Mímir Kristjánsson (R) [19:14:13] (ordfører for saken): Aller først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.

Dette representantforslaget dreier seg om obligatorisk tjenestepensjon, eller OTP blant venner, som er en helt sentral og stadig viktigere del av det norske pensjonssystemet, særlig etter de endringene i folketrygden som kom med pensjonsreformen. Forslagsstillerne mener – og jeg kan for min egen del si at jeg er enig – at svært mange vanlige arbeidsfolk i Norge i praksis har en altfor lav pensjonsinnbetaling gjennom obligatorisk tjenestepensjon.

For min egen del vil jeg henlede oppmerksomheten på den triple urettferdigheten som er i dette systemet. Det er 600 000 arbeidsfolk som har lovens minstesats i obligatorisk tjenestepensjon, på 2 pst. Hvem er disse arbeidsfolkene? Jo, for det første er de i all hovedsak overrepresentert i grupper som sliter seg ut i arbeidslivet. De som har den laveste satsen, er også de som har de tøffeste arbeidsforholdene, der risikoen er størst for å bli ufør, der risikoen er størst for at man ikke kan velge å jobbe lenger, fordi man tvinges ut av arbeidslivet. Det er folk som har langt hardere og mer anstrengende jobber enn det vi her inne har.

For det andre: Dette er lavlønnsgrupper. Det vil si at lønnen det beregnes en prosent av, er vesentlig lavere enn lønnen til de høylønnsgruppene som har mer behagelige jobber. Med andre ord taper de først fordi de må gå av tidligere, og så fordi de har lavere lønn.

Så kommer den tredje urettferdigheten: På toppen av det hele har de en lavere prosentsats enn det mange andre i arbeidslivet har. Mens det i mange yrker med god organisasjonsdekning og sterk forhandlingskraft er vanlig å ha OTP oppe i 4 pst., er det i andre yrker vanlig å ha det halve, nede på 2 pst. Hvis man da i tillegg er lavtlønt, betyr OTP-en svært lite. Når man i tillegg har fått så enorme svekkelser av folketrygden gjennom pensjonsreformen, betyr det at veldig mange lavtlønte arbeidsfolk sitter igjen med en pensjon som det i praksis ikke er mulig å leve av.

Derfor støtter vi i Rødt dette representantforslaget. Vi mener at OTP bør heves fra 2 pst. til minst 4 pst. Vi mener også at ordningen bør styrkes ved å ta inn overtidsbetaling og andre tillegg, og ved at også uføredelen av OTP skal bli obligatorisk. Sånn sikrer man et mer rettferdig og mer utjevnende pensjonssystem for alle, ikke bare for dem med høyt betalte, behagelige jobber.

Jeg tar opp forslagene Rødt er med på.

Maria Aasen-Svensrud (A) [19:17:30]: Først vil representanten si unnskyld: Jeg merket nettopp at føttene var unormalt komfortable her i salen og lover å huske på parlamentariske sko neste gang.

Obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006, som en viktig del av pensjonsreformen. Dette skjedde etter initiativ fra partene i arbeidslivet, og med bred politisk enighet i Stortinget. Målet var klart: Flere arbeidstakere skulle sikres en pensjon å leve av, ikke bare de med gode avtaler eller høy lønn. Siden den gangen har vi forbedret ordningen. Senest i 2022 fikk vi på plass pensjon fra første krone, som var et viktig skritt for å styrke rettighetene til mange arbeidstakere, særlig de med lave og uforutsigbare inntekter. Dette viser at vi i Arbeiderpartiet tar pensjonspolitikken på alvor, og at vi utvikler systemet i takt med utviklingen i arbeidslivet.

Forslaget som vi diskuterer i dag, om å øke minstesatsen til 4 pst., tar opp et viktig spørsmål: Hvordan skal vi sikre gode pensjoner for alle? Intensjonen er god. Samtidig må vi se nøye på konsekvensene. En slik økning vil innebære høyere kostnader for arbeidsgivere. For noen virksomheter vil dette være håndterbart, men for andre, kanskje særlig de små og mellomstore bedriftene, kan det være krevende. Vi må ta inn over oss at det kan slå ulikt ut mellom bedrifter, avhengig av hvordan pensjonsordningene allerede er innrettet.

Videre kan en økning føre til omfordeling internt i virksomhetene, bl.a. fra høytlønte til lavtlønte. Det kan jo være ønskelig, men det er også en endring som vi må se nøye på. I tillegg er det en reell risiko for at økte pensjonskostnader over tid kan bli veltet over på arbeidstakerne gjennom lavere lønnsvekst.

Vi må også huske på at pensjonssystemet henger tett sammen med resten av økonomien. Endringer i tjenestepensjonen kan påvirke både bedriftenes handlingsrom og statens skatteinntekter. Derfor mener vi i Arbeiderpartiet at vi må gå grundig og ansvarlig fram. Endringer i obligatorisk tjenestepensjon bør utredes i tråd med utredningsinstruksen, som vi skal diskutere litt senere i dag, det bør skje i dialog med partene i arbeidslivet og ses i sammenheng med budsjettprosessen.

Dersom vi skal øke minstesatsen, bør det skje gradvis og på en måte som styrker pensjonene, og som samtidig ivaretar et bærekraftig arbeidsliv.

Tom Staahle (FrP) [19:20:19]: Fremskrittspartiet mener at folk skal ha det trygt og forutsigbart som pensjonister. Derfor forstår vi godt intensjonen bak forslaget om å øke den obligatoriske tjenestepensjonen fra 2 pst. til 4 pst.

Mange opplever usikkerhet rundt egen pensjon, og særlig folk med lave inntekter og tunge yrker er bekymret for hvordan økonomien blir når arbeidslivet er over. Det er en bekymring vi må ta på alvor. Samtidig må vi som politikere også vurdere hvilke konsekvenser forslagene våre får, både for arbeidstakere, bedrifter og norsk økonomi.

Fremskrittspartiet er opptatt av ett grunnleggende prinsipp: Det skal lønne seg å arbeide, drive bedrift og skape verdier. Når Stortinget pålegger arbeidsgivere økte kostnader, kommer ikke de pengene fra systemet. De må hentes et sted, enten gjennom lavere lønnsvekst, færre ansatte eller dårligere konkurranseevne for bedriftene. I denne saken peker også finansministeren på nettopp dette. En dobling av minstesatsen vil kunne bli krevende for mange virksomheter, særlig de små og mellomstore bedriftene. Det er bedrifter som allerede sliter med høye strømpriser, renter, skatter og avgifter. Da må vi være varsomme med å innføre nye pålegg som kan gjøre det dyrere å ha ansatte.

For Fremskrittspartiet handler dette også om valgfrihet og ansvar. Mange arbeidsgivere tilbyr allerede pensjonsordninger langt over minstekravet fordi de ønsker å tiltrekke seg og beholde gode ansatte. Det viser at markedet og partene i arbeidslivet i stor grad finner løsninger selv. Da bør ikke staten automatisk gripe inn med nye standardkrav som passer dårlig for mange bransjer og bedrifter.

Vi mener det er prinsipielt viktig å huske at en høyere obligatorisk pensjonsinnbetaling ikke er gratis penger til arbeidstakerne. I realiteten er dette utsatt lønn. Det betyr at mer av lønnen bindes opp i framtiden, istedenfor at folk selv kan disponere pengene sine her og nå. Fremskrittspartiet har en grunnleggende tillit til at folk flest er best egnet til å ta egne økonomiske valg. Det betyr ikke at vi er imot gode pensjoner – tvert imot – men løsningen er ikke nødvendigvis flere tvungne ordninger og høyere pålegg fra staten. Løsningen er et sterkt næringsliv, flere i jobb, lavere skatter og økonomisk vekst som gjør det mulig både å betale god lønn og å tilby gode pensjonsordninger.

Derfor støtter Fremskrittspartiet komiteens tilråding om at representantforslaget ikke vedtas. Samtidig forventer vi at regjeringen fortsetter arbeidet med å sikre et bærekraftig og rettferdig pensjonssystem uten å svekke verdiskapingen som hele velferden vår er avhengig av.

Henrik Asheim (H) [19:23:06]: Obligatorisk tjenestepensjon har vært en viktig del av det norske pensjonssystemet siden ordningen ble innført i 2006. Målet var enkelt, men avgjørende: Flere arbeidstakere skulle få en pensjon å leve av når de går av. Siden den gang har ordningen blitt styrket flere ganger. Et viktig eksempel er innføringen av pensjon fra første krone i 2022, som sikret at flere ansatte omfattes av ordningen og får spart opp tjenestepensjon fra første arbeidsdag.

Forslaget vi behandler i dag, handler om å øke minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon fra 2 pst. til 4 pst. Høyre har forståelse for intensjonen bak forslaget. Vi er opptatt av at folk skal oppleve økonomisk trygghet, også som pensjonister, og vi deler bekymringen for at enkelte grupper kan komme dårlig ut dersom pensjonsopptjeningen blir for svak over tid. Samtidig må vi jo være ærlige på at slike endringer også har konsekvenser. Det er nettopp derfor Høyre har vært med på å vedta og justere pensjonsreformen.

Når vi gjør endringer, må vi se hele pensjonssystemet i sammenheng for å unngå utilsiktede effekter. En dobling av minstesatsen kan innebære betydelig økte kostnader for norske bedrifter. En viktig forutsetning for pensjonsreformen og de justeringer som har blitt gjort – og som skal gjøres fremover – er at vi skal sikre kommende generasjoner en trygg pensjon, at det skal lønne seg å stå lenger i jobb, og at systemet er bærekraftig for både staten og arbeidsgiverne. Dersom vi bare vedtar økte kostnader som særlig små bedrifter ikke har evnen til å bære, kan altså økningen av minstesatsen få utilsiktede konsekvenser ved at det kan føre til at kostnaden tas ut gjennom lavere lønnsoppgjør.

Pensjonssystemet er komplekst. Endringer i obligatorisk tjenestepensjon påvirker både arbeidslivet, skattesystemet og den samlede økonomien. Derfor mener Høyre at eventuelle endringer må utredes grundig, skje i dialog med partene i arbeidslivet og vurderes som en del av de ordinære budsjettprosessene. Vi mener også at dersom det skal gjennomføres endringer i minstesatsen, må det skje gradvis og på en måte som både sikrer arbeidstakernes pensjon og ivaretar norske arbeidsplasser og verdiskaping.

Et godt pensjonssystem handler om balanse og trygghet for den enkelte, samtidig som vi opprettholder et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv. På denne bakgrunnen støtter ikke Høyre representantforslaget slik det foreligger i dag.

Marian Hussein (SV) [19:25:53]: Obligatorisk tjenestepensjon er ikke en sak som burde være kontroversiell i denne salen her. Det burde rett og slett være ukontroversielt, særlig for de partiene som ofte er opptatt av arbeidslinja, og at det skal lønne seg å jobbe. Det handler om noe ganske grunnleggende: at arbeidsfolk som står opp og går på jobb, skal ha en pensjon de kan leve av når de gir seg etter et langt arbeidsliv. I dag ender mange arbeidsfolk som minstepensjonister, selv om de kanskje har 40 år i arbeidslivet bak seg. Det synes vi i SV er blodig urettferdig.

I dag er minstekravet til tjenestepensjon 2 pst., og ikke overraskende er det mange arbeidsgivere som legger seg på det. Det høres kanskje tilforlatelig ut, men når man ser på hvordan denne fordelingen er i andre bransjer, ser man at det er noe som ikke helt stemmer. I finans- og forsikringsbransjen, i olje- og gassbransjen og i kraftbransjene er satsene i snitt mellom 6 og 7 pst. i OTP. For varehandel, hotell og restaurant og frisørene ligger det mellom 2,4 og 2,6 pst., altså tre ganger så lavt. Dette er folk som allerede tjener for lite, og som jobber i stillinger med høy fysisk belastning. Mange av dem jobber deltid, og det er en bransje hvor det er mange kvinner og hvor mange er uorganiserte og ikke har tariffavtaler.

Vi i SV mener at vi ikke kan fortsette å se på denne uretten. Det er det motsatte av hva Høyre ville ha kalt bærekraftig. Derfor vil vi øke minstesatsen til 4 pst. – ikke fordi det er radikalt, men fordi det er nødvendig. Vi vet at mange arbeidsgivere kun betaler minimum, og da blir det mange minstepensjonister i framtiden. Resultatet er at folk som har jobbet et helt liv, står og snur på hver eneste krone.

Vårt forslag er ikke radikalt. Hele fagbevegelsen står bak dette kravet – LO, Unio, YS og Akademikerne. Det er sjelden at undertegnede har behov for å vise til Regjeringens plan for Norge, men det er absurd at Arbeiderpartiet skal stemme mot dette forslaget når de der skrev: «Pensjonssystemet skal gi en verdig pensjon og stimulere til å holde folk i jobb.» Da kan man ikke fortsette å se på denne uretten.

Statsråd Jens Stoltenberg [19:29:17]: Obligatorisk tjenestepensjon sørger for at de aller fleste ansatte i privat sektor nå får noe pensjonsopptjening i tillegg til det de tjener opp i folketrygden. Slik var det ikke fram til 2006. Obligatorisk tjenestepensjon ble innført som oppfølging av et initiativ fra partene i arbeidslivet og pensjonsreformen, og er derfor et av mange eksempel på hvordan pensjonsreformen har bedret det norske pensjonssystemet.

Arbeidsgivere i privat sektor må nå minst spare 2 pst. av den ansattes lønn hvert år til alderspensjon. En del arbeidsgivere sparer mer, og gjennomsnittet er på rundt 4 pst. En økning av minstekravet behøver ikke å gi økte utgifter for dem som allerede sparer 4 pst. eller mer, men for de 40 pst. av bedriftene som har minimumsordningen, vil forslaget om økt sats gi økte pensjonsutgifter.

Arbeidsgivere har tilpasset sine ordninger med ulike sparesatser og ulike nivåer på tilleggssparingen for lønn over 7,1 G. En økt minstesats kan føre til en omfordeling av pensjonssparing internt i bedrifter. Over tid kan det å øke pensjonsutgifter helt eller delvis føre til at de blir veltet over på arbeidstakere i form av lavere lønnsvekst.

En overgang til en minstesats på 4 pst. vil uansett kunne være krevende for mange bedrifter. Økte pensjonsutgifter vil også kunne påvirke skatteinngangen, som følge av at sparing i de private tjenestepensjonsordningene er gitt særskilt skattemessig behandling.

Økt minstesats i OTP vil ha konsekvenser for arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige. Det er derfor god tradisjon for at utvidelser i minstekravene utredes og gjennomføres i samråd med eller etter initiativ fra partene i arbeidslivet. Dette var tilfellet både da obligatorisk tjenestepensjon ble innført med virkning fra 2006 og da minstekravene ble endret i 2022, slik at inntekt fra første krone og første dag teller med i pensjonsgrunnlaget.

Obligatorisk tjenestepensjon er en lovpålagt og skattefavorisert ordning. Myndighetene stiller bl.a. krav til hvilke bedrifter og ansatte som skal omfattes, krav for å sikre likebehandling og forholdsmessighet, og krav som skal sikre at pensjon kan utbetales som lovet. Endringer i disse ordningene må utredes grundig før man tar stilling. Eventuelle endringer i minstekravene bør også skje i samråd med partene i arbeidslivet.