Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [16:37:25] (ordfører for saken): Som presidenten så utmerket gjorde rede for, har denne saken sitt utspring i et representantforslag som ber regjeringen 1) videreføre arbeidet med nullutslippshurtigbåter gjennom en ny satsing, og 2) plassere ansvaret hos noen som har ressurser, kompetanse og erfaring til å gjennomføre en slik satsing.

Komiteens flertall, bestående av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, tilrår at representantforslaget ikke vedtas. Jeg regner med at mindretallet og forslagsstillerne som står bak mindretallsforslagene, vil redegjøre for dem selv. Jeg går nå over til å redegjøre for Fremskrittspartiets syn i saken.

Fremskrittspartiet mener at hurtigbåttrafikken langs kysten først og fremst må være trygg, driftssikker og tilgjengelig for folk og næringsliv. Hurtigbåter er avgjørende for en del av infrastrukturen i mange lokalsamfunn langs kysten, hvor avstandene ofte er store og alternativene mer eller mindre er få. Derfor er vi bekymret når symbolpolitikk og teknologitvang får større plass enn praktiske løsninger som faktisk fungerer i hverdagen.

Vi ser at kravene om nullutslipp for hurtigbåter ikke har blitt gjennomført slik man opprinnelig så for seg. Årsaken er ganske enkel: Hurtigbåter opererer på lange strekninger med høy hastighet og under krevende værforhold. Det gjør batterielektriske løsninger lite egnet mange steder langs Norskekysten. Likevel har flere fylkeskommuner valgt å satse på batterielektrisk drift, bl.a. ved hjelp av subsidier gjennom Klimasats og hurtigbåtprogrammet. Resultatet har flere steder vært betydelige tekniske og operasjonelle utfordringer. Vi har sett problemer knyttet til kapasitet, rekkevidde og regularitet. Når teknologien ikke leverer som forventet, går det ut over passasjerer, næringslivet og beredskapen langs kysten.

Fremskrittspartiet registrerer samtidig at forslagsstillerne ønsker å få staten enda tyngre inn på banen for å drive fram batterielektriske hurtigbåter. Det ville innebære et økt subsidieringsbehov og betydelig økonomisk risiko for fellesskapet. Fremskrittspartiet mener at dette er feil prioritering. Vi ønsker teknologikonkurranse, ikke at staten skal plukke vinnere og presse fram bestemte løsninger. Teknologiutvikling skjer best når ulike løsninger får konkurrere på like vilkår og når lokale myndigheter kan velge det som fungerer best ut fra egne behov. Så lenge fylkeskommunene har ansvaret for hurtigbåttrafikken, må de også ha frihet til å velge teknologi basert på driftssikkerhet.

Fremskrittspartiet vil derfor avvise statlig involvering i en utvikling av elektriske hurtigbåter som forutsetter omfattende subsidiering og stor økonomisk risiko. Vi mener at veien videre må være teknologinøytral og baseres på lokal handlefrihet og løsninger som faktisk fungerer for folk langs Norskekysten.

Tom Einar Karlsen (A) [16:40:44]: I et land som Norge, der folk bor og skaper verdier både mellom fjord og fjell og på øysamfunn ytterst i havgapet, er hurtigbåten en viktig del av et sammenhengende transporttilbud for både folk og næringsliv. Hele dette sammenhengende transportsystemet vårt skal gjennom et grønt skifte, også den transporten som går på kjøl. Det slås fast i både Nasjonal transportplan og i regjeringens Klimastatus og -plan. Der ligger det også virkemidler for å hjelpe oss til målet. I årets statsbudsjett er det f.eks. satt av 246 mill. kr til hurtigbåtprogrammet, som skal hjelpe fylkeskommunene med å få på plass lav- og nullutslippsløsninger raskere.

Vi greier ikke redusere klimagassutslippene nok uten at transportsektoren er med, og vi er nok mange som skulle ønske at utviklingen av lav- og nullutslippshurtigbåter gikk raskere. Jeg setter derfor stor pris på engasjementet som ligger bak dette forslaget. Samtidig mener Arbeiderpartiet at det er viktig at nye virkemidler i klimapolitikken vurderes i en helhetlig sammenheng i de ordinære planleggingsprosessene for transport og klima, slik at man kan prioritere de tiltakene som gir best nytte og mest utslippsreduksjon for pengene, først.

Forslaget vi behandler i dag, berører også, som både statsråden og flere av komiteens medlemmer er inne på, ansvarsfordelingen mellom stat og fylke i transportsektoren. Arbeiderpartiet mener at staten skal bidra til utslippskutt og hjelpe fylkeskommunene med den omstilling vi alle skal igjennom, og det skjer allerede i dag. Vi har stor forståelse for den utålmodigheten som kommer til uttrykk i dette representantforslaget, men vi mener at den typen tiltak som foreslås her, må vurderes opp mot andre mulige tiltak, slik at vi får mest mulig utslippskutt igjen for pengene. Det målet når vi nok best ved å ta disse diskusjonene i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan og i regjeringens Klimastatus og -plan. Da har vi hele transportsektoren oppe til debatt, og vi har da et bedre grunnlag for å vurdere helheten.

Anne Kristine Linnestad (H) [16:43:14]: Norge er bygget på det havet gir, og vår maritime framtid er grønn. Vi er stolte av den teknologiske utviklingen som nå skjer med nullutslippsløsninger for hurtigbåter. Dette er ikke bare avgjørende for å nå klimamålene våre; det er også en fantastisk mulighet til å styrke norsk maritim næring og skape nye, grønne arbeidsplasser langs hele kysten. Samtidig mener vi at veien mot lavutslippssamfunnet må være brolagt med både fornuft og respekt for lokaldemokratiet. Det er de som bor langs kysten, og de folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene, som kjenner sine egne samband best.

Vi vil fortsette å heie på de maritime miljøene og fylkeskommunene som går foran. Ved å gi dem tillit og forutsigbare rammer sørger vi for at Norge forblir en verdensledende maritim nasjon, med kursen stødig mot nullutslipp. Enten det er Nordlandsekspressen eller andre viktige ruter, er det fylkene som er best skikket til å vurdere behovene og styre sitt eget kollektivtilbud.

Vi ser dessverre at Stortinget oftere enn før faller for fristelsen til å detaljstyre fra Oslo. Vi mener at Stortingets rolle bør være en annen. Vi skal sette de store målene, tilby risikoavlastning gjennom gode ordninger, som hurtigbåtprogrammet, og stille krav som stimulerer til ny teknologi, men vi skal ikke overta styringen av fylkenes båtruter eller diktere hvilke prosjekter som skal prioriteres først.

For oss handler ansvarlig politikk også om en ryddig økonomi. Skal vi ha råd til de store løftene i framtiden, må vi prioritere helhetlig i de ordinære budsjettprosessene. Det er slik vi sikrer fylkeskommunene forutsigbare rammer og sikrer at det grønne skiftet blir både bærekraftig og gjennomførbart over tid.

Dette var opprinnelig SVs forslag. Jeg synes derfor det er veldig synd at de ikke er i salen og deltar i debatten. – Så stort var engasjementet.

Geir Inge Lien (Sp) [16:45:38]: Hurtigbåtane er ein heilt avgjerande del av transporttilbodet langs kysten. Det bind lokalsamfunn saman, sikrar busetjing og legg grunnlag for næringsliv i distrikta. Samtidig er det ikkje tvil om at hurtigbåtane står for eit vesentleg utslepp vi som samfunn må ta på alvor. Nettopp difor er det viktig at vi fører ein politikk som er både ambisiøs og realistisk.

Senterpartiet heiar på nye hurtigbåtløysingar. Gjennom offentlege innkjøp kan vi stimulere til lågare utslepp, innovasjon i kystnæringa og verdiskaping og sysselsetjing for framtida. Intensjonen i forslaget er for så vidt god, men for Senterpartiet er ikkje meir sentralisering og statlege etatar rett medisin.

For det fyrste meiner Senterpartiet at det framleis bør vere fylkeskommunane som har ansvaret for kollektivtransporten. Fylkeskommunane må setjast i betre økonomisk stand til å drifte og utvikle dei mest hensiktsmessige løysingane for hurtigbåtane.

For det andre er vi òg bekymra for kor moden teknologien er. Bak dette ligg det ei nødvendig anerkjenning av at batterielektrisk drift ikkje er berekraftig med dagens skrogteknologi. Eg meiner difor at vi bør vere villige til å sjå på biodrivstoff som energiberar som eit alternativ til batteri per dags dato. Mangelen på kraft når alt skal elektrifiserast er òg ei problemstilling. Difor er Senterpartiet oppteke av at biodrivstoff bør vere ein vesentleg faktor i det vidare arbeidet når vi skal gjere desse båtane grønare.

Erfaringa med nullutsleppsferjer viser at det er mogleg å kutte vesentleg i utsleppa frå transportsektoren. Med tid og riktige verkemiddel kan vi òg kutte i hurtigbåttrafikken. Vi må gjere dette på ein måte som tek omsyn til at det er forskjellar i landet vårt. Det er forskjellar i geografi, klima, fartsområde og busetjing. Senterpartiet meiner difor det er rett å vidareføre dagens arbeid og byggje kunnskap steg for steg med fylkeskommunen som motor i den vidare utviklinga.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [16:48:34]: Ingen skal tvile på at SV synes dette er viktig. Vi deltar absolutt i debatten.

Hurtigbåten er livsnerven i mange kystsamfunn. Det er ikke bare transport, det er det som gjør det mulig å bo, jobbe og leve der folk faktisk bor. Samtidig vet vi at hurtigbåtene i dag står for ganske store utslipp. Da er spørsmålet egentlig ganske rett fram: Skal vi gjøre noe med det, eller skal vi utsette det enda litt til?

Vi har vært her før. Da vi bestemte oss for å satse på nullutslippsferjer, var det også krevende, men staten tok ansvar, stilte krav og dro utviklingen fram. Resultatet har blitt at Norge er verdensledende. Når det gjelder hurtigbåtene, har vi stoppet opp. Ansvaret er i stor grad skjøvet over på fylkeskommunene, som verken har økonomi eller mulighet til å ta hele risikoen alene når ny teknologi skal utvikles. Det er nettopp derfor SV har fremmet dette representantforslaget.

Dette er ikke noe fylkene enkelt kan løse på egenhånd, det må løses nasjonalt. Vi trenger en ny, målrettet satsing. Vi trenger at staten tar en tydeligere rolle, og det er en rolle SV er villig til å ta. Da må vi også ha en plan som gir forutsigbarhet, både for fylkene og for næringslivet. Én ting er helt sikkert: Dette skjer ikke av seg selv.

Det handler om klima. Det gjør det, selv om noen kanskje ikke synes at det er like sexy. Det handler også om industri og arbeidsplasser langs kysten, om å bruke den maritime kompetansen vi allerede har, og utvikle nye løsninger som kan skape verdier i framtiden. Det handler til sjuende og sist om noe så grunnleggende som dette: at folk skal kunne bo og leve et godt liv langs hele kysten, og at vi skal kunne ha et godt transporttilbud og samtidig kutte utslipp.

SV vet at det er fullt mulig, men da må vi slutte å vente og heller begynne å handle. For SV er det det dette representantforslaget handler om. Vi stemmer med glede for forslagene nr. 1–3, som antageligvis snart blir tatt opp, og selvsagt mot komiteens tilrådning.

Oda Indgaard (MDG) [16:51:16]: Hurtigbåten er en helt avgjørende del av kollektivsystemet vårt. Samtidig er hurtigbåten det transportmiddelet i Norge som har høyest utslipp per passasjerkilometer. Det er høyere enn fly.

Da vi startet med elektrifisering av kjøretøy på 1990-tallet, ble det møtt med mye skepsis. Elbiler har vært omtalt som trege lekebiler med kort rekkevidde og dårlig ytelse. Jeg husker at noen sa til meg en gang: Nei, jeg har ikke behov for å kjøre symaskin til jobben. Nå er vi mange – rekordmange, og stadig flere – som opplever hvor bra elbilen faktisk fungerer. En elmotor bruker energien langt mer effektivt enn en fossilmotor. Den støyer mindre. Den slipper ikke ut eksos. Langt fra alle miljøproblemene er løst, men de færreste tenker i dag at elbilen er en dårlig bil.

Sånne teknologiske sprang er mulige hvis man faktisk setter seg det som mål. De er også helt nødvendige, men de kommer ikke av seg selv. For å lykkes trenger vi risikovilje, vi må prøve og feile, og vi trenger kapital. Begge deler er det krevende for fylkeskommunene å stå alene i. Når økonomien er presset i Kommune-Norge, er det forståelig at man ikke først tenker på teknologisk innovasjon, men det betyr ikke at vi skal gi opp, for utslippene i transportsektoren går fremdeles opp. Det betyr at det som gjøres i dag, ikke er nok. Det hjelper lite å si at man ønsker grønn omstilling dersom man samtidig lar fylkene sitte igjen alene med ansvaret for problemløsningen. Det er nettopp derfor MDG foreslo 4 mrd. kr i vår alternative transportplan til innkjøp av utslippsfrie hurtigbåter og ferjer.

Forslaget vi behandler i dag, innebærer ikke penger, men det er ikke spesielt radikalt. Regjeringen lovet faktisk en tilsvarende satsing i Hurdalsplattformen i sin tid, men det ble ikke fulgt opp. Det er synd, for det handler ikke bare om klima. Det handler om industri, arbeidsplasser og teknologiutvikling langs hele kysten.

Noen snakker fortsatt om utslippsfrie hurtigbåter som om det er science fiction, men vi har hørt de motargumentene før. Vi har hørt dem om elbiler, og vi har hørt dem om elektriske ferjer. Ja, det er krevende teknologi. Hurtigbåtene går fort, langt og ofte i røft vær, men nettopp derfor er det så viktig å ha en ordentlig satsing på dette. Teknologien blir ikke bedre av å ligge i en skuff. Den må brukes, testes, feile og prøves igjen. Det er derfor staten må være med og ta risikoen, for fylkeskommunene har verken økonomi eller handlingsrom til å dra det alene. Mange representanter har fra talerstolen argumentert med at støtte til dette forslaget vil ta fra fylkeskommunene selvråderetten, men Nordland fylkeskommune sier selv i høringssvar at de støtter forslaget.

Det er ganske rart om vi ikke klarer å satse på dette og finne en løsning. Ikke la kystsamfunnene våre sitte fast i fossilalderen. Resten av samfunnet går mot nullutslipp.

Med det tar jeg opp MDGs forslag.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [16:54:34]: Jeg er opptatt av at vi skal nå klimamålene, og at vi benytter oss av gode og effektive klimatiltak for å nå disse målene. Regjeringen har satset på utvikling av nullutslippshurtigbåter. Hurtigbåtprogrammet ble styrket med 246,7 mill. kr over Klima- og miljødepartementets budsjett for 2026, og 1. januar 2025 innførte regjeringen nullutslippskrav for ferjer og ferjetjenester.

Regjeringen har besluttet å avvente innføring av krav til hurtigbåtene. Det ble begrunnet med at det er for stor usikkerhet omkring kostnadssiden, og at forholdene ikke lå til rette for et generelt nullutslippskrav for hurtigbåtene.

I ferjesektoren har Statens vegvesen tatt en lederrolle i omstillingen til nullutslipp. Jeg mener Statens vegvesens innsats for ferjene har gjort det lettere for andre deler av skipsfarten å ta i bruk nullutslippsløsninger. Det gjelder da også hurtigbåtene. Hurtigbåtene er, som flere allerede har vært inne på, et fylkeskommunalt ansvarsområde. Jeg mener at det er fylkeskommunene som er i best posisjon til å vurdere potensialet for omstilling i sin egen hurtigbåttrafikk. Samtidig mener jeg at staten og kommunesektoren må spille på lag for å finne de beste løsningene og dele erfaringer med bruk av nullutslippsløsninger.

Jeg merker meg ønsket om en plan for utvikling av nullutslippsløsninger for de mest krevende hurtigbåtsambandene og gjennomføring av pilotprosjekter. I klimapolitikken må kostnadseffektivitet være et sentralt prinsipp. Vi bør først kutte utslippene der det er billigst for samfunnet. Det skulle tilsi at vi bør satse på omstilling for de hurtigbåtsambandene der det ligger best til rette forholdsmessig for å få det til, ikke nødvendigvis for de mest krevende sambandene. Samtidig ser jeg også nytten av å gjennomføre pilot- og utviklingsprosjekter som kan vise vei og skape omstilling i et større perspektiv, gjennom at løsningene kan brukes også i andre prosjekter senere.

Bård Hoksrud (FrP) [17:07:54]: (komiteens leder): Hurtigbåten er viktig, det skal det ikke være noen tvil om. Langs kysten er hurtigbåten en viktig del av hverdagen til folk. Næringsliv, elever, pendlere og lokalsamfunn er helt avhengige av at båten faktisk går når den skal gå. Derfor må vi være litt ærlige. Det viktigste for folk langs kysten er ikke at båten passer inn i et klimadokument i Oslo. Det viktigste er faktisk at båten kommer når den skal, at den går når den skal, og at tilbudet ikke blir dårligere og dyrere for passasjerene. Det er her Fremskrittspartiet reagerer på dette forslaget. Forslagsstillerne vil ha en ny statlig satsing på nullutslippsbåter, de vil at staten skal ta mer ansvar for anskaffelser, utvikling og demonstrasjon, og jeg tror det er sånn at selv SV og MDG henter oljepenger for å klare å få til dette. De er veldig imot å ta opp denne oljen, men de er veldig glad i å bruke pengene for å utvikle ny teknologi.

Det pekes også på krevende ruter, som Nordlandsekspressen, med mål om pilot innen 2030. Det høres sikkert flott ut, men for FrP er spørsmålet ganske enkelt: Hva koster det, hvem betaler, og fungerer det i praksis? For vi vet allerede at det ikke bare er rett fram. Komiteen viser til at elektriske hurtigbåter har hatt omfattende tekniske og operasjonelle utfordringer der de er tatt i bruk. Det er ikke bare en teoretisk bekymring. I Nordland har vi sett problemer med elektriske hurtigbåter, og Kystens Næringsliv har omtalt bøter og driftsproblemer knyttet til elektriske hurtigbåter i Nordland. I Rogaland har Stavanger Aftenblad omtalt en grønn satsing som ble et millionsluk, med store tekniske og økonomiske problemer, og en helelektrisk hurtigbåt som har vært ute av drift store deler av 2025.

Når slike eksempler finnes, må Stortinget klare å stille noen ganske grunnleggende spørsmål før man ber staten bare bruke enda mer penger. Det må være lov å spørre om: Hvor mye penger skal vi bruke før teknologien faktisk er god nok? Hvor mange millioner skal vi putte inn før vi kan si at dette gir nok igjen for pengene? FrP er definitivt ikke imot ny teknologi, men vi er imot at politikerne skal plukke én teknologi og én løsning, og så håpe at virkeligheten ordner seg etterpå.

Hurtigbåter er noe annet enn ferge: De går fortere, de har lange strekninger, de opererer i vær og vind, og nettopp krav til strekningslengde og høy fart gjør dette langt mer krevende enn mange later som. For oss handler det om sunn fornuft. Vi må ha teknologikonkurranse, ikke teknologitvang. Vi må la fylkeskommunene velge det som faktisk fungerer på deres samband. Det kan være nullutslipp der det fungerer. Det kan være andre løsninger der avstand, fart, krafttilgang, vinterregularitet og kostnader gjør at nullutslipp ikke er fornuftig nå.

FrP mener at hurtigbåtene ikke skal være forsøkskaniner for symbolpolitikk. Folk langs kysten trenger båter som går, ikke dyr teknologi som bare kanskje fungerer – hvis alt klaffer. Vi har store behov i samferdselssektoren: Veier forfaller, fylkesveiene skriker etter vedlikehold, rassikring mangler penger, folk står i kø, jernbanen sliter – og så skal vi bruke enda mer på løsninger som beviselig gir store tekniske og operative utfordringer. Det er ikke ansvarlig samferdselspolitikk, men det er dyr ønsketenkning og symbolpolitikk.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [17:11:09]: Som jeg sa i stad: Fylkeskommunen har ansvaret for hurtigbåttrafikken, og de må selvfølgelig også ha friheten til å velge teknologi basert på driftssikkerhet, beredskap og fornuftige investeringskostnader. Noen steder kan dette være elektriske løsninger som fungerer godt. Andre steder kan det være hybridteknologi, biodrivstoff eller andre framtidige løsninger som kan være hensiktsmessig. Det viktigste er allikevel at folk må få et stabilt og pålitelig transporttilbud, ikke at staten skal bruke store summer på å presse fram en teknologi som fortsatt har betydelige begrensninger. Vi må også huske på at hurtigbåten er en del av totalberedskapen langs kysten og mange plasser faktisk det eneste tilbudet som man har på øyene for å komme seg inn til fastlandet, og da kan vi ikke gamble med regulariteten og driftssikkerheten for å oppnå politiske prestisjeprosjekter.

I Nordland er det slik at da man bestemte seg for å elektrifisere bussene i Bodø, endte man opp med at man tappet distriktene for busser. Enkelte plasser ble man faktisk uten busstilbud f.eks. i helgene, fordi det ikke var penger innenfor fylkeskommunens budsjetter til å gjøre begge deler. Dette er også årsaken til at Nordland fylkeskommune har sagt nei til bare jamt over å elektrifisere ferjene. Man har mottatt anbud som har vist at prisene har vært altfor høye. Man ser at bare det å legge til rette for ladeinfrastruktur rundt omkring beløper seg til milliarder. Dette er en fylkeskommune som bare innenfor mobilitet har 30 mrd. kr i etterslep, og da er ikke nødvendigvis dette det som står fremst i pannen.

Man har også kjøpt elektrisk hurtigbåt der man måtte installere hjelpemotor for rett og slett å lade denne båten, for det var ikke infrastruktur rundt omkring. Og hvor ladet den? Jo, i sentrum av Bodø. Man røykla sentrum for å klare å lade denne båten slik at man kom seg utover til øyene, som man skulle. Altså: Teknologien er ikke moden, og i en landsdel som Nordland, som er veldig spesiell, som både er værutsatt og ikke minst har lange avstander, koster dette ekstremt mye.

Undertegnede har jobbet på sjøen i hele sitt liv, og han har vært med og bygd båter rundt omkring i verden til flere hundre millioner og oppimot milliarden. Det er løsningene som brukerne over år har utviklet i lag med utstyrsleverandørene, som til syvende og sist avgjør hva du velger, ikke hvilken subsidiepost du kan hente det på. Det er til syvende og sist to streker under svaret, effektivitet og kostnader, når man skal se på sluttregningen, som gjør at man velger den eller den løsningen, og sånn må det også være for en fylkeskommune.

Frank Edvard Sve (FrP) [17:14:26]: I samband med det grøne skiftet har ein iallfall klart å skifte eigar på pengane, for det har jo vore ein økonomiske katastrofe for dei som har eigd desse båtane. Tilfeldigvis har eg vore i fylkeskommunen i snart 24 år, og eg har vore med på heile reisa for å elektrifisere ferjeflåten i landets største ferjefylke – faktisk i lag med ei dame frå Senterpartiet. Eg var av dei som tok mest initiativ til å få elektrifisert ferjene i vårt fylke lenge før det var krav om det, men det var samband der det var økonomisk berekraftig å gjere det, og der vi såg at det faktisk var mogleg å få det til utan at det knekte økonomien vår.

Det har også kome krav rundt det med elektrifisering av ferjer osv., og det gjer at vi sit med ei underdekning i Møre og Romsdal på fleire 100 mill. kr – det har vel gått litt ned i det siste, men det er iallfall framleis store beløp i underdekning. Dette vert ikkje dekt inn, sånn som statsråden sa – han kom med noko småtteri som liksom skulle dekkje inn dette. Det har vorte jamt fordelt på alle fylke, og ikkje på dei som verkeleg trengde det, som faktisk har teke den omstillinga, men ikkje fått betalt for det. Så vi kom ganske dårleg ut der.

Så er det sånn at nokon er midt oppe i dette klima- og miljøhysteriet der alt på ein måte skal reddast i dette vesle landet. Det er nesten ikkje mogleg å ta det alvorleg. 0,1 pst. av den energien som vert brukt i verda i skipstrafikken, er nullutslepp – 0,1 pst. Men i Noreg skal vi altså krevje 100 pst. nullutslepp på ferjer og hurtigbåtar og kva det måtte vere. Det var bra at regjeringa stoppa og ikkje innførte kravet for hurtigbåt, for det er ikkje realistisk verken økonomisk eller driftsmessig. Batteria er tyngre, og ein klarar ikkje å få båtane til å gå med den farta dei skal. Det er altså teoretisk langt ut i det blå.

Det er nokon som satsar – ja. Det var jo hydrogen som var så veldig flott ei stund, heilt til dei oppdaga at heile greia kunne eksplodere i lufta. Då var det ikkje aktuelt å byggje det eingong. Då var det berre å gløyme det. Det er så mykje rart at eg klarar ikkje å ta det alvorleg: 0,1 pst. av verdas energiforbruk på båtar som har nullutslepp, og vi skal altså redde verda, bitte, bitte, bitte litle Noreg. Vi skal øse av garde pengar. Regjeringa får spørsmål om kvifor ein ikkje har innført det. Det er fordi ein ikkje kan bruke pengar som ein skulle brukt på sjukehus og alt mogleg anna på dårlege og lite hensiktsmessige klima- og miljøtiltak som ingen skjønar at Noreg skal ta det fulle og heile ansvaret for. Så nei, vi kan framleis køyre litt på diesel. Dieselen er også kjemperein per i dag.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [17:17:43]: FrP prater varmt om næringsliv, teknologi og norsk kystkraft. Likevel bremser de satsingen på nullutslippshurtigbåter, akkurat som om det er uproblematisk. Men jeg synes det er rart, og jeg må tillate meg å stille spørsmål ved det. Selv om FrP ikke forstår de utfordringene vi står overfor knyttet til klima og miljø, pleier FrP å forstå industri, næringsutvikling, konkurransekraft og muligheten til å utvikle nye næringer. Norske verft, maritime teknologimiljøer og annen industri står nå klare. Vi har fjorder, vi har kompetansen, vi har behovet, og vi har muligheten til å bli verdensledende med ny teknologi og nye måter å tjene penger på. Penger pleier FrP å forstå, så hvorfor er det vanskelig i denne saken?

Det handler ikke bare om klima. Det handler om arbeidsplasser, eksport og framtidig konkurransekraft. Da ferjene våre ble elektriske, sa mange at det var umulig, også FrP, men vi ble verdensledende. Historien kan nå gjenta seg med hurtigbåt. Forskjellen er bare hvem som har lyst til å være med videre, og hvem som skal stå igjen på kaia og rope at alt var bedre med diesel. Det er faktisk ikke slik. FrP framstiller nå de grønne kravene som en belastning, men realiteten er at framtidens markeder etterspør utslippsfri teknologi.

Kysten trenger ikke mer eksos og bakoverskuende politikk. Kysten trenger politikere som evner å sette kurs framover, som bidrar til teknologiutvikling og klimanøytral utvikling av transport, men også konkurransekraft for de maritime verftene våre.

Oda Indgaard (MDG) [17:20:02]: Det er interessant at FrP så gladelig er villig til å gi skatteletter, leterefusjonsordning og mer når det gjelder en kjent teknologi som fossilteknologien, men når det gjelder å ta sjanser, utvikle ny teknologi og sikre at vi i Norge kan være godt rustet for framtiden, ja, da er det sløsing. Det er jo en fascinerende logikk. Hadde gründere og nytenkere tenkt som representanten Hoksrud, tror jeg jammen ikke vi hadde sett et rundt hjul enda engang.

Den norske økonomien er i en særstilling grunnet oljeinntektene. Vi er utrolig heldige. Samtidig er det en skyggeside, for investeringsmidler kan ikke brukes to ganger. Når penger øses inn i fossilbransjen, blir det mindre penger og færre hender igjen til å komme på de nye ideene. Det er derfor staten må sette krav, bevilge risikokapital og sikre verft og de som driver på med næringsliv i Norge – de som kan finne på de nye ideene for hvordan vi kan tas oss inn i nullutslippssamfunnet og lykkes med det, sånn som vi har lyktes med fossilbransjen.

Spørsmålet her er: Skal vi stå igjen som den siste bensinstasjonen, eller skal vi rigge verftene og næringslivet i Norge til en ny tid, bl.a. ved å sette krav til nullutslippsteknologi og støtte fylkeskommunene i deres testing og feiling for å få til et transportsystem som er fossilfritt? Det er spørsmålet. Jeg vet hva jeg velger. Jeg vil støtte mer satsing på nullutslippshurtigbåter.

Frank Edvard Sve (FrP) [17:22:04]: Dette må vere noko av det mest «knerøte» eg har høyrt på aldri så lenge frå dei to siste talarane på talarstolen her, som påstår at underteikna og FrP ikkje skulle vere framoverlente og ikkje tør å ta sjansar. Det er vel ingen i denne salen her – sikkert ingen på huset her – som har teke større sjansar når det gjeld nullutsleppsferjer.

Vi har bestilt ferjer i milliardklassen i Møre og Romsdal i årevis, og så seier ein at vi ikkje tek sjansar og ikkje ønskjer å vere fremst i skoen når det gjeld ny teknologiutvikling. Det er våre verft som har bygd desse båtane som eg og fleire andre har bestilt til Møre og Romsdal til mange milliardar. Vi var føre lenge før regjeringa tenkte tanken på å krevje det, så kva meiner ein med at vi ikkje er framme i skoa?

Det er så langt på viddene som det går an, for det har ikkje rot i verkelegheita. Vi har verkeleg vist at vi kan stå fremst i snøbrøyta, som Ivar Aasen sa. Vi har verkeleg vore fremst i snøbrøyta og vist veg når det gjeld dette her.

Likevel: Det er ei grense for kva som er ansvarleg med omsyn til økonomi. På ferjene på korte avstandar var det økonomi i det. Der var det mogleg å få på plass straum, sjølv om vi vart tekne på vekta der òg. Då vi skulle byggje straum til nokre av desse sambanda våre, var det ingen som fortalde oss at det kosta 20–30 mill. kr for å leggje straumkablar bort til kvar ende. Det var det ingen som fortalde. Vi gjorde det likevel.

Med hurtigbåt er det lange avstandar, og det er noko heilt, heilt anna. Eg veit kva eg pratar om. Ein har stilt krav i denne salen her om nullutslepp i Geirangerfjorden. Eg veit kva det dreier seg om når det gjeld å få nullutsleppsbåtar til å kunne gå inn fjorden. Eg kan invitere kven som helst til å kome til studietur til Geirangerfjorden og fortelje meg og næringslivet korleis ting fungerer, korleis ting er. Dette kan eg.

Å stå og seie at vi ikkje er framoverlente og ikkje tør å satse på ny teknologi, det vil eg rett og slett ikkje høyre på. Her er vi faktisk det fylket som verkeleg har teke tak i dette her og gjort noko med det. Vi har skifta ut nesten alle ferjene våre, anna enn dei som er så greinlause at det ikkje er råd å skifte dei ut, på område der det ikkje er råd å få straum eingong heller, der det nesten ikkje er mogleg å få fram ein støyt. Vi har iallfall teke ein jobb med det.

Eg må berre ærleg innrømme at eg er fornøgd med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, som faktisk kunne ta innover seg at det ikkje var mogleg å gjennomføre på hurtigbåt sånn som det er no, og også stoppa det og er tydeleg på at det ikkje er mogleg, for det er faktisk ikkje mogleg no. Det kan heilt klart kome teknologi ein gong i framtida, og vi vil heilt sikkert vere dei som er lengst framme i skoa i Møre og Romsdal, i Nordland og dei andre ferjefylka. Ver heilt trygge – vi kjem til å vere dei som er lengst framme i skotuppane.

Bård Hoksrud (FrP) [17:25:15]: Jeg vil takke MDG og SV for at de bydde opp til dans. Den tar vi gjerne! Det er ikke tvil om at Fremskrittspartiet er framoverlent. Vi er opptatt av at vi skal ta i bruk ny teknologi, men vi ønsker ikke å velge én teknologi. Vi ønsker faktisk å være åpne for flere teknologier. Når man velger én teknologi, går det ofte gærent. Det er vel bare å minne om Morrow, så vet man hva statlige penger gikk til. Det var ikke akkurat noen stor suksess. Når politikerne begynner å mene noe om hvilke teknologier man skal velge, pleier det ofte å gå ganske gærent, for å si det forsiktig.

Det er morsomt å høre på SV og MDG, som er veldig opptatt av at vi må bruke mer statlige penger, vi må inn i dette her. Ja, men de er veldig imot – og har vært det i veldig mange år – at vi skal drive med ny letevirksomhet i Nordsjøen, at vi skal hente opp mer olje, hente opp mer gass. Likevel var de med på budsjettet for i år og å ta over 500 mrd. oljekroner for å smøre budsjettene, og de vil kanskje gjerne smøre litt mer på ny teknologiutvikling på nullutslipp. Det er litt morsomt når man egentlig sier at man skulle ha plombert igjen der ute og sørget for at man ikke tok opp verken gass eller olje, med alle de utfordringene man vet at det ville hatt betydning for ute i Europa, spesielt med den situasjonen vi står midt oppe i nå, med krigen i Ukraina.

Jeg synes Frank Sve sier det på en veldig god måte. Fremskrittspartiet har vært positivt. Vi er positive, vi ønsker utvikling, men vi tror private og næringslivet klarer å gjøre dette på en mye, mye bedre måte enn at staten skal sitte og si at det er dette og dette vi velger. Vi vet at det har vært entusiasme for elfly i denne salen også, og staten bevilger penger. Vi registrerer nå at det blir stilt litt mer spørsmål om man kanskje har vært litt for optimistiske, og at det vil ta litt lenger tid enn det optimistene kanskje trodde, før man kunne ta i bruk dette til kommersiell aktivitet.

Jeg synes det er artig å høre på representantene som er veldig kritiske til at vi henter opp verdier i Nordsjøen og sørger for at vi putter inn pengene, som gjør at vi kan bruke pengene på gode, viktige tiltak her. Jeg mener det kanskje er en del andre tiltak man får mye mer igjen for pengene for, og effekten for klimaet vil sannsynligvis være mye raskere og bedre. Det gjelder f.eks. HVO, annet biodrivstoff og andre løsninger, gass osv., som vil være veldig positive alternativ for å bidra til å få ned utslipp. Derfor er det veldig spesielt at disse partiene synes det er helt greit at man skal bruke statlige penger for å subsidiere det grønne skiftet i så stor grad som de ønsker nå.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [17:28:36]: Som pedagog må jeg si det er litt underlig å høre debatten, hvor mange mener at det her er tatt til orde for at det bare skal foregå på el. Det står det ingenting om i saken, så jeg anbefaler å lese den på nytt.

I tillegg synes jeg det er sjarmerende at representantene fra FrP er veldig opptatt av hvor framoverlent partiet eller representantene selv er. Man må ha ganske store skonummer hvis man skal kunne komme så langt fram i skoen som det hørtes ut som man hadde planer om fra innlegget.

Det er med glede å registrere at FrP og representanten Frank Sve var tydelig på at han ønsker å stå fremst den dagen alle hurtigbåtene skulle komme over på nullutslipp. Jeg gleder meg til å være sammen med representanten den gangen og lover å være med på et felles representantforslag.

Når det er sagt, anbefaler jeg også at man tar en god kikk på representantforslaget. Det handler om å gå fremst, og da må FrP dessverre innse at man må bli med på dette toget.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [17:29:55]: Ja, det ble en fin debatt, og det trenger vi i denne salen, så vi klarer å kvikne oss til litt og se på de forskjellige løsningene.

Da Fremskrittspartiet regjerte i Samferdselsdepartementet, ble det besluttet å bygge to hydrogenferjer, som er under bygging og skal gå i Vestfjorbassenget, men det er jo ferjer som staten selv må betale for. Det er ikke fylkeskommunen som sitter med den regningen, og egentlig får smuler i forhold til det de har behov for.

Det er nok også sånn at vi ikke bare kan basere oss på at vi skal velge de løsningene som nødvendigvis holder skipsverftene og arbeiderne i gang, for da er det subsidiering som er løsningen. Vi må fremme de løsningene og velge de løsningene som til syvende og sist er det som private næringer ønsker å ta tak i.

Jeg velger meg heller flere avganger med hurtigbåten enn færre avganger fordi symbolpolitikken har tvunget igjennom en løsning som til syvende og sist gjør at det ikke er midler til å produsere flere avganger.

Jeg takker for debatten, og kjenner at vi kanskje fortsatt er enige om at jorden er rund, og at det er flere veier til Rom, men at vi er uenig i retningen og hvor vi skal, innenfor de grønne valgene.