Merknad

11. Konstituering etter stortingsvalg

11.1 Endringer i valglovgivningen

Den 1. juni 2022 vedtok Stortinget 13 endringer i Grunnloven på bakgrunn av valglovutvalgets forslag i NOU 2020:6 Frie og hemmelige valg. Ny valglov ble vedtatt av Stortinget i juni 2023 og trådte i kraft 1. mai 2024. Det første valget den gjelder for, er stortingsvalget i september 2025. De viktigste endringene i valglovgivningen er:

Det er innført en ny klageordning for stortingsvalg som innebærer at Stortingets godkjenningsvedtak kan klages inn for Høyesterett (Grl. § 64). Alle som har stilt liste ved stortingsvalget, kan klage på Stortingets avgjørelse.
Det er opprettet et nytt domstolslignende organ, et riksvalgstyre oppnevnt av Stortinget (Grl. § 72), som skal behandle alle klager på valg. Stortinget skal ikke lenger behandle klager som gjelder «Stridigheter om stemmerett» (tidligere § 55). Riksvalgstyret skal også behandle klager på kommunevalg og fylkestingsvalg.
I tillegg til Stortinget selv, kan nå også riksvalgstyret og Høyesterett – etter behandling av klage – kjenne valget ugyldig. I så fall blir de valgte representantene sittende i vervet inntil et endelig omvalg er godkjent (Grl. § 64).
Det er gitt en særlig beredskapshjemmel i Grl. § 54. Hvis det har skjedd noe ekstraordinært som er egnet til å hindre en vesentlig del av velgerne fra å stemme, kan Stortinget med en stemme fra to tredjedeler av Stortingets medlemmer forlenge valgtinget med en dag eller utsette valgtinget. På samme vilkår kan (det utgående) Stortinget også vedta omvalg. Dette innebærer at vedtak om omvalg må fattes før det nye Stortinget trer sammen. Denne bestemmelsen kommer i tillegg til de ordinære omvalgsreglene i valgloven.

11.2 Komiteens vurderinger og forslag

Reglementskomiteen viser til at gjeldende ordning for Stortingets prøving av fullmaktene etter valg er regulert i Stortingets forretningsorden § 3. Ordningen har vært at en forberedende fullmaktskomité fra midten av september i valgåret har startet arbeidet med kontroll av valget, basert på en gjennomgang av fylkesvalgstyrenes møteprotokoller, oversendte klager på valget som har vært avgjort av riksvalgstyret, samt egen behandling av klager som vedrører stemmeretten og retten til å avgi stemme. Den foreløpige innstillingen fra den forberedende fullmaktskomiteen har deretter blitt overlevert til fullmaktskomiteen, oppnevnt ved Stortingets sammentreden 1. oktober, og som har avgitt innstilling om godkjenning av fullmakter.

Den delen av gjeldende ordning som omfatter Stortingets egen klagebehandling, bortfaller etter den nye loven. Det er likevel fortsatt Stortinget som avgjør om stortingsvalget er gyldig, jf. Grunnloven § 64 og valgloven § 15-1. Det skjer ved prøving og godkjenning av representantenes fullmakter. Stortinget vil i vurderingen av dette bygge på riksvalgstyrets klagebehandling og vurdering av om valget er gyldig. Stortinget kan imidlertid komme til et annet resultat, og kjenne valget i en eller flere kommuner ugyldig, selv om riksvalgstyret har godkjent valget. Stortinget mottar også distriktsvalgstyrenes møtebøker, resultatet av deres mandatkåring og Valgdirektoratets fordeling av utjevningsmandater. Alt dette vil inngå i Stortingets prøving.

Det er reglementskomiteens vurdering at ordningen med en forberedende fullmaktskomité bør videreføres. Det er forutsatt at riksvalgstyrets avgjørelser skal sendes over slik at de er kjent «når Stortinget avgjør om valget er gyldig», jf. valgloven § 15-1 femte ledd. Det er ikke sagt noe mer konkret om tidspunkt for oversendelse, men det fremgår av valgloven § 16-9 siste ledd at antallet klager vil være førende for når riksvalgstyrets endelige avgjørelse foreligger. Det må likevel antas at det fortsatt vil være behov for – og formålstjenlig med – en forberedende komité som kan starte arbeidet før Stortinget formelt trer sammen 1. oktober. Det vil fortsatt være en relativt stor mengde dokumentasjon som Stortinget skal gjennomgå og legge til grunn for sine vurderinger.

Ordlyden i forretningsordenen § 3 må i tilfelle justeres, blant annet slik at henvisningen til «klage og ankemål» i § 3 andre ledd tas ut. I tillegg må det foretas «tekniske» justeringer i forretningsordenen § 1, slik at henvisningene til valgloven i siste ledd blir korrekte. Det bør trolig også tas inn en formulering som dekker tilfellene der riksvalgstyret og eventuelt Høyesterett påbyr omvalg (og nye valgoppgjør), jf. Grunnloven § 64 og valgloven § 17-2.

Reglementskomiteen foreslår på denne bakgrunn følgende justeringer i Stortingets forretningsorden på bakgrunn av endringene i valglovgivningen:

§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:

Hvis klagebehandlingen i riksvalgstyret ikke er avsluttet når Stortinget avgjør om valget er gyldig, kan stortingsrepresentantenes fullmakter bare godkjennes midlertidig.

§ 1 sjette ledd skal lyde:

Ved omvalg og nye valgoppgjør som riksvalgstyret, Stortinget eller Høyesterett påbyr etter valgloven § 17-1, jf. §§ 16-11 og 15-1 eller § 16-12, skal fullmaktene prøves så snart som mulig. Hvis det skal holdes omvalg, skal de nyvalgte representantene bli sittende i vervet inntil omvalget er endelig godkjent.

§ 3 andre ledd andre punktum skal lyde:

Den skal så langt det er nødvendig gjennomgå og gjøre rede for innholdet av de dokumentene som i henhold til valgloven er innkommet til Stortinget, i den grad de angår fullmaktsavgjørelsene.

Reglementskomiteen mener videre det vil kunne være hensiktsmessig å regelfeste hvilke prosedyrer som skal gjelde dersom det blir aktuelt å benytte den nye beredskapshjemmelen i Grunnloven § 54, jf. valgloven § 18-1, herunder hvem som skal avgi innstilling til Stortinget i et slikt tilfelle. Hjemmelen har sin bakgrunn i at velgerne må ha hatt mulighet til å stemme for at et valg skal ha legitimitet. Ekstraordinære hendelser som inntreffer under valget, for eksempel store ulykker, ekstremvær, epidemier eller terrorangrep, kan føre til at mange velgere vil være fysisk avskåret fra å stemme eller lar være å stemme på grunn av hendelsen. For å sikre at velgerne også i slike situasjoner kan stemme, åpner Grunnloven § 54 for å kunne forlenge eller utsette valgtinget eller gjennomføre omvalg, som følge av ekstraordinære hendelser som er egnet til å hindre eller har hindret en vesentlig del av velgerne fra å stemme. På samme vilkår kan Stortinget beslutte omvalg.

Det er etter reglementskomiteens syn nærliggende at den forberedende fullmaktskomiteen får til oppgave å avgi innstilling i et slikt tilfelle. Den forberedende fullmaktskomiteen velges av Stortinget i siste stortingssesjon i en valgperiode, og er derfor allerede oppnevnt og operativt når det skal avholdes stortingsvalg. Den består av medlemmer fra det utgående storting og oppnevnes etter innstilling fra valgkomiteen. Det er praksis for at representanter fra alle partigruppene velges inn i den forberedende fullmaktskomiteen, og en innstilling fra denne vil derfor ha bredere representasjon og forankring enn for eksempel en innstilling fra presidentskapet.

Reglementskomiteen foreslår på denne bakgrunn følgende bestemmelse i Stortingets forretningsorden § 3 nytt sjette ledd:

«Den forberedende fullmaktskomité kan avgi innstilling om forlenget eller utsatt valgting eller omvalg ved ekstraordinære hendelser, jf. valgloven § 18-1.»

11.3 Sammensetning av komiteene og presidentskapet etter valg

Det følger av forretningsordenen § 10 første ledd at det umiddelbart etter at Stortinget har konstituert seg, velges en valgkomité på 37 medlemmer. I den bør partigruppene så vidt mulig være forholdsmessig representert. Det bør også tas hensyn til en fordeling etter valgdistrikter. Valgkomiteen bestemmer hvordan Stortingets faste komiteer skal være sammensatt. Forretningsordenen § 13 første og andre ledd fastslår videre at straks etter at valgkomiteen er nedsatt, oppnevner den medlemmene til Stortingets fagkomiteer. Alle partigrupper bør så langt som mulig være forholdsmessig representert i komiteene.

Forretningsordenen § 6 første ledd slår fast at det «[v]ed begynnelsen av et nytt storting velger Stortinget president, første visepresident, annen visepresident, tredje visepresident, fjerde visepresident, femte visepresident, sekretær og visesekretær». Når det gjelder den nærmere sammensetningen av presidentskapet, er kriterier for valg til presidentskapet ikke formelt regulert. Ifølge sedvane fordeles plassene i presidentskapet slik at det tas hensyn til partienes forholdsmessige størrelse, men hvor også andre hensyn kan tillegges vekt, for eksempel fordeling av komitélederverv. I den grad det skulle være enighet i Stortinget om at flere partier bør være representert i presidentskapet, vil det være mulighet for å endre dette uten å endre antallet medlemmer i presidentskapet.

Det er tidligere vurdert om sammensetningen av presidentskapet bør formaliseres nærmere. Problemstillingen ble blant annet drøftet i Dokument 19 (2016–2017), hvor følgende fremgår i punkt 3.3:

«Det er en hensiktsmessighetsvurdering hvor mange medlemmer presidentskapet bør ha. På den ene side taler hensynet til en effektiv arbeidsform for at organet ikke blir for stort. På den andre side kan forholdsmessighetsprinsippet tale for at sammensetningen er den samme som i Stortinget. En ordning hvor samtlige partier er representert, kan på sin side igjen føre til et uhensiktsmessig stort organ og til at presidentskapets sammensetning samsvarer dårlig med Stortingets totale sammensetning. Reglementskomiteen vil etter dette ikke gå inn for endringer i antallet medlemmer i presidentskapet.»

Reglementskomiteen vil på dette grunnlag heller ikke foreslå å formalisere nærmere kriterier for sammensetningen av presidentskapet.

11.4 Valg av presidentskap

11.4.1 Innledning

Reglementskomiteen er bedt om å vurdere prosedyren for valg til Stortingets presidentskap.Bakgrunnen for dette er at presidentskapet fikk en henvendelse fra en representant som tok til orde for at det ved valg av presidentskap i år to, tre og fire i en stortingsperiode uttrykkelig skal spørres om noen ønsker skriftlig votering. På bakgrunn av henvendelsen ble det ved konstitueringen i oktober 2023 og 2024 uttrykkelig spurt om noen ønsket skriftlig votering. Ved valg av Stortingets president i 2023 ble det anmodet om at valget skulle skje ved bruk av stemmesedler, og dette ble gjort. I 2024 var det ingen representanter som uttrykte et slikt ønske.

11.4.2 Gjeldende regulering

Det følger av forretningsordenen § 6 andre ledd at det første valget av stortingspresident og visepresidenter i valgperioden skal foregå ved sedler uten underskrift. Ved senere valg i samme valgperiode, det vil si hvert år når Stortinget trer sammen i oktober, foregår avstemningene som den klare hovedregel ved at presidenten oppfordrer de representantene som er for eller imot, om å reise seg, jf. forretningsordenen § 60 første ledd bokstav a. Det er bare dersom vilkårene i § 60 første ledd bokstav d annet punktum er oppfylt, dvs. hvis «det er fremmet flere forslag til samme verv, en tilstedeværende representant krever det eller forsamlingen vedtar det etter forslag av presidenten», at avstemningen skal foregå ved sedler uten underskrift.

11.4.3 Komiteens vurdering og forslag

Reglementskomiteen mener at det ikke er behov for å endre ordlyden i forretningsordenen på dette punkt. Slik komiteen ser det, bør det imidlertid rutinemessig legges til grunn at det forut for hvert valg av presidentskap spørres om noen ønsker skriftlig votering.

Forrige kapittel

Neste kapittel