Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [10:12:35]: Jeg er glad for at Rødt står sammen med oss for å kjempe for trygge, gode barnehager. Dessverre ble ikke Rødt med på det historiske forliket i høst, men likevel har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV sammen styrket bemanning i barnehagene med 1 mrd. kr i 2025. Jeg gikk meg over sjø og land, og der fant jeg en liten venn. Det er i barnehagen barna finner sine første venner, bygger relasjoner og opplever trygghet. Men tryggheten krever nok kvalifiserte voksne på plass, så jeg lurer på hvordan Rødt ser for seg å rekruttere flere til barnehagelærerutdanningen og til stillingene i barnehagene?

Hege Bae Nyholt (R) [10:13:15]: Takk for spørsmålet. Vi deltok vel i 164 av 165 dager med forhandlinger. Det var vel mye å sitte i kveldinga og regne litt på skillinga for alle partier, og for Rødt var bemanning et av de viktigste punktene, sammen med pensjon.

Vi er enige om at gode barnehagedager er nødvendig for at ungene våre skal ha det bra i barnehagen. Noe av det som er kriteriene for det, er nok ansatte på jobb og ansatte som har tid og mulighet til å følge opp ungene – ikke bare løse problemer, men også være støttende, gode voksne i livet til ungene. Vi har derfor satt av mye penger til å øke bemanningen. I tillegg mener vi også at man skal styrke utdanningene, at det er viktig at barnehagelærerstudentene får gode praksiser mens de er i studieløpet sitt, det er det som er praksisforberedende, hvor det er mulig å bli kjent med det yrket man skal ut i.

Himanshu Gulati (FrP) [10:14:22]: Rødt har tatt til orde for at norske elever ikke skal delta i PISA, TIMSS og lignende undersøkelser. Hvordan ser Rødt for seg at det kan settes inn effektive tiltak for å bedre læringen i skolen hvis man ikke har objektive måleverktøy, som slike internasjonale tester?

Hege Bae Nyholt (R) [10:14:39]: Det stemmer. Vi har nylig hatt en undersøkelse som viser at elevene våre opplever disse testene som meningsløse fordi de aldri får tilbakemelding på hvordan de gjorde det og hvordan de skåret, de får bare et slags gjennomsnitt. Dette er undersøkelser som tar av den ordinære undervisningstiden, som både lærere og elever gir tydelig uttrykk for at de opplever som meningsløse.

Rødt har tiltro til profesjonen. Pedagoger kjenner sin barnegruppe, sin elevgruppe, og hvis man er usikker, tester man. Alle pedagoger tester fortløpende. Det som trengs for å sikre tett, god og riktig faglig oppfølging, er nok bemanning – nok bemanning til å ha muligheten til å følge opp dem som måtte slite litt i algebra, som kanskje trenger litt ekstra i engelsk, eller som har kommet milelangt foran alle andre i samfunnsfag og ønsker å studere videre.

Margret Hagerup (H) [10:19:21]: Den 26. oktober 2023 ble representanten intervjuet i Dagsavisen, og representanten sa da:

«Problemet med skolevegring er nå så alvorlig at det haster med å få på plass et nasjonalt fraværsregister».

Representanten mente videre at tiden for lengst er inne for å innføre dette, sånn at en kan sette i gang tiltak og gi hjelp fra dag én.

For nøyaktig ett år siden sa samme representant i denne sal:

«Vi i Arbeiderpartiet mener at vi må stille krav til dagens unge. Jeg er urolig for dagens økende fravær, og vi må stille opp. Sammen må vi stille strengere krav til oppfølging (…) og bygge et sterkere lag rundt elevene.»

Jeg har ennå ikke sett at det i budsjettet har kommet noe for å bygge laget rundt elevene og læreren, og fraværsoversikten som Høyre har etterspurt siden 2022, er ennå ikke på plass. Det haster, og tiden er for lengst inne. Klar tale kom i fjor, men året – og årene – har gått. Hvor lenge kan en forvente at det skal gå før en får på plass en nasjonal fraværsoversikt?

Elise Waagen (A) [10:20:19]: Arbeiderpartiet har i denne regjeringen gått inn for en nasjonal fraværsoversikt, og det er representanten fullstendig klar over – gjennom stortingsmeldingen vi behandlet for kort tid siden.

Selv om vi har gått inn for det, tror jeg ikke vi skal lure noen til å tro at det er oversikten som gjør at ungene våre er mer på skolen. Jeg deler bekymringen om fraværet i skolen, og nettopp derfor mener jeg det er bra at vi i videregående har en tydelig fraværsgrense, og at vi i opplæringsloven tydeliggjør det ansvaret skolene har for å følge opp fra dag én.

Jeg tror at noe av det viktigste for å sørge for at vi forhindrer fravær, er at vi har lærere som er tett på, og at vi har nok lærere ute i norske klasserom som kan bygge det sterke laget rundt eleven. Nettopp derfor er jeg stolt av at denne regjeringen har sørget for mer enn 20 mrd. til kommunene i denne regjeringsperioden, og at vi ikke avskilter erfarne, dyktige lærere, slik at nettopp skal kunne ha flere lærere ute i klasserommene – noe som står i sterk kontrast til hva Høyre ønsker.

Margret Hagerup (H) [10:21:21]: I min verden haster dette og tiden er for lengst inne for å få dette på plass – og det burde vært på plass. Jeg snakket i min replikk om laget rundt eleven og læreren – og det har regjeringen heller ikke gjort noe med, selv om man har snakket om det mange år.

Det er alvorlig at elevene ikke lærer å lese, skrive og regne, men det er enda mer alvorlig at regjeringen gjør lite for å løse dette, annet enn å snakke om at konsentrasjon må tilbake i klasserommet. Ro og orden i klasserommet er en forutsetning, det samme at elevene faktisk er på skolen. Men det aller viktigste er lærerne og den jobben de gjør. Der har regjeringen senket kravene, og den har fjernet karriereveiene.

Arbeiderpartiet har også stemt imot nivådeling og plikt til intensivopplæring for dem som ikke lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig. Hvorfor stemmer Arbeiderpartiet imot at elever skal få undervisning tilpasset sitt mestringsnivå?

Elise Waagen (A) [10:22:12]: Her var det mye rart. La meg starte med nivådeling. Vi har den muligheten i opplæringsloven i dag, og det skjer rundt om på mange skoler og i klasserom. Jeg mener vi nå bør følge opp det og se på hvordan vi kan gjøre dette enda mer. En tilpasset opplæring skal være på plass, og det skal alle elever ha uansett opplæringsløp.

Å høre på Høyre nå er litt som å høre gamle sanger om igjen – man vil tilbake til 2001, da vi hadde kritisk dårlige PISA-resultater. Så jeg er egentlig litt spørrende: Når vi nå har fremmet en rekrutteringsstrategi for lærere, vi har sørget for en mer praktisk og variert skole, vi har sørget for at mobilene er tatt ut av klasserommet, og vi har tatt et oppgjør med Høyres digitalisering av skolen – hvordan kan det da være lærerspesialistordningen som faktisk skal redde norsk skole? Jeg synes lederen av Utdanningsforbundet sa det ganske godt, da hun sa at Høyre er litt som en trassig veggpynt – som sitter og synger gamle sanger om igjen.

Himanshu Gulati (FrP) [10:23:15]: Alle elever har ulike interesser og styrker og utvikler og lærer i ulikt tempo. Da burde det også være mulig å differensiere elever etter faglig nivå. Dette handler både om tillit til læreren, som er sjefen i klasserommet, men også om å se den enkelte elev og ta deres mestring på alvor.

Nå var dette også tema nettopp – i replikkordskiftet før mitt spørsmål. Men jeg ønsker likevel å spørre representanten om hun ønsker å se flere prosjekter med gruppeinndelinger. Vil hun være åpen for prøveprosjekter med økt bruk av gruppeinndeling i dag?

Elise Waagen (A) [10:23:55]: Vi trenger vel strengt tatt ikke så mange prøveprosjekter. Dette gjøres i den norske skolen allerede i dag. Vi har åpning i opplæringsloven for å gjøre det.

For ikke så lenge siden så vi et ekspertutvalg konkludere med at vi kanskje burde gjøre dette mer i den norske skolen for å sørge for at vi får en bedre ressursutnyttelse. Det å kunne ta elever ut i perioder, sette dem sammen for å kunne få tilpasset opplæringen på det nivået de er. Dette er Arbeiderpartiet fullt åpen for. Dette gjøres i dag og bør være en del av den store diskusjonen om hvordan det er vi får best mulig ressursutnyttelse i den norske skolen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:24:38]: Når jeg hører på representantens innlegg, og også fra tidligere diskusjoner, mistenker jeg at Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet egentlig er enige om ganske mange ting som jeg mener er viktig at en gjør mer av i norsk skole, enten det er mer lek for særlig de minste, som vi vet betyr enormt mye for læring og utvikling, eller det er mer skolebøker og mindre skjerm, eller tror jeg også, litt færre timer i skolen.

Etter evalueringen av seksårsreformen kom, pekte en på at både elevene og lærerne savner leken i skolen, og at det har blitt litt eller ganske mye mindre lek enn det en hadde forventet. Jeg synes å huske at i alle fall svaret fra kunnskapsministeren, og dermed fra Arbeiderpartiet, var at en trenger lengre skoledag – heldagsskole. Så derfor er mitt spørsmål: Er det sånn at Arbeiderpartiet ønsker å bruke mer ressurser på å gjøre skoledagen lengre? Og hvis en skal kutte noe, er det den siste delen? Det vil gå på tvers av de andre landene vi kan sammenligne oss med, som heller har færre skoletimer for de yngste elevene og eventuelt litt senere skolestart, men ikke kutter det siste året.

Elise Waagen (A) [10:25:41]: Arbeiderpartier er opptatt av at vi skal lære mer og bedre i skolen, og jeg tror at Kristelig Folkeparti er inne på et riktig spor når de nå ser at vi de siste årene bare har tilført flere og flere timer i skolen, men at ikke det gjør at vi har fått økte læringsresultater. Derfor er jeg også kritisk til at Kristelig Folkepartis foretrukne regjeringspartner nettopp foreslår å øke timetallet. Men for å svare på spørsmålet så har Arbeiderpartiet i regjering satt ned et større arbeid for å se på hvordan framtidens skole skal være. For skolen om 50 år må nødvendigvis kanskje være noe annet enn den var for 50 år siden, og jeg mener at vi ikke bør trekke forhastede konklusjoner om det.

Jeg ser at Kristelig Folkeparti har gjort det i et representantforslag til Stortinget. Men dette bør være noe som vi går klokt inn i og ser på hvordan det er vi kan skape den beste skolen for elevene våre. Det er ikke noen tvil om at det også for seksåringene skal være rom for lek. Det har vi også tatt et oppgjør med, bl.a. ved å stille kritiske spørsmål til hvordan iPaden blir brukt mot de minste.

Lise Selnes (A) [10:30:13]: Å sikre høy kvalitet på høyere utdanning og forskning er helt avgjørende for utviklingen av Norge. Det er dagens studenter, som bl.a. skal bli lærere, sykepleiere, ingeniører, som skal videreutvikle velferdsstaten og finne løsninger på klimakrisen. Skal vi sikre et kompetent arbeidsliv, må vi ha gode utdanningsinstitusjoner med god finansiering. Det er derfor trist å se at Høyre nok en gang foreslår flate kutt for norske høyskoler og universiteter. Dette er rene ostehøvelkutt som vil gå ut over kvaliteten på undervisningen. Høyre sier med forslaget om disse flate kuttene at de mener at institusjonene våre sløser, samtidig som de ikke ønsker å komme med konkrete områder de vil kutte på. Dette er å skyve institusjonene foran seg uten å ta politisk ansvar. Kan representanten fra Høyre fortelle meg hvordan partiet Høyre ville valgt å kutte 227 mill. kr i høyere utdanning?

Margret Hagerup (H) [10:31:17]: Det er litt parodisk at et slikt spørsmål skal komme fra en regjering som stadig har fått kritikk for sin satsing på forskning og høyere utdanning. I vårt alternative budsjett foreslår vi en betydelig økning, med 400 mill. kr som er særlig knyttet til grønn omstilling og teknologi. Vi har hele tiden satset på kvalitet i høyere utdanning. Det har vært et mål for oss. Vi er kritiske til regjeringen, som skal spre utdanning tynt utover og senke kravene til både lærerutdanningen og sykepleierutdanningen, og mener at dette ikke er svarene for framtidens utdanningssystem. Vi er også sterkt kritiske til at regjeringen gjennom fire år har vist at den ikke satser på dette selv, og vi har økt det sammenlignet med regjeringens budsjett.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [10:32:18]: Alle elever fortjener kvalifiserte lærere i klasserommet. Da Høyre innførte masterkrav, lovet man rekruttering, men resultatet var en dramatisk nedgang i søkertallene. Etter at Senterpartiet i regjering justerte opptakskravene med kvalitetskrav, har vi heldigvis sett en positiv utvikling, til Høyres store frustrasjon. Det virker som at Høyre foretrekker ufaglærte lærere framfor motiverte søkere med lærerutdanning. «Mitt hjerte alltid vanker», men det bør vanke håp og framtid i klasserommene våre også. Vil Høyre virkelig reversere alle tiltak som fungerer, og gå tilbake i tid?

Margret Hagerup (H) [10:33:01]: Det er morsomt at dette kommer fra en representant som kommer fra et parti som bruker over 500 000 kr per skole i dette landet, uten tanke på hvilke kompetansemiljøer nyutdannede lærere skal komme til, og hvilket lag de har rundt seg selv og den jobben de skal gjøre.

Vi innførte karriereveier i klasserommet, som regjeringen selv har omtalt i sitt eget budsjett som viktige spesialistfunksjoner for å lykkes i skolen. Lærere som har utdannet seg med dette innenfor eksempelvis matematikk, sier at de revolusjonerer sin undervisning, og det sørger for en mer praktisk og utforskende undervisning i fag som matematikk, norsk og engelsk.

Fram til 2019 økte gjennomføringen i skolen med Høyres krav. De fleste lærerstudentene jeg har snakket med, sier at det viktigste vi kan gjøre, er å snakke opp det valget de har gjort, og ikke senke kravene innenfor denne utdannelsen. Regjeringen gjør svært lite for dette, og jeg skulle ønske den prioriterte penger i budsjettet på å bygge laget rundt læreren og eleven, istedenfor alle de milliardene den har kastet ut på skolebygg, som ikke gir kvalitet og innhold i skolen.

Himanshu Gulati (FrP) [10:34:09]: Vi vet at lærlingplasser er en viktig del av det å styrke og løfte yrkesfagene i landet. Fremskrittspartiet har derfor i sitt budsjett foreslått å øke lærlingtilskuddet. Jeg ønsker å spørre Høyres representant om hvorfor ikke Høyre har vurdert det samme.

Margret Hagerup (H) [10:34:28]: Jeg vil gi representanten og partiet ros for at de har prioritert å øke lærlingtilskuddet. Jeg tror det er et viktig tiltak. Det vi har prioritert i vårt alternative budsjett denne gangen, er Ungt Entreprenørskap i skolen, for å sørge for en mer praktisk og utforskende skole.

Jeg vil si at da vi satt i regjering sammen, gjorde vi et betydelig løft for yrkesfagene. Det var stadig flere som fullførte, vi innførte krav i offentlige anbud, vi økte lærlingtilskuddet, og vi har jo et representantforslag til behandling i komiteen nå. Der snakker vi om at Høyre tar til orde for at vi skal snakke om en opptrappingsplan for lærlingtilskuddet. Jeg tror det er ganske mye som må gjøres for å løfte lærlingene videre. Jeg ser litt med sorg på denne regjeringen, som har et hvileskjær også for yrkesfagene, der en ikke har gjort noen andre konkrete tiltak enn å fortsette det arbeidet som vi begynte på. Det håper jeg virkelig at vi kan fortsette på til neste år.

Grete Wold (SV) [10:35:29]: Når mor og far er på jobb, er det sånn i samfunnet vårt at barna våre ofte er i barnehagen. Nå er situasjonen at det er dyrtid for mange, spesielt for småbarnsforeldre som er i en etableringsfase. Mat er dyrt, strøm er dyrt og vinterdressen har blitt dyrere. Som representanten var inne på i sitt innlegg, er jo budsjett en prioritering. Det er der man viser handlingsviljen til hva man faktisk ønsker å prioritere framover. Nå er det slik at med SV og regjeringen ved roret, har vi sørget for at barnehagene har blitt billigere. Det kommer alle barnefamilier til gode. Det vil Høyre kutte i sitt budsjett. Er det virkelig slik at Høyre nedprioriterer barnefamilienes økonomi?

Margret Hagerup (H) [10:36:09]: Høyre prioriterer et godt barnehagetilbud. Jeg er selv mor til et desemberbarn og vet viktigheten av å få et barnehagetilbud, så vi har prioritert at desemberbarn skal få plass. Vi øker barnetrygden, og vi sørger for lavere skatt. Vi har ikke den samme reduksjonen i barnehagepris som regjeringen har, men en familie kommer bedre ut med Høyres alternativ.

Barnehagene har blitt satt i spill de siste årene på grunn av SVs politikk og Rødts politikk, der de har prøvd å dra regjeringen i en retning. Vi er opptatt av at vi nå må sikre grunnmuren til barnehagene, vi må sikre at vi har et lovverk som sikrer forutsigbarhet og likebehandling for dem som gir et barnehagetilbud. Det er bekymringsverdig at det er for mange som ikke søker seg inn i barnehagen, så i vårt budsjett har vi også satset på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, ABLU, og tiltak for å fremme kvalitet og innhold.

Vi skal anerkjenne at en del barnehager har bemanningsutfordringer. Da er også sykefravær viktig å jobbe med. Der har vi bransjeprogrammene, som regjeringen kutter i. Det er også mange andre ting som er viktige, som vi kunne ha snakket om.

Margret Hagerup (H) [10:40:39]: Det var godt at representanten Knutsdatter Strand fikk «memoet» om fargekode for dagens debatt.

Våre politikere står i tøffe debatter – jeg nevnte skolenedleggelser – samtidig som alarmklokkene går om at det fødes færre barn, at det blir stadig flere eldre, og at resultatene i skolen faller dramatisk. Ferdighetene i lesing, matematikk og naturfag går ned, fraværet øker, og det er for mange som ikke fullfører. Regjeringen har gjort svært lite for å sørge for å snu dette, ikke annet enn å senke kravene for å ta lærerutdanning og å harselere over Høyres krav for det samme. En har også stemt imot nivådeling og plikt til intensivopplæring for elever som ikke har lært å lese, skrive og regne. En anerkjenner at spesialiststillinger i klasserommet kan være viktig for å lage en mer praktisk og motiverende undervisning i norsk, matematikk og engelsk, men en har ikke kommet tilbake med det i dette budsjettet heller.

Hvilke tiltak har regjeringen innført for at elevene skal lære seg å lese?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:41:35]: Det er en fascinerende virkelighetsoppfatning Høyre sitter med. Det er også interessant å se hvordan Høyre ønsker å gå tilbake i tid og reversere samtlige punkt som regjeringen har gått inn for i lærerutdanningene og når det gjelder flere kvalitetstiltak. Det er også fascinerende at de ikke anerkjenner tiltakene for en praktisk skole. En god stund pratet Høyre om en praktisk skole og ungdomsskolereform, men den siste tiden virker det som om Høyre har snudd, og som om en praktisk skole ikke lenger er så viktig, til tross for at vi senest i dag fikk forskning fra NORCE, Norwegian Research Centre, som dokumenterer betydningen av bl.a. å ha skole på gårder. Forskningen viser at elever tar med seg praktisk erfaring og opplever glede og mestring som de kan ta med seg inn i teoritunge fag. Slik kan en jobbe med lesing, skriving og regning også i praktiske fag.

Noe av det viktigste nå er å få skjermene ut og bøkene inn igjen, slik at fokuset på læring, med bl.a. en egen leselyststrategi, med en rekke tiltak og penger i statsbudsjettet for 2025, blir realisert, slik at elevene lærer å lese.

Margret Hagerup (H) [10:42:38]: Regjeringen har gjort det til en paradegren å reversere. Vi er helt enige om at en praktisk skole er viktig, og det er derfor vi prioriterer Ungt Entreprenørskap, som er et tiltak vi vet fungerer. Det er likevel slik at lese-, skrive- og regneferdighetene går dramatisk ned samtidig som vi vet at Norge er et av landene i verden som har mest uteskole. Vi vet også at det er mye bevegelse i norske klasserom.

Vi vil ikke lykkes uten lærerne – det er det som er poenget. Til regjeringens lesestrategi: I en undersøkelse gjort blant lærere på 5. trinn, sier 45 pst. at de har en vente og se-holdning til elever i 5. klasse som ikke har lært seg å lese. Det hjelper altså ikke hvis en ikke har en god lærer i klasserommet.

Hva er det Senterpartiet og regjeringen gjør – spesifikt – for å sørge for at norske barn lærer seg å lese i klasserommet i norskfaget?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:43:32]: Det hadde vært bra hvis Høyre var på jobb og anerkjente nedgangen i resultater som kom allerede i 2015. Da begynte alarmklokkene å ringe for en del av de resultatene som representanten Hagerup nå står her og ringer i bjellene for. Disse bjellene kunne de ha hørt på selv i 2015.

De vil også tilbake til 2021, da det også var bekymringsfulle funn, men det vil ikke bidra til å snu de utfordringene skolene har stått i og står i, på grunn av en feilslått høyrepolitikk.

At det skal være en god lærer i klasserommet, er noe som Senterpartiet definitivt er opptatt av. Jeg mener at vi i veldig mange runder har vært mye mer opptatt av det enn Høyre, fordi vi har vært opptatt av det for hele landet. Mangelen på kvalifiserte lærere er størst på Vestlandet og i Nord-Norge. Derfor satser vi nå på at de skal få tilgang på lærerutdanning, og at de også skal få større tilgang på etter- og videreutdanning. Lærerutdanningen på Nesna har nå et spennende pilotprosjekt hvor de skal utdanne lærere til 1.–10. trinn i grunnskolen. Ikke minst har de også etter- og videreutdanningstilbud for fådelte skoler, som det er veldig mange av i Norge.

Himanshu Gulati (FrP) [10:44:42]: I etterkant av skolenedleggelsene i Innlandet i høst har flere lokale krefter og ildsjeler ønsket å starte friskole i Innlandet, men de opplever at regjeringens sterke begrensninger og lovendringer på dette feltet gjør at det er veldig vanskelig å få til. Jeg lurer derfor på om Senterpartiet vil være med på et initiativ som igjen skal gjøre det lettere å starte friskole?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:45:12]: Senterpartiet har en pragmatisk tilnærming til det med etablering av privatskoler, men de skal ikke være i direkte konkurranse med det offentlige tilbudet. Der er Fremskrittspartiets retning – hvis det skulle bli fri etableringsrett – mildt sagt bekymringsfull. Jeg tror at en sterkere konkurranse fra private aktører ville kunne svekke det offentlige skoletilbudet vi har rundt omkring i landet.

Jeg er mildt sagt uenig i de nedleggelsene som skjer i Innlandet, men det som det er verdt å stille spørsmål om, er hvordan det ville ha vært annerledes dersom Fremskrittspartiets politikk og det som ligger i deres alternative budsjett, om å kutte i bevilgningene for 2025 til fylkeskommunene. Hadde det bidratt til å redusere presset om skolenedleggelser? Jeg tror tvert imot at det hadde blitt færre yrkesfag, mindre lærlingeformidling og mindre satsing på de desentraliserte skolene. Ikke minst tror jeg at med fritt skolevalg, eller karakterbasert opptak, som Fremskrittspartiet har foreslått i nettopp Innlandet fylkesting, ville situasjonen ha vært enda verre. Men jeg er glad for at bekymringen blir tatt opp, for den deler jeg i aller høyeste grad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:46:20]: Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har stått sammen i mye av skolepolitikken. Jeg mistenker at Senterpartiet innerst inne er enig med Kristelig Folkeparti i at vi langt på vei sviktet seksåringene ved at de måtte starte på skolen. Fri lek forsvant ut. En veldig viktig del av det å utvikle seg som barn og en viktig del av senere læring har forsvunnet. Vi bruker også enormt mye penger på mange skoletimer som ikke gir den effekten som en ønsker. Hvis jeg ikke husker helt feil, sto Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sammen om evalueringen av seksårsreformen. Svaret fra regjeringa har vært at en heller vil ha mer lek. Det kan gjøres på mange måter. Jeg skal ikke si at Kristelig Folkepartis løsning med å gjøre det om til en slags førskoleordning, som en gjør i andre land, er det riktige, men jeg vil veldig sterkt påstå at det er en mye mer effektiv måte å få en reell endring på i alle 1. klassene og kanskje også i 2. klasse og 3. klasse rundt omkring i landet. Mitt spørsmål er:

Ønsker Senterpartiet å gjøre noe med seksåringene, eller vil en «bare» si at vi trenger mer fri lek?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:47:23]: Vi har en kunnskapsminister som har sagt at hun vil følge opp den evalueringen, som Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sto sammen om å kjempe for i forrige periode – det er helt riktig. Så var det til slutt et enstemmig storting som vedtok å be om en slik evaluering. Den har nå, omsider og på høy tid, kommet.

Jeg er enig i noe av premisset om at det vi la inn i forbindelse med vedtaket om Reform 97, i 1996, ikke ble fulgt opp. Men det er bl.a. på grunn av høyrepolitikk utover på 2000-tallet, spør du meg. Det med flere skoletimer i naturfag, som bl.a. er foreslått av Høyre, er også en retning som Senterpartiet er veldig kritisk til.

Jeg synes representanten er inne på mange viktige poenger. Vi vil jobbe for at regjeringen tar tak og følger opp. Vi må også jobbe godt i partiene våre, og jeg vil utfordre Kristelig Folkeparti til å være med på timeplanfestet frilek og til å ha høye ambisjoner for hvordan skolestarten kan bli nettopp det vi vedtok i Stortinget i 1996 – en god og myk start på skolegangen.

Øystein Mathisen (A) [10:51:39]: Vi vet at vi framover vil ha mangel på lærere. Regjeringen har kommet med en strategi for rekruttering til lærerutdanningen og læreryrket, sammen med partene. Vi har også tiltak i budsjettet som følger opp dette.

Jeg leser i Fremskrittspartiets alternative budsjett at de ikke har noen flere eller andre tiltak, men i Fremskrittspartiets utkast til nytt partiprogram finner jeg et tiltak som potensielt vil gjøre det totalt motsatte, nemlig forslaget om å redusere stillingsvernet i skolen. Fremskrittspartiet har tidligere sagt at det burde bli lettere å sparke lærere i norsk skole.

Hvordan skal stillingsvernet helt konkret svekkes, og hvorfor vil Fremskrittspartiet at den yrkesgruppen det skal være lettest å si opp og sparke i norsk skole, skal være lærerne?

Himanshu Gulati (FrP) [10:52:22]: Det er viktig å bedre rekrutteringen til læreryrket. Vi ser alle med stor bekymring på nedgangen i søkertall. En av de tingene Fremskrittspartiet har prioritert, med nettopp det i tankene, er kampen mot vold og trusler i skolen, hvor vi ser at veldig mange lærere rammes.

Det er riktig at Fremskrittspartiet gjør en rekke grep vi mener ikke vil ramme skolen, men tvert imot være bra for skolen. Det er bl.a. at også realkompetanse skal vurderes i større grad når lærere rekrutteres, slik at man ikke bare setter pris på akademisk utdannelse, men også at folk med realkompetanse og praktisk erfaring fra ulike yrkeslinjer kan komme inn i skolen. Det er også en del andre ting Fremskrittspartiet har vært tilhenger av over lengre tid, som vi mener styrker skolen, slik som lærerevaluering.

Øystein Mathisen (A) [10:53:16]: Jeg prøver litt mer. Arbeiderpartiet og kunnskapsministeren har vært opptatt av at læreren skal være sjefen i klasserommet. Dette sier iallfall Fremskrittspartiet at de er enig i. I tillegg er vi opptatt av å redusere unødvendig byråkrati og dokumentasjon, slik at læreren får mer tid til elevene og mer tillit, og vi får tryggere lærere i klasserommene. Det gjør også yrket mer attraktivt.

Jeg vil følge opp det spørsmålet jeg ikke fikk et veldig tydelig svar på, om svekking av stillingsvernet. Hvordan skal en lærer med lavere stillingsvern enn andre yrkesgrupper i kommunen, i praksis klare å være sjefen i klasserommet og stå i vanskelige situasjoner, når man reduserer stillingsvernet og dette kravet vil føre til mer dokumentasjon, fordi en lærer vil måtte forsvare sin jobb hvis de får en sak på seg?

Himanshu Gulati (FrP) [10:54:02]: Jeg mener Fremskrittspartiets helhetlige politikk ikke reduserer lærernes stilling i skolen, men faktisk styrker den. Som jeg nevnte tidligere, er kampen mot vold og trusler ett eksempel på det. Hvis man ser på den tematikken, ser vi i dag at den økte beskyttelsen lærerne har i loven mot den type handlinger, ikke prioriteres og brukes i kampen mot vold og trusler. Selv om jeg merker at representanten påpeker én ting, vil jeg se på helheten i Fremskrittspartiets politikk, og den vil styrke lærernes posisjon i skolen.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:54:57]: Jeg merket meg at representanten Gulati nevnte både gründerskap og innovasjon i sitt innlegg. Representanten er vel enig med Høyre i at grunnlaget for å få til det, er satsing på forskning også. Er ikke representanten bekymret for det signalet Fremskrittspartiet sender ut til bedriftene, med det kuttet man har gjort for neste års forskningsbudsjett? Det bedriftene ønsker seg mer av, er nettopp partnerskap med forskningen, for å styrke innovasjon, for å legge til rette for at de gode ideene kan utvikles. Vi skal utvikle nye bedrifter, nye næringer. Vi ser at andre land springer fra oss, med en stor innsats på forskningsfeltet, mens Norge nå sakker akterut.

Himanshu Gulati (FrP) [10:55:48]: Jeg er enig med representanten Helleland i viktigheten av både innovasjon, gründerskap og også forskning. Jeg er også glad for den sterke økningen i forskning våre to partier fikk til sammen sist gang vi styrte. Norge har et forskningsbudsjett på over 48 mrd. kr, og det stemmer at Fremskrittspartiet kutter noen få promiller i dette, for vi mener at vi også trenger en debatt om prioriteringen i forskningssektoren. Mange av søknadsprosessene er kompliserte. Ikke all forskning er næringsrettet og med det fokus Fremskrittspartiet mener vi trenger for å oppnå best effekt og økt verdiskapning. I tillegg har Fremskrittspartiet gang på gang foreslått at enkelte prosjekter bør avvikles, bl.a. Panorama-samarbeid med Kina og tidligere også Russland.

Satsingen på forskning er viktig, den står Fremskrittspartiet bak, men vi mener også det er rom for noen omprioriteringer og noe sterkere fokus.

Grete Wold (SV) [10:56:54]: Vi følger alle Barnehageopprøret og Foreldreopprøret i sosiale medier. De deler hver eneste dag beskrivelser av en bemanningskrise i barnehagene våre. Derfor har SV i forhandlinger med regjeringen fått til en betydelig økning til bemanning både i SFO og ikke minst i barnehage, nettopp for å bøte på den situasjonen vi deler opplevelsen av.

I Fremskrittspartiets budsjett er det ikke satt av en eneste krone til dette. Deler ikke representanten bekymringene rundt i Barnehage-Norge på dette området?

Himanshu Gulati (FrP) [10:57:26]: Fremskrittspartiet ser med stor bekymring på det som generelt skjer i barnehagesektoren akkurat nå, ikke minst også den store uroen mange ansatte føler på. Jeg tror det er få partier som bl.a. satser så mye på økt pensjonstilskudd i deres budsjetter her i år, som Fremskrittspartiet gjør. Selv om jeg deler representantens bekymring, er det ett element som tas opp av, av en rekke elementer som må fikses i barnehagesektoren. Noen av dem tar Fremskrittspartiet opp nettopp i budsjettet, med økte bevilgninger.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:01:20]: Betre byrdi du ber'kje i bakken enn mannavit mykje. Det er vi nok enige om. Den store utfordringen i norsk skole er at ungene våre ikke lærer å lese, skrive og regne skikkelig. Veldig mange kommuner har trang økonomi nå. Det hører vi om hver dag, og mange klarer ikke å oppfylle lærernormen. Hvorfor mener SV da at det er fornuftig å prioritere skolemat framfor kunnskap og flere ansatte i skolen?

Grete Wold (SV) [11:01:58]: Jeg deler absolutt representantens bekymring for både kommuneøkonomien og at vi ikke klarer å tilføre barna våre de basisferdighetene som de trenger i skolen.

Så har nok representanten litt overdreven tro på at flere timer og mer basisferdigheter er det som løser det. Skolemat er en av de tingene som er en grunnpilar for at barna våre skal tilegne seg den kunnskapen som de faktisk blir servert i klasserommet. Jeg vil utfordre høyresiden tilbake, for når vi foreslår skolemat og andre tiltak i skolen, viser man til at man trenger flere kvalifiserte lærere. Jeg tror aldri vi kommer dit hvor vi sier at nå har vi mer enn nok kvalifiserte lærere, så her er vi nødt til å ha to tanker i hodet samtidig, og da mener vi at skolemat er en av de pilarene som faktisk sørger for at ungene våre får lære å lese og skrive med gode, kvalifiserte lærere i klasserommet, noe som vi på sikt selvfølgelig er enige om.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:02:52]: Høyre er ikke prinsipielt imot skolemat, men vi er prinsipielt imot å flytte penger fra kunnskap og kompetanse over til skolemat. Jeg tror representanten Wold og jeg er enige om at skolen er det aller viktigste verktøyet vi har for å sørge for å gi alle unger like muligheter. Hvis ungene våre skal få like muligheter, må de lære å lese, skrive og regne, som er nøkkelen til å fullføre videregående skole og komme seg ut i et aktivt arbeids- og samfunnsliv.

Veldig mange kommuner og fylker har funnet løsninger som å gi ungene knekkebrød eller havregrøt på morgenen. Det er det ingen i Høyre som er imot, men det vi er imot, er å prioritere de store pengene – som vi ser SV og regjeringen nå gjør – på skolemat framfor innhold til ungene våre. Da betyr jo det at SV heller prioriterer mat enn at ungene skal lære å lese, skrive og regne skikkelig. Hvorfor er det en god prioritering?

Grete Wold (SV) [11:03:59]: Det er en veldig god prioritering nettopp fordi vi deler samme bekymring for at ikke alle barn får like muligheter til å lære seg å lese og skrive. Skal alle barn, uavhengig av hvilken familiebakgrunn eller familiesituasjonen de måtte være i, ha de mulighetene, må vi sørge for at de er mette når de sitter i klasserommet.

Vi vet jo at trivsel i skolen er utrolig viktig. Vi vet også at skolemat og et felles måltid er med på å få ned mobbetall, det øker trivselen, det skaper samhold, og det skaper gode læringsmiljøer. Det ene kan som sagt ikke utelukke det andre i denne sammenhengen. Vi mener bestemt at skolemat er noe vi bør prioritere i Norge, som er et land som faktisk ligger langt etter våre naboland på nettopp dette området.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:04:44]: Den som er opptatt av læring, må også være opptatt av trivsel. Det er helt riktig at hvis ungene våre skal lære noe på skolen, må de også trives. Men det er jo sånn at utenforskap gjerne går i arv, og vi er opptatt av å jobbe langsiktig. Vi vet at det aller viktigste vi kan gjøre for ungene, er at de kommer seg gjennom videregående opplæring og ut i et aktivt arbeids- og samfunnsliv, sånn at de selv evner å ivareta egen familie når den tiden kommer. Derfor er vi så opptatt av at det viktigste vi kan gjøre for dem som har unger i dag, er å sørge for at de klarer å fullføre videregående skole. Da er det å kunne lese, skrive og regne det aller viktigste. Den største utfordringen i skolen i dag er ikke at brorparten av ungene er sultne. Det er at altfor mange ikke klarer å lese, skrive og regne når de går ut av 10. klasse. Mener SV fortsatt at det er klok bruk av de store pengene å bruke dem på et enkelt skolemåltid?

Grete Wold (SV) [11:05:50]: Ja, vi er ganske konsekvente i politikken vår på det. Det kan jeg betrygge representanten med. Åpenbart er det å kunne fullføre en videregående opplæring mye av grunnlaget for å skape seg en god framtid og ikke minst kunne sørge for at ens egne barn også har muligheten til å ta seg en høyere utdanning. Det er vi helt enige om.

Som jeg har gjentatt tidligere: Vi mener at skolemat er en av de tingene som må på plass, og vi ser nå at en pugge-teste-skole, hvor man er mer opptatt av resultatene enn av trivsel og ivaretakelse av elevene, nettopp fører til den utviklingen vi ikke ønsker å se: at færre og færre har gode nok grunnleggende basisferdigheter til å bygge videre på et utdanningsløp.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [11:10:04]: Skoler nedlegges, og det gir lange reiseveier og har store konsekvenser for både elever og lokalsamfunn. Regjeringens grunnskoletilskudd sikrer en desentralisert skolestruktur og hindrer kommuner i å tro at de kan spare penger på å legge ned skoler. «Han såg ut på dei steinute strender», men i dag ser vi ut over bygder som trues av stillhet når skolene forsvinner.

Da vil jeg spørre: Er det greit for Venstre at flere skoler legges ned i bygd og by fordi de fjerner grunnskoletilskuddet i sitt alternative statsbudsjett?

Abid Raja (V) [11:10:42]: Når vi velger bort det tilskuddet, som inntektssystemutvalget mente man burde avvikle, gjør vi det fordi vi ønsker at vi skal få til mer læring i skolen, flere lærere og en bedre skole.

Da jeg stilte spørsmålet til statsråden om dette 28. november her, om hun kunne tenke seg om en gang til om hvordan hun disponerte budsjettet, ville hun iallfall ikke gjøre som Venstre, som fjerner grunnskoletilskuddet. Når vi står her i dag og ser hva vi får til når vi istedenfor å opprettholde gamle, slitne bygg heller satser på innholdet i skolen, på lærerne og får ungene tilbake på skolen, er det helt åpenbart at med de behovene som skolen har i dag, utfordringer står i kø, gjør Venstre det klokt ved at vi heller satser de store pengene på barna, ikke på de slitne byggene.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [11:11:27]: Denne regjeringen har satset på desentralisert utdanning, og det gjør at flere slipper å flytte for å studere, for vi utdanner folk der de er. Alternativet er at disse faktisk får null utdanning.

I tillegg har vi med gjeldssletteordningen et mål om at de som eventuelt flytter for å studere, også velger å flytte hjem. «Det lyser i stille grender» der folk blir boende, skaper liv og verdier. Men hva er det egentlig Venstre vil gjøre for å sikre høyere utdanning i distriktene, og hvilke grep vil de ta for å få flere til å flytte til bygder der behovet også er størst?

Abid Raja (V) [11:12:08]: Jeg har sittet og lyttet til budsjettdebatten, og jeg tror regjeringen har en historiefortelling som ikke stemmer overens med virkeligheten. Jeg er litt usikker på når Forsknings-Norge aller første gang sto utenfor her og protesterte mot regjeringens politikk. Dette budsjettet, som får en realnedgang på 1,3 pst., hvor 27 av 35 universiteter og høyskoler sier at de får en reell nedgang, og at de må kutte.

For bare noen uker siden besøkte jeg NTNU, hvor rektor sier at nå må de redusere med nesten 90 årsverk på grunn av regjeringens politikk. Sektor etter sektor har protestert på denne regjeringens politikk. Når man er i budsjettdebatt, tror jeg regjeringspartiene gjør klokt i å lytte til sektoren der ute, som har vært i budsjetthøringene og fortalt hvordan politikken rammer denne sektoren istedenfor at man kjører fram et mantra om at det er opposisjonen som er skyld i den politikken regjeringen fører.

Himanshu Gulati (FrP) [11:13:06]: Vi ser at mange elever sliter med prestasjonene i skolen sammenlignet med tidligere, og Fremskrittspartiet har derfor ment at vi må fokusere mer på basisfagene, de fagene som er viktigst i skolen. Sidemål mener mange elever at de har mindre nytte av, og at de gjerne skulle ha fokusert på andre fag. I vårt eget fylke, Akershus, merker jeg at mange elever gjerne skulle hatt andre fag enn nynorsk. Men Venstre er dessverre uenig med Fremskrittspartiet i denne saken. Jeg lurer på om det ikke hadde vært bra for elevene å slippe å bruke tid på sidemål når man ønsker f.eks. å ta andre fag.

Abid Raja (V) [11:13:52]: Vi er fra samme fylke. Vi representerer to forskjellige partier også på dette feltet. Jeg er usikker på hvor lenge representanten Gulati og jeg har diskutert dette. Jeg tror det er tilbake til skoledebattene faktisk. Jeg slapp å ha nynorsk, fordi jeg hadde minoritetsbakgrunn, så jeg har egentlig ikke så sterkt og nært forhold til nynorsk som språk. Jeg vet ikke engang om representanten Gulati hadde nynorsk.

Nå har jeg tilfeldigvis tre barn som går på videregående skole, og de har nynorsk. To av de tre de sier til meg at dette må du få gjort noe med. Men da må vi dra denne leksen også til barna: Vi har faktisk flere språk i Norge. De språkene er likestilt i loven. Det mangfoldet er viktig, og det har en egenverdi å lære dette. Nå har vi til og med fått nobelpris i litteratur, som er skrevet på nynorsk. Og jeg tror jeg til og med leste at influenseren Sophie Elise nå hyller nynorsk litteratur. Så nå er det like før Gulati også kommer til å snu! (Munterhet i salen)

Grete Wold (SV) [11:18:32]: Som SV er jo Kristelig Folkeparti opptatt av barna våre og barnas oppvekst, og ikke minst barnefamilienes situasjon, så da ønsker jeg å rette oppmerksomheten litt mot SVs reform, som handler om gratis kjernetid i SFO, og det at alle barna skal få lov til å være med på leken, uavhengig av foreldrenes lommebok. Dette har vært en stor suksess, det ser vi. Men i Kristelig Folkepartis budsjett kuttes nettopp dette – eller «reverseres», som det jo er så populært å beskylde hverandre for for tiden – og med det sender man en regning på 20 000 kr til disse barnefamiliene som jeg oppfatter at Kristelig Folkeparti er opptatt av. Hvordan henger dette sammen med profilen og politikken til Kristelig Folkeparti?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:19:13]: Jeg må si at jeg er litt skuffet over SVs prioritering når det gjelder gratis kjernetid og den utrullingen. Samtidig skal jeg understreke fra denne talerstolen at jeg er blitt mer og mer begeistret for SFO, nettopp fordi det er et viktig tilbud for mange familier, som representanten sier, og det er – jeg vil også understreke det – nesten den siste arenaen for fri lek. Alt annet er blitt så organisert av hverdagen, eller at det er skjermer og ulike ting, så jeg er veldig begeistret for SFO. Derfor vil jeg si at det er veldig bra med mer bemanning, men jeg vil også understreke at jeg tror vi må bevare SFO som lekearena. Det skal ikke nødvendigvis fylles med ekstremt mange aktiviteter, og at bare fordi de er der, så skal det puttes på med ulik læring osv. De lærer masse bare gjennom å leke sammen.

Men grunnen til at vi velger å prioritere som gjør, er at vi, som jeg sa, ønsker foreldrebetaling når den samlede inntekten i familien er over 2 mill. kr. Dette er familier som har god råd. Så bruker vi heller de pengene til å styrke kvaliteten i skolen og til å øke barnetrygden, og der skal jeg gi SV mer kred, for det har de også bidratt til.

Grete Wold (SV) [11:20:15]: Tusen takk for heiarop og optimisme! Det er vel noe vi opplever som politikere mange ganger, at vi kan ha én linje i politikken, og så ser vi at noen gjør noe bra. Og da synes jeg det er ærlig og redelig også å heie fram det, og sikre at vi i fellesskap faktisk bevarer den utviklingen andre har fått på plass, så det setter jeg stor pris på. Vi deler også tanken om at vi trenger mer lek, både inn i SFO, men også i den første tiden i skolen, nettopp fordi lek er læringsfremmende. Det er ikke noe som går på bekostning av undervisningen; det er en del av undervisningen, og der har jo SFO en viktig.

Vi har også forståelse for at man ønsker at de som har mest penger, kan betale for det. Samtidig vet vi jo at universelle ordninger nettopp er det som både er administrativt effektivt, og som sikrer at alle får være med. Så vil nå Kristelig Folkeparti, når man ser suksessen med dette, kanskje også for sitt neste budsjett se at dette er en politikk som bør ligge fast?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:21:10]: Da vi stilte spørsmål og satte beløpsgrensen på 2 mill. kr, som jeg synes er en høy samlet inntekt i familien, så vi at vi hadde en besparelse på 1,9 mrd. kr. Det er veldig mye penger, og vi vet at budsjettene blir trangere framover. Derfor valgte vi å gå videre med det, selv om jeg skjønner at dette ikke nødvendigvis er det mest populære å gå inn i en valgkamp med.

Men jeg sa at jeg er litt skuffet over prioriteringen til SV, for jeg har vært litt overrasket over at det ikke er blitt dyttet mer penger inn i skolen, altså den tiden der læringen skal være, og hvor undervisningen skal være best mulig. Jeg tenker at hadde en kunne brukt nesten to milliarder på noe, så hadde jeg heller enten puttet det på bemanning, eller puttet det inn i skolen, slik som vi gjør. Nå skal vi ha programbehandling, og jeg er spent på hva organisasjonen sier om disse tingene, men jeg mener rett og slett at de som har så mye inntekt, også må kunne betale noe for SFO-tiden. Og vi ser jo at det er veldig mange som bruker den, eller som melder seg på, og som ikke nødvendigvis bruker tiden.

Hege Bae Nyholt (R) [11:22:31]: Representanten fra Kristelig Folkeparti og jeg er enige om mye – kanskje litt overraskende. Vi vil ha mer lek i skolen, flere fysiske lærebøker, billigere barnehager, bedre SFO, og vi vil reversere seksårsreformen. Problemet er bare at Kristelig Folkepartis foretrukne samarbeidspartnere trekker i helt motsatt retning. Venstre fjerner maksprisen på SFO, Høyre vil presse så mye teori som mulig inn i skolen, og Fremskrittspartiet vil både nivådele og sende elever på spesialskoler. Alle de tre partiene er også for seksårsreformen.

Vis meg vennene dine, og jeg skal fortelle deg hvem du er, heter det. Hvordan skal velgerne kunne tro på Kristelig Folkepartis skole- og barnehagepolitikk med de vennene det har?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:23:14]: Vi klarte å få på plass lærernormen, som jeg tror vi også er enige om at er en viktig bit. Det klarte vi i samarbeid med de samme.

Min erfaring er at Høyre og Venstre er opptatt av å være kunnskapsbaserte, og som jeg sa i mitt innlegg, har det endret seg. Mye av grunnen til at vi gjorde endringer på begynnelsen av 2000-tallet, var f.eks. OECD som pekte på at Norge hadde litt få timer. Nå har de snudd helt på den tanken og ser på landene som gjør det best. De har færre timer og bruker mer ressurser på kvaliteten og å kunne gi lærerne mer tid til forberedelse, til å bygge relasjoner, til å ha kontakt med elevene og til å ha kontakt med foreldrene, som jeg også vet er veldig viktig.

Jeg ser at det snakkes om heldagsskole – om det er Arbeiderpartiet eller andre, jeg har ikke helt fått svaret ennå, så jeg er spent på hva programmet deres sier. Det snakkes om eventuelt å kutte noe, og det er 10. klasse. Jeg er spent på hvilken retning det går, men jeg har et håp om at Høyre og Venstre skal se på kunnskapssiden. Så får jeg si litt flåsete at Fremskrittspartiet er opptatt av å effektivisere og kutte byråkrati, så kanskje de er med på å si at vi kan bruke pengene mye bedre og få mer læring ut av det med færre timer, og heller satse mer på lærerne.

Hege Bae Nyholt (R) [11:24:22]: Jeg synes det er gledelig å høre at representanten har fått sansen for SFO, og at frilek er viktig, men det er sånn at barn trenger gode rammer og veiledning for at frileken skal være positiv. Situasjonen på SFO er at det er der man tar imot de trøtte ungene om morgenen, og der man tar imot de slitne ungene etter endt skoledag. Det er også en bemanning som er 15 barn per ansatt.

Jeg har hørt historier som at to ansatte drar på bytur, det ene barnet stikker av, og da står altså en ansatt igjen med 29 barn. Dette er virkeligheten rundt omkring på landets SFO-er. I tillegg er det sånn at barn med vedtak og tiltak i skolen ikke har de samme rettighetene i SFO, og det skjer nok ikke noe magisk i det du går fra skole til SFO.

Kan Rødt regne med støtte fra Kristelig Folkeparti i å styrke både bemanning og rettigheter på SFO i politisk arbeid framover?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:25:22]: Som jeg var inne på: Når man gjør ting gratis, vet man at det blir flere brukere, så belastningen har over veldig kort tid vært ganske stor for de ansatte i SFO. Jeg hører fra mine kommunepolitikere at de mener at det ikke er fullfinansiert heller, eller iallfall at det slår litt forskjellig ut i de ulike kommunene. Kanskje det er fullfinansiert på makronivå, men at det ikke treffer så godt i kommunene. I budsjettet vårt legger vi inn over 2 mrd. kr mer til kommunene, mye på grunn av bemanning i barnehage, som vi er enige om, men òg for at de skal kunne ha økt bemanning i SFO. Noe har også kommet i forliket, som er positivt.

Som jeg sa, ville jeg heller prioritert innholdet i timene istedenfor å gjøre alt gratis, med erkjennelsen at det da er noen som må betale. I opplegget vi har, er det dem som er to personer, foreldre eller foresatte, som har en samlet inntekt på over 2 mill. kr. Det mener jeg er en god prioritering for å få et best mulig resultat og best mulig hverdag for ungene våre.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:30:10]: Resultatene i naturfag faller dramatisk på denne statsrådens vakt. Hvilke konkrete tiltak har statsråden iverksatt for å øke elevenes kompetanse i naturfag utover det å prate om en mer praktisk og variert skole?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:30:33]: Realfag er et viktig område for regjeringen, og vi foreslår en nasjonal satsing på matematikk og naturfag. Vi vil styrke Matematikksenteret med 15 mill. kr og Naturfagsenteret med 10 mill. kr. Disse midlene skal brukes til å utvikle ressurs- og kompetansetilbud for å hjelpe lærerne med å ta i bruk de nye læreplanene. Disse legger til rette for mer praktisk, mer variert og mer relevant læring i realfagene.

Vi har nok en annen tilnærming til dette enn det Høyre har. Vi ser jo at økningen i antall realfagstimer som kom i 2016, ikke har fungert, ellers hadde vi ikke hatt så lave resultater som har i dag. De resultatene vi ser, er et resultat av Høyres og Fremskrittspartiets tid i regjering, og det betaler nå elevene våre en stor pris for i form av dårlige skoleresultater.

Himanshu Gulati (FrP) [11:31:31]: Fremskrittspartiet har over flere år advart om konsekvensen av regjeringens kutt til private barnehager. Det er bra at det i høst har vært samtaler om en ny barnehageenighet. For Fremskrittspartiet ble dessverre resultatet for lite forpliktende, og en eventuell styrking er blitt skjøvet så langt fram i tid at vi ikke kunne være med, men samtalene fortsatte allikevel.

I morgen skal jeg delta på fakkeltog i Jevnaker, hvor både private barnehager og foreldre er veldig fortvilte fordi noen private barnehager nå må legge ned. De sier at de ikke lenger kan vente på styrking av økonomien til private barnehager, og at det blir uforsvarlig for deres del å fortsette slik situasjonen er nå. Jeg lurer på hva statsråden har av budskap til de private barnehagene og de fortvilte foreldrene på Jevnaker, som jeg møter i morgen, og som mener at disse private barnehagene nå må legge ned på grunn av dårlig økonomi og manglende styrking fra regjeringen.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:32:32]: Vi gjør flere grep i regjering for å styrke nettopp kompetansen og bemanningen i barnehagene. Regjeringen foreslår at 250 mill. kr av økningen i kommunenes frie inntekter skal gå til behovet for å styrke bemanningen i barnehager. Gjennom budsjettforliket med SV er det også gitt ytterligere 550 mill. kr til kommunene til nettopp dette.

Vi er opptatt av at det skal være gode nærbarnehager i hele landet vårt, og da må vi ha god bemanning, og nettopp det legger vi til rette for i det budsjettet som nå ligger på bordet.

Grete Wold (SV) [11:33:17]: Vi har jo i fellesskap klart å få på plass en historisk satsing på bemanning, både i barnehage og i SFO, faktisk 1,1 mrd. kr. Det er veldig mye penger, som nå kommer ut i kommunene. Dessverre har vi ikke lykkes med å få dem øremerket, for vi har jo tro på lokaldemokratiet og at våre folkevalgte der ute ser alvoret og bruker de pengene vi prioriterer, nettopp til det formålet som de er prioritert til. Det gjør mange kommuner.

Så er det noen kommuner, ofte Høyre-styrte, som nå velger å bruke disse pengene på noe annet enn bemanning i barnehage og SFO. Jeg må innrømme at det gjør meg litt fortvilet, for vi vet jo at de pengene trengs der ute. Mitt spørsmål til statsråden: Jeg vet det er begrenset hva statsråden kan gjøre med å instruere våre folkevalgte der ute, men hvordan følger statsråden med på det som nå skjer? Følger statsråden med på at disse pengene brukes til det som de er intendert til, nemlig å sikre god barnehage for ungene våre?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:34:18]: Som lokalpolitiker selv gjennom tolv år vet jeg viktigheten av lokalt selvstyre, men jeg må også si at jeg deler representantens syn, at man må styrke bemanningen i SFO og barnehage med over 1 mrd. kr, som er en stor styrking. Jeg forventer at vi skal se det igjen ute i SFO og barnehagene. Det er store summer for den enkelte kommune, og det må vi se igjen i flere ansatte i barnehagene og flere ansatte i SFO. Det er nettopp dét de er ment til.

Jeg får bare noen meldinger, men jeg synes det er trist å se når store kommuner velger å bruke de pengene på helt andre ting som de ikke var tenkt til. Vi trenger dem for å styrke tilbudet i barnehage og SFO. Dette følger jeg spent med på, og dette vil legge føringer på hvordan vi håndterer denne problematikken videre.

Hege Bae Nyholt (R) [11:35:25]: Jeg opplever at vi deler ønsket om gratis skolemat til våre elever. Det er på tide. Norge var, sammen med Albania, det eneste landet i Europa som ikke hadde skolemat. Nå ryktes det at Albania har innført skolemat. Ministeren har jo selv hatt suksess med skolemat i egen hjemkommune, men dessverre ser vi at i de kommunene hvor høyresiden har tatt over makten, avvikles denne ordningen. Mitt spørsmål til ministeren er rett og slett: Vil ministeren ta noen grep nå som sikrer landets elever skolemat?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:36:08]: Vi jobber nå med å lage en plan for hvordan skolemat kan rulles ut i 2026. Jeg mener det er utrolig viktig at vi ikke tenker på dette sektor for sektor, med at vi faktisk bryter ned sektortankegangen og tenker på hva som er best for ungene. Vi vet at det er altfor mange unger i dag som går gjennom skoleløpet uten å ha spist før klokken fire – altfor mange, skremmende mange. Sånn kan vi ikke ha det i verdens beste land å bo i, ikke minst det som skal være verdens beste land å oppdra unger i. Vi må gi dem alle gode forutsetninger for å kunne leve det livet de ønsker å leve, slik at de kommer inn i arbeidslivet, og at de klarer å få den skolehverdagen de skal ha, med lek med vennene sine og ikke minst mer læring, for det er så viktig for læring. En undersøkelse viste nylig at gode resultater i matte og naturfag kan knyttes til det å få et måltid i løpet av dagen. Her deler jeg representantens engasjement og jobber videre.

Abid Raja (V) [11:37:14]: Utdanningssektoren er taperen i regjeringens siste statsbudsjett. Samtidig er det færre som vil bli lærere. Ferdighetsnivået synker i takt med motivasjonen til elevene. Mobbingen øker, og hvert eneste år under denne regjeringen har antall unge utenfor jobb og utdanning økt.

Det er ikke mangel på penger i budsjettet. Det er mangel på vilje. Statsråden og regjeringen bruker nesten 1,4 milliarder på å opprettholde grendeskoler der det nesten ikke bor folk. Det er en av de aller største enkeltsatsingene til denne regjeringen på skolefeltet. Venstre vil heller bruke de pengene på 2000 ekstra årsverk i barnehagene. I tillegg foreslår vi ekstra tid til kontaktlærere, en halv milliard til tiltak mot frafall og gratis barnehage til dem som har dårligst råd. Det er tiltak som faktisk vil virke.

Kan statsråden med hånden på hjertet stå i denne sal og fortelle Norges elever, foreldre og lærere at mobbingen kommer til å gå ned, motivasjonen opp og fraværet ned med regjeringens politikk, når deres viktigste prioritering er å holde grendeskoler kunstig i live?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:38:12]: Det var mye som var veldig feil i representantens innlegg. Det jeg kan love, er at jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å styrke fellesskolen vår. Det er vårt viktigste konkurransefortrinn som nasjon. Det er det som gjør Norge til Norge, et land med små forskjeller og høy tillit mellom folk. Hvis en skal klare å verne om det, må vi gjøre enda mer for å styrke fellesskolen vår, og jeg er skuffet over at Venstre ikke gjorde mer da de satt i regjering. Vi må gjøre alt vi kan for å snu de resultatene vi baler med nå, den katastrofalt lave utviklingen vi har sett i norsk skole på faglige resultater og på trivsel. Det jobber jeg med hver eneste dag. Vi må gjøre mer for å få kvalitet inn i timene istedenfor kvantitet. Vi må få opp leken, vi må få opp den praktiske undervisningen, sånn at skolen blir en plass for flere elever, for bedre læring, og ikke bare for de få.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:39:17]: Jeg må jo si at når jeg hører på statsråden både i dag og i andre sammenhenger, synes jeg det er mye bra som kommer fra statsråden. Jeg synes de grepene som er blitt gjort, ikke minst på å få mer lærebøker og mindre skjerm i skolen, har vært viktige. Jeg er glad for at statsråden er så tydelig på hva fri lek betyr for læring. Men som jeg har sagt tidligere: Hva er det egentlig statsråden vil? Hva er det Arbeiderpartiet vil? Jeg satt og leste på det nye programmet, og jeg ser at det er en frist for endring i disse dager, og jeg klarer ikke se noen tydelig retning heller, for statsråden snakket om at vi hadde to færre skoler da vi gikk på skolen, enn dagens elever. De har dessverre ikke bedre resultater enn det vi hadde i sin tid. Likevel peker statsråden på heldagsskolen, som jeg oppfatter det, eventuelt å kutte på 10. klasse, istedenfor færre timer for de yngste, mer lek og – som hun sier – mer kvalitet framfor kvantitet. Men hva er det statsråden vil gjøre? Nå tyder jo målingene på at hun bare har åtte–ni måneder igjen.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:40:22]: Vi er helt enige med Kristelig Folkeparti i denne saken. Vi ønsker mer kvalitet inn i timene og ikke flere timer. Det ser vi har virket mot sin hensikt. Det jeg ser at flere borgerlige partier gjør, er å tro at det å øke antall timer for allerede umotiverte elever plutselig skal få dem veldig mye mer motivert. Sånn kan det jo ikke være. Resultatene viser oss at det ikke er tilfellet når vi ser at vi har så mange flere timer enn andre land som f.eks. har langt bedre faglige resultater enn oss.

Når vi snakker om en helhetlig skolehverdag eller heldagsskolen, som vi ønsker å utforske videre, handler det nettopp om det å få kulturskole, det å få idretten og det å få mat og fellesskapet rundt måltidet inn i skolen igjen. Det er dét vi tar sikte på. Vi deler det mer naturlig opp, slik at det blir mer variert, men ikke med flere timer, vel å merke.

Margret Hagerup (H) [11:44:56]: Det begynner å bli en tradisjon at statsråden og jeg møtes her for å snakke om bransjeprogrammene. Jeg tror statsråden kan være veldig glad for at det norske folk ikke vet hva det er for noe, for arbeidskraft er et knapphetsgode, og bedriftene har lenge advart om at de mangler kompetanse. Vi venter ennå, på fjerde året, spent på hva som skal skje i kompetansepolitikken, for så langt har regjeringen videreført regjeringen Solbergs tiltak og hatt en vente-og-se-holdning til hva som skal komme. Bransjeprogrammene var et av tiltakene som regjeringen Solberg iverksatte, og som unisont trekkes fram av partene som noe som fungerer. Evalueringen fra Fafo viser også at bransjeprogrammene har fungert særlig godt, og det har særlig truffet dem som står lengst unna det formelle utdanningssystemet. På høring etter høring de siste årene har alle sagt at dette er en ordning som de skulle ønske at det ble mer av.

Spørsmålet er: Hvorfor har regjeringen år for år redusert satsingen på bransjeprogrammene?

Statsråd Oddmund Hoel [11:45:55]: Me aukar i årets budsjett satsinga på bransjeprogram. Me sørgjer for eit ekstra bransjeprogram for industrien, i tillegg til dei to som òg får nye pengar. Me har ei fast rullering av bransjeprogram, som er eit veldig godt tiltak, som sikrar ei brei tilnærming til kompetansebehovet for veldig mange ulike bransjar. I tillegg til det støttar me no opp om ei kompetansereform i industrien, i frontfaga, i kjølvatnet av frontfagoppgjeret, som er eit heilt nytt tiltak som vil sikre meir kompetanse inn i nokre av våre aller viktigaste næringar. Me har i heile regjeringsperioden hatt ei tung satsing på kompetansepolitikk. Me får innstillinga frå eit kompetansereformutval i januar. Me gjer det stikk motsette av det Høgre her påstår at me gjort – me satsar på kompetansepolitikk og bransjeprogram.

Margret Hagerup (H) [11:47:01]: Hvis tung satsing er det samme som en vente-og-se-holdning, kan jeg godt forstå at en mener at en har gjort en god innsats.

Det er tydelig at regjeringen ikke kan telle til mer enn fem. I 2022 var det elleve bransjeprogrammer. De siste årene har det vært fem. Nå, med forhandlingene om IA-avtalen som har brutt sammen, er det enda flere bransjeprogram som skal sørge for å redusere sykefraværet, som står i fare. De siste årene har en rekke ministere fra Senterpartiet stått her og snakket om bransjeprogram, og at en viderefører dem i noe mindre omfang, men det er en selvfølge at det skal videreutvikles i tråd med endringene en ser i samfunnet.

I starten av dette året utfordret jeg ministeren på om en faktisk ville øke innsatsen i året som kom, og da viste ministeren til at det vil en komme tilbake til i det reviderte nasjonalbudsjettet eller i statsbudsjettet. Den gangen sa jeg at det er evaluert, partene vil ha det, og vi trenger mer kompetanse i arbeidslivet, vi trenger mer av dette i hele landet – som ministeren var inne på.

Spørsmålet er: Synes statsråden at nivået på bransjeprogrammene står i stil med behovene som er i arbeidslivet, og hva ministere har sagt på dette feltet de siste årene?

Statsråd Oddmund Hoel [11:48:06]: Me har ein del kompetansebehov, store kompetanseutfordringar, i det norske samfunnet, som gjer at me må ha ei brei tilnærming til kompetansepolitikken. Det er ei anna verkelegheit der ute no enn då Høgre styrte. Me slit med kompetansemangel i dei aller fleste bransjane, og me slit aller mest i dei minst sentrale kommunane. Høgres svar på det er å seie nei til dei tiltaka som mest effektivt treffer kompetansebehovet der det er størst, nemleg i dei minst sentrale kommunane. Me har satsa tungt på fagskulane gjennom vår regjeringsperiode, det fortset me å gjere, me kjem med ei stortingsmelding om fagskulane til våren, som er ei ytterlegare satsing på fagskulane. Dette er eit heilt avgjerande verkemiddel, som bransjeprogramsatsinga òg går inn i, som samla løftar kompetansepolitikken betydeleg i forhold til det som Høgre har gjort. Dei ser ut til framleis å stå på dei løysingane som ein meinte var best for 10–15 år sidan, då ein sjølv styrte.