Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 *

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 297 S (2024–2025), jf. Dokument 8:269 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 26 [20:26:12]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Grete Wold om berging av Oslofjorden (Innst. 297 S (2024–2025), jf. Dokument 8:269 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Vitanza (A) []: Oslofjorden er viktig både for de marine naturressursene, for biologisk mangfold og for rekreasjon og næring for dem som lever rundt fjorden. Det har lenge vært kjent at miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og det er et stort prosjekt å få fjorden ren og rik igjen. Mye bra arbeid er igangsatt, og regjeringen jobber kontinuerlig med oppfølgingen av de 63 tiltakene i den helhetlige tiltaksplanen for fjorden.

Den nyeste statusrapporten fra Miljødirektoratet om oppfølgingen av oslofjordplanen viser at arbeidet med å redde Oslofjorden er mer samordnet nå enn tidligere, og at arbeidet er tydelig forsterket på noen områder. Regjeringen har styrket virkemidlene innen avløp og jordbruk. Det har blitt vedtatt et nytt gjødselregelverk. Vi har hatt en kraftig satsing på Oslofjorden i jordbruksoppgjørene de siste årene, og vi har etablert en tilskuddsordning for kommunenes planlegging av nitrogenrensing.

Men det er fortsatt behov for nye tiltak. Derfor har regjeringen nylig gjennomført en høring av forslag til nye og ambisiøse fiskeritiltak. Nullfiskeområder er blant de foreslåtte tiltakene. Her er det kommet inn mange og omfattende innspill. Noen av forslagene er svært inngripende og berører mange. Det er derfor nødvendig at vi nå gir regjeringen tid til å gjøre en grundig vurdering av alle høringsinnspillene som er mottatt.

Arbeiderpartiet forstår alvoret i den kritiske situasjonen Oslofjorden er i, og at det er et sterkt ønske fra flere hold om å få på plass tiltak så fort som mulig. Også fiskerinæringen er opptatt av å få svar. De er avhengige av forutsigbare rammevilkår og er nå satt i en usikker og sårbar og utfordrende situasjon.

Jeg har selv besøkt fiskeriene på Hvaler mange ganger, og jeg vet at de deler vårt ønske om en ren og rik fjord. Det er jo deres næringsgrunnlag. Fiskerinæringen selv har derfor utviklet nytt utstyr og endret fangstmetoder, blant annet innen rekefisket, der de sikrer at det de henter opp fra sjøen, er tilnærmet fritt for bifangst. De selekterer også ut små og undermåls reker sammen med fisken underveis i fisket.

Tilstanden i Oslofjorden er kritisk. Dette er på grunn av økt menneskelig påvirkning. Vi støtter at det må iverksettes ytterligere tiltak for å få fjorden ren. Det er derfor helt avgjørende med både et godt kunnskapsgrunnlag og at vi baserer våre avgjørelser på en bred og inkluderende høringsprosess i denne saken, særlig ettersom flere av tiltakene som foreslås, er såpass inngripende for fiskeriet og lokalsamfunnene rundt fjorden.

Nils. T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Olve Grotle (H) []: Oslofjorden er ei nasjonal naturperle, men fjorden er i krise. Miljøtilstanden er alvorleg svekt, utviklinga har gått føre seg over lang tid, og årsakene er samansette. Det er difor forståeleg at mange ønskjer kraftfulle tiltak for å redde fjorden. Høgre deler dette engasjementet, og vi vil ha ein rein, rik Oslofjord tilgjengeleg for både natur, næring og friluftsliv.

Vi har vore tydelege på at innsatsen må vere både brei og kunnskapsbasert. Difor fremja vi i regjeringsperioden vår ein heilskapleg tiltaksplan, oslofjordplanen, og vi har sørgt for at viktige forslag om nullfiskeområde og botntrålefrie soner no er til behandling.

Forslagsstillarane føreslår mellom anna å innføre stans i fisket i tre nullfiskeområde, etablere ei støtteordning for ramma yrkesfiskarar og greie ut ein finansieringsmodell for nitrogenreinsing.

Intensjonane er gode, men vi meiner det er klokast å avvente den prosessen som allereie er sett i gang på dette området. Regjeringa har nemleg sendt ut eit høyringsforslag om nullfiskeområde og fisketiltak som ei direkte oppfølging av Høgre sitt forslag i behandlinga av naturmeldinga. Denne prosessen er breitt forankra både fagleg og politisk, og vi meiner det er viktig å lytte til innspela og analysane før ein fattar vedtak om nye og inngripande vedtak.

Når det gjeld nitrogenforureining, er vi samde om at dette er ei alvorleg utfordring. Allereie i 2021 gav Solberg-regjeringa tydelege føringar til kommunane om å investere i reinseanlegg med nitrogenfjerning. Det blei etablert ei tilskotsordning for planlegging. Fleire kommunar er godt i gang med å følgje opp dette.

Høgre er klare på éin ting. Det trengst kraftfulle tiltak for å redde Oslofjorden, men vi må gjere dette på ein kunnskapsbasert, forholdsmessig og ansvarleg måte. Vi må sikre at tiltaka er effektive, at næringsaktørane blir høyrde, og at kommunane får føreseielege rammer. Vi støttar difor intensjonane bak representantforslaget, men meiner det ikkje er rett å konkludere no, midt i ein pågåande høyringsprosess.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Oslofjorden er en av Norges viktigste marine naturressurser og et område av stor betydning for både biologisk mangfold, rekreasjon, næringsliv og kulturarv. Det er bred politisk og faglig enighet knyttet til utfordringer for tilstanden i fjorden. Rapporter fra blant annet Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet har dokumentert at Oslofjorden står overfor alvorlige utfordringer knyttet til forurensning, spesielt nitrogen, og betydelig reduksjon i fiskebestandene og naturmangfoldet.

Det er viktig å ta de faglige vurderingene på alvor og få på plass viktige tiltak for å bedre forholdene i fjorden. Restaurering og eventuelt vern av Oslofjorden krever bredt samarbeid mellom statlige myndigheter, kommuner, næringsaktører og befolkningen generelt. Det er avgjørende at tiltakene som settes i verk, er kunnskapsbaserte og helhetlige, sånn at de bidrar til en varig forbedring av jordens tilstand.

Samtidig er fiskerinæringen en av Norges viktigste næringer og vil fortsette å være det i framtiden. Gode rammebetingelser og mindre regulering og styring er viktig for at næringen skal vokse videre. En nedleggelse av fiskerinæringen i Oslofjorden er et svært inngripende tiltak med store negative ringvirkninger. I tillegg til å ha konsekvenser for selve næringen vil det også ha svært negative konsekvenser for aktiviteten på land, som er avhengig av råstoff.

Det er nokså tydelig at det er andre forhold enn fiskeri som er hovedårsaken til at tilstanden for fiskebestandene i Oslofjorden er alvorlig, og en må i større grad bruke krefter på å finne løsninger som kan bidra til å bli bedre miljøforholdene i fjorden for å reetablere flere livskraftige fiskebestander i Oslofjorden, blant annet nitrogenrensing for avløp og det å redusere avrenning fra jordbruk og annen aktivitet i hele østlandsområdet direkte i fjorden og gjennom elveløpene. EUs avløpsdirektiv medfører krav til nitrogenrensing av avløp, og dette kravet vil medføre store kostnader til nye nitrogenrenseanlegg rundt Oslofjorden.

Fremskrittspartiet fremmet i Innstilling 210 S (2024–2025) forslag om å sette på pause alt arbeidet med implementering av EUs avløpsdirektiv fram til et fullgodt faktagrunnlag er utarbeidet, og i ytterste konsekvens at staten må bidra i finansieringen av anleggene framfor at hele kostnaden veltes over på kommunen. Men en nedleggelse av fiskerinæringen i hele eller deler av Oslofjorden er ikke riktig vei å gå. Vi er nødt til å bevare de siste fiskerne som er igjen i Oslofjorden.

Avslutningsvis kan jeg bare si at Fremskrittspartiet vil stemme for forslag nummer to fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne om å be regjeringen utrede en finansieringsløsning for rensing av nitrogen fra avløpsanlegg rundt Oslofjorden.

Jenny Klinge (Sp) []: Situasjonen i Oslofjorden er det all grunn til å ta på høgste alvor. Som del av regjeringa i størstedelen av denne stortingsperioden har vi i Senterpartiet saman med Arbeidarpartiet arbeidd med å styrkje tiltak og verkemiddel som kan bidra til målet om at Oslofjorden så å seie skal kunne bli seg sjølv igjen, for det er ingen tvil om at det er behov for prosjekt som betrar miljøtilstanden i fjorden.

Det går føre seg mykje viktig arbeid for å oppnå dette her, og det står att mykje viktig arbeid òg. Eg tykkjer representanten Solveig Vitanza heldt eit godt innlegg, så i staden for å gjenta alle dei gode argumenta hennar viser eg til det. Eg viser også til Senterpartiet sine merknader i saka som grunngiving for at vi ikkje sluttar oss til representantforslaget.

Grete Wold (SV) []: Jeg har vokst opp ved Oslofjorden. Jeg har mine beste barndomsminner fra bading på Ringshaugstranda og sykkelturer til Åsgårdstrand. Jeg kommer ikke fra en familie som hadde båt, men det var det mange andre som hadde. Vi brukte fjorden til fiske, fritid og en og annen øyfest også.

Som mor, og kanskje også bestemor en dag, blir jeg oppriktig lei meg når jeg ser hvordan vi har behandlet denne viktige fjorden, hvordan vi har tatt vare på matfatet, naturen og ressursene våre. Nå er det på overtid å få fikset dette. Det er på vår vakt det skjer. Derfor fremmer SV disse forslagene, for å fikse dette.

For det første må vi følge de gode rådene vi får. Vi må stanse fisket i nullfiskeområdene. Det er ikke gøy, det er faktisk ganske tragisk, men det er helt nødvendig. Så skal vi så klart ta vare på fiskerne våre. Det er ikke deres skyld at det står til sånn som det gjør. De må få kompensert for sine tap. De må ha en sikker inntekt, også mens denne redningsaksjonen står på. Og skal vi lykkes, må alle bidra. Slik det framstår nå, får de som bor tett på fjorden, hele regningen. Det er ikke rettferdig. Faktum er at store deler av landet bidrar til å forurense Oslofjorden, og derfor må staten ta en stor del av regningen. Vi kan ikke vente med å få på plass renseanlegg. Det blir dyrt, og vi må få på plass en finansieringsordning som sikrer at det kommer penger til rensing av utslippene som til slutt ender i fjorden.

Det er synd at ikke flere partier stiller seg bak disse redningsforslagene, de ville vært viktige skritt mot en friskmeldt Oslofjord. Men tross det tar jeg opp forslagene i saken.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Oslofjorden er i en kritisk tilstand, og faktisk har jeg partikollegaer i Rødt Vestfold, bl.a. vår egen førstekandidat Maren Njøs Kurdøl, som tilbake i 2021 arrangerte en egen begravelse for Oslofjorden. Det må sies at Oslofjorden dessverre ikke er kommet langt på bedringens vei siden da, tvert imot har den behov for livsforlengende behandling.

For 100 år siden var Oslofjorden full av liv. Den gang var den en av landets rikeste fjorder, hvor det krydde av torsk, sild og brisling. Fjorden var ikke bare et rikholdig spiskammer, men også en svært god arbeidsplass for mange fiskere. Men nå finnes det knapt noen fiskebestand igjen. Blåskjellene forsvinner, og store deler av tang- og tareskogen er meid ned av trålere. Fjorden får stadig flere soner med dødt vann, som er så fattig på oksygen at ingenting kan leve der. Norsk institutt for vannforskning mener at kloakkutslipp, utslipp fra industrien, avrenning fra jordbruk og overfiske har vært en svært skadelig kombinasjon for Oslofjorden. Forsøpling, mikroplast og klimaendringer gjør ikke saken noe bedre. Det gjør heller ikke massiv utbygging i strandsonen, som legger press på både naturen og fjorden. Det er lenge siden varsellampene begynte å blinke for Oslofjorden, men nå er det på tide med handling.

For å redde fjorden trengs det en rekke tiltak, men det er viktig at regningen ikke sendes til innbyggerne, til bøndene og til fiskerne. Derfor er forslaget som Rødt er med på i dag, om å opprette en støtteordning for omstilling av yrkesfiskere i Oslofjorden som rammes av fiskeforbudet, viktig. Rødt mener også at det bør opprettes flere hummerreservater, som vi vet fungerer. Så må bøndene få støtte til å redusere avrenningen fra landbruket.

Til slutt: Det trengs økt statlig støtte til nitrogenrenseanlegg rundt Oslofjorden og Oslofjordens nedbørsfelt. Derfor er forslaget som Rødt er med på i dag, som ber regjeringen utrede finansieringsløsning for rensing av nitrogen fra avløpsanlegg rundt Oslofjorden, svært viktig. Det kan ikke være kommuner med skrantende kommunekasser og innbyggere som lever i dyrtid, som gjennom selvkost skal ta regningen for helt nødvendig rensing av Oslofjorden. Det må være et rettferdig spleiselag, hvor staten tar en mye større del av regningen.

Så vil jeg bare si, som en som tross alt har vokst opp med denne fjorden som nabo, ute i Kragerø-skjærgården, at det haster med å redde Oslofjorden. Nå må vi sette alle kluter til. Jeg vet at den kan reddes, men det trengs politisk handling, og da trengs det også mer handling fra denne salen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Etter mange år med nøling, inklusive handlingstomme, såkalt helhetlige redningsplaner, haster det nå med konkret handling for Oslofjorden, og derfor støtter Miljøpartiet De Grønne SVs gode forslag i denne saken.

Det er mye som må gjøres samtidig. Innsatsen mot nitrogenforurensning må forsterkes svært kraftig, og staten må tungt inn økonomisk. Nedbyggingen av strandsonen og områdene nær kysten må stoppe. Fjorden må bli del av et helhetlig, stort restaureringsprosjekt som gir naturen i fjorden muligheten til å begynne å reparere seg selv, mens vi klør oss i hodet for hvordan vi skal finne på de gode enkelttiltakene.

Aller viktigst nå: Vi må vedta nullfiskesonene som Fiskeridirektoratet har utarbeidet, som Miljødirektoratet har anbefalt, og som regjeringen har sendt på høring, og som er det Miljøpartiet De Grønne har jobbet for i årevis – og derfor ønsker velkommen. Nullfiskesoner er avgjørende for at vi omsider skal komme i gang med en positiv utvikling i fjorden, som vi altså ikke er kommet i gang med så langt. Men sterke krefter ønsker å fortsette å dytte problemene foran seg, selv om de lover at de er svært opptatt av fjordens ve og vel, og derfor håper jeg at regjeringen står ved det tiltaket de har sendt ut på høring, og gjennomfører det.

Miljøpartiet De Grønne har lenge sagt at fiskere som rammes av fiskeforbud, selvfølgelig må få kompensasjon og omstillingsstøtte. Jeg vil samtidig minne alle om at kontante grep i fiskeriforvaltningen inklusive fiskestopp, er helt vanlig, og akkurat nå er det nødvendig på torsk i Barentshavet. Massevis av fiskere stenges brutalt ute fra fiskeriene, og det er svære økonomiske og personlige konsekvenser, men forvaltningen gjør det altså allikevel, av hensyn til fiskeriene selv. Dette er det som er nødvendig også i Oslofjorden, og da er det uansvarlig å vri seg unna å gjøre det.

La meg være helt klar, på vegne av Miljøpartiet De Grønne: Det er ikke dagens fiskere som er skyld i Oslofjordens tilstand. Det ansvaret ligger hos en lang rekke fiskeriministre, som i tiår etter tiår har ignorert enn verre og verre miljøsituasjon og sett bort fra et altfor høyt fisketrykk på svake bestander i Oslofjorden. Nå må vi betale regningen, nå må fiskerne betale regningen, selv om det ikke er deres skyld, men alternativet er at fjorden går fra vondt til enda verre. Derfor oppfordrer Miljøpartiet De Grønne regjeringen til å handle, til å la seg inspirere av disse forslagene og stå ved det fagbaserte forslaget de selv har sendt på høring.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg vil understreke at utfordringene i Oslofjorden er en svært viktig sak for meg og for regjeringen. Det arbeidet tett på tvers av sektorer for å følge opp tiltaksplanen for Oslofjorden. Regjeringen er i gang med en rekke tiltak, særlig innen avløp og jordbruk. For fiskeriene er det tidligere iverksatt en rekke tiltak, og i samråd med miljøforvaltningen har vi lagt et stort arbeid i å utrede og foreslå nye og ambisiøse fiskeritiltak i Oslofjorden. Tiltakene er foreslått for å bidra til å styrke fjorden, men går samtidig langt i å begrense både lokal næringsvirksomhet og allmennhetens tilgang til fjorden.

I Oslofjorden har fiskeriene en lang og tradisjonsrik historie, og for enkelte samfunn er forsyningen av lokal sjømat bærebjelken for lokal næringsvirksomhet. Ytterligere begrensninger av fiskeriaktiviteten påvirker ikke bare dem som har fiskeri som sitt levebrød, men også fiskemottak, verksteder og lokale opplæringstilbud i skolen. Det er ikke til å komme unna at strenge tiltak vil føre til at arbeidsplasser vil gå tapt.

Fisk er også en viktig fritidsaktivitet for mange rundt Oslofjorden. I Norge lever vi tett på naturen, og det å kunne høste av havet står sentralt i kystkulturen vår. Dette er noe vi ønsker å bevare og videreføre til kommende generasjoner.

At de foreslåtte tiltakene kan få konsekvenser for dem som berøres, betyr ikke at vi ikke skal gjøre noe. Oslofjorden er i ubalanse, og det er behov for handling. De store konsekvensene av disse tiltakene tilsier imidlertid at vi må tenke oss nøye om og sørge for et faglig sterkt grunnlag for de tiltakene som innføres.

Jeg viser til den pågående prosessen for nye fiskeritiltak, som i stor grad dekker forslagene fra representantene. Jeg deler representantenes bekymring for Oslofjorden, og jeg kan forsikre om at de faglige rådene står sterkt i vurderingene. Vi bør imidlertid ikke forskuttere prosessen, men bruke nødvendig tid til å sikre medvirkning av berørte interesser og et forsvarlig beslutningsgrunnlag.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Det er ingen tvil om at vi må komme raskt i gang med å få opp renseanlegg rundt hele Oslofjorden. Det er jeg helt sikker på at vi er enige om. Det er også et faktum at dette blir dyrt. Det blir veldig dyrt. Kommunene er bekymret. Folk jeg snakker med langs fjorden, er også bekymret. Det er dyrtid, og dette kommer da på toppen av andre belastninger på folks lommebok. Det ropes rett og slett om hjelp. Kan statsråden berolige?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg må nok starte med å si at når det gjelder spørsmålet om finansieringsordning for rensing av nitrogen fra avløpsanlegg rundt Oslofjorden, er det klima- og miljøministerens ansvar å følge opp akkurat det. Jeg kan likevel bruke anledningen til å informere om at man for 2025 har satt av 50 mill. kr til den tilskuddsordningen som skal bistå kommunene med å både planlegge og prosjektere det som går på nitrogenfjerning. Det er i tillegg gjort en hel rekke andre tiltak også, som å styrke både Miljødirektoratet og statsforvalterne, sånn at man kan gi både veiledning og støtte i det arbeidet kommunene skal gjøre, og ikke minst for at saksbehandlingen skal kunne gå raskere.

Grete Wold (SV) []: Det var i hvert fall delvis beroligende. Jeg er litt bekymret for at regningen kan bli enda høyere, men vi får følge nøye med.

Så bare kort inne på dette med fiskerne våre. Det er kanskje yrkesfiskerne som er aller mest glad i fjorden vår. De lever av den, og de trives med fjorden våre. Dessverre er det nå de som kanskje kommer til å måtte betale den aller, aller høyeste prisen. Det handler da selvfølgelig om å sikre at de kan få gode, relevante arbeidsoppgaver. Kanskje får de også være med på å redde fjorden, som jeg vet flere er interessert i, men det handler også om kompensasjonsordninger og å ha et levebrød. Vil statsråden kunne gi noen tilbakemeldinger på hvordan regjeringen jobber for å nettopp sikre yrkesfiskerne våre?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: I likhet med representanten er jeg opptatt av at yrkesfiskerne våre er viktige. De lever av fjorden og er kanskje de som bryr seg aller mest om at vi skal ha en ren og frisk Oslofjord. Tiltakene er helt nødvendig for at vi skal sikre næringsgrunnlaget også for tiden framover og generasjonene som kommer. Når vi nå har fått inn en hel rekke med høringsinnspill, noe jeg er veldig glad for, for det vil styrke kunnskapsgrunnlaget for de beslutninger som skal tas, må vi også se på eventuelle kompensasjonsordninger og tiltak for hva som kan gjøres. Det vil være avhengig for hvilke tiltak man velger å gå videre med, så jeg kan ikke nå si at sånn og sånn blir det, men vi gjør en grundig jobb i departementet for at alle innspill som er sendt inn, skal bli både vurdert og være med i det kunnskapsgrunnlaget når vi går videre med beslutning.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har bedt om ordet til sak nr. 26.

Forrige kapittel
Neste kapittel