Per-Willy Amundsen (FrP) [10:02:42 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Kontroll- og konstitusjonskomiteens budsjettområde er
ikke blant de største – det er faktisk det minste – men det betyr
ikke at innholdet i de sakene som er gjenstand for prioriteringer
på dette området, ikke er desto viktigere. For det er slik at vårt
budsjettområde handler om å utøve kontroll med staten, utøve kontroll
med de tjenestene som leveres, og tilbudet innbyggerne får, og det
handler ikke minst om at vi har en stat som fungerer. Det er et
særdeles viktig område.
Riksrevisjonen er i særdeleshet et viktig instrument som
Stortingets kontrollorgan for å sikre at skattebetalernes penger
brukes klokt, at vi har et tilbud som står i forhold til det vi
forventer – gitt finansieringsrammen – og at Stortinget får vite
at viktige funksjoner i statsapparatet fungerer. Det er ingen selvfølge.
Vi har gjennom denne høsten fått demonstrert svært alvorlige saker som
er lagt frem av Riksrevisjonen, som tyder på at man dessverre ikke
har tilstrekkelig kontroll, at man dessverre ikke bruker skattebetalernes
penger godt nok, og at man dessverre heller ikke har en forvaltning
som alltid fungerer slik vi forventer.
Det har fremkommet alvorlig kritikk, sist i
forrige uke, hvor Riksrevisjonen kom med sterk kritikk hva gjelder
finansering av PST – en sak som komiteen og for øvrig heller ikke
denne salen har vært involvert i. Det handler altså om en vedvarende
underfinansiering av noen av de viktigste funksjonene for å ta vare
på vår sikkerhet, kontraetterretning og kontraterror, og som ikke har
fungert godt nok. Og det har skjedd under sittende regjering. Det
er på Støres vakt det har skjedd. Det er klart at når vi opplever
at det kommer så sterk kritikk, blir det desto viktigere at vi har
en riksrevisjon som er i stand til å utøve sin kontroll på vegne
av Stortinget. Det er særdeles viktig.
Så er det sånn at man har – og nå skal jeg
selvfølgelig legge frem det som er innstillingen fra kontroll- og
konstitusjonskomiteen, de ulike partiene – med utgangspunkt i regjeringens
fremlegg gjort det jeg vil si er vesentlige endringer: Arbeiderpartiet,
SV, Senterpartiet, Rødt og MDG, som da utgjør et flertall, kommer
i dag til å sørge for at det blir flertall for å kutte i Riksrevisjonen, i
størrelsesorden 8 mill. kr. Høyre gjør det samme; de kutter også
i Riksrevisjonen, i størrelsesorden 20 mill. kr. Det er altså kun
FrP og KrF som står ved det opprinnelige budsjettforslaget som ble
fremlagt av regjeringen.
Videre kan jeg peke på at i det forslaget som
da endres sammenlignet med det som kom fra regjeringen, foreslår
Fremskrittspartiet å nedlegge Norges institusjon for menneskerettigheter.
Vi halverer pengebruken på det området fordi vi må prioritere det
som er viktig. Og da skal jeg gli over til det som er FrPs anliggende.
Det er slik at vi har mange organisasjoner
og mange institusjoner som ivaretar menneskerettighetene. Det er
ikke mangel på dem, og det bør heller ikke være behov for at vi
har denne relativt nye institusjonen, som Stortinget vedtok for
en del år siden, og som utmerket godt kan avvikles, etter Fremskrittspartiets
syn, og ivaretas av andre funksjoner.
Men det som fremstår spesielt, er at man i
dag kommer til å vedta et kutt i Riksrevisjonen. Det er altså stortingsflertallet,
som utgjør det parlamentariske grunnlaget for denne regjeringen,
som kutter i kontrollørene av regjeringen. Hvis det ikke smaker
godt i munnen å si, så er det fordi det overhodet ikke er det. Det
er altså ikke en bra fremgangsmåte å kutte i dem som faktisk fører
kontroll, som sørger for at vi har en oppegående forvaltning, som
sørger for at vi får frem informasjon som er særdeles viktig for
at Stortinget for kan vedta gode lover, vedta gode budsjetter, følge
opp de feilene som skjer.
Fremskrittspartiet er opptatt av at det er
grunnlag for å være svært kritisk til sånne kutt. Vi er også skuffet over
at Høyre gjør det tilsvarende, under henvisning til ABE-reformen.
Det er ikke her vi trenger å kutte. Fremskrittspartiet er opptatt
av å kutte på alle områder, og vi gjør det totalt sett på dette
budsjettområdet, men når det gjelder Riksrevisjonen, mener vi at
det ikke er riktig.
Så hører det med til historien at komiteen
er godt informert om at Riksrevisjonen står i det som er en omstilling,
som på sikt – etter deres egne ambisjoner – vil føre til et mindre
forbruk i fremtiden. Det er bra, for også Riksrevisjonen må være
effektiv, men da er det jo særdeles uklokt å kutte når man går inn
i nettopp den type endringer. Vi vet fra all erfaring at en kutter
ikke før en får resultatene av omstillingen. Det har vi altfor mange ganger
sett dårlige eksempler på, som har ført til at man ikke henter ut
den gevinsten man kan hente ut.
Derfor fremstår dette helt urimelig. Det er
kun FrP og KrF som står på det opprinnelige forslaget fra regjeringen.
Regjeringspartiet og deres støttespillere kutter. Det er visstnok
hevdet av enkelte – det får i så fall de representantene komme frem
hit og redegjøre for selv – at det delvis er begrunnet i «politisering
av Riksrevisjonen». Det vil jeg ta sterk avstand fra. Jeg oppfatter
overhodet ikke at Riksrevisjonen er politisert. Ja, de har en leder
som har bakgrunn i regjeringspartiet, men det er altså ingen grunn
til å oppfatte det som politisk styrt.
Videre er det sånn at man kan ha mange meninger om
Riksrevisjonens vurderinger. Som regel er denne salen enig i dem,
men man kan ha politiske enkeltstandpunkter som avviker. Men det
er i så fall godt spredt mellom partiene i de ulike sakene, ut fra
ulike hensyn.
Det er kjedelig at vi i dag faktisk får vedtatt
et budsjett på kontroll- og konstitusjonskomiteens område som kutter
i Stortingets eget kontrollorgan hva gjelder å ha en effektiv stat,
som bruker skattepengene godt, og at vi har gode tjenester, en velfungerende
stat – en av de viktigste virkemidlene mot korrupsjon, som kan utvikle seg,
og som vi ser utvikle seg i mange land. Så det er svært beklagelig.
Fremskrittspartiet kommer til å stemme for
å opprettholde det opprinnelige forslaget fra regjeringen, selv om
regjeringspartiet ikke gjør det selv, og vi mener også at det er
rom for å kutte i Norges institusjon for menneskerettigheter, altså
NIM.
Jeg regner med at representantene fra de andre
partiene klargjør sitt syn, og at de kommer med en ganske god begrunnelse.
Det forventer jeg nesten når man kutter i Riksrevisjonen, slik man
gjør her. Det krever en forklaring.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [10:11:57 ]: Da har representanten
Per-Willy Amundsen tatt opp det forslaget han refererte til.
Sverre Myrli (A) [10:12:10 ] : Det skulle egentlig være unødvendig
å ha noen debatt om det som er kontrollkomiteens ansvar i statsbudsjettet,
og som dreier seg om Stortingets fem underliggende organer, hvorav Riksrevisjonen
er det klart største. Men det er klart at når komitélederen ikke
klarer å dy seg, må vi andre også si litt, og særlig når komitélederen
insinuerer at flertallet ønsker å kutte i Riksrevisjonen. Det kunne
høres ut som, slik det ble presentert av komitélederen, at en ønsker
en mindre brysom riksrevisjon. Det er så langt fra virkeligheten
som det går an å komme. Riksrevisjonen gjør en svært viktig jobb,
og vi har en svært oppegående riksrevisjon i Norge – ja, så oppegående
at det legges merke til internasjonalt hvor dyktig den er.
I år, i 2025, har Riksrevisjonen et budsjett
på 699 mill. kr om vi legger saldert budsjett til grunn. I Prop. 1 S
var det foreslått en bevilgning på 723 mill. kr for 2026. Etter
forliket blir bevilgningen til Riksrevisjonen 715 mill. kr. Så det
er ikke et kutt, det er en betydelig økning i Riksrevisjonens budsjett.
Ja, den er mindre enn det som lå i Prop. 1 S, men i stedet for en
økning på 24 mill. kr blir det nå en økning på 16 mill. kr – det
er en betydelig økning til Riksrevisjonen. Det er mange som har
fått litt mindre økning i budsjettet enn ønsket, det ble vel faktisk
en litt mindre økning både i Stortingets eget budsjett og på andre
områder – slik budsjettforhandlinger medfører.
De 8 millionene utgjør noe slik som 1 pst.
av Riksrevisjonens budsjett, og jeg er helt sikker på at Riksrevisjonen
finner gode løsninger for å forvalte de 715 millionene som det ser
ut som de vil få neste år. Riksrevisjonen er i en omstilling, og
slik verden er nå, trenger Riksrevisjonen mer digital kompetanse
og mer digitale hjelpemidler. Det er ingen ting med den endringen
som nå ligger inne i budsjettet, som skulle medføre noen som helst endringer
i det. Så jeg vil gjenta at det må ikke bli hengende igjen at en
ønsker en mindre brysom riksrevisjon, og at Riksrevisjonen skal
være mindre aktiv. Det er snarere tvert imot, det er veldig bra
at vi har en så oppegående riksrevisjon.
Det som derimot er et kutt, og ikke bare et
kutt, for Fremskrittspartiet vil legge ned Norges institusjon for menneskerettigheter,
så de halverer bevilgningene fra det første året, fra 36 til 18 mill. kr.
Det er selvsagt urealistisk, det er folk ansatt i sekretariatet.
At det selvsagt er helt urealistisk å kutte 18 mill. kr, er nå én
ting, men det sier vel også litt om Fremskrittspartiets syn på menneskerettigheter
og på hvor viktig det er. Vi får nesten håpe at tidligere stortingspresident
Olemic Thommessen ikke følger med på debatten og ikke hørte på komitélederens
innlegg. Han var svært opptatt av at vi skulle opprette en slik
institusjon, Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM. Heldigvis
er det bare Fremskrittspartiet som ikke ser på det som en viktig
institusjon.
Ove Trellevik (H) [10:16:15 ] : Det hadde nesten vore freistande
å be Riksrevisjonen sjå på FrPs alternative budsjett, for viss me
ser på side 36 i FrPs alternative budsjett, har dei ei ABE-reform
på 1,5 pst. Dei ønskjer kutt jamt over, flatt, overalt, bortsett
frå på sjukehus, bortsett frå på operative politistyrkar og bortsett
frå på Forsvaret. Dei skjermar jo ikkje Riksrevisjonen i sitt alternative
budsjett, i alle fall ikkje slik eg les det. Så her kunne det vore
kjekt om komitéleiaren kunne gjera greie for kva som faktisk er
tilfellet, om me skal lesa budsjettet slik me les det, ord for ord,
eller kva som eigentleg er FrPs alternative budsjett når det gjeld
ABE-reforma. Her oppfattar eg nesten at dei talar med to tunger.
Høgre står for ABE-reforma. Me meiner det er
rikeleg rom for ei ABE-reform i offentleg sektor. Det betyr sjølvsagt
ikkje at me skal gå på akkord med det som Riksrevisjonen skal utføra
av revisjon. Det handlar om å ta i bruk IT-verktøy, det handlar
om å ta i bruk AI, det handlar om å ta i bruk ny teknologi, nye
arbeidsformer, osv. Det handlar ikkje om å skalera ned revisjonen
deira i det heile – tvert imot.
Det me heller ønskjer å fokusera litt på, er
dette med at Noregs institusjon for menneskerettar skal oppbemannast,
og at ein ønskjer å ha meir ressursar. Me har hatt møte med dei,
og eg opplever at Noregs institusjon for menneskerettar har godt
med ressursar. Dei tilbyr Stortinget og enkeltrepresentantar rettleiing,
dei tilbyr fraksjonar rettleiing, dei tilbyr heile parti rettleiing,
og dei tilbyr heile komitear rettleiing i menneskerettar. Dei er
godt bemanna og har gode ressursar i Noregs institusjon for menneskerettar.
Så me i Høgre ønskjer berre å vidareføra flatt det budsjettet som
dei hadde, trass i at dei har fått eit par nye oppgåver.
Eg er for så vidt heilt einig med komitéleiaren
når det gjeld det me erfarte her for eit par dagar sidan, før helga,
nemleg at PST ikkje er i stand til å gjennomføra oppdraget sitt,
mandatet sitt, at det er masse arbeid som ligg brakk fordi dei ikkje
har dei ressursane dei treng. Det er svært, svært kritikkverdig.
Når me attpåtil erfarer og les i avisene at menneskerettar vert
brukte som ei form for beskyttelse her i Noreg for utanlandske kriminelle,
er det sjølvsagt ikkje bra – når PST i tillegg ikkje er i stand
til å gjennomføra oppdraget sitt på ein god nok måte.
Me i Høgre står for budsjettet vårt, både ABE-reforma
og kuttet til NIM, som me ikkje ønskjer å prioritera opp.
Aina Stenersen (FrP) [10:19:28 ] : Et flertall ønsker å redusere
Stortingets kontroll med regjeringen og statsforvaltningen. Budsjettforliket
mellom Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG førte til
at bevilgningene på kap. 51 Riksrevisjonen, post 1 driftsutgifter
er redusert med 8 mill. kr.
Riksrevisjonen har nylig gitt Nav kritikk.
Sykmeldte får for lite oppfølging fra Nav, og andelen som faller
ut av arbeidslivet, øker. Dette er svært bekymringsverdig, og det
er flott at Riksrevisjonen retter oppmerksomhet mot det.
Videre har Riksrevisjonen også påpekt at Utenriksdepartementet
ikke har oversikt over hvilke resultater bistanden fører til, og
at de heller ikke har en korrekt og helhetlig oversikt over størrelsen
på den norske klimatilpasningen. Dette er også svært viktig å ta
tak i.
Nylig har Riksrevisjonen gitt vurderingen «Sterkt kritikkverdig»
– det er den sterkeste kritikken Riksrevisjonen har – av ressursbruken
og effektiviteten i PST. Et hovedfunn er at departementet ikke har
sikret nok økonomiske ressurser, kapasitet og virkemidler. PST får med
andre ord ikke ressursene dagens trusselbilde krever. Dette er svært
alvorlig.
Riksrevisjonen slår også alarm om at Norge
står overfor en trippel utfordring. Vi har rekordhøye utgifter, en
økt bruk av oljepenger og en sårbar velferdsstat. Dette er det godt
at Riksrevisjonen fokuserer på. Vi trenger et slikt organ, og dette
organet trenger å styrkes.
Fremskrittspartiet vil ikke kutte i midlene
til Riksrevisjonen. Det er en svært god grunn til å sikre at kontrollen
med forvaltningen opprettholdes også i framtiden, noe Fremskrittspartiet
vil jobbe hardt for.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:21:59 ] : Det er nok ikke normalt
at ABE-reformen blir gjenstand for debatt på kontroll- og konstitusjonskomiteens
område, men når det nå er sånn, skal jeg likevel ta ordet for å
svare ut. Dersom representanten Trellevik er i tvil om hva Fremskrittspartiet
mener, vil jeg henvise til side 3 i innstillingen. Der fremkommer
det svært tydelig hva Fremskrittspartiet mener. Vi foreslår altså
å videreføre det beløpet regjeringen selv mente var et riktig beløp,
før det ble lagt frem for Stortinget.
Det hører med til historien at man har gjort
seg noen erfaringer med ABE-reformen og ABE-kutt – noen erfaringer
som har vært dyrekjøpte. Det å kutte flatt over hele linjen og forvente
at man skal gjøre det på forsvar, på politi – altså på viktige samfunnsområder
– har ikke Fremskrittspartiet noen god erfaring med at forrige regjering
gjorde. Derfor har vi unntak for enkelte viktige oppgaver. Det er
åpenbart saker som handler om rikets sikkerhet, som handler om vår
frihet og uavhengighet, som handler om en velfungerende stat. Fremskrittspartiet
kutter tydelig på byråkrati, men ikke på de aller, aller viktigste
oppgavene, f.eks. på helseområdet. Vi kan ikke akseptere økte helsekøer
fordi man skal gjennomføre ABE-kutt. Her har Fremskrittspartiet
en annen tilnærming enn Høyre, og det er for så vidt greit. Det
er to forskjellige parti.
Jeg takker for debatten. Den var lengre i år
enn den vanligvis bruker å være. Vi får anta at det kanskje blir sånn
til neste år også.
Presidenten [10:23:56 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel