Presidenten [11:50:09 ]: Etter ønske
frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar
partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svare etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Heidi Greni (Sp) [11:50:45 ] (ordfører for saken): I lovproposisjonen
foreslås det endringer i bestemmelsen i utlendingsloven som gir
foreldre og søsken rett til familiegjenforening med unger under
18 år som har fått beskyttelse, asyl eller kollektiv beskyttelse
i Norge. Endringene skal bl.a. forhindre at det gis oppholdstillatelse
dersom det fører til utøvelse av bigami.
Videre foreslås det endringer i vilkårene for
rett til permanent oppholdstillatelse når det gjelder kravet knyttet
til ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap og tidspunktet for når
vilkårene for permanent oppholdstillatelse må være oppfylt. Det
foreslås også hjemler for behandling av søknader om stønad for tilbakevending
til hjemlandet for personer som har oppholdstillatelse i Norge på
grunnlag av beskyttelse. Som følge av at aupairordningen er opphevet,
foreslås det å oppheve bestemmelsen i utlendingsloven som regulerer
ordningen.
Justis- og beredskapsministeren har sendt et
rettebrev datert 29. april, der det står:
«I forslaget til lovvedtak punkt I
om endringer i utlendingsloven har det blitt en lovteknisk feil
i forslaget til § 76 annet ledd annet punktum og § 90 a.»
Komiteen noterer seg de rettelser i lovforslaget
som det gjøres rede for i brevet.
Komiteen har invitert til skriftlige høringsinnspill
i saken, men det er ikke kommet noen høringsinnspill.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité med
unntak av de paragrafer som er omtalt i innstillingen, som fremmes
av andre ulike flertall. Jeg går ut fra at partiene selv vil gjøre
rede for sitt syn i saken og går over til Senterpartiets syn.
Senterpartiet har en politikk for å understøtte
en kontrollert og bærekraftig innvandring. Derfor stemmer vi for
denne proposisjonen. Vi vil understreke at å inngå ekteskap når
en allerede er gift, ikke er tillatt i Norge. Det bør følgelig være
slik at oppholdstillatelse kan nektes dersom tillatelsen vil lede
til utøvelse av bigami i Norge. Lovendringen i § 43 gir et viktig
signal om at det ikke skal lønne seg å sende sårbare unger ut på
en farefull ferd for seg selv for å sikre at en forelder kan få
opphold med flere samlivspartnere i Norge.
Det er viktig at vi har tydelige rammer rundt
familiegjenforening. Vi har i dag en kjempeutfordring med å bosette
og integrere flyktninger på grunn av den store tilstrømmingen. Vi
har et særlig press på de kommunale tjenestene, og det er krevende
å skaffe bolig fordi boligreserven nå er oppbrukt. Derfor må vi
også vurdere nye tiltak for å stramme inn vilkårene for familieinnvandring,
etter Senterpartiets mening.
Mudassar Kapur (H) [11:53:47 ] : Høyre mener vi skal føre en
streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk, og i denne
proposisjonen er det flere forslag som bidrar til dette.
Når det gjelder Høyres synspunkter i saken,
er de lagt inn i innstillingen, og jeg viser til innstillingen i
den sammenheng.
Utlendingsforvaltningen har stort forbedringspotensial
når det gjelder å effektivisere saksbehandlingen. Det er derfor
bra at det kommer lovendringer som bidrar til å få opp farten. Høyre
støtter derfor forslagene i proposisjonen som kan bidra til å få
ned saksbehandlingen, og det som går på automatiserte søknader,
bl.a. foreslås det å automatisere tilbakevendingsstønaden.
Høyre mener det er bra at disse søknadene blir
behandlet raskt, og at tilbakevendingsstønaden kan være et godt
insentiv for å få flere til å reise tilbake, men Høyre mener det
er behov for å utrede nivået på denne ordningen for at dette skal
bli et reelt alternativ for flere, og for at ordningen blir benyttet
i større grad. Vi ser at støtten er økt betraktelig på det arbeidet,
så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg videre.
Vi støtter ikke endringen i loven om aupairordningen.
Det står at lovendringen er en konsekvens av at regjeringen fjernet
adgangen til å få førstegangs oppholdstillatelse som au pair. Høyre
er ikke enig i den forskriftsendringen og vil derfor ikke støtte
lovendringen som foreslås i denne proposisjonen når det gjelder
den saken. Vi mener at aupairordningens intensjoner om språkopplæring
og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie er
gode, og at ordningen er gjensidig fordelaktig for både vertsfamilien
og de unge voksne som reiser enten til eller fra Norge for å være
au pair, så lenge reglene og prinsippene som ligger til grunn for ordningen
følges.
Jeg vil da gjenta, som jeg startet innlegget
mitt med, at Høyres synspunkter i denne saken er gjengitt i komiteens
innstilling, og det er slik vi også kommer til å votere.
Erlend Wiborg (FrP) [11:56:10 ] : Det er en relativt teknisk
sak, som har mange aspekter, vi har til behandling. Jeg vil også
vise til Fremskrittspartiets representantforslag 156 S for 2024–2025,
om en betydelig innstramming når det gjelder familiegjenforening
i Norge, som Stortinget behandlet tidligere i år. Der fremkommer
vårt mer overordnede syn når det gjelder familieinnvandring, og
ikke minst viktigheten av å få til en betydelig innstramming når
det gjelder familieinnvandring. For vi ser at bare på åtte år har
Norge innvilget familiegjenforening til flere personer enn det bor
i Drammen kommune, som er en relativt stor kommune, og det viser
behovet for å stramme inn.
Så to ord knyttet til aupairordningen. Fremskrittspartiet
anser det bare som en ren formalitet, rett og slett at lovverket
nå skal være i tråd med det regelverket som eksisterer, så det er
ikke noe substansielt innhold i det.
Fremskrittspartiet er imot at enslige, mindreårige asylsøkere
skal kunne få familiegjenforening. Det er et viktig prinsipp, for
vi ser dessverre at det er flere som sender barn ut på en farefull
ferd med kyniske menneskesmuglere i håp om at mindreårige asylsøkere
skal komme til Europa og Norge og da ha lettere grunnlag for å få
opphold, og så fort de har fått innvilget opphold, søkes det om
familiegjenforening. Det er et stort problem, og det er viktig at
vi tetter igjen dette, både for hele det norske samfunnet, og ikke
minst for de barna som sendes ut på disse farefulle ferdene. Det
er en svakhet ved hele asylsystemet at man får opphold i Norge på
grunn av at det hevdes at man ikke har omsorgspersoner, for deretter
å søke om familiegjenforening med foreldrene.
Fremskrittspartiet er også positiv til at regjeringen foreslår
at utlendinger ikke lenger må dokumentere å ha gjennomført opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, men heller må dokumentere ferdigheter
i norsk muntlig.
Jeg tar opp de forslag Fremskrittspartiet har
fremmet i innstillingen, og ellers fremkommer det hvilke deler av
flertallsinnstillingen vi støtter.
Presidenten [11:58:07 ]: Representanten
Erlend Wiborg har teke opp dei forslaga han refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [11:59:14 ] : Jeg kan starte med å
si at det framkommer av innstillingen hva Rødt støtter og ikke,
men vi støtter ikke forslaget om endring av utlendingsloven § 43.
Det er meg bekjent ingen her som mener at bigami skal være lovlig
i Norge, og det er det heller ikke. Det er viktig å iverksette tiltak
for å forebygge og bekjempe at bigami forekommer, men vi må huske
på at retten til familieliv, herunder muligheten for familiegjenforening
og utøvelse av familielivet, er en ukrenkelig og grunnleggende menneskerettighet, som
bl.a. følger av den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs
barnekonvensjon.
Særlig viktig er hensynet til barnets beste,
som alltid bør være det mest tungtveiende hensynet i utlendingssaker
og i innvandringspolitikken for øvrig. Men det virker jo som om
det mest tungtveiende for samtlige partier i denne salen, særlig
de største, er de såkalte innvandringsregulerende hensynene.
Ser vi på svarene fra når proposisjonen var
på høring, kan vi bl.a. lese at juridisk rådgivning for kvinner, JURK,
Jussbuss og Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere, NOAS,
ikke støtter forslaget.
NOAS mener forslaget i for liten grad har fokus
på gruppen som er bakgrunnen for disse forslagene, dvs. barna. De
viser til at forslaget vil føre til at barn i mange tilfeller ikke
får muligheten til å gjenforenes med sin andre forelder i Norge,
grunnet underholdskravet som stilles til referansepersoner over
18 år. Særlig ser NOAS at enslige forsørgere sliter med å oppfylle
kravene, og at forslaget kan gjøre det praktisk talt umulig for
noen barn å vokse opp med begge sine omsorgspersoner. Forslaget
bryter dermed med barnets rett til familieliv og kan motvirke en
trygg og stabil oppvekst ved at barnet ikke har tilgang til to primæromsorgspersoner.
Også Jussbuss understreker at enslige mindreårige flyktninger
i Norge er i en særlig sårbar situasjon da de ikke har mulighet
til å reise til hjemlandet for å være sammen med foreldrene sine.
Vilkårene for familiegjenforening med ektefeller er mange, og et
krav som det departementet foreslår, vil gjøre det vanskeligere
for barn med beskyttelse å få begge foreldrene hit. Hensynet til barnets
beste tilsier at det ikke skal foreligge et slikt krav hvis søker
er gift med barnets herboende forelder, for søkere som er foreldre
til barn som har fått beskyttelse i Norge.
JURK trekker fram Afghanistan som eksempel
og påpeker at departementet i høringen selv viste til dette landet
i forbindelse med bigami – uten å nevne at afghanske kvinner i stor
grad er avskåret fra å ta ut skilsmisse, og at mange tidligere innvilgede
skilsmisser har blitt tilbakekalt under det nåværende regimet.
Deler av denne proposisjonen kan derfor skape
nye problemer, kanskje utilsiktede som sådan. Rødt stemmer da imot
de delene som framkommer av innstillingen.
Sverre Myrli (A) [12:02:21 ] : Saksordfører la fram saken på
en god, grundig og ryddig måte. Jeg vil bare kommentere en ting,
og det gjelder lovendringen om at en forelder ikke kan få opphold
med flere samlivspartnere. Det skulle bare mangle, vil kanskje noen
si. Jeg ser, som siste taler var inne på, at det reiser noen problemstillinger,
og det er helt riktig at flere av høringsinstansene har tatt opp
problematikken rundt det. Jeg ser også at det å foreta den lovendringen
i ytterste fall kan få konsekvenser for noen sårbare barn.
Samtidig er det en svært viktig symbolsak.
Det er et svært viktig symbol å sende ut at bigami ikke er tillatt
i Norge, og det skal ikke være tillatt i Norge. Det er et prinsipp
som vi ikke kan fire på, og det skal ikke være noen tvil om det.
Derfor er lovendringen riktig, og det er riktig å nekte oppholdstillatelse
dersom den tillatelsen vil føre til bigami i Norge.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:03:58 ] : Eg kommenterte i førre
sak at integreringslova var komplisert, og utlendingslova er ikkje
mindre komplisert, men vi har gjort det vi kan for å forstå kva
denne lovendringa betyr.
SV står i lag med Raudt i det å ikkje støtte
endringane i § 43, nettopp fordi vi meiner at sideverknaden dette kan
vere at ein kjem i konflikt med barnekonvensjonen og menneskerettskonvensjon.
Barnekonvensjonen sin tydelege beskjed til land som har skrive under,
er at ein skal bidra til at foreldre og barn kan kome saman. Det tenkjer
eg er utruleg viktig.
Eg held på å lese boka til journalisten Kristina
Quintano, Smugler eller grenselos. Det er klart at det kan hende
det er nokon som sender barna sine til Noreg for at dei skal kome
i veg etterpå, men den beskrivinga av kva som går føre seg med menneske
på flukt i dag, viser at det er mykje meir samansett, og det er
veldig mange som kjem frå kvarandre på flukt. Difor tenkjer eg at
det å bidra til at familiar som har komne frå kvarandre, kan kome
saman igjen, er veldig viktig.
Når det gjeld bigami, er no ikkje eg heller
for bigami, men eg tenkjer at det å kjempe det ned, må vi gjere
gjennom andre paragrafar enn denne, som skal gjere det endå vanskelegare
å få familiegjenforeining for barn i Noreg.
Når det gjeld tildeling av stønad til tilbakevending og
reglar for personopplysningar, står vi bak at det er greitt å ha
det i lova, og eg tenkjer også når eg ser på forskrifta om summen,
at 15 000 kr er veldig lite med tanke på at folk har vore på flukt,
har forlate alt dei hadde og skal tilbake igjen til eit land. Ein
treng å sjå på det om ein meiner alvor med at folk skal kunne reise
tilbake til landet dei kom frå.
Vi står i lag med Raudt i måten som vi stemmer
på i denne saka, og med det har eg prøvd å forklare kva vi står
for.
Statsråd Astri Aas-Hansen [12:06:54 ] : Arbeiderpartiregjeringen
skal føre en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk.
Stortinget behandler nå en samleproposisjon
med forslag til flere ulike endringer. Jeg har notert meg at det særlig
er forslaget til endringer i reglene om familiegjenforening mellom
foreldre og barn med beskyttelse i Norge som enkelte av komiteens
medlemmer har innvendinger til.
For å sikre en kontrollert og rettferdig innvandringspolitikk
mener jeg det er nødvendig med et regelverk som ikke åpner for at
en forelder kan få oppholdstillatelse med flere ektefeller eller
samboere når vedkommende søker om familiegjenforening med et barn
som har fått beskyttelse i Norge. Regjeringens forslag til endring
på dette punkt er et klart signal om at det ikke lønner seg å sende
sårbare barn ut på en farefull ferd alene for å sikre at en forelder,
typisk far, kan få opphold med flere samlivspartnere i Norge og
i praksis utøve bigami.
Det er også nødvendig å sikre at de vanlige
reglene for familiegjenforening med ektefelle eller samboer benyttes
når barnet allerede har en forelder i Norge. På denne måten vil
de vanlige vilkårene for familiegjenforening med ektefelle eller
samboer gjelde, bl.a. kravet til sikret underhold. Regjeringens
forslag er integreringsfremmende ved at forelderen i Norge får et
insitament til å skaffe seg egen inntekt med påfølgende mulighet
til å forsørge den andre forelderen. Forslaget er også i tråd med
systematikken som ellers gjelder i utlendingsloven.
Jeg har notert meg at SV og Rødt mener at forslaget til
endringer i reglene om retten til familiegjenforening mellom foreldre
og barn med beskyttelse i Norge går for langt i å gripe inn i retten
til familieliv, herunder hensynet til barnets beste. I lovproposisjonen
er det gjennomført en grundig og balansert vurdering av hensynet
til barnet og de hensyn som begrunner begrensningen i retten til
familiegjenforening.
Regjeringen foreslår flere andre endringer
i utlendingsloven, bl.a. endringer i vilkårene for rett til permanent
oppholdstillatelse og endringer i utlendingslovens regler for behandling
av personopplysninger. Formålet er å legge til rette for økt digitalisering
og automatisering av de ulike saksporteføljene i UDI. Direktoratet
har utviklet løsninger som kan effektivisere saksbehandlingen og
redusere restanser, men de har behov for tilpasninger i lovverket
for å utnytte teknologiens potensial.
Jeg er glad for å se at flertallet i komiteen
slutter seg til forslagene i samleproposisjonen.
Presidenten [12:09:42 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Wiborg (FrP) [12:10:03 ] : Jeg henleder oppmerksomheten
til tilrådingens II, § 26 sjette ledd. Der viser man til at personer
nevnt i § 27, som har påbegynt et introduksjonsprogram eller opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, har rett til å fullføre opplæringen
i norsk og samfunnskunnskap uavhengig av om oppholdstillatelsen
endres, eller om de får innvilget statsborgerskap. Det er i utgangspunktet
hele komiteen samstemt i, men Fremskrittspartiet står ikke bak innstillingen,
da vi mener det må tydeliggjøres at det skal være «gyldig oppholdstillatelse
endres». Kan statsråden redegjøre for grunnen til at regjeringen
ikke legger inn i forslaget at det skal være gyldig oppholdstillatelse?
Kan det da forstås sånn at personer som mister oppholdstillatelsen,
fortsatt vil få opplæring i norsk og samfunnskunnskap i påvente
av uttransportering?
Statsråd Astri Aas-Hansen [12:11:05 ] : Det vil være sånn at
hvis du har mistet tillatelsen, har du ikke rett til opplæring.
Da skal du forholde deg til det. Men det må være sånn at du faktisk
har mistet den. At du har fått et varsel om tilbakekall, eller at
du vil miste den, vil ikke være tilstrekkelig.
Presidenten [12:11:30 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak
nr. 28.
Votering, se voteringskapittel