Hege Bae Nyholt (R) [10:09:28] (komiteens leder): Først vil jeg takke komiteen, komitérådene og alle som har lagt til rette for et produktivt år og en ryddig jobb med budsjettet.

Vi har en bemanningskrise i velferden. Svært mange ansatte beskriver en hverdag som består av «ti tusen tommeltotta, neggelsprett og selbuvotta», en arbeidshverdag hvor verken tid eller ressurser strekker til. I barnehagene har vi et høyt arbeidspress, ikke full bemanning hele dagen og høy vikarbruk. I år har vi sett et helt nødvendig opprør fra barnehagegulvet og fra foreldrene.

God kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. Det holder ikke med framsnakking av yrket og anerkjennelse av bemanningsutfordringene i barnehage og skole, det trengs handling. Derfor prioriterer vi å øke bemanningen. Vi ønsker å toppe bemanningen i de barnehagene som har mer enn 50 unger, og vi vil sikre at det er nok folk på jobb også når man tar ut møtetid og plantid. Vi styrker også kommunene med flere milliarder kroner, slik at de kan oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og sette inn vikarer fra dag én.

Også i skolen tæres det på de ansatte. Rødt vil prioritere laget rundt eleven, ikke minst i SFO. Til sammen styrker vi skolen med 1 700 nye årsverk, fordelt på lærere, miljøarbeidere og spesialpedagoger.

Landet vårt er langstrakt. Vi bor i byer, på små steder, på øyer og på fjellet. Selv har jeg mine aner fra en fjellhyllegård som heter Fuglesteg, hvor mine forfedre forkynte at de «bur oppå ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu» – altså Fuglesteg, som også har vært i nevnte tv-program. De måtte gå på skolen annenhver dag fordi de måtte dele på skoene. Livet var tungt og kunne kanskje beskrives som et slags sveltihel.

Dette ligger ca. hundre år tilbake i tid, men det er også tøffe tider for barnefamilier i Norge i dag. Cirka 100 000 barn vokser opp i fattige familier, også dem som ikke «bur oppunder fjell» eller langt uti havgapet, og for disse barna vil gratis skolemat utgjøre en enorm forskjell. Flere skoler som har hatt gratis skolemat, forteller at for en del unger er dette dagens viktigste og kanskje eneste måltid. Vi vet også at alle barn har det bedre og lærer mer når de ikke er sultne. Derfor har Rødt prioritert gratis skolemat for alle elever i grunnskolen.

Det heter ikke «Uren, Luren, Himmelturen», men Dokka, Lom og Lesja. Rundt omkring i landet legges det ned skoler, og når vi legger ned skolen, rammer det lokalsamfunnet, og det er dårlig distriktspolitikk. Rødts mål er at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor du bor og hvor mye foreldrene dine tjener. Vi vil sikre en praktisk orientert skole, og vi vil sikre at alle har både råd og mulighet til å gå på skolen.

Elise Waagen (A) [10:16:00]: Å sikre alle barn en god skole er noe av det viktigste vi kan gjøre som politikere og samfunn. Uansett hvem du er, hvor du bor, og om det er mellom «bakkar og berg», skal alle barn møte en skole hvor man opplever læring, mestring og fellesskap. Men det lykkes vi ikke godt nok med i dag. For selv om mye er bra i norsk skole, har vi sett en negativ utvikling i trivsel og prestasjoner. Lese-, skrive- og regneferdighetene har gått nedover, elevene trives dårligere og motivasjonen for læring er synkende. De negative trendene vi har sett i den norske skolen de siste tiårene, er bekymringsfulle.

Da vi overtok etter åtte år med Høyre, var skolen for teoritung og for stillesittende. For mange skoler hadde byttet ut skolebøkene med iPad-er, og elevene hadde for dårlige læringsresultater. Derfor har vi pekt ut en ny kurs for skolen. Vi i Arbeiderpartiet ønsker noe annet. Elevene trenger å lære mer – og bedre. I denne perioden har vi tatt mobiltelefonene ut av norske klasserom nettopp for å få konsentrasjonen tilbake. Vi har satset på lesing, for det er nøkkelen til all læring, og vi har gitt læreren muligheten til igjen å være sjef i klasserommet. Vi har tatt et oppgjør med digitaliseringen i skolen, og vi setter kvalitet framfor kvantitet.

I denne perioden er jeg stolt over at vi, sammen med Senterpartiet og SV, har senket barnehageprisen med over 10 000 kr i året. Vi har innført gratis SFO for første-, andre- og tredjeklassingene, noe om gjør at vi kan inkludere flere små i fellesskapet. Vi bruker nesten 3 mrd. kr på etter- og videreutdanning i skoler og barnehager – og flere hundre millioner kroner neste år på en mer praktisk skole. Neste år skal vi bruke ca. 1 mrd. kr på at flere skal fullføre videregående skole og stå trygt i arbeidslivet – for «å leva, det er i arbeid mot rikare mål å trå». Det står i sterk kontrast til Høyre, som fortsetter å fremme de samme løsningene som førte til historisk dårlige skoleresultater. Vår ambisjon er å skape verdens beste skole, og det viser vi gjennom våre prioriteringer.

Avslutningsvis vil jeg understreke hvor stolt jeg er over at vi legger fram et historisk godt studentbudsjett, og vi sørger for å øke studiestøtten, sånn at studentene med oss får 40 000 mer i året.

På tampen av året vil jeg takke for et godt samarbeid i komiteen – også i svært krevende saker.

Margret Hagerup (H) [10:26:53]: «Eg kan tella te fem – ein, to, tri, fir, fem.» Det er ikke takket være regjeringens satsing på grunnleggende ferdigheter. I dag går tusenvis av norske barn i en skole som ikke sørger for at alle lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig. Dette gjør at våre barn ikke får de samme mulighetene, og det er for mange som ikke klarer å fullføre skoleløpet.

For eleven som ikke mestrer å lese, blir det en kamp å følge med, og det påvirker både motivasjonen og resultatene. Dette er ikke bare et problem for den enkelte, men for samfunnet vårt, og vi bruker store summer senere i livsløpet for å prøve å inkludere alle dem som har falt utenfor.

Tidlig innsats lønner seg, og Høyre har alltid prioritert kvalitet og innhold i skolen. At elevene lærer å lese, skrive og regne er helt avgjørende for at de skal bli deltakende samfunnsborgere, men faktisk er leseferdigheten så dramatisk nå at i en klasse på 30 elever, vil 10 elever slite med å forstå undertekstene på Netflix. Det kan vi ikke la fortsette.

Regjeringen snakker om fallende resultater, men de konkrete tiltakene og resultatene har uteblitt. Fraværet i skolen har økt kraftig, men regjeringen har ikke sørget for at vi vet hva status er i grunnskolen. For mange lærere og rektorer forlate yrket, men kravene til læreryrket senkes. Norske elever presterer stadig dårligere. Regjeringen gjør lite for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev og sørge for at alle henger med. Det er betegnende at regjeringens største skolesatsing gjennom disse årene har vært et tilskudd som premierer antall skolebygg, foran kvalitet og innhold – over en halv million per skole, faktisk, som kunne gått til flere lærere, bedre undervisning og tidlig innsats.

I dag står for mange lærere alene i klasserommet. Vi ville ikke sendt en kirurg på operasjon uten støtte fra et team. Det er laget rundt læreren og eleven, gjennom assistenter, spesialpedagoger og et helhetlig støttesystem, som vil utgjøre en forskjell for elevers læring. Regjeringen snakker om læreren og laget rundt eleven. Vi prioriterer det i budsjettet. Høyre vil sørge for at lærerne får verktøyene de trenger, at de får et lag rundt seg som kan hjelpe dem å lykkes i klasserommet, på samme måte som en kirurg trenger et team rundt seg for å gjøre en god jobb.

Vi tror på et skolesystem hvor ingen elever skal falle utenfor. Høyre har prioritert en time ekstra i naturfag, vi har styrket ordningen med talentsenter i realfag, og vi har investert i lærerne. Vi legger fram konkrete tiltak for å sørge for at barna tidlig lærer det de trenger, sånn at de har et solid grunnlag for resten av livet.

Utdanning og forskning av høy kvalitet er nøkkelen til å håndtere den grønne og teknologiske omstillingen, og da er det som skjer i klasserommet, viktig. Det prioriterer Høyre i vårt budsjett. Så langt har vi ikke hørt noe annet enn utredninger og frampek om ting som skal komme fra regjeringen, samtidig som lese-, skrive- og regneferdighetene går dramatisk ned i skolen.

Jeg tar opp forslagene Høyre er en del av.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:37:30]: Senterpartiet kjemper for like muligheter i hele landet. Kommuner, fylker og utdanningsinstitusjoner må kunne prioritere de viktigste vår komité har ansvaret for: barnehagebarn, skoleelever og livslang læring for stadig flere. Flere barn i barnehagene er bra for barnet og samfunnet.

Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har halvert barnehageprisene i landets minst sentrale kommuner og redusert den med en tusenlapp i resten av landet. Bekymringen for bemanningen i barnehagene våre imøtekommer vi med 1 mrd. kr i 2025. Høyre vil ha barnehageopptak for desemberbarna, men det krever bemanning. Flere kommuner har løpende opptak i dag, men de må ha nok folk på jobb. Høyres politikk er en dyrere barnehageplass med dårligere bemanning, og er som å synge Byssan Lull for døve ører.

Skolestarterne skal møtes med frilek og en god start. Grunnskole må ha mer praktisk læring og myndige lærere i klasserommet. Etter stillesitting, pugging og teoritunge skoledager faller flere fra. Tar Høyre selvkritikk? Tvert om – de vil reversere. Høyre er for elevene som trollet er under broen når Bukkene Bruse skal til seters, med mer naturfag, lenger skoledag og mer testing. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen styrker heller dagens skole og realfagene, med rentekompensasjon for spesialrom inne og ute med oppdatert utstyr. Elever skal få velge praktiske fag på mellomtrinnet og arbeidslivsfag på ungdomsskolen – og etter- og videreutdanning for alle fag for lærere. Vi bygger en skole hvor alle kan lykkes. Videregående skoler rammes av tragiske nedleggelser, noe jeg mener bør være siste utvei.

Stortinget har vedtatt fullføringsrett og rekvalifiseringsrett, sammen med en omlegging av videregående tilbud – med penger til fylkene attåt. Fagskoler prioriteres med 1 000 nye fagskoleplasser. Omstilling av Norge er nødvendig. Fagskolene bidrar med kvalitetsløft innenfor flere yrker, for arbeidstakere og på arbeidsplasser i hele landet. Høyskoler med sin plass i utdanningssystemet, og universiteter som nå brer seg utover hele landet, der Universitetet i Innlandet er det nyeste tilskuddet, må vi si hipp, hipp hurra for.

Forskning og kvalitetsarbeid over tid betaler seg. Derfor satser vi på studentene, med solid satsing på studiestøtte, mer bygging av studentboliger og at man får bedre vilkår for etter- og videreutdanning i hele landet. Det handler om å satse på kompetanseberedskap og at folk faktisk får henge med. Det blir mindre forskjeller mellom folk ved at de også får bedre tilgang på utdanning.

Himanshu Gulati (FrP) [10:48:40]: Utdanning til arbeid er Fremskrittspartiets fremste prioritering innen utdanningsfeltet. Det må sørges for en dimensjonering av utdanningstilbudene som matcher arbeidslivets og samfunnets behov. Det er et stort behov for helsearbeidere, ingeniører og lærere. Profesjonsfagene er det viktig å prioritere, men Norge har behov for mye ulik kunnskap. Som det heter i den gamle folkevisen Kjempene på Dovrefjell: «Den tolvte han var så vis en mann, han visste hva som skjedde i fremmede land.» Slike vise menn er viktig i dagens urolige internasjonale situasjon, og særlig viktig for en eksportrettet nasjon som Norge.

Et så rikt land som Norge må kunne tilby barn og ungdom undervisning i verdensklasse. Det må være vår visjon, men da må også grunnlaget for læring være der. Da må vi få tilbake ro og orden i klasserommet, og der ser vi dessverre altfor mange eksempler på at det går i feil retning. Kjernefag som norsk og matematikk og bruk av velprøvde verktøy som karakterer og eksamener må også vektlegges.

I Fremskrittspartiets alternative budsjett settes det bl.a. av midler til 100 nye spesialskoleplasser for elever med utagerende oppførsel og til sosialagentprøveprosjekter for bedre skolemiljø, etter modell fra Oslo, og prøveprosjekt med økt bruk av nivådeling i klasseundervisningen. Vi mener disse tiltakene vil være viktige for å få fokus på læring tilbake i skolen og for å se den enkelte elev og hjelpe den enkelte elev med å mestre sin skolegang. Videre foreslår vi å øke utstyrsstipendet med 10 pst. og også å øke lærlingtilskuddet.

Det må satses mer på fagskolene og yrkesfagene på videregående. Det er positivt at regjeringen oppretter 1 000 nye fagskoleplasser, men Fremskrittspartiet vil understreke behovet for en langsiktig og ambisiøs opptrappingsplan for fagskolesektoren. Fremskrittspartiet ønsker også en enklere hverdag for studentene. Vi vil gi økt studiestøtte og bygge flere studentboliger, og vi ønsker at studentøkonomien skal styrkes, slik at det skal være mulig å være heltidsstudent i Norge. Over en fireårsperiode vil Fremskrittspartiet trappe opp studiestøtten til 1,5 G. Vi mener det vil være et godt tiltak for studentene.

I folkevisen Vesle Kari vår trekkes det fram at «Teleguten visste sitt eige beste, kaupte seg ei drift med fe og med heste». Flere må få mulighet til nettopp dette, nemlig å starte sin egen bedrift og også skape verdier. Bedre undervisning i personlig økonomi og bedre studiefinansiering håper Fremskrittspartiet vil bidra til nettopp dette: mer gründerskap, mer innovasjon og mer fokus på økonomi og hvordan man bygger verdier.

Med dette vil jeg takke komiteen for godt samarbeid og ønske alle god jul og godt nytt år.

Grete Wold (SV) [10:58:14]: Vi vedtar Norges viktigste budsjett i denne sal, og det gjør vi før de fleste av oss har verken «vaske golver» eller «børi ved», et budsjett som legger grunnlaget for våre barn og barnebarn, de som skal overta etter at vi har takket for oss. Det er derfor på vår vakt vi må sikre rammer for en god oppvekst og muligheter for å skape seg et godt liv.

Vi i SV er derfor veldig fornøyd med at vi sammen med regjeringen har lykkes med å sette av betydelige beløp på områder som betyr noe for barn og unge, og som også betyr mye for deres foreldres lommebok. Det betyr noe i en dyrtid der både mat, strøm og livsopphold skaper vansker for barnefamilier i etableringsfasen.

Vi har det siste året opplevd en bemanningskrise i barnehagene, og det er ikke bare i romjulen «[e]n skulle vøri fire år», det skal det være godt å være hele året. Barnehageopprør og foreldreopprør melder daglig om en kritisk situasjon vi må ta på alvor. Ungene våre skal ha det bra. Stadig færre søker seg til jobb i barnehage, og rekrutteringen til barnehagelæreryrket er fallende. Det er alvorlig. Skal vi lykkes med å snu denne utviklingen, må vi sørge for tilstrekkelig bemanning. Derfor er jeg glad for at SV har sørget for hele 550 mill. kr til økt bemanning rundt om i barnehagene våre. Det er helt nødvendig og et viktig skritt for å snu den utviklingen vi nå ser.

Så har SV klart å sikre gratis kjernetid i SFO over lengre tid. Det har medført at rekordmange barn nå får være med på leken. Men det betyr også at det er behov for flere ansatte i SFO, derfor blir det tilsvarende, 550 mill. kr, til bemanning også der. Tilbakemeldingene fra kommunene er tydelige: Dette er bra.

Så vokser jo våre barn opp, og de vil studere til et yrke som de både ønsker seg og har evner til. Da er det avgjørende at man har en reell mulighet til å ta den utdanningen man ønsker seg, der man ønsker seg. Ikke minst trenger vi flere håndverkere, for hans arbeid det varer, hans arbeid består, for smedens verk, ja, det lever i tusen år.

En studiestøtte som er økt med 10 pst., gir våre studenter en etterlengtet økt kjøpekraft. Denne perioden har vi faktisk økt den med nærmere 35 000 kr i året, takket være SV.

Hver høst ser vi et stort behov for studentboliger og flere hybler. Spesielt i byene våre tvinges mange ut på et grådig privat leiemarked. Derfor er det gledelig at vi nå kan gå i gang med å bygge over 3 000 nye studentboliger, for vi trenger snekkere, og de skal være stolte av sitt kall. Vi har økt tilskuddssatsen til samskipnadene til 40 pst., og det betyr også en rimeligere husleie.

Avslutningsvis vil jeg få takke alle i komiteen og rundt for samarbeidet dette året:

«Det siger jeg for visst og sant,

deres lige fantes ikke i Norges land.»

Abid Raja (V) [11:06:50]: Det budsjettet vi i dag diskuterer, er kanskje den aller viktigste innsatsfaktoren for å ruste Norge for framtiden. Det er bare gjennom å investere i kunnskap at vi klarer å løse de store utfordringene. Her leverer dessverre ikke regjeringen godt nok. I den moderne julevisen fra Snøsøsteren synger Delara om «Siste dans». Det passer egentlig ganske bra til dette budsjettet, som også bør være det aller siste regjeringen får vedtatt.

Det er gjennom kunnskap og en god skole vi løfter barn og sørger for at de har de aller beste forutsetningene for å følge drømmene sine og leve et godt liv. Vi vet at barnehagen er utrolig viktig for å utjevne sosiale forskjeller. Den fantastiske jobben de flinke fagfolkene i barnehagen gjør for ungene våre, sørger for at flere barn får et bedre utgangspunkt.

Vi har ikke nok folk i barnehagen. Det er ikke nok gode, varme, kompetente medarbeidere til å gi god omsorg. Den utfordringen må vi ta på alvor og løse. Derfor har vi i Venstre satt av penger til 2 000 årsverk i barnehagen.

De barna som trenger barnehage aller mest, er de barna som vokser opp i hjem der mamma og pappa har dårlig råd. Forskning viser at til tross for en høy andel barn som går i barnehage, er disse barna oftere hjemme og begynner senere i barnehagen enn de fleste andre barn. Derfor er det viktig for Venstre å fjerne barrierene for at de barna får gå i barnehagen. Økonomi er en større barriere for en familie med skikkelig dårlig råd enn det er for de fleste familier.

Det er og har alltid vært viktig for Venstre å løfte i bunnen. Vi vet at ungene som i dag uteblir, bor i hjem som allerede hadde gratis kjernetid, og som ikke nyter godt av at den gjengse barnefamilie får litt billigere barnehage. Derfor gir Venstre gratis barnehage til alle barn i lavinntektsfamilier, for det er de barna som trenger barnehage mest, og de familiene som har dårligst råd.

Når barna begynner i 1. klasse, er det allerede store forskjeller mellom barn, ikke bare fordi noen er født tidlig eller sent på året, men fordi forskjellene i hvor godt rustet man er for å starte på skolen, også påvirkes av oppvekstvilkårene man har hjemme. Nina Drange i ekspertgruppen om barn i fattige familier forteller at forskjeller i ordforrådet, grunnleggende matematikkforståelse og helt grunnleggende trening i å vente på tur er synlig allerede i 1. klasse. Det er denne enorme oppgaven og det viktigste oppdraget vi gir lærerne våre.

De store forskjellene gjør også at Venstre mener det må bli lettere å vente et år før man starter på skolen, at vi må gjøre mer for å løfte elevene på lavt mestringsnivå, og sørge for at flere elever får et best mulig utgangspunkt for å få gode, grunnleggende ferdigheter. Det starter og slutter med læreren. Derfor har vi i Venstres forslag til statsbudsjett satt av penger til å gi lærere mer tid til å følge opp elevene sine. Vi dobler kontaktlærertiden i vårt alternative budsjett. Vi vet at flere lærere i dag får flere oppgaver, og de står i et stadig krysspress. Samtidig vet vi at færre vil bli lærere, mange slutter i jobben sin, elevene lærer mindre, og skolefraværet er høyt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:15:17]: En god skole er veldig avgjørende for samfunnet vårt. For Kristelig Folkeparti er det slik at det å lykkes med skolen er å lykkes med å gi elevene mulighet til å utvikle sitt potensial og få ut det beste av seg selv – ikke nødvendigvis at alle skal gå ut med beste karakter, men at de skal få ut potensialet, og at de også skal utvikle seg som gagns mennesker, for dannelsesbiten av skolen er viktig. Så verdiaspektet må heller ikke undervurderes.

Det gleder meg å høre på debatten i dag, for jeg hører ulike strofer som jeg tror de fleste elever snart skal få høre, at et barn er født i Betlehem, og at mennesker kan fryde seg, for «Oss er en evig Frelser født». Men vi får se i de neste debattene om det faktisk gir så gode resultater.

For det er en utfordring når det gjelder kunnskapsbiten i skolen: TIMSS-undersøkelsen, som kom for bare for et par uker siden, viste resultatene i naturfag og matte, der nesten halvparten av niåringene lå på det laveste nivået. Fra før vet vi fra PISA-undersøkelsen at en av tre gutter og en av fem jenter leser kritisk dårlig når de går ut av grunnskolen. Elevenes motivasjon har falt. Foreldrenes støtte, som er ekstremt viktig – at vi som foreldre spør hvordan de gjør det på skolen, hva de lærer, altså bare det å vise interesse og være støttende – har dessverre også falt. Lesingen for ungene har falt, vi vet at søkningen til lærerutdanningen er rekordlav, og dessverre har også mobbingen gått opp, skolevegringen gått opp og ADHD-diagnoser gått opp. En tegner på en måte et veldig helsvart bilde, kjenner jeg, når jeg går igjennom de ulike tingene, men det haster iallfall med et kvalitetsløft i skolen, og for Kristelig Folkeparti er det presserende. Så vi har et eget forslag som ligger til behandling, men vi følger det også opp i budsjettet vårt.

OECDs utdanningsdirektør, Andreas Schleicher, sier at læring er en sosial og relasjonell prosess, og han understreker at de gode utdanningssystemene prioriterer kvalitet i den enkelte time framfor kvantitet i mange timer. Han sier at kvalitet i skolen er avhengig av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige lærere og gi dem muligheten til å være gode lærere og til å ha forberedelsestid utenfor klasserommet. Vi mener at Schleicher har rett. Vi må ha en kunnskapsbasert skolepolitikk, og i det forslaget som vi har fremmet, sier vi 50 000 kr mer til lærerne over to år, to klokketimer mindre undervisningstid og 500 mill. kr mer til trykte lærebøker. To klokketimer mindre undervisningstid gjelder for kontaktlærerne. Det koster ganske mye, men vi finansierer det med en kortere skoledag, også over to år, altså en trinnvis omlegging, og også med foreldrebetaling på SFO når den samlede inntekten i familien er over 2 mill. kr. Da vil vi oppnå nettopp det: Mer kvalitet i den enkelte time framfor kvantitet i mange timer.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:26:43]: Barnehage, skole og SFO er viktige arenaer for lek, læring og inkludering i barn og unges liv. Regjeringen har derfor prioritert å åpne barnehageporten med historisk lav barnehagepris, for at alle unger skal ha muligheten til å delta. Vi holder prisen like lav neste år. Kommunenes inntekter styrkes med over 800 mill. kr, sånn at kommunene skal følge opp ansvaret de har for tilstrekkelig bemanning i barnehagene. Vi gir også flere mulighet til å ta barnehagelærerutdanning mens de jobber i barnehage.

De siste ti årene har utviklingen i norsk skole gått feil vei. Over tid har politiske prioriteringer gitt oss en mer stillesittende og mer teoritung skolehverdag. Resultatet er en skole der læringsresultatene, motivasjonen og trivselen faller og mobbingen og fraværet øker. Ungene våre fortjener en skole hvor de opplever mestring, utvikling og trivsel. Regjeringen er i gang med å styrke praktisk, aktiv og variert læring i skolen. Vi har lyttet til hva lærerne sier trengs, og derfor har vi innført en tilskuddsordning for investering i utstyr for praktisk undervisning. Nesten alle kommuner i hele landet har søkt. Derfor styrker vi ordningen til 160 mill. kr neste år.

Å forebygge og å ta raskt tak i mobbing og andre problemer i skolemiljøet er en del av det grunnleggende oppdraget til alle skoler. Noen kommuner har større skolemiljøutfordringer enn de kan forventes å kunne håndtere alene. Andre større utfordringer, som barne- og ungdomskriminalitet, kan skolen være en viktig arena for å forebygge og forhindre. Regjeringen vil styrke innsatsen med 115 mill. kr til skolemiljøteam og beredskapsteam.

Over ni av ti første- og andreklassinger deltar nå i SFO, og 86 pst. av tredjeklassingene. Når så mange deltar, blir SFO en enda viktigere arena for inkludering, vennskap, lek og fritidsaktiviteter. Regjeringen og SV styrker kvalitet og bemanning i SFO med 550 mill. kr fra starten av neste skoleår.

Aldri før har så mange fullført videregående opplæring som nå. Vi fortsetter innsatsen for at enda flere skal fullføre, og regjeringen vil satse over 1 mrd. kr på tiltak for fullføring og kvalifisering til arbeidsliv, inkludert flere læreplasser og sikring av at alle elever skal kunne få fullført i tråd med den nye loven.

Grunnlaget for det Norge vi kjenner, med små forskjeller, store muligheter og sterke fellesskap, legges i klasserommene våre hver eneste dag. Budsjettet Stortinget vedtar i dag, vil bygge opp om den avgjørende og viktige jobben lærere, ledere og andre ansatte i skoler og barnehager gjør hver eneste dag for at ungene våre skal lære godt, og for at de skal ha det bra.

Statsråd Oddmund Hoel [11:41:38]: Det norske samfunnet står overfor nokre store utfordringar. Me manglar arbeidskraft i heile landet, og spesielt i distrikta. Me har ei stadig eldre befolkning med auka behov for helsetenester. Me står i ein heilt annan tryggingspolitisk situasjon enn me gjorde då denne regjeringa tok over i 2021. Me står midt i ei teknologisk utvikling som går i rasande fart.

Me er heilt avhengige av kunnskap, forsking og kompetanse for å møte desse samfunnsutfordringane. Difor må me satse på forsking og høgare utdanning. Me må satse på fagskulane. Me må sikre at folk kan lære og utvikle seg heile livet. Det gjer regjeringa i dette statsbudsjettet, som fører Noreg heilt i toppen internasjonalt når det gjeld offentleg finansiering av høgare utdanning og forsking. Me krev òg av institusjonane våre at pengane blir brukte godt og gjennomtenkt, for «den som ‘kje kråka kan nytta så, (…) han er ikkje verd ei kråke å få».

Framtidas arbeidsliv krev kompetente arbeidstakarar. Regjeringa føreslår å opprette nye studieplassar innanfor helse, teknologi og IKT-fag. Me satsar målretta der behova er størst.

Me treng utdanning og kompetanse der folk bur, der kommunar og næringsliv treng folk mest. I 2025 føreslår me å styrkje satsinga på desentral og fleksibel utdanning med 120 mill. kr, på toppen av 200 mill. kr i 2024-budsjettet. Me har òg føreslått at dei som bur i dei minst sentrale kommunane i landet, får sletta 25 000 kr av studielånet årleg.

Noreg treng fagarbeidarar. Regjeringa har i denne perioden auka kapasiteten i fagskulane betydeleg. I 2025 føreslår me å opprette 1 000 nye studieplassar innanfor teknologi, helse/velferd og miljøfag.

Regjeringa satsar på banebrytande forsking som skal kome heile Noreg til gode. Me vil bruke 40 mill. kr på tungreknekraft og norske og samiske språkmodellar. Me styrkjer forsking på kvanteteknologi med 70 mill. kr. Me må sikre at framtidas maskinar snakkar, skriv og forstår norsk.

God tilgang til høgare utdanning er nødvendig for å dekkje behovet for kvalifisert arbeidskraft. Me ser likevel at mange studentar slit med å finansiere studentlivet. I budsjettet for 2025 føreslår regjeringa og SV å auke studiestøtta med 10 pst. – mykje meir enn forventa prisauke. Studentane vil i 2025 få 40 500 kr meir i studieåret enn dei fekk då me tok over i 2021.

«Ofte minnest eg mi gamle grend, når eg framand uti verdi stend». Me bør hugse på det. Her i landet har me eit grunnlag, noko me kan stole på. Budsjettet vårt vil gjere Noreg betre rusta for framtidas utfordringar, i både by og grend.

Øystein Mathisen (A) [11:57:18]: Jeg hadde egentlig tenkt å holde et helt annet innlegg, men jeg føler nesten det er behov for å oppklare noen misforståelser som er hos enkelte representanter i denne salen, om grunnskoletillegget. Det virker her som om dette grunnskoletillegget må gå til skolebygg, at det er låst og helt umulig for kommunene å prioritere det annerledes. Det er det ikke. Det går til kvalitet, det går til opplæring, og det går til å ha en god skole over hele landet.

Denne misforståelsen gjentas, latterliggjøres og raljeres med, men la oss akseptere misforståelsen og si at dette går til skolebygg: Litt over 1 mrd. kr i året til å opprettholde, pusse opp, vedlikeholde og sørge for at ungene har gode skolebygg – er det mye? Tror vi ikke at det brukes ute i skolene i Norge allerede? Om det ikke gjør det, burde det ikke brukes 1 mrd. kr på at elevene våre har gode skolebygg?

Jeg vet noen som er veldig opptatt av det, og det er Foreldreutvalget for grunnopplæringen. De tar dette opp som en av sine aller viktigste saker når de sitter i høringer med komiteen, at vi må forbedre innemiljøet på skolen og bedre skolene.

Man latterliggjør det, som om å bruke 1 mrd. kr på det er noe galt, men det er også fritt for kommuner og lokalpolitikere å prioritere dette for å skape en bedre skole. Jeg har selv vært lokalpolitiker og sittet i disse vanskelige sakene, og jeg vet hvor mye som går til å pusse opp, vedlikeholde og ha gode skolebygg. Dette tilskuddet er ikke tilstrekkelig, så det må også prioriteres tøft lokalt.

Det er kanskje artig å late som om dette tas vekk fra kvalitet, og at det bare skal brukes på skolebygg, men skolebygg er også kvalitet, og det er ikke virkeligheten heller. La oss forholde oss til virkeligheten, og la oss gi denne debatten det seriøse grunnlaget som trengs, når vi faktisk diskuterer at ungene våre skal ha en best mulig skole. Da gjelder det også inneklima – selv om det er helt fritt for kommunene å prioritere.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:59:40]: Den største utfordringen i norsk skole er at for mange elever ikke lærer å lese, skrive og regne skikkelig, og utfordringene øker på denne regjeringens vakt. Støre-regjeringens svar på utfordringen er å prioritere de store summene på skolebygg skolefritid og skolemat.

Skolefritid og skolebygg har denne regjeringen hittil brukt over 10 mrd. kr av skattebetalernes penger på. Nå skal brødskiver som kunne vært smurt hjemme, koste rundt 4 mrd. kr. Totalt utgjør det 15 mrd. kr som kunne vært brukt på lesing, skriving og regning, én ekstra naturfagtime på ungdomsskolen og til flere miljøterapeuter og helsesykepleiere.

Det handler om prioriteringer. Når vi bruker milliarder på tiltak som ikke styrker kjerneoppgavene i skolen, går det på bekostning av framtidige muligheter og kompetanse Norge sårt trenger. For realiteten er at velferdssamfunnet krever at vi stadig løser nye utfordringer raskere og bedre enn vi gjorde i fjor. Særlig tydelig er det innenfor helse, digitalisering og grønn vekst og omstilling. Det krever langsiktighet og forutsigbarhet i forskning, og det krever politisk evne og vilje til å prioritere.

Statsråden har i flere debatter denne høsten vist til gode resultater for norsk forskning, og hvor mye midler som er hentet hjem fra EU. Det er fint at Støre-regjeringen skryter av norske forskningsmiljøer. Det fortjener de. Det Støre-regjeringen glemmer å fortelle, er at forskningsresultatene de skryter av nå, er beviset på at Solberg-regjeringen prioriterte riktig, og at Høyres politikk for forskning og høyere utdanning virker.

Grunnlaget for resultatene ble lagt med Høyre i regjering gjennom to langtidsplaner for forskning og høyere utdanning fulgt av forpliktende økonomiske opptrappingsplaner, med fokus på kvalitet og langsiktighet, klok bruk av samfunnets ressurser og alltid med handlingsregelen i minne. Framtidens utfordringer krever at vi lykkes på to fronter: Vi må sikre at unger mestrer skolen og fullfører videregående utdanning, samtidig som våre fremste forskningsmiljøer må få forutsigbare rammevilkår.

I stedet har vi en regjering der skolepolitikken peker i alle retninger, og som ikke evner å prioritere det viktigste først, nemlig at alle skal lære å lese, skrive og regne skikkelig, og at lærerne skal trives i jobben og få avlastning til oppgaver som ikke dreier seg om undervisning, og at rektor skal være pedagogisk leder på sin skole og kan stole på at andre skifter lyspærer og strør skolegården når det er glatt. For det er det som ruster ungene våre til framtidens arbeidsliv.

Lise Selnes (A) [12:02:40]: Vi har hatt Lånekassen i Norge siden 1947, og det overordnede målet er like muligheter til utdanning, uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet og økonomiske og sosiale forhold. Denne etableringen i 1947 var en del av den generelle gjenreisningspolitikken, viktig for enkeltmenneskene som fikk mulighet til å ta høyere utdanning, men også helt avgjørende for et voksende behov for kvalifisert arbeidskraft i etterkrigstiden. I 1947 var det 2 200 som fikk innvilget studielån og 3,3 mill. kr ble delt ut. I Norge i dag har vi også et enormt behov for kvalifisert arbeidskraft i ulike bransjer, og de behovene vil øke i årene som kommer. Samtidig er det helt avgjørende å gi studenter fra ulike samfunnslag mulighet til å studere.

Derfor er det så viktig med det løftet regjeringen nå gjør i samarbeid med SV. Før budsjettforliket i år var veksten i studiestøtte 25 000 kr i denne regjeringsperioden. Neste år blir det 40 500 kr. Det er med på å sikre studenter økt kjøpekraft i en periode med høy prisvekst. I 2024 har over 400 000 elever og studenter fått støtte fra Lånekassen. I dag er 1,2 millioner nordmenn kunder hos Lånekassen, som har en utlånsportefølje på 257 mrd. kr.

Å være student krever mye av den enkelte. At studenten bruke mest mulig tid på studier og fullfører studiet, er viktig, men også for samfunnet som har behov for arbeidskraften, er det viktig. Derfor er det også helt avgjørende at regjeringen nå i budsjettavtalen med SV gjør grep når det gjelder studentboliger. En aktiv boligpolitikk for studenter er å øke tilskuddssatsen til 40 pst. av kostnadsrammen for hele landet og gi tilsagn på til sammen 3 050 nye boliger i 2025.

Studentene har gjennom all tid kjempet for sine rettigheter, og det er fortsatt mange kamper å kjempe. Men vi er på rett vei. Jeg ønsker alle studenter en fredfull jul med hvile og ro. Sov ut, slik at dere er klare for et nytt halvår som studenter, om enn ikke så lenge som Olav Åsteson:

«Han la seg ned om joleftan sterkan svevnen fekk; vakna kje fyrr om trettandagjen»

Bruk likevel gjerne julen på å lese Draumkvedet eller annen god litteratur. Det gjør oss alle til litt bedre mennesker.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:05:29]: Det kom litt uventa at Draumkvedet skulle bli hovudtemaet for denne stortingsdebatten i dag, men det går faktisk ein raud tråd frå Draumkvedet til Draghi-rapporten, sjølv om dei litterære kvalitetane i dei to verka ikkje kan samanliknast. Temaet for Draumkvedet og Draghi-rapporten er likevel det same: Det handlar om nokon som har sove altfor lenge og no er nøydd til å vakne.

Eg trur det er det som er kjernen i den debatten som no går føre seg i heile det politiske miljøet, i universitets- og høgskulesektoren og i forskingssektoren: om statsbudsjettet for 2025 når det gjeld høgare utdanning og forsking, er eit budsjett på det jamne eller eit krisebudsjett. Nøkternt sett, i forhold til åra før, er det eit budsjett på det jamne. Det er kanskje litt under – det blir realnedgang og kutt på mange universitet og høgskular, men det er likevel eit budsjett på det jamne.

Utfordringa er at der Noreg og Europa no står, er det ikkje lenger godt nok med eit budsjett på det jamne for høgare utdanning og forsking. Vi er bakpå i forhold til land vi ikkje ønskjer skal ta dominans innanfor kunnskap og teknologiutvikling i verda, fordi det er diktatur med samfunnsmodellar som vi ikkje ønskjer skal overta styringa også i vårt liv. Difor er eit storstilt norsk og europeisk løft for kunnskap og forsking noko av det viktigaste vi kan gjere for å ruste oss til framtida.

Difor er det Venstre i vårt alternative statsbudsjett har prioritert både ein sterkt styrkt studentøkonomi, styrkt basisfinansiering av universitet og høgskular og eit betydeleg løft på forsking samanlikna med budsjettforslaget frå regjeringa. Det er òg interessant å merke seg at budsjettforslaget ikkje blei løfta på forsking gjennom budsjettforliket med SV, sjølv om ein hadde 8 milliardar oljekroner meir å bruke.

Vi er no nøydde til å skape tverrpolitisk semje om langsiktig, føreseieleg og styrkt finansiering av forsking og innovasjon. Vi er nøydde til å setje oss høgare mål. Det gjeld både den næringsretta forskinga og sjølve grunnmuren i Utdannings-Noreg: universiteta og høgskulane våre, forskingsinstitutta. Vi er nøydde til å kome oss opp på eit høgare nivå, og når no dette budsjettet for 2025 er vedteke, der vi ikkje får det løftet, håper eg heile det politiske miljøet er med på å ta jobben med korleis vi kan løfte oss til eit nytt nivå i åra som kjem. Venstre vil føre an i den debatten.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [12:08:48]: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li.» Våren kommer med lys, nytt liv og håp. Sånn ønsker vi også at skolen skal være: en plass der alle elever får oppleve mestring og motivasjon. Altfor lenge har skolen vært en arena der noen faller fra, en skole der de som lærer best gjennom teori, har lykkes, mens de som lærer best med hendene, er blitt stående igjen på perrongen.

Vi i Senterpartiet mener at skolen må være for alle. Derfor satser vi på en mer praktisk og relevant skole, for hva er vitsen med en skole stappfull av pugging og tester når det ikke gir elevene den kunnskapen eller motivasjonen de trenger?

Høyre snakker om mer teori og mer naturfag, mer av det som ikke har fungert. De vil tilbake til en stillesittende puggeskole som ikke møter elevenes behov. Jeg spør: Hva har Høyre egentlig oppnådd, hva er det de har å vise til?

Vi velger en annen vei. Vi vil gjøre skolen mer praktisk og motiverende, med valgfag på mellomtrinnet og obligatoriske arbeidslivsfag på ungdomstrinnet, for vi vet at flere elever trenger alternativer til den tradisjonelle teoritunge skolen for å lykkes. Det ser vi i tallene også.

Vi har satset tungt på yrkesfag, og i år fikk vi se resultater. Rekordmange søkte på yrkesfag i 2024, og det er en seier for alle de som ønsker å bygge landet med kunnskap, ferdigheter og kompetanse, men vi stopper ikke der. Tusen nye fagskoleplasser i 2025 gir flere muligheten til å videreutdanne seg og sikre seg en framtid i arbeidslivet. Det er akkurat dette vi trenger.

Perspektivmeldingen tegner et tydelig bilde. Hvis vi skal sikre gode velferdstjenester i morgen, må vi lykkes på utdanningsfeltet i dag, og «mellom bakkar og berg utmed havet» i dette landet, i våre lokalsamfunn, er det behov for kunnskap, kompetanse og folk som velger yrkesfag og praktiske retninger. Vi trenger en skole som gjør alle barn trygge, stolte og klare for den framtiden som vi vet kommer.

Mens Høyre ser bakover i revers, går tilbake og fortsetter med store ABE-kutt, velger denne regjeringen å se framover. Våre tiltak peker i riktig retning. Vi bygger en skole for alle, en skole som «livnar til», som lar flere oppleve trivsel, mestring og stolthet – og nå «livnar det i lundar» også i klasserommene. Der barna våre vokser og lærer, skal det også spire og gro.

God jul!

Jorodd Asphjell (A) [12:12:07]: Gode barnehager og skoler er viktig for å gi alle barn en trygg og god oppvekst, med lek og læring som hovedmål. Barn er vår viktigste investering for framtiden. Med tidlig innsats legger vi grunnlaget for trygge voksne. Bare slik kan vi sikre at alle er med.

Regjeringen har sammen med SV kuttet maksprisen for barnehagene, slik at flere barn får muligheten til å gå i barnehage. Det er samtidig slik at gode skoler og barnehager trenger nok lærere som trives på jobb. Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke bemanningen i barnehagene og rekruttere flere lærere, for å gjøre skoler og barnehager til enda bedre arbeidsplasser. Sammen med SV foreslår regjeringen en økning på nærmere 800 mill. kr til kommunenes frie inntekter, for å styrke bemanningen i barnehagene. Hei fara! Falturilturaltura!

Norge trenger flere fagarbeidere, stolte fagarbeidere som styrker konkurransekraften i næringslivet og øker kvaliteten i våre velferdstjenester. Utdanningen må ha høy kvalitet og inkludere alle som ønsker å gå yrkesfag, «for å leva, det er i arbeid mot rikare mål å trå».

Det er mangel på arbeidskraft, og mange står utenfor arbeidslivet. Regjeringen foreslår 1 000 nye studieplasser til fagskolene i 2025, og vi passerer nå 30 000 studieplasser. Da er det viktig at vi i 2025 også får opprettet et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter. I tillegg bevilger vi 10 mill. kr til oppretting av et nasjonalt senter for yrkesfag, som også er med på å styrke yrkesfagveien i årene framover.

Tenk at mannen som «gjekk seg i veda skog» og tok en kråke, gjorde hele «tolv par skor» av skinnet. Ja, det er utrolig hva de med fag- og svennebrev kan få til!

Til slutt vil jeg si tusen takk. Dette er min siste debatt i forbindelse med budsjettet. Det har vært mange interessante og fine år, og jeg ser fram til avslutningen fram mot valget neste år.

Hege Bae Nyholt (R) [12:14:52]: Det er så en blir både rørt og mister tråden av alt dette «draumkvedet». Jeg må innrømme at jeg har sunget mye i hodet de siste ti minuttene, og ikke minst under innlegget til representanten før meg, som avslutter et langt virke på Stortinget. Det takker jeg for, men jeg skulle også si noe eget, så da begynner vi, og det går som følger.

Med boktrykkerkunsten kom muligheten til å bevare og spre kunnskap som tidligere hadde vært ivaretatt muntlig eller forbeholdt et mindretall bestående av i all hovedsak religiøse, lærde eller rikfolk. Den trykte boken var demokratiserende. Den gjorde kunnskap tilgjengelig for mange ettersom flere og flere lærte seg å lese.

Å knekke lesekoden åpner opp ikke bare én verden, men utallige verdener – om det er «fantasy», om det er sakprosa, om det er Draumkvedet, eller som for min del – som holdt på å bli gal under pandemien som var – på reise med Erika Fatlands tykke bøker. Lærebøkene våre bygger på denne tradisjonen, og når vi ser at barnas leseferdigheter går ned samtidig som det mangler lærebøker i norske klasserom, er det fare på ferde. Lærebøker er vår mest leste sakprosa, og for mange unge er lærebøkene de eneste bøkene de forholder seg til.

Ifølge Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger både forstår og husker barn bedre når de leser på papir. Når de leser lengre tekster på papir, utvikler de også ferdigheter som refleksjon, kritisk tenkning, fordyping, konsentrasjon, utvikling av ordforråd og trening av hukommelse. Jeg tror vi alle er enige om at det er forskjell på en redaktørstyrt fagbok og TikTok, som dessverre har blitt kunnskapsgrunnlaget for altfor mange nå.

Rødt har i sitt budsjett satt av penger til at alle elever i grunnskolen skal få én ny lærebok. Det koster 191 mill. kr, ifølge de utregningene vi har fått fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg vil vi styrke skolebibliotekene, for det er gjennom tilgang på bøker, både i klasserommet, i skolesekken og på biblioteket, ved kyndig veiledning fra bibliotekarer, lærere og andre ansatte som også elsker bøker, at ungene våre knekker lesekoden, opplever leseglede og får tilgang til kunnskap.

Med det ønsker jeg god jul.

Tor Inge Eidesen (Sp) [12:17:39]: Perspektivmeldingen gir oss et tydelig bilde av noen av de største utfordringene i årene som kommer. Det er, og kommer til å være, kamp om arbeidskraften. Det vil være behov for arbeidskraft og kompetanse på mange områder. Helse og omsorg er den sektoren som har størst behov.

Vi trenger altså mennesker med kompetanse som passer til de oppgavene og problemene vi skal løse. Skole og utdanning er helt sentralt i dette bildet, men den dagen en står der med vitnemålet, er ikke sluttstreken for å fylle på med kompetanse. Livslang læring er helt nødvendig for den enkelte og for samfunnet.

Jeg er så heldig at jeg bor på det vi lokalt kaller gullkysten. Det skjer en enorm verdiskaping på sokkelen, i havet og på land, i næringer som produserer verdier lokalt og for hele landet. Dette hadde ikke vært mulig uten gode fagfolk – noen med høyere utdanning – ikke minst fagarbeidere og fagskoleutdannede spesialister. Jeg er derfor svært stolt av at Senterpartiet i regjering, sammen med Arbeiderpartiet, har styrket fagskolene. I 2025 øker vi antallet studieplasser med 1 000.

Jeg vil også benytte anledningen til å peke på det viktige arbeidet denne regjeringen har satt i gang for en mer praktisk og variert skole. Der vi ser at Høyre i sitt alternative budsjett vil øke antallet teoritimer enda en gang, legger vi opp til at elevene skal bli mer motivert og dermed lære bedre og lære mer. Regjeringen følger opp fra ord til gjerning med midler til en mer praktisk skole for økt mestring og trivsel i 5.–10. trinn.

En av våre aller største utfordringer er utenforskap, ofte skapt gjennom frafall i skolen. En for teoritung skole er ofte utgangspunktet for at elever faller fra. Da kan vi ikke presse på med enda mer av det som skyver elevene ut. Vi ser dette i arbeidslivet også, hvor for mange unge står utenfor. Denne regjeringen styrker også innsatsen mot unge og vil at færre skal gå på trygd, men heller få inntektssikring og arbeidsrettet tett oppfølging. Det er for sent å starte når ungdommene er 19–20 år. Vi må starte med målrettet oppfølging allerede i skolen.

Det handler om mestring, og en mer praktisk og variert skole legger til rette for at flere kan mestre i alle fall noe. Det er en plattform å bygge videre på. Det er nettopp slik samfunnet er: forskjellige folk, forskjellige jobber. Om en ikke er verdensmester i matte, kan en likevel være verdens beste gravemaskinfører eller snekker eller bonde og så videre.

Linda Hofstad Helleland (H) [12:20:59]: Høyre foreslår en forskningspakke i neste års statsbudsjett på 400 mill. kr. Vi bidrar dermed til forutsigbare rammevilkår for forskning og utvikling, for forskningen både ved universitetene, ved instituttene og i næringslivet.

En sterk satsing på forskning og utvikling er avgjørende for at vi som nasjon skal legge til rette for den veksten og den omstillingen som trengs i norsk næringsliv. For å løse både kortsiktige og langsiktige utfordringer må det satses mer på forskning, ikke mindre, som vi ser under Støre-regjeringen. Høyre er bekymret for den manglende viljen og også evnen denne regjeringen har når det gjelder å sette forskningen høyt. Det ser vi ikke minst på langtidsplanen, som ikke følger en forpliktende økonomisk opptrapping.

Regjeringen Solbergs støtte til styrking av universitetene og høyskolene, med en realvekst på over 15 pst., har gitt norsk forskning og høyere utdanning et betydelig løft når det gjelder både kvalitet, kapasitet og suksessrate i åpne, internasjonale konkurranser. Ja, i vår regjering fulgte vi opp våre ambisjoner. Dessverre ser vi nå at Støre-regjeringen også velger å gå bort fra den tverrpolitiske enigheten på dette feltet vi så kom på plass under Stoltenberg II-regjeringen. Man så verdien av at forskning og næringsliv ble tett koblet opp, for å utvikle nye bedrifter.

Vi har dessverre opplevd en stagnasjon i forskningspolitikken, med mindre ambisiøse mål og ikke minst redusert oppmerksomhet på grønn omstilling. Bevilgningene til forskning har sunket år for år og ligger nå godt under 1 pst. av BNP. Dette plasserer oss godt bak våre naboland.

Forskning er grunnlaget for innovasjon, for verdiskaping, for flere arbeidsplasser og for levende distrikt. Landene rundt oss har i motsetning til det regjeringen Støre gjør, forstått at det haster med grønn og digital omstilling. De investerer massivt. Det gjør ikke Norge. Det er også et aktivt valg å la være å gjøre det. Det trengs derfor et taktskifte for at vi skal få politiske ambisjoner som også blir til handling, for å utvikle de nye næringene og de nye arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden, og som skal trygge velferdssamfunnet vårt.

Siv Mossleth (Sp) [12:24:20]: I går fikk jeg opp et minne på Facebook. Det var fire år gammelt og viste en smilende Siv som holdt opp en bok om Campus Nesna. Den boka var et viktig bidrag i kampen for høyere utdanning på Nesna. Noen kamper gir virkelig resultat. Etter regjeringsskiftet har vi høyere utdanning på Nesna. Fra høsten 2025 får studentene tilbud om å ta grunnskolelærerutdanning for 1.–10. trinn på Nesna. Utdanningen gjør at studentene går ut med flere undervisningsfag og kan undervise i alle ting på grunnskolen. Det er veldig bra for distriktsskoler.

Det er viktig å legge til rette for at folk ser det likt til å bo og arbeide ute i distriktene. Mange ønsker det, og mye av den store verdiskapingen som skjer i dette landet, skjer utenfor de mest sentrale områdene. Hele landet nyter godt av eksportinntektene fra sjømatnæringen og prosessindustrien.

I september kom gladnyheten om at regjeringa ønsker å slette inntil 25 000 kr av studiegjelden til dem som bor og jobber i distriktene. Det er i sentralitetsklasse 5 og 6 at den årlige nedskrivingen skal være på 25 000 kr fra 2026. Det er en dobling i tiltakssonene i Nord-Troms og Finnmark, sånn at nedskrivningen øker til 60 000 kr der, og for lærere øker den til 80 000 kr, fra 2026. I mitt fylke, i Nordland, gjelder dette 35 av 41 kommuner. Regiondirektøren i NHO Nordland, Hansson, sa følgende da dette ble kjent:

«Det er svært gledelig at regjeringen ønsker å styrke distriktskommunene. Flere av disse rommer noen av våre største medlemsbedrifter innenfor industri og sjømat. [...] Tilgang på arbeidskraft og kompetanse er blant de største utfordringene for næringslivet i fylket, og om dette kan bidra å løse noen av disse utfordringene, skape en positiv befolkningsvekst og bidra til bli- og bolyst, er dette svært kjærkomment her i Nordland».

Dette, i lag med makspris i barnehagene i mindre kommuner og at næringslivet har eksportrekord, omsetningsrekord og overskuddsrekord, gjør at vi har en helhetlig politikk for å ta hele landet i bruk.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:27:31]: Satsingen vår på billigere barnehage har vært en av de viktigste for Senterpartiet i regjering. Satsingen har en målrettet funksjon, nemlig å redusere regningsbunken for barnefamiliene med flere tusenlapper i året. Det har vi gjort ved å halvere barnehageprisen i landets minst sentrale kommuner og redusere den med en tusenlapp i resten av landet. Dette grepet vil virkelig komme alle landets småbarnsfamilier til gode, og det er utrolig godt mottatt av dem som berøres.

Det er derfor oppsiktsvekkende at Høyre nærmest har det som et mål at barnehagene skal være dyrere. Det de faktisk velger å gjøre i sitt budsjett, er å doble barnehageprisene i distriktene og øke den med en tusenlapp i resten av landet. Hvorfor det er en viktig prioritering for Høyre, tror jeg mange har problemer med å forstå – bortsett fra det de gjør mot distriktene da, for det har vi alle forstått at er nok et ledd i partiets svært aktive antidistriktspolitikk, som virkelig kommer til syne gjennom hele budsjettet deres. Men altså: De vil ha dyrere barnehage, mye dyrere.

I sitt magre forsvar hevder Høyre at de øker barnetrygden tilsvarende. Det er det ene grepet de har gjort i budsjettet sitt for å vise at de ikke bare tenker på alle de rikeste, som de ivrer sånn etter å gi skattelette til. Vi skal også øke barnetrygden for neste år, slik vi i Senterpartiet, sammen med SV og Arbeiderpartiet, har gjort til gagns hvert år siden vi kom i regjering. Over 10 mrd. kr har vi økt den med på 3 år, mens den borgerlige regjeringen ikke klarte mer enn ca. 3 mrd. kr på 8 år.

Vi klarer altså å sørge for både lave barnehagepriser og økning i barnetrygden i budsjettet vårt – i tillegg til å styrke en rekke tiltak for barn og unge og øke summene til kultur, idrett og frivillighet mye, noe som også treffer barnefamiliene godt. Høyre opptrer som Fossegrimen: tar det som er verdt å leve for, i bytte mot det som de grådig ønsker seg, og kutter stygt i vei på disse postene for å finne inndekning til skattelettelsene sine.

Det kanskje drøyeste grepet til Høyre for å finne mer penger til de rikeste, er at de jammen legger moms på bøker – moms på bøker – nå som folk trenger å lese mer, og det er dyrtid. Det er nok her vi finner grunnen til at Høyre ikke tar seg råd til å hjelpe barnefamiliene med billigere barnehage. De bare må sørge for skatteletten til dem som har aller mest i dette landet. Om de mener jeg tar feil, må Høyre svare mye, mye bedre enn til nå på hvorfor det er så viktig for dem at barnehage skal koste 3 000 kr.

Kathrine Kleveland (Sp) [12:30:24]: Et sunt, enkelt og godt skolemåltid er helsepolitikk, sosialpolitikk og utdanningspolitikk i praksis. Det er et samfunnsansvar å sikre alle gode muligheter til god helse og utdanning. Den siste folkehelsemeldinga slår fast regjeringens ambisjon om gradvis innføring av et daglig sunt, enkelt skolemåltid, med frihet for skolene til å organisere dette selv.

Universelle ordninger virker best. Det har Senterpartiet i regjering vist med satsing på billigere og gratis barnehager og gratis SFO, som utjevner sosiale forskjeller.

Skolemat er sosial utjevning i praksis. Det bidrar til integrering og forebygger mobbing, og vi vet at skolemat også bidrar til trivsel og læring. I en utdanningsdebatt er det viktig å si at skolemåltidet ikke skal være lærernes jobb, eller at det skal gå ut over vikartimer eller skolemateriell.

Jeg er ikke i tvil om at skolemat vil være positivt for folkehelsa. Helsedirektoratet har forsket på gratis skolemåltid på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet og anbefaler gradvis innføring av skolemat. De ser gevinstpotensialet som så stort og realistisk at de anbefaler gradvis innføring av skolemåltid, og Helsedirektoratet skal utvikle ulike typer verktøy for å støtte skoler og skoleeier i arbeidet med skolemåltid. Da er det frustrerende at da Høyre tok makten i Akershus, Buskerud, Oslo og Stavanger etter fjorårets lokalvalg, tok de også maten fra skolebarna. Over 70 000 barn fikk merke konsekvensene av det. Høyre og deres samarbeidspartier fjernet gratis skolemat i disse fylkene og byene.

Ordningene har på de fleste skoler fått fungere for kort tid til å kunne si noe konkret om resultatene. Det er først og fremst dårlig for skolebarna, men også en tapt mulighet for økt kunnskap om skolemat, som vil gi barna våre like muligheter. Foreløpig er det innført skolemat for de statlige videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, men flere må få. Derfor er jeg glad for at flertall et i denne sal nå vil lage plan for innføring av skolemat.

Jon Reidar Øyan (A) [12:33:21]: Fortsatt forventes det at gutter skal forelske seg i jenter og jenter i gutter. Hvorfor er noen så opptatt av å si til andre hvordan de skal leve livene sine? Hvis du bryter ytterligere med det som er normen og tradisjonelt, da begynner det å bli vanskelig å forholde seg til. Hvis du f.eks. bryter med normen for kjønn, hvis du er en transperson, da er du plutselig fritt vilt i mediene og kommentarfeltene.

«Jævla homo» er det vanligste skjellsordet i norske skolegårder, og det er en illustrasjon på behovet for tiltak. Tiltakene må settes inn tidlig nok, for når holdningene har fått utviklet seg til at de gir seg utslag i vold, mobbing eller trusler, har det gått for langt.

Vi vet at tiltak som er forankret hos interesseorganisasjonene, ofte har stor effekt og høy kvalitet. Eksempler på dette er Rosa kompetanse, hvor FRI og Skeiv Ungdom kjører undervisningsopplegg med utgangspunkt i egne erfaringer. Rosa kompetanse tilbyr faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til blant annet ansatte i skole- og barnehagesektoren.

Arbeiderpartiet støtter tiltak som Rosa kompetanse, men dette tiltaket får altså Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til å se rødt. Rullegardina går ned, det blir rett og slett for mye. I merknadene har Fremskrittspartiet skrevet:

«(…) det må påses at polariserende budskap og identitetspolitikk ikke blir en del av skolehverdagen. Kampanjepregede prosjekter og rene interesseorganisasjoner bør man være varsom med å ta inn i skolen.»

Med veldig lite respekt å melde: Hva slags tull er dette? Når ble det å kurse ansatte i skolen av noen som selv har skoen på og et gjennomarbeidet godt faglig opplegg, til polariserende identitetspolitikk? Det handler da vitterlig om at barn og unge, uavhengig av deres seksuelle orientering eller kjønnsuttrykk, skal oppleve at skolene og barnehagene er fri for trakassering, diskriminering og mobbing. Barn og unge er nødt til å oppleve trygghet for å lære, og da skal de også møte kvalifiserte ansatte med kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold.

Gutter blir slått ned fordi de kysser gutter, og jenter blir slått ned fordi de ikke kysser gutter. «Homo» er fortsatt et av de mest benyttede skjellsordene i norske skolegårder, og transpersoner blir utsatt for massiv hets.

Når det kommer til kjønns- og seksualitetsmangfold, har Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bestandig dratt beina etter seg og til og med gått baklengs inn i framtida. Det er synd for alle barn, og det er synd for alle LHBT+-personer i Norge. Ingen er fri før alle er fri, og ingen skal stå alene – uansett hvordan du er, hvem du forelsker deg i, og hva du føler deg som.

Øystein Mathisen (A) [12:36:35]: Dette er det fjerde budsjettet denne regjeringen får vedtatt. Gjennom disse årene har vi vist, i vanskelige tider med høyere rente, dyrtid og etterdønninger av pandemien, at vi har prioritert det viktigste. Mange familier har fått en strammere økonomi. Derfor har vi prioritert tiltak på vårt utdanningsbudsjett som også hjelper dem som trenger fellesskapet mest.

La oss oppsummere noe av det Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV får til sammen. Vi drar ut det beste av hver og en av oss. Dette er satsinger som utvider fellesskapet, inkluderer flere, styrker velferden og bygger trygge samfunn.

Barnetrygden er økt kraftig. Vi har økt barnetrygden tre ganger så mye på fire år som Høyre klarte på åtte år. For en eneforsørger har vi økt den med hele 139 pst. Det er blitt billigere barnehager. Vi har redusert maksprisen til 2 000 kr, og i de minste kommunene til 1 500 kr. I Nord-Troms og Finnmark er barnehagen gratis. Til sammenligning var maksprisen i Høyres siste år i regjering 3 230 kr. Det betyr at en familie med ett barn sparer over 13 000 kr, mens en familie med to barn sparer 23 000 kr.

Gratis SFO er også blitt innført, tolv timer kjernetid i 1., 2. og 3. klasse. Det gir en besparelse for en familie på over 20 000 kr per barn.

Det er økt stipend på videregående for elever som bor borte, nesten 2 000 kr. Utstyrsstipendene er økt, for de dyreste yrkesfagene med totalt 2 500 kr.

Vi har et historisk løft i studiestøtten. Siden 2021 har den blitt løftet flere ganger, og fra nivået i 2021 er studiestøtten økt med 40 000 kr. Det er nesten fristende å regne det om til øl.

Vi har også slettet studiegjeld for dem som «bur oppå ein plass, der som ingen skulle tru at nokon kunne bu (…) høgt, høgt uppe i ei ur». Det er også i disse delene av landet vi trenger kompetanse, og der mange av de gode vekstbedriftene og de nye næringene vi skal leve av, er. At man da kan lokke de ansatte med at man kan få nedskrevet 25 000 kr i året i studielån, er en stor fordel.

I vanskelige tider må vi prioritere det viktigste. Vi må styrke velferden, vi må redusere forskjellene, og vi må satse på en god velferd, for det er en investering i framtiden.

Elise Waagen (A) [12:39:33]: Under denne debatten har vi hørt fra Høyre at de gode forskningsresultatene som kommer nå, er et resultat av regjeringen Solbergs politikk. Da regner jeg med at Høyre er klar for å ta ansvar for alle resultatene som har kommet nå, f.eks. TIMSS, PISA, PIRLS og ICILS – samtlige har gitt som svar at læringen har gått ned i norsk skole under Høyre.

Høyres svar, som man gjentar fra denne talerstolen, er mer av det samme – mer av den samme politikken som har gitt de dårlige resultatene vi nå ser. Dette er utrolig nostalgi; å gå tilbake i tid. Høyre ønsker å reversere gode tiltak som denne regjeringen har satt i gang for å øke læringen i norsk skole.

Høyre har også fra denne talerstolen under denne debatten stilt spørsmål om hva vi faktisk gjør for lesing. – Takk for spørsmålet. Denne regjeringen har styrket lesingen, vi har satset mer på et nasjonalt lese- og skrivesenter, vi har satt av penger til kompetansetiltak for lærerne, flere fysiske lærebøker, skolebibliotek og en leselyststrategi. Dette står i kontrast til Høyre, som ønsker å innføre skatt på bøker, i en tid hvor våre unger leser mindre. Da Høyre satt i regjering og vi trengte flere nye lærebøker i skolen på grunn av fagfornyelsen – hva gjorde man da? De opprettet en egen pott for å få flere digitale læremidler.

Høyre er bekymret for budsjettene for forskning og utvikling, samtidig sier de at de ønsker forutsigbare rammevilkår. Med Høyre kan jeg garantere universitets- og høyskolesektoren forutsigbare rammevilkår – nemlig forutsigbare kutt! Med Høyre i regjering kutter man i såkalte ABE-kutt, tilsvarende 1,2 mrd. kr. Legger man sammen kuttene de har presentert i sine alternative budsjetter, utgjør dette til sammen 855 mill. kr. Dette står i kontrast til hva denne regjeringen leverer. Det er bare fem andre OECD-land i verden som bruker mer penger enn oss på universiteter og høyskoler. Vi bruker mer penger enn Sverige og Danmark på offentlig finansiert FoU.

Jeg mener at Høyre bør ta en titt på egen politikk. Hvis det er sånn at man ønsker uspesifiserte ostehøvelkutt, høyere barnehagepris og den politikken som ga oss dårlige resultater i skolen, ja da skal man stemme Høyre.

På tampen av debatten må jeg gi honnør til Høyre som velger å bli værende i denne debatten – kanskje det er på sin plass med en fraværsgrense og fraværsregler, noe Høyre selv har ivret etter.

Margret Hagerup (H) [12:42:49]: Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet – og den rørende omtanken man har for Høyre – med ønske om en god jul.

Så har jeg en julehilsen til statsråd Hoel:

Eg prøve bare å hjelpa deg

Meg må du hilsa på

Eg har sitt når du går

Du bare går rondt å slenge

En slenger i hvert fall litt med leppa her fra talerstolen om gamle løsninger som Høyre innførte da vi satt i regjering. Og siden vi så opptatt av lesing, vil jeg anbefale statsråden å lese litt i komitéinnstillingen for budsjettet, der vi lovpriser bransjeprogrammene. De har en avgjørende betydning for å møte kompetansebehovene som næringslivet har. Bransjeprogrammene samsvarer godt med behovene til ulike bransjer og bør styrkes og utvides videre. Det betyr ikke å videreføre på et noe lavere nivå, det betyr egentlig en litt større satsing enn den man har hatt til nå, og å gå fra ord til handling.

For Høyre er kunnskap i skolen viktig. Det er en grunn til at vi snakker om det på inn- og utpust – og der er det læreren som er avgjørende. Da vi satt i regjering ble det 4 700 flere kvalifiserte lærere i skolen, det var flere som fullførte, og etter innføringen av karakterkravet i matematikk var det flere som fullførte, fram til toppen i 2019. Vi tredoblet lærere som fikk tilbud om etter- og videreutdanning, vi sa at vi ville ha lærerspesialister i begynneropplæring, og vi ville ha nivåtilpasset opplæring. Regjeringen har reversert og senket kravene, og samtidig opprettholder man og straffer kommuner som prøver å gjøre noe med skolestrukturen. Det er rørende at representanten Mathisen og Arbeiderpartiet har begynt å stå opp for Senterpartiets hjertebarn, men det er sånn at kommuner som legger ned en skole, mister penger i sitt rammetilskudd. Det er en konsekvens av at man legger ned skolen. Det gjør neppe noe med kvaliteten og innholdet. For som fylkesordføreren i Innlandet sa: Det er jo ikke mangel på penger. Det er mangel på elever som gjør at vi må ta grep for framtiden og sørge for at elevene får et godt tilbud.

Det er kommunene som skal være arbeidsgiver og sørge for at læreren står i et klasserom der man har den hjelpen man trenger rundt seg. Vi i Høyre viser tydelig retning. Høyre gir desemberbarn barnehageplass, og Høyre gir familiene økt valgfrihet og mer å rutte med gjennom økt barnetrygd og lavere skatt, for vi tror at den enkelte kan prioritere det som er best for seg og sin familie. Høyre styrker laget rundt læreren og eleven med flere yrkesgrupper inn i skolen. Høyre styrker realfagene med en ekstra naturfagstime, vi innfører flere talentsentre over hele landet, og Høyre styrker tidlig innsats gjennom tilpasset opplæring, sånn at flere lærer å lese, skrive og regne skikkelig.

Høyre synger ikke gamle sanger om igjen – i motsetning til regjeringen, som ikke finner på nye sanger. Høyre har i alle sine budsjetter prioritert kvalitet og kunnskap i skolen. Gode råd er gratis, men regjeringens politikk og manglende prioriteringer kommer til å måtte bli betalt av deg og meg.

Lise Selnes (A) [12:46:16]: Vår tid preges av store endringer: endringer i klima, endringer i demografi, endringer i den geopolitiske situasjonen, endringer i kriminalitetsbildet. Alle disse endringene må møtes med kunnskap og forskning, og ut fra det jeg har hørt fra talerstolen i dag, er det et stort engasjement for satsing på forskning på tvers av de politiske partiene her i salen.

Samfunnet vårt bygges gjennom prioriteringer, og de prioriteringene vi gjør her i salen, er med på å skape det samfunnet vi har, også i sammenheng med det som skjer utenfor våre grenser. Vi kan ikke være oss selv nok, og vi skal ikke være oss selv nok. Vi må se utenfor «Uren, Luren, Himmelturen».

Når det gjelder høyere utdannings- og forskningspolitikk, er det en krevende debatt mellom ulike partier når det gjelder hvor mye det satses eller ikke satses. Det som er et faktum, er at regjeringen i dag bruker 52,2 mrd. offentlige kroner på forskning, inkludert SkatteFUNN-ordningen – 52,2 mrd. kr! I OECDs statistikk ligger vi også langt over våre naboland når det gjelder dette. Det er likevel ikke 1 pst. av BNP, som vi ønsker at det skal være, og vi ligger under når det gjelder offentlige og private bidrag til forskning. Potensialet vårt er veldig stort når det gjelder private sponsorer på ulike vis. Litt for mange av de private sponsorene, hvis jeg kan bruke det begrepet, sitter i kveldinga og koser seg med skjellinga – eller tar dem med seg til Sveits.

Vi har en jobb å gjøre, og jeg setter spørsmålstegn ved den tydelige stemmen fra høyresiden som sier at det skal satses på forskning, når man samtidig vet at man skal samarbeide med Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har det vi kaller ostehøvelkutt, eller ABE-kutt, som er over dobbelt så store som det Høyre selv legger inn i sine alternative budsjetter. Man skal altså styre ved å øke på den ene fronten – i forskningen og i den høyere utdanningen – mens man på den andre siden skal kutte helt flatt. Hva slags prioritering som skal gjøres, og hva det er som skal kuttes, sies det ikke et ord om. Jeg lurer på hva Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som eventuelt skal være med og samarbeide med Høyre og Fremskrittspartiet framover, ønsker å kutte i høyere utdanning og forskning.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:49:23]: Ride, ride ranke! Si meg, hvor skal veien gå? Høyres og Fremskrittspartiets ABE-kutt vil være som trollmor som binder halene til alle i UH-sektoren, der tellekanter og effektivisering går foran det å jobbe mer med forskning og utdanning.

Profesjonsmeldingen baner vei for videre prioriteringer og utvikling av sektoren, selv med trangere kår for økonomien. Alle deler av oppvekst og utdanning opplever tøffe kår. Enda tøffere er det i krigsherjede land ute i verden.

Jeg er glad Stortinget samlet har gått inn for et forsvarsløft som også gir aktivitet i utdanning og forskning. Men alvoret bak er dystert. Vi må ta vår del av jobben for å ruste Norge opp og øke beredskapen, inkludert kompetanseberedskapen. Den er sterkest når folk i hele landet har tilgang på utdanning og kompetanse uten sosiale og geografiske forskjeller. Derfor er økt studiestøtte i 2023 med 7 pst., i 2024 med 10 pst. og videre i 2025 med nye 10 pst. vesentlig. I tillegg kommer nedskriving av studielån på 25 000 kr i distriktskommunene, som jo vil utgjøre en enorm forskjell for dem som kan ta høyere utdanning, og for å rekruttere til næringslivet.

Satsingen på studentboligbygging har vært historisk med denne regjeringen. Da vi tok over etter Høyre, var det stagnasjon og ikke utbygging i tråd med det Stortinget hadde vedtatt – dette til tross for at studentene ikke fikk studentboliger og betalte dyre husleier i trange hybler i et kynisk utleiemarked. Med Senterpartiet i Kunnskapsdepartementet hever vi kostnadsrammen med 50 pst., noe som utløste stor aktivitet hos samskipnadene. I 2024 var det over 4 000 boliger under bygging. Til neste år hever vi tilskuddssatsen til 40 pst. og bevilger midler til over 3 000 boliger. Vi leverer dermed på Hurdalsplattformen og legger opp til stor aktivitet i de neste årene. Denne satsingen vil komme hele landet til gode og sikre enda flere studenter mulighet til å bo og sove godt som til «Soa roa lite barn, soa roa barnet».

Videre til opposisjonen. Det blir blant annet sagt her at det er grendeskoletilskudd, men opposisjonen glemmer jo da å ta innover seg at det er Oslo kommune som får det største tilskuddet.

Innlandet fylke ble nevnt her, men Høyre: Det er ingen naturlov å sentralisere. Det er et politisk valg, og Senterpartiet har synliggjort godt i Innlandet fylkesting hvordan man kunne opprettholdt tilbudsstruktur og fortsatt satset på utdanning, men det virker som Høyre prioriterer næringsliv når det passer dem selv, ikke når det er rekruttering til Dokka Fasteners eller gode næringstilbydere i Nord-Gudbrandsdalen. Og det er mange interessante kutt i opposisjonen, enten det er ABE-kutt eller gjeldssletting eller barnehagepris, som Høyre og Fremskrittspartiet må svare for. Takk for debatten og god jul til komiteen.

Linda Hofstad Helleland (H) [12:52:46]: Jeg synes at det har vært en litt merkelig debatt. Siste halvdel av debatten her har handlet om angrep på Høyre, om angrep på Høyres skattepolitikk. Som ny i komiteen trodde jeg vi skulle diskutere hvordan vi skal gi barna våre mer kunnskap og grunnleggende ferdigheter til å møte et samfunn og bli aktive samfunnsborgere og stå i arbeid. Og så får vi bare massive angrep på Høyres skolepolitikk. Det vitner vel om de manglende ambisjonene denne regjeringen har på skolefeltet.

Det er veldig mye prat, og dessverre er det sånn at det siste året har skolepolitikken i Norge og skoledebatten handlet om skjerm og russeklær. Det er viktig nok, men vi som sitter i salen her, har faktisk et ansvar for å gi våre elever de grunnleggende ferdighetene i å lese, skrive og regne ordentlig og gjøre dem rustet nok til å komme ut og stå i et arbeidsliv og ikke falle utenfor. Altfor mange faller fra skolen, det er altfor mange som ikke fullfører videregående skole. Vi er nødt til å begynne å snakke om kunnskap, og hvordan vi setter elevene våre i stand til å lære de grunnleggende ferdighetene, og det er derfor Høyre prioriterer at ungene skal lære mer i skolen. Det er derfor vi prioriterer ekstra naturfagstimer og satser på læreren, ikke minst med fordypning i realfag. Det er derfor vi satser på tidlig innsats og talentsentre, ikke minst i realfag.

Norge står overfor en realfagskrise. Det er ikke bare en krise for norsk skole. Det er en krise for samfunnet vårt. Jeg kunne ønsket meg en kunnskapsminister som hadde snakket mer om hvordan vi skal løse den krisen, som hadde snakket mer om hvordan vi skal sette elevene i stand til å ta videregående utdanning, til å ha lyst å gå videre innenfor høyskoler og universiteter, og til å ta fatt på et arbeidsliv. Da må vi ha en kunnskapsminister og en regjering som evner å ta tak i de viktigste utfordringene, og som evner å gjøre noe med det. Det er nok prat.

Jeg blir skuffet. Når vi har en debatt om neste års statsbudsjett for skole- og kunnskapsområdet, er det angrep på Høyres skattepolitikk som er regjeringens fremste våpen. Det er trist. Jeg håper at vi kan gå inn i det nye året og få et halvår der vi diskuterer hvordan skoleresultatene og elevferdighetene skal bli bedre.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:56:11]: I Høyre gjør vi det viktigste først. Derfor prioriterer vi kunnskap og kvalitet. Vi prioriterer etter- og videreutdanning for lærere. Vi prioriterer at ungene våre skal lære å lese, skrive og regne skikkelig, og vi er opptatt av å prate om det i denne debatten. Derfor er vi også kritiske til dagens regjering, som prioriterer skolebygg, skolemat og skolefritid.

Det er ikke Høyre som har nevnt grendeskoletillegget i denne debatten. Det er det Senterpartiet som har gjort. Vi har snakket om skolebygg, og det er et faktum at dagens regjering prioriterer eller premierer kommuner etter antall skolebygg framfor etter hvor mange elever som fullfører og består videregående skole, for eksempel.

Selvfølgelig er det sånn at Oslo kommune får mest penger når regjeringen prioriterer antall skoler, for det er jo i Oslo det er flest skoler. Så kom ikke her og skyld på Høyre for at det er feil prioriteringer. Det er jo en logisk konsekvens av regjeringens egen politikk.

Det har kommet spørsmål om hvordan Høyre skal kunne prioritere forskning i en eventuell ny borgerlig regjering. Da er jo svaret åpenbart. I åtte år i regjering leverte de borgerlige partiene god forskningspolitikk og god politikk for høyere utdanning. Vi leverte to langtidsplaner for forskning og høyere utdanning, der vi husket på hva som står i handlingsregelen, nemlig at pengene skal brukes til infrastruktur, kunnskap og kompetanse for framtiden. Det har denne regjeringen fullstendig glemt.

En siste ting: Hvis vi skal få råd til å utvikle god politikk for framtidens skole- og utdanningssektor, tror jeg ikke det er den sittende regjeringen vi skal lytte til. Det er mange ting som tilsier at det ville være klokt å se hen til hva vi selv har gjort før. Det er sånn at hvis ungene skal lykkes i dagens samfunn og i framtiden, er det det å lese, skrive og regne som er det aller viktigste. Det er kun da du fullfører og består videregående skole og kommer ut i arbeidslivet. Hvis vi ikke lykkes med det, lykkes ikke det norske samfunnet. Det er derfor vi prater om det viktigste først, og det er derfor vi stiller kritiske spørsmål til en regjering som gjør alt annet enn å tenke på det aller viktigste først. Det er ingen tydelig retning i Støre-regjeringens skolepolitikk. Det er snakk om alt som er hyggelig, alt som er lettvint, men det koster å lære, og det tjener samfunnet på.

Elise Waagen (A) [12:59:26]: Med respekt å melde kan jeg ikke huske at noen av Arbeiderpartiets representanter har nevnt skattepolitikk en eneste gang. Men jeg kan jo skjønne at det kan være litt klamt å stå til ansvar for sin egen skolepolitikk, når man ser de triste resultatene som det har gitt. Allikevel insisterer Høyre på mer av det samme. De insisterer på det de kaller for en realfagsatsing. Deres gamle realfagsstrategi viser at den hadde liten effekt og ikke målbare endringer. Dette står ikke til troende.

Denne regjeringen har levert satsinger, vi har tatt mobilen ut av klasserommene for å få konsentrasjonen tilbake, flere fysiske lærebøker, vi har satset på en mer praktisk og variert skole. Og vi har kraftfulle tiltak for rekruttering av lærere.

Jeg synes det gode sitatet til lederen av Utdanningsforbundet fortjener å gjentas. Høyre er litt som en trassig veggpynt som insisterer på gamle sanger om igjen.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:00:41]: Jeg ble forundret over et innlegg nå fra Høyre. Høyre er nødt til å tåle en debatt om det de har levert i regjering gjennom åtte år, knyttet til resultatene i norsk skole. Det er de resultatene vi nå gjør alt vi kan for å rydde opp i. Vi ser en norsk skole med dårlige faglige resultater, dårlig motivasjon og dårlig trivsel, og det har med deres politikk å gjøre. Over ett år i denne stolen har vist meg at det har mer med deres politikk å gjøre enn jeg noensinne hadde forestilt meg. Det er så alvorlig på så mange områder, og det er oppsiktsvekkende at de ikke tar inn over seg den alvorlige utviklingen vi har sett de siste ti årene.

Norske elever har aldri scoret dårligere på matematikk enn i PISA-prøven gjennomført våren 2022. Minst 40 pst. av elevene presterer lavt på minst ett av fagområdene lesing, matematikk og naturfag. De har gått nesten ti år i norsk skole uten å lære det de trenger videre i livet, de fleste av årene i en skole styrt av Høyre og Fremskrittspartiet – åtte av ti. De tok PISA-testen i skoleåret som startet høsten 2021, og likevel mener Høyre at alt burde være som i – ja, nettopp – 2021.

Høyre tar overhodet ikke inn over seg at PISA og en rekke andre undersøkelser viser at utviklingen av norsk skole har gått feil vei siden 2015. Høyres skolepolitikk er en del av problemet, ikke løsningen. Elevene i norsk skole trenger ikke bare enda flere timer, mer skjerm og en brøkdel lærerspesialister. De trenger bedre timer, mer motivasjon og mer konsentrasjon i klasserommet for at alle skal lære mer og bedre.

Derfor satser vi for fullt på praktisk undervisning og på infrastrukturen i klasserommene for å få det til, om det så er utstyr, lokaler eller gode metoder som gjør at det kan gjøres i de tradisjonelle fagene. Det handler om lesing, det handler om fysiske lærebøker fordi forskning viser oss helt tydelig at det er viktig for at de skal kunne lese. All forskning tilsier det, og derfor satser vi på det. Vi satser også på skolebibliotekene, opp fra 17,5 mill. kr i høyreregjeringen – nesten ingenting. Vi gjør det – det er gjerne ikke nok, men vi gjør det til 50 mill. kr, for vi ser at det er så viktig.

Vi er ikke ferdige. Vi må gjøre langt, langt mer, og ikke minst må vi kjempe mer for balansen mellom skjerm og bok, og for at de skal kunne lære seg de grunnleggende ferdighetene enda bedre. Det kjemper vi for, og det gjennomfører vi i dette budsjettet som nå ligger foran oss og ikke minst i satsing på lærerne, som er det aller, aller viktigste.

Statsråd Oddmund Hoel [13:03:29]:

Det står ein friar uti gar’e,

mor lilla. Hau hau!

Kor mange pengar haver han,

du mi dotter Dalia?

Det er spørsmålet me frå regjeringspartia stiller oss meir og meir når me høyrer opposisjonen her snakke. Når dei borgarlege partia skal finne saman, kan det vere ein fare for at det blir slik som dette:

Mannen og kona sette seg ned,

talte om nytt og gamalt.

Aldri eg visste at du var så vreid

før enn vi kom til samans.

No blei det litt mørkt gjennom debatten her. La oss no sjå mot lysare tider. Vi går inn i jula, det blir lysare og finare utover våren. La oss no tenkje fram til vi kan kome dit.

Bind dykk ein blomekrans.

Sit ikkje stur og tung,

syn at du òg er ung,

veks fri som fagre lyng,

dans no og syng.

– Og god jul!

Margret Hagerup (H) [13:04:43]: Jeg skal ikke dra ut debatten for lenge, men det må bare kommenteres at kunnskapsministeren klarer å si at det er Høyres feil at det er som det er i skolen, etter at de har hatt styringen i tre og et halvt år. Da er det fristende å spørre hva de har brukt de tre og et halvt årene på, og hvor de faktiske tiltakene fra regjeringens side på å snu dette er.

Linda Hofstad Helleland (H) [13:05:23]: Jeg ble fristet til å utfordre kunnskapsministeren helt konkret. Når hun stiller en så alvorlig diagnose på norsk skole – alle problemene og at det meste går i feil retning – har jeg lyst til at kunnskapsministeren skal komme opp hit og fortelle alt om konkrete initiativer og hva hun faktisk har gjort for å bedre de grunnleggende leseferdighetene, for å styrke kunnskapen i skolen og for at elevene lærer mer.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:06:05]: Det er fascinerende at når debatten definitivt går mot sluttspurt, våkner Høyre, tegner seg og har flere friske innlegg. Poenget med at Høyre må ta sin del av ansvaret for dårlige testresultater, er at Høyre, både fra denne talerstolen og ved replikkene, drar opp alvorlige resultater som kom etter deres vakt, etter tester i 2022, tester i 2015 – flere tester som dokumenterer og kartlegger hvordan elevenes læring har utviklet seg over tid – nettopp da Høyre hadde styrt i åtte år. Det er en del av statsrådens analyse som er helt grunnleggende, og som Høyre virkelig bør sette seg inn i.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har gjort en rekke tiltak for å rydde opp. Det har jeg dessverre ikke tid til å gå gjennom nå, men for leseferdigheter er det bare å lese strategien. Se på de pengene som er satt av i 2025-budsjettet, og ha tiltro til at lærere nå skal følge opp dette og sette i gang gode lesetiltak i hele landet.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:07:21]: Jeg forstår at representanten fra Høyre som var oppe her i stad, er ny i komiteen og ikke har fått med seg de store debattene vi nettopp har hatt i denne salen knyttet til tingenes tilstand i den norske skolen, og ikke minst om veien videre. Det viktige nå er at vi lærer av historien, ikke spiller de gamle sangene om igjen eller produserer de gamle løsningene om igjen.

For å si noen ting helt konkret: Vi har satset på bøker i skolen, for vi vet at det er veldig viktig. Det viser klar forskning og tilbakemeldinger fra lærere oss. Der ser vi at Høyre velger å legge moms på barnebøkene. Vi har fjernet mobilen som forstyrrende element i klasserommet, for å få økt konsentrasjonen og læringen i klasserommet. Der ser vi at det fra Høyre har vært av og på, av og på, og delvis motstand, delvis ikke. Det er bare for å nevne noe.

Som jeg var inne på i mitt tidligere innlegg, er det viktig å styrke infrastrukturen for å kunne ha mer praktisk undervisning i klasserommene, også i alle de teoretiske fagene. Det har vi nettopp gjennomført. Vi styrker lokale potter knyttet til utstyr og arealer og ikke minst til det å bruke gode programmer for å lære mer praktisk i undervisningen.

Jeg vil gjerne invitere representanten til et lengre foredrag, for jeg skal ikke bruke mer tid til dette nå, og jeg ser at en ny komité har gjort seg klar til det som gjerne er den siste debatten for året.

Vi gjør dette for å styrke motivasjonen for læring i klasserommet, for vi trenger å snu den utviklingen vi har sett under Høyres tid.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:09:16]: Høyre overtok regjeringskontorene i 2013, etter åtte år med Arbeiderpartiet i regjering. Da resultatene kom i 2015, som det vises til her, tok Høyre kraftfulle grep. Vi satset historisk på etter- og videreutdanning av lærere. Vi innførte en femårig masterutdanning for lærere. Vi innførte en lærerspesialistordning. Vi hevet karakterkravet for lærerstudenter til fire i matematikk. Vi satset på realfag. Nettopp derfor lyktes jo vi. Vi så også at flere elever kom på skolen. Flere fullførte og besto videregående opplæring med Høyre i regjering. Det denne regjeringen har gjort, er aktivt å nedprioritere naturfag, de har avskaffet lærerspesialistordningen, svekket kravene til lærerne, svekket etter- og videreutdanning og stemt mot en realfagsstrategi.

Hege Bae Nyholt (R) [13:10:34]: Jeg ønsket god jul for tidlig – sånn kan det gå.

Det er faktisk forskjell på om det er høyresiden eller venstresiden som sitter med makten. Det har bl.a. barnehageforhandlingene bevist. Det handler om dette: Skal vi prioritere penger til bemanning, eller skal vi prioritere mer teori inn i skolen? Det er klart at dette er store, viktige politiske diskusjoner – som fikk litt aktualitet ved at vi nok har illustrert behovet for skolemat også for politikere. Temperaturen kom lenge etter at lunsjtid var passert. Det anser jeg som et godt argument for at vi jobber felles for å sikre gratis skolemat for alle.

Jeg takker for debatten, og takker komiteen for en god innsats.

Øystein Mathisen (A) [13:11:28]: Jeg føler at jeg må korrigere representanten Jønnes om at vi ikke holder oppe trykket på etter- og videreutdanning. Det gjør vi. Vi gjør det tilgjengelig for dem som jobber i barnehage, og vi gjør det også for nye yrkesgrupper. Denne ordningen ble innført da Høyre valgte å avskilte masse dyktige, gode lærere som sto ute i norsk skole. Vi fjernet den avskiltingen, men vi beholdt ordningen, for å holde oppe trykket på enda mer etter- og videreutdanning. Vi satser på kunnskap. Vi satser på læreren, mer tillit til læreren, mer tid i klasserommet. Dette er ting som betyr masse for kvaliteten i norsk skole. Vi gjør også noe med at vi ser et alvorlig motivasjonstap blant norske elever, ved å lage en mer praktisk og variert skole der flere kan lykkes. Vi satser på utstyr, momskompensasjonsordning – masse tiltak som betyr kvalitet, bedre læring, mer motiverte elever og et Norge som er bedre rustet for framtiden.

Takk for debatten.