Innhold

       Til Stortinget.

1. Oversikt over budsjettkapitlene

Rammeområde 4

2. Sammendrag

2.1 Budsjettproposisjonen

2.1.1 Utenriksdepartementet

       Regjeringen foreslår i proposisjonen at det for 1998 bevilges 1.712.300.000 kroner (1.704.800.000 kroner)¹ til programområde 02, Utenriksforvaltning, mot 1.717.260.000 kroner for 1997. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at bevilgningene til nye bygg er overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det redegjøres i proposisjonen for en omfattende omorganisering av departementet etter opprettelsen av Nærings- og handelsdepartementet. Omorganiseringen har som hensikt å gi en bedre mål- og resultatorientert styring av utenrikstjenesten. I proposisjonen gis det videre en oversikt over endringer i inndeling av kapitler og poster som følge av endret ansvarsfordeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker. Dette gjelder i første rekke programkategori 03.40 Nødhjelp, menneskerettigheter, fred og demokratibygging samt kap. 153 Bistand til andre prioriterte områder under programkategori 03.10 Prioriterte land og regioner. Statsråden for utviklingshjelp vil således få ansvaret for humanitær bistand og hjelp til flyktninger, noe som anses å gi et bedre grunnlag for å kunne se ulike tiltak og virkemidler i sammenheng i utformingen av utenrikspolitikken. Det understrekes i proposisjonen at Regjeringen i 1998 vil legge spesiell vekt på arbeidet for styrket sikkerhet og samarbeid i Europa, Europasamarbeidet gjennom EØS/EFTA og tredjeland, menneskerettigheter, ressursforvaltning, styrking av det multilaterale handelssystemet samt presse-, kultur- og informasjonsspørsmål.

       Under programområde 03 Internasjonal bistand (ODA-bistand) foreslås det for 1998 bevilget 10.079.500.000 kroner, mot 9.209.400.000 kroner for 1997. Bevilgningsforslaget tilsvarer 0,88 % av BNI-anslaget for 1998. Under programområde 03, som ny programkategori 03.50 Øvrig bistand, er det i tillegg bevilget 468.364.000 kroner (415.700.000 kroner) i bistand til Sentral- og Øst-Europa og internasjonale miljøtiltak.

       Det pekes i proposisjonen på at hensikten med opprettelsen av nytt programområde 03 Internasjonal bistand er å få en god oversikt over Norges samlede internasjonale bistandsinnsats samtidig som ODA-bistanden kommer tydelig frem.

       I proposisjonen pekes det på at av ODA-godkjent bistand ble det i 1996 utbetalt ca 8,5 mrd. kroner, tilsvarende 0,85 % av BNI. 481 mill. kroner ble overført til 1997. 1996-utbetalingene fordelte seg på 52,8 % bilateral bistand, 27,9 % multilateral bistand, 15,1 % multi-bi bistand og 4,2 % administrasjon.

       Sosial utvikling var det resultatområdet som vokste sterkest i 1996, hovedsakelig pga økt bistand til helse og utdanningstiltak. For øvrig var det en viss vekst for resultatområdene økonomisk utvikling, miljø- og naturressursforvaltning samt kvinner og likestilling.

       I budsjettproposisjonen for 1998 understrekes det at Regjeringen vil arbeide for en mer helhetlig og slagkraftig norsk sørpolitikk. Det fremholdes at utviklingslandenes internasjonale rammevilkår må bedres. Fattigdomsbekjempelse må settes i sentrum.

       Det opplyses at Regjeringen vil utarbeide en opptrappingsplan for en gradvis økning av utviklingshjelpen med sikte på å nå 1 % av BNI. Videre vil Regjeringen utarbeide en plan for ettergivelse av utviklingslandenes gjeld til Norge. Omleggingene i bistanden vil skje ut fra den forutsetning at kvaliteten på norsk bistand skal ivaretas og styrkes.

       I proposisjonen gjøres det ellers rede for Regjeringens planer om å iverksette en grundig gjennomgang av ulike sider ved norsk støtte til næringsutvikling i utviklingsland. Konklusjonene fra gjennomgangen vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Det vises for øvrig til at Regjeringen vil legge økt vekt på multilateral bistand og bistand gjennom frivillige organisasjoner.

       Gjennom en rekke redaksjonelle endringer i budsjettproposisjonen søker Regjeringen å gi en mer oversiktlig og resultatorientert presentasjon av budsjettet, særlig gjennom bruk av grafikk og tabeller samt omtale av oppnådde resultater og erfaringer man har gjort seg. Mål og resultatområder for norsk bistand er sosial utvikling, økonomisk utvikling, fred, menneskerettigheter og demokrati, miljø- og naturressursforvaltning, humanitær innsats i konfliktsituasjoner og ved naturkatastrofer samt kvinner og likestilling.

2.1.2 Justis- og politidepartementet

       Fra Justisdepartementet er det bare kategori 06.80, kapittel 0480, Svalbardbudsjettet, som faller inn under rammeområde 4.

       Bevilgningen over statsbudsjettet under denne kategorien og dette kapitlet skal dekke det forventede underskuddet i Svalbardbudsjettet. Forslaget til Svalbardbudsjett for 1998 viser kr 86.482.000 i utgifter og kr 24.660.000 i inntekter. Differansen (og dermed bevilgningsforslaget) blir kr 61.822.000, mot kr 61.472.000 for 1997 (B.innst.S.nr.III).

       Artikkel 8 i traktaten om Spitsbergen av 9. februar 1920 (Svalbardtraktaten) legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget Svalbardbudsjett og for at det lages en egen innstilling om Svalbardbudsjettet, jf. Innst.S.nr.14(1997-1998).

2.1.3 Nærings- og handelsdepartementet

       Det vises til den kapittelvise gjennomgangen nedenfor vedrørende forslag til bevilgning på kap. 972 Internasjonale investeringstiltak, jf. pkt. 4.3.1.

2.1.4 Miljøverndepartementet

       Fra Miljøverndepartementet inngår kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, inntekter og kap. 4471 Norsk polarinstitutt, utgifter i rammeområde 4. Når det gjelder enkeltheter, vises det til den kapittelvise gjennomgangen nedenfor, jf. pkt. 4.4.1 og 4.4.2.

3. Komiteens alminnelige merknader

Komiteen har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under ramme 4 Utenriksdepartementet (jf. Innst.S.nr.5(1997-1998)). Ved vedtak 26. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 fastsatt til 12.281.963.000 kroner (jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998)).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sentrumspartienes « Politisk grunnlag for en sentrumsregjering » der en varsler en mer solidarisk sør-politikk. Disse medlemmer ser således positivt på at Regjeringen vil arbeide for en mer helhetlig og slagkraftig norsk sør-politikk. Dette inkluderer internasjonale rammevilkår knyttet til gjeld og handel, såvel som en mer fattigdomsorientert og kvalitativt bedre utviklingshjelp. Dette innebærer større satsing på fattige land og folkegrupper.

       Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen vil utarbeide en egen plan for ettergivelse av utviklingslandenes gjeld. Disse medlemmer vil understreke at gjeldsproblemene i flere av de fattigste og mest gjeldstyngede utviklingslandene er det største hinderet for økonomisk og sosial utvikling. Uten en løsning på gjeldsproblemene vil utviklingshjelp ha relativt liten effekt. Disse medlemmer vil derfor særlig fremholde den økte satsingen på det såkalte HIPC-initiativet, den etablerte multilaterale gjeldsletteordning for de fattigste og mest gjeldstyngede utviklingslandene.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil utarbeide en opptrappingsplan for en gradvis økning av utviklingshjelpen i perioden med sikte på å nå 1 % av BNI og at et grunnleggende premiss for denne planen er hensynet til kvalitet og effektivitet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av en styrket fattigdomsorientering, og vil i denne sammenheng også vise til Innst.S.nr.229(1995-1996) vedrørende oppfølging av 20/20-initiativet for prioritering av grunnleggende sosiale tjenester og målsettingene om satsing på utdanning og helse, hver for seg på 10 % innen år 2000. Disse medlemmer støtter den ekstra prioritering av utdanningssektoren som Regjeringen legger opp til gjennom sin målsetting om en andel på 15 % av utviklingshjelpen.

       Disse medlemmer er enig i at sterkere fokusering på kvalitet i norsk utviklingshjelp forutsetter et styrket administrativt apparat. Disse medlemmer vil i så måte vise til Innst.S.nr.229(1995-1996), der Stortinget understreket nettopp at bedre kvalitetssikring og større vekt på mottakeransvar bør tilsi en styrking av norsk bistandsforvaltning. Disse medlemmer vil framholde betydningen av å bidra til godt styresett og et effektivt administrativt apparat i utviklingslandene. Disse medlemmer støtter derfor vektleggingen av menneskerettigheter og demokrati i bistandsarbeidet.

       Disse medlemmer mener at det er viktig å arbeide for å styrke næringslivet i utviklingsland, bl.a. for å forhindre bistandsavhengighet på sikt. Disse medlemmer ser positivt på den varslede gjennomgang av ulike sider ved norsk støtte til næringsutvikling i u-land, herunder bruken av NORFUND og de såkalte næringslivsordningene.

       Disse medlemmer viser til at den multilaterale bistands relative andel av norsk utviklingshjelp har sunket betydelig de siste årene. Disse internasjonale organisasjonene har en viktig rolle i å koordinere og bidra til bedre samordning av utviklingsaktiviteter, noe som er til fordel for det enkelte mottakerland. Disse medlemmer er derfor enig i at bistand gjennom de multilaterale utviklingsorganisasjonene bør økes, og ser positivt på forslaget til økning av støtten til FNs utviklingsprogram, UNDP.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår vesentlige reduksjoner når det gjelder de offentlige utgifter til u-hjelp, og mener at u-hjelp i første rekke bør være en oppgave for den enkelte som selv bør kunne bestemme hvor pengene skal gå ut fra den kjennskap og den tillit vedkommende har til det enkelte prosjekt, person eller organisasjon.

       Disse medlemmer er oppmerksomme på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer, som i alle fall på lengre sikt bedres ved hjelp utenfra. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til hæren, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av u-hjelpsmidler. U-landene har en sentralisert styringsmodell som ikke er forenlig med en markedsøkonomisk produksjonsprosess som stimulerer den enkelte til innsats som resulterer i vekst for nasjonene som helhet. Disse medlemmer vil særlig peke på at maktelitene i storbyene i utviklingslandene har redusert prisen på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utviklingslandenes landbruk har ofte ført til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side av et « moderne » landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene.

       Industribedriftene på sin side er ofte gitt en beskyttet monopolstilling i eget land, slik at de ikke har hatt noen stimulans til å utvikle seg og konkurrere på verdensmarkedet. Disse medlemmer mener at både u-hjelpsmidler og store lån som har vært stilt til u-landenes disposisjon, først og fremst har gjort det mulig for autoritære og korrupte regimer å finansiere undertrykkelsen og at lite av midlene er kommet befolkningen til gode. I produksjonslivet har u-hjelpsmidlene først og fremst satt spor etter seg i form av prestisjeprosjekter som man ikke har vært i stand til å drive eller vedlikeholde, eller store monopolprosjekter som har revet bort grunnlaget for småbedrifter og enkeltmannsbedrifter.

       Når det gjelder utviklingslandenes gjeldsbyrde, anser disse medlemmer disse land som selvstendige stater som følgelig har et selvstendig ansvar for sine lån, og at disse blir disponert på en forsvarlig måte slik at de kan tilbakebetales i rett tid. Gjeldskrisen er først og fremst et uttrykk for at lånene bare i liten grad har blitt utnyttet til å utvikle et markedsrettet produksjonsliv, men er sløst bort på samme måte som u-hjelpsmidlene.

       Disse medlemmer mener at Norge forsatt bør drive katastrofehjelp og annen humanitær hjelp og har her foreslått en påplussing. Disse medlemmer mener at FNs høykommisær for flyktninger er best egnet til å hjelpe flyktninger og har derfor samlet bevilgningene til flyktninger på hans budsjett.

       Disse medlemmer mener at det er u-landenes eget ansvar å sikre nasjonal utvikling. Verdenssamfunnets oppgave ligger i å sikre at u-landene får reelle muligheter for en slik utvikling, først og fremst gjennom god adgang til verdensmarkedene.

       For øvrig vises til Fremskrittspartiets primære budsjettforslag. Når det gjelder det forslag som Fremskrittspartiet subsidiært vil gi sin støtte, gjør disse medlemmer oppmerksom på at Fremskrittspartiet er imot de fleste av forslagets budsjettposter, men at Fremskrittspartiet likevel aksepterer dem som et ledd i et omfattende budsjettkompromiss. Dette har ført til at Fremskrittspartiet heller ikke kan tas til inntekt for komitébemerkninger under de forskjellige budsjettposter.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ - prinsipalt forslag (i forhold til St.prp. nr. 1 (1997-1998) - Gul bok)

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Jagland økte bevilgningene til utviklingshjelp (ODA-bistand) med 800 mill. kroner til ca 10 mrd. kroner i budsjettforslaget for 1998.

       Disse medlemmer viser til den omfattende debatt om norsk bistandspolitikk og den kritikk som har fremkommet gjennom et antall forsknings- og evalueringsrapporter. Det er bl.a. i Bistandskommisjonens rapport av 1995 vist til at norsk bistand i mange tilfeller har gitt få resultater, og at den snarere enn å bidra til utvikling har ført til bistandsavhengighet. Disse medlemmer viser til at NORAD de seneste år har hatt problemer med å finne fornuftige måter å bruke opp de økende bevilgningene i bistandsbudsjettet. Disse medlemmer mener det er lite grunnlag for en ytterligere stor økning i budsjettet for 1998, og viser til at den foreslåtte økningen utelukkende synes å være begrunnet i et ønske om å nå opp i én % av BNI.

       Disse medlemmer ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk, der vekten legges på kvalitet fremfor kvantitet. Et viktig element i så måte er å stille større krav til mottakeransvar. Disse medlemmer stiller seg kritisk til den spredning Regjeringen legger opp til i bistandspolitikken, og minner om at Stortinget tidligere har lagt konsentrasjonsprinsippet til grunn. Muligheten til å følge opp på en skikkelig måte og å føre kontroll med bistandsmidlene betinger en større grad av konsentrasjon.

       På denne bakgrunn foreslo Høyre reduksjoner i bevilgningene til bistand på til sammen 1,5 mrd. kroner (se oversikt nedenfor), jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Disse medlemmer viser til behovet for å gi en aktiv støtte til demokratibyggingen og videreutviklingen av en bærekraftig og markedsorientert økonomi i landene i Sentral- og Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Disse landene står foran store økonomiske, sosiale, miljømessige og politiske utfordringer. Utviklingen viser seg å være særlig vanskelig i Russland og de tidligere Sovjetrepublikker. Av til sammen 217 millioner innbyggere i Russland, Ukraina, Hviterussland og Moldova regner man med at om lag 73 millioner lever under fattigdomsgrensen i dag.

       Disse medlemmer mener at Norge har et spesielt ansvar for å støtte utviklingen i våre nærområder, først og fremst i Nordvest-Russland og Baltikum. I en by som Murmansk i Nordvest-Russland, i Norges umiddelbare nærområde, lever om lag 30 % av en befolkning på 500.000 under fattigdomsgrensen. Under svært krevende klimatiske forhold går Murmansk' innbyggere en vanskelig tid i møte. At store deler av befolkningen lever og vokser opp under så vanskelige kår innebærer en stor trussel mot stabiliteten i Nordvest-Russland.

       Disse medlemmer vil i budsjettet for 1998 prioritere humanitær hjelp og demokratitiltak i Murmansk, og foreslår å bevilge 80 mill. kroner til en bistandspakke til Murmansk. Pakken bør inneholde humanitær hjelp rettet mot bl.a. sykehus, herunder overføring av medisiner og medisinsk utstyr, tiltak overfor barn, ikke minst i barneinstitusjonene og overfor psykisk utviklingshemmede. Den bør også inneholde støtte til oppbygging av frivillige organisasjoner i Murmansk og Nordvest-Russland for øvrig. Det er et sterkt behov for slike organisasjoner som kan bidra til å ta seg av det økende antall fattige i Russland.

       Disse medlemmer viser til Røde Kors' innsats i Murmansk og andre deler av Russland, bl.a. Vinternødhjelpsappellen 1997/98 som også omfatter Hviterussland, Ukraina og Moldova. Dette er en innsats som er høyt verdsatt i Russland. På grunn av sin stilling i Murmansk, der Røde Kors er godt etablert og har gode kontakter, mener disse medlemmer at bistanden bør kanaliseres gjennom et samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Røde Kors.

       Disse medlemmer viser til at Høyre gjentatte ganger ba regjeringen Jagland om å prioritere oppgavene i Norges nærområder sterkere. Disse medlemmer viser til at Stortinget understreket at Handlingsprogrammet for Øst-Europa skulle videreføres etter 1996 på samme nivå, og at Norges nærområder, Nordvest-Russland, inkludert St. Petersburg-regionen og Baltikum skulle prioriteres. Reformprosessene er inne i en kritisk fase i disse områdene. Likevel foreslo regjeringen Jagland i budsjettet for 1998 å redusere bevilgningene til Øst-Europa nok en gang.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 65 mill. kroner til tiltak i Øst-Europa, fordelt med 5 mill. kroner til demokratitiltak i Baltikum, 18 mill. kroner til atomsikkerhetstiltak i Nordvest-Russland og 42 mill. kroner til prosjektstøtte, konsentrert om Nordvest-Russland og Baltikum.

       Disse medlemmer viser til at Norge står utenfor de mest sentrale beslutningsfora i Europa, noe som gjør det vanskeligere å sette Norges interesser på dagsorden. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til informasjonsarbeid ved utestedene i Europa og i USA med 5 mill. kroner.

Høyres budsjettalternativ - prinsipalt forslag (i forhold til St.prp. nr. 1 - Gul bok)

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Solheim, viser til at Sosialistisk Venstreparti primære budsjettalternativ inneholder et utenriksbudsjett hvor rammene er betydelig større en de som er fastlagt av flertallet i finanskomiteen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett gjøres det til dels store endringer i forhold til Regjeringens opplegg. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til bistand med om lag 550 mill. kroner. Med Sosialistisk Venstrepartis forslag vil Norge være nærmere målsettingen om å bevilge over 1 % av BNI til utviklingshjelp enn det Regjeringen legger opp til. I tillegg øker Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til Øst-Europa med 460 mill. kroner. Dette er en solidaritet Norge har råd til. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett øker en særlig den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti en betydelig økning i bistand til østeuropeiske land og da særlig Russland. I tillegg reduserer Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til næringslivet ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte all støtte til blandede kreditter.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti legger stor vekt på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Det er viktig med en fortsatt aktiv innsats. De to overordnede utfordringer for reformene i Øst-Europa er knyttet til demokrati og miljø. Demokratiseringsprosessene går godt, men det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin støtte. Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med, er problemer som også påvirker Norge. Økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen er av vital betydning for disse landenes videre utvikling.

       Dette medlem mener Afrika fortsatt er et kontinent som trenger internasjonal oppmerksomhet og støtte. Det er viktig at Afrika ikke « glemmes » når Norge de siste par år har vendt sitt internasjonale fokus mot Midtøsten og Asia. Sosialistisk Venstreparti øker i år den direkte støtten til landene Etiopia, Tanzania, Zambia, Eritrea, Uganda og Malawi med 140 mill. kroner utover Regjeringens opplegg.

       Urbefolkningenes kamp for menneskerettigheter, demokrati og utviklingsmuligheter fortsetter, og mye står ugjort. Sosialistisk Venstreparti foreslår i år at det opprettes en ny post under støtten til Mellom-Amerika som øremerkes urbefolkningene på dette kontinentet. Sosialistisk Venstreparti ønsker at det bevilges 15 mill. kroner slik at offentlige og private organisasjoner kan søke om midler for prosjekter som har som formål å bedre urbefolkningers levekår. Høyt prioritert bør urbefolkningers egne organisasjoner være. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke støtten til Nicaragua med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringen.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom mange år har arbeidet for å begrense støtten som gis gjennom næringslivsordningen. Det norske næringslivet mottar ved årets budsjett om lag 362 mill. kroner gjennom parallellfinansiering og blandede kreditter. Sosialistisk Venstreparti foreslår i stedet å halvere støtten ved bruk av parallellfinansiering og kutte all støtte gjennom blandede kreditter.

       Dette medlem mener det er feil av Regjeringen å bruke penger over bistandsbudsjettet til å dekke utgifter for flyktningers opphold i Norge og deres tilbakevending til hjemlandet. Dette er utgifter som Sosialistisk Venstreparti mener skal dekkes over Kommunaldepartementets budsjett i sin helhet. Sosialistisk Venstreparti flytter derfor 205 mill. kroner fra u-hjelpsbudsjettet og over til Kommunaldepartementets budsjett.

       De frivillige organisasjonene i Norge gjør en uvurderlig innsats for verdens fattige. Først og fremst drives det et viktig arbeid i den tredje verden, men nesten vel så viktig er den innsats som skjer i Norge for å informere om situasjonen i sør. Dette medlem mener det er viktig at de private organisasjonene fortsatt får støtte fra det offentlige, og Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett foreslått å øke bevilgningen med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

       For øvrig vises det til Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettforslag. Når det gjelder de forslag som Sosialistisk Venstreparti subsidiært vil gi sin støtte, gjør dette medlem oppmerksom på at disse forslag støttes som en følge av at Sosialistisk Venstrepartis primære forslag ikke har fått flertall.

Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ - prinsipalt forslag (forhold til St.prp. nr. 1 (1997-1998) - Gul bok)

Alle tall er oppgitt i millioner

4. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse og slutter seg til St.prp. nr. 1(1997-1998) med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

4.1 Utenriksdepartementet

4.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

       Under dette kapitlet er det foreslått bevilget 257.551.000 kroner, mot 245.885.000 kroner for 1997. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området.

       Tidligere kap. 109 Grensemerking er inkludert i kap. 100. Økningen i bevilgningsforslaget forøvrig har i hovedsak sammenheng med det norske kandidaturet til formannskapet i OSSE i perioden 1998-2000.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 Tillegg nr. 1 (1995-1996), der kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, understreker betydningen av å ha god kompetanse på europeisk politikk og det politiske samarbeid i Europa. Komiteen vil videre vise til at det i St.prp. nr. 1(1997-1998), kap. 287 Forskningsinstitutter, foreslås å avvikle bevilgningen til Europaprogrammet. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslår Regjeringen en bevilgning på 2,5 mill. kroner til begrenset videreføring av Europaprogrammet i 1998.

       Komiteen mener det er viktig å opprettholde forsknings- og utredningsarbeid om Europa og europeisk forhold som informasjonsgrunnlag for politiske beslutninger. Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå at det bevilges ytterligere 6,5 mill. kroner til Europaprogrammet under kap. 100.

       Komiteen viser forøvrig til Utenriksdepartementets brev av 18. november 1997 angående opplæring i fremmedspråk og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforslagets omtale av utenriksadministrasjon og utenriksrepresentasjon. Siden fremmedspråk både er en del av og en forutsetning for utenrikstjenestens særlige kompetansebehov i forhold til den øvrige statsadministrasjon, vil en vise til at utvikling og kvalitetssikring av språkkompetanse er særlig viktig.

       Som stor forbruker av bistand fra utenriksstasjonene i tilknytning til offisielle besøk, komitereiser, valgobservasjon o.l., har dette medlem merket seg at de som behersker tjenestelandets språk, under ellers like vilkår har bredere og dypere innsikt i forholdene i tjenestelandet. Dette medlem innser at størrelsen på norsk utenrikstjeneste legger begrensninger på graden av spesialisering. En innser derfor også at hovedinnsatsen må rettes mot å videreutvikle og kvalitetssikre kunnskaper i engelsk og språk som spansk, tysk, fransk og russisk hvor en antar at utenrikstjenesten under ett tilegner seg tilstrekkelig basiskompetanse gjennom ordinær rekruttering.

       Dette medlem mener imidlertid at det også er behov for et vesentlig kompetanseløft når det gjelder ikke-europeiske språk som for eksempel arabisk og kinesisk, men også « mindre » språk som snakkes i ikke-europeiske land, f.eks. spansk, hindi, portugisisk, japansk og swahili. Det samme kan i noen grad også gjelde mindre, men for oss viktige nabolandsspråk som de baltiske, finsk og polsk. Så vidt en vet er det i dag få eller ingen i norsk utenrikstjeneste som fullt ut behersker slike språk. Dette er utilfredsstillende i forhold til de store oppgaver norsk utenrikstjeneste står overfor i nærområdene og særlig i forhold til den dynamiske utvikling i land og regioner utenfor Europa, særlig i Asia.

       Dette medlem vil derfor be utenriksministeren vurdere hvordan en mest hensiktsmessig kan oppnå et slikt språklig kompetanseløft. En innser at bare opplæring på heltid over et år eller mer vil kunne gi de ønskede resultater når en starter uten basiskunnskaper. En slik mulighet kunne kanskje tilbys i tilknytning til første eller andre utstasjonering. Selv om bare et mindre antall tjenestepersoner fikk slik opplæring hvert år, ville en på sikt oppnå en vesentlig kompetanseheving i norsk utenrikstjeneste.

4.1.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 504.183.000 kroner (498.444.000 kroner), mot 510.180.000 kroner for 1997. Kapitlet dekker lønn, drift og investeringer ved utenriksstasjonene. Ved omdisponering av to stillinger ved ambassaden i Lagos foreslås det videre i proposisjonen opprettelse av en ambassade i Baku i Aserbajdsjan. I forbindelse med forberedelse til flytting av ambassaden i Bonn til Berlin høsten 1999 anmodes det om Stortingets samtykke til å benytte salgsinntekter i 1998 fra andre eiendommer i utlandet til å finansiere bygging av ny embetsbolig i Berlin.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.3 Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 121.907.000 kroner (120.507.000 kroner), mot 121.925.000 kroner for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.4 Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 12.950.000 kroner, mot 11.000.000 kroner for 1997. Bevilgningen dekker utgifter til planlegging og gjennomføring av besøk fra utlandet på statsministernivå samt renhold av statens representasjonsbolig m.v. Bevilgningsbehovet for 1998 angående rehabilitering av statens representasjonsbolig utgjør 7,95 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

4.1.5 Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

       Under dette kapittel foreslås bevilget 51.575.000 kroner, det samme som for 1997. Bevilgningen dekker utgifter til kulturpresentasjon i utlandet, Norgesprofilering, presseformål, informasjon til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå samt enkelte stipendformål.

       I proposisjonen redegjøres det for aktiviteter i 1996 hvor presentasjon av norsk kultur i hovedsak ble konsentrert om Europa, Nord-Amerika og Japan. Det konkluderes med at informasjons- og profileringsarbeidet de senere år har gitt positive resultater for Norge. Dette gjelder særlig i forbindelse med Norges samkvem med Europa samt norsk ressursforvaltning, inkludert sel og hval.

       Bevilgningen for 1998 vil i stor grad bli knyttet til allerede etablerte virkemidler og i hovedsak bli konsentrert om de samme tematiske og geografiske områder som tidligere. Kultursamarbeidet med øst- og sentraleuropeiske land vil bli trappet opp.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge står utenfor de mest sentrale beslutningsfora i Europa, noe som gjør det vanskeligere å sette Norges interesser på dagsorden. Disse medlemmer mener derfor at Norge må legge større ressurser i å drive informasjonsvirksomhet ved utenriksstasjonene i Europa og i USA for å styrke Norges muligheter til å bli hørt.

4.1.6 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 763.773.000 kroner, mot 776.695.000 kroner i 1997. Bevilgningen dekker Norges pliktige bidrag til FN, herunder FNs fredsbevarende operasjoner, NATO, Europarådet, OSSE, VEU, EFTA, Nordisk ministerråd, OECD, WTO m.fl.

       Av aktiviteter i 1996 fremholdes det i proposisjonen at man fra norsk side har bidratt aktivt til å sikre FNs engasjement innen fredsbevaring og forebygging av konflikter. Videre har arbeidet med å tilpasse NATO den nye sikkerhetspolitiske situasjon i Europa hatt prioritet i tillegg til andre spørsmål av sikkerhetspolitisk betydning i Europa, herunder OSSEs virksomhet hvor Norge har stilt seg til disposisjon for formannskapet i 1999.

       De nevnte aktivitetene vil også være sentrale i 1998 i tillegg til at Regjeringen aktivt vil fortsette å ivareta våre interesser overfor EU.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.7 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 75.675.000 kroner, mot 70.500.000 kroner for 1997. Kapitlet dekker utgifter vedrørende Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen.

       I proposisjonen pekes det på at Regjeringen har gitt prioritet til arbeidet med å forbedre forvaltningsrutinene for norsk bistand. Strategier og retningslinjer for bistandsinnsatsen er utformet, den administrative og faglige styringen av utestasjonene er bedre integrert og det er lagt stor vekt på å styrke kvalitetssikringen av norsk bistandsforvaltning. Dette arbeidet vil bli videreført med vekt på harmonisering av rutiner i Utenriksdepartementet og NORAD, særlig mht. arkivfunksjonene, bruk av IT, rekrutteringspolitikk m.v.

       Det pekes videre på at det økte omfanget av den norske bistandsinnsatsen har ført til sterkt press på de administrative ressursene.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.8 Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 130.350.000 kroner, mot 118.750.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker administrasjonskostnader vedrørende NORADs administrasjon i Oslo.

       Økningen i bevilgningen har i hovedsak sammenheng med personellmessig styrking, styrket økonomiforvaltning og IT.

Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til at en økt bevilgning på bistandsbudsjettet på rundt 800 mill. kroner i forhold til 1997 vil kreve økt administrativ innsats.

       Komiteen viser videre til Innst.S.nr.229(1995-1996) der et flertall påpekte nødvendigheten av en personellmessig styrking av bistandsforvaltningen. En sterkere fokusering på kvalitet i norsk utviklingshjelp forutsetter en styrking av det administrative apparatet.

       Komiteen merker seg at det i bevilgningsforslaget for 1998 ligger inne en bevilgningsøkning som blant annet er tiltenkt nye stillinger i NORAD.

       Komiteen støtter forøvrig Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.9 Kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 155.404.000 kroner, mot 134.200.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker NORADs administrasjonskostnader ved utenriksstasjonene.

       Økning i driftsbevilgningen har i hovedsak sammenheng med økt satsing på samband og kommunikasjon. Det foreslås å opprette ambassade i Llongwe, Malawi.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.10 Kap. 143 Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 57.894.000 kroner, mot 53.580.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert, og som kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.11 Kap. 150 Bistand til Afrika

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1.605.000.000 kroner, mot 1.592.870.000 kroner for 1997. Bevilgningen dekker langsiktig utviklingssamarbeid med prioriterte land i Afrika samt regionale bevilgninger for prioriterte land og for andre land i denne regionen.

       I proposisjonen pekes det på at den samlede norske bistand til Afrika i 1996 beløp seg til 2.741 mill. kroner. Dette utgjorde ca 48 % av total norsk bilateral bistand. 51 % av denne bistanden gikk til de åtte prioriterte samarbeidslandene.

       Resultatområdet økonomisk utvikling mottar om lag halvparten av bistanden til prioriterte land.

       Bistanden til Afrika vil samlet bli opprettholdt på samme nivå som i 1997. Norskstøttede tiltak vil i økende grad inngå i samordnede sektorprogrammer som er integrert i mottakerlandets budsjetter. Dette vil føre til økt sektormessig konsentrasjon, økt budsjettstøtte og bedre muligheter til å bidra til administrative reformer.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.229(1995-1996) der det understrekes betydningen av at norsk bistand i hovedsak skal konsentreres til de fattigste landene.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til budsjettøkningen på 800 mill. kroner Regjeringen legger opp til for 1998, og at denne økningen utelukkende synes å være begrunnet i et ønske om å nå opp i 1 % av BNI.

       Disse medlemmer ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk, der vekten legges på kvalitet fremfor kvantitet. Et viktig element i så måte er å stille større krav til mottakeransvar, med hensyn til respekt for menneskerettigheter, vilje til demokratisk utvikling og vilje til å foreta økonomiske reformer. Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette. Disse medlemmer stiller seg kritisk til den spredning Regjeringen legger opp til i bistandspolitikken, og minner om at Stortinget tidligere har lagt konsentrasjonsprinsippet til grunn. Muligheten til å følge opp på en skikkelig måte og å føre kontroll med bistandsmidlene betinger en større grad av konsentrasjon.

       For øvrig viser disse medlemmer til Høyres generelle merknad og merknadene i finansinnstillingen.

4.1.12 Kap. 151 Bistand til Asia

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 340.000.000 kroner, det samme som for 1997.

       I budsjettproposisjonen fremgår det at samlet norsk bistand til Asia i 1996 utgjorde om lag 1.561 mill. kroner. 35 % gikk til prioriterte land og 65 % til andre land, herunder Kina, Indonesia og de palestinske områdene. I bistanden til Asia vil det bli lagt vekt på institusjonsutvikling samt styrking av kapasitet og kompetanse på mottakersiden. Bistanden til Asia vil bli videreført på samme nivå og med samme fordeling som i 1997. Økonomisk utvikling er det resultatområdet som mottar klart mest bistand etterfulgt av kvinner og likestilling, miljø og naturressursforvaltning og sosial utvikling.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk, der vekten legges på kvalitet fremfor kvantitet. Et viktig element er å stille større krav til mottakeransvar, med hensyn til respekt for menneskerettigheter, vilje til demokratisk utvikling og vilje til å foreta økonomiske reformer. Disse medlemmer viser til at Norge i lang tid har gitt bistand til Sri Lanka uten i tilstrekkelig grad å knytte betingelser til denne bistanden. På bakgrunn av lav resultatoppnåelse av bistanden til Sri Lanka med hensyn til økonomisk utvikling, demokratisk utvikling og respekt for menneskerettigheter og minoriteter mener disse medlemmer at bistanden til Sri Lanka bør reduseres. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.

4.1.13 Kap. 152 Bistand til Mellom-Amerika

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 144.500.000 kroner, mot 152.630.000 kroner for 1997.

       Bevilgningsforslaget dekker bilateral bistand til Nicaragua samt regionalbevilgning for Mellom-Amerika.

       I budsjettproposisjonen vises det til at hovedtyngden av norsk innsats i Mellom-Amerika fortsatt vil være tiltak for å styrke menneskerettigheter og å bidra til en demokratisk utvikling. Fra ulike bevilgninger mottok Nicaragua i 1996.155,1 mill. kroner i bilateral bistand fra Norge. Guatemala mottok norsk bistand med i alt 97,6 mill. kroner. For øvrig mottok El Salvador og Honduras støtte fra regionalbevilgningen.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen mener at norsk innsats innrettes slik at arbeidet for menneskerettigheter, demokrati og utvikling blir noe som omfatter alle innbyggere, ikke minst gjelder dette for urbefolkningsgruppene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk, der vekten legges på kvalitet fremfor kvantitet. Disse medlemmer stiller seg kritisk til den spredning Regjeringen legger opp til i bistandspolitikken, og minner om at Stortinget tidligere har lagt konsentrasjonsprinsippet til grunn. Muligheten til å følge opp på en skikkelig måte og å føre kontroll med bistandsmidlene betinger en større grad av konsentrasjon. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres generelle merknad og merknadene i finansinnstillingen.

4.1.14 Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 968.500.000 kroner (943.500.000 kroner), mot 898.000.000 kroner i 1997.

       Bevilgningen skal dekke tiltak for å bidra til oppbygging av et sivilt samfunn i utviklingslandene, støtte til demokratiske institusjoner, styrking av landenes forskningskompetanse og -kapasitet samt opplysningsarbeid om utviklingsspørsmål.

       I budsjettproposisjonen fremgår det at støtten via private organisasjoner fra denne bevilgningen i 1996 beløp seg til 644 mill. kroner. Samlet bistand som kanaliseres gjennom private organisasjoner fra alle bevilgninger tilsvarte i 1996 1.977  mill. kroner, noe som tilsvarer 25 % av det totale norske bistandsbudsjettet.

       Det fremgår forøvrig av proposisjonen at en strategi for forskningsbistanden vil foreligge om kort tid. Fokus for denne bistanden vil bli Afrika og nord/sørsamarbeid.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringen understreker de frivillige organisasjoners betydning i arbeidet for demokratisering, menneskerettigheter og miljø, og deres langsiktige arbeid for sosial og økonomisk utvikling. Videre har komiteen merket seg at de frivillige organisasjoner har kapasitet til og ønske om å øke sitt engasjement i Afrika. Komiteen er enig i at et slikt engasjement er svært verdifullt og legger til grunn at det tilrettelegges for at de frivillige organisasjonene får anledning til å bidra i tråd med Regjeringens ønske om å styrke dette engasjementet.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.15 Kap. 155 Miljø og naturressursforvaltning

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 295.800.000 kroner (348.500.000 kroner), mot 323.500.000 kroner i 1997. Reduksjonen i bevilgningen har sammenheng med at Regjeringen foreslår at de avsatte midlene til GEF og Montreal-protokollen dekkes utenfor rammen for ODA-godkjent bistand. Bidraget foreslås bevilget under kap. 197 post 76.

       I proposisjonen vises det til at bevilgningen forøvrig i hovedsak har finansiert tiltak innen matvaresikkerhet, landbruksforskning, ivaretakelse av genetiske ressurser og ressursforvaltning i tørrlandsområder.

       Av tilskudd til utvidet miljøsamarbeid ble det meste av støtten gitt i forbindelse med teknologileveranser i form av gaveelement med blandet kredit. Indonesia og Kina var de største mottakerne av slik bistand i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at dekning av Norges bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF) og Montrealprotokollen skjer over kap. 155 som før. Komiteen foreslår derfor at kap. 197 post 76 reduseres med 52,7 mill. kroner og at kap. 155 økes tilsvarende.

4.1.16 Kap. 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 55.000.000 kroner som er det samme som for 1997.

       Det fremgår av proposisjonen at hovedtyngden av bevilgningene i 1996 gikk til å styrke kvinners rettslige stilling i samarbeidslandene og til støtte til nasjonale kvinneorganisasjoner med vekt på oppfølgingstiltak etter kvinnekonferansen i Beijing. En vil fremover vektlegge støtte til tiltak som fremmer kvinners deltakelse innenfor det politiske og økonomiske system i tillegg til tiltak innen områdene helse, utdanning og ressursforvaltning.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.17 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 435.000.000 kroner (450.000.000 kroner), mot 476.000.000 kroner for 1997.

       Bevilgningen tar sikte på å finansiere næringslivssamarbeid, veiledning og opplæring ved eksport fra utviklingsland til Norge samt institusjons- og kompetanseutvikling på områder hvor Norge anses å ha spesielle forutsetninger for å gi faglig bistand.

       Det understrekes i budsjettproposisjonen at Regjeringen er skeptisk til bruken av tilskudd til parallellfinansiering. Bruken av parallellfinansiering vil bli vurdert i forbindelse med den varslede gjennomgangen av de ulike sidene ved norsk støtte til næringsutvikling i utviklingsland. Regjeringen vil også kritisk vurdere bruk av bistandsmidler til blandede kreditter i denne sammenheng.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning idet komiteen samtidig har merket seg at dette kapitlet er redusert gjennom de senere år.

       Komiteen viser til sin merknad i Innst.S.nr.229(1995-1996) hvor det heter:

       Komiteen er kjent med at Max Havelaar-stiftelsen i Norge trenger økonomisk bistand under etableringsfasen.

       Komiteen har merket seg at Statsråden for utvikling og menneskerettigheter i brev til komiteen 24. november 1997 gir uttrykk for at stiftelsens virksomhet betraktes som verdifull, og komiteen forstår at en søknad fra stiftelsen om økonomisk bistand i startfasen vil bli sett på med interesse. Dette vil være i tråd med komiteens vurdering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.229(1995-1996). Norsk bistand har de siste årene vært utsatt for en økt kommersialisering, samtidig som fokuseringen på langsiktig fattigdomsbekjempelse er svekket. Dette medlem mener at det er behov for visse næringslivsordninger innen bistand. Blant annet er det viktig å få til ordninger som gjør det lettere for u-land å eksportere sine varer til Norge. Dette medlem er imidlertid svært bekymret over utviklingen av disse ordningene sett i forhold til andre viktige mål i bistandspolitikken. Dette medlem ønsker derfor å begrense bruken av parallellfinansiering og helt stanse finansieringen av blanda kreditter over bistandsbudsjettet. Eksportstøtte til norske bedrifter bør i hovedsak gis over andre budsjetter.

4.1.18 Kap. 158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 127.800.000 kroner, mot 102.000.000 kroner for 1997.

       Bevilgningen under kapitlet omfatter finansiering av tiltak som har som formål å sikre kvaliteten på norsk bistand.

       I budsjettproposisjonen legges det vekt på at arbeidet med å bedre evaluering og rapportering av resultater av bistanden fortsatt må styrkes. Evalueringsprogrammet fokuserte i 1996 særlig på menneskerettigheter og utvikling, humanitær bistand og fattigdomsorientering. Evalueringsarbeidet gjøres i nært samarbeid med norske statsinstitusjoner.

       Det foreslås å trappe opp evalueringsarbeidet, noe som også reflekteres i forslag om økte bevilgninger.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.19 Kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 80.762.000 kroner (88.062.000 kroner), mot 100.965.000 kroner i 1997.

       Bevilgningen tar sikte på å utgjøre en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak i løpet av budsjettåret.

Komiteens merknader

       Komiteen foreslår å redusere kapitlet med 52,7 mill. kroner.

       Komiteen viser for øvrig til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og til Utenriksdepartementets brev av 26. november 1997 (vedlagt) og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.20 Kap. 160 Statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland (NORFUND)

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 175.000.000 kroner i tillegg til de 50 mill. kroner som i 1997 i første omgang ble tilført fondet. 131.000.000 kroner foreslås avsatt til grunnfondskapital. Resten foreslås bevilget som tilskudd til tapsavsettelser.

       Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke til risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.21 Kap. 161 Generelle bidrag - FN-organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1.683.100.000 kroner (1.663.100.000 kroner), mot 1.545.930.000 kroner for 1997.

       Av den totale bevilgningen til multilateralt bistandssamarbeid i 1996 gikk 52 % som generelle bidrag til FN, 25 % som generelle bidrag til utviklingsbankene, 11 % til multi-bi og 10 % til gjeldslettetiltak.

       Det fremholdes i proposisjonen at de FN-organisasjonene som mottar tyngden av norske bidrag har det meste av sin virksomhet innen resultatområdet sosial sektor. Oppfølgingen av 20/20-initiativet vil fortsatt stå sentralt i Regjeringens samarbeid med FN. I lys av det nordiske FN-prosjektet vil en også søke å påvirke FN-organisasjonene til et nærmere samarbeid, særlig på landsnivå. FNs utviklingsprogram (UNDP) anses å ha et mandat som faller godt sammen med norske bistandsmålsettinger. UNDP vurderes således som en god kanal for norsk multilateral bistand.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.22 Kap. 163 Generelle bidrag - Finansinstitusjoner

       Under dette kapitlet foreslås det en bevilgning på 892.465.000 kroner, mot 744.525.000 kroner for 1997.

       I proposisjonen redegjøres det for avsluttede og pågående forhandlinger om kapitalpåfylling i en rekke av de internasjonale finansinstitusjonene. Budsjettet gjenspeiler inngåtte forpliktelser overfor finansinstitusjonene. Det fremholdes at en fra norsk side vil arbeide for å styrke bankenes fattigdomsorientering og at de prioriterer utlån til sosial sektor, særlig helse og utdanning. En vil også legge vekt på at institusjonene fortsetter integreringen av kjønnsrolleperspektiv (likestilling) og miljøhensyn i sin virksomhet.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.23 Kap. 164 Generelle bidrag - Andre organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 68.250.000 kroner, mot 74.250.000 kroner for 1997.

       Forslaget til bevilgning dekker tilskudd til enkelte internasjonale private organisasjoner, herunder Den internasjonale føderasjon for familieplanlegging og Kvinnenes internasjonale garantifond.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.24 Kap. 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi)

       Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 346.100.000 kroner, mot 283.550.000 kroner i 1997.

       Kapitlet omfatter m.a. prosjekt- og programsamarbeid med åtte FN-organisasjoner samt Verdensbankgruppen.

       Det vises i budsjettproposisjonen til at bevilgningen til multi-bi i 1996 fordelte seg med 50 % til Afrika, 21 % til Asia, 7 % til Latin-Amerika og 22 % globalt.

       Multi-bi-samarbeidet gir verdifullt innsyn i organisasjonenes effektivitet i prosjektvirksomheten og påvirkningsmuligheter av vedtatte prioriteringer. Regjeringen vil øke øremerkede bidrag til sosial sektor.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen vil understreke behovet for sosial og økonomisk bistand i de sentralasiatiske landene og Mongolia, og går inn for at prosjekt- og programarbeid under dette kapitlet omfatter nevnte områder.

4.1.25 Kap. 166 Gjeldslettetiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 295.000.000 kroner (245.000.000 kroner), mot 195.000.000 kroner for 1997.

       I proposisjonen vises det til at totale norske fordringer i utviklingsland, hvor gjelden er reorganisert gjennom Parisklubbavtaler, beløper seg til 3.396.900.000 kroner. I tillegg har Norge andre fordringer i utviklingsland i størrelsesorden 600 mill. kroner.

       Det vises videre til at HIPC-ordningen (Heavily Indebted Poor Countries Debt Initiative), som ble sluttforhandlet i 1996, vil bli aktivert i 1998. Forslaget til økt bevilgning har sammenheng med at utbetalinger under HIPC-ordningen forventes å bli betydelige.

       I proposisjonen understrekes det at gjeldslette til land som fører en utviklingsfremmende økonomisk og sosial politikk er en effektiv form for bistand. Regjeringen ønsker således å være en pådriver for internasjonal gjeldslette til de fattigste landene.

Komiteens merknader

       Komiteen merker seg at Regjeringen ønsker å være en pådriver for internasjonal gjeldslette til de fattigste landene. Gjeldslette gjennom HIPC-initiativet til land som fører en utviklingsfremmende økonomisk og sosial politikk er en effektiv form for bistand. Komiteen viser til at regjeringen Jagland i stortingsdebatten om den bistandspolitiske redegjørelsen våren 1997 lovet å komme tilbake til spørsmålet om bilaterale gjeldsordninger. Komiteen viser i så måte til St.prp. nr. 1(1997-1998) og til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 , og ser positivt på at Regjeringen vil utarbeide en egen plan for ettergivelse av utviklingslandenes gjeld. Komiteen støtter Regjeringens forslag til økt bevilgning til dette formålet.

4.1.26 Kap. 190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 130.200.000 kroner, mot 130.150.000 kroner for 1997.

       Forslaget til bevilgning omfatter tilskudd til å forebygge naturkatastrofer samt gjenoppbygging etter at katastrofer har inntruffet. I 1996 ble det gitt støtte til prosjekter i 37 land/områder.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.27 Kap. 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninger

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1.349.100.000 kroner (1.420.500.000 kroner), mot 1.300.100.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker forslag til bevilgning til de palestinske områdene, tidligere bevilget under kap. 153.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.28 Kap. 192 Fred, forsoning og demokrati

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 421.400.000 kroner (95.000.000 kroner), mot 91.900.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker forslag til bevilgning til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia, tidligere bevilget under kap. 153, samt tilskudd til humanitær bistand og demokratitiltak i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land, tidligere bevilget under kap. 191.

Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til at det er store sosiale, økonomiske og humanitære problemer i ODA-godkjente OSSE-land og i Mongolia. Komiteen mener at tiltak for å styrke og befeste demokratiet og humanitær bistand til disse landene, bør kunne bevilges over dette kapitlet.

       Komiteen viser også til den rolle Norge har spilt i fredsarbeidet i Midtøsten. Komiteen mener det er viktig at den offisielle støtten følges opp med støtte til organisasjoner i Midtøsten og Norge.

       Komiteen har merket seg at det er behov for koordinering blant de norske organisasjonene som arbeider for en demokratisk og økonomisk utvikling i Midtøsten, og mener at den rollen som Fellesutvalget for Palestina spiller i denne sammenheng bør støttes.

       Komiteen viser til bevilgning til Europaprogrammet under kap. 100 og foreslår en bevilgning under kap. 192 post 71 som er 6,5 mill. kroner mindre enn forslaget fra departementet.

       Komiteen støtter for øvrig Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.29 Kap. 194 Utvikling og nedrustning

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 2.000.000 kroner som er det samme som for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.30 Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 185.200.000 kroner (205.200.000 kroner), mot 174.000.000 kroner for 1997.

       I budsjettproposisjonen vises det til at Regjeringen er uenig i at utgifter til flyktningers opphold i Norge skal kunne finansieres av utviklingshjelpen. Regjeringen bebuder således en utfasing av disse utgiftene fra bistandsbudsjettet. For 1998 foreslås en reduksjon i bevilgningen med 20 mill. kroner. Den videre utfasing vil skje i senere budsjett.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) når det gjelder dekning av utgifter vedrørende tiltak for flyktninger i Norge.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen velger å opprettholde bevilgninger til flyktninger i Norge som en bevilgning over bistandsbudsjettet til tross for at det er sterk motstand mot å definere dette som utviklingshjelp. Dette medlem mener at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger i Norge bør føres opp under Kommunaldepartementets budsjett, sammen med utgiftene til tilbakevending.

4.1.31 Kap. 197 Bistand til Sentral- og Øst-Europa og internasjonale miljøtiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 468.364.000 kroner (415.664.000 kroner), mot 468.464.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker forslag til bevilgning til GEF og gjennomføring av Montreal-protokollen, tidligere bevilget under kap. 155.

       I budsjettproposisjonen vises det til at det i 1996 ble gitt støtte innenfor områdene demokratiutvikling, miljøtiltak, næringssamarbeid og infrastrukturutvikling. Prioritet er gitt til prosjekter i Nordvest-Russland og Baltikum.

       I 1998 vil samarbeidet med de baltiske statene bli intensivert. Bistand til utvikling av det sosiale sikkerhetsnett vil bli vektlagt for å kunne fange opp de fattigste gruppene av befolkningen. Integrasjon av befolkningsminoriteter vil også bli prioritert.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at dekning av Norges bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF) og Montrealprotokollen skjer over kap. 155 som før. Komiteen foreslår derfor at kap. 155 økes med 52,7 mill. kroner og at kap. 197 post 76 reduseres tilsvarende.

       Komiteen viser til at Norge gjennom flere år har støttet Eurofaculty Balticum med base i Riga, Latvia som en del av Østersjøsamarbeidet. Eurofaculty mottar i dag støtte fra samtlige baltiske stater i tillegg til en del andre europeiske land og EU. Komiteen mener Eurofaculty spiller en viktig rolle i institusjonsbygging og demokratisering bl.a. ved utdanning av jurister og samfunnsvitere.

       Komiteen ber departementet medvirke til å sikre forutsigbarhet i de årlige bevilgningene til Eurofaculty, og viser i denne sammenheng til brev fra Utenriksdepartementet av 24. november 1997 (vedlagt).

       Komiteen støtter ellers Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre gjentatte ganger ba Arbeiderpartiregjeringen om å prioritere oppgavene i Norges nærområder sterkere. Disse medlemmer viser til at Stortinget understreket at Handlingsprogrammet for Øst-Europa skulle videreføres etter 1996 på samme nivå, og at Norges nærområder, Nordvest-Russland, inkl St. Petersburg-regionen og Baltikum, skulle prioriteres. Reformprosessene er inne i en kritisk fase i disse områdene. Likevel foreslo Arbeiderpartiregjeringen i budsjettet for 1998 å redusere bevilgningene til Øst-Europa nok en gang.

       Disse medlemmer foreslår i Høyres alternative budsjett å bevilge 65 mill. kroner utover budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 til tiltak i Øst-Europa, fordelt med 5 mill. kroner til demokratitiltak i Baltikum, 18 mill. kroner til atomsikkerhetstiltak i Nordvest-Russland, og 42 mill. kroner til prosjektstøtte, konsentrert om Nordvest-Russland og Baltikum. Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette.

       Disse medlemmer viser til behovet for å gi en aktiv støtte til demokratibyggingen og videreutviklingen av en bærekraftig og markedsorientert økonomi i landene i Sentral- og Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Disse landene står foran store økonomiske, sosiale, miljømessige og politiske utfordringer. Utviklingen viser seg å være særlig vanskelig i Russland og de tidligere Sovjetrepublikker. Av til sammen 217 millioner innbyggere i Russland, Ukraina, Hviterussland og Moldova regner man med at om  lag 73 millioner lever under fattigdomsgrensen i dag.

       Disse medlemmer mener at Norge har et spesielt ansvar for å støtte utviklingen i våre nærområder, først og fremst i Nordvest-Russland og Baltikum. I en by som Murmansk i Nordvest-Russland, i Norges umiddelbare nærområde, lever om  lag 30 % av en befolkning på 500.000 under fattigdomsgrensen. Under svært krevende klimatiske forhold går Murmansk' innbyggere en vanskelig tid i møte. At store deler av befolkningen lever og vokser opp under så vanskelige kår, innebærer en stor trussel mot stabiliteten i Nordvest-Russland.

       Disse medlemmer vil prioritere humanitær hjelp og demokratitiltak i Murmansk, og foreslår i sitt alternative budsjett å bevilge 80 mill. kroner til en bistandspakke til Murmansk over post 75. Pakken bør inneholde humanitær hjelp rettet mot bl.a. sykehus, herunder overføring av medisiner og medisinsk utstyr, tiltak overfor barn, ikke minst i barneinstitusjonene og overfor psykisk utviklingshemmede. Den bør også inneholde støtte til oppbygging av frivillige organisasjoner i Murmansk og Nordvest-Russland for øvrig. Det er et sterkt behov for slike organisasjoner som kan bidra til å ta seg av det økende antall fattige i Russland.

       Disse medlemmer viser til Røde Kors' innsats i Murmansk og andre deler av Russland, bl.a. Vinternødhjelpsappellen 1997/98 som også omfatter Hviterussland, Ukraina og Moldova. Dette er en innsats som er verdsatt høyt i Russland. På grunn av sin stilling i Murmansk, der Røde Kors er godt etablert og har gode kontakter, mener disse medlemmer at bistanden bør kanaliseres gjennom et samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Røde Kors. Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette.

4.2 Nærings- og handelsdepartementet

4.2.1 Kap. 972 Internasjonale investeringstiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 16.000.000 kroner for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det baltiske investeringsprogrammet for å fremme vekst i små og mellomstore bedrifter er besluttet videreført til 1999, administrert gjennom Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), Den nordiske Investeringsbanken (NIB) og Det norske prosjekteksportfond (NOPFF). Investeringsfondet for Øst-Europa dekker behov for investeringskapital i de østeuropeiske områdene som ikke dekkes av Nordvest-Russlandfondet og administreres av Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.3 Miljøverndepartementet

4.3.1 Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, utgifter

       Under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt foreslås for 1998 bevilget 101.007.000 kroner, mot 107.670.000 kroner for 1997. I proposisjonen fra Miljøverndepartementet blir det redegjort nærmere for Norsk Polarinstitutts funksjon og rolle.

       Under kap. 4471 Norsk Polarinstitutt fremgår det at en for inneværende år forventer inntekter på 22.023.000 kroner, mot 21.512.000 kroner for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre

       Stortinget ber Regjeringen i 1998 prioritere humanitær hjelp og demokratitiltak i Murmansk i Nordvest-Russland. Bistanden bør inneholde humanitær hjelp rettet mot bl.a. sykehus, herunder overføring av medisiner og medisinsk utstyr, tiltak overfor barn, ikke minst i barneinstitusjonene og overfor psykisk utviklingshemmede. Den bør også omfatte støtte til oppbygging av frivillige organisasjoner i Murmansk og Nordvest-Russland for øvrig. Bistanden bør kanaliseres gjennom et samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Røde Kors.

       Stortinget ber Regjeringen videreføre Handlingsprogrammet for Øst-Europa på samme nivå som tidligere, slik Stortinget vedtok i 1996, jf. Innst.S.nr.90(1995-1996).

       Stortinget ber Regjeringen stille større krav til mottakeransvar, med hensyn til respekt for menneskerettigheter, vilje til demokratisk utvikling og vilje til å foreta økonomiske reformer, overfor de land som mottar norsk bistand. Det innebærer at bistanden må brukes som et pressmiddel overfor land som ikke viser vilje til å foreta demokratiske og økonomiske reformer og der menneskerettigheter og minoriteter ikke respekteres.

6. Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som er sagt foran og rår Stortinget til å gjøre følgende

Rammeområde 4

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

II.

       Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1998 kan:

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

III.

       Stortinget samtykker i at den norske stat i 1998 påtar seg garantiansvar:

IV.

       Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1998 i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet kan foreta regulering av utetilleggene for tjenestemenn ved utenriksstasjonene i budsjetterminen som følge av endring av priser, valutakurser, beskatning og regulativlønn, eller andre forhold av betydning for fastsettelse av utetillegg.

V.

       Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1998 kan anmode om bistand fra SAS til evakuering av norske borgere i kriserammede land i de tilfeller og på de betingelser som er inntatt i egne retningslinjer, jf. St.prp. nr. 1 (1980-1981).

VI.

       Stortinget samtykker i:

VII.

       Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1998 kan overføre tjenestemenn til utenriksstasjonene for periodisk å styrke administrasjonen av nærmere spesifiserte bistandstiltak. Merutgiftene dekkes mot tilsvarende innsparing på kap. 159 post 70.

VIII.

       Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet og NORAD gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap. 101/3101 Utenriksstasjonene og kap. 142/3142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene.

IX.

       Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1998 kan foreta bestilling av varer m.m. utover rammen av bevilgningene med følgende beløp (i mill. kroner):

X.

       Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i l998 kan gi tilsagn om støtte på følgende beløp (i mill. kroner):

XI.

       Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1998 i samråd med Finansdepartementet kan:

XII.

       Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1998 kan treffe beslutning om omdisponering av bevilgningene mellom postene under kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling.

XIII.

       Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1998 kan treffe beslutning om bruk av opptjente rentemidler på tilskudd som er utbetalt fra Norge til multi-bi og samfinansieringsprosjekter etter avtale med den enkelte multilaterale organisasjon.

XIV.

       Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1998:

Vedlegg

Spørsmål fra utenrikskomiteen til Regjeringen og Regjeringens svar.

1) Spørsmål fra utenrikskomiteen til utenriksministeren av 12. november 1997 og utenriksministerens svar av 18. november 1997.

       Sosialistisk Venstreparti tok i fjorårets budsjett opp behovet for styrket språkkompetanse i UD på ikke-europeiske språk. Flere partier uttrykte muntlig støtte til dette, og utenriksminister Godal sa at han ville vurdere saken. Har noe blitt gjort med dette initiativet?

Svar:

       Det vises til brev fra Stortingets utenrikskomite av 12. november 1997 med spørsmål fra utenrikskomiteens medlem Erik Solheim i tilknytning til komiteens behandling av St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Det er selvfølgelig av stor betydning at norske utenrikstjenestemenn har gode språkkunnskaper, særlig i de store verdensspråkene som engelsk, fransk, russisk og spansk. Det legges også vekt på kunnskaper i andre språk, og forholdene søkes lagt til rette for at tjenestemenn som har slike kunnskaper får mulighet til å videreutvikle disse.

       Ideelt sett skulle UD-tjenestemenn beherske arbeidsspråket i vertslandet samme hvor de tjenestegjør. Dette er ikke alltid mulig så lenge utenrikstjenesten baserer seg på et forflytningssystem. Til gjengjeld har utenriksstasjonene lokalt ansatt personale som har vertslandets språk som morsmål. De utgjør en viktig ressurs for stasjonene også på det språklige området.

       Utenriksdepartementet legger stor og økende vekt på språkopplæringen. Engelsk og fransk prioriteres. Det har vist seg at engelskkunnskapene ikke alltid er så gode som ønskelig. For en del år siden la departementet derfor inn en prøve i skriftlig engelsk ved aspirantopptaket. Undervisningen i engelsk for UD-aspirantene forut for utestasjonering er blitt opprioritert, samtidig som det fortsatt legges stor vekt på franskopplæring. Departementet har egne, høyt kvalifiserte lærere på heltid i både engelsk og fransk, mens undervisning i øvrige språk baseres på engasjement på timebasis. Både i tysk og spansk har timeundervisningen et betydelig omfang. Før utestasjonering tilbys tjenestemennene intensivkurs i vertslandets språk, og hver enkelt utenriksstasjon får tildelt midler for språkopplæring basert på stasjonens egne prioriteringer.

       Satsingen på egen opplæring i de viktigste fremmedspråkene vil bli videreført og styrket.

       For å tilføre utenrikstjenesten kompetanse i mindre sentrale og vanskelig tilgjengelige språk, har departementet lagt økende vekt på å rekruttere medarbeidere som allerede på forhånd har betydelige basiskunnskaper. Når det gjelder russisk-kunnskaper har dette vært arbeidsmåten i lang tid.

       Blant de 23 aspiranter som er opptatt i 1997 finnes det både kinesisk-, japansk- og russiskkyndige. Det legges vekt på å forvalte disse medarbeidernes språkkunnskaper på en fornuftig måte, både gjennom deres tjenestegjøring og ved å gi dem muligheter til videreutvikling av språkkunnskapene. Det kan nevnes at en av departementets medarbeidere med betydelige japansk-kunnskaper nå får videre opplæring i japansk under hjemmetjeneste i departementet.

       Det finnes en rekke utenrikstjenestemenn som har kompetanse på ikke-europeiske språk. Forflytningssystemet, og det forhold at disse personene ofte også har andre kvaliteter som det er god bruk for, gjør at de ikke til enhver tid kan tjenestegjøre der det er best bruk for deres språkkunnskaper.

       Utenriksdepartementet vil fortsatt satse betydelig på å videreutvikle utenrikstjenestemennenes språkkunnskaper. Språkkunnskaper vil også i fremtiden bli tillagt stor vekt ved rekruttering av nye utenrikstjenestemenn.

2) Spørsmål fra utenrikskomiteen til utenriksministeren av 21. november 1997 og utenriksministerens svar av 24. november 1997.

       Eurofaculty Balticum arbeider med kompetanseutvikling og demokratibygging gjennom utdanningstilbud blant annet innen fagområdene jus, sosialøkonomi og statsvitenskap. Hvilken vurdering har departementet av Eurofaculty Balticum, og er dette et institutt man vil prioritere å støtte under Øst-Europa-bevilgningen?

Svar:

       Når det gjelder spørsmålet om norsk støtte til Eurofaculty Balticum, kan jeg bekrefte at Norge har støttet Eurofaculty økonomisk siden det ble etablert i 1993 i tråd med den vekt vi tillegger arbeidet i Østersjørådet generelt. Vår støtte har vært basert på hensynet til en bred satsing på reform innen høyere utdannelse. Etter vår vurdering gjør Eurofaculty et faglig godt arbeid som er positivt mottatt i de baltiske land.

       Arbeidet har imidlertid i praksis støtt på flere vanskeligheter, hovedsakelig når det gjelder budsjettmessig oppfølging. For 1997 bevilget vi 1,5 mill. kroner til Eurofaculty hvorav 750.000 kroner er utbetalt hittil i år. Fra norsk side har vi stilt som betingelse fremleggelse av et konsolidert budsjett for 1997 før utbetaling av restbeløpet kan finne sted. Vi forventer at den nødvendige budsjettmessige avklaring vil kunne finne sted på neste styremøte som er i Oslo 27. -  28. november, og stiller oss positiv til å støtte Eurofacultys arbeid i 1998.

3) Spørsmål fra utenrikskomiteen til statsråden for utvikling og menneskerettigheter av 21. november 1997 og statsrådens svar av 24. november 1997.

       Stiftelsen Max Havelaar, Norge arbeider for en merkeordning som skal sikre produkter av visse varer til u-land en tilnærmet « riktig pris ».

       Vi er kjent med at Norimpod bevilger kr 410.000 til markedsføringsarbeidet kommende år. NORAD vil kreve 50 % egenandel i forhold til denne bevilgningen.

       Hva er UDs vurdering av det prosjekt Stiftelsen Max Havelaar representerer, og er dette noe man vil prioritere å støtte utover det tilsagn som nå er gitt av NORAD?

Svar:

       Økt import fra utviklingslandene er meget viktig. Denne handelen bør så langt som mulig skje på en slik måte at den sikrer de sosiale og økonomiske rettighetene til småprodusentene i utviklingslandene. Max Havelaar Stiftelsens arbeid for å sikre at dette skjer er et viktig bidrag i så måte.

       NORAD har derfor støttet utviklingslandenes eksportvirksomhet gjennom markedsføringsfremstøtet for Max Havelaar kaffe. Vi ser positivt på den merkeordning som Max Havelaar har etablert.

       Støtte utover det tilsagnet som er gitt, vil måtte behandles på grunnlag av en innkommet søknad og etter normal prosedyre. Det skulle imidlertid fremgå av vurderingene ovenfor at man anser denne type tiltak som meget viktige for å skape en rettferdig utvikling i utviklingslandene, og at man i denne forbindelse verdsetter Max Havelaars virksomhet høyt. Utviklingsministerens deltakelse ved en markering av Max Havelaar produkter for et par uker siden er et uttrykk for den anerkjennelse man gir dette arbeidet.

       Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til gjeldslette over kap. 166 med 50 mill. kroner for 1998. Hvilke realistiske forhåpninger har man til å inngå nye gjeldsletteavtaler i en slik størrelsesorden for kommende år?

Svar:

       Forslaget om budsjettøkning på 50 mill. kroner for 1998 til gjeldslette over kap. 166 gjelder internasjonale gjeldsoperasjoner (post 70). I motsetning til gjeldslette som oppfølging til Parisklubb-avtaler (post 71), forutsetter disse gjeldsoperasjoner ingen bilaterale gjeldsletteavtaler. Det har tidligere vært avsatt betydelige midler til dette fondet til gjeldslette for de fattigste landene. Det er i dag en rekke internasjonale gjeldslettemekanismer som har stort behov for tilleggsfinansiering. Først og fremst gjelder dette Verdensbankens og IMFs omfattende gjeldsinitiativ for de fattigste og mest gjeldstyngede landene (HIPC-initiativet). Andre gjeldslettemekanismer opprettet av multilaterale institusjoner vil fortsatt spille en viktig rolle i arbeidet for å redusere fattige lands gjeldsbyrde, og vil utgjøre aktuelle kanaler for norske budsjettmidler til gjeldsletteformål. For disse landene utgjør gjeldsproblemene den viktigste hindring for økonomisk og sosial vekst.

       Kap. 159, post 70 gir tilskudd når endrede behov oppstår i mottakerland, ved internasjonale kriser eller nødsituasjoner. Hvordan vil man i 1998 finansiere de formål som tidligere ble dekket over denne posten, når man nå reduserer den med om lag 60 % i forhold til forslaget fra den foregående regjeringen.

Svar:

       Intensjonen med bevilgningen på kap. 0159, post 70 er å dekke uforutsette bevilgningsbehov i budsjetterminen, herunder bl.a. til nødhjelpstiltak. Vedtak om bevilgninger til enkelttiltak inntil 6 mill. kroner fattes ved departementsvedtak eller ved kgl. res. Beløp ut over dette krever egne stortingsvedtak. Kap. 0159, post 70 belastes ikke direkte i statsregnskapet, men midlene omdisponeres til annen aktuell post på bistandsbudsjettet.

       I budsjettforslaget for 1998 er bistandsbudsjettet økt med 870 mill. kroner i forhold til 1997. På grunn av økning i bistandsrammen de siste årene, er behovet for tilføring av midler fra ymseposten til de enkelte poster blitt redusert. Skulle det likevel oppstå en akutt krise- eller nødsituasjon som ikke kan ivaretas innenfor gitte bevilgninger, vil Utenriksdepartementet fremme forslag om nødvendig tilleggsbevilgning med forslag om omfordeling fra andre budsjettposter, jf. bl.a. de siste års omfordelingsproposisjoner.

4) Spørsmål fra utenrikskomiteen til statsråden for utvikling og menneskerettigheter av 25. november 1997 og statsrådens svar av 26. november 1997.

       Arbeiderpartiets medlemmer i utenrikskomiteen viser til svar på spørsmål vedrørende kap. 159, post 70 datert 24. november 1997.

       I svaret viser Utenriksdepartementet til at behovet for overføringer fra denne ymseposten har blitt mindre de siste årene på grunn av økning i bistandsrammen. Bevilgningen har imidlertid vært langt høyere de siste årene enn det som er foreslått fra regjeringen for 1998.

       Mener Utenriksdepartementet at en reduksjon i bevilgningene på 60 millioner kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen Jagland (52,3 mill. i forhold til Regjeringen Bondevik), er realistisk budsjettering i forhold til erfaringene de siste årene?

       Er det overbudsjettert på andre områder som gjør at departementet allerede nå regner med omdisponeringer i løpet av året?

Svar:

       Som anført i brev av 24. november 1997 angående denne sak er departementet av den oppfatning at økningen på de ordinære budsjettpostene tilsier et redusert behov for en stor ymsepost.

       Budsjettforslaget for 1998 er realistisk budsjettert i den grad det er mulig å forutsi behovet i 1998. Utviklingshjelpen er imidlertid knyttet til tiltak og prosjekter i land der forholdene ofte kan være risikofylte, uoversiktlige og uforutsigbare, noe som kan medføre endringer i prosjektgjennomføringen.

       Det kan heller ikke utelukkes at det kan oppstå akutte nødsituasjoner som tilsier behov for økning i de ordinære bevilgninger. P.g.a. uforutsette endringer, bl.a. ovennevnte endringer i prosjektgjennomføring m.v., vil det imidlertid normalt være mulig å omfordele midler dersom en slik situasjon skulle oppstå, jf. bl.a. de siste års omfordelingsproposisjoner.

       Arbeiderpartiets medlemmer i utenrikskomiteen viser til svar på spørsmål vedrørende gjeldslette, datert 24. november.

       Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til gjeldslette (kap. 166, post 70) med 50 millioner ut over økningen på 75 millioner som ble foreslått fra Regjeringen Jagland.

       Utenriksdepartementet viser i svaret til at en rekke gjeldslettemekanismer har stort behov for tilleggsfinansiering. HIPC er nevnt.

       Hvilke andre ordninger kan det dreie seg om?

       Vil påfyllingen skje etter en fordelingsnøkkel mellom deltakerland, eller vil det dreie seg om ensidig norske tiltak?

Svar:

       I brev av 24.11.97 pekte man på andre gjeldslettemekanismer opprettet av multilaterale institusjoner som aktuelle kanaler for norske budsjettmidler til gjeldsformål. De mekanismer det siktes til er i første rekke følgende:

       De ovennevnte gjeldslettemekanismer kommer i tillegg til HIPC-ordningen som vil ha behov for betydelige ressurser i 1998. I tillegg har enkelte land opprettet egne gjeldsfond som det mottas anmodninger om å bidra til. Slike bidrag vil også være aktuelle.

       Alle de aktuelle gjeldslettemekanismene er rettet inn mot de fattigste landene med gjeld som er uforenlig med landenes økonomiske situasjon. Slik gjeld er et hinder for økonomisk og sosial utvikling i landene. Det er derfor nødvendig at vi fra norsk side forsterker vårt bidrag til reduksjon av denne type gjeld.