Stortinget - Møte fredag den 6. juni 2025 *

Dato: 06.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 430 S (2024–2025), jf. Dokument 8:228 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 35 [15:09:47]

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av SoMe-gigantene (Innst. 430 S (2024–2025), jf. Dokument 8:228 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke en sedvanlig samarbeidsvillig komité for god og effektiv jobbing med dette forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av so-me-gigantene.

Det er ingen tvil om at sosiale medier har fått en veldig dominerende rolle i samfunnet vårt. Det former offentligheten, påvirker alles hverdag og samler inn enorme mengder data om oss alle.

De fleste er nok derfor enig med forslagsstillerne i at vi framover må stille høyere krav til de som står bak, både til åpenhet, til ansvar og til kontroll. Representantforslaget løfter fram 14 konkrete tiltak for å få bedre reguleringer av sosiale medier. Forslagsstillerne vil bl.a. ha redaktøransvar, faktasjekking, innsyn i algoritmer og strengere regler for reklame. Det er mange gode poeng her og et klart ønske om å beskytte både ytringsfriheten og folk flest.

Komiteens flertall mener vi bør vente og se hvordan EUs nye regelverk, DSA, fungerer før vi eventuelt går videre. Partiene vil selv redegjøre for sitt syn videre i debatten.

Senterpartiet, derimot, mener det ikke holder å vente. Vi mener Norge både må og kan være tydelig og handlekraftig på dette feltet allerede nå. Vi har derfor fremmet to forslag. Det første er et forbud mot overvåkingsbasert reklame. I dag blir vi sporet over alt på nettet. Data om hva vi klikker på, hvor vi er og hva vi er interessert i blir samlet inn og brukt til å treffe oss med skreddersydd reklame. Det kan være reklame rettet mot barn og unge eller mot folk i sårbare situasjoner. Vi mener det ikke skal være lov å bygge hele forretningsmodeller på å samle inn og selge persondata. Det handler om retten til privatliv.

Det andre forslaget vårt handler om at digitale plattformer må få samme ansvar som vanlige medier. I dag slipper Facebook, TikTok og Google unna med å si at de bare formidler innhold, selv om de med algoritmene sine i praksis bestemmer hva folk ser på – og ikke ser. Dette er skremmende, og det er en utfordring for demokratiet. Vi mener at disse gigantene må få en ansvarlig redaktør i Norge som står juridisk ansvarlig for hva som vises, hvordan det vises og til hvem. Sånn som det er nå, er det umulig her hjemme å komme i kontakt med mennesker som er ansvarlig for disse gigantene. Sånn kan vi ikke ha det.

Dette er ikke et angrep på teknologi, det er et forsvar for demokrati, for ytringsfrihet og for personvern. Når så mye av livet vårt flyttes over til digitale plattformer, må vi også sørge for at rettighetene våre følger med.

Med det tar jeg opp forslagene våre, som jeg håper flere partier vil støtte.

Presidenten []: Representanten Sem-Jacobsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Som vi alle veit, lever vi i ei tid då grensa mellom det digitale og det verkelege livet er litt viska ut. Sosiale medium har på få år utvikla seg frå å vere digitale møteplassar til å bli mektige samfunnsaktørar med ei enorm påverking på både enkeltmenneske og demokratiske prosessar. Difor vil eg rose forslagsstillarane for å løfte debatten, og for at vi i komiteen har fått behandle saka og fokusere på ho. Men difor er det òg rett og viktig at vi tek eit grundig blikk på korleis desse plattformene blir regulerte.

Forslagsstillarane har peika på ei utvikling som vi alle kjenner igjen: at barn og unge veks opp i ein digital kvardag full av algoritmar, reklame og påverking, ofte utan at dei sjølve forstår kven som styrer kva dei ser. Dei ber ikkje om sensur, dei ber ikkje om at vi skal stoppe utviklinga – dei ber om ansvar. Det gjer vi òg. Vi meiner at barn og unge skal ha rett til ein trygg digital oppvekst. Dermed må vi skjerme dei frå skadeleg innhald, og vi må sjå kritisk på overvakingsbasert reklame, spesielt når det er retta mot barn.

Samtidig må vi anerkjenne at mykje av dette arbeidet er i gang. Gjennomføring av DSA-forordninga vil gje både betre personvern, forbrukarrettar og ytringsfridom. Difor støttar vi at dette arbeidet får gå sin gang, som regjeringa nemner, før vi gjer ytterlegare tiltak. Men la oss vere tydelege: Regjering og storting har eit ansvar for å følgje med. Difor vil eg rose statsråd Tung for at ho gå føre og stiller krav til næringa.

Turid Kristensen (H) []: Både sosiale medier og andre digitale plattformer er en positiv del av veldig manges liv, og det gir oss muligheter vi ikke hadde hatt uten dem, bl.a. til informasjon, til læring, til sosial omgang og til underholdning. Spørsmålet er hvordan vi kan sørge for at disse blir et positivt tilskudd til vårt liv, og sikre at vi ikke utsettes for brudd på personvern og skadelige algoritmer som fører til helseskadelig påvirkning, ikke minst for våre barn og unge, og oss alle for falsk informasjon og påvirkning som kan skade både tilliten til samfunnet og demokratiet vårt.

Jeg tror vel ikke det er noen her i salen som ikke er enige om at det er behov for strengere regulering og større ansvarliggjøring av de sosiale medieplattformene. Det har vært en bekymringsfull utvikling, og utviklingen går i feil retning mange steder. Vi ser bl.a. hvordan tekselskapene i USA benytter seg av anledningen til å svekke det som for mange av oss er viktige tiltak for å sikre personvern og motvirke hat, radikalisering og falske nyheter. Hva som er grunnen til at de gjør disse endringene, som for meg framstår som svært negative, kan vi jo bare spekulere i, men det er et faktum at det nå skjer. Et eksempel på dette er diskusjonen om TikToks algoritmer. Et annet er at Meta i begynnelsen av året lanserte nye retningslinjer for moderering. De har nå avsluttet selskapets faktasjekkprogram med uavhengige partnere. Begrunnelsen er at de ønsker å fremme mer ytringsfrihet, men i samme slengen vil de altså redusere de restriksjonene de har hatt på temaer som immigrasjon, kjønnsidentitet og kjønn, f.eks. Et annet eksempel er hvordan de store tekplattformene tar seg til rette og bruker våre data til å trene sine KI-tjenester. Noen har gjort det lenge, andre har latt være, men har nå satt i gang med dette. Det er enkelt for oss å reservere oss mot slik bruk, men jeg frykter vel at det ikke er alle som gjør det.

Jeg og Høyre deler derfor forslagsstillernes ønske om bedre regulering og større ansvarliggjøring av disse plattformene, og for den del også andre digitale plattformer, som ligger i forslagene her. Når Høyre likevel ikke støtter noen av forslagene, er det fordi noe av dette allerede er regulert i eksisterende lovverk. Vi har vedtak her på Stortinget om f.eks. å se på vårt handlingsrom for å ha strengere regler enn EU når det gjelder forbud mot reklame basert på masseinnsamling av personopplysninger, osv. Vi trenger ikke ett vedtak til om det samme. Det er også relevante prosesser på gang for å implementere EUs forordninger for å regulere i lovproposisjoner som er til behandling, eller som vil komme til behandling. Vi vil ikke vente og se på hvordan DSA fungerer, men vi bør i alle fall vente til det er implementert og inntatt i norsk lov.

Høyre er altså for strengere reguleringer og mener at vi i Norge bør gå foran der vi kan, og samarbeide internasjonalt der vi må.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er mykje bekymring, sympati og forståing for utfordringane knytte til den store makta til dei internasjonale so-me-gigantane frå Høgre frå talarstolen – og for så vidt i innstillinga også. Men det er lite som blir gjort. Venstre gjer noko sopass sjeldan for oss at vi her gjer felles front med Senterpartiet i ei sak som tydelegvis ingen andre parti meiner er viktig nok, nemleg at vi ber regjeringa parallelt med at ein jobbar med å innføre DSA, altså forordninga om digitale tenester, også sørgje for eit generelt forbod mot overvakingsbasert marknadsføring, som vi meiner er ein nødvendig stolpe å setje ned. Eg må seie eg er noko overraska over at det forslaget ikkje har større oppslutning i denne salen enn at det er berre Senterpartiet og Venstre som går inn for det.

Så er det sjølvsagt fint og positivt at det blir sagt at regjeringa no jobbar med innføringa av både DSA, forordninga om digitale tenester, og DMA, Digital Markets Act. Det er bra at det arbeidet er sett i gong, men eg vil minne om at det er lang tid sidan desse forordningane blei vedtekne i EU. Fleire EU-land har allereie fått det på plass allereie, og norske presseorganisasjonar, medieorganisasjonar, har i lang tid etterlyst at dette arbeidet skal kome i gang. Så ja, det er bra at det er i gang, men det har ikkje vore spesielt høgt prioritert tidlegare å få det arbeidet i gang, heller ikkje i perioden då Senterpartiet sat i regjering, så langt eg kan sjå frå utsida.

Det er òg bekymringsverdig, som det har kome fram i media i seinare tid – no ser eg at kulturministeren er til stades i salen – at vi per i dag faktisk ikkje har oversikt over kor mykje pengar staten og det offentlege sjølv legg igjen hos dei store so-me-gigantane. Vi har ingen oversikter over korleis statlege etatar bruker alle sine ganske svære kommunikasjons-, reklame- og PR-budsjett hos tekgigantane, eller kor mykje som blir brukt i norske redaktørstyrte medium. Det er ei oversikt der vi ikkje kan skulde på EU for at dei ikkje har fått på plass eit regelverk for at vi skal ha ei so-me-oversikt. Dette er noko vi kan og bør gjere sjølv.

Så oppsummert: Vi er nøydde til å få opp bevisstheita om makta so-me-gigantane har. Vi er nøydde til å gjere meir enn vi gjer i dag. Venstre er difor med forslagsstillaren på forslag nr. 1, som eitt lite skritt i det arbeidet.

Une Bastholm (MDG) []: Sosiale medier – hvor sosiale er de egentlig? Ja, vi danser alle sammen etter den samme pipa til Zuckerberg og Musk, vi er alle i de samme klamme algoritmene, vi er alle sammen utsatt for den samme avhengigheten. Men vi gjør det alene. Vi havner i ekkokamre og båser. Vi settes opp mot hverandre, og vi ser ikke lenger hverandre i vår ulikhet, verken emosjonelt eller fysisk og konkret. Vi er nede i mobiltelefonen i stedet for å se hverandre i øynene.

Aller verst: Barn mobbes på sosiale medier fordi det er rom og kanaler der hvor voksne ikke kan se det. Hva slags samfunn er det vi lager for barn å vokse opp i, hvor vi ikke ser hverandre i øynene og vi ikke møter hverandre i vår ulikhet? Det gjør meg dypt, dypt bekymret.

Det er naivt, selv om det er mye positivt med sosiale medier, å se på dette som åpne kommunikasjonsplattformer. Der hvor mennesker kommuniserer, skjer det også alltid veldig mye vakkert, men dette er ikke sosiale medier lenger, det er sosialt kontrollerende medier. De har utviklet seg fra å være en hyggelig og konstruktiv digital møteplass for familier, venner og folks nettverk, til å bli usosiale, mektige samfunnsaktører globalt, som ikke tar på alvor ansvaret sitt og den enorme makten de har.

Vi i Miljøpartiet De Grønne mener derfor at sosiale medier i dag gjør mer skade, særlig for barn, enn de gir nytte og glede for oss som samfunn. Og det sier jeg som et menneske som, som så veldig mange andre i denne salen, bruker sosiale medier til daglig. En av hovedårsakene til at det har blitt sånn, er manglende regulering og at politikere i både Norge og andre land ikke har klart å holde tritt med den enormt raske utviklingen vi har sett. Jeg vil gjerne gi honnør til det arbeidet som regjeringen har gjort, men vi har også et ganske stort arbeid foran oss for å sørge for at disse tekgigantene ikke ødelegger samfunnet mer enn de klarer med dagens situasjon.

Plattformer som TikTok, X, Facebook og Instagram bruker en rekke ulike algoritmer som i dag er for dårlig regulert, der resultatet ofte er polarisering, avhengighet og at brukere også får opp informasjon som de mener ikke er relevant. Vi mener det er helt uakseptabelt at store deler av samfunnet utsettes for et teknologisk eksperiment drevet fram av disse algoritmene som vi ikke har innsikt i, og egentlig med formål om å gjøre rike og mektige tekgiganter enda rikere og mektigere. Derfor har vi fremmet dette representantforslaget.

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg deler bekymringene som det gis uttrykk for i representantforslaget om regulering av sosiale medier. Det er et faktum at sosiale medieplattformer i økende grad påvirker hverdagen vår. De har makt til å forme informasjon, styre debatten og – ikke minst – påvirke demokratiet vårt. Det er på høy tid at vi som samfunn stiller disse aktørene til ansvar.

Det er tydelig at dagens regulering av sosiale medier ikke er tilstrekkelig. Vi har sett eksempler på hvordan desinformasjon kan spre seg raskt. Dette kan rokke ved tilliten til demokratiske prosesser. Regjeringen har derfor satt i gang tiltak for å gi oss større kontroll over plattformene. Jeg jobber nå med å gjennomføre Digital Services Act i norsk rett. DSA vil gjøre internett tryggere og sikre at teknologigigantene tar mer ansvar for innholdet som deles på deres plattformer.

En av hovedprioriteringene i DSA er å beskytte barn og unge, bl.a. ved å forby adferdsbasert markedsføring rettet mot mindreårige. DSA pålegger digitale plattformer plikter når det gjelder å fjerne ulovlig innhold, produkter og tjenester. DSA gir også brukerne rett til en begrunnelse for hvorfor innhold fjernes eller endres, rett til å klage på slike beslutninger og tilgang til mekanismer for å rapportere om ulovlig innhold.

For å bekjempe spredning av desinformasjon må de største plattformene og søkemotorene identifisere og motvirke systemiske risikoer for ytringsfriheten, pressefriheten, forbrukervern og personvern. De må også motvirke negative effekter for den offentlige samtalen og valgprosessene våre. Dette handler om å sikre demokratisk kontroll. Vi har sett hvordan plattformene blir brukt til å påvirke politiske prosesser. Regjeringen mener derfor det er viktig at vi gjennom DSA nå setter klare rammer for hva som er akseptabelt.

DSA vil løse mange av utfordringene som representantforslaget tar opp. I tillegg vil vi innføre KI-forordningen, som stiller strengere krav til bruk av kunstig intelligens og vil ivareta noen av bekymringene til representantene. Jeg mener derfor det er hensiktsmessig først å se hvordan regelverkene virker før vi vurderer ytterligere tiltak.

Til slutt: Regjeringen jobber også nå med å innføre en aldersgrense på 15 år på sosiale medier, hvor vi før sommeren vil sende ut et lovforslag på høring. Dette er juridisk og teknologisk nybrottsarbeid, hvor Norge ligger helt i front i verden. Det er krevende, men det er helt riktig, fordi det er rått parti å sette en tiårings hjerne opp mot algoritmer utviklet av noen av verdens fremste eksperter.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Turid Kristensen (H) []: Det er flere påstander her i dag om at partier som ikke stemmer for disse forslagene, ikke synes dette er viktig nok. Da tror jeg ikke de representantene har hørt hva som har blitt sagt fra talerstolen. Vi er utålmodige.

Det er ikke så ofte jeg er i debatt med statsråd Tung her i salen. Jeg har lyst til å benytte anledningen til å høre om statsråden kan si litt mer om status for arbeidet med å implementere i norsk lov både forordningen om digitale tjenester, DSA, forordningen om digitale markeder, DMA, og KI-forordningen, også når det gjelder vedtaket om å utforske det handlingsrommet vi har for å kunne totalforby markedsføring som er basert på innsamling av personopplysninger. Jeg ville synes det var veldig oppklarende og hyggelig hvis statsråden kunne si litt mer om status i det arbeidet, og når vi kan forvente at disse sakene vil komme til behandling her i Stortinget.

Statsråd Karianne O. Tung []: Når det gjelder det jeg sa, sender vi før sommeren et lovforslag ut på høring med sikte på stortingsbehandling i neste periode, altså i løpet av 2026. Når det gjelder DMA, vil vi i høst sende ut et lovforslag på høring for å starte prosessen. Når det gjelder KI-forordningen, vil vi også før sommeren sende den ut på høring, med sikte på at KI-forordningen blir implementert i norsk rett innen sommeren 2026, som er på samme tidspunkt hovedandelen av KI-forordningen blir gjeldende i EU. Når det gjelder forslaget, og for så vidt det tidligere anmodningsvedtaket fra Stortinget, om å totalforby markedsføring, er det noe departementet jobber med. Jeg minner igjen om at det jeg sa, inneholder et totalforbud mot adferdsbasert markedsføring mot mindreårige, men også et totalforbud mot adferdsbasert markedsføring basert på sensitive personopplysninger.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Statsråden gjev uttrykk for ei generell bekymring for den store makta so-me-gigantane har over våre liv og spesielt barn og unge. Då er det interessant å høyre kva statsråden tenkjer om noko eg spurde kulturministeren om i eit skriftleg spørsmål for eit par veker sidan, nemleg: Har vi ei oversikt over kor stor del av staten sine eigne budsjett som går til dei globale tekplattformene og norske redaktørstyrte media? Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at nye tal som er komne ut om den samla norske reklamemarknaden, viser at dei fire store tekgigantane har teke over over halvparten av den norske reklamemarknaden og tek meir og meir inntekter vekk frå redaktørstyrte media. Vi veit at staten og statlege verksemder er betydelege annonsørar. Kva tenkjer statsråden om at vi per i dag ikkje har noka oversikt over korleis staten brukar annonsekronene sine på desse tekgigantane?

Statsråd Karianne O. Tung []: Meg bekjent har vi ikke den oversikten. Når det gjelder denne tematikken, er det for meg som digitaliserings- og forvaltningsminister iallfall viktig å få implementert DMA så fort som mulig, for det er også viktig for en samlet norsk mediebransje at vi får det på plass. Som jeg sa i sted, tar vi sikte på å sende ut et lovforslag for DMA til høsten, rett over sommerferien, for å få det på plass, både for å være med og sikre konkurransekraften til de redaktørstyrte mediene opp mot so-me-plattformene, og for å sørge for generelt bedre konkurransevilkår for norske teknologiselskap.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er fint med felles regelverk i EU, og statsråden og eg er einige om at det hastar å få det på plass, men akkurat det eg spør om no, nemleg å få oversikta over korleis statlege etatar brukar sine annonsekroner, treng vi med respekt å melde ikkje EU eller EU-regelverk for å gjere. Det er rett og slett berre å sørgje for å skaffe seg den oversikta. Vi veit at aktørar som eksempelvis Kommunalbanken no flyttar annonseinvesteringar tilbake til norske redaktørstyrte media. Kommunalministeren seier sjølv i sitt svar til meg at ho skulle ønskje ein stor andel av offentlege kommunikasjonsbudsjett gjekk til dei redaktørstyrte media. Er digitaliseringsministeren einig i det? Skulle ho òg ønskje at meir av dei offentlege kommunikasjonsbudsjetta gjekk til redaktørstyrte media, og vil ho i så fall samarbeide med kulturministeren for i alle fall å få denne oversikta på plass?

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg ønsker ikke å detaljstyre hvor de ulike statlige virksomhetene skal bruke sine kroner, verken hvilket kommunikasjonsverktøy de skal bruke, eller hvor de skal annonsere. Jeg tror det er viktig at statlige virksomheter annonserer der folk er, enten det er i redaktørstyrte media eller på noen av sosiale medier-plattformene, slik vi også ser. Derfor er nettopp det jeg sa, og for så vidt DMA, så viktig. Det jeg sa, vil være med og gjøre plattformene tryggere og bedre. Det er der folk oppholder seg i dag. Et flertall av Norges innbyggere under 30 år får i hovedsak sine nyheter på sosiale medier, og derfor er reguleringen av sosiale medier viktig også i et nyhetsperspektiv.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg merkar meg at vi har ein kulturminister som skulle ønskje at ein stor andel av offentlege kommunikasjonsbudsjett gjekk til redaktørstyrte media, og så har vi ein digitaliseringsminister som ønskjer at vi ikkje skal detaljstyre korleis statlege aktørar brukar sine annonsekroner, og at dei må bruke dei der dei får mest effekt, uansett om det er hos store tekgigantar eller hos redaktørstyrte media. Det seier iallfall meg noko om at regjeringa har ein liten jobb å gjere med å få ein politikk på dette området.

Eg vil spørje statsråden: Er ho prinsipielt einig i at kor stor makt tekselskapa har over vår kvardag, òg er avhengig av kor mykje pengar vi puttar inn i dei i Noreg, anten det er statlege aktørar, næringsliv eller private forbrukarar, og at det her er økonomiske verkemiddel vi kan bruke til å avgrense den makta?

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg må få presisere at jeg i sted ikke snakket høyt om mine ønsker, men at jeg ikke vil detaljstyre statlige virksomheter i hvordan de gjør dette. Når det er sagt, spiller de redaktørstyrte media en veldig viktig rolle, både for demokratiet og for samfunnet vårt som helhet, og det må vi hegne om.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg ble litt inspirert av forrige replikant. Han snakket om utfordringen med hensyn til redaktørstyrte medier. I f.eks. Australia har man fått en lov som tvinger Meta og Google til å forhandle med nyhetsorganisasjoner sånn at de skal få betalt for sitt innhold. I Australia har de også vedtatt Online Safety Act, som gir det jeg tror er deres medietilsyn, myndighet til å kreve at disse gigantene skal fjerne innhold som ikke er bra – netthets, mobbing, det som handler om selvskading – og de samme har også fått myndighet til å gi sanksjoner hvis ikke tekgigantene fjerner slikt innhold raskt nok. Ser statsråden også til andre land enn EU-landene når det gjelder å være litt mer framoverlent og selv prøve å ta litt mer kontroll her i Norge, slik at man ikke bare ser til EU, men også til de landene som faktisk prøver å gjøre noe?

Statsråd Karianne O. Tung []: Ja, det gjør vi virkelig. Australia har også fattet et vedtak som handler om aldersgrense på 16 år i sosiale media, hvor de har gitt teknologiselskapene ett år på å komme tilbake til en teknologisk løsning. Om noen få uker skal Norge arrangere Internet Governance Forum her – den største FN-konferansen arrangert på norsk jord noensinne – hvor man skal snakke om et trygt og godt internett. Der kommer det land og statsråder fra hele verden. Der vil vi sette barn og unges sikkerhet på agendaen og også hvordan vi skal regulere og ta kontroll over sosiale medier-plattformene. Norge er absolutt internasjonalt orientert for å sikre og trygge innbyggerne våre. Når det gjelder noen av poengene representanten henviser til med tanke på Australia og Online Safety Act, finner vi mange av de samme tiltakene i DSA, som er viktig å få på plass i Norge.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg merket meg at statsråden mener en del av det som er foreslått i representantforslaget, allerede er ivaretatt i arbeid som regjeringen har igangsatt. Det legges særlig vekt på arbeidet med å forby overvåkingsbasert annonsering eller reklame og å beskytte barn bedre på sosiale medier. Det er veldig bra. Når vi snakker om det å beskytte barn og om bedre kontroll av hensyn til barn på internett, er det veldig viktig å huske at Norge starter litt i motbakke på grunn av utdeling av iPad-er i småbarnsskolen, hvor det har vært mye tilgang på skadelig innhold og reklame på nettbrett utdelt av norske skoler og norske myndigheter. Det håper jeg man rydder opp i parallelt. Mitt spørsmål handler egentlig om andre områder av representantforslaget, f.eks. det å kunne kreve en faktasjekkende myndighet i de sosiale mediehusene, det å ha kundeservice i Norge og at man må være åpen om algoritmene. Er det noe man jobber med?

Statsråd Karianne O. Tung []: Når det gjelder både kundeservice og åpenhet om algoritmene, er det tiltak som er omfattet av DSA, som er veldig viktig, og egentlig er det for så vidt også i berøring med faktasjekking når det gjelder plikt til å fjerne ulovlig innhold, og med klageadganger. Jeg må få lov til å si at jeg tror det nesten ikke finnes noen annen regjering i verden som gjør så mye for å beskytte barn og unge på internett. Vi jobber nå med å innføre en aldersgrense for sosiale media. Det blir snart lansert en ny stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Vi har så å si, vil jeg si, nesten fjernet mobiltelefonene fra barneskolen rundt omkring i hele Norge, og vi jobber hardt internasjonalt for å få flere land til å være med oss på det samme arbeidet. Igjen: Det er rått parti å sette et barns hjerne opp mot algoritmer som er utviklet av noen av verdens fremste tekselskaper, og dette er et politisk ansvar vi tar på alvor.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 35.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel