Presidenten [14:42:33 ]: Etter ynske
frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa
og forslagsstillaren.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Anne Kristine Linnestad (H) [14:43:10 ] : (ordfører for saken):
La meg først få takke komiteen for samarbeidet og presisere at det
er en samlet komité som tilrår Stortinget å ikke vedta dette forslaget.
Jeg vil nå gå over til Høyres synspunkter i
saken, og jeg tar for gitt at de andre partiene fremmer sine syn
i senere innlegg.
Høsten 2022 ble KI synliggjort for alvor, da ChatGPT
ble lansert og etter hvert ble et begrep for allmennheten. ChatGPT
gjorde det enkelt å interagere med et KI-system. Gjennombruddet
skjedde innenfor generativ KI, som er maskinlæringssystemer som
trenes til å generere innhold som tekst, bilder, video og lyd.
Norges første strategi for KI ble lagt fram
av Solberg-regjeringen i 2020. Siden den gang har utviklingen innenfor
KI vært stor, spesielt det siste året, og det er behov for at politikkutviklingen
følger samme tempo. Derfor fremmet Høyre høsten 2023 en plan for
KI og i etterkant av dette et representantforslag om temaet, som
ble behandlet våren 2024.
Høyre mener at KI gir samfunnet muligheter
man tidligere ikke har hatt, men samtidig utfordringer som må møtes
med framtidsrettet og teknologioptimistisk politikk for å kunne
gi offentlig sektor og privat næringsliv handlingsrom til å utvikle
bedre og mer effektive tjenester.
En regulatorisk sandkasse er et kontrollert,
trygt testmiljø for virksomheter som vil eksperimentere med nye
produkter, teknologier og tjenester under oppfølging av myndighetene.
De benyttes bl.a. innenfor finanstjenester og personvern og for
å utvikle nye digitale verktøy for automatisert arkivering.
Høyre mener derfor at bruken av disse sandkassene må
økes, men vi er ikke enig med forslagstilleren i at det er regelverket
som må endres. Vi mener derimot at regjeringen må etablere flere
regulatoriske sandkasser for uttesting av ny teknologi i offentlig
sektor.
På denne bakgrunn tar jeg opp Høyres forslag
i saken.
Presidenten [14:45:13 ]: Representanten
Anne Kristine Linnestad har teke opp det forslaget ho refererte
til.
Lise Christoffersen (A) [14:45:32 ] : Takk til forslagsstilleren
for å løfte en ambisjon som vi alle kan stille oss bak: at vi tar
strategiske grep for å gjøre Norge til en ledende og ansvarlig bruker
og utvikler av kunstig intelligens. Takk også til saksordføreren
for en grundig jobb.
Med dette som bakteppe kunne man kanskje forvente
at forslaget fikk oppslutning, særlig siden statsråden i sitt svarbrev
til komiteen sier at hun også stiller seg bak ambisjonen. Men som
det framgår av komiteens innstilling, mener en samlet komité at
forslaget ikke skal vedtas.
Arbeiderpartiets begrunnelse for å stille seg
bak den innstillinga er at forslagsstilleren – nok en gang, opplever
vi, for tredje gang her i dag – slår inn åpne dører. Regjeringa
er allerede godt i gang med å posisjonere Norge som ledende innen
kunstig intelligens.
Når det gjelder forslag nr. 1 i selve dokumentet,
om statlig medfinansiering for KI-infrastruktur, er dette allerede
ivaretatt gjennom etablerte finansieringsmekanismer innenfor Norges
forskningsråd, samtidig som det pågår en utredning av nye finansieringstiltak.
Forslag nr. 2 er ivaretatt gjennom regjeringas
arbeid med etablering av KI Norge.
Forslag nr. 3, om en innovasjonskvote for ny
teknologi innen forsvar, sikkerhet, helse og utdanning, er allerede
delvis ivaretatt ved at innovative anskaffelser er et prioritert
fagområde i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. I gjennomføringen
av Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030, Fremtidens digitale
Norge, kan det være naturlig å kartlegge hva som faktisk finnes av
behov innen ulike sektorer, som f.eks. forsvar, sikkerhet og helse.
Forslag nr. 4, om styrking av nasjonal KI-infrastruktur
for forsvar og samfunnssikkerhet, er også ivaretatt gjennom det
pågående arbeidet med å etablere en nasjonal skytjeneste under nasjonal
kontroll.
Til slutt: Når Høyre fremmer forslag om å etablere flere
regulatoriske sandkasser, er dette også et arbeid som er i gang.
Ulike regulatoriske sandkasser er allerede etablert, og flere er
underveis.
Jeg har lyst til å avslutte med et sitat fra
regjeringas digitaliseringsstrategi:
«Norge er et av de mest digitaliserte
landene i verden, og med denne strategien legger regjeringen grunnlaget
for at vi kan bli det fremste.»
Da slutter jeg der jeg begynte: Vi er vel egentlig
enige her, på tvers av alle partier.
Kathrine Kleveland (Sp) [14:48:34 ] : For at gevinsten av digitalisering
og kunstig intelligens skal komme folk og virksomheter i hele Norge
til gode, mener Senterpartiet at det må tas politisk styring og
gjøres store statlige investeringer. Grunnleggende beredskapsinfrastruktur
som KI bør være nasjonal og offentlig eid.
Tilgang til høyhastighetsbredbånd og mobilnett med
høy kapasitet er en uunnværlig del av hverdagslivet for folk og
bedrifter. Senterpartiet mener derfor at alle husstander og virksomheter
skal ha tilgang til gigabitdekning senest i løpet av 2029.
Senterpartiet vil være garantisten for at Distrikts-Norge
får tilgang på nødvendig KI-infrastruktur samtidig med sentrale
strøk.
Staten må ta ansvar for å etablere nødvendig
infrastruktur for KI. Ifølge digitaliseringsstrategien fra i fjor høst
skal den nasjonale infrastrukturen bestå av tre hovedkomponenter:
en nasjonal infrastruktur for regnekraft, en enhet hos Nasjonalbiblioteket
som utvikler, vedlikeholder og tilbyr norske språkmodeller, og en
forvaltningsstruktur for KI, som bl.a. vil håndheve KI-forordningen
og veilede om ansvarlig innovasjon og bruk.
Senterpartiet er særlig opptatt av den nyopprettede enheten
ved Nasjonalbiblioteket, at den skal tilby språkmodeller som bedre
gjenspeiler norske og samisk språk og samfunnsforhold enn de store
internasjonale modellene. Det er avgjørende å utvikle språkmodeller som
er bygd på norske kilder, slik at KI gjenspeiler norske språk, holdninger,
verdier og kulturer.
Språkmodellene må være i offentlig eie og tilgjengelig
for private og offentlige aktører. For å sikre KI til næringsliv
og offentlig sektor over hele landet må det også sikres tilgang
til nok regnekraft, bl.a. gjennom nasjonale superdatamaskiner og
datasentre.
Senterpartiet mener det er viktig med åpenhet rundt
alle aspekter av KI. Senterpartiet vil sikre at det offentliges
investeringer i forskning og utvikling fortsatt holdes på et høyt
internasjonalt nivå.
Til slutt vil jeg legge til at jeg er glad
for at Nordisk ministerråd har satt av 5 mill. danske kroner til
et nordisk–baltisk KI-senter for anvendt KI i tråd med nordiske
verdier.
Per-Willy Amundsen (FrP) [14:51:39 ] : Den informasjonsteknologiske
utviklingen som har funnet sted etter andre verdenskrig, er historien
om private selskaper som har innovert i en grad og størrelse som
egentlig har lagt grunnlaget for en ny industriell datarevolusjon. Derfor
blir det litt forstemmende å høre på alle partiene som er på talerstolen
og har tro på at det er staten som skal løfte det, at det er staten
som skal få det til. Riktignok gjennom offentlige innkjøp i USA,
men først og fremst gjennom private bedrifter, har man klart å gjøre oppfinnelser
og få fram teknologi som mangler sidestykke i nyere historie, og
som nå kulminerer, i hvert fall så langt, i det vi kaller kunstig
intelligens.
Det er verdt å merke seg at fremst i dette
står selvfølgelig USA. Dernest kommer Kina. Europa er langt bak.
Vi er ikke med i konkurransen engang. Da blir det litt hult å høre
om alle disse regjeringsstrategiene og den politiske viljen som
eksisterer i diverse partier, som har tro på at bare vi oppretter
et eller annet investeringsfond eller gjør et eller annet grep fra
offentlig sektors side, skal vi på en måte sette oss fremst i denne
utviklingen. Det er USA som leder, og Kina er nummer to.
Norge kan i stor grad gjøre bruk av kunstig
intelligens, og det bør vi gjøre, for det er enorme penger å spare
på å ta i bruk kunstig intelligens i offentlig sektor. Et eksempel
er tolketjenesten. Dette landet bruker milliarder på å tolke – det
være seg i domstoler eller i mange andre sammenhenger i offentlig
sektor. Det er åpenbart noe som kan digitaliseres. Det kan skje
på mange områder med langt mer effektive systemer. Her er det åpenbart
mye å hente med å gå foran og ta i bruk den nye teknologien, men
man kan ikke tro at staten er den som skal løfte oss opp og fram
og legge grunnlaget for ny teknologi og utvikling, annet enn ved
å bidra til at bedriftene våre har de beste forutsetningene, og
at forskningsmiljøene våre har de beste forutsetningene. Der stopper også
statens evne til å bidra. Jeg bare etterlyser en grad av realisme
når vi snakker om et område som er så til de grader drevet fram
av innovative selskaper, av kreativitet som det offentlige aldri
og umulig kan levere.
Det er interessant å høre debatten. Jeg tror
vi skal være forsiktig med å klappe oss selv for mye på skulderen.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:54:55 ] : Det er alltid med
skrekkblanda fryd eg nærmar meg temaet kunstig intelligens. Eg føler
iallfall det er mykje i dette landskapet eg ikkje har oversikt over.
Eg har prøvd å følgje nøye med på Teknologirådet sine anbefalingar
til Stortinget. Det er klart at det her er store moglegheiter, men enormt
stor risiko samtidig. Etter å ha brukt Copilot litt i arbeidet ser
eg at det er ganske mykje rart som kjem ut av desse kunstig intelligens-motorane.
Det å ha både ein god strategi, demokratisk kontroll og også ei
veldig nøktern og samtidig offensiv tilnærming trur eg er viktig.
Vi har fremja forslag på det med digitalisering
og det å ta kontroll over desse prosessane på Stortinget. Vi støttar
ikkje forslaga i saka, litt ut frå det som er sagt her om at det
er ting på gang m.a. i regi av denne digitaliseringsstrategien.
Vi støttar heller ikkje dei lause forslaga.
Éin ting eg vil nemne, er at det i strategien
regjeringa har lagt opp til, er eit visst demokratisk underskot
i deltakinga frå sivilsamfunnet inn i desse gruppene som jobbar
med dette. Digitalisering og kunstig intelligens vil påverke demokratiet
vårt veldig sterkt. Ei anna side som ikkje er diskutert i dette
forslaget her, er energibehovet. Slik iallfall eg ser dette landskapet,
må vi også ta litt kontroll over kva vi brukar det til, og kva vi
ikkje brukar det til.
I prinsippet støttar eg innspelet til forslagsstillaren og
fleire andre sitt syn i denne saka på at ein type nasjonal kontroll
over infrastrukturen er kjempeviktig for at ein skal kunne ha god
nok sikkerheit på dei datasentera og det vi brukar. Eigentleg tenkjer
eg at Kartverket, med sine sikkerheitssystem, er eit godt eksempel
på at det går an å ha eit nasjonalt opplegg i Noreg som er verdsleiande.
Det kan kanskje byggje på utanlandsk teknologi, men det kan gje
oss gode verktøy i framtida.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:58:03 ] : Venstre er usamd med ein
samla kommunal- og forvaltingskomité, som avviser framlegga som
representanten Tybring-Gjedde har reist i dette representantframlegget.
Vi meiner tvert imot for det første at dei overordna analysane av,
og overblikket over, dimensjonane i den KI-revolusjonen vi no er
inne i, og kor nødvendig det er for Noreg å ta nokre meir overordna
strategiske grep om utviklinga, er gode, dei er rette, og det fortener
representanten Tybring-Gjedde honnør for.
Den einaste alvorlege svakheita med framlegget
etter mitt og Venstre sitt syn er at det konsentrerer seg om kunstig
intelligens, som strengt teke berre er ein av fleire samfunnsendrande
framveksande teknologiar som kjem no, og som verkar saman i å endre
samfunnet for full kraft. Då tenkjer eg også på bioteknologirevolusjonen,
kvanteteknologi og sensorteknologi. Berre krafta i den kombinasjonen
av kunstig intelligens og bioteknologi som no kjem og skapar ein
ny syntetisk biologi, som ligg utanfor rammene av dette representantforslaget, har
dimensjonar i seg som er ekstremt krevjande, men samtidig òg spennande
for samfunnet vårt å møte.
Venstre støttar dei tre første av dei fire
framlegga i representantforslaget. Vi føreslo allereie i statsbudsjettet
vårt for 2025 å etablere eit statleg medfinansieringsfond for strategisk
KI-infrastruktur, og difor støttar vi sjølvsagt framlegget om det
i representantforslaget.
Vi trur òg det er klokt, sjølvsagt, det som
ligg i Høgre sitt mindretalsframlegg om å få etablert fleire regulatoriske
sandkasser for uttesting av ny teknologi. Men vi meiner òg det er
rett, som representanten Tybring-Gjedde truleg snart vil føreslå,
å etablere eit nasjonalt rammeverk for midlertidige og kontrollerte
unntak frå eksisterande regelverk for KI-testing i ulike sektorar.
Ikkje minst meiner vi forslaget om å innføre
ein «innovasjonskvote» i offentlege budsjett, der ein del blir øyremerkt
testkjøp og pilotar av ny teknologi, er viktig og peikar på ei alvorleg
svakheit med korleis vi jobbar med digitalisering og teknologiutvikling
i offentleg sektor i dag. Dette er viktig ikkje berre for effektiviteten
i offentleg sektor, men òg for å bruke offentlege midlar godt og
rett for å forme framtida og utvikle ny næring.
Gjeve at desse framlegga blir fremja, kjem
Venstre til å støtte dei som her ligg som forslag nr. 2, 3 og 4.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [15:01:25 ] : Kunstig intelligens
er ikke lenger en fjern fremtidsvisjon. Den er allerede en sentral
kraft i økonomi, forsvar og samfunnsliv. Norge står overfor et veivalg.
Skal vi være en passiv mottaker av teknologi utviklet utenfor våre
grenser, eller en aktiv og ansvarlig utvikler på egne premisser?
Jeg mener at Norge må ta strategiske grep, ikke skrive flere strategier.
Vi må fjerne byråkratiske hindre og skape et næringslivsvennlig
klima som fremmer KI-utvikling og investeringer, og sikre nasjonal kontroll
over KI-infrastruktur for å beskytte vår suverenitet og datasikkerhet.
Vi må ikke la oss fange i EUs overivrige regulatoriske grep. Det
kan kvele innovasjon og hindre oss i å bygge egne løsninger. Norge
trenger fleksible, teknologinøytrale rammer som fremmer frihet og demokrati
og samtidig tar ansvar for sikkerhet og personvern.
For å kunne utvikle språkmodeller, KI-verktøy
og datasett trenger vi risikoavlastning. Vi må la staten ta en innledende
og ledende rolle. Et statlig fond vil kunne sikre at eierskap til
data og algoritmer forblir på norske hender.
Jeg registrerer at representantene fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt mener at Norges digitaliseringspolitikk har et betydelig
demokratisk underskudd. Forslagene som fremmes, har nettopp til
hensikt å rette opp dette. Da trenger vi nasjonal kontroll og kontrollerte unntak
fra eksisterende regelverk for KI-testing. Enkelte ganger må man
se bort fra partipolitiske vurderinger og gjøre det som er riktig.
Jeg ønsker å bidra til at Norge blir en ledende nasjon for utvikling
av strategisk KI-infrastruktur, og at vi eier vår egen sikkerhet
og vår egen fremtid. Konklusjonen er derfor at vi trenger et statlig mediefinansieringsfond,
nasjonale testsoner for KI og en sikker norskeid skyplattform som
både sivile og militære kan benytte.
Det er ikke slik at det private kan løse dette.
Disse pengene finnes ikke. Ingen er villig til å bruke penger på dette.
Vi trenger kontroll over denne infrastrukturen, som er viktigere
enn olje og gass i Nordsjøen og forsvarsindustrien. Dette er fremtiden
og har innvirkning på alt vi gjør, ikke minst for landets sikkerhet.
Vi er nødt til å koordinere det vi gjør, med NATO, slik at vi har
sikkerheten på plass i koordinasjon med NATO. Men vi må ha kontroll
på infrastrukturen i landet vårt og ikke la det flyte og la andre
land styre vår utvikling – det er veldig viktig.
Jeg tar opp forslagene.
Presidenten [15:04:06 ]: Representanten
Christian Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Karianne O. Tung [15:04:24 ] : Vi står nå i en tid
med rask teknologisk utvikling og økt geopolitisk usikkerhet. I
en slik verden må Norge styrke sin digitale suverenitet og sikre
ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens. Det er bra at
representanten Tybring-Gjedde deltar i debatten og kommer med forslag.
Jeg har også lyst til å gi ros til representanten for å løfte temaet
kunstig intelligens i denne salen.
Regjeringen har allerede gjort flere strategiske
valg. I vår nasjonale digitaliseringsstrategi peker vi på behovet
for sikker digital infrastruktur, økt datadeling og bruk av kunstig
intelligens, alt med ansvarlighet som bunnplanke. Vi skal forte
oss, men vi skal ikke forhaste oss. Regjeringen bygger en nasjonal
KI-infrastruktur bestående av en satsing på nasjonal tungregnekraft
og utvikling og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller.
Infrastrukturen skal gi norske virksomheter tilgang til nødvendig
kapasitet og teknologi for å utvikle egne KI-løsninger tuftet på
norske verdier og våre språk. Regjeringen vurderer også nye tiltak
for å styrke kapasiteten i vår nasjonale tungregningsinfrastruktur.
Når det gjelder behovet for regulatorisk fleksibilitet, jobber
vi med å gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Regelverket
skal etter planen tre i kraft i Norge samtidig som i resten av EU,
i 2026. KI-forordningen stiller også krav om opprettelse av regulatoriske
sandkasser. Vi er nå i gang med å etablere KI Norge, en nasjonal
arena for ansvarlig innovasjon, utvikling og bruk av KI. KI Norge
skal ligge i Digitaliseringsdirektoratet, og sammen med Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet og Datatilsynet skal de ha ansvaret for
den regulatoriske KI-sandkassen. KI Norge skal være en pådriver
for innovasjon med kunstig intelligens og ha en veiledningsrolle
overfor både privat og offentlig sektor.
Forslaget om en innovasjonskvote i budsjettene
er et interessant innspill. Regjeringen har allerede styrket satsingen
på innovative anskaffelser, bl.a. gjennom Stimulab-tek, og vil fortløpende
vurdere videre tiltak.
Til slutt: Regjeringen utreder nå en sikker,
nasjonal skytjeneste, i tråd med sikkerhetslovens krav og med interoperabilitet
mot NATO-standarder. Vi ser også på tettere samarbeid mellom sivil
og militær forskning, for å bygge en norsk egenevne på kritisk teknologi.
Regjeringens arbeid går i samme retning som
representantens forslag, og vi skal fortsette med å legge til rette
for trygg, ansvarlig og framtidsrettet kunstig intelligens i Norge.
Presidenten [15:07:15 ]: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [15:07:22 ] : Det er ganske
symptomatisk at når man fremmer en sak om KI-infrastruktur, vet
man egentlig ikke hvilken komité som skal behandle den. Det kan
være kommunal- og forvaltningskomiteen, næringskomiteen eller utenriks-
og forsvarskomiteen, minst – kanskje også helse- og omsorgskomiteen.
Det sier litt om problemstillingen, at vi trenger noe som går på
tvers av sektorer. Det er bra at vi har en digitaliseringsminister,
men det hadde vært fint å ha en finansiering som går på tvers.
I svarbrevet fra statsråden står det at hun
ikke helt forstår hva et medfinansieringsfond skal bidra med, og det
refereres til Investinor og Nysnø. Det det skal bidra med, står
i forslaget – det er for å få tilgang til stordata og regnekraft
sammenlignet med globale aktører, for at Norge skal kunne utvikle
og bruke egne språkmodeller, KI-verktøy og datasett.
Forstår fremdeles ikke statsråden hva dette
faktisk innebærer?
Statsråd Karianne O. Tung [15:08:37 ] : Jeg har først og fremst
igjen lyst til å gi ros til representanten for å ta opp tematikken
kunstig intelligens i denne salen.
Det er nettopp på grunn av behovet for å se
digitalisering og kunstig intelligens på tvers at denne regjeringen
har opprettet Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, for
vi ser at vi trenger mer samordning, mer koordinering og ikke minst
mer styring av digitaliseringspolitikken.
Denne regjeringen har tatt flere strategiske
valg når det gjelder å satse på kunstig intelligens. Vi har KI-milliarden,
der det nå skal bevilges 1,3 mrd. kr til å forske på teknologien
i seg selv og dennes konsekvenser, og ikke minst innovasjonspotensialet
i teknologien. Her skal det komme fire til seks forskningssentre
– og det blir ganske snart offentliggjort hvilke miljøer som får
dette. Vi investerer tungt i utviklingen av norske språkmodeller
og tungregningskapasitet, og jeg er veldig glad for å være digitaliseringsminister
i en regjering som satser så tydelig på bruk av ny teknologi.
Presidenten [15:09:40 ]: Replikkordskiftet
er omme, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 34.
Votering, se voteringskapittel