Presidenten [10:01:38 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter partienes
hovedtalere og sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Ingvild Kjerkol (A) [10:02:04 ] (komiteens leder): Jeg vil
legge fram energi- og miljøkomiteens tilrådning, som regjeringspartiene
Arbeiderpartiet og Senterpartiet og budsjettpartner SV står bak.
Norge trenger mer kraft. Det vet vi, og uten
en god kraftbalanse og dermed rimelige kraftpriser vil både arbeidsplasser
og norsk konkurransekraft gå tapt. Både NVE og Statnett har gjentatte
ganger påpekt at landet står overfor en energikrise dersom det ikke
investeres i mer produksjon og mer nettutbygging.
For å gi et bilde på den forsømmelsen energipolitikken
faktisk har vært utsatt for de siste ti årene, skal jeg vise til
noen tall. Da Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene
i 2013, lå det over 1 000 søknader inne hos NVE om økt kraftproduksjon,
de fleste som en følge av ordningen med grønne sertifikater. Etter
åtte år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering stoppet utbyggingen
av fornybar kraft og nettinvesteringene nesten helt opp.
Da denne regjeringen tiltrådte, var det få
utsikter til nye prosjekter på produksjonssiden. Da Arbeiderpartiet kom
inn i energidepartementet, lå det inne knappe 60 prosjekter til
behandling for ny kraft. Vi ser at trenden nå er i ferd med å snu.
Det er større interesse for effektoppgradering av vannkraftverk,
det er åpnet for konsesjonsbehandling av vindkraft igjen, og det
er blitt gitt flere konsesjoner til bakkemonterte solkraftanlegg.
Det kraftoverskuddet som vi nå har, vil skrumpe
inn mot 2030 hvis vi ikke girer om. Dette er åpenbare utfordringer
som energipolitikken må løse. Jobben blir ikke ferdig, og vi ser
framover og jobber nå med konkrete grep for å hindre prissmitte
fra kontinentet, og vi gir også garanti for at husholdningene skal
ha trygghet for strømregningen gjennom strømstøtten.
Regjeringens klimastatus og -plan viser også
framdrift i klimapolitikken, hvordan vi hvert år forsterker innsatsen,
og at vi nå når klimaforpliktelsene våre. I årets budsjett øker
CO2 -avgiften som varslet, vi forsterker innsatsen for
nullutslippslastebiler, ferger og hurtigbåter, og vi får på plass
klima- og energikrav i CO2 -kompensasjonsordningen. Med
det sikrer vi ikke bare forutsigbarhet, men vi forsterker også innsatsen
for en rettferdig grønn omstilling som folk kan være med på.
Presidenten [10:04:57 ]: Det blir replikkordskifte.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:05:11 ] : «Norge trenger mer
kraft», startet representanten Kjerkol med å si, men dette er Arbeiderpartiets
siste budsjett før valget, og resultatene i energipolitikken er
fortsatt nedslående. Det er kun gitt konsesjon til 0,4 TWh mer kraft. Til
sammenligning ble det gitt konsesjon til 16 TWh mer under Solberg-regjeringen,
til både småkraft, vannkraft og vindkraft. Samtidig stamper bedriftene
nå i kø for mer kraft og nett. I budsjettforliket bruker Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet nok en gang rekordmye oljepenger på å øke permanente
offentlige utgifter, men jeg finner ikke en eneste bevilgning som
vil øke kraftproduksjonen på kort sikt. Dette er til tross for at
regjeringen erkjenner at mangel på kraft er en hovedårsak til at
næringsliv og industri ikke klarer å omstille seg.
Så mitt spørsmål er ikke hva som er Arbeiderpartiets
skryteliste generelt i energipolitikken. Mitt spørsmål er egentlig
bare om Kjerkol kan nevne én bevilgning – bare én – som vil bidra
til å øke kraftproduksjonen på kort sikt i dette budsjettet.
Ingvild Kjerkol (A) [10:06:12 ] : Skrytelisten er det representanten
Mathilde Tybring Gjedde som står for her, men den må også ses i
en sammenheng. Ikke minst må den måles opp mot den virkelige verden.
Det er faktisk sånn at da Høyre og Fremskrittspartiet
inntok regjeringskontorene i 2013, lå det over 1 000 søknader om
økt kraftproduksjon hos NVE. Det tørket fullstendig opp de årene
disse partiene styrte. Vi kjenner alle til kollapsen i 2019, og
vi har ikke fått fram særlig store vindkraftprosjekter etter det.
Økte bevilgninger til NVE har ført direkte til en sakskapasitet
som gjør det mulig å si ja til flere kraftprosjekter. Vi ser nå
at det er i ferd med å snu. Det er større interesse for effektoppgradering
av vannkraft. Det er åpnet for konsesjonsbehandling av vindkraft
igjen, og det er gitt flere konsesjoner til bakkemontert solkraft.
Dette er tall ute i den virkelige verden som vi alle sammen gjør
klokt i å forholde oss til.
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:07:29 ] : Arbeiderpartiet og
regjeringen skryter av at det er en endeløs kø med konsesjonssøknader
– nå opp mot 1 000. Dette minner litt om å skulle skryte av at helsekøene
vokser. Saksbehandlingskapasiteten og saksbehandlingstiden er jo
ikke akkurat veldig mye skryte av. Så har man sett en regjering
som har økt bevilgningene til NVE, og som har gitt dem styringsinstruks
om å øke saksbehandlingskapasiteten. Når man da ser på de to siste
årene, har antallet ansatte økt med 99 – til totalt 683 – men det er
kun 10 årsverk som går til vannkraftkonsesjoner og 7 som går til
sol og vind. Hvordan kan da representanten fra Arbeiderpartiet og
regjeringen mene at man har levert på mandatet om mer saksbehandling
og flere konsesjoner?
Ingvild Kjerkol (A) [10:08:33 ] : Energipolitikken blir ikke
ferdig. Vi er sultne, og vi må få opp tempoet. De satsingene som
representanten viser til, er en styrking av energimyndighetene som
gir konkrete resultater. Bevilgningene til NVE er økt med over 300 mill. kr
i løpet av denne regjeringsperioden. De har gått til bl.a. digitalisering,
analyser, utvikling av ulike kraftmarkedsmodeller og økt saksbehandlingskapasitet.
I energi- og konsesjonsavdelingen i NVE har det i denne perioden vært
gjort over 2 000 vedtak og innstillinger, og 1 100 av dem er nettsaker
og over 500 gjelder vannkraft, vindkraft og solkraft. Det er rett
og slett ikke en riktig fremstilling representanten Nilsen bidrar
med. Det blir mer kraft med denne regjeringen.
Ola Elvestuen (V) [10:09:43 ] : Først, fra tidligere perioder:
De grønne sertifikatene ble nevnt, og i 2015 gikk de fleste investeringene
til Sverige. Endringene i Norge skjedde da vi endret avskrivingsreglene
på vindkraft og gjorde det likt som i Sverige. Det ble bygd 15 TWh
fram mot 2020. Det var det Venstre som forhandlet inn den gangen,
det er historien.
Så nevner representanten samarbeid med Europa og
dette med prissmitte, og her er jeg ganske forvirret nå med tanke
på siste dagers diskusjoner, for dette med prissmitte har jo vært
der lenge. Den var der lenge før de høye prisene kom i 2021 – den
var der også tidligere. Vi har en kraftutveksling med Europa, vi
har bl.a. hatt det lenge med Danmark. Og min forvirring med Arbeiderpartiet
nå dreier seg om fornyelse av kraftkablene til Danmark. Er Arbeiderpartiet
nå imot en slik fornyelse, er man for, eller er det helt uavklart?
Ingvild Kjerkol (A) [10:10:44 ] : Jeg vil gjerne bidra til
at representanten Elvestuen blir mindre forvirret. I Hurdalsplattformen,
som denne regjeringen regjerer ut fra, står det at man ikke skal
ha nye utenlandsforbindelser i denne perioden. Det er en videreføring
av det resonnementet Arbeiderpartiets programkomité nå er veldig
tydelig på. Når vi ikke ønsker å fornye de to kablene – blant flere
– gjennom Skagerrak til Danmark er det fordi det gir en prissmitte
over til en region i Norge som opplever å ha uforutsigbare strømpriser.
Snittprisen i regionen, i Sørvest-Norge, har heldigvis vært på 50 øre
per kWh, men i forrige uke opplevde vi sjokkpriser helt oppe i 13
kr per kWh. Da er dette ett av flere grep i en helhetlig energipolitikk.
Vi søker å skjerme den regionen som har overskudd av kraft, for
den type smitte fra kontinentale priser i Tyskland.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:11:59 ] : Vi er vel alle enige
om at en trenger å bygge ut mer kraft, men i den regionen jeg tilhører,
NO2, er det paradoksale nå at en har veldig mye overskudd av kraft.
Jeg møtte en del forståelse for høye priser da det var tomme magasiner,
for knappheten gjorde at det ble høy pris. Men når magasinene –
jeg skal ikke si at de renner over – er godt over medianen og såpass
fulle, og det er vi veldig glad for i et forsyningsperspektiv, blir
frustrasjonen over høye priser mye, mye større. Så svarer representanten
at det raskeste vi kan gjøre, er ikke å fornye kablene til Danmark, som
jo er i 2026 – kanskje vil man bare drifte videre med de gamle kablene,
og at det kanskje ikke har så stor effekt. Vi snakker om å forsterke
strømstøtten, ikke svekke den, som Arbeiderpartiet har gjort, eller
se på en utvesklingsregulator som virker inn på vannstanden i magasinene
og presser prisen opp på eksporten. For jeg tror mange f.eks. på
Sørlandet aksepterer eksport så lenge prisen er høy, og så lenge
de får en lav pris hjemme. Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet se på
sånne prissoner eller mekanismer som sikrer lav pris hjemme?
Ingvild Kjerkol (A) [10:13:09 ] : Det «raskeste vi kan gjøre»
er knyttet til en konkret sak, nemlig utenlandsforbindelser. I den
sammenheng vil kablene, hvis vi ikke erstatte dem, representere
ca. 10 pst. «influx» på prisen. Så i den sammenheng er det det raskeste
man kan gjøre.
Stortinget vedtok en forlengelse av strømprisstøtten
i forrige uke. Vi mener den er veldig viktig. Vi ser også at de
endringene vi har gjort med kontraktsunntaket, åpner for at næringslivet,
som ikke har strømstøtte, kan inngå fastpriskontrakter. En gledelig
nyhet denne uken er at et av selskapene tilbyr fastpriskontrakter
for næringslivet på 60–65 øre per kWh. Det er bra, men vi er ikke
fornøyd med det. Vi jobber med flere ting for å få en stabil kraftsituasjon
og ikke minst rimelige priser til husholdningene og til næringslivet
vårt.
Presidenten [10:14:09 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:14:28 ] : Høyre vil styrke
norsk konkurransekraft og sikre at norsk næringsliv har flere ben
å stå på i årene framover. Utslippene må ned og verdiskapingen opp.
Til tross for at regjeringspartiene og SV i
budsjettforhandlingene nok en gang tar snarveien innom oljefondet
istedenfor å prioritere, er budsjettet blottet for satsing på omstilling
og økt konkurransekraft. Rekordmye oljepenger og rekordhøye skatter
går til å finansiere permanente økninger i offentlige utgifter.
Regjeringen avlyser sitt eget omstillingsmål, og avstanden mellom
klimaretorikk og effektive tiltak er større enn noen gang. Samtidig
ser vi at klima- og energiomstillingen i norsk næringsliv er i motbakke.
Over hele landet står bedrifter i kø for å få kraft og nett til
å kutte utslipp og omstille seg. En rekke industriprosjekter skrinlegges
og utsettes, og regjeringen styrer Norge mot høyere strømpriser
både for næringsliv og for folk. Det gis knapt konsesjon til ny kraft.
0,4 TWh er tall i den virkelige verden. Jeg merker meg at representanten
Kjerkol ikke klarer å nevne ett tiltak i dette budsjettet som vil
øke kraftproduksjonen på kort sikt.
Høyre prioriterer annerledes i sitt budsjett.
Vi foreslår 200 mill. kr til en solsatsing, der solparker kan få
investeringsstøtte basert på auksjoner, et kompetansesenter for
kraft som skal støtte kommuner med ny kraftproduksjon, mer til hurtigbåtprogrammet
og omstilling av tungtransporten og et punktutslippsprogram i Enova med
et nytt mandat som gjør det mulig å støtte industrien i å skalere
opp utslippskuttene sine. Det handler om konkurransekraften til
norsk industri i en framtid der de enten må omstille seg eller legge
ned eller flagge ut.
Dette kommer i tillegg til alle tiltakene Høyre
har fremmet de siste årene for å få mer kraft og nett raskere. Til
sammen foreslår vi tiltak i budsjettet vårt som tallfestet kutter
utslipp med 250 000 tonn mer CO2 enn det Støre-regjeringen
gjør neste år, samtidig som vi sikrer lavere skatter for næringslivet
og folk og viderefører strømstøtten. Forurenser skal betale, men
folk flest skal få beholde mer av sin egen inntekt. Det er et grønt
og ikke et rødt skatteskifte, som også gir næringslivet mulighet
til å omstille seg.
Norsk industri trenger ren og rimelig kraft.
Det er vår oppgave å sikre at klima- og energipolitikken er et konkurransefortrinn
for næringslivet framover, ikke en konkurranseulempe.
Så kan jeg fort nevne at Høyre fortsatt ønsker
å lete mer etter olje og gass i årene framover, for å ha forutsigbare
rammevilkår for næringslivet og for å få mer kraftproduksjon.
Med det tar jeg opp forslagene som Høyre er
en del av.
Presidenten [10:17:07 ]: Representanten
Mathilde Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Mani Hussaini (A) [10:17:20 ] : Forrige uke hadde vi strømpriser
på oppimot 13 kr per kilowattime. Dette er i en region som har høy
produksjon av kraft og fulle magasiner, men som likevel i enkelttimer
må betale 13 kr for kilowatten.
Arbeiderpartiet mener at folk i Norge ikke
skal straffes for feilslått tysk energipolitikk. Derfor var vi ute
i forrige uke og varslet at i neste stortingsperiode kommer vi ikke
til å fornye de to danmarkskablene, Skagerrak 1 og Skagerrak 2,
som står for ca. 10 pst. av Norges eksportkapasitet. Mange partier
har flagget sin mening, men partiet Høyre, som i veldig mange andre
saker har skygget banen, sitter stille i båten. Spørsmålet mitt
til representanten Tybring-Gjedde er: Hva mener Høyre om Skagerrak
1 og 2? Blir det bygd ut dersom Høyre vinner valget neste år?
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:18:22 ] : Det er jo fristende
å stille Mani Hussaini det samme spørsmålet, siden regjeringen og
Arbeiderpartiet sier to ulike ting, men jeg kan i hvert fall begynne
med å si at det var helt ekstraordinære strømpriser i forrige uke,
som er helt uakseptabelt. Folk skal ikke oppleve at strømprisene øker
så kraftig. Derfor er det bra at man har strømstøtten. Vi ønsker
også å forbedre ordningen med fastprisavtaler for bedriftene samt
en rekke andre ekstraordinære tiltak for å utjevne forskjellene
mellom strømprisregionene.
Når det gjelder danmarkskablene, er dette kabler som
skal stå fra kanskje 2034 og utover. Da er spørsmålet: Hva er konsekvensene,
og hva er fordelene ved å skrote dem? Dette vet jo ikke representanten.
Jeg er opptatt av at vi tar valg som er bra
for forbrukerne og for næringslivet over tid. Jeg er bekymret for
at man nå knapt bygger ny kraft i Norge, mens Danmark f.eks. investerer
kraftig i mer kraftproduksjon. Derfor er det fint å få kunnskap
på bordet før man tar en beslutning.
Aleksander Øren Heen (Sp) [10:19:27 ] : Me kunne høyra representanten
Tybring-Gjedde seia i innlegget sitt at kraft skulle vera eit konkurransefortrinn,
ikkje ei ulempe. Skal ein lukkast med det, er ein òg avhengig av å
ha ein pris på den krafta som gjer at det faktisk blir eit konkurransefortrinn
– ikkje berre tilgang på kraft, men at prisen er avgjerande.
Me har hatt ein runde med høge straumprisar
førre veke. Me såg lite til ny politikk frå Høgre i den diskusjonen.
Eg les òg i budsjettet at ein vil basera havvindsatsinga til Høgre
på hybridkablar. Då er det relevant å spørja om ein trur at det
å byggja ut mykje havvind basert på hybridkablar, som òg vil auka
eksportkapasiteten, vil gje lågare prisar – som nettopp sikrar at
krafta blir eit konkurransefortrinn, og ikkje ei ulempe – for all
erfaring med kablar så langt er jo at prisen aukar.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:20:20 ] : Det er helt riktig
at Høyre stemte imot regjeringens unødvendig dyre løsning på Sørlige
Nordsjø II, hvor man endte opp med 23 mrd. kr som skattebetalerne
må betale, fordi Vedum og Senterpartiet er imot hybridkabler. Men det
representanten unnlater å nevne, er at hybridkablene er koblet til
et kraftverk. Det er altså koblet til mye mer havvindproduksjon,
som gir mye mer kraft inn i nettet, som netto også gjør at man får
lavere strømpriser for forbrukerne. Jeg vil anta at lavere priser
for forbrukerne er en av grunnene til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har en havvindsatsing og ønsker å bygge ut mer havvind i årene framover.
Så vil jeg nevne at skal man få skala i havvindutbyggingen,
skal man nå regjeringens egne mål om 30 GW havvind, må man ha hybridkabler.
Det er jo en grunn til at regjeringen selv har bedt Statnett utrede
hybridkabler for neste fase av Sørlige Nordsjø II, i tillegg til
at Statnett har sagt at det går an å dimensjonere de kablene slik
at strømprisene er lavere for norske forbrukere, og man får mer
kraft inn i nettet.
Lars Haltbrekken (SV) [10:21:30 ] : I 2007 så vi et samlet
storting sette i gang en gedigen satsing fra Norges side for å ta
vare på regnskogen. Det er et viktig tiltak, både ut fra hensynet
til natur og til klima. I Høyres forslag til statsbudsjett ser vi
nok en gang at Høyre foreslår å kutte i denne svært viktige klima-
og natursatsingen. Det er heller ikke første gang. Vi har gjentatte
ganger de siste årene sett forslag fra Høyre om å kutte i regnskogbevaringen.
Hvis vi ser til den foretrukne regjeringspartneren
for Høyre, Fremskrittspartiet, raderer de ut hele regnskogsatsingen
i sine forslag til statsbudsjett. Så mitt spørsmål er: Er det vi
nå ser fra Høyre, starten på slutten for den internasjonalt viktige
satsingen på bevaring av regnskog?
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:22:36 ] : Høyre foreslår å
omprioritere 100 mill. kr fra regnskogsatsingen over til å reversere
regjeringens kutt på frivillig skogvern her i Norge. Det er fordi
vi mener at frivillig skogvern er en viktig ordning som bidrar til
lavt konfliktnivå, og som gjør at vi verner og bevarer det som også
er viktige økosystem i norske skoger. Jeg vil understreke at regnskogsatsingen
fortsatt er på 8 pst. av Norges bistandsbudsjett, over 4 mrd. kr,
og det er en stor satsing som også Høyre viderefører.
Så kunne selvfølgelig Høyre gjort det samme
som Sosialistisk Venstreparti og bare økt oljepengebruken for å
omprioritere på budsjettet, men i motsetning til Sosialistisk Venstreparti
er vi opptatt av at norske familier får rentekutt i årene framover,
og i hvert fall så raskt som mulig, slik at boliglånene blir litt
mindre tøffe å bære. Derfor prioriterer vi heller i budsjettet enn
bare å øke oljepengebruken.
Sofie Marhaug (R) [10:23:45 ] : Nå har vi hørt særlig Høyre,
men også Arbeiderpartiet, snakke om at vi må bygge mer kraft for
å få lavere strømpriser, men vi har kraftoverskudd i Norge og likevel
høye strømpriser. Jeg skal likevel stille et spørsmål om noe litt
mer konkret enn det fra Høyres budsjett, og det gjelder penger til energieffektivisering,
for Høyre flytter 100 mill. kr fra Husbanken til Enova og later
som det er en økning. Det er det jo ikke. Det er å flytte penger.
Tidligere i år kom Forbrukerrådet og Leieboerforeningen
med en rapport om energifattigdom, og de som sliter aller mest med
energifattigdom, er de som bor i kommunale boliger, og det er nettopp
det penger fra Husbanken går til. I tillegg er kommunene i krise.
Mitt spørsmål til Høyre er: Hvordan skal man energieffektivisere
i kommunale boliger med den prioriteringen Høyre har gjort?
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:24:45 ] : Vi øker bevilgningene
til energieffektivisering med 50 mill. kr totalt sett i vårt alternative
budsjett, og så øremerker vi 100 mill. kr til en ordning i Husbanken
for lavinntektsfamilier. Det er fordi vi ønsker at det skal være
mer målrettet mot dem som trenger det aller mest, og som vi vet ikke
kan ta investeringer i strømsparing i egen bolig eller der de leier.
Vi mener også det har vært riktig å øke disse bevilgningene i Enovas
ramme, nettopp fordi strømkostnadene i mange kommuner allerede nå
er en del av husleien i en del kommunale boliger. Vi mener derfor
det er mer målrettet å ha en egen ordning mot lavinntektsfamilier.
Jeg vil også understreke at enøk er helt avgjørende
i årene framover for å spare energi, og da må man gjøre det i kommunale
bygg og i næringsbygg, og man må ha ordninger som støtter husholdningene
i å ta de grepene.
Presidenten [10:25:20 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:25:49 ] : Vår viktigste jobb som
folkevalgte er å bidra til trygg og ansvarlig økonomisk styring.
Mange merker høyere priser og renter i hverdagen, og i denne tiden
er det viktig å sikre gode tjenester for alle i Norge og skape et
mer rettferdig skatte- og avgiftssystem. Det gjør regjeringspartiene sammen
med vår budsjettpartner SV.
Senterpartiet mener Norge også i framtiden
skal være en energinasjon som utnytter det store ressurspotensialet
vi har i dette landet. Gjennom ny vannkraft, vindkraft, solkraft
og bioenergi skal vi legge til rette for satsinger som gir mulighet
for å skape nye arbeidsplasser. Vi fortsetter havvindsatsingen i
høyt tempo, som kan gi store muligheter for ny industriutvikling
samt tilgang på sårt tiltrengt kraft. Samtidig satser denne regjeringen
på energieffektivisering for bedre å utnytte den kraften vi har.
Strømkompensasjonsordningen videreføres for
å gi en trygghet for husholdningene, frivilligheten, veksthusene
og landbruket.
Regjeringen er tydelig på at norsk olje- og
gassnæring skal utvikles, ikke avvikles. Vi sikrer fortsatt gode rammevilkår
for Norges viktigste næring, en næring som i dag er avgjørende for
europeisk energiforsyning, stabilitet og velferd.
Det grønne skiftet gir store muligheter, men
også utfordringer. Regjeringen øker omstillingstempoet i hele samfunnet
med en forsterket klimapolitikk. Samtidig trygger vi en mer geografisk
og sosialt rettferdig omstilling og viser at klimamålene kan nås
uten at kostnadene for vanlige folk blir for store.
I Norge skal vi ha nasjonal kontroll over naturressursene
– fordi naturressursene tilhører folket i fellesskap, og fordi nasjonal
kontroll er en forutsetning for en rettferdig utvikling av samfunnet.
Utnyttelse av våre felles kraftressurser skal gi goder tilbake til
befolkningen. Dette har vært avtalen mellom kraftprodusent, stat
og innbyggere som energinasjonen Norge er bygd på, og som har gitt
legitimitet til energipolitikken.
De siste årenes tidvis skyhøye og ustabile
strømpriser bryter denne avtalen. Skal støtten til energipolitikken
gjenreises, må den nasjonale kontrollen styrkes, og prissmitten
må reduseres. I regjeringen har Senterpartiet fått stoppet en ny
utenlandskabel til Skottland, og vi har sikret at første fase av
havvindsatsingen på Sørlige Nordsjø II legges til Norge.
Senterpartiet sier nei til å erstatte de eldste
danmarkskablene. Vi må begrense prissmitten og ikke øke den. Denne
uken vedtok et samlet fylkesting i Agder å si nei til å fornye danmarkskablene
som snart skal fases ut. Dette håper jeg at de får gjennomslag for
i sine respektive partier nasjonalt, for vår landsdel har nok kraftutveksling.
Presidenten [10:28:45 ]: Det blir replikkordskifte.
Bård Ludvig Thorheim (H) [10:28:59 ] : Låten «I Want to Break
Free» av Queen har vært en hit helt siden den ble sluppet i 1984.
Den symboliserer at man vil bryte ut av noe tvangsmessig, tydelig
symbolisert ved at alle bandets medlemmer i musikkvideoen er kledd
som dragartister.
Assosiasjonen til Senterpartiet er slående,
om kanskje ikke åpenbar. De er del av en regjering som har videreført
politikken med å elektrifisere sokkelen. Det er bra og viktig for
gassutvinning fra Barentshavet og for å nå klimamålene, men regjeringen
har ingen omtanke for at kraftnettet på land blir tappet. Men i
utkastet til partiprogram er Senterpartiet hjertens enige med Høyre
i at olje- og gassnæringen må ta et større ansvar og må pålegges
å bidra med erstatningskraft ved videre elektrifisering.
Hvorfor gjennomfører ikke Senterpartiet denne gode
politikken når de er i regjering? Kan representanten bekrefte at
hun har et ønske om å «break free» fra Arbeiderpartiet i dette spørsmålet?
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:29:59 ] : Det kan være at vi begge,
både representanten Thorheim og meg, hadde gjort oss godt som dragartister.
Når det gjelder koblingen mellom elektrifisering
og de framtidige prosjektene, tror jeg det etter hvert har blitt
et samlet storting som nå ser at næringen må bistå bedre i det.
Senterpartiet er tydelig på at når det gjelder de framtidige prosjektene
som eventuelt skal elektrifiseres, må det skje med havvind eller
annen teknologi. Det er ikke tvil om at vi må sørge for at kraften
på land ikke blir sendt ut på sokkelen og bidrar til at norsk næringsliv svekkes.
Terje Halleland (FrP) [10:30:58 ] : Forutsigbarhet og stabile
rammevilkår er noe som næringslivet vårt setter pris på. Jeg trenger
ikke å rippe opp i så mye av denne regjeringens skattepolitikk,
for den har stort sett vært stabilt ustabil, men to ganger i året
– både under forhandlingene om statsbudsjettet og i forbindelse
med revidert budsjett – kommer det endringer. Dette er endringer
som ødelegger for forutsetningene for næringslivet vårt, og som
ikke har noe med budsjettet å gjøre. Vi opplevde det i forbindelse
med 26. konsesjonsrunde, vi har opplevd det i forbindelse med endringer
av utlyste TFO-runder, og nå opplever vi det når det gjelder havbunnsmineraler.
Mitt spørsmål er veldig enkelt:
Gjør representanten Mykjåland seg noen tanker
om hva en slik uforutsigbarhet betyr for næringslivet?
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:31:48 ] : Uforutsigbarhet er ikke
bra for noe næringsliv, men av hensyn til budsjettenighet med SV
var det viktig å få en utsettelse når det gjaldt dette med havbunnsmineraler.
Men Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen har vært tydelig på at
vi ikke skal stanse dette. Vi skal fortsette med miljøkartleggelser
og sørge for at det blir en god vurdering av de tiltakene som eventuelt
skal innføres i framtiden.
Jeg støtter ikke representanten Hellelands
utgangspunkt, for det går godt i norsk industri og næringsliv. Vi ser
at det er stor aktivitet. Det er veldig forståelig at Fremskrittspartiet
ikke ønsker å løfte det, men det er realiteten.
Ola Elvestuen (V) [10:32:59 ] : Vi trenger å ta vare på natur,
og det er mange kutt fra regjeringens side i dette budsjettet når
det gjelder det. Når vi skal ta vare på natur, trenger vi å støtte
opp under dem som jobber for naturvern rundt omkring i landet, og
nå er det et par av dem som blir borte. Vi har bl.a. ansvarsarten
villaks, og vi har bygget opp Nasjonalt villakssenter, med avdelinger
i Tana, Namsos, Lærdal og Lyngdal. Støtten til dette videreføres
ikke. Vi kan lese at Namsos er i ferd med å bli borte, og at de
sliter veldig i Lyngdal.
Det er også en vanskelig situasjon for sjøfugl
i Norge. Runde Miljøsenter har tidligere hatt en fast støtte fra
departementet hvert år, men nå fjernes også den. Dette er et samlesenter
for kunnskap for hele landet.
Mener Senterpartiet at det er riktig å fjerne
denne støtten? Dette er aktive folk som jobber for natur rundt omkring
i landet.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:34:01 ] : Senterpartiet er også
bekymret for villaksen, spesielt det vi så etter forrige runde.
Når det gjelder de ulike villakssentrene, vil det fremdeles være
autoriserte senter i Norge. Vi vet at Lindesnes er et av sentrene
som nå har fått mulighet til å bli autorisert. Så jeg er uenig i
at vi svekker dette. Det vi er opptatt av, og det vi har sagt til
dem som har tatt kontakt med oss om dette, er at dette fremdeles handler
om å se muligheter til å samarbeide når det gjelder de ulike administrative
kostnadene. Det er ikke tilfellet at vi begrenser muligheten for
villakssentrene. Dette handler om at vi nå får en autorisering,
og det handler om kvalitet. Jeg er ikke i tvil om at vi skal fortsette
å jobbe for en styrket villaksstamme i Norge.
Une Bastholm (MDG) [10:35:06 ] : I regjeringens plattform står
det at klima og natur skal være rammen for all politikk, men for
hvert forslag til statsbudsjett regjeringen har levert, har de foreslått
kutt til viktige ordninger for klima og miljø, som frivillig skogvern
og Klimasats. I år foreslo de kutt i både skogvern og Klimasats,
men også i Natursats og til og med kutt i tilskuddene til kommuner
for nitrogenrensing av Oslofjorden. Dette er ordninger som er underfinansiert,
og som er godt brukt. Det er dokumentert at de har en kjempeviktig
effekt, både for biologisk mangfold og for å få ned utslippene i
Norge.
Hvorfor klarer ikke regjeringspartiene å finne
plass til disse ordningene i sine budsjettforslag? Hvorfor er de avhengig
av at et tredje parti i Stortinget forhandler inn de aller viktigste
miljøseirene for naturen år etter år?
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:36:08 ] : Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV legger samlet fram et felles budsjett. Det er helt riktig
at dette har vært viktige saker for SV å fremme overfor regjeringen,
men det er ikke slik at det ikke har vært tilskudd eller penger
til frivillig vern. Senterpartiet er opptatt av frivillig vern,
men vi er minst like opptatt av å ha en ansvarlig og bærekraftig bruk.
Noe av utfordringen i debatten om å ta vare på natur er at man veldig
fort snakker om vern. Vi må sørge for at vi bruker naturen på en
forsvarlig måte framover. Vi skal gå fra en fossil tilværelse til
en grønn omstilling, og det å tro at vi ikke skal bruke naturen
i en bærekraftig forvaltning framover, er utopi.
Presidenten [10:37:04 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:37:23 ] : Energi- og klimadelen
av Fremskrittspartiets statsbudsjett følger de samme linjene vi
benytter i resten av vårt budsjett: fornuft og fakta framfor føleri
og ideologi, kost-nytte-vurdering av resultater framfor kostbar
symbolpolitikk og ønsketenkning. Vi skal føre en politikk som ivaretar forholdene
med ren, rikelig og rimelig tilgang på energi i Norge. Det har vært
det vi har bygget landet vårt på de siste hundre årene, og det skal
være forutsetningen også framover.
Fremskrittspartiet reduserer utgiftene. Vi
kutter sløsingen, og vi øker satsingen der det monner mest. Vi står for
seriøs energipolitikk, ikke kostbar klimapopulisme og urealistiske
løsninger. Vi står for en offensiv og forutsigbar olje- og gasspolitikk,
og vi skal være en forutsigbar leverandør av olje og gass fram til
2050 og langt forbi. Vi skal være den voksne og ansvarlige aktøren
blant europeiske drømmere. Vi skal òg ha en olje- og gasspolitikk som
ikke avgjøres med årlige og halvårlige statsbudsjetter og reviderte
statsbudsjetter, der det kommer inn som en del av statsbudsjettforhandlingene.
Vi ønsker en strømstøtte på 50 øre per kWh.
Når prisen blir på mer enn 50 øre, skal staten ta den regningen.
Vi har sett rekordhøye inntekter fra kraftbransjen til staten i
det siste, og en brøkdel som refunderes. I de siste dager har en
sett at Arbeiderpartiet på sin side har vært ute og skrytt av at
jo høyere strømprisen er, jo mer strømstøtte får man tilbake. Det
kan sammenlignes med at jo flere flasker brus man drikker, jo mer
pant får man om man returnerer dem tilbake. Det er en mager trøst.
Advarslene vi ser om økt forbruk, er skrivebordsteori, for det er
ikke der vi ser de største økningene på strømforbruk i tiden framover.
Det er morsomt og interessant å se her i dag
at talepunkter og tilnærmingen til energipolitikken mot Tyskland
er det samme som Fremskrittspartiet har målbåret nå i flere år.
Vi har sagt her i flere år at våre europeiske motparter må ta mer
ansvar for egen energipolitikk. Det er derfor vi ønsker en reforhandling
av disse avtalene, og vi ønsker tiltak for å redusere den prissmitten
vi ser på kontinentet, og aller mest gjør vi dette innhogget i prisområde
NO2. Derimot framstår regjeringen som en vandrende regjeringskonferanse,
men vi ønsker alle tiltak velkommen nå.
Vi ønsker å gå tilbake til satsing på det som
virker, med vårt budsjett: vannkraft, småkraft, bergvarme og fjernvarme,
vi ønsker å få utredet og legge til rette for mulig kjernekraft,
vi ønsker en satsing på skog og foredling av den, og vi ønsker en
ivaretakelse av natur ved ikke å forbruke naturen med urealistiske
klimaprosjekter.
Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet har
alene.
Presidenten [10:40:27 ]: Representanten
Marius Arion Nilsen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Linda Monsen Merkesdal (A) [10:40:49 ] : Framstegspartiet sin
politikk er litt som long covid. Ein ser ikkje heilt kor gale det
er, men langtidsverknaden er katastrofal. I Framstegspartiet sitt
alternative budsjett skal dei jo setja kroken for all industri.
Dei skal jo kutta i heile verkemiddelapparatet som gjeld grøn omstilling, og
også i eit verkemiddelapparat som skal sikra både arbeidsplassar
og industri i heile Noreg.
Grøn omstilling er ikkje eit val; det er eit
krav for at vi skal vera konkurransedyktige i framtida. Noreg er
på toppen av grøn innovasjon. Men vi er heilt einige om at vi treng
meir kraft. Framstegspartiet vil jo byggja ut kjernekraft, og då
blir mitt spørsmål: Kva skal Framstegspartiet bruke den ekstremt
subsidierte atomkrafta si til når all industri ligg stengt? Er det
for å selja det dyrt til hushaldningane og utlandet?
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:41:54 ] : Jeg takker for spørsmålet.
Jeg fikk dessverre ikke med meg betegnelsen i begynnelsen, men jeg
får bare anta at det var positivt, selv om det sikkert ikke var
det. Jeg velger å tolke deg slik.
De grønne satsingene vi ser fra regjeringspartiene, er
jo ikke akkurat en ubetinget suksess. I disse dager gikk Norsun
konkurs. Det er bare et halvt års tid siden tidligere næringsminister
Vestre var der og heiet dem fram. Fremskrittspartiet ønsker en fornuftig
grønn omstilling. Vi ønsker ikke en tvungen, kostbar og symbolsk
grønn omstilling. Vi ønsker å bygge kjernekraft hvis behovet for
kraften er der, og hvis prisene er fornuftige. Vi har ingen planer
om å være dem som går først og bygger kjernekraft og være dem som
tar utviklings- og prototype-kostnadene.
Hans Inge Myrvold (Sp) [10:43:06 ] : Eg skal prøva å fanga
representanten si merksemd ifrå starten av. Det var ikkje utelukkande
positivt (munterheit i salen).
Senterpartiet har vore ein tydeleg motstandar
av både tredje og fjerde energimarknadspakke. Framstegspartiet var
derimot ein ivrig tilhengar av tredje energimarknadspakke, men hevdar
no å ha snudd i det spørsmålet. Kan representanten frå Framstegspartiet
garantera for at det ikkje ville vera aktuelt for Framstegspartiet
å sitja i eller støtta ei potensiell regjering som går inn for fjerde
energimarknadspakke?
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:43:49 ] : Denne gang fikk jeg
med meg alt fra starten av. I sted var det litt utydelig i begynnelsen,
men vi finner ut av det i referatet senere.
Det er riktig at Fremskrittspartiet var med
og innførte tredje energimarkedspakke da vi satt i Solberg-regjeringen.
Da vi gikk ut av Solberg-regjeringen, stemte vi for Senterpartiet
sitt forslag om å stoppe innføringen av tredje energimarkedspakke,
og vi har også fått et landsmøtevedtak – i 2022 – på at vi ikke
ønsker å innføre fjerde energimarkedspakke. Det er fordi vi ser
store utfordringer med en tettere tilknytning til et Europa som
vi mener har en lite realitetsorientert energi- og klimapolitikk.
Vi ser jo en del av konsekvensene med det via kabel-prissmitten.
Ultimatum er det landsmøtet og landsstyremøtet og
partiledelsen som gir, så det ville vært hule ord fra meg. Så det
får man komme tilbake til.
Lars Haltbrekken (SV) [10:45:05 ] : Fremskrittspartiet vil
kjøpe klimakvoter for å nå Norges utslippsmål. Hva er det? Jo, det
er å betale for den grønne omstillingen i utenlandsk industri. Hva
er det norsk industri ber om? Norsk industri ber om hjelp til å
kutte sine utslipp og til å få omstilt seg i Norge, sånn at de er
rustet for en framtid hvor forbrukerne etterspør varer og tjenester lagd
uten utslipp av klimagasser. Fremskrittspartiet vil at denne omstillingen
skal skje i alle andre land enn Norge, gjennom å kjøpe klimakvoter.
Mitt spørsmål er da: Hvorfor vil Fremskrittspartiet la
norsk industri i stikken og i stedet styrke utenlandsk industri
i den framtidige konkurransen?
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:46:09 ] : Snarere tvert imot
– Fremskrittspartiet er norsk industris beste venn, og det har vi
vært i lang tid, akkurat som vi er norsk olje og gass’ beste venn.
Vi heier på fornuftige løsninger, og vi ønsker derfor ikke urealistiske
og utopiske klimamål. Vi ønsker å regne med skogen med tilsvarende
referansebane som EU gjør, sånn at vi kan bokføre 10 millioner tonn
CO2 der. Vi har også en lavere klimamålsetting enn andre
partier her på Stortinget, så det er mye mer realisme i den klimaplanen
vi bringer til torgs. Det man ser i Europa også, er at det er et
kontinent, en verdensdel som er på vei inn i solnedgangen, med den
energi- og klimapolitikken de fører. Hvis det kun er Europa som
er det framtidige markedet, all den tid verdiskapingen går ned og
økonomien er i stagnasjon eller resesjon, tror jeg de også må realitetsorientere
seg etter hvert.
Sofie Marhaug (R) [10:47:21 ] : Fremskrittspartiet var jo også
EUs beste venn da de satt i regjering. De var ikke bare med på å
innføre tredje energimarkedspakke, de hadde energiministeren, Terje
Søviknes, som innførte tredje energimarkedspakke.
Mitt spørsmål handler egentlig om noe annet. Fremskrittspartiet
må på en måte bestemme seg, mener jeg, for om de er mest mot subsidier,
eller om de er mest mot klima. I sitt alternative budsjett har Fremskrittspartiet
en del klima- og naturfiendtlige subsidier, f.eks. til skogsbilveier
og til å drive kullgruven på Svalbard. Jeg er sikker på at representanten
Nilsen vil peke på sikkerhetspolitikk for å forklare det siste,
men mitt spørsmål er likevel: Hva er Fremskrittspartiet mest imot,
klima eller subsidier? For de har ikke noen problemer med å subsidiere
klimafiendtlige tiltak.
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:48:23 ] : Vår klimapolitikk fordrer
ikke den mengden subsidier. Det er forskjellen. Vi har et helt annet
energiregnskap og energibehov enn det man ser hos de andre partiene.
Vi har et regnskap som går opp, og det medfører at vi ikke er med
på den subsidiegaloppen og -karusellen som vi ser hos andre partier.
Kullgruvedrift på Svalbard blir nevnt her.
Det er en selvfølge at det skulle vært videreført. Det var en dårlig beslutning,
og den burde vært reversert i dagens geopolitisk urolige tider.
Det kullet der er høyverdig kull som gikk til europeisk stålindustri.
Nå importerer de kull fra Colombia. Det skal godt gjøres å overbevise
meg om at det er mer klimavennlig at de henter det kullet fra halve kloden
unna, kontra at vi har både sysselsetting, nærhet og verdiskaping
på Svalbard, og suverenitetshevdelse.
Hele bildet må med i betraktningen, og da mener jeg
Fremskrittspartiets politikk definitivt er best.
Presidenten [10:49:27 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Lars Haltbrekken (SV) [10:49:45 ] : «Da æ va liten unge og
låg i lita seng, så vesst æ ingen verdens ting om fattigdom og peng»,
men jeg lærte meg ganske fort at «det e itjnå som kjem tå sæ sjøl».
Etter tre og et halvt år med budsjettforhandlinger kan vi slå fast
at Vømmøl Spellmannslag hadde rett: «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl.»
Men med et parti som prioriterer miljø og rettferdighet, kan det
gå.
I 2024 bruker vi for første gang over 1 mrd. kr
på skogvern. 1 mrd. kr gjør at vi kan verne mange nye verdifulle
skogområder rundt omkring i hele landet. Det er en svært viktig
naturseier. I løpet av de budsjettforhandlingene som SV har vært
med på, har vi totalt sikret over 1,5 mrd. kr mer til skogvern enn
det som var forslagene fra regjeringen. 220 nye skogområder er opprettet
som en følge av dette. Det er 272 km² – og mer kommer neste år.
Vi har også fått innført Natursats og bevilget
over 165 mill. kr til konkrete tiltak for å ta vare på naturen i kommunene.
Vi har økt satsingen på restaurering av myr, som er viktig av hensyn
til både natur og klima, og vi er enig med regjeringspartiene om
at Stortinget til våren skal vedta et forbud mot nedbygging av mer
myr i Norge.
Vi har også, i en tid med høye strømpriser,
fått på plass 1,7 mrd. kr mer til energieffektiviseringstiltak enn det
som var foreslått. Det er viktig for å redusere energiforbruket
og redusere folks strømregninger. Klimasats, som har vært en gedigen
suksess, og som dessverre har vært foreslått kuttet gang på gang,
har vi også sikret ekstra liv og mye mer penger. Skal vi nå klimamålene
våre, må vi gjøre noe med de store utslippene fra industrien. Derfor
fikk vi også for et par år siden opprettet et program i Enova for
å kutte de store utslippene fra industrien.
ZERO, Skift og PwC sier at etter årets budsjettforlik er
utslippskuttene flyttet fem år fram. Med det budsjettforslaget som
regjeringen la fram, ville klimamålene vært nådd i 2040. Nå nås
de i hvert fall i 2035. Men er det nok? Nei. Trenger vi mer? Ja.
På toppen av dette er det to saker jeg ikke
har nevnt. Det er at vi har forhindret nye områder i å bli lyst
ut til oljeselskapene, og vi har fått stanset de planlagte tillatelsene
til gruvedrift på havbunnen neste år. Det er store, viktige miljøseire.
Presidenten [10:52:54 ]: Det blir replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H) [10:53:06 ] : Å utvinne mineraler, enten
det er på havbunnen eller på land, innebærer noen krevende avveininger.
Å si ja kan gå ut over naturverdier. Å si nei gjør det vanskeligere
å få til den grønne omstillingen og gjør oss mer sårbare og mer
avhengige av Kina. SV har åpenbart gjort det til sin rolle å si
konsekvent nei til alt – med unntak av gjenvinning og resirkulering,
som i praksis er en dråpe i havet i forhold til de behovene vi har.
Mitt spørsmål er: Hvorfor vil SV gjøre det vanskeligere å få til
den grønne omstillingen, gjøre oss mer sårbare og gjøre Norge og
Europa mer avhengige av Kina?
Lars Haltbrekken (SV) [10:54:07 ] : Jeg vil si at SV gjør det
lettere å få til den grønne omstillingen – en grønn omstilling som
både kutter utslipp av klimagasser og tar vare på natur.
Til argumentene om at Kina overtar: Vel, det
er kommet fram at Kina heiet på Høyres og regjeringspartienes planer
om å åpne for gruvedrift på havbunnen. De så det som en inspirasjon
for sin egen planlagte satsing på å åpne områder for gruvedrift
på havbunnen. Det er dypt uansvarlig. Dersom SV ikke hadde fått
stoppet dette neste år, ville det ha banet veien for gruvedrift på
havbunnen også andre plasser.
Så til det med gjenvinning og resirkulering:
Vi vet at det i dag kastes en million tonn viktige metaller på dyngen
i de nordiske landene hvert år. Dette er ressurser vi bør ta vare
på. I tillegg har vi sammen med et flertall på Stortinget slått
fast at vi bør gjøre noe med det som er i Fensfeltet.
Jan Tore Sanner (H) [10:55:19 ] : Jeg registrerer at representanten
Haltbrekken ikke svarer på spørsmålet om å gjøre oss mer avhengige
av Kina. I dag står Europa for omtrent 25–30 pst. av produksjonen,
mens vi produserer mineralutvinning til kun 2–3 pst. Det betyr at
vi er avhengige av Kina i dag, og uten å ha en offensiv strategi
i Norge og Europa for å sikre oss sårbare og viktige mineraler,
blir vi enda mer avhengige av Kina. Å argumentere med at Kina er
interessert i havbunnmineraler, er irrelevant. Poenget er at med
SVs linje blir vi mer avhengige av Kina, og det blir vanskeligere
å få til den grønne omstillingen. Høyre heier også på gjenvinning og
resirkulering, men representanten vet veldig godt at det er en dråpe
i havet. Hvorfor vil SV gjøre oss mer avhengige av Kina og mer sårbare?
Lars Haltbrekken (SV) [10:56:27 ] : Spørsmålet bygger på feil
premisser. Det er de som ønsker å starte utvinning av gruvedrift
på havbunnen på norsk sokkel, som faktisk i realiteten baner veien
for at Kina skal gjøre det samme. De fungerer som en døråpner for
at kinesiske myndigheter skal sette i gang det samme hasardiøse
spillet med viktige naturverdier som det Høyre selv ønsker.
Det er gjennom en ansvarlig utvinning av metaller og
mineraler som også tar viktige naturhensyn, at vi kan bidra til
å gjøre oss mindre avhengige av Kina og ikke være dem som sørger
for at Kina også kan sette i gang med dette kappløpet mot bunnen
som det i realiteten er.
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:57:41 ] : Regjeringspartiene
har kommet til en budsjettenighet med SV. En av tingene de ble enige
om, var at det skal utarbeides en form for auksjonsordning for klimakutt
– det var vel etter dansk, tysk og engelsk modell. Ifølge nestleder
Fylkesnes forventet man at det skulle settes av titalls milliarder
til denne ordningen, og det skal da slå inn fra 2026.
Spørsmålet mitt er, og jeg er ikke sikker på
om dette er parlamentarisk språkbruk, men jeg tror det er innenfor:
Hvis – Gud forby – denne konstellasjonen fortsetter, kan man da
forvente, og er det SVs forventning, at man nå setter av titalls
milliarder til denne ordningen allerede i 2026-budsjettet?
Lars Haltbrekken (SV) [10:58:40 ] : Måtte det skje at SV fortsatt
sitter med en kraftig hånd på rattet etter valget. Da vil vi være
med på å sikre norsk industris framtid gjennom å gjøre dem konkurransedyktige
ved å bidra til å gi støtte til viktige utslippskutt i stedet for
å gjøre som Fremskrittspartiet ønsker å gjøre, og bruke alle pengene
på industrien utenlands og sikre at de får styrket sin konkurransekraft
i det fremtidige markedet. Vi trenger en sterk satsing på omstilling,
og vi lytter til det industrien her i Norge selv ber om – i motsetning
til Fremskrittspartiet, som lytter til andre lands industri og i
stedet ønsker å sende pengene dit.
Presidenten [10:59:41 ]: Presidenten
vil påpeke overfor representanten Marius Arion Nilsen at han som en
god regel bør unnlate å påkalle høyere makter.
Ola Elvestuen (V) [11:00:00 ] : Jeg betviler ikke representantens
engasjement for natur og miljø, og jeg vil også ha full støtte i
kampen mot havbunnsmineraler og at Norge ikke skal være en døråpner
for kinesisk dominans i internasjonale farvann på dette feltet.
Når vi ser på havet og den store globale krisen
vi står overfor, er det global oppvarming og tap av natur, men også
forurensning, og da også marin forsøpling. Dette er jo et felt hvor
Venstre det første året, tilbake i 2014-budsjettet, forhandlet inn
7,5 mill. kr mot marin forsøpling. Det var oppe i over 80 mill. kr,
men fra 2021, og når SV nå har vært i forhandlinger, er dette redusert
med i hvert fall to tredjedeler.
Mitt spørsmål er: Er kampen mot marin forsøpling –
altså all den frivilligheten vi har for å rydde opp langs norske
strender – som nå er kuttet med to tredjedeler, ikke lenger viktig
for SV?
Lars Haltbrekken (SV) [11:01:02 ] : Først vil jeg bare si at
jeg er veldig glad for den støtten Venstre gir til kampen for å
bevare våre havområder rene og frie for gruvevirksomhet. Jeg er
sikker på – ut fra den erfaringen vi har med kampen for et oljefritt
Lofoten, Vesterålen og Senja – at Venstre tar det ansvaret på alvor.
Så til spørsmålet om marin forsøpling og om
det ikke er viktig: Jo, det er det. Jeg skal være ærlig og si at
det er et område vi gjerne skulle ha sett at vi kom lenger på i budsjettforhandlingene
med regjeringen. Vi har i vårt alternative budsjett en kraftig styrking
i satsingen på bl.a. nettopp den frivillige innsatsen. Her skulle
vi ha kommet lenger, og det er en viktig sak.
Presidenten [11:02:05 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Sofie Marhaug (R) [11:02:22 ] : Rødts viktigste grep i vårt
alternative budsjett innenfor denne komiteens rammeområde er å vare
på naturen. Dette er viktig for å dempe virkningene av klimaendringene
og for å stanse naturkrisen. Til sammen bruker Rødt nærmere 1,5 mrd. kr
på natur sammenlignet med regjeringens opprinnelige budsjettforslag,
som var krise for naturen. Det handler om å gi penger til kommunene
til å vaske gamle planer, og det handler om skogvern, restaurering og
miljøkartlegging, blant mye annet.
Vi kjemper mot klokken i en tid der fattige
kommuner sier ja til vindkraft, datasentre og hyttefelt for å saldere
knappe budsjetter. En slik politikk er krise for naturen. I denne
sammenhengen vil jeg påpeke at Rødt bruker aller mest blant partiene
Stortinget på økte overføringer til fylker og kommuner: 15 mrd. kr.
Vi setter av flere hundre millioner mer til klimatilpasning og klimasats
til kommunene, og også til de nasjonale myndighetene setter vi av
flere hundre millioner, til å styrke flom- og skredforebygging.
Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke
bruker. Rødt bruker 1 mrd. kr og vel så det på energisparetiltak,
oppgradering av vannkraft, bergvarme og mer. Energisparing handler
heller ikke kun om penger. Det vi har sett de siste årene, er at
Enova sparer på de pengene de har fått. Derfor har Rødt forslag
i forbindelse med budsjettbehandlingen om at disse pengene må gå
til å rulle ut velkjent og moden teknologi for å spare energi.
Miljøpolitikken må være rettferdig. Rødt vil
bruke penger fra CO2 -avgiften på en klimarabatt til vanlige folk.
Miljøpolitikken må også være realistisk. Da kan vi ikke kaste penger
etter luftslott vi ikke en gang vet effekten av. Det synes også
på Rødts alternative budsjett, og i arbeidet med budsjettet har
vi sjelden fått svar på klimaeffekten av tiltak som bevilges gjennom
f.eks. Enova eller Innovasjon Norge.
Vi har heller ikke fått behandle Grønn bok
som egen sak, eller fått klimaplanen for å nå målene i 2030 til behandling.
Det er kritikkverdig, det undergraver klimapolitikken i stort, og
viktige debatter uteblir. Rødt er f.eks. uenig i at elektrifisering
av sokkelen og kjøp av biodrivstoff fra utlandet er gode klimatiltak
for å nå de globale målene vi har satt oss. Likevel får ikke Stortinget behandle
disse sakene; de bare beskrives i et vedlegg til statsbudsjettet.
Det er et problem.
Jeg håper det neste Stortinget får en mer demokratisk
behandling av klimapolitikken enn det vi har fått.
Med dette er forslagene Rødt er med på, tatt
opp.
Presidenten [11:05:23 ]: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Stein Erik Lauvås (A) [11:05:38 ] : Rødt vil avvikle og legge
ned olje- og gassnæringen, og det i løpet av meget kort tid. En
slik politikk vil jo gi Norge og Europa en rekke utfordringer dersom
den skulle bli virkelighet, noe den neppe blir – men allikevel.
Når Rødt i tillegg er mot havvindsatsing, er det i praksis sånn
at også store deler av vår verkstedindustri vil miste sine oppdrag, samtidig
som Norge da vil miste store inntekter fra olje- og gassnæringen.
Så spørsmålet blir: Hvorfor mener Rødt at det å svekke inntektene
til landet og samtidig sette tusenvis av industriarbeidsplasser
i fare bidrar til å trygge velferden og sikkerheten i Norge?
Sofie Marhaug (R) [11:06:27 ] : Takk for spørsmålet, men det
er ikke riktig at Rødt vil avvikle og legge ned norsk olje og gass.
Det som er riktig, er at vi vil slutte med å åpne opp nye felt for
leting etter olje og gass, og det vil gi en gradvis omstilling som
Rødt mener er nødvendig, og som Klimautvalget 2050 også peker på.
Det handler egentlig om å ta inn over oss at olje og gass ikke er
en fornybar ressurs, men vil ta slutt. Da ønsker vi en gradvis overgang
i stedet for en markedsstyrt krasjlanding.
Det er også riktig at Rødt er mot å bygge ut
havvind. Det beste argumentet for å bygge ut havvind er at det gir oppdrag
til verftsindustrien, men det er egentlig det eneste argumentet.
Det er avhengig av høye strømpriser for at det skal bli lønnsomt.
Det ødelegger viktig og verdifull natur. Selv om det er ute av syne
og ute av sinn for norske politikere, er det å bygge ut havvind
der det er lagt planer om det, skadelig for naturen og for livet
i havet og i luften.
Charlotte Spurkeland (H) [11:07:38 ] : Rødt har tidligere foreslått
å trekke tilbake 23., 24. og 25. konsesjonsrunde, og i tillegg vil
Rødts utslippskutt fra norsk sokkel gjøre at mange felt legges ned
før tiden. Ifølge Rystad Energy vil gassproduksjonen falle med 35 pst.
i 2035 og 61 pst. i 2040 uten nye funn. Så resultatet av at Rødt
ikke vil lete etter mer gass, vil være kraftige fall i Norges eksport
av gass til Europa, samtidig som Europa også sliter med høye kraftpriser
og forsøker å omstille seg.
For å følge opp forrige replikant: Når industrien
i Europa sliter, betyr det at det også vil gå ut over arbeidsplasser
på kysten, og at norsk eksport vil kunne få en nedgang fordi Europa
er vårt største eksportmarked. Spørsmålet til Rødt er: Hva tror
Rødt blir konsekvensene for norske industriarbeidsplasser i Marhaugs
eget valgdistrikt, på Vestlandet og langs kysten og for norsk eksport
dersom Rødts politikk gjennomføres og Norge slutter å lete etter
gass?
Sofie Marhaug (R) [11:08:42 ] : Takk for spørsmålet. Det er
hyggelig med mange bergensere i salen i dag, det gjør meg ekstra
glad.
Jeg er uenig i at vår politikk vil føre til
en stopp i utvinning av norsk olje og gass, men det vil føre til
en gradvis overgang istedenfor en markedsstyrt krasjlanding – for
disse ressursene vil ta slutt. Jeg merker meg at Høyre har begynt
med det jeg egentlig opplever som gassvasking: De har sluttet å
si olje. Men konsekvensen av Høyres politikk, f.eks. med å åpne
opp Lofoten, Vesterålen og Senja, er at man skal lete etter mer
olje, ikke mer gass. Det er olje Sokkeldirektoratet har funnet der
før når de har lett. Det er det man åpner opp for da, enda mer olje- og
gassutvinning, men faktisk først og fremst olje der man ser på nye
felter.
Jeg er uenig i at den er uklok politikk å starte
den omstillingen. Det jeg mener er uklokt, er å vente på at den
skal komme som et sjokk i økonomien vår, for det er det dagens politikk
vil legge opp til.
Aleksander Øren Heen (Sp) [11:09:58 ] : Eg er samd med partiet
Raudt når det gjeld utanlandskablar og at ein må redusera utvekslinga,
men det skil seg litt når me kjem til korleis me skal lukkast med
ny kraftproduksjon. Me høyrer jo at Raudt ikkje skal byggja ut havvind,
at det ikkje skal byggjast ut landvind, at store linjer som krev
natur, er problematisk, og at ein òg vil vekta natur mykje høgare
og ikkje sjå linken til at ein faktisk av og til må ofra noko for
å oppnå noko større. Så eg lurer på: Kva type kraftproduksjon skal
ein basera seg på for å få til den industriveksten som eg håpar
både eg og representanten Marhaug ønskjer at me skal lukkast med
framover?
Sofie Marhaug (R) [11:10:38 ] : Takk for spørsmålet. Det er
veldig bra at Senterpartiet forstår sammenhengen mellom de høye
strømprisene og tilkoblingen til EU både økonomisk og juridisk og
også fysisk, med utenlandskabler.
Jeg mener at vi ikke løser de høye strømprisene
ved å bygge ut mer kraft. Det har egentlig hele prissmittesituasjonen
i Sør-Norge vist, der vi har masse kraftproduksjon i dag. Norge
produserte i fjor flere terawattimer fra landvind enn det Danmark
gjorde. Så jeg tror ikke at bare å øke kraftproduksjonen løser problemene
med høye strømpriser. Vi må ta politisk kontroll.
Når det er sagt, er Rødt for å oppgradere vannkraftverk,
og vi setter av penger til det i vårt budsjett. Vi er for bergvarme,
vi er for solenergi knyttet til eksisterende infrastruktur, og vi
er for energisparing, som er den lavest hengende frukten og det
som virker best på kort sikt, som monner, og som vil kutte utslipp
innen 2030. Det er svaret vårt på det.
Terje Halleland (FrP) [11:11:53 ] : Jeg gikk gjennom alternativt
budsjett fra Rødt. Det er for så vidt interessant lesning. Jeg klarte
ikke å finne et eget kapittel om energi, og det sier vel sitt om
hvilket samfunn vi får hvis vi hadde levd konkret etter det programmet.
Men det er mye økte skatter, og det er masse
økte avgifter. Blant annet skal utslippene reduseres med 75 pst. innen
2030, hvis jeg forsto det rett. Jeg har bare et veldig enkelt spørsmål:
Kan representanten fortelle meg hva vi skal leve av?
Sofie Marhaug (R) [11:12:36 ] : På side 85 i Rødts alternative
budsjett står det om rammeområdet olje- og energi, så det finnes
i Rødts alternative budsjett, men man må jo lese hele budsjettet.
Hva skal vi leve av? Jeg mener at Norge er
en vannkraftnasjon, at vi industrialiserte og elektrifiserte Norge før
vi fant norsk olje og gass, og at det er den industrien vi skal
leve av også i framtiden. Men akkurat nå er jeg veldig bekymret,
for vi undergraver konkurransefortrinnet med verdifull vannkraft
på grunn av tilknytning til europeiske markeder, på grunn av EUs
energiunion, og på grunn av planer om enda flere utenlandskabler.
Jeg mener at hvis vi skal ta vare på norsk industri, ta vare på norsk
næringsliv og ha noe å leve av i framtiden, trenger vi å ta vare
på den fastlandsindustrien vi har. Det er der vi må begynne, det
er der vi må hjelpe med å kutte utslipp, det er der vi må skape
nye arbeidsplasser – og ikke legge alle eggene i en kurv som heter
norsk olje og gass.
Presidenten [11:13:38 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Ola Elvestuen (V) [11:13:56 ] : De største problemene verden
står overfor, er global oppvarming, tap av natur og forurensning,
og for Venstre er det viktig at vi følger opp de internasjonale
avtalene vi har inngått, både Parisavtalen og klimaavtalen med EU.
Vi har lagt fram et offensivt klima- og naturbudsjett, og for å
si det med én gang: Venstre er for kraftutveksling med Europa, og vi
er for at vi også trenger å ha fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet,
bygningsenergidirektivet, Klar for 55-pakken og REPowerEU. Dette
er bra, det vil tjene norsk næringsliv bra, og det vil også gjøre
at det er enklere å nå de klimamålene som vi skal nå.
Vi satser også internasjonalt ved å styrke
regnskogsatsingen med ytterligere 250 mill. kr og klimainvesteringsfondet
med over 1 mrd. kr. Når vi skal nå målene i klimaavtalen med EU,
må vi ha 50 pst. reduksjon innenfor transport, landbruk og avfall,
og med Venstres budsjett gjør vi det. Vi gjør det ved å øke CO2 -avgiften
utover det regjeringen gjør, vi holder på raskere elektrifisering med
elbiler, elvarebiler, tungtransport og grønn skipsfart, og vi må
også få et krav til når hurtigbåtene skal være grønne. Vi forsterker
Klimasats, som ble forhandlet inn av Venstre i sin tid, og vi styrker
Enova med 2 mrd. kr.
Det er også viktig at når styringsavtalen for
Enova nå skal fornyes, bør den inneholde en betingelse som gjør at
Enova-støtten knyttes opp mot mål Stortinget har satt, både 10 TWh
energiøkonomisering, 8 TWh sol, 5 TWh biogass og fyllestasjoner
for hydrogen og biogass. Det kan ikke fra Enova bare være et krav
om ny teknologi og markedsintroduksjon, man trenger også bredere løsninger
for å nå de målene og få en oppskalering raskere. Gjør vi dette,
kan vi også bruke mindre biodrivstoff enn det regjeringen legger
opp til.
Vi må også satse på natur. Venstre har i sitt
budsjett over 1 mrd. kr ekstra for å ta vare på natur. Det er frivillig vern
av skog, det er Natursats – som også må brukes til tiltak – det
er vannmiljø, villaks, villrein, pollinerende insekter, truede arter
og naturtyper, og det er Oslofjorden og å komme i gang med restaurering
av tareskog. Vi vil også beholde støtten til Nasjonalt villakssenter,
for dette er et samarbeid mellom fire, og de trenger stabilitet
– det kan ikke være noe som legges ut som en konkurranse inn til
Miljødirektoratet, for da får man ikke den byggingen over tid som
vi trenger. Runde Miljøsenter støtter vi fortsatt.
Jeg vil også ta med at vi vil fortsette oppryddingen
av forurenset sjøbunn, som nå stopper helt opp med regjeringens
forslag. Når man er ferdig i Hammerfest og med Store Lungegårdsvann,
er det nå ingen nye prosjekter, mens vi tidligere har hatt nye hvert
år siden 2013. Innsatsen mot marin forsøpling trenger vi også å
støtte. Det kan ikke være sånn at det holder at det nå er redusert med
to tredjedeler; vi trenger også en sterkere innsats mot marin forsøpling
i årene framover.
Presidenten [11:16:58 ]: Det blir replikkordskifte.
Ingvild Kjerkol (A) [11:17:14 ] : Fredag i forrige uke besluttet
Stortinget gjennom sitt vedtak å videreføre den strømstøtten som
er etablert for å hjelpe husholdningene med å takle ekstraordinært
høye strømpriser. Det stemte Venstre for, men i Venstres alternative
budsjett har partiet valgt å kutte strømstøtten. Siden vi opplevde
høye kraftpriser i 2022, har regjeringen sørget for at norske strømkunder
har fått trygghet for strømregningen. Det har blitt utbetalt 47 mrd. kr
over denne ordningen, og det har sikret forutsigbarhet og trygghet for
norske husholdninger.
Hvordan mener representanten Elvestuen at norske strømkunder
skal oppfatte Venstres holdning til disse kostnadene?
Ola Elvestuen (V) [11:18:14 ] : I Venstres alternative forslag
til budsjett er det en helhet. Det er for det første en forventning
om at strømprisen skal gå ned. Det ligger også i regjeringens forslag
til budsjett. Vi bruker da disse midlene til andre tiltak som treffer
folk, enten det er lavere skatt på inntekt, økt pensjon for minstepensjonister,
økt studiestøtte, økt barnetrygd eller økt støtte til enøktiltak.
Så hvis man ser på helheten i Venstres budsjett, vil folk i snitt
få tilbake 2 600 kr gjennom disse tiltakene, mens strømstøtteordningen
vil gi, ut fra regjeringens beregninger, 1 600 kr. Folk ville altså
kommet bedre ut av det hvis Venstres budsjett hadde blitt vedtatt.
Når det ikke skjedde, stemte vi også for forlengelsen av den ordningen
forrige fredag.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:19:18 ] : Representanten Myhrvold
fikk ikke svar fra Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson
på spørsmål om de ville garantere at fjerde energimarkedspakke ikke
ville bli innført dersom de kom i regjering, eller om de ville støtte en
regjering som ønsker å innføre fjerde energimarkedspakke. Vi vet
at Venstre har ivret veldig for fjerde energimarkedspakke. De ønsket
sågar å kalle inn Stortinget i en møtefri periode i høst for å få
innført deler av denne pakken.
Hvordan stiller Venstre seg til dette? Vil
de støtte en regjering som eventuelt skulle si nei til å innføre
fjerde energimarkedspakke?
Ola Elvestuen (V) [11:20:02 ] : Jeg kan garantere at Venstre
ikke støtter dagens regjering, som sier nei til fjerde energimarkedspakke,
og som ikke vil flytte seg i det hele tatt når det gjelder det som
er en forpliktelse som Norge har påtatt seg, i henhold til EØS-avtalen,
om at vi skal innføre både fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet
og andre direktiv, som nå danner en kø av ting som skal innføres
i Norge. Venstre kommer til å jobbe videre for at dette skal innføres.
Dette er en fordel for norske forbrukere, det er en fordel for norsk næringsliv,
og det er en forpliktelse vi allerede har påtatt oss. Vi kommer
til å jobbe for å få det til også i neste stortingsperiode, når
forventningen er at dagens regjering, som setter en fullstendig
sperre for dette, ikke lenger sitter i regjeringskontorene.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:21:02 ] : Venstre ved nestleder
Rotevatn rykket nylig ut og sa at tiden for høye strømprisnivå var
over, og at strømstøtten var overflødig. Det var like treffsikkert
som SVs påstand for noen få år tilbake om at oljebransjen kom til
å bli irrelevant, og at man ikke behøvde olje og gass framover. Med
andre ord: Man bommet totalt.
Venstre ivrer for en vesentlig tettere tilknytning
til Europa og ønsker tydeligvis å fjerne strømstøtten så fort som
mulig. Spørsmålet er da: Er det sånn å forstå at Venstre mener at
Norge bør ha de samme strømprisene som Europa har? Og ser man da
ingen utfordringer og problemer med at man gir slipp på det som
har vært et norsk konkurransefortrinn i lang tid?
Ola Elvestuen (V) [11:21:57 ] : Vi skal ha et marked også på
strømprisene. Strømprisene i Norge er vel i dag på 29 øre, jeg tror
de er høyest her i NO1. Den ene krisedagen var altså én dag. Da
var det dette.
Norge vil også ha en fordel av det samarbeidet
som er ellers i Europa, fordi det selvfølgelig vil være ulike priser.
Og fornybar energi – det må også Fremskrittspartiet notere seg –
er ikke billigere å produsere her enn det den kommer til å være
i resten av Europa. Det er klart at når Danmark har sin satsing
på havvind, vil det også slå inn på prisene og oftere kunne være
en fordel for oss i Norge. Skottland gjør akkurat det samme. Fremskrittspartiet sier
hele tiden at ingenting skjer, men bare det siste året er det vel
50 TWh ny solenergi på plass innenfor EU og 38 TWh vindenergi. Dette
vil vi også kunne få en fordel av med en utveksling. Og den største
endringen innen solenergi er i Tyskland.
Sofie Marhaug (R) [11:23:13 ] : Også jeg vil bore litt videre
i spørsmålene om Venstres alternative budsjett og strømstøtten –
for nå støttet Venstre likevel strømstøtten for en ukes tid siden.
De gikk egentlig tilbake på hele budsjettutspillet sitt og forsto
at strømprisene er ustabile og høye. Det kunne de forstått i høst
også. Kraftanalytikere snakket allerede da om fenomenet dunkelflaute,
og de vet at vi er tilkoblet det europeiske markedet, og at prisene
smitter til Norge.
Det jeg vil spørre om mer konkret, er imidlertid
salderingen, for Venstre bruker penger fra kraftinntekter, altså
høye strømpriser, til å gi skattekutt til folk med vanlig inntekt.
Jeg er for å gi skattekutt til dem, men jeg synes det er rart å
saldere det på en så useriøs og uforutsigbar måte, slik det er å
saldere skattekutt med inntekter som er høyst uforutsigbare og kan
gå opp og ned. Skattekuttene i formuesskatten til de rikeste er
det annerledes med.
Ola Elvestuen (V) [11:24:17 ] : Vi må jo bruke salderingen
med de summene som legges fram fra regjeringen, og her er det satt
av en sum til strømstøtte, og den bruker vi selvfølgelig også på
andre områder. Her er det jo snakk om skattelette på vanlig inntekt,
men det også økt pensjon for minstepensjonister, det er økt studiestøtte,
det er økt barnetrygd, og det er økt støtte til enøktiltak. Dette
er en helhet hvor de fleste i Norge og vanlige folk ville kommet
bedre ut med de beregningene som ligger i vårt alternative budsjett,
enn med det som ligger i regjeringens budsjett. Den helheten står
vi for. Når det ikke ble vedtatt, var vi med på å forlenge strømstøtten
slik den var, forrige fredag.
Presidenten [11:25:02 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:25:17 ] : Jeg fikk en litt tidligere
plass, jeg fikk lov til å snike litt i køen. Jeg håper det er et
frampek mot neste høst, når en står her, at Kristelig Folkeparti
har klatret enda høyere opp på talerlisten.
Bakteppet for energidebatten også i år er de
ekstraordinære, helt utrolige tingene som har skjedd i energisektoren
de siste to–tre årene, med den forferdelige angrepskrigen til Russland,
som gikk inn i Ukraina. Da så en jo hvor mange land som var sårbare
og avhengige av russisk gass, og konsekvensene vet vi alle.
Det har også vært et ekstraordinært år når
det gjelder klima. 2024 vil sannsynligvis skrives inn i historiebøkene
som det varmeste året. Behovet for akutte tiltak og det at vi har
dårlig tid, bare understrekes gjennom det.
I Kristelig Folkepartis politikk er forvalteransvar
en kjerneverdi, og derfor har vi også lagt fram et alternativt budsjett
der vi har styrket ulike poster som vi vet vil gi mer klimakutt,
både for 2025 og ikke minst fram mot 2030. Vi har lagt på 300 mill. kr
til Klimasats, som vi vet er viktig for at kommunene også får gjennomført
gode klimatiltak lokalt. Vi har også lagt på til Bionova, som vil være
med og styrke landbruket og hjelpe landbruket til å ta de viktige
omstillingene der vi vet det er stort potensial for utslippskutt,
og også til grønn skipsfart, som vi håper virkelig kan få enda større
utnyttelse av det teknologiskiftet som forhåpentligvis vil komme.
Vi har mange ulike tiltak. Likevel er kanskje
et av de aller viktigste CO2 -avgiften. Da vi var i regjering,
satte vi sammen med våre samarbeidspartier tydelige mål om at CO2 -avgiften
må opp. Vi øker den videre med 20 pst. Det vet vi er det mest effektive
tiltaket, og det skriver til og med Finansdepartement er det mest
effektive tiltaket, for det skaper en pris på det å slippe ut, og
det er med på å presse fram omstillingen, men da må en også ha en
skattepolitikk som gjør det levelig både for næringsliv og for folk.
Et veldig viktig grep for Kristelig Folkeparti
i dette budsjettet er strømstøtten. Vi har en løsning som vi har hatt
gjennom hele denne krisen – 100 pst. kompensasjon over 50 øre. Vi
setter av 6,3 mrd. kr, så det er et kraftig løft. Jeg vil si at
vi gjør det på en dobbelt sosial måte. Vi styrker strømstøtten fordi
det betyr mest for dem som har dårligst økonomi, men vi finansierer
den også med en økning i trinnskatten, sånn at det er de med over millionen
i lønn som vil betale, som vil få litt mindre av den bedrede strømstøtten.
Dermed blir det en enda mer sosial innretning på det.
Jeg savner at regjeringa følger det grepet,
eller at de i det minste hadde gjort strukturelle grep. Det snakkes mye
om kabler, men en må heller gjøre noe med prissoner for å unngå
prissmitte, ha en bedre fordeling av flaskehalsinntektene, eller
tenke nytt når det gjelder kraftpolitikk.
Presidenten [11:28:20 ]: Det er to mindretallsforslag fra
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti som skulle
vært tatt opp av forrige taler, representanten Elvestuen, men det
glemte både representanten Elvestuen og presidenten. Så presidenten
anmoder representanten Ropstad om å ta opp forslagene.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:28:30 ] : Da gjør jeg det.
Presidenten [11:28:31 ]: Representanten
Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:28:47 ] : En katastrofe om Norge
ikke fornyer danmarkskablene! Nylig kunne vi lese uttalelser fra
den svenske energiministeren som poengterte at dersom Norge ikke
fornyer danmarkskablene når de går ut om noen år, vil det være en katastrofe.
Den svenske energiministeren er tilfeldigvis også medlem i Ropstads
svenske søsterparti, så da er spørsmålet til Ropstad, som nå etterlyste
strukturelle endringer: Mener Kristelig Folkeparti og Ropstad at
det vil være en katastrofe om Norge ikke fornyer danmarkskablene
når disse utgår om noen år?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:29:26 ] : Ebba Busch er ikke
bare medlem i Kristdemokraterna, hun er leder av Kristdemokraterna.
Jeg kjenner henne veldig godt. Hun er en veldig dyktig energi- og
næringsminister i Sverige. Det er klart at hun sier det som tjener
Sverige best, og her har Sverige og Norge ulike interesser.
Jeg mener, som jeg sa i mitt innlegg, at en
må gjøre noe med utenlandskabler, men det som ville være et vel så
viktig grep, var å gjøre noe med en slags utvekslingsregulator,
som ser på forsyningssikkerheten, og som unngår prissmitten. Det
har denne regjeringen, f.eks. når det gjelder egne prissoner, dessverre
valgt å ikke gå videre med. En har hatt tre år på seg til å se på
ulike modeller, og en valgte å ikke gjøre det.
Men det Kristdemokraterna-lederen også sa,
og som jeg er helt enig i, er at hun reiste til Brussel med en tydelig
beskjed til Tyskland om at de har ført en feilslått politikk med
å legge ned kjernekraftverk, med å være så totalt avhengige av russisk
gass, og så bare skulle ha ett prisområde og leve på import. Det
må også Norge være tydelige på at vi ikke aksepterer.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:30:29 ] : Vi kan være enige om
det, at det tyske energimarkedet er i ubalanse og skaper sterke
og negative ringvirkninger for landene rundt seg.
Kristelig Folkeparti var formålstjenlig enig
med Senterpartiet da Stortinget i 2018 behandlet tilknytningen til
EUs tredje energimarkedspakke, og nå har vi jo hørt både Venstre
og Fremskrittspartiet her, partier som Kristelig Folkeparti formodentlig
vil regjere med, så spørsmålet er: Hvordan vil Kristelig Folkeparti
stille seg til fjerde energimarkedspakke hvis den kommer på bordet,
om Kristelig Folkeparti eventuelt sitter i regjering?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:31:11 ] : Det er jo sånn at
både fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, de
ulike direktivene, inneholder mye bra. Altså: Det at vi skal bygge
ut mer fornybar energi, synes jeg er bra, og det bør vi virkelig
gjøre. Energieffektivisering er, som flere talere i salen har snakket
veldig godt om, ekstremt viktig at vi gjør mer av. Så det er store
deler av disse direktivene som jeg mener er gode, og som vi kan være
med på, men så er det deler – ikke minst det som vi er enige om,
med å avgi suverenitet, at EU skal få mer kontroll over det norske
strømmarkedet – som vi er imot.
Norge har gode kort på hånden. Jeg må jo bare
si det. Med den enorme energiproduksjonen som vi har, og med Europa
som er totalt avhengig av Norge, er det mulig å kunne gå i dialog
med EU for å finne gode løsninger. Derfor har jeg sagt veldig tydelig
at det å kunne si nei til det som går på å avgi suverenitet, det
må vi kunne gjøre, samtidig som vi må kunne gjennomføre tiltak som
gjør at norsk industri og andre får støtteordningene som disse direktivene
også fører med seg.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:32:27 ] : Representanten og jeg
deler valgkrets – og da også prisregion – og vi har begge vært engasjert
i hva som skal gjøres for å få redusert eksponeringen mot et haltende
og tidvis dysfunksjonelt europeisk energisystem.
Det om strømstøtte ble nevnt, som Fremskrittspartiet
deler og foreslår lignende, og kraftutveksling ønsker man å gjøre
noe med. Så er det også en satsing på kjernekraft, som Fremskrittspartiet
synes er interessant og positiv. Jeg har lest både Kristelig Folkepartis
program og forslag til statsbudsjett, og jeg finner veldig mye bra, men
spørsmålet mitt går litt tilbake: Jeg antar man har lest det også
andre veien, og hva er det beste standpunktet man vil trekke fram
hos Fremskrittspartiet?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:33:24 ] : Det er fristende å
si at her var det mye å velge mellom. Inspirert av tidligere budsjettavtaler:
Det var alltid gøy å spørre hva som var det beste gjennomslaget,
så jeg liker spørsmålet.
Jeg må innrømme at når det gjelder en del av
energipolitikken, har vi mye felles. Jeg synes også at den framoverlente
holdningen Fremskrittspartiet har hatt på kjernekraftverk, ikke
minst kritikken av Tyskland, som jeg var inne på, har vært bra.
Jeg håper vi får på plass en ny regjering som velger å ta helt andre
grep når det gjelder kjernekraft. Som representanten selv sa tidligere her
om å legge til rette: Hvis det er noen som ønsker å satse i Norge,
og som mener at det er økonomisk lønnsomt, ja, så må de kunne gjøre
det.
Så er det jo andre ting, f.eks. på klima, og
særlig på miljø, der jeg tror vi kommer til å få tøffe tak. Men
jeg så også – for å ta ett spark tilbake, selv om det det var en hyggelig
replikk – at Fremskrittspartiet velger å ikke fullfinansierer strømstøtten,
og det er jeg veldig skuffet over. Jeg ser de sier at en ikke får
svar på taket på 5 000 kWh, men det er bare en liten andel som bruker mer
enn det. Så der mangler det 2 mrd. kr.
Presidenten [11:34:26 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Une Bastholm (MDG) [11:34:57 ] : Husker representantene i salen
her at antallet sjøfugler i fuglefjellene våre har minket med 80 pst.,
og at gytebestandene av reke og torsk i Skagerrak og Oslofjorden
har falt med 90 pst.? Husker representantene i salen her at villreinen og
villaksen – arter som Norge har et spesielt ansvar for – er på rødlisten
og på bunnivå i år? Det er nå omtrent 1 000 ganger flere oppdrettslaks
enn villaks i Norge, og i skogen, der flest arter i Norge lever,
er over 1 000 forskjellige typer sopp, lav, planter og dyr truet
fordi de rike, varierte naturskogene våre er flatehugget.
Husker denne forsamling det? Eller glemmer
de? For endringsblindhet er både en veldig behagelig og en veldig
farlig del av natur- og klimakrisen. Sakte, men sikkert vender vi
oss til mindre fuglekvitter, mindre insektssumming, mindre fisk
i fjorden, mer grumsete vann, mer flått og mer ekstremvær, flom
og skred – en fattigere og farligere natur.
Mange i denne salen er glade likevel, for offshore Norge
venter investeringer på sokkelen for 275 mrd. kr i 2025. Det er
fem ganger mer enn investeringene for all annen industri til sammen.
Status for klimapolitikken er at Norge har kuttet 9 pst. på 34 år.
Naturen er raus, den gir og gir, men den har
tålegrenser. Statsbudsjettet som vedtas på energi- og klimafeltet
i dag, fortsetter å gi blaffen i det. Regjeringen fortsetter å dulle
med tanken om at natur- og klimakrisen skal løses senere av noen
andre et annet sted. Den behandler selve livsgrunnlaget vårt som
valgfag, som en særinteresse, når sannheten er det motsatte. Det
er det aller mest grunnleggende og felles for alle mennesker på denne
kloden i dag og i framtiden.
Det er helt uakseptabelt at de viktigste miljøtiltakene
i dette budsjettet er politikk regjeringen egentlig ikke ville ha,
men som den må akseptere for å få budsjettet gjennom og kunne beholde
makten.
Det er mulig å ta ledelse for en systemisk
endring. I Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett setter vi
av 1 mrd. kr til strakstiltak for Oslofjorden. Vi foreslår over 4 mrd. kr
ekstra til energisparing og solenergi på grå arealer, vi foreslår
2,5 mrd. kr ekstra til Enovas punktutslippsprogram, og vi øker CO2 -avgiften
ganske kraftig. Vi foreslår en skogvernmilliard og en storstilt
satsing på restaurering av mer natur og mer dyreliv. Hvordan har
vi råd til det? Jo, bl.a. ved at vi ikke bruker 11 mrd. kr på å investere
i mer motorveier. Med det tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet
De Grønne.
Presidenten [11:37:59 ]: Da har representanten
Une Bastholm tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Charlotte Spurkeland (H) [11:38:19 ] : Miljøpartiet De Grønne
har mål om 80 pst. utslippskutt innen 2030, og jeg lurer på hvordan
man skal få dette til i praksis uten at vi får en så stor energimangel
at vi ser en massiv nedbygging av arbeidsplasser i industrien i
Norge. Miljøpartiet De Grønne vil ha solkraft, men ikke bakkemontert.
Miljøpartiet De Grønne vil ha vindkraft, men vil ikke si hvilke
prosjekter på land man er for. Miljøpartiet De Grønne vil ha vannkraft,
men vil ikke ha mer utbygging av natur. Miljøpartiet De Grønne vil også
ha havvind, men det vil jo ikke gi kraft før etter 2030.
Mitt spørsmål er egentlig: Kan vi få høre mer
om hvorvidt Miljøpartiet De Grønne har en realistisk plan for å
skaffe mer energi før 2030? Eller betyr politikken til Miljøpartiet
De Grønne at utslippskuttene vil føre til en massiv nedleggelse
av arbeidsplasser langs kysten i Norge?
Une Bastholm (MDG) [11:39:11 ] : For fire år siden gikk vi
til valg på 80 pst. kutt innen 2030. Det er ikke realistisk lenger,
for vi har fire tapte år med den regjeringen vi har nå, og heller
ikke regjeringen før gjorde jobben med å legge til rette for at
vi kunne komme i mål. Vårt mål nå er 80 pst. innen 2035. Det mener
vi er realistisk, og det viser vi i vårt alternative budsjett, men enda
mer kommer vi til å vise det i vår fullstendige klimaplan som vil
bli offentlig om ikke veldig lenge. Store grep for å få ned utslipp,
som man kan man se i vårt alternative statsbudsjett, handler mye
om å ta opp CO2 -avgiften, men det handler også om å flytte
på midler. Man trenger å bruke mye mer midler på klima- og naturfeltet.
Det var noen påstander her som ikke var helt
riktige. Vi er ikke prinsipielt mot å ha større solanlegg bakkemontert,
men det må ligge gode naturfaglige vurderinger bak, og god kartlegging.
Havvind har vi jobbet for veldig lenge, og der har vi vært skuffet
over tempoet fra regjeringen, men jeg er enig i at det er noe som
vil gi mest energi på sikt. Det er større potensial i biogass, rundt
10 TWh, det er stort potensial for energisparing, over 10 TWh, og
på både sol og nærvind er det også stort potensial.
Charlotte Spurkeland (H) [11:40:19 ] : Mener Miljøpartiet De
Grønne da at disse tiltakene vil gi nok energi til at det ikke vil
gå ut over veldig mange arbeidsplasser innen industrien – også når
man samtidig ser Miljøpartiet De Grønnes politikk knyttet til eksport
av gass, som vil bety nedlegging av industri og eksport fra Norge
til Europa og ha innvirkning på arbeidsplasser langs vestlandskysten?
Une Bastholm (MDG) [11:40:49 ] : Vi har et veldig flott alternativt
budsjett for næringslivet, og jeg håper at representanten tar seg
tid til å lese det hvis hun er interessert i hvordan vi ønsker å
omstille næringslivet. Vi er ikke interessert i at noen skal dø
av denne omstillingen, men vi tror faktisk på det at staten aktivt
er med og tar ledelse, flytter midler og bidrar med investeringsstøtte.
Eksempelvis har vi også tiltak som gjelder formuesskatten – vi har
vel nå det forslaget for formuesskatten som hever bunnfradraget
mest, til 5 mill. kr. Vi mener at det er måten næringslivet faktisk
kan få omstilt seg på, bærekraftig og forutsigbart.
Overfor meg er ikke næringslivet mest opptatt
av ikke å få klimapolitikk mot seg. De er interessert i forutsigbarhet.
Det jeg håper også regjeringen fra og med høsten av – hvis det blir
en ny regjering – kommer til å være veldig tydelig på, er at de
kommer til å innføre klimapolitikken som skal ta Norge i mål med
å ta vår rettferdige andel av utslippskuttene.
Terje Halleland (FrP) [11:42:08 ] : Jeg har lest litt i programmet
til Miljøpartiet De Grønne, og der står det masse fint. Det er faktisk
en lyst å lese det, men det er en del ting som, uansett om det er
fint, må henge sammen. Innen energipolitikken tar Miljøpartiet De
Grønne til orde for å samarbeide over landegrenser. Det samarbeidet
skal etableres på grunn av et håp om å legge ned alt som heter olje,
gass og kull. Alle satsinger på ny energi er vind på land, havvind
og sol. Dette er kanskje et teknisk spørsmål, men hvordan vil representanten
Bastholm få lys i pæren når det ikke blåser?
Une Bastholm (MDG) [11:43:01 ] : Det er imponerende at representanten
Halleland først nå har begynt å lese programmet vårt for denne perioden,
for nå er perioden snart slutt. Jeg håper at han straks kommer til
å lese utkastet til det nye programmet vi går til valg på neste
år, og kanskje vårt alternative statsbudsjett, som vi debatterer
her i dag.
Det er en myte at vi er avhengig av å eksportere
mer olje og gass, utover det vi allerede har funnet, for å bidra til
Europas energiomstilling, og det er en myte at vi trenger å teppelegge
Norge og norsk natur med vindkraft på land for å kunne nå egne klimamål,
ha forsyningssikkerhet for oss selv eller bidra til Europa. Jeg
er en stor tilhenger av, og mener det er et ansvar Norge har, å
samarbeide med Europa, ikke bare på grunn av klimapolitikken, men
fordi vi er en del av Europa. Nå står også Europa i en enorm omstilling
i energisektoren og endrer seg mye raskere enn det Norge klarer.
Så hvis Norge skal være en forutsigbar energieksportør til Europa,
skal vi ikke bare holde fast på de utenlandskablene vi har, og fornye
kontraktene, men vi skal selvfølgelig også omstille norsk olje-
og gassektor til å levere fornybar energi raskest mulig, ikke olje
og gass.
Terje Halleland (FrP) [11:44:08 ] : Takk for svaret, men mitt
spørsmål går på at det mangler fullstendig balansekraft i det programmet
som Miljøpartiet De Grønne har laget. Hvis vi skal samarbeide og
det kun finnes vind og sol, vet vi at det er en utfordring når solen
ikke skinner og vinden ikke blåser. Det står altså ikke et eneste
ord om den balansekraften. Så mitt spørsmål er veldig enkelt: Hva
er det som skal være balansekraften i energisystemet til Miljøpartiet
De Grønne?
Une Bastholm (MDG) [11:44:44 ] : Da antar jeg at utgangspunktet
til representanten Halleland er at man trenger å bygge ut mer vannkraft
enn vi har i dag, for å balansere den nye fornybare produksjonen
fra sol og vind.
Det er helt sant at det er en variabel kraft
vi kommer til å produsere mest av framover, fra sol og vind, og
det gir utfordringer med balansen. Vi har fortsatt vannkraften,
også med Miljøpartiet De Grønnes politikk, og vi vil ta ut det potensialet
som ligger i oppgradering av eksisterende vannkraftverk, hvor man
også kan gjøre masse miljøforbedringer fordi kravene til miljø var
så dårlige da en del av de vannkraftverkene ble bygd. Der har man et
potensial. Vi har et stort potensial i det jeg nevnte i stad også,
biogass, sol på tak og energisparing. Det har blitt gjort vurderinger
av potensialet når det gjelder energisparing og sol og varmepumper,
til 13 TWh innen 2030 og 42 TWh innen 2050, i en rapport gjort av
Skanska og SINTEF. Det er en myte at sol på tak, varmepumper og
energisparing er småtterier. Det er et stort potensial i det som
Norge ikke tar ut, fordi vi har vært heldig med vannkraften, som
har gjort oss bortskjemt.
Presidenten [11:45:46 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Terje Aasland [11:46:04 ] : Det har vært tre år med
et enormt energifokus. Da vi overtok regjeringskontorene, var strømprisene
på full fart oppover. Det var satt i drift nye kabler til Tyskland
og Storbritannia, og det var full stans i kraftutbyggingen og sprengt
nettkapasitet over hele landet. For å si det mildt: Vi kom ikke
akkurat til dekket bord. I tillegg kom Russlands brutale angrepskrig
i Ukraina med betydelig bortfall av russisk gass inn i det europeiske
markedet, og vi fikk en energikrise.
Hva har vi så gjort i møte med denne helt spesielle og
krevende situasjonen de siste tre årene, og hva gjør vi i 2025?
Jo, vi har økt eksporten av norsk gass til det europeiske markedet,
og i 2024 blir norsk gasseksport nok en gang på rekordnivå. Vi er
nå Europas største gassleverandør og grunnlaget for energisikkerhet.
Det er høy aktivitet, høye investeringer, og det letes mye. Det
er spesielt interessant med Barentshavet, hvor det neste år er planlagt
en rekke letebrønner. Vi er i ferd med å ferdigstille TFO 2024,
og vi jobber med grunnlaget for TFO 2025. Vi har utviklet norsk
sokkel de siste tre årene, og vi skal gjøre det også i 2025 og i
årene framover.
Jeg må si at jeg er stolt av norske oljearbeidere
og norsk olje- og gassindustri i den situasjonen vi har vært igjennom.
Vi har sluttført Northern Lights. Fangstanlegget på Heidelberg i
Brevik er i ferd med å ferdigstilles, og vi har landet en avtale
med Celsio. I juni neste år markerer vi at Langskip er i gang. Norsk
sokkel klargjøres nå for CO2 -lagring. 13 tildelte tillatelser
for CO2 -lagring er gjort. Vi vet at karbonfangst og -lagring
blir en viktig teknologi i tiden framover.
Høsten 2021 var det ingen havvindsatsing i
Norge. Vi har satt i gang det første prosjektet, på 1 500 MW, som er
tildelt Ventyr, og som kan stå i drift allerede fra 2030. Neste
år skal vi lyse ut Utsira Nord, og vi har i dette statsbudsjettet
satt av 35 mrd. kr til å realisere det prosjektet.
Høsten 2021 var også all vindkraftbehandling
på land stoppet av den forrige regjeringen. Vi satte det i gang
igjen, og vi har laget et trygt rammeverk for kommunene til å gå
inn og søke løsninger for vindkraft, hvis de har areal til det.
De får også beholde mer av verdiskapingen, og vi ser at nå er flere
kommuner interessert.
Solkraft var en tilnærmet ukjent produksjonsform
i Norge. Det har endret seg de siste tre årene, hvor det er bygd
mer solkraft enn noensinne. Vi har nå lansert en delingsordning
som kommer til å få fart på investeringene, og vi kommer til å gjøre
solkraft enklere å få tillatelser til å bygge ut i 2025. Det blir
et interessant og viktig solkraftår.
Vi har doblet støtten til enøk i denne stortingsperioden
kontra den forrige stortingsperioden, og vi har styrket NVE og energimyndighetene,
både med digitalisering, flere folk og enklere prosesser. Så veldig
mye er gjort på veldig kort tid, og jeg er veldig glad for at vi
avløste den stillstanden som var med aktivitet.
Presidenten [11:49:10 ]: Det blir replikkordskifte
Bård Ludvig Thorheim (H) [11:49:24 ] : Tv-bildene av Støre,
Vedum og energiministeren på Melkøya for litt over et år siden har
blitt et av mange symboler på avstanden mellom folk og Støre-regjeringen.
Det ble ingen gladnyhet. Det skyldes ikke konsesjonen, som la til rette
for mer gassutvinning i Barentshavet og utslippskutt. Det skyldes
et såkalt kraftløfte fra regjeringen som ingen tror på. Ny kraftproduksjon
som erstatter Melkøyas forbruk innen 2030 virker helt urealistisk.
Det er også den faglige vurderingen fra NVE. Vil statsråden erkjenne
at kraftløftet er et brutt løfte overfor nordlendingene og Norge?
Statsråd Terje Aasland [11:50:16 ] : Overhodet ikke. Kraft-
og industriløftet for Finnmark handler om å utvikle de fantastiske
mulighetene som er i Finnmark, spesielt kanskje med fokus på Øst-Finnmark,
hvor man ikke har infrastruktur som gjør at man kan investere i eksisterende
virksomhet eller utvikle ny. Jeg er egentlig forundret over at en
da Høyre hadde energiministeren, ikke startet et arbeid med å legge
til rette for en bedre infrastruktur i vårt nordligste fylke, som
er grunnlaget for både sikkerhet, bosetting og næringsutvikling.
Det er helt fantastisk at man hadde total stillstand i oppmerksomheten
rundt Finnmarks sårt tiltrengte behov for mer infrastruktur.
At vi kanskje legger et grunnlag gjennom industri- og
kraftløftet for å utvikle den desidert viktigste industribedriften
i Finnmark – er det negativt, eller er det er positivt? Jeg oppfatter
nå at Høyre mener det er negativt. Jeg mener det er positivt. De
hadde et tidsperspektiv hvor en skulle trappe ned fra 2028. Nå ser
de inn mot 2060 med tanke på aktivitet. Det er jeg stolt av å være med
på.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:51:32 ] : Flere har tatt til
orde for og diskutert utenlandskabler og danmarkskabler, og regjeringen
selv har framstått som en vandrende regjeringskonferanse, der Arbeiderpartiet har
vært ute med energiministeren og komitélederen, og statsministeren
har også vært ute – alle med litt forskjellig budskap – pluss at
Senterpartiet også har vært ute og kommet med både disse forslagene
og forslag på siden.
Ett av temaene man ikke tar med seg i den diskusjonen,
er at det å implementere såpass mye fornybar energi medfører økte
systemkostnader. Det måtte jeg tvinge statsråden over flere spørsmålsrunder
til å få en reell prognose og et svar på. Spørsmålet mitt er, litt
med tanke på det vi har sett de siste dagene, at statsministeren går
ut og sier at denne beslutningen skal vi ikke ta nå, vi skal vente
til 2026, mens flere andre parter sier det motsatte: Hva mener egentlig
regjeringen her? Hva er konklusjonen?
Statsråd Terje Aasland [11:52:36 ] : Det er et interessant
spørsmål fra en skråsikker Marius Arion Nilsen, som når de satt
i regjeringskontorene, la grunnlag for de to siste utenlandskablene,
til Tyskland og England. Det er ingen tvil om at den største prissmitten
kommer fra disse to kablene.
Når det gjelder kablene Skagerrak 1 og Skagerrak
2, har jeg sagt veldig tydelig, og det er også regjeringens holdning,
at hvis ikke en eventuell fornyelse av disse kablene er til gunst
for det norske folk, norske strømkunder og norsk næringsliv, kommer
de ikke til å få konsesjon. Klarere kan det egentlig ikke sies.
Det synes jeg er en grei tilnærming. Det er greit å få fakta på bordet,
hvordan det faktisk virker. Men vi kommer ikke, som Fremskrittspartiet
gjorde, til å gi konsesjon til kabler som er negative for norske
strømkunder.
Så kan jeg opplyse om at da vi hadde de høyeste strømprisene
nå sist, var 500 MW ute av utvekslingen med Danmark, som da tilsvarer
disse to kablene som nå har fått veldig mye oppmerksomhet.
Lars Haltbrekken (SV) [11:53:52 ] : I statsbudsjettet finner
vi også en oversikt over ulike utbyggingsplaner som oljeselskapene
har, og om ett eller to år kan denne listen også inneholde en søknad
fra Equinor om å elektrifisere plattformer i Halten-området med
strøm fra land. I høst ga statsråden Equinor klarsignal til å gå
videre nettopp med planene om å hente strøm fra land, til tross
for at statsråden i fjor sa at det ville bli vanskeligere framover,
og til tross for at det er stor motstand også fra statsrådens eget
parti i Trøndelag mot å bruke verdifull kraft på å elektrifisere
plattformene på Halten-området med strøm fra land. Det kan føre
til høyere pris og økt press på utbygging i sårbar natur, og vi
kan få et nytt Melkøya. Mitt spørsmål er: Vil statsråden varsle
Equinor om at de selv må skaffe seg utslippsfri kraft, enten gasskraft
med CO2 -fangst eller flytende havvind?
Statsråd Terje Aasland [11:55:01 ] : Jeg kan forsikre representanten
Haltbrekken om at vi kommer til å legge til rette for å utvikle
norsk olje- og gassaktivitet og den betydningen det har. Vi vet
at elektrifisering betyr at man får mer ut av feltene. En får lengre
driftshorisonter, mer verdier til fellesskapet og mer energi til
Europa, og ikke minst legger det grunnlag også for trygge arbeidsplasser
i tiden framover.
Elektrifiseringen og de enkelte prosjektene
må vi ta stilling til når de kommer, for å se om de har bærekraft
i seg, og om de belaster, og hvor mye de belaster, kraftsystemet.
Det kommer til å være min holdning, og det er regjeringens holdning
i dag til disse prosjektene. Vi ønsker, som sagt – litt i motsetning
til Haltbrekken – å utvikle aktiviteten på norsk sokkel.
Jeg kan for øvrig, siden jeg har 10 sekunder
igjen, også takke SV for et godt budsjettsamarbeid og et godt resultat.
Sofie Marhaug (R) [11:56:11 ] : Det foregår nå en debatt til
dels i offentligheten om disse danmarkskablene, og om de skal erstattes
for andre gang, altså om det skal bygges flere kabler. Det har jeg
og Rødt tatt opp mange ganger, og det er bare å si velkommen etter.
Men da vi hadde en interpellasjonsdebatt om dette for et år siden, den
12. desember, sa statsråden:
«Statnett opplyser at foretaket mest
sannsynlig vil ta stilling til eventuell reinvestering i disse forbindelsene
innen 2025, og forutsetter at det vil være behov for myndighetsbehandling.»
På Politisk kvarter i dag, og egentlig i alle
medier, snakker Arbeiderpartiet om 2026. Det jeg vil ha svar på, er
om statsråden har feilinformert meg i Stortinget da han snakket
om 2025, eller om det er statsministeren som sier feil når han snakker
om 2026?
Statsråd Terje Aasland [11:57:11 ] : Jeg kan forsikre representanten
Marhaug om at jeg snakket sant i fjor. Så har Statnett nå i høst
levert en melding til NVE hvor de går i gang med arbeidet med å
utrede fornyelsen av disse to kablene. Ut fra de siste samtalene
med Statnett tyder mye på at de kommer til å vurdere om de skal fremme
en konsesjonssøknad eller ikke høsten 2025. Det betyr at den myndighetsbehandlingen
som jeg kanskje var litt utydelig på, men som ikke var gått gjennom
og gått opp juridisk på det tidspunktet da jeg sist svarte representanten,
er klargjort nå. Det trengs en myndighetsavklaring og en myndighetsbehandling
på konsesjonene hvis de skal reinvesteres i Skagerrak 1 og 2, og
da må vi ta stilling til det.
Ola Elvestuen (V) [11:58:17 ] : Jeg får begynne med å si at
vi heldigvis bygde utenlandskablene og utvekslingskablene tidsnok,
sånn Stortinget er nå. Jeg må også si at vi bygget 15 TWh vindkraft,
og det var egentlig statsråden som i Stortinget sloss hardest imot
å gå videre tilbake i 2019, da det ble en stopp i dette. Nasjonale rammer
for vindkraft har vi heller ikke sett noe mer av, noe som kunne
ha laget en god ramme for videre vindkraftutbygging i Norge.
Siden tidlig 1990-tall har vi hatt et velfungerende energimarked
i Skandinavia, og vi har hatt et veldig godt samarbeid. Jeg går
ut fra at statsråden også mener det. Når det nå er snakk om Skagerrak
1 og 2, utenlandskablene til Danmark, har de har tjent Norge godt, og
jeg forventer at det kommer de også til å gjøre senere. Kan vi stole
på at statsråden vil stemme for disse utenlandskablene til Danmark
når dette kommer opp på landsmøtet til Arbeiderpartiet, som jeg
skjønner at det skal?
Statsråd Terje Aasland [11:59:24 ] : Jeg skal ikke forskuttere
programkomiteen i Arbeiderpartiet, men jeg er rimelig sikker på
utfallet, for det er en spennende diskusjon. Jeg er enig med representanten
i at det nordiske energisamarbeidet har tjent oss godt. Vi har trygget
situasjonen i Norge med tanke på energisikkerhet, stabilitet og
forutsigbarhet gjennom å kunne importere svensk kraft, også til
tider da disse to første kablene ble bygd, da danskene hadde kullkraft.
Da fikk vi god utnyttelse av kraftutvekslingen gjennom at det var
symmetri i den.
Når Statnett nå gjør utredninger, er det avgjørende viktig
at man ser på om det er symmetri, om det er muligheter, og om det
er noen fordeler for norske strømkunder ved å gjøre det. Dette har
jeg tydelig bedt om at Statnett må vurdere. Ellers tror jeg Norge
og Sverige er veldig enige om frustrasjonen man nå opplever i møte
med europeisk energi- og omstillingspolitikk, som er ganske krevende
både for Sverige og for Norge, og det synes jeg vi skal ta på alvor.
Une Bastholm (MDG) [12:00:43 ] : Det har ikke vært etablert
så veldig mye vindkraft på land de siste årene, men det er ganske
mange prosjekter som vurderes nå rundt omkring. Kommunestyrene får
en del henvendelser om det, og det er et veldig stort politisk trykk
for å få mer vindkraftutbygging på land. Samtidig har Stortinget
vedtatt flere ulike ønsker til regjeringen, som handler om å ta
ut det potensialet som ikke bygger ned natur. Det er energisparing
på 10 TWh, og det er solkraft på 8 TWh, som opprinnelig var tenkt
til tak, for det var det som var debatten for en del år siden. Også kartlegging
av potensialet for nærvind, altså vind og sol på grå arealer, har
Stortinget vedtatt at vi ber regjeringen gjøre. Jeg ønsker egentlig
en status på det, for jeg ser at det prioriteres lavt hos regjeringen,
mens jeg mener potensialet her er stort. Jeg vil også si at for
å kunne legitimere vindkraft på land i naturen noen steder, må man også
vise at man tar ut potensialet der det ikke gir naturskade.
Statsråd Terje Aasland [12:01:47 ] : Jeg er veldig enig med
representanten i at det er veldig viktig å fokusere på de områdene
som kan bygges ut som ikke kommer i kontakt med naturen på den måten
som f.eks. vindkraft på land – eller solkraftanlegg, for den saks
skyld – etablert i naturen vil ha. Når det gjelder energisparing, mener
jeg den nye styringsavtalen for Enova vil være et veldig viktig
verktøy, hvor man nå gir mulighet for å støtte mer moden teknologi,
som får flere med på energisparing som en løsning for framtiden.
Når det gjelder sol: Det jeg nevnte om delingsordningen
for solkraft opp til 5 MW på næringsbygg innenfor det eksisterende
næringsområdet, tror jeg vil bidra til veldig mye mer solkraftproduksjon
i Norge. Nærvind kan jeg ikke svare godt nok på. Det er litt umoden
teknologi, men det er spennende å se. Jeg har sett flere av tiltakene
på det. Jeg tror også at potensialet for å bruke de elementene er
viktig i den store sammenhengen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:03:05 ] : NO2 hadde i fjor en
strømpris som var ca. 20 pst. høyere enn i NO1 og NO5, og ser ut
til å ha det i år. Satt litt på spissen er det som at en bedrift
i Oslo eller Bergen ikke har arbeidsgiveravgift eller selskapsskatt
sammenlignet med en bedrift i Skien eller Kristiansand, for 20 pst.
er mye i konkurranseulempe for en bedrift.
Vi har etablert en god ordning som går på fordeling av
flaskehalsinntekter. Den er det bra statsråden har fått på plass.
Samtidig er det relativt små summer sammenlignet med det som betales
inn. Når en ser på fordelingen av det, går store deler av inntektene
som man har hatt i «straffeskatt» i Kristiansand eller Skien, til
å betales ut til f.eks. Bergen eller Oslo, fordi flaskehalsinntektene genereres
mye rundt NO2. Vil statsråden se på justering av den forskriften,
sånn at mer av flaskehalsinntektene kommer NO2 til gode?
Statsråd Terje Aasland [12:04:08 ] : Jeg mener at når det gjelder
fordelingen av flaskehalsinntektene, så har vi en rettferdig modell.
Den går på strømforbruket i høyprisområdene og fordeles ut ifra
en tabell for det. Årsaken til at NO2 samlet sett får noe mindre
enn NO1, er at strømforbruket i NO2 er mindre. Hvis vi skal gjøre sjablongmessige
endringer på det, vil helt sikkert strømprisene også variere mellom
NO1 og NO2 fra tid til annen, kanskje fra år til år. Jeg mener at
den ordningen som vi har nå, lar seg godt begrunne, og den er rettferdig.
Jeg er enig i at strømprisene i NO2, som ligger
noe over NO1, må vi gjøre alt vi kan for å få redusert. Da handler
det om å bygge ut mer kraft, mer nett og sørge for bedre kraftflyt
mellom prisområdene. Det gjøres det enormt mye på. Gjennomsnittsprisen
i NO2 hittil i år har vært 58 øre, og den har vært 49 øre i NO1,
så store ulikhetene er det ikke mellom disse to.
Presidenten [12:05:13 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:05:35 ] : Jeg vil takke for
et godt samarbeid med SV, som bidrar til et enda bedre budsjett
for klima og miljø.
Klimapolitikken må være forutsigbar. Som varslet øker
vi derfor CO2 -avgiften, som ønsket fra Stortinget, slik
at den går mot 2 000 kr i 2030. Det må være målrettet, realistisk
og rettferdig. Gjennom klimastatus og -plan varslet vi at vi ville
sende matsvinnloven på høring. Vi forsterker innsatsen for nullutslippslastebiler,
-ferger og -hurtigbåter. Vi får på plass klima- og energikrav i CO2 -kompensasjonsordningen.
Det er målrettet. Politikken må også være realistisk – det får vi
gjennom klimapartnerskap med byggeindustrien, med maritim sektor
og med industrien ellers – og den må være rettferdig. Vi må ha med
oss folk på omstillingen. Hvis ikke får vi ikke omstilling.
Enova er vårt viktigste klimapolitiske virkemiddel. Siden
regjeringen tiltrådte, er Enova årlig tildelt nesten tre ganger
så mye som da vi startet. I går ble en ny styringsavtale med Enova
for perioden 2025–2028 signert. Vi styrker Enovas innsats for å
bygge verdikjeder. Det bidrar til markedsendring og understøtter
regjeringens politikk. Enovas samlede bidrag til utslippskutt i
hele økonomien og energieffektivisering tallfestes ikke i selve
avtalen, men vil følges opp gjennom klimastatus og -plan. Her skal
Enova inngå i virkemiddelpakker som reduserer utslipp med 4 millioner
tonn over perioden, og som understøtter regjeringens plan om 10 TWh energieffektivisering.
Enova skal bidra til klima- og energiomstilling i hele økonomien.
Stortingsmeldingen om naturmangfold er regjeringens
nye handlingsplan for naturen. Den inneholder grep for å bidra til
bærekraftig bruk og bevaring av natur. Vi styrker arbeidet med naturrestaurering,
naturregnskap og ordningen med Natursats. Jeg er også glad for at arbeidet
med skogvern kan videreføres i godt tempo i 2025.
Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært
alvorlig. Vi er i gang med krafttak for fjorden med vekt på de største utfordringene:
avløp, jordbruk og fiskeri. Tilskuddsordningen for planlegging og
prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsanlegg videreføres,
og midler til naturrestaurering for Oslofjorden styrkes.
Det er kort tid igjen til 2030. Vi skal skape
jobber og kutte utslipp, og vi skal stanse bit-for-bit-nedbygging
av naturen. Med denne regjeringen er klimapolitikken helhetlig,
systematisk og realistisk. Dette budsjettet tar oss videre i den
viktige omstillingsjobben vi skal gjøre framover.
Presidenten [12:08:27 ]: Det blir replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H) [12:08:38 ] : Arbeiderpartiet hadde høye
ambisjoner for omstilling og kutt i klimautslippene på vei inn i
regjering. Nå, etter tre og et halvt år i regjering, har ambisjonene
senket seg. Regjeringen har vraket sitt eget omstillingsmål på 55 pst.
klimakutt i norsk økonomi og ligger dårligere an til å nå dette
målet nå enn i fjor. Et hovedproblem med regjeringens både økonomiske
politikk, energipolitikk og miljøpolitikk er jojostyring – et skritt
frem, et skritt tilbake. Det får ikke ned klimautslippene, og det
bidrar ikke til forutsigbarhet for næringslivet. Regjeringen har
nå varslet at det kommer en klimamelding til våren. Mitt spørsmål
er om regjeringen vil ta initiativ til en bred forankring av klimapolitikken
før man legger frem meldingen, slik at vi kan gi næringslivet forutsigbarhet
og nå de viktige klimamålene.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:09:49 ] : Regjeringen fører
en forutsigbar klimapolitikk. Vi trapper opp CO2 -avgiften
framover mot 2030, som Stortinget har bedt om. Det gir forutsigbarhet
og omstillingskraft for næringslivet. Vi har fått på plass en CO2 -kompensasjonsordning
som øker innsatsen for å kutte utslipp, bidrar til energieffektivisering
og øker konkurransekraften til norsk industri. Vi jobber systematisk
sektor for sektor. Mellom 2022 og 2023 gikk klimagassutslippene ned
med like mye som fra 1990 til 2022. Vi forsterker nå innsatsen med
målretting av tiltakene mot tungbiler og varebiler. Der er omløpshastigheten
større, så det går raskere å innfase nullutslippsløsninger. Når
det gjelder bygg- og anleggssektoren, samarbeider vi tett i partnerskap
med dem. Vi tar maritim sektor, vi tar sektor for sektor, og vi
har også godt samarbeid i jordbruket. Regjeringen har forsterket
klimapolitikken. Den er forutsigbar, og vi ønsker brede løsninger
med Stortinget for å bevare forutsigbarheten.
Jan Tore Sanner (H) [12:10:51 ] : Det statsråden sier, henger
ikke sammen med det som står i regjeringens egne dokumenter. I Grønn
bok kan vi lese at det er usikkert om budsjettet netto øker eller
reduserer utslippene. Når man i tillegg har vraket omstillingsmålet,
står min beskrivelse av at regjeringen driver en jojostyring med
et skritt frem og et skritt tilbake. Jeg forsøkte imidlertid å legge
det litt bak og se fremover. Statsråden sier han ønsker en bred
enighet i Stortinget. Når Arbeiderpartiet sier det, handler det
stort sett om at opposisjonen skal være enig med regjeringen. Det
jeg utfordrer statsråden på, er om regjeringen vil ta initiativ
til en bred forankring av klimapolitikken, gjerne før meldingen
legges frem, slik at vi kan skape forutsigbarhet for næringslivet
og kan få utslippene ned. Det er egentlig et ja- eller neispørsmål.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:11:58 ] : Vi har nå sendt
Norges klimamål og utgangspunktet for klimameldingen på bred høring
til hele det norske samfunnet. Vi kommer til å få bredt med innspill
fra både næringsliv, befolkning, kommuner og andre aktører. Det
er for å forankre en bred klimapolitikk. Regjeringen skal selvfølgelig
legge fram en klimamelding der vi kommer tilbake til de forsterkede
Paris-målene som Norge er forpliktet å levere i henhold til Parisavtalen.
Vi skal nå de forpliktelsene vi har i Parisavtalen fram mot 2030,
som er det lovfestede kravet vi har på oss, og som er vedtatt i
denne salen. Det skal vi gjøre sammen med EU, og vi samarbeider
tett opp mot EU for å nå de målsettingene.
Svaret er altså ja: Vi ønsker en bred forankring.
Vi har nå invitert hele samfunnet på høringer knyttet til klimameldingen.
Vi skal legge fram et mer ambisiøst mål enn det vi har i dag, forhåpentligvis
sammen med et bredt flertall i Stortinget. Det er bra for klimapolitikken om
det er forutsigbarhet for styringen framover. Det er verre med den
forventede regjeringspartneren til Høyre, hvis det skulle gå så
galt at det blir et nytt flertall etter valget.
Terje Halleland (FrP) [12:13:16 ] : Jeg ønsker å takke statsråden
for i går. Det var hyggelig. Han svarte på spørsmål langt utover
sitt ansvarsområde, så jeg håper at den manglende statsråden kompenserer
for tiltaket. (Munterhet i salen) Jeg vil også benytte anledningen
til å takke statsråden for et meget godt innhopp i vårt komitéarbeid.
Det han har gjort, er en veldig god jobb med et komplisert arbeid.
Som forrige taler var inne på, har vel regjeringen
begynt å innse at en ikke når klimamålene uten å kjøpe kvoter. Vi
ser nå at regjeringen faktisk har problemer med å opprettholde Parisavtalen,
med økte ambisjoner for hvert femte år. Regjeringen forsterket sin
klimapolitikk i 2022. Hvilken ekstrakostnad mener statsråden at regjeringens
ambisiøse klimamål vil ha, når en må erstatte det med kvotekjøp?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:14:22 ] : Takk først for
hyggelige ord. Det var bra, slik representanten omtalte det, at
det var utenfor det konstitusjonelle ansvarsområdet og ikke utenfor
kompetanseområdet.
Regjeringen har lagt opp en klimapolitikk der
vi gjennom Grønn bok beskriver hvordan vi forsterker klimainnsatsen
fram mot 2030. Vi har også sagt at vi har med oss et underskudd
for det klimabudsjettet vi har sammen med EU. Det er for tiårsperioden.
I første fireårsperiode– femårsperiode er det et underskudd. Det
må et samlet politisk Norge ta ansvar for. Det kan man bruke fleksible
mekanismer på. Fleksible mekanismer betyr f.eks. å bruke en reserve
man har i samarbeidet med EU, eller man kan kjøpe kvoter. Regjeringens
ambisjon er å føre en klimapolitikk som vi forsterker og varsler gjennom
Grønn bok, som gjør at de eventuelle fleksible mekanismene blir
brukt så lite som mulig. Det lønner seg å omstille økonomien. Det
lønner seg, både av effektivitetshensyn og av hensyn til konkurransekraft
for norsk næringsliv, å omstille og nå Paris-målene.
Terje Halleland (FrP) [12:15:28 ] : Jeg er ikke i tvil, for
det svaret vi får nå, bekrefter at den politikken som er blitt ført,
har vært ambisiøs – så ambisiøs at en ikke klarer å nå målene. Dermed
må en ut og kjøpe kvoter for å innfri de målsettingene. Det vil
si at om en hadde hørt på Fremskrittspartiet og hatt en mer nøktern
tilnærming og fulgt Parisavtalen, kun forsterket målsettingene hvert
femte år, hadde en hatt et annet utgangspunkt. Det en har gjort
nå, har gitt en økt kostnad på grunn av at klimapolitikken har vært
mer ambisiøs enn nødvendig i forhold til Parisavtalen.
Mitt spørsmål er egentlig veldig enkelt. Hva
tror statsråden at den mer ambisiøse klimapolitikken vil koste den
norske skattebetaler?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:16:19 ] : Regjeringen skal
føre en forutsigbar klimapolitikk. Det er viktig for omstillingen
av samfunnet, og det er ikke minst viktig for næringslivet. Derfor
trapper vi opp CO2 -avgiften. Så skal vi føre en målrettet
klimapolitikk, sektor for sektor, slik vi har lyktes veldig godt
i Norge med elbilpolitikken. Nå er 94 pst. av nybilsalget elbiler,
og 28 pst. av bilparken er elbiler. Det er også en utvikling bort
fra fossil som energikilde. Vi gjør det samme nå for varebiler og
for tunglastebiler. Vi har tett samarbeid med prosessindustrien,
og vi går sektor for sektor. Det vil være lønnsomt å omstille seg
fordi man også tar i bruk ny teknologi, man senker energibruken,
og man øker konkurransekraften til norsk industri, ikke minst eksportindustrien.
Regjeringens ambisjon, som også er varslet
i Grønn bok, er at vi gjennom å forsterke klimapolitikken nærmer
oss de utslippskuttene vi må ha. Så kan det tenkes at man må bruke
fleksible mekanismer sammen med EU, men ambisjonen er fortsatt hvert
år å forsterke klimapolitikken for å nå klimamålsettingene og ikke
minst de forpliktelsene vi har i henhold til Parisavtalen. Det skal Norge
nå.
Lars Haltbrekken (SV) [12:17:36 ] : Takk til statsråden for
hyggelig hilsen i starten av innlegget.
Da vil jeg spørre statsråden på sportsspråket:
Hvordan føles det å ha gått fra å være budsjettaper til med SV å
bli en budsjettvinner?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:18:02 ] : Et godt budsjett
har blitt litt bedre. For å gjøre som representanten Haltbrekken,
som startet sitt innlegg med å sitere Vømmøl:
«Men sammen så veie vi flere tonn. Med
lite grann hjølp gjer det lite grann monn.»
Så takk for hjelpen – vi har fått et bedre
budsjett, men vi har lagt fram et budsjett som også tar Norge inn i
den situasjonen vi står i. Det var tøffe budsjettkamper. Vi må ta
ned kostnader på mange områder for å sikre at vi ikke presser prisene
ytterligere opp, og dermed forhindrer eller forsinker en rentenedgang.
Så mange av sektorene som beholdt budsjettpostene sine, var budsjettvinnere
reelt sett. Man må ta et helhetsansvar. Vi skal bruke mer på forsvar,
vi må bruke mer på å få ned prisstigningen og dermed også renten.
Vi la fram et godt budsjett, det har blitt
litt bedre på miljøområdet. Vi takker SV for godt samarbeid.
Lars Haltbrekken (SV) [12:18:57 ] : Jeg håper at når statsråden
siterer Vømmøl, tenker han på tonn i utslippskutt og ikke representanten
Haltbrekken og statsrådens samlede vekt.
Vi har de siste årene stadig fått høre etter
budsjettenigheten med SV at et godt budsjett har blitt bedre. Så da
er mitt spørsmål: Vil statsråden neste år ta ansvar for å legge
fram et godt nok budsjett også på miljøområdet?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:19:39 ] : Regjeringen kommer
til å legge fram et veldig godt budsjett til neste år, som også
forhåpentligvis skal være sittende regjerings budsjett å styre på
de neste årene, men denne statsråden kommer ikke til å legge fram
det budsjettet. Da er denne statsråden gått over fra å være statsråd til
å være menig menneske her i samfunnet, og skal nok sørge for at
representanten Haltbrekken får høre hvordan han da representerer
undertegnedes fylke i denne salen.
Presidenten [12:20:17 ]: Da skal vi
over til en annen del av landet. Neste taler er Sofie Marhaug.
Sofie Marhaug (R) [12:20:29 ] : Den beste delen av landet,
president.
I går kom det en ny styringsavtale med Enova,
så jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å spørre litt om den.
Det er synd at det for så vidt ikke er et eget strømsparemål i den
avtalen, men det er jo noen forbedringer i tråd med hva vi i komiteen
har ønsket veldig lenge. Samtidig har vi fra år til år bevilget
mer penger til Enova. Rødt har også vært for det. Likevel ser vi
at Enova sparer de pengene, altså at de er bundet opp, til og med
frie midler er bundet opp eller satt på konto – nesten 30 mrd. kr
på Enovas konto. Så det jeg ønsker et svar på eller en refleksjon
over, er hvordan vi kan sørge for at Enova ikke bruker økte midler
som kommer fra Stortinget, til å spare på kontoen sin. Vi trenger
jo å rulle ut energisparetiltak med en gang.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:21:35 ] : Nå har ikke undertegnede
detaljene over hva som står på fondet til Enova, men det er bindinger
på de midlene som går til Enova. Det er enkelte prosjekter som ikke
blir gjennomført, der man ikke har betalt ut, fordi man ikke har
lyktes. De kommer tilbake. Enova har forsikret om at de midlene
Enova får, ikke er til sparing, de er til å settes i aktivitet.
Det er selvfølgelig også noe som regjeringen er opptatt av. Men
detaljene knyttet til det har jeg rett og slett ikke oversikt over
her.
Presidenten [12:22:10 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Hans Inge Myrvold (Sp) [12:22:31 ] : Budsjettdebatt er budsjettdebatt,
men det er sanneleg ei anledning til å få fram skiljelinjer i Stortinget.
Straumprisbonanzaen dei siste vekene dannar delvis grunnlaget for
innlegget mitt. For Senterpartiet og regjeringa har straumstønadsordninga
vore eit viktig verktøy for å ta ned den enorme prisgaloppen som
har utspelt seg. Straumstønadsordninga har til no kompensert for
nær 50 mrd. kr, og dette held me sjølvsagt fram med inn i 2025.
Vidare er det heilt avgjerande for Senterpartiet
å ta tak i dei strukturelle utfordringane som ligg i dagens straummarknad,
med m.a. å justera ned eksportkapasiteten, men ikkje minst få greidd
ut meir kraft av børs og inn i ein fastprismarknad som vil tena
både folk og næringsliv.
Eit målretta og godt budsjett for energi- og
miljøfeltet vert i dag vedteke. Det er ei rekkje avgjerande og viktige
prioriteringar i eit godt samspel mellom Senterpartiet, Arbeidarpartiet
og SV. Veljarane som snart skal ta stilling til val og samansetjing
av eit nytt storting til hausten, fortener faktisk fleire svar frå
opposisjonen enn dei ein evnar å få fram i dagens budsjettdebatt.
I budsjettprioriteringane frå Framstegspartiet
lovar dei veljarane sine ein makspris på 50 øre/kWh til private hushaldningar.
Det som ikkje kjem tydeleg fram frå Framstegspartiet, er korleis
dei vil arbeida fram ein straummarknad som faktisk tener det norske
folket og ikkje minst næringslivet vårt i tida som kjem. Framstegspartiet
bana i si tid i regjering, med olje- og energiministeren i perioden
2013–2020, vegen for tettare integrering til den europeiske straummarknaden
og ikkje minst ein betydeleg auke i eksportkapasiteten med kablar
til både Tyskland og Storbritannia. Fasiten på arbeidet til Framstegspartiet
har me i dag: ein jojopris og tidvis ekstreme kraftprisar som ikkje
tener landet vårt.
I Hurdalsplattforma vart det tydeleggjort at
det ikkje skal etablerast nye kablar eller ny overføringskapasitet.
Det me har fått av informasjon frå Framstegspartiet til no, var
då dei lanserte noregspris – altså éin lik pris i heile landet.
Det vil sjølvsagt ikkje løysa dei store problema dette partiet har
påført landet, men vil gje monaleg høgare pris til større delar
av landet ut over dei mest ekstreme prissonene i vest og sør. Med
all respekt: Å vera vitne til Framstegspartiets politikk på området
er litt som å lesa i eventyret frå Nordahl Rolfsen:
«–Dreg du den, så dreg du den med,
og dreg du den, så dreg du den med, og såleis heldt ho på, til hesten
ikkje vann lasset av flekken.»
Stein Erik Lauvås (A) [12:25:41 ] : Det forsøkes å gi et inntrykk
av at intet eller lite er gjort på energisektoren fra denne regjeringens
side, og det er jo selvfølgelig feil. Energipolitikken er vel det
vi må kalle de lange linjers politikk. I mye av det som skal gjennomføres
i form av å bygge ny kraft – om det er vann, vind på land eller
vind til havs – er det mange ting som skal falle på plass før vi kan
få ny produksjon. Det er utredninger og høringer, det er klageadganger,
og til sist er det selve byggetiden. Det meste tar tid i energipolitikken,
om vi snakker om ny krafttilgang for folk og bedrifter. Det samme
gjelder bygging av strømnett. Om det er lokalt nett eller sentralnett,
tar det tid å få det bygget. Den anerkjennelsen burde i det minste
Høyre og Fremskrittspartiet ta inn over seg. De har jo begge vært
med og styrt landet og energipolitikken, og de burde vite at det
ikke er mange kvikkfiksløsninger som er holdbare innen energiutbygging.
Noe er nevnt her, og jeg skal også nevne noe
av det som er gjort de siste tre årene: strømstøtte til private husholdninger,
fastprisavtaler for næringslivet, økning i bevilgninger til Enova,
krav til vannkraftprodusenter om så å si løpende rapportering av
magasinfylling og innført produksjonsavgift på vind på land som
kommer lokalsamfunnene til gode. I min egen hjembygd Marker var
det i fjor om lag 7 mill. kr til kommunekassen sammen med eiendomsskatten.
Vi har lagt til rette og gjort det mer attraktivt
for bygging av mer solkraft. Vi har gjort det mer attraktivt for kommunene
å vurdere vindkraft, styrket låneordninger i Husbanken for energisparing
og brukt flaskehalsinntekter for å dempe utgifter til nettleie.
Over 100 flere ansatte i NVE gir kjappere behandlingstid. Videre
kan jeg nevne plan for raskere nettutbygging, hurtigspor for konsesjonsbehandling,
strengere regler for dem som selger strøm, stabil CO2 -kompensasjonsordning,
sterk satsing på utvikling og bygging av havvind og fortsatt utvikling
av olje- og gassnæringen – for å nevne noe.
Så hører vi at ikke noe er gjort. I ærlighetens
navn er det vel slik at det vel ikke har vært et større fokus på
mer kraftutbygging, mer nettutbygging og beredskap for energisikkerheten
enn på mange tiår.
Det hadde jo vært å håpe at opposisjonen kunne anerkjent
og snakket opp en rekke av de tiltakene som har blitt gjennomført,
men de ser seg altså bedre tjent med å snakke dem ned, selvfølgelig
i mangel av bedre forslag. Vel, dem om det.
Vi vet at det de nærmeste årene ligger store
utfordringer i å bygge enda mer kraft og bedre nett her i landet.
Det virker jo ikke som det er Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
eller for den saks skyld Rødt som kan lede an i jobben og få den
gjort. Det er faktisk den sittende regjeringen bedre skikket til.
Terje Halleland (FrP) [12:28:44 ] : Jeg vil snakke litt om
klima, klimapolitikken og konsekvensene av den. Den siste fingeren
fra de partilederne som hadde tro på at vi skulle nå klimamålene
våre, har nå senket seg. Ser vi på statusen på det klimaarbeidet
som har blitt gjort, både i Norge og i Europa, er det nå ingen som
ser ut til å kunne nå målene. Jo da, vi kommer til å nå målet og målsettingene,
men vi kommer bare ikke til å nå dem i 2030.
Hva er det som skjer nå? Vi innfører mange
klimatiltak, og de øker kostnadene for næringslivet og svekker konkurranseevnen.
Dette kan ikke fortsette. Vi taper på flere områder, og det er spesielt
Kina som tar store markedsandeler. Samtidig diskuterer man i Norge
og i EU om man skal slutte med olje og gass, mens den samme verdenen
brenner mer kull enn noen gang. Er det ingen som fatter det og som
ser den sammenhengen?
Årlig blir det produsert 10 000 TWh, altså 10 000 mrd. kWh,
basert på kull. Det er én tredjedel av verdens kraftproduksjon.
Bruken av kull bare øker. Kina er best på dette; de står for over
50 pst. av kullkraftproduksjonen. Vi får høre at Kina er så flinke
på solkraft og vindkraft, men man skal også vite at de er flinke
på kullkraft også.
Hva gjør vi samtidig i Norge? Vi diskuterer
om vi skal slutte med olje- og gassutvinning. Vi svir av 30–40 mrd. kr
for å kvitte oss med diesel. Det er sikkert mye positivt i det,
men samtidig som vi gjør det, dør folk i Afrika på grunn av luftforurensing.
Det er flere solcellepaneler i Nederland enn i Afrika sør for Sahara.
Det er mange solcellepaneler i Nederland, men det er et veldig lite
land. Da kan vi spørre oss selv: Har vi begynt i rett ende? Diskusjonen
her handler om hvorvidt vi skal legge ned olje- og gassnæringen.
Vi er i ferd med å tape for Kina. Vi trenger
tiltak, og vi trenger dem nå. Får vi dem ikke nå, kommer dette til
å gjøre vondt. Vi taper arbeidsplasser hver dag. Det er mye mer
synlig i Europa enn i Norge i dag, men vi kan fort komme etter dem.
Det er noen i denne salen som har venner i
Europa, og de får dem til å skrive brev til Stortinget og si at
vi må slutte med havbunnsmineraler og selvfølgelig også slutte med
olje- og gassutvinning. De skal få en hilsen fra meg til vennene
sine der nede i Europa: Den dagen de slutter å kjøpe olje av oss,
skal vi slutte å produsere det.
Aleksander Øren Heen (Sp) [12:31:56 ] : Eg kan iallfall forsikra
representanten Halleland om at det ikkje er Senterpartiet som sender
mykje julekort til EU, men det er sikkert andre som driv med det.
Vasskrafta har vore fundamentet for vår industri
og velstandsutvikling, og mange bygder i mitt fylke, Sogn og Fjordane
– eg nemner Årdal, Høyanger og Svelgen – har vakse fram på grunn
av den vasskrafta. Få plassar kan ein sjå linken mellom kraft og
industri tydelegare. For få dagar sidan gjekk den siste produsenten
av «wafere» til solcelleindustrien utafor Kina konkurs. Det var bedrifta
NorSun i Årdal, som har klamra seg fast, sjølv om mange andre har
forsvunne på vegen. Dei har vore dei siste på skansen for å halda
ein slik produksjon i gang, og det var 70 arbeidstakarar som då
ikkje hadde jobb å gå til lenger, ei veke før jul. Det klart at
dette er dramatisk for dei det gjeld, men det er òg dramatisk for oss
å vera vitne til at det går føre seg ein handelskrig i verda der
slike aktørar blir offer og dermed har lite eller ingenting å stilla
opp med.
Det betyr ikkje at staten Noreg ikkje har bidrege,
for det har me verkeleg gjort. NorSun har fått støtte gjennom både
Innovasjon Norge og Enova til dei prosjekta dei har søkt om. Dei
har fått lån gjennom Siva til å utvida anlegget sitt, og dei har
fått kapitaltilførsel gjennom Nysnø, som har vore viktig for at
dei kunne utvikla seg i dei åra som har vore. Dei er dessverre eit
offer for USA og Kina sin handelskrig. Poenget er at sjølv om lokala
no står tomme, ligg krafta igjen. Takka vere tidlegare politikarar
er krafta låst til industriproduksjon i denne kommunen. Det er dette
me meiner er våre konkurransemessige fortrinn, nemleg at me klarar
å sikra kraft til norsk industri, t.d. ved å låsa inn kraft, slik
ein gjorde på 50-talet. Det handlar òg om å stilla kraft tilgjengeleg
til ein pris som er overkomeleg.
Skal det vera ei sanning også i framtida at
kraft er vårt fremste konkurransefortrinn, må eksportkapasitet bli
redusert, slik at me får eit meir stabilt prisbilde. Skal me lukkast
med dette, må me ha meir kraft som blir omsett utanfor børs, sånn
at me får direkte prising, som gjer det meir føreseieleg for norsk
næringsliv. Dette er viktig for Senterpartiet, og det er viktige
poeng og viktige tiltak som me vil jobba aktivt med framover for
å sikra gode konkurranseforhold for norsk industri også i framtida.
Bård Ludvig Thorheim (H) [12:35:06 ] : Jeg vil ta opp tråden
fra replikkordskiftet med energiministeren om Melkøya. Det er ganske
tydelig at statsråden ikke har noe annet å komme med enn nettutbygging
i Finnmark. Det er vel og bra. Det har vært planlagt i over 20 år,
ved forskjellige regjeringer. Det er mye som har måttet kvitteres
ut. Det er bra at det kommer i gang, men vi må jo få kraft i de
ledningene. Det er det som er spørsmålet, og det var det som lå
i kraftløftet, at man skulle erstatte den kraften som er forbruket
ved Melkøya, med ny kraft. Det tror jeg alle partier her sa, at
det må være en forutsetning hvis man skal gi konsesjon til Melkøya.
Det sa i hvert fall regjeringen, det var et løfte, og det er det
som ikke innfris. Det er veldig tydelig.
Jeg vil be energiministeren korrigere NVE hvis
de tar feil om dette. De sier at det ikke kommer en ny, stor, betydelig
kraftproduksjon i nord innen 2030 – og for så vidt ikke i resten
av landet. Hvis vi ikke kan stole på fagmyndighetene, må energiministeren
klargjøre dette, sånn at ikke Stortinget feilinformeres om det.
Hele Melkøya-beslutningen må jeg si har vært et sololøp, hvor man
helt overså forslagene fra Høyre om å se på mulighetene for havvind,
som kunne erstatte noe av kraften. Her kunne man f.eks. sett på
GoliatVIND og andre prosjekter, som hadde kunnet fått det raskt
i gang, og dermed også fått spennende teknologiutvikling i litt
mindre prosjekter. Man hadde ikke en grundig vurdering av CCS og
gasskraftverk. Man valgte, med løsningen med vindkraft på land,
å velsigne at NVE tok Davvi-prosjektet ut av ligningen og sa at
det ikke skulle konsesjonsbehandles. Det var det eneste prosjektet
som var modent, som hadde avtaler med to av tre nødvendige rein-distrikt,
og som kunne ha erstattet dette. Men nok om det.
Det er budsjettet vi snakker om. Jeg skulle
gjerne sett at vi hadde fått gjennomslag for Høyres mange gode satsinger,
bl.a. en ordentlig satsing på solkraft, sånn at vi kunne ha fått
i produksjon disse prosjektene som er lønnsomme, men ikke med en
stor nok margin til at de blir satt ut i livet. Det ville vi ha
funnet løsninger på, og dermed også styrket kraftbalansen i Norge
på kort sikt. Videre har vi et punktutslippsprogram for industrien, en
ordentlig natursatsing og ikke minst å løse problemene med Oslofjorden.
Vi er klar til å sette det ut i livet.
Linda Monsen Merkesdal (A) [12:38:20 ] : Har du høyrt om Grøn
region Vestland, om regionens innovative industrihubbar som har
ei leiande rolle i det grøne skiftet? Vestlandet står midt i ei
historisk omstilling med verkemiddelapparat som ein motor for å
skapa arbeidsplassar i heile landet. Sjå på Odda i Ullensvang, som
produserer verdas reinaste sink, eller Hydro i Høyanger, som produserer
den reinaste aluminiumen i verda. Dette er ikkje symbol. Dette er
Noregs framtid. Det er innovasjon, teknologiutvikling og kompetanse
i verdsklasse. Det er arbeidsplassar og eksportinntekter og grøn
vekst.
No står dette i fare. Framstegspartiet sitt
alternative statsbudsjett er ein direkte trussel mot alt vi har
oppnådd. Dei føreslår å kutte i investeringstilskot til grøne prosjekt,
klimainvesteringsfond og tilskot til små og store og mellomstore
bedrifter. Dei halverer til og med midlar til klimaordningar til
landbruket. Framstegspartiet kallar dette symbolpolitikk. Eg kallar
det arbeidsplassar, skatteinntekter og vekst i bygdene våre.
For oppklara litt for representanten Nilsen:
Framstegspartiet sitt budsjett er som long covid for norsk industri.
Først merkar ein kanskje ikkje skaden, men konsekvensane på sikt
er katastrofale: industridød, tap av arbeidsplassar og ein svekt
økonomi – for ikkje å snakka om konsekvensen for klimaet. Eg merka
meg i debatten at Framstegspartiet ikkje snakkar like tydeleg om
kjernekraft. Er det fordi det vil krevje 300 mrd. kr i subsidiar for
å få det realisert? Underteikna lurer framleis på kva Framstegspartiet
skal bruka si framtidige kraft til når industrien ligg brakk i heile
Noregs land.
Grøn omstilling er ikkje eit val, det er eit
krav, og Noreg er allereie verdsleiande innan teknologi og innovasjon.
Dette gjev oss moglegheiter som er heilt unike og i topp på å kutta
utslepp, men dette krev kraft, det krev støtte, og det krev leiarskap.
Mens Arbeidarpartiet byggjar opp industrien og verdikjedene gjennom
verkemiddelapparatet, kuttar Framstegspartiet i alt dette. Framstegspartiet
vil setja kroken på døra for både tradisjonell industri og framtidas
løysingar. Vi snakkar ikkje berre om å stoppa ei grøn omstilling
– det er ein total frontkollisjon på Noregs konkurranseevne.
Charlotte Spurkeland (H) [12:41:25 ] : I årene som kommer,
skal næringslivet omstille seg for å skape større verdier og samtidig
kutte utslipp, og derfor foreslår Høyre i vårt alternative budsjett
en kraft- og klimapakke. Vi foreslår auksjonsstøtte til solkraft
som et konkret tiltak for å øke kraftproduksjonen på kort sikt,
for vi har i motsetning til regjeringen tiltak for å øke produksjonen
på kort sikt i vårt budsjett. Regjeringen har fortsatt, etter tre
år, ikke klart å lage et moderne regelverk for deling av solkraft,
selv etter at Stortinget gjentatte ganger har vedtatt at man skal
få til dette. Konsesjonsbehandling på solkraft går altfor tregt.
Ifølge bransjen selv er det nå 83 søknader som ligger inne til behandling hos
NVE, og hvor flere av dem ennå ikke har startet sin saksbehandling.
Vi foreslår også å lage et kart over grått
areal, slik at man kan få til en raskere konsesjonsbehandling for
ny kraftproduksjon på disse områdene, for vi i Høyre mener det er
viktig at man også må få til økt produksjon av kraft på kort sikt.
Konkurransekraften til norsk industri i årene
framover er helt avhengig av at norske bedrifter produserer med
lavere utslipp, og når prisen på utslipp går opp i framtiden, er
det viktig at bedriftene får hjelp til å kutte utslippene raskere
enn de kan i dag. Høyre vil derfor gjennomføre et punktutslippsprogram
for industrien i regi av Enova, med en ramme på 1,5 mrd. kr. Punktutslippsprogrammet
skal gjøre det lettere for industrien å gjennomføre utslippskutt
som virkelig monner, og det skal være konkurranse om støtten, altså
at de som får støtte, er de som kan gjøre størst utslippskutt, slik
at vi får mest igjen for hver krone.
Det er heller ikke tvil om at vi må gjøre mer
for å bevare artsmangfoldet i Norge og sørge for flere levedyktige
habitat i norsk natur. Det er spesielt viktig når vi vet hvilken
sammenheng det er mellom klimaendringene og tap av naturmangfoldet.
Høyre har derfor i vårt alternative statsbudsjett flere tiltak for
å ta bedre vare på naturen, bl.a. gjennom en nasjonal plan for naturrestaurering,
støtte til at kommunene kan oppdatere sine eldre arealplaner, og
også mer penger til å følge opp tiltaksplanen for Oslofjorden, som
vi la fram i regjering i 2021.
Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [12:43:58 ] : Jeg legger merke
til at Fremskrittspartiet påkaller høyere makter samtidig som de
kutter 10 pst. i budsjettet til Den norske kirke. Jeg håper det
legges merke til av dem som styrer med det.
I 2023 ble det fanget 183 tonn pukkellaks i
norske fjorder – mesteparten av dette i Troms og Finnmark. Omkring
250 000 pukkellaks ble tatt ut av norske elver. Det er store tall.
De virker kanskje enda større med den siste tids meningsmålinger,
men faktisk utgjorde fangsten av pukkellaks 62 pst. av den totale
fangsten av laksefisk i Norge. Det var første gang i 2023 at det
var mer pukkellaks enn annen laks.
Vi ser at det er et stort engasjement rundt
beskyttelsen av elvene våre og for villaksen. Mange lokale lag i Norges
Jeger- og Fiskerforbund og andre frivillige lag og foreninger legger
ned en utrettelig innsats for å holde pukkellaks ute.
På tettstedet Veidnes i Lebesby bor det knapt
30 mennesker, men de står også ute i elva – man passer på elva si.
Det å legge til rette for bosetting og aktivitet i hele landet,
er også å ta vare på nærnaturen sin og ta vare på naturen for oss
alle.
Gjennom satsingen på KI og pukkellaksfeller
gjør vi en forskjell. Utviklingen man har vært med på, legges også
merke til. Geir Kristiansen fra Berlevåg Jeger- og Fiskerforening
var i høst i Brussel og fortalte om resultatene og erfaringene man
har hatt i Berlevåg og Kongsfjordelva. På et gitt tidspunkt hadde
de fått 3 500 laks i fella, og bare en av dem var en atlantisk laks,
så det funker.
Regjeringen og SV bevilger nå minimum 33 mill. kr til
arbeidet med å beskytte norske elver mot pukkellaks. Man bruker
erfaringene fra tidligere og gjør utbedringer der man trenger det,
som f.eks. i Tana. Det er viktig.
Klimaendringer merkes raskest i Arktis. Derfor
er videreføring av prosjektet COAT med klimaobservasjon av den arktiske
tundraen viktig. Det er kunnskap som styrker forskningsmiljøet i
nord, det er kunnskap som bygges i nord, og det er viktig for forståelsen
av klimaendringene i økosystemet vårt. Det er kunnskap som er viktig
for Norge. På sikt må man også utvikle dette til å gjelde overvåking
av det arktiske havet.
Det er mye snakk om klima, energi, olje og
gass. Men hvis man ikke velger å støtte disse teoriene, hvis man ikke
forholder seg til kravene som stilles ute i Europa, svekkes norsk
konkurransekraft. Det kan vi ikke gjøre.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:47:19 ] : Noreg har ein lang
kyst, og vi forvaltar ei lang kystline som opp gjennom årtusen har
gjeve oss enorme ressursar å hauste av.
Eg har eit minne frå 1990-talet då eg stod
på kaia på øya der eg bur, og det stod ein fiskar og såg utover
fjorden. Han var alvorleg i ansiktet, og så sa han: Det skjer noko
med havet. – Denne mannen kjente fjorden og havet frå eit langt
fiskarliv, men han hadde ikkje svaret på spørsmålet han stilte der.
30 år etter står eg her på talarstolen i Stortinget og seier det
same: Det skjer noko med havet, og eg vil føye til fjordane og sjøfuglane,
som har hatt ein dramatisk tilbakegang dei siste 50 åra.
Eg er glad for at vi i budsjettet for 2025
har fått forhandla inn midlar til Oslofjordprosjektet, og eg håpar inderleg
at det kan bidra til at vi sakte, men sikkert kan byggje opp att
økosystemet der. Men kva med resten av den lange kysten vår, og
fjordane våre? Vi veit altfor lite om kva som er der samtidig som
vi fyller fjordane og strandsonene med meir og meir aktivitet.
Kommunane må få betre støtte i arealplanlegginga, og
vi må formidle meir av kunnskapen som trengst om kystøkosystemet
til unge, som skal forvalte dette etter oss.
Det er forskarar som har brukt heile livet
sitt på å prøve å forstå kva som skjer, og i samarbeid med andre forskarar
sørgje for å dokumentere og leggje empirisk kunnskap til grunn for
det som vi andre berre vagt registrerer. Stadig nye korallrev og
viktige naturtypar blir registrerte langs kysten. Det er viktig
å følgje med på kva som skjer med desse, livet i havet og sjøfuglane.
Runde Miljøsenter fasiliterer forsking på sjø og land tett på Noregs
sørlegaste fuglefjell. Dei samarbeider tett med Havforskingsinstituttet
og har funne nisjen sin med å utfylle eit tomrom i den norske infrastrukturen
for forsking med fokus på kystøkologi.
Unge studentar og forskarar treng fasilitetar
for å utføre fysisk forsking langs norskekysten. Vi treng lange forskingsseriar.
Difor er det veldig leitt at den statlege støtta til Runde Miljøsenter
blei fjerna i dette budsjettet. Men no håpar eg at Stortinget er
med på å dra opp ein strategi for å utvikle slike kystøkologisenter
i samband med behandlinga av naturmeldinga etter jul, senter som
både kan formidle kunnskap, vere baser for forsking og som kan gje
uavhengige miljøfaglege råd til kommunane sine arealplanar m.a.
Sofie Marhaug (R) [12:50:35 ] : Jeg tar egentlig ordet for
å svare litt på replikkvekslingen med statsråd Sandvik, for jeg
har sett på hva Enova har samlet på sin konto. Det er ikke bare
midler som er bundet opp i tilsagn, det er også frie midler, og
til sammen er det altså nærmere 30 mrd. kr. Det er problematisk
hvis vi bevilger mer til Enova uten at de bruker det på å redusere
energiforbruket.
Det er mye krangling mellom Arbeiderpartiet
og Høyre om å bygge mer kraft på kort sikt, men det som hjelper
på kort sikt, er energieffektivisering. Det er også bra for nettet
vårt. I stedet for å fôre det med ustabil kraft fra vind eller småkraft,
som er de to tingene man krangler mest om å bygge raskest mulig
ned, vil energisparetiltak faktisk avlaste nettet.
Det blir sagt om utenlandskabler, som også
har vært tema i dag, at vi må se an hva som tjener norske interesser.
Det er en setning, et refreng, som kommer fra både Høyre og Arbeiderpartiet.
Problemet med den setningen eller den floskelen er at vi har sett
hvordan de søknadsprosessen har vært før. Det Statnett legger til
grunn som å tjene norske interesser eller være samfunnsøkonomisk
lønnsomt, er inntekter fra flaskehalser og det som tjener kraftbransjen.
De begrunner det med at veldig mye av det er offentlig eid. Så det
som i de utregningene som kommer nå, regnes som samfunnsøkonomisk lønnsomt,
er ikke automatisk det som er bra for norske interesser. Vær obs
på det når den debatten kommer. Jeg ønsker meg også den debatten
i Stortinget, ikke at den skal foregå i lukkede rom, for da er det
fare for at kraftbransjens interesser vinner fram.
Så til Høyre, som snakker om Melkøya. Da vil
jeg presisere at alle andre opposisjonspartier enn Høyre ønsket
å få Melkøya til behandling i Stortinget. Det var Høyre som sikret
utbyggingen og kraftløftet til Melkøya sammen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet. De kunne vært med og sikret flertall i Stortinget
for å få det til behandling hvis de hadde vært bekymret. NVE advarte dem
jo mot å bygge ut i Finnmark. De sa at det var store utfordringer
med samtlige prosjekter i Finnmark. Det advarte de om før kraftløftet
ble lansert. Her har ikke regjeringen hørt på fagmyndighetene, og
det har heller ikke Høyre gjort. Høyre har vært sikringen for denne
regjeringen til å bygge ut Melkøya med kraft fra land.
Une Bastholm (MDG) [12:53:50 ] : Jeg har en oppblåsbar bilderamme
hjemme som er knallblå og boblete og formet som en sky. Hvis man
tar ut proppen, går luften helt ut av rammen, og du kan legge den
sammen og putte den i en skjortelomme. Jeg har mange ganger tenkt
på, når jeg ser den bilderammen, som nå står på rommet til seksåringen
min, at det må være rammen regjeringen tenkte på når de sa at natur
og klima skal være rammen for all politikk, for den er veldig lett
å pakke bort, og den er formet som en sky.
Jeg tar ordet fordi klima- og miljøministeren
i en situasjon hvor man ikke prioriterer klima, har valgt å prøve
å få bort fokuset på det ved bare å snakke i større ord, og høyere.
Det er en kjent teknikk, men sannheten er at norsk klimapolitikk
ikke fungerer. Den kutter knapt utslipp. Det har Riksrevisjonen
også påpekt, og kritiserer regjeringen for manglende samordning
i klimapolitikken. Så når klimaministeren sier at vi kutter sektor
for sektor systematisk, er det direkte feil. Det er en påstand som
er feil, for det kuttes ikke sektor for sektor.
Det var en nedgang som var veldig bra fordi
det var større nedgang i utslippene i 2023, på 4,7 pst. Men det
er bare for ett år. Vi vet fortsatt ikke om det er en trend, og det
er fortsatt for sakte for i det hele tatt å være i nærheten av å
nå målene for 2030 eller 2050. Utslippskuttene har først og fremst
kommet fra elbilpolitikk, som er effekten av veldig gamle vedtak,
og fra lavere aktivitet i næringslivet, og fordi vi i denne situasjonen
prioriterer kraft på å elektrifisere veldig skitne og små, gamle
olje- og gassfelt. Det får effekt. I Grønn bok, i den grad den i det
hele tatt gir noen status eller er en plan, innrømmes det også at
regjeringen ikke kommer i mål med sine planer for klimapolitikken
fram mot 2030. På ikke-kvotepliktig sektor er man ikke i nærheten,
og man planlegger for å bruke både fleksible mekanismer og kanskje også
andre internasjonale kvoter for å klare å følge opp den juridiske
forpliktelsen som Norge har.
Nå sier også klimaministeren i pressen at dersom EU
gjør noe som vil være det mest ambisiøse de noen gang har gjort
på klima, og faktisk vedtar det som kommisjonen har foreslått, et
mål på 90 pst. utslippskutt innen 2040, vil ikke Norge være med
på det. Det er virkelig stusselig.
Samtidig har vi altså en regjering som i budsjett
etter budsjett foreslår kutt i bevilgninger til det som faktisk
kutter utslipp. Klimasats, kunne jeg lagt til, er en ordning som
faktisk bidrar til at regjeringen kan si at utslippene har gått
ned noe i fjor. Dette må snu. Det blir også veldig dyrt, og jeg
lurer på hvem klimaministeren mener skal ta den regningen på sikt.
Marius Arion Nilsen (FrP) [12:57:09 ] : Selv om representanten
Hans Inge Myrvold her bød på dikt og alt, klarer jeg dessverre ikke
å kontre det, for det var en kombinasjon av nynorsk og litt gamle
ord. Jeg slet litt med å ta hele essensen. Men den alternative historiefortellingen
som Senterpartiet kom med, har jeg ingen problemer med å ta, og
den kan ikke få stå uimotsagt.
Det var Stoltenberg-regjeringen med Senterpartiets tidligere
leder og nåværende vindkraftgeneral, Åslaug Haga, som hadde en visjon
for tilknytning til Europa, der Norge skulle være det grønne batteriet.
Det batteriet ble startet med kabelarbeidet, og det grønne batteriet startet
Senterpartiet i regjeringen. Så videreførte riktignok Solberg-regjeringen
dette arbeidet.
Her har Fremskrittspartiet sett utviklingen
i Europa og sett konsekvensen av denne tette tilknytningen, og vi har
beklaget at vi var med på denne beslutningen. Jeg kan ikke erindre
at Senterpartiet har beklaget at de startet dette arbeidet og kom
med den ganske utopiske og lite gjennomtenkte visjonen om at Norge
skulle være Europas grønne batteri.
Så ble det spurt om hvordan vi skulle få til
både kraft i hele landet og strømstøtte. Fremskrittspartiet har
tatt til orde for strømstøtte på 50 øre siden strømprisen kom høsten
2021. Lenge før regjeringen kom med sitt forslag til strømstøtte,
var vi ute og krevde slike tiltak. Vi har flere forslag for å redusere
prissmitten, og vi har en energipolitikk og en klimapolitikk som
gjør at vi ikke har det samme kraftbehovet og den knappheten på
kraft som vil drive prisene opp, som det regjeringspartiene har.
Så nevner Linda Monsen Merkesdal fra Arbeiderpartiet
at hun er bekymret for både Nysnø og Investinor. Det er selskaper
som på tross av at markedet har gått bra de siste årene, har prestert
kunststykket å tape penger på så å si alt de har investert i. De
har en enorm driftskostnad, og vi vil ikke prioritere å «funde»
mer penger til dem. Tvert imot mener vi at de bør legges ned. Vi
bør heller ha skattelette, og vi bør ha forutsigbare rammer og legge
til rette for at grønn næring og annen næring kan utvikle seg og
vokse i Norge og å la markedet bestemme mer her, mens regjeringen
ønsker å bruke mer penger på dette framfor å bruke penger på folk
flest, kommuner, eldreomsorg og helse. Dette er ikke Fremskrittspartiet
med på.
Så noterer jeg meg, og det er veldig snodig
å se, at det framstår som om det er to nye opposisjonspartier her
i denne debatten. Det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som faktisk
sitter med makten, og som kan gjøre noe med dette, men som framstår
som de største opposisjonspartiene av oss alle.
Presidenten [13:00:19 ]: Presidenten
tilbyr gjerne hjelp til oppklaring av diktet i ettertid.
Ola Elvestuen (V) [13:00:35 ] : Jeg vil gjerne kommentere representanten
Thorheims innlegg med tanke på at når Høyre nå snakker om Melkøya,
at man innser at den eneste løsningen som er god på Melkøya, er
gasskraftverk med karbonfangst og -lagring. Det vil komme raskere,
det er billigere, og det er et bedre klimatiltak. Der burde Høyre
ha vært og der trenger de å komme tilbake.
Så må det ikke i debatten danne seg et inntrykk
av at det ikke er mulig å nå klimamålene for Norge. Selvfølgelig
er det det. Det vi har meldt inn til FN, er 55 pst. sammen med Europa,
og det er sammen med Europa dette går. Når det gjelder kvotepliktig
sektor, kommer vi til å nå det – det kommer an på hva som er i Norge,
og hva som er ellers. Når det gjelder det som er innsatsfordelingen,
altså transport etc., vil vi med Venstres budsjett nå 50 pst. reduksjon
som vi skal der. Regjeringen gjør det ikke. Det er mulig å nå, men
det kreves sterkere innsats enn det som nå legges til grunn.
Det som er mest krevende, er arealbruk, arealbruksendring
og skog. Jeg la merke til at statsråden sa at vi må stoppe bit-for-bit-nedbyggingen
i Norge. Det er ingen tiltak for å gjøre dette, heller ikke i naturmeldingen.
Da blir mitt spørsmål til statsråden: Mener han at han i regjering
vil ta et ansvar for at vi skal nå klimamålene også innenfor natur
og naturbruksendring, eller er det bare summen av kommunale vedtak
som skal gjøre dette? Det er det man legger opp til i dag, og da
blir det ikke godt nok.
Og så en kommentar til: I naturavtalen skal
vi ha 30 pst. restaurering. Da forundrer et område meg, hvor vi
var godt i gang med restaurering, nemlig opprydning av forurenset
sjøbunn. Der var det en stortingsmelding tilbake i 2006 med 17 prioriterte
områder som skulle ryddes opp. Oslo var det første vi tok – på initiativ
fra Venstre med én stemmes overvekt i Oslo. Så fra 2013 har vi altså
ryddet opp i Sandefjord og Horten, to ganger i Arendal, Flekkefjord,
og Bergen har vi tatt én gang. Vi satte i gang i Hammerfest og Store
Lungegårdsvann i Bergen da Venstre var i regjering. Men fra 2021
er ingen ting satt i gang fra regjeringens side. Til neste år er
det ingen nye sjøbunnsopprydningsprosesser som pågår, selv om det
trengs å gjøres mer i Bergen, det trengs å gjøres i Stavanger, og
det trengs å gjøres i Ålesund.
Så mitt spørsmål er: Hvorfor er det ingen initiativ
på dette som har vært så godt i gang, men som nå stopper helt opp
med regjeringen og SV, som har sittet og forhandlet om dette i fire
år?
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:03:45 ] : Først vil eg berre
seie at vi i SV er godt fornøgde med avtalen vi har inngått med
regjeringa. Viss han blir riktig gjennomført, vil det ha betydeleg
påverknad på natur, omstilling, klima, grøne arbeidsplassar, osv.
Gjennomgangen som ZERO, PwC og eit anna konsulentselskap gjorde, viste
at ein med dette vedtaket og forliket ville kunne få tilbake fem
tapte år i klimakampen. Det er ganske betydeleg.
Når eg tar ordet no, er det for å stille spørsmål
til klima- og miljøministeren. Det har kome ei uklarheit på bordet
dei siste dagane, og det handlar om ny styringsavtale for Enova.
Dette er noko som er mykje omtalt i budsjettforliket, der vi slår
fast at vi skal ha ein ny styringsavtale. Enova skal bl.a. ha ei
sentral rolle i arbeidet med å kutte 4 mill. tonn klimagassutslepp
og ei sentral rolle i arbeidet med å redusere strømforbruket i bygg med
10 TWh. Enova skal også – lengre fram i tid – bidra til tiltak i
både modne teknologiar og modne marknader. Dette skal gjelde heile
økonomien.
Nyleg blei det lagt fram eit forslag til ny
styringsavtale der vi ikkje kan sjå at det klokkeklare vedtaket
som Stortinget no gjer, er omtalt. Eg reknar med at det er fordi
den styringsavtalen av ein eller annan grunn blei lagt fram før
Stortinget vedtok budsjettet og før budsjettavtalen, med tilhøyrande
merknader, blei inngått, og at ein i januar vil måtte kome tilbake
med ein tilleggsavtale der regjeringa følgjer opp dei vedtaka som
Stortinget har gjort, der ein bl.a. viser til formuleringar i forliket.
Eg ønskjer eigentleg berre å få ei stadfesting
frå statsråden på at det kjem til å skje, at stortingsvedtaka er
dei overordna vedtaka i dette landet her, også for regjeringas arbeid
med ein styringsavtale med Enova, og at når ein tilleggsavtale blir
lagt fram i januar, vil han vere overordna og styrande for arbeidet
til Enova framover, også der det er motstrid mellom det som står
i regjeringas forslag til styringsavtale, og det som er budsjettforliket på
Stortinget – altså at budsjettforliket er det som er overordna.
Så eg ønskjer det avgjerande svaret frå statsråden. Det vil ha betyding
for korleis eg vil anbefale SV å agere vidare i denne debatten.
Sveinung Rotevatn (V) [13:07:06 ] : Debatten nærmar seg slutten
og det same gjer fire år med Støre-regjeringas klimapolitikk. Då
tenkte eg at det kunne vere nyttig å sjå korleis den politikken
har blitt, målt opp mot det regjeringspartia lovde før valet i 2021.
Då trur eg at eg vil fokusere på det Arbeidarpartiet lovde, både fordi
det er dei som har dei tunge statsrådpostane på dette området, og
fordi Senterpartiet strengt tatt ikkje lovde noko som helst. Så
vi får måle dei som har lovt noko.
Det Arbeidarpartiet lovde før førre val, det
som skulle vere den store forskjellen på den førre regjeringas klimapolitikk
og ein ny klimapolitikk, var to ting. To ting lovde dei i debatt
etter debatt i denne salen. Det første dei lovde, var at ein skulle
ha eit nytt klimamål. Ein skulle ha mål for utslepp i heile økonomien,
det skulle ikkje vere noko bruk av kvote, og dette skulle løfte
ambisjonsnivået. Det klimamålet står rett nok i regjeringsplattforma,
men det er ikkje meldt inn til FN, det står ikkje i klimalova, og
regjeringa nemner det aldri lenger. Så det har i praksis falt.
Det andre Arbeidarpartiet lovde, var at no
skulle ein begynne å telle CO2 slik ein tel kroner og
øre i statsbudsjettet. Det var slagordet som Espen Barth Eide og
andre brukte kontinuerleg. Det skulle ein gjere. Då burde det vere
enkelt å bla opp i statsbudsjettet vi behandlar i dag, og sjå kva
det står der. Der står det – meir eller mindre ordrett – at regjeringa
ikkje klarer å svare på kor vidt budsjettet vil bidra til lågare
klimagassutslepp eller økte klimagassutslepp. Og når SV, som har
forhandla om dette med regjeringa, har fått spørsmål om kor mykje
ytterlegare klimagasskutt det vert med denne avtalen, svarar heller
ikkje dei på det. Eg erkjenner at det er krevjande å måle budsjetteffekten
på klimagassutslepp – det er heilt openbert – men eg trur det er
verdt å dvele ved at det som denne regjeringa lovde skulle vere
dei to viktige grunnane til å kaste den førre regjeringa og byte
ut deira klimapolitikk, ser vi ikkje spor av lenger.
Det vi behandlar, er eit svakt klimabudsjett.
Det har vorte litt mindre svakt etter forhandlingar med SV, og dei
skal få honnør for ein del ting dei har fått til, men det er verdt
å minne om at når ein no aukar løyvingane til Enova, er det mindre
enn det kuttet regjeringa la inn i utgangspunktet, f.eks. Så her
er det gjennomgåande tre skritt tilbake og to skritt fram. Nokre
ting er berre tilbake, f.eks. tydelege klimakrav til hurtigbåtanbod,
som har vore varsla i fire år – det er no borte vekk og avlyst.
Så når regjeringa skryt av det dei får til,
kva er det? Det er Hywind Tampen, det er Langskip – det er ting
den førre regjeringa finansierte. Og eg må leggje til: med god hjelp
frå Framstegspartiet.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:10:17 ] : I Ukraina akkurat no er
ikkje folk mest uroa over straumprisen i førre veke. Folk i Ukraina
er uroa over om dei kjem til å ha straum i den kalde vinteren som
står for døra, med eit Russland som kynisk brukar energiinfrastruktur
som angrepsmål i si krigføring. Når vi veit det, er iallfall eg glad
for både at norske bedrifter akkurat no er med på å hjelpe Ukraina
med å få på plass straumforsyning som vil berge liv, og at Noreg
hjelper så mykje som vi faktisk gjer, med å halde balanse og tilstrekkeleg
kapasitet i dei felles europeiske kraftsystema som Putin gjer det
han kan for å svekkje og destabilisere. Det å tru at Noreg i åra
framover kan leve i ei slags isolerte boble, frikopla frå europeisk
tryggleikspolitikk, klimapolitikk, energipolitikk og grøn omstilling
av næringslivet, er i beste fall naivt – i verste fall er det eit
trugsmål mot tryggleiken vår.
For å ta eit døme: Når Noreg akkurat no møter
ei kald skulder frå EU med omsyn til å vere med i det utvida helsesamarbeidet
i EU, som er avgjerande for å gje oss tryggleik i komande pandemiar
og helsekrise, handlar det i stor grad om norsk motstand mot å ta
del i ein felles europeisk energipolitikk som er sjølvsagt for dei
aller fleste andre land. Tilsvarande gjeld på andre område, der
EU no legg opp til eit forsterka og meir strategisk overordna samarbeid
på område som er viktige for norske bedrifters konkurransekraft.
Europa og EU skrur ikkje ned tempoet i si energiomstilling,
tvert imot. Den nye Draghi-rapporten er krystallklar på at kursen
framover i Europa må vere både ei storstilt satsing på forsking
og innovasjon, raskare dekarbonisering, raskare utbygging av fornybar
energi og utbygging av energiinfrastruktur – ikkje eitt for eitt
land, men med ein felles plan og eit felles nett som heng i hop.
Det nye Europa som no blir skapt, og som handlar om
næringsomstilling, energiomstilling og klimakutt, men aller mest
om tryggleikspolitikk, må Noreg sjølvsagt vere ein del av. Noko
anna ville vere å gamble med norsk økonomi og dermed norsk velferd
i framtida. Det ser faktisk ut som enkelte parti i denne sal, iallfall
Raudt, Framstegspartiet og Senterpartiet, er villig til å gjere
det – Venstre er ikkje det.
Å vere med på ei felles europeisk nærings-,
klima- og energiomstilling er fullt mogleg å gjere på ein måte som òg
er bra for folk flest, men det krev eit anna tempo i den grøne omstillinga
av Noreg, både i skatte- og avgiftspolitikken, gjennom meir utbygging
av fornybar energi og nett og gjennom ei opptrapping som monnar
i satsinga på å hjelpe folk med å spare energi i sin eigen heim,
slik Venstre legg opp til i sitt alternative statsbudsjett. Å slutte
å fyre for kråkene er bra for både folk og kråker.
Terje Halleland (FrP) [13:13:28 ] : Jeg tar bare ordet for
å svare på et innlegg fra Senterpartiet og representanten Myrvold
om Fremskrittspartiets historie med utenlandskabler. Jeg skal lese
fra en protokoll fra Stortinget, og så kan gjerne Myrvold fortelle
hvilken protokoll det er hentet fra:
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at utenlandsforbindelser bidrar til å bedre forsyningssikkerheten
for strøm i Norge og i de landene som knyttes til det norske systemet.
Disse medlemmer mener slike forbindelser bidrar til å ta vare på
og utvikle de verdier som ligger i den norske vannkraften, på en
god måte. Disse medlemmer vil fortsette å bygge ut samfunnsøkonomisk
lønnsomme utenlandsforbindelser og støtter godkjenningen av Statnetts
konsesjon til Tyskland og Storbritannia.
God jul, president!
Presidenten [13:14:35 ]: Eg vil gjera
merksam på at når ein har sitat, skal innleiaren visa kvar sitatet
kjem frå. Det står i forretningsordenen.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:14:55 ] : Jeg er glad for
spørsmålet fra representanten Fylkesnes. Som jeg også sa i min innledning,
er jeg enig i at det er et godt forlik. Jeg kan også bekrefte at
det vil komme en tilleggsavtale på nyåret, og der vil verbalene
gjengis. Der vil det framgå hvordan Enova i sitt arbeid skal understøtte
enheter i budsjettet. Jeg vil også bekrefte at Enova skal bidra
med utslippskutt i hele økonomien, med modne løsninger i modne markeder
og på en måte som understøtter regjeringens energieffektiviseringsmål
på 10 TWh og en virkemiddelpakke som bidrar med utslippskutt på
4 millioner tonn i perioden, som jeg også sa i min innledning.
Lars Haltbrekken (SV) [13:16:04 ] : Først har jeg lyst til
å avlegge partiet Høyre en liten visitt. De tok opp Melkøya-saken
her tidligere i debatten. Jeg har da en utfordring til partiet:
Har de nå snudd i dette spørsmålet, og kan de endelig gå inn for
at vi kan få kuttet utslippene fra Melkøya med bruk av karbonfangst
og -lagring i stedet for den massive utbyggingen som regjeringspartiene
har lagt opp til gjennom sitt såkalte kraftløft?
Så vil jeg takke statsråden for svaret. Det
er mye viktig og riktig i det han sier. Samtidig vil jeg benytte
anledningen til å få en presisering fra statsråden, og det er hvorvidt
en tilleggsavtale med Enova vil være like styrende og forpliktende
for Enova som styringsavtalen framlagt i går er, og om det der det
eventuelt er konflikt eller motstrid, vil være tilleggsavtalen som
er den styrende avtalen. Jeg håper virkelig at statsråden kan svare på
det.
Hans Inge Myrvold (Sp) [13:18:00 ] : Eg er glad for presidentskapet
si gode hand over debatten, og at dei ikkje minst kjem med gode
presiseringar. Det tenkte eg at eg òg skulle bruka enden på denne
debattrunden til.
Me utfordrar kvarandre, men den kritikken som kjem
frå Framstegspartiet, som i utgangspunktet handlar om at ein peiker
på historiske visjonar, men òg historiske merknader, vert jo langt
på veg puslete og ei total ansvarsfråskriving når føresetnadene
for kraftutveksling, som me alle veit, har endra seg radikalt, særskilt
når Tyskland byggjer ned og tek ned viktig regulerbar kraftforsyning.
Så eg lever godt med den kritikken Framstegspartiet kjem med.
Grunnlaget for det er nettopp at Senterpartiet
i denne debatten, og i det me føretek oss, kjem med den tydelege
erkjenninga av at me set norske interesser i høgsetet og tek ansvar
når me er på post. Framstegspartiet ivra gjennom sine sju år i Olje-
og energidepartementet for det motsette. Dei bana ukritisk veg for
ein tettare integrasjon mot EU, og ein har òg hatt enorme kapasitetsaukar
knytte til eksport av den viktigaste energiressursen i landet. Det
var Framstegspartiet som ukritisk opna alle kraner, og som hadde
ansvaret på post i sju år.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [13:20:21 ] : Nå er sikkert mange
her klar for juleferie, men jeg tar meg den frihet å oppsummere
debatten noe. Representanten Lauvås etterlyste skryt for hva regjeringen
har av konkrete tiltak for å øke kraftproduksjonen i Norge. Mitt problem
er igjen at jeg ikke finner noen konkrete tiltak som øker kraftproduksjonen
i Norge på kort sikt i dette budsjettet.
Jeg merker meg at statsråd Aasland kalte Solberg-regjeringens
16 TWh for en stillstand som han overtok. Da lurer jeg litt på hvordan
han vil klassifisere sin egen fasit som energiminister med bare
0,4 TWh i konsesjoner som er gitt de siste årene. Aasland påstår
at det ikke skjedde noen ting på havvind med Solberg-regjeringen, men
overser da at verdens største flytende havvindanlegg, Hywind Tampen,
er til stede nettopp fordi Solberg-regjeringen ga tilsagn og tilskudd
og fikk den bygget.
Vi må erkjenne og tenke på historien. Det er
ingen tvil om at vindkraftmotstanden som kom, som gjorde at Arbeiderpartiet
og alle andre partier var med på å stoppe konsesjon til vindkraft
i 2019, selvfølgelig har bidratt til at man ikke har like mange
konsesjoner nå som man hadde før. Regjeringen må likevel ta ansvar
for hvilke grep de har tatt i energipolitikken de siste årene. Det
var altså midt i en energikrise at man innførte ny skatt på vind-
og vannkraft, som gjorde at investeringene ble satt på vent og skrinlagt.
Skatteendringer på vannkraft førte til at nødvendige effektoppgraderinger
ble satt på vent og fremdeles ikke har blitt iverksatt. Det ble
skapt politisk risiko for å investere i Norge. Dette er bakteppet
for at vi nå har havnet etter mange andre land som har hatt en mye
kraftigere utbygging.
Regjeringen har fortsatt ikke åpnet opp for
vannkraftutbygging i vernede vassdrag, selv der dette kan gjøres
med mindre miljøvirkninger og uten at verneverdiene blir nevneverdig
påvirket. Det er full stopp i behandling av konsesjonssøknader for
småkraft i NVE. Jeg merker meg at statsråden nevner solkraft, men
jeg vil igjen understreke at nesten ingen av anmodningsvedtakene som
Stortinget har vedtatt om solkraft, har blitt fulgt opp. Det er
ikke etablert en delingsordning ennå, og man sitter nå med 83 søknader
inne i NVE, hvor over halvparten av dem ikke engang har fått tildelt
saksbehandler. I Sverige, derimot, ble det i fjor bygget 15 ganger mer
kraft fra solparker enn det regjeringen ga konsesjon til i Norge.
Jeg kunne selvfølgelig nevnt veldig mye mer.
Mitt poeng er: Om man skal sikre at ren, rimelig kraft er et konkurransefortrinn
for norsk industri, er det viktigste virkemiddelet å bygge ut mer
kraft, i hvert fall i møte med den økte etterspørselen som kommer
til å komme de neste årene. Da må man ha tiltak på kort og lang
sikt, og ikke minst må man få ned konsesjonstiden i NVE, som nå
er altfor lang, for å bygge ut mer kraft. Det skaper stor frustrasjon
hos dem som ønsker å ta økonomisk risiko og bygge ut mer kraft på
kort sikt.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:23:33 ] : Jeg skal ikke bidra
til å forlenge debatten mye. Den har både vist hva man er uenig
om, og bekreftet ting vi er enige om. Jeg vil bare svare kort når
det gjelder Melkøya, hvor det har vært noen betimelige spørsmål
om Høyres posisjon.
Som jeg sa i innlegget, har vi vært for at
det skal gis en kraftkonsesjon til Melkøya, men vi mener at det
regjeringen kommer med som et kraftløfte, burde vært et løfte som
kan innfris – at det settes ny kraft i produksjon tilsvarende et
forbruk på rundt 300 MW. Det NVE sier, er at det ikke kommer til
å skje innen 2030, og det er det vi har utfordret. Det går både
på at man i forkant ikke gjorde gode nok undersøkelser av hva vi
kan gjøre med havvind, og hva vi kan gjøre på gasskraft med CCS
– som jeg vet Venstre er veldig opptatt av – og på prosessen når
det gjelder vindkraft på land. Jeg mener det har vært en veldig
dårlig prosess med det såkalte hurtigsporet, som også har gjort
at det har tiltrukket seg en del vindkraftselskaper som kanskje
ikke er de mest seriøse. Disse har lagt fram prosjekter som NVE
nå må bruke masse tid på, og som kunne ha gjort bedre nytte for
seg andre steder i landet. Hele den prosessen er vi kritisk til.
Hvis Høyre får større ansvar etter neste valg, må vi se på hvordan
vi skal håndtere det at landsdelen ser ut til å få en svekket kraftbalanse
på grunn av den politikken.
Presidenten [13:25:15 ]: Representanten
Ola Elvestuen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein
kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Ola Elvestuen (V) [13:25:30 ] : Når det gjelder det siste innlegget,
får vi tro at Høyre kommer tilbake til riktig plass på Melkøya,
og at karbonfangst og -lagring fra gasskraftverk vil være det vi
utvikler videre. Jeg håper også at Høyre legger bort den andre feilen
de er i ferd med å gjøre, som er å åpne vernede vassdrag for kraftproduksjon.
Hvis man går tilbake i historien, ser man at det vil være et stort
feilgrep.
Når jeg hører på utvekslingen mellom Senterpartiet og
Fremskrittspartiet, må jeg slå fast at dette var mer fornuftige
partier før. Det er klart at det samarbeidet vi har med Europa,
den utvekslingen vi har med Europa, har vært helt riktig å gjøre,
og det er den vi trenger å bygge videre på. Problemet er at vi henger
etter i regelverksutviklingen som Europa nå bygger ut. Det gjelder
både fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og mange
andre.
Helt til slutt: Hvis EU nå setter et nytt mål
om 90 pst. reduksjon innen 2040, må Norge selvfølgelig være en del
av den enigheten og ha de samme klimamålene som resten av Europa.
Statsråd Terje Aasland [13:26:48 ] : Først til Melkøya: Av
de prosjektene som er meldt inn, og som NVE nå har sendt på høring,
er det, hvis jeg regnet riktig, 16,47 TWh – en kapasitet på 5 121 MW.
Så vi har i høyeste grad produksjonen med, og det vil være en veldig billig
kraftproduksjon i Finnmark, som har billig kraft i dag. Det underbygger
den kvaliteten som er i systemet der i dag.
Så er det jo kjærligheten til gasskraftverk
med CO2 -rensing. I de best kvalifiserte regnestykkene
på det jeg har sett, som flytere ved siden av et eller annet sted,
er det 2,50 kr. Jeg tror ikke finnmarkingene hadde akseptert det,
sånn at det er sagt.
Så til representanten Tybring-Gjedde når det
gjelder de 16 TWh som de er så veldig stolte av: Det var veldig
bra at vi fikk de 16 TWh, men hvorfor fikk vi dem? Jo, det var fordi
Stoltenberg-regjeringen innførte grønne sertifikater. Vi subsidierte
den kraften og kraftutbyggingen som ble gitt i den perioden det
refereres til. Når det gjelder Hywind Tampen og flytende havvind,
var det for øvrig Terje Riis-Johansen som som olje og energiminister
startet det løpet. Jeg er veldig glad for at Hywind Tampen står
der i dag som et viktig grunnlag for videre utvikling av flytende
havvind.
Det ble også hevdet fra en Høyre-representant
her at vi ikke har gjort noe med delingsordning for sol. Det er
jo feil. Vi har innført delingsordning for sol først for borettslag,
og nå innfører vi det for næringsbygg, opp til 5 MW. Det er et enormt
stort solkraftanlegg som kan deles med naboene innenfor samme næringsområde.
Til slutt i denne debatten har jeg bare lyst
til å trekke fram noe. Vi fikk akkurat en rapport om hvor mye omsetning
og verdiskaping som foregår i tilknytning til energibransjen, energisektoren.
Det er litt viktig å ta med det når vi diskuterer dette. Den samlede
omsetningen i leverandørnæringene til petroleum, fornybar energi,
hydrogen og CCS var på totalt 532 mrd. kr. Det er mange trygge,
framtidsrettede og spennende arbeidsplasser. Den delen som vokser
mest, er havvind, og det skal vi være veldig glad for.
Da kan jeg ønske alle sammen en riktig god
jul. Så tenkte jeg at jeg skulle avslutte med et lite sitat fra
Aftenposten i dag. Steinar Suvatne har sammen med sin gode kollega
Jørgen Gilbrant blitt ansatt i Nettavisen, og han sier følgende:
«Det blir veldig kult å være et sted
hvor man er en utfordrer og bokser nedenfra og opp og utenfra og
inn. Nettavisen ønsker å være på lag med mannen i gaten og tør å
være kontrære. Jeg gleder meg til å bli en del av det åpenbart sterke
laget. Sammen skal vi lage den beste og spisseste politiske dekningen
(…).»
Da kan vi glede oss til et politisk spennende
nytt år.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:30:09 ] : Representanten
Haltbrekken ba om ytterligere presiseringer. Jeg vil da starte med
å presisere at etatsstyring er departementets ansvar, og detaljene
tilligger forvaltningen knyttet til det.
Men, som jeg sa i stad, forliket skal følges
opp. En tilleggsavtale og et oppdragsbrev vil ramme inn og selvsagt
være gjeldende for Enova i perioden, og det vil da imøtekomme det
som har vært representanten Haltbrekkens bekymringer i den saken.
Så vil jeg få takke for meg. Jeg har altså
vært konstituert statsråd. Mange har også kalt det «fungerende statsråd»,
og det høres alltid bedre ut å si at man har en fungerende statsråd
(munterhet i salen).
Jeg vil også takke Stortinget for mottakelsen,
og jeg vil ikke minst takke komiteen for gode debatter, gode diskusjoner.
Det er mange av dere jeg er rykende uenig med, men det er viktig
for demokratiet at dere er representert her. Flere av dem som jeg
er mest uenig med, håper jeg fortsatt kommer til å være i et solid
mindretall etter neste høst. Jeg vil også takke for god støtte og
gode samtaler og godt sosialt lag på turer, både i Cali i Colombia,
i forbindelse med naturtoppmøtet, og i Baku i Aserbajdsjan, i forbindelse
med klimatoppmøtet. Det er bra å møtes på tvers av politiske skillelinjer,
men at vi deler felles ambisjoner på vegne av Norge. Det er grunnleggende
viktig i demokratiet vårt.
Det er det også viktig å ha med seg når vi
skal gå inn i julehøytiden, at det er all grunn til å tenke over
at vi er best sammen – også på tvers. Vi er uenige om mye i denne
salen, men vi er også enige om veldig, veldig mye, og det skal man
ha med seg. God jul til presidenten og Stortinget, og takk for meg!
Presidenten [13:32:19 ]: Representanten
Lars Haltbrekken har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til inntil 1 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) [13:32:23 ] : Jeg takker statsråden for
et godt svar. Jeg vil også takke statsråden for samarbeidet og også
ønske ham god tur hjem til Sør-Trøndelag, når den tid kommer. Statsråden
var jo i replikkvekslingen oss imellom tidligere i dag opptatt av
å følge med på den jobben jeg skulle gjøre for Sør-Trøndelag i tiden
framover, forhåpentligvis også etter valget. Da kan jeg jo minne
statsråden på at han faktisk vil ha muligheten til å styrke den
posisjonen som undertegnede – forhåpentligvis – skal gjøre etter
valget.
Med det vil også jeg ønske både Stortinget
og alle andre god jul!
Presidenten [13:33:22 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel