Merknad

4. Debattene i salen

4.1 Innledning

Spørsmålet om mulige tiltak for å revitalisere stortingssalen som debattarena har vært en tilbakevendende problemstilling for reglementskomiteene. Spørsmålet om hvordan debattene i salen kan bli mer dynamiske og engasjerende, er drøftet også av denne reglementskomiteen. Komiteen har sett på mulige tiltak for å gjøre plenum mer «levende» og engasjerende for representantene selv, publikum og presse.

4.2 Gjeldende regulering

4.2.1 Debatt i ordinære saker

Debattopplegget vedtas av den som presiderer møtet, jf. forretningsordenen § 51 første ledd. Standard debattopplegg følger i utgangspunktet av forretningsordenen § 52, som regulerer talerlister og begrensninger av taletiden. Dette kan imidlertid fravikes, noe som i praksis også er hovedregelen. Fagkomiteen utarbeider vanligvis et forslag til gjennomføring av debatten, med fordeling av taletid på de enkelte partiene, og presidenten vil normalt vedta at Stortinget følger komiteens forslag. I større, alminnelige politiske debatter – som f.eks. trontaledebatt og finansdebatt – vil presidenten ofte ha konferert med lederne for partigruppene på forhånd om gjennomføringen av debatten.

Det følger av forretningsordenen § 52 andre ledd at taletiden ikke kan være kortere enn tre minutter. Saksordfører får i alminnelighet ordet først, og deretter får normalt én taler fra hver av partigruppene ordet dersom de ønsker det, jf. forretningsordenen § 51 første ledd. Det er opp til hver enkelt partigruppe å fordele taletiden blant sine representanter. Medlemmer av regjeringen får normalt først ordet etter at én taler fra alle partigruppene har hatt ordet.

Det fremgår av det fastsatte debattopplegget i hvilken utstrekning det åpnes for replikkordskifte, jf. forretningsordenen § 53. Taletiden for replikker (og svarene på disse) kommer i tillegg til den taletiden som er fordelt mellom partigruppene til deres respektive innlegg. Dersom det åpnes for replikkordskifte, vil representanter som ikke har fått tildelt taletid fra sin partigruppe, også kunne få ordet.

Etter at den vedtatte fordelte taletiden (debattopplegget) er gjennomført, åpnes det for ytterligere innlegg på tre minutter. Formålet er å ivareta at enhver representant har rett til å delta i debatten om en sak. Både representanter som allerede har holdt innlegg, og andre representanter kan da be om å få holde innlegg på tre minutter. Som det fremgår av § 51 tredje ledd, kan imidlertid ingen talere ha ordet mer enn to ganger med mindre det er fastsatt særlige unntak. Slike unntak er gitt for saksordfører og den statsråden saken hører under. Presidenten har også adgang til å innvilge en kort merknad etter § 51 tredje ledd bokstav b. En slik merknad er begrenset til ett minutt.

4.2.2 Muntlig spørretime og interpellasjonsdebatter

Ordningen med muntlig spørretime ble innført høsten 1996. I mange år var opplegget for muntlig spørretime at hovedspørsmål (to minutter) og statsrådens svar (to minutter) ble etterfulgt av et tilleggsspørsmål av samme spørrer (ett minutt) og statsrådens svar (ett minutt). Videre ble det åpnet for et oppfølgingsspørsmål fra en representant fra samme parti som hadde hovedspørsmålet, og deretter ett oppfølgingsspørsmål hver fra andre partier. Presidenten bestemmer hvor mange oppfølgingsspørsmål som tillates. Det er likevel praksis for at presidenten drøfter opplegget for muntlig spørretime med representanter for partiene ved begynnelsen av en ny stortingsperiode.

Våren 2018 ble det etter drøfting mellom partigruppene lagt opp til en endring der samme representant kunne få anledning til flere oppfølgingsspørsmål – i tillegg til det opprinnelige tilleggsspørsmålet. Samtidig ble det etablert en ordning med en «kvote», der partiene i utgangspunktet vet hvor mange oppfølgingsspørsmål de kan påregne. De kan dermed velge å bruke «kvoten» enten under eget/egne hovedspørsmål eller fordele spørsmålene som oppfølging under andre partiers hovedspørsmål.

Etter at denne endringen ble innført, har praksis vært at partiene i all hovedsak bruker sine oppfølgingsspørsmål på eget/egne hovedspørsmål – med unntak av de partier som ikke har hovedspørsmål i hver spørretime (Rødt og Venstre har i denne stortingsperioden hatt hovedspørsmål annenhver gang når tre statsråder møter til muntlig spørretime, mens Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har hatt hovedspørsmål annenhver gang når statsministeren møter til muntlig spørretime). Bare i mindre grad bruker partiene sine oppfølgingsspørsmål på andre partiers hovedspørsmål, og dette har igjen ført til at det generelt er færre representanter til stede i salen under muntlig spørretime enn tidligere.

Representantene har etter forretningsordenen § 68 mulighet til å fremme interpellasjoner. En interpellasjon til regjeringen eller en statsråd skal besvares i Stortinget innen en måned, med mindre presidentskapet samtykker i at den kan besvares på et senere tidspunkt.

Tidligere var interpellantens første innlegg på ti minutter og statsrådens svar også på ti minutter. Som resultat av forslag fra forrige reglementskomité, jf. Dokument 22 (2020–2021) og Innst. 651 S (2020–2021) fra Stortingets presidentskap, ble taletiden for interpellanten og statsråden redusert fra ti til fem minutter, jf. forretningsordenen § 68 fjerde og femte ledd. Som begrunnelse for endringen ble det pekt på at dette ville gi flere representanter mulighet til å delta i interpellasjonsdebatten, som har en ytre ramme på én time og 30 minutter, jf. forretningsordenen § 68 sjette ledd.

4.3 Komiteens vurderinger og forslag

4.3.1 Generell utvikling

Reglementskomiteen bemerker at det har vært en utvikling der man ser at debattene blir kortere og at representantene, som en generell trend, oppholder seg i salen færre timer i løpet av et stortingsår. Dette gjenspeiler at representantene arbeider på en annen måte enn tidligere, og innebærer etter komiteens syn ikke at representantene totalt sett arbeider mindre enn før. En del av den politiske meningsutvekslingen har blitt flyttet til vandrehallen eller til andre arenaer, slik som sosiale medier, presseutspill, TV-sendte debatter osv. Reglementskomiteen ser også at fagkomiteene i svært begrenset grad har benyttet seg av muligheten de har etter forretningsordenen § 22 a til inntil to ganger i hver stortingssesjon å ta opp et tema til debatt i Stortinget. Temaet for en slik initiativdebatt må falle innenfor komiteens saksområde, men gjelder også utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling. Forrige reglementskomite oppfordret komiteene til å ta initiativ til slike debatter i større grad, og ordningen ble synliggjort i en egen bestemmelse i forretningsordenen, men dette har ikke ført til større bruk av ordningen.

Reglementskomiteen bemerker samtidig at denne utviklingen til en viss grad er styrt av samfunnsutviklingen mer generelt, og at den i relativt begrenset grad påvirkes av de konkrete bestemmelsene i forretningsordenen. Komiteen observerer likevel at innføringen av faste voteringstidspunkter fra høsten 2019 har medført at debattene generelt har blitt kortere og at færre representanter deltar i eventuelle ettermiddagsmøter – det vil si at færre representanter blir værende i salen etter at voteringen er avsluttet. Dette må sies å være en utilsiktet, uheldig konsekvens av voteringsreformen.

4.3.2 Debatt i ordinære saker

Reglementskomiteen vil understreke at det er sentralt at partigruppene og representantene slutter opp om plenum som Stortingets viktigste arena for debatt om aktuelle politiske spørsmål som de folkevalgte skal ta stilling til. Det er viktig med et godt samarbeid mellom partigruppene, fagkomiteene og presidentskapet i den forbindelse. Reglementskomiteen oppfordrer partigruppene til å gå gjennom sine interne rutiner for å sikre at et gitt antall representanter til enhver tid er til stede i salen under debattene. Komiteen vil i den forbindelse særlig peke på at fagkomiteene bør stille fulltallige når sakene de selv har forberedt og avgitt innstilling om, tas opp til debatt. Når det gjelder selve dynamikken i debattene, vil reglementskomiteen bemerke at det er representantene selv som har det største og bærende ansvaret for å skape en engasjerende og interessant debatt. Det er viktig at komiteene er bevisste på hvilket debattopplegg de foreslår, herunder kan det vurderes å benytte flere replikker og færre lange hovedinnlegg.

Reglementskomiteen har videre vurdert om det vil være hensiktsmessig om debattopplegget styres mer aktivt fra presidentskapets side, og har her blant annet sett på muligheten for at forslagsstiller rutinemessig settes opp på talerlisten etter saksordfører ved behandlingen av representantforslag. Dette vil kunne reguleres i forretningsordenen, eksempelvis ved at det tas inn følgende tillegg i forretningsordenen § 51 andre ledd som nytt andre punktum:

«Ved debatt i saker om representantforslag får forslagsstiller, eller en representant for forslagsstiller, ordet etter saksordfører.»

4.3.3 Muntlig spørretime og interpellasjonsdebatter

Reglementskomiteen bemerker at den muntlige spørretimen til en viss grad har endret karakter etter at debattopplegget ble endret i 2018. Partigruppene bruker nå som hovedregel opp sin kvote for tilleggs-/oppfølgingsspørsmål i tilknytning til eget hovedspørsmål, og deltar dermed i mindre grad enn tidligere i debatten relatert til andre partiers spørsmål. Dette fører til mindre dynamikk mellom representantene fra ulike partier, og det kan virke som om de øvrige representantene viser mindre «interesse» for spørsmål stilt av andre partier enn tidligere. Samtidig gir ordningen den partigruppen som opprinnelig stilte det aktuelle spørsmålet, større mulighet til å følge opp statsrådens svar. Slike oppfølgingsspørsmål kan dermed bidra til at et tema blir grundigere belyst – i tråd med spørreinstituttets funksjon. Reglementskomiteen mener likevel at innretningen på muntlig spørretime kan sees nærmere på, herunder om det bør tildeles en «tilleggskvote» på andres spørsmål, og at denne tildeles uavhengig av partistørrelse. Det vil også være mulig å fastsette en total tidsramme pr. spørsmål, i stedet for å regulere antallet tilleggsspørsmål konkret.

Komiteen konstaterer videre at den reduserte taletiden for interpellasjonsdebattene, som ble innført fra 2021, ikke har medført at flere representanter deltar i debattene, heller tvert imot.

4.3.4 Lengre debatter i større saker

Når det gjelder de lengre debattene i større saker av allmenn interesse, særlig trontaledebatten og finansdebatten, vil reglementskomiteen påpeke at disse er lange og kan oppfattes noe springende og lite relevante, kanskje særlig når de har pågått en stund. Selv om det har en egenverdi at representanter gis anledning til å «hilse hjem» under slike debatter, mener komiteen det bør vurderes å redusere antallet femminutters innlegg, og at det bør tilstrebes flere replikker på hovedinnleggene. Komiteen har drøftet om det bør gis mulighet for replikk på alle innlegg, men har kommet til at dette trolig vil føre til at debattene blir for lange.

4.3.5 Prøveordning med «lederdebatter»

Reglementskomiteen har, som et mulig tiltak for større deltakelse og mer levende debatter, sett med interesse på ordningen de har i den svenske Riksdagen med partilederdebatter.³ Riksdagen har fire slike debatter i året; i januar, juni, september (eller noe senere dersom det er riksdagsvalg) og november, hvor sistnevnte er forbeholdt EU-politiske spørsmål. I disse debattene utfordrer partilederne hverandre i et eget spørretimeformat, og formålet med debatten er at alle partiene skal få mulighet til å argumentere for den politikken de vil føre, i en relativt åpen form. Debattene blir direktesendt på Riksdagens webb-TV. Debattreglene fastsettes i starten på hver valgperiode, av presidenten (talmannen) i samråd med riksdagspartienes gruppeledere. Debattopplegget har vært likt siden 2016, men kan i prinsippet endres. Debatten har vært gjennomført på følgende måte: Statsministeren og partilederen fra det største opposisjonspartiet får innlegg på syv minutter, øvrige partiledere innlegg på inntil fem minutter – i rekkefølge etter partistørrelse. Det er ingen replikkveksling etter første innleggsrunde, men etter en ny runde hvor alle får mulighet til innlegg på inntil to minutter, er det fri replikkrett – i rekkefølge etter partistørrelsen – for alle debattdeltakerne, med replikk på inntil ett minutt i duellmodell – inntil fire minutter pr. duell.⁴

Debattene i Riksdagen vekker generelt stort engasjement blant partilederne og følges av en stor del av representantene. Debattene får etter det opplyste også relativt bred omtale i mediene, selv om det er vanskelig å tallfeste hvor stor andel av befolkningen som engasjerer seg og faktisk følger dem.

Reglementskomiteen mener det vil være mulig å innføre en debattordning inspirert at den svenske modellen, og at dette i første omgang ville kunne gjennomføres som et prøveprosjekt. Komiteen nevner i den forbindelse at det tidligere har vært gjort forsøk i Stortinget med såkalte kveldsdebatter, som ble sendt direkte på TV. Dette ble gjort i 1999, 2000 og 2001, og var organisert som en politisk redegjørelse fra statsministeren, etterfulgt av innlegg fra og debatt med de parlamentariske lederne. Det var bare statsministeren og de parlamentariske lederne som hadde anledning til å delta, også i replikkordvekslingen.

Reglementskomiteen foreslår at det innføres en slik prøveordning, ved at det avholdes en slik «lederdebatt» en gang i halvåret, hvor aktuelle temaer tas opp. Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene Eigil Knutsen, Heidi Greni og Kjell Ingolf Ropstad, mener det bør være de parlamentariske lederne som deltar, eventuelt partilederen der denne sitter på Stortinget, i tillegg til statsministeren.

Reglementskomiteens mindretall, medlemmene Eigil Knutsen, Heidi Greni og Kjell Ingolf Ropstad, støtter forslaget, men mener at også partiledere som sitter i regjering, bør kunne delta, der dette ikke er samme person som er leder i partigruppen på Stortinget.

Reglementskomiteens flertall foreslår at dette synliggjøres i Stortingets forretningsorden ny § 47 a, som skal lyde:

«§ 47 a Lederdebatt

Det kan avholdes debatter mellom lederne i partigruppene og statsministeren. Partileder kan delta i stedet for leder i partigruppen, dersom dette ikke er samme person og vedkommende er representant på Stortinget. Tidspunkt og debattopplegg for disse debattene fastsettes av presidentskapet etter innspill fra partigruppene.»

3. Se omtale på: https://www.riksdagen.se/sv/sa-fungerar-riksdagen/arbetet-i-riksdagen/debatter-och-beslut-i-kammaren/debatter-i-kammaren/#partiledardebatt-110

4. Se: Onsdag den 11 september 2024 (Kammarens talarlista 2024-09-11) | Sveriges riksdag

Forrige kapittel

Neste kapittel