Ingvild Kjerkol (A) [10:02:04] (komiteens leder): Jeg vil legge fram energi- og miljøkomiteens tilråding, som regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og budsjettpartner SV står bak.

Norge trenger mer kraft – det vet vi. Uten en god kraftbalanse og dermed rimelige kraftpriser vil både arbeidsplasser og norsk konkurransekraft gå tapt. Både NVE og Statnett har gjentatte ganger påpekt at landet står overfor en energikrise dersom det ikke investeres i mer produksjon og mer nettutbygging.

For å gi et bilde på den forsømmelsen energipolitikken faktisk har vært utsatt for de siste ti årene, skal jeg vise til noen tall. Da Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene i 2013, lå det over 1 000 søknader inne hos NVE om økt kraftproduksjon, de fleste som en følge av ordningen med grønne sertifikater. Etter åtte år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering stoppet utbyggingen av fornybar kraft og nettinvesteringene nesten helt opp.

Da denne regjeringen tiltrådte, var det få utsikter til nye prosjekter på produksjonssiden. Da Arbeiderpartiet kom inn i Energidepartementet, lå det inne knappe 60 prosjekter til behandling for ny kraft. Vi ser at trenden nå er i ferd med å snu. Det er større interesse for effektoppgradering av vannkraftverk, det er åpnet for konsesjonsbehandling av vindkraft igjen, og det er blitt gitt flere konsesjoner til bakkemonterte solkraftanlegg.

Det kraftoverskuddet som vi nå har, vil skrumpe inn mot 2030 hvis vi ikke girer om. Dette er åpenbare utfordringer som energipolitikken må løse. Jobben blir ikke ferdig, og vi ser framover og jobber nå med konkrete grep for å hindre prissmitte fra kontinentet, og vi gir også garanti for at husholdningene skal ha trygghet for strømregningen gjennom strømstøtten.

Regjeringens klimastatus og -plan viser også framdrift i klimapolitikken, hvordan vi hvert år forsterker innsatsen, og at vi nå når klimaforpliktelsene våre. I årets budsjett øker CO₂-avgiften som varslet, vi forsterker innsatsen for nullutslippslastebiler, ferger og hurtigbåter, og vi får på plass klima- og energikrav i CO₂-kompensasjonsordningen. Med det sikrer vi ikke bare forutsigbarhet, men vi forsterker også innsatsen for en rettferdig grønn omstilling som folk kan være med på.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:14:28]: Høyre vil styrke norsk konkurransekraft og sikre at norsk næringsliv har flere ben å stå på i årene framover. Utslippene må ned og verdiskapingen opp.

Til tross for at regjeringspartiene og SV i budsjettforhandlingene nok en gang tar snarveien innom oljefondet istedenfor å prioritere, er budsjettet blottet for satsing på omstilling og økt konkurransekraft. Rekordmye oljepenger og rekordhøye skatter går til å finansiere permanente økninger i offentlige utgifter. Regjeringen avlyser sitt eget omstillingsmål, og avstanden mellom klimaretorikk og effektive tiltak er større enn noen gang. Samtidig ser vi at klima- og energiomstillingen i norsk næringsliv er i motbakke. Over hele landet står bedrifter i kø for å få kraft og nett til å kutte utslipp og omstille seg. En rekke industriprosjekter skrinlegges og utsettes, og regjeringen styrer Norge mot høyere strømpriser både for næringsliv og for folk. Det gis knapt konsesjon til ny kraft. 0,4 TWh er tall i den virkelige verden. Jeg merker meg at representanten Kjerkol ikke klarer å nevne ett tiltak i dette budsjettet som vil øke kraftproduksjonen på kort sikt.

Høyre prioriterer annerledes i sitt budsjett. Vi foreslår 200 mill. kr til en solsatsing, der solparker kan få investeringsstøtte basert på auksjoner, et kompetansesenter for kraft som skal støtte kommuner med ny kraftproduksjon, mer til hurtigbåtprogrammet og omstilling av tungtransporten og et punktutslippsprogram i Enova med et nytt mandat som gjør det mulig å støtte industrien i å skalere opp utslippskuttene sine. Det handler om konkurransekraften til norsk industri i en framtid der de enten må omstille seg eller legge ned eller flagge ut.

Dette kommer i tillegg til alle tiltakene Høyre har fremmet de siste årene for å få mer kraft og nett raskere. Til sammen foreslår vi tiltak i budsjettet vårt som tallfestet kutter utslipp med 250 000 tonn mer CO₂ enn det Støre-regjeringen gjør neste år, samtidig som vi sikrer lavere skatter for næringslivet og folk, og viderefører strømstøtten. Forurenser skal betale, men folk flest skal få beholde mer av sin egen inntekt. Det er et grønt – ikke et rødt – skatteskifte, som også gir næringslivet mulighet til å omstille seg.

Norsk industri trenger ren og rimelig kraft. Det er vår oppgave å sikre at klima- og energipolitikken er et konkurransefortrinn for næringslivet framover, ikke en konkurranseulempe.

Så kan jeg fort nevne at Høyre fortsatt ønsker å lete mer etter olje og gass i årene framover, for å ha forutsigbare rammevilkår for næringslivet og for å få mer kraftproduksjon.

Med det tar jeg opp forslagene som Høyre er en del av.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:25:49]: Vår viktigste jobb som folkevalgte er å bidra til trygg og ansvarlig økonomisk styring. Mange merker høyere priser og renter i hverdagen, og i denne tiden er det viktig å sikre gode tjenester for alle i Norge og skape et mer rettferdig skatte- og avgiftssystem. Det gjør regjeringspartiene sammen med vår budsjettpartner, SV.

Senterpartiet mener Norge også i framtiden skal være en energinasjon som utnytter det store ressurspotensialet vi har i dette landet. Gjennom ny vannkraft, vindkraft, solkraft og bioenergi skal vi legge til rette for satsinger som gir mulighet for å skape nye arbeidsplasser. Vi fortsetter havvindsatsingen i høyt tempo, som kan gi store muligheter for ny industriutvikling samt tilgang på sårt tiltrengt kraft. Samtidig satser denne regjeringen på energieffektivisering for bedre å utnytte den kraften vi har.

Strømkompensasjonsordningen videreføres for å gi en trygghet for husholdningene, frivilligheten, veksthusene og landbruket.

Regjeringen er tydelig på at norsk olje- og gassnæring skal utvikles, ikke avvikles. Vi sikrer fortsatt gode rammevilkår for Norges viktigste næring, en næring som i dag er avgjørende for europeisk energiforsyning, stabilitet og velferd.

Det grønne skiftet gir store muligheter, men også utfordringer. Regjeringen øker omstillingstempoet i hele samfunnet med en forsterket klimapolitikk. Samtidig trygger vi en mer geografisk og sosialt rettferdig omstilling og viser at klimamålene kan nås uten at kostnadene for vanlige folk blir for store.

I Norge skal vi ha nasjonal kontroll over naturressursene – fordi naturressursene tilhører folket i fellesskap, og fordi nasjonal kontroll er en forutsetning for en rettferdig utvikling av samfunnet. Utnyttelse av våre felles kraftressurser skal gi goder tilbake til befolkningen. Dette har vært avtalen mellom kraftprodusent, stat og innbyggere som energinasjonen Norge er bygd på, og som har gitt legitimitet til energipolitikken.

De siste årenes tidvis skyhøye og ustabile strømpriser bryter denne avtalen. Skal støtten til energipolitikken gjenreises, må den nasjonale kontrollen styrkes, og prissmitten må reduseres. I regjeringen har Senterpartiet fått stoppet en ny utenlandskabel til Skottland, og vi har sikret at første fase av havvindsatsingen på Sørlige Nordsjø II legges til Norge.

Senterpartiet sier nei til å erstatte de eldste danmarkskablene. Vi må begrense prissmitten og ikke øke den. Denne uken vedtok et samlet fylkesting i Agder å si nei til å fornye danmarkskablene som snart skal fases ut. Dette håper jeg at de får gjennomslag for i sine respektive partier nasjonalt, for vår landsdel har nok kraftutveksling.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:37:23]: Energi- og klimadelen av Fremskrittspartiets statsbudsjett følger de samme linjene vi benytter i resten av vårt budsjett: fornuft og fakta framfor føleri og ideologi, kost-nytte-vurdering av resultater framfor kostbar symbolpolitikk og ønsketenkning. Vi skal føre en politikk som ivaretar forholdene med ren, rikelig og rimelig tilgang på energi i Norge. Det har vært det vi har bygget landet vårt på de siste hundre årene, og det skal være forutsetningen også framover.

Fremskrittspartiet reduserer utgiftene. Vi kutter sløsingen, og vi øker satsingen der det monner mest. Vi står for seriøs energipolitikk, ikke kostbar klimapopulisme og urealistiske løsninger. Vi står for en offensiv og forutsigbar olje- og gasspolitikk, og vi skal være en forutsigbar leverandør av olje og gass fram til 2050 og langt forbi. Vi skal være den voksne og ansvarlige aktøren blant europeiske drømmere. Vi skal også ha en olje- og gasspolitikk som ikke avgjøres med årlige og halvårlige statsbudsjetter og reviderte statsbudsjetter, der det kommer inn som en del av statsbudsjettforhandlingene.

Vi ønsker en strømstøtte på 50 øre per kWh. Når prisen blir på mer enn 50 øre, skal staten ta den regningen. Vi har sett rekordhøye inntekter fra kraftbransjen til staten i det siste, og en brøkdel som refunderes. I de siste dager har en sett at Arbeiderpartiet på sin side har vært ute og skrytt av at jo høyere strømprisen er, jo mer strømstøtte får man tilbake. Det kan sammenlignes med at jo flere flasker brus man drikker, jo mer pant får man om man returnerer dem tilbake. Det er en mager trøst. Advarslene vi ser om økt forbruk, er skrivebordsteori, for det er ikke der vi ser de største økningene på strømforbruk i tiden framover.

Det er morsomt og interessant å se her i dag at talepunkter og tilnærmingen til energipolitikken mot Tyskland er det samme som Fremskrittspartiet har målbåret nå i flere år. Vi har sagt her i flere år at våre europeiske motparter må ta mer ansvar for egen energipolitikk. Det er derfor vi ønsker en reforhandling av disse avtalene, og vi ønsker tiltak for å redusere den prissmitten vi ser på kontinentet. Dette gjør aller mest innhogg i prisområde NO2. Regjeringen framstår derimot som en vandrende regjeringskonferanse, men vi ønsker alle tiltak velkommen nå.

Vi ønsker med vårt budsjett å gå tilbake til satsing på det som virker: vannkraft, småkraft, bergvarme og fjernvarme, vi ønsker å få utredet og legge til rette for mulig kjernekraft, vi ønsker en satsing på skog og foredling av den, og vi ønsker en ivaretakelse av natur ved ikke å forbruke naturen med urealistiske klimaprosjekter.

Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet har alene.

Lars Haltbrekken (SV) [10:49:45]: «Da æ va liten unge og låg i lita seng, så vesst æ ingen verdens ting om fattigdom og peng», men jeg lærte meg ganske fort at «det e itjnå som kjem tå sæ sjøl». Etter tre og et halvt år med budsjettforhandlinger kan vi slå fast at Vømmøl Spellmannslag hadde rett: «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl.» Men med et parti som prioriterer miljø og rettferdighet, kan det gå.

I 2024 bruker vi for første gang over 1 mrd. kr på skogvern. 1 mrd. kr gjør at vi kan verne mange nye verdifulle skogområder rundt omkring i hele landet. Det er en svært viktig naturseier. I løpet av de budsjettforhandlingene SV har vært med på, har vi totalt sikret over 1,5 mrd. kr mer til skogvern enn det som var forslagene fra regjeringen. 220 nye skogområder er opprettet som en følge av dette. Det er 272 km² – og mer kommer neste år.

Vi har også fått innført Natursats og bevilget over 165 mill. kr til konkrete tiltak for å ta vare på naturen i kommunene. Vi har økt satsingen på restaurering av myr, som er viktig av hensyn til både natur og klima, og vi er enig med regjeringspartiene om at Stortinget til våren skal vedta et forbud mot nedbygging av mer myr i Norge.

Vi har også, i en tid med høye strømpriser, fått på plass 1,7 mrd. kr mer til energieffektiviseringstiltak enn det som var foreslått. Det er viktig for å redusere energiforbruket og redusere folks strømregninger. Klimasats, som har vært en gedigen suksess, og som dessverre har vært foreslått kuttet gang på gang, har vi også sikret ekstra liv og mye mer penger. Skal vi nå klimamålene våre, må vi gjøre noe med de store utslippene fra industrien. Derfor fikk vi også for et par år siden opprettet et program i Enova for å kutte de store utslippene fra industrien.

ZERO, Skift og PwC sier at etter årets budsjettforlik er utslippskuttene flyttet fem år fram. Med det budsjettforslaget regjeringen la fram, ville klimamålene vært nådd i 2040. Nå nås de i hvert fall i 2035. Er det nok? Nei. Trenger vi mer? Ja.

På toppen av dette er det to saker jeg ikke har nevnt. Det er at vi har forhindret nye områder i å bli lyst ut til oljeselskapene, og vi har fått stanset de planlagte tillatelsene til gruvedrift på havbunnen neste år. Det er store, viktige miljøseire.

Sofie Marhaug (R) [11:02:22]: Rødts viktigste grep i vårt alternative budsjett innenfor denne komiteens rammeområde er å vare på naturen. Dette er viktig for å dempe virkningene av klimaendringene og for å stanse naturkrisen. Til sammen bruker Rødt nærmere 1,5 mrd. kr på natur sammenlignet med regjeringens opprinnelige budsjettforslag, som var krise for naturen. Det handler om å gi penger til kommunene til å vaske gamle planer, og det handler om skogvern, restaurering og miljøkartlegging, blant mye annet.

Vi kjemper mot klokken i en tid der fattige kommuner sier ja til vindkraft, til datasentre og til hyttefelt for å saldere knappe budsjetter. En slik politikk er krise for naturen. I denne sammenhengen vil jeg påpeke at Rødt bruker aller mest blant partiene Stortinget på økte overføringer til fylker og kommuner: 15 mrd. kr. Vi setter av flere hundre millioner mer til klimatilpasning og Klimasats til kommunene, og også til de nasjonale myndighetene setter vi av flere hundre millioner, til å styrke flom- og skredforebygging.

Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Rødt bruker 1 mrd. kr og vel så det på energisparetiltak, oppgradering av vannkraft, bergvarme og mer. Energisparing handler heller ikke kun om penger. Det vi har sett de siste årene, er at Enova sparer på de pengene de har fått. Derfor har Rødt forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen om at disse pengene må gå til å rulle ut velkjent og moden teknologi for å spare energi.

Miljøpolitikken må være rettferdig. Rødt vil bruke penger fra CO₂-avgiften på en klimarabatt til vanlige folk. Miljøpolitikken må også være realistisk. Da kan vi ikke kaste penger etter luftslott som vi ikke engang vet effekten av. Det synes også på Rødts alternative budsjett, og i arbeidet med budsjettet har vi sjelden fått svar på klimaeffekten av tiltak som bevilges gjennom f.eks. Enova eller Innovasjon Norge.

Vi har heller ikke fått behandle Grønn bok som egen sak, eller fått klimaplanen for å nå målene i 2030 til behandling. Det er kritikkverdig, det undergraver klimapolitikken i stort, og viktige debatter uteblir. Rødt er f.eks. uenig i at elektrifisering av sokkelen og kjøp av biodrivstoff fra utlandet er gode klimatiltak for å nå de globale målene vi har satt oss. Likevel får ikke Stortinget behandle disse sakene; de bare beskrives i et vedlegg til statsbudsjettet. Det er et problem. Jeg håper det neste Stortinget får en mer demokratisk behandling av klimapolitikken enn det vi har fått.

Med dette er forslagene Rødt er med på, tatt opp.

Ola Elvestuen (V) [11:13:56]: De største problemene verden står overfor, er global oppvarming, tap av natur og forurensning, og for Venstre er det viktig at vi følger opp de internasjonale avtalene vi har inngått, både Parisavtalen og klimaavtalen med EU. Vi har lagt fram et offensivt klima- og naturbudsjett.

For å si det med én gang: Venstre er for kraftutveksling med Europa, og vi er for at vi også trenger å ha fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, bygningsenergidirektivet, Klar for 55-pakken og REPowerEU. Dette er bra, det vil tjene norsk næringsliv, og det vil også gjøre det enklere å nå de klimamålene som vi skal nå.

Vi satser også internasjonalt ved å styrke regnskogsatsingen med ytterligere 250 mill. kr og klimainvesteringsfondet med over 1 mrd. kr. Når vi skal nå målene i klimaavtalen med EU, må vi ha 50 pst. reduksjon innenfor transport, landbruk og avfall, og med Venstres budsjett gjør vi det. Vi gjør det ved å øke CO₂-avgiften utover det regjeringen gjør, vi holder på raskere elektrifisering med elbiler, elvarebiler, tungtransport og grønn skipsfart, og vi må også få et krav til når hurtigbåtene skal være grønne. Vi forsterker Klimasats, som ble forhandlet inn av Venstre i sin tid, og vi styrker Enova med 2 mrd. kr.

Det er også viktig at når styringsavtalen for Enova nå skal fornyes, bør den inneholde en betingelse som gjør at Enova-støtten knyttes opp mot mål Stortinget har satt, både 10 TWh energiøkonomisering, 8 TWh sol, 5 TWh biogass og fyllestasjoner for hydrogen og biogass. Det kan ikke fra Enova bare være et krav om ny teknologi og markedsintroduksjon, man trenger også bredere løsninger for å nå de målene og få en oppskalering raskere. Gjør vi dette, kan vi også bruke mindre biodrivstoff enn det regjeringen legger opp til.

Vi må også satse på natur. Venstre har i sitt budsjett over 1 mrd. kr ekstra for å ta vare på natur. Det er frivillig vern av skog, det er Natursats – som også må brukes til tiltak – det er vannmiljø, villaks, villrein, pollinerende insekter, truede arter og naturtyper, og det er Oslofjorden og å komme i gang med restaurering av tareskog. Vi vil også beholde støtten til Nasjonalt villakssenter, for dette er et samarbeid mellom fire, og de må ha en stabilitet – det kan ikke være noe som legges ut på konkurranse inn til Miljødirektoratet, for da får man ikke den byggingen over tid som vi trenger. Runde Miljøsenter støtter vi fortsatt.

Jeg vil også ta med at vi vil fortsette oppryddingen av forurenset sjøbunn, som nå stopper helt opp med regjeringens forslag. Når man er ferdig i Hammerfest og med Store Lungegårdsvann, er det nå ingen nye prosjekter, mens vi tidligere har hatt nye hvert år siden 2013. Innsatsen mot marin forsøpling trenger vi også å støtte. Det kan ikke være sånn at det holder at det nå er redusert med to tredjedeler; vi trenger også en sterkere innsats mot marin forsøpling i årene framover.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:25:17]: Jeg fikk en litt tidligere plass, jeg fikk lov til å snike litt i køen. Jeg håper det er et frampek mot neste høst, når en står her, at Kristelig Folkeparti har klatret enda høyere opp på talerlisten.

Bakteppet for energidebatten også i år er de ekstraordinære, helt utrolige tingene som har skjedd i energisektoren de siste to–tre årene, med den forferdelige angrepskrigen til Russland, som gikk inn i Ukraina. Da så en jo hvor mange land som var sårbare og avhengige av russisk gass, og konsekvensene vet vi alle.

Det har også vært et ekstraordinært år når det gjelder klima. 2024 vil sannsynligvis skrives inn i historiebøkene som det varmeste året. Behovet for akutte tiltak og det at vi har dårlig tid, bare understrekes gjennom det.

I Kristelig Folkepartis politikk er forvalteransvar en kjerneverdi, og derfor har vi også lagt fram et alternativt budsjett der vi har styrket ulike poster som vi vet vil gi mer klimakutt, både for 2025 og ikke minst fram mot 2030. Vi har lagt på 300 mill. kr til Klimasats, som vi vet er viktig for at kommunene også får gjennomført gode klimatiltak lokalt. Vi har også lagt på til Bionova, som vil være med og styrke landbruket og hjelpe landbruket til å ta de viktige omstillingene der vi vet det er stort potensial for utslippskutt, og også til grønn skipsfart, som vi håper virkelig kan få enda større utnyttelse av det teknologiskiftet som forhåpentligvis vil komme.

Vi har mange ulike tiltak. Likevel er kanskje et av de aller viktigste CO₂-avgiften. Da vi var i regjering, satte vi sammen med våre samarbeidspartier tydelige mål om at CO₂-avgiften må opp. Vi øker den videre med 20 pst. Det vet vi er det mest effektive tiltaket, og det skriver til og med Finansdepartement er det mest effektive tiltaket, for det skaper en pris på det å slippe ut, og det er med på å presse fram omstillingen, men da må en også ha en skattepolitikk som gjør det levelig både for næringsliv og for folk.

Et veldig viktig grep for Kristelig Folkeparti i dette budsjettet er strømstøtten. Vi har en løsning som vi har hatt gjennom hele denne krisen – 100 pst. kompensasjon over 50 øre. Vi setter av 6,3 mrd. kr, så det er et kraftig løft. Jeg vil si at vi gjør det på en dobbelt sosial måte: Vi styrker strømstøtten, fordi det betyr mest for dem som har dårligst økonomi, men vi finansierer den også med en økning i trinnskatten, sånn at det er de med over millionen i lønn som vil betale, som da vil få litt mindre av den bedrede strømstøtten. Dermed blir det en enda mer sosial innretning på det.

Jeg savner at regjeringa følger det grepet, eller at de i det minste hadde gjort strukturelle grep. Det snakkes mye om kabler, men en må heller gjøre noe med prissoner for å unngå prissmitte, ha en bedre fordeling av flaskehalsinntektene, eller tenke nytt når det gjelder kraftpolitikk.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:28:30]: Da gjør jeg det.

Une Bastholm (MDG) [11:34:57]: Husker representantene i salen her at antallet sjøfugler i fuglefjellene våre har minket med 80 pst., og at gytebestandene av reke og torsk i Skagerrak og Oslofjorden har falt med 90 pst.? Husker representantene i salen her at villreinen og villaksen – arter som Norge har et spesielt ansvar for – er på rødlisten og på bunnivå i år? Det er nå omtrent 1 000 ganger flere oppdrettslaks enn villaks i Norge, og i skogen, der flest arter i Norge lever, er over 1 000 forskjellige typer sopp, lav, planter og dyr truet fordi de rike, varierte naturskogene våre er flatehugget.

Husker denne forsamling det? Eller glemmer de? For endringsblindhet er både en veldig behagelig og en veldig farlig del av natur- og klimakrisen. Sakte, men sikkert vender vi oss til mindre fuglekvitter, mindre insektssumming, mindre fisk i fjorden, mer grumsete vann, mer flått og mer ekstremvær, flom og skred – en fattigere og farligere natur.

Mange i denne salen er glade likevel, for Offshore Norge venter investeringer på sokkelen for 275 mrd. kr i 2025. Det er fem ganger mer enn investeringene for all annen industri til sammen. Status for klimapolitikken er at Norge har kuttet 9 pst. på 34 år.

Naturen er raus, den gir og gir, men den har tålegrenser. Statsbudsjettet som vedtas på energi- og klimafeltet i dag, fortsetter å gi blaffen i det. Regjeringen fortsetter å dulle med tanken om at natur- og klimakrisen skal løses senere av noen andre et annet sted. Den behandler selve livsgrunnlaget vårt som valgfag, som en særinteresse, når sannheten er det motsatte. Det er det aller mest grunnleggende og felles for alle mennesker på denne kloden i dag og i framtiden.

Det er helt uakseptabelt at de viktigste miljøtiltakene i dette budsjettet er politikk regjeringen egentlig ikke ville ha, men som den må akseptere for å få budsjettet gjennom og kunne beholde makten.

Det er mulig å ta ledelse for en systemisk endring. I Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett setter vi av 1 mrd. kr til strakstiltak for Oslofjorden. Vi foreslår over 4 mrd. kr ekstra til energisparing og solenergi på grå arealer, vi foreslår 2,5 mrd. kr ekstra til Enovas punktutslippsprogram, og vi øker CO₂-avgiften ganske kraftig. Vi foreslår en skogvernmilliard og en storstilt satsing på restaurering av mer natur og mer dyreliv. Hvordan har vi råd til det? Jo, bl.a. ved at vi ikke bruker 11 mrd. kr på å investere i mer motorveier. Med det tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Statsråd Terje Aasland [11:46:04]: Det har vært tre år med et enormt energifokus. Da vi overtok regjeringskontorene, var strømprisene på full fart oppover. Det var satt i drift nye kabler til Tyskland og Storbritannia, og det var full stans i kraftutbyggingen og sprengt nettkapasitet over hele landet. For å si det mildt: Vi kom ikke akkurat til dekket bord. I tillegg kom Russlands brutale angrepskrig i Ukraina med betydelig bortfall av russisk gass inn i det europeiske markedet, og vi fikk en energikrise.

Hva har vi så gjort i møte med denne helt spesielle og krevende situasjonen de siste tre årene, og hva gjør vi i 2025? Jo, vi har økt eksporten av norsk gass til det europeiske markedet, og i 2024 blir norsk gasseksport nok en gang på rekordnivå. Vi er nå Europas største gassleverandør og grunnlaget for energisikkerhet. Det er høy aktivitet, høye investeringer, og det letes mye. Det er spesielt interessant med Barentshavet, hvor det neste år er planlagt en rekke letebrønner. Vi er i ferd med å ferdigstille TFO 2024, og vi jobber med grunnlaget for TFO 2025. Vi har utviklet norsk sokkel de siste tre årene, og vi skal gjøre det også i 2025 og i årene framover.

Jeg må si at jeg er stolt av norske oljearbeidere og norsk olje- og gassindustri i den situasjonen vi har vært gjennom. Vi har sluttført Northern Lights. Fangstanlegget på Heidelberg i Brevik er i ferd med å ferdigstilles, og vi har landet en avtale med Celsio. I juni neste år markerer vi at Langskip er i gang. Norsk sokkel klargjøres nå for CO₂-lagring. 13 tildelte tillatelser for CO₂-lagring er gitt. Vi vet at karbonfangst og -lagring blir en viktig teknologi i tiden framover.

Høsten 2021 var det ingen havvindsatsing i Norge. Vi har satt i gang det første prosjektet, på 1 500 MW, som er tildelt Ventyr, og som kan stå i drift allerede fra 2030. Neste år skal vi lyse ut Utsira Nord, og vi har i dette statsbudsjettet satt av 35 mrd. kr til å realisere det prosjektet.

Høsten 2021 var også all vindkraftbehandling på land stoppet av den forrige regjeringen. Vi satte det i gang igjen, og vi har laget et trygt rammeverk for kommunene til å gå inn og søke løsninger for vindkraft, hvis de har areal til det. De får også beholde mer av verdiskapingen, og vi ser at flere kommuner nå er interessert.

Solkraft var en tilnærmet ukjent produksjonsform i Norge. Det har endret seg de siste tre årene, hvor det er bygd mer solkraft enn noensinne. Vi har nå lansert en delingsordning som kommer til å få fart på investeringene, og vi kommer til å gjøre solkraft enklere å få tillatelser til å bygge ut i 2025. Det blir et interessant og viktig solkraftår.

Vi har doblet støtten til enøk i denne stortingsperioden kontra den forrige stortingsperioden, og vi har styrket NVE og energimyndighetene, både med digitalisering, flere folk og enklere prosesser. Veldig mye er gjort på veldig kort tid, og jeg er veldig glad for at vi avløste den stillstanden i aktivitet.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:05:35]: Jeg vil takke for et godt samarbeid med SV, som bidrar til et enda bedre budsjett for klima og miljø.

Klimapolitikken må være forutsigbar. Som varslet øker vi derfor CO₂-avgiften, som ønsket fra Stortinget, slik at den går mot 2 000 kr i 2030. Den må være målrettet, realistisk og rettferdig. Gjennom klimastatus og -plan varslet vi at vi ville sende matsvinnloven på høring. Vi forsterker innsatsen for nullutslippslastebiler, -ferger og -hurtigbåter. Vi får på plass klima- og energikrav i CO₂-kompensasjonsordningen. Det er målrettet. Politikken må også være realistisk – det får vi gjennom klimapartnerskap med byggeindustrien, med maritim sektor og med industrien ellers – og den må være rettferdig. Vi må ha med oss folk på omstillingen. Hvis ikke får vi ikke omstilling.

Enova er vårt viktigste klimapolitiske virkemiddel. Siden regjeringen tiltrådte, er Enova årlig tildelt nesten tre ganger så mye som da vi startet. I går ble en ny styringsavtale med Enova for perioden 2025–2028 signert. Vi styrker Enovas innsats for å bygge verdikjeder. Det bidrar til markedsendring og understøtter regjeringens politikk. Enovas samlede bidrag til utslippskutt i hele økonomien og energieffektivisering tallfestes ikke i selve avtalen, men vil følges opp gjennom klimastatus og -plan. Her skal Enova inngå i virkemiddelpakker som reduserer utslipp med 4 millioner tonn over perioden, og som understøtter regjeringens plan om 10 TWh energieffektivisering. Enova skal bidra til klima- og energiomstilling i hele økonomien.

Stortingsmeldingen om naturmangfold er regjeringens nye handlingsplan for naturen. Den inneholder grep for å bidra til bærekraftig bruk og bevaring av natur. Vi styrker arbeidet med naturrestaurering, naturregnskap og ordningen med Natursats. Jeg er også glad for at arbeidet med skogvern kan videreføres i godt tempo i 2025.

Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Vi er i gang med krafttak for fjorden med vekt på de største utfordringene: avløp, jordbruk og fiskeri. Tilskuddsordningen for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsanlegg videreføres, og midler til naturrestaurering for Oslofjorden styrkes.

Det er kort tid igjen til 2030. Vi skal skape jobber og kutte utslipp, og vi skal stanse bit-for-bit-nedbygging av naturen. Med denne regjeringen er klimapolitikken helhetlig, systematisk og realistisk. Dette budsjettet tar oss videre i den viktige omstillingsjobben vi skal gjøre framover.

Hans Inge Myrvold (Sp) [12:22:31]: Budsjettdebatt er budsjettdebatt, men det er sanneleg ei anledning til å få fram skiljelinjer i Stortinget. Straumprisbonanzaen dei siste vekene dannar delvis grunnlaget for innlegget mitt. For Senterpartiet og regjeringa har straumstønadsordninga vore eit viktig verktøy for å ta ned den enorme prisgaloppen som har utspelt seg. Straumstønadsordninga har til no kompensert for nær 50 mrd. kr, og dette held me sjølvsagt fram med inn i 2025.

Vidare er det heilt avgjerande for Senterpartiet å ta tak i dei strukturelle utfordringane som ligg i dagens straummarknad, med m.a. å justera ned eksportkapasiteten, men ikkje minst få greidd ut meir kraft av børs og inn i ein fastprismarknad som vil tena både folk og næringsliv.

Eit målretta og godt budsjett for energi- og miljøfeltet vert i dag vedteke. Det er ei rekkje avgjerande og viktige prioriteringar i eit godt samspel mellom Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV. Veljarane som snart skal ta stilling til val og samansetjing av eit nytt storting til hausten, fortener faktisk fleire svar frå opposisjonen enn dei ein evnar å få fram i dagens budsjettdebatt.

I budsjettprioriteringane frå Framstegspartiet lovar dei veljarane sine ein makspris på 50 øre/kWh til private hushaldningar. Det som ikkje kjem tydeleg fram frå Framstegspartiet, er korleis dei vil arbeida fram ein straummarknad som faktisk tener det norske folket og ikkje minst næringslivet vårt i tida som kjem. Framstegspartiet bana i si tid i regjering, med olje- og energiministeren i perioden 2013–2020, vegen for tettare integrering til den europeiske straummarknaden og ikkje minst ein betydeleg auke i eksportkapasiteten med kablar til både Tyskland og Storbritannia. Fasiten på arbeidet til Framstegspartiet har me i dag: ein jojopris og tidvis ekstreme kraftprisar som ikkje tener landet vårt.

I Hurdalsplattforma vart det tydeleggjort at det ikkje skal etablerast nye kablar eller ny overføringskapasitet. Det me har fått av informasjon frå Framstegspartiet til no, var då dei lanserte ein noregspris – altså éin lik pris i heile landet. Det vil sjølvsagt ikkje løysa dei store problema dette partiet har påført landet, men vil gje monaleg høgare pris til større delar av landet ut over dei mest ekstreme prissonene i vest og sør. Med all respekt: Å vera vitne til Framstegspartiets politikk på området er litt som å lesa i eventyret frå Nordahl Rolfsen:

«–Dreg du den, så dreg du den med, og dreg du den, så dreg du den med, og såleis heldt ho på, til hesten ikkje vann lasset av flekken.»

Stein Erik Lauvås (A) [12:25:41]: Det forsøkes å gi et inntrykk av at intet eller lite er gjort på energisektoren fra denne regjeringens side, og det er jo selvfølgelig feil. Energipolitikken er vel det vi må kalle de lange linjers politikk. I mye av det som skal gjennomføres i form av å bygge ny kraft – om det er vann, vind på land eller vind til havs – er det mange ting som skal falle på plass før vi kan få ny produksjon. Det er utredninger og høringer, det er klageadganger, og til sist er det selve byggetiden. Det meste tar tid i energipolitikken om vi snakker om ny krafttilgang for folk og bedrifter. Det samme gjelder bygging av strømnett: Om det er lokalt nett eller sentralnett, tar det tid å få det bygget. Den anerkjennelsen burde i det minste Høyre og Fremskrittspartiet ta inn over seg. De har jo begge vært med og styrt landet og energipolitikken, og de burde vite at det ikke er mange kvikkfiksløsninger som er holdbare innen energiutbygging.

Noe er nevnt her, og jeg skal også nevne noe av det som er gjort de siste tre årene: strømstøtte til private husholdninger, fastprisavtaler for næringslivet, økning i bevilgninger til Enova, krav til vannkraftprodusenter om så å si løpende rapportering av magasinfylling og innført produksjonsavgift på vind på land som kommer lokalsamfunnene til gode. I min egen hjembygd Marker var det i fjor om lag 7 mill. kr til kommunekassen sammen med eiendomsskatten.

Vi har lagt til rette og gjort det mer attraktivt for bygging av mer solkraft. Vi har gjort det mer attraktivt for kommunene å vurdere vindkraft, styrket låneordninger i Husbanken for energisparing og brukt flaskehalsinntekter for å dempe utgifter til nettleie. Over 100 flere ansatte i NVE gir kjappere behandlingstid. Videre kan jeg nevne plan for raskere nettutbygging, hurtigspor for konsesjonsbehandling, strengere regler for dem som selger strøm, stabil CO₂-kompensasjonsordning, sterk satsing på utvikling og bygging av havvind og fortsatt utvikling av olje- og gassnæringen – for å nevne noe.

Likevel hører vi at ikke noe er gjort. I ærlighetens navn er det vel slik at det ikke har vært fokusert i større grad på mer kraftutbygging, mer nettutbygging og beredskap for energisikkerheten på mange tiår.

Det hadde jo vært å håpe at opposisjonen kunne anerkjent og snakket opp en rekke av de tiltakene som har blitt gjennomført, men de ser seg altså bedre tjent med å snakke dem ned, selvfølgelig i mangel av bedre forslag. Vel, dem om det.

Vi vet at det de nærmeste årene ligger store utfordringer i å bygge enda mer kraft og bedre nett her i landet. Det virker jo ikke som det er Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre eller for den saks skyld Rødt som kan lede an i jobben og få den gjort. Det er faktisk den sittende regjeringen bedre skikket til.

Terje Halleland (FrP) [12:28:44]: Jeg vil snakke litt om klima, klimapolitikken og konsekvensene av den. Den siste fingeren fra de partilederne som hadde tro på at vi skulle nå klimamålene våre, har nå senket seg. Ser vi på statusen på det klimaarbeidet som har blitt gjort, både i Norge og i Europa, er det nå ingen som ser ut til å kunne nå målene. Jo da, vi kommer til å nå målet og målsettingene, men vi kommer bare ikke til å nå dem i 2030.

Hva er det som skjer nå? Vi innfører mange klimatiltak, og de øker kostnadene for næringslivet og svekker konkurranseevnen. Dette kan ikke fortsette. Vi taper på flere områder, og det er spesielt Kina som tar store markedsandeler. Samtidig diskuterer man i Norge og i EU om man skal slutte med olje og gass, mens den samme verdenen brenner mer kull enn noen gang. Er det ingen som fatter det og som ser den sammenhengen?

Årlig blir det produsert 10 000 TWh, altså 10 000 mrd. kWh, basert på kull. Det er én tredjedel av verdens kraftproduksjon. Bruken av kull bare øker. Kina er best på dette; de står for over 50 pst. av kullkraftproduksjonen. Vi får høre at Kina er så flinke på solkraft og vindkraft, men man skal vite at de er flinke på kullkraft også.

Hva gjør vi samtidig i Norge? Vi diskuterer om vi skal slutte med olje- og gassutvinning. Vi svir av 30–40 mrd. kr for å kvitte oss med diesel. Det er sikkert mye positivt i det, men samtidig som vi gjør det, dør folk i Afrika på grunn av luftforurensing. Det er flere solcellepaneler i Nederland enn i Afrika sør for Sahara. Det er mange solcellepaneler i Nederland, men det er et veldig lite land. Da kan vi spørre oss selv: Har vi begynt i rett ende? Diskusjonen her handler om hvorvidt vi skal legge ned olje- og gassnæringen.

Vi er i ferd med å tape for Kina. Vi trenger tiltak, og vi trenger dem nå. Får vi dem ikke nå, kommer dette til å gjøre vondt. Vi taper arbeidsplasser hver dag. Det er mye mer synlig i Europa enn i Norge i dag, men vi kan fort komme etter dem.

Det er noen i denne salen som har venner i Europa, og de får dem til å skrive brev til Stortinget og si at vi må slutte med havbunnsmineraler og selvfølgelig også slutte med olje- og gassutvinning. De skal få en hilsen fra meg til vennene sine der nede i Europa: Den dagen de slutter å kjøpe olje av oss, skal vi slutte å produsere det.

Aleksander Øren Heen (Sp) [12:31:56]: Eg kan iallfall forsikra representanten Halleland om at det ikkje er Senterpartiet som sender ein masse julekort til EU, men det er sikkert andre som driv med det.

Vasskrafta har vore fundamentet for vår industri og velstandsutvikling, og mange bygder i mitt fylke, Sogn og Fjordane – eg nemner Årdal, Høyanger og Svelgen – har vakse fram på grunn av den vasskrafta. Få plassar kan ein sjå linken mellom kraft og industri tydelegare. For få dagar sidan gjekk den siste produsenten av «wafere» til solcelleindustrien utanfor Kina konkurs. Det var bedrifta NorSun i Årdal, som har klamra seg fast sjølv om mange andre har forsvunne på vegen. Dei har vore dei siste på skansen for å halda ein slik produksjon i gang, og det var 70 arbeidstakarar som då ikkje hadde jobb å gå til lenger, ei veke før jul. Det er klart at dette er dramatisk for dei det gjeld, men det er òg dramatisk for oss å vera vitne til at det går føre seg ein handelskrig i verda der slike aktørar blir offer og dermed har lite eller ingenting å stilla opp med.

Det betyr ikkje at staten Noreg ikkje har bidrege, for det har me verkeleg gjort. NorSun har fått støtte gjennom både Innovasjon Norge og Enova til dei prosjekta dei har søkt om. Dei har fått lån gjennom Siva til å utvida anlegget sitt, og dei har fått kapitaltilførsel gjennom Nysnø, som har vore viktig for at dei kunne utvikla seg i dei åra som har vore. Dei er dessverre eit offer for USA og Kina sin handelskrig. Poenget er at sjølv om lokala no står tomme, ligg krafta igjen. Takka vere tidlegare politikarar er krafta låst til industriproduksjon i denne kommunen. Det er dette me meiner er våre konkurransemessige fortrinn, nemleg at me klarar å sikra kraft til norsk industri, t.d. ved å låsa inn kraft, slik ein gjorde på 1950-talet. Det handlar òg om å stilla kraft tilgjengeleg til ein pris som er overkomeleg.

Skal det vera ei sanning også i framtida at kraft er vårt fremste konkurransefortrinn, må eksportkapasiteten bli redusert, slik at me får eit meir stabilt prisbilde. Skal me lukkast med dette, må me ha meir kraft som blir omsett utanfor børs, sånn at me får direkte prising, som gjer det meir føreseieleg for norsk næringsliv. Dette er viktig for Senterpartiet, og det er viktige poeng og viktige tiltak som me vil jobba aktivt med framover for å sikra gode konkurranseforhold for norsk industri også i framtida.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:35:06]: Jeg vil ta opp tråden fra replikkordskiftet med energiministeren om Melkøya. Det er ganske tydelig at statsråden ikke har noe annet å komme med enn nettutbygging i Finnmark. Det er vel og bra. Det har vært planlagt i over 20 år, ved forskjellige regjeringer. Det er mye som har måttet kvitteres ut. Det er bra at det kommer i gang, men vi må jo få kraft i de ledningene. Det er det som er spørsmålet, og det var det som lå i kraftløftet, at man skulle erstatte den kraften som er forbrukt ved Melkøya, med ny kraft. Det tror jeg alle partier her sa, at det må være en forutsetning hvis man skal gi konsesjon til Melkøya. Det sa i hvert fall regjeringen, det var et løfte, og det er det som ikke innfris. Det er veldig tydelig.

Jeg vil be energiministeren korrigere NVE hvis de tar feil om dette. De sier at det ikke kommer en ny, stor, betydelig kraftproduksjon i nord innen 2030 – og for så vidt ikke i resten av landet. Hvis vi ikke kan stole på fagmyndighetene, må energiministeren klargjøre dette, sånn at ikke Stortinget feilinformeres om det. Hele Melkøya-beslutningen må jeg si har vært et sololøp, hvor man helt overså forslagene fra Høyre om å se på mulighetene for havvind, som kunne erstattet noe av kraften. Her kunne man f.eks. sett på GoliatVIND og andre prosjekter, som hadde kunnet få det raskt i gang, og dermed også fått spennende teknologiutvikling i litt mindre prosjekter. Man hadde ikke en grundig vurdering av CCS og gasskraftverk. Man valgte, med løsningen med vindkraft på land, å velsigne at NVE tok Davvi-prosjektet ut av ligningen og sa at det ikke skulle konsesjonsbehandles. Det var det eneste prosjektet som var modent, som hadde avtaler med to av tre nødvendige rein-distrikt, og som kunne ha erstattet dette. Men nok om det.

Det er budsjettet vi snakker om. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde fått gjennomslag for Høyres mange gode satsinger, bl.a. en ordentlig satsing på solkraft, sånn at vi kunne ha fått i produksjon disse prosjektene som er lønnsomme, men ikke med en stor nok margin til at de blir satt ut i livet. Det ville vi ha funnet løsninger på, og dermed også styrket kraftbalansen i Norge på kort sikt. Videre har vi et punktutslippsprogram for industrien, en ordentlig natursatsing og ikke minst å løse problemene med Oslofjorden. Vi er klar til å sette det ut i livet.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:38:20]: Har du høyrt om Grøn region Vestland, om regionens innovative industrihubbar som har ei leiande rolle i det grøne skiftet? Vestlandet står midt i ei historisk omstilling med verkemiddelapparat som er ein motor for å skapa arbeidsplassar i heile landet. Sjå på Odda i Ullensvang, som produserer verdas reinaste sink, eller Hydro i Høyanger, som produserer den reinaste aluminiumen i verda. Dette er ikkje symbol. Dette er Noregs framtid. Det er innovasjon, teknologiutvikling og kompetanse i verdsklasse. Det er arbeidsplassar og eksportinntekter og grøn vekst.

No står dette i fare. Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjett er ein direkte trussel mot alt vi har oppnådd. Dei føreslår å kutte i investeringstilskot til grøne prosjekt, klimainvesteringsfond og tilskot til små, store og mellomstore bedrifter. Dei halverer til og med midlar til klimaordningar til landbruket. Framstegspartiet kallar dette symbolpolitikk. Eg kallar det arbeidsplassar, skatteinntekter og vekst i bygdene våre.

For oppklara litt for representanten Nilsen: Framstegspartiet sitt budsjett er som «long covid» for norsk industri. Først merkar ein kanskje ikkje skaden, men konsekvensane på sikt er katastrofale: industridød, tap av arbeidsplassar og ein svekt økonomi – for ikkje å snakka om konsekvensen for klimaet. Eg merka meg i debatten at Framstegspartiet ikkje snakkar like tydeleg om kjernekraft. Er det fordi det vil krevja 300 mrd. kr i subsidiar for å få det realisert? Underteikna lurer framleis på kva Framstegspartiet skal bruka si framtidige kraft til når industrien ligg brakk i heile Noregs land.

Grøn omstilling er ikkje eit val, det er eit krav, og Noreg er allereie verdsleiande innan teknologi og innovasjon. Dette gjev oss moglegheiter som er heilt unike og i topp på å kutta utslepp, men dette krev kraft, det krev støtte, og det krev leiarskap. Mens Arbeidarpartiet byggjer opp industrien og verdikjedene gjennom verkemiddelapparatet, kuttar Framstegspartiet i alt dette. Framstegspartiet vil setja kroken på døra for både tradisjonell industri og framtidas løysingar. Vi snakkar ikkje berre om å stoppa ei grøn omstilling – det er ein total frontkollisjon for Noregs konkurranseevne.

Charlotte Spurkeland (H) [12:41:25]: I årene som kommer, skal næringslivet omstille seg for å skape større verdier og samtidig kutte utslipp, og derfor foreslår Høyre i vårt alternative budsjett en kraft- og klimapakke. Vi foreslår auksjonsstøtte til solkraft som et konkret tiltak for å øke kraftproduksjonen på kort sikt, for vi har i motsetning til regjeringen tiltak for å øke produksjonen på kort sikt i vårt budsjett. Regjeringen har fortsatt, etter tre år, ikke klart å lage et moderne regelverk for deling av solkraft, selv etter at Stortinget gjentatte ganger har vedtatt at man skal få til dette. Konsesjonsbehandling på solkraft går altfor tregt. Ifølge bransjen selv er det nå 83 søknader som ligger inne til behandling hos NVE, og for flere av dem har saksbehandlingen ennå ikke startet.

Vi foreslår også å lage et kart over grått areal, slik at man kan få til en raskere konsesjonsbehandling for ny kraftproduksjon på disse områdene, for vi i Høyre mener det er viktig at man også får til økt produksjon av kraft på kort sikt.

Konkurransekraften til norsk industri i årene framover er helt avhengig av at norske bedrifter produserer med lavere utslipp, og når prisen på utslipp går opp i framtiden, er det viktig at bedriftene får hjelp til å kutte utslippene raskere enn de kan i dag. Høyre vil derfor gjennomføre et punktutslippsprogram for industrien i regi av Enova, med en ramme på 1,5 mrd. kr. Punktutslippsprogrammet skal gjøre det lettere for industrien å gjennomføre utslippskutt som virkelig monner, og det skal være konkurranse om støtten, altså at de som får støtte, er de som kan gjøre størst utslippskutt, slik at vi får mest igjen for hver krone.

Det er heller ikke tvil om at vi må gjøre mer for å bevare artsmangfoldet i Norge og sørge for flere levedyktige habitat i norsk natur. Det er spesielt viktig når vi vet hvilken sammenheng det er mellom klimaendringene og tap av naturmangfoldet. Høyre har derfor i vårt alternative statsbudsjett flere tiltak for å ta bedre vare på naturen, bl.a. gjennom en nasjonal plan for naturrestaurering, støtte til at kommunene kan oppdatere sine eldre arealplaner, og også mer penger til å følge opp tiltaksplanen for Oslofjorden, som vi la fram i regjering i 2021.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [12:43:58]: Jeg legger merke til at Fremskrittspartiet påkaller høyere makter samtidig som de kutter 10 pst. i budsjettet til Den norske kirke. Jeg håper det legges merke til av dem som styrer med det.

I 2023 ble det fanget 183 tonn pukkellaks i norske fjorder – mesteparten av dette i Troms og Finnmark. Omkring 250 000 pukkellaks ble tatt ut av norske elver. Det er store tall. De virker kanskje enda større med den siste tids meningsmålinger, men faktisk utgjorde fangsten av pukkellaks 62 pst. av den totale fangsten av laksefisk i Norge. I 2023 var det første gang det var mer pukkellaks enn annen laks.

Vi ser at det er et stort engasjement rundt beskyttelsen av elvene våre og for villaksen. Mange lokale lag i Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre frivillige lag og foreninger legger ned en utrettelig innsats for å holde pukkellaks ute.

På tettstedet Veidnes i Lebesby bor det knapt 30 mennesker, men de står også ute i elva – man passer på elva si. Det å legge til rette for bosetting og aktivitet i hele landet, er også å ta vare på nærnaturen sin og ta vare på naturen for oss alle.

Gjennom satsingen på KI og pukkellaksfeller gjør vi en forskjell. Utviklingen man har vært med på, legges også merke til. Geir Kristiansen fra Berlevåg Jeger- og Fiskerforening var i høst i Brussel og fortalte om resultatene og erfaringene man har hatt i Berlevåg og Kongsfjordelva. På et gitt tidspunkt hadde de fått 3 500 laks i fella, og bare én av dem var en atlantisk laks, så det funker.

Regjeringen og SV bevilger nå minimum 33 mill. kr til arbeidet med å beskytte norske elver mot pukkellaks. Man bruker erfaringene fra tidligere og gjør utbedringer der man trenger det, som f.eks. i Tana. Det er viktig.

Klimaendringer merkes raskest i Arktis. Derfor er videreføring av prosjektet COAT med klimaobservasjon av den arktiske tundraen viktig. Det er kunnskap som styrker forskningsmiljøet i nord, det er kunnskap som bygges i nord, og det er viktig for forståelsen av klimaendringene i økosystemet vårt. Det er kunnskap som er viktig for Norge. På sikt må man også utvikle dette til å gjelde overvåking av det arktiske havet.

Det er mye snakk om klima, energi, olje og gass. Men hvis man ikke velger å støtte ny teori, og hvis man ikke forholder seg til kravene som stilles ute i Europa, svekkes norsk konkurransekraft. Det kan vi ikke gjøre.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:47:19]: Noreg har ein lang kyst, og vi forvaltar ei lang kystline som opp gjennom årtusen har gjeve oss enorme ressursar å hauste av.

Eg har eit minne frå 1990-talet då eg stod på kaia på øya der eg bur, og det stod ein fiskar og såg utover fjorden. Han var alvorleg i ansiktet, og så sa han: Det skjer noko med havet.

Denne mannen kjente fjorden og havet frå eit langt fiskarliv, men han hadde ikkje svaret på spørsmålet han stilte der. Tretti år etter står eg her på talarstolen i Stortinget og seier det same: Det skjer noko med havet, og eg vil føye til fjordane og sjøfuglane, som har hatt ein dramatisk tilbakegang dei siste 50 åra.

Eg er glad for at vi i budsjettet for 2025 har fått forhandla inn midlar til Oslofjordprosjektet, og eg håpar inderleg at det kan bidra til at vi sakte, men sikkert kan byggje opp att økosystemet der. Men kva med resten av den lange kysten vår, og fjordane våre? Vi veit altfor lite om kva som er der, samtidig som vi fyller fjordane og strandsonene med meir og meir aktivitet.

Kommunane må få betre støtte i arealplanlegginga, og vi må formidle meir av kunnskapen som trengst om kystøkosystemet til unge, som skal forvalte dette etter oss.

Det er forskarar som har brukt heile livet sitt på å prøve å forstå kva som skjer, og i samarbeid med andre forskarar sørgje for å dokumentere og leggje empirisk kunnskap til grunn for det som vi andre berre vagt registrerer. Stadig nye korallrev og viktige naturtypar blir registrerte langs kysten. Det er viktig å følgje med på kva som skjer med desse, livet i havet og sjøfuglane. Runde Miljøsenter fasiliterer forsking på sjø og land tett på Noregs sørlegaste fuglefjell. Dei samarbeider tett med Havforskingsinstituttet og har funne nisjen sin med å utfylle eit tomrom i den norske infrastrukturen for forsking med fokus på kystøkologi.

Unge studentar og forskarar treng fasilitetar for å utføre fysisk forsking langs norskekysten. Vi treng lange forskingsseriar. Difor er det veldig leitt at den statlege støtta til Runde Miljøsenter blei fjerna i dette budsjettet. Men no håpar eg at Stortinget er med på å dra opp ein strategi for å utvikle slike kystøkologisenter i samband med behandlinga av naturmeldinga etter jul, senter som både kan formidle kunnskap, vere baser for forsking og gje uavhengige miljøfaglege råd til kommunane sine arealplanar m.a.

Sofie Marhaug (R) [12:50:35]: Jeg tar egentlig ordet for å svare litt på replikkvekslingen med statsråd Sandvik, for jeg har sett på hva Enova har samlet på sin konto. Det er ikke bare midler som er bundet opp i tilsagn, det er også frie midler, og til sammen er det altså nærmere 30 mrd. kr. Det er problematisk hvis vi bevilger mer til Enova uten at de bruker det på å redusere energiforbruket.

Det er mye krangling mellom Arbeiderpartiet og Høyre om å bygge mer kraft på kort sikt, men det som hjelper på kort sikt, er energieffektivisering. Det er også bra for nettet vårt. I stedet for å fôre det med ustabil kraft fra vind eller småkraft, som er de to tingene man krangler mest om å bygge raskest mulig ned, vil energisparetiltak faktisk avlaste nettet.

Det blir sagt om utenlandskabler, som også har vært tema i dag, at vi må se an hva som tjener norske interesser. Det er en setning, et refreng, som kommer fra både Høyre og Arbeiderpartiet. Problemet med den setningen eller den floskelen er at vi har sett hvordan de søknadsprosessene har vært før. Det Statnett legger til grunn at tjener norske interesser eller er samfunnsøkonomisk lønnsomt, er inntekter fra flaskehalser og det som tjener kraftbransjen. De begrunner det med at veldig mye av det er offentlig eid. Så det som i de utregningene som kommer nå, regnes som samfunnsøkonomisk lønnsomt, er ikke automatisk det som er bra for norske interesser. Vær obs på det når den debatten kommer. Jeg ønsker meg også den debatten i Stortinget, ikke at den skal foregå i lukkede rom, for da er det fare for at kraftbransjens interesser vinner fram.

Så til Høyre, som snakker om Melkøya: Jeg vil presisere at alle andre opposisjonspartier enn Høyre ønsket å få Melkøya til behandling i Stortinget. Det var Høyre som sikret utbyggingen og kraftløftet til Melkøya sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De kunne vært med og sikret flertall i Stortinget for å få det til behandling hvis de hadde vært bekymret. NVE advarte dem jo mot å bygge ut i Finnmark. De sa at det var store utfordringer med samtlige prosjekter i Finnmark. Det advarte de om før kraftløftet ble lansert. Her har ikke regjeringen hørt på fagmyndighetene, og det har heller ikke Høyre gjort. Høyre har vært sikringen for denne regjeringen til å bygge ut Melkøya med kraft fra land.

Une Bastholm (MDG) [12:53:50]: Jeg har en oppblåsbar bilderamme hjemme som er knallblå og boblete og formet som en sky. Hvis man tar ut proppen, går luften helt ut av rammen, og du kan legge den sammen og putte den i en skjortelomme. Jeg har mange ganger tenkt på, når jeg ser den bilderammen, som nå står på rommet til seksåringen min, at det må være rammen regjeringen tenkte på da de sa at natur og klima skulle være rammen for all politikk, for den er veldig lett å pakke bort, og den er formet som en sky.

Jeg tar ordet fordi klima- og miljøministeren i en situasjon hvor man ikke prioriterer klima, har valgt å prøve å få bort fokuset på det ved bare å bruke større ord og snakke høyere. Det er en kjent teknikk, men sannheten er at norsk klimapolitikk ikke fungerer. Den kutter knapt utslipp. Det har Riksrevisjonen også påpekt, og kritiserer regjeringen for manglende samordning i klimapolitikken. Så når klimaministeren sier at vi kutter systematisk sektor for sektor, er det direkte feil. Det er en påstand som er feil, for det kuttes ikke sektor for sektor.

Det var en nedgang som var veldig bra fordi det var større nedgang i utslippene i 2023, på 4,7 pst. Men det er bare for ett år. Vi vet fortsatt ikke om det er en trend, og det er fortsatt for sakte for i det hele tatt å være i nærheten av å nå målene for 2030 eller 2050. Utslippskuttene har først og fremst kommet fra elbilpolitikk, som er effekten av veldig gamle vedtak, og fra lavere aktivitet i næringslivet, og fordi vi i denne situasjonen prioriterer kraft på å elektrifisere veldig skitne og små, gamle olje- og gassfelt. Det får effekt. I Grønn bok, i den grad den i det hele tatt gir noen status eller er en plan, innrømmes det også at regjeringen ikke kommer i mål med sine planer for klimapolitikken fram mot 2030. På ikke-kvotepliktig sektor er man ikke i nærheten, og man planlegger for å bruke både fleksible mekanismer og kanskje også andre internasjonale kvoter for å klare å følge opp den juridiske forpliktelsen som Norge har.

Nå sier også klimaministeren i pressen at dersom EU gjør noe som vil være det mest ambisiøse de noen gang har gjort på klima, og faktisk vedtar det som kommisjonen har foreslått, et mål på 90 pst. utslippskutt innen 2040, vil ikke Norge være med på det. Det er virkelig stusselig.

Samtidig har vi altså en regjering som i budsjett etter budsjett foreslår kutt i bevilgninger til det som faktisk kutter utslipp. Klimasats, kunne jeg lagt til, er en ordning som faktisk bidrar til at regjeringen kan si at utslippene har gått ned noe i fjor.

Dette må snu. Det blir også veldig dyrt, og jeg lurer på hvem klimaministeren mener skal ta den regningen på sikt.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:57:09]: Selv om representanten Hans Inge Myrvold her bød på dikt og alt, klarer jeg dessverre ikke å kontre det, for det var en kombinasjon av nynorsk og litt gamle ord. Jeg slet litt med å ta hele essensen. Men den alternative historiefortellingen som Senterpartiet kom med, har jeg ingen problemer med å ta, og den kan ikke få stå uimotsagt.

Det var Stoltenberg-regjeringen med Senterpartiets tidligere leder og nåværende vindkraftgeneral, Åslaug Haga, som hadde en visjon for tilknytning til Europa, der Norge skulle være det grønne batteriet. Det batteriet ble startet med kabelarbeidet, og det grønne batteriet startet Senterpartiet i regjeringen. Så videreførte riktignok Solberg-regjeringen dette arbeidet.

Her har Fremskrittspartiet sett utviklingen i Europa og sett konsekvensen av denne tette tilknytningen, og vi har beklaget at vi var med på denne beslutningen. Jeg kan ikke erindre at Senterpartiet har beklaget at de startet dette arbeidet og kom med den ganske utopiske og lite gjennomtenkte visjonen om at Norge skulle være Europas grønne batteri.

Så ble det spurt om hvordan vi skulle få til både kraft i hele landet og strømstøtte. Fremskrittspartiet har tatt til orde for strømstøtte på 50 øre siden strømprisen kom høsten 2021. Lenge før regjeringen kom med sitt forslag til strømstøtte, var vi ute og krevde slike tiltak. Vi har flere forslag for å redusere prissmitten, og vi har en energipolitikk og en klimapolitikk som gjør at vi ikke har det samme kraftbehovet og den knappheten på kraft som vil drive prisene opp, som det regjeringspartiene har.

Så nevner Linda Monsen Merkesdal fra Arbeiderpartiet at hun er bekymret for både Nysnø og Investinor. Det er selskaper som på tross av at markedet har gått bra de siste årene, har prestert kunststykket å tape penger på så å si alt de har investert i. De har en enorm driftskostnad, og vi vil ikke prioritere å «funde» mer penger til dem. Tvert imot mener vi at de bør legges ned. Vi bør heller ha skattelette, og vi bør ha forutsigbare rammer og legge til rette for at grønn næring og annen næring kan utvikle seg og vokse i Norge, og å la markedet bestemme mer her, mens regjeringen ønsker å bruke mer penger på dette framfor å bruke penger på folk flest, kommuner, eldreomsorg og helse. Dette er ikke Fremskrittspartiet med på.

Så noterer jeg meg, og det er veldig snodig å se, at det framstår som om det er to nye opposisjonspartier i denne debatten. Det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som faktisk sitter med makten, og som kan gjøre noe med dette, men som framstår som de største opposisjonspartiene av oss alle.

Ola Elvestuen (V) [13:00:35]: Jeg vil gjerne kommentere representanten Thorheims innlegg. Når Høyre nå snakker om Melkøya, bør man innse at den eneste løsningen som er god på Melkøya, er gasskraftverk med karbonfangst og -lagring. Det vil komme raskere, det er billigere, og det er et bedre klimatiltak. Der burde Høyre ha vært, og dit trenger de å komme tilbake.

Så må det ikke i debatten danne seg et inntrykk av at det ikke er mulig å nå klimamålene for Norge. Selvfølgelig er det det. Det vi har meldt inn til FN, er 55 pst. sammen med Europa, og det er sammen med Europa dette går. Når det gjelder kvotepliktig sektor, kommer vi til å nå det – det kommer an på hva som er i Norge, og hva som er ellers. Når det gjelder det som er innsatsfordelingen, altså transport etc., vil vi med Venstres budsjett nå 50 pst. reduksjon, slik vi skal der. Regjeringen gjør det ikke. Det er mulig å nå, men det kreves sterkere innsats enn det som nå legges til grunn.

Det som er mest krevende, er arealbruk, arealbruksendring og skog. Jeg la merke til at statsråden sa at vi må stoppe bit-for-bit-nedbyggingen i Norge, men det er ingen tiltak for å gjøre dette, heller ikke i naturmeldingen. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Vil han i regjering ta et ansvar for at vi skal nå klimamålene også innenfor natur og naturbruksendring, eller er det bare summen av kommunale vedtak som skal gjøre dette? Det er det man legger opp til i dag, og da blir det ikke godt nok.

Og så en kommentar til: I naturavtalen skal vi ha 30 pst. restaurering. Da er det ett område som forundrer meg, hvor vi var godt i gang med restaurering, nemlig opprydding av forurenset sjøbunn. Der var det en stortingsmelding tilbake i 2006 med 17 prioriterte områder der det skulle ryddes opp. Oslo var det første vi tok – på initiativ fra Venstre med én stemmes overvekt i Oslo. Fra 2013 har vi altså ryddet opp i Sandefjord og Horten, to ganger i Arendal, i Flekkefjord, og Bergen har vi tatt én gang. Vi satte i gang i Hammerfest og Store Lungegårdsvann i Bergen da Venstre var i regjering. Men fra 2021 er ingen ting satt i gang fra regjeringens side. Til neste år er det ingen nye sjøbunnsoppryddingsprosesser som pågår, selv om det trengs å gjøres mer i Bergen, det trengs å gjøres i Stavanger, og det trengs å gjøres i Ålesund.

Mitt spørsmål er: Hvorfor er det ingen initiativ til dette, som har vært så godt i gang, men som nå stopper helt opp med regjeringen og SV, som har sittet og forhandlet om dette i fire år?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:03:45]: Først vil eg berre seie at vi i SV er godt fornøgde med avtalen vi har inngått med regjeringa. Viss han blir riktig gjennomført, vil det ha betydeleg påverknad på natur, omstilling, klima, grøne arbeidsplassar, osv. Gjennomgangen som ZERO, PwC og eit anna konsulentselskap gjorde, viste at ein med dette vedtaket og forliket ville kunne få tilbake fem tapte år i klimakampen. Det er ganske betydeleg.

Når eg tar ordet no, er det for å stille spørsmål til klima- og miljøministeren. Det har kome ei uklarheit på bordet dei siste dagane, og det handlar om ny styringsavtale for Enova. Dette er noko som er mykje omtalt i budsjettforliket, der vi slår fast at vi skal ha ein ny styringsavtale. Enova skal bl.a. ha ei sentral rolle i arbeidet med å kutte 4 millionar tonn klimautslepp og ei sentral rolle i arbeidet med å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh. Enova skal også – lenger fram i tid – bidra til tiltak i både modne teknologiar og modne marknader. Dette skal gjelde heile økonomien.

Nyleg blei det lagt fram eit forslag til ny styringsavtale der vi ikkje kan sjå at det klokkeklare vedtaket som Stortinget no gjer, er omtalt. Eg reknar med at det er fordi den styringsavtalen av ein eller annan grunn blei lagt fram før Stortinget vedtok budsjettet og før budsjettavtalen, med tilhøyrande merknader, blei inngått, og at ein i januar vil måtte kome tilbake med ein tilleggsavtale der regjeringa følgjer opp dei vedtaka som Stortinget har gjort, der ein bl.a. viser til formuleringar i forliket.

Eg ønskjer eigentleg berre å få ei stadfesting frå statsråden på at det kjem til å skje, at stortingsvedtak er dei overordna vedtaka i dette landet, også for regjeringas arbeid med ein styringsavtale med Enova, og at når ein tilleggsavtale blir lagt fram i januar, vil han vere overordna og styrande for arbeidet til Enova framover, også der det er motstrid mellom det som står i regjeringas forslag til styringsavtale, og det som er budsjettforliket på Stortinget – altså at budsjettforliket er det som er overordna. Eg ønskjer altså det avgjerande svaret frå statsråden. Det vil ha betyding for korleis eg vil anbefale SV å agere vidare i denne debatten.

Sveinung Rotevatn (V) [13:07:06]: Debatten nærmar seg slutten og det same gjer fire år med Støre-regjeringas klimapolitikk. Då tenkte eg at det kunne vere nyttig å sjå korleis den politikken har blitt, målt opp mot det regjeringspartia lovde før valet i 2021. Då trur eg at eg vil fokusere på det Arbeidarpartiet lovde, både fordi det er dei som har dei tunge statsrådpostane på dette området, og fordi Senterpartiet strengt tatt ikkje lovde noko som helst. Så vi får måle dei som har lovd noko.

Det Arbeidarpartiet lovde før førre val, det som skulle vere den store forskjellen på den førre regjeringas klimapolitikk og ein ny klimapolitikk, var to ting, og det lovde dei i debatt etter debatt i denne salen. Det første dei lovde, var at ein skulle ha eit nytt klimamål. Ein skulle ha mål for utslepp i heile økonomien, det skulle ikkje vere noko bruk av kvote, og dette skulle løfte ambisjonsnivået. Det klimamålet står rett nok i regjeringsplattforma, men det er ikkje meldt inn til FN, det står ikkje i klimalova, og regjeringa nemner det aldri lenger. Så det har i praksis falt.

Det andre Arbeidarpartiet lovde, var at no skulle ein begynne å telle CO₂ slik ein tel kroner og øre i statsbudsjettet. Det var slagordet som Espen Barth Eide og andre kontinuerleg brukte. Det skulle ein gjere. Då burde det vere enkelt å bla opp i statsbudsjettet vi behandlar i dag, og sjå kva det står der. Der står det – meir eller mindre ordrett – at regjeringa ikkje klarer å svare på i kva grad budsjettet vil bidra til lågare klimagassutslepp eller auka klimagassutslepp. Og når SV, som har forhandla om dette med regjeringa, har fått spørsmål om kva ytterlegare klimagasskutt det vert med denne avtalen, svarar heller ikkje dei på det. Eg erkjenner at det er krevjande å måle budsjetteffekten på klimagassutslepp – det er heilt openbert – men eg trur det er verdt å dvele ved at det som denne regjeringa lovde skulle vere dei to viktige grunnane til å kaste den førre regjeringa og byte ut deira klimapolitikk, ser vi ikkje spor av lenger.

Det vi behandlar, er eit svakt klimabudsjett. Det har vorte litt mindre svakt etter forhandlingar med SV, og dei skal få honnør for ein del ting dei har fått til, men det er verdt å minne om at når ein no aukar løyvingane til Enova, er det mindre enn det kuttet regjeringa la inn i utgangspunktet, f.eks. Så her er det gjennomgåande tre skritt tilbake og to skritt fram. Nokre ting er berre tilbake, f.eks. tydelege klimakrav til hurtigbåtanbod, som har vore varsla i fire år – det er no borte vekk og avlyst.

Så når regjeringa skryt av det ein får til, kva er det? Det er Hywind Tampen, det er Langskip – det er ting den førre regjeringa finansierte. Og eg må leggje til: med god hjelp frå Framstegspartiet.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:10:17]: I Ukraina akkurat no er ikkje folk mest uroa over straumprisen i førre veke. Folk i Ukraina er uroa over om dei kjem til å ha straum i den kalde vinteren som står for døra, med eit Russland som kynisk brukar energiinfrastruktur som angrepsmål i si krigføring. Når vi veit det, er iallfall eg glad for både at norske bedrifter akkurat no er med på å hjelpe Ukraina med å få på plass straumforsyning som vil berge liv, og at Noreg hjelper så mykje som vi faktisk gjer, med å halde balanse og tilstrekkeleg kapasitet i dei felles europeiske kraftsystema som Putin gjer det han kan for å svekkje og destabilisere. Det å tru at Noreg i åra framover kan leve i ei slags isolert boble, frikopla frå europeisk tryggleikspolitikk, klimapolitikk, energipolitikk og grøn omstilling av næringslivet, er i beste fall naivt – i verste fall er det eit trugsmål mot tryggleiken vår.

For å ta eit døme: Når Noreg akkurat no møter ei kald skulder frå EU med omsyn til å vere med i det utvida helsesamarbeidet i EU, som er avgjerande for å gje oss tryggleik i komande pandemiar og helsekriser, handlar det i stor grad om norsk motstand mot å ta del i ein felles europeisk energipolitikk som er sjølvsagt for dei aller fleste andre land. Tilsvarande gjeld på andre område, der EU no legg opp til eit forsterka og meir strategisk overordna samarbeid på område som er viktige for norske bedrifters konkurransekraft.

Europa og EU skrur ikkje ned tempoet i si energiomstilling, tvert imot. Den nye Draghi-rapporten er krystallklar på at kursen framover i Europa må vere både ei storstilt satsing på forsking og innovasjon, raskare dekarbonisering, raskare utbygging av fornybar energi og utbygging av energiinfrastruktur – ikkje eitt for eitt land, men med ein felles plan og eit felles nett som heng i hop.

Det nye Europa som no blir skapt, og som handlar om næringsomstilling, energiomstilling og klimakutt, men aller mest om tryggleikspolitikk, må Noreg sjølvsagt vere ein del av. Noko anna ville vere å gamble med norsk økonomi og dermed norsk velferd i framtida. Det ser faktisk ut som enkelte parti i denne sal, iallfall Raudt, Framstegspartiet og Senterpartiet, er villige til å gjere det – Venstre er det ikkje.

Å vere med på ei felles europeisk nærings-, klima- og energiomstilling er fullt mogleg å gjere på ein måte som òg er bra for folk flest, men det krev eit anna tempo i den grøne omstillinga av Noreg, både i skatte- og avgiftspolitikken, gjennom meir utbygging av fornybar energi og nett og gjennom ei opptrapping som monnar i satsinga på å hjelpe folk med å spare energi i sin eigen heim, slik Venstre legg opp til i sitt alternative statsbudsjett. Å slutte å fyre for kråkene er bra for både folk og kråker.

Terje Halleland (FrP) [13:13:28]: Jeg tar bare ordet for å svare på et innlegg fra Senterpartiet og representanten Myrvold om Fremskrittspartiets historie med utenlandskabler. Jeg skal lese fra en protokoll fra Stortinget, og så kan gjerne Myrvold fortelle hvilken protokoll det er hentet fra:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utenlandsforbindelser bidrar til å bedre forsyningssikkerheten for strøm i Norge og i de landene som knyttes til det norske systemet. Disse medlemmer mener slike forbindelser bidrar til å ta vare på og utvikle de verdier som ligger i den norske vannkraften, på en god måte. Disse medlemmer vil fortsette å bygge ut samfunnsøkonomisk lønnsomme utenlandsforbindelser og støtter godkjenningen av Statnetts konsesjon til Tyskland og Storbritannia.

God jul, president!

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:14:55]: Jeg er glad for spørsmålet fra representanten Fylkesnes. Som jeg også sa i min innledning, er jeg enig i at det er et godt forlik. Jeg kan også bekrefte at det vil komme en tilleggsavtale på nyåret, og der vil verbalene gjengis. Der vil det framgå hvordan Enova i sitt arbeid skal understøtte enigheten i budsjettet. Jeg kan også bekrefte at Enova skal bidra med utslippskutt i hele økonomien, med modne løsninger i modne markeder og på en måte som understøtter regjeringens energieffektiviseringsmål på 10 TWh og en virkemiddelpakke som bidrar med utslippskutt på 4 millioner tonn i perioden, som jeg også sa i min innledning.

Lars Haltbrekken (SV) [13:16:04]: Først har jeg lyst til å avlegge partiet Høyre en liten visitt. De tok opp Melkøya-saken tidligere i debatten. Jeg har da en utfordring til partiet: Har de nå snudd i dette spørsmålet, og kan de endelig gå inn for at vi kan få kuttet utslippene fra Melkøya med bruk av karbonfangst og -lagring i stedet for den massive utbyggingen som regjeringspartiene har lagt opp til gjennom sitt såkalte kraftløft?

Så vil jeg takke statsråden for svaret. Det er mye viktig og riktig i det han sier. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å få en presisering fra statsråden, og det er hvorvidt en tilleggsavtale med Enova vil være like styrende og forpliktende for Enova som styringsavtalen framlagt i går er, og om det der det eventuelt er konflikt eller motstrid, vil være tilleggsavtalen som er den styrende avtalen. Jeg håper virkelig at statsråden kan svare på det.

Hans Inge Myrvold (Sp) [13:18:00]: Eg er glad for presidentskapet si gode hand over debatten, og at dei ikkje minst kjem med gode presiseringar. Det tenkte eg at eg òg skulle bruka enden på denne debattrunden til.

Me utfordrar kvarandre, men den kritikken som kjem frå Framstegspartiet, som i utgangspunktet handlar om at ein peiker på historiske visjonar, men òg historiske merknader, vert jo langt på veg puslete og ei total ansvarsfråskriving når føresetnadene for kraftutveksling, som me alle veit, har endra seg radikalt, særskilt når Tyskland byggjer ned og tek ned viktig regulerbar kraftforsyning. Så eg lever godt med den kritikken Framstegspartiet kjem med.

Grunnlaget for det er nettopp at Senterpartiet i denne debatten, og i det me føretek oss, kjem med den tydelege erkjenninga at me set norske interesser i høgsetet og tek ansvar når me er på post. Framstegspartiet ivra gjennom sine sju år i Olje- og energidepartementet for det motsette. Dei bana ukritisk veg for ein tettare integrasjon mot EU, og ein har òg hatt enorme kapasitetsaukar knytte til eksport av den viktigaste energiressursen i landet. Det var Framstegspartiet som ukritisk opna alle kraner, og som hadde ansvaret på post i sju år.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [13:20:21]: Nå er sikkert mange her klare for juleferie, men jeg tar meg den frihet å oppsummere debatten noe. Representanten Lauvås etterlyste skryt for hva regjeringen har av konkrete tiltak for å øke kraftproduksjonen i Norge. Mitt problem er igjen at jeg ikke finner noen konkrete tiltak som øker kraftproduksjonen i Norge på kort sikt i dette budsjettet.

Jeg merker meg at statsråd Aasland kalte Solberg-regjeringens 16 TWh for en stillstand som han overtok. Da lurer jeg litt på hvordan han vil klassifisere sin egen fasit som energiminister med bare 0,4 TWh i konsesjoner som er gitt de siste årene. Aasland påstår at det ikke skjedde noen ting på havvind med Solberg-regjeringen, men overser da at verdens største flytende havvindanlegg, Hywind Tampen, er til stede nettopp fordi Solberg-regjeringen ga tilsagn og tilskudd og fikk den bygget.

Vi må erkjenne og tenke på historien. Det er ingen tvil om at vindkraftmotstanden som kom, som gjorde at Arbeiderpartiet og alle andre partier var med på å stoppe konsesjon til vindkraft i 2019, selvfølgelig har bidratt til at man ikke har like mange konsesjoner nå som man hadde før. Regjeringen må likevel ta ansvar for hvilke grep de har tatt i energipolitikken de siste årene. Det var altså midt i en energikrise at man innførte ny skatt på vind- og vannkraft, som gjorde at investeringene ble satt på vent og skrinlagt. Skatteendringer på vannkraft førte til at nødvendige effektoppgraderinger ble satt på vent og fremdeles ikke har blitt iverksatt. Det ble skapt politisk risiko for å investere i Norge. Dette er bakteppet for at vi nå har havnet etter mange andre land som har hatt en mye kraftigere utbygging.

Regjeringen har fortsatt ikke åpnet opp for vannkraftutbygging i vernede vassdrag, selv der dette kan gjøres med mindre miljøvirkninger og uten at verneverdiene blir nevneverdig påvirket. Det er full stopp i behandling av konsesjonssøknader for småkraft i NVE. Jeg merker meg at statsråden nevner solkraft, men jeg vil igjen understreke at nesten ingen av anmodningsvedtakene som Stortinget har vedtatt om solkraft, har blitt fulgt opp. Det er ikke etablert en delingsordning ennå, og man sitter nå med 83 søknader inne i NVE, hvor over halvparten av dem ikke engang har fått tildelt saksbehandler. I Sverige, derimot, ble det i fjor bygget 15 ganger mer kraft fra solparker enn det regjeringen ga konsesjon til i Norge.

Jeg kunne selvfølgelig nevnt veldig mye mer. Mitt poeng er: Om man skal sikre at ren, rimelig kraft er et konkurransefortrinn for norsk industri, er det viktigste virkemiddelet å bygge ut mer kraft, i hvert fall i møte med den økte etterspørselen som vil komme de neste årene. Da må man ha tiltak på kort og lang sikt, og ikke minst må man få ned konsesjonstiden i NVE, som nå er altfor lang, for å bygge ut mer kraft. Det skaper stor frustrasjon hos dem som ønsker å ta økonomisk risiko og bygge ut mer kraft på kort sikt.

Bård Ludvig Thorheim (H) [13:23:33]: Jeg skal ikke bidra til å forlenge debatten mye. Den har både vist hva man er uenig om, og bekreftet ting vi er enige om. Jeg vil bare svare kort når det gjelder Melkøya, hvor det har vært noen betimelige spørsmål om Høyres posisjon.

Som jeg sa i innlegget, har vi vært for at det skal gis en kraftkonsesjon til Melkøya, men vi mener at det regjeringen kom med som et kraftløfte, burde vært et løfte som kan innfris – at det settes ny kraft i produksjon tilsvarende et forbruk på rundt 300 MW. Det NVE sier, er at det ikke kommer til å skje innen 2030, og det er det vi har utfordret. Det går både på at man i forkant ikke gjorde gode nok undersøkelser av hva vi kan gjøre med havvind, og hva vi kan gjøre på gasskraft med CCS – som jeg vet Venstre er veldig opptatt av. Det gjelder også prosessen med vindkraft på land, hvor jeg mener det har vært en veldig dårlig prosess med det såkalte hurtigsporet, som også har tiltrukket seg en del vindkraftselskaper som kanskje ikke er de mest seriøse. Disse har lagt fram prosjekter som NVE nå må bruke masse tid på, og som kunne ha gjort bedre nytte for seg andre steder i landet. Hele den prosessen er vi kritisk til. Hvis Høyre får større ansvar etter neste valg, må vi se på hvordan vi skal håndtere det at landsdelen ser ut til å få en svekket kraftbalanse på grunn av den politikken.

Ola Elvestuen (V) [13:25:30]: Når det gjelder det siste innlegget, får vi tro at Høyre kommer tilbake på riktig plass når det gjelder Melkøya, og at karbonfangst og -lagring fra gasskraftverk vil være det vi utvikler videre. Jeg håper også at Høyre legger bort den andre feilen de er i ferd med å gjøre, som er å åpne vernede vassdrag for kraftproduksjon. Hvis man går tilbake i historien, ser man at det vil være et stort feilgrep.

Når jeg hører på ordvekslingen mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet, må jeg slå fast at dette var mer fornuftige partier før. Det er klart at det samarbeidet vi har med Europa, den utvekslingen vi har med Europa, har vært helt riktig å gjøre, og det er den vi trenger å bygge videre på. Problemet er at vi henger etter i regelverksutviklingen som Europa nå bygger ut. Det gjelder både fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og mange andre.

Helt til slutt: Hvis EU nå setter et nytt mål om 90 pst. reduksjon innen 2040, må Norge selvfølgelig være en del av den enigheten og ha de samme klimamålene som resten av Europa.

Statsråd Terje Aasland [13:26:48]: Først til Melkøya: Av de prosjektene som er meldt inn, og som NVE nå har sendt på høring, er det, hvis jeg har regnet riktig, 16,47 TWh – en kapasitet på 5 121 MW. Så vi har i høyeste grad produksjonen med, og det vil være en veldig billig kraftproduksjon i Finnmark, som har billig kraft i dag. Det underbygger den kvaliteten som er i systemet der i dag.

Så er det kjærligheten til gasskraftverk med CO₂-rensing. I de best kvalifiserte regnestykkene på det som jeg har sett, som flytere ved siden av et eller annet sted, er det 2,50 kr. Jeg tror ikke finnmarkingene hadde akseptert det, så er det sagt.

Til representanten Tybring-Gjedde, når det gjelder de 16 TWh som de er så veldig stolte av: Det var veldig bra at vi fikk de 16 TWh, men hvorfor fikk vi dem? Jo, det var fordi Stoltenberg-regjeringen innførte grønne sertifikater. Vi subsidierte den kraften og kraftutbyggingen som ble gitt i den perioden det refereres til. Når det gjelder Hywind Tampen og flytende havvind, var det for øvrig Terje Riis-Johansen som olje og energiminister som startet det løpet. Jeg er veldig glad for at Hywind Tampen står der i dag som et viktig grunnlag for videre utvikling av flytende havvind.

Det ble også hevdet fra en Høyre-representant her at vi ikke har gjort noe med delingsordning for sol. Det er feil. Vi har innført delingsordning for sol først for borettslag, og nå innfører vi det for næringsbygg, opp til 5 MW. Det er et enormt stort solkraftanlegg som kan deles med naboene innenfor samme næringsområde.

Til slutt i denne debatten har jeg lyst til å trekke fram følgende: Vi fikk akkurat en rapport om hvor mye omsetning og verdiskaping som foregår i tilknytning til energibransjen, energisektoren. Det er litt viktig å ta med det når vi diskuterer dette. Den samlede omsetningen i leverandørnæringene til petroleum, fornybar energi, hydrogen og CCS var på totalt 532 mrd. kr. Det er mange trygge, framtidsrettede og spennende arbeidsplasser. Den delen som vokser mest, er havvind, og det skal vi være veldig glad for.

Da kan jeg ønske alle sammen en riktig god jul. Jeg tenkte jeg skulle avslutte med et lite sitat fra Aftenposten i dag. Steinar Suvatne har sammen med sin gode kollega Jørgen Gilbrant blitt ansatt i Nettavisen, og han sier følgende:

«Det blir veldig kult å være et sted hvor man er en utfordrer og bokser nedenfra og opp og utenfra og inn. Nettavisen ønsker å være på lag med mannen i gaten og tør å være kontrære. Jeg gleder meg til å bli en del av det åpenbart sterke laget. Sammen skal vi lage den beste og spisseste politiske dekningen (…).»

Da kan vi glede oss til et politisk spennende, nytt år.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:30:09]: Representanten Haltbrekken ba om ytterligere presiseringer. Jeg vil da starte med å presisere at etatsstyring er departementets ansvar, og detaljene tilligger forvaltningen knyttet til det.

Likevel, som jeg sa i stad, skal forliket følges opp. En tilleggsavtale og et oppdragsbrev vil ramme inn og selvsagt være gjeldende for Enova i perioden, og det vil da imøtekomme det som har vært representanten Haltbrekkens bekymringer i den saken.

Så vil jeg få takke for meg. Jeg har altså vært konstituert statsråd. Mange har også kalt det «fungerende statsråd», og det høres alltid bedre ut å si at man har en fungerende statsråd (munterhet i salen).

Jeg vil også takke Stortinget for mottakelsen, og jeg vil ikke minst takke komiteen for gode debatter, gode diskusjoner. Det er mange av dem jeg er rykende uenig med, men det er viktig for demokratiet at de er representert her. Flere av dem som jeg er mest uenig med, håper jeg fortsatt kommer til å være i et solid mindretall etter neste høst. Jeg vil også takke for god støtte, gode samtaler og godt sosialt lag på turer, både i Cali i Colombia, i forbindelse med naturtoppmøtet, og i Baku i Aserbajdsjan, i forbindelse med klimatoppmøtet. Det er bra at vi møtes på tvers av politiske skillelinjer, men deler felles ambisjoner på vegne av Norge. Det er grunnleggende viktig i demokratiet vårt.

Det er det også viktig å ha med seg når vi skal gå inn i julehøytiden, at det er all grunn til å tenke over at vi er best sammen – også på tvers. Vi er uenige om mye i denne salen, men vi er også enige om veldig, veldig mye, og det skal man ha med seg. God jul til presidenten og Stortinget, og takk for meg!

Lars Haltbrekken (SV) [13:32:23]: Jeg takker statsråden for et godt svar. Jeg vil også takke statsråden for samarbeidet og ønske ham god tur hjem til Sør-Trøndelag, når den tid kommer. Statsråden var jo i replikkvekslingen oss imellom her tidligere i dag opptatt av å følge med på den jobben jeg skulle gjøre for Sør-Trøndelag i tiden framover, forhåpentligvis også etter valget. Da kan jeg jo minne statsråden på at han faktisk vil ha muligheten til å styrke den posisjonen som undertegnede – forhåpentligvis – skal ha etter valget.

Med det vil også jeg ønske både Stortinget og alle andre god jul!