Merknad

6. Arbeidet i fagkomiteene og ansvarsdelingen dem imellom

6.1 Innledning

Reglementskomiteen har sett på ulike sider av arbeidet i fagkomiteene og vurdert om det er behov for å endre gjeldende regulering på enkelte områder. Komiteen har også vurdert om det er grunn til å endre ansvarsdelingen mellom fagkomiteene, og har avdekket behov for enkelte justeringer i ordlyden i forretningsordenen § 14, som regulerer saksfordelingen mellom fagkomiteene.

6.2 Digitale og hybride møter

6.2.1 Gjeldende regulering

Hovedregelen etter bestemmelsen i forretningsordenen § 25 fjerde ledd er at komitémøter avholdes fysisk. Komiteen kan likevel unntaksvis «(…) beslutte at komitémøter skal avholdes ved hjelp av fjernmøteteknologi». Bestemmelsen ble vedtatt med virkning fra 1. oktober 2021 etter forslag fra forrige reglementskomité, jf. Dokument 22 (2020–2021) og Innst. 651 S (2021–2022) punkt 2.3.11, hvor presidentskapet uttalte blant annet at det bør være opp til den enkelte komité å vurdere når det er hensiktsmessig med helt eller delvis digitale komitémøter. Presidentskapet understreket samtidig at det har en klar egenverdi at komiteene regelmessig møtes fysisk, og at det særlig ved starten av en stortingsperiode vil være viktig at komiteene etablerer gode samarbeidsformer i fysiske møtefora.

6.2.2 Komiteens vurderinger og forslag

Reglementskomiteen mener fysiske komitémøter fortsatt bør være den klare hovedregelen, men at det likevel bør være opp til fagkomiteene å avgjøre om det skal åpnes for digital deltakelse i det enkelte tilfellet. Det er nyttig å ha mulighet til å avholde digitale eller hybride møter, særlig dersom det er behov for å avholde møter på kort varsel og det er krevende å samle alle komiteens medlemmer på Stortinget.

Reglementskomiteen vil samtidig understreke at det er viktig å sørge for tilstrekkelig konfidensialitet i møtene. Komitémøtene er fullt ut lukkede også når de er digitale. Komiteen mener det kan være grunn til å innta noen tydeligere føringer i forretningsordenen for hvordan slike digitale møter skal avholdes, for å sikre forsvarlig og mer enhetlig praksis i komiteene. Komiteen foreslår derfor at det tas inn følgende formulering i forretningsordenen § 25 fjerde ledd tredje punktum:

«Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for slike møter, herunder at digital deltakelse må skje uten at utenforstående får tilgang til eller kan følge med på møtet.»

6.3 Møteplikt i fagkomiteene

6.3.1 Gjeldende regulering

Det følger av forretningsordenen § 20 tredje ledd at medlemmene i en komité har samme plikt til å møte i komiteen som de har til å møte i Stortinget, og at forfall skal meldes til komitéleder.

6.3.2 Komiteens vurderinger og forslag

Reglementskomiteen vil understreke at representantene har møteplikt både i plenum og fagkomité med mindre de har gyldig forfall. Dette gjelder alle deler av komiteens arbeid; ordinære komitémøter (fysiske og digitale/hybride), høringer og eventuelle møter i regi av komiteen samt komitéreiser, både innenlands og utenlands. Formålet med bestemmelsen er å sikre at komiteen skal være beslutningsdyktig samt å legge til rette for best mulig forutsigbarhet i planleggingen og gjennomføringen av komiteens arbeidsoppgaver. Reglementskomiteen mener det ikke er behov for å endre forretningsordenen på dette punktet, men understreker at det er viktig at representantene er bevisste på plikten til å delta i alle deler av komitéarbeidet og følger opp i sine respektive komiteer.

6.4 Muntlige og skriftlige høringer

6.4.1 Gjeldende regulering

Med virkning fra 1. oktober 2021 har det vært regulert i forretningsordenen § 27a at komiteene kan treffe beslutning om å invitere til skriftlige høringsinnspill i en sak den har til behandling – i stedet for eller i tillegg til muntlig høring. Samtidig ble det vedtatt et nytt siste ledd i § 27, som fastsetter at komiteene ved alminnelig flertall kan beslutte at høring skal gjennomføres helt eller delvis ved bruk av fjernmøteteknologi.

6.4.2 Komiteens vurderinger og forslag

Reglementskomiteen foreslår å justere ordlyden i forretningsordenen §§ 27 og 27a, blant annet slik at terminologien «komitéhøringer» erstattes med «muntlig høring» og at «skriftlige høringsinnspill» erstattes med «skriftlig høring». Dette for å bringe begrepene i forretningsordenen mer i samsvar med begrepsbruk som faktisk benyttes, og for å forhindre forvirring om de ulike høringstypene. I tillegg foreslår komiteen å integrere gjeldende § 27a i § 27, for å synliggjøre at de to høringstypene må sees i sammenheng. Det følger av gjeldende regler at skriftlige høringsinnspill kan tre i stedet for eller komme i tillegg til en muntlig høring,og komiteen anser at dette ivaretas bedre ved at de to høringstypene reguleres i samme paragraf.

Når det gjelder muntlige høringer, bør hovedregelen være at hele komiteen deltar fysisk, noe som også har vært praktisert. Reglementskomiteen mener samtidig at det er positivt at enkelte høringsinstanser får mulighet til å delta via fjernmøteteknologi – selv om høringen ellers er fysisk. Etter det komiteen er kjent med, har det generelt ikke vært store praktiske problemer knyttet til å gjennomføre hybride høringer, og spørsmålsrunder har også fungert godt når høringer har vært gjennomført på denne måten. Digital deltakelse kan bidra til at flere får mulighet til å gi innspill i høringen, og at reisekostnader reduseres. En slik løsning er derfor etter komiteens syn også positivt i et miljø- og klimaperspektiv. Reglementskomiteen mener derfor at komiteene bør tilrettelegge for slik digital deltakelse der høringsinstansene ønsker dette, og at det bør etterstrebes en mest mulig lik praksis for når dette tillates.

Komiteen foreslår etter dette følgende endringer i Stortingets forretningsorden:

§ 27 skal lyde:

«§ 27 Komitéhøringer

Komiteen kan avholde muntlige eller skriftlige høringer. Med muntlig høring menes et møte i komiteen der den mottar muntlige forklaringer fra personer som den selv anmoder om å komme, eller som søker om å få legge frem opplysninger for komiteen. Med skriftlig høring menes at komiteen inviterer til skriftlige høringsinnspill i en sak den har til behandling.

En tredjedel av medlemmene i komiteen kan kreve at det skal avholdes høring i en sak komiteen har til behandling, og beslutte hvem som skal anmodes om å møte til muntlig høring, eller om det skal inviteres til skriftlig høring. Skriftlig høring kan tre i stedet for eller komme i tillegg til en muntlig høring.

En beslutning om å avholde høring som bare er støttet av et mindretall av komitémedlemmene, kan ved beslutning i samme møte av et mindretall på minst en tredjedel av komiteens medlemmer bringes inn for presidentskapet til avgjørelse.

Spørsmålet om å avholde høring skal oppføres som en egen sak i innkallingen til et komitémøte. Bare saker som er til behandling i komiteen, og der det er valgt saksordfører, kan være gjenstand for høring.

Invitasjon til skriftlig høring skal kunngjøres med en nærmere fastsatt frist. Mottatte skriftlige høringsinnspill vil som hovedregel bli publisert.

Det er ikke adgang til å avholde muntlig høring under behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Det er ikke adgang til å holde kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen. For øvrig bør høringer holdes på tidspunkter som ikke sammenfaller med møter i Stortinget.

De som anmodes om å møte til muntlig høring møter frivillig og avgjør selv om de vil besvare komiteens spørsmål. Komiteen kan etter søknad få presidentskapets samtykke til å dekke nødvendige utgifter for personer som deltar i en muntlig høring etter anmodning fra komiteen.

Komiteens muntlige høringer foregår for åpne dører. Komiteen kan likevel med vanlig flertall beslutte at høringen helt eller delvis skal foregå for lukkete dører. Et medlem av komiteen kan kreve at en åpen høring avbrytes for at komiteen skal behandle den videre fremdriften, herunder forslag om at høringen skal avsluttes eller fortsette for lukkete dører. Komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkete dører. Under åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt.

Meningsutveksling mellom komitémedlemmene skal ikke finne sted under en åpen høring.

Åpne høringer skal kunngjøres senest 24 timer før høringen. I ekstraordinære tilfeller kan høring kunngjøres med kortere varsel. Under en åpen høring skal det finnes plasser for tilhørere. Antall tilhørere kan begrenses av plasshensyn. Tilhørere som opptrer forstyrrende, kan bortvises.

Komiteen kan beslutte at det skal tas stenografisk referat fra en kontrollhøring, jf. reglement for kontrollhøringer. Beslutning om stenografisk referat fra andre høringer krever samtykke av presidentskapet. For øvrig kan komiteen beslutte at høringen skal tas opp på lydbånd. Komiteen kan beslutte at det ikke kan tas lyd- eller bildeopptak i en høring som for øvrig er åpen.

Komiteen fastsetter selv den nærmere prosedyren for sine muntlige høringer, herunder fordeling av taletid, rekkefølge og antall hoved- og oppfølgingsspørsmål.

Komiteen kan ved alminnelig flertall beslutte at muntlig høring kan gjennomføres helt eller delvis ved fjernmøteteknologi. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder så langt de passer.

Kontrollhøringer skal foregå etter reglement for kontrollhøringer, vedtatt av Stortinget.»

Nåværende § 27 a oppheves.

6.5 Tilgjengeliggjøring av komiteenes innstillinger

6.5.1 Gjeldende regulering

Stortingets forretningsorden § 46 første punktum slår fast at innstillingen snarest mulig skal «(…) gjøres tilgjengelig for representantene i papirutgave eller elektronisk form». Praksis de senere år har vært at komiteene i stadig økende grad benytter elektronisk distribusjon av parlamentariske dokumenter, herunder gjennom partiportalen, og avgitte innstillinger publiseres så snart som mulig (i midlertidig versjon) på stortinget.no.

6.5.2 Komiteens vurderinger og forslag

Reglementskomiteen mener at det i lys av økt digitalisering er grunn til å endre forretningsordenen § 46 første punktum. Reglementskomiteen mener det ikke lenger er behov for å eksplisitt regulere at avgitte innstillinger skal gjøres tilgjengelige i papirutgave eller elektronisk form. Det vil fortsatt være mulig for representantene å få dokumenter i papirversjon dersom de ønsker det, men reglementskomiteen mener bestemmelsen bør gjøres teknologinøytral.

Det foreslås på denne bakgrunn at Stortingets forretningsorden § 46 første punktum skal lyde:

«Når en innstilling er avgitt av en komité, skal den snarest gjøres tilgjengelig for representantene.»

6.6 Komiteens avgivelsesfrister

6.6.1 Gjeldende regulering

Det følger av forretningsordenen § 23 første ledd andre punktum at komiteene skal sette en frist for avgivelse av en komitéinnstilling snarest mulig etter at komiteen har mottatt en sak til behandling. Komiteen skal underrette Stortingets administrasjon om fristen.

6.6.2 Komiteens vurderinger og forslag

Reglementskomiteen er kjent med at en del komiteer ikke overholder den fristen den selv har satt for avgivelse, men i stedet benytter seg av muligheten i § 23 første ledd siste punktum til å be om presidentskapets samtykke til utsatt frist. Reglementskomiteen mener det er uheldig at komiteene ikke i større utstrekning klarer å avgi innstillingen innen fristen den selv har satt. Avgivelsesfrister er viktige for planleggingen av saksavviklingen i Stortinget og gir også nyttig informasjon til forvaltningen, organisasjoner og øvrig publikum som ønsker å følge behandlingen av saken. Reglementskomiteen oppfordrer på det sterkeste komiteene til å respektere fristene så langt det er mulig.

6.7 Ansvarsdeling mellom fagkomiteene

6.7.1 Gjeldende regulering

Ansvarsdelingen mellom fagkomiteene er regulert i forretningsordenen § 14. Bestemmelsen inneholder hovedregelen for arbeidsfordelingen. Etter § 22 skal alle saker som krever komitéforberedelse, i alminnelighet fordeles etter denne bestemmelsen, men hovedregelen kan etter forslag fra presidentskapet fravikes «når praktiske grunner tilsier det».

6.7.2 Komiteens vurderinger og forslag

I utgangspunktet mener reglementskomiteen at dagens ansvarsdeling fungerer godt. På bakgrunn av innkomne innspill foreslår imidlertid komiteen å gjøre enkelte mindre justeringer i bestemmelsene som regulerer arbeids- og sosialkomiteen, familie- og kulturkomiteen og næringskomiteen.

Reglementskomiteen mener det bør gjøres en justering i ordlyden i § 14 nr. 1 når det gjelder dagens formulering «(…) politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne (…)». Någjeldende ordlyd kom inn i forretningsordenen i 2005, på bakgrunn av forslag fra et utvalg som var nedsatt for å se på komitéstrukturen, jf. (Dokument 22 (2004–2005)). Det er ikke hensikten å endre komiteens ansvarsområder eller meningsinnholdet i bestemmelsen, men den foreslåtte formuleringen anses etter reglementskomiteens syn mer tidsriktig.

Det foreslås etter dette at § 14 nr. 1 skal lyde:

«Arbeids- og sosialkomiteen: Saker om arbeidsmarked og arbeidsmiljø, arbeidsrettete ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk for personer med funksjonsnedsettelse.»

Familie- og kulturkomiteen har i en henvendelse til Stortingets presidentskap argumentert for at ordlyden i forretningsordenen § 14 nr. 3 «likestilling mellom kvinner og menn» er for snever og utdatert. Reglementskomiteen er enig i dette og mener saksområdet likestilling i dag favner videre enn likestilling «mellom kvinner og menn». På denne bakgrunn foreslår reglementskomiteen en endring i § 14 nr. 3, men presiserer samtidig at denne ikke er ment å endre den faktiske saksfordelingen mellom familie- og kulturkomiteen og andre komiteer, eksempelvis arbeids- og sosialkomiteen.

Det foreslås etter dette at Stortingets forretningsorden § 14 nr. 3 skal lyde:

«Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, barn og ungdom, likestilling, forbrukersaker, herunder saker om gjeldsordning, kirke, tros- og livssynssamfunn, kultur og kulturminner.»

Næringskomiteen har etter Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9 ansvar for saker om:

«nærings-, industri- og handelsvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspolitikk, statsgaranti ved eksport mv., konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, matpolitikk, fiskeri, fangst, akvakultur og laksefiske.»

Reglementskomiteen er gjort kjent med at næringskomiteen også har ansvar for romfart (romvirksomhet), selskapslovgivning og reindriftsavtalen (næringsavtale mellom staten og reindriftsnæringen, som forhandles årlig). Reglementskomiteen mener det er grunn til å omtale romfart/romvirksomhet og reindriftsavtalen i § 14, men er kommet til at det ikke er behov for å ta inn spesifikk omtale av selskapslovgivningen. Selv om næringskomiteen behandler saker knyttet til endringer i selskapsloven og øvrig foretakslovgivning, hender det at endringer i foretakslovgivningen berører andre komiteer og mer naturlig hører inn under deres ansvarsområder.

Det foreslås etter dette at Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9 skal lyde:

«Næringskomiteen: Saker om nærings-, industri- og handelsvirksomhet, romvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspolitikk, statsgaranti ved eksport mv., konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, matpolitikk, fiskeri, fangst, reindriftsavtalen, akvakultur og laksefiske.»

6.8 Teknisk gjennomgang av lovforslag med ansvarlig departement

6.8.1 Innledning

Reglementskomiteen har mottatt et forslag fra komitérådene i Stortingets administrasjon om å etablere en prosedyre med teknisk gjennomgang av lovforslag med ansvarlig departement, inspirert av en ordning de har i det danske Folketinget.

I Folketinget kan komiteen i mer omfattende og kompliserte lovsaker «bede ministeren og ministerens embedsmænd om at give udvalget en teknisk gennemgang af forslaget», der embetsverket gjennomgår de enkelte delene av lovforslaget og svarer på faktaspørsmål.

6.8.2 Gjeldende regulering

Stortingets forretningsorden regulerer ikke eksplisitt møter mellom komiteene og regjeringen (eller andre eksterne aktører). Dersom komiteen ønsker å innhente opplysninger om en sak den har til behandling, er det forutsatt at dette gjøres som en komitéhøring (muntlig høring), eventuelt at komiteen inviterer til skriftlige høringsinnspill.

Det finnes samtidig eksempler på at en eller flere av partifraksjonene i komiteene har arrangert møter med embetsverket og politisk ledelse i departementet som ledd i behandlingen av konkrete (større) saker. I disse tilfellene ble proposisjonen gjennomgått og «forklart» fra departementets side, og representantene fikk anledning til å stille spørsmål av mer teknisk art. Formelt sett har det i slike tilfeller vært partigruppene/partifraksjoner i komiteen som inviterer departementet/statsråden til møtet, og det har dermed ikke vært definert som et møte i komiteens regi i streng forstand. Det er imidlertid vanlig i slike tilfeller at alle komitémedlemmene gis anledning til å delta.

6.8.3 Komiteens vurderinger og forslag

Reglementskomiteen kan ha en viss forståelse for ønsket om å kunne invitere embetsverket til komiteen for å gjennomgå større lovproposisjoner. Samtidig er komiteen av den oppfatning at forslaget om teknisk gjennomgang reiser noen prinsipielle problemstillinger. Slik komiteen ser det, harmonerer forslaget mindre godt med det grunnleggende prinsippet om at «Stortinget kjenner bare statsråden». Dette prinsippet speiler at det er regjeringen som har det konstitusjonelle og parlamentariske ansvaret overfor Stortinget, herunder for oppfyllelse av opplysningsplikten.

Ansatte i departementene har verken et konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar overfor Stortinget. Selv om det forutsettes at statsråden eller en annen representant for politisk ledelse skal delta i eventuelle møter mellom komité og departement, vil det i praksis være saksbehandlere i departementet som fører ordet og besvarer spørsmål. En slik ordning vil kunne stille embetsverket i en vanskelig posisjon, ettersom det i praksis vil kunne være krevende å skille mellom faglige og tekniske spørsmål og politiske vurderinger. Slike muntlige gjennomganger i lukkede møter vil også kunne skape uklarhet om hvilken informasjon komiteen faktisk sitter med og har lagt til grunn for sin innstilling.

Komiteen vil for ordens skyld påpeke at det norske systemet skiller seg fra det danske, i og med at Stortinget ikke har noen «bordleggingsdebatt». Den tekniske gjennomgangen i Danmark danner normalt grunnlag for første behandling i plenum, der formålet er å gi Folketinget en overordnet oversikt over lovforslaget. I Norge er det komiteens innstilling til Stortinget som danner grunnlag for plenumsbehandlingen, uten noen forutgående behandling av forslagene i proposisjonen i salen. I Danmark er det i tillegg større grad av korrespondanse mellom Folketinget og regjeringen i forkant av at lovforslaget blir fremlagt for nasjonalforsamlingen.

Reglementskomiteen går etter dette ikke videre med forslaget om en hjemmel i forretningsordenen for teknisk gjennomgang av lovproposisjoner i fagkomiteene.

Forrige kapittel

Neste kapittel