Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 301 L (2024–2025), jf. Prop. 78 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 23 [18:02:32]

Innstilling frå næringskomiteen om Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (Innst. 301 L (2024–2025), jf. Prop. 78 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils T. Bjørke (Sp) [] (ordførar for saka): Eg vil starta med å takka komiteen for godt samarbeid og visa til at mange av forslaga her er det ein samla komité som står bak.

Saka gjeld lov om jakt, fangst og felling av vilt mv., viltressurslova. Komiteen merkar seg at lova skal erstatta lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt, viltlova, og at forslaget til ny lov vert lagt fram på bakgrunn av eit langvarig arbeid med å gjennomgå og modernisera den gamle lova. Komiteen merkar seg at gjeldande rett langt på veg vert vidareført i den nye lova, samstundes som den nye lova skal klargjera kva ansvar og oppgåver kommunane har.

Det har vore stor interesse for arbeidet med viltlova. Komiteen opna for skriftlege innspel og har motteke 76 stykke. Jakt og fangst har lange tradisjonar i Noreg og er ein viktig del av ein berekraftig bruk av norsk natur, og det er ein viktig del av kulturen i mange bygder.

Det er ulike syn i komiteen på ulike deler av lova. Eg vil leggja fram synet frå fleirtalet, der Senterpartiet har fleirtal med ulike parti, og reknar med at dei andre partia vil leggja fram sine merknader.

Fleirtalet i komiteen støttar ei modernisering av viltlova i form av ei ny viltressurslov. Fleirtalet meiner at all jakt skal gjennomførast slik at naturens produktivitet og artsrikdom vert teke vare på, og at god dyrevelferd føreset forsvarleg utøving av jakt, fangst og fiske. Fleirtalet meiner at forsvarleg jakt er eit positivt bidrag til dyrevelferd – dyra lever frie liv, og gjennom jakt regulerer ein bestanden og sikrar dyras og naturens berekraft – og vil påpeika at denne lova òg må varetaka rovviltforliket, som byggjer på ei tospora målsetjing om å ta omsyn til både rovvilt og beitenæring.

Fleirtalet meiner det er trong for å harmonisera reglane for jakt- og fangstutøving i viltressurslova og dyrevelferdslova, slik at regelverket vert enklare å forstå og praktisera. Fleirtalet fremjar følgjande forslag til § 21 i viltressurslova, om forsvarleg jakt- og fangstutøving:

«Jakt og fangst skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte som ikke utgjør en fare for mennesker, husdyr eller eiendom.»

Fleirtalet meiner at den nye viltressurslova, slik ho er føreslått, vil vera med på å styrkja dyrevelferd og berekraftig forvalting av viltressursane. Vidare vil fleirtalet understreka trongen for eit arbeid som gjev betre vern for beitedyr mot rovdyrangrep. I den samanhengen vil me understreka forskjellen på jakt og skadefelling. Skadefelling skal sørgja for at rovvilt som gjer skade i beiteområde, vert teke ut raskt slik at dyrelidingar og store psykiske påkjenningar for bønder og reindriftsutøvarar kan unngåast.

Eg vil koma tilbake til meir av Senterpartiets syn i eit seinare innlegg, men eg vil med dette ta opp eit laust forslag frå Senterpartiet, Høgre og Framstegspartiet om å kunna nytta termisk sikte i hjortejakta der det trengst for å regulera bestanden.

Presidenten []: Representanten Nils T. Bjørke har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rune Støstad (A) []: Ny viltressurslov engasjerer mange, og det er bra. Dette er en lov som skal erstatte viltloven fra 1981. Regjeringen foreslår i stor grad å videreføre innholdet i den gamle viltloven, men det ryddes opp i reglene, og det blir bl.a. tydeliggjort hva som er kommunens ansvar og oppgaver på viltområdet. Et sentralt hensyn har også vært å klargjøre forholdet mellom viltregelverket, naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven. All jakt, fangst og fiske skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det er et viktig prinsipp som også loven slår fast.

Vi må også ta inn over oss at det har skjedd en betydelig teknologiutvikling på området. Bruk av siktemidler med termisk teknologi er bare ett av flere eksempler. Arbeiderpartiet er enig i at det nå legges opp til en liberalisering, ved at bruk av håndholdte observasjonsmidler med termisk eller restlysforsterkende teknologi tillates. Her er det imidlertid viktig at vi forholder oss til de folkerettslige forpliktelsene vi har i henhold til Bernkonvensjonen, som setter rammene for nettopp det. Bestemmelsene slik de ligger i lovforslaget, er utformet i tråd med disse forpliktelsene, slik at vi utnytter det handlingsrommet vi har.

Et annet tema som det har vært mye diskusjon omkring, er jaktvåpen. Arbeiderpartiet støtter at kravet til skytevåpen med ladning av krutt for felling av vilt under jakt ikke videreføres, og at det innføres en teknologinøytral regel om jaktvåpen. Dette mener vi er viktig for at reglene skal kunne stå seg over tid, da det i framtiden kan være aktuelt å bruke våpen som er like godt egnet som skytevåpen med krutt.

Vi ser at dette er et tema som har engasjert mange. Spesielt har mange engasjert seg i spørsmålet om buejakt. Derfor er det viktig for meg å slå fast at når vi nå vedtar en teknologinøytral regel om våpen, betyr ikke det at andre skytevåpen enn i dag automatisk blir tillatt. En eventuell framtidig endring må skje gjennom forskriftsendring, der det vil legges til grunn at det er en bred høringsprosess, og der dyrevelferd og sikkerhet må vektlegges. Arbeiderpartiet er tydelig på at buejakt fortsatt skal være forbudt i Norge.

Olve Grotle (H) []: Høgre støttar moderniseringa av viltlova gjennom den nye viltressurslova. Vi meiner at all jakt må utøvast på ein måte som tek vare på produktiviteten og artsmangfaldet i naturen. God dyrevelferd krev ansvarleg jakt og fangst, noko som òg gjev dyra høve til å leve eit fritt liv, samtidig som vi regulerer dyrebestandar og sikrar berekraft.

Det er avgjerande at den nye lova opprettheld rovviltforliket, som balanserer vernet av rovdyr og interessene til beitenæringa. Vi ser at lovforslaget vil styrkje både dyrevelferda og den berekraftige forvaltinga av viltressursane våre.

Skadefelling er eit viktig verkemiddel for å fjerne rovdyr som skapar problem i beiteområda. Dette hindrar dyreliding og reduserer psykisk belasting for dei som driv med beite- og reindriftsnæring. Høgre støttar difor bruk av meir effektive metodar for skadefelling, som helikopter, snøscooter eller ATV, når dette er godkjent av rette styresmakt.

Vi ønskjer òg å gjere det mogleg for Finnmarkseiendommen, basert på forslag frå kommunane, å regulere elgjakta mellom 1. september og 23. desember i Finnmark. Dette vil gje større lokal fleksibilitet.

Når det gjeld jaktforbod i romjula, ser vi liten grunn til å halde på dette forbodet, særleg på dagar som ikkje er heilagdagar. Jakt skapar minimal forstyrring for ålmenta, og i Sverige er romjulsjakt både lovleg og populært blant norske jegerar.

Høgre støttar ein teknologinøytral regel for jaktvåpen, der våpena må vere eigna til å drepe vilt på ein trygg og dyrevelferdsmessig forsvarleg måte. Vi meiner det er rett at detaljar om tillate våpen blir fastsette i forskrift, i tråd med strukturen i våpenlova. Samtidig må nye våpentypar vurderast grundig før dei eventuelt blir godkjende.

Vi støttar bruk av kunstig lys for villsvinjakt og meiner forskriftene bør tillate handhaldne observasjonseiningar med restlysforsterking eller termisk teknologi. Effektiv viltforvalting og omsyn til dyrevelferd gjer det naudsynt med unntak frå forbod mot enkelte siktemiddel. Dette er særleg viktig for hjortevilt, som er nattaktive og har store bestandar i enkelte område.

Høgre meiner òg at prinsippet om grunneigarane sin eksklusive rett til jakt og fangst på eigen eigedom bør vidareførast og tydeleggjerast i den nye lova. Dette prinsippet har lang historie og er ei viktig inntektskjelde for mange grunneigarar.

Avslutningsvis vil eg understreke at lova må leggje til rette for effektiv og ansvarleg skadefelling. Vi har difor fremja konkrete forslag til presisering av kva delar av lova og forskriftene som skal gjelde for skadefelling og felling sett i verk av styresmaktene.

Med det tek eg opp forslaget frå Høgre.

Presidenten []: Da har representanten Olve Grotle tatt opp det forslaget han refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter en modernisering av viltloven i form av en ny viltressurslov.

Forslaget til ny lov blir lagt fram på bakgrunn av et langvarig arbeid med å gjennomgå og modernisere den gamle loven, og gjeldende blir rett langt på vei videreført i den nye loven.

Det er viktig å slå fast at all jakt skal gjennomføres slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares, og at god dyrevelferd betinger forsvarlig utøving av jakt, fangst og fiske. Forsvarlig jakt er et positivt bidrag til dyrevelferden, ved at dyrene lever et fritt liv, og at man gjennom jakt regulerer dyrebestanden og sikrer dyrenes og naturens bærekraft.

Det er viktig å påpeke at denne loven også må ivareta rovviltforliket, som bygger på en tosporet målsetting om å ivareta hensynet til både rovvilt og beitenæring.

Fremskrittspartiet har liten forståelse for at det legges opp til en videreføring av romjulsfredningen for jakt i den nye viltressursloven, særlig i de dagene i romjulen som ikke rammes av helligdagsfreden. Jakt er til svært lite sjenanse for befolkningen ellers, og forbudet oppfattes som utdatert. Romjulsjakt er tillatt i Sverige, og det er populært blant norske jegere å reise over landegrensen for å jakte i Sverige i romjulen. Vi fremmer derfor forslag om å oppheve romjulsfredningen, med den begrensning at jakt og fangst ikke blir tillatt 25. og 26. desember eller på langfredag og første påskedag. Det kan se ut til at vi ikke får flertall for denne oppmykningen, og jeg varsler derfor at Fremskrittspartiet subsidiært vil stemme imot lovens § 13.

I Stortingets behandling av saken har vi fått til mange forbedringer av lovforslaget som ble lagt fram av regjeringen, bl.a. lovens § 21, som hadde en formulering til kapitteloverskrift som er selvmotsigende. Det var mange høringsuttalelser til ordlyden «eller fare for unødige lidelser». Ingen kan sette opp en felle eller avfyre et våpen og fastslå med hundre prosent sikkerhet at det ikke kan utgjøre en fare for unødige lidelser.

Fremskrittspartiet er positive til at det i loven legges opp til en teknologinøytral § 24, der det ikke lenger bare kan brukes skytevåpen med ladning av krutt til felling av vilt, men at det også skal brukes våpen, våpendeler og ammunisjon som er egnet til å avlive viltet på en dyrevelferdsmessig sikker måte.

Buejakt er en populær jaktmetode i store deler av verden, og det er et sterkt ønske i jaktmiljøer om å tillate buejakt. Fremskrittspartiet mener derfor den foreslåtte teknologinøytrale § 24 i viltressursloven bør medføre en åpning for buejakt i Norge.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Bengt Rune Strifeldt tatt opp de forslagene han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Norsk natur og artsmangfold er under et sterkt press. Naturen er kompleks, en sammenhengende helhet der ulike arter og økosystem lever om hverandre og påvirker hverandre. Dette er vi nødt å ta på alvor. Naturen må forvaltes på en helhetlig måte. Stykker man opp forvaltningen basert på politiske interesser, er det økosystemene som taper.

Etter at viltforvaltningen ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet, har vi mistet noe av den helhetlige økosystembaserte forvaltningen vi en gang hadde i Norge. Det mener vi at viltressursloven er et tydelig eksempel på. I stedet for å ta forvaltningen av norsk natur et skritt videre, som vi har forpliktet oss til gjennom den internasjonale naturavtalen, er regjeringens forslag til ny viltressurslov et tilbakeskritt i norsk naturforvaltning. De viltlevende dyrene som lever i Norge, kan ikke bare behandles som en ressurs. De har en egenverdi og en viktig rolle for artsmangfoldet i norsk natur. De ville dyreartene bidrar til å opprettholde en robust og mangfoldig natur. Samtidig er ville dyr under et stadig sterkere press, og det jaktes også på rødlistede arter i Norge.

En god naturforvaltning betyr ikke at vi ikke skal jakte i dette landet. Jakt kan gjøres på en fornuftig måte og er en viktig rekreasjonsform for mange. Jeg mener vi må sørge for at loven åpner for pragmatiske vurderinger der det ikke er miljøfaglige begrunnelser for restriksjoner. I Finnmark bør elgjakt kunne gjennomføres før reindriften forventes å ankomme høst- og vinterbeitene. Derfor mener vi at Finnmarkseiendommen – etter forslag fra den enkelte kommune – kan regulere jakttid for elg i perioden 1. september til 23. desember i Finnmark. Det er derimot gode miljøfaglige grunner til ikke å tillate jakt og fangst i hekke- eller yngletiden, og det mener vi at må forskriftsfestes.

For ikke lenge siden behandlet vi en stortingsmelding om dyrevelferd i denne salen. I dyrevelferdsloven står det: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.» Det bør vi huske når vi behandler denne loven.

Jeg vil også advare sterkt mot at det åpnes for jakt med andre våpen enn det som er tillatt i dag, bl.a. pil og bue. Regjeringen burde også ha brukt anledningen til å sikre at forbudet mot fellefangst ble reelt. Praksisen må strammes inn, og det bør i det minste være et absolutt forbud mot feller til fangst av stedegne arter.

Stortinget bør heller ikke fjerne muligheten til å frede private områder fra jakt, og jeg vil derfor oppfordre til å stemme mot forslag nr. 53.

Med det tar jeg opp SVs forslag, og jeg varsler også at SV vil stemme mot A, som en følge av at vi ikke vil få flertall for våre forslag.

Presidenten []: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp de forslagene han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Dette er ei lov, som heilt riktig sagt, på mange måtar er ei vidareføring av den gamle jaktlova, heilt tilbake frå 1980-talet. Det er òg rett, slik det er sagt av saksordføraren, at det har vore eit stort engasjement og veldig mange innspel til komiteen i denne saka.

Det Venstre har gjort, tydelegvis i motsetning til fleirtalet i denne komiteen, er at vi har lytta til mange av dei innspela som har kome, og gjort våre eigne sjølvstendige vurderingar av korleis ein, etter vårt syn, finn ein betre balanse gjennom naturen sin eigen verdi, i dyrevelferda og det som handlar om verdien og nyttefunksjon ved jakt i seg sjølv.

Eit godt døme på eit punkt der vi reagerer på det som er gjort av departementet, og som fleirtalet støttar, er at regjeringa har endra formålsparagrafen for lova samanlikna med det som blei sendt ut på høyring. Den tidlegare føreslåtte formuleringa om at «naturens produktivitet og artsrikdom bevares og at dyrevelferden ivaretas», er no fjerna, slik at den formålsparagrafen som fleirtalet går inn for, er både dårlegare og svakare enn den som opphavleg er føreslått.

Eg merka meg også at representanten frå Arbeidarpartiet på vegner av regjeringa presiserer at buejakt blir ikkje «automatisk» tillate ved å gjere lova teknologinøytral. Det er korrekt, men ein opnar for at buejakt blir tillate i Noreg gjennom denne lova som blir gjort teknologinøytral. Eg vil minne om at det skjer ikkje berre trass i åtvaringar frå dyrevernorganisasjonar, men også på tvers av råd frå Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Rådet for dyreetikk, Den norske veterinærforening m.fl. Alle åtvarar mot å fjerne kravet om kruttvåpen.

Venstre støttar desse faginstansane. Det gjer vi både her og på andre område. Vi vil ha eit forbod mot fellefangst av særeigne artar. Vi vil ha eit forbod mot hijakt. Vi meiner det ikkje er rett at vi har system i Noreg med skotpremie for stadeigne artar, og vi kan ikkje forstå kvifor ikkje fleirtalet vil vere med på å opne for jaktfrie område og prøveordningar for det, eksempelvis i nasjonalparkar.

Så på fleire område står Venstre på dyra, artsmangfaldet og naturen si side. Og eg tek til slutt opp Venstres framlegg i saka.

Presidenten []: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt opp de forslagene han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Forslaget til ny viltressurslov er ikke det framskrittet som norsk naturforvaltning trenger nå. Regjeringens forslag er en forspilt sjanse til å gi oss en lov i tråd med den situasjonen norsk natur faktisk befinner seg i. Det er en situasjon som regjeringen, og Stortinget, har erkjent gjennom tilslutningen til den internasjonale naturavtalen. Det viktige nå er å bevare mer natur, bygge opp igjen mer natur og å legge naturens egenverdi til grunn for forvaltningen. Forslaget til viltressurslov går i prinsippet motsatt vei. Det forsterker fokuset på dyr i naturen som ensidig ressurs for jakt. Det er karakteristisk at forslaget tviholder på helt utdaterte metoder og tradisjoner som fellefangst, skuddpremier, jakt og sanking i yngletiden osv., som er faglig uholdbart, og som ikke har noe som helst i moderne naturforvaltning å gjøre.

Jakt og høsting er gode aktiviteter. Det gir glede og kunnskap for mange og inntekt for noen, og det skal vi videreføre – på forsvarlig måte med forsvarlig redskap. Det betyr å erkjenne at de fleste arter i norsk natur er det meningsløst å jakte på. De er ikke ressurser i noen som helst fornuftig forstand av begrepet. Arealinngrep, klimaendringer, insektdød og sannsynligvis miljøgifter gjør at svært mange av disse artene nå er i en negativ utvikling. Derfor betyr en ansvarlig føre-var-tilnærming at de aller fleste av disse artene i norsk natur bør få være i fred. Røyskatt, nøtteskrike, bever og de andre artene av denne typen har sin verdi som levende dyr i økosystemet, ikke som jaktutbytte for noens moros skyld.

Hjortevilt skal vi selvfølgelig fortsette å jakte i mange områder. Hjorteviltet er samtidig et eksempel på det ensidige ressursfokuset i dette lovforslaget, for hjorteviltbestandene holdes i store deler av landet langt over et naturlig og forsvarlig nivå, i strid med faglig oppdatert naturforvaltning og til skade for mange andre arter av både planter og dyr. Dette lovforslaget peker likevel ikke fram mot en bedre hjorteviltforvaltning.

Jakt har en plass i naturforvaltningen, men jakt må være et redskap for den gjenoppbyggingen av natur som Norge har støttet og forpliktet seg til gjennom naturavtalen. Det krever en viltlov som er bedre faglig basert enn den regjeringen har foreslått. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at loven burde sendes tilbake og utarbeides på nytt, av faglig mer kompetente folk. Miljøpartiet De Grønne stemmer derfor mot loven.

Jeg tar for øvrig opp de forslagene Miljøpartiet De Grønne har alene.

Presidenten []: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg er glad for at forslaget til ny viltressurslov i stort har fått bred tilslutning i næringskomiteen. Dagens viltlov er fra 1981. Mye har skjedd siden den gangen, når det gjelder både tilgrensende regelverk, våre folkerettslige forpliktelser og innenfor teknologiutviklingen på jakt- og fangstområdet, som flere representanter allerede har pratet om fra talerstolen. Viltressursloven vil erstatte gjeldende viltlov. Lovforslaget er utarbeidet i samarbeid med Klima- og miljødepartementet.

Jakt og friluftsliv er viktig for store deler av befolkningen i landet vårt. Høsting av vilt gjennom fangst og jakt har lange tradisjoner i Norge. Det er om lag 550 000 jegere som er registrert i Jegerregisteret, og det er om lag 12 000 som tar jegerprøven hvert år.

I mange organisasjoner rundt om i landet jobbes det målrettet med rekruttering. Representanten Bjørlo påpekte betydningen av å kunne lytte til høringsinnspill og justere etter det. Arbeiderparti-regjeringen har gjort det nettopp på et viktig punkt for rekruttering. Det var foreslått en ny fellingsavgift for rådyr, men rådyrjakten er viktig for mange unge jegere, for rekruttering, og for at folk skal kunne lære seg å håndtere felt hjortevilt. Derfor blir det ingen ny fellingsavgift på rådyr med Arbeiderparti-regjeringen.

Det er også slik at lovarbeidet har fått stor oppmerksomhet. Det fortalte representanten Støstad godt om når det gjelder teknologifeltet. Representanten Støstad var også forbilledlig klar på Arbeiderpartiets standpunkt. Buejakt er forbudt, og han fortalte at Arbeiderpartiets standpunkt er at det fortsatt skal være det.

I det videre må jeg si at vi har noen lange, gode tradisjoner i landet vårt for å legge til rette for dem som ønsker å høste av naturen gjennom jakt som en viktig fritidsaktivitet, men vi har også andre hensyn som må veie tungt når folk ønsker å bruke naturen samtidig. Derfor er helligdagsfredordningen også viktig å ivareta. Sammenligningen med Sverige halter. I Sverige er det langt tynnere befolket i bygdene. I Norge bruker folk, f.eks. under helligdager, i mye større grad de samme områdene til tur som der jakt er aktuelt. Så vi står støtt i at vi fortsatt vil ha helligdagsfredordningen i Norge.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi registrerer at det er mange som oppfatter at regjeringens forslag om en teknologinøytral bestemmelse knyttet til hvilke våpen som skal kunne brukes under jakten, har skapt tvil om at pil og bue vil bli tillatt, men så hører jeg statsråden si at det skal være forbudt. Vil statsråden sørge for at det også forskriftsfestes, slik at det blir klart og tydelig også i lovverket?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Takk for godt spørsmål. Som jeg refererte fra talerstolen er det slik at buejakt er forbudt i dag. Og som statsråd mener jeg at det fortsatt skal være det. Det må også komme fram gjennom forskrifter som en oppfølging av dette lovarbeidet.

Jeg er glad for at partier forteller om hva som er deres standpunkt. Jeg har registrert SVs standpunkt, Arbeiderpartiets standpunkt og Fremskrittspartiet har referert sitt, men det kunne også være interessant å høre hva andre mener i saken, for det skaper stort engasjement i befolkningen. Av det store flertallet av innspill som har kommet i denne saken, sier innbyggerne i flertall at det fortsatt skal være forbudt i Norge.

Rasmus Hansson (MDG) []: Statsråden påpeker helt riktig at mange nordmenn er glad i jakt. Så nevner han jakt og friluftsliv i samme pust, og der er det selvfølgelig en stor overlapp. En enda riktigere virkelighetsframstilling vil imidlertid være at de aller fleste nordmenn ikke driver med jakt, men med friluftsliv. Det er en grunn til at Miljøpartiet De Grønne har lagt fram et forslag om at noen få, små områder i noen utvalgte nasjonalparker skal kunne unntas fra jakt, slik at den store majoriteten av det norske folk som kan være interessert i det, kan få oppleve norsk natur ujaktet, og dessuten gi forskning og forvaltning et grunnlag for nye og bedre referanseområder. Hva er statsrådens syn på et sånt forslag?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for et godt spørsmål. Som tidligere stortingsrepresentant har jeg debattert denne problemstillingen med Miljøpartiet De Grønne. I Arbeiderpartiet er vi krystallklare på at jakt og friluftsliv ofte henger sammen, men som representanten sa: ikke alltid. Det som likevel er klart, er at veldig mange jegere er gode venner av det brede friluftslivet. Hvis jeg skal ta et konkret eksempel, har f.eks. en stor og viktig nasjonalpark som Forollhogna bl.a. til formål å verne villreinen, sånn at vi fortsatt kan høste bærekraftig av den. I den nasjonalparken finner vi også bl.a. mange sjeldne blomster og fuglearter. Det at vi har jegere som er opptatt av å ta vare på naturen, understøtter også arbeidet for å ivareta det brede artsmangfoldet vi har i Norge. Jeg synes det er en litt konstruert problemstilling. Det å ha jegere som er opptatt av bærekraftig forvaltning, er en fordel for naturen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg takker for et meget finurlig svar på et forholdsvis enkelt spørsmål: Hva mener statsråden om noen få utvalgte områder i noen få nasjonalparker hvor det ikke jaktes? Jeg forstår godt hvorfor han ikke ønsker å svare på det, for han er imot, men har ikke noen særlig gode argumenter. Poenget med slike områder – her uttaler jeg meg bl.a. som biolog med erfaring fra slike områder – er at de blir annerledes fordi naturen kan forandre seg en del når den ikke jaktes. Det har ikke noe å gjøre med om jegerne er snille er ikke snille, er glad i naturen eller ikke. Det har noe å gjøre med om man skyter de dyrene som er der, eller ikke.

Jeg kan spørre en gang til. Hva er grunnen til at regjeringen ikke støtter at den store majoriteten av friluftsglade norske mennesker skal få muligheten til å oppleve noen bitte små områder hvor det ikke jaktes?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for at representanten syntes det var et finurlig svar. Jeg ville kanskje lagt til at jeg mener det var et godt svar, for her er det nettopp en kobling. Ja, det er slik at jakt påvirker naturen, men det gjør også alle andre former for menneskelig aktivitet for å høste av naturen, enten det er for å sørge for mat eller klær, helt fra vi kom til dette landet. Det er også en del av den måten å høste naturen på som Miljøpartiet De Grønne i andre saker støtter opp om, f.eks. det å ivareta kulturarven fra setring, som er en gammel og god tradisjon for å høste av naturen. Vi er veldig tydelig på at jakt er en del av det norske samfunnet. Eksemplet med Forollhogna kan brukes i andre områder. Vi vet at folk setter pris på nasjonalparkene våre, også fordi det er mulighet for å jakte og fiske der og høste sunn og god mat av naturen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Statsråden gir til beste systematisk utenomsnakk om det enkle spørsmålet: områder hvor det ikke jaktes. Miljøpartiet De Grønne har nettopp understreket på talerstolen at vi ikke er imot jakt. Det aller meste av det norske fastlandet kommer med et slikt forslag fortsatt til å være et område hvor det kan jaktes, og det lille mindretallet av nordmenn som jakter, vil ha nesten hele Norge til disposisjon. Hvorfor skal da ikke det store flertallet av ikke-jaktende nordmenn få lov til å oppleve noen små områder hvor det rett og slett ikke jaktes, og der det finnes verken snille eller slemme jegere, bare dyr som ikke blir jaktet?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Det er slik at hvis vi forvalter hele landarealet vårt på en klok måte og sørger for bærekraftig høsting i hver nasjonalpark, kan vi fordele jakttrykket utover på en klok måte. Jeg vil heller si at det er en fordel for å oppnå de målene Miljøpartiet De Grønne har, at vi sørger for at folk kan bruke sine nærmiljøer. Det er ikke alle som har like gode tilgang til alle nasjonalparker, men det finnes jegere over hele landet som er glad for å kunne bruke naturverdiene i nasjonalparker som ligger i nærheten av der de bor, eller der de ønsker å bruke sin fritid og ferie.

Jeg vil gjenta det klare og tydelige svaret: Det at vi har gode ordninger som sørger for at vi har nasjonalparker i Norge der vi også kan høste av naturen, er en fordel for det biologiske mangfoldet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

(Innlegg er under arbeid)

Forrige kapittel
Neste kapittel