Presidenten [14:00:40 ]: Etter ynske
frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Kathrine Kleveland (Sp) [14:01:13 ] (ordfører for saken):
Som sakens ordfører vil jeg starte med å takke for godt samarbeid
i komiteen. Det har kommet tre skriftlige innspill i saken, og det
fremmes sju forslag. Jeg går ut fra at de andre partiene vil snakke
for sine forslag og fortsetter med Senterpartiets innlegg.
NRK-serien Demenskoret ble for mange av oss
både en tankevekker og en hjertevarmer med både informasjon og inspirasjon.
Flere steder i landet ble det startet demenskor etter serien. Når
antallet demente forventes å dobles innen 2050, er det helt nødvendig
at det fortsatt gjøres mer.
Det gjorde også sterkt inntrykk å se videoen
på Facebook-siden til Aldring og helse, der en pårørende på Hukommelsesteamkonferansen
fortalte om sin kone, som var 59 år og demenskoordinator da hun
selv fikk påvist demens. Jeg er 59 år og har blitt mormor til to
og tenkte umiddelbart: Det kunne vært meg. I videoen omtalte han
livet sitt med kona si som den siste bilturen sammen. Han opplevde
det som en tur han ikke hadde gyldig førerkort til. Han følte seg
ikke godt nok forberedt, uten å vite helt hva som ville møte dem.
Han ønsket seg fagfolk i baksetet som kunne orientere og hjelpe dem
med veien når det trengtes.
Senterpartiet har en klar visjon for å forbedre
demensomsorgen i Norge. Vi ønsker å skape et mer demensvennlig samfunn
i Norge som sikrer at kommunale helse- og omsorgstjenester er bedre
tilrettelagt for personer med demens og deres pårørende.
Heldigvis er en del allerede i gang. Her er
tre eksempler:
Andelen kommuner som har demensteam,
har økt fra 25 til 88 pst. siden 2007.
I fjor ble det lansert pårørendeavtaler, som er et nytt og
etterspurt verktøy.
Eldreboligprogrammet som er igangsatt, omfatter også personer
med demens.
Senterpartiet er overbevist om betydningen
av gode lokalsamfunn, enten det er i bydeler eller på bygda, der folk
kan kjenne meg igjen på butikken den dagen jeg gjør noe rart eller
ikke finner veien hjem.
Nasjonalforeningen for folkehelsen skriver
i sitt innspill at Bo trygt hjemme-reformen ivaretar mye av det
som tas opp i forslaget, men peker på at det fortsatt er mangler.
Vi forventer at kommunalministeren og helse- og omsorgsministeren
fortsetter å følge opp demensomsorgen godt.
Uansett avhenger veldig mye av dette av god
kommuneøkonomi. Senterpartiet prioriterer derfor alltid en bedre
kommuneøkonomi høyt.
Lise Christoffersen (A) [14:04:29 ] : Takk til saksordføreren
for hennes arbeid med saken, som er en viktig sak. Demens rammer
stadig flere. Vi som har det på nært hold, vet at det er en forferdelig
sykdom, først og fremst for dem som rammes, men også for de nærmeste.
Det som da blir det viktigste av alt, er et kommunalt hjelpeapparat
som fungerer, som er der med nødvendig støtte når det å bo hjemme
blir vanskelig, som på faglig grunnlag tar den aller vanskeligste
avgjørelsen for de nærmeste, at det ikke lenger er mulig å bli boende hjemme,
ofte mot den sykes egen vilje. Deretter er det viktig at det er
dedikerte ansatte i kommunale institusjoner som gir god omsorg basert
på den enkeltes behov, som kan endre seg raskt, og at de samme ansatte ser
og ivaretar behovene til de nærmeste pårørende etter hvert som sykdommen
utvikler seg.
Så hvorfor stemmer Arbeiderpartiet i denne
saken for at forslaget fra Høyre ikke vedtas? Igjen, som i en tidligere
sak, fordi vi snakker om å slå inn åpne dører. Statsrådens svar
til komiteen viser det.
Den 8. desember 2013 behandlet Stortinget Dokument
8:260 S for 2022–2023 fra Høyre om å skape et mer demensvennlig
samfunn. Forslaget vi behandler i dag, under samme overskrift, er
ren avskrift av det forslaget, bortsett fra ett tillegg om bruk
av ny teknologi i demensomsorgen.
Som statsråden viser til, er det overordnede
målet både i Fellesskap og meistring – Bu trygt 21 heime, Meld. St.
24 for 2022–2023 og Demensplan 2025 å bidra til å sette demensutfordringer
på dagsordenen i kommunenes ordinære planarbeid. Som saksordføreren
nevnte, 88 pst. av kommunene har nå demensteam. Pårørendeavtaler
ble i fjor lansert som et nytt verktøy.
Når det gjelder det siste punktet i Høyres
forslag, om bruk av velferdsteknologi for å avdekke, behandle og følge
opp personer som rammes av en demenssykdom, så trenger heller ikke
Høyre bekymre seg. Regjeringa vil i den videre oppfølgingen av Demensplan
2025 vektlegge velferdsteknologi som et av flere virkemidler for
å kunne ivareta og følge opp personer med demens og deres pårørende
på en enda bedre måte.
Så er vi ikke i mål. Vi blir kanskje aldri
ferdig. Ting kan alltid bli bedre, men når alt kommer til alt, er
det til sjuende og sist lite som kan slå alle de dedikerte ansatte i
kommunenes omsorgstjeneste, som går på jobb hver eneste dag, som
ser pasientenes og de pårørendes behov. De fortjener en stor, stor
takk både fra dem det angår der ute, og kanskje til og med også
fra denne talerstolen.
Anne Kristine Linnestad (H) [14:07:34 ] : Da jeg hørte på siste
taler, tenkte jeg at nå skal jeg rive manuset mitt i to. Høyre slår
overhodet ikke inn åpne dører. Det svaret fra statsråden og det
innlegget som representanten fra Arbeiderpartiet nå nettopp kom
med, viser at vi absolutt har behov for å legge til rette for et
demensvennlig samfunn.
Det er nemlig ikke et eneste ord i svarbrevet
fra statsråden som viser til yngre mennesker med demens. Når du
blir 52 år og får demens, er det ikke sånn at det rette for deg
er en aldersbolig eller en tilrettelagt plass på et sykehjem stort
sett med mennesker over 80 år. For meg er et demensvennlig samfunn
et samfunn som også tar vare på yngre mennesker med demens, som
tar vare på deres pårørende. Når pappa får demens i en alder av 48,
er det ikke sånn at du som sønn eller datter tar bilen og kjører
på besøk til sykehjemmet. Nei, du skal faktisk gå på skolen. Du
skal faktisk leve livet ditt. Du skal ha en mulighet for å bli den
beste utgaven av deg selv. Det har ikke unger som har foreldre med
altfor tidlig demens i dagens samfunn.
Jeg tør å si dette. Jeg hadde selv en mor som
fikk demens. Heldigvis, for å si det sånn, var hun godt over 70. Det
gjorde at jeg kunne gå på jobb. Hadde hun vært 52, hadde jeg altså
ikke hatt en pappa som kunne gått på jobb hver dag. Han hadde ikke
klart å følge henne opp. Det hadde heller ikke jeg.
Med skam å melde, Arbeiderparti: Vi har ikke
et demensvennlig samfunn. Vi er veldig langt unna. Jeg tar opp de
forslagene Høyre er en del av.
Presidenten [14:09:20 ]: Då har representanten
teke opp dei forslaga Høgre er ein del av.
Per-Willy Amundsen (FrP) [14:09:37 ] : Fremskrittspartiet støtter
samtlige forslag som Høyre har lagt frem i denne saken. Det gjorde
vi for øvrig også da den sist var til behandling for noen år siden,
i samme stortingsperiode. Vi ser ingen grunn til å gjøre noe annet
i dag.
Som representantforslagsstilleren sier, har
vi enda et stykke å gå hva gjelder å gjøre Norge til et demensvennlig
samfunn i alle sammenhenger og for alle aldersgrupper det treffer.
Samtidig mener jeg at det er viktig å påpeke
at vi ikke nå i det godes tjeneste legger opp til noe som kommunalkomiteen
og medlemmene i kommunalkomiteen er opptatt av i veldig mange andre
sammenhenger, nemlig å legge til rette for enda mer detaljstyring
av kommunene gjennom gode vedtak her. Det er viktig at vi motiverer
kommunene og sørger for at kommunene er i stand til å gi et demensvennlig
tilbud til sine innbyggere, men detaljstyring tror jeg ikke er veien
å gå. Det er først og fremst gjennom tilskudd og bevisstgjøring Fremskrittspartiet
mener at dette kan gjøres best. Og selvfølgelig må pengene på plass,
for det er som på alle andre områder i samfunnet: Når vi forventer
bedre tjenester som ivaretar alle borgerne i samfunnet, på alle
nivåer, i alle livssituasjoner, på en god måte, må også nødvendigvis
Stortinget stille opp og sørge for at de tjenestene som skal leveres
i kommunene og må leveres i kommunene, har den nødvendige finansieringen.
Men Fremskrittspartiet støtter forslagene som
ligger på bordet her i dag, som vi gjorde tidligere i stortingsperioden.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:11:43 ] : Demens er ein alvorleg
sjukdom. Han får mange uttrykk, og han rammar alle aldrar. Det er
utruleg viktig at vi som samfunn byggjer opp eit hjelpeapparat rundt
dei familiane og dei personane som blir ramma av denne sjukdomen.
Samtidig støttar ikkje SV desse forslaga. Då
eg sat og las dette her, kom eg til at det var eit godt gjennomført arbeid
frå regjeringa si side i det som regjeringa har ansvar for å planleggje
og følgje opp av tiltak. Eg vil bruke mesteparten av tida mi til
å seie noko om at kommunen, som skal yte desse tenestene, er der
vi må sette inn støyten, med finansiering av kommunane.
Etter å ha opplevd demens på nært hald i eigen
familie ser eg at teknologien kan hjelpe oss eit stykke på veg.
Men teknologien kjem så innmari til kort når dei som har fått maten
på bordet, må ha nokon som sit og snakkar med dei og fortel dei
at no må dei ete. Det er veldig rart å oppleve demensen på nært
hald og sjå kor hjelpelaust eit menneske kan vere, sjølv om mange
ikkje ser at vedkomande slit.
Eg skal ikkje halde eit langt innlegg, men
eg vil berre understreke at skal vi gjere noko med dette, må vi
finansiere kommunane betre. Vi må følgje opp dei planane som regjeringa
har lagt, med ressursar. Vi må ikkje minst sjå på dei ressurskrevjande
tenestene og finansiering av desse i kommunane. Eg trur kommunane
ønskjer – om dei berre kunne ha råd til det – å ha ressursar å setje
inn til å individualisere meir av hjelpetiltaka, særleg for unge
som får demens. Det handlar også om kommunestruktur og det å ha
eit tilbod som er nær familien når det rammar unge foreldre, for
eksempel.
Hadde eg fått demens og vore i 40-åra og budd
der eg bur, hadde det blitt veldig krevjande om eg skulle vore på
den aldersinstitusjonen som kunne hjelpe meg i min kommune, for
det hadde blitt langt å reise, og det hadde blitt veldig, veldig
vanskeleg for min familie.
Kommuneøkonomi, kommuneøkonomi, kommuneøkonomi
og finansiering av særleg ressurskrevjande tenester er det som må
til for at kommunane skal vere i stand til å hjelpe denne gruppa
betre.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:14:58 ] : Venstre sit ikkje i kommunalkomiteen
og er difor ikkje med på denne innstillinga her, men eg kan varsle
om at Venstre kjem til å stemme for samtlege forslag som ligg på
bordet her i dag, om å skape eit meir demensvennleg samfunn i praksis.
Eg må seie eg stussa då representanten for
regjeringspartiet Arbeidarpartiet meinte at desse forslaga er å
slå inn opne dører, og at vi berre kan ta det roleg her, vi treng
ikkje å bekymre oss, for dette er under god kontroll allereie. Vi
snakkar altså her om demenssjukdom, ein sjukdom som rammar over
100 000 menneske i dag, truleg det doble i løpet av 20 år. Det er
ein vond sjukdom, både for dei som blir ramma, og ikkje minst for deira
pårørande. Det er den kanskje mest kostbare sjukdomen for samfunnet,
meir enn både kreft og hjarte- og karsjukdommar. Vi veit at viss
vi satsar på førebygging og god oppfølging og behandling, kan det
ikkje berre gje veldig mange menneske eit betre liv, men også spare milliardar.
Det er berre nokre dagar sidan vi debatterte
ei prioriteringsmelding for helsesektoren i denne salen. Det å prioritere
tiltak for å gjere det lettare for dei som blir ramma eller pårørande
å leve med demenssjukdom ute i kommunane, er verkeleg å prioritere
førebygging. Det er det desse framlegga på bordet i dag handlar
om. Det handlar om å sørgje for tilskotsordningar som stimulerer
til bygging av fleire tryggleiksbustadar for eldre i distriktskommunar,
om bustadprogram for å gjere det enklare å få bustadar for personar
med demens, for å gje meir fleksible avlastingstilbod og for å sørgje
for at desse tilboda er på plass i kommunar over heile landet.
Eg merkar meg at SV vil stemme imot alle forslaga fordi
dette berre handlar om kommuneøkonomi. Det er interessant å høyre
frå det partiet som faktisk har framforhandla statsbudsjett alle
dei fire åra i denne perioden. Då skulle ein jo tru at kommuneøkonomien
no har blitt så god at dette blir handtert utan vidare i norske kommunar.
Det er ikkje dei tilbakemeldingane eg får når eg snakkar med folk,
med våre lokale folkevalde rundt om i kommunane. Dette er trongt,
dette er krevjande. All bistand vi kan gje frå staten si side, også
i form av eksempelvis bustadprogram og andre tilbod, er av det gode
og nødvendig no. Difor vil Venstre stemme for alle forslaga i denne
saka.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:18:14 ] : Vi er enig i denne
salen om at demens er krevende for dem som er rammet, og ikke minst
for deres pårørende, og at vi sammen må gjøre alt vi kan for å skape
et demensvennlig samfunn. Regjeringen har fulgt opp Demensplan 2025,
og en ny evaluering viser at det er god måloppnåelse i perioden.
Vi har også lagt fram bo trygt hjemme-reformen, og vi er i gang
med utviklingen av en ny demensplan, som vil ha både store ambisjoner
og en rekke nye tiltak og virkemidler.
Gjennom nasjonale kartlegginger følger regjeringen
fortløpende med på hvordan kommunene planlegger for og tilrettelegger
tjenester for personer med demens. Flere tiltak er allerede gjennomført
for å bistå kommunene med utvikling av lavterskeltilbud og gode tjenester,
bl.a. gjennom prosjekter i regi av utviklingssentrene for sykehjem
og hjemmetjenester. Siden 2021 har Aldring og helse, i samarbeid
med kommunene, implementert veiviser for demens. Veiviseren bygger
på nasjonale og internasjonale erfaringer og forskning. Den er forankret
i Nasjonal faglig retningslinje for demens og anbefaler et forløpsperspektiv.
Det er også gjennomført omfattende informasjonskampanjer
for å øke bevissthet i befolkningen. Vi har styrket kompetansen
hos ledere, helsepersonell og pårørende gjennom kurs, e-læring,
utdanningsmoduler og informasjon. Utvikling og bruk av digitale
løsninger for samhandling og støtte i oppfølgingen er også en viktig del
av dette arbeidet, og bidrar til bedre koordinering og kvalitet
i tjenestene.
Regjeringen vil fortsette arbeidet for et mer
alders- og demensvennlig samfunn. Det er riktig, som flere representanter
har påpekt, at vi ikke er i mål. Å legge til rette for at eldre
kan mestre livet og ha en trygg og verdig alderdom er overordnede
mål for regjeringens politikk. Vi skal møte de samfunnsendringene
vi står i, sikre at eldre med demenssymptomer får utredning og diagnostisering,
og samtidig legge til rette for en aktiv og trygg alderdom for hele
befolkningen. Vi skal bidra til tilpasninger i hjemmene og bygging
av tilstrekkelig antall heldøgns omsorgsplasser for bl.a. personer
med demens. At kommunene fortsetter å sørge for gode avlastningstilbud
og dagaktiviteter er viktig både for den som er rammet av sykdom,
og for pårørende. Pårørendeavtaler, som nasjonalforeningen har ivret
for lenge, og som regjeringen nå har innført, er også et nytt verktøy
vi har prioritert for å sikre god dialog og samhandling mellom pårørende
og helse- og omsorgstjenestene.
Vi har altså gjort mye, men det er arbeid som
står igjen. Derfor fortsetter vi å prioritere dette svært viktige arbeidet
for å bedre tilbudet til personer med demens og ikke minst deres
pårørende.
Presidenten [14:21:09 ]: Det vert replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:21:25 ] : Vi vet at de aller fleste
som har en demenssykdom, er mennesker som er over 65 år. Når vi
blir flere eldre, og vi blir en økende befolkning, ser vi også at
det er flere under 65 år som får en demenssykdom, altså yngre med
en demenssykdom. Det er på rundt 2 000–3 000 mennesker i Norge i dag.
Det er litt skuffende å høre Arbeiderpartiet i salen her snakke
om å slå opp åpne dører og ikke stemme for noen av forslagene som
ligger her, samtidig som statsråden anerkjenner at det fortsatt
er en vei å gå for å sørge for at vi blir et mer demensvennlig samfunn.
Statsråden i sitt svarbrev og Arbeiderpartiet
har snakket veldig lite om yngre mennesker som har en demenssykdom,
så jeg lurer på om statsråden kan si litt mer om hva regjeringen
gjør for mennesker som har en demenssykdom, som er yngre, og hvorfor
ikke det er større vektlagt i det arbeidet som regjeringen gjør
med demenssykdom?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:22:22 ] : Takk for et viktig
oppfølgingsspørsmål. Yngre med demens er et økende fenomen, og vi
må planlegge bedre for det. Da er det veldig viktig at kommunene
er sitt ansvar bevisst, og at vi støtter opp under at kommunene
kan ta dette ansvaret, bl.a. gjennom kommuneøkonomi, som flere har
snakket om, men selvfølgelig også ved at kommunene har planer, strategier
og tiltak for dette, og det er det heldigvis stadig flere kommuner
som har. Jeg er enig med de representantene som har advart mot at
vi innfører mer styringstrykk på områder der kommunene allerede
har satt i gang mange bra prosjekter.
Noe av det som er veldig viktig for yngre som
rammes av demens, er at det er gode aktiviteter og bra oppfølging
i kommunene. Det er det stadig flere kommuner som har oppmerksomhet
på. Det er særskilt viktig å støtte de pårørende til yngre mennesker
med demens. Derfor har vi innført pårørendeavtaler og tilskuddsordninger
for å hjelpe dem som er mest utsatt, og som trenger det mest. Yngre
med demens vil også bli vektlagt særskilt i den nye demensstrategien,
som regjeringen nå har varslet at vi jobber med.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:23:25 ] : Jeg hører det som statsråden
sier, at det er viktig å gjøre et arbeid, men samtidig stemmer de
ned flere av forslagene. Et av forslagene er bl.a. å få på plass
flere lavterskeltilbud, som ville ha vært viktig for mennesker som
er unge, som har en demenssykdom. Et eksempel er demensskole, noe
jeg besøkte i Grimstad for noen år siden. Dit kan yngre med demenssykdom
komme og få kognitiv trening. Det burde vært et konkret tiltak å
gjøre, noe vi også foreslår her.
Et annet tiltak vi foreslår i forslaget, som
jeg vil spørre statsråden om, er å få fortgang i byggingen av trygghetsboliger.
Trygghetsboliger var noe som ble lansert av Solberg-regjeringen
i statsbudsjettet for 2022, som Arbeiderpartiet kuttet midlene til
i statsbudsjettet for 2022. Så kom en plutselig høsten 2023 med
bo trygt hjemme-reformen og lanserte trygghetsboliger som et nytt
grep uten at det fulgte med penger. Da blir spørsmålet: Hva er grunnen
til at en ikke har fått satt i gang byggingen av trygghetsboliger,
og hva er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke gjort som Høyre har
gjort, å sette av midler til kommunene for å kunne bygge flere trygghetsboliger?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:24:30 ] : Først vil jeg si
at det er veldig positivt at partiet Høyre også er opptatt av yngre
med demens. Jeg har lest forslaget fra forslagsstillerne med stor
interesse, og det er ikke noe der som særskilt omhandler yngre med
demens.
Det er veldig bra med hukommelsesteam, det
er veldig bra med demensskoler, og det er veldig bra med avlastingstilbud,
men dette er norske kommuner i full gang med å implementere. Åtte
av ti kommuner har allerede tatt med demens i sitt planverk. 75 pst.
har allerede planer og strategier for dette, og for hver uke og
hver måned kommer det nye kommuner til. Det er ikke noe poeng at
Stortinget skal vedta at regjeringen skal legge til rette for at
kommunene skal gjøre noe de allerede gjør.
Hvis Høyre har nye forslag, konkrete, kreative
forslag, så «bring it on». Vi skal gjerne ta stilling til dem, men
regjeringspartiet og samarbeidspartiene ser altså ikke noen grunn
til å vedta tiltakspunkter som allerede er gjeldende politikk, og
som det jobbes med. Trygghetsboliger er en del av eldreboligprogrammet
som regjeringen har lansert.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:25:32 ] : Hvis en reiser ut og spør
en pårørende eller noen som er rammet av en demenssykdom, om det
er viktig at Stortinget har en visjon og et mål for et lavterskeltilbud,
at de får et pakkeforløp sånn at de får tidlig hjelp, at de kan
gå på en demensskole, at en bygger flere trygghetsboliger – selvfølgelig
har det noe å si at Stortinget, som øverste myndighet i landet,
peker ut den retningen. Jeg blir litt skuffet når jeg står og hører
statsråden neglisjere viktigheten av det for enkeltmennesker. Det
viser litt igjen at en er mer opptatt av å snakke om systemet, og
det synes jeg er skuffende å høre, ikke minst for de menneskene
som er rammet av en demenssykdom.
Jeg stilte et spørsmål i min forrige replikk
som statsråden ikke svarte på, og det var spørsmålet om trygghetsboliger,
som Solberg-regjeringen la inn i statsbudsjettet for 2022, som arbeiderpartiregjeringen
fjernet midlene til, men som Arbeiderpartiet plutselig lanserte som
et nytt tiltak i bo trygt hjemme-reformen. Jeg skal prøve en gang
til: Hva er grunnen til at en ikke har kommet i gang med trygghetsboliger,
og hvorfor har Arbeiderpartiet fjernet tilskuddet for det i kommunene?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:26:37 ] : Jeg svarte på det
spørsmålet. Trygghetsboliger er en del av det eldreboligprogrammet
som regjeringen har lansert, som handler om å legge til rette for
at et mangfold av aldersvennlige boliger kan realiseres rundt om
i Kommune-Norge. Da er det behov for et offentlig-privat samarbeid,
og det er viktig at vi kan bruke ordninger gjennom Husbanken. Det
er også viktig at det private boligmarkedet fungerer. Vi ser at
det realiseres stadig flere av denne typen boliger, og det er veldig
bra. Derfor jobber vi både med byggenæringen, med eiendomsutviklere, med
KS, med Husbanken og med seniororganisasjoner for å realisere flere
sånne prosjekter.
Dette er ikke en konkurranse om hvem som er
mest opptatt av demente. Alt det representanten fra Høyre snakker
om av engasjement, er jeg helt enig i. Poenget er at vi ikke trenger
å vedta tiltakspunkter som allerede er gjeldende politikk. Jeg skjønner
at det er Høyres strategi å lete i regjeringens stortingsmeldinger,
skrive noe tilsvarende, be Stortinget vedta det og si at regjeringen ikke
er opptatt av det når Stortinget ikke vedtar det. Det tror jeg faktisk
ikke at folk som hører på denne debatten, tror på.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:27:39 ] : Vi kan godt være uenige
om akkurat det, for jeg mener at det faktisk har noe å si hva Stortinget
vedtar, og hvilke konsekvenser det får ute i kommunene, der veldig
mange lever sitt liv, enten det er som pårørende eller med demenssykdom.
For å få oppfølging til spørsmålet om det med
trygghetsboliger: Statsråden sier at det er i gang. Det er ikke helt
riktig, det er ikke tilbakemeldingene vi får. Det som var utgangspunktet
med tilskuddsordningen som Høyre opprettet, var at vi satte av konkrete
midler i statsbudsjettet som kommunene kunne søke om. Vi begynte med
distriktskommunene, og grunnen til at vi begynte med distriktskommunene,
er at det er der det er størst boligutfordringer. Når en nå har
fjernet tilskuddsordningen og det ikke ligger penger der, vil det
bidra til at en kommer senere i gang i kommunene med å bygge disse trygghetsboligene.
Da stiller jeg et konkret spørsmål: Er det
sånn at Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for 2026 eller senere
vil legge inn konkrete midler til å bygge flere trygghetsboliger?
Det er en vesentlig forskjell mellom Høyre og Arbeiderpartiet.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:28:42 ] : Vi har absolutt
ambisjon om å bygge flere trygghetsboliger. Så vidt jeg husker,
kom trygghetsboliger inn helt på tampen etter åtte år med Solberg-regjering,
så den ordningen ble vel aldri innført, men den ble foreslått i
statsbudsjettet som ble lagt fram etter at Solberg-regjeringen hadde
tapt valget.
Vi har valgt en annen tilnærming så langt.
Vi har lagt inn dette i eldreboligprogrammet, og vi ser at det er flere
sånne typer boliger som nå realiseres i et godt offentlig-privat
samarbeid. Det er veldig bra. Ambisjonsnivået vårt ligger absolutt
fast, og vi er helt enige om at det er viktig å ha et mangfold av
boliger for eldre.
Men det er ikke det denne saken handler om;
den handler om om vi skal vedta politikk som i stort allerede er
nasjonal politikk, som norske kommuner jobber godt med, som er en
del av en helhetlig bo trygt hjemme-reform, som er en del av Demensplan
2025, og som er en del av det regjeringen allerede har varslet og
nå jobber sammen med bl.a. Nasjonalforeningen for folkehelsen for
å realisere i ny demensplan. Hadde det vært nye substansielle forslag
som vi tror ville gjort en forskjell, hadde vi kanskje stemt for
forslagene.
Presidenten [14:29:44 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Tove Elise Madland (A) [14:30:03 ] : Eit demensvenleg samfunn
er utruleg viktig, og å ha fokus på denne sjukdomen som dessverre
rammar fleire og fleire, både yngre og eldre. Å bli ramma av ein
demenssjukdom er både krevjande og utfordrande for den det gjeld,
men òg for pårørande. Sjukdomen kan ramma svært hardt, særleg visst
du blir sjuk som yngre. Eg er glad for at eit demensvenleg samfunn
har ein så viktig plass i regjeringa si eldrereform, «Fellesskap
og meistring – Bu trygt heime». Å skapa eit demensvenleg samfunn
handlar om levande lokalsamfunn der du vil kjenna deg trygg, sjølv
med ein demensdiagnose. Skal me lukkast, må det leggast til rette.
Det vil dessverre vera sånn at nokon blir ramma
tidleg av demenssjukdomen – det er det allereie teke opp her – og
svært tidleg. Mange av desse vil faktisk vera i arbeidsfør alder.
Då må det forskast på sjukdomen, me må få meir kunnskap, men ikkje
minst må me fjerna stigmaet. Dessverre er det sånn at denne sjukdomen
er stigmatisert. For mange følast det skambelagt å snakka om at ein
av deira nære har fått demens.
Mange kommunar har fått på plass viktige verktøy, som
demenskoordinator og demensteam. På denne måten kan både fastlegar,
pårørande og faktisk òg arbeidsgjevar ha moglegheit til å ta kontakt
med desse aktørane for å få rettleiing og hjelp.
Regjeringa har òg satsa på dei tilsette og
styrkt moglegheita for kompetanseheving. Demensomsorga treng tilsette
med rett kompetanse, med spisskompetanse. Regjeringa har òg styrkt
heimetenesta med faste team. Det er svært viktig. Det er heilt avgjerande
at den demenssjuke føler seg trygg i møte med bl.a. helsetenesta. Me
veit at for mange å forhalda seg til både vil skapa utryggleik og
kan forsterka forvirringa.
Eg er glad for at det er lovpålagt med dagtilbod
for menneske som er ramma av demens. Det er avgjerande òg for dei
pårørande. Så handlar dette ikkje minst om kommuneøkonomi, og regjeringa
har styrkt kommuneøkonomien.
Igjen: Alt heng saman med alt. Skal me få gode
og trygge lokalsamfunn, krevst det innsats både frå det offentlege
og frå frivilligheita. Mange der ute i frivilligheita er klare til
å gjera ein innsats. Me må berre sjå dei og spørja dei.
Tage Pettersen (H) [14:32:45 ] : Antall mennesker som lever
med demens i Norge vil dobles de neste ti årene, og da er det viktig
at vi skaper et mer demensvennlig samfunn. Det er det vi vil sørge
for at skal skje, og det er også derfor jeg er medforslagsstiller
på dette representantforslaget.
Det antas i dag at rundt 100 000 mennesker
lever med en demenssykdom, og sannsynligheten for at vi som er med
i denne debatten, har en nær med sykdommen, er veldig stor. En konsekvens
av at vi lever lenger, og at flere blir eldre, er at flere vil utvikle
sykdommen i årene framover. I 2050 antas det at nærmere 250 000 mennesker
vil ha en demenssykdom. Da blir det enda viktigere at samfunnet
legger til rette for gode og forutsigbare tilbud, både for hjemmeboende,
for beboere på sykehjem og ikke minst for pårørende.
Som det nettopp ble sagt fra denne talerstolen,
er det fortsatt for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet,
og det gjør at veldig mange kommer for sent i kontakt med helse-
og omsorgstjenesten for å få informasjon og for å få hjelp. Høyre
mener det er viktig å legge til rette for at mennesker med en demenssykdom
fanges opp tidlig nok, og at hjelpetilbudet er godt nok tilpasset
den enkelte.
Da Solberg-regjeringen i 2015 la fram demensplanen,
var Norge et av de første landene i verden som la fram en egen plan
for tjeneste- og hjelpetilbud til mennesker med en demenssykdom.
I ettertid la høyreregjeringen fram flere demensplaner, noe som
har bidratt til nettopp større oppmerksomhet og bedre arbeid med demenssykdom
i Norge, og dette arbeidet ønsker vi å fortsette å styrke.
I forbindelse med tv-aksjonen i 2013 reiste
jeg – som daværende ordfører i Moss – til foregangslandet Skottland
og byen Motherwell for å lære. Jeg kom hjem med målet om at Moss
skulle bli Norges mest demensvennlige by, og vi ble den første byen
som ble sertifisert av Nasjonalforeningen for folkehelsen, men tolv
år senere er kun litt over halvparten av landets kommuner demensvennlige
samfunn. Det kan også vi her inne bidra med å gjøre noe for, og
fremme, slik at flere kommer etter.
Demenstilbudet varierer rundt omkring i kommunene,
både for den som får en demenssykdom, og for de pårørende, og denne
variasjonen må forebygges og reduseres. Adressen skal ikke være
avgjørende for hvor godt tilbud du får.
Så håper jeg at representanten Myrli ser at
tre av fire av forslagsstillerne er til stede i denne debatten og
deltar aktivt.
Avslutningsvis har jeg lyst til å si at selv
om flere fra Arbeiderpartiet snakker om at åpne dører slås inn,
tror jeg vel heller at signalet som kan oppfattes – ved at noen av
forslagene eventuelt gjentas – er vel at det har skjedd for lite
siden forrige gang denne debatten var i denne sal.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:35:49 ] : Når vi blir flere eldre,
er det også flere mennesker som blir rammet av en demenssykdom.
Å få en demenssykdom kan være vondt, og det kan skape usikkerhet,
men det kan også skape redsel. Da trenger en å ha stabile rammer
rundt seg og oppleve trygghet, ikke bare for den som rammes av demenssykdommen,
men også for de pårørende som står rundt.
Jeg skal være ærlig og si at jeg hadde forberedt
et helt annet innlegg, men da jeg hørte Arbeiderpartiet si at de forslagene
Høyre foreslår her i dag, er å slå inn åpne dører, kjente jeg at
jeg først og fremst ble skuffet over å høre det. Det er ikke å slå
inn åpne dører når vi påpeker at en ikke har fått satt i gang bygging
av flere trygghetsboliger, og at Arbeiderpartiet fjernet tilskuddsordningen
for det i statsbudsjettet for 2022. Det er ikke å slå inn åpne dører å
si at vi har en ambisjon om at alle norske kommuner skal ha en pårørendestrategi.
Det er viktig at når pårørende opplever at noen rammes av demenssykdom,
skal de ikke slite i motbakke, men få hjelp og avlastning når de
trenger det.
Det er ikke å slå inn åpne dører å foreslå
å innføre et pakkeforløp, nettopp for å bidra til tidlig diagnostisering,
og at en får en god oppfølging med klare rammer og en trygg plan
for hvordan det skal gjøres. Det er heller ikke å slå inn åpne dører
å si at vi ønsker å få på plass flere lavterskeltilbud ute i kommunene,
sånn at f.eks. yngre med demens kan gå på demensskole og ha andre
typer tilbud. Det er ikke å slå inn åpne dører.
Det er skuffende å høre Arbeiderpartiet være
mer opptatt av systemet og hvilke prosesser som har vært i Stortinget,
enn å bidra til å gjøre gode vedtak som peker ut hva slags mål,
visjoner og ambisjoner vi skal ha her på huset for å bidra til at
mennesker som rammes av demenssykdom, og de pårørende som står rundt,
skal få trygghet og hjelp i hverdagen sin.
Arbeiderpartiet må gjerne stå og snakke om
alt en har gjort og hele den biten, men det er en forskjell på det Arbeiderpartiet
sier, og det som faktisk skjer. Noe av det første som skjedde med
Arbeiderparti-regjeringen, var at en kuttet investeringstilskuddet
for å bygge flere sykehjemsplasser, som er viktig for mennesker
som rammes av en demenssykdom. En kuttet i tilskuddsordningen Mobilisering
mot ensomhet, som ville ha bidratt til at vi klarte å forebygge
og redusere ensomhet på en bedre måte, og en avviklet Eldreombudet,
som hadde en tydelig rapport om hvordan en f.eks. skulle bidra til
at demenssykdomstilbudet ute i kommunene ble bedre.
Derfor er jeg veldig glad for at Høyre fremmer
et representantforslag som sier at vi skal ha et mer demensvennlig
samfunn, og at vi har konkrete tiltak for hvordan det skal gjøres.
Hvis vi skal sørge for at vi skaper et mer demensvennlig samfunn,
må vi begynne her på huset, her på Stortinget, og ha noen tydelige
vedtak på det. Derfor vil Høyre ha flere trygghetsboliger, innføre
pakkeforløp, ha flere lavterskeltilbud (presidenten klubber) og
ivareta pårørende på en bedre måte.
Presidenten [14:38:53 ]: Tida er ute.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [14:39:08 ] : Demenspasienter er,
etter min oppfatning, av de mest sårbare pasientene vi har. Jeg
husker fortsatt at han sa til meg, litt stille: Jeg har aldri gått
i joggebukse, jeg. Det var en demenspasient som jeg hadde gleden
av å bli kjent med. Han hadde alltid kledd seg i bukse med press.
Han hadde alltid hatt skjorte. Det krever kompetanse å møte pasienter
som har en demensdiagnose, for de er hele mennesker med levde liv,
de har preferanser, og de vet hvordan de vil leve livet sitt – som
best de kan, selv om de har en sykdom som er krevende.
Vi må møte den økende graden av demens i samfunnet
vårt med mer kompetanse. Jeg er særlig skuffet over at vi nå har
en regjering som ikke viderefører å bygge videre på Kompetanseløft
2025, og som ikke har hatt noen tydelig plan for å komme videre
med det. Jeg vet at det skjer veldig mye bra ute i kommunene. Det
kan også være takket være to viktige kompetanseløft som Solberg-regjeringen
realiserte, hvor 146 000 fikk grunn-, videre- og etterutdanning
for å møte bl.a. demenspasienter bedre i kommunehelsetjenesten.
Det er helt åpenbart at disse menneskene som
får en diagnose som gjør dem så sårbare – som rammer hukommelsen,
som rammer kognisjonen, som rammer hva slags innsikt man har i egen
livssituasjon, som rammer dømmekraften, og som gjør det vanskelig
å kommunisere – trenger et pakkeforløp. De trenger at det fra tidlig
diagnose og gjennom hele behandlingen er en plan for hvordan vi
skal bygge best mulige tjenester rundt disse pasientene.
En pårørendestrategi er det minste vi kan be
kommunene om å innføre. Å være pårørende for demenspasienter er
krevende. Det er sorg, det er sinne, og man blir helt uforstående
stående og se på et menneske man nesten ikke lenger kjenner, og
som man samtidig er veldig glad i. Det krever at kommunene faktisk
har en strategi for hvordan de skal hjelpe både pasient og pårørende.
Jeg må si at jeg er veldig skuffet over debatten.
Tenk om Arbeiderpartiet kunne gått opp og sagt at dette var fantastisk
viktige, gode forslag. Noen av disse forslagene skal vi støtte.
Vi er en liten mindretallsregjering. Her har Stortinget løftet en
viktig sak som mange kommuner kommer til å ha store utfordringer
med, og som mange mennesker kommer til å møte gjennom livet framover. Men
nei, i stedet er man opptatt av i hvert fall ikke å være ydmyke.
Presidenten [14:42:13 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 33.
Votering, se voteringskapittel