Stortinget - Møte torsdag den 19. desember 2024 *

Dato: 19.12.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 9 S (2024–2025), jf. Prop. 1 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [10:01:20]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2025, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2024–2025), jf. Prop. 1 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter partienes hovedtalere og sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Kjerkol (A) [] (komiteens leder): Jeg vil legge fram energi- og miljøkomiteens tilrådning, som regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og budsjettpartner SV står bak.

Norge trenger mer kraft. Det vet vi, og uten en god kraftbalanse og dermed rimelige kraftpriser vil både arbeidsplasser og norsk konkurransekraft gå tapt. Både NVE og Statnett har gjentatte ganger påpekt at landet står overfor en energikrise dersom det ikke investeres i mer produksjon og mer nettutbygging.

For å gi et bilde på den forsømmelsen energipolitikken faktisk har vært utsatt for de siste ti årene, skal jeg vise til noen tall. Da Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene i 2013, lå det over 1 000 søknader inne hos NVE om økt kraftproduksjon, de fleste som en følge av ordningen med grønne sertifikater. Etter åtte år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering stoppet utbyggingen av fornybar kraft og nettinvesteringene nesten helt opp.

Da denne regjeringen tiltrådte, var det få utsikter til nye prosjekter på produksjonssiden. Da Arbeiderpartiet kom inn i energidepartementet, lå det inne knappe 60 prosjekter til behandling for ny kraft. Vi ser at trenden nå er i ferd med å snu. Det er større interesse for effektoppgradering av vannkraftverk, det er åpnet for konsesjonsbehandling av vindkraft igjen, og det er blitt gitt flere konsesjoner til bakkemonterte solkraftanlegg.

Det kraftoverskuddet som vi nå har, vil skrumpe inn mot 2030 hvis vi ikke girer om. Dette er åpenbare utfordringer som energipolitikken må løse. Jobben blir ikke ferdig, og vi ser framover og jobber nå med konkrete grep for å hindre prissmitte fra kontinentet, og vi gir også garanti for at husholdningene skal ha trygghet for strømregningen gjennom strømstøtten.

Regjeringens klimastatus og -plan viser også framdrift i klimapolitikken, hvordan vi hvert år forsterker innsatsen, og at vi nå når klimaforpliktelsene våre. I årets budsjett øker CO2-avgiften som varslet, vi forsterker innsatsen for nullutslippslastebiler, ferger og hurtigbåter, og vi får på plass klima- og energikrav i CO2-kompensasjonsordningen. Med det sikrer vi ikke bare forutsigbarhet, men vi forsterker også innsatsen for en rettferdig grønn omstilling som folk kan være med på.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: «Norge trenger mer kraft», startet representanten Kjerkol med å si, men dette er Arbeiderpartiets siste budsjett før valget, og resultatene i energipolitikken er fortsatt nedslående. Det er kun gitt konsesjon til 0,4 TWh mer kraft. Til sammenligning ble det gitt konsesjon til 16 TWh mer under Solberg-regjeringen, til både småkraft, vannkraft og vindkraft. Samtidig stamper bedriftene nå i kø for mer kraft og nett. I budsjettforliket bruker Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet nok en gang rekordmye oljepenger på å øke permanente offentlige utgifter, men jeg finner ikke en eneste bevilgning som vil øke kraftproduksjonen på kort sikt. Dette er til tross for at regjeringen erkjenner at mangel på kraft er en hovedårsak til at næringsliv og industri ikke klarer å omstille seg.

Så mitt spørsmål er ikke hva som er Arbeiderpartiets skryteliste generelt i energipolitikken. Mitt spørsmål er egentlig bare om Kjerkol kan nevne én bevilgning – bare én – som vil bidra til å øke kraftproduksjonen på kort sikt i dette budsjettet.

Ingvild Kjerkol (A) []: Skrytelisten er det representanten Mathilde Tybring Gjedde som står for her, men den må også ses i en sammenheng. Ikke minst må den måles opp mot den virkelige verden.

Det er faktisk sånn at da Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene i 2013, lå det over 1 000 søknader om økt kraftproduksjon hos NVE. Det tørket fullstendig opp de årene disse partiene styrte. Vi kjenner alle til kollapsen i 2019, og vi har ikke fått fram særlig store vindkraftprosjekter etter det. Økte bevilgninger til NVE har ført direkte til en sakskapasitet som gjør det mulig å si ja til flere kraftprosjekter. Vi ser nå at det er i ferd med å snu. Det er større interesse for effektoppgradering av vannkraft. Det er åpnet for konsesjonsbehandling av vindkraft igjen, og det er gitt flere konsesjoner til bakkemontert solkraft. Dette er tall ute i den virkelige verden som vi alle sammen gjør klokt i å forholde oss til.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Arbeiderpartiet og regjeringen skryter av at det er en endeløs kø med konsesjonssøknader – nå opp mot 1 000. Dette minner litt om å skulle skryte av at helsekøene vokser. Saksbehandlingskapasiteten og saksbehandlingstiden er jo ikke akkurat veldig mye skryte av. Så har man sett en regjering som har økt bevilgningene til NVE, og som har gitt dem styringsinstruks om å øke saksbehandlingskapasiteten. Når man da ser på de to siste årene, har antallet ansatte økt med 99 – til totalt 683 – men det er kun 10 årsverk som går til vannkraftkonsesjoner og 7 som går til sol og vind. Hvordan kan da representanten fra Arbeiderpartiet og regjeringen mene at man har levert på mandatet om mer saksbehandling og flere konsesjoner?

Ingvild Kjerkol (A) []: Energipolitikken blir ikke ferdig. Vi er sultne, og vi må få opp tempoet. De satsingene som representanten viser til, er en styrking av energimyndighetene som gir konkrete resultater. Bevilgningene til NVE er økt med over 300 mill. kr i løpet av denne regjeringsperioden. De har gått til bl.a. digitalisering, analyser, utvikling av ulike kraftmarkedsmodeller og økt saksbehandlingskapasitet. I energi- og konsesjonsavdelingen i NVE har det i denne perioden vært gjort over 2 000 vedtak og innstillinger, og 1 100 av dem er nettsaker og over 500 gjelder vannkraft, vindkraft og solkraft. Det er rett og slett ikke en riktig fremstilling representanten Nilsen bidrar med. Det blir mer kraft med denne regjeringen.

Ola Elvestuen (V) []: Først, fra tidligere perioder: De grønne sertifikatene ble nevnt, og i 2015 gikk de fleste investeringene til Sverige. Endringene i Norge skjedde da vi endret avskrivingsreglene på vindkraft og gjorde det likt som i Sverige. Det ble bygd 15 TWh fram mot 2020. Det var det Venstre som forhandlet inn den gangen, det er historien.

Så nevner representanten samarbeid med Europa og dette med prissmitte, og her er jeg ganske forvirret nå med tanke på siste dagers diskusjoner, for dette med prissmitte har jo vært der lenge. Den var der lenge før de høye prisene kom i 2021 – den var der også tidligere. Vi har en kraftutveksling med Europa, vi har bl.a. hatt det lenge med Danmark. Og min forvirring med Arbeiderpartiet nå dreier seg om fornyelse av kraftkablene til Danmark. Er Arbeiderpartiet nå imot en slik fornyelse, er man for, eller er det helt uavklart?

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg vil gjerne bidra til at representanten Elvestuen blir mindre forvirret. I Hurdalsplattformen, som denne regjeringen regjerer ut fra, står det at man ikke skal ha nye utenlandsforbindelser i denne perioden. Det er en videreføring av det resonnementet Arbeiderpartiets programkomité nå er veldig tydelig på. Når vi ikke ønsker å fornye de to kablene – blant flere – gjennom Skagerrak til Danmark er det fordi det gir en prissmitte over til en region i Norge som opplever å ha uforutsigbare strømpriser. Snittprisen i regionen, i Sørvest-Norge, har heldigvis vært på 50 øre per kWh, men i forrige uke opplevde vi sjokkpriser helt oppe i 13 kr per kWh. Da er dette ett av flere grep i en helhetlig energipolitikk. Vi søker å skjerme den regionen som har overskudd av kraft, for den type smitte fra kontinentale priser i Tyskland.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Vi er vel alle enige om at en trenger å bygge ut mer kraft, men i den regionen jeg tilhører, NO2, er det paradoksale nå at en har veldig mye overskudd av kraft. Jeg møtte en del forståelse for høye priser da det var tomme magasiner, for knappheten gjorde at det ble høy pris. Men når magasinene – jeg skal ikke si at de renner over – er godt over medianen og såpass fulle, og det er vi veldig glad for i et forsyningsperspektiv, blir frustrasjonen over høye priser mye, mye større. Så svarer representanten at det raskeste vi kan gjøre, er ikke å fornye kablene til Danmark, som jo er i 2026 – kanskje vil man bare drifte videre med de gamle kablene, og at det kanskje ikke har så stor effekt. Vi snakker om å forsterke strømstøtten, ikke svekke den, som Arbeiderpartiet har gjort, eller se på en utvesklingsregulator som virker inn på vannstanden i magasinene og presser prisen opp på eksporten. For jeg tror mange f.eks. på Sørlandet aksepterer eksport så lenge prisen er høy, og så lenge de får en lav pris hjemme. Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet se på sånne prissoner eller mekanismer som sikrer lav pris hjemme?

Ingvild Kjerkol (A) []: Det «raskeste vi kan gjøre» er knyttet til en konkret sak, nemlig utenlandsforbindelser. I den sammenheng vil kablene, hvis vi ikke erstatte dem, representere ca. 10 pst. «influx» på prisen. Så i den sammenheng er det det raskeste man kan gjøre.

Stortinget vedtok en forlengelse av strømprisstøtten i forrige uke. Vi mener den er veldig viktig. Vi ser også at de endringene vi har gjort med kontraktsunntaket, åpner for at næringslivet, som ikke har strømstøtte, kan inngå fastpriskontrakter. En gledelig nyhet denne uken er at et av selskapene tilbyr fastpriskontrakter for næringslivet på 60–65 øre per kWh. Det er bra, men vi er ikke fornøyd med det. Vi jobber med flere ting for å få en stabil kraftsituasjon og ikke minst rimelige priser til husholdningene og til næringslivet vårt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Høyre vil styrke norsk konkurransekraft og sikre at norsk næringsliv har flere ben å stå på i årene framover. Utslippene må ned og verdiskapingen opp.

Til tross for at regjeringspartiene og SV i budsjettforhandlingene nok en gang tar snarveien innom oljefondet istedenfor å prioritere, er budsjettet blottet for satsing på omstilling og økt konkurransekraft. Rekordmye oljepenger og rekordhøye skatter går til å finansiere permanente økninger i offentlige utgifter. Regjeringen avlyser sitt eget omstillingsmål, og avstanden mellom klimaretorikk og effektive tiltak er større enn noen gang. Samtidig ser vi at klima- og energiomstillingen i norsk næringsliv er i motbakke. Over hele landet står bedrifter i kø for å få kraft og nett til å kutte utslipp og omstille seg. En rekke industriprosjekter skrinlegges og utsettes, og regjeringen styrer Norge mot høyere strømpriser både for næringsliv og for folk. Det gis knapt konsesjon til ny kraft. 0,4 TWh er tall i den virkelige verden. Jeg merker meg at representanten Kjerkol ikke klarer å nevne ett tiltak i dette budsjettet som vil øke kraftproduksjonen på kort sikt.

Høyre prioriterer annerledes i sitt budsjett. Vi foreslår 200 mill. kr til en solsatsing, der solparker kan få investeringsstøtte basert på auksjoner, et kompetansesenter for kraft som skal støtte kommuner med ny kraftproduksjon, mer til hurtigbåtprogrammet og omstilling av tungtransporten og et punktutslippsprogram i Enova med et nytt mandat som gjør det mulig å støtte industrien i å skalere opp utslippskuttene sine. Det handler om konkurransekraften til norsk industri i en framtid der de enten må omstille seg eller legge ned eller flagge ut.

Dette kommer i tillegg til alle tiltakene Høyre har fremmet de siste årene for å få mer kraft og nett raskere. Til sammen foreslår vi tiltak i budsjettet vårt som tallfestet kutter utslipp med 250 000 tonn mer CO2 enn det Støre-regjeringen gjør neste år, samtidig som vi sikrer lavere skatter for næringslivet og folk og viderefører strømstøtten. Forurenser skal betale, men folk flest skal få beholde mer av sin egen inntekt. Det er et grønt og ikke et rødt skatteskifte, som også gir næringslivet mulighet til å omstille seg.

Norsk industri trenger ren og rimelig kraft. Det er vår oppgave å sikre at klima- og energipolitikken er et konkurransefortrinn for næringslivet framover, ikke en konkurranseulempe.

Så kan jeg fort nevne at Høyre fortsatt ønsker å lete mer etter olje og gass i årene framover, for å ha forutsigbare rammevilkår for næringslivet og for å få mer kraftproduksjon.

Med det tar jeg opp forslagene som Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Mani Hussaini (A) []: Forrige uke hadde vi strømpriser på oppimot 13 kr per kilowattime. Dette er i en region som har høy produksjon av kraft og fulle magasiner, men som likevel i enkelttimer må betale 13 kr for kilowatten.

Arbeiderpartiet mener at folk i Norge ikke skal straffes for feilslått tysk energipolitikk. Derfor var vi ute i forrige uke og varslet at i neste stortingsperiode kommer vi ikke til å fornye de to danmarkskablene, Skagerrak 1 og Skagerrak 2, som står for ca. 10 pst. av Norges eksportkapasitet. Mange partier har flagget sin mening, men partiet Høyre, som i veldig mange andre saker har skygget banen, sitter stille i båten. Spørsmålet mitt til representanten Tybring-Gjedde er: Hva mener Høyre om Skagerrak 1 og 2? Blir det bygd ut dersom Høyre vinner valget neste år?

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er jo fristende å stille Mani Hussaini det samme spørsmålet, siden regjeringen og Arbeiderpartiet sier to ulike ting, men jeg kan i hvert fall begynne med å si at det var helt ekstraordinære strømpriser i forrige uke, som er helt uakseptabelt. Folk skal ikke oppleve at strømprisene øker så kraftig. Derfor er det bra at man har strømstøtten. Vi ønsker også å forbedre ordningen med fastprisavtaler for bedriftene samt en rekke andre ekstraordinære tiltak for å utjevne forskjellene mellom strømprisregionene.

Når det gjelder danmarkskablene, er dette kabler som skal stå fra kanskje 2034 og utover. Da er spørsmålet: Hva er konsekvensene, og hva er fordelene ved å skrote dem? Dette vet jo ikke representanten.

Jeg er opptatt av at vi tar valg som er bra for forbrukerne og for næringslivet over tid. Jeg er bekymret for at man nå knapt bygger ny kraft i Norge, mens Danmark f.eks. investerer kraftig i mer kraftproduksjon. Derfor er det fint å få kunnskap på bordet før man tar en beslutning.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Me kunne høyra representanten Tybring-Gjedde seia i innlegget sitt at kraft skulle vera eit konkurransefortrinn, ikkje ei ulempe. Skal ein lukkast med det, er ein òg avhengig av å ha ein pris på den krafta som gjer at det faktisk blir eit konkurransefortrinn – ikkje berre tilgang på kraft, men at prisen er avgjerande.

Me har hatt ein runde med høge straumprisar førre veke. Me såg lite til ny politikk frå Høgre i den diskusjonen. Eg les òg i budsjettet at ein vil basera havvindsatsinga til Høgre på hybridkablar. Då er det relevant å spørja om ein trur at det å byggja ut mykje havvind basert på hybridkablar, som òg vil auka eksportkapasiteten, vil gje lågare prisar – som nettopp sikrar at krafta blir eit konkurransefortrinn, og ikkje ei ulempe – for all erfaring med kablar så langt er jo at prisen aukar.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er helt riktig at Høyre stemte imot regjeringens unødvendig dyre løsning på Sørlige Nordsjø II, hvor man endte opp med 23 mrd. kr som skattebetalerne må betale, fordi Vedum og Senterpartiet er imot hybridkabler. Men det representanten unnlater å nevne, er at hybridkablene er koblet til et kraftverk. Det er altså koblet til mye mer havvindproduksjon, som gir mye mer kraft inn i nettet, som netto også gjør at man får lavere strømpriser for forbrukerne. Jeg vil anta at lavere priser for forbrukerne er en av grunnene til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har en havvindsatsing og ønsker å bygge ut mer havvind i årene framover.

Så vil jeg nevne at skal man få skala i havvindutbyggingen, skal man nå regjeringens egne mål om 30 GW havvind, må man ha hybridkabler. Det er jo en grunn til at regjeringen selv har bedt Statnett utrede hybridkabler for neste fase av Sørlige Nordsjø II, i tillegg til at Statnett har sagt at det går an å dimensjonere de kablene slik at strømprisene er lavere for norske forbrukere, og man får mer kraft inn i nettet.

Lars Haltbrekken (SV) []: I 2007 så vi et samlet storting sette i gang en gedigen satsing fra Norges side for å ta vare på regnskogen. Det er et viktig tiltak, både ut fra hensynet til natur og til klima. I Høyres forslag til statsbudsjett ser vi nok en gang at Høyre foreslår å kutte i denne svært viktige klima- og natursatsingen. Det er heller ikke første gang. Vi har gjentatte ganger de siste årene sett forslag fra Høyre om å kutte i regnskogbevaringen.

Hvis vi ser til den foretrukne regjeringspartneren for Høyre, Fremskrittspartiet, raderer de ut hele regnskogsatsingen i sine forslag til statsbudsjett. Så mitt spørsmål er: Er det vi nå ser fra Høyre, starten på slutten for den internasjonalt viktige satsingen på bevaring av regnskog?

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Høyre foreslår å omprioritere 100 mill. kr fra regnskogsatsingen over til å reversere regjeringens kutt på frivillig skogvern her i Norge. Det er fordi vi mener at frivillig skogvern er en viktig ordning som bidrar til lavt konfliktnivå, og som gjør at vi verner og bevarer det som også er viktige økosystem i norske skoger. Jeg vil understreke at regnskogsatsingen fortsatt er på 8 pst. av Norges bistandsbudsjett, over 4 mrd. kr, og det er en stor satsing som også Høyre viderefører.

Så kunne selvfølgelig Høyre gjort det samme som Sosialistisk Venstreparti og bare økt oljepengebruken for å omprioritere på budsjettet, men i motsetning til Sosialistisk Venstreparti er vi opptatt av at norske familier får rentekutt i årene framover, og i hvert fall så raskt som mulig, slik at boliglånene blir litt mindre tøffe å bære. Derfor prioriterer vi heller i budsjettet enn bare å øke oljepengebruken.

Sofie Marhaug (R) []: Nå har vi hørt særlig Høyre, men også Arbeiderpartiet, snakke om at vi må bygge mer kraft for å få lavere strømpriser, men vi har kraftoverskudd i Norge og likevel høye strømpriser. Jeg skal likevel stille et spørsmål om noe litt mer konkret enn det fra Høyres budsjett, og det gjelder penger til energieffektivisering, for Høyre flytter 100 mill. kr fra Husbanken til Enova og later som det er en økning. Det er det jo ikke. Det er å flytte penger.

Tidligere i år kom Forbrukerrådet og Leieboerforeningen med en rapport om energifattigdom, og de som sliter aller mest med energifattigdom, er de som bor i kommunale boliger, og det er nettopp det penger fra Husbanken går til. I tillegg er kommunene i krise. Mitt spørsmål til Høyre er: Hvordan skal man energieffektivisere i kommunale boliger med den prioriteringen Høyre har gjort?

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Vi øker bevilgningene til energieffektivisering med 50 mill. kr totalt sett i vårt alternative budsjett, og så øremerker vi 100 mill. kr til en ordning i Husbanken for lavinntektsfamilier. Det er fordi vi ønsker at det skal være mer målrettet mot dem som trenger det aller mest, og som vi vet ikke kan ta investeringer i strømsparing i egen bolig eller der de leier. Vi mener også det har vært riktig å øke disse bevilgningene i Enovas ramme, nettopp fordi strømkostnadene i mange kommuner allerede nå er en del av husleien i en del kommunale boliger. Vi mener derfor det er mer målrettet å ha en egen ordning mot lavinntektsfamilier.

Jeg vil også understreke at enøk er helt avgjørende i årene framover for å spare energi, og da må man gjøre det i kommunale bygg og i næringsbygg, og man må ha ordninger som støtter husholdningene i å ta de grepene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Vår viktigste jobb som folkevalgte er å bidra til trygg og ansvarlig økonomisk styring. Mange merker høyere priser og renter i hverdagen, og i denne tiden er det viktig å sikre gode tjenester for alle i Norge og skape et mer rettferdig skatte- og avgiftssystem. Det gjør regjeringspartiene sammen med vår budsjettpartner SV.

Senterpartiet mener Norge også i framtiden skal være en energinasjon som utnytter det store ressurspotensialet vi har i dette landet. Gjennom ny vannkraft, vindkraft, solkraft og bioenergi skal vi legge til rette for satsinger som gir mulighet for å skape nye arbeidsplasser. Vi fortsetter havvindsatsingen i høyt tempo, som kan gi store muligheter for ny industriutvikling samt tilgang på sårt tiltrengt kraft. Samtidig satser denne regjeringen på energieffektivisering for bedre å utnytte den kraften vi har.

Strømkompensasjonsordningen videreføres for å gi en trygghet for husholdningene, frivilligheten, veksthusene og landbruket.

Regjeringen er tydelig på at norsk olje- og gassnæring skal utvikles, ikke avvikles. Vi sikrer fortsatt gode rammevilkår for Norges viktigste næring, en næring som i dag er avgjørende for europeisk energiforsyning, stabilitet og velferd.

Det grønne skiftet gir store muligheter, men også utfordringer. Regjeringen øker omstillingstempoet i hele samfunnet med en forsterket klimapolitikk. Samtidig trygger vi en mer geografisk og sosialt rettferdig omstilling og viser at klimamålene kan nås uten at kostnadene for vanlige folk blir for store.

I Norge skal vi ha nasjonal kontroll over naturressursene – fordi naturressursene tilhører folket i fellesskap, og fordi nasjonal kontroll er en forutsetning for en rettferdig utvikling av samfunnet. Utnyttelse av våre felles kraftressurser skal gi goder tilbake til befolkningen. Dette har vært avtalen mellom kraftprodusent, stat og innbyggere som energinasjonen Norge er bygd på, og som har gitt legitimitet til energipolitikken.

De siste årenes tidvis skyhøye og ustabile strømpriser bryter denne avtalen. Skal støtten til energipolitikken gjenreises, må den nasjonale kontrollen styrkes, og prissmitten må reduseres. I regjeringen har Senterpartiet fått stoppet en ny utenlandskabel til Skottland, og vi har sikret at første fase av havvindsatsingen på Sørlige Nordsjø II legges til Norge.

Senterpartiet sier nei til å erstatte de eldste danmarkskablene. Vi må begrense prissmitten og ikke øke den. Denne uken vedtok et samlet fylkesting i Agder å si nei til å fornye danmarkskablene som snart skal fases ut. Dette håper jeg at de får gjennomslag for i sine respektive partier nasjonalt, for vår landsdel har nok kraftutveksling.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Låten «I Want to Break Free» av Queen har vært en hit helt siden den ble sluppet i 1984. Den symboliserer at man vil bryte ut av noe tvangsmessig, tydelig symbolisert ved at alle bandets medlemmer i musikkvideoen er kledd som dragartister.

Assosiasjonen til Senterpartiet er slående, om kanskje ikke åpenbar. De er del av en regjering som har videreført politikken med å elektrifisere sokkelen. Det er bra og viktig for gassutvinning fra Barentshavet og for å nå klimamålene, men regjeringen har ingen omtanke for at kraftnettet på land blir tappet. Men i utkastet til partiprogram er Senterpartiet hjertens enige med Høyre i at olje- og gassnæringen må ta et større ansvar og må pålegges å bidra med erstatningskraft ved videre elektrifisering.

Hvorfor gjennomfører ikke Senterpartiet denne gode politikken når de er i regjering? Kan representanten bekrefte at hun har et ønske om å «break free» fra Arbeiderpartiet i dette spørsmålet?

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Det kan være at vi begge, både representanten Thorheim og meg, hadde gjort oss godt som dragartister.

Når det gjelder koblingen mellom elektrifisering og de framtidige prosjektene, tror jeg det etter hvert har blitt et samlet storting som nå ser at næringen må bistå bedre i det. Senterpartiet er tydelig på at når det gjelder de framtidige prosjektene som eventuelt skal elektrifiseres, må det skje med havvind eller annen teknologi. Det er ikke tvil om at vi må sørge for at kraften på land ikke blir sendt ut på sokkelen og bidrar til at norsk næringsliv svekkes.

Terje Halleland (FrP) []: Forutsigbarhet og stabile rammevilkår er noe som næringslivet vårt setter pris på. Jeg trenger ikke å rippe opp i så mye av denne regjeringens skattepolitikk, for den har stort sett vært stabilt ustabil, men to ganger i året – både under forhandlingene om statsbudsjettet og i forbindelse med revidert budsjett – kommer det endringer. Dette er endringer som ødelegger for forutsetningene for næringslivet vårt, og som ikke har noe med budsjettet å gjøre. Vi opplevde det i forbindelse med 26. konsesjonsrunde, vi har opplevd det i forbindelse med endringer av utlyste TFO-runder, og nå opplever vi det når det gjelder havbunnsmineraler. Mitt spørsmål er veldig enkelt:

Gjør representanten Mykjåland seg noen tanker om hva en slik uforutsigbarhet betyr for næringslivet?

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Uforutsigbarhet er ikke bra for noe næringsliv, men av hensyn til budsjettenighet med SV var det viktig å få en utsettelse når det gjaldt dette med havbunnsmineraler. Men Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen har vært tydelig på at vi ikke skal stanse dette. Vi skal fortsette med miljøkartleggelser og sørge for at det blir en god vurdering av de tiltakene som eventuelt skal innføres i framtiden.

Jeg støtter ikke representanten Hellelands utgangspunkt, for det går godt i norsk industri og næringsliv. Vi ser at det er stor aktivitet. Det er veldig forståelig at Fremskrittspartiet ikke ønsker å løfte det, men det er realiteten.

Ola Elvestuen (V) []: Vi trenger å ta vare på natur, og det er mange kutt fra regjeringens side i dette budsjettet når det gjelder det. Når vi skal ta vare på natur, trenger vi å støtte opp under dem som jobber for naturvern rundt omkring i landet, og nå er det et par av dem som blir borte. Vi har bl.a. ansvarsarten villaks, og vi har bygget opp Nasjonalt villakssenter, med avdelinger i Tana, Namsos, Lærdal og Lyngdal. Støtten til dette videreføres ikke. Vi kan lese at Namsos er i ferd med å bli borte, og at de sliter veldig i Lyngdal.

Det er også en vanskelig situasjon for sjøfugl i Norge. Runde Miljøsenter har tidligere hatt en fast støtte fra departementet hvert år, men nå fjernes også den. Dette er et samlesenter for kunnskap for hele landet.

Mener Senterpartiet at det er riktig å fjerne denne støtten? Dette er aktive folk som jobber for natur rundt omkring i landet.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Senterpartiet er også bekymret for villaksen, spesielt det vi så etter forrige runde. Når det gjelder de ulike villakssentrene, vil det fremdeles være autoriserte senter i Norge. Vi vet at Lindesnes er et av sentrene som nå har fått mulighet til å bli autorisert. Så jeg er uenig i at vi svekker dette. Det vi er opptatt av, og det vi har sagt til dem som har tatt kontakt med oss om dette, er at dette fremdeles handler om å se muligheter til å samarbeide når det gjelder de ulike administrative kostnadene. Det er ikke tilfellet at vi begrenser muligheten for villakssentrene. Dette handler om at vi nå får en autorisering, og det handler om kvalitet. Jeg er ikke i tvil om at vi skal fortsette å jobbe for en styrket villaksstamme i Norge.

Une Bastholm (MDG) []: I regjeringens plattform står det at klima og natur skal være rammen for all politikk, men for hvert forslag til statsbudsjett regjeringen har levert, har de foreslått kutt til viktige ordninger for klima og miljø, som frivillig skogvern og Klimasats. I år foreslo de kutt i både skogvern og Klimasats, men også i Natursats og til og med kutt i tilskuddene til kommuner for nitrogenrensing av Oslofjorden. Dette er ordninger som er underfinansiert, og som er godt brukt. Det er dokumentert at de har en kjempeviktig effekt, både for biologisk mangfold og for å få ned utslippene i Norge.

Hvorfor klarer ikke regjeringspartiene å finne plass til disse ordningene i sine budsjettforslag? Hvorfor er de avhengig av at et tredje parti i Stortinget forhandler inn de aller viktigste miljøseirene for naturen år etter år?

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV legger samlet fram et felles budsjett. Det er helt riktig at dette har vært viktige saker for SV å fremme overfor regjeringen, men det er ikke slik at det ikke har vært tilskudd eller penger til frivillig vern. Senterpartiet er opptatt av frivillig vern, men vi er minst like opptatt av å ha en ansvarlig og bærekraftig bruk. Noe av utfordringen i debatten om å ta vare på natur er at man veldig fort snakker om vern. Vi må sørge for at vi bruker naturen på en forsvarlig måte framover. Vi skal gå fra en fossil tilværelse til en grønn omstilling, og det å tro at vi ikke skal bruke naturen i en bærekraftig forvaltning framover, er utopi.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Energi- og klimadelen av Fremskrittspartiets statsbudsjett følger de samme linjene vi benytter i resten av vårt budsjett: fornuft og fakta framfor føleri og ideologi, kost-nytte-vurdering av resultater framfor kostbar symbolpolitikk og ønsketenkning. Vi skal føre en politikk som ivaretar forholdene med ren, rikelig og rimelig tilgang på energi i Norge. Det har vært det vi har bygget landet vårt på de siste hundre årene, og det skal være forutsetningen også framover.

Fremskrittspartiet reduserer utgiftene. Vi kutter sløsingen, og vi øker satsingen der det monner mest. Vi står for seriøs energipolitikk, ikke kostbar klimapopulisme og urealistiske løsninger. Vi står for en offensiv og forutsigbar olje- og gasspolitikk, og vi skal være en forutsigbar leverandør av olje og gass fram til 2050 og langt forbi. Vi skal være den voksne og ansvarlige aktøren blant europeiske drømmere. Vi skal òg ha en olje- og gasspolitikk som ikke avgjøres med årlige og halvårlige statsbudsjetter og reviderte statsbudsjetter, der det kommer inn som en del av statsbudsjettforhandlingene.

Vi ønsker en strømstøtte på 50 øre per kWh. Når prisen blir på mer enn 50 øre, skal staten ta den regningen. Vi har sett rekordhøye inntekter fra kraftbransjen til staten i det siste, og en brøkdel som refunderes. I de siste dager har en sett at Arbeiderpartiet på sin side har vært ute og skrytt av at jo høyere strømprisen er, jo mer strømstøtte får man tilbake. Det kan sammenlignes med at jo flere flasker brus man drikker, jo mer pant får man om man returnerer dem tilbake. Det er en mager trøst. Advarslene vi ser om økt forbruk, er skrivebordsteori, for det er ikke der vi ser de største økningene på strømforbruk i tiden framover.

Det er morsomt og interessant å se her i dag at talepunkter og tilnærmingen til energipolitikken mot Tyskland er det samme som Fremskrittspartiet har målbåret nå i flere år. Vi har sagt her i flere år at våre europeiske motparter må ta mer ansvar for egen energipolitikk. Det er derfor vi ønsker en reforhandling av disse avtalene, og vi ønsker tiltak for å redusere den prissmitten vi ser på kontinentet, og aller mest gjør vi dette innhogget i prisområde NO2. Derimot framstår regjeringen som en vandrende regjeringskonferanse, men vi ønsker alle tiltak velkommen nå.

Vi ønsker å gå tilbake til satsing på det som virker, med vårt budsjett: vannkraft, småkraft, bergvarme og fjernvarme, vi ønsker å få utredet og legge til rette for mulig kjernekraft, vi ønsker en satsing på skog og foredling av den, og vi ønsker en ivaretakelse av natur ved ikke å forbruke naturen med urealistiske klimaprosjekter.

Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet har alene.

Presidenten []: Representanten Marius Arion Nilsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Framstegspartiet sin politikk er litt som long covid. Ein ser ikkje heilt kor gale det er, men langtidsverknaden er katastrofal. I Framstegspartiet sitt alternative budsjett skal dei jo setja kroken for all industri. Dei skal jo kutta i heile verkemiddelapparatet som gjeld grøn omstilling, og også i eit verkemiddelapparat som skal sikra både arbeidsplassar og industri i heile Noreg.

Grøn omstilling er ikkje eit val; det er eit krav for at vi skal vera konkurransedyktige i framtida. Noreg er på toppen av grøn innovasjon. Men vi er heilt einige om at vi treng meir kraft. Framstegspartiet vil jo byggja ut kjernekraft, og då blir mitt spørsmål: Kva skal Framstegspartiet bruke den ekstremt subsidierte atomkrafta si til når all industri ligg stengt? Er det for å selja det dyrt til hushaldningane og utlandet?

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for spørsmålet. Jeg fikk dessverre ikke med meg betegnelsen i begynnelsen, men jeg får bare anta at det var positivt, selv om det sikkert ikke var det. Jeg velger å tolke deg slik.

De grønne satsingene vi ser fra regjeringspartiene, er jo ikke akkurat en ubetinget suksess. I disse dager gikk Norsun konkurs. Det er bare et halvt års tid siden tidligere næringsminister Vestre var der og heiet dem fram. Fremskrittspartiet ønsker en fornuftig grønn omstilling. Vi ønsker ikke en tvungen, kostbar og symbolsk grønn omstilling. Vi ønsker å bygge kjernekraft hvis behovet for kraften er der, og hvis prisene er fornuftige. Vi har ingen planer om å være dem som går først og bygger kjernekraft og være dem som tar utviklings- og prototype-kostnadene.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg skal prøva å fanga representanten si merksemd ifrå starten av. Det var ikkje utelukkande positivt (munterheit i salen).

Senterpartiet har vore ein tydeleg motstandar av både tredje og fjerde energimarknadspakke. Framstegspartiet var derimot ein ivrig tilhengar av tredje energimarknadspakke, men hevdar no å ha snudd i det spørsmålet. Kan representanten frå Framstegspartiet garantera for at det ikkje ville vera aktuelt for Framstegspartiet å sitja i eller støtta ei potensiell regjering som går inn for fjerde energimarknadspakke?

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Denne gang fikk jeg med meg alt fra starten av. I sted var det litt utydelig i begynnelsen, men vi finner ut av det i referatet senere.

Det er riktig at Fremskrittspartiet var med og innførte tredje energimarkedspakke da vi satt i Solberg-regjeringen. Da vi gikk ut av Solberg-regjeringen, stemte vi for Senterpartiet sitt forslag om å stoppe innføringen av tredje energimarkedspakke, og vi har også fått et landsmøtevedtak – i 2022 – på at vi ikke ønsker å innføre fjerde energimarkedspakke. Det er fordi vi ser store utfordringer med en tettere tilknytning til et Europa som vi mener har en lite realitetsorientert energi- og klimapolitikk. Vi ser jo en del av konsekvensene med det via kabel-prissmitten.

Ultimatum er det landsmøtet og landsstyremøtet og partiledelsen som gir, så det ville vært hule ord fra meg. Så det får man komme tilbake til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Fremskrittspartiet vil kjøpe klimakvoter for å nå Norges utslippsmål. Hva er det? Jo, det er å betale for den grønne omstillingen i utenlandsk industri. Hva er det norsk industri ber om? Norsk industri ber om hjelp til å kutte sine utslipp og til å få omstilt seg i Norge, sånn at de er rustet for en framtid hvor forbrukerne etterspør varer og tjenester lagd uten utslipp av klimagasser. Fremskrittspartiet vil at denne omstillingen skal skje i alle andre land enn Norge, gjennom å kjøpe klimakvoter.

Mitt spørsmål er da: Hvorfor vil Fremskrittspartiet la norsk industri i stikken og i stedet styrke utenlandsk industri i den framtidige konkurransen?

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Snarere tvert imot – Fremskrittspartiet er norsk industris beste venn, og det har vi vært i lang tid, akkurat som vi er norsk olje og gass’ beste venn. Vi heier på fornuftige løsninger, og vi ønsker derfor ikke urealistiske og utopiske klimamål. Vi ønsker å regne med skogen med tilsvarende referansebane som EU gjør, sånn at vi kan bokføre 10 millioner tonn CO2 der. Vi har også en lavere klimamålsetting enn andre partier her på Stortinget, så det er mye mer realisme i den klimaplanen vi bringer til torgs. Det man ser i Europa også, er at det er et kontinent, en verdensdel som er på vei inn i solnedgangen, med den energi- og klimapolitikken de fører. Hvis det kun er Europa som er det framtidige markedet, all den tid verdiskapingen går ned og økonomien er i stagnasjon eller resesjon, tror jeg de også må realitetsorientere seg etter hvert.

Sofie Marhaug (R) []: Fremskrittspartiet var jo også EUs beste venn da de satt i regjering. De var ikke bare med på å innføre tredje energimarkedspakke, de hadde energiministeren, Terje Søviknes, som innførte tredje energimarkedspakke.

Mitt spørsmål handler egentlig om noe annet. Fremskrittspartiet må på en måte bestemme seg, mener jeg, for om de er mest mot subsidier, eller om de er mest mot klima. I sitt alternative budsjett har Fremskrittspartiet en del klima- og naturfiendtlige subsidier, f.eks. til skogsbilveier og til å drive kullgruven på Svalbard. Jeg er sikker på at representanten Nilsen vil peke på sikkerhetspolitikk for å forklare det siste, men mitt spørsmål er likevel: Hva er Fremskrittspartiet mest imot, klima eller subsidier? For de har ikke noen problemer med å subsidiere klimafiendtlige tiltak.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Vår klimapolitikk fordrer ikke den mengden subsidier. Det er forskjellen. Vi har et helt annet energiregnskap og energibehov enn det man ser hos de andre partiene. Vi har et regnskap som går opp, og det medfører at vi ikke er med på den subsidiegaloppen og -karusellen som vi ser hos andre partier.

Kullgruvedrift på Svalbard blir nevnt her. Det er en selvfølge at det skulle vært videreført. Det var en dårlig beslutning, og den burde vært reversert i dagens geopolitisk urolige tider. Det kullet der er høyverdig kull som gikk til europeisk stålindustri. Nå importerer de kull fra Colombia. Det skal godt gjøres å overbevise meg om at det er mer klimavennlig at de henter det kullet fra halve kloden unna, kontra at vi har både sysselsetting, nærhet og verdiskaping på Svalbard, og suverenitetshevdelse.

Hele bildet må med i betraktningen, og da mener jeg Fremskrittspartiets politikk definitivt er best.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Lars Haltbrekken (SV) []: «Da æ va liten unge og låg i lita seng, så vesst æ ingen verdens ting om fattigdom og peng», men jeg lærte meg ganske fort at «det e itjnå som kjem tå sæ sjøl». Etter tre og et halvt år med budsjettforhandlinger kan vi slå fast at Vømmøl Spellmannslag hadde rett: «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl.» Men med et parti som prioriterer miljø og rettferdighet, kan det gå.

I 2024 bruker vi for første gang over 1 mrd. kr på skogvern. 1 mrd. kr gjør at vi kan verne mange nye verdifulle skogområder rundt omkring i hele landet. Det er en svært viktig naturseier. I løpet av de budsjettforhandlingene som SV har vært med på, har vi totalt sikret over 1,5 mrd. kr mer til skogvern enn det som var forslagene fra regjeringen. 220 nye skogområder er opprettet som en følge av dette. Det er 272 km² – og mer kommer neste år.

Vi har også fått innført Natursats og bevilget over 165 mill. kr til konkrete tiltak for å ta vare på naturen i kommunene. Vi har økt satsingen på restaurering av myr, som er viktig av hensyn til både natur og klima, og vi er enig med regjeringspartiene om at Stortinget til våren skal vedta et forbud mot nedbygging av mer myr i Norge.

Vi har også, i en tid med høye strømpriser, fått på plass 1,7 mrd. kr mer til energieffektiviseringstiltak enn det som var foreslått. Det er viktig for å redusere energiforbruket og redusere folks strømregninger. Klimasats, som har vært en gedigen suksess, og som dessverre har vært foreslått kuttet gang på gang, har vi også sikret ekstra liv og mye mer penger. Skal vi nå klimamålene våre, må vi gjøre noe med de store utslippene fra industrien. Derfor fikk vi også for et par år siden opprettet et program i Enova for å kutte de store utslippene fra industrien.

ZERO, Skift og PwC sier at etter årets budsjettforlik er utslippskuttene flyttet fem år fram. Med det budsjettforslaget som regjeringen la fram, ville klimamålene vært nådd i 2040. Nå nås de i hvert fall i 2035. Men er det nok? Nei. Trenger vi mer? Ja.

På toppen av dette er det to saker jeg ikke har nevnt. Det er at vi har forhindret nye områder i å bli lyst ut til oljeselskapene, og vi har fått stanset de planlagte tillatelsene til gruvedrift på havbunnen neste år. Det er store, viktige miljøseire.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: Å utvinne mineraler, enten det er på havbunnen eller på land, innebærer noen krevende avveininger. Å si ja kan gå ut over naturverdier. Å si nei gjør det vanskeligere å få til den grønne omstillingen og gjør oss mer sårbare og mer avhengige av Kina. SV har åpenbart gjort det til sin rolle å si konsekvent nei til alt – med unntak av gjenvinning og resirkulering, som i praksis er en dråpe i havet i forhold til de behovene vi har. Mitt spørsmål er: Hvorfor vil SV gjøre det vanskeligere å få til den grønne omstillingen, gjøre oss mer sårbare og gjøre Norge og Europa mer avhengige av Kina?

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil si at SV gjør det lettere å få til den grønne omstillingen – en grønn omstilling som både kutter utslipp av klimagasser og tar vare på natur.

Til argumentene om at Kina overtar: Vel, det er kommet fram at Kina heiet på Høyres og regjeringspartienes planer om å åpne for gruvedrift på havbunnen. De så det som en inspirasjon for sin egen planlagte satsing på å åpne områder for gruvedrift på havbunnen. Det er dypt uansvarlig. Dersom SV ikke hadde fått stoppet dette neste år, ville det ha banet veien for gruvedrift på havbunnen også andre plasser.

Så til det med gjenvinning og resirkulering: Vi vet at det i dag kastes en million tonn viktige metaller på dyngen i de nordiske landene hvert år. Dette er ressurser vi bør ta vare på. I tillegg har vi sammen med et flertall på Stortinget slått fast at vi bør gjøre noe med det som er i Fensfeltet.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg registrerer at representanten Haltbrekken ikke svarer på spørsmålet om å gjøre oss mer avhengige av Kina. I dag står Europa for omtrent 25–30 pst. av produksjonen, mens vi produserer mineralutvinning til kun 2–3 pst. Det betyr at vi er avhengige av Kina i dag, og uten å ha en offensiv strategi i Norge og Europa for å sikre oss sårbare og viktige mineraler, blir vi enda mer avhengige av Kina. Å argumentere med at Kina er interessert i havbunnmineraler, er irrelevant. Poenget er at med SVs linje blir vi mer avhengige av Kina, og det blir vanskeligere å få til den grønne omstillingen. Høyre heier også på gjenvinning og resirkulering, men representanten vet veldig godt at det er en dråpe i havet. Hvorfor vil SV gjøre oss mer avhengige av Kina og mer sårbare?

Lars Haltbrekken (SV) []: Spørsmålet bygger på feil premisser. Det er de som ønsker å starte utvinning av gruvedrift på havbunnen på norsk sokkel, som faktisk i realiteten baner veien for at Kina skal gjøre det samme. De fungerer som en døråpner for at kinesiske myndigheter skal sette i gang det samme hasardiøse spillet med viktige naturverdier som det Høyre selv ønsker.

Det er gjennom en ansvarlig utvinning av metaller og mineraler som også tar viktige naturhensyn, at vi kan bidra til å gjøre oss mindre avhengige av Kina og ikke være dem som sørger for at Kina også kan sette i gang med dette kappløpet mot bunnen som det i realiteten er.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Regjeringspartiene har kommet til en budsjettenighet med SV. En av tingene de ble enige om, var at det skal utarbeides en form for auksjonsordning for klimakutt – det var vel etter dansk, tysk og engelsk modell. Ifølge nestleder Fylkesnes forventet man at det skulle settes av titalls milliarder til denne ordningen, og det skal da slå inn fra 2026.

Spørsmålet mitt er, og jeg er ikke sikker på om dette er parlamentarisk språkbruk, men jeg tror det er innenfor: Hvis – Gud forby – denne konstellasjonen fortsetter, kan man da forvente, og er det SVs forventning, at man nå setter av titalls milliarder til denne ordningen allerede i 2026-budsjettet?

Lars Haltbrekken (SV) []: Måtte det skje at SV fortsatt sitter med en kraftig hånd på rattet etter valget. Da vil vi være med på å sikre norsk industris framtid gjennom å gjøre dem konkurransedyktige ved å bidra til å gi støtte til viktige utslippskutt i stedet for å gjøre som Fremskrittspartiet ønsker å gjøre, og bruke alle pengene på industrien utenlands og sikre at de får styrket sin konkurransekraft i det fremtidige markedet. Vi trenger en sterk satsing på omstilling, og vi lytter til det industrien her i Norge selv ber om – i motsetning til Fremskrittspartiet, som lytter til andre lands industri og i stedet ønsker å sende pengene dit.

Presidenten []: Presidenten vil påpeke overfor representanten Marius Arion Nilsen at han som en god regel bør unnlate å påkalle høyere makter.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg betviler ikke representantens engasjement for natur og miljø, og jeg vil også ha full støtte i kampen mot havbunnsmineraler og at Norge ikke skal være en døråpner for kinesisk dominans i internasjonale farvann på dette feltet.

Når vi ser på havet og den store globale krisen vi står overfor, er det global oppvarming og tap av natur, men også forurensning, og da også marin forsøpling. Dette er jo et felt hvor Venstre det første året, tilbake i 2014-budsjettet, forhandlet inn 7,5 mill. kr mot marin forsøpling. Det var oppe i over 80 mill. kr, men fra 2021, og når SV nå har vært i forhandlinger, er dette redusert med i hvert fall to tredjedeler.

Mitt spørsmål er: Er kampen mot marin forsøpling – altså all den frivilligheten vi har for å rydde opp langs norske strender – som nå er kuttet med to tredjedeler, ikke lenger viktig for SV?

Lars Haltbrekken (SV) []: Først vil jeg bare si at jeg er veldig glad for den støtten Venstre gir til kampen for å bevare våre havområder rene og frie for gruvevirksomhet. Jeg er sikker på – ut fra den erfaringen vi har med kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja – at Venstre tar det ansvaret på alvor.

Så til spørsmålet om marin forsøpling og om det ikke er viktig: Jo, det er det. Jeg skal være ærlig og si at det er et område vi gjerne skulle ha sett at vi kom lenger på i budsjettforhandlingene med regjeringen. Vi har i vårt alternative budsjett en kraftig styrking i satsingen på bl.a. nettopp den frivillige innsatsen. Her skulle vi ha kommet lenger, og det er en viktig sak.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Sofie Marhaug (R) []: Rødts viktigste grep i vårt alternative budsjett innenfor denne komiteens rammeområde er å vare på naturen. Dette er viktig for å dempe virkningene av klimaendringene og for å stanse naturkrisen. Til sammen bruker Rødt nærmere 1,5 mrd. kr på natur sammenlignet med regjeringens opprinnelige budsjettforslag, som var krise for naturen. Det handler om å gi penger til kommunene til å vaske gamle planer, og det handler om skogvern, restaurering og miljøkartlegging, blant mye annet.

Vi kjemper mot klokken i en tid der fattige kommuner sier ja til vindkraft, datasentre og hyttefelt for å saldere knappe budsjetter. En slik politikk er krise for naturen. I denne sammenhengen vil jeg påpeke at Rødt bruker aller mest blant partiene Stortinget på økte overføringer til fylker og kommuner: 15 mrd. kr. Vi setter av flere hundre millioner mer til klimatilpasning og klimasats til kommunene, og også til de nasjonale myndighetene setter vi av flere hundre millioner, til å styrke flom- og skredforebygging.

Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Rødt bruker 1 mrd. kr og vel så det på energisparetiltak, oppgradering av vannkraft, bergvarme og mer. Energisparing handler heller ikke kun om penger. Det vi har sett de siste årene, er at Enova sparer på de pengene de har fått. Derfor har Rødt forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen om at disse pengene må gå til å rulle ut velkjent og moden teknologi for å spare energi.

Miljøpolitikken må være rettferdig. Rødt vil bruke penger fra CO2-avgiften på en klimarabatt til vanlige folk. Miljøpolitikken må også være realistisk. Da kan vi ikke kaste penger etter luftslott vi ikke en gang vet effekten av. Det synes også på Rødts alternative budsjett, og i arbeidet med budsjettet har vi sjelden fått svar på klimaeffekten av tiltak som bevilges gjennom f.eks. Enova eller Innovasjon Norge.

Vi har heller ikke fått behandle Grønn bok som egen sak, eller fått klimaplanen for å nå målene i 2030 til behandling. Det er kritikkverdig, det undergraver klimapolitikken i stort, og viktige debatter uteblir. Rødt er f.eks. uenig i at elektrifisering av sokkelen og kjøp av biodrivstoff fra utlandet er gode klimatiltak for å nå de globale målene vi har satt oss. Likevel får ikke Stortinget behandle disse sakene; de bare beskrives i et vedlegg til statsbudsjettet. Det er et problem.

Jeg håper det neste Stortinget får en mer demokratisk behandling av klimapolitikken enn det vi har fått.

Med dette er forslagene Rødt er med på, tatt opp.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Stein Erik Lauvås (A) []: Rødt vil avvikle og legge ned olje- og gassnæringen, og det i løpet av meget kort tid. En slik politikk vil jo gi Norge og Europa en rekke utfordringer dersom den skulle bli virkelighet, noe den neppe blir – men allikevel. Når Rødt i tillegg er mot havvindsatsing, er det i praksis sånn at også store deler av vår verkstedindustri vil miste sine oppdrag, samtidig som Norge da vil miste store inntekter fra olje- og gassnæringen. Så spørsmålet blir: Hvorfor mener Rødt at det å svekke inntektene til landet og samtidig sette tusenvis av industriarbeidsplasser i fare bidrar til å trygge velferden og sikkerheten i Norge?

Sofie Marhaug (R) []: Takk for spørsmålet, men det er ikke riktig at Rødt vil avvikle og legge ned norsk olje og gass. Det som er riktig, er at vi vil slutte med å åpne opp nye felt for leting etter olje og gass, og det vil gi en gradvis omstilling som Rødt mener er nødvendig, og som Klimautvalget 2050 også peker på. Det handler egentlig om å ta inn over oss at olje og gass ikke er en fornybar ressurs, men vil ta slutt. Da ønsker vi en gradvis overgang i stedet for en markedsstyrt krasjlanding.

Det er også riktig at Rødt er mot å bygge ut havvind. Det beste argumentet for å bygge ut havvind er at det gir oppdrag til verftsindustrien, men det er egentlig det eneste argumentet. Det er avhengig av høye strømpriser for at det skal bli lønnsomt. Det ødelegger viktig og verdifull natur. Selv om det er ute av syne og ute av sinn for norske politikere, er det å bygge ut havvind der det er lagt planer om det, skadelig for naturen og for livet i havet og i luften.

Charlotte Spurkeland (H) []: Rødt har tidligere foreslått å trekke tilbake 23., 24. og 25. konsesjonsrunde, og i tillegg vil Rødts utslippskutt fra norsk sokkel gjøre at mange felt legges ned før tiden. Ifølge Rystad Energy vil gassproduksjonen falle med 35 pst. i 2035 og 61 pst. i 2040 uten nye funn. Så resultatet av at Rødt ikke vil lete etter mer gass, vil være kraftige fall i Norges eksport av gass til Europa, samtidig som Europa også sliter med høye kraftpriser og forsøker å omstille seg.

For å følge opp forrige replikant: Når industrien i Europa sliter, betyr det at det også vil gå ut over arbeidsplasser på kysten, og at norsk eksport vil kunne få en nedgang fordi Europa er vårt største eksportmarked. Spørsmålet til Rødt er: Hva tror Rødt blir konsekvensene for norske industriarbeidsplasser i Marhaugs eget valgdistrikt, på Vestlandet og langs kysten og for norsk eksport dersom Rødts politikk gjennomføres og Norge slutter å lete etter gass?

Sofie Marhaug (R) []: Takk for spørsmålet. Det er hyggelig med mange bergensere i salen i dag, det gjør meg ekstra glad.

Jeg er uenig i at vår politikk vil føre til en stopp i utvinning av norsk olje og gass, men det vil føre til en gradvis overgang istedenfor en markedsstyrt krasjlanding – for disse ressursene vil ta slutt. Jeg merker meg at Høyre har begynt med det jeg egentlig opplever som gassvasking: De har sluttet å si olje. Men konsekvensen av Høyres politikk, f.eks. med å åpne opp Lofoten, Vesterålen og Senja, er at man skal lete etter mer olje, ikke mer gass. Det er olje Sokkeldirektoratet har funnet der før når de har lett. Det er det man åpner opp for da, enda mer olje- og gassutvinning, men faktisk først og fremst olje der man ser på nye felter.

Jeg er uenig i at den er uklok politikk å starte den omstillingen. Det jeg mener er uklokt, er å vente på at den skal komme som et sjokk i økonomien vår, for det er det dagens politikk vil legge opp til.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Eg er samd med partiet Raudt når det gjeld utanlandskablar og at ein må redusera utvekslinga, men det skil seg litt når me kjem til korleis me skal lukkast med ny kraftproduksjon. Me høyrer jo at Raudt ikkje skal byggja ut havvind, at det ikkje skal byggjast ut landvind, at store linjer som krev natur, er problematisk, og at ein òg vil vekta natur mykje høgare og ikkje sjå linken til at ein faktisk av og til må ofra noko for å oppnå noko større. Så eg lurer på: Kva type kraftproduksjon skal ein basera seg på for å få til den industriveksten som eg håpar både eg og representanten Marhaug ønskjer at me skal lukkast med framover?

Sofie Marhaug (R) []: Takk for spørsmålet. Det er veldig bra at Senterpartiet forstår sammenhengen mellom de høye strømprisene og tilkoblingen til EU både økonomisk og juridisk og også fysisk, med utenlandskabler.

Jeg mener at vi ikke løser de høye strømprisene ved å bygge ut mer kraft. Det har egentlig hele prissmittesituasjonen i Sør-Norge vist, der vi har masse kraftproduksjon i dag. Norge produserte i fjor flere terawattimer fra landvind enn det Danmark gjorde. Så jeg tror ikke at bare å øke kraftproduksjonen løser problemene med høye strømpriser. Vi må ta politisk kontroll.

Når det er sagt, er Rødt for å oppgradere vannkraftverk, og vi setter av penger til det i vårt budsjett. Vi er for bergvarme, vi er for solenergi knyttet til eksisterende infrastruktur, og vi er for energisparing, som er den lavest hengende frukten og det som virker best på kort sikt, som monner, og som vil kutte utslipp innen 2030. Det er svaret vårt på det.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg gikk gjennom alternativt budsjett fra Rødt. Det er for så vidt interessant lesning. Jeg klarte ikke å finne et eget kapittel om energi, og det sier vel sitt om hvilket samfunn vi får hvis vi hadde levd konkret etter det programmet.

Men det er mye økte skatter, og det er masse økte avgifter. Blant annet skal utslippene reduseres med 75 pst. innen 2030, hvis jeg forsto det rett. Jeg har bare et veldig enkelt spørsmål: Kan representanten fortelle meg hva vi skal leve av?

Sofie Marhaug (R) []: På side 85 i Rødts alternative budsjett står det om rammeområdet olje- og energi, så det finnes i Rødts alternative budsjett, men man må jo lese hele budsjettet.

Hva skal vi leve av? Jeg mener at Norge er en vannkraftnasjon, at vi industrialiserte og elektrifiserte Norge før vi fant norsk olje og gass, og at det er den industrien vi skal leve av også i framtiden. Men akkurat nå er jeg veldig bekymret, for vi undergraver konkurransefortrinnet med verdifull vannkraft på grunn av tilknytning til europeiske markeder, på grunn av EUs energiunion, og på grunn av planer om enda flere utenlandskabler. Jeg mener at hvis vi skal ta vare på norsk industri, ta vare på norsk næringsliv og ha noe å leve av i framtiden, trenger vi å ta vare på den fastlandsindustrien vi har. Det er der vi må begynne, det er der vi må hjelpe med å kutte utslipp, det er der vi må skape nye arbeidsplasser – og ikke legge alle eggene i en kurv som heter norsk olje og gass.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Ola Elvestuen (V) []: De største problemene verden står overfor, er global oppvarming, tap av natur og forurensning, og for Venstre er det viktig at vi følger opp de internasjonale avtalene vi har inngått, både Parisavtalen og klimaavtalen med EU. Vi har lagt fram et offensivt klima- og naturbudsjett, og for å si det med én gang: Venstre er for kraftutveksling med Europa, og vi er for at vi også trenger å ha fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, bygningsenergidirektivet, Klar for 55-pakken og REPowerEU. Dette er bra, det vil tjene norsk næringsliv bra, og det vil også gjøre at det er enklere å nå de klimamålene som vi skal nå.

Vi satser også internasjonalt ved å styrke regnskogsatsingen med ytterligere 250 mill. kr og klimainvesteringsfondet med over 1 mrd. kr. Når vi skal nå målene i klimaavtalen med EU, må vi ha 50 pst. reduksjon innenfor transport, landbruk og avfall, og med Venstres budsjett gjør vi det. Vi gjør det ved å øke CO2-avgiften utover det regjeringen gjør, vi holder på raskere elektrifisering med elbiler, elvarebiler, tungtransport og grønn skipsfart, og vi må også få et krav til når hurtigbåtene skal være grønne. Vi forsterker Klimasats, som ble forhandlet inn av Venstre i sin tid, og vi styrker Enova med 2 mrd. kr.

Det er også viktig at når styringsavtalen for Enova nå skal fornyes, bør den inneholde en betingelse som gjør at Enova-støtten knyttes opp mot mål Stortinget har satt, både 10 TWh energiøkonomisering, 8 TWh sol, 5 TWh biogass og fyllestasjoner for hydrogen og biogass. Det kan ikke fra Enova bare være et krav om ny teknologi og markedsintroduksjon, man trenger også bredere løsninger for å nå de målene og få en oppskalering raskere. Gjør vi dette, kan vi også bruke mindre biodrivstoff enn det regjeringen legger opp til.

Vi må også satse på natur. Venstre har i sitt budsjett over 1 mrd. kr ekstra for å ta vare på natur. Det er frivillig vern av skog, det er Natursats – som også må brukes til tiltak – det er vannmiljø, villaks, villrein, pollinerende insekter, truede arter og naturtyper, og det er Oslofjorden og å komme i gang med restaurering av tareskog. Vi vil også beholde støtten til Nasjonalt villakssenter, for dette er et samarbeid mellom fire, og de trenger stabilitet – det kan ikke være noe som legges ut som en konkurranse inn til Miljødirektoratet, for da får man ikke den byggingen over tid som vi trenger. Runde Miljøsenter støtter vi fortsatt.

Jeg vil også ta med at vi vil fortsette oppryddingen av forurenset sjøbunn, som nå stopper helt opp med regjeringens forslag. Når man er ferdig i Hammerfest og med Store Lungegårdsvann, er det nå ingen nye prosjekter, mens vi tidligere har hatt nye hvert år siden 2013. Innsatsen mot marin forsøpling trenger vi også å støtte. Det kan ikke være sånn at det holder at det nå er redusert med to tredjedeler; vi trenger også en sterkere innsats mot marin forsøpling i årene framover.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Fredag i forrige uke besluttet Stortinget gjennom sitt vedtak å videreføre den strømstøtten som er etablert for å hjelpe husholdningene med å takle ekstraordinært høye strømpriser. Det stemte Venstre for, men i Venstres alternative budsjett har partiet valgt å kutte strømstøtten. Siden vi opplevde høye kraftpriser i 2022, har regjeringen sørget for at norske strømkunder har fått trygghet for strømregningen. Det har blitt utbetalt 47 mrd. kr over denne ordningen, og det har sikret forutsigbarhet og trygghet for norske husholdninger.

Hvordan mener representanten Elvestuen at norske strømkunder skal oppfatte Venstres holdning til disse kostnadene?

Ola Elvestuen (V) []: I Venstres alternative forslag til budsjett er det en helhet. Det er for det første en forventning om at strømprisen skal gå ned. Det ligger også i regjeringens forslag til budsjett. Vi bruker da disse midlene til andre tiltak som treffer folk, enten det er lavere skatt på inntekt, økt pensjon for minstepensjonister, økt studiestøtte, økt barnetrygd eller økt støtte til enøktiltak. Så hvis man ser på helheten i Venstres budsjett, vil folk i snitt få tilbake 2 600 kr gjennom disse tiltakene, mens strømstøtteordningen vil gi, ut fra regjeringens beregninger, 1 600 kr. Folk ville altså kommet bedre ut av det hvis Venstres budsjett hadde blitt vedtatt. Når det ikke skjedde, stemte vi også for forlengelsen av den ordningen forrige fredag.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Representanten Myhrvold fikk ikke svar fra Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson på spørsmål om de ville garantere at fjerde energimarkedspakke ikke ville bli innført dersom de kom i regjering, eller om de ville støtte en regjering som ønsker å innføre fjerde energimarkedspakke. Vi vet at Venstre har ivret veldig for fjerde energimarkedspakke. De ønsket sågar å kalle inn Stortinget i en møtefri periode i høst for å få innført deler av denne pakken.

Hvordan stiller Venstre seg til dette? Vil de støtte en regjering som eventuelt skulle si nei til å innføre fjerde energimarkedspakke?

Ola Elvestuen (V) []: Jeg kan garantere at Venstre ikke støtter dagens regjering, som sier nei til fjerde energimarkedspakke, og som ikke vil flytte seg i det hele tatt når det gjelder det som er en forpliktelse som Norge har påtatt seg, i henhold til EØS-avtalen, om at vi skal innføre både fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og andre direktiv, som nå danner en kø av ting som skal innføres i Norge. Venstre kommer til å jobbe videre for at dette skal innføres. Dette er en fordel for norske forbrukere, det er en fordel for norsk næringsliv, og det er en forpliktelse vi allerede har påtatt oss. Vi kommer til å jobbe for å få det til også i neste stortingsperiode, når forventningen er at dagens regjering, som setter en fullstendig sperre for dette, ikke lenger sitter i regjeringskontorene.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Venstre ved nestleder Rotevatn rykket nylig ut og sa at tiden for høye strømprisnivå var over, og at strømstøtten var overflødig. Det var like treffsikkert som SVs påstand for noen få år tilbake om at oljebransjen kom til å bli irrelevant, og at man ikke behøvde olje og gass framover. Med andre ord: Man bommet totalt.

Venstre ivrer for en vesentlig tettere tilknytning til Europa og ønsker tydeligvis å fjerne strømstøtten så fort som mulig. Spørsmålet er da: Er det sånn å forstå at Venstre mener at Norge bør ha de samme strømprisene som Europa har? Og ser man da ingen utfordringer og problemer med at man gir slipp på det som har vært et norsk konkurransefortrinn i lang tid?

Ola Elvestuen (V) []: Vi skal ha et marked også på strømprisene. Strømprisene i Norge er vel i dag på 29 øre, jeg tror de er høyest her i NO1. Den ene krisedagen var altså én dag. Da var det dette.

Norge vil også ha en fordel av det samarbeidet som er ellers i Europa, fordi det selvfølgelig vil være ulike priser. Og fornybar energi – det må også Fremskrittspartiet notere seg – er ikke billigere å produsere her enn det den kommer til å være i resten av Europa. Det er klart at når Danmark har sin satsing på havvind, vil det også slå inn på prisene og oftere kunne være en fordel for oss i Norge. Skottland gjør akkurat det samme. Fremskrittspartiet sier hele tiden at ingenting skjer, men bare det siste året er det vel 50 TWh ny solenergi på plass innenfor EU og 38 TWh vindenergi. Dette vil vi også kunne få en fordel av med en utveksling. Og den største endringen innen solenergi er i Tyskland.

Sofie Marhaug (R) []: Også jeg vil bore litt videre i spørsmålene om Venstres alternative budsjett og strømstøtten – for nå støttet Venstre likevel strømstøtten for en ukes tid siden. De gikk egentlig tilbake på hele budsjettutspillet sitt og forsto at strømprisene er ustabile og høye. Det kunne de forstått i høst også. Kraftanalytikere snakket allerede da om fenomenet dunkelflaute, og de vet at vi er tilkoblet det europeiske markedet, og at prisene smitter til Norge.

Det jeg vil spørre om mer konkret, er imidlertid salderingen, for Venstre bruker penger fra kraftinntekter, altså høye strømpriser, til å gi skattekutt til folk med vanlig inntekt. Jeg er for å gi skattekutt til dem, men jeg synes det er rart å saldere det på en så useriøs og uforutsigbar måte, slik det er å saldere skattekutt med inntekter som er høyst uforutsigbare og kan gå opp og ned. Skattekuttene i formuesskatten til de rikeste er det annerledes med.

Ola Elvestuen (V) []: Vi må jo bruke salderingen med de summene som legges fram fra regjeringen, og her er det satt av en sum til strømstøtte, og den bruker vi selvfølgelig også på andre områder. Her er det jo snakk om skattelette på vanlig inntekt, men det også økt pensjon for minstepensjonister, det er økt studiestøtte, det er økt barnetrygd, og det er økt støtte til enøktiltak. Dette er en helhet hvor de fleste i Norge og vanlige folk ville kommet bedre ut med de beregningene som ligger i vårt alternative budsjett, enn med det som ligger i regjeringens budsjett. Den helheten står vi for. Når det ikke ble vedtatt, var vi med på å forlenge strømstøtten slik den var, forrige fredag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg fikk en litt tidligere plass, jeg fikk lov til å snike litt i køen. Jeg håper det er et frampek mot neste høst, når en står her, at Kristelig Folkeparti har klatret enda høyere opp på talerlisten.

Bakteppet for energidebatten også i år er de ekstraordinære, helt utrolige tingene som har skjedd i energisektoren de siste to–tre årene, med den forferdelige angrepskrigen til Russland, som gikk inn i Ukraina. Da så en jo hvor mange land som var sårbare og avhengige av russisk gass, og konsekvensene vet vi alle.

Det har også vært et ekstraordinært år når det gjelder klima. 2024 vil sannsynligvis skrives inn i historiebøkene som det varmeste året. Behovet for akutte tiltak og det at vi har dårlig tid, bare understrekes gjennom det.

I Kristelig Folkepartis politikk er forvalteransvar en kjerneverdi, og derfor har vi også lagt fram et alternativt budsjett der vi har styrket ulike poster som vi vet vil gi mer klimakutt, både for 2025 og ikke minst fram mot 2030. Vi har lagt på 300 mill. kr til Klimasats, som vi vet er viktig for at kommunene også får gjennomført gode klimatiltak lokalt. Vi har også lagt på til Bionova, som vil være med og styrke landbruket og hjelpe landbruket til å ta de viktige omstillingene der vi vet det er stort potensial for utslippskutt, og også til grønn skipsfart, som vi håper virkelig kan få enda større utnyttelse av det teknologiskiftet som forhåpentligvis vil komme.

Vi har mange ulike tiltak. Likevel er kanskje et av de aller viktigste CO2-avgiften. Da vi var i regjering, satte vi sammen med våre samarbeidspartier tydelige mål om at CO2-avgiften må opp. Vi øker den videre med 20 pst. Det vet vi er det mest effektive tiltaket, og det skriver til og med Finansdepartement er det mest effektive tiltaket, for det skaper en pris på det å slippe ut, og det er med på å presse fram omstillingen, men da må en også ha en skattepolitikk som gjør det levelig både for næringsliv og for folk.

Et veldig viktig grep for Kristelig Folkeparti i dette budsjettet er strømstøtten. Vi har en løsning som vi har hatt gjennom hele denne krisen – 100 pst. kompensasjon over 50 øre. Vi setter av 6,3 mrd. kr, så det er et kraftig løft. Jeg vil si at vi gjør det på en dobbelt sosial måte. Vi styrker strømstøtten fordi det betyr mest for dem som har dårligst økonomi, men vi finansierer den også med en økning i trinnskatten, sånn at det er de med over millionen i lønn som vil betale, som vil få litt mindre av den bedrede strømstøtten. Dermed blir det en enda mer sosial innretning på det.

Jeg savner at regjeringa følger det grepet, eller at de i det minste hadde gjort strukturelle grep. Det snakkes mye om kabler, men en må heller gjøre noe med prissoner for å unngå prissmitte, ha en bedre fordeling av flaskehalsinntektene, eller tenke nytt når det gjelder kraftpolitikk.

Presidenten []: Det er to mindretallsforslag fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti som skulle vært tatt opp av forrige taler, representanten Elvestuen, men det glemte både representanten Elvestuen og presidenten. Så presidenten anmoder representanten Ropstad om å ta opp forslagene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Da gjør jeg det.

Presidenten []: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ole André Myhrvold (Sp) []: En katastrofe om Norge ikke fornyer danmarkskablene! Nylig kunne vi lese uttalelser fra den svenske energiministeren som poengterte at dersom Norge ikke fornyer danmarkskablene når de går ut om noen år, vil det være en katastrofe. Den svenske energiministeren er tilfeldigvis også medlem i Ropstads svenske søsterparti, så da er spørsmålet til Ropstad, som nå etterlyste strukturelle endringer: Mener Kristelig Folkeparti og Ropstad at det vil være en katastrofe om Norge ikke fornyer danmarkskablene når disse utgår om noen år?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Ebba Busch er ikke bare medlem i Kristdemokraterna, hun er leder av Kristdemokraterna. Jeg kjenner henne veldig godt. Hun er en veldig dyktig energi- og næringsminister i Sverige. Det er klart at hun sier det som tjener Sverige best, og her har Sverige og Norge ulike interesser.

Jeg mener, som jeg sa i mitt innlegg, at en må gjøre noe med utenlandskabler, men det som ville være et vel så viktig grep, var å gjøre noe med en slags utvekslingsregulator, som ser på forsyningssikkerheten, og som unngår prissmitten. Det har denne regjeringen, f.eks. når det gjelder egne prissoner, dessverre valgt å ikke gå videre med. En har hatt tre år på seg til å se på ulike modeller, og en valgte å ikke gjøre det.

Men det Kristdemokraterna-lederen også sa, og som jeg er helt enig i, er at hun reiste til Brussel med en tydelig beskjed til Tyskland om at de har ført en feilslått politikk med å legge ned kjernekraftverk, med å være så totalt avhengige av russisk gass, og så bare skulle ha ett prisområde og leve på import. Det må også Norge være tydelige på at vi ikke aksepterer.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Vi kan være enige om det, at det tyske energimarkedet er i ubalanse og skaper sterke og negative ringvirkninger for landene rundt seg.

Kristelig Folkeparti var formålstjenlig enig med Senterpartiet da Stortinget i 2018 behandlet tilknytningen til EUs tredje energimarkedspakke, og nå har vi jo hørt både Venstre og Fremskrittspartiet her, partier som Kristelig Folkeparti formodentlig vil regjere med, så spørsmålet er: Hvordan vil Kristelig Folkeparti stille seg til fjerde energimarkedspakke hvis den kommer på bordet, om Kristelig Folkeparti eventuelt sitter i regjering?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er jo sånn at både fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, de ulike direktivene, inneholder mye bra. Altså: Det at vi skal bygge ut mer fornybar energi, synes jeg er bra, og det bør vi virkelig gjøre. Energieffektivisering er, som flere talere i salen har snakket veldig godt om, ekstremt viktig at vi gjør mer av. Så det er store deler av disse direktivene som jeg mener er gode, og som vi kan være med på, men så er det deler – ikke minst det som vi er enige om, med å avgi suverenitet, at EU skal få mer kontroll over det norske strømmarkedet – som vi er imot.

Norge har gode kort på hånden. Jeg må jo bare si det. Med den enorme energiproduksjonen som vi har, og med Europa som er totalt avhengig av Norge, er det mulig å kunne gå i dialog med EU for å finne gode løsninger. Derfor har jeg sagt veldig tydelig at det å kunne si nei til det som går på å avgi suverenitet, det må vi kunne gjøre, samtidig som vi må kunne gjennomføre tiltak som gjør at norsk industri og andre får støtteordningene som disse direktivene også fører med seg.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Representanten og jeg deler valgkrets – og da også prisregion – og vi har begge vært engasjert i hva som skal gjøres for å få redusert eksponeringen mot et haltende og tidvis dysfunksjonelt europeisk energisystem.

Det om strømstøtte ble nevnt, som Fremskrittspartiet deler og foreslår lignende, og kraftutveksling ønsker man å gjøre noe med. Så er det også en satsing på kjernekraft, som Fremskrittspartiet synes er interessant og positiv. Jeg har lest både Kristelig Folkepartis program og forslag til statsbudsjett, og jeg finner veldig mye bra, men spørsmålet mitt går litt tilbake: Jeg antar man har lest det også andre veien, og hva er det beste standpunktet man vil trekke fram hos Fremskrittspartiet?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er fristende å si at her var det mye å velge mellom. Inspirert av tidligere budsjettavtaler: Det var alltid gøy å spørre hva som var det beste gjennomslaget, så jeg liker spørsmålet.

Jeg må innrømme at når det gjelder en del av energipolitikken, har vi mye felles. Jeg synes også at den framoverlente holdningen Fremskrittspartiet har hatt på kjernekraftverk, ikke minst kritikken av Tyskland, som jeg var inne på, har vært bra. Jeg håper vi får på plass en ny regjering som velger å ta helt andre grep når det gjelder kjernekraft. Som representanten selv sa tidligere her om å legge til rette: Hvis det er noen som ønsker å satse i Norge, og som mener at det er økonomisk lønnsomt, ja, så må de kunne gjøre det.

Så er det jo andre ting, f.eks. på klima, og særlig på miljø, der jeg tror vi kommer til å få tøffe tak. Men jeg så også – for å ta ett spark tilbake, selv om det det var en hyggelig replikk – at Fremskrittspartiet velger å ikke fullfinansierer strømstøtten, og det er jeg veldig skuffet over. Jeg ser de sier at en ikke får svar på taket på 5 000 kWh, men det er bare en liten andel som bruker mer enn det. Så der mangler det 2 mrd. kr.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Une Bastholm (MDG) []: Husker representantene i salen her at antallet sjøfugler i fuglefjellene våre har minket med 80 pst., og at gytebestandene av reke og torsk i Skagerrak og Oslofjorden har falt med 90 pst.? Husker representantene i salen her at villreinen og villaksen – arter som Norge har et spesielt ansvar for – er på rødlisten og på bunnivå i år? Det er nå omtrent 1 000 ganger flere oppdrettslaks enn villaks i Norge, og i skogen, der flest arter i Norge lever, er over 1 000 forskjellige typer sopp, lav, planter og dyr truet fordi de rike, varierte naturskogene våre er flatehugget.

Husker denne forsamling det? Eller glemmer de? For endringsblindhet er både en veldig behagelig og en veldig farlig del av natur- og klimakrisen. Sakte, men sikkert vender vi oss til mindre fuglekvitter, mindre insektssumming, mindre fisk i fjorden, mer grumsete vann, mer flått og mer ekstremvær, flom og skred – en fattigere og farligere natur.

Mange i denne salen er glade likevel, for offshore Norge venter investeringer på sokkelen for 275 mrd. kr i 2025. Det er fem ganger mer enn investeringene for all annen industri til sammen. Status for klimapolitikken er at Norge har kuttet 9 pst. på 34 år.

Naturen er raus, den gir og gir, men den har tålegrenser. Statsbudsjettet som vedtas på energi- og klimafeltet i dag, fortsetter å gi blaffen i det. Regjeringen fortsetter å dulle med tanken om at natur- og klimakrisen skal løses senere av noen andre et annet sted. Den behandler selve livsgrunnlaget vårt som valgfag, som en særinteresse, når sannheten er det motsatte. Det er det aller mest grunnleggende og felles for alle mennesker på denne kloden i dag og i framtiden.

Det er helt uakseptabelt at de viktigste miljøtiltakene i dette budsjettet er politikk regjeringen egentlig ikke ville ha, men som den må akseptere for å få budsjettet gjennom og kunne beholde makten.

Det er mulig å ta ledelse for en systemisk endring. I Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett setter vi av 1 mrd. kr til strakstiltak for Oslofjorden. Vi foreslår over 4 mrd. kr ekstra til energisparing og solenergi på grå arealer, vi foreslår 2,5 mrd. kr ekstra til Enovas punktutslippsprogram, og vi øker CO2-avgiften ganske kraftig. Vi foreslår en skogvernmilliard og en storstilt satsing på restaurering av mer natur og mer dyreliv. Hvordan har vi råd til det? Jo, bl.a. ved at vi ikke bruker 11 mrd. kr på å investere i mer motorveier. Med det tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Da har representanten Une Bastholm tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Charlotte Spurkeland (H) []: Miljøpartiet De Grønne har mål om 80 pst. utslippskutt innen 2030, og jeg lurer på hvordan man skal få dette til i praksis uten at vi får en så stor energimangel at vi ser en massiv nedbygging av arbeidsplasser i industrien i Norge. Miljøpartiet De Grønne vil ha solkraft, men ikke bakkemontert. Miljøpartiet De Grønne vil ha vindkraft, men vil ikke si hvilke prosjekter på land man er for. Miljøpartiet De Grønne vil ha vannkraft, men vil ikke ha mer utbygging av natur. Miljøpartiet De Grønne vil også ha havvind, men det vil jo ikke gi kraft før etter 2030.

Mitt spørsmål er egentlig: Kan vi få høre mer om hvorvidt Miljøpartiet De Grønne har en realistisk plan for å skaffe mer energi før 2030? Eller betyr politikken til Miljøpartiet De Grønne at utslippskuttene vil føre til en massiv nedleggelse av arbeidsplasser langs kysten i Norge?

Une Bastholm (MDG) []: For fire år siden gikk vi til valg på 80 pst. kutt innen 2030. Det er ikke realistisk lenger, for vi har fire tapte år med den regjeringen vi har nå, og heller ikke regjeringen før gjorde jobben med å legge til rette for at vi kunne komme i mål. Vårt mål nå er 80 pst. innen 2035. Det mener vi er realistisk, og det viser vi i vårt alternative budsjett, men enda mer kommer vi til å vise det i vår fullstendige klimaplan som vil bli offentlig om ikke veldig lenge. Store grep for å få ned utslipp, som man kan man se i vårt alternative statsbudsjett, handler mye om å ta opp CO2-avgiften, men det handler også om å flytte på midler. Man trenger å bruke mye mer midler på klima- og naturfeltet.

Det var noen påstander her som ikke var helt riktige. Vi er ikke prinsipielt mot å ha større solanlegg bakkemontert, men det må ligge gode naturfaglige vurderinger bak, og god kartlegging. Havvind har vi jobbet for veldig lenge, og der har vi vært skuffet over tempoet fra regjeringen, men jeg er enig i at det er noe som vil gi mest energi på sikt. Det er større potensial i biogass, rundt 10 TWh, det er stort potensial for energisparing, over 10 TWh, og på både sol og nærvind er det også stort potensial.

Charlotte Spurkeland (H) []: Mener Miljøpartiet De Grønne da at disse tiltakene vil gi nok energi til at det ikke vil gå ut over veldig mange arbeidsplasser innen industrien – også når man samtidig ser Miljøpartiet De Grønnes politikk knyttet til eksport av gass, som vil bety nedlegging av industri og eksport fra Norge til Europa og ha innvirkning på arbeidsplasser langs vestlandskysten?

Une Bastholm (MDG) []: Vi har et veldig flott alternativt budsjett for næringslivet, og jeg håper at representanten tar seg tid til å lese det hvis hun er interessert i hvordan vi ønsker å omstille næringslivet. Vi er ikke interessert i at noen skal dø av denne omstillingen, men vi tror faktisk på det at staten aktivt er med og tar ledelse, flytter midler og bidrar med investeringsstøtte. Eksempelvis har vi også tiltak som gjelder formuesskatten – vi har vel nå det forslaget for formuesskatten som hever bunnfradraget mest, til 5 mill. kr. Vi mener at det er måten næringslivet faktisk kan få omstilt seg på, bærekraftig og forutsigbart.

Overfor meg er ikke næringslivet mest opptatt av ikke å få klimapolitikk mot seg. De er interessert i forutsigbarhet. Det jeg håper også regjeringen fra og med høsten av – hvis det blir en ny regjering – kommer til å være veldig tydelig på, er at de kommer til å innføre klimapolitikken som skal ta Norge i mål med å ta vår rettferdige andel av utslippskuttene.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg har lest litt i programmet til Miljøpartiet De Grønne, og der står det masse fint. Det er faktisk en lyst å lese det, men det er en del ting som, uansett om det er fint, må henge sammen. Innen energipolitikken tar Miljøpartiet De Grønne til orde for å samarbeide over landegrenser. Det samarbeidet skal etableres på grunn av et håp om å legge ned alt som heter olje, gass og kull. Alle satsinger på ny energi er vind på land, havvind og sol. Dette er kanskje et teknisk spørsmål, men hvordan vil representanten Bastholm få lys i pæren når det ikke blåser?

Une Bastholm (MDG) []: Det er imponerende at representanten Halleland først nå har begynt å lese programmet vårt for denne perioden, for nå er perioden snart slutt. Jeg håper at han straks kommer til å lese utkastet til det nye programmet vi går til valg på neste år, og kanskje vårt alternative statsbudsjett, som vi debatterer her i dag.

Det er en myte at vi er avhengig av å eksportere mer olje og gass, utover det vi allerede har funnet, for å bidra til Europas energiomstilling, og det er en myte at vi trenger å teppelegge Norge og norsk natur med vindkraft på land for å kunne nå egne klimamål, ha forsyningssikkerhet for oss selv eller bidra til Europa. Jeg er en stor tilhenger av, og mener det er et ansvar Norge har, å samarbeide med Europa, ikke bare på grunn av klimapolitikken, men fordi vi er en del av Europa. Nå står også Europa i en enorm omstilling i energisektoren og endrer seg mye raskere enn det Norge klarer. Så hvis Norge skal være en forutsigbar energieksportør til Europa, skal vi ikke bare holde fast på de utenlandskablene vi har, og fornye kontraktene, men vi skal selvfølgelig også omstille norsk olje- og gassektor til å levere fornybar energi raskest mulig, ikke olje og gass.

Terje Halleland (FrP) []: Takk for svaret, men mitt spørsmål går på at det mangler fullstendig balansekraft i det programmet som Miljøpartiet De Grønne har laget. Hvis vi skal samarbeide og det kun finnes vind og sol, vet vi at det er en utfordring når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Det står altså ikke et eneste ord om den balansekraften. Så mitt spørsmål er veldig enkelt: Hva er det som skal være balansekraften i energisystemet til Miljøpartiet De Grønne?

Une Bastholm (MDG) []: Da antar jeg at utgangspunktet til representanten Halleland er at man trenger å bygge ut mer vannkraft enn vi har i dag, for å balansere den nye fornybare produksjonen fra sol og vind.

Det er helt sant at det er en variabel kraft vi kommer til å produsere mest av framover, fra sol og vind, og det gir utfordringer med balansen. Vi har fortsatt vannkraften, også med Miljøpartiet De Grønnes politikk, og vi vil ta ut det potensialet som ligger i oppgradering av eksisterende vannkraftverk, hvor man også kan gjøre masse miljøforbedringer fordi kravene til miljø var så dårlige da en del av de vannkraftverkene ble bygd. Der har man et potensial. Vi har et stort potensial i det jeg nevnte i stad også, biogass, sol på tak og energisparing. Det har blitt gjort vurderinger av potensialet når det gjelder energisparing og sol og varmepumper, til 13 TWh innen 2030 og 42 TWh innen 2050, i en rapport gjort av Skanska og SINTEF. Det er en myte at sol på tak, varmepumper og energisparing er småtterier. Det er et stort potensial i det som Norge ikke tar ut, fordi vi har vært heldig med vannkraften, som har gjort oss bortskjemt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Terje Aasland []: Det har vært tre år med et enormt energifokus. Da vi overtok regjeringskontorene, var strømprisene på full fart oppover. Det var satt i drift nye kabler til Tyskland og Storbritannia, og det var full stans i kraftutbyggingen og sprengt nettkapasitet over hele landet. For å si det mildt: Vi kom ikke akkurat til dekket bord. I tillegg kom Russlands brutale angrepskrig i Ukraina med betydelig bortfall av russisk gass inn i det europeiske markedet, og vi fikk en energikrise.

Hva har vi så gjort i møte med denne helt spesielle og krevende situasjonen de siste tre årene, og hva gjør vi i 2025? Jo, vi har økt eksporten av norsk gass til det europeiske markedet, og i 2024 blir norsk gasseksport nok en gang på rekordnivå. Vi er nå Europas største gassleverandør og grunnlaget for energisikkerhet. Det er høy aktivitet, høye investeringer, og det letes mye. Det er spesielt interessant med Barentshavet, hvor det neste år er planlagt en rekke letebrønner. Vi er i ferd med å ferdigstille TFO 2024, og vi jobber med grunnlaget for TFO 2025. Vi har utviklet norsk sokkel de siste tre årene, og vi skal gjøre det også i 2025 og i årene framover.

Jeg må si at jeg er stolt av norske oljearbeidere og norsk olje- og gassindustri i den situasjonen vi har vært igjennom. Vi har sluttført Northern Lights. Fangstanlegget på Heidelberg i Brevik er i ferd med å ferdigstilles, og vi har landet en avtale med Celsio. I juni neste år markerer vi at Langskip er i gang. Norsk sokkel klargjøres nå for CO2-lagring. 13 tildelte tillatelser for CO2-lagring er gjort. Vi vet at karbonfangst og -lagring blir en viktig teknologi i tiden framover.

Høsten 2021 var det ingen havvindsatsing i Norge. Vi har satt i gang det første prosjektet, på 1 500 MW, som er tildelt Ventyr, og som kan stå i drift allerede fra 2030. Neste år skal vi lyse ut Utsira Nord, og vi har i dette statsbudsjettet satt av 35 mrd. kr til å realisere det prosjektet.

Høsten 2021 var også all vindkraftbehandling på land stoppet av den forrige regjeringen. Vi satte det i gang igjen, og vi har laget et trygt rammeverk for kommunene til å gå inn og søke løsninger for vindkraft, hvis de har areal til det. De får også beholde mer av verdiskapingen, og vi ser at nå er flere kommuner interessert.

Solkraft var en tilnærmet ukjent produksjonsform i Norge. Det har endret seg de siste tre årene, hvor det er bygd mer solkraft enn noensinne. Vi har nå lansert en delingsordning som kommer til å få fart på investeringene, og vi kommer til å gjøre solkraft enklere å få tillatelser til å bygge ut i 2025. Det blir et interessant og viktig solkraftår.

Vi har doblet støtten til enøk i denne stortingsperioden kontra den forrige stortingsperioden, og vi har styrket NVE og energimyndighetene, både med digitalisering, flere folk og enklere prosesser. Så veldig mye er gjort på veldig kort tid, og jeg er veldig glad for at vi avløste den stillstanden som var med aktivitet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Tv-bildene av Støre, Vedum og energiministeren på Melkøya for litt over et år siden har blitt et av mange symboler på avstanden mellom folk og Støre-regjeringen. Det ble ingen gladnyhet. Det skyldes ikke konsesjonen, som la til rette for mer gassutvinning i Barentshavet og utslippskutt. Det skyldes et såkalt kraftløfte fra regjeringen som ingen tror på. Ny kraftproduksjon som erstatter Melkøyas forbruk innen 2030 virker helt urealistisk. Det er også den faglige vurderingen fra NVE. Vil statsråden erkjenne at kraftløftet er et brutt løfte overfor nordlendingene og Norge?

Statsråd Terje Aasland []: Overhodet ikke. Kraft- og industriløftet for Finnmark handler om å utvikle de fantastiske mulighetene som er i Finnmark, spesielt kanskje med fokus på Øst-Finnmark, hvor man ikke har infrastruktur som gjør at man kan investere i eksisterende virksomhet eller utvikle ny. Jeg er egentlig forundret over at en da Høyre hadde energiministeren, ikke startet et arbeid med å legge til rette for en bedre infrastruktur i vårt nordligste fylke, som er grunnlaget for både sikkerhet, bosetting og næringsutvikling. Det er helt fantastisk at man hadde total stillstand i oppmerksomheten rundt Finnmarks sårt tiltrengte behov for mer infrastruktur.

At vi kanskje legger et grunnlag gjennom industri- og kraftløftet for å utvikle den desidert viktigste industribedriften i Finnmark – er det negativt, eller er det er positivt? Jeg oppfatter nå at Høyre mener det er negativt. Jeg mener det er positivt. De hadde et tidsperspektiv hvor en skulle trappe ned fra 2028. Nå ser de inn mot 2060 med tanke på aktivitet. Det er jeg stolt av å være med på.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Flere har tatt til orde for og diskutert utenlandskabler og danmarkskabler, og regjeringen selv har framstått som en vandrende regjeringskonferanse, der Arbeiderpartiet har vært ute med energiministeren og komitélederen, og statsministeren har også vært ute – alle med litt forskjellig budskap – pluss at Senterpartiet også har vært ute og kommet med både disse forslagene og forslag på siden.

Ett av temaene man ikke tar med seg i den diskusjonen, er at det å implementere såpass mye fornybar energi medfører økte systemkostnader. Det måtte jeg tvinge statsråden over flere spørsmålsrunder til å få en reell prognose og et svar på. Spørsmålet mitt er, litt med tanke på det vi har sett de siste dagene, at statsministeren går ut og sier at denne beslutningen skal vi ikke ta nå, vi skal vente til 2026, mens flere andre parter sier det motsatte: Hva mener egentlig regjeringen her? Hva er konklusjonen?

Statsråd Terje Aasland []: Det er et interessant spørsmål fra en skråsikker Marius Arion Nilsen, som når de satt i regjeringskontorene, la grunnlag for de to siste utenlandskablene, til Tyskland og England. Det er ingen tvil om at den største prissmitten kommer fra disse to kablene.

Når det gjelder kablene Skagerrak 1 og Skagerrak 2, har jeg sagt veldig tydelig, og det er også regjeringens holdning, at hvis ikke en eventuell fornyelse av disse kablene er til gunst for det norske folk, norske strømkunder og norsk næringsliv, kommer de ikke til å få konsesjon. Klarere kan det egentlig ikke sies. Det synes jeg er en grei tilnærming. Det er greit å få fakta på bordet, hvordan det faktisk virker. Men vi kommer ikke, som Fremskrittspartiet gjorde, til å gi konsesjon til kabler som er negative for norske strømkunder.

Så kan jeg opplyse om at da vi hadde de høyeste strømprisene nå sist, var 500 MW ute av utvekslingen med Danmark, som da tilsvarer disse to kablene som nå har fått veldig mye oppmerksomhet.

Lars Haltbrekken (SV) []: I statsbudsjettet finner vi også en oversikt over ulike utbyggingsplaner som oljeselskapene har, og om ett eller to år kan denne listen også inneholde en søknad fra Equinor om å elektrifisere plattformer i Halten-området med strøm fra land. I høst ga statsråden Equinor klarsignal til å gå videre nettopp med planene om å hente strøm fra land, til tross for at statsråden i fjor sa at det ville bli vanskeligere framover, og til tross for at det er stor motstand også fra statsrådens eget parti i Trøndelag mot å bruke verdifull kraft på å elektrifisere plattformene på Halten-området med strøm fra land. Det kan føre til høyere pris og økt press på utbygging i sårbar natur, og vi kan få et nytt Melkøya. Mitt spørsmål er: Vil statsråden varsle Equinor om at de selv må skaffe seg utslippsfri kraft, enten gasskraft med CO2-fangst eller flytende havvind?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan forsikre representanten Haltbrekken om at vi kommer til å legge til rette for å utvikle norsk olje- og gassaktivitet og den betydningen det har. Vi vet at elektrifisering betyr at man får mer ut av feltene. En får lengre driftshorisonter, mer verdier til fellesskapet og mer energi til Europa, og ikke minst legger det grunnlag også for trygge arbeidsplasser i tiden framover.

Elektrifiseringen og de enkelte prosjektene må vi ta stilling til når de kommer, for å se om de har bærekraft i seg, og om de belaster, og hvor mye de belaster, kraftsystemet. Det kommer til å være min holdning, og det er regjeringens holdning i dag til disse prosjektene. Vi ønsker, som sagt – litt i motsetning til Haltbrekken – å utvikle aktiviteten på norsk sokkel.

Jeg kan for øvrig, siden jeg har 10 sekunder igjen, også takke SV for et godt budsjettsamarbeid og et godt resultat.

Sofie Marhaug (R) []: Det foregår nå en debatt til dels i offentligheten om disse danmarkskablene, og om de skal erstattes for andre gang, altså om det skal bygges flere kabler. Det har jeg og Rødt tatt opp mange ganger, og det er bare å si velkommen etter. Men da vi hadde en interpellasjonsdebatt om dette for et år siden, den 12. desember, sa statsråden:

«Statnett opplyser at foretaket mest sannsynlig vil ta stilling til eventuell reinvestering i disse forbindelsene innen 2025, og forutsetter at det vil være behov for myndighetsbehandling.»

På Politisk kvarter i dag, og egentlig i alle medier, snakker Arbeiderpartiet om 2026. Det jeg vil ha svar på, er om statsråden har feilinformert meg i Stortinget da han snakket om 2025, eller om det er statsministeren som sier feil når han snakker om 2026?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan forsikre representanten Marhaug om at jeg snakket sant i fjor. Så har Statnett nå i høst levert en melding til NVE hvor de går i gang med arbeidet med å utrede fornyelsen av disse to kablene. Ut fra de siste samtalene med Statnett tyder mye på at de kommer til å vurdere om de skal fremme en konsesjonssøknad eller ikke høsten 2025. Det betyr at den myndighetsbehandlingen som jeg kanskje var litt utydelig på, men som ikke var gått gjennom og gått opp juridisk på det tidspunktet da jeg sist svarte representanten, er klargjort nå. Det trengs en myndighetsavklaring og en myndighetsbehandling på konsesjonene hvis de skal reinvesteres i Skagerrak 1 og 2, og da må vi ta stilling til det.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg får begynne med å si at vi heldigvis bygde utenlandskablene og utvekslingskablene tidsnok, sånn Stortinget er nå. Jeg må også si at vi bygget 15 TWh vindkraft, og det var egentlig statsråden som i Stortinget sloss hardest imot å gå videre tilbake i 2019, da det ble en stopp i dette. Nasjonale rammer for vindkraft har vi heller ikke sett noe mer av, noe som kunne ha laget en god ramme for videre vindkraftutbygging i Norge.

Siden tidlig 1990-tall har vi hatt et velfungerende energimarked i Skandinavia, og vi har hatt et veldig godt samarbeid. Jeg går ut fra at statsråden også mener det. Når det nå er snakk om Skagerrak 1 og 2, utenlandskablene til Danmark, har de har tjent Norge godt, og jeg forventer at det kommer de også til å gjøre senere. Kan vi stole på at statsråden vil stemme for disse utenlandskablene til Danmark når dette kommer opp på landsmøtet til Arbeiderpartiet, som jeg skjønner at det skal?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg skal ikke forskuttere programkomiteen i Arbeiderpartiet, men jeg er rimelig sikker på utfallet, for det er en spennende diskusjon. Jeg er enig med representanten i at det nordiske energisamarbeidet har tjent oss godt. Vi har trygget situasjonen i Norge med tanke på energisikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet gjennom å kunne importere svensk kraft, også til tider da disse to første kablene ble bygd, da danskene hadde kullkraft. Da fikk vi god utnyttelse av kraftutvekslingen gjennom at det var symmetri i den.

Når Statnett nå gjør utredninger, er det avgjørende viktig at man ser på om det er symmetri, om det er muligheter, og om det er noen fordeler for norske strømkunder ved å gjøre det. Dette har jeg tydelig bedt om at Statnett må vurdere. Ellers tror jeg Norge og Sverige er veldig enige om frustrasjonen man nå opplever i møte med europeisk energi- og omstillingspolitikk, som er ganske krevende både for Sverige og for Norge, og det synes jeg vi skal ta på alvor.

Une Bastholm (MDG) []: Det har ikke vært etablert så veldig mye vindkraft på land de siste årene, men det er ganske mange prosjekter som vurderes nå rundt omkring. Kommunestyrene får en del henvendelser om det, og det er et veldig stort politisk trykk for å få mer vindkraftutbygging på land. Samtidig har Stortinget vedtatt flere ulike ønsker til regjeringen, som handler om å ta ut det potensialet som ikke bygger ned natur. Det er energisparing på 10 TWh, og det er solkraft på 8 TWh, som opprinnelig var tenkt til tak, for det var det som var debatten for en del år siden. Også kartlegging av potensialet for nærvind, altså vind og sol på grå arealer, har Stortinget vedtatt at vi ber regjeringen gjøre. Jeg ønsker egentlig en status på det, for jeg ser at det prioriteres lavt hos regjeringen, mens jeg mener potensialet her er stort. Jeg vil også si at for å kunne legitimere vindkraft på land i naturen noen steder, må man også vise at man tar ut potensialet der det ikke gir naturskade.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er veldig enig med representanten i at det er veldig viktig å fokusere på de områdene som kan bygges ut som ikke kommer i kontakt med naturen på den måten som f.eks. vindkraft på land – eller solkraftanlegg, for den saks skyld – etablert i naturen vil ha. Når det gjelder energisparing, mener jeg den nye styringsavtalen for Enova vil være et veldig viktig verktøy, hvor man nå gir mulighet for å støtte mer moden teknologi, som får flere med på energisparing som en løsning for framtiden.

Når det gjelder sol: Det jeg nevnte om delingsordningen for solkraft opp til 5 MW på næringsbygg innenfor det eksisterende næringsområdet, tror jeg vil bidra til veldig mye mer solkraftproduksjon i Norge. Nærvind kan jeg ikke svare godt nok på. Det er litt umoden teknologi, men det er spennende å se. Jeg har sett flere av tiltakene på det. Jeg tror også at potensialet for å bruke de elementene er viktig i den store sammenhengen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: NO2 hadde i fjor en strømpris som var ca. 20 pst. høyere enn i NO1 og NO5, og ser ut til å ha det i år. Satt litt på spissen er det som at en bedrift i Oslo eller Bergen ikke har arbeidsgiveravgift eller selskapsskatt sammenlignet med en bedrift i Skien eller Kristiansand, for 20 pst. er mye i konkurranseulempe for en bedrift.

Vi har etablert en god ordning som går på fordeling av flaskehalsinntekter. Den er det bra statsråden har fått på plass. Samtidig er det relativt små summer sammenlignet med det som betales inn. Når en ser på fordelingen av det, går store deler av inntektene som man har hatt i «straffeskatt» i Kristiansand eller Skien, til å betales ut til f.eks. Bergen eller Oslo, fordi flaskehalsinntektene genereres mye rundt NO2. Vil statsråden se på justering av den forskriften, sånn at mer av flaskehalsinntektene kommer NO2 til gode?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg mener at når det gjelder fordelingen av flaskehalsinntektene, så har vi en rettferdig modell. Den går på strømforbruket i høyprisområdene og fordeles ut ifra en tabell for det. Årsaken til at NO2 samlet sett får noe mindre enn NO1, er at strømforbruket i NO2 er mindre. Hvis vi skal gjøre sjablongmessige endringer på det, vil helt sikkert strømprisene også variere mellom NO1 og NO2 fra tid til annen, kanskje fra år til år. Jeg mener at den ordningen som vi har nå, lar seg godt begrunne, og den er rettferdig.

Jeg er enig i at strømprisene i NO2, som ligger noe over NO1, må vi gjøre alt vi kan for å få redusert. Da handler det om å bygge ut mer kraft, mer nett og sørge for bedre kraftflyt mellom prisområdene. Det gjøres det enormt mye på. Gjennomsnittsprisen i NO2 hittil i år har vært 58 øre, og den har vært 49 øre i NO1, så store ulikhetene er det ikke mellom disse to.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Jeg vil takke for et godt samarbeid med SV, som bidrar til et enda bedre budsjett for klima og miljø.

Klimapolitikken må være forutsigbar. Som varslet øker vi derfor CO2-avgiften, som ønsket fra Stortinget, slik at den går mot 2 000 kr i 2030. Det må være målrettet, realistisk og rettferdig. Gjennom klimastatus og -plan varslet vi at vi ville sende matsvinnloven på høring. Vi forsterker innsatsen for nullutslippslastebiler, -ferger og -hurtigbåter. Vi får på plass klima- og energikrav i CO2-kompensasjonsordningen. Det er målrettet. Politikken må også være realistisk – det får vi gjennom klimapartnerskap med byggeindustrien, med maritim sektor og med industrien ellers – og den må være rettferdig. Vi må ha med oss folk på omstillingen. Hvis ikke får vi ikke omstilling.

Enova er vårt viktigste klimapolitiske virkemiddel. Siden regjeringen tiltrådte, er Enova årlig tildelt nesten tre ganger så mye som da vi startet. I går ble en ny styringsavtale med Enova for perioden 2025–2028 signert. Vi styrker Enovas innsats for å bygge verdikjeder. Det bidrar til markedsendring og understøtter regjeringens politikk. Enovas samlede bidrag til utslippskutt i hele økonomien og energieffektivisering tallfestes ikke i selve avtalen, men vil følges opp gjennom klimastatus og -plan. Her skal Enova inngå i virkemiddelpakker som reduserer utslipp med 4 millioner tonn over perioden, og som understøtter regjeringens plan om 10 TWh energieffektivisering. Enova skal bidra til klima- og energiomstilling i hele økonomien.

Stortingsmeldingen om naturmangfold er regjeringens nye handlingsplan for naturen. Den inneholder grep for å bidra til bærekraftig bruk og bevaring av natur. Vi styrker arbeidet med naturrestaurering, naturregnskap og ordningen med Natursats. Jeg er også glad for at arbeidet med skogvern kan videreføres i godt tempo i 2025.

Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Vi er i gang med krafttak for fjorden med vekt på de største utfordringene: avløp, jordbruk og fiskeri. Tilskuddsordningen for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsanlegg videreføres, og midler til naturrestaurering for Oslofjorden styrkes.

Det er kort tid igjen til 2030. Vi skal skape jobber og kutte utslipp, og vi skal stanse bit-for-bit-nedbygging av naturen. Med denne regjeringen er klimapolitikken helhetlig, systematisk og realistisk. Dette budsjettet tar oss videre i den viktige omstillingsjobben vi skal gjøre framover.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: Arbeiderpartiet hadde høye ambisjoner for omstilling og kutt i klimautslippene på vei inn i regjering. Nå, etter tre og et halvt år i regjering, har ambisjonene senket seg. Regjeringen har vraket sitt eget omstillingsmål på 55 pst. klimakutt i norsk økonomi og ligger dårligere an til å nå dette målet nå enn i fjor. Et hovedproblem med regjeringens både økonomiske politikk, energipolitikk og miljøpolitikk er jojostyring – et skritt frem, et skritt tilbake. Det får ikke ned klimautslippene, og det bidrar ikke til forutsigbarhet for næringslivet. Regjeringen har nå varslet at det kommer en klimamelding til våren. Mitt spørsmål er om regjeringen vil ta initiativ til en bred forankring av klimapolitikken før man legger frem meldingen, slik at vi kan gi næringslivet forutsigbarhet og nå de viktige klimamålene.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Regjeringen fører en forutsigbar klimapolitikk. Vi trapper opp CO2-avgiften framover mot 2030, som Stortinget har bedt om. Det gir forutsigbarhet og omstillingskraft for næringslivet. Vi har fått på plass en CO2-kompensasjonsordning som øker innsatsen for å kutte utslipp, bidrar til energieffektivisering og øker konkurransekraften til norsk industri. Vi jobber systematisk sektor for sektor. Mellom 2022 og 2023 gikk klimagassutslippene ned med like mye som fra 1990 til 2022. Vi forsterker nå innsatsen med målretting av tiltakene mot tungbiler og varebiler. Der er omløpshastigheten større, så det går raskere å innfase nullutslippsløsninger. Når det gjelder bygg- og anleggssektoren, samarbeider vi tett i partnerskap med dem. Vi tar maritim sektor, vi tar sektor for sektor, og vi har også godt samarbeid i jordbruket. Regjeringen har forsterket klimapolitikken. Den er forutsigbar, og vi ønsker brede løsninger med Stortinget for å bevare forutsigbarheten.

Jan Tore Sanner (H) []: Det statsråden sier, henger ikke sammen med det som står i regjeringens egne dokumenter. I Grønn bok kan vi lese at det er usikkert om budsjettet netto øker eller reduserer utslippene. Når man i tillegg har vraket omstillingsmålet, står min beskrivelse av at regjeringen driver en jojostyring med et skritt frem og et skritt tilbake. Jeg forsøkte imidlertid å legge det litt bak og se fremover. Statsråden sier han ønsker en bred enighet i Stortinget. Når Arbeiderpartiet sier det, handler det stort sett om at opposisjonen skal være enig med regjeringen. Det jeg utfordrer statsråden på, er om regjeringen vil ta initiativ til en bred forankring av klimapolitikken, gjerne før meldingen legges frem, slik at vi kan skape forutsigbarhet for næringslivet og kan få utslippene ned. Det er egentlig et ja- eller neispørsmål.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Vi har nå sendt Norges klimamål og utgangspunktet for klimameldingen på bred høring til hele det norske samfunnet. Vi kommer til å få bredt med innspill fra både næringsliv, befolkning, kommuner og andre aktører. Det er for å forankre en bred klimapolitikk. Regjeringen skal selvfølgelig legge fram en klimamelding der vi kommer tilbake til de forsterkede Paris-målene som Norge er forpliktet å levere i henhold til Parisavtalen. Vi skal nå de forpliktelsene vi har i Parisavtalen fram mot 2030, som er det lovfestede kravet vi har på oss, og som er vedtatt i denne salen. Det skal vi gjøre sammen med EU, og vi samarbeider tett opp mot EU for å nå de målsettingene.

Svaret er altså ja: Vi ønsker en bred forankring. Vi har nå invitert hele samfunnet på høringer knyttet til klimameldingen. Vi skal legge fram et mer ambisiøst mål enn det vi har i dag, forhåpentligvis sammen med et bredt flertall i Stortinget. Det er bra for klimapolitikken om det er forutsigbarhet for styringen framover. Det er verre med den forventede regjeringspartneren til Høyre, hvis det skulle gå så galt at det blir et nytt flertall etter valget.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg ønsker å takke statsråden for i går. Det var hyggelig. Han svarte på spørsmål langt utover sitt ansvarsområde, så jeg håper at den manglende statsråden kompenserer for tiltaket. (Munterhet i salen) Jeg vil også benytte anledningen til å takke statsråden for et meget godt innhopp i vårt komitéarbeid. Det han har gjort, er en veldig god jobb med et komplisert arbeid.

Som forrige taler var inne på, har vel regjeringen begynt å innse at en ikke når klimamålene uten å kjøpe kvoter. Vi ser nå at regjeringen faktisk har problemer med å opprettholde Parisavtalen, med økte ambisjoner for hvert femte år. Regjeringen forsterket sin klimapolitikk i 2022. Hvilken ekstrakostnad mener statsråden at regjeringens ambisiøse klimamål vil ha, når en må erstatte det med kvotekjøp?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Takk først for hyggelige ord. Det var bra, slik representanten omtalte det, at det var utenfor det konstitusjonelle ansvarsområdet og ikke utenfor kompetanseområdet.

Regjeringen har lagt opp en klimapolitikk der vi gjennom Grønn bok beskriver hvordan vi forsterker klimainnsatsen fram mot 2030. Vi har også sagt at vi har med oss et underskudd for det klimabudsjettet vi har sammen med EU. Det er for tiårsperioden. I første fireårsperiode– femårsperiode er det et underskudd. Det må et samlet politisk Norge ta ansvar for. Det kan man bruke fleksible mekanismer på. Fleksible mekanismer betyr f.eks. å bruke en reserve man har i samarbeidet med EU, eller man kan kjøpe kvoter. Regjeringens ambisjon er å føre en klimapolitikk som vi forsterker og varsler gjennom Grønn bok, som gjør at de eventuelle fleksible mekanismene blir brukt så lite som mulig. Det lønner seg å omstille økonomien. Det lønner seg, både av effektivitetshensyn og av hensyn til konkurransekraft for norsk næringsliv, å omstille og nå Paris-målene.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg er ikke i tvil, for det svaret vi får nå, bekrefter at den politikken som er blitt ført, har vært ambisiøs – så ambisiøs at en ikke klarer å nå målene. Dermed må en ut og kjøpe kvoter for å innfri de målsettingene. Det vil si at om en hadde hørt på Fremskrittspartiet og hatt en mer nøktern tilnærming og fulgt Parisavtalen, kun forsterket målsettingene hvert femte år, hadde en hatt et annet utgangspunkt. Det en har gjort nå, har gitt en økt kostnad på grunn av at klimapolitikken har vært mer ambisiøs enn nødvendig i forhold til Parisavtalen.

Mitt spørsmål er egentlig veldig enkelt. Hva tror statsråden at den mer ambisiøse klimapolitikken vil koste den norske skattebetaler?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Regjeringen skal føre en forutsigbar klimapolitikk. Det er viktig for omstillingen av samfunnet, og det er ikke minst viktig for næringslivet. Derfor trapper vi opp CO2-avgiften. Så skal vi føre en målrettet klimapolitikk, sektor for sektor, slik vi har lyktes veldig godt i Norge med elbilpolitikken. Nå er 94 pst. av nybilsalget elbiler, og 28 pst. av bilparken er elbiler. Det er også en utvikling bort fra fossil som energikilde. Vi gjør det samme nå for varebiler og for tunglastebiler. Vi har tett samarbeid med prosessindustrien, og vi går sektor for sektor. Det vil være lønnsomt å omstille seg fordi man også tar i bruk ny teknologi, man senker energibruken, og man øker konkurransekraften til norsk industri, ikke minst eksportindustrien.

Regjeringens ambisjon, som også er varslet i Grønn bok, er at vi gjennom å forsterke klimapolitikken nærmer oss de utslippskuttene vi må ha. Så kan det tenkes at man må bruke fleksible mekanismer sammen med EU, men ambisjonen er fortsatt hvert år å forsterke klimapolitikken for å nå klimamålsettingene og ikke minst de forpliktelsene vi har i henhold til Parisavtalen. Det skal Norge nå.

Lars Haltbrekken (SV) []: Takk til statsråden for hyggelig hilsen i starten av innlegget.

Da vil jeg spørre statsråden på sportsspråket: Hvordan føles det å ha gått fra å være budsjettaper til med SV å bli en budsjettvinner?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Et godt budsjett har blitt litt bedre. For å gjøre som representanten Haltbrekken, som startet sitt innlegg med å sitere Vømmøl:

«Men sammen så veie vi flere tonn. Med lite grann hjølp gjer det lite grann monn.»

Så takk for hjelpen – vi har fått et bedre budsjett, men vi har lagt fram et budsjett som også tar Norge inn i den situasjonen vi står i. Det var tøffe budsjettkamper. Vi må ta ned kostnader på mange områder for å sikre at vi ikke presser prisene ytterligere opp, og dermed forhindrer eller forsinker en rentenedgang. Så mange av sektorene som beholdt budsjettpostene sine, var budsjettvinnere reelt sett. Man må ta et helhetsansvar. Vi skal bruke mer på forsvar, vi må bruke mer på å få ned prisstigningen og dermed også renten.

Vi la fram et godt budsjett, det har blitt litt bedre på miljøområdet. Vi takker SV for godt samarbeid.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg håper at når statsråden siterer Vømmøl, tenker han på tonn i utslippskutt og ikke representanten Haltbrekken og statsrådens samlede vekt.

Vi har de siste årene stadig fått høre etter budsjettenigheten med SV at et godt budsjett har blitt bedre. Så da er mitt spørsmål: Vil statsråden neste år ta ansvar for å legge fram et godt nok budsjett også på miljøområdet?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Regjeringen kommer til å legge fram et veldig godt budsjett til neste år, som også forhåpentligvis skal være sittende regjerings budsjett å styre på de neste årene, men denne statsråden kommer ikke til å legge fram det budsjettet. Da er denne statsråden gått over fra å være statsråd til å være menig menneske her i samfunnet, og skal nok sørge for at representanten Haltbrekken får høre hvordan han da representerer undertegnedes fylke i denne salen.

Presidenten []: Da skal vi over til en annen del av landet. Neste taler er Sofie Marhaug.

Sofie Marhaug (R) []: Den beste delen av landet, president.

I går kom det en ny styringsavtale med Enova, så jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å spørre litt om den. Det er synd at det for så vidt ikke er et eget strømsparemål i den avtalen, men det er jo noen forbedringer i tråd med hva vi i komiteen har ønsket veldig lenge. Samtidig har vi fra år til år bevilget mer penger til Enova. Rødt har også vært for det. Likevel ser vi at Enova sparer de pengene, altså at de er bundet opp, til og med frie midler er bundet opp eller satt på konto – nesten 30 mrd. kr på Enovas konto. Så det jeg ønsker et svar på eller en refleksjon over, er hvordan vi kan sørge for at Enova ikke bruker økte midler som kommer fra Stortinget, til å spare på kontoen sin. Vi trenger jo å rulle ut energisparetiltak med en gang.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Nå har ikke undertegnede detaljene over hva som står på fondet til Enova, men det er bindinger på de midlene som går til Enova. Det er enkelte prosjekter som ikke blir gjennomført, der man ikke har betalt ut, fordi man ikke har lyktes. De kommer tilbake. Enova har forsikret om at de midlene Enova får, ikke er til sparing, de er til å settes i aktivitet. Det er selvfølgelig også noe som regjeringen er opptatt av. Men detaljene knyttet til det har jeg rett og slett ikke oversikt over her.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Budsjettdebatt er budsjettdebatt, men det er sanneleg ei anledning til å få fram skiljelinjer i Stortinget. Straumprisbonanzaen dei siste vekene dannar delvis grunnlaget for innlegget mitt. For Senterpartiet og regjeringa har straumstønadsordninga vore eit viktig verktøy for å ta ned den enorme prisgaloppen som har utspelt seg. Straumstønadsordninga har til no kompensert for nær 50 mrd. kr, og dette held me sjølvsagt fram med inn i 2025.

Vidare er det heilt avgjerande for Senterpartiet å ta tak i dei strukturelle utfordringane som ligg i dagens straummarknad, med m.a. å justera ned eksportkapasiteten, men ikkje minst få greidd ut meir kraft av børs og inn i ein fastprismarknad som vil tena både folk og næringsliv.

Eit målretta og godt budsjett for energi- og miljøfeltet vert i dag vedteke. Det er ei rekkje avgjerande og viktige prioriteringar i eit godt samspel mellom Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV. Veljarane som snart skal ta stilling til val og samansetjing av eit nytt storting til hausten, fortener faktisk fleire svar frå opposisjonen enn dei ein evnar å få fram i dagens budsjettdebatt.

I budsjettprioriteringane frå Framstegspartiet lovar dei veljarane sine ein makspris på 50 øre/kWh til private hushaldningar. Det som ikkje kjem tydeleg fram frå Framstegspartiet, er korleis dei vil arbeida fram ein straummarknad som faktisk tener det norske folket og ikkje minst næringslivet vårt i tida som kjem. Framstegspartiet bana i si tid i regjering, med olje- og energiministeren i perioden 2013–2020, vegen for tettare integrering til den europeiske straummarknaden og ikkje minst ein betydeleg auke i eksportkapasiteten med kablar til både Tyskland og Storbritannia. Fasiten på arbeidet til Framstegspartiet har me i dag: ein jojopris og tidvis ekstreme kraftprisar som ikkje tener landet vårt.

I Hurdalsplattforma vart det tydeleggjort at det ikkje skal etablerast nye kablar eller ny overføringskapasitet. Det me har fått av informasjon frå Framstegspartiet til no, var då dei lanserte noregspris – altså éin lik pris i heile landet. Det vil sjølvsagt ikkje løysa dei store problema dette partiet har påført landet, men vil gje monaleg høgare pris til større delar av landet ut over dei mest ekstreme prissonene i vest og sør. Med all respekt: Å vera vitne til Framstegspartiets politikk på området er litt som å lesa i eventyret frå Nordahl Rolfsen:

«–Dreg du den, så dreg du den med, og dreg du den, så dreg du den med, og såleis heldt ho på, til hesten ikkje vann lasset av flekken.»

Stein Erik Lauvås (A) []: Det forsøkes å gi et inntrykk av at intet eller lite er gjort på energisektoren fra denne regjeringens side, og det er jo selvfølgelig feil. Energipolitikken er vel det vi må kalle de lange linjers politikk. I mye av det som skal gjennomføres i form av å bygge ny kraft – om det er vann, vind på land eller vind til havs – er det mange ting som skal falle på plass før vi kan få ny produksjon. Det er utredninger og høringer, det er klageadganger, og til sist er det selve byggetiden. Det meste tar tid i energipolitikken, om vi snakker om ny krafttilgang for folk og bedrifter. Det samme gjelder bygging av strømnett. Om det er lokalt nett eller sentralnett, tar det tid å få det bygget. Den anerkjennelsen burde i det minste Høyre og Fremskrittspartiet ta inn over seg. De har jo begge vært med og styrt landet og energipolitikken, og de burde vite at det ikke er mange kvikkfiksløsninger som er holdbare innen energiutbygging.

Noe er nevnt her, og jeg skal også nevne noe av det som er gjort de siste tre årene: strømstøtte til private husholdninger, fastprisavtaler for næringslivet, økning i bevilgninger til Enova, krav til vannkraftprodusenter om så å si løpende rapportering av magasinfylling og innført produksjonsavgift på vind på land som kommer lokalsamfunnene til gode. I min egen hjembygd Marker var det i fjor om lag 7 mill. kr til kommunekassen sammen med eiendomsskatten.

Vi har lagt til rette og gjort det mer attraktivt for bygging av mer solkraft. Vi har gjort det mer attraktivt for kommunene å vurdere vindkraft, styrket låneordninger i Husbanken for energisparing og brukt flaskehalsinntekter for å dempe utgifter til nettleie. Over 100 flere ansatte i NVE gir kjappere behandlingstid. Videre kan jeg nevne plan for raskere nettutbygging, hurtigspor for konsesjonsbehandling, strengere regler for dem som selger strøm, stabil CO2-kompensasjonsordning, sterk satsing på utvikling og bygging av havvind og fortsatt utvikling av olje- og gassnæringen – for å nevne noe.

Så hører vi at ikke noe er gjort. I ærlighetens navn er det vel slik at det vel ikke har vært et større fokus på mer kraftutbygging, mer nettutbygging og beredskap for energisikkerheten enn på mange tiår.

Det hadde jo vært å håpe at opposisjonen kunne anerkjent og snakket opp en rekke av de tiltakene som har blitt gjennomført, men de ser seg altså bedre tjent med å snakke dem ned, selvfølgelig i mangel av bedre forslag. Vel, dem om det.

Vi vet at det de nærmeste årene ligger store utfordringer i å bygge enda mer kraft og bedre nett her i landet. Det virker jo ikke som det er Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre eller for den saks skyld Rødt som kan lede an i jobben og få den gjort. Det er faktisk den sittende regjeringen bedre skikket til.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg vil snakke litt om klima, klimapolitikken og konsekvensene av den. Den siste fingeren fra de partilederne som hadde tro på at vi skulle nå klimamålene våre, har nå senket seg. Ser vi på statusen på det klimaarbeidet som har blitt gjort, både i Norge og i Europa, er det nå ingen som ser ut til å kunne nå målene. Jo da, vi kommer til å nå målet og målsettingene, men vi kommer bare ikke til å nå dem i 2030.

Hva er det som skjer nå? Vi innfører mange klimatiltak, og de øker kostnadene for næringslivet og svekker konkurranseevnen. Dette kan ikke fortsette. Vi taper på flere områder, og det er spesielt Kina som tar store markedsandeler. Samtidig diskuterer man i Norge og i EU om man skal slutte med olje og gass, mens den samme verdenen brenner mer kull enn noen gang. Er det ingen som fatter det og som ser den sammenhengen?

Årlig blir det produsert 10 000 TWh, altså 10 000 mrd. kWh, basert på kull. Det er én tredjedel av verdens kraftproduksjon. Bruken av kull bare øker. Kina er best på dette; de står for over 50 pst. av kullkraftproduksjonen. Vi får høre at Kina er så flinke på solkraft og vindkraft, men man skal også vite at de er flinke på kullkraft også.

Hva gjør vi samtidig i Norge? Vi diskuterer om vi skal slutte med olje- og gassutvinning. Vi svir av 30–40 mrd. kr for å kvitte oss med diesel. Det er sikkert mye positivt i det, men samtidig som vi gjør det, dør folk i Afrika på grunn av luftforurensing. Det er flere solcellepaneler i Nederland enn i Afrika sør for Sahara. Det er mange solcellepaneler i Nederland, men det er et veldig lite land. Da kan vi spørre oss selv: Har vi begynt i rett ende? Diskusjonen her handler om hvorvidt vi skal legge ned olje- og gassnæringen.

Vi er i ferd med å tape for Kina. Vi trenger tiltak, og vi trenger dem nå. Får vi dem ikke nå, kommer dette til å gjøre vondt. Vi taper arbeidsplasser hver dag. Det er mye mer synlig i Europa enn i Norge i dag, men vi kan fort komme etter dem.

Det er noen i denne salen som har venner i Europa, og de får dem til å skrive brev til Stortinget og si at vi må slutte med havbunnsmineraler og selvfølgelig også slutte med olje- og gassutvinning. De skal få en hilsen fra meg til vennene sine der nede i Europa: Den dagen de slutter å kjøpe olje av oss, skal vi slutte å produsere det.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Eg kan iallfall forsikra representanten Halleland om at det ikkje er Senterpartiet som sender mykje julekort til EU, men det er sikkert andre som driv med det.

Vasskrafta har vore fundamentet for vår industri og velstandsutvikling, og mange bygder i mitt fylke, Sogn og Fjordane – eg nemner Årdal, Høyanger og Svelgen – har vakse fram på grunn av den vasskrafta. Få plassar kan ein sjå linken mellom kraft og industri tydelegare. For få dagar sidan gjekk den siste produsenten av «wafere» til solcelleindustrien utafor Kina konkurs. Det var bedrifta NorSun i Årdal, som har klamra seg fast, sjølv om mange andre har forsvunne på vegen. Dei har vore dei siste på skansen for å halda ein slik produksjon i gang, og det var 70 arbeidstakarar som då ikkje hadde jobb å gå til lenger, ei veke før jul. Det klart at dette er dramatisk for dei det gjeld, men det er òg dramatisk for oss å vera vitne til at det går føre seg ein handelskrig i verda der slike aktørar blir offer og dermed har lite eller ingenting å stilla opp med.

Det betyr ikkje at staten Noreg ikkje har bidrege, for det har me verkeleg gjort. NorSun har fått støtte gjennom både Innovasjon Norge og Enova til dei prosjekta dei har søkt om. Dei har fått lån gjennom Siva til å utvida anlegget sitt, og dei har fått kapitaltilførsel gjennom Nysnø, som har vore viktig for at dei kunne utvikla seg i dei åra som har vore. Dei er dessverre eit offer for USA og Kina sin handelskrig. Poenget er at sjølv om lokala no står tomme, ligg krafta igjen. Takka vere tidlegare politikarar er krafta låst til industriproduksjon i denne kommunen. Det er dette me meiner er våre konkurransemessige fortrinn, nemleg at me klarar å sikra kraft til norsk industri, t.d. ved å låsa inn kraft, slik ein gjorde på 50-talet. Det handlar òg om å stilla kraft tilgjengeleg til ein pris som er overkomeleg.

Skal det vera ei sanning også i framtida at kraft er vårt fremste konkurransefortrinn, må eksportkapasitet bli redusert, slik at me får eit meir stabilt prisbilde. Skal me lukkast med dette, må me ha meir kraft som blir omsett utanfor børs, sånn at me får direkte prising, som gjer det meir føreseieleg for norsk næringsliv. Dette er viktig for Senterpartiet, og det er viktige poeng og viktige tiltak som me vil jobba aktivt med framover for å sikra gode konkurranseforhold for norsk industri også i framtida.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil ta opp tråden fra replikkordskiftet med energiministeren om Melkøya. Det er ganske tydelig at statsråden ikke har noe annet å komme med enn nettutbygging i Finnmark. Det er vel og bra. Det har vært planlagt i over 20 år, ved forskjellige regjeringer. Det er mye som har måttet kvitteres ut. Det er bra at det kommer i gang, men vi må jo få kraft i de ledningene. Det er det som er spørsmålet, og det var det som lå i kraftløftet, at man skulle erstatte den kraften som er forbruket ved Melkøya, med ny kraft. Det tror jeg alle partier her sa, at det må være en forutsetning hvis man skal gi konsesjon til Melkøya. Det sa i hvert fall regjeringen, det var et løfte, og det er det som ikke innfris. Det er veldig tydelig.

Jeg vil be energiministeren korrigere NVE hvis de tar feil om dette. De sier at det ikke kommer en ny, stor, betydelig kraftproduksjon i nord innen 2030 – og for så vidt ikke i resten av landet. Hvis vi ikke kan stole på fagmyndighetene, må energiministeren klargjøre dette, sånn at ikke Stortinget feilinformeres om det. Hele Melkøya-beslutningen må jeg si har vært et sololøp, hvor man helt overså forslagene fra Høyre om å se på mulighetene for havvind, som kunne erstatte noe av kraften. Her kunne man f.eks. sett på GoliatVIND og andre prosjekter, som hadde kunnet fått det raskt i gang, og dermed også fått spennende teknologiutvikling i litt mindre prosjekter. Man hadde ikke en grundig vurdering av CCS og gasskraftverk. Man valgte, med løsningen med vindkraft på land, å velsigne at NVE tok Davvi-prosjektet ut av ligningen og sa at det ikke skulle konsesjonsbehandles. Det var det eneste prosjektet som var modent, som hadde avtaler med to av tre nødvendige rein-distrikt, og som kunne ha erstattet dette. Men nok om det.

Det er budsjettet vi snakker om. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde fått gjennomslag for Høyres mange gode satsinger, bl.a. en ordentlig satsing på solkraft, sånn at vi kunne ha fått i produksjon disse prosjektene som er lønnsomme, men ikke med en stor nok margin til at de blir satt ut i livet. Det ville vi ha funnet løsninger på, og dermed også styrket kraftbalansen i Norge på kort sikt. Videre har vi et punktutslippsprogram for industrien, en ordentlig natursatsing og ikke minst å løse problemene med Oslofjorden. Vi er klar til å sette det ut i livet.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Har du høyrt om Grøn region Vestland, om regionens innovative industrihubbar som har ei leiande rolle i det grøne skiftet? Vestlandet står midt i ei historisk omstilling med verkemiddelapparat som ein motor for å skapa arbeidsplassar i heile landet. Sjå på Odda i Ullensvang, som produserer verdas reinaste sink, eller Hydro i Høyanger, som produserer den reinaste aluminiumen i verda. Dette er ikkje symbol. Dette er Noregs framtid. Det er innovasjon, teknologiutvikling og kompetanse i verdsklasse. Det er arbeidsplassar og eksportinntekter og grøn vekst.

No står dette i fare. Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjett er ein direkte trussel mot alt vi har oppnådd. Dei føreslår å kutte i investeringstilskot til grøne prosjekt, klimainvesteringsfond og tilskot til små og store og mellomstore bedrifter. Dei halverer til og med midlar til klimaordningar til landbruket. Framstegspartiet kallar dette symbolpolitikk. Eg kallar det arbeidsplassar, skatteinntekter og vekst i bygdene våre.

For oppklara litt for representanten Nilsen: Framstegspartiet sitt budsjett er som long covid for norsk industri. Først merkar ein kanskje ikkje skaden, men konsekvensane på sikt er katastrofale: industridød, tap av arbeidsplassar og ein svekt økonomi – for ikkje å snakka om konsekvensen for klimaet. Eg merka meg i debatten at Framstegspartiet ikkje snakkar like tydeleg om kjernekraft. Er det fordi det vil krevje 300 mrd. kr i subsidiar for å få det realisert? Underteikna lurer framleis på kva Framstegspartiet skal bruka si framtidige kraft til når industrien ligg brakk i heile Noregs land.

Grøn omstilling er ikkje eit val, det er eit krav, og Noreg er allereie verdsleiande innan teknologi og innovasjon. Dette gjev oss moglegheiter som er heilt unike og i topp på å kutta utslepp, men dette krev kraft, det krev støtte, og det krev leiarskap. Mens Arbeidarpartiet byggjar opp industrien og verdikjedene gjennom verkemiddelapparatet, kuttar Framstegspartiet i alt dette. Framstegspartiet vil setja kroken på døra for både tradisjonell industri og framtidas løysingar. Vi snakkar ikkje berre om å stoppa ei grøn omstilling – det er ein total frontkollisjon på Noregs konkurranseevne.

Charlotte Spurkeland (H) []: I årene som kommer, skal næringslivet omstille seg for å skape større verdier og samtidig kutte utslipp, og derfor foreslår Høyre i vårt alternative budsjett en kraft- og klimapakke. Vi foreslår auksjonsstøtte til solkraft som et konkret tiltak for å øke kraftproduksjonen på kort sikt, for vi har i motsetning til regjeringen tiltak for å øke produksjonen på kort sikt i vårt budsjett. Regjeringen har fortsatt, etter tre år, ikke klart å lage et moderne regelverk for deling av solkraft, selv etter at Stortinget gjentatte ganger har vedtatt at man skal få til dette. Konsesjonsbehandling på solkraft går altfor tregt. Ifølge bransjen selv er det nå 83 søknader som ligger inne til behandling hos NVE, og hvor flere av dem ennå ikke har startet sin saksbehandling.

Vi foreslår også å lage et kart over grått areal, slik at man kan få til en raskere konsesjonsbehandling for ny kraftproduksjon på disse områdene, for vi i Høyre mener det er viktig at man også må få til økt produksjon av kraft på kort sikt.

Konkurransekraften til norsk industri i årene framover er helt avhengig av at norske bedrifter produserer med lavere utslipp, og når prisen på utslipp går opp i framtiden, er det viktig at bedriftene får hjelp til å kutte utslippene raskere enn de kan i dag. Høyre vil derfor gjennomføre et punktutslippsprogram for industrien i regi av Enova, med en ramme på 1,5 mrd. kr. Punktutslippsprogrammet skal gjøre det lettere for industrien å gjennomføre utslippskutt som virkelig monner, og det skal være konkurranse om støtten, altså at de som får støtte, er de som kan gjøre størst utslippskutt, slik at vi får mest igjen for hver krone.

Det er heller ikke tvil om at vi må gjøre mer for å bevare artsmangfoldet i Norge og sørge for flere levedyktige habitat i norsk natur. Det er spesielt viktig når vi vet hvilken sammenheng det er mellom klimaendringene og tap av naturmangfoldet. Høyre har derfor i vårt alternative statsbudsjett flere tiltak for å ta bedre vare på naturen, bl.a. gjennom en nasjonal plan for naturrestaurering, støtte til at kommunene kan oppdatere sine eldre arealplaner, og også mer penger til å følge opp tiltaksplanen for Oslofjorden, som vi la fram i regjering i 2021.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: Jeg legger merke til at Fremskrittspartiet påkaller høyere makter samtidig som de kutter 10 pst. i budsjettet til Den norske kirke. Jeg håper det legges merke til av dem som styrer med det.

I 2023 ble det fanget 183 tonn pukkellaks i norske fjorder – mesteparten av dette i Troms og Finnmark. Omkring 250 000 pukkellaks ble tatt ut av norske elver. Det er store tall. De virker kanskje enda større med den siste tids meningsmålinger, men faktisk utgjorde fangsten av pukkellaks 62 pst. av den totale fangsten av laksefisk i Norge. Det var første gang i 2023 at det var mer pukkellaks enn annen laks.

Vi ser at det er et stort engasjement rundt beskyttelsen av elvene våre og for villaksen. Mange lokale lag i Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre frivillige lag og foreninger legger ned en utrettelig innsats for å holde pukkellaks ute.

På tettstedet Veidnes i Lebesby bor det knapt 30 mennesker, men de står også ute i elva – man passer på elva si. Det å legge til rette for bosetting og aktivitet i hele landet, er også å ta vare på nærnaturen sin og ta vare på naturen for oss alle.

Gjennom satsingen på KI og pukkellaksfeller gjør vi en forskjell. Utviklingen man har vært med på, legges også merke til. Geir Kristiansen fra Berlevåg Jeger- og Fiskerforening var i høst i Brussel og fortalte om resultatene og erfaringene man har hatt i Berlevåg og Kongsfjordelva. På et gitt tidspunkt hadde de fått 3 500 laks i fella, og bare en av dem var en atlantisk laks, så det funker.

Regjeringen og SV bevilger nå minimum 33 mill. kr til arbeidet med å beskytte norske elver mot pukkellaks. Man bruker erfaringene fra tidligere og gjør utbedringer der man trenger det, som f.eks. i Tana. Det er viktig.

Klimaendringer merkes raskest i Arktis. Derfor er videreføring av prosjektet COAT med klimaobservasjon av den arktiske tundraen viktig. Det er kunnskap som styrker forskningsmiljøet i nord, det er kunnskap som bygges i nord, og det er viktig for forståelsen av klimaendringene i økosystemet vårt. Det er kunnskap som er viktig for Norge. På sikt må man også utvikle dette til å gjelde overvåking av det arktiske havet.

Det er mye snakk om klima, energi, olje og gass. Men hvis man ikke velger å støtte disse teoriene, hvis man ikke forholder seg til kravene som stilles ute i Europa, svekkes norsk konkurransekraft. Det kan vi ikke gjøre.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Noreg har ein lang kyst, og vi forvaltar ei lang kystline som opp gjennom årtusen har gjeve oss enorme ressursar å hauste av.

Eg har eit minne frå 1990-talet då eg stod på kaia på øya der eg bur, og det stod ein fiskar og såg utover fjorden. Han var alvorleg i ansiktet, og så sa han: Det skjer noko med havet. – Denne mannen kjente fjorden og havet frå eit langt fiskarliv, men han hadde ikkje svaret på spørsmålet han stilte der. 30 år etter står eg her på talarstolen i Stortinget og seier det same: Det skjer noko med havet, og eg vil føye til fjordane og sjøfuglane, som har hatt ein dramatisk tilbakegang dei siste 50 åra.

Eg er glad for at vi i budsjettet for 2025 har fått forhandla inn midlar til Oslofjordprosjektet, og eg håpar inderleg at det kan bidra til at vi sakte, men sikkert kan byggje opp att økosystemet der. Men kva med resten av den lange kysten vår, og fjordane våre? Vi veit altfor lite om kva som er der samtidig som vi fyller fjordane og strandsonene med meir og meir aktivitet.

Kommunane må få betre støtte i arealplanlegginga, og vi må formidle meir av kunnskapen som trengst om kystøkosystemet til unge, som skal forvalte dette etter oss.

Det er forskarar som har brukt heile livet sitt på å prøve å forstå kva som skjer, og i samarbeid med andre forskarar sørgje for å dokumentere og leggje empirisk kunnskap til grunn for det som vi andre berre vagt registrerer. Stadig nye korallrev og viktige naturtypar blir registrerte langs kysten. Det er viktig å følgje med på kva som skjer med desse, livet i havet og sjøfuglane. Runde Miljøsenter fasiliterer forsking på sjø og land tett på Noregs sørlegaste fuglefjell. Dei samarbeider tett med Havforskingsinstituttet og har funne nisjen sin med å utfylle eit tomrom i den norske infrastrukturen for forsking med fokus på kystøkologi.

Unge studentar og forskarar treng fasilitetar for å utføre fysisk forsking langs norskekysten. Vi treng lange forskingsseriar. Difor er det veldig leitt at den statlege støtta til Runde Miljøsenter blei fjerna i dette budsjettet. Men no håpar eg at Stortinget er med på å dra opp ein strategi for å utvikle slike kystøkologisenter i samband med behandlinga av naturmeldinga etter jul, senter som både kan formidle kunnskap, vere baser for forsking og som kan gje uavhengige miljøfaglege råd til kommunane sine arealplanar m.a.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg tar egentlig ordet for å svare litt på replikkvekslingen med statsråd Sandvik, for jeg har sett på hva Enova har samlet på sin konto. Det er ikke bare midler som er bundet opp i tilsagn, det er også frie midler, og til sammen er det altså nærmere 30 mrd. kr. Det er problematisk hvis vi bevilger mer til Enova uten at de bruker det på å redusere energiforbruket.

Det er mye krangling mellom Arbeiderpartiet og Høyre om å bygge mer kraft på kort sikt, men det som hjelper på kort sikt, er energieffektivisering. Det er også bra for nettet vårt. I stedet for å fôre det med ustabil kraft fra vind eller småkraft, som er de to tingene man krangler mest om å bygge raskest mulig ned, vil energisparetiltak faktisk avlaste nettet.

Det blir sagt om utenlandskabler, som også har vært tema i dag, at vi må se an hva som tjener norske interesser. Det er en setning, et refreng, som kommer fra både Høyre og Arbeiderpartiet. Problemet med den setningen eller den floskelen er at vi har sett hvordan de søknadsprosessen har vært før. Det Statnett legger til grunn som å tjene norske interesser eller være samfunnsøkonomisk lønnsomt, er inntekter fra flaskehalser og det som tjener kraftbransjen. De begrunner det med at veldig mye av det er offentlig eid. Så det som i de utregningene som kommer nå, regnes som samfunnsøkonomisk lønnsomt, er ikke automatisk det som er bra for norske interesser. Vær obs på det når den debatten kommer. Jeg ønsker meg også den debatten i Stortinget, ikke at den skal foregå i lukkede rom, for da er det fare for at kraftbransjens interesser vinner fram.

Så til Høyre, som snakker om Melkøya. Da vil jeg presisere at alle andre opposisjonspartier enn Høyre ønsket å få Melkøya til behandling i Stortinget. Det var Høyre som sikret utbyggingen og kraftløftet til Melkøya sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De kunne vært med og sikret flertall i Stortinget for å få det til behandling hvis de hadde vært bekymret. NVE advarte dem jo mot å bygge ut i Finnmark. De sa at det var store utfordringer med samtlige prosjekter i Finnmark. Det advarte de om før kraftløftet ble lansert. Her har ikke regjeringen hørt på fagmyndighetene, og det har heller ikke Høyre gjort. Høyre har vært sikringen for denne regjeringen til å bygge ut Melkøya med kraft fra land.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg har en oppblåsbar bilderamme hjemme som er knallblå og boblete og formet som en sky. Hvis man tar ut proppen, går luften helt ut av rammen, og du kan legge den sammen og putte den i en skjortelomme. Jeg har mange ganger tenkt på, når jeg ser den bilderammen, som nå står på rommet til seksåringen min, at det må være rammen regjeringen tenkte på når de sa at natur og klima skal være rammen for all politikk, for den er veldig lett å pakke bort, og den er formet som en sky.

Jeg tar ordet fordi klima- og miljøministeren i en situasjon hvor man ikke prioriterer klima, har valgt å prøve å få bort fokuset på det ved bare å snakke i større ord, og høyere. Det er en kjent teknikk, men sannheten er at norsk klimapolitikk ikke fungerer. Den kutter knapt utslipp. Det har Riksrevisjonen også påpekt, og kritiserer regjeringen for manglende samordning i klimapolitikken. Så når klimaministeren sier at vi kutter sektor for sektor systematisk, er det direkte feil. Det er en påstand som er feil, for det kuttes ikke sektor for sektor.

Det var en nedgang som var veldig bra fordi det var større nedgang i utslippene i 2023, på 4,7 pst. Men det er bare for ett år. Vi vet fortsatt ikke om det er en trend, og det er fortsatt for sakte for i det hele tatt å være i nærheten av å nå målene for 2030 eller 2050. Utslippskuttene har først og fremst kommet fra elbilpolitikk, som er effekten av veldig gamle vedtak, og fra lavere aktivitet i næringslivet, og fordi vi i denne situasjonen prioriterer kraft på å elektrifisere veldig skitne og små, gamle olje- og gassfelt. Det får effekt. I Grønn bok, i den grad den i det hele tatt gir noen status eller er en plan, innrømmes det også at regjeringen ikke kommer i mål med sine planer for klimapolitikken fram mot 2030. På ikke-kvotepliktig sektor er man ikke i nærheten, og man planlegger for å bruke både fleksible mekanismer og kanskje også andre internasjonale kvoter for å klare å følge opp den juridiske forpliktelsen som Norge har.

Nå sier også klimaministeren i pressen at dersom EU gjør noe som vil være det mest ambisiøse de noen gang har gjort på klima, og faktisk vedtar det som kommisjonen har foreslått, et mål på 90 pst. utslippskutt innen 2040, vil ikke Norge være med på det. Det er virkelig stusselig.

Samtidig har vi altså en regjering som i budsjett etter budsjett foreslår kutt i bevilgninger til det som faktisk kutter utslipp. Klimasats, kunne jeg lagt til, er en ordning som faktisk bidrar til at regjeringen kan si at utslippene har gått ned noe i fjor. Dette må snu. Det blir også veldig dyrt, og jeg lurer på hvem klimaministeren mener skal ta den regningen på sikt.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Selv om representanten Hans Inge Myrvold her bød på dikt og alt, klarer jeg dessverre ikke å kontre det, for det var en kombinasjon av nynorsk og litt gamle ord. Jeg slet litt med å ta hele essensen. Men den alternative historiefortellingen som Senterpartiet kom med, har jeg ingen problemer med å ta, og den kan ikke få stå uimotsagt.

Det var Stoltenberg-regjeringen med Senterpartiets tidligere leder og nåværende vindkraftgeneral, Åslaug Haga, som hadde en visjon for tilknytning til Europa, der Norge skulle være det grønne batteriet. Det batteriet ble startet med kabelarbeidet, og det grønne batteriet startet Senterpartiet i regjeringen. Så videreførte riktignok Solberg-regjeringen dette arbeidet.

Her har Fremskrittspartiet sett utviklingen i Europa og sett konsekvensen av denne tette tilknytningen, og vi har beklaget at vi var med på denne beslutningen. Jeg kan ikke erindre at Senterpartiet har beklaget at de startet dette arbeidet og kom med den ganske utopiske og lite gjennomtenkte visjonen om at Norge skulle være Europas grønne batteri.

Så ble det spurt om hvordan vi skulle få til både kraft i hele landet og strømstøtte. Fremskrittspartiet har tatt til orde for strømstøtte på 50 øre siden strømprisen kom høsten 2021. Lenge før regjeringen kom med sitt forslag til strømstøtte, var vi ute og krevde slike tiltak. Vi har flere forslag for å redusere prissmitten, og vi har en energipolitikk og en klimapolitikk som gjør at vi ikke har det samme kraftbehovet og den knappheten på kraft som vil drive prisene opp, som det regjeringspartiene har.

Så nevner Linda Monsen Merkesdal fra Arbeiderpartiet at hun er bekymret for både Nysnø og Investinor. Det er selskaper som på tross av at markedet har gått bra de siste årene, har prestert kunststykket å tape penger på så å si alt de har investert i. De har en enorm driftskostnad, og vi vil ikke prioritere å «funde» mer penger til dem. Tvert imot mener vi at de bør legges ned. Vi bør heller ha skattelette, og vi bør ha forutsigbare rammer og legge til rette for at grønn næring og annen næring kan utvikle seg og vokse i Norge og å la markedet bestemme mer her, mens regjeringen ønsker å bruke mer penger på dette framfor å bruke penger på folk flest, kommuner, eldreomsorg og helse. Dette er ikke Fremskrittspartiet med på.

Så noterer jeg meg, og det er veldig snodig å se, at det framstår som om det er to nye opposisjonspartier her i denne debatten. Det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som faktisk sitter med makten, og som kan gjøre noe med dette, men som framstår som de største opposisjonspartiene av oss alle.

Presidenten []: Presidenten tilbyr gjerne hjelp til oppklaring av diktet i ettertid.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil gjerne kommentere representanten Thorheims innlegg med tanke på at når Høyre nå snakker om Melkøya, at man innser at den eneste løsningen som er god på Melkøya, er gasskraftverk med karbonfangst og -lagring. Det vil komme raskere, det er billigere, og det er et bedre klimatiltak. Der burde Høyre ha vært og der trenger de å komme tilbake.

Så må det ikke i debatten danne seg et inntrykk av at det ikke er mulig å nå klimamålene for Norge. Selvfølgelig er det det. Det vi har meldt inn til FN, er 55 pst. sammen med Europa, og det er sammen med Europa dette går. Når det gjelder kvotepliktig sektor, kommer vi til å nå det – det kommer an på hva som er i Norge, og hva som er ellers. Når det gjelder det som er innsatsfordelingen, altså transport etc., vil vi med Venstres budsjett nå 50 pst. reduksjon som vi skal der. Regjeringen gjør det ikke. Det er mulig å nå, men det kreves sterkere innsats enn det som nå legges til grunn.

Det som er mest krevende, er arealbruk, arealbruksendring og skog. Jeg la merke til at statsråden sa at vi må stoppe bit-for-bit-nedbyggingen i Norge. Det er ingen tiltak for å gjøre dette, heller ikke i naturmeldingen. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Mener han at han i regjering vil ta et ansvar for at vi skal nå klimamålene også innenfor natur og naturbruksendring, eller er det bare summen av kommunale vedtak som skal gjøre dette? Det er det man legger opp til i dag, og da blir det ikke godt nok.

Og så en kommentar til: I naturavtalen skal vi ha 30 pst. restaurering. Da forundrer et område meg, hvor vi var godt i gang med restaurering, nemlig opprydning av forurenset sjøbunn. Der var det en stortingsmelding tilbake i 2006 med 17 prioriterte områder som skulle ryddes opp. Oslo var det første vi tok – på initiativ fra Venstre med én stemmes overvekt i Oslo. Så fra 2013 har vi altså ryddet opp i Sandefjord og Horten, to ganger i Arendal, Flekkefjord, og Bergen har vi tatt én gang. Vi satte i gang i Hammerfest og Store Lungegårdsvann i Bergen da Venstre var i regjering. Men fra 2021 er ingen ting satt i gang fra regjeringens side. Til neste år er det ingen nye sjøbunnsopprydningsprosesser som pågår, selv om det trengs å gjøres mer i Bergen, det trengs å gjøres i Stavanger, og det trengs å gjøres i Ålesund.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor er det ingen initiativ på dette som har vært så godt i gang, men som nå stopper helt opp med regjeringen og SV, som har sittet og forhandlet om dette i fire år?

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Først vil eg berre seie at vi i SV er godt fornøgde med avtalen vi har inngått med regjeringa. Viss han blir riktig gjennomført, vil det ha betydeleg påverknad på natur, omstilling, klima, grøne arbeidsplassar, osv. Gjennomgangen som ZERO, PwC og eit anna konsulentselskap gjorde, viste at ein med dette vedtaket og forliket ville kunne få tilbake fem tapte år i klimakampen. Det er ganske betydeleg.

Når eg tar ordet no, er det for å stille spørsmål til klima- og miljøministeren. Det har kome ei uklarheit på bordet dei siste dagane, og det handlar om ny styringsavtale for Enova. Dette er noko som er mykje omtalt i budsjettforliket, der vi slår fast at vi skal ha ein ny styringsavtale. Enova skal bl.a. ha ei sentral rolle i arbeidet med å kutte 4 mill. tonn klimagassutslepp og ei sentral rolle i arbeidet med å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh. Enova skal også – lengre fram i tid – bidra til tiltak i både modne teknologiar og modne marknader. Dette skal gjelde heile økonomien.

Nyleg blei det lagt fram eit forslag til ny styringsavtale der vi ikkje kan sjå at det klokkeklare vedtaket som Stortinget no gjer, er omtalt. Eg reknar med at det er fordi den styringsavtalen av ein eller annan grunn blei lagt fram før Stortinget vedtok budsjettet og før budsjettavtalen, med tilhøyrande merknader, blei inngått, og at ein i januar vil måtte kome tilbake med ein tilleggsavtale der regjeringa følgjer opp dei vedtaka som Stortinget har gjort, der ein bl.a. viser til formuleringar i forliket.

Eg ønskjer eigentleg berre å få ei stadfesting frå statsråden på at det kjem til å skje, at stortingsvedtaka er dei overordna vedtaka i dette landet her, også for regjeringas arbeid med ein styringsavtale med Enova, og at når ein tilleggsavtale blir lagt fram i januar, vil han vere overordna og styrande for arbeidet til Enova framover, også der det er motstrid mellom det som står i regjeringas forslag til styringsavtale, og det som er budsjettforliket på Stortinget – altså at budsjettforliket er det som er overordna. Så eg ønskjer det avgjerande svaret frå statsråden. Det vil ha betyding for korleis eg vil anbefale SV å agere vidare i denne debatten.

Sveinung Rotevatn (V) []: Debatten nærmar seg slutten og det same gjer fire år med Støre-regjeringas klimapolitikk. Då tenkte eg at det kunne vere nyttig å sjå korleis den politikken har blitt, målt opp mot det regjeringspartia lovde før valet i 2021. Då trur eg at eg vil fokusere på det Arbeidarpartiet lovde, både fordi det er dei som har dei tunge statsrådpostane på dette området, og fordi Senterpartiet strengt tatt ikkje lovde noko som helst. Så vi får måle dei som har lovt noko.

Det Arbeidarpartiet lovde før førre val, det som skulle vere den store forskjellen på den førre regjeringas klimapolitikk og ein ny klimapolitikk, var to ting. To ting lovde dei i debatt etter debatt i denne salen. Det første dei lovde, var at ein skulle ha eit nytt klimamål. Ein skulle ha mål for utslepp i heile økonomien, det skulle ikkje vere noko bruk av kvote, og dette skulle løfte ambisjonsnivået. Det klimamålet står rett nok i regjeringsplattforma, men det er ikkje meldt inn til FN, det står ikkje i klimalova, og regjeringa nemner det aldri lenger. Så det har i praksis falt.

Det andre Arbeidarpartiet lovde, var at no skulle ein begynne å telle CO2 slik ein tel kroner og øre i statsbudsjettet. Det var slagordet som Espen Barth Eide og andre brukte kontinuerleg. Det skulle ein gjere. Då burde det vere enkelt å bla opp i statsbudsjettet vi behandlar i dag, og sjå kva det står der. Der står det – meir eller mindre ordrett – at regjeringa ikkje klarer å svare på kor vidt budsjettet vil bidra til lågare klimagassutslepp eller økte klimagassutslepp. Og når SV, som har forhandla om dette med regjeringa, har fått spørsmål om kor mykje ytterlegare klimagasskutt det vert med denne avtalen, svarar heller ikkje dei på det. Eg erkjenner at det er krevjande å måle budsjetteffekten på klimagassutslepp – det er heilt openbert – men eg trur det er verdt å dvele ved at det som denne regjeringa lovde skulle vere dei to viktige grunnane til å kaste den førre regjeringa og byte ut deira klimapolitikk, ser vi ikkje spor av lenger.

Det vi behandlar, er eit svakt klimabudsjett. Det har vorte litt mindre svakt etter forhandlingar med SV, og dei skal få honnør for ein del ting dei har fått til, men det er verdt å minne om at når ein no aukar løyvingane til Enova, er det mindre enn det kuttet regjeringa la inn i utgangspunktet, f.eks. Så her er det gjennomgåande tre skritt tilbake og to skritt fram. Nokre ting er berre tilbake, f.eks. tydelege klimakrav til hurtigbåtanbod, som har vore varsla i fire år – det er no borte vekk og avlyst.

Så når regjeringa skryt av det dei får til, kva er det? Det er Hywind Tampen, det er Langskip – det er ting den førre regjeringa finansierte. Og eg må leggje til: med god hjelp frå Framstegspartiet.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: I Ukraina akkurat no er ikkje folk mest uroa over straumprisen i førre veke. Folk i Ukraina er uroa over om dei kjem til å ha straum i den kalde vinteren som står for døra, med eit Russland som kynisk brukar energiinfrastruktur som angrepsmål i si krigføring. Når vi veit det, er iallfall eg glad for både at norske bedrifter akkurat no er med på å hjelpe Ukraina med å få på plass straumforsyning som vil berge liv, og at Noreg hjelper så mykje som vi faktisk gjer, med å halde balanse og tilstrekkeleg kapasitet i dei felles europeiske kraftsystema som Putin gjer det han kan for å svekkje og destabilisere. Det å tru at Noreg i åra framover kan leve i ei slags isolerte boble, frikopla frå europeisk tryggleikspolitikk, klimapolitikk, energipolitikk og grøn omstilling av næringslivet, er i beste fall naivt – i verste fall er det eit trugsmål mot tryggleiken vår.

For å ta eit døme: Når Noreg akkurat no møter ei kald skulder frå EU med omsyn til å vere med i det utvida helsesamarbeidet i EU, som er avgjerande for å gje oss tryggleik i komande pandemiar og helsekrise, handlar det i stor grad om norsk motstand mot å ta del i ein felles europeisk energipolitikk som er sjølvsagt for dei aller fleste andre land. Tilsvarande gjeld på andre område, der EU no legg opp til eit forsterka og meir strategisk overordna samarbeid på område som er viktige for norske bedrifters konkurransekraft.

Europa og EU skrur ikkje ned tempoet i si energiomstilling, tvert imot. Den nye Draghi-rapporten er krystallklar på at kursen framover i Europa må vere både ei storstilt satsing på forsking og innovasjon, raskare dekarbonisering, raskare utbygging av fornybar energi og utbygging av energiinfrastruktur – ikkje eitt for eitt land, men med ein felles plan og eit felles nett som heng i hop.

Det nye Europa som no blir skapt, og som handlar om næringsomstilling, energiomstilling og klimakutt, men aller mest om tryggleikspolitikk, må Noreg sjølvsagt vere ein del av. Noko anna ville vere å gamble med norsk økonomi og dermed norsk velferd i framtida. Det ser faktisk ut som enkelte parti i denne sal, iallfall Raudt, Framstegspartiet og Senterpartiet, er villig til å gjere det – Venstre er ikkje det.

Å vere med på ei felles europeisk nærings-, klima- og energiomstilling er fullt mogleg å gjere på ein måte som òg er bra for folk flest, men det krev eit anna tempo i den grøne omstillinga av Noreg, både i skatte- og avgiftspolitikken, gjennom meir utbygging av fornybar energi og nett og gjennom ei opptrapping som monnar i satsinga på å hjelpe folk med å spare energi i sin eigen heim, slik Venstre legg opp til i sitt alternative statsbudsjett. Å slutte å fyre for kråkene er bra for både folk og kråker.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg tar bare ordet for å svare på et innlegg fra Senterpartiet og representanten Myrvold om Fremskrittspartiets historie med utenlandskabler. Jeg skal lese fra en protokoll fra Stortinget, og så kan gjerne Myrvold fortelle hvilken protokoll det er hentet fra:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utenlandsforbindelser bidrar til å bedre forsyningssikkerheten for strøm i Norge og i de landene som knyttes til det norske systemet. Disse medlemmer mener slike forbindelser bidrar til å ta vare på og utvikle de verdier som ligger i den norske vannkraften, på en god måte. Disse medlemmer vil fortsette å bygge ut samfunnsøkonomisk lønnsomme utenlandsforbindelser og støtter godkjenningen av Statnetts konsesjon til Tyskland og Storbritannia.

God jul, president!

Presidenten []: Eg vil gjera merksam på at når ein har sitat, skal innleiaren visa kvar sitatet kjem frå. Det står i forretningsordenen.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Jeg er glad for spørsmålet fra representanten Fylkesnes. Som jeg også sa i min innledning, er jeg enig i at det er et godt forlik. Jeg kan også bekrefte at det vil komme en tilleggsavtale på nyåret, og der vil verbalene gjengis. Der vil det framgå hvordan Enova i sitt arbeid skal understøtte enheter i budsjettet. Jeg vil også bekrefte at Enova skal bidra med utslippskutt i hele økonomien, med modne løsninger i modne markeder og på en måte som understøtter regjeringens energieffektiviseringsmål på 10 TWh og en virkemiddelpakke som bidrar med utslippskutt på 4 millioner tonn i perioden, som jeg også sa i min innledning.

Lars Haltbrekken (SV) []: Først har jeg lyst til å avlegge partiet Høyre en liten visitt. De tok opp Melkøya-saken her tidligere i debatten. Jeg har da en utfordring til partiet: Har de nå snudd i dette spørsmålet, og kan de endelig gå inn for at vi kan få kuttet utslippene fra Melkøya med bruk av karbonfangst og -lagring i stedet for den massive utbyggingen som regjeringspartiene har lagt opp til gjennom sitt såkalte kraftløft?

Så vil jeg takke statsråden for svaret. Det er mye viktig og riktig i det han sier. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å få en presisering fra statsråden, og det er hvorvidt en tilleggsavtale med Enova vil være like styrende og forpliktende for Enova som styringsavtalen framlagt i går er, og om det der det eventuelt er konflikt eller motstrid, vil være tilleggsavtalen som er den styrende avtalen. Jeg håper virkelig at statsråden kan svare på det.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg er glad for presidentskapet si gode hand over debatten, og at dei ikkje minst kjem med gode presiseringar. Det tenkte eg at eg òg skulle bruka enden på denne debattrunden til.

Me utfordrar kvarandre, men den kritikken som kjem frå Framstegspartiet, som i utgangspunktet handlar om at ein peiker på historiske visjonar, men òg historiske merknader, vert jo langt på veg puslete og ei total ansvarsfråskriving når føresetnadene for kraftutveksling, som me alle veit, har endra seg radikalt, særskilt når Tyskland byggjer ned og tek ned viktig regulerbar kraftforsyning. Så eg lever godt med den kritikken Framstegspartiet kjem med.

Grunnlaget for det er nettopp at Senterpartiet i denne debatten, og i det me føretek oss, kjem med den tydelege erkjenninga av at me set norske interesser i høgsetet og tek ansvar når me er på post. Framstegspartiet ivra gjennom sine sju år i Olje- og energidepartementet for det motsette. Dei bana ukritisk veg for ein tettare integrasjon mot EU, og ein har òg hatt enorme kapasitetsaukar knytte til eksport av den viktigaste energiressursen i landet. Det var Framstegspartiet som ukritisk opna alle kraner, og som hadde ansvaret på post i sju år.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Nå er sikkert mange her klar for juleferie, men jeg tar meg den frihet å oppsummere debatten noe. Representanten Lauvås etterlyste skryt for hva regjeringen har av konkrete tiltak for å øke kraftproduksjonen i Norge. Mitt problem er igjen at jeg ikke finner noen konkrete tiltak som øker kraftproduksjonen i Norge på kort sikt i dette budsjettet.

Jeg merker meg at statsråd Aasland kalte Solberg-regjeringens 16 TWh for en stillstand som han overtok. Da lurer jeg litt på hvordan han vil klassifisere sin egen fasit som energiminister med bare 0,4 TWh i konsesjoner som er gitt de siste årene. Aasland påstår at det ikke skjedde noen ting på havvind med Solberg-regjeringen, men overser da at verdens største flytende havvindanlegg, Hywind Tampen, er til stede nettopp fordi Solberg-regjeringen ga tilsagn og tilskudd og fikk den bygget.

Vi må erkjenne og tenke på historien. Det er ingen tvil om at vindkraftmotstanden som kom, som gjorde at Arbeiderpartiet og alle andre partier var med på å stoppe konsesjon til vindkraft i 2019, selvfølgelig har bidratt til at man ikke har like mange konsesjoner nå som man hadde før. Regjeringen må likevel ta ansvar for hvilke grep de har tatt i energipolitikken de siste årene. Det var altså midt i en energikrise at man innførte ny skatt på vind- og vannkraft, som gjorde at investeringene ble satt på vent og skrinlagt. Skatteendringer på vannkraft førte til at nødvendige effektoppgraderinger ble satt på vent og fremdeles ikke har blitt iverksatt. Det ble skapt politisk risiko for å investere i Norge. Dette er bakteppet for at vi nå har havnet etter mange andre land som har hatt en mye kraftigere utbygging.

Regjeringen har fortsatt ikke åpnet opp for vannkraftutbygging i vernede vassdrag, selv der dette kan gjøres med mindre miljøvirkninger og uten at verneverdiene blir nevneverdig påvirket. Det er full stopp i behandling av konsesjonssøknader for småkraft i NVE. Jeg merker meg at statsråden nevner solkraft, men jeg vil igjen understreke at nesten ingen av anmodningsvedtakene som Stortinget har vedtatt om solkraft, har blitt fulgt opp. Det er ikke etablert en delingsordning ennå, og man sitter nå med 83 søknader inne i NVE, hvor over halvparten av dem ikke engang har fått tildelt saksbehandler. I Sverige, derimot, ble det i fjor bygget 15 ganger mer kraft fra solparker enn det regjeringen ga konsesjon til i Norge.

Jeg kunne selvfølgelig nevnt veldig mye mer. Mitt poeng er: Om man skal sikre at ren, rimelig kraft er et konkurransefortrinn for norsk industri, er det viktigste virkemiddelet å bygge ut mer kraft, i hvert fall i møte med den økte etterspørselen som kommer til å komme de neste årene. Da må man ha tiltak på kort og lang sikt, og ikke minst må man få ned konsesjonstiden i NVE, som nå er altfor lang, for å bygge ut mer kraft. Det skaper stor frustrasjon hos dem som ønsker å ta økonomisk risiko og bygge ut mer kraft på kort sikt.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg skal ikke bidra til å forlenge debatten mye. Den har både vist hva man er uenig om, og bekreftet ting vi er enige om. Jeg vil bare svare kort når det gjelder Melkøya, hvor det har vært noen betimelige spørsmål om Høyres posisjon.

Som jeg sa i innlegget, har vi vært for at det skal gis en kraftkonsesjon til Melkøya, men vi mener at det regjeringen kommer med som et kraftløfte, burde vært et løfte som kan innfris – at det settes ny kraft i produksjon tilsvarende et forbruk på rundt 300 MW. Det NVE sier, er at det ikke kommer til å skje innen 2030, og det er det vi har utfordret. Det går både på at man i forkant ikke gjorde gode nok undersøkelser av hva vi kan gjøre med havvind, og hva vi kan gjøre på gasskraft med CCS – som jeg vet Venstre er veldig opptatt av – og på prosessen når det gjelder vindkraft på land. Jeg mener det har vært en veldig dårlig prosess med det såkalte hurtigsporet, som også har gjort at det har tiltrukket seg en del vindkraftselskaper som kanskje ikke er de mest seriøse. Disse har lagt fram prosjekter som NVE nå må bruke masse tid på, og som kunne ha gjort bedre nytte for seg andre steder i landet. Hele den prosessen er vi kritisk til. Hvis Høyre får større ansvar etter neste valg, må vi se på hvordan vi skal håndtere det at landsdelen ser ut til å få en svekket kraftbalanse på grunn av den politikken.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Når det gjelder det siste innlegget, får vi tro at Høyre kommer tilbake til riktig plass på Melkøya, og at karbonfangst og -lagring fra gasskraftverk vil være det vi utvikler videre. Jeg håper også at Høyre legger bort den andre feilen de er i ferd med å gjøre, som er å åpne vernede vassdrag for kraftproduksjon. Hvis man går tilbake i historien, ser man at det vil være et stort feilgrep.

Når jeg hører på utvekslingen mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet, må jeg slå fast at dette var mer fornuftige partier før. Det er klart at det samarbeidet vi har med Europa, den utvekslingen vi har med Europa, har vært helt riktig å gjøre, og det er den vi trenger å bygge videre på. Problemet er at vi henger etter i regelverksutviklingen som Europa nå bygger ut. Det gjelder både fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og mange andre.

Helt til slutt: Hvis EU nå setter et nytt mål om 90 pst. reduksjon innen 2040, må Norge selvfølgelig være en del av den enigheten og ha de samme klimamålene som resten av Europa.

Statsråd Terje Aasland []: Først til Melkøya: Av de prosjektene som er meldt inn, og som NVE nå har sendt på høring, er det, hvis jeg regnet riktig, 16,47 TWh – en kapasitet på 5 121 MW. Så vi har i høyeste grad produksjonen med, og det vil være en veldig billig kraftproduksjon i Finnmark, som har billig kraft i dag. Det underbygger den kvaliteten som er i systemet der i dag.

Så er det jo kjærligheten til gasskraftverk med CO2-rensing. I de best kvalifiserte regnestykkene på det jeg har sett, som flytere ved siden av et eller annet sted, er det 2,50 kr. Jeg tror ikke finnmarkingene hadde akseptert det, sånn at det er sagt.

Så til representanten Tybring-Gjedde når det gjelder de 16 TWh som de er så veldig stolte av: Det var veldig bra at vi fikk de 16 TWh, men hvorfor fikk vi dem? Jo, det var fordi Stoltenberg-regjeringen innførte grønne sertifikater. Vi subsidierte den kraften og kraftutbyggingen som ble gitt i den perioden det refereres til. Når det gjelder Hywind Tampen og flytende havvind, var det for øvrig Terje Riis-Johansen som som olje og energiminister startet det løpet. Jeg er veldig glad for at Hywind Tampen står der i dag som et viktig grunnlag for videre utvikling av flytende havvind.

Det ble også hevdet fra en Høyre-representant her at vi ikke har gjort noe med delingsordning for sol. Det er jo feil. Vi har innført delingsordning for sol først for borettslag, og nå innfører vi det for næringsbygg, opp til 5 MW. Det er et enormt stort solkraftanlegg som kan deles med naboene innenfor samme næringsområde.

Til slutt i denne debatten har jeg bare lyst til å trekke fram noe. Vi fikk akkurat en rapport om hvor mye omsetning og verdiskaping som foregår i tilknytning til energibransjen, energisektoren. Det er litt viktig å ta med det når vi diskuterer dette. Den samlede omsetningen i leverandørnæringene til petroleum, fornybar energi, hydrogen og CCS var på totalt 532 mrd. kr. Det er mange trygge, framtidsrettede og spennende arbeidsplasser. Den delen som vokser mest, er havvind, og det skal vi være veldig glad for.

Da kan jeg ønske alle sammen en riktig god jul. Så tenkte jeg at jeg skulle avslutte med et lite sitat fra Aftenposten i dag. Steinar Suvatne har sammen med sin gode kollega Jørgen Gilbrant blitt ansatt i Nettavisen, og han sier følgende:

«Det blir veldig kult å være et sted hvor man er en utfordrer og bokser nedenfra og opp og utenfra og inn. Nettavisen ønsker å være på lag med mannen i gaten og tør å være kontrære. Jeg gleder meg til å bli en del av det åpenbart sterke laget. Sammen skal vi lage den beste og spisseste politiske dekningen (…).»

Da kan vi glede oss til et politisk spennende nytt år.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Representanten Haltbrekken ba om ytterligere presiseringer. Jeg vil da starte med å presisere at etatsstyring er departementets ansvar, og detaljene tilligger forvaltningen knyttet til det.

Men, som jeg sa i stad, forliket skal følges opp. En tilleggsavtale og et oppdragsbrev vil ramme inn og selvsagt være gjeldende for Enova i perioden, og det vil da imøtekomme det som har vært representanten Haltbrekkens bekymringer i den saken.

Så vil jeg få takke for meg. Jeg har altså vært konstituert statsråd. Mange har også kalt det «fungerende statsråd», og det høres alltid bedre ut å si at man har en fungerende statsråd (munterhet i salen).

Jeg vil også takke Stortinget for mottakelsen, og jeg vil ikke minst takke komiteen for gode debatter, gode diskusjoner. Det er mange av dere jeg er rykende uenig med, men det er viktig for demokratiet at dere er representert her. Flere av dem som jeg er mest uenig med, håper jeg fortsatt kommer til å være i et solid mindretall etter neste høst. Jeg vil også takke for god støtte og gode samtaler og godt sosialt lag på turer, både i Cali i Colombia, i forbindelse med naturtoppmøtet, og i Baku i Aserbajdsjan, i forbindelse med klimatoppmøtet. Det er bra å møtes på tvers av politiske skillelinjer, men at vi deler felles ambisjoner på vegne av Norge. Det er grunnleggende viktig i demokratiet vårt.

Det er det også viktig å ha med seg når vi skal gå inn i julehøytiden, at det er all grunn til å tenke over at vi er best sammen – også på tvers. Vi er uenige om mye i denne salen, men vi er også enige om veldig, veldig mye, og det skal man ha med seg. God jul til presidenten og Stortinget, og takk for meg!

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til inntil 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker statsråden for et godt svar. Jeg vil også takke statsråden for samarbeidet og også ønske ham god tur hjem til Sør-Trøndelag, når den tid kommer. Statsråden var jo i replikkvekslingen oss imellom tidligere i dag opptatt av å følge med på den jobben jeg skulle gjøre for Sør-Trøndelag i tiden framover, forhåpentligvis også etter valget. Da kan jeg jo minne statsråden på at han faktisk vil ha muligheten til å styrke den posisjonen som undertegnede – forhåpentligvis – skal gjøre etter valget.

Med det vil også jeg ønske både Stortinget og alle andre god jul!

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel