Presidenten [12:54:22 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tobias Drevland Lund (R) [12:54:52 ] (ordfører for saken):
La meg starte med å takke komiteen og komitéråden for samarbeidet
under behandlingen av denne saken. I dag debatterer vi representantforslag
fra Fremskrittspartiet om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen
og asylsøknader til eritreere i Norge.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt, og jeg vil
nå ta for meg Rødts syn på denne saken.
Transnasjonal undertrykkelse, i dette tilfellet
av eritreere i Norge, er et stort problem, og jeg deler bekymringen
til forslagsstillerne i denne saken. Mennesker som har flyktet fra
brutale diktaturregimer, uavhengig av hvilket, skal ikke måtte leve
sine liv her i Norge med press fra de samme regimene eller fra tilhengerne
av de regimene de har flyktet fra. Det er faktisk det siste en flyktning
bør oppleve.
Likevel mener Rødt at forslaget fra Fremskrittspartiet
er feil vei å gå for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse. Fremskrittspartiet
foreslår en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelser og asylsøknader
til alle eritreere i Norge. Jeg mener dette vil skape unødvendig frykt
og usikkerhet hos eritreere i Norge som ikke har bånd til eritreiske
myndigheter. Det er ganske problematisk å single ut en gruppe mennesker
fra ett land for så å kreve at en hel befolkningsgruppe skal granskes
på en slik måte. Det er et kjent ordtak som heter å ikke skjære
alle over en kam, og det heter vel det av en grunn.
Så mener jeg at en bedre vei å gå for å få
bukt med og bekjempe transnasjonal undertrykkelse vil være å kartlegge
omfanget av dette og av transnasjonal undertrykkelse i diasporamiljøer
i Norge og iverksette konkrete tiltak for å bekjempe problemet.
Et slikt tiltak kan være å få en egen handlingsplan mot transnasjonal
undertrykkelse. Jeg vil minne Stortinget på at Stortinget i 2024 behandlet
et forslag om å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere
i Norge, nettopp fordi vi vet hvordan det brutale regimet i Eritrea
aktivt legger press på den eritreiske diasporaen i andre land, men
den gangen fattet Stortinget et vedtak om å følge opp to viktige Proba-rapporter
om dette temaet, f.eks. gjennom en egen handlingsplan mot transnasjonal
undertrykkelse. I den samme saken fremmet Rødt og SV forslag om
å kartlegge omfanget og utarbeide en konkret handlingsplan. Den
gangen stemte Fremskrittspartiet imot dette, selv om det hadde bred
støtte blant fagmiljøer og diasporamiljøer i Norge.
Jeg vil til slutt si at beskjeden min til eritreere
i Norge er at vi ikke skal finne oss i at dere som har flyktet hit, skal
utsettes for undertrykkelse fra et av verdens mest brutale regimer
og diktaturer.
Lise Christoffersen (A) [12:58:10 ] : Takk til saksordføreren.
Arbeiderpartiet støtter, i likhet med alle andre partier i komiteen,
unntatt Fremskrittspartiet, innstillinga om at forslaget ikke vedtas.
For Arbeiderpartiet er hovedbegrunnelsen at forslaget først og fremst
slår inn åpne dører. Ingen støtter at noen skal få opphold på sviktende
grunnlag. Det bidrar bare til å undergrave selve asylinstituttet,
noe ingen er tjent med.
Det legges vekt på at under forrige regjering
ble UDI instruert om å foreta stikkprøvekontroller av asylsøkere fra
Eritrea. Under dagens regjering går det tydelig fram at innsatsen
i tilbakekallssaker skal styrkes i alle tilfeller der det er oppgitt
grovt uriktige asylgrunnlag, ikke bare for eritreere. Det er kanskje
derfor dagens regjering har bedre resultater når det gjelder tilbakekall
av opphold på sviktende grunnlag enn den forrige, der Fremskrittspartiet
selv hadde de ansvarlige statsrådene – i flertall.
Bortsett fra å kamuflere akkurat det er det
litt vanskelig å skjønne hva som ellers er motivet bak Fremskrittspartiets
forslag. Hvorfor bare ekstraordinær gransking av eritreere? Hvorfor
ikke alle asylanter, uansett nasjonalitet – eller andre med annet
oppholdsgrunnlag?
Transnasjonal undertrykking i eritreiske miljøer
i Norge har vært tema i mange debatter. Arbeiderpartiet har mange
medlemmer med bakgrunn fra Eritrea som dette er et stort problem
for, så det tar vi virkelig på alvor.
Men transnasjonal undertrykking handler ikke bare
om Eritrea. PSTs trusselvurdering 2025 framhever særlig Kinas globale
transnasjonale undertrykkelse som en trussel, ikke bare mot enkeltpersoner
også her i Norge, men også mot vår totale samfunnssikkerhet.
Probas rapport fra 2023 peker på flere nasjonaliteter
som vi har innbyggere fra i Norge og der transnasjonal undertrykking
fra regimenes er utbredt – f.eks. Iran, Tyrkia, Russland, i det
siste tilfellet der etablerte russiske innbyggere i Norge i kombinasjon
med nåværende russiske asylsøkere og ukrainske flyktninger kan gi
nye utfordringer med transnasjonal undertrykking. Men dette er altså
ikke Fremskrittspartiet opptatt av? Bare eritreere? Hvorfor det,
egentlig?
Venstre har levert et løst forslag i saken
der de foreslår at regjeringa skal utarbeide en handlingsplan mot transnasjonal
undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge. Det positive ved forslaget
er at det ikke bare fokuserer på eritreere, men samler all transnasjonal
undertrykkelse i alle aktuelle diasporaer i Norge. Når Arbeiderpartiet likevel
stemmer imot forslaget, er det fordi vi mener at det er mer fornuftig
bruk av tid og krefter å videreutvikle de konkrete tiltakene regjeringa
allerede er i gang med.
Heidi Greni (Sp) [13:01:27 ] : Senterpartiet mener det er viktig
at de som ikke har gyldig oppholdsgrunnlag, skal returnere til hjemlandet,
eller til et annet land der de har lovlig oppholdsgrunnlag. Det
er nødvendig for å opprettholde tilliten til asylordningen gjennom
et effektivt returarbeid. Det er viktig at regjeringen følger opp
returstrategien for perioden 2023–2029.
Justis- og beredskapsdepartementet instruerte
i 2019 Utlendingsdirektoratet om å gjennomføre stikkprøvekontroller
av asylsaker fra Eritrea for å undersøke om det var grunnlag for
tilbakekall av oppholdstillatelse og asylstatus. Det ble gjennomført
stikkprøvekontroller i 150 saker. UDI ble gjennom tildelingsbrevet
for 2025 bedt om særlig å rette innsatsen mot tilbakekallingssaker
der det er begått alvorlig kriminalitet, gitt grove uriktige opplysninger,
f.eks. om nasjonalitet, der det er konkrete holdepunkt for aktiv
bruk av mer enn en identitet, saksporteføljer med pågående og systematisk
misbruk, samt saker der det er oppgitt uriktig asylgrunnlag, og
der det ikke er grunnlag for ny tillatelse.
Senterpartiet kan ikke se at det er grunn til
at Stortinget skal vedta at vi skal ettergå en enkeltgruppe. Juks og
feilopplysninger er noe UDI må følge opp med alle grupper. At vi
på Stortinget skal velge ut en bestemt gruppe, blir helt feil. Det
er UDI og departementet som må vurdere om det er grupper som bør
ettergås spesielt. Senterpartiet forventer og har tillit til at
statsråden og UDI følger opp, har god kontroll og sørger for at
tilbakekallinger gjennomføres der det er grunnlag for det. Senterpartiet
vil derfor ikke stemme for noen av mindretallsforslagene, heller
ikke det løse forslaget.
Erlend Wiborg (FrP) [13:03:46 ] : Så jeg ikke glemmer det,
tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Eritrea er styrt av et brutalt sosialistisk–marxistisk regime
som har undertrykket sin befolkning, noe som har ført til at mange
eritreere har måttet flykte, og mange har flyktet til Norge. Det
representantforslaget Fremskrittspartiet nå har fremmet, har vi
ikke utarbeidet alene, men i samarbeid med eritreere bosatt i Norge.
Det er 25 523 eritreere i Norge, i tillegg til 9 666 norskfødte med
innvandrerforeldre fra Eritrea. Mange av dem utsettes for den undertrykkingen
de opplevde i Eritrea. Vi vet at eritreiske myndigheter har sine
agenter i Norge som sørger for alt fra innkreving av diasporaskatt
til vold, trusler og undertrykking på stort sett alle områder. Dette
problemet er velkjent, både fra forskning, politiet og ikke minst
Proba samfunnsanalyse, men enda viktigere er det å lytte direkte
til dem som berøres.
Undertrykkingen begås av eritreere i Norge
i veldig stor grad. Da er det underlig at en gruppe mennesker som
flykter fra et regime, for så å komme til Norge, får opphold fordi
de ikke kan være i Eritrea på grunn av regimet, og så velger å jobbe
for regimet når de er i Norge, og undertrykker den delen av eritreere
i Norge som reelt sett har flyktet.
Når vi vet at dette er et stort problem, burde
det være en selvfølge at vi går gjennom alle asylsøknadene og oppholdstillatelsene
og trekker tilbake oppholdstillatelsen til dem som støtter regimet
de hevder de måtte flykte fra. Dette er et ønske fra undertrykte
eritreere i Norge, noe komiteen også bør være kjent med. Det har vært
et ganske stort engasjement både på e-post og når vi har behandlet
tidligere saker gjennom høringsrunder.
Også i denne saken velger stortingsflertallet
å stikke hodet i sanden og ikke å ta tak i dette problemet. Det kommer
nå på nytt et forslag om en handlingsplan. Til den har jeg følgende
å si: Nok snakk, nok planer. Det er tid for handling nå.
Presidenten [13:06:43 ]: Da har representanten
Erlend Wiborg tatt opp det forslaget han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:07:00 ] : Før eg gjer greie
for vårt syn i saka, må eg berre kommentere at det er mange land
som har både sosialisme og demokrati i namnet sitt, som ikkje nødvendigvis
har eit innhald i styresettet sitt som oppfyller krava i definisjonane
av dei orda.
SV støttar ikkje forslaget her. Vi meiner at
transnasjonal undertrykking er eit stort problem. Det er særleg ei
utvikling i verda der fleire og fleire land blir totalitære, og
det er meir reising, det er meir kommunikasjon mellom landegrensene,
så det er eit vanskelegare og vanskelegare landskap å forhalde seg
til. Men eg er veldig imot å plukke ut éi gruppe og lage eitt tiltak
på denne måten. Eg meiner at undertrykking, som handlar om å bruke vald
og truslar, og som ikkje er ein del av måten ein behandlar andre
menneske på, er noko som ein må kjempe verkeleg hardt imot – ekstremisme
i alle sine former, slik det framstår.
Det er eit laust forslag i saka. Det støttar
vi. Ein handlingsplan mot dette, og særleg å ha eit blikk på diasporamiljø,
trur eg er fornuftig, men det må gjerast på ein måte som ikkje har
eit preg av nærmast forfølging og det å ha låge tersklar for å gå
inn i saker utan at det er nokon grunn til det, for det er veldig
individuelle forhold. Det å avdekkje systematiske og organiserte
undertrykkingssystem tenkjer eg likevel er viktig å gjere og følgje
nøye med på i arbeidet med å beskytte folk i Noreg.
Mudassar Kapur (H) [13:09:37 ] : Mange eritreere som har flyktet
fra regimet, blir undertrykt av andre eritreere som er regimetro.
Dette er en form for transnasjonal undertrykkelse, og det rammer
ikke bare eritreere. Vi har også eksempler på andre grupper. Men
for å holde oss til denne gruppen: Oppmøte på demonstrasjoner mot
regimet registreres og får konsekvenser for den enkelte og deres
familie. Enkelte eritreere blir ekskludert fra arrangementer og
tvunget til å betale diasporaskatt. Dersom skatten ikke betales,
utsettes familien for press, etter de opplysningene vi har fått.
Under Solberg-regjeringen ble det utarbeidet
en rapport om transnasjonal undertrykkelse, som ble fulgt opp med
ny rapport i 2023 som gikk enda dypere inn i tematikken. Disse to
rapportene inneholder en rekke anbefalinger. Derfor foreslo Høyre
i 2024 å følge opp Proba-rapport 2020-3 «Press og kontroll» og Proba-rapport
2023-10 «Transnasjonal undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar»
samt å iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse
av personer i Norge, f.eks. gjennom en handlingsplan mot transnasjonal
undertrykkelse. Dette ble også gitt uttrykk for gjennom et stortingsvedtak.
Høyre støtter ikke Fremskrittspartiets forslag,
men vi mener at det er viktig at regjeringen følger opp tidligere
vedtak i Stortinget innen hele tematikkområdet, herunder også det
forslaget jeg nevnte. Mitt innlegg danner samlet sett en bakgrunn
for hvorfor vi da heller ikke støtter det løse forslaget fra Venstre.
Ola Elvestuen (V) [13:11:46 ] : Først vil jeg berømme Fremskrittspartiet
for å ta opp spørsmålet om eritreere i Norge. Selv om vi ikke er
helt enig i forslaget, ser jeg på dette som en oppfølging av det
representantforslaget jeg selv var en del av, som Venstre hadde
i 2024, og som nettopp handlet om å få en handlingsplan mot den transnasjonale
undertrykkelsen som eritreere i Norge utsettes for. For det er riktig
og bra at vi har fått disse to Proba-rapportene, men situasjonen
for regimekritiske eritreere i Norge er fortsatt den samme. Det
har ikke skjedd noen endringer i løpet av de siste årene. Det er fortsatt
sånn at regimevennlig organisasjoner, enten det er kirker eller
kulturforeninger, kontrolleres fra en fremmed makt som utøver sin
makt over eritreere i Norge – med åpent opphold eller med norsk
statsborgerskap.
Som det ble sagt her, handler det også om innkreving
av 2 pst.-skatten, og vi må ta innover oss omfanget av den. Hvis
vi ser på Eritrea, er det anslått at over 35 pst. av statsbudsjettet
i Eritrea finansieres av diasporaskatten, som man innkrever rundt
omkring i verden. Det er klart at vi må ta tak i den situasjonen
for å bekjempe dette og redusere denne overføringen.
Venstre mener at dette med transnasjonal undertrykkelse
i mye større grad må ses i en bredere sikkerhetspolitisk sammenheng.
Vi ser at diktaturene samarbeider tettere, enten det er Russland,
Kina, Iran og Eritrea, og som det ble pekt på tidligere: Alle disse
landene utøver også transnasjonal undertrykkelse. Kina gjør det med
uigurer, tibetanere, Hongkong-kinesere og kinesere. Russland gjør
det, Belarus gjør det, Iran gjør dette, og man har selvfølgelig
et bredere formål for å gjøre det. Venstre mener at vi trenger disse
handlingsplanene.
Jeg vil også ta opp vårt forslag. Grunnen til
at vi har lagt det fram, er at i Arbeiderpartiets merknad står det
at man vurderer om omfanget av det som allerede er gjort, er tilstrekkelig
for å oppfylle anmodningsvedtaket fra tidligere. Det mener jeg det
ikke kan være.
Presidenten [13:14:55 ]: Representanten
Elvestuen har tatt opp Venstres forslag.
Statsråd Astri Aas-Hansen [13:15:08 ] : Jeg ønsker å starte
med å si at det skal ikke være sånn at den norsk-eritreere blir
utsatt for press og undertrykkelse fra et regime de har flyktet
fra. Sånn skal det ikke være i Norge. De som har fått asyl i Norge,
skal være trygge.
Det er viktig å avdekke tilfeller av juks for
å hindre at asylinstituttet misbrukes. Deltakelse på arrangementer o.l.
til støtte for de samme myndighetene som søkeren har oppgitt å frykte
forfølgelse fra, kan tilsi at oppholdstillatelse og asylstatus i
Norge bør kalles tilbake. Norske utlendingsmyndigheter legger mye
arbeid i å verifisere og kontrollere opplysninger fra asylsøkere
for å hindre juks. Det er likevel av ulike grunner vanskelig å avdekke
juks på søknadstidspunktet. Derfor har utlendingsmyndighetene adgang
til å kalle tilbake en oppholdstillatelse hvis det i ettertid avdekkes
at tillatelsen er gitt på feil grunnlag.
I tilfeller hvor det foreligger indikasjon
på juks, skal Utlendingsdirektoratet i henhold til regelverk vurdere om
det er grunnlag for å opprette en sak om tilbakekall. Jeg mener
derfor at det ikke er behov for en særskilt gransking av oppholdstillatelsene
til eritreiske borgere i Norge.
Denne regjeringen mener at det er viktig å
hindre at personer får beskyttelse i Norge på feil grunnlag. Derfor har
vi gjennom tildelingsbrevet for 2025, som jeg allerede har vært
inne på i en tidligere sak, bedt UDI om særlig å rette innsatsen
mot tilbakekallssaker der det er begått alvorlig kriminalitet, gitt
grovt uriktige opplysninger eller hvor det er konkrete holdepunkter
for aktiv bruk av mer enn én identitet, saksporteføljer med pågående
og systematisk misbruk, og saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag
og det ikke er grunnlag for ny tillatelse. Jeg forventer og har
tillit til at UDI foretar gode og riktige prioriteringer i tilbakekallsporteføljen.
Presidenten [13:17:25 ]: Det åpnes for
replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [13:17:41 ] : Transnasjonal undertrykkelse
handler om at en fremmed makt utøver sin makt i Norge i strid med
norsk lov. Vi har tidligere hatt anmodningsvedtak fra Stortinget
der man bl.a. peker på muligheten for en handlingsplan. Statsråden
viser også i sitt svar til noen tiltak som er gjort.
Grunnen til at Venstre, som jeg sa i mitt innlegg,
har lagt fram et forslag som understreker behovet for en handlingsplan,
er at i merknadene til saken står det: «Departementet vurderer nå
om omfanget av disse tiltakene er tilstrekkelig for å anse anmodningsvedtaket»
– altså tidligere vedtak om handlingsplan – «som oppfylt». Så mitt
spørsmål er: Kan vi være trygge på at det nå er en systematisk oppfølging
av det vedtaket, og at arbeidet mot transnasjonal undertrykkelse
systematisk videreføres i form av en handlingsplan?
Statsråd Astri Aas-Hansen [13:18:45 ] : Som representanten
viste til, er det iverksatt en rekke tiltak i tråd med Stortingets
anmodningsvedtak. Det skal bøte på utfordringene knyttet til transnasjonal
undertrykkelse. Vi vurderer nå i departementet hvorvidt de igangsatte tiltakene
er tilstrekkelige for å anse anmodningsvedtaket for oppfylt. Det
vi vil komme tilbake til Stortinget med på egnet måte, slik det
skal gjøres.
Jeg vil også understreke, som tør være kjent
for denne saken: PST har i sin nasjonale trusselvurdering for 2025
pekt på flyktningspionasje som en av de truslene de identifiserer
som særlig viktig å trekke fram, og som de skal både forebygge og
etterforske. Det samme gjelder politiet, som skal forebygge og bekjempe
tvang, trusler mv., i det ordinære politisporet.
Ola Elvestuen (V) [13:19:49 ] : Når det gjelder transnasjonal
undertrykkelse, er det ingenting som tyder på at dette er noe det
vil bli mindre av i årene framover. Tvert imot, som nevnt her med
globaliseringens muligheter, vil det forsterkes – og fra flere land,
enten det er Kina, Belarus eller Iran. Så mitt spørsmål blir igjen
litt av det samme: Kan vi forvente at vi får – om jeg kan si det
sånn – den samme systematikken i arbeidet med dette problemet, som
jo treffer flere grupper? De som kanskje er mest utsatt, er eritreere,
i hvert fall er omfanget størst. Får vi et systematisk, bredt arbeid
som går inn i problemet, f.eks. for å få slutt på den skatteinnkrevingen
som nå pågår i strid med norsk lov?
Statsråd Astri Aas-Hansen [13:20:47 ] : Siden representanten
gjentar sitt spørsmål, gjentar jeg mitt svar. Det er at vi, som
sagt, følger opp Stortingets anmodningsvedtak 525. Noe er allerede
gjort, og vi skal gjennomgå og se at det faktisk blir fulgt opp.
Så er det da for oss også å være tydelige på at både politiet og
PST har et ansvar her, som også PST påpeker i sin nasjonale trusselvurdering.
Jeg helt sikker på at vi alle er enig i at
dette er noe som vi må og skal motarbeide, og at det er viktig at
det gjøres på bred front, ikke bare gjennom utlendingsforvaltningen
og utlendingsloven med tilbakekall når det er gitt tillatelse på
feil grunnlag.
Presidenten [13:21:45 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Tobias Drevland Lund (R) [13:22:01 ] : Jeg tegnet meg for å
si at også Rødt støtter forslaget fra Venstre. Vi mener det er et
godt forslag og også noe vi har tatt til orde for tidligere.
Jeg vil også benytte anledningen til å takke
for en god og viktig debatt. I motsetning til kanskje mange andre
debatter vi har i denne salen, vet jeg at det er en debatt som flere
følger med på, for dette er noe som faktisk handler om livet til
mange eritreere i Norge. Da er det igjen viktig å slå fast, og det
tror jeg hele salen også kan stille seg bak, at den transnasjonale
undertrykkelsen som de utsettes for, er noe vi ikke skal finne oss
si, og at det haster med å bekjempe det tilstrekkelig.
Presidenten [13:22:44 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 30.
Votering, se voteringskapittel