Kathy Lie (SV) [17:47:36] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å sette fingeren på et problem det er stort engasjement rundt, og jeg vil takke komiteen for et godt og konstruktivt arbeid hvor vi har endt opp med en innstilling en enstemmig komité står bak.

I årevis har vi sett at nye sykehus bygges for små. Nye, flotte sykehus som skal ha enerom og ikke korridorpasienter, fylles til randen, og pasientene ligger på gangen. Gangene blir trange og fylt med traller og skjermbrett.

Det er selvfølgelig pasientenes ve og vel som har vært i fokus i de mange medieoppslagene om dette, men midt oppi dette kaoset er det noen som er på jobb: de ansatte på sykehusene våre, som er helt nødvendige for at pasientene skal få den beste behandlingen. Sykehusene har måttet kutte i arealer for å holde seg innenfor stramme budsjettrammer, men de har fortsatt krav til hvor mange pasientsenger de skal ha, og målet om enerom står fast. Hva skjer? Jo det kuttes i arealene rundt, arealer som er nødvendige for at de ansatte skal kunne gjøre en god jobb.

Det helt nye Drammen sykehus er et slikt skrekkens eksempel. Her har man kuttet ut pauserom, lagerkapasitet og arbeidsstasjoner. De ansatte har ingen steder hvor de kan sitte i fred for å ta den nødvendige pausen i løpet av en vakt, eller samles for å debrife etter en krevende hendelse. Dette er svært utfordrende for arbeidsmiljøet.

Komiteen har vært på besøk på Drammen sykehus og selv sett de små rommene som skal være kombinert møte-, pause- og arbeidsrom. Som sykepleier og ansatt på Drammen sykehus kan jeg bare si at det ikke funker. De ansatte kan vel bare gå i kantinen i lunsjpausen, tenker man kanskje, men avstandene er store, og pausen er kort. For klinisk personale er det rett og slett ikke tid. I tillegg har man også kuttet i avdelingsnære lagerrom, noe som har ført til traller og paller med utstyr i korridorene. Det kan rett og slett gå på pasientsikkerheten løs.

I alle nye sykehusprosjekter har tillitsvalgte sittet i utallige prosjekt- og planleggingsmøter og sagt fra, men ikke blitt hørt. SV er glad for at et enstemmig storting nå slår fast at det skal gjøres tiltak for å bedre arbeidsmiljøet på sykehusene våre, og at det skal legges til rette for både tilfredsstillende arbeidsrom og gode pauserom. Vi skal ha standarder for økte arealer i pauserommene, og sist, men ikke minst skal det sørges for reelle medvirkningsprosesser i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av byggeprosjektene.

Den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Når de tillitsvalgte på vegne av alle ansatte som faktisk skal jobbe i de nye byggene, gir beskjed om hvilke behov de har, og sier fra om feil og mangler, skal de lyttes til. Skal vi gi pasientene den beste helsehjelpen, må rammene rundt være på plass. Arbeidsmiljøet må være helsefremmende, ikke helseskadelig.

Et enstemmig storting har lyttet. Nå gir vi tydelig marsjordre til regjeringen og helseledelsen. Pauserom skal på plass.

Kai Steffen Østensen (A) [17:50:49]: Hverdagen i norske sykehus er travel. Fagfolk håndterer komplekse, mange og sprikende oppgaver med stort trykk, på lange vakter, i møte med mennesker i ulike livsfaser, noen også i livskrise, og i et tempo som ofte er høyt. Dette gir både fysisk og medmenneskelig påkjenning. I en sånn arbeidshverdag er pauserom for ansatte en grunnleggende fasilitet for helt nødvendige pustepauser, på samme måte som at arbeidsom og vaktrom er nødvendige for å kunne gjøre arbeidsoppgaver med mindre støy rundt seg. Det høres selvsagt ut, men vi vet fra historien til noen av sykehusprosjektene at det første man har kuttet i når man tidligere har måttet nedskalere sykehusbygg, nettopp har vært disse arealene som ikke utgjør den direkte kliniske kapasiteten. Nye Drammen sykehus er et eksempel på dette.

Denne saken kommer som en respons på reaksjonene fra ansatte som med rette har sagt fra og tatt tydelig til motmæle mot en policy som ikke henger sammen med de forventningene vi har til at ansatte skal ivaretas når de går på jobb – at man bygger nytt, men uten grunnleggende fasiliteter.

Arbeiderpartiet er glad for at Rødt har satt saken på dagsordenen i Stortinget. Vi har fra første dag i behandlingen vært opptatt av å være med i flertallet for å slå tydelig fast at ansatte i vår felles helsetjeneste og på norske sykehus skal ha tilgang på bl.a. pauserom. Det er viktig for arbeidsmiljøet, og det er viktig for å dempe belastningen gjennom en travel arbeidshverdag. Jeg er derfor glad for at komiteen enstemmig fremmer en tilråding om hvordan dette arbeidet skal følges opp framover.

Det er samtidig et vesentlig poeng å understreke at helse- og omsorgsministeren er enig med komiteen og allerede har satt i gang flere grep for å endre praksis i prosjektering og bygging av sykehus. Han har bl.a. fått utarbeidet nye standarder når det gjelder hvor mange pauserom det skal være for et visst antall sengeplasser, med føringer for hvor store de skal være. Dette er en svært viktig opprydning som vil gi effekt for ansatte i Sykehus-Norge framover. Selv om jeg er glad for signalene som statsråden gir, vil jeg understreke at Stortinget nå gir en marsjordre til regjeringen og til helseforetakene om å sikre tilfredsstillende arbeidsrom og pauserom, i tillegg til å sikre at medvirkningen fra ansatte skal være reell gjennom hele prosessen med å bygge nye sykehus.

Det er først når partssamarbeidet fungerer fullt ut, at ansattes perspektiver og behov blir ivaretatt i sykehushverdagen. Det er et viktig samarbeid som også vil bidra til å beholde fagfolkene vi trenger i tjenesten, og som fyller nye og gamle sykehus med livsviktig innhold hver eneste dag.

Anne Grethe Hauan (FrP) [17:53:54]: Kven hadde eigentleg trudd at me i 2026 måtte til Stortinget for å sørgja for at helsepersonell får eit pauserom på jobb? At det i det heile teke har blitt ei politisk sak, seier eigentleg ganske mykje om korleis enkelte sjukehus blir planlagde i dag. Nye Drammen sjukehus skulle kosta 10 mrd. kr, no er prislappen oppe i 14 mrd. kr. Samtidig har debatten eksplodert, om mangel på pauserom, arbeidsplassar og fasilitetar for dei tilsette. Ein begynner jo å lura på kva i all verda det er som skjer når eit sjukehus blir fleire milliardar kroner dyrare, men ein samtidig klarer å byggja bort heilt grunnleggjande ting som pauserom for dei tilsette.

Det er ikkje allverda dei ber om. Det er ein plass å setja seg ned, eta matpakken sin, skriva journal, kanskje leggja seg litt nedpå etter tunge vakter og sterke inntrykk, og trekkja pusten før neste alarm går. Det mest oppsiktsvekkjande er kanskje at dette ikkje burde vore ei sak i det heile teke. Ein skulle ikkje måtta kjempa for at helsepersonell skal få eit pauserom. Det burde gå på automatikk. Arbeidstilsynet har jo reglar for dette.

Legeforeningen har åtvara i årevis om at nye sjukehus blir bygde for små, med for lite fleksible areal og ikkje-kliniske rom, som blir kutta for å spara pengar. Det same blir meldt frå sjukepleiarhald. Likevel har det skjedd igjen, og det skjer igjen. Då handlar dette om noko større enn berre eit manglande pauserom. Dette handlar om korleis sjukehus blir planlagde. Når kostnadene aukar og budsjetta blir pressa, verkar det ofte som om dei tilsette sine behov kjem sist i køen. Då ryk pauserom, arbeidsrom, garderobar – alt det som får ein arbeidskvardag til å fungera i praksis.

Framstegspartiet meiner dette er feil måte å byggja sjukehus på. Sjukehus skal ikkje berre fungera i eit Excel-ark eller i ein økonomimodell, dei skal fungera i verkelegheita. Dei som jobbar i helsevesenet, står ikkje i ein vanleg arbeidskvardag. Dei står i kreftbehandling, hjartestans, psykiske kriser og dødsfall. Dei møter menneske på dei verste dagane i livet deira. Då burde det vera heilt sjølvsagt at dei også får skikkelege arbeidsforhold rundt seg. For dersom me ikkje eingong klarer å byggja sjukehus som fungerer for dei som skal halda helsevesenet oppe døgnet rundt, då har me faktisk starta i feil ende.

Nina Dons-Hansen (H) [17:56:57]: For Høyre er det et overordnet mål å skape en helsetjeneste hvor fagfolkene trives, og hvor de ønsker å bli værende. Vi vet at gode pauserom og garderober er helt avgjørende for å beholde og rekruttere helsepersonell. De som står på dag og natt for pasientene, fortjener selvsagt forsvarlige arbeidsforhold og et sted hvor de kan hente seg inn i en krevende arbeidshverdag.

Men vi trenger jo ikke å finne opp hjulet på nytt i denne salen. Kravet til pauserom er allerede lovregulert gjennom arbeidsmiljøloven. Det er etablert nye arealstandarder for både garderober og pauserom, og det er jo ikke frivillig om dette skal følges opp. Ansvaret for å sikre at disse kravene oppfylles, ligger helt og holdent hos helseforetakene som arbeidsgivere.

For oss i Høyre handler ikke dette om behovet for nye, detaljerte politiske vedtak fra Stortinget, men om å etterleve det regelverket som allerede gjelder. Arbeidsmiljøloven sier ikke noe om eksakt størrelse eller plassering, men den sier noe om tilgjengelighet og at det faktisk skal være mulig å ta pause. Da er det regjeringens oppgave å påse at regelverket faktisk følges ute i sykehusene, og at de ansatte sikres reell medvirkning i planleggingen av nye bygg og avdelinger, som igjen skal godkjennes av Arbeidstilsynet. En god dialog er selvsagt avgjørende.

Vi i Høyre vil alltid støtte tiltak som forbedrer arbeidsmiljøet på et overordnet nivå, men vi advarer mot en utvikling der Stortinget skal begynne å detaljstyre hvert enkelt krav i sykehusbygg. Det er verken god styring eller god politikk.

Løsningen på utfordringene i sykehusene våre er ikke mer detaljstyring fra politikere. Jeg mener at løsningen er bedre oppfølging av eksisterende regler og et tydelig ansvar hos helseforetakene. Vi forventer at helseministeren tar dette styringsansvaret på alvor, slik at de ansatte får de arbeidsforholdene de har krav på der dette ikke er på plass.

Høyre er med på komiteens forslag, men samtidig mener jeg dette er å slå inn åpne dører, men dersom det betyr at det innenfor de dørene blir bedre pauserom for helsepersonell, er det jo en god ting.

Kjersti Toppe (Sp) [17:59:42] (leiar i komiteen): I denne saka vert det fleirtal for fleire forslag som kan bidra til at norske sjukehus i framtida vert bygde på ein måte som ivaretar behova dei tilsette har for arbeidsrom og pauserom med nok areal. Det vert òg fleirtal for eit forslag som presiserer at tilsette må ha reell medverknad i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av byggjeprosjekt i helseføretaka.

I førre sak fekk ikkje Senterpartiet fleirtal for eit forslag om ei ekstern evaluering av sjukehusbygginga i Noreg dei siste ti åra, òg av sjukehus som er under planlegging. Dei andre partia – utanom FrP – meinte dette ikkje var nødvendig. Eg må likevel stilla spørsmålet om desse partia faktisk meiner det er jobben til Stortinget å måtta detaljstyra sjukehusutbygging for å sikra at dei tilsette skal få nok pauserom og arbeidsrom. Vi meiner det er systemet, modellane og finansieringa som må endrast. Ein fekk nyleg vita at det nye, moderne sjukehuset i Stavanger er planlagt slik at det heller ikkje er skittentøykorger i garderoben til brukte handkle for dei mange som jobbar der. Er det òg noko vi må fremja forslag om i Stortinget? Eg meiner ikkje det.

For litt tid sidan fremja Senterpartiet dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringa sikre naudsynte justeringar i Sykehusbygg HF sine modellar for framskriving av aktivitet i sjukehus, slik at framtidige sjukehusbygg får tilstrekkeleg kapasitet til pasientbehandling og naudsynt arbeidsrom og areal for dei tilsette.»

Det er det som hadde vore viktig, men det forslaget vart ikkje vedtatt fordi Arbeidarpartiet, Høgre og MDG stemte imot. No fattar ein heller detaljerte vedtak om standardar for auka areal i pauserom, arbeidsrom og rapporteringsrom, utan å villa endra eller justera den modellen ein byggjer sjukehus etter i dag.

Senterpartiet meiner det er uforståeleg. Vi meiner våre forslag eigentleg omhandlar det same, men registrerer at det er dei meir detaljerte forslaga frå Raudt som får fleirtal. Det er jo saka som er viktig, og dette er viktig for dei tilsette i offentlege sjukehus og for norske pasientar, så vi er glade for at dei forslaga i dag får fleirtal.

Sjukehusbygg HF vart stifta i 2014 og har alle dei fire helseregionane som eigarar. Dei skal sikra eit nasjonalt kompetansemiljø for sjukehusplanlegging og -bygging på høgt internasjonalt nivå. Ein skal nytta Sjukehusbygg i alle byggjeprosjekt med ein verdi over 500 mill. kr. I årsmeldinga frå 2025 kan vi lesa at antalet fast tilsette og innleigde ressursar har auka kontinuerleg sidan oppstart. Ved utgangen av fjoråret talde ein 199 faste medarbeidarar og 166 innleigde ressursar.

Eg håpar at helseføretaket følgjer med på denne debatten og tar inn over seg grunnen til at Stortinget her måtte detaljstyra.

Seher Aydar (R) [18:03:02]: Helsepersonell jobber i høyt tempo og under stort press, men mangler likevel både tid og egnede rom til å ta pauser. Det er ikke holdbart. Sykehus må ha nok plass til både pasienter og ansatte. Sykehus som bygges eller renoveres, skal nå slutte å kutte pauserom og arbeidsrom, og ansatte som vet hvor skoen trykker, skal få reell medvirkning. Jeg er glad for disse gjennomslagene, og jeg vil først og fremst takke alle de tillitsvalgte som har sagt fra og har delt av sin kunnskap. Vi forventer at dette skaper forbedringer som merkes i arbeidshverdagen.

Kanskje alle gode ting er tre på ekte, for det er tredje gangen Rødt stiller forslag om pauserom og arbeidsrom. Ikke bare har vi nå flertall, men alle partiene på Stortinget støtter det. Jeg tror det handler om at flere ser den alvorlige situasjonen. Selv på helt nye sykehus bygges det små, kombinerte arbeids- og pauserom, og det skal nå endres.

Et godt arbeidsmiljø og et godt tilbud til pasientene henger tett sammen. I dag er det et problem ved flere sengeposter og sykehus at ansatte ikke har tilgang til de arealene som trengs for et godt arbeidsmiljø. Det kan hende Høyre kaller det å slå inn åpne dører, men problemet er jo at de ikke finnes overalt, og at de ikke er gode nok. En marsjordre om at det må endres, er faktisk nødvendig, for krav til pauserom følger av arbeidsplassforskriften og av bestemmelsene om pauser i arbeidsmiljøloven.

Arbeidstilsynets oversikt over krav til pauserom på arbeidsplassen viser at det må være egnede rom, og at det skal dimensjoneres og innredes med hensyn til arbeidet og de oppgavene som foregår på arbeidsplassen. Problemet er at våre offentlige sykehus ikke har klart å levere på det. Det er på tide at det endres. Pauserom på sykehus er også en kritisk del av arbeidsmiljøet, fordi det gir nødvendig rom for hvile og for å bearbeide krevende hendelser.

For vår del kommer vi til å fortsette å kjempe. Dette er en viktig seier som spesielt de tillitsvalgte og fagforeningene som organiserer de ansatte – Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Legeforeningen – ønsker veldig velkommen og setter pris på. Vi skal likevel fortsette å kjempe på, for alle sykehus som har blitt bygd siden helseforetaksmodellen ble innført, er for små. Det er ikke nok plass til både pasienter og ansatte, og det må vi endre på.

Det er også et tydelig tegn på at dagens modell må endres. Vi må bygge sykehus som møter de behovene som finnes. Både bemanningen av sykehusbygg og arbeidstidsordninger må tilpasses livet folk lever og helsen deres, og sykehusene våre må bli bedre arbeidsgivere.

Marius Langballe Dalin (MDG) [18:06:09]: Pauserom i ei sjukehusavdeling er ingen luksus i lunsjen. Difor er eg glad for at vi får ei felles innstilling. Ein kan godt seie det er å slå inn opne dører. Det er det for så vidt i nokon grad, men likevel: Det viser jo at det den siste tida ikkje heilt har vore det, sjølv om eg håpar erkjenninga no har sokke inn både hos regjeringa og hos alle.

Det er veldig viktig for miljøet i avdelinga å ha ein stad å samlast. Det sosiale limet og lagfølelsen betyr utruleg mykje for at ein skal jobbe mot eit felles mål, kjenne meining med det ein driv med, verkeleg gje den gode hjelpa som pasientane treng, og ikkje minst jobbe effektivt. Vi blir ikkje effektive av ikkje å snakke saman eller av å prøve å løpe så fort vi kan heile tida. Vi treng det sosiale, det å bli kjent og utveksle alt det vi ikkje trudde vi kunne seie, men som likevel gjer at vi jobbar betre saman. Debrifing og utlufting av frustrasjon i ein krevjande kvardag har også ein viktig funksjon.

Ein skal ikkje tru at desse romma blir ståande ledige når det ikkje er behov for pausar. Det er sjeldan slik at det er nok samtalerom, nok ekstra arbeidsplassar osv., så når det ikkje trengst som pauserom, er det ikkje noko problem å få utnytta arealet likevel. Difor er det heilt feilslått slik ein har gjort det, og eg håpar det no er siste gong ein planlegg sjukehusbygg på den måten.

Eg er glad for at dette blir teke opp. Vi i MDG støttar sjølvsagt heilhjarta den felles innstillinga som heile komiteen står bak.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [18:08:11]: Vi mangler helsepersonell for framtiden. Det er en av de viktigste diskusjonene vi skal ha her i Stortinget også framover, og et av de viktigste grepene vi faktisk kan gjøre for å sikre rekruttering, er nettopp å sørge for at helsetjenesten vår er en attraktiv arbeidsplass – en helsetjeneste som unge folk ønsker å utdanne seg inn i, jobbe i og ikke slutte i.

Akkurat nå ser vi veldig mange eksempler på det motsatte: et veldig høyt arbeidspress, lav grunnbemanning, som gjør presset enda større ved høyere sykefravær, og flere som slutter fordi presset blir for stort. Man ønsker å ha en annen type hverdag enn det vi ser i helsetjenesten. Dette forslaget føyer seg på en måte inn i rekken av denne problematikken, at det ikke engang er tilgjengelige pauserom. Komiteen var til og med på tur til Drammen sykehus og fikk se hvordan sitsen var på Drammen, som var utgangspunktet for dette forslaget. På avdeling etter avdeling var det kombinerte pause- og arbeidsrom, hvor man ikke fikk det nødvendige for å kunne ha en pause og hvile.

Jeg er veldig glad både for at forslaget har kommet hit til Stortinget, og for at vi har en enstemmig komité, for det er et tydelig politisk signal om at dette må på plass. Vi må ha attraktive arbeidsplasser på sykehusene våre, og det å sikre noe så grunnleggende som et pauserom er en viktig del av det.

Så mener jeg det er viktig at vi framover sikrer at det vi sier, og hvordan vi framstiller helsetjenestene, står i stil med det som de ansatte opplever der ute, at vi møter de ansatte på en god måte. Jeg tror mange opplever at det ikke er helt sånn, når det blir malt et veldig fint glansbilde av hvordan det ser ut, og man opplever arbeidshverdagen som veldig presset. Da er det vårt ansvar å endre lover, men også å sikre budsjetter som gjør at sykehusene har økonomi til å ha god bemanning, og ikke minst også sikre en modell som gjør at ikke disse investeringene, som er helt nødvendige, og som må gjøres, går ut over driften.

Statsråd Jan Christian Vestre [18:10:58]: Som jeg har sagt mange ganger: De ansatte er og blir helsetjenestens viktigste ressurs. Uten dem har vi ingen helsetjeneste, og offentlige sykehus og offentlige arbeidsgivere må gjøre alt det de kan for å være helsepersonellets og andre ansattes førstevalg. Vi kan ikke ta noen fagfolk for gitt. De må ville jobbe i vår felles helsetjeneste. Derfor må vi ha en arbeidshverdag som gir mer tid til pasientene, mindre unødvendig belastning og større innflytelse over egen arbeidssituasjon. Vi må rett og slett ha arbeidsplasser som gjør det lettere å rekruttere, beholde og utvikle fagfolk i helsetjenesten. Det betyr bedre løsninger i hverdagen, mindre unødvendig rapportering, vi må ta bort tidstyver, og vi må selvfølgelig ha reell medvirkning i beslutninger som angår de ansattes arbeidshverdag – det skulle bare mangle.

Skal vi lykkes med dette, må vi også planlegge sykehus som gir gode arbeidsforhold i praksis. Da må vi ha funksjonelle arbeidsrom, vi må ha gode pauserom, vi må ha garderober, og vi må ha løsninger som støtter det kliniske arbeidet. Det var bakgrunnen for at jeg i oppdragsbrevene til sykehusene som ble sendt i januar i år, har stilt klare krav om å ivareta medarbeidernes behov i utbyggingsprosjekter. Helseforetakene har tydelig oppfattet disse styringssignalene. Det utvikles nå en egen veileder for medvirkning i sykehusbyggeprosjekter, og det etableres nye arealstandarder for pauserom, som betyr flere pauserom og større pauserom. Helseforetakene har også opplyst at arealene til ansatte er økt som følge av evalueringer som er gjennomført de siste årene.

Vi har nettopp diskutert en sak om vi lærer av sykehusprosjekter vi bygger. Dette er nok et eksempel på at en gjør faktisk det, og da forbedrer en prosjekteringen til neste gang. Dette innebærer bl.a. nå at det i sengeområder anbefales mer areal til dokumentasjonsplasser for ansatte. Det har flere representanter vært inne på i dag. Jeg er helt enig i at det er viktig, og det planlegges også for økt plass til lager og andre støttearealer.

Jeg er glad for at helseforetakene allerede legger nye og bedre premisser til grunn i kommende utbyggingsprosjekter. Jeg vil fortsatt være åpen for ytterligere justeringer i dialog med ansatte og tillitsvalgte, men retningen er klar. Nå er det sannsynligvis et enstemmig storting som sier det samme – bedre ivaretakelse av pauserom, gode garderober og arbeids- og vaktrom – og det er jeg sikker på at vi skal få til sammen.

Remi Sølvberg (R) [18:18:03]: Denne saken handler om veldig mye mer enn pauserom. Det handler om hvilket arbeidsliv og hvilke arbeidsforhold vi tilbyr de menneskene som holder helsevesenet vårt oppe. De siste månedene har gitt oss sterke historier fra Drammen sykehus, ansatte som forteller om mangel på pauserom, hvilerom og garderober. Jordmødre, sykepleiere og intensivansatte sier at de varslet om disse problemene lenge før bygget sto ferdig. Men hensynet til arealeffektivitet og økonomi vant fram. Likeledes er det historier fra Stavanger sykehus.

Det er alvorlig, for det sier noe om prioriteringene våre. Ansatte som står i dødsfall, akutte situasjoner og enorme følelsesmessige belastninger, har ikke engang et sted å trekke seg tilbake i noen minutter for å puste ut, få en debrief.

Snart er det Kalnes sykehus som står for tur, og det nye somatikkbygget der. Sist jeg var der på besøk, var ikke romplanleggingen ferdig. Vi må sørge for at de ansatte blir hørt før feilene bygges inn i bygg som skal stå lenge. Jeg er veldig glad for at de jeg har besøkt der nede, nå endelig har noe å se fram til. De vet nå at pauserom, det skal de i hvert fall få.

Vi er heldige som har partiet Rødt. Vi har stått for dette lenge. Vi har ment dette lenge. Det lager kanskje ikke de største overskriftene, men det er i hvert fall avgjørende for arbeidsfolk der ute. Jeg er veldig glad for at representanten Seher Aydar nå evner å samle dette flertallet, som betyr store forbedringer for vanlig ansatte, at vi evner å sette fram politikk som setter mennesket foran systemene. Det viser også at det er noe positivt, veldig positivt, i Stortinget. Når virkeligheten for arbeidsplassene kommer tydelig nok fram, da klarer faktisk Stortinget å samle seg om meget, meget fornuftige beslutninger. Det gir meg håp. Enstemmighet er fantastisk. Tar vi ikke vare på helsefagarbeiderne våre, de som holder helsevesenet oppe, da greier vi heller ikke å ta vare på pasientene.