Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))
Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Jone Blikra (A) [] (ordfører for saken): Saken knyttet til bompengeprosjektet E16 Bjørum–Skaret har naturlig nok vekket stor interesse, spesielt knyttet til situasjonen for beboerne på Sollihøgda. Det er også grunn til å minne om at prosjektet er viktig for å fjerne en flaskehals på en viktig veistrekning, og ikke minst for å gi en tryggere, mer effektiv og mer forutsigbar vei for trafikantene.
Som alle andre bompengefinansierte prosjekter, er selve bompengeopplegget ofte tema, også her, og som alle andre bompengefinansierte prosjekter, bygger også dette prosjektet på lokalpolitiske vedtak som senere er fulgt opp av Stortinget gjennom egen proposisjon.
Naturlig nok er det i komiteen ulikt syn på hva som nå er riktig å gjøre, på hvilken måte, og i hvilken rekkefølge. Bak komiteens tilråding står Høyre og Fremskrittspartiet. Det er også i dag fremmet et løst forslag fra MDG i saken. Jeg håper på en god debatt og vil komme tilbake til Arbeiderpartiets syn på saken i et eget innlegg.
Bård Hoksrud (FrP) []: Denne saken handler egentlig om noe ganske enkelt: Skal folk måtte betale bompenger for en vei de ikke bruker? For beboerne på Sollihøgda er ikke dette en teoretisk diskusjon om bompengeprinsipper, innkrevingssystemer og tekniske løsninger. Dette handler om hverdagen deres, om å levere barn i barnehage og på skole, om å komme seg på jobb, om fritidsaktiviteter, handling, lege, tannlege og alt det vanlige folk må få til i løpet av en uke. Det som gjør denne saken så utrolig urimelig, er at beboerne på Sollihøgda risikerer å betale store summer i bompenger uten å bruke den nye veien de faktisk betaler for.
I representantforslaget viser vi til at det gjelder omtrent 180 boenheter, og at beboerne må betale bompenger for å kunne gjennomføre helt dagligdagse gjøremål. Forslaget viser også at årlig merkostnad for en bil kan bli på mer enn 40 000 kr i året. For en familie jeg har sett et regnestykke for, dreier det seg om en utgift på ca. 14 000 kr i året bare for å levere og hente barn i barnehage og skole, uten å kjøre på den nye veien en eneste gang. Jeg er sikker på at de fleste vil være enig i at dette er totalt urimelig.
For en aktiv familie med barn, jobb, fritidsaktiviteter og vanlig hverdagslogistikk kan regningen komme opp mot 40 000 kr i året. Det betyr at over bompengeperioden, som ligger an til å kunne bli på 15 år, snakker vi om en utgift på rundt 600 000 kr for noe man ikke kommer til å bruke. For de fleste familier er ikke det småpenger. Det er penger som ellers kunne gått til fritidsaktiviteter, svømmehall, kino, ferie, idrett eller rett og slett å få privatøkonomien til å gå rundt.
Regjeringen peker på omvendt timesregel. Det kan sikkert se fint ut på papiret, men det løser ikke problemet for mange av beboerne, for regjeringens løsning passer ikke med hverdagen til folk som faktisk skal levere barn, rekke jobb og få dagen til å gå opp. Mange av beboerne i Hole jobber i retning Sandvika og Oslo, mens skole, barnehager og kommunale tjenester ligger motsatt vei, mot Sundvollen. De skal ikke på søndagstur; de skal levere barn, komme seg på jobb, hente igjen, handle og få familielivet til å gå opp. Da kan ikke svaret fra regjeringen være at folk i praksis må tilpasse hverdagen sin til bomstasjonene. Det burde vært motsatt. Bompengeopplegget må tilpasses virkeligheten folk lever i.
Både Akershus og Buskerud fylkeskommuner og Hole og Bærum kommuner har anbefalt bostedsfritak. Det er også tidligere innført bostedsfritak på E16 ved Jevnaker. Da må det være lov til å si at like saker bør behandles likt, og det har statsråden vel også sagt tidligere. FrP mener derfor at beboerne på Sollihøgda må få et reelt fritak, ikke mer utredning, ikke mer skyving foran seg, og ikke en halvveis løsning som ikke fungerer i praksis. Dette handler om rettferdighet, det handler om legitimitet til bompengesystemet, og det handler om vanlige folk som ikke skal flås for en vei de ikke bruker.
I gamle dager kalte man dette landeveisrøveri. I dag kalles det visst bompengepolitikk. Uansett hva man kaller det: Stortinget må rydde opp, og derfor håper Fremskrittspartiet på at flere partier nå kommer til å støtte beboerne, kommunen og fylkeskommunen og støtte forslaget om bostedsfritak for beboerne på Sollihøgda.
Trond Helleland (H) []: Dersom det skulle bli flertall for tilrådingen som FrP og Høyre går for i dag, vil flaggene gå til topps på Sollihøgda. Etter mange års kamp ble endelig Bjørum–Skaret realisert. Jeg tror jeg har vært på Sollihøgda i minst fem valgkamper og snakket om at nå må vi komme i gang. Nå er iallfall det prosjektet ferdigbygd. Det er mye som gjenstår fram til Hønefoss, men det er greit. Lokalsamfunnene på Sollihøgda har vært delt i to på grunn av den store trafikken som gikk tvers gjennom boligområdet. Etter mange års kamp kom tunnelen under Sollihøgda, men da fikk beboerne – som endelig skulle sende barna sine ut på trening eller ut for å leke uten å frykte trafikken – en ny smell. De fikk en bompengeregning på opp mot 40 000 kr i året for å kunne sende barna på skole, dra på jobb eller i butikken. De som burde fått belønning for lang tålmodighet, fikk isteden en straff.
Høyre mener bompenger er nødvendig for å realisere viktige samferdselsprosjekt, men at den samlede bompengebelastningen ikke må bli urimelig. Innbyggerne på Sollihøgda har fått en slik urimelig bompengebelastning. Lokale innspill fra både Buskerud og Akershus fylkeskommune, i tillegg til Bærum og Hole, uttrykker tydelig ønske om en redusert bompengebetaling for beboerne på Sollihøgda. Vi viser til statsrådens svar, men mener det ikke er behov for nye utredninger. På bakgrunn av dette støtter Høyre forslaget fra FrP. Vi mener regjeringen raskt må få på plass en ordning som reduserer bompengebelastningen.
I mange prosjekter kan det å gi beboerfritak gi fare for at prosjektets finansiering blir svekket. På Sollihøgda bor det ca. 350 personer. Årsdøgntrafikken ved Sundvollen, som er nærmeste tettsted, er ca. 15 000 biler. Det betyr at trafikken fra Sollihøgda antakelig utgjør mindre enn 1 pst. av trafikken. Når både Akershus, Buskerud, Hole og Bærum ønsker beboerfritak, burde saken være grei.
Arbeiderpartiet vil som vanlig avvente utredning og vente til høsten. La meg avslutte med det Akershus fylkeskommune avslutter med i sitt høringsinnspill:
Fylkesrådet ønsker avslutningsvis å påpeke at prosessen fram til avslag fra Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet har vært lang og byråkratisk. Statsapparat bør vurdere hvorvidt regelverket er hensiktsmessig utformet med tanke på saksbehandling.
Det er jo problemet her. De betaler bompenger hver eneste dag for å kunne kjøre fra boligen sin og ut, mens trafikken suser under Sollihøgda. Det har gitt en mye mer trafikksikker situasjon der oppe, men da må de altså slippe den ekstra belastningen det er med bompenger.
Geir Inge Lien (Sp) []: Senterpartiet vil slå fast at bompengeopplegget på E16 Bjørum–Skaret byggjer på tydelege lokalpolitiske vedtak. For oss er det avgjerande at store samferdselsprosjekt er forankra lokalt, blant dei som faktisk lever med konsekvensane i kvardagen. Men vi må òg vere ærlege: Bebuarane på Sollihøgda har fått ei bompengebelasting som ikkje står i forhold til bruken av vegen. Det svekkjer legitimiteten til ordninga, og det svekkjer òg tilliten til systemet.
Når folk opplever at dei betalar meir enn det dei får igjen for, må vi lytte. Vi har fått klare innspel frå både Buskerud og Akershus fylkeskommunar, i tillegg til kommunane. Signala er eintydige: Det er eit sterkt ønske om ei redusert bompengebelasting for innbyggjarane på Sollihøgda. Det er ikkje eit rop om særbehandling, det er eit rop om rettferd.
Senterpartiet merkar seg utgreiinga til statsråden om arbeidet med omvendt timesregel. Vi vurderer at dette kan vere eit både fornuftig og treffsikkert tiltak. Det kan bidra til å flytte trafikken over på dei nye vegane, samtidig som det gjev ei meir rettferdig belastning for dei innbyggjarane og det næringslivet som ikkje brukar den gamle traseen til gjennomfart. Samtidig vil Senterpartiet understreke at alle endringar i bompengeopplegget må ha lokalpolitisk tilslutning. Det er ikkje Stortinget som skal overstyre lokaldemokratiet. Vi skuldar både innbyggjarane og næringslivet ei løysing som fungerer i praksis, ikkje berre på papiret, og vi skuldar lokalsamfunnet å lytte når dei seier frå om at dagens ordning ikkje treffer godt nok. Dette handlar om rettferd, dette handlar om legitimitet, og det handlar om å sikre at bompengeordninga i Noreg vert opplevd som rimeleg, forståeleg og rettferdig for dei som faktisk betalar.
Miljøpartiet Dei Grøne kom med eit laust forslag i salen her i dag som vil vareta dei bekymringane som er løfta fram i salen i dag. Senterpartiet meiner det er svært viktig at ordninga treffer rett, og vil difor støtte det forslaget. Men – som ei stemmeforklaring – viss ikkje det blir fleirtal for forslaget til Miljøpartiet Dei Grøne, vil Senterpartiet vurdere, utifrå korleis debatten går, å støtte tilrådinga som Høgre og FrP står bak.
Remi Sølvberg (R) []: La meg begynne med å lese litt fra en tekst jeg fant i sosiale medier, der den som skriver, forteller at hun tvinges til å betale penger når hun forlater huset sitt.
Jeg bor i en liten del av Skui [...] Bompengefengselet, sammen med beboerne i Sollihøgda. Det er ingenting her. Det er en vei fra Skui til Sundvollen, og bompenger. Jeg betaler avgift hver gang jeg må forlate huset. Barna mine går på skolen (andre til barnehagen) i Skui. Når jeg drar til skolen (andre til barnehagen), svømmehall, sport, jobb, for å hente glemt melk i butikken, til legen, fysioterapeuten, til legevakt, eller når jeg kommer tilbake fra veien for å hente sønnens glemte jakke, må jeg betale bompenger. Når barna mine vil besøke klassekameratene sine, må jeg betale bompenger. Når barna mine vil dra til parken, til korpset, på skoledans, i bursdagsfest eller på et skolemøte, må jeg betale bompenger.
Alle som besøker oss – familie, klassekamerater, venner og kjøpere fra finn.no – må betale bompenger på 51 kroner. Nå vil ingen besøke oss, og barna mine er lei seg og frustrerte. Jeg er frustrert. [...] I lang tid ble beboere lokket av utsiktene til gratis reise.
Realiteten ble en annen.
I dag blir vi belastet 51 kroner bare for å forlate hjemmene våre. Husene våre har falt i verdi. Vi kan ikke flytte ut, vi kan ikke leie ut husene våre, vi kan ikke selge husene våre. Vi må bare betale og blø!
17. mai-feiringen kommer opp.
Da må jeg betale bompenger på 51 kroner slik at sønnen min kan spille i korps. [..]
Og så videre, og så videre. Dette handler om urimelighet og urettferdighet. Disse pengene var ikke ment å ramme på denne måten. Personen sier igjen:
Vær så snill, tenk på det. Ta deg litt av din dyrebare tid og kjør veldig sakte. Hver gang du kjører på ny E16, vær så snill og kjør så sakte du kan. Vi blir ignorert av politikere som burde jobbe for vårt beste, ikke rane oss og skape vanskeligheter.
Så er det mulig at de ikke ble ignorert. De ble kanskje hørt. Det synes jeg er veldig bra. Vi i Rødt mener at bompenger er en skatt som rammer skeivt. Her er en bompengesituasjon som må tilpasses folks liv. Rødt vil derfor støtte FrPs og Høyres forslag om en prøveordning, og vi vil støtte det løse forslaget til MDG i denne saken.
Morten Stordalen hadde her overtatt presidentplassen.
Oda Indgaard (MDG) []: Denne saken handler, som vi hører, om veldig rimelige innvendinger fra folk som må betale bompenger for en vei de ikke bruker. For beboerne på Sollihøgda er den gamle veien den eneste veien hjem. De har ingen omkjøringsmulighet. Når en familie skal levere i barnehagen, hente på SFO, kjøre til legen eller handle dagligvarer, er det den gamle veien som tas i bruk. Ikke fordi de velger bort den nye veien for å snike, men fordi den nye veien rett og slett ikke går dit de skal. Denne situasjonen gjør at Miljøpartiet De Grønne deler bekymringen og fortvilelsen til lokalbefolkningen.
Bompenger fungerer som en finansieringsmodell når det er en rimelig sammenheng mellom det man betaler, og der man får. Når den sammenhengen brytes, når sideveiene blir bomlagt, og det ikke finnes alternativer for dem som bor der, svekkes også legitimiteten til hele ordningen. Det er et poeng vi i denne salen har bør lytte til. Jeg vil samtidig påpeke en annen side av saken som MDG er opptatt av. Da den nye veien ble åpnet, ble også kollektivtilbudet svekket for beboerne. Beboere uten bil bl.a. på Avtjerna og Sollihøgda har fått en uakseptabelt lang avstand til nærmeste busstopp med hyppige avganger. Det henger sammen med det vi diskuterer, for det finnes faktisk ingen alternativer for beboerne her enn å bruke bilen.
Det er grunn til å minne om hvilken rolle Stortinget bør spille i en sak som dette. Statens vegvesen utreder etter oppdrag fra departementet en løsning med såkalt omvendt timeregel for sideveiene. Utredningen skal etter planen oversendes fylkeskommunen før sommeren, og det er etter MDGs syn riktig vei å gå. Vi er imidlertid oppmerksom på innvendingene mot timeregel som løsning her, og vi fremmer derfor vårt forslag om at man i utredningen også må se på andre løsninger for å unngå urimelige utslag. Det er viktig å passe på at beboerne får en løsning. Omvendt timeregel treffer ikke dem som må kjøre i motsatt retning av jobb hver morgen for å levere i barnehagen før de snur tilbake mot Sandvika. Den treffer ikke familien som har skole, SFO og fritidsaktiviteter i én retning, og arbeidsplassen i en annen. Det er betraktninger som vi vil at Vegvesenet skal ha med i sin utredning. Samtidig vil vi ikke kortslutte den prosessen ved å beslutte over bordet her hvordan situasjon skal løses.
Jeg har forståelse for at det oppleves frustrerende å måtte vente på en utredning når man står midt i en situasjon man ikke har bedt om. Det er helt reelle sider ved prosessen som vi må ta på alvor, men når lokaldemokratiet og fagmyndighetene er i ferd med å lande en løsning, mener vi det er klokere at Stortinget bidrar til at den løsningen blir så god og treffsikker som mulig, enn at vi i denne salen bestemmer hva som er fasit, uten det faglige grunnlaget. MDG forventer at regjeringen kommer raskt tilbake til Stortinget når utredningen foreligger, og at lokale myndigheter får sagt sitt. Jeg tar med det opp MDGs forslag.
Presidenten []: Representanten Oda Indgaard har tatt opp forslaget hun refererte til.
Jørgen H. Kristiansen (KrF) []: Denne saken handler i bunn og grunn om rettferdighet i hverdagen til vanlige familier. For beboerne på Sollihøgda har åpningen av ny E16 fått en helt utilsiktet konsekvens: De er i praksis blitt innestengt mellom bomstasjoner. Det er ikke snakk om valgfri kjøring eller ekstra komfort – det handler om å levere i barnehage, komme seg på jobb og få hverdagen til å gå rundt. Når familier må betale opp mot 40 000 kroner i året i bompenger for helt nødvendige reiser, har vi fått en ordning som ikke treffer riktig.
For oss i Kristelig Folkeparti er det viktig å stå opp for barnefamilier. Vi vet at økonomisk handlingsrom betyr noe. Det handler om muligheten til å delta i fritidsaktiviteter, ta en tur i svømmehallen eller rett og slett ha litt rom i hverdagsøkonomien. Når slike midler i stedet går til bompenger, over mange år, får det reelle konsekvenser for livskvaliteten.
Jeg mener også at denne saken utfordrer et grunnleggende prinsipp i bompengepolitikken, nemlig forholdet mellom kost og nytte. Beboerne på Sollihøgda får i liten grad den nytten som står i forhold til belastningen de påføres. Ja, veien gir noen generelle forbedringer, men det forsvarer ikke en så skjev kostnadsfordeling. Samtidig snakker vi om et svært begrenset antall husstander. De økonomiske konsekvensene for prosjektet er små, mens belastningen for den enkelte familie er stor.
Det er også viktig å understreke at lokale myndigheter – kommuner og fylkeskommuner – har støttet et bostedsfritak. Det gir saken en lokal forankring som vi bør lytte til. Forslaget om såkalt omvendt timesregel framstår etter mitt syn lite treffsikkert. Det tar ikke hensyn til hvordan hverdagen faktisk ser ut for familiene på Sollihøgda, og vil i praksis ikke løse problemet for dem som er hardest rammet.
Dette er en sak der en begrenset og målrettet prøveordning kan rette opp en åpenbar skjevhet. Vi har også tidligere sett at slike løsninger kan fungere bra, bl.a. på Jevnaker.
Av hensyn til rettferdighet, til barnefamilier og til tilliten til det norske bompengesystemet vil KrF støtte forslaget fra Høyre og KrF om bostedsfritak for beboerne på Sollihøgda.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: E16 er en viktig transportåre mellom Østlandet og Vestlandet. Vi har, som flere har vært inne på, nettopp åpnet en helt ny, bedre og mer trafikksikker vei på E16 i Bærum og Hole.
Ny E16, med tunnel under Sollihøgda, fjerner en flaskehals på strekningen og gir en tryggere, mer effektiv og forutsigbar vei for trafikantene. Utbyggingen av E16 Bjørum–Skaret flytter gjennomgangstrafikk over på ny vei. Det gir mindre trafikk på lokal vei. For beboerne på Sollihøgda innebærer dette mindre gjennomgangstrafikk, bedre trafikksikkerhet, lavere støy- og luftforurensning og et tryggere lokalmiljø.
Jeg har forståelse for at bompengebelastningen oppleves krevende for beboere på Sollihøgda. Derfor har jeg bedt Statens vegvesen utrede en løsning med såkalt omvendt timesregel for sidevei. Dette arbeidet pågår nå. Det er en løsning som vil kunne redusere ulempene for lokalbefolkningen gjennom at man får sterkt reduserte bompengetakster for trafikk til og fra Sollihøgda. Det er et arbeid jeg ser fram til å følge opp. Med dette kan beboere og andre trafikanter på sideveiene få en mye bedre situasjon enn i dag, med redusert bompengetakst og fordelen av ny og trafikksikker E16.
Stortinget kjenner til at endringer i vedtatte bompengeopplegg innebærer en økonomisk risiko både for prosjektet, for bompengeselskapet og for fylkeskommunens garantier.
Forslaget til vedtak som er fremmet av medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, påvirker inntektsgrunnlaget uten at konsekvensene er utredet. Nettopp derfor utreder vi nå forslaget om omvendt timesregel, slik at konsekvensene av en eventuell ny ordning kan bli belyst, og ikke minst for at lokale myndigheter må involveres i forkant av beslutningen.
Vi har den siste tiden behandlet flere forslag til det som må kunne betegnes som en slags omkamper i nylig vedtatte bompengeprosjekter, hvor jeg gjentatte ganger har måttet minne om at det er noen grunnleggende forutsetninger for bompengefinansiering. Det å endre disse etterpå, underveis, kan skape uheldig presedens. Det å åpne for fritak her vil også raskt kunne føre til tilsvarende krav fra kommuner og fylkeskommuner som allerede har sluttet seg til vedtatte opplegg, og dermed utfordre grunnleggende prinsipper i bompengefinansieringen.
Vurderingene som ligger bak et bompengeopplegg, er grundig forankret og gjennomarbeidet, og det mener jeg bør forplikte oss til å ta den økonomiske sårbarheten på alvor. La meg til slutt bare legge til at vi fra departementets side har vært positive til ordninger hvor fylkeskommuner og kommuner selv betaler disse fritaksordningene.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) []: For kort tid siden sto statsråden på talerstolen her og sa at hvis det var lokal enighet om å gjøre endringer, kunne han være positiv. Det gjaldt Nordøyvegen i Møre og Romsdal. Nå har fylkeskommunene sagt at de er villige til dette og ønsker dette. Det betyr at det kan være en konsekvens for fylkeskommunene. De har til og med klaget på Statens vegvesens avslag. De ønsker dette. Det er et ønske om en sånn ordning.
Når de berørte fylkeskommunene og kommunene har sagt ja til dette, hvorfor mener statsråden da at regjeringen skal bruke mer tid på utredning og en halvveisløsning, istedenfor å innføre et tidsavgrenset bostedsfritak, sånn FrP og Høyre foreslår i saken her, og som er ønsket lokalt også?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror jeg var ganske klar på det i mitt opprinnelige innlegg, at bompengeordninger er sammensatte vedtak med lokale vedtak, med et finansieringsansvar som ligger til et bompengeselskap, og en garantist som må være klar over hva slags økonomisk risiko man eventuelt blir påført ved endringer i bompengeproposisjonen og grunnlaget for det i etterkant.
Det er ikke noen annen grunn til det enn at jeg ønsker at vi skal gjøre det grundig, at vi skal være sikre på hva slags effekter vi får, og hva slags økonomiske effekter vi får, slik at vi ikke setter hele ordningen i spill. Det kan vel tenkes at Fremskrittspartiet føler seg tjent med det å sette bompengeordningen i spill, men en del andre av oss her mener at det også er en metode å finansiere veier på i Norge. Det mener for så vidt også FrP, da.
Bård Hoksrud (FrP) []: Det er sammensatt, sa statsråden, men jeg refererte til hva han sa da vi behandlet Nordøyvegen. Da hadde ikke fylkeskommunen gjort dette vedtaket, men her har fylkeskommunene gjort et sånt vedtak man ønsker, som statsråden kanskje ikke har lest. Jeg så vedtaket her for kort tid siden, og det var veldig interessant. Det var kanskje snakk om 1–2 pst. av lønnen. De beboerne som bor der, måtte kanskje tjent 4 mill. kr for at det skulle være en 1 pst.-ordning.
Det er snakk om 14 000 kr for å kjøre på en vei man egentlig ikke skulle betale for, fordi det er en gammel vei – man betaler på en helt annen vei. Synes statsråden at det er urimelig for at man skal levere barn i skole og barnehage?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har jo nettopp i debatten her og i brev til Stortinget sagt at jeg mener at det er grunn til å se på denne ordningen, og derfor ønsker jeg å innføre en såkalt omvendt timesregel, som da gir sterkt rabattert bompengebetaling for de beboerne i det området.
La meg legge til: Jeg antar at også representanten anerkjenner at det gjennom ny vei oppstår en avlasting, en forbedret trafikksituasjon og et forbedret bomiljø i det området. Det er ikke sånn at dette bare er en byrde for befolkningen i det området. De får også nytte av at trafikken blir flyttet. Derfor er det også rimelig at de er med og betaler noe.
Bård Hoksrud (FrP) []: Det er morsomt å høre på statsråden, for han sier at omvendt timesregel kan være en veldig god ordning. Poenget er: Hvordan tenker statsråden at familier skal få dette til å gå opp? Det er begrenset hvor lenge man får lov til å ha barna i barnehagen, og folk skal på jobb, de skal levere barn i barnehage. Med omvendt timesregel betyr det at man skal kjøre barna, så må man kjøre tilbake, vente i en time og så kjøre på jobb. Så må man gjøre den samme greia hjem igjen, for å få redusert pris på bompengene.
Statsråden må forklare meg logikken i det, og hvordan han mener at dette er rimelig. Med regelverket for hvor lenge man får lov til å ha barn i barnehage osv., går dette for de fleste ikke opp. Da må statsråden forklare meg hvorfor denne omvendte timesregelen er så fantastisk bra, når den egentlig er helt urimelig for de menneskene han sier den skal være god for.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har stor respekt for at folk har ting man må innrette seg etter i hverdagen i livet sitt, både når det gjelder arbeidsreiser, og når det gjelder reiser til og fra barnehage og skole m.m. Dette er lett å karikere hvis man tenker at dette er en ferdig ordning som ser akkurat sånn ut. Representanten Hoksrud gir meg ikke engang anledning til å utrede det og få vurdert hvordan en slik ordning kan innrettes på en sånn måte at beboerne på Sollihøgda får en god og balansert ordning. Han vil avskjære nå og si at vi går rett for en annen ordning, hvor vi ettergir bompenger.
Bård Hoksrud (FrP) []: Grunnen til at jeg ønsker det, er at man nå har holdt på lenge, og de betaler hver eneste måned. Familien i eksempelet betaler 3 333,33 kr, gitt at man betaler 40 000 kr i året, for hver eneste måned statsråden, departementet og Statens vegvesen skal fortsette å utrede. Vi er dessverre vant til at Arbeiderpartiet liker best å utrede. Fremskrittspartiet liker at vi skal handle.
Når det er lokalt ønske om dette, klarer jeg ikke å forstå hvordan regjeringen og statsråden kan komme og levere en skikkelig dårlig ordning. Den kan ikke være så bra, for han har jo fortalt hvordan man har tenkt at ordningen skal være. Opplevelsen til beboerne er i hvert fall at det er det stikk motsatte, og at det ikke er mulig å få dette til å gå opp med hverdagen til vanlige folk.
Statsråden må forklare meg hvordan han synes det er helt rimelig at folk skal betale 3 333,33 kr hver eneste måned fram til statsråden har utredet dette nok. Vi må slutte å utrede, og så må vi handle. Det handler faktisk om folks lommebok.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det vil jeg påstå er en litt lettvint tilnærming til å styre landet, hvis vi mener at vi skal slutte å utrede og gå rett på handling. Det tror jeg ikke representanten mener. Jeg tror representanten mener at vi i demokratiet vårt skal gjøre grundige vurderinger og utredninger og finne ut av hvordan effektene av politikk virker, før vi setter i gang. Det er mulig at Fremskrittspartiet ikke mener det er et godt prinsipp, men jeg mener det er et godt prinsipp.
Jeg mener ikke at vi skal bruke unødig lang tid på det. Det er ikke veldig lenge siden vi satte i gang det arbeidet. Jeg har selvfølgelig respekt for at det kjennes på lommeboka for dem som er i den situasjonen nå, men man må ikke karikere det som at jeg ikke tar det på alvor. Jeg har faktisk tatt til orde for å gjøre grep for å sørge for å redusere bompengebelastningen for de innbyggerne.
Trond Helleland (H) []: Sollihøgda har jo vært et trafikkhelvete i veldig mange år, og som jeg sa i innlegget mitt, var bygda på en måte delt i to, der de som bodde på den ene siden av veien, snakket sammen, og de på den andre siden av veien snakket sammen.
Dette er altså en av hovedveiene mellom Bergen og Oslo, og Oslo–Hønefoss var, i hvert fall ifølge gamle utredninger i Vegvesenet, den veien i Norge som var den første som skulle få firefeltsvei, fordi det var så stor trafikkbelastning. Det passerer altså 15 000 biler forbi Sundvollen. Det er enda mer inn mot Sandvika, og det er enda mer inn mot Hønefoss, så det er jo ingen tvil om realiteten her.
Det statsråden egentlig reiser tvil om, er jo hvilke konsekvenser dette får, men med det trafikkbildet og det at det bor 300 på Sollihøgda, gjør jo at det utgjør mindre enn ca. 1 pst. og begge fylkeskommunene ønsker å garantere for dette. Hva er da problemet for statsråden?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Altså: Problemet er jo at det uansett skal finansieres, og da må det jo legges over på de andre bilistene. Så kan man si at det er lite, men det må iallfall være grundig vurdert først, før man går i den retningen. Jeg mener at en slik balansert løsning, hvor man får en betydelig redusert takst, er mer rettferdig, for det er akkurat sånn som representanten nå sier, at dette lokalsamfunnet har fått en betydelig bedre hverdag: En ulempe har blitt tatt bort fra dem, de har fått mindre støy og mindre belastning. Så det er ikke slik at det ikke er riktig at også de skal være med og betale noe for effekten av denne veien.
Trond Helleland (H) []: Jeg tror nok at de som skal på hytta i Hallingdal eller i Valdres, eller de som skal til Bergen med traileren sin, er glad for at en fikk på plass denne firefeltsveien fra bunnen av bakkene og opp over Sollihøgda – eller under Sollihøgda. De beregningene jeg har sett over nedbetalingstid, er at det her er lagt opp til 15 år, og hvis ikke rentenivået skyter ytterligere i været under Arbeiderpartiet, vil antakelig denne bommen være nedbetalt etter tolv år. Det var jo en bom på Sollihøgda før, litt lenger nede i skaret, og den ble nedbetalt lenge før tiden, og bommene ble fjernet. Så har vi fått den tilbake nå.
Mitt tips: Sokna–Ørgenvika, som jo er en del av et litt lengre system oppi der, ble nedbetalt på elleve år. Den ble faktisk åpnet av Ketil Solvik-Olsen og nedbetalt i god tid – fire år før tiden. Så hva er det som tilsier at ikke dette skal kunne løses økonomisk?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi kan ikke være helt sikre på det. Det kan godt være at det blir som representanten Helleland sier, men i en sånn stortingsbehandling må det da også tas inn presedensvirkninger knyttet til å gå over i en ordning hvor man innfører den type bostedsfritak i ettertid. For det vil jo da være å innføre en ny ordning – etter at man har gått inn i vedtak om å bompengefinansiere prosjektet. Hvis man åpner den døra, har man jo innført et nytt prinsipp, og det må Stortinget tenke gjennom når man vil gå inn for den type fritak på Sollihøgda.
Én side ved dette, som sikkert ikke engasjerer veldig, er at det er en veldig byråkratisk og tungvinn metode å håndtere, det blir et veldig byråkrati for bompengeselskapet å håndtere, selv om det selvfølgelig ikke gjort stort inntrykk på Stortinget.
Jørgen H. Kristiansen (KrF) []: Statsråden sier i sitt innlegg at han advarer mot å gjøre dette, og jeg har sansen for det, for det er klokt å gjøre ting grundig, men samtidig har vi jo en parallell her. Vi har denne saken fra Jevnaker, som vel er gjort nokså likt. Vi hører også at flere snakker om at det er rundt 1 pst., så det er relativt små midler, og det gjør at det er overkommelig å kunne gjøre det. Vi ser at det treffer skjevt, og vi ser også at det utfordrer denne kost–nytte-effekten ved å bruke bompenger.
Sånn sett er jeg glad for det vedtaket vi nå ser konturene av. Det er altså sånn at Stortinget nå da pålegger regjeringen og statsråden å gjennomføre dette. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvor raskt tror statsråden at han vil kunne gjennomføre dette?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dersom dette blir vedtatt, må jeg selvfølgelig sette meg inn i vedtaket og se hvordan vi skal håndtere det, men det er veldig vanskelig for meg på stående fot å si noe om hvor raskt et slikt vedtak kan gjennomføres. Jeg er i gang med å utrede denne ordningen – altså, Vegvesenet er i gang med en gjennomgang av denne ordningen som handler om å ha omvendt timesregel, og det er en del jobb med det. Men hvis man får et slikt vedtak, betyr det i så fall at man får legge det bort og så gå tilbake til en sånn type ordning som dette, og da utfordrer jo det noen prinsipper knyttet til bompengefinansiering. Så må man da selvfølgelig sørge for å få riktig forankring av et slikt vedtak, med tanke på garantistillerne osv.
Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg hadde laget ferdig et innlegg, men det går ikke. Her må jeg faktisk ta tak i noe av det som kommer fram, og som overrasker meg litt.
Statsråden sier at lokalbefolkningen har vært heldig. De har fått en mindre belastning, og derfor er det greit at de skal betale bompenger. Jeg må si at jeg er overrasket over en sånn tilnærming fra statsråden – eller: Kanskje er jeg ikke overrasket, for han synes tydeligvis at dette er helt greit; han synes det er greit å bruke tid, utrede, vurdere og skape masse forsinkelser, i stedet for faktisk å gjøre noe. Det er her jeg blir litt lei meg over at Senterpartiet og MDG velger å fortsette på en løsning som betyr at de menneskene det her gjelder, skal fortsette å betale 3 333 kr og 33 øre hver eneste måned, mens man utreder i stedet for å handle.
Jeg synes i hvert fall jeg ser det om det hadde vært en privat aktør som kom med en regning på over en halv million kroner og sagt at dette skal man betale, men man får ingen vare for de pengene man betaler. Det er i realiteten det flertallet går inn for – eller, nå ser det heldigvis ikke ut til å bli flertall, for det ser ut til å bli flertall for FrPs og Høyres forslag, og derfor er jeg veldig glad for at både Rødt og KrF ser dette. Jeg tror iallfall det hadde blitt bråk herfra til langt ned mot Nationaltheatret hvis man hadde oppført seg på den måten mot noen som hadde kjøpt noe hos en privat aktør i Norge: at man skal betale over en halv million kroner og ikke få … jeg skal ikke si ordet … noen ting tilbake.
Det er derfor jeg håper at MDG og Senterpartiet blir med og sørger for disse menneskene, ikke minst når de hørte argumentasjonen med at det er greit at mange har en liten belastning fordi man har vært så heldig og sluppet den trafikken som var der. Det er ikke sånn at man setter opp bomstasjoner overalt fordi man fjerner trafikk. Hjemme hos meg var det noen som ville ha bomstasjon på gamle E18 hjemme i Bamble. Heldigvis satt FrP i regjering den gangen og hadde et flertall sammen med KrF, Høyre og Venstre som sørget for at vi fjernet bomstasjonen – det var nok fordi FrP var veldig opptatt av å fjerne den, og det er vi selvfølgelig.
Dette handler om de menneskene som bor der hver eneste dag, og som både har fått redusert kollektivtilbudet sitt og som nå opplever at en god del politikere prøver å fortsette denne utredningen. Slutt med det nå – la oss finne en god løsning i tråd med alt det lokalpolitiske i fylkeskommunene og kommunene. De er enige om dette, og dette kan statsråden utføre veldig fort hvis han vil.
Ikke bruk tid på dette, statsråd, hvis flertallet i Stortinget på torsdag fatter det rette vedtaket.
Jone Blikra (A) []: Det er litt synd at denne typen debatter blir en blanding av prinsippet til FrP om å avvikle alt som heter bomstasjoner, som man selv innfører når man sitter i posisjon, og det å prøve å finne fornuftige løsninger basert på det omforente regelverket vi har med fylkeskommuner, kommuner og staten når det gjelder å finansiere veiene våre. Det er ingen uenighet om å søke å finne en løsning. Den proposisjonen som ble vedtatt i denne sal – og jeg tror den var enstemmig, men det er mulig at det var noen som stemte imot – åpnet ikke for denne typen løsninger med fritak. Det bestemte Stortinget. Da blir det litt urimelig å komme tilbake og si at man ikke mente det. Dette var et pålegg til fylkeskommunene med tanke på hvordan man skulle utforme en slik type finansiering.
Det er flere andre muligheter vi faktisk har, og det er noe som ikke blir nevnt her i debatten. Man nevner fylkesrådet i Akershus som støtter representantforslaget, men det står også at det er med forutsetning om at beboerfritak ikke påvirker nedbetalingsplanen i prosjektet. Det har man altså ikke tatt med. Det er der den lokale vurderingen kommer inn, ikke overprøvingen fra Stortinget.
I tillegg har departementet i brev sagt at de ikke vil motsette seg initiativ og kompensasjon fra lokale myndigheter til innbyggere på Sollihøgda. Det står i brevet, man vil ikke motsette seg det, men her er det snakk om hvordan vi faktisk gjør det, og at de som sitter med risikoen for å vurdere prosjektet, ikke ønsker å innføre noe eller beslutte noe over hodet på noen som kan sette prosjektet i fare. La oss i det minste la dem som sitter med beslutningsmyndigheten, få lov til å utrede. Det er vilje til å finne en løsning.
Det er synd at en sånn type sak blir litt forgiftet av den aktive motstanden mot alt som gjelder bompenger i stedet for å finne konkrete, gode løsninger for hvert enkelt prosjekt, med respekt for dem som sitter med lokal risiko og som har fattet lokale vedtak.
Og igjen: Vær så snill å ta med hele argumentasjonen, også for Akershus, nemlig det med så sant det ikke ødelegger for finansieringen av prosjektet. Det sto etter komma.
Geir Inge Lien (Sp) []: Det er viktig at vi greier å skaffe ei rimeleg løysing for dei som bur i området, og som vert ramma av dei kvardagslege problemstillingane. Det er vi i Senterpartiet veldig opptekne av. Eg synest det er trist at Arbeidarpartiet ikkje vil vere med og sikre eller finne fornuftige løysingar, som representanten Jone Blikra så fint sa her oppe, ved å støtte Miljøpartiet Dei Grøne sitt forslag, som kunne ført nettopp til ei mogleg løysing for både næringsdrivande og lokalbefolkninga.
Eg vil difor signalisere at vi i Senterpartiet subsidiært støttar Høgre og Framstegspartiet sitt forslag, for at vi skal vere sikre på at det kjem på plass ei ordning for dei lokale, og at det ikkje skal vere tvil om at vi i Stortinget ønskjer å finne lokale løysingar for dei som vert påført urimelege kostnader ved å få den typen bompengebelasting som vi ser her.
Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg synes det er viktig å ha med seg dette, og de som nå er usikre på om de skal støtte Fremskrittspartiet og Høyres forslag, som KrF og Rødt nå støtter, bør høre veldig nøye etter. Dette er fra klagebrevet fra fylkeskommunene: Ved innfartsparkeringen ved holdeplassen på nye E16 må beboerne passere bomstasjonen på gamle E16, og – her er det som er viktig – Akershus og Buskerud fylkeskommuner stiller som garantister for et bostedsfritak. Vegfinans støtter og anbefaler en slik ordning.
Klarere kan det være fra lokale myndigheter, så til Senterpartiet og MDG: Tenk dere om fram til torsdag, støtt det som nå er et flertall, og som jeg håper at kommer til å være et flertall på torsdag. Senterpartiet sier at de ønsker å støtte det subsidiært, men slutt å støtte det subsidiært. Støtt det primært, så vi kan være sikre på at det blir et bredt flertall for denne gode ordningen for beboerne der oppe.
Jone Blikra (A) []: Jeg tok sjansen på at jeg nå kan takke for debatten, og jeg skal ikke forårsake at noen må ta ordet etter at jeg holdt innlegget. Jeg vil bare understreke, med hensyn til å støtte forslag: Forslaget fra Høyre og FrP har nå flertall, ut fra dem som har meldt sin støtte, med 87 av 169 stemmer. Å støtte andre forslag vil det da være urimelig at vi gjør. Vi mener faktisk at det å involvere lokale myndigheter med et forslag til løsning er det som er den beste løsningen for de fleste typer prosjekter, og det å ha respekt for lokaldemokratiet. Det er derfor vi per nå ikke har synliggjort noe støtte til MDGs forslag.
Det er lang tid til torsdag, sånn sett, men her i dag er det nå etablert et flertall på 87 stemmer, med Høyre, FrP, KrF og Rødt.
Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.