Til Stortinget

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 for de kapitlene og postene som er fordelt til komiteen under rammeområde 4.

1. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4 (utenriks)

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslagene i rammeområde 4 slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999-2000).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

Oversikt over budsjettavtalen inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, for så vidt forliket avviker fra Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999-2000)

2. Sammendrag

2.1 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i proposisjonen at det for 2000 bevilges 2 085 025 000 kroner til programområde 02, Utenriksforvaltning, mot 1 635 200 000 kroner for 1999. Økningen i bevilgningsforslaget har årsak i flere forhold:

Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen gjeninnføres etter at ordningen utgikk fra budsjettet for 1999. Finansiell ramme for den nye ordningen er ca. 1 mrd. kroner over fem år.

Vedtatt husleieordning for statlige bygg er vedtatt utvidet til å omfatte utenlandseiendommer. Dette medfører en årlig økning i driftsutgiftene ved utenriksstasjonene med 150 mill. kroner.

Forslaget til bevilgningsøkning har ellers i hovedsak sammenheng med kostnader knyttet til gjennomføring av Schengen-samarbeidet, norsk kandidatur til Sikkerhetsrådet i FN for perioden 2001-2002 samt pris- og lønnsjustering.

Det understrekes i proposisjonen at Regjeringen i 2000 vil fortsette arbeidet for å styrke sikkerhet og samarbeid i Europa. Det vises til at Norge innenfor rammen av VEU vil delta aktivt i utviklingen av europeisk sikkerhet og forsvarssamarbeid.

Videre vises det til at europasamarbeidet gjennom EØS/EFTA og tredjeland, menneskerettigheter, FN, ressursforvaltning, styrking av det multilaterale handelssystemet samt presse-, kultur- og informasjonsspørsmål vil være viktige satsingsområder i 2000.

Under programområde 03 Internasjonal bistand (ODA-bistand) foreslås det for 2000 bevilget 10 860 000 000 kroner, mot 10 194 000 000 kroner for 1999. Bevilgningsforslaget tilsvarer 0,89 pst. av BNI-anslaget for 2000, som er 0,01 pst. høyere enn for 1999. Under programområde 03, programkategori 03.50 Øvrig bistand, er det i tillegg bevilget 270 200 000 kroner i Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak, mot 109 200 000 kroner i 1999.

I proposisjonen fremlegger Regjeringen en opptrappingsplan for bistanden. Det vises til at Regjeringen har som mål å bringe norsk bistand opp i 1 pst. av BNI i løpet av en seksårsperiode. En økning på 0,01 pst. fra 1999 til 2000 representerer en nominell vekst på 660 mill. kroner eller 6,5 pst. av bistandsrammen.

Sosial utvikling og Fred, menneskerettigheter og demokrati var de resultatområder som vokste sterkest i 1998. Humanitær innsats hadde også en betydelig økning fra 1997 til 1998. For øvrig var det en viss vekst for resultatområdene kvinner og likestilling, samt økonomisk utvikling. Resultatområdet miljø og naturressursforvaltning hadde en nedgang i ressurstilgangen i 1998.

I budsjettproposisjonen for 2000 understrekes det at internasjonal solidaritet er en av hovedpilarene i Regjeringens utenrikspolitikk. Utviklingshjelp er derfor et viktig satsingsområde. Det fremheves at dette ikke bare angår bistandens omfang, men også dens innretning og effektivitet i forhold til å nå de mål som er satt for bistanden.

2.2 Justis- og politidepartementet

Fra Justisdepartementet er det bare kategori 06.80, kap. 480, Svalbardbudsjettet, som faller inn under rammeområde 4.

Bevilgningen over statsbudsjettet under denne kategorien og dette kapitlet skal dekke det forventede underskuddet i Svalbardbudsjettet. Forslaget til Svalbardbudsjett for 2000 viser kr 89 569 000 i utgifter og kr 29 920 000 i inntekter. Differansen (og dermed bevilgningsforslaget) blir kr 59 649 000, mot kr 60 518 000 for 1999 (S. III).

Artikkel 8 i traktaten om Spitsbergen av 9. februar 1920 (Svalbardtraktaten) legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget Svalbardbudsjett og for at det lages en egen innstilling om Svalbardbudsjettet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 14 (1999-2000).

2.3 Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til den kapittelvise gjennomgangen nedenfor vedrørende forslag til bevilgning på kap. 972 Internasjonale investeringstiltak, jf. pkt. 4.3.1.

2.4 Miljøverndepartementet

Fra Miljøverndepartementet inngår kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, inntekter og kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, utgifter i rammeområde 4. Når det gjelder enkeltheter vises det til den kapittelvise gjennomgangen nedenfor, jf. pkt. 4.4.1 og 4.4.2.

3. Komiteens alminnelige merknader

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 1999 fått tildelt kapitler under rammeområde 4 Utenriks (jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000)). Ved vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 fastsatt til 13 100 356 000 kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000). De framsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til Innst. S. nr. 28 (1999-2000), fra utenrikskomiteen om utviklingspolitisk redegjørelse av utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson, og til Stortingets debatt 2. desember 1999.

Flertallet vil vise til at prinsipielle utviklingspolitiske spørsmål i budsjettframlegget er drøftet og behandlet i den forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene innebærer en ODA-andel på 0,89 pst. av BNI og at dette er i tråd med Arbeiderpartiets programformuleringer om en gradvis økning av bistanden til 1 pst. av BNI.

Disse medlemmer vil understreke at fattigdomsorientering i norsk utviklingssamarbeid sikres ved en videreføring av satsingen på samarbeid med prioriterte land og regioner. I tillegg mener Arbeiderpartiet det er behov for en grunnleggende debatt om helheten i norsk utviklingssamarbeid. Det er nå tre år siden Stortinget behandlet hovedlinjene i norsk bistandspolitikk, og en rekke forhold tilsier at man tar en fornyet gjennomgang av denne politikken. Disse medlemmer vil i en slik sammenheng legge vekt på å drøfte forholdet mellom bilateralt og multilateralt utviklingssamarbeid og de frivillige organisasjonenes rolle i utviklingspolitikken. Disse medlemmer mener også det er grunn til en gjennomgang av samarbeidet med ODA/OSSE-området. Dette gjelder både Balkan, Kaukasus og Sentral-Asia. I en slik gjennomgang må også problematikken knyttet til grensedragningen mellom ODA-godkjente land og de områder som ikke kommer inn under ODA-godkjenning diskuteres.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 28 (1999-2000) om den utviklingspolitiske redegjørelsen og debatten i Stortinget den 2. desember 1999, og at Stortinget forventes å kunne drøfte Regjeringens strategi for næringsutvikling i sør på særskilt grunnlag. Disse medlemmer mener at utviklingslandenes mulighet til å bygge opp bærekraftige økonomier og delta i verdensøkonomien er grunnleggende forutsetninger for utvikling. Disse medlemmer vil komme tilbake til de ulike sider ved denne problematikken ved Stortingets behandling av næringsstrategien.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Norges aktive rolle i det europeiske forsvars- og sikkerhetssamarbeid. Disse medlemmer understreker betydningen av at dette videreføres også når strukturen i dette samarbeidet endres. Disse med-lemmer viser til det vellykkede norske formannskapet i OSSE. Ulike initiativ og operasjoner der OSSE har hatt et aktivt engasjement viser at organisasjonen spiller en viktig rolle i sentrale konfliktområder i Europa.

Disse medlemmer peker på betydningen av et fortsatt aktivt norsk engasjement i Russland, særlig i Nordvest-Russland. Disse medlemmer viser til at situasjonen i Nordvest-Russland er vanskelig, men at prosjekter finansiert gjennom samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa har gitt konkrete og positive resultater på flere viktige områder. Disse medlemmer peker særlig på betydningen av miljø- og atomsamarbeidet med Russland og på tiltak for utvikling av demokratisk styreform, helse og utdanning og en bærekraftig utvikling i regionen. Disse medlemmer understreker også at bevilgningen over samarbeidsprogrammet er et viktig bidrag til å sikre et aktivt engasjement fra de nordnorske fylkers side i utviklingen av kontaktene med Nordvest-Russland og folk-til-folk-samarbeidet over landegrensene i nord.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen foreslår en økning av utviklingshjelpen til 0,89 pst. av neste års BNI-anslag. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av planen for opptrapping av ODA-godkjent bistand til 1 pst. av BNI i løpet av seks år.

Disse medlemmer viser til at OECD har framhevet Norges rolle i bistandsarbeidet for de aller fattigste landene. Fattigdomsbekjempelse må fortsatt være en hovedprioritering. Disse medlemmer registrerer med tilfredshet at satsingen på Afrika videreføres i budsjett for 2000, og at støtten til sosial utvikling trappes opp innenfor prioriterte land og regioner med vekt på grunnutdanning og helse. Regjeringens målsetting om at den bilaterale bistanden til Afrika på sikt skal utgjøre 50 pst. av hele vår bilaterale bistand er et viktig signal om at denne prioriteringen videreføres.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av støtte til demokratibygging og arbeid for menneskerettigheter, og er tilfreds med Regjeringens oppfølging av dette arbeidet. Disse medlemmer ser den kommende handlingsplanen for menneskerettigheter som en viktig plattform for utbygging av denne delen av norsk internasjonal innsats. Den varslede intensiveringen av kampen mot korrupsjon er en annen viktig del av arbeidet for godt styresett, og disse medlemmer vil understreke NORADs rolle som norsk frontorganisasjon mot korrupsjon.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen følger opp sin strategi for næringsutvikling i sør, og støtter Regjeringens arbeid for å øke privat sektors rolle i utviklingssamarbeidet. Disse medlemmer understreker behovet for å gi de fattigste landene rettferdige handelsvilkår, og er tilfreds med at Regjeringen foreslår tiltak for økt handel gjennom tollettelser på industriprodukter fra utviklingsland i størrelsesorden 216 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til den betydelige satsing Regjeringen legger opp til for fred, stabilitet og gjenoppbygning på Balkan, totalt i størrelsesorden 800 mill. kroner. Disse medlemmer ser dette som helt nødvendig for regionen, og som en naturlig oppfølging av Norges aktive OSSE-engasjement i dette området.

Disse medlemmer fremhever likeså betydningen av en fortsatt satsing på prosjekter i Russland og de baltiske land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, mener at utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ (i mill. kroner)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag og de prioriteringer som fremkommer der. Bruken av midlene innenfor vedtatt ramme 4 er av et slikt omfang at det ikke er naturlig å benytte alle rammebudsjettets midler. Derfor vil disse medlemmer stemme mot de forslag som fremmes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til samarbeidet innen Atlanterhavspaktens organisasjon og omstillingen av NATO til den nye sikkerhetspolitiske situasjon i Europa. Disse medlemmer understreker betydningen av et aktivt samarbeid for å trygge Norges og nærområdenes sikkerhet.

Disse medlemmer vil gå inn for å styrke opplysnings-, forsknings- og informasjonsvirksomhet om Europa. Norges posisjon utenfor EU-fellesskapet gjør det viktig å følge EU-prosessen nøye og å opprettholde et høyt kompetansenivå på prosesser som påvirker og har betydning for Norge. EUs utvikling av en egen forsvars- og sikkerhetspolitisk identitet (ESDI) er av betydning for Norge. Det er viktig for Norge å følge denne prosessen tett, også med tanke på en fortløpende vurdering av Norges posisjon utenfor fellesskapet. Den forestående utvidelse østover av EU berører også Norges muligheter og handlingsrom. Kunnskap og opplysning om disse prosessene er av interesse for Norge.

Disse medlemmerviser til at Norges posisjon utenfor EU-fellesskapet gjør det vanskelig for Norge å nå opp i sentrale EU-beslutningsfora. Det er derfor av stor viktighet at Norges interesser ivaretas og at det settes inn ressurser for å drive informasjonsvirksomhet overfor de ulike EU-land og EUs fellesorganer om EØS-avtalen, situasjonen i nordområdene og om Norges rolle som energiproduserende land.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn forslå å øke kap. 100 med 3 mill. kroner til NUPIs strategiske instituttprogram for Europaforskning, 5 mill. kroner til Europaprogrammet og kap. 115 med 5 mill. kroner til presse-, kultur- og informasjonsformål.

Disse medlemmermener at Norge har et ansvar for aktivt å støtte opp om demokratibygging og miljøtiltak i landene i Sentral- og Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Flere av landene i Sentral- og Øst-Europa og Baltikum forbereder seg nå aktivt på EU-medlemskap og står samtidig foran store miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringer. Det er i Norges interesse at disse landene lykkes i sine forberedelser til medlemskap.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å arbeide aktivt for å bistå Russland i et effektivt miljøsamarbeid, til fordel for EUs nordlige dimensjon og våre egne nærområder. Atomsikkerhet i nordområdene bør være et prioritert samarbeidsområde, spesielt fordi dårlig miljøsikkerhet der vil påvirke hele Europa. Disse medlemmer viser til at det er viktig å sikre kontinuitet i rammebevilgninger til miljøtiltak, også med tanke på norske frivillige organisasjoners engasjement.

Disse medlemmer vil gå inn for en gjennomgang av ordninger og rammebetingelser for norske bedrifters investeringer i Øst-Europa og Russland. De nåværende ordninger kan etter disse medlemmers syn med fordel gjøres enklere og mer tilgjengelig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en strategi for hvordan investeringer og bistand kan brukes overfor Russland og legge frem dette for Stortinget på en dertil egnet måte.»

Disse medlemmer går inn for et høyt bevilgningsnivå til Sentral- og Øst-Europa, inkludert Russland og vil av den grunn foreslå å øke bevilgningene med 200 mill. kroner til handlingsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa.

Disse medlemmer vil vise til at sentrale målsetninger for norsk bistand må være mottakeransvar og effektiv utnyttelse av bistandsmidler. Det vesentlige med bistand må være utviklingseffekt, og ikke størrelsen på rammebevilgningene. Heller enn å satse på å oppnå en viss prosentandel av BNI, bør man arbeide for å effektivisere og evaluere bistandsinnsatsen opp mot de mål man ønsker å oppnå. Disse medlemmer viser til at konsentrasjon om bistand til enkelte pilotland kan være et konstruktivt virkemiddel, men vil samtidig vise til behovet for kritiske vurderinger av den politiske situasjonen i mottakerland.

Disse medlemmer mener at bistandspolitikken skal være en integrert del av en helhetlig norsk utenrikspolitikk, men vil vise til behovet for en gjennomgang av de kriterier som legges til grunn for at land utvelges til å fylle vilkårene for bistand. Situasjonen i norske nærområder og gjenoppbyggingsarbeidet på Balkan viser at bistandsmidler med stor fordel kunne vært brukt mer aktivt i disse områdene. Dissemedlemmer vil imøtese en gjennomgang som avpasser og balanserer behov for bistand og næringslivsvirksomhet i våre nærområder.

På den bakgrunn foreslo Høyre i sitt alternative budsjett følgende:

Disse medlemmer tar til etterretning at det ikke er flertall for Høyres forslag under rammeområde 4 og vil under henvisning til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) foreslå omdisponering av midler innen den vedtatte ramme på 13 100 356 000 kroner i henhold til følgende oversikt på kapitler:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av å følge FNs anbefaling om at 1 pst. av BNI skal gå til utvik-lingshjelp. Utviklingshjelp er en prioritert budsjettpost. Som et av verdens rikeste land har Norge et særlig ansvar for å bidra til utvikling i de fattigste landene. Utviklingshjelpen har også en sikkerhetspolitisk funksjon, da mindre sosiale forskjeller og et høgere økonomisk utviklingsnivå reduserer konfliktpotensialet mellom ulike grupper. På bakgrunn av dette foreslo dette medlem en økning i bistanden med 508 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Dette medlem vil også peke på at bistanden må brukes aktivt som et politisk virkemiddel for å støtte opp om freds- og forsoningsprosesser og demokratisering, eller for å bygge opp et sivilt samfunn. Store omstillingsprosesser blir mer vellykket om det også blir investert i utvikling samtidig. Mer politisk bruk av bistanden betyr også at midlene skal brukes for å støtte en politisk utvikling som er særlig ønskelig.

Dette medlem er imot at utgifter til flyktningers opphold i Norge og deres tilbakevendelse skal dekkes over bistandsbudsjettet. Disse bør i sin helhet dekkes av Kommunal- og regionaldepartementet. Sosialistisk Venstreparti er kritisk til at sentrumsregjeringen har øket denne posten kraftig. Dette medlem er sterkt kritisk til at en økende del av bistandsbudsjettet går til de såkalte næringslivsordningene.

Dette medlem viser til at FN og særorganisasjonene spiller en helt sentral rolle for utvikling og konflikthåndtering globalt. Dette medlem legger stor vekt på at Norge skal støtte aktivt opp om FNs programmer.

Dette medlem ser på klimaendringene som en overordnet global utfordring som alle land må bidra til å løse. Tiltak som er rettet mot å hindre utslipp av klimagasser bør sterkt prioriteres i det internasjonale miljøarbeidet fra Sosialistisk Venstrepartis side.

Dette medlem vil påpeke at u-landenes gjeld til vestlige land og de internasjonale finansinstitusjonene utgjør en hindring for å skape en bedre økonomisk utvikling i disse landene. Bistand til utviklingsland mister mye av sin effekt dersom den går til å nedbetale allerede eksisterende gjeld. Dette medlem mener derfor at gjeldsslettetiltak er et sentralt virkemiddel som må ha høy prioritet.

Dette medlem vil påpeke de særlige utfordringene Europa står overfor i Sørøst-Europa. Umiddelbar nødhjelp overfor de mange som ble drevet på flukt, en oppbygging av elementær infrastruktur som skal til for å holde et samfunn i gang og på lang sikt å hjelpe de som ble særlig rammet av konflikten og å bedre den demokratiske opposisjonen i Serbias arbeidsvilkår er sentrale oppgaver. Dette medlem vil komme tilbake til behovet for humanitær hjelp og gjenoppbygging i forbindelse med stortingsmeldingen som skal behandles i januar og revidert nasjonalbudsjett i vår.

Dette medlem vil påpeke at språkkunnskaper er særlig viktig for en velfungerende utenrikstjeneste. Størrelsen på norsk utenrikstjeneste legger naturligvis begrensninger på graden av spesialisering. Engelsk og de andre store språk i våre nærområder må naturligvis prioriteres. Dette medlem mener imidlertid at det også kan være behov for å styrke kompetansen i store språk i ikke-europeiske deler av verden, så som arabisk, kinesisk, japansk, portugisisk og hindi. Utenriksministeren bør vurdere hvordan man mest hensiktsmessig kan oppnå en slik forbedring.

Dette medlem vil også uttrykke bekymring over at Utenriksdepartementet ikke har fått den nødvendige oppdatering på moderne datateknologi. Det er beklagelig at man er kommet kortere enn i store deler av næringslivet og statsforvaltningen for øvrig. Dette medlem vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) hvor Sosialistisk Venstrepartis primære standpunkt for rammeområde 4 fremgår. Dette medlem tar til etterretning at Sosialistisk Venstrepartis forslag ikke ble vedtatt, og slutter seg derfor subsidiært til flertallets forslag under rammeområde 4.

4. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse og slutter seg til St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999-2000).

4.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Under dette kapitlet er det foreslått bevilget 341 337 000 kroner, mot 317 593 000 kroner for 1999. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området.

Økningen i bevilgningsforslaget har i hovedsak sammenheng med pris- og lønnsjustering.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Utenriksdepartementet er blitt for stort og tungrodd. Derfor mener disse medlemmer at gjennom forenkling og avbyråkratisering er det mulig å spare 9 pst. (31 mill. kroner) av departementets utgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer foreslår å øke post 71 med 8 mill. kroner.

4.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Under dette kapitlet foreslås bevilget 740 985 000 kroner, mot 545 394 000 kroner for 1999. Kapitlet dekker lønn, drift og investeringer ved utenriksstasjonene. Økningen i bevilgningsforslaget har sammenheng med at vedtatt husleieordning for statlige bygg fra 1. januar 2000 også skal omfatte utenlandseiendommene. Økningen har ellers sammenheng med gjennomføringen av Schengen-avtalen, Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet i FN 2001-2002, samt justert kurs- og prisutvikling i de enkelte land.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utenriksstasjoner i stater som har et totalitært regime, bør reduseres til et diplomatisk minimum. På denne bakgrunn har disse medlemmer foreslått en reduksjon på 65 mill. kroner (9 pst).

4.3 Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

Under dette kapitlet foreslås bevilget 51 660 000 kroner, samme som i 1999. Bevilgningen dekker utgifter til kulturpresentasjon i utlandet, Norgesprofilering, presseformål, informasjon til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå samt enkelte stipendformål.

I proposisjonen redegjøres det for planlagte aktiviteter i 2000 hvor presentasjon av norsk kultur vil bli konsentrert om Storbritannia og Tyskland samt Nord-Amerika. Russland og de baltiske stater vil bli gitt økt prioritet.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kunnskapen om og interessen for Norge i utlandet kan styrkes gjennom kulturarbeid og kulturpresentasjoner, presse- og profileringstiltak.

Disse medlemmer har imidlertid merket seg at flere av presentasjonene av bl.a. norsk kultur ikke har bidratt til interesse for Norge i utlandet, derfor er det viktig med en sterkere vekst/kostnytte-effekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer foreslår å øke post 70 med 5 mill. kroner.

4.4 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Under dette kapitlet foreslås bevilget 807 896 000 kroner, mot 583 432 000 kroner i 1999. Bevilgningen dekker Norges pliktige bidrag til FN, herunder FNs fredsbevarende operasjoner, NATO, Europarådet, OSSE, VEU, EFTA, Nordisk ministerråd, OECD, WTO m.fl. Økningen i bevilgningsforslaget har i hovedsak sammenheng med at Norges innbetaling til EFTAs låne- og tilskuddsordning gjenopptas i 2000.

Komiteens merknader

Komiteen viser til budsjettavtalen inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som innebærer en reduksjon av kap. 116 post 70 med 30 mill. kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000)). Dette innebærer at totalt bevilgningsforslag under dette kapitlet blir 590 496 000 kroner.

4.5 Kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene

Under dette kapitlet foreslås bevilget 184 560 000 kroner, mot 177 414 000 kroner for 1999.

Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert og som kan innrapporteres som offisiell utvik-lingshjelp (ODA).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den mening at NORAD bør nedlegges siden all statlig utviklingshjelp skal bort. Det har for dette budsjettet tatt hensyn til oppsigelser o.l.

4.6 Kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner

Under dette kapitlet foreslås bevilget 2 147 000 000 kroner, mot 2 127 000 000 kroner for 1999. Bevilgningen dekker langsiktig utviklingssamarbeid med prioriterte land i Afrika, Asia og Mellom-Amerika, samt regionale bevilgninger for prioriterte land og for andre land i disse regionene.

I proposisjonen pekes det på at den samlede norske bistand til Afrika i 1999 beløp seg til 3 105 mill. kroner. Dette utgjorde ca. 46 pst. av total norsk bilateral bistand. Innsatsen innen sosial utvikling samt kvinner og likestilling økte mest.

Bistanden til Afrika foreslås videreført i 2000 innenfor samme totalramme som for 1999. Det foreslås mindre reduksjoner i landrammene for Eritrea, Etiopia og Zimbabwe. Tilsvarende økning er lagt til regionbevilgningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at landbevilgningene til Etiopia og Eritrea er redusert med 10 mill. kroner til begge land for 2000 i forhold til inneværende år. Flertallet har videre merket seg at det ikke er aktuelt å inngå nye samarbeidsavtaler med disse landene før situasjonen bedres, men forutsetter at dette ikke rammer tiltak for fred, demokrati, menneskerettigheter og godt styresett som kan støtte opp om en løsning på konflikten. Flertallet viser til at det foreslås en liten reduksjon av landbevilgningen til Zimbabwe på grunn av den politiske situasjonen, med tilbakeslag for demokrati og menneskerettigheter. Flertallet støtter disse vurderingene, og er tilfreds med at regionbevilgningene økes tilsvarende. Flertallet forutsetter at disse landene prioriteres innenfor regionbevilgningen dersom den politiske situasjonen bedres tilstrekkelig.

Flertallet viser til at det i noen tilfeller kan være politiske forhold i mottakerlandene som begrenser mulighetene til å drive effektiv bistand. På grunnlag av den politiske og militære situasjonen i blant annet Eritrea, Etiopia og Zimbabwe mener flertallet at dersom forholdene forverres kan det være grunn til å holde en åpning for alternativ bruk av landbevilgningene til disse landene, eventuelt ved å overføre midler til regionbevilgningen.

Flertallet viser til økningen på 40 mill. kroner i regionbevilgningen til Asia. Flertallet ser dette som en mulighet for Norge til å være en enda mer aktiv støttespiller for det nye regimet i Øst-Timor, samt å kunne bidra positivt for demokrati og menneskerettigheter i Indonesia.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper m.m.

Disse medlemmer mener at utviklingshjelpen for øvrig må opphøre som en statlig tvungen ordning. Disse medlemmer er oppmerksomme på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av blant annet norske utvik-lingshjelpsmidler.

Disse medlemmer vil peke på at utviklingslandene har en sentralisert styringsmodell som ikke er forenlig med en markedsøkonomisk produksjonsprosess som stimulerer den enkelte til innsats som resulterer i vekst for nasjonen som helhet.

Disse medlemmer vil videre særlig påpeke at makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utvik-lingslandenes landbruk har ofte ført til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets bemerkninger i Innst. S. nr. 195 (1992-1993) s. 49-63.

Disse medlemmer mener at forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet.

Disse medlemmer vil peke på at industribedriftene i u-land ofte er gitt en beskyttet monopolstilling i eget land, slik at de ikke har hatt noen stimulans til å utvikle seg slik at de blir konkurransedyktige på verdensmarkedet.

Rike land, som for eksempel Norge, har råd til å subsidiere eksport av landbruksprodukter slik at disse blir så billige at de utkonkurrerer u-landenes egne produkter, ikke bare på eksportmarkedene, men også på hjemmemarkedet.

Disse medlemmer mener at både utviklingshjelpsmidler og store lån som har vært stilt til disse landenes disposisjon, først og fremst har gjort det mulig for autoritære og korrupte regimer å finansiere undertrykkelsen og at lite av midlene er kommet befolkningen til gode. U-hjelpsmidler har ofte resultert i prestisjeprosjekter som man ikke har vært i stand til å drive eller vedlikeholde, eller store monopolprosjekter som har revet bort grunnlaget for småbedrifter og enkeltmannsbedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer foreslår å redusere post 70 med 50 mill. kroner, post 71 med 44 mill. kroner og post 72 med 119 mill. kroner.

4.7 Kap. 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling

Under dette kapitlet foreslås bevilget 35 000 000 kroner, samme som for 1999. Det gis prioritet til tiltak innen områdene helse, utdanning og ressursforvaltning.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-1999) og har merket seg at avviklingen av særbevilgningen er utsatt ett år på grunn av at man har hatt vansker med økonomistyringsprogrammet. Komiteen understreker behovet for rapportering.

4.8 Kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak

Under dette kapitlet foreslås bevilget 50 350 000 kroner, mot 17 066 000 kroner i 1999.

Bevilgningen tar sikte på å utgjøre en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak i løpet av budsjettåret.

Komiteens merknader

Komiteen viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som innebærer en reduksjon av kap. 159 post 70 med 2 mill. kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000)). Dette innebærer at totalt bevilgningsforslag under dette kapitlet blir 48 350 000 kroner.

4.9 Kap. 163 Generelle bidrag - finansinstitusjoner

Under dette kapitlet foreslås det en bevilgning på 922 500 000 kroner, mot 790 000 000 kroner for 1999.

Budsjettet gjenspeiler inngåtte forpliktelser overfor finansinstitusjonene. I proposisjonen redegjøres det for forhandlingene om påfylling av Det afrikanske utvik-lingsfondet (AfDF) som ble avsluttet i 1999. Det fremholdes at en fra norsk side vil arbeide for å styrke bankenes fattigdomsorientering og at de prioriterer utlån til sosial sektor, særlig helse og utdanning.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er en statlig oppgave å drive bankvirksomhet.

4.10 Kap. 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi)

Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 345 350 000 kroner, mot 335 100 000 kroner i 1999.

Kapitlet omfatter m.a. prosjekt- og programsamarbeid med åtte FN-organisasjoner samt Verdensbankgruppen.

Det vises i budsjettproposisjonen til at bevilgningen til multi-bi aktivt brukes til å støtte opp om norske hovedmål for bistanden. Multi-bi-bistand er i all hovedsak ubundet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-1999) hvor det fremheves at multi-bi-bistand synes å egne seg godt for finansiering av tiltak for å bygge demokratiske institusjoner, styrke den lovgivende forsamling, fremme menneskerettigheter, bygge nettverk for kvinner og bidra til å utvikle det sivile samfunn. Det samme er tilfelle for ODA-godkjent bistand i OSSE-området i Kaukasus og Sentral-Asia. Flertallet viser til at dette også skal omfatte Mongolia.

4.11 Kap. 166 Gjeldslettetiltak

Under dette kapitlet foreslås bevilget 250 000 000 kroner, tilsvarende bevilgningen for 1999.

I proposisjonen redegjøres det for innholdet i Gjeldsplan mot 2000. Det vises til at målet med Gjeldsplanen er å bidra til at flest mulig av de mest gjeldstyngede land får en håndterbar gjeldssituasjon. Det understrekes at gjeldslettetiltak må sikres effekt i utviklingslandet og særlig for den fattigste del av befolkningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at G7-landene i juni ble enige om en reform av HIPC-ordningen. Denne reformen er ment å åpne for "dypere, raskere og bredere" gjeldslette, altså en mer omfattende gjeldslette for de fattigste landene, som har behov for det. Flertallet er kjent med at finansieringen av denne reformen ennå ikke er ferdig, og mener fullføringen av denne er det viktigste steget videre i arbeidet med gjeldslette. Flertallet vil understreke betydningen av at IDA-midlene i Verdensbanken holdes utenfor finansieringen av HIPC-initiativet. Flertallet vil be Regjeringen intensivere det påbegynte arbeidet verfor Verdensbanken og IMF for å gjøre HIPC-ordningen mer effektiv og fleksibel, med helhetlige løsninger for de fattigste landene.

Flertallet støtter departementets prioritering av bidrag til HIPC-finansieringen over underpost 70.10. for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at når det gjelder utviklingslandenes gjeldsbyrde anser disse medlemmer disse land som selvstendige stater som følgelig har et selvstendig ansvar for sine lån, og at disse blir disponert på en forsvarlig måte slik at de kan tilbakebetales i rett tid.

4.12 Kap. 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 529 300 000 kroner, mot 1 474 300 000 kroner for 1999.

Kapitlet dekker forslag til bevilgning til humanitær bistand til flyktninger og andre som rammes av nød-situasjoner som følge av krig, konflikter og naturkatastrofer. Dessuten omfatter bevilgningen tiltak i utvik-lingsland med en særlig vanskelig menneskerettighets-situasjon.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det betydelige behovet som er til stede for å yte rask, effektiv og kvalitativ god humanitær hjelp når krig, konflikter og naturkatastrofer rammer ulike deler av verden. Flertallet støtter målsettingen om å få til en bedre overgang mellom nødhjelpsfasen og de mer langsiktige utviklingstiltakene.

Flertallet viser til at det er betydelig behov for forsonings- og menneskerettighetstiltak etter krig og konflikter. Flertallet støtter Regjeringens arbeid med å tilrettelegge for dialog mellom partene i ulike konflikter og ser støtten til de palestinske selvstyremyndighetene som et viktig bidrag for å motvirke brudd på menneskerettighetene og skape fred, forsoning og demokrati i dette konfliktfylte området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til en rapport som er utarbeidet av Center for Monitoring the Impact of Peace (CMIP) som ble sendt Kongressen i USA i mars 1999 som viser at palestinske skolebøker avslører en klassisk antisemittisk stereotypisering der jøder og israelere bl.a. blir fremstilt som "ville dyr", "ranere", "tyver" og "profetens og de troendes fiender". Barna blir dessuten oppfordret til Jihad (hellig) krig mot Israel.

Disse medlemmer vil påpeke at Norge er et av de land som er med på å finansiere det palestinske utdannelsessystemet. Til tross for at Yassir Arafat, som nå er leder for de palestinske selvstyreområdene, har skrevet under på at utdannelsessystemet skal bidra til fred mellom Israel og palestinerne, har han ikke sørget for at skolebøkene er blitt renset for hatefulle og rasistiske utsagn mot det israelske folk.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at de palestinske selvstyremyndighetene bereder grunnen for fortsatte terrorhandlinger.

4.13 Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Under dette kapitlet foreslås bevilget 665 200 000 kroner, mot 433 200 000 kroner for 1999.

I budsjettproposisjonen vises det til at dette kapitlet omfatter ordninger vedrørende opphold for flyktninger i Norge, og som administreres av andre departementer, men som etter OECD/DACs regelverk godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Komiteens merknader

Komiteen viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som innebærer en reduksjon av kap. 195 post 21 med 36 mill. kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000)). Dette innebærer at totalt bevilgningsforslag under dette kapitlet blir 629 200 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har programfestet et maksimum på 1 000 fjernkulturelle personer som kan komme til Norge pr. år.

Disse medlemmer viser til at det er kommet langt flere asylsøkere til Norge på grunn av Regjeringens og de andre partienes liberale holdning til asylinnvandrere.

4.14 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Under dette kapitlet foreslås bevilget 270 200 000 kroner, mot 109 200 000 kroner for 1999.

I budsjettproposisjonen redegjøres det for status for norsk støtte til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa. Det vises til at Nordvest-Russland og Baltikum fortsatt vil være de geografisk prioriterte områdene for samarbeidsprogrammet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Verdensbanken er i ferd med å etablere et pionérprosjekt for handel med utslippskvoter av drivhusgasser, der investorer i industrialiserte land gjennom kjøp av utslippstillatelser finansierer konkrete prosjekter for reduksjon av drivhusgasser i den tredje verden. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge deltar i Verdensbankens karbonfond og viser til at det i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene er lagt inn 8 mill. kroner til dette, samt 6 mill. kroner i tilsagnsfullmakt for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på betydningen av et fortsatt aktivt norsk engasjement i Russland, særlig i Nordvest-Russland. Disse medlemmer viser til at situasjonen i Nordvest-Russland er vanskelig, men at prosjekter finansiert gjennom samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa har gitt konkrete og positive resultater på flere viktige områder. Disse medlemmer peker særlig på betydningen av miljø- og atomsamarbeidet med Russland og på tiltak for utvikling av demokratisk styreform, helse og utdanning og en bærekraftig utvikling i regionen. Disse medlemmer understreker også at bevilgningen over samarbeidsprogrammet er et viktig bidrag til å sikre et aktivt engasjement fra de nordnorske fylkers side i utviklingen av kontaktene med Nordvest-Russland og folk-til-folk-samarbeidet over landegrensene i nord.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine innledende merknader og forslag, samt forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer foreslår å øke post 70 med 200 mill. kroner.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

Rammeområde 4

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan:

• 1. Gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar for inntil 20 mill. kroner for å minske norske importørers risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling. Garantiordningen begrenses til import fra Norges prioriterte samarbeidsland og de minst utviklede land. Ordningen begrenses videre til å gjelde produkter som omfattes av det norske tollpreferansesystem (GSP) for import fra utviklingsland, og til etablering av nye handelsforbindelser.

• 2. Gi garantier under låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, jf. kap. 157 post 90, innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner.

III

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen kan samtykke i at den norske stat påtar seg garantiansvar for inntil 1 000 mill. kroner for utstillinger som planlegges i løpet av budsjettåret.

IV

Fullmakt til å regulere utetilleggene

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet kan foreta regulering av utetilleggene for tjenestemenn ved utenriksstasjonene i budsjetterminen som følge av endring av priser, valutakurser, beskatning og regulativlønn, eller andre forhold av betydning for fastsettelse av utetillegg.

V

Fullmakt til å anmode om bistand fra SAS

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan anmode om bistand fra SAS til evakuering av norske borgere i kriserammede land i de tilfeller og på de betingelser som er inntatt i egne retningslinjer, jf. St.prp. nr. 1 (1980-1981).

VI

Fullmakt til å overføre tjenestemenn til utetjeneste

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan sende ut personell til utenriksstasjonene for periodisk å styrke administrasjonen av nærmere spesifiserte bistandstiltak. Merutgiftene dekkes mot tilsvarende innsparing under kap. 159 post 70.

VII

Agio/Disagio

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet og NORAD gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap. 101/3101 Utenriksstasjonene og kap. 142/3142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene post 89 Agio/Disagio.

VIII

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan foreta bestilling av varer m.m. utover rammen av bevilgningene med følgende beløp:

IX

Tilsagnsfullmakt

A. ODA-bistand

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om støtte innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar med følgende beløp:

B. Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om støtte innenfor en ramme for nye tilsagn på 250 mill. kroner for ordninger under kap. 197 Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa og 6 mill. kroner under kap. 197 Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak.

X

Fullmakt til avskrivning og ettergivelse av tap på låneordningen

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 i samråd med Finansdepartementet kan:

• 1. Utgiftsføre uten bevilgning (på kap. 157 post 80 Avskrivning - tap på lån/garantier) avskrivning av realiserte tap på lån og garantier på inntil 3 mill. kroner under kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland. Realiserte tap som gjør det nødvendig med avskrivning på over 3 mill. kroner forelegges Stortinget til behandling.

• 2. Ettergi lån under kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, kan overføres. Enkeltsaker vedrørende ettergivelse på inntil 3 mill. kroner, kan utgiftsføres uten ny bevilgning (på kap. 157 post 81 Avskrivning - ettergivelse lån). Enkeltsaker vedrørende ettergivelse på over 3 mill. kroner forelegges Stortinget til behandling.

XI

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan treffe beslutning om omdisponering av bevilgningene mellom postene under kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling.

XII

Fullmakt om bruk av opptjente rentemidler

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan treffe beslutning om bruk av opptjente rentemidler på tilskudd som er utbetalt fra Norge til multi-bi- og samfinansieringsprosjekter etter avtale med den enkelte multilaterale organisasjon.

XIII

Fullmakter under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak og nytt kap. 3159 Ymse inntekter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000:

• 1. Kan treffe beslutning om bruk av midler under kap. 159 med inntil 2 mill. kroner pr. tiltak. Beslutning om bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen. Fullmakten gjelder dog ikke overføringer til kapitlene under programkategori 03.00 (kap. 140, 141, 142 og 143), jf. dog vedtak VI og tekst under kap. 142 og 143 post 01 Driftsutgifter.

• 2. I samråd med Finansdepartementet kan forskuttere norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25 mill. kroner årlig. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kreditt fra FN, nettoføres på kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70.

• 3. Kan overskride bevilgningen under kap. 159 mot tilsvarende salgsinntekter under nytt kap. 3159 Ymse inntekter post 01 Salgsinntekter bistandseiendommer og at ubenyttet merinntekt under nytt kap. 3159 post 01 medregnes ved beregning av overført beløp under kap. 159 post 70 Tilskudd, kan overføres. Nytt kap 3159 post 01 bevilges med kr 0.

XIV

Ettergivelse av statlige fordringer på utviklingsland

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 i samsvar med kriteriene i gjeldsplanen kan ettergi fordringer på utviklingsland for inntil 1 500 mill. kroner under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje. Samlet kan det utfra gjeldsplanen ettergis fordringer innenfor en total ramme på 1 266 mill. kroner under gammel alminnelig ordning, og innenfor en total ramme på 1 907 mill. kroner under den gamle særordningen for utviklingsland. Fordringene verdsettes til bokført verdi pr. 31. desember 1997 etter tapsavsetninger.

XV

Salg av bistandseiendommer

Stortinget samtykker i at salgsinntekter ved salg av bistandseiendommer som er finansiert over bistandsbudsjettet og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordningen, fordeles forholdsmessig mellom kap. 5445 Statsbygg post 49 Salg av eiendommer og nytt kap. 3159 Ymse inntekter post 01 Salgsinntekter bistandseiendommer ut fra gjenværende år av fastsatt avskrivningstid. For bruk av salgsinntektene innenfor bistandsbudsjettet vises til forslag til vedtak XIII ovenfor.

XVI

Nasjonalgaven til Island

Stortinget samtykker i at de resterende midler fra nasjonalgaven til Island i Norges Bank kan overføres til de islandske myndigheter.

XVII

Refusjon fra andre statsinstitusjoner

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet og NORAD i 2000 kan overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene, kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten og kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene mot merinntekt under kap. 3101 Utenriksstasjonene og kap. 3142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m.

XVIII

Nettobudsjettering Fredskorpset

Stortinget samtykker i at Fredskorpset gis unntak fra § 4 i bevilgningsreglementet, jf. kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid post 50 Fredskorpset.

XIX

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 900 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Virksomheten skal drives i balanse, gitt bevilgninger til risikoavsetningsfond. Dette garantivedtaket erstatter tidligere stortingsvedtak knyttet til denne ordningen. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.

Rammeuavhengig forslag

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen utrede en strategi for hvordan investeringer og bistand kan brukes overfor Russland og legge dette frem for Stortinget på en dertil egnet måte.

6. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og det som står foran: og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 4

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan:

• 1. Gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar for inntil 20 mill. kroner for å minske norske importørers risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling. Garantiordningen begrenses til import fra Norges prioriterte samarbeidsland og de minst utviklede land. Ordningen begrenses videre til å gjelde produkter som omfattes av det norske tollpreferansesystem (GSP) for import fra utviklingsland, og til etablering av nye handelsforbindelser.

• 2. Gi garantier under låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, jf. kap. 157 post 90, innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner.

III

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen kan samtykke i at den norske stat påtar seg garantiansvar for inntil 1 000 mill. kroner for utstillinger som planlegges i løpet av budsjettåret.

IV

Fullmakt til å regulere utetilleggene

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet kan foreta regulering av utetilleggene for tjenestemenn ved utenriksstasjonene i budsjetterminen som følge av endring av priser, valutakurser, beskatning og regulativlønn, eller andre forhold av betydning for fastsettelse av utetillegg.

V

Fullmakt til å anmode om bistand fra SAS

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan anmode om bistand fra SAS til evakuering av norske borgere i kriserammede land i de tilfeller og på de betingelser som er inntatt i egne retningslinjer, jf. St.prp. nr. 1 (1980-1981).

VI

Fullmakt til å overføre tjenestemenn til utetjeneste

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan sende ut personell til utenriksstasjonene for periodisk å styrke administrasjonen av nærmere spesifiserte bistandstiltak. Merutgiftene dekkes mot tilsvarende innsparing under kap. 159 post 70.

VII

Agio/Disagio

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet og NORAD gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap. 101/3101 Utenriksstasjonene og kap. 142/3142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene post 89 Agio/Disagio.

VIII

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan foreta bestilling av varer m.m. utover rammen av bevilgningene med følgende beløp:

IX

Tilsagnsfullmakt

A. ODA-bistand

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om støtte innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar med følgende beløp:

B. Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om støtte innenfor en ramme for nye tilsagn på 250 mill. kroner for ordninger under kap. 197 Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa og 6 mill kroner under kap. 197 Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak.

X

Fullmakt til avskrivning og ettergivelse av tap på låneordningen

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 i samråd med Finansdepartementet kan:

• 1. Utgiftsføre uten bevilgning (på kap. 157 post 80 Avskrivning - tap på lån/garantier) avskrivning av realiserte tap på lån og garantier på inntil 3 mill. kroner under kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland. Realiserte tap som gjør det nødvendig med avskrivning på over 3 mill. kroner forelegges Stortinget til behandling.

• 2. Ettergi lån under kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, kan overføres. Enkeltsaker vedrørende ettergivelse på inntil 3 mill. kroner, kan utgiftsføres uten ny bevilgning (på kap. 157 post 81 Avskrivning - ettergivelse lån). Enkeltsaker vedrørende ettergivelse på over 3 mill. kroner forelegges Stortinget til behandling.

XI

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan treffe beslutning om omdisponering av bevilgningene mellom postene under kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling.

XII

Fullmakt om bruk av opptjente rentemidler

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan treffe beslutning om bruk av opptjente rentemidler på tilskudd som er utbetalt fra Norge til multi-bi- og samfinansieringsprosjekter etter avtale med den enkelte multilaterale organisasjon.

XIII

Fullmakter under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak og nytt kap. 3159 Ymse inntekter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000:

• 1. Kan treffe beslutning om bruk av midler under kap. 159 med inntil 2 mill. kroner pr. tiltak. Beslutning om bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen. Fullmakten gjelder dog ikke overføringer til kapitlene under programkategori 03.00 (kap. 140, 141, 142 og 143), jf. dog vedtak VI og tekst under kap. 142 og 143 post 01 Driftsutgifter.

• 2. I samråd med Finansdepartementet kan forskuttere norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25 mill. kroner årlig. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kreditt fra FN, nettoføres på kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70.

• 3 Kan overskride bevilgningen under kap. 159 mot tilsvarende salgsinntekter under nytt kap. 3159 Ymse inntekter post 01 Salgsinntekter bistandseiendommer og at ubenyttet merinntekt under nytt kap. 3159 post 01 medregnes ved beregning av overført beløp under kap. 159 post 70 Tilskudd, kan overføres. Nytt kap 3159 post 01 bevilges med kr 0.

XIV

Ettergivelse av statlige fordringer på utviklingsland

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 i samsvar med kriteriene i gjeldsplanen kan ettergi fordringer på utviklingsland for inntil 1 500 mill. kroner under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje. Samlet kan det utfra gjeldsplanen ettergis fordringer innenfor en total ramme på 1 266 mill. kroner under gammel alminnelig ordning, og innenfor en total ramme på 1 907 mill. kroner under den gamle særordningen for utviklingsland. Fordringene verdsettes til bokført verdi pr. 31. desember 1997 etter tapsavsetninger.

XV

Salg av bistandseiendommer

Stortinget samtykker i at salgsinntekter ved salg av bistandseiendommer som er finansiert over bistandsbudsjettet og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordningen, fordeles forholdsmessig mellom kap. 5445 Statsbygg post 49 Salg av eiendommer og nytt kap. 3159 Ymse inntekter post 01 Salgsinntekter bistandseiendommer ut fra gjenværende år av fastsatt avskrivningstid. For bruk av salgsinntektene innenfor bistandsbudsjettet vises til forslag til vedtak XIII ovenfor.

XVI

Nasjonalgaven til Island

Stortinget samtykker i at de resterende midler fra nasjonalgaven til Island i Norges Bank kan overføres til de islandske myndigheter.

XVII

Refusjon fra andre statsinstitusjoner

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet og NORAD i 2000 kan overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene, kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten og kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene mot merinntekt under kap. 3101 Utenriksstasjonene og kap. 3142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m.

XVIII

Nettobudsjettering Fredskorpset

Stortinget samtykker i at Fredskorpset gis unntak fra § 4 i bevilgningsreglementet, jf. kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid post 50 Fredskorpset.

XIX

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 900 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Virksomheten skal drives i balanse, gitt bevilgninger til risikoavsetningsfond. Dette garantivedtaket erstatter tidligere stortingsvedtak knyttet til denne ordningen. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 3. desember 1999