Stortinget - Møte tirsdag den 9. desember 2025 *

Dato: 09.12.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 42 L (2025–2026), jf. Prop. 159 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:44:17]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i barnevernsloven, straffeloven, passloven og ID-kortloven (utreiseforbud ved fare for skadelig utenlandsopphold mv.) (Innst. 42 L (2025–2026), jf. Prop. 159 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Even H. Eriksen (A) [] (ordfører for saken): På vegne av justiskomiteen legger jeg fram innstillingen til Prop. 159 L for 2024–2025. Takk til kollegaene i komiteen for et godt samarbeid i saken. Tilrådingen fremmes av en nesten samlet komité, og det forteller meg én ting: Det er stor politisk enighet om de endringene som foreslås. Komiteens skriftlige høring viser det samme. Det er jeg glad for.

Noen ord om det som skiller partiene: Fremskrittspartiet stiller seg ikke bak et par av endringene i barnevernsloven og passloven. Samtidig ønsker FrP, Høyre og KrF å legge til et kriterium som må dokumenteres i barnevernslovens bestemmelse om utreiseforbud. Jeg legger til grunn at de respektive partier redegjør for sine standpunkter i saken.

Arbeiderpartiet ser på saken som et viktig bidrag for å forebygge negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og andre former for omsorgssvikt som barn utsettes for når de blir sendt ut av landet mot sin vilje. For mange av disse ungene har konsekvensene vært dramatiske – tap av skolegang, isolasjon, vold, tvangsekteskap, frihetsberøvelse og i noen tilfeller kjønnslemlestelse.

Dagens lovverk gir ikke tilstrekkelige muligheter til å gripe inn før utreise. Derfor foreslår Arbeiderparti-regjeringen et tydelig og målrettet virkemiddel.

Det har vært en diskusjon i komiteen om hvorvidt «retten til utdanning» skulle inntas som et selvstendig kriterium i lovteksten. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne støtter departementets vurdering av at manglende skolegang allerede vil inngå som et viktig og sentralt moment i vurderingen av alvorlig omsorgssvikt, og at det derfor ikke er nødvendig å lovfeste dette særskilt.

La meg også være krystallklar fra Stortingets talerstol: Hvis noen har planer om å ta ungen sin ut av skolen og sende ungen på et ufrivillig utenlandsopphold der barnets rett til utdanning ikke blir ivaretatt, prater vi med stor sannsynlighet om omsorgssvikt, og et utreiseforbud kan ilegges. For oss i Arbeiderpartiet er det viktige at ungene som trenger rettssikkerhet og vern, trygghet og omsorg, faktisk får det – ikke hvordan man løser det lovteknisk.

Arbeiderpartiet kommer derfor til å stemme imot komiteens tilråding bokstav B. Vi kommer også til å stemme imot øvrige forslag fra mindretallet, med begrunnelse i regjeringens videre arbeid med å følge opp forslagene i NOU-en, som vi ønsker velkommen.

Avslutningsvis: Dette lovverket styrker barns trygghet og gir samfunnet mulighet til å gripe inn før et barn blir sendt til forhold som kan påføre alvorlig skade. Det er et viktig framskritt i kampen mot negativ sosial kontroll.

Med dette anbefaler jeg Stortinget å støtte komiteens tilråding bokstav A.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Uten frihet er vi ingenting. Frihet er en av Norges mest grunnleggende verdier og danner grunnlaget for vårt demokrati og vår måte å leve på.

Friheten vi har i Norge, er resultat av både historisk kamp og moderne fellesskap. Men friheten er sårbar og ikke noe vi kan gå på kompromiss med. Man kan ikke forsyne seg av frihetens buffet og bare velge å plukke ut det som passer for seg, samtidig som man hindrer andre i de samme grunnlovfestede verdiene.

Dessverre er det økende antall eksempler i Norge på at enkeltskjebner utsettes for eller er i fare for å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Saker der unge ber om hjelp i frykt for å bli etterlatt i utlandet, økte i fjor med 77 pst., ifølge IMDi. Det er behov for mer tydelige og handlekraftige lovhjemler for å hindre forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold, tortur, negativ sosial kontroll og radikalisering.

Det er positivt at vi i dag behandler en sak om dette problemet, men Fremskrittspartiet frykter at forslagene ikke er tilstrekkelige. For barnets beste må det også være konsekvenser som kan være individuelle, men også virke avskrekkende på andre som planlegger skadelige utenlandsopphold for sine egne eller andres barn.

I NOU-en Lov og frihet anbefalte utvalget straffebud mot foreldre eller andre som sender eller tar med barn på skadelig utenlandsopphold. Anbefalingen er ikke fulgt opp, og derfor fremmer FrP forslag om dette.

Å stille krav er ikke negativt. Å stille krav handler om å bry seg. Det handler om å ta enkeltmennesker på alvor. Fremskrittspartiet vil at det skal fremmes forslag til lovendring om at foreldre som sender barn til utlandet mot barnets vilje, skal straffeforfølges og fratas omsorgsretten. Foreldre med midlertidig oppholdstillatelse kan miste denne. Foreldre med permanent opphold kan få opptjeningstiden for statsborgerskap nullstilt. Foreldre som gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til vold og tortur, sosial kontroll eller radikalisering, skal også fratas ytelser fra den dagen barna forlot Norge. I tillegg vil FrP at skoler skal melde fra til barnevernet når barn er i lengre utenlandsopphold eller ikke møter på skolen etter ferier.

Det handler om å sikre frihet – også for barn. Det handler om barnets beste.

Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Anette Carnarius Elseth har då teke opp dei forslaga ho refererte til.

Henrik Gottfries Kierulf (H) []: Som foregående talere har vært inne på, er det bred enighet om å støtte proposisjonen og de endringene i lovene som regjeringen foreslår.

Det er viktig å forhindre at barn utsettes for alvorlige eller skadelige handlinger i utlandet. Et utreiseforbud vil gi nødvendig beskyttelse, styrke barns rettssikkerhet og bidra til å sikre at myndighetene har egnede virkemidler til å forebygge og forhindre skadelige utenlandsopphold.

Samtidig mener Høyre at regjeringens forslag har noen klare mangler. I sitt forslag har regjeringen tatt ut lovutvalgets anbefaling om å inkludere retten til utdanning som et kriterium. Høyre mener at det er helt sentralt å få inn retten til utdanning i det nye lovforslaget, nettopp fordi det regjeringen foreslår ved å ikke ta det inn, kan bidra til en svekkelse av barns rett til skolegang.

Alle i denne salen vet at konsekvensene av det å ikke ha en god skolegang kan bidra til en stor utenforskapsfelle, som vi må forhindre. Skolen er vår viktigste arena for å utjevne forskjeller. Barn som plutselig ikke møter opp på skolen, må selvfølgelig følges opp umiddelbart, og i Norge gjør vi nettopp det. Vi følger opp barn som ikke møter på skolen, fra dag én. Alle barn fortjener at vi anstrenger oss for å gi en best mulig skolegang. Foreldre som tar med barna utenlands, må dokumentere at barna får skolegang. Gjør man ikke det, må det reageres.

Derfor er jeg glad for at et flertall i komiteen fremmer følgende forslag, hvor vi ber regjeringen sørge for at barns rett til utdanning blir et av kriteriene som må dokumenteres, i barnevernslovens bestemmelse om utreiseforbud.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: Gjennom media er vi gjort kjent med rystende historier der barn er sendt ut av landet, etterlatt og utsatt for grusomme overgrep. Mishandling, tvangsekteskap og andre overgrep mot norske barn er alvorlige lovbrudd som vi må bruke både lov og et bedre samarbeid mellom ulike tjenester for å forhindre. Senterpartiet støtter regjeringens lovforslag og mener det er et steg i riktig retning for å forhindre og motvirke negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Det vil også beskytte barn som er i fare for å bli utsatt for overgrep.

At det de siste årene er avdekket tilfeller der barn og unge mot sin vilje er blitt sendt til utlandet og derav utsatt for skadelige opphold, er fullstendig uakseptabelt. Jeg er derfor glad for at man nå strammer inn lovverket for å forhindre dette. Det viktigste vi gjør i denne saken, er å skjerme og beskytte ungene.

I NOU 2024: 13, Lov og frihet, ble det foreslått en rekke tiltak, også utover det som foreslås i saken vi behandler i dag. Dette er forslag som berører flere lovverk og departementsområder.

Etter Senterpartiets syn krever dette en ordinær lovprosess før Stortinget kan ta stilling til ytterligere endringer. På bakgrunn av dette kommer ikke Senterpartiet til å stemme for anmodningsforslag som fremmes i denne saken, men vil avvente realitetsbehandling til departementet kommer tilbake til Stortinget med lovforslag og en nærmere vurdering av utvalgets øvrige forslag. Dette er en så alvorlig problemstilling at vi må være sikre på at tiltak som iverksettes, har effekt og virker.

Vi tar nå, uansett, et steg i riktig retning for å beskytte sårbare barn, og jeg ser som sagt fram til behandling av øvrige tiltak, som er foreslått i NOU-en.

Julie E. Stuestøl (MDG) []: Dagen i dag handler om mange grunnleggende rettigheter. Barn har etter barnekonvensjonen rett til beskyttelse mot alle former for vold, skade, misbruk, mishandling og utnytting, og MDG støtter at vi tar de nødvendige skrittene for å beskytte barn og unge mot potensielt skadelige utenlandsopphold, og vi støtter anbefalingen fra departementet og regjeringen.

Samtidig er det avgjørende med en varsomhet i denne saken knyttet til forholdsmessigheten og nødvendigheten i å benytte utreiseforbud. De foreslåtte endringene i barnevernsloven, straffeloven, passloven og ID-kortloven må ses i sammenheng med barns grunnleggende rettigheter. Et utreiseforbud innebærer et inngrep i retten til bevegelsesfrihet etter Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det er avgjørende å sikre balanse mellom beskyttelse av barn og respekten for deres rettigheter og familiebånd. Det å hindre familier i å reise tilbake til hjemlandet kan ramme noen familier særlig hardt. Fordi utreiseforbud innebærer et inngrep i barns og foreldres rettigheter, må det underlegges strenge vilkår. Minste inngreps prinsipp må respekteres, og det må være en streng rettssikkerhet rundt beslutningene om utreiseforbud.

Det er åpenbart at barn har grunnlovfestet rett til å gå på skole, og denne saken trekker ikke dette i tvil, men det finnes mange tiltak i verktøykassen som skal og må benyttes før et utreiseforbud er aktuelt, og når det er aktuelt, må beslutningene alltid gjøres på grunnlag av en grundig vurdering fra sak til sak, der barnets beste veier tungt.

MDG har merket seg at flere høringsinstanser, bl.a. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Barneombudet, støtter at bestemmelsen om utreiseforbud ikke uttrykkelig bør omfatte tilfeller der det er fare for at barnet fratas muligheten til grunnleggende utdanning. MDG er derfor en del av mindretallet i komiteen som ikke ønsker endringen nevnt av Høyre. MDG forventer at regjeringen følger opp kommunenes behov for kapasitet og kompetanse til å sikre at forebygging og støtte gis før utreiseforbud blir nødvendig, når det er mulig.

Til sist: Denne saken handler om barna, og MDG forventer at regjeringen sikrer en oppfølging av dagens vedtak som gjør at nettopp barnas rett og mulighet til å bli hørt ivaretas i disse sakene. Det handler om alderstilpasset informasjon, om rettighetene, det handler om reell mulighet for medvirkning, og det handler i stort om barnets behov for trygghet.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Vi diskuterer i dag endringer i barnevernsloven, passloven og ID-kortloven – endringer som handler om å beskytte barn mot å bli sendt ut av landet til forhold som kan ødelegge liv.

Bakgrunnen er klar: Vi har sett en kraftig økning i antall saker der barn frykter å bli sendt til utlandet mot sin vilje. I fjor ba over hundre barn og unge om hjelp fordi de var redde for nettopp dette. Det er en økning på 77 pst. fra året før. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold håndterte over 1 400 saker. Da er det ikke lenger snakk om enkelttilfeller – det er et mønster.

Hva er det vi ønsker å forhindre? Vi ønsker å stoppe tvangsekteskap. Vi ønsker å stoppe kjønnslemlestelse. Vi ønsker å stoppe at barn blir sendt til såkalte koranskoler i Somalia og Kenya, der vi har dokumenterte tilfeller av barn som blir utsatt for grov vold og tortur, og mister all kontakt med norsk skole og norsk samfunn.

Dette er virkeligheten som vi må tørre å snakke om. Når barnet først er ute av landet, er norske myndigheter maktesløse. Da er det for sent. Derfor innfører vi et utreiseforbud som et forebyggende virkemiddel. Barnevernet og politiet får mulighet til å fatte vedtak om utreiseforbud, nekte utstedelse av pass og ID-kort, og straffeforfølge brudd på forbudet.

Dette er kraftige virkemidler, og det må til, for vi snakker om barns rett til frihet, trygghet og beskyttelse mot vold. Dette er inngripende – ja, det er det. Her er alternativet å la barn bli sendt til mishandling, tvangsekteskap og omsorgssvikt.

Vi setter en tydelig grense: Ingen barn skal tas ut av landet og utsettes for tvang, vold eller mishandling. Dette er ikke bare en juridisk endring, dette er et verdistandpunkt. Den nye loven og KrF sier her helt klart og tydelig: Barns rettigheter går foran foreldres negative og skadelige kontroll, og vi som lovgivere har et ansvar for å beskytte dem – før det er for sent.

Dette er en lovendring som redder liv. Jeg håper Stortinget i dag står samlet om det.

Statsråd Kjersti Stenseng []: I dag behandler vi en proposisjon som berører noe av det mest grunnleggende vi har ansvar for: barns rett til trygghet, frihet og beskyttelse mot vold og overgrep.

Lovforslaget gir oss nye og nødvendige verktøy for å hindre at barn blir utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresmotivert vold eller andre skadelige handlinger i utlandet. Vi vet at barn i Norge har blitt og blir utsatt for slike skadelige utenlandsopphold, og når et barn er tatt med ut av landet, er det begrenset hva vi får gjort. Konsekvensene kan være dramatiske: tap av skolegang, tap av frihet, og i verste fall livslang undertrykkelse. Det er vår plikt å handle. Derfor foreslår vi nå nye lovbestemmelser i flere lover, som totalt sett skal bidra til bedre beskyttelse av barn som risikerer skadelige utenlandsopphold.

Det foreslås en ny lovbestemmelse i barnevernsloven om vedtak om utreiseforbud for barn som risikerer å bli utsatt for skadelige utenlandsopphold, med mulighet for akuttvedtak for å beskytte barnet umiddelbart. Barnevernstjenesten får varslingsplikt til politiet og utlendingsmyndighetene, brudd på utreiseforbud gjøres straffbart, og det skal ikke utstedes pass eller ID-kort med reiserett til barn som omfattes av forbudet.

Dette er konkrete tiltak som gir barnevernstjenesten og politiet mulighet til å gripe inn før skaden skjer. Vi styrker beskyttelsen av barn og sender et tydelig signal om at Norge ikke tolererer at barn fratas sine rettigheter.

Tiltakene kommer i tillegg til det forebyggende arbeidet i Norge, gjennom bl.a. oppfølgingen av tiltak i den nye handlingsplanen «Sjef i eget liv» og det viktige arbeidet til de særskilte tjenestene på feltet, som Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og mangfoldsrådgivere i skolene.

Barn har rett til beskyttelse mot vold og overgrep. Dette er nedfelt i både norsk lov og internasjonale konvensjoner. Når vi ser at negativ sosial kontroll og æresmotivert vold fortsatt rammer barn i vårt samfunn, må vi svare med handling.

Arbeiderparti-regjeringen prioriterer arbeidet med å bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold høyt. Med lovforslaget følger vi opp anbefalinger fra NOU 2024: 13 «Lov og frihet», og proposisjonen er en del av regjeringens bredere arbeid mot tvangsekteskap og skadelig kontroll. Regjeringen vil også vurdere utvalgets øvrige forslag, med mål om å få på plass nødvendige lovendringer.

Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er en av vår tids store frihetskamper. Vi må stå samlet om dette – på tvers av partier – for å bidra til at alle som bor i Norge, kan leve et fritt liv.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Fremskrittspartiet mener forslaget om å hindre skadelig utenlandsopphold er et skritt i riktig retning, selv om det ikke går langt nok når det gjelder konsekvenser for utøver. På ett område går det altfor langt. Det er at unntak skal tillates dersom faren ikke er nærliggende og sannsynlig, og et utenlandsopphold vurderes som helt nødvendig, forholdsmessig og tidsavgrenset.

På hvilken måte kan norske myndigheter sikre barnets beste i et annet land vi kanskje ikke engang har internasjonal avtale med?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Et utreiseforbud vil være et svært inngripende tiltak som berører både barns og familiers menneskerettigheter. Derfor er jeg også opptatt av at loven utformes i tråd med menneskerettighetskonvensjonens krav til både nødvendighet og forholdsmessighet.

Et vedtak om utreiseforbud skal gjelde i en avgrenset periode, og det gjelder alle land og alle typer reiser, men det kan også være reiser som f.eks. en skoletur eller et idrettsarrangement i utlandet, som også er barnets beste å få lov til å delta på. Derfor mener vi at hvis man ikke har et snevert unntak, kan det også bety at barn kan isoleres og gå glipp av viktige opplevelser i det som for mange allerede vil være en krevende livssituasjon. Den foreslåtte unntaksbestemmelsen er utformet som et snevert unntak fra det som også i utgangspunktet er et strengt utreiseforbud.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: På hvilken måte har norske myndigheter virkemidler til å kunne få tilbake barnet i sin beskyttelse og sikre trygghet, slik at ikke skadelige utenlandsopphold kan skje videre?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg mener at det forslaget til lovendring som ligger her i dag, går et langt skritt i å forebygge at unger blir tatt med på skadelig utenlandsopphold, og at det også er en grundig vurdering som skal ligge til grunn for barns beste. Forslaget og vurderingen her er også at det går an å praktisere en snever unntaksbestemmelse på en måte som gjør at barn ikke blir isolert og ikke får delta i det som er bra sosial aktivitet for et barn.

Vi vurderer det dithen at det er nødvendig med den unntaksbestemmelsen, men vi har veldig mange færre virkemidler dersom et barn allerede er tatt med til utlandet, så å forebygge det og sikre seg at man i så stor grad som mulig klarer å stoppe reiser som kan bidra til skadelig utenlandsopphold, er hele formålet med denne loven.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Hele iverksettelsen av utenlandsforbud er det jo meningen at skal være tidsavgrenset. Den grundige vurderingen som blir gjort og tatt der, setter jeg min lit til, men hvilken skjønnsmessig vurdering er det som blir gjort, og av hvem, dersom det skal være unntak?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Et unntak må vurderes. Nå kommer det en hjemmel der barnevernstjenesten og barnevernet får muligheten til en varslingsplikt der man kan inndra pass eller ikke utstede pass for å unngå en reise. I den lovendringen her skal det ligge en veldig grundig vurdering til grunn av hva som er grunnen til at man skal varsle og altså utstede et forbud, hva det er mulig at barnet kan utsettes for i et skadelig utenlandsopphold, men også hva som er vurderinger som gjør at man kan bruke den unntaksbestemmelsen.

Dette er vanskelige saker, og det er vanskelige vurderinger. Det er derfor vi er så opptatt av at de vurderingene skal gjøres veldig grundig, til barns beste, også hvis man skal bruke unntaksbestemmelsen, men at den er et viktig virkemiddel for å ivareta barns beste og barns rett til medvirkning.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Premissene for vedtak om utreiseforbud er at det er nærliggende fare for liv, helse eller alvorlig omsorgssvikt. Utvalget bak NOU-en foreslo at mulighet for grunnleggende utdanning også skal være et tydelig premiss, men dette er ikke fulgt opp. Retten til utdanning er en grunnlovsrett og en menneskerett. Å ta ut presiseringen om retten til utdanning som et sentralt premiss vil være en svekkelse av barns rett. For å unngå misforståelser bør dette presiseres og ikke bare inngå i definisjonen «annen alvorlig omsorgssvikt». Fremskrittspartiet er helt enig med Høyre og Kristelig Folkeparti i at barns rett til utdanning skal være et av kriteriene som må dokumenteres.

Vedtak om utreiseforbud er en stor inngripen i barns frihet. Derfor skal det også være kriterier som gjør det helt nødvendig å fatte vedtaket, både subjektive og objektive. Det skal være nærliggende fare for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot sin egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering. Vedtaket skal være nødvendig, forholdsmessig og tidsavgrenset. Med slike rettssikkerhetsgarantier blir det underlig å tillate unntak. Selv med gode hensikter og intensjoner for unntak vurderer Fremskrittspartiet det som motstridende til kriteriene for hvorfor vedtaket om utreiseforbud i det hele tatt fattes.

Under utenlandsopphold vil ikke norske myndigheter ha mulighet til å gi tilstrekkelig sikkerhet til den mindreårige, og det vil være svært uheldig. I dag er det ikke mulighet til å innføre begrensninger i gyldighetsområde i pass, ifølge høringsinstansene Politidirektoratet og Oslo politidistrikt, og med unntak vil passmyndigheten måtte foreta skjønnsmessige vurderinger. Innføring og bruk av unntak vil være utfordrende, i tillegg til at det undergraver formålet med utreiseforbud.

Så lenge kriteriene for vedtak foreligger og faren er nærliggende og sannsynlig, mener Fremskrittspartiet at det ikke bør være mulighet til å gi unntak for enkeltreiser når det er sannsynlighetsovervekt for at barn står i fare for å bli utsatt for skadelig utenlandsopphold. Vi kan ikke ta sjansen på å ta feil om at dette vil gå bra. Fremskrittspartiet kommer derfor til å stemme mot unntak. Det handler om barnets beste.

Even H. Eriksen (A) []: Jeg vil takke representantene for en god debatt. Så har jeg et par kommentarer til slutt.

Til det siste innlegget, fra representanten Elseth fra Fremskrittspartiet, viser jeg til statsrådens svar på de bekymringene som representanten har.

Til Høyre og representanten Kierulfs innlegg har jeg bare en liten kommentar. Jeg deler ikke representantens framstilling fra talerstolen her når han prater om en svekkelse av barns rettigheter fordi utdanning ikke er et eget, selvstendig kriterium i lovteksten. Hele proposisjonen i seg selv er jo en betraktelig styrking av barns rettigheter. Det gjelder alle rettigheter, også utdanningsrettigheter, som vil være et viktig moment i den helhetlige vurderingen barnevernsmyndighetene skal gjøre.

Til det første innlegget til representanten Elseth fra Fremskrittspartiet: Arbeiderpartiet deler representantens utålmodighet. Representanten har rett i at flere av anbefalingene fra NOU-en ikke er fulgt opp, men de skal følges opp, som statsråden er tydelig på.

Jeg vil gi skryt til statsråden for raskt og godt arbeid med å fremme denne proposisjonen, et år etter at NOU-en Lov og frihet ble lagt fram, og jeg ser fram til den videre oppfølgingen av flere anbefalinger.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel