Anna Molberg (H) [12:52:36]: Arbeids- og sosialkomiteen er ikke som andre komiteer. Vi har ansvar for rundt en tredjedel av Norges statsbudsjett, som finansierer den velferdsstaten og det sikkerhetsnettet vi alle tar for gitt. Nav forvalter på sin side regelverket, tolker det, fatter vedtak etter det og sikrer mennesker hjelpemidler, inntekt, tiltak, avklaring og oppfølging. 22 000 mennesker gjør dette hver eneste dag, på både kommunalt og statlig nivå. De har ansvar for 170 ulike støtteordninger. Det er ingen tvil om at de ansatte i Nav har en kompleks arbeidshverdag, all den tid mennesker er forskjellige og har forskjellige historier og situasjoner.

Det er viktig å understreke at mange mennesker opplever møtet med Nav som sømløst og positivt. Mye fungerer bra og har blitt veldig mye bedre med mer automatiserte tjenester. Det er også viktig å minne om at vi alle er avhengig av Nav i en eller annen form, flere ganger i løpet av livet. Man er på Nav når man mottar barnetrygd, man er på Nav når man får sykepenger, uføretrygd, dagpenger eller er pensjonist. Vi er alle navere.

Samtidig er det store utfordringer i Velferds-Norge. Vi er på verdenstoppen i sykefravær. Én av fem er på uføretrygd. Utgiftene til helserelaterte ytelser øker med flere milliarder kroner hvert eneste år. Alt i alt står 700 000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor arbeidsliv eller utdanning – en enorm arbeidskraftreserve.

Når det gjelder hva slags diagnose nye mottakere av arbeidsavklaringspenger har, topper diagnosen psykisk lidelse med klar margin de siste årene. Størst vekst var det for diagnosen psykiske symptomer og plager. Dette vitner om at Nav må avklare og saksbehandle en stadig mer kompleks gruppe av brukere.

Videre har det den siste tiden dukket opp flere saker som setter Nav i et kritisk lys. I sommer måtte det innføres en stans i nye arbeidsrettede tiltak. For noen uker tilbake avdekket Dagens Næringsliv at store summer utbetales til kriminell virksomhet gjennom Nav. Ikke minst fikk vi Riksrevisjonens alvorlige funn om at det manglet fakturakontroll med utbetalinger på 2,3 mrd. kr til ortopediske hjelpemidler. Utbetalinger hadde skjedd før vedtak var fattet, og det var ikke krevd tilbake stønader som var utbetalt på uriktig grunnlag. I tillegg måtte Riksrevisjonen ta forbehold om deler av Navs regnskap, på grunn av usikkerhet rundt rapportering av ytelser på 475 mrd. kr.

Dette er bakteppet i stort for dagens interpellasjon. Som følge av Riksrevisjonens funn valgte også arbeidsministeren å avskjedige Nav-sjefen. Stortinget har ingen forutsetninger for å vite om dette var riktig, om det var for å vise handlekraft, eller hvilke forhold som ble vektlagt. Dette er statsrådens beslutning og tilligger statsrådens myndighet.

For Høyre har det vært viktig å påpeke at man på ingen måte er ferdig med denne saken bare fordi en toppleder måtte gå. Høyre har hele veien sagt at det til syvende og sist er et politisk ansvar å sørge for at landets største etat drives på en forsvarlig måte, og at det ikke bør være en løsning å jakte på syndebukker. I stedet bør regjeringen våge å være systemkritisk og se på om det kanskje er noe grunnleggende galt med både organiseringen av etaten, kompleksiteten i ytelsessystemet og reguleringen av hele mastodonten.

Det er bekymringsverdig at så mange saker dukker opp på så kort tid. Det er grunn til å hevde at mye godt arbeid ble gjort av tidligere Nav-sjef, særlig når man ser hen til reaksjonene som har kommet på løpende bånd i tiden etter avskjedigelsen. Hvis det eneste svaret når det skjer kritiske feil i en etat er å finne en syndebukk å sparke, fraskriver regjeringen seg det ansvaret den har for å se på om systemene den forvalter, faktisk fungerer.

Jeg vil legge til at det er positivt at statsråden forrige uke nedsatte et utvalg som skal se på bestemmelsene i folketrygdloven, med sikte på å forenkle disse. Det er et lite skritt på veien som Høyre støtter fullt ut. Samtidig mener Høyre at det må flere tiltak til for å løse problemene i etaten, men dette vil jeg komme tilbake til i mitt neste innlegg. I denne omgang nøyer jeg meg med å spørre om statsråden opplever at hun har kontroll på landets største etat. Jeg ser fram til å høre om det er planlagt flere tiltak som imøtekommer den systemkritikken vi nå kjenner så godt til.

Statsråd Kjersti Stenseng [12:57:37]: Nav har et omfattende, viktig og krevende samfunnsoppdrag. Nav betjener rundt 2,8 millioner brukere hvert eneste år, og etaten forvalter et komplisert regelverk og har en stor oppgave med å gi dem som står utenfor arbeid, nye muligheter.

Det å styre og utvikle Nav er en krevende jobb. Feil vil skje, men noen feil er så alvorlige at det må få en konsekvens. Som jeg har understreket tidligere, er jeg som ansvarlig statsråd helt avhengig av å få riktig informasjon fra Nav om vesentlige forhold i styringen av etaten.

Når det gjelder svakhetene i internkontrollen som Riksrevisjonen pekte på i sin regnskapsrevisjon, har jeg allerede bestilt en ekstern gjennomgang. Det er et arbeid som skal gi en grundig vurdering av hvor vi står, og hvilke grep som må tas for at internkontrollen skal bli bedre, slik Riksrevisjonen anbefaler.

Siden etableringen av Nav har det skjedd store endringer, av både organisasjon, systemer og tjenester. Dette har vært et utviklingsarbeid ulike regjeringer har stått bak.

Etter pandemien og i de siste årene har vi sett for lange saksbehandlingstider på enkelte ytelser. Regjeringen har derfor også styrket det arbeidet med ekstra midler, noe vi ser positive resultater av. Saksbehandlingstidene er i ferd med å bli gradvis forbedret. På lengre sikt vil arbeids- og velferdsetaten likevel stå overfor demografiske endringer som vil sette ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten i etaten. Store ostehøvelkutt er derfor ikke veien å gå for å gi Nav de rammebetingelsene de trenger for å gjøre jobben de er satt til.

Moderniseringen av IKT-systemene har pågått over flere år, og det er fortsatt store behov for å skifte ut gamle systemer. Det er nødvendig for at Nav skal bli mer effektivt, ha tilstrekkelig kontroll og møte utfordringer med økende saksmengder.

Arbeidet for å forebygge og avdekke trygdemisbruk er høyt prioritert. Grov trygdesvindel er ofte kombinert med annen type arbeidslivskriminalitet eller andre former for økonomisk kriminalitet. Arbeids- og velferdsetaten er derfor en viktig deltaker i a-krimsamarbeidet, ikke minst for å bekjempe trygdesvindel.

Navs viktigste arbeid framover er å bidra til at flere kommer i arbeid, og at færre går på trygd. Samtidig skal etaten sørge for at de som trenger det, får riktig ytelse til riktig tidspunkt.

Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at Nav skal ha gode rammebetingelser for å løse de store og viktige oppgavene etaten har ansvar for. Nettopp derfor har vi sørget for å styrke Navs driftsbudsjett i våre budsjett etter at regjeringen tok over, og etter at den borgerlige regjeringen gjennomførte ostehøvelkutt på flere hundre millioner kroner.

Det er mye i Nav som går veldig bra. Likevel er det, som interpellanten viser til, fortsatt utfordringer det må tas tak i. Jeg har ikke i dag alle svar på hva vi bør gjøre for at Nav skal bli enda bedre. Dette er likevel et arbeid jeg er i gang med, og som jeg gleder meg til å ta videre fatt på for å sikre at flere kommer i jobb, og at flere får den tjenesten de har behov for.

Anna Molberg (H) [13:01:20]: Jeg vil gjerne takke statsråden for redegjørelsen.

Nå er det straks 20 år siden Nav-reformen, og Høyre mener at nå er en god anledning til å gjøre en større gjennomgang av hvordan Nav er organisert. Det er ikke sikkert at alt er skrevet i stein, og at det er nettopp dagens organisering vi skal ha. Det er heller ikke sikkert at alle kortene skal kastes opp i luften, men vi må våge å være systemkritiske, og da er en skikkelig analyse av Navs organisering helt nødvendig. Dette er bakgrunnen for at Høyre i dag fremmet flere forslag til Stortinget, som alle handler om å forenkle og forbedre Nav.

I tillegg til å be om en analyse av Nav 20 år etter Nav-reformen, foreslår vi at man kan se på samordning av hvordan forskjellige ytelser utbetales. Vi ber om at regjeringen gjennomgår rapporteringskrav, kontrollrutiner og interne retningslinjer i Nav for å bedre styringen og minske byråkratiet. Vi ber om at regjeringen ser på samarbeidet og informasjonsdelingen mellom Nav stat og Nav kommune. Og vi ber regjeringen sikre at digitaliseringsarbeidet i Nav i større grad prioriterer automatisering av enkle saker, slik at ansatte kan bruke mer tid på å følge opp brukere.

Høyre mener at arbeidsprosessene i Nav er for tunge, at regelverket er for komplisert, og at digitaliseringen gir for små gevinster med tanke på hvor stort potensialet er, og hvor mye penger vi legger i nettopp dette arbeidet. Informasjonen om brukerne er ofte fragmentert og må letes opp i forskjellige systemer, og ansatte bruker unødvendig mye tid på dobbeltarbeid, rapportering, framfor å hjelpe folk inn i jobb. Derfor er det behov for en forenklingsreform som gir tydeligere styring, mindre byråkrati, bedre arbeidsflyt og mer tid til forebygging og oppfølging.

Vi håper regjeringen ser de samme problemstillingene som Høyre, og ser behovene, og ikke bare avfeier disse forslagene som nå er fremmet i Stortinget. Dette er en invitasjon fra Høyre til alle partier på Stortinget om å finne sammen til et enklere og mindre byråkratisk og bedre organisert Nav.

Statsråd Kjersti Stenseng [13:04:04]: Jeg er enig i veldig mye av det som er sagt her. Jeg vil også understreke at arbeidet med Nav er på ingen måte et arbeid med å jakte på syndebukker eller å vise lettvint handlekraft. Utfordringene vi står overfor med å sørge for at velferdssystemet vårt fungerer så godt som mulig, er større og viktigere enn som så.

Som jeg sa i stad: Jeg har ikke alle svar i dag på hva vi bør gjøre med Nav. Nettopp derfor mener jeg det også er viktig at vi i fellesskap bruker litt tid på å se på hvor de største utfordringene er, og hva slags Nav vi trenger for å gi best mulige tjenester, enklest mulige og med høy kvalitet i årene som kommer.

Gjennomgangen av internkontrollen skal i gang ganske raskt. Da ser vi også på hvor det er behov for å sikre oss at vi har god nok kvalitet på det som blir gjort, og at vi har god kontroll på pengene, slik som Riksrevisjonen understreket. Vi skal også få på plass en ny Nav-direktør, som skal ta fatt på de utfordringene.

Så er jeg opptatt av å se på det forbedringsarbeidet som allerede er i gang, og hva som er behovet for ytterligere tiltak. Ganske mange ting har jeg også sagt fra min første dag som arbeidsminister, at jeg er interessert i å gå inn i de utfordringene. Jeg er ikke interessert i å feie dem under teppet og tro at de blir borte av seg selv. Vi er i ferd med å følge opp i arbeidsmarkedsmeldingen, og vi er i ferd med å følge opp områdegjennomgangen av helserelaterte ytelser. Det er planlagt et forbedringsarbeid knyttet til kvalitet i saksbehandling, sikkerhet og internkontroll, som jeg nevnte, og det er altså nødvendig å fortsette moderniseringen av Navs IKT-systemer.

Folketrygdlovutvalget, som ble vedtatt på fredag, er også et nødvendig arbeid, for det er nettopp det at regelverket er komplisert som gjør at det er vanskelig for Navs ansatte å anvende det på en best mulig og mest effektiv måte. Dette er et regelverk som er komplisert å automatisere. Det gjør at det blir vanskelig å standardisere nettopp det som er enkle tjenester, slik at vi kan frigjøre ressurser til det som er mer komplisert oppfølging. Det er jeg opptatt av at vi skal gjøre, at vi skal finne løsninger, men jeg er også opptatt av at vi bruker litt tid på å se på hva som er utfordringene og ikke hoppe raskt til løsningen her i dag.

Dette er spørsmål som jeg er i gang med, og som jeg skal bruke mye tid på. Jeg er opptatt av at vi er systemkritiske, at vi gjør noe med det som ikke fungerer, for vi har et felles mål her, og det er best mulige tjenester, enten du skal motta en ytelse, eller du skal ha god oppfølging for å komme deg tilbake i jobb.

Elise Waagen (A) [13:07:16]: Jeg vil takke representanten for å løfte debatten her i Stortinget i dag. Det er en viktig debatt, for Nav utgjør vårt felles sikkerhetsnett, og kjernen i det er å stille krav og stille opp. Nav-reformen skulle gi bedre tjenester, enklere oppfølging og levere på kjerneoppdraget om å få folk ut i arbeid. Nå er det 20 år siden denne salen vedtok Nav-reformen, og vi kan dessverre ikke si at vi kan krysse av på alle punkter for det som var intensjonen og målet med reformen. Skal vi lykkes med å skape et Nav som faktisk fungerer, som får folk i jobb, som er der, stiller opp, sørger for at vi har kortere saksbehandlingstider og opplever at man faktisk kommuniserer godt sammen, må vi også løfte denne debatten 20 år etterpå.

Det er mye som fungerer i Nav, men det er også mye som må bli bedre. Når vi har denne debatten og diskusjonen, er jeg opptatt av at vi også tar vare på det som fungerer godt i Nav. Nav forvalter vårt felles sikkerhetsnett og er en av de viktigste pilarene i velferdsstaten. Gjennom et velfungerende Nav skal folk være trygg på at man får hjelp, hjelp til å komme i jobb, og at man får innfridd de rettighetene man har.

Neste år er det 20 år siden Nav-reformen ble lansert. Da Stortinget vedtok Nav-reformen, mente man at en ny organisering var avgjørende for å få flere i jobb og aktivitet og færre på stønad, for å forenkle for brukerne og tilpasse seg deres behov, og for å få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Disse punktene er like relevante 20 år etterpå. Når vi nå erfarer at Nav som system ikke leverer til de forventningene vi har, er det viktig og riktig at vi tar debatten.

Arbeiderpartiet vil ha ned ventetidene, vi vil øke digitaliseringen, og vi vil sørge for at ansatte har de ressursene og verktøyene de trenger for å få folk raskt i jobb. Lange saksbehandlingstider gjør at mennesker i en sårbar situasjon må vente for lenge på hjelp. Jeg tror vi alle har lest historiene om folk som har ventet i månedsvis, enten det er på foreldrepenger eller sykepenger. Sånn skal det ikke være. Jeg mener at det grepet regjeringen tok på fredag – å sette ned et utvalg som skal se på folketrygdloven – er riktig og viktig. Selv om dette ikke er svaret på alt, er kjernen i mange av utfordringene at det handler om å forvalte et regelverk som er uoversiktlig og utydelig, og som står i veien for å kunne sørge for at vi kan hjelpe folk raskere. Derfor ser jeg fram til det arbeidet.

I den tiden man står i nå, når man virkelig ønsker å se på Nav og hvordan man kan gjøre det bedre for både brukerne og de som skal hjelpe til med å få folk i jobb, mener jeg at løsningen virkelig ikke er å innføre store ostehøvelkutt, slik både Høyre og Fremskrittspartiet foreslår i sine alternative statsbudsjetter. Et grunnleggende spørsmål er om Nav har de nødvendige ressursene og verktøyene for å hjelpe folk i jobb. Da er det å gå baklengs inn i framtiden å starte med store ostehøvelkutt nå.

Vi som lager reglene, har et stort ansvar for å sørge for at de fungerer i praksis. Jeg mener at det er et politisk ansvar å sørge for at Nav fungerer. Det er vi som skal sørge for at rammene er til stede, at regelverket er forståelig, og at man har muligheten til å levere på samfunnsmandatet. For Arbeiderpartiet er det en stor oppgave å løfte enda flere inn i jobb. Vi står for at man skal løfte de unge som nå står på utsiden av jobb, inn i jobb eller utdanning. Nå er det sånn at over 100 000 unge står på utsiden. Vårt mål er å løfte dem inn i arbeid. Da er det viktig for oss å ha et Nav som er velfungerende. Derfor prioriterer vi i Nav i neste års statsbudsjett og har egne tiltak, bl.a. rettet mot unge, og sørger for at vi trapper opp innsatsen for å få flere folk i jobb.

Skal Nav ha legitimitet, og skal Nav være den bærebjelken vi ønsker at de skal være, må vi også tørre å rette et kritisk blikk. Det skal Arbeiderpartiet fortsette å gjøre. Nettopp derfor er jeg glad for at statsråden er så tydelig på dette.

Amalie Gunnufsen (H) [13:12:31]: Da vi var her på fredag og vedtok budsjettrammene, var det arbeidsministeren som fikk de største pakkene. Aller størst er Nav, som skal bruke 744 mrd. kr gjennom folketrygden i 2026. Og mer kommer det til å bli i årene som kommer. Man kan regne med at utgiftene i 2033 kommer til å ha økt med 108 mrd. kr. Disse tallene er så høye at man nesten ikke klarer å forholde seg til dem. Hvis en deler det på hver enkelt arbeidstaker, må vi alle bidra med 210 000 kr i året, bare til folketrygden.

Det sier seg selv at å forvalte den største delen av statsbudsjettet på vegne av alle som jobber og betaler skatt, er et helt enormt ansvar, også et enormt politisk ansvar. I løpet av veldig kort tid har vi sett at Aftenposten har avslørt at Nav brukte over 315 mill. kr mer enn budsjettert til lønnstilskudd og tiltakspenger i 2024, at det er manglende fakturakontroll på 2,3 mrd. kr til ortopediske hjelpemidler, at Riksrevisjonen må ta forbehold for 475 mrd. kr av Navs regnskap, at Nav innførte brems eller full stans i nye tiltak i flere fylker i sommer, at DN har avslørt at store summer utbetales til kriminell virksomhet, at Nav har gjort store IT-investeringer uten å klare å hente ut de store gevinstene og ennå er avhengig av IT-programmer fra 1960- og 1970-tallet, og kanskje aller mest alvorlig av alt, at Riksrevisjonen har slått fast at Nav ikke helt lykkes med samfunnsoppdraget sitt – å få flere i jobb.

Det er stadig flere som faller ut av jobb og skole. Det er over 100 000 unge som ikke har kommet seg inn i verken skole eller jobb. Regjeringens egen perspektivmelding sier at det allerede neste stortingsperiode vil være sånn at utgiftene vokser mer enn inntektene. Trygg økonomisk styring handler ikke bare om hvordan Norge ser ut i dag, det handler om hvordan Norge skal se ut i de neste tiårene. Nå er vi inne i en skjebnetid for velferdssamfunnet, og hvis vårt aller viktigste verktøy i kampen mot utenforskap ikke virker, er vi er nødt til å fikse det.

I dag la vi fram et forslag om å forenkle Nav-systemet og evaluere Nav 20 år etter sammenslåingen. For når Nav ikke lykkes, går det rett inn i folks liv. Det er ikke nok å avskjedige toppsjefen i Nav. Her må det også tas politisk ansvar.

Marian Hussein (SV) [13:15:28]: Før jeg kom inn på Stortinget, hadde jeg den ærefulle jobben å være veileder i Nav. De siste årene har jeg brukt mye tid på å tenke mye på mine kollegaer. Har porteføljene deres blitt mindre, opplever de like dårlig samvittighet hver gang, eller har det blitt litt lettere – har de opplevd mer tillit i hverdagen sin?

Nylig var jeg og besøkte kontoret. De opplevde at de hadde det like travelt som før, og ikke har det blitt mer tillit, men kanskje litt større utfordringer. De er også veldig tydelige: Vi må sikre mer tid, mer tillit og mer medbestemmelse for de ansatte i og brukerne av Nav.

Det er svært fint at vi får en debatt i Stortinget i dag om hvordan vi kan forbedre Nav – hvordan Nav kan løse samfunnsoppdraget sitt bedre. Samtidig er det litt rart at partiet som ønsker å fjerne tillitsreformen i Nav og å gjeninnføre ABE-kutt, er det samme som vil se på hvordan Nav kan forbedres.

Jeg er veldig lei av mål- og resultatstyring i Nav som bare blir vedtatt politisk, uten at det er tilpasset de folkene som jobber i Nav, og de folkene som skal motta hjelp fra Nav. Vi må ha et system som faktisk gjør det lettere for mine kollegaer å løse den jobben de brenner for, hver eneste dag. Da må det bli slutt på skjemavelder og målinger som kanskje gir noen indikasjoner til politikere, men uten at arbeidshverdagen til de ansatte i Nav egentlig går opp.

Jeg er også lei av forslag som har vært fremmet i denne sal tidligere, hvor enkelte tror at hvis folk blir fattige nok, blir de friske fra å være syke, eller at de blir friske av at vi kutter i de ytelsene de har. En ny kurs må også innebære at de sosiale ordningene og ytelsene sørger for at ingen blir fattige av å være syke, men også at folk blir møtt med verdighet, og at systemet man møter, er der for å hjelpe og ikke for å pålegge folk enda større skyld og skam.

Nav er snart 20 år. Jeg ser fram til å diskutere flere av de forslagene som tidligere i dag ble varslet lagt fram etter nyttår i Stortinget, og at vi i arbeids- og sosialkomiteen kan gjøre et arbeid. Samtidig kan det ikke være sånn at vi kun ser på systemet fra Stortinget, vi må også se på Nav som et verktøy som skal hjelpe oss til å nå et samfunn med mindre forskjeller, og hvor de ansatte – som hver eneste dag står opp og brenner for å inkludere flere i arbeid – får større muligheter. Det må bli lettere å få tett og individuell oppfølging av Nav for alle som har behov for det, og det må ble lettere for de ansatte i Nav å bruke kompetansen sin for å få flere inn i arbeidslivet, i stedet for kun å være administratorer av et system som de ikke opplever at har tillit til dem.

På den andre siden må vi sikre og slåss for et seriøst arbeidsliv med plass til alle, og på den måten gjøre det vanskeligere for kriminelle nettverk å utnytte mennesker i en sårbar livssituasjon.

Kjersti Toppe (Sp) [13:20:19]: I dag har Senterpartiet fremja eit representantforslag til Stortinget om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet. Nav-reforma vart vedtatt av eit samrøystes storting i 2004 og 2005 og iverksett frå 2006. Reforma bestod av to organisatoriske hovudgrep: etablering av ein ny felles statleg velferdsetat og etablering av arbeids- og velferdskontor, altså Nav-kontor, i alle kommunar.

No har det gått 20 år, og vi meiner at erfaringane med Nav-reforma no tilseier at det er behov for ei systemendring – ei endring i organisasjonen. Riksrevisjonen mfl. har vist til at Nav-reforma ikkje har oppnådd ønskt resultat, men har ført til færre i jobb og fleire på trygd, og Helsetilsynet har i sin rapport vist til at kanaliseringsstrategien med meir digital kontakt har utgjort ein risiko for samfunnets siste tryggingsnett, og ikkje har fungert etter føremålet. Dei såg alvorleg på at enkelte brukarar ikkje klarte å få hjelp til å dekkje grunnleggjande behov som pengar til mat, straum og bustad.

Difor er det no eit stort behov for forenkling av systemet, å styrkja kjerneområda i Nav og få fleire i arbeid og aktivitet. Vi må styrkja Nav si evne til å møta menneske og ikkje berre til å forvalta system. Det meiner vi ikkje er mogleg utan større endringar i dagens Nav, ei forenkling av Nav som set brukaren i sentrum gjennom ei tillitsreform der førstelinja i Nav må få større ansvar og myndigheit. Da meiner vi at Nav må delast opp, for å gjenvinna kontroll og få ei oversikt, og vi meiner det hastar med å setja i gang dette arbeidet.

I ca. 2004, da Nav-reforma vart innført og Nav vart slått saman til ein stor etat, vart ein åtvara om at det ville verta så stort at ein ville mista oversikt. Rattsø-utvalet sa i 2004 at det ville vera ei rekkje utfordringar med intern kompleksitet, omstillingsevne, fleksibilitet og leiingsutfordringar knytte til å samla eit så stort spekter av ulike oppgåver i ein etat. Eg må seia at Rattsø-utvalet hadde meir rett enn det mange kan lika å tru, og Stortinget høyrde jo ikkje på dei, men vedtok samrøystes å gjera det motsette.

No meiner eg at vi kan seia at Nav er i ei krise. Det har kome rapportar på rapportar, og det har kome ulike tiltak. Vi føreslår i vårt representantforslag å dela Nav opp i ein arbeids- og aktivitetsetat og ein funksjons- og trygdeetat. Slik kan vi få meir fokus på kjerneoppgåvene med å få folk i arbeid og aktivitet.

Vi føreslår òg ei tillitsreform der vi heilt klart og tydeleg gir myndigheit til tilsette i førstelinja, og vi føreslår å lovfesta internkontrollen. Det har vorte anbefalt av et utval før, men er ikkje lagt fram frå regjering for Stortinget. Vi føreslår òg ei ny, heilskapleg vurdering og ein gjennomgang av partnarskapsmodellen mellom stat og kommune, for den òg fungerer litt ulikt.

Så har regjeringa sett ned eit lovutval og sett i gang ein ekstern gjennomgang av internkontrollen. Det er vel og bra, men når det gjeld lovutvalet, meiner vi at det er kritikkverdig at ikkje brukar og tilsette er representerte der. Vi er skeptiske til å seia at ein kan ta ting frå lova i forskrift. Vi trur at det kan verta endå meir uoversiktleg, og fremjar i representantforslaget òg forslag om ei justering av både mandat og samansetjing.

Nav handlar ikkje berre om pengar og regelverk, slik regjeringa legg til grunn. Nav handlar om menneske, anten dei treng pengar eller oppfølging. Dette møtet mellom vegleiar og enkeltmenneske som treng hjelp i Nav, er sanningas augneblikk, og vi må sørgje for at myndigheita ligg der dette skjer.

Eg ser fram til at Stortinget kan behandla dette forslaget – eg ser at Høgre òg har levert eit i dag. Saman håpar eg på ein reell debatt og ein vilje i Stortinget til faktisk å gå inn og gjera systemendringar i Nav, for det treng brukarane av dette systemet.

Anna Molberg (H) [13:25:38]: Jeg vil benytte anledningen til å takke for en konstruktiv runde i kjølvannet av alvorlige funn og konklusjoner rundt deler av Navs virke. Nå gjenstår det å vise politisk vilje og evne til samarbeid for å forenkle og forbedre landets største, dyreste og mest kompliserte etat.

Et tema vi i dag ikke har dykket dypere ned i, er de store digitaliseringsprosjektene i Nav som har pågått over mange år. Vi lever i en tid der velferdstjenester krever strukturert og effektiv digitalisering, inkludert KI-drevet saksbehandling og robust cybersikkerhet. Når etaten har blitt så kompleks, kan man bare forestille seg hvor utfordrende det er å designe en IKT-arkitektur der systemene kommuniserer og henger med i utviklingen.

Digitaliseringsprosjektene i Nav er vanskelig tilgjengelig for de aller fleste, inkludert opposisjonen. Vi er bare med på å bevilge pengene uten at det egentlig er åpenbart hvordan de brukes, og hva som kommer ut av det. Det er lite åpenhet rundt prosjektene, og det brukes milliarder av kroner. Det er svært viktig at Navs IKT-prosjekter oppnår sine mål innenfor gitte rammer av tid, kostnad og kvalitet. Jeg håper statsråden vil bidra til å sikre mer åpenhet og informasjon om disse prosjektene i framtiden. Forenklinger i organisering, daglig drift og regelverk kan også bidra positivt som utgangspunkt for nye IKT-satsinger.

For Høyre blir det viktig framover å presse på for forenklinger, ny kunnskap om organisering, åpenhet om prosjekter og en større kulturendring i hvordan vi alle ser Nav. Vi bør ha et mål om et enklere ytelsessystem med mer arbeidsrettede tiltak. For mange ytelser er i dag knyttet til et krav om en diagnose. Som noen i Nav i Innlandet sa til meg for flere år siden: Istedenfor å fokusere på hvor syk du er, bør vi heller spørre: Hva kan du bidra med? Dette mener Høyre bør være det overordnede målet for et nytt og bedre Nav.

Jeg registrerer at flere fra både Arbeiderpartiet og SV benevner Høyres ostehøvelkutt. Ja, det er helt riktig: Høyre hadde en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform da vi satt i regjering, som vi ønsker å fortsette med. Det gjelder alle offentlige etater og å stille strengere krav til hvordan man kan drive etatene effektivt. Representantene fra Arbeiderpartiet og SV har åpenbart ikke lest Høyres alternative budsjetter, der vi på den ene siden kutter i administrasjon og byråkrati, men samtidig styrker Nav. Det gjelder VTA-plasser, vi innfører arbeidsorientert uføretrygd, og vi innfører også en landsdekkende arbeidsrettet ytelse. Dette er store satsinger.

Med det sagt takker jeg for debatten og ser fram til flere diskusjoner om Nav i tiden framover.

Statsråd Kjersti Stenseng [13:28:55]: Jeg vil takke for en interpellasjonsdebatt som peker på et veldig viktig tema, og som har stor betydning for tilliten til velferdsforvaltningen vår. Jeg deler bekymringen – både fra interpellanten og fra flere representanter her – for om Nav er godt nok rustet for de store oppgavene etaten står framfor, både for å få flere i jobb og for å sikre inntekt for dem som er avhengig av ytelser til livsopphold. Nav er den største og viktigste organisasjonen i vårt velferdssystem. Derfor er det også viktig at vi diskuterer Nav her i Stortinget, og at vi har en bred politisk debatt om hvordan vi ruster Nav best mulig for framtiden.

Som jeg la vekt på i mitt innlegg innledningsvis, er det viktig at Nav nå gjennomfører tiltak for å unngå den typen feil som Riksrevisjonen i år har pekt på. Det gjelder både svikt i internkontrollen og for dårlig styring av arbeidsmarkedstiltak. God styring og kontroll er avgjørende for tilliten til Nav. Den eksterne gjennomgangen av internkontrollen i Nav vil også gi oss nødvendig innsikt i og anbefalinger om hvordan det skal følges opp på en best mulig måte. De anbefalingene vil jeg ta fatt på så raskt som mulig.

Regjeringen er opptatt av at Nav skal ha gode rammebetingelser for å løse de store og viktige oppgavene som etaten har ansvar for. Derfor har vi sørget for å styrke Navs driftsbudsjett i alle budsjett etter at regjeringen tok over.

Jeg merker meg at representanten Molberg også peker på at det er nødvendig å avbyråkratisere, og at ostehøvelkuttene skal bidra til nettopp det. Det er en ærlig sak å ville kutte i Nav, men da må vi også prate ærlig om hvilke konsekvenser det får. Jeg undrer meg om Høyre vil kutte i Nav kontroll, der det er et stort behov for nettopp å sikre at fellesskapets penger blir brukt riktig. Vil Høyre kutte i det som går til veiledere som følger opp den enkelte som går på Nav, eller ungdommen som trenger tett og god oppfølging?

Ja, det er mange statistikker i Nav som er for dårlige. Antallet unge som går på uføretrygd, er alarmerende høyt. Det ble nær doblet da Høyre satt i regjering. Sykefraværet er for høyt, og det er et langsiktig arbeid å klare å bidra til å snu de statistikkene. Det er en av de viktigste jobbene Nav har, og det er også et politisk ansvar å ruste Nav for at den jobben kan bli gjort så bra som mulig.

Jeg imøteser at det kommer flere forslag her i dag. Jeg vil ikke konkludere nå på hva som er riktig, men som jeg har sagt tidligere, ønsker jeg å følge opp det arbeidet. Kanskje er Nav for stort, men det er også slik at det å motta ytelser og det å få aktivitetsretting bør ses på i sammenheng. Folk fortjener bedre enn lettvinte løsninger. Det er et politisk ansvar å sørge for at vi ruster Nav for framtiden, og det ansvaret er jeg beredt til å ta.