Stortinget - Møte fredag den 6. juni 2025 *

Dato: 06.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 412 S (2024–2025), jf. Dokument 8:217 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 30 [12:53:58]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Dagfinn Henrik Olsen om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen og asylsøknader til eritreere i Norge (Innst. 412 S (2024–2025), jf. Dokument 8:217 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen og komitéråden for samarbeidet under behandlingen av denne saken. I dag debatterer vi representantforslag fra Fremskrittspartiet om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen og asylsøknader til eritreere i Norge.

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt, og jeg vil nå ta for meg Rødts syn på denne saken.

Transnasjonal undertrykkelse, i dette tilfellet av eritreere i Norge, er et stort problem, og jeg deler bekymringen til forslagsstillerne i denne saken. Mennesker som har flyktet fra brutale diktaturregimer, uavhengig av hvilke, skal ikke måtte leve sitt liv her i Norge med press fra de samme regimene eller fra tilhengerne av de regimene de har flyktet fra. Det er faktisk det siste en flyktning bør oppleve.

Likevel mener Rødt at forslaget fra Fremskrittspartiet er feil vei å gå for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse. Fremskrittspartiet foreslår en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelser og asylsøknader til alle eritreere i Norge. Jeg mener dette vil skape unødvendig frykt og usikkerhet hos eritreere i Norge som ikke har bånd til eritreiske myndigheter. Det er ganske problematisk å single ut en gruppe mennesker fra ett land for så å kreve at en hel befolkningsgruppe skal granskes på en slik måte. Det er et kjent ordtak som heter å ikke skjære alle over en kam, og det heter vel det av en grunn.

Jeg mener at en bedre vei å gå for å få bukt med og bekjempe transnasjonal undertrykkelse vil være å kartlegge omfanget av dette og av transnasjonal undertrykkelse i diasporamiljøer i Norge og iverksette konkrete tiltak for å bekjempe problemet. Et slikt tiltak kan være å få en egen handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse. Jeg vil minne Stortinget på at Stortinget i 2024 behandlet et forslag om å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge, nettopp fordi vi vet hvordan det brutale regimet i Eritrea aktivt legger press på den eritreiske diasporaen i andre land, men den gangen fattet Stortinget et vedtak om å følge opp to viktige Proba-rapporter om dette temaet, f.eks. gjennom en egen handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse. I den samme saken fremmet Rødt og SV forslag om å kartlegge omfanget og utarbeide en konkret handlingsplan. Den gangen stemte Fremskrittspartiet imot dette, selv om det hadde bred støtte i fagmiljøer og diasporamiljøer i Norge.

Jeg vil til slutt si at beskjeden min til eritreere i Norge er at vi ikke skal finne oss i at de som har flyktet hit, skal utsettes for undertrykkelse fra et av verdens mest brutale regimer og diktaturer.

Lise Christoffersen (A) []: Takk til saksordføreren. Arbeiderpartiet støtter, i likhet med alle andre partier i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, innstillinga om at forslaget ikke vedtas. For Arbeiderpartiet er hovedbegrunnelsen at forslaget først og fremst slår inn åpne dører. Ingen støtter at noen skal få opphold på sviktende grunnlag. Det bidrar bare til å undergrave selve asylinstituttet, noe ingen er tjent med.

Det legges vekt på at under forrige regjering ble UDI instruert om å foreta stikkprøvekontroller av asylsøkere fra Eritrea. Under dagens regjering går det tydelig fram at innsatsen i tilbakekallssaker skal styrkes i alle tilfeller der det er oppgitt grovt uriktige asylgrunnlag, ikke bare for eritreere. Det er kanskje derfor dagens regjering har bedre resultater når det gjelder tilbakekall av opphold på sviktende grunnlag enn den forrige, der Fremskrittspartiet selv hadde de ansvarlige statsrådene – i flertall.

Bortsett fra å kamuflere akkurat det er det litt vanskelig å skjønne hva som ellers er motivet bak Fremskrittspartiets forslag. Hvorfor bare ekstraordinær gransking av eritreere? Hvorfor ikke alle asylanter, uansett nasjonalitet – eller andre med annet oppholdsgrunnlag?

Transnasjonal undertrykking i eritreiske miljøer i Norge har vært tema i mange debatter. Arbeiderpartiet har mange medlemmer med bakgrunn fra Eritrea som dette er et stort problem for, så det tar vi virkelig på alvor.

Men transnasjonal undertrykking handler ikke bare om Eritrea. PSTs trusselvurdering 2025 framhever særlig Kinas globale transnasjonale undertrykkelse som en trussel, ikke bare mot enkeltpersoner her i Norge, men også mot vår totale samfunnssikkerhet.

Probas rapport fra 2023 peker på flere nasjonaliteter som vi har innbyggere fra i Norge, og der transnasjonal undertrykking fra regimene er utbredt, f.eks. Iran, Tyrkia og Russland – i det siste tilfellet der etablerte russiske innbyggere i Norge i kombinasjon med nåværende russiske asylsøkere og ukrainske flyktninger kan gi nye utfordringer med transnasjonal undertrykking. Men dette er altså ikke Fremskrittspartiet opptatt av. De er bare opptatt av eritreere. Hvorfor det, egentlig?

Venstre har levert et løst forslag i saken der de foreslår at regjeringa skal utarbeide en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge. Det positive ved forslaget er at det ikke bare fokuserer på eritreere, men favner all transnasjonal undertrykkelse i alle aktuelle diasporaer i Norge. Når Arbeiderpartiet likevel stemmer imot forslaget, er det fordi vi mener at det er mer fornuftig bruk av tid og krefter å videreutvikle de konkrete tiltakene regjeringa allerede er i gang med.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet mener det er viktig at de som ikke har gyldig oppholdsgrunnlag, skal returnere til hjemlandet, eller til et annet land der de har lovlig oppholdsgrunnlag. Det er nødvendig for å opprettholde tilliten til asylordningen gjennom et effektivt returarbeid. Det er viktig at regjeringen følger opp returstrategien for perioden 2023–2029.

Justis- og beredskapsdepartementet instruerte i 2019 Utlendingsdirektoratet om å gjennomføre stikkprøvekontroller av asylsaker fra Eritrea for å undersøke om det var grunnlag for tilbakekall av oppholdstillatelse og asylstatus. Det ble gjennomført stikkprøvekontroller i 150 saker. UDI ble gjennom tildelingsbrevet for 2025 bedt om særlig å rette innsatsen mot tilbakekallingssaker der det er begått alvorlig kriminalitet, gitt grove uriktige opplysninger, f.eks. om nasjonalitet, der det er konkrete holdepunkter for aktiv bruk av mer enn en identitet, saksporteføljer med pågående og systematisk misbruk, samt saker der det er oppgitt uriktig asylgrunnlag, og der det ikke er grunnlag for ny tillatelse.

Senterpartiet kan ikke se at det er grunn til at Stortinget skal vedta at vi skal ettergå en enkeltgruppe. Juks og feil opplysninger er noe UDI må følge opp med alle grupper. At vi på Stortinget skal velge ut en bestemt gruppe, blir helt feil. Det er UDI og departementet som må vurdere om det er grupper som bør ettergås spesielt. Senterpartiet forventer og har tillit til at statsråden og UDI følger opp, har god kontroll og sørger for at tilbakekallinger gjennomføres der det er grunnlag for det. Senterpartiet vil derfor ikke stemme for noen av mindretallsforslagene, heller ikke det løse forslaget fra Venstre.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag, så jeg ikke glemmer det.

Eritrea er styrt av et brutalt sosialistisk–marxistisk regime som har undertrykket sin befolkning, noe som har ført til at mange eritreere har måttet flykte, og mange har flyktet til Norge. Det representantforslaget Fremskrittspartiet nå har fremmet, har vi ikke utarbeidet alene, men i samarbeid med eritreere bosatt i Norge. Det er 25 523 eritreere i Norge, i tillegg til 9 666 norskfødte med innvandrerforeldre fra Eritrea, og mange av dem utsettes for den undertrykkingen de opplevde i Eritrea. Vi vet at eritreiske myndigheter har sine agenter i Norge som sørger for alt fra innkreving av diasporaskatt til vold, til trusler og til undertrykking på stort sett alle områder. Dette problemet er velkjent, både fra forskning, politiet og ikke minst Proba samfunnsanalyse, men enda viktigere er det å lytte direkte til dem som berøres.

Undertrykkingen begås i veldig stor grad av eritreere i Norge. Det er jo underlig at en gruppe mennesker som flykter fra et regime – for så å komme til Norge og får opphold fordi de ikke kan være i Eritrea på grunn av regimet – så velger å jobbe for regimet når de er i Norge, og undertrykker den delen av eritreere i Norge som reelt sett har flyktet.

Når vi vet at dette er et stort problem, burde det være en selvfølge at vi går gjennom alle asylsøknadene og oppholdstillatelsene og trekker tilbake oppholdstillatelsen til dem som støtter regimet de hevder de måtte flykte fra. Dette er et ønske fra undertrykte eritreere i Norge, noe komiteen også bør være kjent med. Det har vært et ganske stort engasjement både på e-post og når vi har behandlet tidligere saker gjennom høringsrunder.

Men også i denne saken velger stortingsflertallet å stikke hodet i sanden og ikke å ta tak i dette problemet. Det kommer nå på nytt et forslag om en handlingsplan, og til den har jeg følgende å si: Nok snakk, nok planer. Det er tid for handling nå.

Presidenten []: Da har representanten Erlend Wiborg tatt opp det forslaget han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Før eg gjer greie for vårt syn i saka, må eg berre kommentere at det er mange land som har både sosialisme og demokrati i namnet sitt, som ikkje nødvendigvis har eit innhald i styresettet sitt som oppfyller krava i definisjonen av dei orda.

SV støttar ikkje dette forslaget. Vi meiner at transnasjonal undertrykking er eit stort problem. Det er særleg ei utvikling i verda der fleire og fleire land blir totalitære, og det er meir reising, det er meir kommunikasjon mellom landegrensene, så det er eit vanskelegare og vanskelegare landskap å forhalde seg til. Men eg er veldig imot å plukke ut éi gruppe og lage eitt tiltak på denne måten. Eg meiner at undertrykking, som handlar om å bruke vald og truslar, og som ikkje er ein del av måten ein behandlar andre menneske på, er noko som ein må kjempe verkeleg hardt imot – ekstremisme i alle sine former, slik det framstår.

Det er eit laust forslag i denne saka, og det støttar vi. Ein handlingsplan mot dette, og særleg å ha eit blikk på diasporamiljø, trur eg er fornuftig, men det må gjerast på ein måte som ikkje har eit preg av nærmast forfølging og det å ha låge tersklar for å gå inn i saker utan at det er nokon grunn til det, for det er veldig individuelle forhold. Det å avdekkje systematiske og organiserte undertrykkingssystem tenkjer eg likevel er viktig å gjere og følgje nøye med på i arbeidet med å beskytte folk i Noreg.

Mudassar Kapur (H) []: Mange eritreere som har flyktet fra regimet, blir undertrykt av andre eritreere som er regimetro. Dette er en form for transnasjonal undertrykkelse, og det rammer ikke bare eritreere, vi har også eksempler på andre grupper. Men for å holde oss til denne gruppen: Oppmøte på demonstrasjoner mot regimet registreres og får konsekvenser for den enkelte og deres familie. Enkelte eritreere blir ekskludert fra arrangementer og tvunget til å betale diasporaskatt. Dersom skatten ikke betales, utsettes familien for press – etter de opplysningene vi har fått.

Under Solberg-regjeringen ble det utarbeidet en rapport om transnasjonal undertrykkelse, som ble fulgt opp med en ny rapport i 2023 som gikk enda dypere inn i tematikken. Disse to rapportene inneholder en rekke anbefalinger. Derfor foreslo Høyre i 2024 å følge opp Proba-rapport 2020-3 «Press og kontroll» og Proba-rapport 2023-10 «Transnasjonal undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar» samt å iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, f.eks. gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse. Dette ble det også gitt uttrykk for gjennom et stortingsvedtak.

Høyre støtter ikke Fremskrittspartiets forslag, men vi mener at det er viktig at regjeringen følger opp tidligere vedtak i Stortinget innen hele tematikkområdet, herunder også det forslaget jeg nevnte. Mitt innlegg danner samlet sett en bakgrunn for hvorfor vi da heller ikke støtter det løse forslaget fra Venstre.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg berømme Fremskrittspartiet for å ta opp spørsmålet om eritreere i Norge. Selv om heller ikke vi er helt enig i forslaget, ser jeg på dette som en oppfølging av det representantforslaget som Venstre hadde i 2024, og som jeg selv var en del av, som nettopp handlet om å få en handlingsplan mot den transnasjonale undertrykkelsen som eritreere i Norge utsettes for.

Det er riktig – og bra – at vi har fått disse to Proba-rapportene, men situasjonen for regimekritiske eritreere i Norge er fortsatt den samme. Det har ikke skjedd noen endringer i løpet av de siste årene. Det er fortsatt sånn at regimevennlige organisasjoner, enten det er kirker eller kulturforeninger, kontrolleres fra en fremmed makt som utøver sin makt over eritreere i Norge – med lovlig opphold eller med norsk statsborgerskap.

Som det ble sagt her, handler det også mye om innkreving av 2 pst.-skatten, og vi må ta inn over oss omfanget av den. Det er anslått at over 35 pst. av statsbudsjettet i Eritrea finansieres av diasporaskatten, som de innkrever rundt omkring i verden. Det er klart at vi må ta tak i den situasjonen for å bekjempe dette og redusere denne overføringen.

Fra Venstres side mener vi at dette med transnasjonal undertrykkelse i mye større grad må ses i en bredere sikkerhetspolitisk sammenheng. Vi ser at diktaturene samarbeider tettere, enten det er Russland, Kina eller Iran, og også Eritrea. Som det ble pekt på tidligere, utøver alle disse landene også transnasjonal undertrykkelse. Kina gjør det med uigurer, tibetanere, Hongkong-kinesere og kinesere. Russland gjør det, Belarus gjør det, Iran gjør det, og man har selvfølgelig et bredere formål for å gjøre det. Venstre mener at vi trenger disse handlingsplanene.

Jeg vil også ta opp vårt forslag. Grunnen til at vi har lagt det fram, er at det i Arbeiderpartiets merknad står at man vurderer om omfanget av det som allerede er gjort, er tilstrekkelig for å oppfylle anmodningsvedtaket fra tidligere. Det mener jeg det ikke kan være.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg ønsker å starte med å si at det skal ikke være sånn at norsk-eritreere blir utsatt for press og undertrykkelse fra et regime de har flyktet fra. Sånn skal det ikke være i Norge. De som har fått asyl i Norge, skal være trygge.

Det er viktig å avdekke tilfeller av juks for å hindre at asylinstituttet misbrukes. Deltakelse på arrangementer o.l. til støtte for de samme myndighetene som søkeren har oppgitt å frykte forfølgelse fra, kan tilsi at oppholdstillatelse og asylstatus i Norge bør kalles tilbake. Norske utlendingsmyndigheter legger mye arbeid i å verifisere og kontrollere opplysninger fra asylsøkere for å hindre juks. Det er likevel av ulike grunner vanskelig å avdekke juks på søknadstidspunktet. Derfor har utlendingsmyndighetene adgang til å kalle tilbake en oppholdstillatelse hvis det i ettertid avdekkes at tillatelsen er gitt på feil grunnlag.

I tilfeller hvor det foreligger indikasjon på juks, skal Utlendingsdirektoratet i henhold til regelverk vurdere om det er grunnlag for å opprette en sak om tilbakekall. Jeg mener derfor at det ikke er behov for en særskilt gransking av oppholdstillatelsene til eritreiske borgere i Norge.

Denne regjeringen mener at det er viktig å hindre at personer får beskyttelse i Norge på feil grunnlag. Derfor har vi gjennom tildelingsbrevet for 2025, som jeg allerede har vært inne på i en tidligere sak, bedt UDI om særlig å rette innsatsen mot tilbakekallssaker der det er begått alvorlig kriminalitet, gitt grovt uriktige opplysninger eller er konkrete holdepunkter for aktiv bruk av mer enn én identitet, saksporteføljer med pågående og systematisk misbruk, og saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det ikke er grunnlag for ny tillatelse. Jeg forventer og har tillit til at UDI foretar gode og riktige prioriteringer i tilbakekallsporteføljen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Transnasjonal undertrykkelse handler om at en fremmed makt utøver sin makt i Norge i strid med norsk lov. Vi har tidligere hatt anmodningsvedtak fra Stortinget der man bl.a. peker på denne muligheten for en handlingsplan, og statsråden viser også i sitt svar til noen tiltak som er gjort.

Grunnen til at Venstre, som jeg sa i mitt innlegg, har lagt fram et forslag som understreker behovet for en handlingsplan, er at det i merknadene til saken står: «Departementet vurderer nå om omfanget av disse tiltakene er tilstrekkelig for å anse anmodningsvedtaket» – altså tidligere vedtak om handlingsplan – «som oppfylt». Så mitt spørsmål er: Kan vi være trygge på at det nå er en systematisk oppfølging av det vedtaket, og at arbeidet mot transnasjonal undertrykkelse systematisk videreføres i form av en handlingsplan?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Som representanten viste til, er det iverksatt en rekke tiltak i tråd med Stortingets anmodningsvedtak, og det skal bøte på utfordringene knyttet til transnasjonal undertrykkelse. Vi vurderer nå i departementet hvorvidt de igangsatte tiltakene er tilstrekkelige for å anse anmodningsvedtaket for oppfylt. Det vi vil komme tilbake til Stortinget med på egnet måte, slik det skal gjøres.

Jeg vil også understreke noe som tør være kjent for denne saken: PST har i sin nasjonale trusselvurdering for 2025 pekt på flyktningspionasje som en av de truslene de identifiserer som særlig viktige å trekke fram, og som de skal både forebygge og etterforske. Det samme gjelder politiet, som skal forebygge og bekjempe tvang, trusler mv., som går i det ordinære politisporet.

Ola Elvestuen (V) []: Når det gjelder transnasjonal undertrykkelse, er det ingenting som tyder på at dette er noe det vil bli mindre av i årene framover – tvert imot. Som nevnt her vil det forsterkes med globaliseringens muligheter – og fra flere land, enten det er Kina, Belarus eller Iran. Så mitt spørsmål blir igjen litt av det samme: Kan vi forvente at vi får – om jeg kan si det sånn – den samme systematikken i arbeidet med dette problemet? Dette treffer jo flere grupper, men det er kanskje eritreere som er mest utsatt, i hvert fall er omfanget størst der. Får vi et systematisk, bredt arbeid som går inn i problemet, f.eks. for å få slutt på den skatteinnkrevingen som nå pågår i strid med norsk lov?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Siden representanten gjentar sitt spørsmål, gjentar jeg mitt svar. Det er at vi, som sagt, følger opp Stortingets anmodningsvedtak 525. Noe er allerede gjort, og vi skal gjennomgå og se at det faktisk blir fulgt opp. Så er det da for oss også å være tydelige på at både politiet og PST har et ansvar her, som også er noe PST påpeker i sin nasjonale trusselvurdering.

Jeg helt sikker på at vi alle er enige om at dette er noe som vi må og skal motarbeide, og at det er viktig at det gjøres på bred front, ikke bare gjennom utlendingsforvaltningen og utlendingsloven med tilbakekall når det er gitt tillatelse på feil grunnlag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg tegnet meg for å si at også Rødt støtter forslaget fra Venstre. Vi mener det er et godt forslag og også noe vi har tatt til orde for tidligere.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke for en god og viktig debatt. I motsetning til kanskje mange andre debatter som vi har i denne salen, vet jeg at dette er en debatt som flere følger med på, for dette er noe som faktisk handler om livet til mange eritreere i Norge. Da er det igjen viktig å slå fast – og det tror jeg hele salen kan stille seg bak – at den transnasjonale undertrykkelsen som de utsettes for, er noe vi ikke skal finne oss i, og at det haster med å bekjempe det tilstrekkelig.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 30.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel