Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:01:57] (leder i komiteen): Aller først en takk til komiteen, men kanskje særlig til Stortingets administrasjon for at vi har kommet i havn med årets budsjett, dog innenfor relativt knappe frister.

Samtidig som vi i Norge har en helsetjeneste av svært høy kvalitet, er det mange som går inn i det nye året med utrygghet og usikkerhet i sin hverdag. Svært mange venter på helsehjelp i en kø som er konstant, og som består av 260 000 mennesker. Kreftpasientene opplever at kreftbehandlingen tar lengre tid enn den skal. Noen venter på nye medisiner som kan være banebrytende for deres sykdom, og de med sjeldne sykdommer venter lengst og får tilgang til færrest medisiner. Mange pårørende lever med en stor belastning på sine skuldre. Vår viktigste jobb er å gjøre noe med alt dette.

Når vi nærmer oss jul finner mange fram oppskriftene på sine favorittjulekaker. Jeg lærte av min mamma at for å få perfekte krumkaker, må man bruke de riktige ingrediensene – og være nøye i balansen mellom dem. På samme måte har Høyre en klar oppskrift på hvordan vi vil redusere ventetidene i helsetjenesten: Sterk sykehusøkonomi, mer kjøp av ledig kapasitet hos private aktører og å la sykehusene får mer betalt for å behandle flere pasienter.

Forestill deg at du skal bake krumkake, men så bruker du feil ingredienser og slumser med veiingen. Resultatet blir mislykket. Det er hva som skjer med Arbeiderpartiets oppskrift for å redusere ventetidene. De dropper flere viktige ingredienser. Selv ikke den beste krumkakebakeren klarer å få gode resultater ut av en sånn deig, og det ender bare opp med skuffelse. Jula handler om tradisjoner og å holde seg til oppskriftene som fungerer. Høyres oppskrift på å redusere ventetidene er gjennomprøvd og effektiv, akkurat som de beste julekakeoppskriftene.

Høyre vet at store utfordringer kan løses, og med budsjettet for 2025 viser vi retning: Vi bevilger 1,2 mrd. kr mer til de offentlige sykehusene og øremerker en halv milliard til kjøp av ledig behandlingskapasitet hos private. Vi vet at innsatsstyrt finansiering i sykehusene fungerer – og foreslår å øke den til 50 pst. fra 1. januar. I en tid med håpløst lange helsekøer er det viktigere enn noen gang å gi sykehusene økonomisk insentiv til å behandle flere pasienter.

Høyre er alvorlig bekymret for ruspasientene som sviktes av Støre-regjeringen. Først avviklet man fritt behandlingsvalg, så svekket man samarbeidet med private, og nå kutter man også i behandlingstilbudet til dem med store rusutfordringer. Dette er mennesker som er så alvorlig syke at de lever 15 til 20 år kortere i gjennomsnitt enn andre i vårt samfunn.

Det er helt utrolig at Støre-regjeringen ikke forstår at disse pasientene trenger valgfrihet, at de trenger mangfold i behandlingstilbudet, og at det ikke er én behandling som passer for alle når man er rusavhengig. Høyre ville ha slutt på at det er lommeboka som bestemmer om du som pasient kan velge deg noe annet enn det det offentlige alene kan tilby av behandlingstilbud. Vi vil at ruspasienter skal kunne velge selv, og at det offentlige betaler.

For Høyre er det svært viktig å øke innsatsen for å unngå at mennesker blir alvorlig psykisk syke. Vi må gi flere som sliter med psykisk uhelse, hjelp som hjelper. Det gjelder både lavterskeltilbud uten behov henvisning og spesialisert helsehjelp for psykiske lidelser. I 2023 var det 693 selvmord i Norge, og 265 av disse var i aldersgruppen under 40 år. Det er det høyeste tallet i denne aldersgruppen siden 1999. I mitt fylke, Akershus, tok 92 mennesker sitt eget liv 2023 og var det fylket med høyest antall selvmord. Mange av oss kjenner noen av disse – kjenner foreldrene, barna, søsknene, vennene og arbeidskollegaene. Selvmord er brutalt og skjer ofte ubønnhørlig brått og uventet.

Vi må gjøre mer for å forebygge og komme tidlig til med hjelp og behandling i psykisk helse. Vårt politiske program for neste stortingsperiode vil løfte mange nye og viktige tiltak på området psykisk helse. Tre av disse prioriterer vi også sterkt i vårt budsjett for 2025. Vi vil innføre selvmordsforebyggingsprogrammet YAM i skolen, vi vil opprette rask psykisk helsehjelp i alle landets kommuner, og vi vil øke kapasiteten i døgnbehandling i psykisk helsevern. Selv om det store flertallet av barn og unge – og befolkningen – har god psykisk helse, er det for mange som lever med store utfordringer i hverdagen. Det vil Høyre ta på alvor.

Da av avslutter jeg med å ta opp forslagene Høyre har alene og sammen med andre.

Truls Vasvik (A) [10:18:02]: For et år siden – ganske nøyaktig – sto jeg på denne talerstolen og startet innlegget mitt med følgende:

«Ventetidene i spesialisthelsetjenesten er en utfordring, og fristbruddene er for mange. Arbeiderpartiet tar dette på største alvor.»

Disse ordene var det handling bak. Helseministeren satte ned ventetidsløftet – en systematisk oppfølging av de for lange ventetidene vi har sett vokse fra 2017 og fram til i år. For første gang sitter alle parter rundt samme bord for å nå et mål som alle er enige om: ventetidene må ned. Vi begynner å se resultatene. Tall fra november viser at trenden er snudd. Ventetiden er nå på samme nivå som i 2023 for alle fagområdene samlet, også for somatikken. Ved inngangen av året var ventetiden fem dager lenger. Det aller viktigste tallet er at 16 300 færre ventet på helsehjelp i november i år enn samme tid i fjor. Det er gode nyheter for samfunnet, og ikke minst er det gode nyheter for den enkelte.

Denne nedgangen har ikke kommet av seg selv – det er knallhard jobbing fra de dyktige fagfolkene våre. En mer systematisk tilnærming, mange ulike prosjekter og handlinger – ofte initiert ytterst i pasientbehandlingen fra fagfolk som vet hvor skoen trykker. Samtidig har Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, sammen med SV her i Stortinget, valgt å bruke store penger på sykehusene våre. Totalt styrkes sykehusøkonomien med netto 5,7 mrd. kr. Det er en av de kraftigste økningene på mange år – og helt nødvendige økninger, kan jeg legge til. Det er også verdt å merke seg at vi viderefører de særskilte tilskuddene til Helse nord, som underbygger tiltak for å beholde og rekruttere fagfolk, opprettholde akuttilbud og videreutvikle spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta.

Når vi diskuterer helsepolitikk, blir det mye snakk om spesialisthelsetjeneste, men de aller fleste pasientene behandles av sin fastlege rundt om i hele landet. Allmennlegetjenestene er grunnbjelken i vår felles helsetjeneste, en grunnbjelke som for noen år siden var under sterkt press. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tatt kraftige grep og styrket ordningen med 1 mrd. kr. Det har ført til at en tjeneste som nærmest lå med brukket rygg, har kommet seg opp hesten. I år har det blitt 216 flere fastleger, nesten 90 000 flere innbyggere har fått fastlege, og antallet uten en fastlege er redusert fra over 200 000 til rett i overkant av 160 000. I tillegg er det også en betydelig reduksjon i antallet vikarer. Dette er veldig gledelig og viser at politikk funker. Men vi er ikke i mål, og jeg er glad for at fra 1. september i fjor til 1. september i år har rundt 500 nye leger inngått ALIS-avtale – et rekordhøyt antall.

Folk lever lenger. Det er veldig bra. Mange bruker ordet «eldrebølge» som at det er noe negativt at folk lever lenger. Det synes jeg vi skal slutte å gjøre, for det er veldig, veldig bra at folk lever lenger. Og de aller fleste eldre er friske. Vårt mål er at de skal holde seg friske og raske enda lenger. Derfor må vi sikre at eldre har tilgang på aktivitetstilbud for å kunne leve et godt liv, og ikke minst må vi sikre at de eldre holder tritt med den teknologiske utviklingen. Derfor settes det av penger til å styrke digital inkludering også for de eldre.

Når jeg reiser rundt i landet, hører jeg som gjennomgangstone fra de eldste at de vil bo hjemme så lenge som mulig. Det må vi som storsamfunn bidra til at kan skje. Likevel er det noen som ikke er i stand til det, og da skal de få tilbud om en sykehjemsplass. Det er et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlige helse- og omsorgstjenester, samtidig må kommunene settes i stand til dette. Regjeringen følger derfor opp det den har lovet, og legger til rette for 1 500 heldøgns omsorgsplasser i 2025.

Alt jeg har nevnt i mitt innlegg så langt krever noe viktig, nemlig nok fagfolk. Vi kan ønske oss alle tjenester i verden, og vi kan pøse på med penger, men om det ikke er nok leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, portører eller fysioterapeuter, for å nevne et utvalg – jeg holdt på å si ingen nevnt ingen glemt, men noen ble nevnt, de andre er ikke glemt – går det ikke opp. Derfor må vi strekke oss langt for å beholde alle de flinke fagfolkene vi har i vår felles helsetjeneste, og vi må sikre at enda flere har lyst til å bli en del av tjenestene. Enkelte grep som må tas, er store, bl.a. hvordan vi tenker turnusplanlegging og arbeidsmiljø – andre ting er mindre, men ikke mindre viktige. Menn i helse og Jobbvinner er to viktige rekrutteringstiltak som regjeringen styrker med totalt 12 mill. kr i dette budsjettet. Det er kanskje et lite beløp, men for Menn i helse vil dette føre til at man kan rulle tiltaket ut i hele landet, og siden 2017 har over 1 500 fått fagbrev, som da også har gått ut av ytelser.

Vi skal ha en offentlig helsetjeneste som tar imot deg når du trenger det, som fagfolkene våre vil jobbe i, og som gir trygghet for pasienter, for pårørende og for de ansatte. Dette budsjettet sikrer det.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:31:43]: I dag skal me for siste gong denne fireårsperioden behandla helsebudsjettet. Mykje har skjedd sidan det siste helsebudsjettet i førre fireårsperiode.

I desember 2020 jobba eg innan psykisk helsevern. Eg hugsar ikkje datoane så godt, men eg hugsar godt den månaden. For nokså nøyaktig fire år sidan fekk pasientane våre beskjed om at ingen fekk innvilga permisjon for å kunna vera heime på julaftan. Koronasmitten var stor den månaden. Så vidt eg hugsar, var alle frivillig innlagde, og det var sjølvsagt moglegheit for å avslutta behandlinga og reisa heim. Men eg treng nok likevel ikkje seia at den jula var blytung.

Det er heilt uforståeleg for meg at folk trur at det som skjedde med folk si psykiske helse under koronapandemien, berre skulle forsvinne så fort samfunnet var opent igjen. Folk blei sjuke, og folk blei verre. Å bli frisk frå psykisk sjukdom tek tid, og det tek lengre tid jo sjukare me er. Det er uforståeleg for meg at visse parti trur at løysinga berre er å reversera auka rammefinansiering av sjukehusa, og då særleg til psykisk helse, og å innføra fritt behandlingsval igjen. Fortener ikkje folk som har psykiske lidingar, at me har eit system som kvalitetssikrar behandlinga folk får, og som sikrar at ikkje berre dei mest ressurssterke får behandling?

Det er i tillegg uforståeleg for meg at det er parti som trur at ingenting av det som skjer rundt i verda, vil påverka oss i Noreg, at det som skjer i nabolandet vårt eller andre plassar i verda, ikkje vil påverka kostnadsnivået og utgiftene i både sjukehus og kommunar.

I tillegg til å innføra eit system som ikkje gjev likeverdig behandling, og å redusera rammefinansieringa, var Høgre sin helsepolitikk å kutta i sjukehusbudsjetta ved å gje 80 pst. av den faktiske kostnaden sjukehusa hadde, noko som har resultert i underfinansierte sjukehus i dag. Fastlegeordninga gjekk for lut og kaldt vatn, og partiet er ein innbiten forsvarar av dagens helseføretaksmodell, sjølv om fleire og fleire – parti på Stortinget òg – ser at han ikkje fungerer. Fleire Høgre-politikarar har uttalt at dei ønskjer å auka innsatsstyrt finansiering til det nivået det var på før, sjølv om både kvinnehelseutvalet og andre som jobbar med psykisk helse, meiner at dette er feil. Meir av det same gamle går Høgre til val på. Det er totalt feil medisin. Reversering av alt me har gjort dei siste åra, det er heilt feil medisin.

Gjennom den tida me har vore i regjering, har bl.a. sjukehusbudsjetta auka med rundt 10 mrd. kr. Me har auka rammefinansieringa, og me har tatt bort den urettferdige måten å underfinansiera sjukehusa på. Me har levert ein opptrappingsplan for psykisk helse og ei førebyggings- og behandlingsreform, me har styrkt fastlegeordninga, og helseministeren har sikra eit godt samarbeid mellom forskjellige aktørar for å få ned ventetidene, ventetidsløftet. Allereie no ser me resultat. Me ser at titals fleire menneske har fått fastlege. Me ser at det er 16 000 færre på ventelister samanlikna med for eitt år sidan. Det meiner eg er rett medisin.

For fire år sidan var det stor motstand mot den dåverande regjeringa sin måte å driva helsevesenet på. Eg begynte å jobba på sjukeheim hausten 2013 og kom inn på Stortinget hausten 2021. Eg sprang meir og meir. Det fell òg saman i tid med den tida Solberg-regjeringa styrte Helsedepartementet. Eg er glad for at me har brukt dei siste åra på å få det på rett kjøl igjen, trass i både etterdønningar av pandemien og stor uro i resten av verda. Me har framleis ein lang veg å gå, men eg er meir enn overtydd om at me aldri må gå tilbake til sånn som det var.

Bård Hoksrud (FrP) [10:45:50]: Helse er noe av det aller, aller viktigste i et menneskes liv. Det er derfor viktig å sikre at alle får gode og trygge helsetjenester – raskt og når man trenger det.

Vi i Fremskrittspartiet mener at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige behov. Derfor vil vi at folk selv skal få muligheten til å være med og ta de valgene som er best for den enkelte. Vi mener derfor at et helsevesen som sørger for valgfrihet til den enkelte, er det beste. Det betyr at om man trenger en operasjon eller har behov for et rehabiliteringstilbud, skal man kunne få muligheten til å velge. Man skal kunne velge om det er det offentlige, de private eller ideelle som skal gi deg den tjenesten. Men det er staten som skal betale, slik at vi ikke får det todelte helsevesenet som vi nå ser vokser fram i rekordfart, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV styrer. Det er stikk i strid med det de forsøker å overbevise velgerne om, men dette avsløres dag for dag. Vi ser at folk ønsker mer valgfrihet, enten man er rik eller fattig.

Årets budsjettrunde har vært nedslående. Nok en gang ser vi at ingen andre partier viser noen som helst vilje til å satse på eldreomsorgen. Eller: Viljen er der når de prater, men de følger ikke opp med penger. Det holder ikke å si at vi gir mer penger til kommunene når pengene ikke er øremerket til eldreomsorgen. Fremskrittspartiet er tydelig på at vi ønsker en statlig finansiert eldreomsorg/pleie- og omsorgstjeneste. Det er det dessverre ikke støtte for i her i salen. Derfor foreslår vi å styrke driften av eldreomsorgen i kommunene med 2 mrd. kr ekstra i 2025. Det handler om å høre de klare meldingene som vi får fra Pårørendealliansen, lokale eldreombud – for regjeringen har lagt ned det nasjonale eldreombudet – vanlige folk og kommunepolitikere. Det er store bekymringer der ute, og man krever handling, ikke mer prek. Det er handling som gir resultater – prek fyller ikke stillinger eller bygger sykehjemsplasser, men det gjør penger.

Jeg vil avslutte med en kort oppsummering av Fremskrittspartiets forslag til endringer. Dette er endringer som vil bety noe for folks trygghet, valgfrihet og sikre god omsorg til dem som trenger det – med redusert ventetid.

• Vi vil styrke sykehusbudsjettene, bruke ledig kapasitet og kjøpe mer hos ideelle og private, og foreslår 1,2 mrd. kr mer til sykehusene og til kjøp av private tjenester.

• Vi ønsker å kutte det usosiale egenandelstaket, ned til 3 000, som regjeringen og SV har økt år for år, utover det som er lønns- og prisvekst.

• Vi vil gi tilskudd til tiltak og plasser innenfor psykisk helse og rusomsorg, for 200 mill. kr.

• Vi ønsker å øke innkjøpet av medisiner, med 100 mill. kr.

• Vi ønsker å øke antallet intensivplasser, med 200 mill. kr.

• Vi ønsker flere døgnplasser i psykiatrien, 200 mill. kr.

• Vi vil bruke 50 mill. kr på å utrydde livmorhalskreft raskere. Svenskene klarer det, og det er ingen grunn til at vi ikke skal klare det i Norge også.

• Vi ønsker å etablere 100 flere LIS1-plasser, altså plasser for leger i spesialisering.

• Vi ønsker å starte bygging av 2 000 ekstra, nye sykehjems- og omsorgsplasser, i tillegg til de 1 500 som ligger inne fra regjeringen.

• Vi ønsker å få på plass en ordning for vaksine mot helvetesild og vannkopper, for 25 mill. kr.

• Vi setter av 50 mill. kr til å bekjempe vold og overgrep mot eldre, inkludert å opprette et nasjonalt eldreombud.

• Vi ønsker å få på plass 50 mill. kr i søkbare midler til frivillige organisasjoner som driver med forebygging.

• Vi ønsker å bruke 5 mill. kr i tilskudd til lavterskeltilbud for personer med demens.

• Vi ønsker å bruke 141 mill. kr på å stoppe fjerningen av refusjonsordningen for kiropraktorene.

• Vi ønsker som sagt å styrke eldreomsorgen ved å øremerke 2 mrd. kr til kommunene, for å sikre at pengene faktisk går til mer og bedre eldreomsorg.

Dette er viktige tiltak som vil bety en forskjell for folk flest.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet har alene eller sammen med andre i saken.

Marian Hussein (SV) [11:01:17]: I Norge er vi stolte av å ha et helsevesen i verdensklasse, et helsevesen som gir trygghet, og som sikrer beredskap 24 timer i døgnet, 365 dager i året, uansett hvor vi bor, eller hvor mye vi tjener. Vi i SV kjemper for at denne grunnleggende rettigheten skal stå sterkt – ja, sterkere enn noensinne – også framover.

Helsevesenet vårt står overfor store utfordringer. Sykehusene våre har store økonomiske utfordringer grunnet bygge- og rentekostnader, men det er egentlig de som bærer de tyngste byrdene, de ansatte, gullet, som forteller om de vanskeligste situasjonene. De forteller om økt arbeidspress som gjør det vanskeligere og vanskeligere å være til stede. De forteller om økonomiske utfordringer som gjør at man velger kortsiktige løsninger. Det er ikke noe vi kan fortsette med.

Samtidig som vi hører om disse fortellingene fra helsepersonell, ser vi en høyreside som går til angrep på de ansatte. Det er helt uakseptabelt at vi nok en gang skal få en situasjon der vi skal kommersialisere helsevesenet vårt mer. Det er helt uakseptabelt at vi nok en gang må kjempe mot en høyreside som vil svekke arbeidsforholdene for dem som bærer velferdsstaten på skuldrene sine. De forslagene som kommer fra f.eks. Høyre, som ønsker å åpne for flere unntak fra arbeidsmiljøloven, er et angrep på helsepersonell. Det vi ser fra flere kommuner, hvor man setter flere og flere sykehjem ut på anbud, er et angrep på pensjonsvilkårene og lønns- og arbeidsvilkårene til helsepersonell.

Vi mener at den eldrebølgen vi står overfor, med større og større behov, gjør det viktigere enn noen gang at vi gjør det attraktivt å jobbe i helsevesenet. Vi i SV mener at løsningen på utfordringene i helsevesenet ikke er å tvinge de ansatte til å jobbe enda mer eller å svekke deres rettigheter, men at vi faktisk øker bemanningen, lytter til de ansatte og forsøker å gå motsatt vei enn høyresiden. Vi må ha tillit til de ansatte framfor topptung styring og markedslogikk i helsevesenet vårt.

Helse handler også om mer enn behandling. Derfor er det viktig å snakke om det som forebygger. SV er i gang, sammen med regjeringspartiene, med å bygge ut en offentlig velferdsreform for tannhelsen. Tennene er en del av kroppen, og for mange er tannhelse en økonomisk byrde. Når én av fem unnlater å gå til tannlegen på grunn av kostnadene, vet vi at det er mange som unnlater å forebygge. Det kan ikke vi akseptere. Vi kjemper for en universell tannhelseordning. Akkurat nå har vi begynt med de yngste, og flere skal det bli. Det skal bli like billig å gå til tannlegen som å gå til fastlegen.

Fjoråret var et ganske vanskelig år. Antall mennesker som døde i overdosedødsfall var alarmerende. Derfor har det vært viktig for oss i SV å sikre mer penger til rusomsorg. Det er viktig at vi tar vare på disse menneskene, og at vi sikrer ideelle rusbehandlingstilbud som har vokst fram, bedre vilkår. Derfor har vi sikret mer penger til dem. Vi har også sikret mer penger til LIS-stillinger for å ta vare på de folkene som skal overta og komme på vakt om noen år. Slik sikrer vi et sterkt offentlig helsevesen.

Seher Aydar (R) [11:16:00]: Det er mye bra med helsevesenet vårt, men fellesskapets helsetjeneste er under press. Det aller viktigste vi gjør for like helserettigheter til alle, er å sikre at de offentlige helsetjenestene er gode, tilgjengelige og billige for absolutt alle i landet vårt.

Forskjellene øker, og flere gruer seg til å dra bankkortet, enten det er i butikken, på sykehuset eller hos tannlegen. Da må vi både styrke og utvide velferden. Vi kan øke skattene til dem som tjener og eier aller mest, altså de aller rikeste i samfunnet, for å finansiere mer velferd til alle.

Økende forskjeller i samfunnet speiles i helse. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Målet for helsepolitikken må være å utjevne forskjellene og sikre lik rett til helsehjelp for alle. Da må helsehjelp bli billigere. Egenandelene er en barriere for mange. Rødt foreslår å senke frikortgrensen til 2 500 kr. I dag må barn betale egenandel i helsevesenet fra de er 16 år. Derfor foreslår vi betalingsfritak for alle barn opptil 18 år, fordi tilgang til helsetjenester ikke kan være avhengig av foreldrenes økonomi.

Når tennene ikke behandles som en del av kroppen, legges det i praksis opp til at forskjellene i samfunnet kommer til uttrykk i befolkningens tannhelse. Det er behov for en skikkelig tannhelsereform som likestiller tannhelse med andre helsetjenester. Hundrevis av mennesker unngår å oppsøke tannhelsehjelp, i frykt for hva regningen blir. Rødt vil at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn det gjør å gå til fastlegen, for det er usynlige køer i helsevesenet vårt med folk som ikke har råd til å stille seg i kø engang.

Tannhelseutvalget konkluderer med at alle skal ha rett til nødvendige tannhelsetjenester. Utvalget foreslår å utvide dagens frikort til å omfatte egenandeler for nødvendige tannhelsetjenester, med et eget frikort for tannhelsetjenester som en overgangsordning.

I vårt budsjettforslag innfører vi en egenandelsordning for tannhelse, som starten på en tannhelsereform. Reformen innfases ved å ta deler av regningen for dem som har størst utgifter. I tillegg går vi inn for gratis tannregulering for alle opptil 18 år, slik at alle barn, uavhengig av familiens økonomi, får den nødvendige tannbehandlingen de har rett på. Rødt setter av mer enn 3 mrd. kr til første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle.

Sykehusene våre er drevet etter markedsøkonomiske prinsipper. Budsjettene er så stramme og kravene til rask gjennomstrømming av pasienter så høye at fagfolkene slutter. Denne politikken forsterker helsepersonellkrisen, samtidig som det gjør livet som pasient og pårørende mer sårbart. Det har gjort pasienter, og spesielt eldre, til kasteballer mellom sykehus og kommune. Skal vi styrke sykehusene våre, må vi ta makten vekk fra overbetalte direktører og begynne å lytte til fagfolkene, til pasientens behov og til politiske beslutninger. Skal vi sikre oppgavedeling, må også bemanningen styrkes i hele laget, med flere jordmødre, sykepleiere, helsefagarbeidere, barnepleiere og flere stillinger for leger i spesialisering, i tillegg til å toppe bemanningen med flere portører, helsesekretærer og renholdere.

Markedstenkningen i sykehusene har vært en driver til nedprioritering av tid- og omsorgskrevende pasientgrupper. Det er derfor positivt at regjeringen reduserer innsatsstyrt finansiering, men skal vi sikre god og likeverdig behandling, må ordningen avvikles helt. Det er Høyre-politikk som særlig straffer føde og barsel, kvinnehelse generelt og psykisk helse.

Vi må styrke sykehusene og stanse nedlegging av behandlingstilbud, framfor markedstenkningen. Rødt vil også stanse pengeflommen som går fra våre offentlige sykehus til kommersielle bemanningsbyråer. De pengene må heller brukes til bedre grunnbemanning og styrking av sykehusenes bemanningsenheter.

Over mange år har det vært en massiv overføring av ansvar fra sykehus til kommune uten at kommunehelsetjenesten har blitt styrket skikkelig. Derfor går vi i Rødt inn for å styrke kommunene med 15 mrd. kr mer i vårt alternative budsjett, og vi bevilger midler til flere sykehjemsplasser.

Samtidig som kommunene får mer ansvar, er det en nedbygging som pågår i sykehusene. Derfor går vi også inn for flere døgnplasser innen både psykisk helsevern og rusbehandling, i tillegg til å styrke kvinnehelse.

Vi kan løse problemene i fellesskap ved å satse på våre felles helsetjenester, og vi kan gjøre det ved å endre på hvordan sykehusene og helsetjenestene våre drives. Kampen mot Forskjells-Norge er også en kamp for helse, leveår og livskvalitet.

Med det tar jeg opp forslagene Rødt har alene og sammen med andre.

Guri Melby (V) [11:28:19]: Venstre ønsker en helsepolitikk som sikrer at alle får tilgang til nødvendige helsetjenester uavhengig av økonomiske forutsetninger. For å gi flere et langt og godt liv må innsatsen rettes mot forebygging innen både psykisk og fysisk helse. Det krever at vi tenker helse i det meste vi driver med, samtidig som vi tar i bruk ny teknologi og nye måter å innrette arbeidet på.

Så må vi, i motsetning til dagens regjering, ta inn over oss at arbeidet med god folkehelse ikke slutter ved kanten av Helsedepartementets budsjett. For å ta ett konkret eksempel: Venstre foreslår å endre matmomsen, slik at frukt og grønt blir mye billigere for folk enn det er i dag. Det vet vi fra helseministerens egne fagfolk i Helsedirektoratet er det suverent mest effektive grepet vi kan gjøre, for å hjelpe flere til å følge kostholdsrådene og dermed spare samfunnet for enorme beløp i framtidige helseutgifter, samtidig som den enkelte av oss får et liv med bedre helse.

Psykisk helse er grunnleggende for livskvalitet og gir mennesker muligheten til å delta aktivt i samfunnet og i eget liv. For å styrke det psykiske helsetilbudet vil Venstre prioritere psykisk helse i skolen og lavterskeltilbud innenfor psykisk helse ute i kommunene. Vi satser på å støtte både brukere og pårørende som er berørt av psykisk uhelse, rus og vold, samt lavterskeltilbud innen overdoseforebygging og rusomsorg i kommunene.

Venstre slår fast at retten til hjelp, heller enn straff, er det som virker best for å hjelpe mennesker som sliter med rus. Venstre har troen på et godt samarbeid med private og ideelle der staten ikke strekker til. Vi ønsker derfor også å videreføre samarbeidet med private aktører innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse sør-øst.

Kvinner får systematisk dårligere helsehjelp enn menn, og helsevesenet har langt mindre kunnskap om kvinners helse enn om menns helse. Det er vanskelig å få rett diagnose, behandling eller helsehjelp når selv helsepersonell og eksperter vet for lite, og det gjør at mange kvinner har dårligere livskvalitet enn de burde ha hatt. Slik kan vi faktisk ikke ha det. Derfor er det å gi kvinnehelse et løft en klar prioritering i Venstres alternative statsbudsjett.

Vi vil ha en egen stortingsmelding om kvinnehelse, og vi vil sette av midler til å starte et eget forskningsprogram på kvinnehelse som vi ønsker å trappe videre opp i årene framover. Venstre mener også det er helt nødvendig å styrke svangerskaps-, fødsels- og barseltjenesten. Vi vil bl.a. øke støtten til Ammehjelpen, sikre at alle kvinner får tilbud om minst en time fysioterapi etter fødsel og øke satsingen på foreldrestøttende tiltak som Home-Start. Som del av et samlet løft for kvinnehelse vil Venstre også videreutvikle mammografiprogrammet, støtte Endometrioseforeningen og sikre finansiering til kvinnehelsehusene som arbeider med kvinners spesifikke helsebehov. Dette er et ypperlig eksempel på at det frivillige Norge tar på seg svært viktige oppgaver som det offentlige til nå ikke har prioritert å løse, slik vi har sett mange eksempler på opp gjennom historien når det gjelder kvinners helse og livssituasjon.

For Venstre er det viktig at verdien i at folk har god helse, i større grad blir anerkjent og lagt til grunn for helsepolitikken og ressursbruk i det offentlige. I tillegg er det slik at investeringer i og ressursbruk på helse kan være et godt verktøy for å løse samfunnsutfordringer også på andre områder. Det gjelder ikke minst innenfor helseforskning, helseinnovasjon, nye behandlingsmetoder og ny helseteknologi. Det viktigste med dette er først og fremst å gi folk bedre helse, men dersom det også er mulig å skape arbeidsplasser og verdier for framtiden, vil det være en veldig god bonus.

Det er derfor etter Venstres syn urovekkende at i en tid der vi mer enn noen gang trenger et løft innenfor kunnskap, forskning og innovasjon også på helseområdet, opplever at vi er midt i et hvileskjær for høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet for 2025. Innenfor helse gir det seg f.eks. utslag i at regjeringen ikke setter fart i et helt gryteklart prosjekt som hele den norske helsenæringen har samlet seg om, en helsekatapult for å legge bedre til rette for nye innovasjoner og bedrifter innenfor helseområdet i et tett samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. For Venstre er dette en uforståelig og en merkelig prioritering fra regjeringens side. Vi legger i vårt alternative budsjett inn midler til å starte en helsekatapult i Norge i 2025.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:42:02]: God helse betyr mye for hver og en av oss. Da er det viktig å sikre likeverdige helsetjenester, uavhengig av hvor en bor, uavhengig av alder, uavhengig av funksjonsevne, uavhengig av sosial bakgrunn og uavhengig av kjønn. Gode rammevilkår både for drift av helsetjenesten og også for de ansatte er avgjørende for å kunne ha en bærekraftig helsetjeneste.

For Kristelig Folkeparti er fastlegeordningen grunnmuren i dette helsevesenet. Det er navet i pasientens liv når det gjelder helse. Cirka 200 000 venter fortsatt på fastlege, selv om regjeringen – og jeg gir ros for det – har satt inn mange tiltak for å få tallet ned. Men 200 000 personer mangler altså det navet.

For å løse noe av det tror Kristelig Folkeparti at vi må øke utdanningskapasiteten på LIS1-stillinger. Det har vi gjort i vårt budsjett, så ikke folk som er ferdig utdannet, fortsatt går ledige når de kunne ha vært i jobb og begynt spesialiseringen. Det andre er å kunne jobbe tverrfaglig i et team i kommunen. At regjeringen velger å legge ned primærhelseteam, tror jeg er dumt med hensyn til å få til oppgavefordeling og ikke minst tverrfaglighet i kommunene, som vil gjøre at en kan avlaste fastlegene.

I 2030 vil antallet personer over 65 år være større enn antallet unger mellom 0 og 19 år. Alle disse kan ikke inn på sykehjem, og da må vi gjøre noe for at de kan bo hjemme. Det Kristelig Folkeparti har gjort, er at vi har økt med 5 mrd. kr til Husbanken for å sikre eldre andre vilkår, slik at eldre som bor i distriktene, skal kunne selge huset sitt og kjøpe en leilighet uten å måtte ta opp dyre lån, men kan bruke Husbanken til å kunne gjøre det. Det mener jeg er et godt tiltak, for mange lar være å flytte, og det er vanskelig for hjemmesykepleien å gi gode tjenester.

Det andre er at mange av oss vil slite med å ha soverom oppe og bad og stue nede. Å innføre et heistilskudd så du kan ha heis i ditt ordinære hjem, er en måte å framskynde at en kan bo lenger hjemme.

Kristelig Folkeparti ønsker også å sikre at vi har et eldreombud, som kan være talsmann for alle over 65 år, inn mot det politiske.

Livet starter et sted, og svangerskaps-, føde- og barselomsorg er under press. Kristelig Folkeparti er kritisk til innsatsstyrt finansiering av den delen av helsetjenesten. Vi vil ha det rammefinansiert. Mangel på kompetanse på fødetilbud har gjort at en har slått sammen og lagt ned. Det å styrke fødeomsorgen tror jeg er god kvinnehelse. Det å styrke helsestasjonsarbeidet tror jeg er god kvinnehelse. Det å styrke skolehelsetjenesten tror jeg er godt for barn og unge. Det å gi Amathea mer penger, som gjør at de kan gi veiledning og omsorg, tror jeg er en klok investering av kroner i et budsjett. Det å prioritere utdanningsstillinger til jordmødre er også en lur måte å bruke pengene på. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti også det.

Så hadde vi jo en debatt her 3. desember. For å forebygge og få ned antallet uønskede svangerskap ønsker Kristelig Folkeparti å gi gratis prevensjon opp til 30 år. Dette er en måte å sørge for at folk slipper å komme i en vanskelig situasjon, og vi har prioritert det inn i vårt budsjett.

Til slutt har jeg lyst til å slå et slag for ideelle aktører. Det var de som startet både rusomsorgen, psykiatriomsorgen og behandlingen, og som har gjort mye med hensyn til de somatiske lidelsene i dette landet. De har vært samfunnsnyttige, og de har hatt som formål å hjelpe dem som trenger det. Deres bekymring er at det er vanskeligere og vanskeligere å drive. De driver ofte et tilbud innen rus og psykisk helse som er tilpasset brukeren. Jeg savner en tydelig forpliktelse fra regjeringen når det gjelder hvordan de ønsker å ivareta akkurat disse aktørene.

En annen lur investering, mener jeg, for dem som ikke føler at de passer inn, ville vært å sikre Gatehospitalet. Det finnes i Bergen, og det finnes i Oslo. Jeg skulle ønske at vi kunne hatt det i alle store byer. Det er god rusomsorg, det er god pasientomsorg, og det er en god investering av penger.

Med dette tar Kristelig Folkeparti opp de forslagene vi er en del av.

Irene Ojala (PF) [11:54:54]: Jeg er den eneste stortingsrepresentanten her i denne salen som er direkte nominert av folk, fordi de hadde mistillit til sine tidligere partier. Jeg hadde håpet at alle partiene skulle gjøre det de kunne for å få velgerne sine tilbake, men det ser faktisk litt smått ut.

Siden jeg kom inn her på Stortinget, har jeg vært nøye med å formidle den pasientopplevde utryggheten som har økt i Finnmark den siste tiden. Det er skuffende å høre at flere stortingspolitikere og ministere betegner pasienterfaringene fra nord og legenes erfaring som anekdoter. Hvis vi skal følge den logikken, er det da sånn at svarene vi får på skriftlige spørsmål til helseministeren, er anekdotiske fortellinger fra helseforetakene? Svarene er jo verken kontrollsjekket opp mot avvik, pasienters journaler eller sykepleieres, legers og annet helsepersonells erfaringer. Svarene er strengt tatt helseforetakenes syn på saken.

Etter tre år her på Stortinget er velgere i Finnmark og jeg skuffet over at pasientopplevd utrygghet hos både gravide, fødende, hjertepasienter, lungesyke og andre har økt i Finnmark. Syke folk fra Honningsvåg, Lakselv, Vadsø, Vardø, Alta og Kautokeino blir i dag sendt på lange reiser for å få undersøkelser og behandling som tar 15 minutter, og reisetiden varer fra 15 til 20 timer. Det er ikke uvanlig.

Kvinnehelse og kvinners rettigheter er viktig for Pasientfokus. Det er også trygg fødeomsorg. Jeg er derfor glad for at jeg den 30. september i år la fram forslag om ny § 111 i Grunnloven som skal sikre kvinner rettigheter til å føde i trygghet, på kvinners premisser. Når saken blir behandlet, skal Stortinget votere over følgende:

«Statens myndigheter skal sikre retten til nødvendig helsehjelp, herunder retten til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp.»

Siden kvinneandelen her på Stortinget er 45 pst. og de fleste partienes parlamentariske ledere er kvinner, regner jeg med at det skulle være en enkel sak å få grunnlovfestet kvinners rettigheter. Jeg minner om at grensen for transport av drektig storfe er fire uker. Hvis kvinner var drektige kyr, hvor mange fødende ville i dag bli sendt til fødeavdelingen få timer før de skal føde?

Mange partier er opptatt av personrettede tiltak for å få folk til Finnmark. Vi i Pasientfokus mener at det er viktig at Finnmark blir attraktivt for dem som allerede bor i Finnmark. Vi er opptatt av tiltak som gir bolyst for alle de viktige yrkesgruppene som akademikere er avhengig av for å kunne bo i Finnmark når de trekker nordover for å få nedskrevet sine studielån. Jeg tenker på folk i primærnæringen, rørleggere, tømrere, butikkmedarbeidere, renovasjonsarbeidere og alle de finnmarkingene som er selve limet i fylket.

Den nedbyggingen og omkalfatringen av spesialisthelsetjenesten vi har sett det siste året, har tatt den pasientopplevde tryggheten fra folk i Finnmark. Det er en pushfaktor for at folk forlater Finnmark, og det synes jeg ikke det er riktig at vi skal være med på.

Stortinget vil nå vedta videreføring av ekstrabevilgninger på 41,7 mill. kr i 2025 til Klinikk Alta. Stortinget vil også videreføre ekstrabevilgninger på 36,5 mill. kr for å opprettholde intensivberedskap og akutt-tjeneste ved Kirkenes sykehus. Det synes jeg er kjempefint. Prioriteringen av disse ekstra midlene til utvidelse av spesialisthelsetjenestetilbudet i Finnmark er politiske signaler som helseforetakene faktisk er forpliktet til å gjennomføre, men ut fra budsjett- og regnskapstall fra Klinikk Alta for 2023 og 2024, som jeg fikk tilgang til før helgen, er det ikke mulig å se at det er lagt inn ytterligere 41,7 mill. kr til Klinikk Alta for 2024. Så jeg lurer på: Hvor er pengene i regnskapet? Helseministeren har heldigvis signalisert at han vil følge opp disse bevilgningene, og det håper jeg vil skje.

I høst ba Stortinget om unnskyldning for statlige overgrep og urett fornorskingspolitikken har påført grupper og enkeltindivider. I den forbindelse la jeg fram følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte et kollektivt forsoningsarbeid ved å fremme forslag om tiltak som sikrer opprustning av og tilgang til helsetjenester for den flerkulturelle befolkningen som er berørt av fornorskingspolitikken.»

Dette er et forslag som mange i Finnmark støtter. De støtter det også fordi det vil sikre fødeavdeling til Alta, som relativt sett har flest fødende i hele Nord-Norge.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:59:47]: Velferdsstaten skal være vår beste helseforsikring, og budsjettet som regjeringspartiene og SV har blitt enige om, og som Stortinget i dag skal behandle, videreutvikler en bærekraftig og moderne helsetjeneste over hele landet.

Da denne regjeringen tiltrådte, overtok vi en fastlegeordning i krise, der fastlegene sluttet, og der stadig flere nordmenn manglet fastlege. Den fastlegekrisen har vi klart å gripe fatt i, og vi har snudd utviklingen. Vi har aldri rekruttert flere fastleger enn nå. Nesten 140 000 flere nordmenn har fått tilgang til fastlege. Vi er ikke i mål, og det er derfor vi jobber med en helt ny fastlegereform, men det viser at det går an å snu en negativ utvikling og få til forbedring.

Vi overtok også en situasjon med økende ventetider i spesialisthelsetjenesten. Også det har vi tatt tak i, gjennom ventetidsløftet. Nå ser vi at etter hardt arbeid rundt omkring i hele Sykehus-Norge er det mye som tyder på at trenden etter hvert er i ferd med å snu. Det er over 16 000 færre som venter på helsehjelp nå, enn for ett år siden. Vi ser at ventetidene er på vei ned innenfor flere av fagområdene, og vi ser nå at alt ligger til rette for at det blir en markant reduksjon i ventetider de neste månedene, slik regjeringen har lovet.

For å få til dette må vi styrke vår felles helsetjeneste, for kvalitet koster penger. Derfor er jeg glad for at vi foreslår å styrke sykehusenes driftsbevilgninger neste år, den største økningen i et ordinært sykehusbudsjett på mange år. Dette skal sikre at sykehusene får en bevilgning som ivaretar den faktiske kostnadsveksten, som kompenserer fullt ut for demografien, og som også bidrar til at man kan øke aktiviteten, slik at vi kan få ventetidene ned, tilbake til det nivået vi hadde før pandemien.

Så er jeg glad for at vi også bygger nytt, for skal vi ha verdens beste helsetjeneste også i fortsettelsen, må vi ha moderne bygg, og vi må ha moderne medisinsk-teknisk utstyr. Neste år går vi altså videre med planene for både del to av Stavanger universitetssykehus, Årstadhuset på Haukeland og ikke minst et nytt akutt- og intensivbygg i Kristiansand, som er helt nødvendig.

Vi fortsetter arbeidet med en målrettet innsats for våre eldre. Bo trygt hjemme-reformen skal bidra til et bedre og mer aldersvennlig samfunn. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 325 mill. kr til investeringstilskudd, som skal gi 1 500 nye heldøgns omsorgsplasser i 2025. I tillegg vil vi øke rekrutteringen av kompetent personell til de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom å styrke tiltakene Menn i helse og Jobbvinner med til sammen 12 mill. kr. Vi styrker også digital inkludering, aldersvennlig frivillighet, balanse- og styrketrening og boligutvikling i kommunene rettet mot eldre – alt dette for å øke kvaliteten i det tilbudet vi har til våre eldre.

De som har psykiske helseutfordringer i Norge, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Derfor har vi lansert en opptrappingsplan, med penger, hvor målet er å øke bevilgningene med hele 3 mrd. kr over ti år. Nå er vi foran skjemaet, med 400 mill. kr neste år, som gjør at vi allerede har passert 1 mrd. kr i denne forpliktende opptrappingsplanen. Her ligger det styrking av kommunenes muligheter til å tilby befolkningen sin lavterskeltilbud, det innebærer satsing på sikkerhetspsykiatri i helseforetakene, og det innebærer å innføre vurderingssamtale, rulle ut ABC-kampanjen for psykisk helse over hele Norge og ikke minst innføre et egenandelsfritak i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling til fylte 25 år.

De siste årene har vist oss viktigheten av god vaksinasjonsdekning. Derfor er jeg også glad for at regjeringen foreslår et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, med tilbud om vaksinasjon mot covid-19, sesonginfluensa og pneumokokk-sykdom. For å sørge for at flest mulig tar de anbefalte vaksinene, foreslår vi også å etablere en påminnelsesordning, i første omgang for vaksinasjon mot covid-19 og sesonginfluensa for personer over 65 år, men denne ordningen skal selvfølgelig bygges ut etter hvert.

Gjennom et godt samarbeid og et budsjettforlik med vår trofaste partner SV legger vi ytterligere 200 mill. kr på bordet for å styrke tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og vi foreslår også å styrke den offentlige tannhelsetjenesten med til sammen 520 mill. kr.

Vi er glad for det gode samarbeidet vi har med SV, og sammen foreslår vi nå et budsjett for bærekraftige og moderne helse- og omsorgstjenester for i dag og for framtiden.

Kamzy Gunaratnam (A) [12:20:09]: Satsing på kvinnehelse krever tre ting: styringssignaler, kompetanse, penger. Vi sender styringssignalene i partiprogram, regjeringsplattform, i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, i kvinnehelsestrategi, i forskningen og ikke minst i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Kvinnehelse er ikke bare den ene sykdommen du har. Kvinnehelse er likestillingspolitikk, og alle vi som mener vi må fortsette å løfte kvinnehelse, må også løfte likestillingspolitikken, det være seg fordeling av fødselspermisjonen, barnehageplasser eller en ny abortlov.

Vi bidrar til økt kompetanse, både når det blir bevilget millioner av kroner i forskning, og også når forskning blir materialisert inn i helsetjenesten – Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose, utvikling av behandlingstilbud for dem med lymfødem og lipødem, endringer av finansieringskriteriene for fastlegeordningen, som gir insentiver for å skaffe kompetanse om kvinnekroppen, for å nevne noe. Pengene kommer i statsbudsjettet – 13 mill. kr til konkrete tiltak i kvinnehelsestrategien, herunder styrking av flerkulturell doula, forskning på helsen til gravide minoritetskvinner, Ammehjelpen, mer kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no og Stiftelsen Amathea. Men også styrking av de grunnleggende tjenestene – sykehusøkonomien, fastlegeordningen, helsestasjoner og skolehelsetjenesten – har mye å si for jenters og kvinners helse.

Forrige regjering brukte åtte år på å sette ned et kvinnehelseutvalg på tampen av sin regjeringsperiode. For denne Arbeiderparti-ledede regjeringen handler ikke kvinnehelse om enkelttiltak på siden av alt som skjer i helsetjenesten. Vi bruker over 400 mrd. kr på helse- og omsorgstjenestene. Vår jobb er å sørge for at hver eneste krone vris i retning av likeverdige tjenester. Uavhengig av om du er hun, han, hen eller dem, uavhengig av din seksuelle legning, etniske eller sosioøkonomiske bakgrunn, skal du få helsetjenesten du trenger. Det er det likeverdige tjenester handler om, og det er det kvinnehelse handler om på slutten av dagen.

Sandra Bruflot (H) [12:22:42]: Landet har en budsjettenighet, men i likhet med en del andre synes jeg det er vanskelig å skjønne hva man brukte to uker på å bli enige om. Nesten alt som er av styrkinger og endringer i budsjettet, er økte oljepenger. Det er ikke prioriteringer i budsjettenigheten hvis man ser bort fra prioriteringen det er å ikke bruke enda mer i oljepenger eller finne ut hvilke gode tiltak som ikke skal få et dryss fra verdens største fond. Kanskje er det den manglende prioriteringen som gjør at næringsliv og folk selv må prioritere hardere også denne vinteren.

Denne høsten har rusfeltet stått sammen i protest mot en del av det som skjer på Støre-regjeringens vakt. Samtidig som vi har en finansminister som flåsete sammenligner kokain med sjokolade på lørdagskvelden, døde 388 mennesker av overdose i fjor. Vi har endelig fått en reform, men samme dag som den ble lagt fram, ble det protestert utenfor pressekonferansen fordi det skulle legges ned over 100 døgnplasser bare på Østlandet. I vinter gikk det et stort fakkeltog fra tigeren og opp foran Stortinget med én beskjed til Støre-regjeringen: å stoppe raseringen på rusfeltet. At SV har fått på plass en økt bevilgning, er bra, men Stortinget hadde disse spørsmålene oppe i vår, da Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om kvalitet og valgfrihet i rusomsorgen, og SV kunne sikret flertall da.

I vårt alternative budsjett styrker vi sykehusbudsjettene med over 1,2 mrd. kr. Vi setter av 500 mill. kr til kjøp fra ideelle og private. Det ville gitt rom for flere behandlingsplasser.

Når vi endelig har fått en forebyggings- og behandlingsreform, vil jeg skryte av helseministeren, som sier at vi skal få slutt på stigma og skam knyttet til rusavhengighet. Vi vet at det holder folk unna å oppsøke hjelp. Vi vet fra Norges institusjon for menneskerettigheter at rusavhengige opplever diskriminering fra samtlige som skal hjelpe, enten det er helsetjenesten, politiet eller andre.

Samtidig som helseministeren fortjener skryt, må det være lov å håpe at helsedelen av forebyggingsreformen får mer gjennomslag enn justisdelen og Del II, som Senterpartiet tydeligvis har fått gjennomslag for at vi skal diskutere inn i valgkampen. De gode intensjonene i helsedelen av reformen – men som mangler en del konkrete tiltak, bare for å si det – blir fullstendig overskygget av at Støre-regjeringen samtidig vil fortsette en straffepolitikk som fører til det samme stigmaet og den samme skammen som de mener de vil prøve å motkjempe, samtidig som vi har rekordmange overdødsfall, samtidig som vi bruker mye mer tid på å diskutere hvor strenge vi bør være, framfor hvordan vi kan drive skadereduksjon, samtidig som det er stor usikkerhet i feltet, det nesten ikke finnes spor av reformen i budsjettet, og mange føler seg nedprioritert.

Det er mye jeg håper blir annerledes innenfor rus og psykisk helse neste år, men Støre-regjeringen budsjett mener jeg ikke bidrar nok til at det skal skje.

Morten Stordalen (FrP) [12:25:55]: Regjeringen har levert et forslag knyttet til kiropraktorene, uten å snakke med dem forslaget vil ramme. Og ikke nok med at regjeringen kom med et refusjonsskutt med uante konsekvenser, de trekker også opp en lovendring av hatten uten høring. Når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV får beskjed fra kiropraktorer over hele landet, forskere, fastleger og pasienter som kan fortelle hvor problematisk dette forslaget er, ja så velger de å gjøre ingenting. Vi har altså et økende sykefravær og en regjering som ødelegger tiltak som bidrar til å få folk raskt tilbake i jobb.

Vet arbeidsminister Brenna egentlig hva hennes regjeringskollega har foreslått her? Vi mister altså viktige helsedata som konsekvens av dette forslaget. Det hindrer forskning på feltet. Pasienter mister refusjon for pasientreiser. Regjeringen har ingen reelle løsninger på noen av disse utfordringene. Kiropraktorene beholder retten til å sykmelde, men når de fjernes fra folketrygden, vil det ikke lenger være noen systemer hvor de kan søke refusjon for dette. Helseministeren har ikke engang klart å sørge for at det finnes systemer som er klare for å håndtere den dårlige politikken. Dette er rett og slett dårlig politisk arbeid.

Fremskrittspartiet har foreslått å avvise dette kuttet. Det er dårlig politikk, og regjeringen har ikke gjort jobben sin når de leverer et lovforslag de ikke har utredet konsekvensene av eller gjort praktisk mulig. Det minste vi kan gjøre, er å lytte til dem det gjelder. Det gjør Fremskrittspartiet, men det gjør ikke flertallet i salen.

Jeg vil gjerne utfordre Arbeiderpartiet: Har de egentlig sluttet å konsekvensutrede saker før de foreslås? Har i det hele tatt Arbeiderpartiet sluttet å snakke med dem som rammes av alle kuttene? Nå må Stortinget vise ansvar når regjeringen ikke gjør jobben sin.

Pengene har SV forhandlet bort, men vi må ha en høring på lovforslaget. Vi kan ikke vedta en lovendring på det grunnlaget regjeringen har presentert. Selv om refusjonen nå, mot våre stemmer, blir satt i null, kan vi ikke gjøre endringer i loven uten alle fakta på bordet. Det vil være direkte uansvarlig.

Tove Elise Madland (A) [12:28:16]: Den viktigaste tryggleiken me har i landet vårt, er at blir du sjuk og treng hjelp, så er hjelpa der. Ingen treng å bekymra seg for ein eventuell sparekonto når det oppstår ei helsekrise. Slik er velferdsstaten bygd opp, slik skal det fortsetja, og me skal styrkja han. Det gjer me i neste års helse- og omsorgsbudsjett.

I budsjetteinigheita med SV er det sett av 3,2 mrd. kr til investeringstilskot. Det gjev om lag 1 500 heildøgns omsorgsplassar, ikkje berre nybygg, men òg moglegheit til å kunna rehabilitera det ein alt har. For dei som ønskjer det og kan bu heime, styrkjer me Husbanken gjennom bustadprogrammet, og gjer det mogleg å rehabilitera bustaden for å kunna bu der når du treng hjelp. Då gjer me òg bustaden om til ein betre arbeidsplass for heimetenesta.

Så handlar ikkje eldreomsorg berre om heildøgns omsorgsplassar, men òg om korleis me skaper gode og inkluderande lokalsamfunn. At budsjettet blir styrkt med 20 mill. kr, betyr at me kan skapa lavterskeltilbod og gode møteplassar for å hindra einsemd og isolasjon. Me styrkjer aldersvenleg frivilligheit. Dei som ønskjer å kunna bu heime, må òg kunna få byggja opp helsa si og sin eigen helsekompetanse og førebyggja fall i funksjonen. Difor styrkjer me òg moglegheita Sterk og stødig. Senteret for et aldersvennlig Norge styrkjer me òg gjennom budsjetteinigheita med SV.

Eg er òg glad for at det blir satsa på digital kompetanse. Me kan ikkje akseptera at eldre står utanfor det digitale samfunnet, anten fordi dei ikkje har tilgang, eller fordi dei ikkje meistrar.

Me kan heller ikkje snakka om eldreomsorg utan å nemna dei tilsette. Velkvalifiserte tilsette er avgjerande for at me skal lukkast med ein god eldreomsorg. Me står dessverre overfor utfordringar med at nokon sluttar og faktisk at andre ikkje orkar å stå i jobben. Me må behalda, og me må rekruttera. Me må organisera oss betre. Difor fortset styrkinga av både Menn i helse og Jobbvinner.

Orda til tidlegare statsminister Brundtland om at alt heng saman med alt, stemmer framleis. Me kan ikkje ta vekk noko. Me må sjå heilskapen i alt me gjer, og det gjer me i dette budsjettet – saman med SV.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:31:11]: I Norge er vi veldig gode til å redde liv, men når blålysene går av, er vi ikke flinke nok til å hjelpe folk tilbake igjen til hverdagen og til arbeidslivet. Hvert år er det mange mennesker som blir utsatt for en sykdom eller skade som gjør at livet endrer seg kraftig. Når slike situasjoner oppstår, er det viktig å komme raskt i gang med rehabilitering, slik at en kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evnen til å mestre sitt eget liv.

Før sommeren traff jeg Helene Grotle, som bor i Bodø. Hun er 50 år, lærer og sykepleier og trebarnsmor. I januar fikk hun diagnosen Parkinsons sykdom. Det var et stort sjokk for henne og familien, og det skapte frykt for framtiden. Daglig opplever Helene symptom som redusert balanse, stiv skulder og skjelvinger, og det er ting som gjør hverdagen krevende. Helenes største frykt er å bli ufør og ikke få være en del av arbeidslivet.

Først fikk ikke Helene den rehabiliteringshjelpen hun hadde behov for, selv om nevrologen ved sykehuset henviste henne til rehabiliteringsopphold, og fastlegen var klar på at hun hadde behov for mer rehabiliteringshjelp. Etter en lang kamp fikk Helene endelig plass i den spesialiserte rehabiliteringen.

I februar kom Riksrevisjonen med sin rapport om tilstanden på rehabiliteringstjenesten i Norge. Den viser at mange pasienter – som Helene – ikke får rehabiliteringshjelpen de har behov for, og flere steder fungerer ikke samhandlingen mellom kommune og sykehus. Det går utover pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid, og det blir en stor psykisk belastning for mange ikke å få den rehabiliteringshjelpen de trenger.

De siste årene har vi sett en rasering av rusfeltet fra Støre-regjeringen, med nedleggelse av døgnplasser og kortere behandlingstid. Den samme raseringen ser vi at Støre-regjeringen er i gang med på rehabiliteringsfeltet. Nedbygging av den spesialiserte rehabiliteringen i sykehusene kommer til å gå utover pasientene, det kommer til å skape mer press på kommunene og arbeidslivet, og det bidrar til mindre samarbeid mellom det offentlige, ideelle og private.

Høyre er mot Støre-regjeringens nedbygging av rehabiliteringsfeltet, og vi mener at rehabiliteringen må styrkes. Det handler først og fremst om å ivareta livskvaliteten til den enkelte, men også om samfunnsutfordringer, som at vi blir flere eldre, og at vi har behov for mer arbeidskraft. Derfor har Høyre foreslått at vi skal ha en faglig gjennomgang av rehabiliteringstilbudet i Norge, at vi skal innføre et pakkeforløp for habilitering og rehabilitering, som et ledd i å få til bedre samhandling mellom kommunene og sykehusene, og at vi ikke skal bygge ned antallet døgnplasser innenfor den spesialiserte rehabiliteringen.

Rehabilitering er viktig for den enkelte, det er viktig for Helene, og det er viktig for samfunnet vårt. Derfor må vi ikke svekke, men styrke rehabiliteringen i Norge i årene framover.

Irene Ojala (PF) [12:34:26]: Jeg tenkte jeg skulle si litt om hjertet. Vi er alle avhengig av å ha et sterkt og friskt hjerte. Får man akutt hjerteinfarkt, er behandlingen avhengig av hvor man er, og er man i nærheten av et stort sykehus, har man flaks.

Ikke alle har den flaksen. Da jeg var en jentunge på åtte år og vi bodde i Kiberg i Vardø kommune, ble faren min hjertesyk. Moren min ringte til Vardø og forklarte situasjonen. Legen sa: Veien over Domen er stengt. Du må sørge for at Ojala blir sitteliggende på divanen i stuen, og du må åpne alle vinduene, slik at han får nok luft. Hvis Ojala lever om to timer, kan du ringe tilbake.

Mor satt ved min fars side, og jeg satt på vedkassen i kjøkkenet og svingte beina mens jeg så på veggklokka som sa tikk takk, tikk takk i 120 avgjørende minutter. Mor ringte doktoren og sa: Han Alf lever. Doktor Hansen var lettet i stemmen og lovet å komme straks veien ble åpen igjen. Det tok åtte timer.

I årene etter har jeg opplevd at det samme gjentar seg. Det skjer i Alta, i Kautokeino, i Vardø. Der har venner og familiemedlemmer stått i samme situasjon: et hjertesykt familiemedlem, veien til sykehuset er stengt, flyplassen er stengt, og pasienten blir liggende på vent. Tiden går – tikk takk, tikk takk – og hjertemuskelen dør mer og mer. Det er ikke plass på UNN i Tromsø, og da blir pasienten liggende i Hammerfest eller i Kirkenes, hvis de engang kommer seg dit.

Med det som bakgrunn stiller jeg i dag spørsmålet fra Stortingets talerstol: Hvorfor har vi sykehus i Norge?

Det bor 243 000 mennesker i Nordland og 242 000 mennesker i Troms og Finnmark. Når finnmarkingene blir liggende på vent i Hammerfest eller Kirkenes fordi UNN skal ta seg av pasienter fra Nordland, er det feil i prioriteringen av menneskers liv. Vi i Finnmark skal ikke behandles som annenrangs borgere i Norge.

Et fullverdig PCI-tilbud 24/7 i Bodø er avgjørende for hjertesyke pasienter, både på Helgeland og i Finnmark, for at de skal få den samme behandlingen og tilbudet som andre plasser i Norge. Hvis pasientene på Helgeland får all behandling i Bodø, frigjøres kapasitet ved UNN i Tromsø for pasienter fra Finnmark. Vi må faktisk gi helgelendingene og finnmarkingene likeverdige muligheter til å overleve uten prognosetap.

Når politikere og helseforetak verner om det bestående av historiske årsaker, og ikke peker retning for framtidens løsninger i en tid med klima i endring, går det utover pasientenes beste. Den hippokratiske ed, eller legeeden, gir en retning som bør følges: «Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade.»

PCI-diskusjonen mellom Nordland og Troms er stor. Statsforvalteren i Nordland har gitt kjempekritikk til løsningen Helse nord har valgt. Det er svært alvorlig kritikk. Det er brudd på en mengde spesialisthelsetjenestelover, som de faktisk ikke svarer ut før de iverksetter endringer i Nordland, og det synes jeg er litt skammelig overfor hjertepasienter.

Even A. Røed (A) [12:37:44]: I løpet av året møter jeg mange som påpeker viktigheten av å styrke psykisk helse-tilbudet i Norge. Det er folk som enten selv har opplevd utfordringer, eller kjenner noen som har utfordringer, enten store eller små. Derfor er det så viktig at vi la fram en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse i 2023. Den har blitt fulgt opp i begge statsbudsjettene etter det, og siden den gang har vi bevilget 1 mrd. kr i opptrapping. Det skiller denne planen fra høyreregjeringens forrige opptrappingsplan, som ikke var økonomisk forpliktende.

I dette statsbudsjettet foreslås det en styrking på 400 mill. kr for å bidra til at flere opplever god psykisk helse og livskvalitet. Vi skal sammen med kommunene og sykehusene bidra til at folk skal oppleve at hjelpen blir mer tilgjengelig. Det innebærer en styrking av kommunenes rammetilskudd på 150 mill. kr. At vi med nye midler nå har sikret kommuneøkonomien totalt sett, har også stor påvirkning. Det gir kommunene mulighet til å tilpasse tilbudet og tjenestene på en god måte, og det er som kjent forskjell på Flå, Flåm og Fredrikstad.

Vi har sikret økte midler til å rulle ut vurderingssamtale for dem som er henvist til psykisk helsevern, fordi mange opplever at de får uforståelige avslag, noe som er veldig vanskelig å takle. Vi styrker satsingen på ABC-kampanjen, som skal bidra til at flere av oss bygger sterk psykisk helse, sånn at vi er bedre rustet når utfordringene møter oss. Vi skal styrke tilbudet innen sikkerhetspsykiatri, både for dem som har behov for det, som er økende, og fordi det i dag forsvinner store ressurser fra det ordinære psykisk helse-tilbudet i sykehusene. Totalen er at vi gjennom perioden med dette budsjettet har sett en økt vekst i antallet som jobber i psykisk helsevern i kommunene. Vi har økt fokuset på utfordringene, og vi har styrket helsetilbudet til dem som trenger det mest. Det er også sånn at nedbyggingen av psykisk helse-døgnplasser, som har pågått, har stoppet opp. I 2020 hadde vi 3 284 døgnplasser for voksne, og i 2023 hadde vi 3 296. Vi har altså ikke bare stoppet nedbyggingen; vi har også snudd den.

Det er viktig for veldig mange at vi satser på dette. Vi ser at flere har utfordringer med psykisk helse i dag. Da trenger vi å sette inn tiltak for å hjelpe den enkelte, men også fordi vi i Norge trenger at alle har helse til å kunne jobbe og bygge fellesskapet sammen. Trengs det mer? Ja, det gjør det, selvfølgelig, og derfor er opptrappingsplanen fram til 2033. Den er fortsatt forpliktende, og vi kommer til å fortsette å satse på psykisk helse, fordi det er viktig for barn, unge og voksne og for samfunnet vårt som en helhet.

Seher Aydar (R) [12:40:54]: Varsellampene for bemanningen i helsetjenestene våre har blinket lenge. Istedenfor å ta tak i den varslede krisen, dekker sykehusene og kommunene hullene i vaktboken med kommersielle bemanningsbyråer. Det er kortsiktig og koster fellesskapet mye penger. Vi må ta et oppgjør med bemanningspolitikken som gjør at pengestrømmen til kommersielle vikarbyråer bare øker og øker. Det er penger som kunne vært brukt på å styrke grunnbemanningen, få belastningen ned og sikre at helseforetakene selv tar ansvar for å bemanne sykehusene.

Den utstrakte bruken av innleie fra bemanningsbyråer i helseforetakene er en økonomisk utfordring, men det innebærer også en byrde på arbeidsmiljøet i form av at de fast ansatte må ta mer ansvar, i tillegg til å drive kontinuerlig opplæringsarbeid. I tillegg svekker det helseberedskapen. Rekrutteringsutfordringer, turnover, frafall og tidlig avgangsalder er alle årsaker til mangel på helsepersonell, og henger sammen med utfordrende arbeidsvilkår i helsetjenestene. Ved å styrke grunnbemanningen kan man nettopp gjøre seg mindre sårbar. Økt grunnbemanning får ned sykefraværet og gir bedre dager på jobb. Det begrenser behovet for innleie og gir bedre tjenester til brukere. Det er med andre ord lønnsomt på sikt for alle bortsett fra de kommersielle bemanningsbyråene.

En Fafo-rapport peker på at mange har gode erfaringer med å flytte vikarmidler til fastlønn for å kunne bemanne opp i perioder der man vet og kan beregne at det vil være behov. For å få ned innleie er det nødvendig å sikre at lederne som er nærmest der problemene oppstår, har redskapene de trenger for å løse dem.

Så må vi selvfølgelig stramme inn regelverket. Unntaket fra innleiebestemmelsene for helse- og omsorgstjenestene var et feilsteg. Det var også derfor fagbevegelsen advarte mot unntaket, og da snakker vi om både Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Unio. Ved å bygge opp egne bemanningsenheter investerer vi i egen kompetanse og kapasitet istedenfor å gjøre oss avhengige av kommersielle vikarbyråer, som driver etter mål om profitt. De tar denne profitten og putter den i egen lomme, men vi trenger at hver eneste helsekrone går til nettopp helse. Det strider med helsevesenets eget formål å ta penger og profitt ut av helse, for formålet er å sikre nødvendig helsehjelp til befolkningen.

Problemet er ikke de ansatte som begynner å jobbe hos bemanningsbyråene. Problemet er at det offentlige har åpnet veien for det og ikke tar ansvar for å bemanne selv. Penger som skal gå til personell, må gå til personell, og vi må stanse milliardlekkasjene fra sykehusene til kommersielle vikarbyråer. Vi trenger de pengene for best mulig helse for befolkningen.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:44:04]: Det å skape et mer aldersvennlig samfunn og en trygg eldreomsorg er viktig for Høyre. Det handler om mange ting: Det handler om hvordan vi klarer å redusere det digitale utenforskapet, det handler om hvordan vi klarer å forebygge og redusere ensomhet, som vi ser at fire av ti eldre over 80 år opplever, det handler om hvordan vi bekjemper underernæring både på sykehjem og hos hjemmeboende eldre, det handler om hvordan vi har en politikk for bedre tilpassede boliger, og det handler også om hvordan vi bygger opp flere sykehjemsplasser, slik at en når en blir syk, skal få den sykehjemsplassen en har behov for.

Jeg synes det er litt underlig at regjeringspartiene i løpet av debatten har vært veldig opptatt av eldreomsorg. Det synes jeg er veldig bra, men jeg lurer på hvor det engasjementet har vært de siste tre årene, når vi har hatt tre tapte år for eldreomsorgen i Norge. For hvis vi ser på det som regjeringen faktisk har gjort i løpet av de siste tre årene når vi snakker om eldreomsorg, så ser vi at i det første statsbudsjettet som Arbeiderpartiet og Senterpartiet la fram, kuttet en i investeringstilskuddet for å bygge flere sykehjemsplasser og flere omsorgsboliger for eldre, men også for mennesker som har en funksjonsnedsettelse. En kuttet altså vekk tilskuddsordningen for å bygge flere trygghetsboliger, og så kom en tilbake i bo trygt hjemme-reformen og la det inn der, men uten å ha med pengene. En fjernet godkjenningsordningen for fritt brukervalg, men plutselig har regjeringspartiene begynt å sende leserinnlegg som handler om å være sjef i eget liv, men en skal ikke få lov til å velge om en vil bruke offentlige eller private tjenester. En avviklet Eldreombudet som det viktigste talerøret for eldre og sa at en heller skulle styrke Pasient- og brukerombudet, som om alle eldre i Norge er pasienter. En sørget for at en kuttet og endret kriteriene for frivilligheten, som satte Pårørendesenteret i fare. En fjernet åpenheten om ventelister til sykehjem. En kuttet også i tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet, med 18,9 mill. kr. Dette er altså de tiltakene som denne regjeringen har gjennomført de siste tre årene i regjering.

Høyre er helt enig i at vi skal bidra til at eldre kan bo lengst mulig hjemme. Ni av ti eldre i Husbankens undersøkelse sier også at de ønsker det. Men for Høyre er det ikke slik at eldre skal bo hjemme for enhver pris. Skal vi sørge for at eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme, er det noen viktige forutsetninger som må ligge til grunn. Det handler om at vi må få til et kvalitetsløft i hjemmetjenesten, det handler om at vi må få fart på den boligsosiale byggingen for eldre, og det handler om at vi i større grad må bekjempe utfordringen med ensomhet og underernæring. Og så må vi huske på at det ikke vil være trygt for alle å bo lengst mulig hjemme, for samtidig som vi blir flere eldre, blir vi også flere eldre som har en demenssykdom. Derfor er det så frustrerende at regjeringspartiene stemmer imot Høyres forslag om å innføre pakkeforløp for demenssykdom, f.eks., som vi har foreslått flere ganger.

Så ja, vi skal ha en trygg eldreomsorg, men regjeringen har ikke brukt tiden de siste tre årene på å bidra til det.

Bård Hoksrud (FrP) [12:47:24]: Til siste taler kunne det vært morsomt å si «show me the money», men jeg skal ikke det.

Til statsråden: Han må gjerne bli sur og ikke akseptere premissene og at jeg tar opp det som skjer i Helse Midt-Norge, det må han gjerne bli, men jeg registrerer altså at direktøren som gikk av etter at helseforetaket fikk kraftig kritikk av Riksrevisjonen – han gikk riktignok av før man fikk den kraftige kritikken, men det kan nok hende at det var en medvirkende årsak –, og halvparten i RHF-et har over 1 mill. kr i lønn. Mange av dem har altså jobbet tett på skandaleprosjektet Helseplattformen. Men hva statsråden mente om lønningene på over 1 mill. kr i de regionale helseforetakene, fikk vi ikke noe svar på. Det betyr sannsynligvis at han egentlig mener at de fortjener lønnen. Jeg tror at mange som jobber i helsevesenet i Helse Midt-Norge, ikke er enig med statsråden i det, og pasienter er definitivt ikke enig. Jeg tror at de er bekymret, fordi de ser at det blir kutt på kutt i tjenestetilbudet som pasientene skulle fått i Helse Midt-Norge, fordi man har innført en helseplattform som er et skandaleprosjekt, og som man burde ha stoppet for lenge, lenge siden.

Så har jeg lyst til å utfordre statsråden når det gjelder det velfungerende palliative tilbudet som er bygget opp i Norge for alvorlig syke og døende over hele landet. Her blir pasientene behandlet for smerte, angst, ernæringsproblemer og annet. Fagfolkene gir støtte og veiledning til førstelinjetjenesten og gjør det mulig for de alvorlig syke å kunne være hjemme med sine nærmeste der hvor de bor. I 2020 vedtok Stortinget å be regjeringen etablere palliativ medisin som en medisinsk påbyggingsspesialitet. Statsråden har, så vidt jeg har skjønt, bedt om at saken om spesialitet stilles i bero, og har i stedet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å etablere et opplæringstilbud i samarbeid med RHF-ene. Jeg håper at statsråden kan svare på et par spørsmål fra dem som jobber i disse tjenestene. Dette er jo alternativet til f.eks. aktiv dødshjelp eller assistert avslutning av livet – hvordan vil statsråden sikre at den nødvendige kompetansen formaliseres og opprettholdes, og at denne endringen ikke går ut over behandlingen til denne spesielt sårbare pasientgruppen? Fagmiljøet bedømmer endringene som vesentlige og mener at de kan føre til at det palliative fagfeltet nedbygges og forvitrer, og da må spørsmålet mitt til statsråden være: Hvordan skal statsråden hindre at det skjer? Dette er alvorlig, og det er stor bekymring i dette miljøet. Vi vet hvor viktig det er med den palliative behandlingen når folk går inn i siste fase av livet, både for dem det gjelder, og for pårørende. Så jeg håper at statsråden vil bruke litt av innlegget sitt – jeg ser han har tegnet seg – på å svare på disse viktige spørsmålene som mange der ute nå er opptatt av og bekymret over.

Siv Mossleth (Sp) [12:50:42]: Eldreomsorg er viktig. Det er selvsagt viktig for de eldre, men det er også veldig viktig for barn, barnebarn og oldebarn. Jeg tror alle ønsker å bruke pengene fra det offentlige på en god eldreomsorg.

Mange eldre i dagens samfunn har et godt liv. De har bolig, pensjon og en hverdag fylt av opplevelser. En av mine kompiser er over 80 år, og han er travelt opptatt med turlaget, trekkspillklubben og historielaget, og i tillegg hjelper han naboen med sauene når det trengs. Sånne aktive dager skulle alle over 80 år hatt. Det er en hverdag med fellesskap og mestring, mens man bor trygt hjemme.

Det er hverdagen for mange over 80 år, men det er også navnet på stortingsmeldingen om eldreomsorg som er behandlet her i Stortinget. Den er bygd på fire innsatsområder jeg synes er utrolig viktige: Levende lokalsamfunn, boligtilpasning og -planlegging, kompetente og myndiggjorte medarbeidere, trygghet for brukerne og støtte til pårørende.

Vi vet at mange av de eldre blir syke, og de blir skrøpelige. Da skal det være tilstrekkelig med sykehjemsplasser for dem som ikke lenger kan bo hjemme. Derfor settes det av 3,25 mrd. kr til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Vi skal også fornye og forbedre hjemmetjenesten.

Folkehelse er viktig for alle. Eldre trenger bevegelse, balanse, styrke og sunn mat. Fysisk trening er utrolig viktig også i denne perioden av livet. Sunn mat er også viktig for de unge. Når jeg har sett på de alternative budsjettene, synes jeg det er merkelig at både Høyre og Fremskrittspartiet vil fjerne skolefrukten.

Når det gjelder eldreomsorgen, er det viktig at eldre som sliter med det digitale, skal få hjelp. Det settes det av penger til i dette budsjettet. De pårørende skal få bedre vilkår. Det er også tydeliggjort i budsjettet. De skal få bedre vilkår, men det betyr ikke at de skal få større belastning. De skal ikke ta det offentliges ansvar. Jeg er også glad for at det er rom for å styrke sykehusøkonomien, og at Helse nord får særskilte tilskudd for å rekruttere og beholde personell og for rekruttering og samhandling.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:53:52]: Når jeg hører på representantene fra partiet Høyre, tenker jeg: Gud bedre, det er langt fra ord til handling.

Det snakkes om sykehusbudsjetter. Hvert eneste år Høyre styrte Helsedepartementet, ble sykehusene underfinansiert, fordi det bare var 80 pst. av demografien som ble kompensert. Det betydde at sykehusene måtte effektivisere og effektivisere og effektivisere og effektivisere og effektivisere. Så lurer man på hvorfor ventetidene begynte å øke i 2017? Det er sånn det går når sykehusene ikke får tilstrekkelige bevilgninger til å kunne gjøre sin samfunnsoppgave. Det er forskjell på ord og handling.

Jeg hører et rørende engasjement for eldre, og det er bra, men da lurer jeg litt på hvorfor representanten Svardal Bøes kollegaer her i byrådet i Oslo foreslår å fjerne aktivitetstiden for de eldre. Jeg var hjemme hos Ole Jakob på 88 år, som har hatt én time i uken hvor hjemmetjenesten har kunnet tatt han med rundt omkring i Oslo på aktiviteter han synes er hyggelig. Er ikke det verdighet og kvalitet? Det foreslår altså Høyre her i byen å ta bort.

Jeg var på Haugerud seniorsenter, som er nedleggingstruet. Det er et særdeles viktig aktivitetstilbud for våre eldre, denne gangen i en østlig bydel, som altså er i fare for å bli nedlagt, fordi en heller prioriterer store eiendomsskattekutt, mest til dem som har de største og dyreste villaene på vestkanten. Det var dette her med ord og handling, da.

Jeg er veldig glad for at Høyre nå ser ut til å være opptatt av at vi må ha en helsepolitikk i rusbehandlingsreformen, men hvor var alle helsetiltakene da Høyre la fram avkriminaliseringsreformen som ikke fikk gjennomslag? Hvor var mer og bedre LAR-behandling? Hvor var flere brukerrom? Hvor var korte ventetider i tverrfaglig spesialisert rusbehandling? Hvor var rusmiddelanalysetjenester? Hvor var en dynamisk handlingsplan mot overdosedødsfall?

Arild Knutsen i Foreningen for human ruspolitikk, som vi alle kjenner og er glad i, har sagt om alt dette regjeringen nå har lagt på bordet, at «[i]ngen regjering kunne lagt fram en mer progressiv helsepolitikk» på dette feltet enn det vi har gjort. Det var dette med ord og handling, da.

Til slutt: Jeg hører representanten Svardal Bøe snakker om døgnplasser i psykisk helse. Det er interessant. I 2014 var det 4 068 døgnplasser. I 2021 var det 3 619 døgnplasser. Det betyr at vi med åtte år med Høyre i Helse- og omsorgsdepartementet altså fikk nesten 450 færre døgnplasser innen psykisk helse. Det er bare å gå inn på Helsedirektoratets nettsider, så kan alle som vil, se de tallene. Den utviklingen har regjeringen snudd, vi har sågar klart å få til en liten økning i antallet døgnplasser innenfor psykisk helsevern. Det var dette med ord og handling, da. Jeg gleder meg til valgkampen.

Grunde Almeland (V) [12:57:00]: Det kunne vært fristende å starte innlegget med å stille spørsmål til statsråden om det er på grunn av at han skjemmes av sitt eget budsjett, at han også heller har lyst til å snakke om budsjettet i Oslo – som har blitt gjort litt vanskelig på grunn av de ganske omfattende kuttene fra regjeringen.

Siden Venstre ikke sitter i helsekomiteen, skal jeg nøye meg med å gjøre rede for hvilke av de hele 41 mindretallsforslagene i helsekomiteens innstilling som Venstre kommer til å støtte i dagens votering.

Vi kommer til å støtte forslagene nr. 1, 17, 39 og 40 som alle handler om å legge bedre til rette for private og ideelle aktører i helsepolitikken. Vi støtter forslag nr. 2 om bedre tannbehandling for rusavhengige, noe Venstre også har prioritert i vårt alternative statsbudsjett, en mye mer målrettet prioritering for å hjelpe dem som trenger det mest med tanke på å ha god tannhelse, enn det regjeringspartiene og SV har i sin budsjettavtale, som fort kan vise seg å ha motsatt effekt.

Vi støtter forslag nr. 3 om å videreføre kiropraktorenes mulighet til å føre registerdata om helserefusjoner i kommunalt pasient- og brukerregister for å sikre forskningsprosjekter tilgang til nødvendige data. Jeg vil understreke at for Venstre er det viktig at dette ikke bare er en mulighet, men at helseministeren sørger for at det faktisk skjer allerede fra 2025 gjennom den nye registreringsordningen for private helseaktører, jf. det helseministeren sa om dette i finansdebatten for kort tid siden. Å utnytte det potensialet krever et tydelig oppdrag, finansiering av arbeidet som skal gjøres, og koordinering for å sikre at man utnytter potensialet som ligger i ordningen.

Vi støtter videre forslag nr. 4 om privat behandlingskapasitet, forslag nr. 5 om 50 pst. innsatsstyrt finansiering på sykehusene, forslagene nr. 6 og 18 om å legge til rette for at flere kan bo lenger hjemme som alternativ til institusjon, forslag nr. 7 om å sikre flere heldøgns omsorgsplasser, forslag nr. 8 om helikopterlandingsplasser på sykehusene, forslag nr. 9 om å avklare ansvarsforhold for psykisk syke mellom politi og helsevesen, forslag nr. 19 om synsundersøkelser, forslag nr. 20 om bedre hjelp til dem med psykiske plager etter internasjonale operasjoner, forslag nr. 23 om fødeklinikk i Alta, forslag nr. 26 om å ta i bruk apotekenes kompetanse til legemiddelgjennomgang, forslag nr. 32 om samtale- og mestringstilbud innen psykisk helse, forslag nr. 35 om å legge bedre til rette for å få spredd informasjon om vaksinering, forslag nr. 36 om diabetes type 2, og endelig vil vi stemme for forslag nr. 37 om å be regjeringen utrede et fond for store sykehusinvesteringer.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:59:57]: Det var interessant å høre statsråden holde sitt andre innlegg, hvor han snakker om ord og handling.

For det første når det gjelder sykehusøkonomi: Sykehusene gikk med overskudd under vår regjering. De hadde så store overskudd at de hadde muligheten til å spare opp til viktige investeringer som nå skjer i hele landet – nytt utstyr, nye bygg. Det viktige når man sitter som helseminister, er hvor mye over den demografiske veksten budsjettet legger opp til at man kan gi i økt pasientbehandling. Med Høyres forslag til statsbudsjett er den veksten 2,3 pst., med Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett i regjering er den veksten 1,8 pst. – når det gjelder ord og handling, tja. Det er også et effektiviseringskrav fra regjeringen på 316 mill. kr, så regjeringen mener det samme som Høyre, at det er et potensial i norske sykehus for å effektivisere, men ikke i det pasientnære.

Så har jeg behov for å si litt om det Senterpartiet forsøker å lage av røverhistorier her om at Høyre vil gå til valg på reversering. Nå vet vi at dette er Senterpartiets paradegren – ikke røverhistorier, men reversering. Når vi lover pasienter å gjeninnføre fritt behandlingsvalg, er det fordi det som har skjedd på rusfeltet de siste årene, er en nedbygging av plasser, mindre mangfold – mindre å velge i – og det har gitt pasienter svært liten valgfrihet. Det kjenner pasienter og pårørende på hver eneste dag.

Så har vi vært tydelige på at vi vil gjeninnføre en nasjonal helse- og sykehusplan. Hvorfor det? Jo, for da vi i regjering la frem to nasjonale helse- og sykehusplaner, var det fordi Stortinget skulle kunne ta helhetlig stilling til hvordan sykehus skal styres i årene fremover, hvordan strukturen i stort skal være, hvilke sykehus skal gjøre hva, og hvordan vi skal bygge gode og kompetente sykehus og helsetjenester og spesialisthelsetjenester. Det ga Stortinget demokratisk mulighet til å være med og peke ut retning for sykehusene.

I tillegg til det la vi frem en primærhelsemelding. Høyre vil fortsatt være det partiet som ser alt i én helhet. Sykehus står ikke alene, kommuner står ikke alene, og vi vil sørge for at dette er tjenester som henger godt sammen, fordi for pasientene er det viktig å få god og sammenhengende behandling enten det er i kommunene eller det er i sykehusene. Det kommer vi fortsatt til å sikre.

Truls Vasvik (A) [13:03:12]: Jeg våger meg på å satse på at vi går inn for landing, så jeg vil begynne med å takke for en god debatt, i og for seg langs velkjente linjer. Det at jeg måtte ta av meg genseren i stad, var altså ikke på grunn av representanten Bård Hoksrud klarte å fyre meg så opp. Det kunne fort ha skjedd, for øvrig.

Vi er uenige i hvor stort innslag vi skal ha av private aktører i vår felles helsetjeneste. For oss i Arbeiderpartiet er det avgjørende at fellesskapet skal ha kontroll, både fordi det vi her snakker om, er skattebetalernes penger – jeg trodde mange var opptatt av dem – og på grunn av at helsepersonell ikke er en utømmelig ressurs, og derfor må vi bruke fagfolkene våre riktig.

Døgnplasser i psykisk helse svarte helseministeren ut. Jeg vil bare gjenta at faktum er at fra 2014 til 2021 var reduksjonen på 449 plasser, ifølge Helsedirektoratet. Bare for å si det: Det er en utvikling som har vært politisk bestemt over mange år, med forskjellige regjeringer, men det er viktig å si at den utviklingen nå har stoppet opp, og det er sågar kommet en liten økning. Det er veldig, veldig bra.

Når det gjelder eldre, er det fascinerende at Fremskrittspartiet fortsetter å påstå at eldreomsorgen i kommunene er «lottotilstander», som representanten sa, samtidig som de gir 2 mrd. kr ekstra til de samme kommunene som har lottotilstandene, uten at de har en plan og innhold i hva de skal brukes til. Jeg var raus og tenkte i min naivitet at det i hvert fall skulle gå til å bedre de kommunale eldreomsorgstjenestene, men så sier representanten Hoksrud her under en replikkordveksling at det kan godt være det skal gå til tannhelse. Hva skal disse pengene egentlig gå til? Det er interessant, jeg trodde faktisk de gikk til det representanten Hoksrud svarte til meg, nemlig mer personell og mer aktivitet – men så måtte han jammen bruke de pengene opptil flere ganger, gitt. Da blir det vanskelig.

Jeg vet at vi alle i denne salen vil ha best mulig helsetjenester, og så er vi ikke alltid enige om virkemidlene. Jeg er oppriktig bekymret for vår felles helsetjeneste og velferdssamfunnet vårt, ikke isolert sett på grunn av de budsjettforslagene som ligger på bordet i dag, men på grunn av hvilken retning vi vil det skal gå i. Vi har ett av verdens beste helsevesen. Det skal vi fortsette å ha, og det skal vi fortsette å være stolte av.

Siden jeg fortsatt tror at vi nærmer oss en slutt på debatten, kan jeg si at vi nå snart tar juleferie. Heldigvis er det mange folk i helsevesenet vårt som holder hjulene i gang i hele jula, og jeg vil ønske alle dem god vakt.

Sandra Bruflot (H) [13:06:08]: Det blir fort et litt tullete kappløp mot bunnen hvis vi skal begynne med kommuneøkonomi helt på tampen: hvem som styrer hvor, hvem som gir kommunene de rammene de har, og hvorfor de har valgt som de gjør. Så istedenfor tenkte jeg å bruke mitt innlegg til å svare opp noe av det helseministeren sa om rusbehandling, for jeg er enig i veldig mye av det som ble sagt.

Da heroinassistert behandling ble foreslått i 2018 under Bent Høie, var det nesten en slags minirevolusjon på feltet, fordi man for første gang virkelig begynte å ta inn over seg at det var skadereduksjon som måtte være det viktige, og ikke hvilket signal man følte at man sendte, som kunne være feil. Det samme gjelder både rusmiddelanalysetjenester, en del innenfor LAR og mye av det som foreslås nå. Jeg tror det er en del partier som etter hvert har beveget seg i riktig retning, som skjønner at skadereduksjon og det å hjelpe mennesker med rusavhengighet er viktigere enn bekymringen vi har for å sende feil signal eller for at det senker terskelen for å bruke illegale rusmidler. Det er bra. Jeg tror også vi har en viss jobb å gjøre med å overtale en del andre partier om nettopp det, så kanskje vi skal bruke litt av energien på det, for her tror jeg egentlig at vi er ganske enige.

Det er mye bra i forslaget til reform. Min bekymring er, og det burde egentlig også være regjeringens bekymring, at vi ikke kommer i en posisjon der vi faktisk kan hjelpe mennesker. Det er ingen motsetning mellom å si at forebyggingen må bli bedre, at behandlingen må bli bedre, og at det må være annerledes fordi det er en veldig variert pasientgruppe, men vi må samtidig slutte å straffe mennesker som har rusavhengighet. Vi vet at straff og trusler om straff dytter en del mennesker, også unge, også dem vi er bekymret for, unna hjelpeapparatet. La oss da heller prøve å bruke tid på å overtale andre partier til å skjønne at skadereduksjon er viktig, i stedet for å slå hverandre i hodet med hvem som er mer progressive. Ja, akkurat nå er det Arbeiderpartiet, bra jobbet, men det er svært få ting som ville vært mer progressivt enn å slutte å løpe etter rusavhengige med straff. Det må kunne gå an å gjøre begge deler, både si at LAR skal bli bedre, at ettervernet må bli bedre, at vi skal ha god behandling, og samtidig si at det må være en annen følbar respons overfor unge eller andre som blir tatt med illegale rusmidler. Her mener jeg at alle de som er for de tingene som er bra på feltet, bør jobbe sammen for å få til akkurat det.

Erlend Svardal Bøe (H) [13:09:02]: Jeg synes det er dumt å høre at helseministeren er mer opptatt av å være systemforsvarer enn å være opptatt av pasientenes behov når vi snakker om rehabilitering. Det er absolutt mange ting som kunne ha vært bedre da Høyre styrte, men vi la jo fram en opptrappingsplan og innførte lovpålagt kompetanse ute i kommunene, nettopp for å bidra til det.

Utfordringen er å se framover, og det er dét vi i Høyre opptatt av. Nå har vi fått en rapport fra Riksrevisjonen som viser de manglene som er. Da handler det om å ikke bare snakke om overordnede ting. En må tørre å gå inn og diskutere innholdet i rehabiliteringstjenesten, når vi ser at kvalitet blir lavere vektet i anbudene, når vi ser at behandlingstiden skal kortes inn, og at en skal ha et reelt nedtrekk i volum. Det er derfor Høyre vil ha pakkeforløp, ha en faglig gjennomgang og få framskriving av behovet som vil være framover.

Jeg er helt enig med helseministeren. Jeg også gleder meg veldig til valgkamp. Det ser jo ikke ut til at velgerne strømmer til regjeringspartienes helsepolitikk, og det tror jeg handler om økte ventetider og kutt i eldreomsorg og at en legger ned behandlingsplasser.

Bård Hoksrud (FrP) [13:10:21]: Jeg lurer på representanten Vasvik har litt vondt for det. Det jeg sa og er helt tydelig på, er 2 mrd. kr mer til kommunene, øremerket til eldreomsorg, og kommunene har et ansvar for å sørge for at man får tannhelsebehandling når man trenger det. Når kommunene får 2 mrd. kr mer som er øremerket, betyr det at man kan øke bemanningen, man kan sørge for mer aktiviteter, man kan sørge for høyere bemanning på både sykehjem og omsorgsboliger, og man kan sørge for bedre hjemmetjenester. To milliarder kroner til kommunene direkte for å gjøre noe med dette ville bety veldig mye for eldreomsorgen.

Jeg var inne på Husbanken nå, og det som er trist, er at regjeringen lovet 1 500 nye sykehjemsplasser, omsorgsboliger med heldøgnspleie. De lovet egentlig 1 500 nye sykehjemsplasser. I dag er det gitt tilsagn om 1 170 plasser, og vi vet ikke om de kommer til å bli bygget.

En ting helt på slutten: Jeg er kjempeglad. Punkt X går på unge under 50 år. Hvis SV nå gjør det de har sagt, og stemmer imot, blir det flertall for at ingen unge under 50 år skal plasseres på sykehjem mot sin vilje.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [13:11:38]: Jeg merker i denne debatten at det er valg neste år. Jeg har vært i disse debattene siden 2013, og dette er min siste helsedebatt. Før det har jeg sprunget milevis i sykehus på vegne av pasientene. Når det er valg, snakker alle. Men dette handler ikke om tall først og fremst. Det handler om folk. Det handler om gamle, det handler om unge, det handler om kvinner, det handler om menn, det handler om diagnoser som rus, psykiatri og somatiske lidelser. Det handler om syke folk. Det handler om å få hjelp når vi trenger det, enten vi bor i kommunen, eller vi trenger sykehushjelp.

Da blir eksempelet som kom fra representanten Ojala, utrolig viktig. Eksempelet fra Bodø, hvor to sykehus diskuterer om de skal ha PCI. Jeg har ledet en sånn avdeling i mange år. Det transporteres pasienter i fly fra Nordland til Tromsø, og pasienter i Finnmark står i kø, for de får ikke plass i Tromsø, når det er kapasitet i Bodø.

Det handler om folk, om hvor hjertemuskelen og hjernen går hvis det er et slag, og det er da det handler om å få gjøre de tingene som helsepersonell opplever er viktig for dem. I tillegg svekker det beredskapen hvis pasientene skal fly mellom de ulike foretakene. Det svekker beredskapen, og det koster dyrt. Men aller mest handler det om pasienter som mister helsen og mister livskvalitet. Det er de som til sjuende og sist betaler den dyreste regningen, uavhengig av om det er rød eller blå regjering som sitter og styrer departementet.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:14:20]: Eg har problem med korttidsminnet. Eg har òg problem med korttidsminnet, sa George Clooney, men då på engelsk. For fire år sidan, i den siste helsedebatten i førre regjeringsperiode, halverte regjeringa heildøgns omsorgsplassar. Det er visst gløymt i dag.

Eg meiner at god eldreomsorg er å sikra at alle kommunar har moglegheita til å tilby det. Det gjer me jo gjennom ei betre fordeling av midlane til kommunane, og tidlegare i dag snakka eg om ein kar med parkinson som hadde fått sjukeheimsplass i ein kommune i Innlandet, ein sjukeheim som var veldig nedsliten. I vår vedtok me jo eit nytt inntektssystem for kommunane, og Oslo-partiet Høgre var ikkje interessert i å ha eit nytt inntektssystem, eit inntektssystem som sikrar at han karen med parkinson faktisk kan få ein mykje finare sjukeheim å bu på.

Eller er det sånn at Høgre ønskjer å styra sjukeheimane frå Stortinget, sånn som Framstegspartiet vil? Har dei lyst til å senda besta mi på anbod eller på Noregs største sjukeheim langt vekk ifrå oss? Det ønskjer iallfall ikkje eg.

I løpet av debatten blir eg meir og meir overtydd om at Høgre er ein forsvarar av system, og ikkje av pasientane. Den politikken som dei kjem til å gå til val på i haust, vil vera ein type politikk som knapt nokon andre enn Finansavisen på leiarplass ønskjer å ha.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:16:10]: Jeg har lyst til å kommentere helsedebatten, bl.a. fordi vi har en lyttende helseminister som fortjener ros, og fordi det virkelig er verdt å bemerke at når ulykken først er ute, når uhelse rammer og vi blir syke og trenger hjelp, er det ikke forskjell på oss. Da er vi like sårbare alle sammen, uansett hvor i landet vi bor. Når vannet går og du må på føden, er det også et poeng at du får den hjelpen som trengs. Derfor er jeg glad for at vi har en regjering som prioriterer godt helsevesen i hele landet.

For Innlandets del er det viktigste som står foran oss, et nytt hovedsykehus. Jeg er veldig glad for at helseministeren har vært offensiv og bidratt godt til at vi kan ha framdrift, for vi ser jo allerede nå at helsetilbud blir bygget ned for å kunne ha egenkapital og ha rammene for å kunne investere i et nytt bygg, også for å ha de folkene som trengs inn i et nytt og framtidsrettet sykehustilbud. Og nå har vi en helseminister som bidrar til at vi kan få gjennomføring og realisering av dette hovedsykehuset. Vilkår for lån og egenkapital er også blitt justert av regjeringen, som gjør at nettopp denne type prosjekt, som er helt avgjørende for å ha et godt helsetilbud i Innlandet i hvert fall i de neste 50 årene, kommer på plass. I tillegg blir det gjort gode grep for spesialisthelsetjeneste generelt og primærhelsetjeneste.

Så har jeg lyst å kommentere opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er blitt sagt mye forskjellig i denne debatten, men det er veldig viktig at vi faktisk tar på alvor rekrutteringen inn i rusmidler og avhengighet, og at vi kan ha et godt behandlingstilbud til dem som trenger det. Nå har det vært anbud på tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og da er det kjempebra at vi har en lyttende helseminister også der, som tar med seg innspill, og at Helse Sør-Øst tar en ekstra runde når feil blir avdekket. For Valdres' del var det en sorg da Valdres-klinikken ble lagt ned. De hadde flere tiår med god erfaring å vise til, men nå kan vi samtidig glede oss over at Fekjær-klinikken kan bygge opp, for de har nettopp fått ta del i dette anbudet og kan bygge opp sin solide kompetanse og sine solide resultater gjennom å vinne fram i dette anbudet.

Vi går sannsynligvis tom for folk før vi går tom for penger, det er i hvert fall det vi prater om i høyere utdanning. Nå som vi ser at nysalderingen har med seg 2,1 mrd. kr til sykehus, og at det i 2025-budsjettet etter enighet med SV kommer 5,7 milliarder også inn i sykehusene, er det jo høyst nødvendige og gode penger, men vi vet også at de kommer som resultat av beinhard jobbing, som ikke kommer av seg selv. Så takk til Senterparti- og Arbeiderparti-regjeringen, som gjør det, og til folkene våre i helsekomiteen, som har hatt en solid og frisk debatt. Jeg takker for innlegget.

Siv Mossleth (Sp) [13:19:25]: Jeg ønsker å avslutte denne debatten med å peke på noe som ble sagt fra denne talerstolen, som ikke er en helt riktig forståelse av virkeligheten. Det har vært røffe tider, og det har vært kostnadsvekst i Norge og internasjonalt. Dette har jo også rammet kommunene. Men det er ikke riktig, det som representanten Almeland fra Venstre sa om det Høyre-styrte og Venstre-styrte Oslo. Oslo taper mindre på omleggingen av inntektssystemet enn det regjeringen har bidratt med i økte overføringer. I statsbudsjettet 2025 foreslo regjeringen et opplegg som ville ha gitt en vekst på 5 pst. i Oslo. Etter dette er det plusset på enda mer penger, noe som gir Oslo 647 millioner ekstra. Etter det har Stortinget igjen økt rammen ytterligere, sånn at Oslo antakelig får 140 millioner mer.

Hovedstaden har handlingsrom til å prioritere gode tjenester for innbyggerne sine, men jeg registrerer at en av de viktigste prioriteringene som er gjort, er å kutte eiendomsskatten med 102 millioner.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:21:18]: En stemmeforklaring til tilrådingens nr. 10. Det er jo det Fremskrittsparti-forslaget som ble vedtatt her i Stortinget i 2020, om at kommunene ikke skal plassere unge mellom 0 og 50 år på sykehjem mot deres vilje. Jeg registrerer at helseministeren sier til Alltinget i dag at de har fått på plass en rekke tiltak for å sikre dette. Statsforvalterne skal intensivere sitt arbeid for å følge opp kommunene, og HOD skal selv sende ut et brev til alle kommuner hvor de klargjør rettigheter og plikter, og regjeringen skal overvåke dette nøye. Det forventer vi blir gjort, for Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte faktisk for dette i 2020. Vi stemte mot den gangen også, men hvis det viser seg at dette fortsetter å være en utfordring, vil vi komme tilbake til det senere.