Stortinget - Møte mandag den 26. mai 2025 *

Dato: 26.05.2025
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget er da klar til å gå til votering. Vi får satse på at presidentens stemme holder. Det er over 200 sider manus i dag, så jeg ber alle legge vekk telefonen og følge nøye med. Jeg minner om at det er stemmeplikt i Stortinget. Det er faktisk litt viktig. Jeg ser at det på veldig mange avstemninger er noen som ikke stemmer, men det er stemmeplikt i Stortinget, så pass på at dere får stemt og følger med.

Vi starter med resterende saker fra Stortingets møte torsdag 22. mai, dagsorden nr. 82.

Votering i sak nr. 10, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Geir Inge Lien, Per Olav Tyldum, Gro-Anita Mykjåland og Heidi Greni om ekstraordinære og effektive uttak av jerv for å sikre beitesesongen (Innst. 316 S (2024–2025), jf. Dokument 8:137 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 3, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 3, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen forvalte bestandsmålet for jerv som et minimumsmål.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.07)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjøres ekstraordinære og målretta uttak av jerv før beitesesongen 2025 for å forebygge nye store skadesituasjoner i områder med store tap av sau til jerv over flere år og for å sikre den todelte målsettingen i rovdyrforvaltningen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statens naturoppsyn (SNO) for hver lisensfellingsperiode må ta ut restkvoter av jerv i tråd med rovviltforliket fra 2011 (punkt 2.2.4).»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 72 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fortsette det pågående arbeidet med å sikre at det gjøres målrettede ekstraordinære uttak av jerv i regioner hvor bestanden er over bestandsmålet, for å unngå store skadesituasjoner og tap av beitedyr i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Senterpartiet og Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til tilrådingen.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 95 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.07)

Votering i sak nr. 11, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven) (Innst. 283 L (2024–2025), jf. Prop. 72 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2–4, fra Une Bastholm på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere naturens evne til å binde og lagre karbon, eller natur som kan redusere de negative virkningene av endret klima, som selvstendig mål for områdevern i havvernloven § 5.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere områder som er viktige for naturens evne til å binde og lagre karbon, eller natur som kan redusere de negative virkningene av endret klima, som vilkår for opprettelse av marine verneområder i havvernloven § 6.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny marin verneplan, basert på miljøfaglige råd, som redegjør for hvilke områder som bør vernes for å sikre at Norge bidrar til å nå målsettingene i den globale naturavtalen.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 79 mot 23 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at verneprosesser under ny havvernlov skal være en del av det fremtidige forvaltningsplanarbeidet og bygge videre på kunnskap og kompetanse etablert gjennom mange år.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble vedtatt med 78 mot 25 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven)

Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1 Formål

Lovens formål er å bidra til å bevare marin natur utenfor territorialfarvannet, gjennom langsiktig, effektivt og representativt vern, som en del av en helhetlig og økosystembasert havforvaltning.

§ 2 Hvor loven gjelder

Loven gjelder i områder opprettet med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone og på den norske kontinentalsokkelen som angitt i lov 18. juni 2021 nr. 89 om Norges kontinentalsokkel.

§ 3 Forholdet til folkeretten

Loven gjelder med de begrensningene som følger av folkeretten.

§ 4 Prinsipper

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet etter loven her. Vurderingene skal fremgå av beslutningen.

Kapittel 2. Opprettelse av marine verneområder
§ 5 Mål for områdevern

Marine verneområder skal bidra til bevaring av

  • a. variasjonsbredden av naturtyper og undersjøiske landskap,

  • b. arter og genetisk mangfold,

  • c. truet natur,

  • d. større intakte økosystemer,

  • e. områder med særskilte naturhistoriske verdier,

  • f. områder med særskilte kulturhistoriske verdier,

  • g. økologiske sammenhenger nasjonalt og internasjonalt, eller

  • h. referanseområder for å følge utviklingen av naturen.

Verneområder kan i tillegg bidra til bevaring av områder som er viktige for naturens evne til å binde og lagre karbon, eller natur som kan redusere de negative virkningene av endret klima.

§ 6 Marine verneområder

Det kan opprettes marine verneområder for å beskytte verneverdier, inkludert naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter. Marine verneområder opprettes ved at det gis forskrift etter § 7.

Som marine verneområder kan vernes områder som

  • a. inneholder særegne eller representative økosystemer, og som er uten tyngre naturinngrep,

  • b. inneholder truet, sjelden eller sårbar natur,

  • c. representerer en bestemt type natur,

  • d. på annen måte har særlig betydning for naturmangfold,

  • e. utgjør en spesiell geologisk forekomst,

  • f. har særskilt naturvitenskapelig verdi, eller

  • g. har særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter.

Som marint verneområde kan også vernes et område som ved fri naturlig utvikling eller aktive restaureringstiltak kan oppfylle ett eller flere av vilkårene i andre ledd bokstav a til g. Dersom det opprettes marine verneområder som krever restaureringstiltak, skal utkast til plan for restaureringen om mulig legges frem samtidig med at verneforskriften blir fastsatt.

I marine verneområder må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.

§ 7 Forskrifter om marine verneområder

Kongen i statsråd gir forskrift om det enkelte verneområde etter § 6. Forskriften skal utarbeides i samarbeid med berørte sentrale myndigheter.

Overfor rettighetshavere som berøres av en verneforskrift, gjelder også forvaltningslovens regler om enkeltvedtak.

Forskriften skal angi

  • a. verneområdets formål, også hvilke naturverdier vernet skal ivareta og den tilstanden som ønskes oppnådd med vernet,

  • b. verneområdets grenser og bestemmelser om bruk og vern av området, og

  • c. om verneformålet og restriksjonene gjelder vannsøylen, vannflaten, havbunnen inkludert undergrunnen under havbunnen, eller en kombinasjon av disse.

Verneområdets geografiske utstrekning skal fastsettes ut fra verneformålet. Ved avgrensing av verneområdet skal det legges vekt på å ivareta økologiske funksjoner av betydning for verneformålet og økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger.

Innenfor rammene av § 6 kan en verneforskrift forby eller regulere virksomhet, forurensning, tiltak og andre former for bruk som i seg selv eller sammen med annen bruk kan motvirke verneformålet. Restriksjoner på aktivitet skal ikke være strengere enn hva som er nødvendig av hensyn til verneformålet. Det kan også gis bestemmelser om at visse tiltak ikke må utføres uten at søknad er sendt departementet og dette deretter har gitt tillatelse. Det kan fastsettes særskilte regler for forskjellige deler av området når det er forenlig med delområdets funksjon for verneformålet. I forskriften kan det gis bestemmelser av hensyn til naturens evne til å binde og lagre karbon, eller natur som kan redusere de negative virkningene av endret klima.

§ 8 Forholdet til annen lovgivning

Dersom en virksomhet utenfor et verneområde som krever tillatelse etter annen lov, kan innvirke på verneverdiene i et verneområde etter loven her, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår.

Høsting og annen utnytting av viltlevende marine ressurser reguleres etter havressurslova innenfor rammene av verneforskriften. Marine områder der beskyttelsen kun består av nærmere bestemte regler om utøving av fiske, fastsettes etter havressurslova.

Kapittel 3. Verneprosessen
§ 9 Generelle regler for saksbehandlingen i saker om vern etter loven her

I forbindelse med en verneprosess etter loven her skal det legges til rette for best mulig involvering av berørte myndigheter og interesser.

Saksbehandlingen skal legge til rette for mest mulig klarhet om verneformål og verneverdier, bruk, avgrensing av området og følger av vernet. Det skal også innhentes kunnskap om andre mulige verdier enn verneverdier i området.

I saksbehandlingen skal det ses hen til relevante tiltak i det aktuelle området etter annen lovgivning, inkludert andre effektive arealbaserte bevaringstiltak.

§ 10 Kunngjøring av planlagt verneforslag

Departementet skal kunngjøre et planlagt verneforslag på en måte som er hensiktsmessig for å gjøre berørte myndigheter og interesser kjent med forslaget. Formålet med vernet, de antatt mest sentrale følgene av forslaget og mulige grenser for verneområdet skal inngå i kunngjøringen.

Rettighetshavere skal så vidt mulig underrettes skriftlig og gis en rimelig frist for å komme med merknader før et verneforslag utformes. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 16.

Berørte myndigheter og interesser skal involveres på et tidlig tidspunkt i saksforberedelsen og i god tid før kunngjøringen.

§ 11 Rettsvirkninger av kunngjøring av planlagt verneforslag

Når et planlagt verneforslag er kunngjort, kan søknader om tillatelse mv. til tiltak etter annen lovgivning i et område som inngår i verneforslaget, avslås av ansvarlig myndighet på grunnlag av det planlagte verneforslaget. Ansvarlig myndighet kan bare gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet.

Ansvarlig departement kan gi tillatelse til tiltak i et område som inngår i verneforslaget, når sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

Adgangen til å avslå tiltak etter første ledd gjelder for maksimalt fire år etter kunngjøringen av det planlagte verneforslaget. Departementet kan forlenge virketiden med inntil to år.

§ 12 Høring av forslag til verneforskrifter

Et forslag til en ny verneforskrift etter § 7 skal sendes på høring. Høringsforslaget skal beskrive området verneforskriften skal omfatte, verneformålet og verneverdiene, avgrensingen av området, andre verdier i området enn naturverdier og de følgene forslaget antas å få.

Fristen for å gi høringsuttalelse skal være minimum to måneder. Fristen kan fravikes i saker etter § 14 om mindre endringer av eksisterende verneforskrifter.

§ 13 Begrunnelse for verneforskrifter

Ved fastsettelse av verneforskrift etter § 7 skal det utarbeides en begrunnelse som gjør rede for hvilket naturmangfold og andre verdier forskriften omfatter, og hvordan forskriften bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.

§ 14 Mindre endringer av eksisterende verneforskrifter

Departementet kan gi forskrift om følgende mindre endringer i eksisterende verneforskrifter:

  • a. endring av verneområdets navn

  • b. retting av feil i verneforskriften

  • c. grenseendringer som omfatter mindre arealer, og som ikke får nevneverdig betydning for private interesser

  • d. fastsettelse av forvaltningsmyndighet og annen myndighet etter loven.

§ 15 Forskrifter om midlertidig vern

Departementet kan gi forskrift om midlertidig vern av bestemt angitte områder for å hindre reell risiko for alvorlig eller uopprettelig skade på verneverdier.

Dersom en bestemt naturtype står i fare for å forsvinne, kan departementet gi forskrift om midlertidige begrensninger og forbud mot virksomhet som ytterligere kan true naturtypens fortsatte eksistens.

Berørte myndigheter og interesser skal så langt som mulig involveres i saksforberedelsen.

Bestemmelsene i §§ 9, 10 og 12 gjelder ikke for forskrifter etter første og andre ledd. Når det er fastsatt forskrift om midlertidig vern, skal en ordinær verneprosess igangsettes eller fortsette uten ugrunnet opphold.

Overfor rettighetshavere som berøres av forskriften, gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak.

Forskrifter om midlertidig vern gjelder for maksimalt fire år etter kunngjøringen etter § 16. Departementet kan forlenge virketiden med inntil to år.

§ 16 Kunngjøring av verneforskrifter

Forskrifter etter §§ 7 og 15 skal kunngjøres etter forvaltningsloven § 38 og på en måte som er hensiktsmessig for å gjøre berørte myndigheter og interesser kjent med forskriften. Forskriften skal meddeles rettighetshavere i verneområdet etter reglene i forvaltningsloven § 27. Kunngjøringen og meddelelsen skal gjøre oppmerksom på retten til erstatning etter § 31 og fristen etter § 32 første ledd i loven her.

Kapittel 4. Forvaltning av verneområder
§ 17 Restaurering og skjøtsel i verneområder

Departementet kan foreta restaurering og skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet.

Berører restaurerings- eller skjøtselstiltak rettigheter i verneområdet, skal rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføring av restaurerings- eller skjøtselstiltak skal tilfalle rettighetshaveren.

§ 18 Dispensasjon fra verneforskrifter

Departementet kan gi dispensasjon fra en verneforskrift dersom

  • a. det ikke strider mot forskriftens formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig,

  • b. sikkerhetshensyn gjør det nødvendig, eller

  • c. hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

Søknader om dispensasjon skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. Ved dispensasjon skal begrunnelsen vise hvordan virkningene dispensasjonen kan få for verneverdiene, er vurdert, og hvilken vekt det er lagt på dette.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon etter første ledd bokstav c, skal det gjøres en avveining mellom hensynet til verneområdet og øvrige vesentlige samfunnsinteresser. Det skal særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder, og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område.

Trenger et tiltak tillatelse både etter bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her og etter annen lov, kan tiltakshaveren søke om tillatelse parallelt. Det skal i slike tilfeller først fattes vedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, med mindre noe annet er særlig fastsatt i eller i medhold av loven her.

§ 19 Endring og omgjøring av tillatelser

Departementet kan oppheve eller endre vilkårene i en tillatelse gitt i medhold av forskrift fastsatt etter § 7 femte ledd tredje punktum eller av § 18, sette nye vilkår og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake hvis

  • a. det er nødvendig for å hindre uforutsette vesentlige skadevirkninger på verneverdiene,

  • b. skadevirkningene på verneverdiene kan minskes uten urimelig kostnad for tiltakshaveren,

  • c. ny teknologi gjør det mulig å redusere ulempene for verneverdiene vesentlig,

  • d. tiltakshaveren i betydelig grad, gjentatte ganger eller vedvarende overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, eller

  • e. det for øvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.

En tillatelse kan i alle tilfeller tilbakekalles eller endres når det er gått ti år siden den ble gitt. Departementet kan lempe på begrensninger og vilkår i en tillatelse dersom det kan skje uten skadevirkninger av betydning for verneverdiene.

Ved avgjørelser etter første og andre ledd skal det tas hensyn til kostnadene en endring eller omgjøring vil medføre for tiltakshaveren, og de fordelene og ulempene endringen eller omgjøring for øvrig vil medføre.

§ 20 Forvaltningsmyndighet

Departementet kan bestemme at et særskilt oppnevnt organ er forvaltningsmyndighet for et verneområde opprettet med hjemmel i loven her.

Kapittel 5. Tilsyn mv.
§ 21 Tilsyn

Departementet fører tilsyn med miljøtilstanden i verneområdet og med at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven blir overholdt.

Den som kontrolleres eller er ansvarlig for virksomheten, skal gi tilsynsmyndighetene nødvendig bistand og opplysninger under utøvelse av tilsynet. Tilsynsmyndighetene kan under utøvelse av tilsynet gi pålegg om å stanse fartøy eller fjerne redskaper eller selv fjerne redskaper og forankring til redskaper og stanse andre pågående aktiviteter om bord i fartøyet.

Tilsynet skal føres så effektivt som forholdene tilsier, med minst mulig belastning for miljøet.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av tilsynet.

§ 22 Gransking

Når det er nødvendig for å utføre gjøremål etter loven, skal tilsynsmyndighetene eller politiet ha uhindret adgang til fartøyer, installasjoner eller anlegg der det foregår virksomhet som kan påvirke eller kan antas å ha påvirket verneverdiene. Tilsynsmyndighetene kan også kreve å få lagt frem og granske dokumenter eller annet materiale som kan ha betydning for gjøremål etter loven.

§ 23 Opplysningsplikt

Enhver som har foretatt eller foretar seg noe som kan påvirke verneverdiene, plikter etter pålegg fra tilsynsmyndighetene og uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysningene som tilsynsmyndighetene trenger for å utføre sine gjøremål etter loven her.

Dersom det oppstår skade på verneverdiene eller fare for alvorlig slik skade som følge av aktiviteter som reguleres, skal den ansvarlige så fort som mulig varsle myndigheten etter loven, med mindre faren allerede er avverget eller skaden gjenopprettet.

§ 24 Miljøvedtaksregister

Vedtak etter loven her skal registreres i Miljøvedtaksregisteret opprettet i medhold av naturmangfoldloven § 68.

Kapittel 6. Håndheving og sanksjoner mv.
§ 25 Retting og avbøtende tiltak

Departementet kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven her eller vedtak gjort med hjemmel i loven.

Den som gjennom overtredelse av loven eller vedtak gjort med hjemmel i loven forårsaker fare for forringelse av verneverdiene, skal sette i verk tiltak for å forhindre slik forringelse. Har det allerede inntrådt forringelse, skal ytterligere forringelse forhindres. Om mulig skal tilstanden for verneverdiene før overtredelsen skjedde, gjenopprettes ved egnede tiltak. Tiltak som i seg selv kan medføre miljøforringelse av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke av departementet eller pålegg etter første ledd.

Plikten etter andre ledd gjelder ikke i den utstrekning det ut fra kostnadene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningene av overtredelsen og overtrederens skyld og økonomiske stilling ville være særlig urimelig.

§ 26 Uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet

Dersom det viser seg at tiltak som er i samsvar med loven eller vedtak gjort i medhold av loven, medfører vesentlige uforutsette konsekvenser for verneverdiene, skal den ansvarlige treffe rimelige tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper.

Departementet kan pålegge den ansvarlige å utføre slike tiltak innen en fastsatt frist. Når det kan skje uten særlig ulempe for den ansvarlige, kan departementet gi pålegg om gjenoppretting av den tidligere tilstanden for verneverdiene før overtredelsen skjedde.

§ 27 Direkte gjennomføring

Blir et pålegg som inneholder krav som nevnt i § 25 første ledd eller § 26 andre ledd, ikke etterkommet av den ansvarlige, kan departementet sørge for iverksetting av tiltakene. Departementet kan også sørge for iverksetting av tiltakene dersom det haster av hensyn til verneverdiene, eller det ikke kan påvises noen ansvarlig.

Utgifter til tiltak etter første ledd kan kreves dekket av den ansvarlige. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 28 Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her blir gjennomført, kan departementet fatte vedtak om tvangsmulkt.

Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den fastsatte fristen for retting av forholdet. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd dersom særlige grunner tilsier det, og mulkten løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Det løper likevel ikke tvangsmulkt dersom etterlevelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. En tvangsmulkt kan fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt.

Tvangsmulkten pålegges den ansvarlige for overtredelsen. Har overtredelsen skjedd på vegne av et selskap, en stiftelse eller et annet selvstendig rettssubjekt eller et offentlig organ, skal tvangsmulkten pålegges rettssubjektet eller organet. Er en tvangsmulkt pålagt et selskap som inngår i et konsern, kan den påløpte tvangsmulkten også inndrives hos morselskapet.

Departementet kan frafalle en påløpt tvangsmulkt. En avgjørelse om slikt frafall regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 29 Overtredelsesgebyr

Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som

  • a. overtrer bestemmelsene i § 6 fjerde ledd og § 21 andre ledd første punktum, § 22, § 23 andre ledd, § 25 andre ledd og § 26 første ledd,

  • b. overtrer bestemmelser i en forskrift gitt med hjemmel i § 7 første ledd og § 15 første og andre ledd,

  • c. overtrer bestemmelser i en enkelttillatelse gitt med hjemmel i en forskrift som nevnt i bokstav b, eller dispensasjon gitt med hjemmel i § 18 første ledd, eller

  • d. unnlater å etterkomme et særskilt pålegg etter § 21 andre ledd andre punktum, § 23 første ledd, § 25 første ledd og § 26 andre ledd.

Departementet kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes to år etter at overtredelsen opphørte. Fristen avbrytes når det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr.

§ 30 Straff

Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som forsettlig eller uaktsomt

  • a. overtrer bestemmelsene i § 6 fjerde ledd, § 21 andre ledd første punktum, § 22, § 23 andre ledd, § 25 andre ledd og § 26 første ledd,

  • b. overtrer bestemmelser i en forskrift gitt med hjemmel i § 7 første ledd og § 15 første og andre ledd,

  • c. overtrer bestemmelser i enkelttillatelser gitt med hjemmel i en forskrift som nevnt i bokstav b eller dispensasjon gitt med hjemmel i § 18 første ledd, eller

  • d. unnlater å etterkomme særskilt pålegg etter § 21 andre ledd andre punktum, § 23 første ledd, § 25 første ledd og § 26 andre ledd.

Grov overtredelse av bestemmelsene nevnt i første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil fem år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det legges særlig vekt på om den har medført eller voldt fare for betydelig skade på verneverdiene, om skaden på verneverdiene må anses uopprettelig, graden av skyld, og om overtrederen har truffet forebyggende eller avbøtende tiltak.

Kapittel 7. Erstatning
§ 31 Erstatning til rettighetshavere

Rettighetshavere i områder som blir helt eller delvis vernet etter loven her, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. Dersom bruken krever tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelse er gitt før det foretas kunngjøring etter § 10.

Når vilkårene for erstatning er oppfylt, fastsettes erstatningen for tap i igangværende bruk i samsvar med utmålingsreglene i lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom. Ved anvendelsen av lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom § 10 skal tidspunktet for fastsettelse av verneforskriften legges til grunn.

Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som igangværende bruk.

§ 32 Fremgangsmåten ved fastsetting av erstatning

Et krav om erstatning etter § 31 skal fremsettes skriftlig til departementet innen fire måneder fra verneforskriften er fastsatt. Departementet kan forlenge fristen og gi oppfriskning for oversittelse. Når det er fremsatt krav om erstatning, skal staten gi et tilbud om erstatning senest ett år etter at verneforskriften ble fastsatt. Bestemmelsene i tvisteloven om oppfriskning gjelder så langt de passer.

Blir tilbudet ikke akseptert, kan rettighetshaveren senest seks måneder etter at tilbudet ble gitt, sette frem krav for departementet om at staten skal begjære skjønn styrt av tingretten til fastsetting av erstatning.

Tingretten kan gi oppfriskning for oversittelse av fristen i andre ledd etter reglene i tvisteloven. For saksomkostninger ved underskjønn gjelder skjønnsprosessloven § 42. Ved overskjønn begjært av staten skal staten dekke rettighetshavers nødvendige omkostninger. Ved overskjønn begjært av rettighetshaveren gjelder reglene i tvisteloven kapittel 20. Skjønnet holdes for øvrig etter reglene i skjønnsprosessloven.

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser
§ 33 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

§ 34 Endringer i andre lover

Fra den tiden loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn skal § 2 første ledd nr. 7 til ny nr. 9 lyde:

  • 7. lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven),

  • 8. lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 40, og

  • 9.lov XX.XX 2025 nr. XX om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet

2. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten skal § 11 første ledd bokstav g og ny bokstav h lyde:

  • g. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv.,

  • h. lov XX.XX 2025 nr. XX om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet.

3. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 240 andre ledd bokstav b lyde:

  • b. påfører betydelig skade på område som er vernet ved vedtak med hjemmel i naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2, bilandsloven § 2 og havvernloven §§ 7 eller 15.

4. I lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur skal § 15 bokstav b til ny bokstav d lyde:

  • b. vedtatte vernetiltak etter kapittel V i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold,

  • c. vedtatte vernetiltak etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, eller

  • d. vedtatte vernetiltak etter lov XX.XX 2025 nr. XX om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 89 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.46)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 90 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.06)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til ratifikasjon av avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon av 19. juni 2023 (Innst. 314 S (2024–2025), jf. Prop. 60 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 22. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon av 19. juni 2023.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 13, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om en kritisk gransking av skjermbruk i skolen (Innst. 298 S (2024–2025), jf. Dokument 8:143 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten har Hege Bae Nyholt satt fram tre forslag på vegne av Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen frembringe de reelle årlige utgiftene for innkjøp av digitale enheter og lisenser til læringsprogram for elever i grunnskolen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom Utdanningsdirektoratet utarbeide en veileder som oppfordrer grunnskoler til å innføre skjermfrie spisepauser og til at den digitale enheten ikke skal være med hjem i sekken.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen granske digitaliseringen av skolen, inspirert av granskingen som nå foregår i Sverige.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:143 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om en kritisk gransking av skjermbruk i skolen – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Rødt ble innstillingen vedtatt med 90 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.41)

Votering i sak nr. 14, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Abid Raja, Ola Elvestuen, André N. Skjelstad, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo om «inkluderende skolehverdag», et forpliktende samarbeid for å bekjempe mobbing og et utrygt skolemiljø (Innst. 307 S (2024–2025), jf. Dokument 8:147 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 14, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten har Sveinung Rotevatn satt fram et forslag på vegne av Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en forpliktende avtale mellom skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre, elever og staten om en ‘inkluderende skolehverdag’ med mål om å halvere antall barn og unge som opplever mobbing. Avtalen skal være etter modell fra IA-avtalen, med konkrete mål og forpliktelser for de ulike aktørene.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:147 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Abid Raja, Ola Elvestuen, André N. Skjelstad, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo om «inkluderende skolehverdag», et forpliktende samarbeid for å bekjempe mobbing og et utrygt skolemiljø – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Venstre ble innstillingen vedtatt med 96 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.44)

Votering i sak nr. 15, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Kathy Lie og Kirsti Bergstø om å ta leken tilbake i 1. klasse (Innst. 310 S (2024–2025), jf. Dokument 8:103 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 15, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Kjerstin Wøyen Funderud på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å tilpasse Grunnskolens informasjonssystem (GSI) til at 1. trinn er en egen kategori, for å lettere holde oversikt over ressurstilgangen på lærere på 1. trinn.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:103 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Kathy Lie og Kirsti Bergstø om å ta leken tilbake i 1. klasse – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle kartleggingsprøver på 1. trinn fra skoleåret 2025–2026 for å styrke lekbasert undervisning på 1. trinn.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag for å sikre en mer formålstjenlig og sterkere ressurstilgang på lærere og areal for 1. trinn.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 70 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.26)

Votering i sak nr. 16, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik, Marit Knutsdatter Strand og Kjersti Toppe om skolestart til det beste for 5- og 6-åringene (Innst. 286 S (2024–2025), jf. Dokument 8:176 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 16, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kjerstin Wøyen Funderud på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Kjerstin Wøyen Funderud på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Kjerstin Wøyen Funderud på vegne av Senterpartiet og Rødt

  • forslagene nr. 4–6, fra Kjerstin Wøyen Funderud på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 7, fra Hege Bae Nyholt på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 7, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa kartleggja talet på skuletimar i småskulen og koma tilbake til Stortinget med forslag til korleis reduksjonar i timetalet i småskulen kan gjennomførast.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 93 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere vilkårene for og omfanget av utsatt skolestart, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 23 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer 5- og 6-åringene et tilbud basert på førskolepedagogikk og et første skoleår med lekbasert læring.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 83 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et prøveprosjekt der tradisjonell klasseromsundervisning skal unngås i 1. klasse.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 81 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre timeplanfestet frilek og fremme forslag om et forbud mot kartleggingsprøver på første klassetrinn.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 76 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge antall skoletimer, vurdere kortere skoledager og eventuelt utvide skolefritidsordningen for elever med behov for det.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 73 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:176 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik, Marit Knutsdatter Strand og Kjersti Toppe om skolestart til det beste for 5- og 6-åringene – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til økt bemanning i småskolen der pedagoger kan følge barna både i barnehagen og småskolen.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 67 mot 35 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.21)

Votering i sak nr. 17, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt, Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund og Seher Aydar om å reversere seksårsreformen (Innst. 288 S (2024–2025), jf. Dokument 8:184 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 17, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten har Hege Bae Nyholt satt fram et forslag på vegne av Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa byrja arbeidet med å reversera seksårsreforma i skolen.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:184 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt, Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund og Seher Aydar om å reversere seksårsreformen – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Rødt ble innstillingen vedtatt med 90 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.13)

Votering i sak nr. 18, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen, Dagfinn Henrik Olsen, Hans Andreas Limi og Himanshu Gulati om valgfritt sidemål (Innst. 319 S (2024–2025), jf. Dokument 8:196 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 18, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere antall standpunktkarakterer i norsk, slik at det blir én karakter i norsk skriftlig og én karakter i norsk muntlig i både ungdomsskolen og videregående skole, og fjerne egen eksamen i sidemål.»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 80 mot 23 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:196 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen, Dagfinn Henrik Olsen, Hans Andreas Limi og Himanshu Gulati om valgfritt sidemål – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre valgfritt sidemål som en nasjonal regel i grunnskolen og på videregående skole.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne opp for at kommuner og fylker kan innføre permanente ordninger eller prøveordninger med valgfritt sidemål.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 90 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.20)

Votering i sak nr. 19, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Sikker kunnskap i en usikker verden (Innst. 290 S (2024–2025), jf. Meld. St. 14 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 19, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 28 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslagene nr. 2–4, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 5, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 8 og 9, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre og Venstre

  • forslagene nr. 10 og 11, fra Kjersti Bjørnstad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 12, fra Kjersti Bjørnstad på vegne av Senterpartiet og Rødt

  • forslagene nr. 13–17, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslag nr. 18, fra Kjersti Bjørnstad på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 19–25, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 26, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 27, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 28, fra Hege Bae Nyholt på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 28, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa presisera overfor Norges forskningsråd at handlingsrommet i EØS-avtalen skal nyttast til det fulle, for å sikra auka investeringar i forsking og utvikling i norske verksemder.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 98 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre universitets- og høyskoleforskriften slik at stipendiater og postdoktorer får en forskriftsfestet rett til norskopplæring.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskningssamarbeidet med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge, avsluttes.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut ulike modellar for finansiering av lønskostnader mellom prosjekt for fast tilsette ved statlege universitet og høgskular med ekstern finansiering, til dømes gjennom å endra Reglement for statlige universiteter og høyskolers oppbygging og anvendelse av ubrukte budsjettmidler, jf. rundskriv F-05-20, slik at institusjonane kan nytta avsetningar ut over 5 pst. til å investera i dei tilsette.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19–22, 24 og 25, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere arbeidspresset for vitenskapelig ansatte blant annet gjennom bedre administrativ støtte og færre rapporteringskrav.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringa frysa norske bidrag til forskingssamarbeid i EU der desse omfattar israelske militæraktørar eller andre aktørar som er delaktige i folkerettsbrot i Palestina.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i videreutviklingen av forskningssystemet sikres at en større del av ressursene til forskning går til grønn og rettferdig omstilling av samfunnet.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bekjempe bruk av midlertidige stillinger ved universiteter og høyskoler, såkalt lufting, og sikre rett til faste ansettelser.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av universitets- og høyskoleloven § 2-6 om egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits, slik at det ikke lenger er påbudt å kreve egenbetaling.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide stipendordningene for internasjonale studenter og revidere kravene som stilles, slik at de treffer flere og bredere, og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2026 med forslag til endringer.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre regional fordeling av midler gjennom Forskningsrådet og øvrige utlysninger og tildelinger.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 84 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.04)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13–16, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 øke grunnfinansieringen til universiteter og høyskoler.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede flere alternative modeller for finansiering av forskning i, med og fra næringslivet.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringa syta for at ekspertgruppa som skal vurdera dimensjonering av doktorgradsutdanninga, også får i oppdrag å kartleggja barrierar mot forskarrekruttering.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglementet for oppholdstillatelse for student- og forskningsutveksling for internasjonale studenter, stipendiater og postdoktorer, med et mål om bygge ned barrierer for mobilitet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 82 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits, i forslaget til statsbudsjett for 2026.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 81 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre kravet om norsk språkopplæring for utenlandske stipendiater og postdoktorer.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 81 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå den regionale fordelingen av forskningsmidler og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 77 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å styrke regional forskningsinnsats rettet mot næringsliv og lokalsamfunn.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 75 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for opptrapping av offentlige FoU-investeringer til 1 pst. av BNP over de neste fem årene. Økningen fra dagens nivå skal gå til FoU-virkemidler for næringslivet, hovedsakelig gjennom å styrke de konkurransebaserte arenaer i Forskningsrådet.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for Stortinget våren 2026 med en helhetlig tilnærming til hvordan forskning kan løse samfunnsoppdrag, etter modell fra Finland.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 74 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang og justering av det norske finansieringssystemet for utenlandske doktorgradsstipendiater fra land utenfor EØS-området og Sveits.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 64 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et sterkere samarbeid og formaliserte møtepunkter mellom PST, E-tjenesten og norske utdanningsinstitusjoner for å avdekke spionasje fra fremmede makter innenfor akademia.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 65 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere kunstnerisk utviklingsarbeid i Forskningsrådets mandat.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 65 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til hvordan Norge kan legge til rette for at flere stiftelser investerer i forskning.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for Stortinget om hvordan offentlige innkjøp i større grad kan bidra til innovasjon, og hvordan innkjøpskompetansen i det offentlige kan bedres.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om norskopplæring for utenlandske forskere som rekrutteres til norske forskningsinstitusjoner.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 59 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for Stortinget om hvordan staten kan bruke sine eierposisjoner til å fremme Forskning og utvikling (FoU).»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 58 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for Stortinget våren 2026 med forslag til hvordan man kan sikre bedre samordning for å styrke norske virksomheter innen forskning, utvikling og innovasjon (FOUi).

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringa vurdera korleis statleg eigarskap i verksemder og investeringar gjennom statlege investeringsfond kan fremja FoU-intensitet i norsk næringsliv, og koma tilbake til Stortinget med forslag til korleis dette kan gjerast.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.54)

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen i ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning komme med konkrete forslag til hvordan en kan øke kommersialiseringen av norsk forskning.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.11)

Videre var innstilt:

IV

Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Meld. St. 14 (2024–2025) vurdere tiltak for å styrke studentinvolvering i forskningen og å tilrettelegge for studentdrevne forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Presidenten: Bak tilrådingen står Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

V

Meld. St. 14 (2024–2025) – Sikker kunnskap i en usikker verden – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 20, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og André N. Skjelstad om å gjenreise Norge som forskningsnasjon (Innst. 313 S (2024–2025), jf. Dokument 8:152 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 20, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslagene nr. 4–8, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre og Venstre

  • forslag nr. 9, fra Hege Bae Nyholt på vegne av Rødt og Venstre

  • forslag nr. 10, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 10, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilleggsstøtte til universiteter og høyskoler slik at tildelte EU-prosjekter fullfinansieres, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å sikre dette.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 93 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om at statlige universiteter og høyskoler skal kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt og Venstre ble med 88 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.48)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–8, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende opptrappingsplan som sørger for at offentlige investeringer i FoU utgjør minst 1 pst. av BNP.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om at alle utenlandske ph.d-studenter må gjennomgå norsk språkopplæring.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende opptrappingsplan for å øke grunnbevilgningen til de selvstendige forskningsinstituttene.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norske aktører fortsatt kan delta med like konkurransevilkår i EUs rammeprogram.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Retur-EU som del av grunnbevilgningen er på et nivå som sikrer at forskningsinstituttene fortsatt har mulighet til å delta for fullt i EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid sammen med norske virksomheter.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 71 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med «næringstermin» for ansatte i akademia, for å stimulere til flere forskningsopphold i norske virksomheter.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til gaveforsterkningsordninger og andre tiltak som gjør det mer attraktivt for private å gi økonomiske bidrag til forskning.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 59 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for å få mer forskning i næringslivet, for eksempel ved etablering av forskningsstiftelser i offentlig/privat regi.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:152 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og André N. Skjelstad om å gjenreise Norge som forskningsnasjon – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.18)

Votering i sak nr. 21, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski og Kathy Lie om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (Innst. 320 S (2024–2025), jf. Dokument 8:182 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 21, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kjerstin Wøyen Funderud på vegne av Senterpartiet, Rødt og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslag nr. 3, fra Elise Waagen på vegne av Arbeiderpartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden i forslaget til statsbudsjett for 2026.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 83 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for budsjettkonsekvensene av å knytte utdanningsstøtteordninger for universiteter, høgskoler, fagskoler og folkehøgskoler til grunnbeløpet i folketrygden i statsbudsjettet for 2026 og fremme forslag om en slik tilknytning i løpet av stortingssesjonen 2025–2026.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Rødt og Venstre ble med 73 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, med innføring kommende stortingsperiode.»

Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble vedtatt med 81 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:182 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski og Kathy Lie om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 80 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.20)

Votering i sak nr. 22, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Kari Elisabeth Kaski og Grete Wold om likestilling av fører- og servicehunder i spørsmål om båndtvang (Innst. 309 L (2024–2025), jf. Dokument 8:160 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 22, torsdag 22. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen, senest innen 1. oktober 2025, forskriftsfeste unntak fra sikringsreglene for servicehunder.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 23, debattert 22. mai 2025

Innstilling frå næringskomiteen om Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (Innst. 301 L (2024–2025), jf. Prop. 78 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 23, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 21 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Olve Grotle på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 4–8, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 10–13, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 9, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 14, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 15–17, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 18–20, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 21, fra Nils T. Bjørke på vegne av Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet

Under debatten ble B i tilrådingen endret til å lyde: «Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer i viltressursloven §§ 10 og 42 (…)», og videre i samsvar med opprinnelig tekst.

Presidenten mener at siden Stortinget er lovgivende makt, må det stå: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i viltressursloven (…)», og videre i samsvar med opprinnelig tekst.

Det voteres over forslagene nr. 18–20, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 18 lyder:

«Regjeringens forslag til lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) avvises. Stortinget ber regjeringen oppnevne et biologisk og økologisk kompetent utvalg som innen 2026 skal legge fram et nytt forslag til viltlov basert på helhetlig økosystemforvaltning. En ny viltlov skal være et redskap for direkte og indirekte å bygge opp svake bestander og arter på rødlista.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forby sanking av egg.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forby vårjakt på fugl, inklusive ender.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 99 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15–17, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Seher Aydar (R)] (fra salen): Rødt skal stemme for forslag nr. 17, men mot forslagene nr. 15 og 16.

Presidenten: Da endrer vi, men ber om litt tid til å klargjøre dette.

Det voteres da først over forslag nr. 15, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i viltressursloven om at jakt bare skal være tillatt på arter som er eksplisitt listet i forskrift, hvor jakt har et påviselig nytteformål, og hvor det foreligger oppdatert kunnskap om bestand, biologi og effekter av jakt.»

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å erstatte begrepet «høstingsverdig overskudd» i naturmangfoldloven § 16 med et presist, biologisk definert begrep.»

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ny bestemmelse i viltressursloven som åpner for utvalgte fagbaserte jaktfrie områder i utvalgte nasjonalparker.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen samle ansvaret for forvaltning av norsk natur, dyreliv og vilt under Klima- og miljødepartementet.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 92 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 13, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 10 lyder:

«Viltressursloven § 21 skal lyde:

§ 21 Forsvarlig jakt- og fangstutøvelse

Jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser, og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige tiltak for å sikre at den som på lovlig grunn for hund reiser rovdyr under lisensjakt, har rett til å forfølge og tilegne seg dyret også på grunn der en annen enn jegeren har jaktretten.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11 og 12, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i viltressursloven § 25 slik at det innføres krav om merking av feller ved bruk av jegernummer. Merkingen skal sikre oppsynets mulighet for identifisering og at eiers navn blir unntatt offentlighet.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i viltressursloven § 29 slik at jegere på land kan ha anledning til å benytte luftfartøy (drone) ved ettersøk av påskutt storvilt, tilsvarende som ved ettersøk av påskutt sjøfugl.»

Høyre og Senterpartiet har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble vedtatt med 52 mot 51 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i lov og forskrifter som inneholder oppdaterte bestemmelser og tiltak for å redusere skadeskyting av vilt betydelig.»

Votering:

Forslaget fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–8, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Viltressursloven § 1 skal lyde:

§ 1 Formål

Loven har til formål å sikre en bærekraftig forvaltning av viltet, slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares og dyrevelferden ivaretas. Viltet skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Viltressursloven § 10 tredje ledd skal lyde:

I forskrift etter andre ledd skal det ikke tillates jakt og fangst i hekke- eller yngletiden for vedkommende art.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Viltressursloven § 25 første ledd skal lyde:

Bruk av feller til fangst av vilt er forbudt, med mindre annet følger av eller i medhold av lov. Det skal ikke åpnes for bruk av feller til fangst av stedegne arter.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Viltressursloven § 52 andre ledd skal lyde:

Det kan ikke fastsettes skuddpremieordninger for stedegne arter.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i en kommende forskrift om bruk av jakthund vurdere å innføre forbud mot hijakt, i tråd med anbefaling fra Rådet for dyreetikk.»

Voteringstavlene viste at 83 representanter hadde stemt mot forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne og 18 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.53)

Presidenten: Flere melder om feil, og vi tar derfor voteringen på nytt.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Viltressursloven § 3 bokstav b skal lyde:

b. jakt: høsting av vilt gjennom å avlive viltet ved bruk av skytevåpen med ladning av krutt og den forutgående lokaliseringen av viltet og ettersøk og avliving av såret vilt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Viltressursloven § 24 første ledd skal lyde:

Til jakt skal det bare brukes skytevåpen med ladning av krutt. Våpenet skal være egnet til å avlive viltet på en sikker og dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Viltressursloven § 13 skal lyde:

§ 13 Dager med jakt- og fangstforbud

Jakt og fangst er ikke tillatt 25. og 26. desember eller på langfredag og første påskedag.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 69 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt utforme forskrift som fortsatt tillater bruk av termisk sikte i hjortejakt.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble vedtatt med 58 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Formål

Lovens formål er å sikre at forvaltning av viltressursene gjennom jakt, fangst, felling og annen håndtering av vilt skjer på en bærekraftig og forsvarlig måte, i samsvar med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven.

§ 2 Geografisk virkeområde

Loven gjelder på norsk landterritorium, i norsk territorialfarvann ved Fastlands-Norge og i Norges økonomiske sone opprettet i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone.

Loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen.

§ 3 Definisjoner

I loven forstås med:

  • a. vilt: naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier, inkludert krysninger med andre arter, uavhengig av om viltet lever eller kan leve vilt i Norge

  • b. jakt: høsting av vilt ved bruk av skytevåpen som avliver viltet, og den forutgående lokaliseringen av viltet og ettersøk og avliving av såret vilt

  • c. fangst: høsting av vilt ved bruk av felle som avliver viltet eller fanger viltet for avliving, og avliving av fanget vilt

  • d. lisensfelling: felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18, der kvoten er fastsatt av en offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å delta

  • e. skadefelling: felling av ett eller flere bestemte individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav a, b, c eller g og fjerde ledd.

§ 4 Samiske interesser

Ved vedtak i medhold av loven her som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse, legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.

§ 5 Forholdet til folkeretten

Loven gjelder med de avgrensningene som følger av internasjonale avtaler og folkeretten ellers.

Kapittel 2 Viltforvaltning
§ 6 Statlige viltmyndigheter

Kongen, departementet, direktoratet og statsforvalteren er statlige viltmyndigheter og skal arbeide for å fremme formålet med loven og gi råd og veiledning i saker om viltforvaltning.

Kongen kan gi forskrift om opprettelse av villreinnemnder, regionale rovviltnemnder og andre særlige samarbeidsorganer og deres virksomhet.

§ 7 Fylkeskommunens og kommunens oppgaver etter loven, klagerett og omgjøring

Fylkeskommunen og kommunen skal arbeide for å fremme formålet med loven og gi råd og veiledning i saker om viltforvaltning.

Statsforvalteren er klageinstans for enkeltvedtak truffet av kommunen etter loven her eller forskrift gitt i medhold av loven her.

Når vilkårene for omgjøring etter forvaltningsloven § 35 er oppfylt, kan kommunens vedtak etter §§ 42 og 52 også omgjøres av Kongen.

Kongen kan gi forskrift om at oppgaver etter loven her skal legges til fylkeskommunen eller kommunen.

§ 8 Jegerregisteret

Kongen skal føre et sentralt jegerregister med nødvendige opplysninger for at jakt, fangst og felling kan utøves og viltet forvaltes i samsvar med loven her.

Kongen kan gi forskrift om behandling av personopplysninger i registeret, blant annet om formålet med behandling av opplysningene, hvem som er behandlingsansvarlig, hvilke opplysninger og opplysningskategorier som kan registreres, hvem som har tilgang til opplysningene, adgang til å utlevere opplysningene, retting, sperring og sletting av opplysninger og om informasjonssikkerhet og internkontroll.

§ 9 Jegeravgift, fellingsavgift og viltfond

Kongen skal gi forskrift om innkreving av en jegeravgift og av en fellingsavgift for villrein.

Kongen skal forvalte et statlig viltfond som har til formål å fremme viltforvaltningen. Inntektene fra jegeravgiften og fra fellingsavgiften for villrein skal tilfalle det statlige viltfondet.

Fylkeskommuner som mottar overføring fra det statlige viltfondet, skal etablere fylkeskommunale viltfond.

I kommuner der det er adgang til jakt på elg, hjort eller rådyr, skal kommunen etablere et kommunalt viltfond som har til formål å fremme viltforvaltningen i kommunen. Kommunen kan gi forskrift om fastsetting og innkreving av fellingsavgift for hvert dyr som felles av elg og hjort, innenfor rammer fastsatt av Stortinget. Inntektene fra fellingsavgiftene skal tilfalle det kommunale viltfondet.

Kongen kan gi forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond, blant annet om hvilke inntekter som skal eller kan tilfalle viltfondene, og hvordan midlene kan disponeres.

Kapittel 3 Adgangen til jakt og fangst, sanking av egg og dun mv.
§ 10 Adgangen til jakt og fangst

Jakt og fangst er tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov.

Innenfor rammene av naturmangfoldloven § 16 kan Kongen gi forskrift om å tillate jakt og fangst, blant annet om hvilke viltarter det er tillatt å jakte på eller drive fangst av, til hvilke tider og i hvilke områder det er tillatt med jakt og fangst, og om kvoter for jakt og fangst. Det kan fastsettes ulike tider for jakt og fangst for de enkelte delene av landet. Tidsrammen kan gjelde en bestemt tid av døgnet eller uken, og den kan settes forskjellig avhengig av viltets kjønn og alder.

I forskrift etter andre ledd bør det ikke tillates jakt og fangst i hekke- eller yngletiden for vedkommende art.

Kongen kan gi forskrift om tildeling av oppgaver etter andre ledd til fylkeskommunen og kommunen.

§ 11 Sanking av fugleegg og dun

Sanking av fugleegg fra viltarter og sanking av dun fra fuglereir er tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov.

Innenfor rammene av naturmangfoldloven § 16 kan Kongen gi forskrift om å tillate sanking av fugleegg fra viltarter, blant annet om hvilke arter det kan sankes egg fra, og til hvilke tider og i hvilke områder det kan sankes. Kongen kan gi forskrift om rapportering til statistiske eller vitenskapelige formål i forbindelse med sanking av fugleegg fra viltarter.

Kongen kan gi forskrift om å tillate sanking av dun fra fuglereir, blant annet om hvilke fuglearter det kan sankes dun fra, og til hvilke tider og i hvilke områder det kan sankes.

§ 12 Lodden (jakt på ender) av hensyn til samisk kultur og sedvane

Innenfor rammene av naturmangfoldloven § 16 kan Kongen gi forskrift om å tillate og regulere lodden (jakt på ender) i Kautokeino kommune, blant annet om hvilke arter det er tillatt å jakte på, i hvilke områder og til hvilke tider det kan jaktes, kvoter for jakten, vilkår for deltakelse i jakten og plikter ved deltakelse i jakten.

Kommunen kan tildeles oppgaver i forskrift etter første ledd.

§ 13 Dager med jakt- og fangstforbud

Jakt og fangst er ikke tillatt fra og med 24. desember til og med 31. desember eller på langfredag, påskeaften og første påskedag.

Kapittel 4 Jegerprøve, registrering i Jegerregisteret, betaling av jegeravgift mv.
§ 14 Jegerprøve

Jakt og fangst kan bare utøves av personer som har bestått jegerprøven.

Kongen kan gi forskrift om jegerprøven, blant annet om krav til alder, obligatorisk kurs og eksamen, kursavgift, eksamensgebyr, autorisasjon som jegerprøveinstruktør og unntak fra kravet om å ha bestått jegerprøven.

§ 15 Registrering i Jegerregisteret

Den som skal utøve jakt og fangst, skal være registrert i Jegerregisteret, jf. § 8.

§ 16 Betaling av jegeravgift

Den som utøver jakt og fangst, skal ha betalt jegeravgift etter § 9 for det aktuelle jaktåret. Jaktåret regnes fra og med 1. april til og med 31. mars.

Dokumentasjon på betalt jegeravgift skal medbringes under jakt og fangst og fremvises på forespørsel fra grunneier, noen som opptrer på grunneiers vegne, eller jaktoppsynet.

Kongen kan gi forskrift om jegeravgift, blant annet om fritak fra betaling av jegeravgift og krav til gyldig dokumentasjon for betalt jegeravgift.

§ 17 Aldersgrenser ved utøvelse av jakt og fangst

Kongen kan gi forskrift om aldersgrenser for å utøve jakt og fangst.

§ 18 Unntak fra kravet om jegerprøve mv. for deltakere under jakt og fangst

Kravene i §§ 14 til 17 til den som utøver jakt og fangst, gjelder ikke for deltakere under jakt og fangst som ikke bruker jaktvåpen, eller som ikke er ansvarlige for feller.

§ 19 Rapportering og innlevering for statistiske eller vitenskapelige formål

Kongen kan gi forskrift om

  • a. krav til rapportering av opplysninger til statistiske eller vitenskapelige formål i forbindelse med jakt og fangst og registrering av opplysningene

  • b. krav til innlevering av hele eller deler av vilt til formål som nevnt i bokstav a

  • c. tilleggsavgift til jegeravgiften for det påfølgende jaktåret ved manglende rapportering etter bokstav a eller manglende innlevering etter bokstav b.

Fastsetting av tilleggsavgift etter forskrift gitt i medhold av første ledd bokstav c er ikke et enkeltvedtak.

§ 20 Kompetansekrav

Kongen kan gi forskrift om kompetansekrav som skal være oppfylt før utøvelse av jakt, fangst eller sanking av fugleegg og dun, blant annet krav om bestått skyteprøve for jakt på storvilt og organisering av en slik prøve.

Kapittel 5 Utøvelse av jakt og fangst
§ 21 Forsvarlig jakt- og fangstutøvelse

Jakt og fangst skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte som ikke utgjør en fare for mennesker, husdyr eller eiendom.

§ 22 Undersøkelses- og ettersøksplikt

Den som under jakt skyter mot vilt, skal forvisse seg om viltet er truffet. Et såret vilt skal så snart som mulig avlives med et lovlig jaktvåpen på en dyrevelferdsmessig forsvarlig og sikker måte. Kongen kan gi forskrift om avliving av såret småvilt som fraviker kravet om lovlig jaktvåpen.

Dersom jegeren ved umiddelbar undersøkelse av og rundt skuddstedet verken finner dyret eller kan utelukke at det er truffet, skal jegeren starte et ettersøk. Jegeren skal ikke jakte på nye dyr mens ettersøket pågår.

Ved ettersøk av hjortevilt, villsvin og muflon skal jegeren varsle kommunen dersom dyret ikke blir funnet innen utgangen av den dagen det ble såret. Jegeren skal vederlagsfritt gjennomføre ettersøket frem til dyret blir avlivet eller funnet dødt, eller kommunen beslutter at ettersøket skal avsluttes. Kommunen kan beslutte å ta ledelsen av eller yte bistand ved slikt ettersøk og at ettersøket skal avsluttes.

Ved ettersøk av gaupe skal jegeren varsle statsforvalteren og nærmeste politimyndighet uten opphold, og i tillegg varsle kommunen dersom dyret ikke blir funnet innen utgangen av den dagen det ble såret. Statsforvalteren avgjør den videre gjennomføringen og avslutningen av ettersøk av gaupe. Jegeren skal vederlagsfritt bistå forvaltnings- eller politimyndigheten i det videre ettersøket.

Andre til fjerde ledd gjelder også for jaktlaget når jegeren deltar i et jaktlag.

Etter at kommunen har besluttet å avslutte ettersøket etter tredje ledd, kan kommunen beslutte å starte søk etter dyret som et offentlig ettersøk, jf. § 55.

Kongen kan gi forskrift om ettersøk, blant annet om jegerens og jaktlagets plikter ved ettersøk, hvor lenge ettersøket skal vare, og krav om ettersøkshund.

§ 23 Rett til å forfølge såret storvilt på andres grunn ved ettersøk

Den som under jakt sårer storvilt, har rett til å forfølge og tilegne seg viltet også på grunn der andre har retten til jakt og fangst. Jegeren har bevisbyrden for at forfølgningen er lovlig. Forfølgningsretten opphører ved utgangen av den dagen viltet kom inn på grunnen der andre har retten til jakt og fangst. Kommunen kan ved ettersøk etter § 22 tredje ledd beslutte å forlenge adgangen til å forfølge viltet etter leddet her.

Jegeren skal snarest mulig gi grunneieren og kommunen melding om forfølgning som nevnt i første ledd og om utfallet.

Grunneieren har ikke rett til å jakte på eller fange vilt som forfølges etter første ledd, men kan likevel avlive viltet på forfølgerens vegne når dyrevelferdshensyn tilsier det.

Ved forfølgning etter første ledd er det ikke tillatt å løsne skudd i andres hage eller på andres gårdstun. Jegeren plikter å erstatte skade som forfølgningen påfører andres eiendom.

§ 24 Jaktvåpen og ammunisjon

Til jakt skal det bare brukes skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som er egnet til å avlive viltet på en sikker og dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

Bruk av selvskudd til jakt er forbudt.

Kongen kan gi forskrift om hvilke skytevåpen og våpendeler og hva slags ammunisjon som er tillatt å bruke under jakt.

§ 25 Fangst

Bruk av feller til fangst av vilt er forbudt, med mindre annet følger av eller i medhold av lov.

Kongen kan gi forskrift om bruk av feller, hvilke arter det tillates fangst av ved bruk av feller, tillatte feller, krav om merking av feller, krav om tilsyn, håndtering av fanget vilt, fjerning av ulovlige feller, typegodkjenning av feller og organisering av en godkjenningsordning, inkludert fastsetting av gebyr for godkjenning.

Kongen kan gi forskrift om skytevåpen og ammunisjon eller andre metoder som kan brukes ved avliving av levende fanget vilt.

§ 26 Bruk av synlig lys og særskilte siktemidler

Bruk av lyskilder som gir synlig lys under jakt og fangst, er forbudt, med mindre annet følger av eller i medhold av lov. Det samme gjelder bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler og andre siktemidler med teknologi som har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for jegeren.

Kongen gir forskrift om unntak fra forbudet etter første ledd for blant annet ettersøk av påskutt vilt, jakt på nærmere bestemte arter og når det anses nødvendig for å regulere viltbestanden i nærmere bestemte områder.

§ 27 Jakthundtrening og bruk av hund under jakt

Jakthundtrening og bruk av hund under jakt er tillatt, med mindre annet følger av eller i medhold av lov.

Hundeføreren skal sørge for at jakthundtrening og bruk av hund under jakt skjer på en aktsom måte og i samsvar med aktsomhetskravene i hundeloven §§ 3 og 9 og med dyrevelferdsloven.

Kongen kan gi forskrift om

  • a. til hvilke tider jakthundtrening og bruk av hund under jakt kan foregå

  • b. begrensninger og vilkår for jakthundtrening og bruk av hund under jakt

  • c. forbud mot bruk av hund med bestemte funksjonsmåter eller særlige egenskaper til jakthundtrening og jakt

  • d. krav til ettersøksekvipasjer og om krav om tilgang til godkjent ettersøkshund

  • e. trening av hund for jakthundprøver og til jakt.

§ 28 Særskilte forbud mot å løsne skudd

Det er forbudt under jakt å løsne skudd på eller over offentlig vei eller jernbane eller fra luftfartøy eller mo-torkjøretøy. Kongen kan gi forskrift om unntak fra forbudet mot å løsne skudd under jakt fra motorkjøretøy for personer med nedsatt bevegelsesevne.

§ 29 Forbud mot bruk av luftfartøy, motorkjøretøy og motorfartøy

Under jakt er det forbudt å bruke

  • a. luftfartøy eller motorkjøretøy til forfølgning av vilt eller til avledning av viltets oppmerksomhet fra jegeren

  • b. luftfartøy eller motorkjøretøy utenfor vei til lokalisering av vilt

  • c. fartøy med motor innen en avstand av to kilometer fra land, også holmer og skjær.

Forbudet i første ledd bokstav c gjelder ikke ved ettersøk etter § 22 av fugl i sjø, forutsatt at fartøyets hastighet ikke overstiger 5 knop. Jegeren har bevisbyrden for at bruken er lovlig, og skal snarest varsle politiet og kommunen om bruken av fartøy med motor under ettersøket.

§ 30 Bruk av åte til jakt og fangst mv.

Kongen kan gi forskrift om adgangen til å legge ut åte eller til å fôre vilt i forbindelse med jakt og fangst av vilt eller for andre særlige formål.

§ 31 Forbud mot bruk av kjemikalier eller gift

Bruk av kjemikalier eller gift ved jakt og fangst er forbudt.

Kongen kan gi forskrift om bruk av kjemikalier og gift ved medikamentell immobilisering av vilt, blant annet om varslingsregler.

§ 32 Forbud mot bestemte jakt- og fangstmetoder

Under jakt og fangst er det forbudt å bruke

  • a. båndopptaker eller lignende for avspilling av lokkelyder

  • b. elektriske innretninger konstruert for å drepe eller lamme

  • c. speil eller andre blendende innretninger

  • d. gass eller utrøyking

  • e. sprengstoff

  • f. nett

  • g. kroker

  • h. lim

  • i. levende dyr som lokkedyr.

Kongen kan gi forskrift om å tillate og regulere bruk av metodene angitt i første ledd bokstav a og f.

Kongen kan gi forskrift om forbud mot ikke-selektive metoder for jakt og fangst eller metoder for jakt og fangst som kan forårsake at den lokale bestanden av en viltart forsvinner eller forstyrres alvorlig.

Kapittel 6 Retten til jakt og fangst mv.
§ 33 Grunneiers enerett til jakt og fangst

Grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin grunn med de innskrenkningene som er fastsatt i eller i medhold av denne loven.

§ 34 Rekkevidden av grunneiers enerett til jakt og fangst

I elver og innsjøer går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som eiendomsretten.

Mot hav og fjord går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som landet til enhver tid ligger tørt. Utenfor grensen for grunneiers rett til jakt og fangst har allmennheten rett til jakt og fangst med de begrensningene som ellers følger av eller i medhold av lov. Andre punktum gjelder også på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann, med mindre retten til jakt og fangst fra gammelt av ligger til noens eiendom som kobbeveide.

Eieren av en vei har ikke rett til jakt og fangst på veien, med mindre eieren også eier den tilstøtende eiendommen. En grunneier som eier grunnen på begge sidene av en vei, har rett til jakt og fangst på veien, selv om veien eies av andre. Hvis en vei danner grensen mellom grunn som tilhører forskjellige grunneiere, og ingen av disse eier veien, har hver av grunneierne rett til jakt og fangst på veien.

Tredje ledd gjelder tilsvarende for jernbane, rørgate, gate for kraftledning og lignende anlegg.

§ 35 Grunneiers adgang til å overlate retten til jakt og fangst

Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Første punktum gjelder ikke for leie av jordbruksareal uten hus (ren jordleie).

Retten til jakt og fangst kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen.

Første og andre ledd gjelder ikke dersom jordskifteretten ved jordskifte etter jordskiftelova kapittel 3 har bestemt noe annet.

Fremleie av retten til jakt og fangst krever samtykke fra grunneieren. Kongen kan gi forskrift om forbud mot fremleie av retten til jakt og fangst.

Den som stiller jakt og fangst til rådighet for andre, plikter å forvisse seg om og er selv ansvarlig for at vedkommende har betalt jegeravgift.

Dersom en grunneier overlater retten til jakt og fangst til andre enn den som bruker grunnen, er også grunneieren ansvarlig for å dekke kostnader ved skade som jakt og fangst påfører brukeren.

§ 36 Jakt og fangst i sameie mellom eiendommer

Ved sameie mellom eiendommer gjelder grunneiers enerett til jakt og fangst i § 33 tilsvarende.

Er det uklart hvem som er grunneiere i et sameie, fordi eiendoms- eller bruksretten til skog, beite, slått eller grunn tilhører flere eiendommer, har alle eiendommene som har slik bruksrett, også en rett til jakt og fangst.

Jakt og fangst på eiendommer som nevnt i andre ledd kan bare utøves av én person om gangen for hver eiendom som har slik rett.

Andre og tredje ledd gjelder ikke der annet følger av avtale eller annet rettsgrunnlag.

§ 37 Rett til jakt og fangst på statens grunn som ikke omfattes av fjellova

På de delene av statens grunn som ikke omfattes av fjellova, er småviltjakt og fangst tillatt for norske statsborgere og for alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge, mot å løse jaktkort og betale et vederlag.

Kongen kan gi forskrift om jakt og fangst på statens grunn som ikke omfattes av fjellova, blant annet om vederlag etter første ledd, om lavere vederlag og fortrinnsrett til jakt og fangst for fast bosatte i kommunen, og om utlendingers adgang til jakt og fangst.

§ 38 Reindriftssamenes rett til jakt og fangst

Reindriftssamenes rett til jakt og fangst i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift følger av reindriftsloven § 26.

§ 39 Ferdsel med skytevåpen eller feller på eiendommer der jegeren ikke har rett til jakt og fangst

Ferdsel med skytevåpen eller feller er forbudt på eiendommer der jegeren selv ikke har rett til jakt og fangst. Første punktum gjelder ikke nødvendig ferdsel til eller fra et sted hvor jegeren lovlig kan benytte skytevåpen eller feller. Ved ferdsel etter andre punktum skal våpen være uladd.

Kongen kan gi forskrift om ferdsel med skytevåpen eller feller på eiendommer der jegeren selv ikke har rett til jakt og fangst.

§ 40 Forbud mot jaging av vilt fra andres jaktområder

Å jage vilt bort fra andres jaktområder med hensikt er forbudt.

Grunneiere eller brukere av en eiendom kan skremme eller jage bort vilt fra andres jaktområder når det er nødvendig for å avverge skade på person, avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller eiendom.

§ 41 Grunneiers enerett til sanking av fugleegg og dun

Grunneieren har enerett til å sanke fugleegg fra vilt-arter og dun fra fuglereir, med mindre annet følger av eller i medhold av lov.

Kapittel 7 Hjortevilt og bever
§ 42 Åpning for jakt på hjortevilt og krav om fellingstillatelse

Innenfor rammene av § 10 er jakt på elg, hjort og rådyr tillatt dersom kommunen har gitt forskrift som åpner for slik jakt. Jakt på elg, hjort eller rådyr krever fellingstillatelse fra kommunen. Kommunen tildeler fellingstillatelse basert på et fastsatt minsteareal.

Innenfor rammene av § 10 er jakt på villrein tillatt dersom Kongen har gitt forskrift som åpner for slik jakt. Jakt på villrein krever fellingstillatelse fra villreinnemnda med utgangspunkt i fastsatt fellingskvote.

Ved fastsetting av minsteareal og fellingskvoter skal det tas hensyn til bestandens størrelse og sammensetning, artens levevilkår i det enkelte distriktet, og den skaden viltarten volder.

Kongen kan gi forskrift om forvaltningen av hjortevilt, blant annet om hvilke oppgaver kommunen eller villreinnemnda skal ha, fastsetting av arealkrav, organisering av vald, vilkår for å fastsette og tildele fellingstillatelser, krav til bestandsplaner og rapportering.

Kongen kan gi forskrift om at kommunen og vill-reinnemnda kan nekte å tildele fellingstillatelser helt eller delvis eller tildele ekstra fellingstillatelser i gjeldende jaktperiode for å nå fastsatte forvaltningsmål.

§ 43 Svømmende hjortevilt

Det er forbudt å jage eller avlive svømmende hjortevilt, med mindre det forfølges som såret i forbindelse med et ettersøk i medhold av §§ 22 eller 55, eller i situasjoner der dyrevelferdsmessige hensyn tilsier det.

§ 44 Jakt på og fangst av bever

Innenfor rammene av § 10 er jakt på og fangst av bever tillatt dersom kommunen har gitt forskrift som åpner for slik jakt og fangst i hele eller deler av kommunen. Kommunen kan fastsette kvoter for uttaket.

Kongen kan gi forskrift om forvaltning av bever, blant annet om at oppgaver legges til kommunen.

Kapittel 8 Felling etter naturmangfoldloven § 18 mv.
§ 45 Lisensfelling

Den som utøver lisensfelling av vilt, skal være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret. Kravet gjelder også for deltakelse som hundefører.

Ved lisensfelling gjelder bestemmelsene i kapittel 1, 2, 4 og 5, kapittel 6 unntatt §§ 38 og 41, og §§ 13, 51, 58 og 60 i loven her, samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med lisensfelling gjelder § 22 første, andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende.

Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av lisensfelling, blant annet om å nekte registrering som lisensjeger, og om at felling i særlige tilfeller kan gjennomføres uten hensyn til bestemmelser som nevnt i andre ledd.

Kongen kan ved enkeltvedtak fravike bestemmelser som nevnt i andre ledd i særlige tilfeller.

§ 46 Skadefelling

Ved skadefelling av vilt gjelder bestemmelsene i kapittel 1, 2, 4, kapittel 5 unntatt §§ 26 og 29, kapittel 6 unntatt §§ 38 og 41 og §§ 51, 58 og 60 i loven her samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med skadefelling av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn og ulv gjelder § 22 første, andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende.

Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av skadefelling, blant annet om at felling kan gjennomføres uten hensyn til bestemmelser som nevnt i første ledd, og om å tildele kommunen oppgaver.

Kongen kan ved enkeltvedtak fravike bestemmelser som nevnt i første ledd.

§ 47 Felling iverksatt av myndighetene

Ved felling av vilt som er iverksatt av myndighetene etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, gjelder bestemmelsene i kapittel 1, 2 og 4, kapittel 5 unntatt §§ 26 og 29, kapittel 6 unntatt §§ 38 og 41 og §§ 51 og 60 i loven her samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med felling etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn og ulv gjelder § 22 første, andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende.

Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av felling etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, blant annet om at felling kan gjennomføres uten hensyn til bestemmelser som nevnt i første ledd, og om å tildele kommunen oppgaver.

Kongen kan beslutte å fravike bestemmelser som nevnt i første ledd. En slik beslutning er ikke et enkeltvedtak.

§ 48 Vederlag for felling mv.

Kongen kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om vederlag for felling av vilt for å avverge skade etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b. Det kan ikke fastsettes vederlag per felt individ av en viltart (skuddpremie) ved felling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b.

Kongen kan gi forskrift om vederlag for innsamling av viltmateriale til vitenskapelige formål ved felling etter naturmangfoldloven § 18.

I forskrift etter første og andre ledd kan kommunen tildeles oppgaver knyttet til utbetaling og annen administrasjon.

Kapittel 9 Diverse bestemmelser
§ 49 Forbud mot hold av vilt i fangenskap mv.

Det er forbudt å holde vilt i fangenskap, med mindre annet følger av eller i medhold av lov.

Kongen kan gi forskrift om adgang til å holde vilt i fangenskap og om oppdrett av vilt, blant annet om krav til tillatelse, gebyr for behandling av søknader om å holde vilt i fangenskap, tilsyn med hold og oppdrett, håndhevingsregler for å stanse ulovlig virksomhet og regler om ansvar og plikter i forbindelse med rømming.

Kongen kan gi forskrift om utsetting av vilt som forekommer naturlig på stedet, blant annet om adgangen til å avlive ulovlig utsatt vilt og dekning av utgifter. For utsetting av vilt som ikke forekommer naturlig på stedet, gjelder reglene i naturmangfoldloven kapittel IV.

§ 50 Oppbevaring, omsetning og annen håndtering av vilt og egg fra viltarter

Oppbevaring og omsetning av fredet vilt eller egg fra viltarter er forbudt uten at man for det enkelte eksemplar kan godtgjøre å ha nødvendig tillatelse, med mindre annet følger av eller i medhold av lov.

Kongen kan gi forskrift om taksidermisters og andres adgang til oppbevaring, omsetning, overdragelse, erverv, utstopping og annen håndtering av vilt og egg fra viltarter.

§ 51 Det statlige viltfondets eiendomsrett og inndragning av ulovlig felt vilt mv.

Det statlige viltfondet har eiendomsretten til vilt som er ulovlig felt, ulovlig innført til Norge eller ulovlig holdes fanget, eller til verdien av slikt vilt. Det samme gjelder fallvilt, vilt som er avlivet med hjemmel i naturmangfoldloven §§ 17, 17 a og 18, forlatte egg og egg som er oppbevart, omsatt, ervervet eller overdratt i strid med § 50. Er slikt vilt hjortevilt eller villsvin, har kommunen eiendomsretten til viltet. Med fallvilt menes vilt som dør av andre årsaker enn gjennom jakt og fangst.

Myndigheten etter loven kan inndra vilt og egg, eller verdien av dette, når det er klar sannsynlighet for at det statlige viltfondet eller kommunen har eiendomsretten etter første ledd. Det inndratte tilfaller den som har eiendomsrett etter første ledd.

Kommunen kan, mot tilsvarende fradrag i vedkommendes fellingskvote, overlate til den jaktberettigede

  • a. hjortevilt som er ulovlig felt i jakttid av andre enn den jaktberettigede

  • b. hjortevilt felt i jakttid med tillatelse av kommunen etter naturmangfoldloven § 18

  • c. verdien av hjortevilt som nevnt i bokstav a og b.

Hjortevilt som er ulovlig felt av den jaktberettigede, skal belastes vedkommendes fellingskvote, uavhengig av om viltet eller viltets verdi inndras av kommunen.

Kongen kan gi forskrift om nærmere regulering av det statlige viltfondets eiendomsrett, kommunens plikt til å ivareta vilt og egg nevnt i første og andre ledd, inndragning etter andre og tredje ledd, og saksbehandling og krav til vedtak etter paragrafen her.

§ 52 Skuddpremieordninger

Skuddpremieordninger kan bare fastsettes for vilt-arter som har jakttid, og som gjør skade. Fastsetting av skuddpremieordninger skal godkjennes av kommunen. Kopi av vedtak om skuddpremieordninger skal sendes Kongen.

Det kan ikke fastsettes skuddpremieordninger for gaupe.

§ 53 Bestandsregulering under særegne forhold

Kongen kan gi forskrift om regulering av bestanden av viltarter som har jakttid, dersom

  • a. det foreligger særegne forhold, som at bestandens størrelse eller sammensetning over tid gir uheldige effekter på dyrehelse, natur- eller samfunnsinteresser, og

  • b. jakt og fangst over tid ikke har vært tilstrekkelig for å oppnå ønsket bestand.

Forskrifter etter første ledd kan fravike § 24 første ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 28 første punktum, § 29, § 32 første ledd bokstav a og f, § 33, § 39 første ledd, § 40 første ledd, § 41, § 42 første og andre ledd eller forskrift gitt i medhold av § 24 tredje ledd, § 25 andre og tredje ledd, § 27 tredje ledd, § 30 og § 42 fjerde ledd. Slike forskrifter kan fastsettes for en periode på inntil tre år om gangen.

§ 54 Håndtering av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål

Kongen kan for vitenskapelige eller andre særlige formål gi forskrift om

  • a. merking av levende vilt

  • b. innsamling av deler av vilt

  • c. innsamling av egg

  • d. innfanging og felling av vilt.

Forskrifter etter første ledd kan fravike bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.

§ 55 Offentlig ettersøk av sykt eller skadd vilt utenom jakt-utøvelse

Kommunen skal i rimelig utstrekning sørge for ettersøk og om nødvendig avliving av sykt vilt og vilt som er skadd utenom jaktutøvelse, og for den påfølgende håndteringen av avlivet vilt.

Ved ettersøk av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn eller ulv som er syk eller skadd utenom utøvelse av jakt og felling, skal kommunen uten opphold varsle statsforvalteren og nærmeste politimyndighet. Statsforvalteren avgjør den videre gjennomføringen og avslutningen av slikt ettersøk og kan beslutte at ettersøket skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell.

Kommunale viltfond kan benyttes til å dekke kommunens kostnader etter første ledd.

Ved offentlig ettersøk etter første og andre ledd gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av § 14, § 17, § 20, kapittel 5, § 51 og kapittel 10 i loven her. Viltmyndighetene kan beslutte å gjennomføre ettersøk uten hensyn til bestemmelsene gitt i § 24 første ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 28 første punktum, § 29, § 32 første ledd bokstav a og f, eller bestemmelser gitt i forskrift i medhold av § 24 tredje ledd, § 25 andre og tredje ledd, § 27 tredje ledd og § 30, dersom det anses nødvendig for å gjenfinne og avlive det skadde dyret.

Kongen kan gi forskrift om varsling, viltmyndighetenes oppgaver ved ettersøk og avliving av sykt eller skadd vilt utenom jaktutøvelse og rapportering av offentlig ettersøk og fallvilt til statistiske eller vitenskapelige formål.

§ 56 Merke- og registreringsplikt

Kongen kan gi forskrift om

  • a. merking og registrering av dødt vilt, preparater av vilt og egg og registrering av levende vilt, blant annet om taksidermisters og andres plikt til å utføre merking av preparater og egg

  • b. taksidermisters og andres plikt til å gi opplysninger til et sentralt register om vilt som mottas, om taksidermist, om hvem viltet mottas fra, og om viltpreparatet

  • c. behandling av nødvendige personopplysninger ved taksidermisters og andres registrering av opplysninger i et sentralt register etter bokstav b, blant annet om formålet med behandlingen av opplysningene, hvem som er behandlingsansvarlig, hvilke opplysninger og opplysningskategorier som kan registreres, hvem som har tilgang til opplysningene, adgang til å utlevere opplysningene, innsyn, retting, sperring og sletting av opplysninger og om informasjonssikkerhet og internkontroll

  • d. plikt til å betale gebyr for gjennomføring av merking og registrering.

§ 57 Autorisasjon og tilsyn med taksidermister

Kongen kan gi forskrift om

  • a. autorisasjon av taksidermister

  • b. tilsyn med autoriserte taksidermister og kontroll med vilt som oppbevares

  • c. saksbehandlingen til utfylling av reglene i tjenesteloven for autorisasjon av taksidermister, blant annet om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.

Kapittel 10 Håndheving og sanksjoner
§ 58 Overtredelsesgebyr

Kongen kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 10 første ledd, § 11 første ledd, § 13, § 15, § 16 første og andre ledd, § 22 andre til fjerde ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 27 første ledd, § 28 første punktum, § 29, § 32 første ledd, § 35 femte ledd, § 39, § 40, § 41, § 42 første og andre ledd, § 43, § 44 første ledd, § 45 første og andre ledd, § 46 første ledd, § 49 første ledd, § 50 første ledd, § 51 første til tredje ledd og § 52.

Kongen kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrift gitt med hjemmel i § 9 første og fjerde ledd, § 10 andre ledd, § 11 andre og tredje ledd, § 12 første ledd, § 14 andre ledd, § 16 tredje ledd, § 17, § 19 første ledd bokstav a og b, § 20, § 22 første ledd tredje punktum og syvende ledd, § 25 andre og tredje ledd, § 26 andre ledd, § 27 tredje ledd, § 28 andre punktum, § 30, § 32 andre og tredje ledd, § 42 fjerde ledd, § 44 andre ledd, § 45 tredje ledd, § 46 andre ledd, § 48, § 49 andre og tredje ledd, § 50 andre ledd, § 51 fjerde ledd, § 54 første ledd, § 56 og § 57.

Kongen kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i § 45 fjerde ledd, § 46 tredje ledd og § 48 første ledd.

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelser av bestemmelsene nevnt i første til tredje ledd når overtredelsen er begått forsettlig eller uaktsomt av noen som har handlet på vegne av foretaket.

Kongen kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes to år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes når det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr.

Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 59 Administrativt rettighetstap

Kongen kan trekke tilbake eller begrense en tillatelse eller autorisasjon hvis overtrederen forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrift gitt med hjemmel i § 14 andre ledd, § 50 andre ledd, § 54 første ledd, § 56 og § 57.

Et vedtak om rettighetstap skal gjelde for en bestemt tid, og rettighetstapet kan maksimalt vare to år.

Adgangen til å ilegge administrativt rettighetstap foreldes to år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes når det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om administrativt rettighetstap.

Kongen kan gi forskrift om fastsetting og gjennomføring av administrativt rettighetstap etter første ledd.

§ 60 Straff

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 10 første ledd, § 11 første ledd, § 13, § 14 første ledd, § 15, § 16 første og andre ledd, § 21, § 22 første ledd første og andre punktum og andre til fjerde ledd, § 23 andre til fjerde ledd, § 24 første og andre ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 27 første og andre ledd, § 28 første punktum, § 29, § 31 første ledd, § 32 første ledd, § 35 femte ledd, § 37 første ledd, § 39 første ledd, § 40, § 42 første og andre ledd, § 43, § 44 første ledd, § 45 første og andre ledd, § 46 første ledd, § 47 første ledd, § 49 første ledd, § 50 første ledd, § 51 første til tredje ledd, § 52 og § 55 første til fjerde ledd.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrift gitt med hjemmel i § 9 første og fjerde ledd, § 10 andre ledd, § 11 andre og tredje ledd, § 12 første ledd, § 14 andre ledd, § 16 tredje ledd, § 17, § 19 første ledd bokstav a og b, § 20, § 22 første ledd tredje punktum og syvende ledd, § 24 tredje ledd, § 25 andre og tredje ledd, § 26 andre ledd, § 27 tredje ledd, § 28 andre punktum, § 30, § 31 andre ledd, § 32 andre og tredje ledd, § 35 fjerde ledd andre punktum, § 37 andre ledd, § 39 andre ledd, § 42 fjerde ledd, § 44 andre ledd, § 45 tredje ledd, § 46 andre ledd, § 47 andre ledd, § 48, § 49 andre og tredje ledd, § 50 andre ledd, § 51 fjerde ledd, § 54 første ledd, § 55 femte ledd, § 56 og § 57.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i § 45 fjerde ledd, § 46 tredje ledd og § 48 første ledd.

Ved grove overtredelser etter første til tredje ledd kan fengsel inntil 2 år anvendes.

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 33 eller § 41. Forsøk er straffbart.

Kapittel 11 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 61 Ikrafttredelse, opphevelse og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Fra samme tid oppheves lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. Kongen kan oppheve de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Forskrifter gitt i medhold av viltloven gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

§ 62 Endringer i andre lover

Fra det tidspunktet loven her begynner å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom oppheves § 30 nr. 22.

2. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 67 andre ledd bokstav c lyde:

  • c. overtredelse av militær straffelov § 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, vareførselsloven § 12-9, skatteforvaltningsloven §§ 14-12 og 14-13, utlendingsloven § 108 tredje ledd, jf. sjette ledd, regnskapsloven § 8-5 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, alkoholloven § 10-1 annet ledd, arbeidsmiljøloven § 19-1 annet ledd, allmenngjøringsloven § 15, kystvaktloven § 36 annet ledd, viltressursloven § 60, forurensningsloven § 78 første ledd og § 79 tredje ledd, produktkontrolloven § 12 første ledd, svalbardmiljøloven § 99 første ledd første punktum og transplantasjonslova § 23a.

3. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger oppheves § 7-3.

4. I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn skal § 2 første ledd nr. 5 lyde:

  • 5. lov […] om jakt, fangst og felling av vilt mv.,

5. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten skal § 11 første ledd bokstav f lyde:

  • f. lov […] om jakt, fangst og felling av vilt mv.,

6. I lov 4. juli 2003 nr. 74 om forsvarlig hundehold gjøres følgende endringer:

§ 8 andre ledd skal lyde:

For bruk av hund under jakt og fangst mv. gjelder også viltressursloven § 27, reindriftsloven § 65 og naturmangfoldloven § 34 med forskrifter.

§ 9 tredje ledd første punktum skal lyde:

En hund som nyttes som jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte, slik det er naturlig ut fra bruksformålet uten hinder av § 4 fjerde ledd, når dette ikke er i strid med viltressursloven, naturmangfoldloven, reindriftsloven eller regler om båndtvang.

7. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark skal § 21 første ledd første punktum lyde:

Finnmarkseiendommen skal forvalte de fornybare ressursene på sin grunn i samsvar med lovens formål og innenfor de rammer som følger av viltressursloven, lakse- og innlandsfiskloven og annen lovgivning.

8. I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold gjøres følgende endringer:

§ 16 første ledd skal lyde:

Vedtak om å tillate høsting av vilt treffes med hjemmel i lov […] om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven).

§ 18 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan skje på andres eiendom.

9. I lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon skal § 11 andre ledd tredje punktum lyde:

Dei skytevåpna som er nemnde i første og andre punktum, skal i tillegg oppfylle krava til jaktvåpen som er gjevne i eller i medhald av viltressursloven § 24.

Presidenten: Det voteres over A § 13.

Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 84 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.52)

Presidenten: Det voteres over A § 21.

Bak tilrådingen står Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 52 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.19)

Presidenten: Det voteres over A § 26.

Bak tilrådingen står Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 58 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.44)

Presidenten: Det voteres over A §§ 33 og 35.

Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.11)

Presidenten: Det voteres over A §§ 46 og 47.

Bak tilrådingen står Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 53 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.36)

Presidenten: Det voteres over A § 53.

Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 86 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.02)

Presidenten: Det voteres over A øvrige paragrafer.

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 92 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.20)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 90 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.39)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i viltressursloven §§ 10 og 42 som gjør at Finnmarkseiendommen, etter forslag fra den enkelte kommune, kan regulere jakttida for elg i perioden 1. september–23. desember i Finnmark.

Presidenten: Bak tilrådingen står Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble – med den foretatte endringen – vedtatt med 67 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.40.08)

Votering i sak nr. 24, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Marie Sneve Martinussen, Tobias Drevland Lund og Mímir Kristjánsson om å åpne grossistleddet og sikre en mer rettferdig dagligvarehandel (Innst. 318 S (2024–2025), jf. Dokument 8:191 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 24, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 53 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Olve Grotle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Jenny Klinge på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 3, fra Jenny Klinge på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslagene nr. 4–6, fra Jenny Klinge på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 7–12, fra Jenny Klinge på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 13, fra Jenny Klinge på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 14 og 15, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 16–35, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 36–42, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 43–52, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

  • forslag nr. 53, fra Jenny Klinge på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 43–52, fra Rødt.

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere eiermessig skille mellom grossist- og detaljistvirksomhet i dagligvaresektoren.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til regulering av dagligvarekjedenes eierskap i matforedlingsindustrien, særlig innen kritiske kategorier for norsk matberedskap, når slikt eierskap svekker konkurransen eller fører til uforholdsmessig maktkonsentrasjon i verdikjeden.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som etablerer hjemmel for et digitalt salgsdataregister som gir leverandører tilgang til salgsinformasjon om egne produkter på tvers av alle kjeder, samtidig som det sikrer at forskere får tilgang til anonymiserte prisdatasett for analyseformål og at forbrukere får bedre innsikt i prisutviklingen på tvers av kjeder.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om offentlig merkeordning for ultraprosesserte matvarer.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned utvalg for å utrede innretning og virkning av et offentlig grossist-, distribusjon-, og detaljistledd, for distribusjon og salg av matvarer og landbruksprodukter, i samarbeid med landbrukssamvirkene og landbrukets organisasjoner.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre forskrift til krav om åpenhet om marginfordeling i verdikjeden for utvalgte basismatvarer, for å synliggjøre hvordan verdiskapingen fordeles mellom primærprodusent, industri og dagligvareledd.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning for anonyme varsler med reell varslerbeskyttelse for leverandører og kjøpmenn som frykter represalier ved å melde fra om brudd på regelverket i dagligvarebransjen.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som skal sikre rettighetene til franchisetakere, kjøpmenn og andre selvstendig ansvarlige butikkinnehavere i kontraktsforhold med kjedene, med etablering av rammer for balanserte driftsavtaler og standardiserte kontraktsvilkår i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet skal gis hjemmel til å fastsette slike standarder og føre tilsyn med etterlevelsen.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer kontraktsforhold mellom kjedene og franchisetakere, kjøpmenn og andre selvstendig ansvarlige butikkinnehavere med transparente og balanserte vilkår. Dette skal omfatte at rabatter og bonuser tilfaller butikkleddet, mulighet for å ta inn lokale produkter, rimelige konkurranseklausuler, opplysningsplikt ved avtaleinngåelse, rettferdige vilkår for fornyelse og opphør, samt etablering av tvisteløsningsmekanismer.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede delt arbeidsgiveransvar mellom kjeder og kontraktstilknyttede butikkinnehavere, samt sikre arbeidstakeres organisasjons- og forhandlingsrett i slike virksomheter. Det skal også vurderes rett til arbeidstakerrepresentasjon i kjedenes besluttende organer der driften i vesentlig grad skjer gjennom franchisetakere, kjøpmenn eller tilsvarende modeller.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 98 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 36–42, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede og skille ut grossist- og distribusjonsleddet fra kjedeleddet for å bedre konkurransen, uten at dette skader effektiviteten i verdikjeden.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette tekniske krav i forskrift til konkurranselovgivningen for å sikre interoperabilitet mellom ulike aktørers systemer i grossist- og distribusjonsvirksomhet.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer som vil gi Konkurransetilsynet makt til å tvinge selskaper med for stor markedsandel til å selge deler av virksomheten sin for å redusere sin dominans i markedet. Herunder oppsplitting av kjeder og eierskap i matforedlingsindustrien.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen regulere andelen kjedekontrollerte merkevarer til å maksimalt utgjøre 30 pst. av omsetningen, samt forby forskjellsbehandling av egne merkevarer og andre merkevarer mht. plassering og markedsføring.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utvidelse av konkurranselovgivningen med bestemmelser som gir Konkurransetilsynet hjemmel til å fastsette særskilte begrensninger for andelen kjedekontrollerte merkevarer (derav EMV) i kritiske produktkategorier for norsk matberedskap og selvforsyning, som kjøtt, meieri, egg, kornprodukter og grønnsaker, da en høy andel kjedekontrollerte merkevarer i disse.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke støtteordninger for alternative salgskanaler og småskalaprodusenter.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere transparens og begrensninger for joint marketing-avtaler, herunder krav om registrering i offentlig register, rapportering av omfang og bruk av markedsføringsmidler, maksimalgrenser for bidrag som andel av omsetningsverdi, og krav om at hovedandelen må gå til dokumenterbare markedsføringstiltak.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.44)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16–35, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konkurranselovgivningen om et forbud mot urimelige kontraktsvilkår i leverandørforhold, herunder et totalforbud mot hylleplassbetaling for basismatvarer og forbud mot hylleplassavgifter for øvrige varer som ikke er direkte knyttet til dokumenterbare kostnader.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at dagligvarekjeder med sterk markedsstilling må rapportere om standardbetingelser for innkjøp til tilsynsmyndighetene, herunder rabattstrukturer, betalingsbetingelser og leveringsvilkår, for å motvirke urimelig prisdiskriminering mellom aktører.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre regulering av joint marketing-avtaler i konkurranselovgivningen for å sikre at leverandører får reell motytelse for sine bidrag, forslag om forbud mot ensidige endringer i leverandøravtaler samt forslag om forbud mot hemmelige eksklusivitetsavtaler som hindrer effektiv konkurranse.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en utvidelse av konkurranselovgivningen som skal sikre at kjeder med sterk markedsstilling i grossist- og distribusjonsvirksomhet plikter å gi alle aktører i dagligvaremarkedet tilgang til sine grossist- og distribusjonstjenester på ikke-diskriminerende vilkår.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrift til konkurranselovgivningen om kostnadsbasert prissetting for grossist- og distribusjonstjenester, med standardiserte avtalevilkår for tilgang og transparente prismodeller, som sikrer likebehandling mellom kjedeleddets egne butikker og eksterne aktører.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet utvidet mandat og tilstrekkelige ressurser til å overvåke, kontrollere og håndheve etterlevelsen av tilgangsforpliktelser i grossistleddet.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utvidelse av konkurranselovgivningen for å etablere et rammeverk for utpeking av kjeder med sterk markedsstilling i dagligvaremarkedet. En kjede skal anses å ha sterk markedsstilling når kjeden alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at kjeden i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, leverandører, kunder og forbrukere.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre krav i konkurranselovgivningen om regnskapsmessig og funksjonelt skille mellom grossist-/distribusjonsvirksomhet og øvrig virksomhet for kjeder med sterk markedsstilling i dagligvaremarkedet.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede konkrete modeller for oppsplitting av kjeder med sterk markedsstilling i dagligvaremarkedet, herunder vertikal oppsplitting, horisontal oppsplitting etter butikkonsepter, eller kombinasjoner av disse, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvilken modell som vil være mest hensiktsmessig for å motvirke uønsket maktkonsentrasjon i dagligvarehandelen.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til endring av konkurranselovgivningen som gir Konkurransetilsynet hjemmel til å pålegge en tilbyder med sterk markedsstilling i nasjonal dagligvarehandel å redusere sin markedsandel gjennom avhending av deler av virksomheten når det er nødvendig for å fremme bærekraftig konkurranse. Eksisterende aktører som blir utpekt med sterk markedsstilling, gis en rimelig tidsfrist til å tilpasse seg kravet.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre bestemmelser i konkurranselovgivningen som gir Konkurransetilsynet hjemmel til å regulere andelen kjedekontrollerte merkevarer i øvrige produktkategorier når dette er nødvendig for å sikre leverandørmangfold og effektiv konkurranse i dagligvaremarkedet.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om fysisk separasjon eller tydelig visuell differensiering mellom kjedekontrollerte merkevarer og uavhengige merkevarer i butikkhyllene, for å sikre at forbrukerne kan ta informerte valg.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke vernet mot etterligninger i konkurranselovgivningen, og gi Dagligvaretilsynet mandat og ressurser til oppretting av saker på eget initiativ.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrift til konkurranselovgivningen som forbyr at dagligvareaktører forskjellsbehandler egne merkevarer og uavhengige merkevarer med hensyn til hylleplassering, priskalkyler og markedsføring.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at rabatter oppnådd gjennom varestrømmen, eksempelvis varelinjerabatter, volumrabatter og felles markedsføring (joint marketing) skal komme forbrukeren til gode.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere og styrke offentlige støtteprogram for utvikling av alternative omsetningskanaler for mat, herunder matmarkeder, bondens marked og direktesalgsplattformer, samt forenkle regelverket for småskalaprodusenter.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Konkurransetilsynet myndighet til å utstede midlertidige pålegg om opphør av potensielt skadelig praksis mens en sak er under utredning, for å hindre irreversible konkurranseskader i verdikjeden.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Konkurransetilsynet utvidede sanksjonshjemler i konkurranselovgivningen og etablere et eget analysemiljø for kontinuerlig overvåking av prisutvikling og konkurranseforhold.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot samarbeidsavtaler mellom dagligvarekjeder som begrenser konkurransen, herunder avtaler om ikke å etablere seg i samme geografiske områder, og krav om at alle eksisterende og fremtidige samarbeidsavtaler mellom kjeder må meldes til og godkjennes av Konkurransetilsynet.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Dagligvaretilsynet gis hjemmel til å behandle saker i alle ledd av dagligvaresystemet.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 53, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en offentlig merkeordning for ultraprosseserte matvarer og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 75 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14 og 15, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre bestemmelser i konkurranselovgivningen som forbyr kryssubsidiering mellom kjedekontrollerte og uavhengige merkevarer og varegrupper.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av prisutviklingen på kjedekontrollerte merkevarer sammenlignet med prisutviklingen på sammenlignbare uavhengige merkevarer.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder følger varen og kommer forbrukeren til gode.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 77 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.55)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7–12, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan tilgang til distribusjon kan sikres på transparente, like og konkurransedyktige vilkår.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om et regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre bestemmelser i lovgivningen som forbyr kryssubsidiering og annen forskjellsbehandling mellom uavhengige merkevarer og kjedekontrollerte varer.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer leverandører tilgang til egne salgsdata til kostpris.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvilke grep som kan gjøres for å styrke makta til den lokale kjøpmannen i forhold til kjedene som vedkommende har avtaler med, blant annet for å stimulere til mer variert og lokalt prega vareutvalg.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 72 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.43.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å sikre at produkter som er kjedekontrollerte merkevarer merkes, slik at de tydelig identifiseres som kjedenes egne merkevarer.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 69 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.43.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 6, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om informasjonsskiller mellom kjedenes innkjøpsfunksjoner og deres EMV-virksomhet, med plikt til å dokumentere atskilte beslutningsprosesser, for å forhindre at informasjon fra uavhengige leverandører misbrukes i utvikling av konkurrerende kjedekontrollerte produkter.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke merkeforskriften under matloven med krav om tydelig opprinnelsesmerking, også for kjedenes egne merkevarer, for å sikre at forbrukerne kan ta velinformerte valg.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 68 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.43.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke vernet mot etterligninger i konkurranselovgivningen.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 66 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.44.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre krav i konkurranselovgivningen til dagligvarekjedene om å begrunne store forskjeller i prispåslag mellom egne merkevarer og sammenlignbare uavhengige merkevarer.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 64 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.44.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre mest mulig åpenhet i hele verdikjeden for dagligvarer, og gjennomføre en kartlegging av leverandørleddet, herunder fordeling av markedsandeler og med en oversikt over marginer.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 63 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.44.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:191 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Marie Sneve Martinussen, Tobias Drevland Lund og Mímir Kristjánsson om å åpne grossistleddet, og sikre en mer rettferdig dagligvarehandel – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 65 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.45.15)

Votering i sak nr. 25, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Sigrid Zurbuchen Heiberg om å redusere negative klima- og miljøeffekter av bunntrål og snurrevad i norske farvann (Innst. 321 S (2024–2025), jf. Dokument 8:171 S (2024–2025))

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 5, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 6, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 sikre fiskerinæringen levedyktige konkurransevilkår med sammenliknbare land gjennom å gi fritak for CO₂-avgiften for fiskeflåten.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.46.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle CO2-kompensasjonsordningen for den delen av fiskeflåten som bruker bunnslepende redskap.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.46.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:171 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Sigrid Zurbuchen Heiberg om å redusere negative klima- og miljøeffekter av bunntrål og snurrevad i norske farvann – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om snarest å beregne klimaeffekten av remineralisering av karbon som følge av fiske med bunnslepende redskap i norske farvann og rapportere på dette til Stortinget og i Grønn bok i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge omfanget av fiske med bunnslepende redskap i norske farvann og legge frem en plan for Stortinget som sikrer at slikt fiske ikke ødelegger bunnhabitat eller svekker marine økosystemer.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette et program for utvikling av fiskeredskap som er lite skadelige for bunnhabitat og økosystemer og kan erstatte bunnslepende redskap.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig handlingsplan for havforvaltning som inkluderer målrettede tiltak for å redusere bunnslepende fiskeriers negative effekter på klima, økosystemer og enkeltarter.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 79 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.47.28)

Votering i sak nr. 26, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Grete Wold om berging av Oslofjorden (Innst. 297 S (2024–2025), jf. Dokument 8:269 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 26, torsdag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 3, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 opprette en støtteordning for omstilling av yrkesfiskere i Oslofjorden som rammes av fiskeforbudet.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.48.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsløsning for rensing av nitrogen fra avløpsanlegg rundt Oslofjorden.»

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 68 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.48.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:269 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Grete Wold om berging av Oslofjorden – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge de faglige anbefalingene fra Fiskeridirektoratet og stanse fisket i de tre nullfiskeområdene i Oslofjorden, slik direktoratet har skissert.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 80 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.48.55)

Presidenten: Stortinget voterer så over sakene nr. 1–13 samt 28 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1-8, debattert 26. mai 2025

Presidenten: Sakene nr. 1–8 er andre gangs behandling av lover og omfatter lovvedtakene 57 til og med 64.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 9, debattert 26. mai 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Tina Bru, Kari-Anne Jønnes, Tone Wilhelmsen Trøen og Sveinung Stensland om strategi for livsvitenskapsnæringen i Norge (Innst. 384 S (2024–2025), jf. Dokument 8:153 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt fram elleve forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 8, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 9, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 10, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre

  • forslag nr. 11, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

Det voteres over forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en nasjonal livsvitenskapsstrategi med konkrete målsettinger og tiltak. Strategien må inkludere en styrking av grunnforskningen og av offentlige forskningsmiljøer innen legemidler, diagnostikk, folkehelse og veterinærmedisin.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 82 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.50.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge en plan for hvordan offentlige innkjøp av helseteknologi i kommunesektoren i større grad kan gjennomføres sammen av flere kommuner.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 74 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.50.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en nasjonal livsvitenskapsstrategi med konkrete målsettinger og tiltak for økt eksport, sysselsetting og verdiskaping innen sektoren.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 72 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette og styrke tiltak foreslått av Kvinnehelseutvalget som gjør at Norge blir verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 65 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–7, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke og målrette insentivene for forskning, utvikling og produksjon gjennom forbedringer i SkatteFUNN-ordningen og et skattesystem som i større grad tiltrekker seg kapital og talenter.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle tiltak for raskere implementering av innovasjoner i helsetjenesten ved å forbedre innkjøpsprosessene i helseforetakene og balansere de vedtatte målene for norsk legemiddelpolitikk bedre.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for raskere og mer effektiv tilgang til helsedata for forskning og innovasjon.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Helsenorge får en løsning for å gi den enkelte mulighet til å gi utvidet samtykke til anonymisert deling av egne helsedata.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke internasjonalt samarbeid gjennom økt nordisk samarbeid innen livsvitenskap, aktiv deltakelse i EUs programmer og bilateral utveksling med ledende Life Science-nasjoner.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om finansieringen av dagens helseteknologiklynger ivaretar det langsiktige arbeidet med helseteknologi, og legge en langsiktig plan for helseklyngene som understøtter arbeidet med helseteknologi.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt bruk av fleksible anskaffelsesstrategier for innovative helsetjenesteløsninger, blant annet ved å tilrettelegge for at flere aktører kan samle sine løsninger i et innovasjonspartnerskap og legge frem anbud sammen som en pakke.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:153 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Tina Bru, Kari-Anne Jønnes, Tone Wilhelmsen Trøen og Sveinung Stensland om strategi for livsvitenskapsnæringen i Norge – vedtas ikke.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus.

Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 63 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.52.22)

Votering i sak nr. 10, debattert 26. mai 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke det offentlige helsevesenet for å få ned helsekøene og sikre god behandling (Innst. 331 S (2024–2025), jf. Dokument 8:169 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Hadle Rasmus Bjuland på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 3, fra Seher Aydar på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 4, fra Seher Aydar på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 5, fra Seher Aydar på vegne av Rødt og Pasientfokus

Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre strakstiltak for å kompensere sykehusene for økende renteutgifter.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt og Pasientfokus ble med 95 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.53.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om en opptrappingsplan for offentlige helsetjenester, der kjøp fra kommersielle aktører trappes ned i takt med minst en tilsvarende oppbygging av tilbud på offentlige sykehus.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.53.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at helseprofesjonene styrkes på sykehusene, og at helsebyråkratiet reduseres sammen med kontroll- og ledernivåene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 87 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.53.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan pasienter som blir regnet som utskrivningsklare på sykehusene, kan ivaretas med et tilbud, for å frigjøre kapasitet for pasienter som venter i kø.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 73 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.54.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å redusere bruken av helseforsikringer og sikre at statlig eide selskaper og offentlig sektor ikke tilbyr helseforsikring som en del av lønnsgoder til sine ansatte.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 69 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.54.52)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:169 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke det offentlige helsevesenet for å få ned helsekøene og sikre god behandling – vedtas ikke.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 70 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.55.33)

Votering i sak nr. 11, debattert 26. mai 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson om bedre arbeidsvilkår på sykehusene og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Grete Wold, Kathy Lie, Ingrid Fiskaa og Kirsti Bergstø om å rekruttere og beholde flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene (Innst. 325 S (2024–2025), jf. Dokument 8:170 S (2024–2025) og Dokument 8:179 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 46 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslagene nr. 3–10, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 11 og 12, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus

  • forslagene nr. 13–15, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 16, fra Seher Aydar på vegne av Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 17–28, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 29, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 30–35, fra Hadle Rasmus Bjuland på vegne av Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 36, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 37–45, fra Hadle Rasmus Bjuland på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 46, fra Marian Hussein på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 38 og 40, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan det sikres særlig tilrettelegging for sykepleiere som spesialiserer seg innen kritisk kompetanse og lovpålagte oppgaver i tjenestene, som anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie, og sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet, helsesykepleie, jordmor og avansert klinisk allmennsykepleie.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng for alle spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO) og helsesykepleie for å imøtekomme fremtidens behov for tjenestekvalitet, utvikling og forskning.»

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 93 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.56.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 37, 39 og 41–45, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en endring i finansieringskategori for sykepleierutdanningen som sikrer utdanningskapasiteten gjennom tilstrekkelig finansiering av nok lærere på utdanningsinstitusjonene, kompetanseheving hos lærere og praksisveiledere nok praksisplasser, og avanserte simuleringssentre.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre formalisering av all videreutdanning for sykepleiere ved å sørge for at videreutdanninger gjennomføres ved godkjente utdanningsinstitusjoner som gir studiepoeng for fullført videreutdanning.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere som veileder studenter i praksis, får særskilt godtgjøring for praksisveiledning, og at sykepleiere får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng i veiledning for å veilede studenter i praksis.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre flere tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, der helsefagarbeidere, renholdere og andre relevante yrkesgrupper jobber sammen med sykepleiere.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre gode opplæringstilbud og videreutdanningsmuligheter for helsefagarbeidere samt at de inngår i team med sykepleiere for å ta ansvar for oppgaver som ikke krever sykepleierkompetanse.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med å gjøre helsetjenestene til en helsefremmende arbeidsplass som gir sykepleierledere beslutningsmyndighet og rammevilkår til å lede eget fag og sykepleiertjenesten.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ekstraordinære tillegg for helsepersonell knyttet til sykehusenes og kommunenes beredskapsplaner som medfører merarbeid ut over det vanlige.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 99 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.57.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 36, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet for helsepersonell, herunder bedre arbeidsforhold, mer fleksible arbeidstidsordninger, og opplæring i å håndtere både fysiske, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøutfordringer.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.58.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 35, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre ansvars- og oppgavedeling i helsetjenestene som sikrer god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 100 mot 3 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.58.18)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32–34, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å bevilge en særskilt pott til å beholde og rekruttere sykepleiere i både sykehus og kommuner.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet mot ufrivillig deltid som skyldes for høy arbeidsbelastning i full stilling, særlig i kvinnedominerte yrker.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere målrettede tiltak som økt grunnbemanning for å beholde seniorer i helsetjenestene i arbeid lenger.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 98 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.59.07)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 30 og 31, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere piloter som kan teste ut de økonomiske potensialene i å øke grunnbemanningen i helsetjenestene for på lengre sikt å spare på innleiekostnader.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en langsiktig plan for sykepleierutdanningen og videreutdanninger. Planen må bidra til å sikre utdanningskapasitet som svarer til samfunnets behov for kompetanse i helsetjenestene.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 93 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.59.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at innleie gjennom bemanningsbyrå kun kan benyttes etter involvering av tillitsvalgte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 84 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.59.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale planer for å etablere flere interne bemanningsenheter ved helseforetakene og kommunale bemanningsenheter, og øke bevilgningene til dette formålet i statsbudsjettet for 2026.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.00.02)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17, 19, 20, 22–25, 27 og 28, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner for tidsbegrenset innleie av helsepersonell, slik at man reduserer bruken av innleie og kommersielle vikarbyråer i helsesektoren.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringa om å sikre at innleie gjennom bemanningsbyrå kun kan benyttes etter avtale med tillitsvalgte.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette tilskuddsordning for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og hjelpepleiere i kommunehelsetjenesten som vil ta klinisk retta fagskoleutdanning.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke for hvordan den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal forhindre at helsepersonell slutter i den offentlige helsetjenesten og går over i den kommersielle helsetjenesten.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende plan og foreslå lovendringer for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet for helsepersonell i både primær- og spesialisthelsetjenesten.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke arbeidsmiljøfaktorer som fører til høyt sykefravær blant helsepersonell, og komme tilbake til Stortinget med tiltak for å redusere sykefraværet.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 styrke bevilgningene til avansert klinisk allmennsykepleie (AKS).»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opplæring om teknologi og digitalisering for helsepersonell.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for oppgradering av medisinskteknisk utstyr ved sykehusene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.00.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21 og 26, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan om å forbedre oppgavedelingen mellom yrkesgrupper i helsesektoren for å sikre bedre kvalitet for brukere, mer effektivitet, bedre økonomi og større jobbtilfredshet for helsepersonellet.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for LIS1-stillinger frem mot 2035, og øke antallet stillinger i statsbudsjettet for 2026.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 82 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.00.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere i etter- og videreutdanning får permisjon med lønn tilsvarende studiebelastningen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 93 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.01.04)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13–15, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringa ta initiativ til arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere i arbeidsmiljøloven, slik at alle typer turnusordninger likestilles med skiftarbeid, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at helseforetakene utarbeider retningslinjer for forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet i samråd med fagforeningene og verneombud.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig strategi for det forebyggende arbeidet og folkehelsearbeidet i helsesektoren, som skal bidra til å redusere presset på helsetjenestene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 87 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.01.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge en plan for å få fortgang i å rekruttere og utdanne generelle kirurger for å understøtte behovet for breddekompetanse på lokalsykehus.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 69 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.01.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for LIS1-stillinger og lage en opptrappingsplan frem mot 2035.»

Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 66 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette konkrete og målbare krav til høyere andel heltidsstillinger i helseforetakene.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 73 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3, 4 og 7–9, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom i samarbeid med KS og arbeidstakernes organisasjoner opprette et nasjonalt program for økt grunnbemanning i helse- og omsorgstjenesten. Programmet må inneholde konkrete tiltak for å bidra til lokalt forankrede prosjekter for økt grunnbemanning og mindre vikarbruk.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS og arbeidstakernes organisasjoner inngå en forpliktende opptrappingsplan frem mot 2030 om å etablere lokale heltidskulturer, herunder øke gjennomsnittlig stillingsstørrelser og øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenesten.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en langsiktig og forpliktende plan om hvordan man kan sikre faglig utvikling og kompetansetiltak for å kunne beholde helsepersonell, øke utdanningskapasiteten innen helse- og omsorgsutdanninger og øke rekrutteringen til helseutdanningene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kommunene rammer til å legge til rette for gode praksisplasser for lærlinger og helsepersonell under utdanning i kommunehelsetjenesten, og utrede en plikt for kommunene til å ta del i utdanningen av helsepersonell.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for en utvidelse av tilbudet om desentralisert sykepleierutdanning og desentralisert vernepleierutdanning.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 71 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 10, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at avdelingslederne i helseforetakene har fullmakter til å omdisponere midler fra vikarbudsjett til fastlønn for å sikre robust bemanning basert på analyser av forventet fravær og faktiske behov.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke kommunenes arbeid med rehabilitering gjennom å vurdere hvordan staten bedre kan understøtte kommunenes arbeid med å sikre lovpålagt kompetanse, og etablere en forpliktende plan for opptrapping i rehabiliteringstjenestene.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 66 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.03.02)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke bemanningen i helsevesenet, i samarbeid med fagforeningene, ved å lage en strategisk plan for å beholde og rekruttere helsepersonell, som for eksempel jordmødre, helsefagarbeidere og gynekologer, samt sikre bedre arbeidsfordeling i de offentlige sykehusene ved å sikre flere stillinger som portører, helsesekretærer og renholdere.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en endring i hvordan nye sykehus planlegges, prosjekteres og finansieres ved at det sikres økte arealer til ansatte slik at ansatte ved sykehus får tilgjengelige kontorer, pauserom, hvilerom og garderober m.m. i kort avstand til avdelingene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 70 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.03.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 46, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fortsette og forsterke arbeidet med å rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene, og lage en plan frem mot 2030 for hele helse- og omsorgssektoren. Målsettingen er å etablere lokal heltidskultur, herunder øke gjennomsnittlig stillingsstørrelser, øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenestene, sikre mer klinisk kompetanse ute i tjenestene, samt å følge opp arbeidet til Kvinnearbeidshelseutvalget. Planen må komme med tiltak for å beholde helsepersonell og forbedre arbeidsmiljø og arbeidshelse, trappe opp arbeidet med oppgavedeling, kombinerte stillinger og kompetanseheving, inkludert gode praksis- og læreplasser. Planen må romme tiltak for systematisk innføring av personellbesparende teknologi, som KI for turnusplanlegging og implementering og god opplæring i bruk av nye teknologier.»

Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble vedtatt med 66 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.03.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:170 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson om bedre arbeidsvilkår på sykehusene – vedtas ikke.

II

Dokument 8:179 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Grete Wold, Kathy Lie, Ingrid Fiskaa og Kirsti Bergstø om å rekruttere og beholde flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene – vedtas ikke.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus.

Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 35 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.04.15)

Votering i sak nr. 12, debattert 26. mai 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Himanshu Gulati og Bård Hoksrud om en bærekraftig og mer effektiv helsetjeneste (Innst. 355 S (2024–2025), jf. Dokument 8:200 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 3–6, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslagene nr. 7 og 8, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en gjennomgang av ressurs- og teknologibruken i helse- og omsorgstjenestene, med mål om en bedre ressursfordeling.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.04.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å øke utdanningskapasiteten for helsepersonell.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.05.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta i bruk all ledig kapasitet hos private helseaktører for å redusere belastningen på det offentlige helsevesenet.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 64 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.05.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en gjennomgang av ansvarsfordelingen i helsesektoren med sikte på å utnytte personellressursene bedre.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at teknologi som kan gi bedre arbeidsmiljø og mer effektive helsetjenester, tas raskere i bruk.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i anbudssystemene i helsevesenet, med mål om mer langsiktige avtaler, incentiver til innovasjon og nyskapning og mer effektiv bruk av tilgjengelig privat og ideell kapasitet.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.05.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre årlige vurderinger av nødvendig utdanningskapasitet for helsepersonell, i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og informere Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 69 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.06.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Grimstadsutvalgets rapport og fremme en plan for videre opptrapping av norsk medisinutdanning.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 65 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.06.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:200 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Himanshu Gulati og Bård Hoksrud om en bærekraftig og mer effektiv helsetjeneste – vedtas ikke.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til tilrådingen.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 64 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.07.13)

Votering i sak nr. 13, debattert 26. mai 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Himanshu Gulati og Bård Hoksrud om fritt brukervalg (Innst. 353 S (2024–2025), jf. Dokument 8:201 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Erlend Svardal Bøe på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å pålegge alle kommuner å innføre godkjenningsmodellen for fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenestene.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne opp for at private omsorgstilbydere kan konkurrere om å tilby tjenester på lik linje med offentlige tjenester innen eldreomsorgen.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.07.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi flere av landets eldre økt valgfrihet ved å innføre et standardisert regelverk kommunene kan bruke for å åpne for valgfrihet innen hjemmetjenester og hjemmesykepleie, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 62 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.08.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:201 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Himanshu Gulati og Bård Hoksrud om fritt brukervalg – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.08.35)

Forrige kapittel