Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 *

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 321 S (2024–2025), jf. Dokument 8:171 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 25 [19:53:22]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Sigrid Zurbuchen Heiberg om å redusere negative klima- og miljøeffekter av bunntrål og snurrevad i norske farvann (Innst. 321 S (2024–2025), jf. Dokument 8:171 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [] (ordfører for saken): Takk til forslagsstillerne for at de setter en viktig sak på dagsordenen. Kunnskapen om havbunnen blir stadig bedre, og den kunnskapen må selvsagt også ligge til grunn for politikken og forvaltningen.

Komiteen viser i innstillingen til at Norge har sluttet seg til havpanelets mål om 100 pst. bærekraftig havforvaltning, og at dette følges opp gjennom de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for norske havområder. Komiteen viser også til at klimaendringene gir spesielt store utfordringer i norske farvann, hvor oppvarming og forsuring av havet påvirker økosystemene og de kommersielt viktige fiskebestandene.

Nedgangen i den norsk-arktiske torskebestanden og andre arter understreker behovet for en økosystembasert og forsiktig tilnærming til kvotefastsettelser. Plastforurensning, spøkelsesfiske og skadelige kjemikalier utgjør ytterligere trusler mot havøkosystemene.

Om lag hele komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, viser også til at ny forskning viser at havbunnen lagrer mye karbon, og at det ved bruk av bunnslepende redskaper kan frigjøres CO2. Kunnskapen om havbunnen som karbonlager er viktig innsikt som det må forskes videre på, slår flertallet fast.

Så legger jeg til grunn at partiene vil redegjøre for sine syn, og jeg går videre til SVs merknader. Kunnskapen om havbunnen som karbonlager var en av de avgjørende faktorene til at SV tok kampen for å stanse mineraldrift på havbunnen i forbindelse med statsbudsjettforhandlingene for inneværende år. Nye analyser tilsier at klimagassutslippene fra norsk havbunn forårsaket av bunnslepende redskaper potensielt kan være store. Det vil igjen få konsekvenser for Norges klimabudsjett, klimamål som vi har vedtatt her, og utslippsregnskap. Forskere fra Norges geologiske undersøkelse fastslår at de naturlige lagrene av karbonforbindelser på kontinentalsokkelen må beskyttes bedre for å håndtere økte klimagassutslipp.

Derfor finner jeg det underlig at det ikke engang skal være mulig å få flertall for forslag som skal gi økt kunnskap om omfanget av disse utfordringene og om hva de betyr for Norges klimagassutslipp. Ingen her ønsker å ødelegge for fiskeriene, tvert imot. Bunnslepende fiskeredskaper har potensial i seg for å ødelegge for havbunnens grunnlag for matproduksjon over tid, for ikke å snakke om klimaendringenes negative konsekvenser for fiskeriene. Det å i det minste kunne støtte forslag for å få økt kunnskap om et så viktig tema skulle jeg ønske det var mulig å samle flere partier bak.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg skal selvfølgelig ta opp de gode forslagene.

Presidenten []: Da har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt opp SVs forslag i saken.

Rune Støstad (A) []: Havforvaltningen og fiskeriforvaltningen i Norge har noen grunnleggende prinsipper. Det handler om å ta vare på både økosystemer og marine ressurser gjennom bærekraftig bruk og bevaring. Sektorlovene våre, som havressursloven, skal også sikre bærekraftig bruk av våre marine ressurser.

Havpanelets mål om 100 pst. bærekraftig havforvaltning følges opp gjennom helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for de norske havområdene. Store deler av havområdene våre er dekket av tiltak gjennom fiskerilovgivningen som skal sikre viktige og sårbare miljøverdier, også tiltak som begrenser fiske med bunnberørende redskap.

Når vi høster mat fra havområdene våre, vil det imidlertid alltid kunne påvirke også havbunnen. Det må fortsatt jobbes kontinuerlig med å redusere denne påvirkningen. Som statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen, er det basert på eksisterende kunnskap ikke faglig grunnlag for å begrense dagens bunnfiske.

Forslagstillerne foreslår bl.a. å avvikle CO2-kompensasjonsordningen for den delen av fiskeflåten som bruker bunnslepende redskap. Det er ikke noe Arbeiderpartiet ønsker å støtte, da det vil være en sterk svekkelse av rammevilkårene for de fiskeriene. CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten skal bidra til at CO2-avgiften ikke resulterer i redusert fiskeriaktivitet og dermed redusert matproduksjon, sysselsetting og bosetting langs hele kysten. Vi må også ta med at det er få lav- og nullutslippsalternativer som er tilgjengelige for fiskeflåten vår i dag, og vi må derfor bidra til å støtte opp om fiskerinæringen i en periode med omstilling og teknologiutvikling.

Derfor er CO2-kompensasjonsordningen viktig. Det å skulle straffe en enkelt flåtegruppe fra denne ordningen mener vi det ikke er grunnlag for. Vi må fortsette å legge faglige råd til grunn for forvaltningsbeslutninger vi tar, særlig når det får konsekvenser for verdiskaping, arbeidsplasser, bosetting og – som i dette tilfellet – også matproduksjonen.

Olve Grotle (H) []: Norsk havforvaltning og fiskeriforvaltning har eit grunnleggjande prinsipp om å ta vare på økosystem og marine ressursar gjennom berekraftig bruk og bevaring. Dei heilskaplege og økosystembaserte forvaltningsplanane for dei norske havområda har ei rekkje mål og tiltak for å sikre viktige miljøverdiar i havområda våre, inkludert havbotnsamfunn.

Norsk fiskeriforvaltning har i mange år arbeidd for å redusere påverknaden fiskeria har på marine økosystem, og i dag er store delar av våre havområde dekte av tiltak gjennom fiskerilovgivinga, som bidreg til å sikre viktige og sårbare miljøverdiar, inkludert tiltak som avgrensar fiske med reiskapar som treff botnen. Det er òg slik at botnreiskapar er blant dei mest effektive metodane for å hauste mat frå havet, og fleire av bestandane som lever på havbotnen, let seg ikkje hauste effektivt på andre måtar.

Det er likevel slik at styresmaktene kontinuerleg arbeider med å redusere påverknaden på naturen så mykje som mogleg. Det er òg viktig at regjeringa følgjer tett den kunnskapsutviklinga som skjer, og kontinuerleg vurderer behovet for ytterlegare tiltak. Styresmaktene støttar òg forsking og utvikling av fiskereiskapar som er meir skånsame for botnhabitat, m.a. gjennom Fiskeri- og havbruksnæringa sin forskingsfinansiering, FHF, som har finansiert fleire prosjekt med fokus på bruk av pelagisk og semipelagisk trål i staden for botntrål, og tiltak for redusert bifangst i trål- og snurrevadfiske, m.a. prosjektet Skånsom og effektiv tråling etter kvitfisk, der FHF og Fiskeridirektoratet bidreg til finansieringa.

Høgre legg til grunn at styresmaktene legg faglege råd til grunn for forvaltningsavgjerder, særleg avgjerder som har store konsekvensar for matproduksjon, verdiskaping, sysselsetjing og busetjing.

Når det gjeld forslaget om avvikling av CO2-kompensasjonsordninga for den delen av fiskeflåten som nyttar botnslepande reiskap, vil det vere ei sterk svekking av rammevilkåra til næringa. Noreg har ein moderne og innovativ fiskeflåte som skaper verdiar langs heile kysten, og som driv eit berekraftig fiske. Botntrål er allereie strengt regulert, og ytterlegare reguleringar vil medføre ei svekking av norsk fiskerinæring.

Den særnorsk CO2-avgifta svekkjer norsk fiskerinæring si konkurransekraft i møte med andre fiskerinasjonar. Høgre meiner derfor at det vil vere meir formålstenleg å gi fiskerinæringa levedyktige konkurransevilkår samanlikna med andre land ved å gje fritak for CO2-avgifta for fiskeriflåten. Det finst ingen fullgode grøne alternativ i dag, og fiskeriflåten må få rom til grøn omstilling. Dette vil Høgre ta med seg og behandle i ein meir heilskapleg samanheng, f.eks. i samband med budsjettarbeid, og ikkje i samband med eit representantforslag om botntrål og snurrevad i norske farvatn.

Jenny Klinge (Sp) []: Når Senterpartiet stemmer mot dette representantforslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne, er det ikkje fordi vi ikkje deler det viktige engasjementet for å ta vare på økosystema på havbotnen. Tvert imot er det viktig for oss å understreke at forvaltninga av naturressursar og verdiskaping også i fiskeria sjølvsagt skal skje på eit vis som sikrar eit marint artsmangfald og viktige naturverdiar. I dei merknadene i innstillinga som Senterpartiet står bak, gjer vi greie for korleis norsk fiskeriforvaltning allereie arbeider for å sikre dette, men også for kor viktig det er med forsking og utvikling som fører til forbetra eller nye fiskereiskapar som er meir skånsame for havbotnen.

Vi peikar vidare på at det å avvikle CO2-kompensasjonsordninga for den delen av fiskeflåten som brukar botnslepande reiskapar, vil svekkje rammevilkåra til desse næringsaktørane.

Viss vi skal endre vesentleg på reglement og rammevilkår på dette området, bør det dessutan bli teke i samband med ei grundig førebudd sak, ikkje i samband med eit representantforslag.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Norsk fiskerinæring er viktig, ikke bare ved at den skaper viktige arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping og bosetting langs hele kysten, men også ved at den fanger og produserer sunn og næringsrik mat til store deler av verden. Norge er Europas største fiskerinasjon og verdens niende største fiskerinasjon. Det er derfor viktig at vi tar vare på økosystemet i havet. Plastforurensing, spøkelsesfiske og skadelige kjemikalier utgjør store trusler mot havøkosystemene.

Norge har en moderne og innovativ fiskeflåte som skaper verdier langs hele kysten, og som driver et bærekraftig fiske. Fiske med bunntrål er allerede strengt regulert, og ytterligere reguleringer vil medføre en svekkelse av norsk fiskerinæring.

Det henvises i saken til nasjonal og internasjonal forskning om at havbunnen lagrer mye karbon, og at det ved bruk av bunnslepende redskap kan frigjøres CO2. Det er viktig å presisere at forskningsartikkelen det henvises til i representantforslaget, har mottatt stor faglig motstand, i stor grad har blitt motbevist, og at den til slutt måtte trekkes. Det er allikevel viktig med forskning og kunnskap om havbunnen som karbonlager og andre forhold som kan påvirke havøkosystemene.

Støre-regjeringen har i stortingsperioden innført en særnorsk CO2-avgift som svekker norsk fiskerinærings konkurransekraft i møte med andre fiskerinasjoner. En avvikling av CO2-kompensasjonsordningen for den delen av fiskeflåten som benytter bunnslepende redskap, vil være en sterk svekkelse av næringens rammevilkår. Det ville være mer hensiktsmessig å gi fiskerinæringen levedyktige konkurransevilkår, på nivå med sammenliknbare land, gjennom å gi fritak for CO2-avgiften for fiskeriflåten. Det finnes ingen fullgode grønne alternativ i dag, og fiskeriflåten må få rom til grønn omstilling.

Vi fremmer derfor et forslag om å be regjeringen, i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026, «sikre fiskerinæringen levedyktige konkurransevilkår med sammenliknbare land gjennom å gi fritak for CO2-avgiften for fiskeflåten». Vi hadde håpet at flere ville vært med på et slikt forslag, og vi mener at argumentet for å stemme imot dette – at det må diskuteres i en mer helhetlig sammenheng, f.eks. i forbindelse med budsjettarbeid – ikke holder mål. Forslaget vårt går jo nettopp ut på å få en sak til behandling i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026, slik at man får en god og helhetlig behandling i forbindelse med budsjettarbeidet.

Jeg tar da opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: I 2023 slo regjeringens klimautvalg fast at Norge ikke nå Parisavtalens mål uten å verne naturens egne karbonlagre. Utvalget skriver at vi mangler kunnskap om hvordan vår bruk av havet påvirker karbonlagrene i havbunnen. Det er full faglig enighet om at bløtbunn til havs lagrer mye karbon. Det er ingen tvil om at bunntråling kan føre til at noe av dette karbonet går tilbake til atmosfæren og forsterker global oppvarming, og norske fiskerier, som akkurat nå møter stadig flere tegn på at havet er i ulage, er blant de næringene som kan bli hardest rammet av enda mer oppvarming. Hvor hardt rammet vet vi ikke, men vi vet at norske havområder er store, at områdene som bunntråles er store, og at klimagassutslippene på grunn av bunntråling i teorien kan være svært store, også i forhold til det norske klimaregnskapet.

Derfor kommer Miljøpartiet De Grønnes nokså selvfølgelige forslag om å finne ut hvor store de utslippene kan være. Regjeringen og stortingsflertallet svarer oppsiktsvekkende nok nei. Enda mer oppsiktsvekkende er begrunnelsen: fordi man ikke vet nok. Dette sier regjeringen samtidig som Stortinget har debattert regjeringens nye klimamelding. Regjeringen bruker altså kunnskapsmangel som begrunnelse for å si nei til kunnskapsinnhenting. Regjeringen og flertallet håper tydeligvis at klimagassutslipp fra bunntrål ikke er så store som noen forskere antar, og derfor vil regjeringen altså ikke kartlegge. Med all respekt – dette er ikke framoverlent klimapolitikk.

Selv de forskerne som skriver i Aftenposten at utslippene ikke er så store som pessimistene tror, bekrefter likevel at det er reelle utslipp, og de ber om at forskning og kartlegging igangsettes nå. Det er ganske likt det som Miljøpartiet De Grønne foreslår.

Det er en faglig plausibel mulighet for at Norge, på grunn av bunntråling, har høyere klimagassutslipp enn offisielle tall viser, men i fiskerinasjonen og i det selverklærte klimapolitiske fyrtårnet Norge er regjeringen og stortingsflertallet mer opptatt av å verne trålnæringen mot potensielt ubehagelige fakta enn å skaffe fakta om hvordan trålnæringen påvirker klimaet, og hvordan vi kan redde fiskerinæringen fra den typen effekter.

For øvrig vil jeg bare ta en sving innom Fremskrittspartiet, som gjengir vårt forslag feil. Vi henviser ikke til det mest ekstreme tallet for klimagassutslipp. Artikkelen representanten fra Fremskrittspartiet snakker om, er ikke trukket – den er revidert. Miljøpartiet De Grønne henviser til oppdatert politikk.

Til slutt vil jeg takke SV og Venstre for støtte til gode forslag.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Norge har allerede et system for helhetlige, økosystembaserte forvaltningsplaner, og har omfattende regelverk som beskytter marine økosystemer. Dette inkluderer bunnøkosystemer. Samtidig bidrar norske bunnfiskerier stort til matproduksjon, verdiskaping og bosetting langs kysten. Dette innebærer at forvaltningsbeslutninger om begrensninger på bunntråling må være basert på gode tallgrunnlag og kunnskap.

Det finnes i dag ikke nok stedsspesifikk forskning til å kvantifisere klimaeffekten av karbonremineralisering fra bunnfiske. Havforskningsinstituttets vurdering er at selv med den nyeste kunnskapen er usikkerhetene fortsatt for mange og for store til å kunne ta gode forvaltningsbeslutninger. Vi må derfor avvente bedre kunnskap fra våre forskere før vi tar beslutninger som kan få konsekvenser for landets matproduksjon.

Fiskeriforvaltningen ivaretar allerede i stor grad de tre siste forslagene fra representantene. Dagens forvaltningssystem inkluderer mål og tiltak for å redusere negativ påvirkning fra bunnfiske. Store deler av norske havområder er dekket av tiltak som begrenser bunnfiske, bl.a. i områder med sårbare marine økosystemer og i noen av nasjonalparkene. For å minimere påvirkningen fra bunnfiske finansierer staten allerede forskning på alternative redskaper gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og Forskningsrådet.

Representantene fra Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt påstår i sine merknader at jeg ikke følger opp klimaforskningen. Det er jeg uenig i. Som jeg allerede har understreket, følger jeg kunnskapsutviklingen tett. Det pågår forskning som er støttet av regjeringen. Representantenes forslag var å «beregne klimaeffekten», ikke å «iverksette ytterligere undersøkelser». Regjeringen vurderer løpende behovet for styrket forskningsstøtte.

CO2-kompensasjonsordningen er viktig for å hindre karbonlekkasje og støtte omstilling i fiskeflåten uten å svekke fiskerienes samfunnsoppdrag. Bunntrålere kommer ikke særlig godt ut av ordningen, og det er ikke faglig grunn for å straffe dette flåtesegmentet ytterligere.

Matproduksjon krever noe inngrep i naturen. Som med jordbruk vil også fiske nødvendigvis påvirke naturen. Regjeringen jobber allerede med å minimere denne påvirkningen og å forbedre kunnskapen om CO2-utslipp fra havbunnen. Fiskeri- og klimapolitikken må prioritere klimatiltak som gir kjente utslippsreduksjoner.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for innlegget fra statsråden. Det er veldig bra at det både er forskning på området, og at regjeringen jobber for å få økt kunnskap. Da er mitt spørsmål egentlig ganske enkelt: Er det et mål for denne regjeringen å få beregnet klimaeffekten av remineralisering av karbon som følge av fiske med bunnslepende redskap, sånn at vi kan få det inn i det norske klimaregnskapet?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Ja, jeg deler intensjonen i forslaget fra representantene om at vi skal vite mest mulig om klimagassutslipp i Norge, og hva vi kan gjøre for å begrense dem. Som sagt brukes det en rekke midler nå gjennom ulike forskningsprogram for å kartlegge havbunnen på en bedre måte. Det er et arbeid som både tar tid, er krevende og omfattende, og som er pågående, og vi kommer til å følge det opp tett i det videre.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Støre-regjeringen har i denne stortingsperioden innført en særnorsk CO2-avgift som svekker norsk fiskerinærings konkurransekraft i møte med andre fiskerinæringer. Mener statsråden at det er en god løsning å svekke konkurransekraften for norsk fiskerinæring med særnorske avgifter?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: La meg starte med å komme med en saksopplysning som jeg tenker representanten kanskje kunne ha forberedt seg på i forkant, og det er at noe av det siste Fremskrittspartiet gjorde i regjering, 1. januar 2020, var å innføre denne særnorske CO2-avgiften for fiskerinæringen. Så representanten Strifeldt kan gjerne spørre seg selv hvorvidt dette var klokt.

Det vi fra vår side i alle fall har valgt å gjøre, er å prioritere og styrke CO2-kompensasjonsordningen, nettopp for at vi skal kunne ivareta næringen på en god måte, så de ikke skal få de konkurranseulempene som er med en avgift som per nå ikke treffer på den måten at vi får den raske omstillingen som er intensjonen med denne avgiften.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Effekten av den særnorske CO2-avgiften er at norske fiskefartøy tanker i utlandet, og de tanker også i internasjonalt farvann. Det fører til at man har større CO2-utslipp enn om man ikke hadde hatt denne CO2-avgiften. Det fører også til utfordringer med tanke på bunkringsanlegg langs kysten, ved at grunnlagene for dem blir svakere. Flere av dem som har bunkringsstasjoner, vurderer å legge ned på grunn av at de ikke har nok volum når man fører fiskeflåten til andre bunkringsstasjoner.

Ser statsråden at det er en uheldig effekt av den særnorske CO2-avgiften, og at man kanskje burde fjernet den, og heller sørge for at fiskefartøyene igjen tanker og bunkrer her?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Ja, i likhet med representanten ser jeg at det er noen utfordringer med den CO2-avgiften som er innført av Fremskrittspartiet i regjeringen Solberg i 2020. Det er noen ting som må ses nærmere på.

Som sagt: Fra vårt ståsted har vi vært opptatt av å styrke CO2-kompensasjonsordningen, som er gjort betydelig, bl.a. i inneværende år, med 153,6 mill. kr. Samtidig må vi se på hvordan vi kan ivareta bunkringsinfrastrukturen. Den er viktig for kysten, og den er viktig i beredskapssituasjoner og kriser, og eventuelt i krig. Det må vi sørge for at vi alltid har en god plan for. Vi må også vurdere om innretningen på den CO2-avgiften kan ha uheldige effekter, med den karbonlekkasjen som vi har sett tilfeller av, som ikke er heldig.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det er her man ser at regjeringen sleper føttene litt etter seg. De marginale fiskeriene er ikke lønnsomme på grunn av en særnorsk CO2-avgift, og vi øker utslippene ved at den norske fiskeflåten tanker og bunkrer i utlandet og i internasjonale farvann.

Er det ikke andre tiltak som ville ha vært mer effektfulle, bl.a. at man fjernet den særnorske CO2-avgiften? Ville ikke det bidratt til at man kunne høstet også av de marginalt lønnsomme ressursene vi har, og styrket beredskapen, så man fortsatt ville hatt bunkringsstasjoner langs kysten i framtiden?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Det er viktig at også fiskeflåten er en del av den omstillingen som hele samfunnet står i. Intensjonen med CO2-avgiften er jo nettopp, og også innretningen, at den skal være med på å stimulere til at den omstillingen finner sted. Det er basert på fangstverdien, sånn at man får en kompensasjon, ikke på drivstofforbruket. Det gir jo noen insentiver til at man skal bruke drivstoff effektivt, og at man på den måten får mer i kompensasjon hvis man driver på en effektiv måte.

Jeg er i likhet med representanten fullstendig klar over at dette er utfordringer, all den tid vi ikke har en infrastruktur på plass, og at fiskefartøy med lav- og nullutslippsalternativer er under utvikling og lite tilgjengelige for fiskeflåten. Det er en utfordring, og det er jeg ærlig på. Den utfordringen må vi anerkjenne, og vi må se på hvordan vi kan finne tiltak og være med og bidra inn i den omstillingen som også fiskeflåten skal igjennom. Vi har bl.a. etablert maritime klimapartnerskap, hvor fiskeriorganisasjonene er en del av det arbeidet.

Rasmus Hansson (MDG) []: I Norge beregner vi hvor mye utslipp som kommer fra skog, fra biler, fra fabrikker, fra myr, fra kyr og fra boliger. Vi beregner det i tonn, og vi oppgir det i Grønn bok. Vi har bred forskning som sier at det er mulig at vi har høye klimagassutslipp fra havbunnen på grunn av bunntråling. Vi har usikkerhet om hvor mye, vi har usikkerhet om hvor mye som eventuelt absorberes i vann, og hvor mye som slipper ut til atmosfæren, men det er bred faglig enighet om at dette er et potensielt stort problem vi trenger å vite noe om, hvis vi vil vite noe om klimaeffekten av norske fiskerier.

Vil statsråden beregne hvor mye dette er, i tonn, på samme måte som vi beregner andre klimagassutslipp i Norge?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Som jeg sa innledningsvis, er det fortsatt mangel på kunnskap når det gjelder størrelsen på denne typen utslipp. Havforskningsinstituttet vurderer også selv at med den nyeste forskningen som er tilgjengelig, er disse usikkerhetene for mange og for store til at man kan ta gode forvaltningsbeslutninger eller også kunne beregne denne typen utslipp, sånn at det kan være en del av Grønn bok.

Jeg tenker at det er klart at en målsetting må være at vi må ha kunnskap om dette, og vi må på sikt også kunne få på plass tall som kan være en del av vår Klimastatus og -plan. Per nå, med de enorme havområdene vi har nå, med ulike bunnforhold og ulike sedimenter, er det et omfattende og stort arbeid som ennå må gjøres før vi kan komme til det punktet at vi kan begynne å rapportere i tonn.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg tar til etterretning at statsråden understreker alle usikkerhetene, som jeg også understreket, som alle er enige om, og som normalt pleier å være gode begrunnelser for å sette i gang arbeid for å få avdekket disse usikkerhetene. Fra statsrådens side høres det vitterlig ut som om usikkerhetene brukes som et argument for ikke å undersøke. Det er derfor jeg er forundret over at jeg ikke kan få en klarere bekreftelse på at det er et mål – et tidfestet mål og eventuelt et mål med budsjett – for å kartlegge noe veldig mange solide forskere sier er et potensielt stort klimagassutslipp knyttet til norsk fiskerinæring. Kan vi få den målsettingen om å tallfeste dette?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Som jeg også sa innledningsvis i innlegget mitt, pågår det mye forskning som er støttet av regjeringen. Vi har en av de fremste havforskerne i verden. Havforskningsinstituttet gjør en formidabel innsats, Norges geologiske undersøkelse, NGU, også, i likhet med kartleggingsprosjektet Mareano. Her gjøres en hel rekke forskning for å få den kunnskapen vi trenger.

Fra regjeringens side er ønsket og noe vi prioriterer å følge med på, om det faktisk er behov for å styrke den forskningsstøtten, men per nå jobbes det for å få på plass og dekke de kunnskapshullene jeg nettopp viste til, før man kan komme til det steget å kunne rapportere i Grønn bok.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det er nettopp forskere fra NGU, fra Havforskningsinstituttet og fra en rekke andre faginstitusjoner som påpeker dette problemet, som påpeker denne kunnskapsmangelen, og som påpeker forskningsbehovet. Vi får som svar en slags sirkelargumentasjon om at fordi man ikke vet, skal vi ikke gjøre mer enn det vi allerede gjør. Det står altså i motsetning til det forskerne påpeker, nemlig at vi potensielt har et svært utslipp vi ikke har oversikt over.

Da er det vanskelig å forstå hvorfor statsråden – i motsetning til på alle andre samfunnsfelt – er så uvillig til å svare konkret på om hun vil kvantifisere hva dette utslippet består i. Statsråden tar en råsjanse på at utslippet ikke faktisk er stort. Statsråden sitter selv med ansvaret for ikke å dokumentere et slikt utslipp, med de konsekvensene det kan ha for norsk fiskerinæring.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg må nok gjenta det jeg har sagt: Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag før vi kommer til det steget. Jeg kan ikke stå her og si at vi skal gjøre det innen da og da, for jeg har heller ikke oversikt over hvor mye forskning som faktisk kreves, før vi har det vi trenger for å kunne fatte de type målsettinger. Jeg kan betrygge representanten om at vi fra regjeringens side er opptatt av både å avdekke og rapportere de klimagassutslippene som er mulig, og ikke minst å sette i verk klimatiltak der vi vet det har en effekt, der vi ser at det har en betydning. Per nå har vi ikke det grunnlaget når det gjelder bunntråling, og vi har det heller ikke med tanke på å rapportere i Grønn bok.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 25.

Forrige kapittel
Neste kapittel