Per-Willy Amundsen (FrP) [11:15:26] (komiteens leder og ordfører for saken): Riksrevisjonen følger normalt opp forvaltningsrevisjoner tre år etter at de er blitt behandlet i Stortinget. Formålet med det er å avklare om forvaltningen og departementene har fulgt opp de konklusjonene og føringene som Stortinget måtte ha gitt ved behandlingen av de respektive sakene.

Årets melding omfatter elleve forvaltningsrevisjoner, hvorav én følges videre. Det siste gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring, jf. Dokument 3:6 for 2021–2022. I denne saken ba Riksrevisjonen de ansvarlige departementene, altså Klima- og miljødepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, om å redegjøre for hvordan de hadde fulgt opp Riksrevisjonens undersøkelser og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, og ikke minst svaret på hvilke endringer og forbedringer oppfølgingen har medført.

Departementene svarte Riksrevisjonen samlet, og det fremgikk av svarbrevet at det fortsatt er behov for samordning, mer systematikk, større innsats og treffsikre tiltak på alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer.

Riksrevisjonen delte departementenes vurderinger og anbefalinger om å forbedre rapporteringen til Stortinget, og vurdere tiltak for å bedre kartlegging av naturfare, både i statlig og i kommunal regi, samt å følge opp at kartleggingen i større grad tar høyde for fremtidige klimaendringer. Det vil da bli fulgt opp på nytt. Dette er en vurdering som kontroll- og konstitusjonskomiteen deler.

De øvrige ti undersøkelsene avsluttes, selv om det på noen områder reises bekymringer eller påpekes behov for ytterligere forbedringer eller behov for å følge temaene i undersøkelsen videre i tiden fremover.

Komiteen har lagt frem en enstemmig innstilling.

Marie Østensen (A) [11:18:23]: Forvaltningsrevisjoner er antakelig for flere enn meg noe litt mystisk som Riksrevisjonen driver med. Heldigvis er det egentlig ikke så mystisk, det er rett og slett utrolig viktig at vi nettopp har en riksrevisjon som følger opp og undersøker at alt går som det skal i denne staten, det vil si om Stortingets vedtak blir fulgt opp i forvaltningen og av statsrådene som har ansvaret for å sørge for at så skjer.

Det er viktige spørsmål for oss alle Riksrevisjonen går inn i. For å nevne noen av dem kan det handle om:

• undersøkelse av angrep mot IKT-systemer i politiet

• myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i landbruket

• årsaker til lang saksbehandlingstid i klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og Trygderetten

• undersøkelsen av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser

Disse er blant sakene som Riksrevisjonen nå har lukket, etter å ha undersøkt om de endringene som ble foreslått i den opprinnelige forvaltningsrevisjonen, faktisk har blitt fulgt opp.

Dokument 3:1 for 2025–2026, som vi behandler her i dag, handler om oppfølgingen av elleve forvaltningsrevisjoner. Jeg synes det er betryggende at bare én av elleve revisjoner nå må følges opp videre.

Saken som følges opp, er oppfølgingen av en undersøkelse fra 2021 av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring. Undersøkelsen omfattet både statlige myndigheter og kommunene, i og med at kommunene utgjør førstelinjen i arbeidet med å møte klimaendringene.

Undersøkelsen viste bl.a. at antallet bygninger innenfor kartlagte fareområder vil øke som følge av klimaendringene, og at sikring av eksisterende bebyggelse ikke er godt nok ivaretatt. Videre manglet myndighetene nødvendig oversikt over faren for naturhendelser, og ansvarlige departementer hadde ikke et godt nok informasjonsgrunnlag for å vurdere status for klimatilpasningen i Norge.

Riksrevisjonen ga flere anbefalinger til de ansvarlige departementer om hva som er de sentrale utfordringene i klimatilpasningsarbeidet, og om hvordan de burde ta tak i utfordringene og sørge for rapportering til Stortinget om hvilke resultater som er oppnådd. Ikke minst ba Riksrevisjonen flere departementer vurdere hvordan statlige myndigheter kan bidra til at kommunene i større grad vurderer framtidig klima i sine planer og risikoanalyser, samt vurdere tiltak som kan bidra til bedre kartlegging av naturfare både i statlig og i kommunal regi, og foreslå tiltak som kan bidra til en bedre sikring av eksisterende bebyggelse.

I sin nye gjennomgang anerkjenner Riksrevisjonen at anbefalingene for en stor del er tatt tak i, ved to nye stortingsmeldinger som er sentrale for klimatilpasningsområdet, den ene om hvordan man skaper et klimarobust samfunn, og den andre om hvordan vi må forberede samfunnet på økt hyppighet av flom og skred

I Stortingets behandling av saken stilte en samlet kontroll- og konstitusjonskomité seg bak Riksrevisjonens funn, kritikk og anbefalinger. Komiteen viste for øvrig til at behovet for klimatilpasning er økende, og ba Riksrevisjonen følge temaet videre.

Til slutt vil jeg si at Arbeiderpartiet er glad for at komiteen har samlet seg i denne saken, som de gjør i de fleste sakene som kommer fra Riksrevisjonen. For meg betyr det at komiteen anerkjenner at Riksrevisjonens arbeid er viktig for oss her i Stortinget – og ikke minst for folk, det vil si oss alle. Vi er avhengige av at alle de tjenestene statsforvaltningen skal levere, faktisk blir levert slik de var tenkt, og at når feil oppstår – og det gjør de, for vi er jo bare mennesker – da blir de rettet opp.

Julie E. Stuestøl (MDG) [11:22:24]: Klimakrisen er ikke noe som ligger foran oss; den er her nå, den er her allerede, og den merkes i hele landet. De siste 20 årene har over en halv million mennesker mistet livet i mer enn 6 000 værsituasjoner og klimarelaterte katastrofer global. I Norge kan temperaturen komme til å stige rundt 4,5 grader, og med varmen følger det mer flom, flere skred og flere hendelser som truer lokalsamfunnene og tryggheten vår.

Riksrevisjonen leverte i 2022 en grundig og alvorlig undersøkelse av hvordan staten og kommunene tilpasser bebyggelse og infrastruktur til et klima i endring. Den viste betydelige mangler i sikring av bebyggelse, svak nasjonal samordning og en totalt utilstrekkelig kartlegging av naturfare. Det er bra at Riksrevisjonen ikke avslutter denne undersøkelsen.

Mye av det de pekte på, er tatt tak i gjennom de to stortingsmeldingene som regjeringen har lagt fram, om klimatilpasning og om flom og skred. De anser det meste som utkvittert, og det er bra. Men to alvorlige punkter står fortsatt åpne. For det første den mangelfulle rapporteringen til Stortinget: Det er et paradoks at regjeringen jevnlig orienterer Stortinget om sikkerhetspolitikk og forsvar, men ikke om beredskap for klimahendelser, som er grunnbjelken i hvordan vi takler alle andre kriser. Klimakrisen er en varslet beredskapskrise, og klimatilpasning er nøkkelen til å takle den, men når Stortinget ikke får god nok informasjon om resultatene og problemene, kan vi heller ikke styre forsvarlig. Det svekker kontrollen vår, og det gjør samfunnet mindre trygt.

For det andre: Kartleggingen av naturfare er fortsatt mangelfull. Mye arbeid er i gang, men det gjenstår mye, særlig når det gjelder flom. Noen tidligere kartlegginger må faktisk gjøres helt på nytt. Dette står i veien for kommunene, som er nødt til å vite hvor det er trygt å bygge, og hvor det er trygt å bo. Dette er ikke bagateller, det er fundamentet for hele klimatilpasningsarbeidet, for kommunene står i førstelinjen. De merker ekstremværet først. De tar støyten når veier vaskes bort, når hus oversvømmes, og når bekker blir til elver og elver blir til flom. Det jobbes mye med klimatilpasning i kommunene, og det er gjort et betydelig arbeid med å veilede dem i risiko- og sårbarhetsanalyser. Jeg har faktisk selv jobbet med dette i mange år og har kjent på stor frustrasjon over hvor altfor trege vi er som samfunn til å bli bedre på å forberede oss på klimaendringene. Naturfarene må ha kartlegging av god kvalitet. Det er helt avgjørende for at sårbarhetsanalysene skal bli gode nok. Så når vi ber kommunene om å sikre innbyggerne, men ikke gir dem kart, ikke gir dem penger, og ikke gir dem folk, ber man dem om å slåss med naturkreftene med bind for øynene.

Da ekstremværet «Hans» rammet store deler av Østlandet, fikk vi et glimt av framtiden. Hundreårsflommer skjer ikke lenger hvert hundrede år – de skjer oftere, de er kraftigere, og de skjer gjerne samtidig med andre problemer.

Vi vet også at naturen selv er en av de sterkeste allierte vi har i møte med klimaendringene. Vi vet hvor viktig det er å ta vare på myr, våtmark og naturskog, for det lagrer vann, demper flom og hindrer erosjon. Å ta vare på natur er ikke bare miljøpolitikk; det er også veldig, veldig god beredskapspolitikk.

Det er mulig å bygge et klimarobust samfunn, og det er mulig å gjøre Norge tryggere. Det finnes løsninger, og de ligger rett foran oss. La meg løfte fram noen av de tiltakene som MDG tidligere har fremmet, og som etter vårt syn ville gjort Norge betydelig tryggere:

• Vi foreslo å trappe opp NVE-midlene til 1,5 mrd. kr i året, for sikring mot flom og skred. Der er vi bare halvveis i dag.

• Vi foreslo å styrke overvannshåndteringen i kommunene med et tydelig finansieringsverktøy. Det fikk ikke flertall, selv om overvann står for omtrent halvparten av alle naturskader i Norge.

• Vi foreslo klare regionale planer som ser helheten mellom naturhensyn, flomfare, arealbruk og beredskap. Det fikk ikke flertall.

• Vi foreslo et nasjonalt klimatilpasningsfond, slik at den enkelte kommune eller innbygger ikke trenger å ta hele regningen.

• Vi foreslo også at klimatilpasning og utslippskutt må ses på som én samlet beredskapsoppgave, for vi løser ikke det ene uten det andre.

Det har skjedd bra ting siden 2022, og det er positivt, men de siste store hullene er alvorlige, for når det som gjenstår, er kartlegging av naturfare og rapportering til Stortinget, er det selve grunnmuren i klimatilpasningen som mangler – og et hus uten en grunnmur står seg ikke gjennom et uvær.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:27:33]: Riksrevisjonen har gjort en grundig og god oppfølging av undersøkelsen som ble gjennomført i 2022, om myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring. Jeg er glad for at Riksrevisjonen peker på at det er gjort mange forbedringer i arbeidet med klimatilpasning. Blant annet har kunnskapsgrunnlaget og koordineringen blitt styrket. Riksrevisjonen peker også på god framdrift når det gjelder klimatilpasningsarbeidet i transportsektoren.

På to områder er det pekt på behov for å følge opp videre. Det gjelder rapportering til Stortinget og kartlegging av naturfare. Disse områdene involverer også Energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, i tillegg til Klima- og miljødepartementet. Klimatilpasning berører flere sektorer, og oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse er derfor gjort i samarbeid mellom flere departementer. Jeg svarer i dag på vegne av regjeringen og de berørte statsrådene.

Riksrevisjonen anbefalte at rapporteringen til Stortinget om klimatilpasning i større grad skulle gi informasjon om hvilke resultater som er oppnådd, og hva som er de sentrale utfordringene i klimatilpasningsarbeidet. For å følge opp dette ble hver sektoromtale i Klimastatus og -plan for 2026 strukturert etter sentrale utfordringer, status for arbeidet med klimatilpasning i sektoren og planer for det videre arbeidet. Dette har styrket rapporteringen og gjort den mer konsistent.

Samtidig er jeg enig med Riksrevisjonen i at rapporteringen fortsatt må videreutvikles. Derfor har Klima- og miljødepartementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utvikle et nasjonalt system for monitorering, evaluering og læring i klimatilpasningsarbeidet innen utgangen av 2027. Systemet skal bygge på kunnskapen fra ekspertutvalget for klimatilpasning som legges fram i juni i år, og klimasårbarhetsanalysen som legges fram neste år, og samtidig ivareta våre internasjonale rapporteringsforpliktelser. Når dette systemet er på plass, vil det gi et bedre og mer helhetlig grunnlag for rapporteringen til Stortinget. Fram til systemet er ferdig utviklet, vil vi se på andre grep for å styrke rapporteringen.

Riksrevisjonen slår fast at det er gjort mye for å styrke kartleggingen av naturfare. Det pekes på at det er satt i gang et omfattende arbeid med å oppdatere flomsonekart og å forbedre kartgrunnlaget slik at det tas bedre høyde for et klima i endring. Samtidig peker Riksrevisjonen på at det gjenstår mye arbeid, og at det må gjøres nye kartlegginger og beregninger, særlig når det gjelder flom.

Regjeringen er enig i at det fortsatt er behov for systematisk innsats på dette området. Stortingsmeldingen om flom og skred, som regjeringen la fram i 2024, inneholder flere viktig grep, og regjeringen er godt i gang med å følge opp meldingen. NVE arbeider både med å oppdatere eldre flomsonekart og flomberegninger og med å legge inn oppdaterte klimapåslag. Målet er at alle flomberegninger som er mer enn 15 år gamle, skal fornyes innen juni 2028. I tillegg reviderer NVE kartleggingsplanene og veilederne for naturfare. Planen for flomsonekartlegging er ferdig og gjelder fram til 2030.

I statsbudsjettet for 2026 bevilget regjeringen 180 mill. kr ekstra til flom- og skredforebygging. 14 mill. kr av dette går til kartlegging. Dette kommer på toppen av at dette området ble styrket i statsbudsjettene for 2024 og 2025. Riksrevisjonen er tydelig på at staten må forbedre forutsetningene for kommunenes arbeid. Derfor styrkes samordningen mellom sektorer gjennom etatssamarbeidet Naturfareforum. Statsforvalterne er i tillegg styrket med 34 mill. kr i 2025 for å kunne veilede og bistå kommunene bedre.

Kunnskapsgrunnlaget er også styrket. Norsk klimaservicesenter publiserte rapporten Klima i Norge 2100 i ny utgave i oktober 2025, og vi har med det fått oppdatert kunnskap om dagens klima og hvordan klimaet vil endres framover. Samtidig ble fylkesprofilene oppdatert, og neste år publiseres kommuneprofiler, som vil gi kommunene mer presis lokal informasjon om forventede klimaendringer. Kunnskapsgrunnlaget for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning ble oppdatert i 2024 og danner grunnlaget for DSBs veileder «Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging».

Regjeringen merker seg at Riksrevisjonen er fornøyd med det meste av oppfølgingen, men vi tar på alvor at vi bes om å styrke rapporteringen til Stortinget og kartleggingen av naturfare. Dette jobber vi nå målrettet for å forbedre.

Konsekvensene av klimaendringene vil øke i årene som kommer, og det stiller større krav til kunnskap, systematikk og god styring. Regjeringen vil derfor fortsette å arbeide langsiktig og helhetlig med klimatilpasning, slik at Norge står bedre rustet til å håndtere et klima i endring.