Presidenten [12:54:22 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tobias Drevland Lund (R) [12:54:52 ] (ordfører for saken):
La meg starte med å takke komiteen og komitéråden for samarbeidet
under behandlingen av denne saken. I dag debatterer vi representantforslag
fra Fremskrittspartiet om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen
og asylsøknader til eritreere i Norge.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt, og jeg vil nå
ta for meg Rødts syn på denne saken.
Transnasjonal undertrykkelse, i dette tilfellet
av eritreere i Norge, er et stort problem, og jeg deler bekymringen
til forslagsstillerne i denne saken. Mennesker som har flyktet fra brutale
diktaturregimer, uavhengig av hvilke, skal ikke måtte leve sitt
liv her i Norge med press fra de samme regimene eller fra tilhengerne
av de regimene de har flyktet fra. Det er faktisk det siste en flyktning
bør oppleve.
Likevel mener Rødt at forslaget fra Fremskrittspartiet
er feil vei å gå for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse. Fremskrittspartiet
foreslår en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelser og asylsøknader
til alle eritreere i Norge. Jeg mener dette vil skape unødvendig
frykt og usikkerhet hos eritreere i Norge som ikke har bånd til
eritreiske myndigheter. Det er ganske problematisk å single ut en
gruppe mennesker fra ett land for så å kreve at en hel befolkningsgruppe
skal granskes på en slik måte. Det er et kjent ordtak som heter
å ikke skjære alle over en kam, og det heter vel det av en grunn.
Jeg mener at en bedre vei å gå for å få bukt
med og bekjempe transnasjonal undertrykkelse vil være å kartlegge
omfanget av dette og av transnasjonal undertrykkelse i diasporamiljøer
i Norge og iverksette konkrete tiltak for å bekjempe problemet.
Et slikt tiltak kan være å få en egen handlingsplan mot transnasjonal
undertrykkelse. Jeg vil minne Stortinget på at Stortinget i 2024
behandlet et forslag om å bekjempe transnasjonal undertrykkelse
av eritreere i Norge, nettopp fordi vi vet hvordan det brutale regimet
i Eritrea aktivt legger press på den eritreiske diasporaen i andre
land, men den gangen fattet Stortinget et vedtak om å følge opp
to viktige Proba-rapporter om dette temaet, f.eks. gjennom en egen
handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse. I den samme saken
fremmet Rødt og SV forslag om å kartlegge omfanget og utarbeide
en konkret handlingsplan. Den gangen stemte Fremskrittspartiet imot
dette, selv om det hadde bred støtte i fagmiljøer og diasporamiljøer
i Norge.
Jeg vil til slutt si at beskjeden min til eritreere
i Norge er at vi ikke skal finne oss i at de som har flyktet hit,
skal utsettes for undertrykkelse fra et av verdens mest brutale
regimer og diktaturer.
Lise Christoffersen (A) [12:58:10 ] : Takk til saksordføreren.
Arbeiderpartiet støtter, i likhet med alle andre partier i komiteen,
unntatt Fremskrittspartiet, innstillinga om at forslaget ikke vedtas.
For Arbeiderpartiet er hovedbegrunnelsen at forslaget først og fremst
slår inn åpne dører. Ingen støtter at noen skal få opphold på sviktende
grunnlag. Det bidrar bare til å undergrave selve asylinstituttet,
noe ingen er tjent med.
Det legges vekt på at under forrige regjering
ble UDI instruert om å foreta stikkprøvekontroller av asylsøkere
fra Eritrea. Under dagens regjering går det tydelig fram at innsatsen i
tilbakekallssaker skal styrkes i alle tilfeller der det er oppgitt grovt
uriktige asylgrunnlag, ikke bare for eritreere. Det er kanskje derfor
dagens regjering har bedre resultater når det gjelder tilbakekall
av opphold på sviktende grunnlag enn den forrige, der Fremskrittspartiet
selv hadde de ansvarlige statsrådene – i flertall.
Bortsett fra å kamuflere akkurat det er det
litt vanskelig å skjønne hva som ellers er motivet bak Fremskrittspartiets
forslag. Hvorfor bare ekstraordinær gransking av eritreere? Hvorfor
ikke alle asylanter, uansett nasjonalitet – eller andre med annet
oppholdsgrunnlag?
Transnasjonal undertrykking i eritreiske miljøer
i Norge har vært tema i mange debatter. Arbeiderpartiet har mange medlemmer
med bakgrunn fra Eritrea som dette er et stort problem for, så det
tar vi virkelig på alvor.
Transnasjonal undertrykking handler ikke bare
om Eritrea. PSTs trusselvurdering 2025 framhever særlig Kinas globale
transnasjonale undertrykkelse som en trussel, ikke bare mot enkeltpersoner
her i Norge, men også mot vår totale samfunnssikkerhet.
Probas rapport fra 2023 peker på flere nasjonaliteter
som vi har innbyggere fra i Norge, og der transnasjonal undertrykking
fra regimene er utbredt, f.eks. Iran, Tyrkia og Russland – i det
siste tilfellet der etablerte russiske innbyggere i Norge i kombinasjon
med nåværende russiske asylsøkere og ukrainske flyktninger kan gi
nye utfordringer med transnasjonal undertrykking. Men dette er altså
ikke Fremskrittspartiet opptatt av. De er bare opptatt av eritreere.
Hvorfor det, egentlig?
Venstre har levert et løst forslag i saken
der de foreslår at regjeringa skal utarbeide en handlingsplan mot
transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge. Det positive
ved forslaget er at det ikke bare fokuserer på eritreere, men favner all
transnasjonal undertrykkelse i alle aktuelle diasporaer i Norge.
Når Arbeiderpartiet likevel stemmer imot forslaget, er det fordi
vi mener at det er mer fornuftig bruk av tid og krefter å videreutvikle
de konkrete tiltakene regjeringa allerede er i gang med.
Heidi Greni (Sp) [13:01:27 ] : Senterpartiet mener det er viktig
at de som ikke har gyldig oppholdsgrunnlag, skal returnere til hjemlandet,
eller til et annet land der de har lovlig oppholdsgrunnlag. Det
er nødvendig for å opprettholde tilliten til asylordningen gjennom
et effektivt returarbeid. Det er viktig at regjeringen følger opp
returstrategien for perioden 2023–2029.
Justis- og beredskapsdepartementet instruerte
i 2019 Utlendingsdirektoratet om å gjennomføre stikkprøvekontroller av
asylsaker fra Eritrea for å undersøke om det var grunnlag for tilbakekall
av oppholdstillatelse og asylstatus. Det ble gjennomført stikkprøvekontroller
i 150 saker. UDI ble gjennom tildelingsbrevet for 2025 bedt om særlig
å rette innsatsen mot tilbakekallingssaker der det er begått alvorlig
kriminalitet, gitt grove uriktige opplysninger, f.eks. om nasjonalitet, der
det er konkrete holdepunkter for aktiv bruk av mer enn en identitet,
saksporteføljer med pågående og systematisk misbruk samt saker der
det er oppgitt uriktig asylgrunnlag, og der det ikke er grunnlag
for ny tillatelse.
Senterpartiet kan ikke se at det er grunn til
at Stortinget skal vedta at vi skal ettergå en enkeltgruppe. Juks
og feil opplysninger er noe UDI må følge opp med alle grupper. At
vi på Stortinget skal velge ut en bestemt gruppe, blir helt feil.
Det er UDI og departementet som må vurdere om det er grupper som
bør ettergås spesielt. Senterpartiet forventer og har tillit til
at statsråden og UDI følger opp, har god kontroll og sørger for
at tilbakekallinger gjennomføres der det er grunnlag for det. Senterpartiet
vil derfor ikke stemme for noen av mindretallsforslagene, heller
ikke det løse forslaget fra Venstre.
Erlend Wiborg (FrP) [13:03:46 ] : Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag, så jeg ikke glemmer det.
Eritrea er styrt av et brutalt sosialistisk–marxistisk
regime som har undertrykket sin befolkning, noe som har ført til at
mange eritreere har måttet flykte, og mange har flyktet til Norge.
Det representantforslaget Fremskrittspartiet nå har fremmet, har
vi ikke utarbeidet alene, men i samarbeid med eritreere bosatt i
Norge. Det er 25 523 eritreere i Norge, i tillegg til 9 666 norskfødte
med innvandrerforeldre fra Eritrea, og mange av dem utsettes for
den undertrykkingen de opplevde i Eritrea. Vi vet at eritreiske
myndigheter har sine agenter i Norge som sørger for alt fra innkreving
av diasporaskatt til vold, trusler og undertrykking på stort sett
alle områder. Dette problemet er velkjent, fra både forskning, politiet
og ikke minst Proba samfunnsanalyse, men enda viktigere er det å
lytte direkte til dem som berøres.
Undertrykkingen begås i veldig stor grad av
eritreere i Norge. Det er jo underlig at en gruppe mennesker som
flykter fra et regime – for så å komme til Norge og få opphold fordi de
ikke kan være i Eritrea på grunn av regimet – så velger å jobbe
for regimet når de er i Norge, og undertrykker den delen av eritreere
i Norge som reelt sett har flyktet.
Når vi vet at dette er et stort problem, burde
det være en selvfølge at vi går gjennom alle asylsøknadene og oppholdstillatelsene
og trekker tilbake oppholdstillatelsen til dem som støtter regimet
de hevder de måtte flykte fra. Dette er et ønske fra undertrykte
eritreere i Norge, noe komiteen også bør være kjent med. Det har
vært et ganske stort engasjement både på e-post og når vi har behandlet
tidligere saker gjennom høringsrunder.
Men også i denne saken velger stortingsflertallet
å stikke hodet i sanden og ikke å ta tak i dette problemet. Det
kommer nå på nytt et forslag om en handlingsplan, og til den har
jeg følgende å si: Nok snakk, nok planer, det er tid for handling nå.
Presidenten [13:06:43 ]: Da har representanten
Erlend Wiborg tatt opp det forslaget han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:07:00 ] : Før eg gjer greie
for vårt syn i saka, må eg berre kommentere at det er mange land
som har både sosialisme og demokrati i namnet sitt, som ikkje nødvendigvis
har eit innhald i styresettet sitt som oppfyller krava i definisjonen
av dei orda.
SV støttar ikkje dette forslaget. Vi meiner
at transnasjonal undertrykking er eit stort problem. Det er særleg
ei utvikling i verda der fleire og fleire land blir totalitære,
og det er meir reising, det er meir kommunikasjon mellom landegrensene,
så det er eit vanskelegare og vanskelegare landskap å forhalde seg
til. Men eg er veldig imot å plukke ut éi gruppe og lage eitt tiltak
på denne måten. Eg meiner at undertrykking, som handlar om å bruke
vald og truslar, og som ikkje er ein del av måten ein behandlar
andre menneske på, er noko som ein må kjempe verkeleg hardt imot
– ekstremisme i alle sine former, slik det framstår.
Det er eit laust forslag i denne saka, og det
støttar vi. Ein handlingsplan mot dette, og særleg å ha eit blikk
på diasporamiljø, trur eg er fornuftig, men det må gjerast på ein
måte som ikkje har eit preg av nærmast forfølging og det å ha låge
tersklar for å gå inn i saker utan at det er nokon grunn til det,
for det er veldig individuelle forhold. Det å avdekkje systematiske
og organiserte undertrykkingssystem tenkjer eg likevel er viktig
å gjere og følgje nøye med på i arbeidet med å beskytte folk i Noreg.
Mudassar Kapur (H) [13:09:37 ] : Mange eritreere som har flyktet
fra regimet, blir undertrykt av andre eritreere som er regimetro.
Dette er en form for transnasjonal undertrykkelse, og det rammer
ikke bare eritreere, vi har også eksempler på andre grupper. Men
for å holde oss til denne gruppen: Oppmøte på demonstrasjoner mot
regimet registreres og får konsekvenser for den enkelte og deres
familie. Enkelte eritreere blir ekskludert fra arrangementer og
tvunget til å betale diasporaskatt. Dersom skatten ikke betales,
utsettes familien for press – etter de opplysningene vi har fått.
Under Solberg-regjeringen ble det utarbeidet
en rapport om transnasjonal undertrykkelse, som ble fulgt opp med
en ny rapport i 2023 som gikk enda dypere inn i tematikken. Disse
to rapportene inneholder en rekke anbefalinger. Derfor foreslo Høyre
i 2024 å følge opp Proba-rapport 2020-3 «Press og kontroll» og Proba-rapport
2023-10 «Transnasjonal undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar»
samt å iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse
av personer i Norge, f.eks. gjennom en handlingsplan mot transnasjonal
undertrykkelse. Dette ble det også gitt uttrykk for gjennom et stortingsvedtak.
Høyre støtter ikke Fremskrittspartiets forslag,
men vi mener at det er viktig at regjeringen følger opp tidligere
vedtak i Stortinget innen hele tematikkområdet, herunder også det
forslaget jeg nevnte. Mitt innlegg danner samlet sett en bakgrunn
for hvorfor vi da heller ikke støtter det løse forslaget fra Venstre.
Ola Elvestuen (V) [13:11:46 ] : Først vil jeg berømme Fremskrittspartiet
for å ta opp spørsmålet om eritreere i Norge. Selv om heller ikke
vi er helt enig i forslaget, ser jeg på dette som en oppfølging
av det representantforslaget som Venstre hadde i 2024, og som jeg
selv var med på, som nettopp handlet om å få en handlingsplan mot
den transnasjonale undertrykkelsen som eritreere i Norge utsettes
for.
Det er riktig – og bra – at vi har fått disse
to Proba-rapportene, men situasjonen for regimekritiske eritreere
i Norge er fortsatt den samme. Det har ikke skjedd noen endringer
i løpet av de siste årene. Det er fortsatt sånn at regimevennlige organisasjoner,
enten det er kirker eller kulturforeninger, kontrolleres fra en
fremmed makt som utøver sin makt over eritreere i Norge – med lovlig
opphold eller med norsk statsborgerskap.
Som det ble sagt her, handler det også mye
om innkreving av 2 pst.-skatten, og vi må ta inn over oss omfanget
av den. Det er anslått at over 35 pst. av statsbudsjettet i Eritrea finansieres
av diasporaskatten, som de innkrever rundt omkring i verden. Det
er klart at vi må ta tak i den situasjonen for å bekjempe dette
og redusere denne overføringen.
Fra Venstres side mener vi at dette med transnasjonal
undertrykkelse i mye større grad må ses i en bredere sikkerhetspolitisk
sammenheng. Vi ser at diktaturene samarbeider tettere, enten det
er Russland, Kina eller Iran, og også Eritrea. Som det ble pekt
på tidligere, utøver alle disse landene også transnasjonal undertrykkelse.
Kina gjør det med uigurer, tibetanere, Hongkong-kinesere og kinesere.
Russland gjør det, Belarus gjør det, Iran gjør det, og man har selvfølgelig
et bredere formål for å gjøre det. Venstre mener at vi trenger disse handlingsplanene.
Jeg vil også ta opp vårt forslag. Grunnen til
at vi har lagt det fram, er at det i Arbeiderpartiets merknad står
at man vurderer om omfanget av det som allerede er gjort, er tilstrekkelig
for å oppfylle anmodningsvedtaket fra tidligere. Det mener jeg det
ikke kan være.
Presidenten [13:14:55 ]: Representanten
Ola Elvestuen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Astri Aas-Hansen [13:15:08 ] : Jeg ønsker å starte
med å si at det ikke skal være sånn at norsk-eritreere blir utsatt
for press og undertrykkelse fra et regime de har flyktet fra. Sånn
skal det ikke være i Norge. De som har fått asyl i Norge, skal være
trygge.
Det er viktig å avdekke tilfeller av juks for
å hindre at asylinstituttet misbrukes. Deltakelse på arrangementer
o.l. til støtte for de samme myndighetene som søkeren har oppgitt
å frykte forfølgelse fra, kan tilsi at oppholdstillatelse og asylstatus
i Norge bør kalles tilbake. Norske utlendingsmyndigheter legger
mye arbeid i å verifisere og kontrollere opplysninger fra asylsøkere
for å hindre juks. Det er likevel av ulike grunner vanskelig å avdekke
juks på søknadstidspunktet. Derfor har utlendingsmyndighetene adgang
til å kalle tilbake en oppholdstillatelse hvis det i ettertid avdekkes
at tillatelsen er gitt på feil grunnlag.
I tilfeller hvor det foreligger indikasjon
på juks, skal Utlendingsdirektoratet i henhold til regelverk vurdere
om det er grunnlag for å opprette en sak om tilbakekall. Jeg mener
derfor at det ikke er behov for en særskilt gransking av oppholdstillatelsene
til eritreiske borgere i Norge.
Denne regjeringen mener at det er viktig å
hindre at personer får beskyttelse i Norge på feil grunnlag. Derfor
har vi gjennom tildelingsbrevet for 2025, som jeg allerede har vært inne
på i en tidligere sak, bedt UDI om særlig å rette innsatsen mot
tilbakekallssaker der det er begått alvorlig kriminalitet, gitt
grovt uriktige opplysninger eller er konkrete holdepunkter for aktiv
bruk av mer enn én identitet, saksporteføljer med pågående og systematisk
misbruk og saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det
ikke er grunnlag for ny tillatelse. Jeg forventer og har tillit
til at UDI foretar gode og riktige prioriteringer i tilbakekallsporteføljen.
Presidenten [13:17:25 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [13:17:41 ] : Transnasjonal undertrykkelse
handler om at en fremmed makt utøver sin makt i Norge i strid med
norsk lov. Vi har tidligere hatt anmodningsvedtak fra Stortinget
der man bl.a. peker på muligheten for en handlingsplan, og statsråden
viser også i sitt svar til noen tiltak som er gjort.
Grunnen til at Venstre, som jeg sa i mitt innlegg,
har lagt fram et forslag som understreker behovet for en handlingsplan,
er at det i merknadene til saken står:
«Departementet vurderer nå om omfanget
av disse tiltakene er tilstrekkelig for å anse anmodningsvedtaket» –
altså tidligere vedtak om handlingsplan – «som oppfylt.»
Så mitt spørsmål er: Kan vi være trygge på
at det nå er en systematisk oppfølging av det vedtaket, og at arbeidet
mot transnasjonal undertrykkelse systematisk videreføres i form av
en handlingsplan?
Statsråd Astri Aas-Hansen [13:18:45 ] : Som representanten
viste til, er det iverksatt en rekke tiltak i tråd med Stortingets
anmodningsvedtak, og det skal bøte på utfordringene knyttet til
transnasjonal undertrykkelse. Vi vurderer nå i departementet hvorvidt
de igangsatte tiltakene er tilstrekkelige for å anse anmodningsvedtaket
for oppfylt. Det vil vi komme tilbake til Stortinget med på egnet
måte, slik det skal gjøres.
Jeg vil også understreke noe som tør være kjent
for denne saken: PST har i sin nasjonale trusselvurdering for 2025
pekt på flyktningspionasje som en av de truslene de identifiserer som
særlig viktige å trekke fram, og som de skal både forebygge og etterforske.
Det samme gjelder politiet, som skal forebygge og bekjempe tvang,
trusler mv., som går i det ordinære politisporet.
Ola Elvestuen (V) [13:19:49 ] : Når det gjelder transnasjonal
undertrykkelse, er det ingenting som tyder på at dette er noe det
vil bli mindre av i årene framover – tvert imot. Som nevnt her vil
det forsterkes med globaliseringens muligheter – og fra flere land,
enten det er Kina, Belarus eller Iran. Så mitt spørsmål blir igjen
litt av det samme: Kan vi forvente at vi får – om jeg kan si det
sånn – den samme systematikken i arbeidet med dette problemet? Dette
treffer jo flere grupper, men det er kanskje eritreere som er mest
utsatt, i hvert fall er omfanget størst der. Får vi et systematisk,
bredt arbeid som går inn i problemet, f.eks. for å få slutt på den
skatteinnkrevingen som nå pågår i strid med norsk lov?
Statsråd Astri Aas-Hansen [13:20:47 ] : Siden representanten
gjentar sitt spørsmål, gjentar jeg mitt svar. Det er at vi, som
sagt, følger opp Stortingets anmodningsvedtak 525. Noe er allerede
gjort, og vi skal gjennomgå og se at det faktisk blir fulgt opp.
Så er det da for oss også å være tydelige på at både politiet og
PST har et ansvar her, som også er noe PST påpeker i sin nasjonale
trusselvurdering.
Jeg helt sikker på at vi alle er enige om at
dette er noe som vi må og skal motarbeide, og at det er viktig at
det gjøres på bred front, ikke bare gjennom utlendingsforvaltningen
og utlendingsloven med tilbakekall når det er gitt tillatelse på
feil grunnlag.
Presidenten [13:21:45 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Tobias Drevland Lund (R) [13:22:01 ] : Jeg tegnet meg for å
si at også Rødt støtter forslaget fra Venstre. Vi mener det er et
godt forslag og også noe vi har tatt til orde for tidligere.
Jeg vil også benytte anledningen til å takke
for en god og viktig debatt. I motsetning til kanskje mange andre
debatter som vi har i denne salen, vet jeg at dette er en debatt
som flere følger med på, for dette er noe som faktisk handler om
livet til mange eritreere i Norge. Da er det igjen viktig å slå
fast – og det tror jeg hele salen kan stille seg bak – at den transnasjonale
undertrykkelsen som de utsettes for, er noe vi ikke skal finne oss
i, og at det haster med å bekjempe det tilstrekkelig.
Presidenten [13:22:44 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 30.
Votering, se voteringskapittel