 kroner pr. tonn CO2 i april 2006. Både våren og høsten 2006 ble preget av store fall i kvoteprisen. Kvoter med levering i desember 2007 handles nå for under 1 krone pr. tonn CO2. Prisen på kvoter med levering i andre handelsperiode (Kyotoperioden 2008-2012) har også variert betydelig. Kvoteprisen steg til om lag 250 kroner pr. tonn CO2 i april 2006. Våren 2006 falt kvoteprisen betydelig, men deretter har kvoteprisen stabilisert seg. Kvoter med levering i desember 2008 er den siste tiden blitt handlet for om lag 160 kroner pr. tonn CO2.

Kvoteprisen har i hele handelsperioden ligget betydelig under avgiftene på bensin og på petroleumsvirksomheten. Kvoteprisen for kvoter med levering i Kyoto-perioden har variert mellom den generelle avgiftssatsen på mineralolje og den reduserte avgiftssatsen som ilegges treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.

4.8.10.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på CO2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der det står:

Disse medlemmer mener at naturgass til privat oppvarmingsformål kan være et viktig supplement i en anstrengt kraftsituasjon, og er derfor negative til en slik avgift.

Disse medlemmer er positive til at man reduserer CO2-avgiften tilsvarende kvoteprisen for industrien.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften på innenriks luftfart med 10 øre utover prisjustering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• a) Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette medlem mener at en avgiftsøkning som motsvarer en økt billettpris på 3 kroner pr. flyreise mellom Oslo og Bergen neppe bidrar sterkt i så måte, og vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 25 øre pr. liter utover prisjustering.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a skal lyde:

Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,75 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter."

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 4.2.2 hvor det framgår at dette medlem forslår å heve CO2-avgiften på mineralske produkter med 20 øre i alle klasser, øke CO2-avgiften på innenlands flytrafikk med 10 øre utover Regjeringens forslag, innføre CO2-avgift på oppvarming i veksthus samt gå mot Regjeringens forslag om redusert CO2-avgift for petroleumsvirksomhet som følge av kvoteplikt. Disse endringene må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer og dette medlems forslag til øvrige endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en netto skattelette på 754,8 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgiften på mineralske produkter med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• a) Mineralolje: kr 0,75 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,75 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,48 pr. liter.

• b) Bensin: kr 1,02 pr. liter.

§ 2 ny nr. 4 bokstav b) oppheves."

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten med følgende endring:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 89 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 89 øre pr. liter"

4.8.10.2 Post 71 Svovelavgift

4.8.10.2.1 Sammendrag

Svovelavgiften på mineralske produkter ble innført i 1970 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiften er miljømessig begrunnet og skal bidra til å redusere utslippene av svovel.

Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Det gis avgiftsfritak for bl.a. bruk av mineralolje i skip i utenriksfart, fiske og fangst i fjerne farvann samt fly i utenriksfart. I tillegg kan hele eller deler av avgiften refunderes dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet i de benyttede produktene skulle tilsi.

Svovelavgiften er i 2007 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.

Avgiftssatsen har vært nominelt uendret siden 1991. Det foreslås at avgiftssatsen, i likhet med de øvrige særavgiftene, prisjusteres for 2008.

Gjennom mange år har utslippene av svoveldioksid (SO2) i Norge gått ned som resultat av økt rensing av utslippene fra industrien, overgang fra fossilt brensel til elektrisitet, bruk av lettere oljeprodukter og lavsvovelholdige råmaterialer. Fra midten av 1980-tallet og fram til 2002 ble utslippene av SO2 redusert hvert eneste år. Fra 2002 til 2005 har utslippene imidlertid økt med 1 100 tonn, eller 4,8 prosent, til 24 100 tonn. Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av SO2 til maksimalt 22 000 tonn fra og med 2010. Utslippene av svovel må dermed reduseres med 2 100 tonn, eller med om lag 8,7 pst., fra 2005 til 2010.

4.8.10.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om svovelavgift.

4.8.11 Kap. 5549 Avgift på utslipp av NOX og kap. 5509 Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

4.8.11.1 Post 70 Avgift på utslipp av NOX

4.8.11.1.1 Sammendrag

Avgiften på utslipp av NOX ble innført i 2007. Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av nitrogenoksider (NOX) og sammen med andre virkemidler bidra til å oppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen. Avgiftsplikten omfatter utslipp av NOX ved energiproduksjon fra a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW, b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land. Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOX.

Det gis fritak fra avgiften for bl.a. utslipp fra fartøy som går i direktefart mellom norsk og utenlandsk havn, luftfartøy som går i direktefart mellom norsk og utenlandsk lufthavn, fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann samt utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOX-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.

NOX-avgiften er i 2007 15 kroner pr. kg utslipp av NOX.

Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NOX til maksimalt 156 000 tonn innen 2010. Foreløpige utslippstall for 2006 viser at utslippene av NOX er redusert til 194 500 tonn, jf. figur 3.20. Det er forventet en reduksjon i utslippene av NOX i de kommende årene. Dette må ses i sammenheng med stadig strengere avgasskrav til kjøretøy og en økende andel kjøretøy med katalysator. Også utslipp fra olje- og gassvirksomheten ventes å avta som følge av lavere aktivitet. I tillegg vil avgiften på utslipp av NOX bidra til en ytterligere utslippsreduksjon. Det ble i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak anslått at en avgift på 15 kroner pr. kg NOX over tid kunne utløse utslippsreduksjoner på opp mot 25 000 tonn.

Regjeringen legger stor vekt på å overholde utslippsforpliktelsen etter Gøteborgprotokollen. Regjeringen varslet derfor i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak at en i senere budsjetter ville vurdere både utvidelse av avgiftsgrunnlaget og behovet for satsendringer for å sikre best mulig oppnåelse av Norges forpliktelse.

Da avgiften ble innført ble det anslått at marginalkostnaden ved oppfyllelse av Gøteborgprotokollen kunne komme opp i 50 til 60 kroner pr. kg NOX. Revisjonen av utslippsregnskapet i februar 2007 tyder imidlertid på at marginalkostnaden kan bli noe lavere enn tidligere antatt. Dagens avgiftsnivå på 15 kroner pr. kg NOX vil imidlertid ikke utløse tilstrekkelige utslippsreduksjoner til at forpliktelsen etter Gøteborgprotokollen vil kunne nås innen 2010. Dette kan isolert sett tilsi at det kan bli nødvendig å øke avgiftssatsen.

Det er usikkerhet knyttet til både hvor store utslippsreduksjoner avgiften vil utløse og hvilken marginalkostnad som vil gi en kostnadseffektiv oppfyllelse av Gøteborgprotokollen. Dette taler for at avgiftssatsen ikke bør endres for raskt. I tillegg utgjør avgiften en betydelig kostnad for deler av næringslivet. Det er særlig skipsfart, fiske og fangst som har en høy avgiftsbelastning. Et høyt avgiftsnivå vil bety redusert lønnsomhet for disse næringene.

Etter en samlet vurdering foreslås det derfor ikke å øke avgiften utover prisjustering for 2008. Regjeringen vil i senere budsjetter vurdere nødvendige endringer i avgiften for å sikre best mulig oppfyllelse av Gøteborgprotokollen.

Miljøavtale

Etter Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOX § 2 bokstav d gis det avgiftsfritak for utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOX-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Avgiftsplikten eksisterer så lenge det ikke er inngått noen miljøavtale. I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) understreker finanskomiteens flertall at dette kun er tale om en hjemmel som åpner muligheten for å inngå slike miljøavtaler på et senere tidspunkt. Unntaket innebærer ingen forpliktelse for staten til faktisk å inngå slike avtaler.

I innstillingen stiller finanskomiteens flertall en rekke krav til innholdet i en eventuell miljøavtale:

• – Muligheten til å inngå avtale må være åpen for alle som er omfattet av avgiften.

• – Muligheten til å inngå avtale avskjæres dersom man allerede har nytt godt av kompensasjonsordningene fra staten for NOX-reduserende tiltak.

• – Gjennom en avtale må aktørene forplikte seg til å gjennomføre en tallfestet utslippsreduksjon innen en fastsatt tid.

• – En avtale må gi minst samme miljøeffekt som avgiften over tid.

• – Fritaket som oppnås kan kun anses som midlertidig og gjelder fram til avtaleforpliktelsen er oppfylt til den fastsatte tid.

• – Avtalen må inneholde strenge reaksjoner ved mislighold, og må bl.a. ses i forhold til det økonomiske omfanget av fritaket.

• – En avtale må notifiseres til ESA før den kan tre i kraft.

• – Det legges til grunn at bransjene har et selvstendig ansvar for å delta i utformingen av og sikkerheten rundt gjennomføringen av avtalene.

• – Dersom næringslivet ønsker å etablere et fond for å finansiere utslippsreduserende tiltak, må dette gjøres utenfor avgiftssystemet for å sikre at utbetalingene ikke blir å anse som statsmidler i relasjon til EØS-regelverket om offentlig støtte.

Det er foreløpig ikke inngått noen miljøavtaler mellom myndighetene og de avgiftspliktige, men Miljøverndepartementet er i dialog med interesserte næringsorganisasjoner om innholdet i en mulig avtale.

4.8.11.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på utslipp av NOX.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om NOx-avgift i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer vil understreke at det både i budsjettinnstillingen og i stortingsdebatten ble gitt inntrykk av at man ønsket en ordning med et NOx-fond for næringslivet, fremfor en avgift, men konstaterer at man fortsatt ikke har kommet til enighet om en slik ordning. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) der disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at en fondsordning som alternativ til NOx-avgift blir etablert senest innen 1. februar.

Disse medlemmer viser til at NOx-avgiften ikke har ført til reduksjon av utslippene av NOx fra Norge og at en fondsløsning ville vært et bedre virkemiddel. Disse medlemmer forutsetter også at de midler som er innbetalt i NOx-avgift fra kilder som slutter seg til avtalen og ikke har blitt brukt til NOx-reduserende tiltak blir overført til NOx-fondsstyrets kontroll ved avtaleinngåelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at deler av norsk industri og næringsliv gjennom NOx-avgift er påført tyngende merkostnader og dermed svekket konkurranseevne uten at avgiften vil bidra til miljøforbedringer. Disse medlemmer er sterkt kritisk til at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter fra desember 2006 om å gå i dialog med næringene som er rammet av NOx-avgiften med tanke på å få på plass miljøfond eller en forpliktende miljøavtale. Måten avgiften kreves inn på i dag gir tilnærmet ingen miljøeffekt og fører til lengre transport ved at råstoffet leveres i utenlandske havner. Dette taper både miljøet og norske industribedrifter på.

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx). Disse medlemmer viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 innførte en egen avgift på NOx i første omgang avgrenset til utslippskilder som står for om lag 55 pst. av de samlede NOx-utslippene. Disse medlemmer er enig i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOx-utslipp, og viktigheten av at Norge ivaretar våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Disse medlemmer viser til eget forslag om å gi fritak til og med første halvår for fiskeri- og cruisenæringene som rammes hardest av Regjeringens symbolavgift. Hvis ikke Regjeringen har klart å få på plass en avtale innen Revidert nasjonalbudsjett 2008 vil Høyre på nytt vurdere å gi fritak videre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på utslipp av NOx (kap. 5549 og 5509) med følgende endringer:

§ 2 bokstav b skal lyde:

b) fartøy som brukes til fiske og fangst.

§ 2 ny bokstav e:

e) fartøy som brukes til cruise-fart.

Nytt vedtak del II

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOX:

§ 2 bokstav b skal lyde:

b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann.

§ 2 bokstav e oppheves."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den utbredte misnøyen lags hele kysten med Regjeringens håndtering av NOx-fond for næringslivet. Mange påpeker at avgiften primært gir inntekter til staten, og svekker næringslivets konkurransekraft, uten å gi de ønskede miljømessige forbedringene. Dette medlem mener at Regjeringen nå må få sluttført diskusjonene om premisser for et slikt NOx-fond, og legge fram et forslag om nødvendige lovendringer for Stortinget. Dette medlem understreker at norske ambisjoner om reduksjoner av NOx-utslipp iht. Gøteborgprotokollens mål skal videreføres ved en innføring av næringslivets NOx-fond, noe som også næringslivet selv har understreket vil være en nødvendig premiss for de tiltak som et NOx-fond vil finansiere.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om nødvendige lovendringer, som åpner for at utslipps­kilder som inngår forpliktende avtaler om innbetaling til NOx-fond får fritak for NOx-avgift. Norske forpliktelser om reduksjon av NOx-utslipp iht. Gøteborgprotokollen skal være styrende for krav til utforming av NOx-fondene."

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 4.2.2 hvor det framgår at dette medlem forslår at NOx-avgiften også må gjelde for maskiner i bygg og anlegg. Denne endringen må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer, og dette medlems forslag til øvrige endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en netto skattelette på 754,8 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på utslipp av NOx med følgende endring.

§ 1 ny bokstav d) skal lyde:

d) maskiner fra bygg og anlegg."

4.8.12 Kap. 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall

4.8.12.1 Post 70 Avgift på sluttbehandling av avfall

4.8.12.1.1 Sammendrag

Særavgiften på sluttbehandling av avfall ble innført i 1999. Avgiften består av en avgift på deponering av avfall og en avgift på forbrenning av avfall. Avgiften skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og stimulere til økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder. Forbrenningsavgiften skal i tillegg stimulere til rensing av utslipp og utsortering av utslipps­intensive avfallsfraksjoner.

Avgift på deponering av avfall

Avgiften omfatter avfall innlevert til sluttbehandling ved deponi, og avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfallet til deponiet.

Det gis fritak fra deponiavgiften for farlig avfall, avfall som innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, avfall som består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, avfall som er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien, samt avfall som består av forurensede jord- og løsmasser.

Deponiavgiften er differensiert ut fra deponiets miljøstandard. Avgiftssatsen i 2007 er 423 kroner pr. tonn avfall som innleveres til anlegg som oppfyller kravene til dobbelt bunn- og sidetetting i avfallsforskriften, samt anlegg der det etter en risikovurdering er lempet på disse kravene. For avfall som innleveres til anlegg som ikke oppfyller kravene til dobbel bunn og sidetetting, er avgiftssatsen i 2007 552 kroner pr. tonn avfall.

Regjeringen foreslår at avgiftssatsene prisjusteres for 2008.

I avgiftsvedtaket § 2 nr. 1 vises det til forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften). I avgiftsvedtaket § 4 første ledd bokstav a vises det til forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall. Begge forskriftene er opphevet og erstattet av forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Henvisningene i avgiftsvedtaket foreslås rettet opp i samsvar med dette.

Avgift på forbrenning av avfall

Avgiftsplikten omfatter utslipp av støv, gassene hydrogenfluorid (HF), hydrogenklorid (HCl), nitrogenoksider (NOX) og svoveldioksid (SO2), dioksider, tungmetallene kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), krom (Cr), mangan (Mn), arsen (As) og nikkel (Ni) samt karbondioksid (CO2) ved forbrenning av avfall innlevert til sluttbehandling ved forbrenningsanlegg. Avgiftsplikten oppstår ved utslipp til luft av avgiftspliktige stoffer ved forbrenning av avfall. For CO2-komponenten i avgiften oppstår avgiftsplikten ved innlevering av avfall til forbrenning. Energianlegg i industrien som kun benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen, anses som gjenvinningsanlegg og omfattes derfor ikke av avgiftsplikten. Anlegg som brenner avfall som inneholder fossilt materiale, skal betale avgift for utslipp av CO2. Avfallsfraksjonene til forbrenning skal være positivt utsortert, og det må dokumenteres at avfallet ikke inneholder fossilt materiale.

Avgiftssatsene på utslipp av de enkelte stoffene varierer og er fastsatt ut fra beregnet miljøskade. Det vises til § 3 i avgiftsvedtaket. Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres for 2008.

I budsjettet for 2007 ble det foretatt enkelte presiseringer i Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall § 4, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 3.13. Endringene medførte imidlertid at fritaket for forbrenningsanlegg som kun brenner avgiftsfritt avfall, falt bort. Fritaket er praktisert som forutsatt, og departementet foreslår å justere ordlyden slik at fritaket kommer klart fram. Se utkast til vedtak § 4 annet ledd.

4.8.12.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på sluttbehandling av avfall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om avgift på forbrenning av avfall i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer mener avgift på forbrenning av avfall vil kunne virke mot sin hensikt, da økte kostnader vil kunne hemme utvikling av energianlegg basert på avfall. Disse medlemmer mener avgiften vil virke som en bremsekloss i forhold til energiomlegging i tråd med Regjeringens ønsker.

4.8.13 Kap. 5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

4.8.13.1 Post 70 Trikloreten (TRI) og post 71 Tetrakloreten (PER)

4.8.13.1.1 Sammendrag

Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71) ble innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder gjenvunnet TRI og PER. Videre omfattes TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, dersom mengden av TRI og PER overstiger henholdsvis 1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak fra avgiften bl.a. for TRI og PER som er gjenvunnet til eget bruk.

Avgiftssatsene er i 2007 på 57,69 kroner pr. kg ren TRI eller PER. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI eller PER, blir det beregnet en forholdsmessig avgift. Satsene avspeiler innholdet av TRI eller PER i produktene.

Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres for 2008.

Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for TRI-holdig avfall som innleveres til godkjent mottak eller behandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsordningen administreres av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartemetet.

4.8.13.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på miljøskadelige kjemikalier.

4.8.14 Kap. 5548 Avgift på klimagasser

4.8.14.1 Post 70 Hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK)

4.8.14.1.1 Sammendrag

Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er å redusere utslippene av HFK og PFK gjennom å stimulere til bruk av alternative gasser og til utvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak fra avgiften bl.a. for HFK og PFK som gjenvinnes.

Avgiftssatsene på HFK og PFK er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale (GWP) og tilsvarer i 2007 om lag 194 kroner pr. tonn CO2-ekvivalent. Dette innebærer at de ulike HFK- og PFK-forbindelsene har ulike satser avhengig av hvor kraftig klimaeffekt de antas å ha.

Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres for 2008.

Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for HFK og PFK som innleveres til godkjent destruksjonsanlegg for destruksjon. Refusjonsordningen administreres av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Miljøverndepartementet.

4.8.14.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på klimagasser.

4.8.15 Kap. 5555 Sjokolade- og sukkervareavgift

4.8.15.1 Post 70 Avgift

4.8.15.1.1 Sammendrag

Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften er også gitt en helsemessig begrunnelse.

Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder hvit sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller, sukkertøy og drops. Avgiftsplikten omfatter også sjokolade og andre næringsmidler som inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker, vafler og vaffelkjeks er avgiftspliktig når de enten er helt overtrukket (eventuelt unntatt bunnen) med sjokolade-, kakao- og/eller sukkerholdig masse, eller er delvis overtrukket og/eller har mellomlag av sjokolade-, kakao- eller sukkermasse, og hvor vekten av massen utgjør mer enn 50 pst. av kjeksens samlede vekt. Avgiftsplikten omfatter også drops, tyggegummi og andre godterier, herunder pastiller mv., uten innhold av sukker. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Det gis fritak fra sjokolade- og sukkervareavgiften bl.a. for varer som brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.

Sjokolade- og sukkervareavgiften er i 2007 16,36 kroner pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2008.

En generell avgift på sukker

Sjokolade- og sukkervareavgiften byr på avgrensningsproblemer, og den behandler ulike former for søtsaker og snacks forskjellig. Hensynet til et enklere regelverk og likebehandling av avgiftspliktige varer og nære substitutter taler for å avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer. Det vil imidlertid være ernæringsmessig uheldig å avvikle avgiften nå, og avgiften på sjokolade- og sukkervarer bør derfor opprettholdes inntil den eventuelt kan erstattes av en avgift gradert etter sukkerinnholdet i produktene. Dette er i tråd med innstillingen fra Særavgiftsutvalgets flertall (NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene).

En avgift gradert etter sukkerinnholdet i produktene forutsetter endringer i merkeregelverket. Dagens merkeregelverk er EØS-basert, jf. direktiv 2000/13/EF om harmonisering av medlemslandenes regelverk om merking, presentasjon og markedsføring av næringsmidler (merkedirektivet), og direktiv 90/496/EØF om ernæringsmerking for næringsmidler (næringsdeklarasjonsdirektivet). EU har igangsatt en større revisjon av dette regelverket. Kommisjonen ventes å legge fram forslag til revidert merkeregelverk innen utgangen av 2007.

4.8.15.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning under kap. 5555 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer og tar omtalen om en generell avgift på sukker til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen fortsatt ikke har foreslått å fjerne de urettferdige og ulogiske avgiftene på sjokolade - og sukkervarer. Disse medlemmer minner om at Regjeringen tidligere har signalisert at man vil rydde opp i unødvendige avgifter, og spesielt avgifter folk flest ikke forstår hvorfor man har. Spesielt med tanke på den konkurranseutsatte sjokoladeindustrien vi har i Norge vil disse medlemmer foreslå at denne avgiften fjernes fra 1. desember 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70) med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar til og med 30. november 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,79 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer."

Komiteens medlemmer fra Høyreer skuffet over at Regjeringen, heller ikke i budsjettet for 2008, ikke fjerner særavgiften for sjokolade- og sukkervarer, slik regjeringen Bondevik II foreslo i sitt budsjett for 2006. Disse medlemmer vil vise til at særavgiften rammer norske arbeidsplasser svært hard. Særavgiften for sjokolade- og sukkervarer medført ekstrakostnader på hele 400 000 kroner i gjennomsnitt for hver produksjonsarbeidsplass. Disse medlemmer mener dette virker sterkt konkurransevridende.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med oppfølging av særavgiftsutvalgets innstilling legge til grunn at særavgiften for sjokolade- og sukkervarer fjernes. Det forutsettes at forslaget legges frem første halvår 2008."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at utformingen av dagens særavgift for sjokolade- og sukkervarer fører til en rekke avgrensningsproblemer og praktiske konsekvenser for avgiftsfrie og avgiftsbelagte varer som er vanskelig å begrunne logisk. Dette medlem viser til at særavgiftsutvalget har foreslått å avvikle denne avgiften og erstatte den med en generell sukkeravgift hvor særavgiften graderes etter sukkerinnhold i varen. Dette synes både avgiftsmessig enklere og rettferdig, og har en god helsemessig og ernæringsmessig begrunnelse.

Dette medlem mener at Regjeringen bør prioritere arbeidet med dette, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen prioritere arbeidet med å erstatte dagens særavgift for sjokolade- og sukkervarer med en generell sukkeravgift, og legge fram forslag om dette i forbindelse med framleggelsen av skatte- og avgiftsopplegget for 2009."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det gjennom lang tid har blitt dokumentert at dagens sjokolade- og sukkervareavgift er uhensiktsmessig og behandler ulikeformer for søtsaker mv. svær ulikt. Dette medlem er enig i at det næringsmessig ikke er gunstig å avvikle denne avgiften uten å erstatte den med en gjennomgående sukkeravgift som avgiftsbelegger alle produkter med et vist sukkerinnhold relativt sett likt. En slik endring er også i tråd med den omlegging av mva.-systemet som dette medlem tar til orde for i denne innstilling.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med oppfølging av særavgiftsutvalgets innstilling, erstatte dagens sjokolade- og sukkervareavgift med en gjennomgående sukkeravgift som likebehandler ulike former for søtsaker og snack."

4.8.16 Kap. 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

4.8.16.1 Post 70 Avgift

4.8.16.1.1 Sammendrag

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble lagt om fra 1. januar 2007, se omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Dagens avgift omfatter drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at brus, lettbrus, nektar, saft, melkeprodukter mv. avgiftslegges dersom drikkevarene er tilsatt sukker. Drikkevarer som naturlig inneholder sukker, for eksempel presset fruktjuice, avgiftslegges ikke. Varene avgiftslegges med en avgift pr. liter salgsvare, og satsen er 1,64 kroner for 2007. Sirup tilsatt sukker eller søtstoff til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv. omfattes også av avgiften. Melkeprodukter som kun er tilsatt en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker pr. liter), og varer i pulverform er fritatt fra avgiften.

Avgiften på alkoholholdige drikkevarer med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer. Drikkevarer som f.eks. øl i klasse a, vil derfor kun avgiftslegges dersom de er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff.

Særavgiftsutvalget foreslår å erstatte avgiften på alkoholfrie drikkevarer, avgiften på sjokolade- og sukkervarer og avgiften på sukker med en generell sukkeravgift dersom dette blir administrativt mulig. Regjeringen vil vurdere dette nærmere når EUs merkedirektiv kommer på plass, jf. omtale i avsnitt 3.16 i proposisjonen. Det foreslås at avgiftssatsen på alkoholfrie drikkevarer prisjusteres fra 2007 til 2008.

4.8.16.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer.

4.8.17 Kap. 5557 Avgift på sukker

4.8.17.1 Post 70 Avgift

4.8.17.1.1 Sammendrag

Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften er også gitt en helsemessig begrunnelse.

Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker) samt sirup og sukkeroppløsninger. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak fra avgiften bl.a. for sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer.

Avgiften på sukker er i 2007 på 6,34 kroner pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2008.

Det vises også til omtalen av en generell avgift på sukker i avsnitt 3.16 i proposisjonen.

4.8.17.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sukker.

4.8.18 Kap. 5559 Avgift på drikkevareemballasje

4.8.18.1 Post 70 Grunnavgift på drikkevare­emballasje, post 71 Miljøavgift på kartong, post 72 Miljøavgift på plast, post 73 Miljøavgift på metall og post 74 Miljøavgift på glass

4.8.18.1.1 Sammendrag

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

Drikkevareemballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje), blir ilagt en grunnavgift. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. I 2007 er avgiftssatsen 0,95 kroner pr. enhet.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble grunnavgiften på PET-flasker (plastflasker) vedtatt fjernet fra 1. juli 2005. Regjeringen Bondevik II foreslo å avvikle grunnavgiften helt fra 1. januar 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006 reverserte Regjeringen dette forslaget og gjeninnførte samtidig grunnavgiften på plastflasker.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har ved brev av 13. juni 2007 åpnet formell sak mot Norge om at grunnavgiften på engangsemballasje er i strid med EØS-avtalen artikkel 14. Artikkel 14 forbyr diskriminerende avgiftsbehandling mellom innenlandske og utenlandske produkter. ESAs begrunnelse er at grunnavgiften i hovedsak rammer utenlandske drikkevarer så lenge disse av praktiske årsaker er tappet på engangsemballasje. Norske produsenter kan unngå avgiften ved å bruke ombruksemballasje. ESA slår videre fast at grunnavgiften ikke kan opprettholdes med en miljøbegrunnelse så lenge det ikke kan dokumenteres at ombruksemballasje er mer miljøvennlig enn engangsemballasje som kan gjenvinnes. Norge har i svarbrev av 13. september 2007 til ESA fastholdt at grunnavgiften kan opprettholdes etter EØS-avtalen som en miljøavgift.

Det foreslås at avgiftssatsen for grunnavgift på engangsemballasje prisjusteres fra 2007 til 2008.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71-74)

Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Avgiften er utformet slik at emballasje av henholdsvis glass, metall og plast/kartong får ulike avgiftssatser. Avgiftssatsene begrunnes i at ulik type emballasje gir ulik miljøskade når de havner i naturen. Miljøavgiften er også gradert etter returandel, slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats etter returandelen. Ved retur­andel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det er Statens forurensningstilsyn (SFT) som godkjenner retursystemer og fastsetter returandel.

Miljøavgiften var tidligere differensiert etter innhold. Produkter en antok at primært drikkes i hjemmet (juice og melkeprodukter mv.), og dermed mindre sannsynlig ender opp som søppel i naturen, var unntatt fra avgiften. Fra 1. januar 2006 ble fritaket for juice og melkeprodukter mv. opphevet fordi en har grunn til å tro at en større andel av slike drikkevarer drikkes utenfor hjemmet nå enn tidligere.

Det foreslås at miljøavgiftssatsene for drikkevareemballasje prisjusteres fra 2007 til 2008.

4.8.18.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på drikkevareemballasje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer tidligere har foreslått å oppheve grunnavgiften på engangsemballasje fordi avgiften ikke har noen god begrunnelse, og dessuten er konkurransevridende. Disse medlemmer konstaterer også at ESA slår fast at grunnavgiften ikke kan opprettholdes med en miljøbegrunnelse så lenge det ikke kan dokumenteres at ombruksemballasje er mer miljøvennelig enn engangsemballasje. Engangsemballasje legger dessuten beslag på mindre transportressurser ettersom emballasjen kan flatpresses, og fører dermed til mindre utslipp, og disse medlemmer kan derfor ikke skjønne hvorfor forbrukerne skal belastes med denne avgiften.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 4.2.2 hvor det framgår at dette medlem forslår å øke avgiften på all drikkevareemballasje med 10 pst. Denne endringen må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer og dette medlems forslag til øvrige endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en netto skattelette på 754,8 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

	a)	Glass og metall	kr 5,21
	b)	Plast	kr 3,14
	c)	Kartong og papp	kr 1,30

• 2. Grunnavgift

Engangsemballasje

kr 1,06"

4.8.19 Kap. 5565 Dokumentavgift

4.8.19.1 Post 70 Avgift

4.8.19.1.1 Sammendrag

Dokumentavgiften avløste stempelavgiften i 1976. Avgiften er fiskalt begrunnet og har til hensikt å skaffe staten inntekter. Størrelsen på avgiften er derfor ikke ment å dekke statens kostnader ved tinglysing. Disse kostnadene dekkes av tinglysingsgebyret.

Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 pst. av eiendommens salgsverdi, men minst 250 kroner. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales en fast avgift på 1 000 kroner pr. hjemmelsoverføring.

Det foreslås ingen satsendringer i avgiften for 2008.

4.8.19.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 10 pst. (fra 2,5 pst. til 2,25 pst.), som ledd i en nedtrapping, noe som er totalt avgiftskutt på 560 mill. kroner i 2008.

Disse medlemmer viser fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring."

4.8.20 Kap. 5568 Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet

4.8.20.1 Post 71 Årsavgift - stiftelser

4.8.20.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kultur- og kirkedepartementet

Posten gjelder den årlige avgiften alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 om stiftelsesloven. Inntekten fra avgiften anslås til 11,8 mill. kroner. Inntektene fra årsavgiften skal sammen med gebyret for registrering av stiftelser, jf. kap. 3305 post 4 Gebyr-stiftelser, dekke kostnadene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, jf. kap. 305 post 1 Driftsutgifter.

Det har vært en kostnadsunderdekning av oppgavene på stiftelsesområdet i Stiftelsestilsynets oppstartsfase i 2005 og 2006. Denne underdekningen er blitt kompensert gjennom refusjon fra lotterisektoren over kap. 3305 postene 2 og 3, jf. omtale av kap. 3305 post 4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Kostnadsunderdekningen i 2005 og 2006 skulle kompenseres av gebyrinntektene fra stiftelser i senere år. Departementet legger derfor opp til at resterende kompensasjon av tidligere underdekning skjer av inntekter fra årsavgift for stiftelser i 2008.

4.8.20.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.20.2 Post 72 Inntektsuavhengig vederlag TV2

4.8.20.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kultur- og kirkedepartementet

Posten gjelder det inntektsuavhengige vederlaget fra TV2, som t.o.m. 2007 ble budsjettert under kap. 3334 post 71.

Som en del av konsesjonsvilkårene til TV2 ble vederlaget fastsatt til 25 mill. kroner og skal betales 1. juli hvert år. Vederlaget skal justeres for endringer i konsumprisindeksen. For 2006 er det i 2007 innbetalt 27,2 mill. kroner. Vederlaget for 2008 anslås til 28,3 mill. kroner.

4.8.20.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.21 Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

4.8.21.1 Post 70 Legemiddelomsetningsavgift

4.8.21.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet

I 2007 ble det budsjettert med 156,025 mill. kroner i avgift gjennom en avgiftssats på 1,3 prosent som ble lagt på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Samme avgiftssats legges til grunn for avgiftsinngangen i 2008. Avgiften vil blant annet dekke utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, drift av RELIS, stipendier og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751 post 70, samt delfinansierer driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000-2001) og St.prp. nr. 1 (2000-2001).

4.8.21.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.21.2 Post 71 Vinmonopolavgiften

4.8.21.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2006 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften er beregnet til 36,1 mill. kroner for 2008. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2008.

4.8.21.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.21.3 Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

4.8.21.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet

Disse inntektene er tidligere ført under kap. 3750 post 3. Det ble i 2004 innført konsesjonsgebyr og årlig avgift knyttet til omsetning av reseptfrie legemidler utenom apotek. Fra 1. januar 2007 er søknadsgebyr og årsavgift erstattet med en omsetningsbasert avgift for utsalgssteder som selger legemidler i henhold til forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek. Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

4.8.21.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.21.4 Post 73 Legemiddelkontrollavgift

4.8.21.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet

Disse inntektene er tidligere ført under kap. 3750 post 5. Legemiddelkontrollavgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning og skal blant annet finansiere kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv., jf. St.prp. nr. 1 (1991-1992).

4.8.21.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.22 Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

4.8.22.1 Post 70 Bergvesenet med Berg­mesteren for Svalbard

4.8.22.1.1 Sammendrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kultur- og kirkedepartementet

Inntektene kommer fra produksjonsavgifter. For 2008 budsjetteres det med 1,2 mill. kroner i avgifter, som kommer fra Norcems uttak av kalkstein i Telemark og Hammerfall Dolomitt i Nordland.

4.8.22.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.23 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finans­departementet

4.8.23.1 Post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilskuddsenheter

4.8.23.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjoner som er under tilsyn etter kredittilsynsloven § 1 eller annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Kredittilsynet og godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i § 9 i kredittilsynsloven. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2008 er budsjettert til 208,1 mill. kroner. Fordi beregningen og betalingen av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis, vil ikke de budsjetterte inntektene for 2008 bli inntektsført før i 2009. Bakgrunnen for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret. Oversikten over hvilke enheter som skal utliknes vil heller ikke foreligge før året er omme. Fra og med 2005 utliknes utgifter også på filialer av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap, betaler disse en redusert tilsynsavgift.

4.8.23.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.24 Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

4.8.24.1 Post 70 Bidrag til kulturminnevern

4.8.24.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Olje- og energidepartementet

Mange vassdragsreguleringer der konsesjoner er gitt før 1960 er utbygd uten at det er gjennomført kulturhistoriske undersøkelser. I tiden som kommer skal flere konsesjoner fornyes og konsesjonsvilkårene i eldre konsesjoner kan revideres, og vilkår knyttet til kulturminner kan være aktuelle.

På bakgrunn av at det har vist seg vanskelig å bestemme nivået for kraftprodusenters bidrag til kulturminnevern har en arbeidsgruppe med medlemmer fra NVE, Riksantikvaren, Oppland fylkeskommune og Numedalslaagens Brukseierforening utarbeidet et forslag som innebærer at det innføres et standardvilkår om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må innebetale et bidrag på henholdsvis 7 000 kroner og 12 000 kroner pr. GWh magasinkapasitet.

Regjeringen slutter seg til dette forslaget, og foreslår innført en sektoravgift hvor inntektene øremerkes finansiering av statlige utgifter knyttet til kulturminnetiltak i vassdrag. Bidrag fra konsesjonærer til kulturminnetiltak i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser foreslås budsjettert som en sektoravgift under OED. I forbindelse med planlagte revisjoner av konsesjoner budsjetteres det med innbetalinger på 15,7 mill. kroner i 2008. Når det blir aktuelt vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan midlene skal anvendes for kulturminneformål i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser.

4.8.24.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med skepsis på dette forslaget til ny avgift. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å ta vare på et representativt utvalg av våre kulturminner - også knyttet til kulturminner i vassdrag, men ser ikke at en avgift knyttet til revisjon og fornyelse av konsesjoner, er en riktig måte å finansiere det på.

Disse medlemmer viser til at arbeidsgruppen som foreslo standardvilkår om bidrag til kulturminnevern i forbindelse med revisjon og fornyelse av konsesjoner, foreslo at midlene som vassdragskonsesjonærene innbetaler skulle gå inn i et fond. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har sluttet seg til arbeidsgruppens forslag, men har ikke gått inn for en fondsløsning. Den løsningen som er valgt med sektoravgift reiser særlige spørsmål knyttet til hvordan det sikres at midlene faktisk brukes til det de er forutsatt brukt til. Disse medlemmer forventer at Olje- og energidepartementet (OED), slik det er lagt opp til, kommer tilbake til Stortinget med en redegjørelse knyttet til dette.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringens forslag er basert på at midlene som konsesjonærene innbetaler skal disponeres fritt av kulturminnemyndighetene til kulturminnetiltak i vassdrag. Disse medlemmer vil peke på at det ikke ligger til grunn noen sammenheng mellom behovet for kulturminnetiltak i de konkrete vassdrag der konsesjonene blir revidert eller fornyet.

Disse medlemmer mener det kan stilles spørsmål knyttet til hjemmelsgrunnlaget for den avgift som pålegges. Disse medlemmer mener Regjeringen burde ha presisert hjemmelsgrunnlaget i framlegget for Stortinget. Når dette ikke er gjort forutsettes det at Olje- og energidepartementet også redegjør for dette spørsmålet i det forslaget som det er forutsatt at departementet skal komme tilbake til Stortinget med.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot forslaget om en avgift på fornyet og revidert vannkraftkonsesjon til bruk på kulturminnetiltak.

4.8.25 Kap. 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

4.8.25.1 Post 70 Inntekter fra telesektoren

4.8.25.1.1 Sammendrag

Frekvensavgifter

Prising av frekvenser for mobiltelefoni ble foreslått i St.prp. nr. 70 (1995-1996) Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren, og fikk tilslutning i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 284 (1995-1996). Samferdselsdepartementet stilte krav om en årlig frekvensavgift for første gang i 1998, ved tildelingen av frekvenser i 1 800 MHz-båndet (DCS/GSM 1 800). Det er senere blitt stilt vilkår om årlig frekvensavgift ved nye tillatelser på mobilområdet.

For disponering av frekvenser i 450, 900 og 1 800 MHz-båndene bestemmes frekvensavgiften av tildelt frekvensmengde. For disponering av frekvenser i 900 og 1 800 MHz-båndene har avgiften vært 200 000 kroner pr. duplex-kanal (2 x 200 kHz) fra den ble fastsatt for første gang i 1998. For disponering av frekvenser i 450 MHz-båndet har avgiften vært fastsatt til 1 mill. kroner pr. MHz (duplex) fra den ble fastsatt første gang i 2005.

For disponering av frekvenser til etablering og drift av tredjegenerasjons mobilsystemer (3G) ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 bestemt å stille vilkår om betaling av en årlig frekvensavgift på 20 mill. kroner pr. konsesjon fra 2001. Opprinnelig ble det tildelt fire konsesjoner for 3G i Norge, men to av konsesjonene er senere levert tilbake til staten. I forbindelse med ny utlysing av de to ledige konsesjonene sluttet Stortinget seg til forslaget om at frekvensavgiften på 20 mill. kroner pr. konsesjon skulle videreføres i nye konsesjoner, jf. St.meld. nr. 32 (2001-2002) Om situasjonen i den norske mobilmarknaden, St.meld. nr. 18 (2002-2003) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 32 (2001-2002) om situasjonen i den norske mobilmarknaden og Innst. S. nr. 192 (2002-2003) Innstilling fra samferdselskomiteen om situasjonen i den norske mobilmarknaden. Totalt er det i dag tildelt tre konsesjoner for 3G i Norge.

Frekvensavgiftene for mobiltelefoni har hittil vært nominelt videreført fra tidligere år, noe som har ført til en reell reduksjon i avgiftssatsene. Andre særavgifter prisjusteres årlig i forbindelse med budsjettene, med anslått utvikling i konsumprisindeksen. Det foreslås at frekvensavgiftene fra 2008 inflasjonsjusteres på linje med øvrige særavgifter. For 2008 foreslås det at frekvensavgiftene oppjusteres på grunnlag av historisk og anslått konsumprisutvikling fra det tidspunkt avgiften ble fastsatt første gang. Det foreslås videre at frekvensavgiftene inflasjonsjusteres årlig, og at avgiftssatsene fastsettes i plenarvedtaket på lik linje med andre særavgifter.

For disponering av frekvenser i 900 og 1 800 MHz-båndene foreslås det dermed at frekvensavgiften for 2008 økes fra 200 000 kroner til 240 000 kroner pr. duplex-kanal. For disponering av frekvenser i 450 MHz-båndet foreslås det at frekvensavgiften for 2008 økes fra 1 mill. kroner til 1,05 mill. kroner pr. MHz (duplex). For konsesjonene til 3G foreslås det at frekvensavgiften for 2008 økes fra 20 til 22 mill. kroner pr. konsesjon.

For 2007 utgjør totale frekvensavgifter om lag 130 mill. kroner. Økningen i avgiftssatsene fra 2007 til 2008 vil øke de totale frekvensavgiftene med knapt 20 mill. kroner. For 2008 anslås totale frekvensavgifter etter inflasjonsjustering til om lag 150 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak om avgift på frekvenser.

Nummeravgifter

Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift pr. nummer varierer fra 25 000 kroner til 100 000 kroner pr. år. For 2007 er inntekten fra nummeravgifter anslått til drøyt 17 mill. kroner. Provenyet fra nummeravgifter anslås til om lag 18 mill. kroner i 2008. Det vises til forslag til vedtak om avgift på frekvenser.

4.8.25.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på frekvenser.

4.8.26 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

4.8.26.1 Post 29 Ymse

4.8.26.1.1 Sammendrag

Staten kan kreve betaling ved tildeling av konsesjoner og frekvenstillatelser, f.eks. når tildelingen skjer ved auksjon. Størrelsen på disse inntektene vil variere avhengig av selskapenes betalingsvilje for de tillatelser som utlyses.

Den fjerde ledige 3G-frekvenstillatelsen ble lyst ut i 2006, men det meldte det seg ingen budgivere til selve auksjonen. Dersom Samferdselsdepartementet på ny mottar søknad fra et selskap om tildeling av den fjerde ledige tillatelsen, vil det bli gjennomført en ny auksjon i samsvar med ekomlovens bestemmelser. Post- og teletilsynet planlegger en auksjon av frekvensene i 2,6 GHz-båndet i løpet av 2007. Eventuelle inntekter fra auksjonen forventes innbetalt i 2007. Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget til å innhente inntekter for 2007 ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.

Det foreligger på dette tidspunkt ikke planer om å tildele konsesjoner og frekvenser mot betaling i 2008. Det er derfor ikke foreslått bevilgning på denne posten. Det kan likevel oppstå situasjoner der det er hensiktsmessig å foreta tildeling mot betaling for enkelte frekvenstillatelser. Det foreslås derfor at vedtaket om inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser videreføres for 2008.

4.8.26.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner. Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 5309 post 29 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter.

4.9 Kap. 5511 Tollinntekter

4.9.1 Sammendrag

Ved innførsel av varer skal det i utgangspunktet svares toll etter tolltariffens satser, med mindre tollfrihet følger av de innledende bestemmelsene i tolltariffen eller av de vedtak som forvaltningen treffer med hjemmel i Stortingets tollvedtak. I praksis er det stor grad av tollfrihet, og toll oppkreves i hovedsak bare på viktige landbruksprodukter samt klær og andre tekstiler. I tillegg til de ordinære tollsatsene angir tolltariffen også preferansetollsatser i henhold til inngåtte frihandelsavtaler. Preferansetollbehandling forutsetter at krav til varenes opprinnelse er oppfylt og dokumentert.

Tolltariffen og dens innledende bestemmelser er en del av Stortingets plenarvedtak om toll, og gjelder for ett år av gangen etter Grunnloven § 75 bokstav a. Forslag til vedtak er i likhet med tidligere år utformet slik at bare endringene framgår. For øvrig foreslås gjeldende tariff med innledende bestemmelser gitt forlenget gyldighet for kommende budsjettermin.

Toll bidrar til å beskytte enkelte norske produsenter fra utenlandsk konkurranse på det norske markedet. Slik beskyttelse har ulike virkninger. Importtoll fører normalt til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet og dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. I tillegg påføres bedrifter og myndigheter kostnader forbundet med administrasjon av tollregler.

Tolltariffen inneholder også tollsatser som er historiske, og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende varer.

Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og tekstiler pålagt toll. Dette gjelder i alt 299 varenumre. Disse tollsatsene ligger mellom 5,6 pst. og 13,7 pst. av varens importverdi.

Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt, avhengig av beskyttelsesbehovet. Satsene er dels spesifikke, dels verdibaserte. De høyeste vekttollsatsene er 144,26 kroner pr. kg, og gjelder saltet, røykt eller tørket kjøtt fra bl.a. hvaler og sau. Den høyeste verditollsatsen er 555 pst. og gjelder bl.a. for visse levende kyllinger av kalkuner.

Tollbeskyttelse på landbruksvarer er et sentralt virkemiddel for å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og utgjør en overveiende del av skjermingsstøtten, som ifølge OECDs foreløpige anslag for 2006 er på 8,5 mrd. kroner. I tillegg kommer skjermingsstøtte som følge av tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

I landbrukssektoren gis det gjennom året et stort antall administrative tollnedsettelser. Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis betydelig lavere enn de satsene som følger av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative tollnedsettelsene vises det til tabell 2.1 i vedlegg 2 og omtale i avsnitt 4.5.1 i proposisjonen.

Tollsatsene er begrenset oppad gjennom internasjonale avtaler. Norge har gjennom flere forhandlingsrunder i GATT (forløperen til Verdens handelsorganisasjon, WTO) forpliktet seg til å redusere tollen. Tidligere var særlig tollreduksjoner for industrivarer omfattet av de multilaterale forhandlingene. Når det gjelder landbruksvarer innebærer imidlertid WTO-avtalen av 1994 et skritt i retning av åpning av markedene, regulering av importvernet og reduserte handelsvridende landbrukssubsidier. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under avsnitt 4.2 i proposisjonen.

I tillegg til de generelle tollnedtrappingene som følger av WTO-avtalen, har Norge ved EØS-avtalen og ved frihandelsavtaler med en rekke land forpliktet seg til ytterligere gjensidige tollreduksjoner overfor avtalemotpartene. For industrivarer er det i prinsippet innført tollfrihet ved import fra disse landene. Frihandelsavtalene er omtalt under avsnitt 4.4.1 i proposisjonen.

Overfor utviklingslandene er det etablert et generelt tollpreferansesystem (Generalized System of Preferences, GSP) slik at import fra disse landene oppnår særlige lempninger i tollen. GSP-ordningen er nærmere omtalt under avsnitt 4.3 i proposisjonen.

I 2006 ga tollen 1 872 mill. kroner i inntekter, en økning på 188 mill. kroner fra 2005. Også inntektene fra auksjon av tollkvoter på en del landbruksvarer regnes som del av tollinntektene. Inntektene fra auksjon av disse kvotene var 116 mill. kroner i 2006. Forvaltningen av tollkvoter for landbruksvarer er nærmere omtalt under avsnittene 4.5.2 og 4.5.4 i proposisjonen.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

4.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere rapporter har konkludert med at de u-land som har satset på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral at samtidig man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av høye tollmurer på flere hundre prosent. Disse medlemmer viser til uttalelser fra en rekke statsledere i u-land der de understreker nettopp dette. For verdens fattige land er handel med vestlige land uten tvil viktig for å kunne øke befolkningens velferd, samt stimulere til utenlandske investeringer. Disse medlemmer viser også til en fersk undersøkelse fra Pew Global Attitudes som har spurt 45 000 mennesker i 47 land om deres holdning til dagens økonomiske trend. Den viser at de fleste, inkludert innbyggerne i u-land, foretrekker økonomisk globalisering og at internasjonal handel var et gode. Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som tilsvarer 550 mill. kroner i tapte tollinntekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til tollavgifter for budsjetterminen 2008 med følgende endring:

§ 2 nr. 3 fjerde ledd skal lyde:

Varer med opprinnelse i utviklingsland, GSP-varer, kan innføres tollfritt. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om tollfritaket, herunder iverksette en ordning for importtak, overvåkning og lisensiering av varer fra utviklingsland."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative statsbudsjett hvor det foreslås at alle land som er ført opp som lavinntektsland på OECDs DAC-liste innvilges full tollfrihet til Norge, uavhengig av om landet har mer eller mindre enn 75 millioner mennesker. Dette medlem viser til at Bangladesh, med sine 141 millioner innbyggere, er innvilget full tollfrihet til Norge, slik at å legge hele OECDs DAC-liste til grunn for hvilke land som får tollfrihet, ikke innebærer noe nytt prinsipp i norsk bilateral toll - og handelspolitikk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2008, med følgende endring:

IV

Departementet gis fullmakt til å iverksette endringer i GSP-ordningen slik at alle land som inngår på OECDs DAC-liste innvilges full tollfrihet, samt besørge de nødvendige ratifikasjoner overfor WTO og UNCTAD."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at pakker som i dag kjøpes fra utlandet til en verdi over 200 kroner ilegges moms og et tollgebyr. Denne grensen har stått stille siden 1975. Unntaket er kjøp av bøker og blader som er tollfritt uansett beløp.

Mange utenlandske nettselskaper har for lengst tilpasset seg norske regler og priser produktene sine deretter, eller sender bestillinger over 200 kroner oppdelt i flere pakker der hvor dette er mulig. Hadde den tollefrie grensen holdt tritt med prisstigningen, skulle grensen i dag vært på om lag 900 kroner.

Dette medlem viser til at finansministerens parti Sosialistisk Venstreparti, i valgkampen før Stortingsvalget i 2005, tok til orde for at grensen burde heves til 1 000 kroner. Det er en grense dette medlem synes er fornuftig, men fordi ikke endringene skal få for dramatiske konsekvenser for norske næringsdrivende som er i direkte konkurranse med utenlandske aktører, mener dette medlem at en økning i grensen til 500 kroner i første omgang bør være fornuftig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve grensen for toll- og mva.-fri import til 500 kroner."

4.10 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabell 4.3 Fraksjonenes forslag til bevilgninger

Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.

Kap.		Post	Formål	A, SV, Sp	FrP	H	KrF	V
Inntekter rammeområde 22 (i hele tusen kroner)
5501			Skatter på formue og inntekt
		70	Toppskatt mv.	21 000 000 (0)	18 840 000 (-2 160 000)	21 000 000 (0)	21 000 000 (0)	21 000 000 (0)
		72	Fellesskatt	148 100 000 (0)	140 235 000 (-7 865 000)	142 704 800 (-5 395 200)	147 119 000 (-981 000)	144 893 600 (-3 206 400)
		73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene	1 400 000 (0)	0 (-1 400 000)	800 000 (-600 000)	1 400 000 (0)	1 400 000 (0)
5506			Avgift av arv og gaver
		70	Avgift	2 700 000 (0)	2 620 000 (-80 000)	2 700 000 (0)	2 645 000 (-55 000)	2 355 000 (-345 000)
5507			Skatt og avgift på utvinning av petroleum
		71	Ordinær skatt på formue og inntekt	67 500 000 (0)	67 500 000 (0)	67 500 000 (0)	67 500 000 (0)	67 500 000 (0)
		72	Særskatt på olje­inntekter	111 300 000 (0)	111 300 000 (0)	111 300 000 (0)	111 300 000 (0)	111 300 000 (0)
		74	Arealavgift mv.	1 200 000 (0)	1 200 000 (0)	1 200 000 (0)	1 200 000 (0)	1 200 000 (0)
5508			Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
		70	Avgift	3 300 000 (0)	3 300 000 (0)	3 300 000 (0)	3 300 000 (0)	4 330 000 (+1 030 000)
5509			Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
		70	Avgift	800 000 (0)	800 000 (0)	800 000 (0)	800 000 (0)	800 000 (0)
5511			Tollinntekter
		70	Toll	1 945 000 (0)	1 395 000 (-550 000)	1 875 000 (-70 000)	1 875 000 (-70 000)	1 905 000 (-40 000)
		71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	82 000 (0)	82 000 (0)	82 000 (0)	82 000 (0)	82 000 (0)
5521			Merverdiavgift
		70	Avgift	190 700 000 (0)	190 700 000 (0)	191 880 000 (+1 180 000)	190 794 000 (+94 000)	190 363 600 (-336 400)
5526			Avgift på alkohol
		70	Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer	11 040 000 (0)	10 199 000 (-841 000)	11 040 000 (0)	11 390 000 (+350 000)	11 040 000 (0)
5531			Avgift på tobakkvarer
		70	Avgift	7 317 000 (0)	6 857 000 (-460 000)	7 317 000 (0)	7 568 000 (+251 000)	7 585 000 (+268 000)
5536			Avgift på motorvogner mv.
		71	Engangsavgift på motorvogner mv.	20 009 000 (0)	18 689 000 (-1 320 000)	19 909 000 (-100 000)	20 294 000 (+285 000)	19 969 000 (-40 000)
		72	Årsavgift	7 898 000 (0)	6 835 000 (-1 063 000)	7 898 000 (0)	7 998 000 (+100 000)	7 898 000 (0)
		73	Vektårsavgift	369 000 (0)	329 000 (-40 000)	369 000 (0)	369 000 (0)	369 000 (0)
		75	Omregistreringsavgift	2 267 000 (0)	2 062 000 (-205 000)	2 267 000 (0)	2 267 000 (0)	2 267 000 (0)
		76	Avgift på bensin	8 065 000 (0)	6 752 000 (-1 313 000)	8 065 000 (0)	8 065 000 (0)	8 065 000 (0)
		77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift)	7 465 000 (0)	5 458 000 (-2 007 000)	7 465 000 (0)	7 655 000 (+190 000)	7 465 000 (0)
5537			Avgifter på båter mv.
		71	Avgift på båtmotorer	385 000 (0)	385 000 (0)	385 000 (0)	385 000 (0)	385 000 (0)
5541			Avgift på elektrisk kraft
		70	Forbruksavgift	6 187 000 (0)	5 327 000 (-860 000)	6 187 000 (0)	6 453 000 (+266 000)	6 457 000 (+270 000)
5542			Avgift på mineralolje mv.
		70	Avgift på mineralolje	1 224 000 (0)	706 000 (-518 000)	1 324 000 (+100 000)	1 252 000 (+28 000)	1 304 000 (+80 000)
		71	Avgift på smøreolje	108 000 (0)	108 000 (0)	108 000 (0)	108 000 (0)	108 000 (0)
5543			Miljøavgift på mineralske produkter mv.
		70	CO2-avgift	4 708 000 (0)	4 663 000 (-45 000)	4 708 000 (0)	4 821 000 (+113 000)	6 093 000 (+1 385 000)
		71	Svovelavgift	155 000 (0)	155 000 (0)	155 000 (0)	155 000 (0)	155 000 (0)
5546			Avgift på sluttbehandling av avfall
		70	Avgift på sluttbehandling av avfall	787 000 (0)	787 000 (0)	787 000 (0)	787 000 (0)	787 000 (0)
5547			Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
		70	Trikloreten (TRI)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
		71	Tetrakloreten (PER)	3 000 (0)	3 000 (0)	3 000 (0)	3 000 (0)	3 000 (0)
5548			Miljøavgift på klimagasser
		70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)	261 000 (0)	261 000 (0)	261 000 (0)	261 000 (0)	261 000 (0)
5549			Avgift på utslipp av NOx
		70	Avgift på utslipp av NOx	871 000 (0)	871 000 (0)	751 000 (-120 000)	871 000 (0)	921 000 (+50 000)
5555			Sjokolade- og sukkervareavgift
		70	Avgift	1 137 000 (0)	1 137 000 (0)	1 137 000 (0)	1 137 000 (0)	1 137 000 (0)
5556			Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
		70	Avgift	1 109 000 (0)	1 109 000 (0)	1 109 000 (0)	1 109 000 (0)	1 109 000 (0)
5557			Avgift på sukker
		70	Avgift	210 000 (0)	210 000 (0)	210 000 (0)	210 000 (0)	210 000 (0)
5559			Avgift på drikkevareemballasje
		70	Grunnavgift på engangsemballasje	725 000 (0)	725 000 (0)	725 000 (0)	725 000 (0)	780 000 (+55 000)
		71	Miljøavgift på kartong	319 000 (0)	319 000 (0)	319 000 (0)	319 000 (0)	348 000 (+29 000)
		72	Miljøavgift på plast	99 000 (0)	99 000 (0)	99 000 (0)	99 000 (0)	106 500 (+7 500)
		73	Miljøavgift på metall	94 000 (0)	94 000 (0)	94 000 (0)	94 000 (0)	104 000 (+10 000)
		74	Miljøavgift på glass	52 000 (0)	52 000 (0)	52 000 (0)	52 000 (0)	55 500 (+3 500)
5565			Dokumentavgift
		70	Avgift	5 817 000 (0)	5 257 000 (-560 000)	5 817 000 (0)	5 817 000 (0)	5 817 000 (0)
5568			Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet
		71	Årsavgift - stiftelser	11 840 (0)	11 840 (0)	11 840 (0)	11 840 (0)	11 840 (0)
		72	Inntektsuavhengig vederlag TV2	28 305 (0)	28 305 (0)	28 305 (0)	28 305 (0)	28 305 (0)
5572			Sektoravgifter under Helse- og omsorgs­departementet
		70	Legemiddel­omsetningsavgift	156 025 (0)	156 025 (0)	156 025 (0)	156 025 (0)	156 025 (0)
		71	Vinmonopolavgift	36 100 (0)	36 100 (0)	36 100 (0)	36 100 (0)	36 100 (0)
		72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	4 381 (0)	4 381 (0)	4 381 (0)	4 381 (0)	4 381 (0)
		73	Legemiddelkontroll­avgift	60 322 (0)	60 322 (0)	60 322 (0)	60 322 (0)	60 322 (0)
5574			Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet
		70	Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard	1 200 (0)	1 200 (0)	1 200 (0)	1 200 (0)	1 200 (0)
5580			Sektoravgifter under Finansdepartementet
		70	Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	208 100 (0)	208 100 (0)	208 100 (0)	208 100 (0)	208 100 (0)
5582			Sektoravgifter under Olje- og energi­departementet
		70	Bidrag til kulturminnevern	15 700 (0)	15 700 (0)	15 700 (0)	15 700 (0)	15 700 (0)
5583			Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
		70	Inntekter fra telesektoren	167 700 (0)	154 700 (-13 000)	167 700 (0)	167 700 (0)	167 700 (0)
5700			Folketrygdens inntekter
		71	Trygdeavgift	78 200 000 (0)	78 105 000 (-95 000)	78 291 000 (+91 000)	78 105 000 (-95 000)	78 265 000 (+65 000)
		72	Arbeidsgiveravgift	116 100 000 (0)	116 100 000 (0)	116 094 000 (-6 000)	116 092 000 (-8 000)	116 060 000 (-40 000)
			Sum inntekter rammeområde 22	833 699 673 (0)	812 304 673 (-21 395 000)	828 779 473 (-4 920 200)	834 167 673 (+468 000)	832 944 873 (-754 800)
			Sum netto ramme­område 22	-833 699 673 (0)	-812 304 673 (+21 395 000)	-828 779 473 (+4 920 200)	-834 167 673 (-468 000)	-832 944 873 (+754 800)

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008), tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at Regjeringens forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

5. Rammeområde 23 - utbytte mv.

5.1 Innledning

5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

I tabellen nedenfor fremgår Regjeringens forslag til bevilgninger på kapittel og post under rammeområde 23.

Tabell 6.1 Regjeringens forslag til bevilgninger

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
Inntekter i hele kroner
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte	349 000 000
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	27 500 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte	506 000 000
		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	398 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	555 000 000
	81	Rentemargin, risikolåneordningen	1 000 000
	85	Utbytte lavrisikolåneordningen	15 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	85	Utbytte	8 100 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	46 800 000
	86	Utbytte	2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
	85	Utbytte	950 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	85	Utbytte	5 000 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte	11 781 900 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte	283 000 000
5685		Aksjer i StatoilHydro ASA
	85	Utbytte	15 773 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	73 300 000
		Sum inntekter rammeområde 23	29 823 552 000
		Netto rammeområde 23	-29 823 552 000

Det foreslås samlede inntekter fra utbytte på om lag 29,3 mrd. kroner for 2008. Dette er en økning i forhold til anslag på regnskap for 2007 på 140 mill. kroner. Det foreslås blant annet økte utbytter fra Kommunalbanken AS, Posten Norge AS, Avinor AS, Flytoget AS og Statnett SF. Reduserte utbytter fra NSB AS og Statkraft SF trekker i motsatt retning.

I forhold til saldert budsjett 2007 foreslås utbytteinntektene økt med i underkant av 2,9 mrd. kroner. Det er særlig utbyttene fra StatoilHydro ASA, Telenor ASA, DnB NOR ASA, Cermaq ASA, Flytoget AS, Statnett SF, Avinor AS som foreslås økt.

For de børsnoterte selskapene har ikke Regjeringen laget egne anslag på utbytte i 2008, men lagt til grunn at utbetalt utbytte pr. aksje i 2007 videreføres til 2008. Som følge av fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet er det imidlertid gjort en teknisk justering knyttet til utbyttene fra Norsk Hydro AS og StatoilHydro ASA. Det vises for øvrig til nærmere omtale i de enkelte departementers fagproposisjoner.

5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i punktene nedenfor når det gjelder de enkelte kapitler og poster.

5.2 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

5.2.1 Post 85 Utbytte

5.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital, begrenset oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Både egenkapitalen og resultatet skal vurderes på konsernnivå.

Foreløpig resultatanslag for 2007 innebærer at prosentsatsen vil være den begrensende faktor. På dette grunnlag foreslås det budsjettert med 349 mill. kroner i utbytte fra NSB AS for 2008. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

5.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra NSB AS på 80 pst. som gir 23,3 mill. kroner i økte inntekter.

5.3 Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

5.3.1 Post 85 Aksjeutbytte

5.3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og ­ regional­departementet

Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på tre år. I likhet med avkastningskravet for perioden 2004-2006 er avkastningskravet for perioden 2007-2009 basert på kapitalverdimodellen. Det er gjort rede for denne modellen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Gul bok, pkt. 7.7.1 Generelle virkemidler for eierstyring. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har etter skatt på egenkapitalen.

Aksjeutbytte settes til en gitt andel av den verdijusterte egenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av det normerte avkastningskravet.

For å styrke Kommunalbankens egenkapital avsto eierne fra utbytte i 2006 og 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 69 (2007-2008). For 2008 foreslås utbytte til staten på 27,5 mill. kroner.

5.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

5.4.1 Post 85 Utbytte

5.4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital avgrenset oppover til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Både egenkapitalen og resultatet skal vurderes på konsernnivå.

Foreløpig resultatanslag for 2007 innebærer at prosentsatsen vil være den begrensende faktor. På dette grunnlaget foreslås det budsjettert med 506 mill. kroner i utbytte fra Posten Norge AS i 2008. Endelig utbytte blir fastsatt av selskapets generalforsamling.

5.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra Posten Norge AS på 90 pst. som gir 101,3 mill. kroner i økte inntekter.

5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

5.5.1 Post 85 Utbytte

5.5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital begrenset oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Både egenkapitalen og resultatet skal vurderes på konsernnivå.

Foreløpig resultatanslag for 2007 innebærer at utbytte beregnes ut i fra statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital. På dette grunnlag foreslås det budsjettert med 398 mill. kroner i utbytte fra Avinor AS i 2008. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

5.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Avinor AS bør driftes som et "non-profit" selskap, hvor et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til utbytte fra Avinor AS i en situasjon hvor selskapet står foran store investeringsbehov. Disse medlemmer foreslår utbytteandelen redusert til 50 pst., som innebærer at utbyttet reduseres med 71 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra Avinor AS på 66 pst. som gir 32,7 mill. kroner i økte inntekter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utbyttet fra Avinor bør settes til 75 pst., noe som vil innebære at utbyttet økes med 91,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer at utbytte skal begrenses oppad til en viss andel av overskuddet etter skatt, som for 2008 foreslås satt til 61 pst.

Dette medlem mener at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapet og fremmer således forslag om en budsjettering på 489,6 mill. kroner, hvilket utgjør 75 pst., under kap. 5622 post 85 Utbytte. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5.6.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

5.6.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handels­departementet

Det er lagt opp til at Innovasjon Norge skal kunne foreta innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Rentene er knyttet til lavrisikolåneordningen, risikolåneordningen og distriktsrettet låneordning. Til sammen foreslås en bevilgning på 555 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2008, eller ved endring av budsjettet høsten 2008.

5.6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6.2 Post 81 Rentemargin, risikolåneordningen

5.6.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handels­departementet

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2007 foreslås budsjettert med 1 mill. kroner med tilbakeføring i statsbudsjettet for 2008. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett 2008.

5.6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6.3 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

5.6.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handels­departementet

Overskuddet under lavrisikoordningen de siste årene er benyttet til å bygge opp egenkapital, slik at den skulle komme opp i 8 pst. av netto utlån. Ved utgangen av 2006 var egenkapitalen på 730,816 mill. kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 8,12 pst. Resultatet i 2006 medførte utbetaling av utbytte 23,6 mill. kroner i 2007. Det forventes at lavrisikolåneordningen vil gå med overskudd også i 2007, og at egenkapitalprosenten er over 8 pst. av netto utlån. Utbyttet fra lavrisikolåneordningen vil bli fastsatt til 75 pst. av årsresultatet. Oppad vil utbyttet bli begrenset til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året, multiplisert med innskuddskapitalen på 629,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Utbytte i 2007, som kommer til utbetaling i 2008, er anslått til 15 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett 2008.

5.6.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.7 Kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendoms­informasjon AS

5.7.1 Post 85 Utbytte

5.7.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Justis- og politidepartementet

Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet hvor utbyttet fastsettes til 80 pst. av årsoverskuddet. Endelig vedtak om utbytte for 2007 blir truffet på ordinær generalforsamling i 2008. Basert på forventet utvikling i forbindelse med regnskapstallene for Norsk Eiendomsinformasjon as for 2007 og departementets utbyttepolitikk, foreslås statens utbytte i 2008 til 8,1 mill. kroner.

5.7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.8 Kap. 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet

5.8.1 Post 85 Statens overskuddsandel

5.8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgs­departementet

Stortinget har vedtatt at statens andel av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet i 2007 skal fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2006, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2008 - ved eget vedtak - fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2007, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften, jf. romertallsvedtak V nr. 3. Statens andel av overskuddet er, på bakgrunn av budsjettert resultat i 2007 og en andel av overskuddet på 40 pst., anslått til 46,8 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 2007 blir bedre enn anslått, blir inntektene under posten høyere enn 46,8 mill. kroner. Tilsvarende blir inntekten lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel av overskuddet for 2007 bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur. I forbindelse med ny regnskapsstandard valgte Vinmonopolet i 2005 å gjøre en prinsippendring ved vurdering av pensjonsforpliktelsene. Nytt prinsipp tar hensyn til de faktiske pensjonsforpliktelsene bedriften vil møte i framtiden på en bedre måte. Effekten av prinsippendringen innebærer at egenkapitalen reduseres fra 31,3 pst. ved utgangen av 2004 til 12,3 pst. ved utgangen av 2006.

5.8.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V nr. 3.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra AS Vinmonopolet på 50 pst. som gir 11,7 mill. kroner i økte inntekter.

5.8.2 Post 86 Utbytte

5.8.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgs­departementet

AS Vinmonopolets aksjekapital utgjør 50 000 kroner. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 000 kroner.

5.8.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.9 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under ­Landbruks- og matdepartementet

5.9.1 Post 85 Utbytte

5.9.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Landbruks- og mat­departementet

VESO er ei kunnskapsbedrift med fagleg fundament i norske veterinærmedisinske og liknande miljø. Landbruks- og matdepartementet eig 51 pst. av aksjane. Dei resterande 49 pst. av aksjane er eigd av SIVA. Omsetninga i 2006 var på 166 mill. kroner. Dette er ein reduksjon på vel 12 mill. kroner frå 2005. Det meste av omsetninga er knytt til norsk oppdrett og akvakultur. Resultatet etter skatt blei 2,66 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte til Landbruks- og matdepartementet på 0,765 mill. kroner for 2006. Ein budsjetterer med 0,75 mill. kroner i utbytte frå selskapet i 2008 ut frå føresetnaden om ein statleg eigardel på 51 pst.

Kimen Såvarelaboratoriet AS blei etablert 1.7.2004 etter at det tidlegare Såvarelaboratoriet blei skilt ut frå Mattilsynet, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004).

Selskapet er Noregs kompetansesenter på frøkvalitet og frøanalysar og har status som nasjonalt referanselaboratorium på såvareanalysar.

Selskapet har sitt virke retta mot såvarebransjen og forvaltninga. Sal av laboratorieanalysar og tenester mellom anna til Mattilsynet, samt rettleiing og opplæring i såvarespørsmål, er ein del av hovudoppgåvene.

Statens eigardel i selskapet er 51 pst. I tillegg eig Felleskjøpet Øst Vest 34 pst. og Strand Brænderi AS 15 pst.

Selskapet hadde i 2006 ein omsetnad på 12,2 mill. kroner og eit overskot etter skatt på 1,4 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte til Landbruks- og matdepartementet på 408 000 kroner. Med grunnlag i informasjon frå selskapet basert på resultatutviklinga i første del av 2007 budsjetterer ein med 0,2 mill. kroner i utbytte til departementet i 2008.

5.9.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.10 Kap. 5652 Innskuddskapital i Statskog SF

5.10.1 Post 85 Utbytte

5.10.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Landbruks- og mat­departementet

Som for 2006 er det grunn til å vente at resultatet frå Statskog SF i 2007 blir påverka av innføringa av Finnmarkslova og skipinga av Finnmarkseigedommen. Det er og grunn til å vente at omstillinga i Statskog SF, og kostnadene ved denne, vil føre til at resultatet for 2007 ikkje blir høgare enn i 2006. Med bakgrunn i resultatet for 2006 anslår departementet at utbytte frå Statskog SF for resultatåret 2007 blir 5 mill. kroner. Endeleg berekning av utbytte vil bli gjort i tråd med utbyttepolitikken, og endringar vil bli tekne inn i revidert nasjonalbudsjett for 2008. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2008.

5.10.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.11 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs ­forvaltning

5.11.1 Post 85 Utbytte

5.11.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handels­departementet

Det budsjetteres med 11 781,9 mill. kroner i utbytte i 2008 fra statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2007 fra selskapene Statkraft SF, Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Yara International ASA, Cermaq ASA, Argentum Fonds-investeringer AS, Electronic Chart Centre AS, Entra Eiendom AS, Eksport-finans ASA, Nammo AS, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og GIEK Kredittforsikring AS. Regjeringen har ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2008 for børsnoterte selskaper, men har teknisk videreført utbetalt utbytte pr. aksje i 2007.

For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS og Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S er det budsjettert med utbytte på henholdsvis 135, 140 og 7 mill. kroner. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 98 pst. av konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte gevinster og tap, dvs. 5 765 mill. kroner ut fra foreliggende resultatanslag.

5.11.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener et så høyt utbytte som Regjeringen foreslår fra Statkraft SF vingeklipper selskapets mulighet til å foreta investeringer. Disse medlemmer foreslår derfor redusert utbytte fra selskapet og legger til grunn en utbytteandel på 85 pst., som innebærer at utbyttet reduseres med 764 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra Argentum Fondsinvesteringer AS på 59,1 pst. som gir 27,5 mill. kroner i økte inntekter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utbyttet fra Argentum fondsinvesteringer og fra Flytoget AS bør økes til 75 pst., og at utbyttet fra Statkraft bør økes til 98,3 pst. Dette vil gi 120,1 mill. kroner i økte utbytteinntekter til staten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at gjeldende utbyttepolitikk for selskapene under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning innebærer at utbytte skal begrenses oppad til en viss andel av overskuddet etter skatt.

Dette medlem mener at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Argentum, Statkraft og Flytoget og fremmer således forslag om en budsjettering på samlet 11 942,8 mill. kroner, hvilket utgjør en økning på 160,9 mill. kroner under post 5622 post 85 Utbytte i forhold til Regjeringens forslag.

5.12 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF

5.12.1 Post 85 Utbytte

5.12.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Olje- og energidepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt forlenget fram til og med 2010.

Fra regnskapsåret 2007 benytter Statnett International Financial Reporting Standard (IFRS) i alle sine konsernregnskaper. Implementeringen av IFRS vil ha betydning for utbyttegrunnlaget for Statnett.

NVE regulerer hvor store inntekter nettselskapene, herunder Statnett, maksimalt kan ha (inntektsramme). Grunnet blant annet variasjoner i overført kraftvolum og kraftpriser, avviker ofte den fakturerte tariffinntekten fra den fastsatte inntektsrammen. Merinntekt er fakturert tariffinntekt som er større enn den tildelte inntektsrammen, mens mindreinntekt oppstår når den fakturerte inntekten er lavere enn tildelt inntektsramme. Merinntekt skal, i henhold til NVEs forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, redusere framtidig tariff. Motsatt kan mindreinntekt tillegges framtidig tariff.

Statnett har til og med regnskapsåret 2006 balanseført mer-/mindreinntekt. Denne regnskapsmessige behandlingen av mer-/mindreinntekt har vært i tråd med God Norsk Regnskskapsskikk og NVEs regelverk. Imidlertid er denne behandlingen ikke i tråd med IFRS, og fra 2007 vil mer-/mindreinntekt ikke balanseføres. Dette vil føre til at Statnetts inntekter og følgelig også resultat vil bli mer volatilt framover, samt at resultatet vil inneholde inntekter Statnett må avregne (merinntekt) eller manglende inntekter Statnett kan tilleggsfakturere (mindreinntekt). Av disse grunner, samt at utbyttegrunnlaget for Statnett skal være tilsvarende som tidligere år, endres utbyttegrunnlaget for Statnett til konsernets årsresultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter skatt. Forventingsverdien for denne justeringen er null.

For regnskapsåret 2006 ble utbyttet fra Statnett SF satt til 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt. Dette utgjorde 152 mill. kroner. For regnskapsåret 2007 vil et utbytte på 50 pst. av konsernets resultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 283 mill. kroner basert på siste resultatanslag. Endelig vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte våren 2008 basert på faktisk resultat for 2007.

5.12.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utbyttet fra Statnett bør økes til 75 pst., noe som vil innebære 141,5 mill. kroner i økte utbytteinntekter for staten.

5.13 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

5.13.1 Post 85 Utbytte

5.13.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Olje- og energidepartementet

Styrene i Statoil ASA og Norsk Hydro ASA meddelte 18. desember 2006 at de anbefaler sine aksjonærer sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Den 12. og 13. mars 2007 behandlet og undertegnet styret i henholdsvis Statoil og Hydro en plan for fisjon av Hydro som ledd i en sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Denne sammenslåingsplanen ble godkjent av selskapenes generalforsamlinger 5. juli 2007. Det forventes at sammenslåingen gjennomføres 1. oktober 2007.

Staten vil eie 62,5 pst. av aksjene i StatoilHydro ASA.

Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av styret.

Statoils utbyttepolitikk vil videreføres for det sammenslåtte selskapet. Statoils utbyttepolitikk ble vedtatt av Statoils styre våren 2006 og lyder som følger:

"Statoils ambisjon er å utbetale et økende ordinært kontantutbytte målt i NOK pr. aksje. Statoil har videre til hensikt å distribuere til sine aksjonærer, gjennom kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, et beløp i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til USGAAP. I det enkelte år kan imidlertid summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45-50 pst. avhengig av selskapets vurdering av forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibilitet."

Staten, ved OED og Statoil ASA inngikk 9. mai 2007 en avtale som regulerer forholdene rundt innløsning av statens aksjer dersom Statoil kjøper tilbake egne aksjer i markedet for sletting. Ved gjennomføring av et tilbakekjøpsprogram skal staten innløse et proporsjonalt antall aksjer som det selskapet har kjøpt tilbake i markedet slik at statens prosentvise eierandel i Statoil ikke endres. Utdelingssummen til staten beregnes ut i fra en volumveiet snittpris på de aksjer som er kjøpt i markedet. Den inngåtte avtalen vil videreføres for det sammenslåtte selskapet.

Da det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for StatoilHydro ASAs årsresultat for 2007, legges det i budsjettet for 2008 til grunn det beløp som ble utbetalt i utbytte fra Statoil ASA i 2007 for regnskapsåret 2006 og estimert utbytte fra Hydros petroleumsvirksomhet for regnskapsåret 2006. For regnskapsåret 2007 er det estimerte utbyttet fra StatoilHydro ASA på 15 773 mill. kroner. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving både av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2006 og estimert utbytte fra Hydros petroleumsvirksomhet for 2006. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2007 fattes på StatoilHydro ASAs generalforsamling våren 2008. Utbetaling av utbytte og eventuell utbetaling som følge av eventuell innløsning av aksjer vil bli presentert i revidert budsjett for 2008, eventuelt nysalderingen for 2008.

5.13.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.14 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

5.14.1 Post 85 Utbytte

5.14.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold til innskutt kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Basert på NIBs regnskap for 2006 ble det i 2007 vedtatt et utbytte til den norske stat på 9,2 mill. euro. Basert på samme utbytte i 2008 som i 2007 og eurokursen pr. 3. september 2007, foreslås det bevilget 73,3 mill. kroner for 2008.

5.14.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.15 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabellen nedenfor viser de ulike fraksjonenes forslag til utbytte til staten for 2008. Tall angitt i parentes er endringer i forhold til Regjeringens forslag.

Tabell 5.1 Fraksjonenes forslag til utbytte til staten for 2008

Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	A, SV, Sp	FrP	H	KrF	V
Inntekter rammeområde 23 (i hele tusen kroner)
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte	349 000 (0)	349 000 (0)	372 250 (+23 250)	349 000 (0)	349 000 (0)
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	27 500 (0)	27 500 (0)	27 500 (0)	27 500 (0)	27 500 (0)
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte	506 000 (0)	506 000 (0)	607 250 (+101 250)	506 000 (0)	506 000 (0)
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	398 000 (0)	327 000 (-71 000)	430 700 (+32 700)	489 600 (+91 600)	489 600 (+91 600)
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	555 000 (0)	555 000 (0)	555 000 (0)	555 000 (0)	555 000 (0)
	81	Rentemargin, risiko­låneordningen	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)
	85	Utbytte lavrisikolåneordningen	15 000 (0)	15 000 (0)	15 000 (0)	15 000 (0)	15 000 (0)
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	85	Utbytte	8 100 (0)	8 100 (0)	8 100 (0)	8 100 (0)	8 100 (0)
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	85	Statens overskudds­andel	46 800 (0)	46 800 (0)	58 500 (+11 700)	46 800 (0)	46 800 (0)
	86	Utbytte	2 (0)	2 (0)	2 (0)	2 (0)	2 (0)
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
	85	Utbytte	950 (0)	950 (0)	950 (0)	950 (0)	950 (0)
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	85	Utbytte	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte	11 781 900 (0)	11 017 900 (-764 000)	11 809 400 (+27 500)	11 902 000 (+120 100)	11 942 800 (+160 900)
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte	283 000 (0)	283 000 (0)	283 000 (0)	424 500 (+141 500)	283 000 (0)
5685		Aksjer i StatoilHydro ASA
	85	Utbytte	15 773 000 (0)	15 773 000 (0)	15 773 000 (0)	15 773 000 (0)	15 773 000 (0)
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	73 300 (0)	73 300 (0)	73 300 (0)	73 300 (0)	73 300 (0)
		Sum utgifter rammeområde 23	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
		Sum inntekter rammeområde 23	29 823 552 (0)	28 988 552 (-835 000)	30 019 952 (+196 400)	30 176 752 (+353 200)	30 076 052 (+252 500)
		Sum netto ramme­område 23	-29 823 552 (0)	-28 988 552 (+835 000)	-30 019 952 (-196 400)	-30 176 752 (-353 200)	-30 076 052 (-252 500)

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008), tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at Regjeringens forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er ført opp under kapittel 9 Forslag fra mindretall under rammeområde 23.

6. Forslag fra mindretall under rammeområde 18

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Rammeområde 18

(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres	7 718 000
	60	Innbyggertilskudd	37 215 812 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	1 269 995 000
	63	Regionaltilskudd	855 763 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	1 344 000 000
	65	(NY POST) Styrking av eldreomsorgen, øremerket nye pleieårsverk	1 000 000 000
	66	(NY POST) Styrking av grunnopplæringen (øremerket)	400 000 000
	69	Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60	5 374 865 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	13 228 862 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	479 509 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	687 000 000
	65	Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd	482 845 000
	66	(NY POST) Styrking av grunnopplæringen (øremerket)	200 000 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	2 901 000 000
		Totale utgifter			65 447 369 000

II

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.

• 3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

III

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

Rammeområde 18

(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres	7 718 000
	60	Innbyggertilskudd	33 279 512 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	1 269 995 000
	63	Regionaltilskudd	855 763 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	1 504 000 000
	69	Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60	6 526 865 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	13 660 262 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	479 509 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	817 000 000
	65	Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd	482 845 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	2 741 000 000
		Totale utgifter			61 624 469 000

II

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.

• 3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

III

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

IV

Selskapskatten til kommunene for 2008 beregnes med utgangspunkt i en skattesats på 4,25 pst.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 3

Rammeområde 18

(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres	7 718 000
	60	Innbyggertilskudd	37 356 612 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	1 269 995 000
	63	Regionaltilskudd	855 763 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	1 504 000 000
	69	Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60	5 374 865 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	14 078 862 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	479 509 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	887 000 000
	65	Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd	482 845 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	2 741 000 000
		Totale utgifter			65 038 169 000

II

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.

• 3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

III

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

Forslag fra Venstre:

Forslag 4

Rammeområde 18

(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres	7 718 000
	60	Innbyggertilskudd	36 238 212 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	1 269 995 000
	63	Regionaltilskudd	855 763 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	1 504 000 000
	69	Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60	5 374 865 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	14 305 862 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	479 509 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	867 000 000
	65	Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd	482 845 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	2 741 000 000
		Totale utgifter			64 126 769 000

II

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.

• 3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

III

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

IV

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme for skoleanlegg på 2 000 mill. kroner over kap. 582 post 60 Rentekompensasjon - skoleanlegg. Den totale investeringsrammen skal ikke overstige 17 000 mill. kroner. Rentekompensasjonen beregnes med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid i Husbanken.

7. Forslag fra mindretall under rammeområde19

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 5

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	10 880 573 000
		Totale utgifter			10 880 573 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	50 549 000
		Totale inntekter			50 549 000

Forslag fra Høyre:

Forslag 6

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	10 129 475 000
		Totale utgifter			10 129 475 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	50 549 000
		Totale inntekter			50 549 000

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 7

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	10 455 573 000
		Totale utgifter			10 455 573 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	50 549 000
		Totale inntekter			50 549 000

Forslag fra Venstre:

Forslag 8

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	10 423 773 000
		Totale utgifter			10 423 773 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	50 549 000
		Totale inntekter			50 549 000

II

Stortinget samtykker i at det spares inn 248,8 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2007. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 248,8 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 248,8 mill. kroner til kap. 2309.

8. Forslag fra mindretall under rammeområde22

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 drøfte og utrede en modell for fritak av formuesskatt på næringsformue (arbeidende kapital), som kan iverksettes fra og med 1. januar 2009.

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing med årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene fra ordningen.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 om å fremme forslag til endringer i regelverket for SkatteFUNN-ordningen slik at beløpsgrenser økes med 25 pst. og at begrensningsreglene for fradragsgrunnlagene for lønn og indirekte kostnader oppheves.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med en nærmere vurdering av om skogfaktoren bør settes ned ytterligere for inntektsåret 2007 for å kompensere for utilsiktet høy skattebelastning for næringen i 2006.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 legge frem et forbedret forslag til rederibeskatning når det gjelder overgangsreglene. Forslaget skal være bedre avklart i forhold til Grunnloven § 97, det må gi klare føringer om at andelen miljøfondsavsetninger må være å betrakte som egenkapital i selskapene og det må også inneholde ordninger som gjør at rederiene kan velge vanlig selskapsbeskatning for eventuelle etterligningsperioder om det skulle gi en gunstigere løsning.

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen fra 1. januar 2008.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 15

Rammeområde 22

(Skatter og avgifter)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.		18 840 000 000
	72	Fellesskatt		140 235 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		2 620 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		67 500 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		111 300 000 000
	74	Arealavgift mv.		1 200 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		3 300 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		800 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 395 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		82 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift		190 700 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer		10 199 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		6 857 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift på motorvogner mv.		18 689 000 000
	72	Årsavgift		6 835 000 000
	73	Vektårsavgift		329 000 000
	75	Omregistreringsavgift		2 062 000 000
	76	Avgift på bensin		6 752 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift)		5 458 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer		385 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		5 327 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje		706 000 000
	71	Avgift på smøreolje		108 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift		4 663 000 000
	71	Svovelavgift		155 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		787 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		2 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		3 000 000
5548		Miljøavgift på klimagasser
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)		261 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx
	70	Avgift på utslipp av NOx		871 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		1 137 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift		1 109 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		210 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		725 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		319 000 000
	72	Miljøavgift på plast		99 000 000
	73	Miljøavgift på metall		94 000 000
	74	Miljøavgift på glass		52 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		5 257 000 000
5568		Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet
	71	Årsavgift - stiftelser		11 840 000
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV2		28 305 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift		156 025 000
	71	Vinmonopolavgift		36 100 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek		4 381 000
	73	Legemiddelkontrollavgift		60 322 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handels­departementet
	70	Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard		1 200 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene		208 100 000
5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
	70	Bidrag til kulturminnevern		15 700 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren		154 700 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		78 105 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		116 100 000 000
		Totale inntekter				812 304 673 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2008 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.

III

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 Toppskatt første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 450 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 450 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

IV

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 73 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 65 000 kroner.

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 26 250 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2.

V

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 450 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 900 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 450 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 900 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

VI

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på arv med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 500 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 500 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

VII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden med følgende endringer:

§ 2 punkt c) skal lyde:

§ 2 Trygdeavgift

c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

VIII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd punkt A og B skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

§ 1 bokstav A og B skal lyde:

A)	Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,301 pr. volumprosent og liter.
B)	Annen alkoholholdig drikk:
	1.	med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,456 pr. volumprosent og liter.
	2.	med alkoholstyrke
		a)	til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
		b)	over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,367 pr. liter,
		c)	over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 8,937 pr. liter,
		d)	over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 15,48 pr. liter.

IX

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer med følgende endringer:

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

1.	Sigarer: kr 1,728 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
2.	Sigaretter: kr 1,728 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
3.	Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,728 pr. gram av pakningens nettovekt.
4.	Skråtobakk: kr 0,5508 pr. gram av pakningens nettovekt.
5.	Snus: kr 0,5508 pr. gram av pakningens nettovekt.
6.	Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02637 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

X

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner med følgende endringer:

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

• 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

• 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

• 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,

• 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 30,618	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 66,735	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 133,479	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 155,232	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 111,357	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 463,977	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 113,543	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 319,885	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 37,125	pr. g/km av de første 120 g av CO2-utslippet,
kr 176,31	pr. g/km av de neste 20 g av CO2-utslippet,
kr 463,977	pr. g/km av de neste 40 g av CO2-utslippet,
kr 1 299,132	pr. g/km av resten (utslippsavgift).

B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 30,618	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 66,735	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 133,479	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 155,232	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 111,357	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 463,977	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 113,543	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2319,885	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 11,889	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 31,131	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 73,224	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 91,467	pr. cm3av resten (slagvolumavgift).

C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 30,618	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 66,735	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 133,479	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 155,232	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 111,357	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 463,977	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 113,543	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 319,885	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 9,117	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 23,868	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 56,142	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 70,118	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm:

• 22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

...

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 8 826,3 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:
kr 0,00	pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 30,312	pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 66,474	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00	pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 392,778	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 12,438	pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 24,885	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 49,743	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,601	pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,
kr 5,184	pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 10,359	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 33,174	pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 66,321	pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 132,642	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 906,1 pr. stk.

XI

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

For 2008 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

• 1. kr 2 360 av:

• • a) personbiler,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler,

  • d) busser,

  • e) kombinerte biler,

  • f) lastebiler,

  • g) trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,

  • h) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr 995 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr 80 motorvogner som er 30 år eller eldre.

• 4. kr 1 390 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 5. kr 370 av:

• • a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn e.l. v funksjonshemmede,

  • b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

  • e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

  • f) motorredskap,

  • g) beltekjøretøy,

  • h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1

  • i) mopeder,

  • j) traktorer,

§ 4 skal lyde:

Avgift som ikke er betalt innen forfall forhøyes med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

XII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøy

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjærings-system
2 eller flere aksler
7 500 - 11 999 kg	342	342
2 aksler
12 000 - 12 999 kg	342	612,9
13 000 - 13 999 kg	612,9	1 094,4
14 000 - 14 999 kg	1 094,4	1 398,6
15 000 kg - og over	1 398,6	2 736
3 aksler
12 000 - 14 999 kg	342	342
15 000 - 16 999 kg	612,9	814,5
17 000 - 18 999 kg	814,5	1 312,2
19 000 - 20 999 kg	1 312,2	1 600,2
21 000 - 22 999 kg	1 600,2	2 280,6
23 000 kg - og over	2 280,6	3 356,1
Minst 4 aksler
12 000 - 24 999 kg	1 600,2	1 618,2
25 000 - 26 999 kg	1 618,2	2 334,6
27 000 - 28 999 kg	2 334,6	3 503,7
29 000 kg - og over	3 503,7	5 031,8

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjærings-system
2 + 1 aksler
7 500 - 13 999 kg	342	342
14 000 - 15 999 kg	342	342
16 000 - 17 999 kg	342	463,5
18 000 - 19 999 kg	463,5	620,1
20 000 - 21 999 kg	620,1	996,3
22 000 - 22 999 kg	996,3	1 188,9
23 000 - 24 999 kg	1 188,9	1 870,2
25 000 - 27 999 kg	1 870,2	3 022,2
28 000 kg og over	3 022,2	5 046,3
2 + 2 aksler
16 000 - 24 999 kg	604,8	951,3
25 000 - 25 999 kg	951,3	1 246,4
26 000 - 27 999 kg	1 246,4	1 818,9
28 000 - 28 999 kg	1 818,9	2 124
29 000 - 30 999 kg	2 124	3 269,7
31 000 - 32 999 kg	3 269,7	4 403,7
33 000 kg og over	4 403,7	6 508,8
2 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 573	4 841,1
38 000 - 40 000 kg	4 841,1	6 456,6
Over 40 000 kg	6 456,6	8 649
Minst 3 + 1 aksler
16 000 - 24 999 kg	604,8	951,3
25 000 - 25 999 kg	951,3	1 346,4
26 000 - 27 999 kg	1 346,4	1 818,9
28 000 - 28 999 kg	1 818,9	2 124
29 000 - 30 999 kg	2 124	3 269,7
31 000 - 32 999 kg	3 269,7	4 403,7
33 000 kg og over	4 403,7	6 508,8
Minst 3 + 2 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 198,6	4 309,2
38 000 - 40 000 kg	4 309,2	5 828,4
Over 40 000 kg	5 828,4	8 457,3
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	1 966,5	2 308,5
38 000 - 40 000 kg	2 308,5	3 276,9
Over 40 000 kg	3 276,9	5 016,6

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Vektklasser	Avgasskravnivå
Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III	EURO IV	EURO V	0-utslipp
7 500 - 11 999 kg	3 505,5	1 947,6	1 362,6	830,7	438,3	272,7	0
12 000 - 19 999 kg	5 751,9	3 195,9	2 236,5	1 362,6	719,1	446,4	0
20 000 kg og over	10227,6	5 859	4 155,3	2 498,4	1 318,5	819	0

XIII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgiften med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår
2008 og 2007 kr	2006 kr	2005 kr	2004 til 1997 kr	1996 og eldre kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
	1. Mopeder	537,3	537,3	537,3	537,3	537,3
	2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler	1 534,5	1 534,5	1 534,5	1 543,5	1 335,6
	3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 556,9	2 556,9	2 556,9	2 556,9	1 335,6
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 800 kg	8 344	6 321	4 765	3 185	1 335,6
	2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	10 254,6	7 974	5 902,2	4 092,3	1 335,6
	3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	14 745,6	11 453,4	8 372,7	5 688,9	1 335,6
	4. over 1 600 kg	19 096,2	14 745,6	10 781,1	7 359,3	1 335,6
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 1 000 kg	6 099,3	4 693,5	3 681	2 344,5	1 484
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	10 345	8 404	6 256	3 887,1	1 484
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	12 264,3	9 809,1	7281,9	4 981,5	1 484
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	16 884	13 500,9	10 125	6800,4	4 800,4
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	21 708	17 317,8	13 018,5	8680,5	8 680,5
	6. over 5 000 kg	26 208	21 008,7	15 702,3	10 560,6	10 560,6
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	6 093	4 692,6	3 681	2 344,5	2 344,5
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 036,2	5630,4	4 288,5	2 748,6	2 748,6
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	8 523	6 858	5 143,5	3 430,8	3 430,8
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	11 334,6	98001,8	6929,1	4503,6	4503,6
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	15 975,9	12 860,1	9 648	6 380,1	6 380,1
	6. over 5 000 kg	21 090,6	16 560	12 384,9	8 253,9	8 253,9"

XIV

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin (kap. 5536 post 76) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 3,48,

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 3,52,

• c) for annen bensin: kr 3,52.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

XV

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin (kap. 5536 post 77) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,50,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 2,55,

• c) for annen mineralolje: kr 2,55.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.

XVI

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 8,50 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

XVII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,44 pr. liter.

Bokstav A og bokstav B strykes.

XVIII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• a) Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter.

XIX

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70) med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar til og med 30. november 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,79 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

XX

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

XXI

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til tollavgifter for budsjetterminen 2008 med følgende endringer:

§ 2 nr. 3 fjerde ledd skal lyde:

Varer med opprinnelse i utviklingsland, GSP-varer, kan innføres tollfritt. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om tollfritaket, herunder iverksette en ordning for importtak, overvåkning og lisensiering av varer fra utviklingsland.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 5 000 kroner.

Forslag 17

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2008, med følgende endringer:

IV

Departementet gis fullmakt til å iverksette endringer i GSP-ordningen slik at alle land som inngår på OECDs DAC-liste innvilges full tollfrihet, samt besørge de nødvendige ratifikasjoner overfor WTO og UNCTAD.

Forslag fra Høyre:

Forslag 18

Rammeområde 22

(Skatter og avgifter)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.		Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5501			Skatter på formue og inntekt
		70	Toppskatt mv.		21 000 000 000
		72	Fellesskatt		142 704 800 000
		73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene		800 000 000
5506			Avgift av arv og gaver
		70	Avgift		2 700 000 000
5507			Skatt og avgift på utvinning av petroleum
		71	Ordinær skatt på formue og inntekt		67 500 000 000
		72	Særskatt på oljeinntekter		111 300 000 000
		74	Arealavgift mv.		1 200 000 000
5508			Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
		70	Avgift		3 300 000 000
5509			Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
		70	Avgift		800 000 000
5511			Tollinntekter
		70	Toll		1 875 000 000
		71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		82 000 000
5521			Merverdiavgift
		70	Avgift		191 880 000 000
5526			Avgift på alkohol
		70	Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer		11 040 000 000
5531			Avgift på tobakkvarer
		70	Avgift		7 317 000 000
5536			Avgift på motorvogner mv.
		71	Engangsavgift på motorvogner mv.		19 909 000 000
		72	Årsavgift		7 898 000 000
		73	Vektårsavgift		369 000 000
		75	Omregistreringsavgift		2 267 000 000
		76	Avgift på bensin		8 065 000 000
		77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift)		7 465 000 000
5537			Avgifter på båter mv.
		71	Avgift på båtmotorer		385 000 000
5541			Avgift på elektrisk kraft
		70	Forbruksavgift		6 187 000 000
5542			Avgift på mineralolje mv.
		70	Avgift på mineralolje		1 324 000 000
		71	Avgift på smøreolje		108 000 000
5543			Miljøavgift på mineralske produkter mv.
		70	CO2-avgift		4 708 000 000
		71	Svovelavgift		155 000 000
5546			Avgift på sluttbehandling av avfall
		70	Avgift på sluttbehandling av avfall		787 000 000
5547			Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
		70	Trikloreten (TRI)		2 000 000
		71	Tetrakloreten (PER)		3 000 000
5548			Miljøavgift på klimagasser
		70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)		261 000 000
5549			Avgift på utslipp av NOx
		70	Avgift på utslipp av NOx		751 000 000
5555			Sjokolade- og sukkervareavgift
		70	Avgift		1 137 000 000
5556			Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
		70	Avgift		1 109 000 000
5557			Avgift på sukker
		70	Avgift		210 000 000
5559			Avgift på drikkevareemballasje
		70	Grunnavgift på engangsemballasje		725 000 000
		71	Miljøavgift på kartong		319 000 000
		72	Miljøavgift på plast		99 000 000
		73	Miljøavgift på metall		94 000 000
		74	Miljøavgift på glass		52 000 000
5565			Dokumentavgift
		70	Avgift		5 817 000 000
5568			Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet
		71	Årsavgift - stiftelser		11 840 000
		72	Inntektsuavhengig vederlag TV2		28 305 000
5572			Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
		70	Legemiddelomsetningsavgift		156 025 000
		71	Vinmonopolavgift		36 100 000
		72	Avgift utsalgssteder utenom apotek		4 381 000
		73	Legemiddelkontrollavgift		60 322 000
5574			Sektoravgifter under Nærings- og handels­departementet
		70	Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard		1 200 000
5580			Sektoravgifter under Finansdepartementet
		70	Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene		208 100 000
5582			Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
		70	Bidrag til kulturminnevern		15 700 000
5583			Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
		70	Inntekter fra telesektoren		167 700 000
5700			Folketrygdens inntekter
		71	Trygdeavgift		78 291 000 000
		72	Arbeidsgiveravgift		116 094 000 000
			Totale inntekter				828 779 473 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2008 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.

III

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til en forbedret avskrivningsordning for saldogruppe d når investeringer innenfor denne avskrivningsgruppen gir påviste miljøeffekter og energieffektiviseringsforbedringer. Forslaget skal ha en ramme innenfor et skatteproveny på 200 mill. kroner.

IV

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere 69 500 kroner.

V

Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til 5 000 kroner for arbeid for småtjenester i tilknytning til betalerens hjem eller fritidsbolig.

VI

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2. Felleskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatt til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,35 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,85 pst.

§ 3-4 skal lyde:

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3, svares grunnrenteskatt til staten med 33,5 pst.

§ 3-9 skal lyde:

§ 3-9. Inntektskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskatteøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 12,5 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

VII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for inntektsåret 2008 med følgende endringer:

§ 2 Trygdeavgift skal lyde:

Ny bokstav e: Av pensjon utbetalt under AFP-pensjonsordning: 5,4 pst.

§ 2 Trygdeavgift bokstav c skal lyde:

Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

VIII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner med følgende endringer:

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag i avgiften etter § 1 på 30 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

§ 6 annet ledd blir nytt tredje ledd.

IX

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kroner 0,947 pr. liter.

X

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på utslipp av NOx (kap. 5549 og 5509) med følgende endringer:

§ 2 bokstav b skal lyde:

b) fartøy som brukes til fiske og fangst.

§ 2 ny bokstav e:

e) fartøy som brukes til cruise-fart.

Nytt vedtak del II

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOX:

§ 2 bokstav b skal lyde:

b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann.

§ 2 bokstav e oppheves.

XI

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med oppfølging av særavgiftsutvalgets innstilling legge til grunn at særavgiften for sjokolade- og sukkervarer fjernes. Det forutsettes at forslaget legges frem første halvår 2008.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 19

Rammeområde 22

(Skatter og avgifter)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.		Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5501			Skatter på formue og inntekt
		70	Toppskatt mv.		21 000 000 000
		72	Fellesskatt		147 119 000 000
		73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene		1 400 000 000
5506			Avgift av arv og gaver
		70	Avgift		2 645 000 000
5507			Skatt og avgift på utvinning av petroleum
		71	Ordinær skatt på formue og inntekt		67 500 000 000
		72	Særskatt på oljeinntekter		111 300 000 000
		74	Arealavgift mv.		1 200 000 000
5508			Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
		70	Avgift		3 300 000 000
5509			Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
		70	Avgift		800 000 000
5511			Tollinntekter
		70	Toll		1 875 000 000
		71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		82 000 000
5521			Merverdiavgift
		70	Avgift		190 794 000 000
5526			Avgift på alkohol
		70	Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer		11 390 000 000
5531			Avgift på tobakkvarer
		70	Avgift		7 568 000 000
5536			Avgift på motorvogner mv.
		71	Engangsavgift på motorvogner mv.		20 294 000 000
		72	Årsavgift		7 998 000 000
		73	Vektårsavgift		369 000 000
		75	Omregistreringsavgift		2 267 000 000
		76	Avgift på bensin		8 065 000 000
		77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift)		7 655 000 000
5537			Avgifter på båter mv.
		71	Avgift på båtmotorer		385 000 000
5541			Avgift på elektrisk kraft
		70	Forbruksavgift		6 453 000 000
5542			Avgift på mineralolje mv.
		70	Avgift på mineralolje		1 252 000 000
		71	Avgift på smøreolje		108 000 000
5543			Miljøavgift på mineralske produkter mv.
		70	CO2-avgift		4 821 000 000
		71	Svovelavgift		155 000 000
5546			Avgift på sluttbehandling av avfall
		70	Avgift på sluttbehandling av avfall		787 000 000
5547			Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
		70	Trikloreten (TRI)		2 000 000
		71	Tetrakloreten (PER)		3 000 000
5548			Miljøavgift på klimagasser
		70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)		261 000 000
5549			Avgift på utslipp av NOx
		70	Avgift på utslipp av NOx		871 000 000
5555			Sjokolade- og sukkervareavgift
		70	Avgift		1 137 000 000
5556			Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
		70	Avgift		1 109 000 000
5557			Avgift på sukker
		70	Avgift		210 000 000
5559			Avgift på drikkevareemballasje
		70	Grunnavgift på engangsemballasje		725 000 000
		71	Miljøavgift på kartong		319 000 000
		72	Miljøavgift på plast		99 000 000
		73	Miljøavgift på metall		94 000 000
		74	Miljøavgift på glass		52 000 000
5565			Dokumentavgift
		70	Avgift		5 817 000 000
5568			Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet
		71	Årsavgift - stiftelser		11 840 000
		72	Inntektsuavhengig vederlag TV2		28 305 000
5572			Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
		70	Legemiddelomsetningsavgift		156 025 000
		71	Vinmonopolavgift		36 100 000
		72	Avgift utsalgssteder utenom apotek		4 381 000
		73	Legemiddelkontrollavgift		60 322 000
5574			Sektoravgifter under Nærings- og handels­departementet
		70	Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard		1 200 000
5580			Sektoravgifter under Finansdepartementet
		70	Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene		208 100 000
5582			Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
		70	Bidrag til kulturminnevern		15 700 000
5583			Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
		70	Inntekter fra telesektoren		167 700 000
5700			Folketrygdens inntekter
		71	Trygdeavgift		78 105 000 000
		72	Arbeidsgiveravgift		116 092 000 000
			Totale inntekter				834 167 673 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2008 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.

III

Stortinget ber Regjeringen øke ligningsverdiene for fast eiendom i forbindelse med beregning av formuesskatt for inntektsåret 2008 med 5 pst. utover Regjeringens forslag.

IV

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 400 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 800 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 400 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 800 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

V

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 legge fram forslag, med virkning for hele inntektsåret 2008, om skattefritak for dokumenterte kostnader til kollektivtransport til/fra jobb, som overstiger det sjablonmessige inntektsfradraget for arbeidsreiser som arbeidstaker har krav på.

VI

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden med følgende endringer:

§ 2 punkt c) skal lyde:

c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

VII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2008 med følgende endring:

§ 2 ny bokstav e skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det betales 14 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

e) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff

§ 3 ny bokstav g skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

g) frisk frukt og grønnsaker.

VIII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift og alkohol med følgende endringer:

§ 1 bokstav A og B skal lyde:

A)	Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 6,78 pr. volumprosent og liter.
B)	Annen alkoholholdig drikk:
	1.	med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 4,22 pr. volumprosent og liter.
	2.	med alkoholstyrke
		a)	til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
		b)	over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,76 pr. liter,
		c)	over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 10,38 pr. liter,
		d)	over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 18,06 pr. liter.

IX

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,01 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.

X

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 41,25	pr. g/km av de første 120 g av CO2-utslippet,
kr 195,90	pr. g/km av de neste 20 g av CO2- utslippet,
kr 618,52	pr. g/km av de neste 40 g av CO2- utslippet,
kr 1 732,18	pr. g/km av resten (utslippsavgift).

B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 13,21	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 34,59	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 81,36	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 101,63	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 10,13	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 26,52	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 62,38	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 77,91	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

§ 6 nr. 14 fjerde punktum skal lyde:

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag etter § 2 på 25 000 kroner.

XI

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

For 2008 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

1.	Miljødifferensiert avgift
	a)	kr 2 696 for følgende kjøretøy; personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg.
	b)	kr 3 129 for dieseldrevne kjøretøy under nr. 1 bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter.
2.	kr 2 694 for årsprøvekjennemerker for kjøretøy
3.	kr 1 008 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
4.	kr 1 711 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.
5.	kr 385 av:
	a)	motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
	b)	motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,
	c)	motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,
	d)	kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,
	e)	motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,
	f)	motorredskap,
	g)	beltekjøretøy,
	h)	trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1,
	i)	mopeder,
	j)	traktorer,
	k)	motorvogner som er 30 år eller eldre.

§ 1 nr. 5 ny bokstav f skal lyde:

Motorvogner som til fremdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Første punktum omfatter også kjøretøy som til fremdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).

Nåværende § 1 nr. 5 bokstav f-k blir nye § 1 nr. 5 bokstav g-l.

XII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift), med følgende endring:

§ 1 bokstav a, b og c skal lyde:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,66,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,69,

• c) for annen mineralolje: kr 3,69.

XIII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,10 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

XIV

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,895 pr. liter.

XV

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a skal lyde:

Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,75 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter.

XVI

Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om nødvendige lovendringer, som åpner for at utslipps­kilder som inngår forpliktende avtaler om innbetaling til NOx-fond får fritak for NOx-avgift. Norske forpliktelser om reduksjon av NOx-utslipp iht. Gøteborgprotokollen skal være styrende for krav til utforming av NOx-fondene.

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen forberede en sak for Stortinget hvor alternative modeller for en mer rettferdig og ensartet utforming av ligningstakster for fast eiendom presenteres.

Forslag 21

Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering av spørsmålet om fordelsbeskatning av fri bolig i utlandet for offentlig ansatte, herunder også konsekvensene for frivillige organisasjoner ved en endret praktisering og oppfølging av innrapporteringsplikten.

Forslag 22

Stortinget ber Regjeringen legge opp til en mer liberal og lik praktisering av dokumentasjonskravet for fradrag for store sykdomsutgifter overfor personer med diabetes.

Forslag 23

Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan et system med fordelsbeskatning av gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrum i de større byene kan gjennomføres i praksis.

Forslag 24

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at biler med partikkelfilter som er montert i etterkant av levering av bil fra fabrikk, blir avgiftsmessig likestilt med biler med fabrikkmonterte partikkelfiltre, når det er dokumentert at den miljømessige effekten av ettermontering av partikkelfiltre er like god.

Forslag 25

Stortinget ber Regjeringen prioritere arbeidet med å erstatte dagens særavgift for sjokolade- og sukkervarer med en generell sukkeravgift, og legge fram forslag om dette i forbindelse med framleggelsen av skatte- og avgiftsopplegget for 2009.

Forslag fra Venstre:

Forslag 26

Rammeområde 22

(Skatter og avgifter)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.		17 793 600 000
	72	Fellesskatt		148 100 000 000
	73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene		1 400 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		2 355 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		67 500 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		111 300 000 000
	74	Arealavgift mv.		1 200 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		4 330 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		800 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 905 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		82 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift		190 363 600 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer		11 040 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		7 585 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift på motorvogner mv.		19 969 000 000
	72	Årsavgift		7 898 000 000
	73	Vektårsavgift		369 000 000
	75	Omregistreringsavgift		2 267 000 000
	76	Avgift på bensin		8 065 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift)		7 465 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer		385 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		6 457 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje		1 304 000 000
	71	Avgift på smøreolje		108 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift		6 093 000 000
	71	Svovelavgift		155 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		787 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		2 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		3 000 000
5548		Miljøavgift på klimagasser
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)		261 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx
	70	Avgift på utslipp av NOx		921 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		1 137 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift		1 109 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		210 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		780 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		348 000 000
	72	Miljøavgift på plast		106 500 000
	73	Miljøavgift på metall		104 000 000
	74	Miljøavgift på glass		55 500 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		5 817 000 000
5568		Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet
	71	Årsavgift - stiftelser		11 840 000
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV2		28 305 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift		156 025 000
	71	Vinmonopolavgift		36 100 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek		4 381 000
	73	Legemiddelkontrollavgift		60 322 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet
	70	Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard		1 200 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene		208 100 000
5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
	70	Bidrag til kulturminnevern		15 700 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren		167 700 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		78 265 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		116 060 000 000
		Totale inntekter				832 944 873 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2008 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.

III

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 Toppskatt første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 433 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 433 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.

IV

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 69 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 58 000 kroner.

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

V

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2008 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 500 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 200 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 400 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 500 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

VI

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for inntektsåret 2008 med følgende endringer:

§ 2 Trygdeavgift skal lyde:

Ny bokstav e: Av pensjon utbetalt under AFP-pensjonsordning: 7,8 pst.

VII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007 med følgende endring:

§ 1 ny bokstav n) skal lyde:

Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser fra 1.7.2008:

• – sone V: 0 pst.

• – sone IV: 2,55 pst.

• – sone IVa: 3,95 pst.

• – sone III: 3,2 pst.

• – sone II: 5,3 pst.

• – sone Ia: 7,05 pst.

• – sone I: 7,05 pst.

VIII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2008 med følgende endring:

§ 2 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det betales 15 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer,

• e) frisk frukt og grønnsaker.

IX

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:

• 1. Sigarer: kr 2,05 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• 2. Sigaretter: kr 2,05 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• 3. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,05 pr. gram av pakningens nettovekt.

X

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner med følgende endring:

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag i avgiften etter § 1 på 20 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

§ 6 annet ledd blir nytt tredje ledd.

XI

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Bokstav b) oppheves.

XII

Stortinget slutter selg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 1 nytt andre punktum skal lyde:

For treforedlingsindustrien er satsen kr 0,32 pr. liter.

§ 3 nr. 12 skal lyde:

12. sildemel- og fiskemelsindustrien.

XIII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgiften på mineralske produkter med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• a) Mineralolje: kr 0,75 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,75 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,48 pr. liter.

• b) Bensin: kr 1,02 pr. liter.

§ 2 ny nr. 4 bokstav b) oppheves.

XIV

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten med følgende endring:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 89 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 89 øre pr. liter

XV

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på utslipp av NOx med følgende endring.

§ 1 ny bokstav d) skal lyde:

d) maskiner fra bygg og anlegg.

XVI

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med oppfølging av særavgiftsutvalgets innstilling, erstatte dagens sjokolade- og sukkervareavgift med en gjennomgående sukkeravgift som likebehandler ulike former for søtsaker og snack.

XVII

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

	a)	Glass og metall	kr 5,21
	b)	Plast	kr 3,14
	c)	Kartong og papp	kr 1,30

• 2. Grunnavgift

Engangsemballasje

kr 1,06

XVIII

Stortinget ber Regjeringen heve grensen for toll- og mva.-fri import til 500 kroner.

9. Forslag fra mindretall under rammeområde23

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 27

Rammeområde 23

(Utbytte)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.		Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5611			Aksjer i NSB AS
		85	Utbytte		349 000 000
5616			Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
		85	Aksjeutbytte		27 500 000
5618			Aksjer i Posten Norge AS
		85	Utbytte		506 000 000
5622			Aksjer i Avinor AS
		85	Utbytte		327 000 000
5625			Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
		80	Renter på lån fra statskassen		555 000 000
		81	Rentemargin, risikolåneordningen		1 000 000
		85	Utbytte lavrisikolåneordningen		15 000 000
5630			Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
		85	Utbytte		8 100 000
5631			Aksjer i A/S Vinmonopolet
		85	Statens overskuddsandel		46 800 000
		86	Utbytte		2 000
5651			Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
		85	Utbytte		950 000
5652			Innskuddskapital i Statskog SF
		85	Utbytte		5 000 000
5656			Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
		85	Utbytte		11 017 900 000
5680			Innskuddskapital i Statnett SF
		85	Utbytte		283 000 000
5685			Aksjer i StatoilHydro ASA
		85	Utbytte		15 773 000 000
5692			Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
		85	Utbytte		73 300 000
			Totale inntekter				28 988 552 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2008 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2007 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Høyre:

Forslag 28

Rammeområde 23

(Utbytte)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.		Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5611			Aksjer i NSB AS
		85	Utbytte		372 250 000
5616			Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
		85	Aksjeutbytte		27 500 000
5618			Aksjer i Posten Norge AS
		85	Utbytte		607 250 000
5622			Aksjer i Avinor AS
		85	Utbytte		430 700 000
5625			Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
		80	Renter på lån fra statskassen		555 000 000
		81	Rentemargin, risikolåneordningen		1 000 000
		85	Utbytte lavrisikolåneordningen		15 000 000
5630			Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
		85	Utbytte		8 100 000
5631			Aksjer i A/S Vinmonopolet
		85	Statens overskuddsandel		58 500 000
		86	Utbytte		2 000
5651			Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
		85	Utbytte		950 000
5652			Innskuddskapital i Statskog SF
		85	Utbytte		5 000 000
5656			Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
		85	Utbytte		11 809 400 000
5680			Innskuddskapital i Statnett SF
		85	Utbytte		283 000 000
5685			Aksjer i StatoilHydro ASA
		85	Utbytte		15 773 000 000
5692			Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
		85	Utbytte		73 300 000
			Totale inntekter				30 019 952 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2008 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2007 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 29

Rammeområde 23

(Utbytte)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.		Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5611			Aksjer i NSB AS
		85	Utbytte		349 000 000
5616			Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
		85	Aksjeutbytte		27 500 000
5618			Aksjer i Posten Norge AS
		85	Utbytte		506 000 000
5622			Aksjer i Avinor AS
		85	Utbytte		489 600 000
5625			Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
		80	Renter på lån fra statskassen		555 000 000
		81	Rentemargin, risikolåneordningen		1 000 000
		85	Utbytte lavrisikolåneordningen		15 000 000
5630			Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
		85	Utbytte		8 100 000
5631			Aksjer i A/S Vinmonopolet
		85	Statens overskuddsandel		46 800 000
		86	Utbytte		2 000
5651			Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
		85	Utbytte		950 000
5652			Innskuddskapital i Statskog SF
		85	Utbytte		5 000 000
5656			Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
		85	Utbytte		11 902 000 000
5680			Innskuddskapital i Statnett SF
		85	Utbytte		424 500 000
5685			Aksjer i StatoilHydro ASA
		85	Utbytte		15 773 000 000
5692			Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
		85	Utbytte		73 300 000
			Totale inntekter				30 176 752 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2008 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2007 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Venstre:

Forslag 30

Rammeområde 23

(Utbytte)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.		Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5611			Aksjer i NSB AS
		85	Utbytte		349 000 000
5616			Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
		85	Aksjeutbytte		27 500 000
5618			Aksjer i Posten Norge AS
		85	Utbytte		506 000 000
5622			Aksjer i Avinor AS
		85	Utbytte		489 600 000
5625			Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
		80	Renter på lån fra statskassen		555 000 000
		81	Rentemargin, risikolåneordningen		1 000 000
		85	Utbytte lavrisikolåneordningen		15 000 000
5630			Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
		85	Utbytte		8 100 000
5631			Aksjer i A/S Vinmonopolet
		85	Statens overskuddsandel		46 800 000
		86	Utbytte		2 000
5651			Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
		85	Utbytte		950 000
5652			Innskuddskapital i Statskog SF
		85	Utbytte		5 000 000
5656			Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
		85	Utbytte		11 942 800 000
5680			Innskuddskapital i Statnett SF
		85	Utbytte		283 000 000
5685			Aksjer i StatoilHydro ASA
		85	Utbytte		15 773 000 000
5692			Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
		85	Utbytte		73 300 000
			Totale inntekter				30 076 052 000

II

Fullmakt

Stortinget samtykker i at statens andel i 2008 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2007 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

10. Komiteens tilråding

Komiteen viser til St.meld. nr. 1 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 (2007-2008), samt til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 18

Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres		7 718 000
	60	Innbyggertilskudd		37 215 812 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		1 269 995 000
	63	Regionaltilskudd		855 763 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64		1 504 000 000
	69	Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60		5 374 865 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd		14 028 862 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		479 509 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64		887 000 000
	65	Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd		482 845 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning		2 741 000 000
		Totale utgifter				64 847 369 000

II

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.

• 3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

III

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

B. Rammeområde 19

Tilfeldige utgifter og inntekter

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	10 780 573 000
		Totale utgifter			10 780 573 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	50 549 000
		Totale inntekter			50 549 000

C. Rammeområde 22

Skatter og avgifter

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.	21 000 000 000
	72	Fellesskatt	148 100 000 000
	73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene	1 400 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	2 700 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	67 500 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	111 300 000 000
	74	Arealavgift mv.	1 200 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3 300 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	800 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	1 945 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	82 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift	190 700 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer	11 040 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	7 317 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift på motorvogner mv.	20 009 000 000
	72	Årsavgift	7 898 000 000
	73	Vektårsavgift	369 000 000
	75	Omregistreringsavgift	2 267 000 000
	76	Avgift på bensin	8 065 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift)	7 465 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer	385 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	6 187 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje	1 224 000 000
	71	Avgift på smøreolje	108 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift	4 708 000 000
	71	Svovelavgift	155 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	787 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)	2 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)	3 000 000
5548		Miljøavgift på klimagasser
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)	261 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx
	70	Avgift på utslipp av NOx	871 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	1 137 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift	1 109 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	210 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	725 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	319 000 000
	72	Miljøavgift på plast	99 000 000
	73	Miljøavgift på metall	94 000 000
	74	Miljøavgift på glass	52 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	5 817 000 000
5568		Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet
	71	Årsavgift - stiftelser	11 840 000
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV2	28 305 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift	156 025 000
	71	Vinmonopolavgift	36 100 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	4 381 000
	73	Legemiddelkontrollavgift	60 322 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet
	70	Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard	1 200 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	208 100 000
5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
	70	Bidrag til kulturminnevern	15 700 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren	167 700 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	78 200 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	116 100 000 000
		Totale inntekter			833 699 673 000

II

Fullmakt

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2008 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.

III

Endring av Stortingets skattevedtak 28. november 2006 nr. 1336 for inntektsåret 2007

§ 3-4 skal lyde:

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst.

IV

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2008. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 350 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 350 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 700 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og fylkeskommunene

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 420 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 420 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,80 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,30 pst.

§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkes­kommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 12,05 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2008 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

• – 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

• – 18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

• – 12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

• – 6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Særlige bestemmelser om skatte­grunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 67 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 56 100 kroner.

§ 6-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 6-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 38 850 kroner i klasse 1 og 77 700 kroner i klasse 2.

§ 6-4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 104 600 kroner for enslige og 171 500 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 7 - Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 7-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

V

Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008

For året 2008 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

• a) For arbeidsgiveravgift som svares av foretak hjemmehørende på Svalbard er satsen 0 pst. Det samme gjelder når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i sone V, er satsen 0 pst. Denne sonen omfatter:

• • – Finnmark fylke,

  • – kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke.

• c) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone IV, er satsen 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

• • – Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø,

  • – Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

  • – kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla, ­Namsos i Nord-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

• d) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone IVa, er satsen 7,9 pst. Denne sonen omfatter:

• • – kommunen Tromsø i Troms fylke,

  • – kommunen Bodø i Nordland fylke.

• e) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone III, er satsen 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

• • – kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre og Romsdal fylke,

  • – kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

  • – kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

• f) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone II, er satsen 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

• • – kommunene Meråker, Mosvik, Verran i Nord- Trøndelag fylke,

  • – kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal, Sandøy i Møre og Romsdal fylke.

  • – Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde, Sogndal,

  • – kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke,

  • – kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy i Rogaland fylke,

  • – kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

  • – kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje i Telemark fylke,

  • – kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

  • – kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu i Oppland fylke,

  • – kommunen Trysil i Hedmark fylke.

• g) (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone Ia, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:

• • – kommunene Frosta, Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland i Sør-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke,

  • – kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,

  • – kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen, Bømlo i Hordaland fylke,

  • – kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland fylke,

  • – kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

  • – kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland i Aust-Agder fylke,

  • – kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Telemark fylke,

  • – kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke,

  • – kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

  • – kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot i Hedmark fylke.

• (2) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2008, er satsen likevel 10,6 pst. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst. inntil differansen overstiger 265 000 kroner for foretaket i 2008. Med veitransportforetak menes i foregående punktum virksomhet omfattet av følgende næringskode: 60.2 Annen landtransport, med unntak av 60.212 (Transport med sporveis- og forstadsbane) og 60.213 (Transport med taubaner og kabelbaner).

• (3) Bestemmelsene i annet ledd omfatter ikke foretak som omfattes av helseforetaksloven, statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd eller foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.

• h) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til g, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. Andre arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.

• i) (1) En arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert.

• (2) Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

• (3) Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens karakter ikke tillater registrering av underenhet i sonen hvor arbeidet utføres, skal satsen i den sonen hvor arbeidet utføres benyttes på de av arbeidstakerens lønnskostnader som knytter seg til dette arbeidet. Med "hoveddelen" av arbeidet etter første punktum menes mer enn 50 pst. av det totale antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen.

• (4) Dersom en virksomhet som nevnt i første ledd eller underenhet som nevnt i annet ledd flyttes fra en sone til en annen, skal satsen i tilflyttingssonen legges til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.

• j) (1) Denne bokstav gjelder foretak som

• • 1. er beskjeftiget i produksjon av stålproduktene opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte.

  • 2. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

• • – fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

  • – fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

  • – slepebåt på minst 365 kW,

  • – flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy. Dette omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT.

• (2) Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett hvor foretaket er hjemmehørende.

• (3) Inntil differansen mellom den arbeidsgiver­avgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

• • – en sats på 0 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav b,

  • – en sats på 5,1 pst. når foretaket er hjemme­hørende i en kommune som nevnt i bokstav c,

  • – en sats på 7,9 pst. når foretaket er hjemme­hørende i en kommune som nevnt i bokstav d,

  • – en sats på 6,4 pst. når foretaket er hjemme­hørende i en kommune som nevnt i bokstav e,

• • – en sats på 10,6 pst. når foretaket er hjemme­hørende i en kommune som nevnt i bokstavene f og g

• overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2008, er satsene likevel i:

• sone V: 0 pst.

• sone IV: 5,1 pst.

• sone IVa: 7,9 pst.

• sone III: 6,4 pst.

• sone II og Ia: 10,6 pst.

• Bestemmelsen i dette ledd omfatter ikke foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.

  (4) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd nr. 1 eller 2 og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i bokstavene b til f, eventuelt bokstav k, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd nr. 1 og 2.

• k) (1) Denne bokstav gjelder foretak som driver virksomhet innenfor de følgende næringsgrupperingene i sone Ia eller sone IVa:

	01.1	Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster
	01.2	Husdyrhold
	01.3	Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
	01.4	Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og park­anlegg
	01.5	Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
	02.01	Skogbruk
	02.02	Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling
	05.01	Fiske og fangst
	05.02	Fiskeoppdrett og klekkerier
	15.1	Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer
	15.2	Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
	15.3	Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
	15.4	Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
	15.5	Produksjon av meierivarer og iskrem
	15.6	Produksjon av kornvarer, stivelse og ­stivelsesprodukter
	15.7	Produksjon av fôr
	51.2	Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
	51.31	Engroshandel med frukt og grønnsaker
	51.32	Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
	51.33	Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
	51.381	Engroshandel med fisk og skalldyr
	61.103	Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
	63.12	Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,

• hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

• (2) Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når virksomheten drives i

• • – en kommune i sone IVa: 5,1 pst.

  • – en kommune i sone Ia: 10,6 pst.

• (3) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i annet ledd for den del av virksomheten som er omfattet av første ledd og etter satsene i bokstavene b til g, eventuelt bokstav j, for den øvrige virksomheten.

• l) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstav g annet ledd og bokstav j tredje ledd, kan ikke samlet fordel av bagatellmessig støtte i form av redusert arbeidsgiveravgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 530 000 kroner i 2008, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver virksomhet innen veitransport må slik samlet støtte ikke overstige 265 000 kroner i 2008.

• m) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.

§ 2 Trygdeavgift

• a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

• c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 11,0 pst.

• d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatte­loven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

• a) I kommuner: 0 pst.

• b) I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

VI

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på ­kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2008

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 45 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 45 øre pr. liter

Det skal ikke betales CO2-avgift etter dette vedtaket for mineralske produkter som omfattes av bokstav b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

VII

Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2008

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2008 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

• 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

• 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

• 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

• 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

• 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 2,7 pst. for 2008.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

VIII

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2008

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2008 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

IX

Merverdiavgift for budsjetterminen 2008 (kap. 5521 post 70)

§ 1

• 1. Fra 1. januar 2008 skal det betales 25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

• 2. Fra 1. januar 2008 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2008 skal det betales 14 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

Fra 1. januar 2008 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

• b) tjenester som gjelder persontransport,

• c) utleie av rom, herunder utleie av konferanse- og møtelokaler mv., i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,

• d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

• e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,

• f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.

§ 4

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

X

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2008

Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,89 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• • 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,84 pr. volumprosent og liter.

  • 2. med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,63 pr. liter,

  • c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,93 pr. liter,

  • d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 17,20 pr. liter.

• C) Etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: samme satser som for tilsvarende alkoholholdig drikk i bokstavene A og B. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers eller importørs lager:

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduksjon,

• g) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun drikk etter § 1 B som er til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,92 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,92 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,92 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,68 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,68 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0293 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra/til tilvirkers eller importørs lager:

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

• 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

• 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

• 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,

• 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

• A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 41,25	pr. g/km av de første 120 g av CO2-utslippet,
kr 195,90	pr. g/km av de neste 20 g av CO2-utslippet,
kr 515,53	pr. g/km av de neste 40 g av CO2-utslippet,
kr 1 443,48	pr. g/km av resten (utslippsavgift).

• B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 13,21	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 34,59	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 81,36	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 101,63	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

• C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 10,13	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 26,52	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 62,38	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 77,91	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

- - -

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 9 807 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

kr 0,00	pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 33,68	pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 73,86	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00	pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 436,42	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 13,82	pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 27,65	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 55,27	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,89	pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,
kr 5,76	pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 11,51	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 36,86	pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 73,69	pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 147,38	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 3 229 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a - c og g - j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO2-utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motor­vognens norske vognkort.

Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

• 1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.

• 2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift på:

• 1. motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• 2. motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• 3. motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 4. lett pansrete motorvogner til offentlig bruk,

• 5. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring,

• 6. ambulanser,

• 7. begravelseskjøretøy,

• 8. beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,

• 9. motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor,

• 10. busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

• • a) innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,

• 11. motorvogner som innføres som arvegods,

• 12. beltevogner til Forsvaret,

• 13. spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,

• 14. motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).

Første ledd nr. 1-3 gjelder også vrakpantavgift etter § 3.

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag etter § 2 på 10 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

• 1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,

• 2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1

For 2008 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

• 1. Miljødifferensiert avgift

• • a) kr 2 660 for følgende kjøretøy; personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg.

  • b) kr 3 090 for dieseldrevne kjøretøy under nr. 1 bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter.

• 2. kr 2 660 for årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 3. kr 995 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 4. kr 1 690 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 5. kr 380 av:

• • a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

  • b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

  • e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

  • f) motorredskap,

  • g) beltekjøretøy,

  • h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1,

  • i) mopeder,

  • j) traktorer,

  • k) motorvogner som er 30 år eller eldre.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• b) motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• d) kjøretøy registrert til bruk på Svalbard,

• e) campingtilhengere som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

• 1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

• 2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 5 forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.

III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøy

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjærings- system
2 eller flere aksler
7 500 - 11 999 kg	380	380
2 aksler
12 000 - 12 999 kg	380	681
13 000 - 13 999 kg	681	1 216
14 000 - 14 999 kg	1 216	1 554
15 000 kg - og over	1 554	3 040
3 aksler
12 000 - 14 999 kg	380	380
15 000 - 16 999 kg	681	905
17 000 - 18 999 kg	905	1 458
19 000 - 20 999 kg	1 458	1 778
21 000 - 22 999 kg	1 778	2 534
23 000 kg - og over	2 534	3 729
Minst 4 aksler
12 000 - 24 999 kg	1 778	1 798
25 000 - 26 999 kg	1 798	2 594
27 000 - 28 999 kg	2 594	3 893
29 000 kg - og over	3 893	5 591

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjærings- system
2 + 1 aksler
7 500 - 13 999 kg	380	380
14 000 - 15 999 kg	380	380
16 000 - 17 999 kg	380	515
18 000 - 19 999 kg	515	689
20 000 - 21 999 kg	689	1 107
22 000 - 22 999 kg	1 107	1 321
23 000 - 24 999 kg	1 321	2 078
25 000 - 27 999 kg	2 078	3 358
28 000 kg og over	3 358	5 607
2 + 2 aksler
16 000 - 24 999 kg	672	1 057
25 000 - 25 999 kg	1 057	1 496
26 000 - 27 999 kg	1 496	2 021
28 000 - 28 999 kg	2 021	2 360
29 000 - 30 999 kg	2 360	3 633
31 000 - 32 999 kg	3 633	4 893
33 000 kg og over	4 893	7 232
2 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 970	5 379
38 000 - 40 000 kg	5 379	7 174
Over 40 000 kg	7 174	9 610
Minst 3 + 1 aksler
16 000 - 24 999 kg	672	1 057
25 000 - 25 999 kg	1 057	1 496
26 000 - 27 999 kg	1 496	2 021
28 000 - 28 999 kg	2 021	2 360
29 000 - 30 999 kg	2 360	3 633
31 000 - 32 999 kg	3 633	4 893
33 000 kg og over	4 893	7 232
Minst 3 + 2 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 554	4 788
38 000 - 40 000 kg	4 788	6 476
Over 40 000 kg	6 476	9 397
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	2 185	2 565
38 000 - 40 000 kg	2 565	3 641
Over 40 000 kg	3 641	5 574

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Vektklasser	Avgasskravnivå
Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III	EURO IV	EURO V	0-utslipp
7 500 - 11 999 kg	3 895	2 164	1 514	923	487	303	0
12 000 - 19 999 kg	6 391	3 551	2 485	1 514	799	496	0
20 000 kg og over	11 364	6 510	4 617	2 776	1 465	910	0

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

• e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

• f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår
2008 og 2007 kr	2006 kr	2005 kr	2004 til 1997 kr	1996 og eldre kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
	1. Mopeder	597	597	597	597	597
	2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler	1 705	1 705	1 705	1 705	1 484
	3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 841	2 841	2 841	2 841	1 484
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 800 kg	8 344	6 321	4 765	3 185	1 484
	2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	11 394	8 860	6 558	4 547	1 484
	3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	16 384	12 726	9 303	6 321	1 484
	4. over 1 600 kg	21 218	16 384	11 979	8 177	1 484
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 1 000 kg	6 777	5 215	4 090	2 605	1 484
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	10 345	8 404	6 256	4 319	1 484
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	13 627	10 899	8 091	5 535	1 484
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	18 760	15 001	11 250	7 556	7 556
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	24 120	19 242	14 465	9 645	9 645
	6. over 5 000 kg	29 120	23 343	17 447	11 734	11 734
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og camping­tilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	6 770	5 214	4 090	2 605	2 605
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 818	6 256	4 765	3 054	3 054
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	9 470	7 620	5 715	3 812	3 812
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	12 594	10 002	7 699	5 004	5 004
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	17 751	14 289	10 720	7 089	7 089
	6. over 5 000 kg	23 434	18 400	13 761	9 171	9 171

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

• 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

• 2. på ektefelle,

• 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

• 4. som er 30 år eller eldre,

• 5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

• 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• 7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 8. som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• 9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

• 10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

• 11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,

• 12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,

• 13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,28,

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,32,

• c) for annen bensin: kr 4,32.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

• a) utføres til utlandet,

• b) fly, unntatt Forsvarets fly,

• c) diplomater mv.,

• d) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet,

• e) teknisk og medisinsk formål,

• f) som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• g) båter og snøscootere i veiløse strøk,

• h) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• i) reisegods og reiseutstyr,

• j) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

• k) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit),

• l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• m) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,30,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,35,

• c) for annen mineralolje: kr 3,35.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

• a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

• b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

• 1. I følgende motorvogner:

• • a) traktorer,

  • b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

  • c) motorredskaper,

  • d) tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • e) tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje:

• a) som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• b) for andel av biodiesel i mineraloljen,

• c) til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,

• d) til motorvogner tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 143,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) er nødvendig for Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. leveres til bruk i fartøy registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Fritaket gjelder likevel ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater,

  • 4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter,

  • 5. kommer i retur,

• d) innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e,

• e) benyttes i Forsvarets marinefartøy,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,50 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft:

• a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

• b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

• a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,

• b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,

• c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

• d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• e) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

• f) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

• g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bokstav a,

• h) leveres veksthusnæringen,

• i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• j) er produsert i mottrykksanlegg,

• k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,

• l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,

• m) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)

I

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,845 pr. liter.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

• 1. utføres til utlandet,

• 2. skip i utenriks fart,

• 3. gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,

• 4. fiske og fangst i nære farvann,

• 5. fiske og fangst i fjerne farvann,

• 6. anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• 7. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• 8. benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

• 9. innføres som reisegods eller reiseutstyr,

• 10. verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• 11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 12. treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien,

• 13. nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

• 14. kommer i retur til registrert virksomhets lager,

• 15. til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for budsjetterminen 2008:

A

§ 1 nytt annet punktum skal lyde:

For treforedlingsindustrien er satsen kr 0,12 pr. liter.

B

§ 3 nr. 12 skal lyde:

12. sildemel- og fiskemelindustrien,

Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70)

I

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• a) Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,65 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter.

• b) Bensin: kr 0,82 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

• • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • c) innføres som reisegods og reiseutstyr,

  • d) benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi,

  • e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

  • f) selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • g) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • h) leveres til bruk i sildemel- og fiskemelindustrien og som gir kvotepliktige utslipp etter lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven).

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

  • b) skip i utenriks fart,

  • c) fiske og fangst i fjerne farvann,

  • d) fiske og fangst i nære farvann,

  • e) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

  • f) fly i utenriks fart.

• 3. Bensin til bruk for

• • a) diplomater mv.,

  • b) tekniske og medisinske formål,

  • c) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

  • d) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit),

  • e) fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av:

• a) biodiesel i mineraloljen,

• b) bioetanol i bensinen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2008:

A

§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:

• c) Naturgass: kr 0,48 pr. standardkubikkmeter.

• d) LPG: kr 0,62 pr. kg.

B

§ 2 første ledd ny nr. 4 skal lyde:

• 4. Gass til

• • a) annen bruk enn oppvarming av bygg,

  • b) veksthusnæringen.

III

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2008:

§ 2 nr. 1 bokstav h skal lyde:

• h) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven).

B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,2 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• a) utføres til utlandet,

• b) skip i utenriks fart,

• c) fiske og fangst i fjerne farvann,

• d) fly i utenriks fart,

• e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• f) reisegods og reiseutstyr,

• g) utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi,

• h) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• i) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• j) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

• k) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,72 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

• a) utføres til utlandet,

• b) utenriks fart,

• c) fiske og fangst i fjerne farvann,

• d) anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• f) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel,

• g) fly, unntatt olje til Forsvarets fly,

• h) råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

• i) omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,

• j) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• l kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

• 1. kr 434 for anlegg

• • a) som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 9 vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller

  • b) der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting etter avfallsforskriften vedlegg I punkt 3.4.

• 2. kr 566 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

Støv	HF	HCl	NOx	SO2	Hg	Cd
kr 0,638 pr. gram	kr 22,56 pr. gram	kr 0,113 pr. gram	kr 0,0166 pr. gram	kr 0,0188 pr. gram	kr 30,52 pr. gram	kr 58,71 pr. gram
Pb	Cr	Cu	Mn	As	Ni	dioksiner
kr 70,10 pr. gram	kr 41,11 pr. gram	kr 0,339 pr. gram	kr 105,04 pr. gram	kr 10,74 pr. gram	kr 10,28 pr. gram	kr 2 598 300 pr. gram

For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 60,53 pr. tonn innlevert avfall.

§ 4

Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

• a) innleveres til særskilt behandling etter forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11,

• b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning,

• c) består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass,

• d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien,

• e) består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Ved forbrenning av avfall som nevnt i første ledd gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd:

• a) for hele avgiften dersom avfallet forbrennes særskilt,

• b) for avgift knyttet til utslipp av CO2 dersom avfallet forbrennes sammen med annet avfall.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER		kr pr. kg
Pst.		TRI	PER
1.	Over 0,1 t.o.m. 1		0,59
2.	Over 1 t.o.m. 5	2,96	2,96
3.	Over 5 t.o.m. 10	5,92	5,92
4.	Over 10 t.o.m. 30	17,76	17,76
5.	Over 30 t.o.m. 60	35,51	35,51
6.	Over 60 t.o.m. 100	59,19	59,19

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utføres til utlandet,

• b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• c) gjenvinnes til eget bruk,

• d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• f) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlands produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgift på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

Avgiften beregnes etter følgende satser:

Produkttyper	Kjemisk formel	Avgiftssats (kr/kg)
HFK:
HFK-23	CHF3	2 329
HFK-32	CH2F2	129
HFK-41	CH3F	30
HFK-43-10mee	C5H2F10	259
HFK-125	C2HF5	557
HFK-134	C2H2F4	199
HFK-134a	CH2FCF3	259
HFK-152a	C2H4F2	28
HFK-143	C2H3 F3	60
HFK-143a	C2H3F3	756
HFK-227ea	C3HF7	577
HFK-236fa	C3H2F6	1 254
HFK-245ca	C3H3F5	111
PFK:
Perfluormetan	CF4	1 294
Perfluoretan	C2F6	1 831
Perfluorpropan	C3F8	1 393
Perfluorbutan	C4F10	1 393
Perfluorcyklobutan	c-C4F8	1 731
Perfluorpentan	C5F12	1 493
Perfluorheksan	C6F14	1 473

Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utføres til utlandet,

• b) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• c) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• d) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• e) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• f) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• g) gjenvinnes,

• h) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på utslipp av NOX (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 15,39 pr. kg utslipp av nitrogenoksider (NOX) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

• a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

• b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og

• c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

For NOX-utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av avfall betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på utslipp av NOX fra følgende kilder:

• a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn, eller luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,

• b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

• c) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• d) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOX -reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,79 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens virksomhet,

• c) fra/til tilvirkers eller importørs lager:

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• e) brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff, pr. liter salgsvare: kr 1,68,

• b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 10,25.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 første ledd bokstav b nr. 2 bokstav a.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers eller importørs lager:

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,50 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

• 1. Sukker (roe-/bete- og rørsukker).

• 2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers eller importørs lager:

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• g) nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

	a)	Glass og metall	kr 4,74
	b)	Plast	kr 2,86
	c)	Kartong og papp	kr 1,18

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

Engangsemballasje

kr 0,97

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Unntatt fra grunnavgiften er emballasje som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:

• a) melk, melkeprodukter,

• b) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

• c) varer i pulverform,

• d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

• e) morsmelkerstatning.

For miljøavgiften gjelder bokstavene c og e tilsvarende.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

• a) med rominnhold på minst 4 liter,

• b) som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• c) som selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• d) som fra registrert virksomhets eller importørs lager:

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i ­forbindelse med oppløsning av borettslag og bolig­aksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

• a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,

• b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,

• c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,

• e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,

• f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,

• g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,

• h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,

• i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Andre avgiftsvedtak

Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon etter følgende satser:

-	UMTS	kr 22 000 000 pr. tildelt konsesjon,
-	GSM 1800	kr 240 000 pr. disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz),
-	GSM 900	kr 240 000 pr. disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz),
-	CDMA 450	kr 1 050 000 pr. MHz (dupleks) disponert båndbredde.

Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser.

Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

§ 2

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2008 kan forestå salg av fem-sifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet.

Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)

§ 1

For 2008 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Samferdselsdepartementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan:

• a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

• • 1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,51 pr. kg.

  • 2. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,99 pst.

  • 3. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst.

  • 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff.

  • 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn fisk til slakting.

  • 8. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 pr. tonn.

  • 9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.

  • 10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.

• b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.

§ 2

Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6 a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 26 om kosmetikk og kropps­pleieprodukter (kosmetikklova) § 18.

Tollavgifter for budsjetterminen 2008

I

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2007, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2008 med følgende endringer:

A

I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 annet ledd skal lyde:

Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar 2008:

• – Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen

• – Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund

• – Handelsavtalen EF - Norge

• – Frihandelsavtalen EFTA - Tyrkia

• – Frihandelsavtalen EFTA - Israel

• – Frihandelsavtalen Norge - Færøyene

• – Interim frihandelsavtale EFTA - PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet

• – Frihandelsavtalen EFTA - Marokko

• – Frihandelsavtalen EFTA - Mexico

• – Frihandelsavtalen EFTA - Makedonia

• – Frihandelsavtalen EFTA - Jordan

• – Frihandelsavtalen EFTA - Kroatia

• – Frihandelsavtalen EFTA - Singapore

• – Frihandelsavtalen EFTA - Chile

• – Frihandelsavtalen EFTA - Tunisia

• – Frihandelsavtalen EFTA - Sør-Korea

• – Frihandelsavtalen EFTA - Libanon

• – Frihandelsavtalen EFTA - Egypt

B

Tolltariffen gis nye oppdelinger og tollsatsene endres for enkelte landbruksprodukter. Endringene framgår av vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

II

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettåret å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som inngås og iverksettes i 2008 mellom EFTA-landene og henholdsvis SACU (Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland), Canada, GCC (Forente arabiske emirater, Bahrain, Saudi Arabia, Oman, Quatar og Kuwait), Thailand, Algerie, Colombia og Peru.

Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler.

III

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

IV

Departementet gis fullmakt til å iverksette endringer i GSP-ordningen slik som foreslått, samt besørge de nødvendige ratifikasjoner overfor WTO og UNCTAD.

D. Rammeområde 23

Utbytte mv.

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Inntekter
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte	349 000 000
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	27 500 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte	506 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	398 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	555 000 000
	81	Rentemargin, risikolåneordningen	1 000 000
	85	Utbytte lavrisikolåneordningen	15 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	85	Utbytte	8 100 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	46 800 000
	86	Utbytte	2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
	85	Utbytte	950 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	85	Utbytte	5 000 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte	11 781 900 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte	283 000 000
5685		Aksjer i StatoilHydro ASA
	85	Utbytte	15 773 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	73 300 000
		Totale inntekter			29 823 552 000

II

Fullmakt

Stortinget samtykker i at statens andel i 2008 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2007 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Vedlegg 1: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 30. oktober 2007

Korrigering av trykkfeil i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

St.prp. nr. 1 (2007-2008) inneholder dessverre noen uklarheter og feil.

Side 51

I avsnitt 2.7.1 Trygdeavgifter m.m, tredje avsnitt, andre setning står det:

Det skal stå:

"Dette må ses i sammenheng med at fødsels- og adopsjonsrettighetene til denne gruppen forbedres fra og med 1. juli 2008."

Side 69

I avsnitt 3.5.3 Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71) under overskriften Vrakpantavgift, 3. avsnitt står det:

Det skal stå:

"Som et tiltak for å framskynde utrangeringen av de mest forurensende kjøretøyene, foreslår regjeringen at vrakpanten økes i perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2008 fra dagens nivå på 1 500 kroner til 5 000 kroner for kjøretøyene med høyest utslippskostnad knyttet til samlet utslipp av partikler og NOX."

Side 69

Det er også en trykkfeil i årstallene for to typer kjøretøy i Tabell 3.2 Kriterier for utbetaling av forhøyet vrakpant:

Busser: "Diesel 3 500 < TTV < 7 500 kg……..1992" endres til "Diesel 3 500 < TTV < 7 500 kg……..1995"

Lastebiler: "Diesel 3 500 < TTV < 7 500 kg……..1992" endres til "Diesel 3 500 < TTV < 7 500 kg……..1995"

Side 72

I avsnitt 3.5.4 Årsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 72) under overskriften Forhøyet vrakpant, andre setning står det:

Det skal stå:

"For å stimulere til å skifte ut eldre forurensende kjøretøy, foreslås vrakpanten øket i perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2008 fra dagens nivå på 1 500 kroner til 5 000 kroner for de kjøretøyene med høyeste utslippskostnad knyttet til samlet utslipp av NOX og partikler."

Side 118

I forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2008 (kap. 5521 post 70) § 3 bokstav f står det:

Det skal stå:

"formidling av tjenester som nevnt i bokstav b og tjenester som nevnt i bokstav c når det gjelder avgiftspliktig utleie."

Side 132

I forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70) står det i § 3 nr. 15:

Det skal stå:

"Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

15. til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet."

Begrunnelse:

Skinnegående transport er fritatt for el-avgift. Fritaket omfatter også trolley-busser. For å sikre likebehandling av mineralolje og elektrisitet er det i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak foreslått at skinnegående transport også fritas fra fyringsoljeavgift. Fritaket er utformet på samme måte som fritaket for el-avgift, jf. utkast til avgiftsvedtak § 3 ny nr. 15. En trolley-buss er en elektrisk drevet buss som får strøm fra en kjøreledning opphengt over kjørebanen. Siden trolley-busser kun bruker elektrisitet til framdrift, er det ikke relevant å gi trolley-busser fritak fra grunnavgiften på fyringsolje. Mineralolje til framdrift av motorvogn, herunder busser, ilegges autodieselavgift og er allerede unntatt fra fyringsoljeavgiften, jf. vedtaket § 2 bokstav b.

Side 144

I forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2008, vedtak IV står det:

Det skal stå:

"Departementet gis fullmakt til å iverksette endringer i GSP-ordningen slik som foreslått, samt besørge de nødvendige notifikasjoner."

Finansdepartementet ber om at det blir tatt hensyn til rettingene ovenfor i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.