Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 283 L (2024–2025), jf. Prop. 72 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 11 [13:38:08]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven) (Innst. 283 L (2024–2025), jf. Prop. 72 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Mani Hussaini (A) [] (ordfører for saken): Da beveger vi oss fra land og ut til havet. Denne proposisjonen har som formål å gi hjemmel til å opprette marine verneområder i alle norske jurisdiksjonsområder utenfor 12 nautiske mil, dvs. utenfor territorialfarvannet.

Naturmangfoldloven gir oss anledning til vern av natur på havbunnen og i vannsøylen innenfor den norske territorialgrensen, 12 nautiske mil. Norge forvalter havområder ut til 200 nautiske mil. Fram til nå har det ikke vært mulig å opprette verneområder utenfor den norske territorialgrensen. Den nye havvernloven, som Arbeiderparti-regjeringen legger fram, endrer dette. Jeg er veldig glad for at vi gikk til valg på det og nå gjennomfører vår politikk. Når denne loven blir vedtatt, kan regjeringen etablere verneområder ut til 200 nautiske mil.

Når vi får på plass loven, kan vi etablere vern i alt av hav som Norge forvalter. Med den nye loven får vi også et nytt verktøy som vi kan bruke i bærekraftig forvaltning av havområdene våre, for Arbeiderpartiet mener at vi både skal ta vare på havet og ta i bruk av havet.

Så vet vi at Norge har mye å bidra med når det gjelder havforvaltning. Vi har – i motsetning til mange andre havnasjoner – klart å finne en god balanse mellom bærekraftig bruk og vern.

Så ligger det et forslag her fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, som lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen sikre at verneprosesser under ny havvernlov skal være en del av det fremtidige forvaltningsplanarbeidet og bygge videre på kunnskap og kompetanse etablert gjennom mange år.»

Vi valgte ikke å støtte det forslaget i komiteen, men kommer til å stemme for det forslaget når vi skal votere over loven etterpå. Grunnen til det er at vi mener disse tre partiene slår inn åpne dører. Det er en selvfølge at den nye havvernloven også skal ta i bruk de gode forvaltningsmekanismene som vi har lang tradisjon med i Norge.

Nå utvider vi naturmangfoldet i våre havområder, og i dag er en gledens dag når vi får vedtatt en ny havvernlov.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Av § 5 i lovforslaget går det fram at opprettinga av marine verneområde òg kan bidra til naturens evne til å binda og lagra karbon. Klima- og miljødepartementet påpeikar i proposisjonen at dette tilleggsomsynet ikkje kan grunngje eit eventuelt områdevern.

Det er nødvendig å understreka at inkluderinga av dette tilleggsomsynet ikkje skal tolkast som ei utviding av føremålet med marint områdevern. Tilleggsomsynet er å sjå på som ei rein formalisering av den eksisterande praksisen der kvalitetar ved området knytt til kor motstandsdyktig naturen er mot klimaendringar, kan bli omtalt i vernevedtaket ved å visa til den eller dei lovfesta måla for områdevern dette tilleggsomsynet er relevant for.

Departementet viser i svar på spørsmål frå komiteen om tidlegare vedtak om marint vern etter naturmangfaldslova som understrekar dagens praksis for vurdering av klimaomsynet, til vedtaka knytt til Lopphavet og Rauerfjorden. Områda sine relevante funksjonar for klimaet i desse sakene blir ikkje vektlagde i vurderinga til departementet, men vernet sin verknad for å gjera områda betre rusta for klimaendringar, blir derimot trekt fram, og me føreset då at det er denne praksisen departementet vidarefører i den nye loven.

Me meiner at lovforslaget kan få konsekvensar for aktivitet på mange område og saknar omsynet til andre samfunnsinteresser utover bevaring og vern, som f.eks. næringsinteresser. Planlagde verneforslag kan bety store avgrensingar for næringsaktivitet.

Ved all aktivitet i norske havområde kor det har blitt tilrettelagd for verdiskaping, har det følgt med krav om å oppretthalda miljøverdiane. Forvaltningsplanane har etablert gode rammer for forvaltning av norske havområde og vist at det er mogleg med høg verdiskaping samtidig som ein varetek miljø- og naturomsyn. Det er viktig at verneprosessar under ny lov ikkje blir isolerte og fråkopla forvaltningsplanarbeidet. I arbeidet med forvaltningsplanar er det rutinar for å senda delrapportar og faggrunnlag på høyring, noko som sikrar brei involvering og kvalitetssikring av avgjerdsgrunnlaget.

Eg vil visa til det forslaget Senterpartiet står inne i, som Arbeidarpartiet no varslar at dei òg går inn i. Planlagt verneforslag kan innebera betydelege avgrensingar på næringsaktiviteten. Generelt er næringsaktivitet avhengig av føreseielegheit og stabile rammevilkår. For havet er tidsperspektivet ofte langsiktig. Difor må loven bli praktisert på ein mest mogleg føreseieleg måte.

Dette lovforslaget kan redusera føreseielegheita, og det kan særleg ramma nye næringar. Det vil difor vera av viktig betyding at det blir sikra prosessar som sikrar at tiltak blir vurderte til å vera hensiktsmessige og forhaldsmessige, slik at det ikkje blir innført tyngre restriksjonar enn nødvendig, og at konkurransekrafta til norsk sokkel ikkje blir svekt.

Med det har eg teke opp Senterpartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Lisa Marie Ness Klungland har teke opp det forslaget ho refererte til.

Terje Halleland (FrP) []: Dette er et forslag til lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet vårt. Forslaget har en tydelig hjemmel om å opprette marine verneområder. Tidligere har vi brukt naturmangfoldloven og Svalbardloven for å bevare natur i et langsiktig perspektiv, noe som har begrenset muligheten for å verne marine områder utenfor 12-milssonen. Det er vel tydelig i saken at formålet er å kunne følge opp naturavtalen fra Montreal, som stiller krav til vern av store områder.

Fremskrittspartiet mener at vi har lovverk og rammeverk i dag som fungerer veldig bra, og som i praksis har vist seg å fungere for både natur, miljø og næringsaktiviteter. Vi mener også at lovforslaget kan få konsekvenser for aktivitet på mange områder, og vi savner hensynet til andre samfunnsinteresser utover bevaring og vern, som f.eks. næringsinteresser.

Ved all aktivitet i norske havområder hvor det har blitt tilrettelagt for verdiskaping, har det fulgt med krav om å opprettholde miljøverdiene. Forvaltningsplanene har etablert gode rammer for forvaltning av norske havområder og vist at det er mulig med høy verdiskaping samtidig som vi ivaretar miljø og natur.

Det er viktig at verneprosessene under ny lov ikke blir isolert og frakoblet forvaltningsplanarbeidet. I arbeidet med forvaltningsplanene er det rutiner for å sende delrapporter og faggrunnlag på høring, noe som sikrer en bred involvering. Derfor har vi lagt fram forslaget som også ble omtalt av saksordføreren, om at verneprosesser under ny lov skal være en del av framtidig forvaltningsplanregime. Det er veldig hyggelig at regjeringspartiet også støtter det forslaget nå. Jeg tror det er med på å sikre gode og bedre prosesser framover. Om det er å slå inn åpne dører, får det være så. Jeg tror det er en viktig påminning.

Det er ting med dette verneforslaget som kan føre til begrensninger. Generelt er næringslivet avhengig av forutsigbare og stabile rammevilkår, men på havet er fort tidsperspektivet enda mer langsiktig, og dermed må loven praktiseres på en mer forutsigbar måte. Dette forslaget kan redusere den forutsigbarheten, og det kan særlig ramme nye næringer. Derfor vil det være av stor betydning at en sikrer prosesser som sikrer at tiltak blir vurdert å være hensiktsmessige og forholdsmessige, sånn at det ikke innføres tyngre restriksjoner enn nødvendig, og at norsk sokkels konkurransekraft ikke svekkes.

Une Bastholm (MDG) []: Takk for fleksibiliteten, president, og Elvestuen og Haltbrekken, for å slippe meg fram i køen fordi jeg må haste hjem til sykt barn!

Jeg ønsker å si på vegne av Miljøpartiet De Grønne at vi er veldig glade for at det nå omsider kommer en havvernlov. Vi må verne mange og større områder til havs i tiden som kommer, og det er helt nødvendig med en lov som gjør det mulig å opprette marine verneområder utenfor territorialfarvannet.

Det er også bra at forslaget understreker at naturmangfoldlovens prinsipper i stor grad skal gjelde også i disse områdene. Det er dessuten bra at det ikke er kommet noen store innvendinger mot lovforslaget fra miljøorganisasjonene, og at regjeringen i stor grad har lyttet til Miljødirektoratet.

Det som mangler i loven, er å inkludere klimaeffekten havet har. Loven slik den ser ut nå, har ikke inkludert klimahensyn som selvstendig mål for områdevern eller vilkår for opprettelse av marine verneområder. Vi mener at det ikke holder bare å inkludere dette som et tilleggshensyn: Vi trenger skikkelige virkemidler for å beskytte karbonlagrene i havet, og vi trenger mer politikk som ser naturvern og naturkvaliteter og klima i sammenheng, både til lands og til havs.

Det som er avgjørende nå, er at loven faktisk tas i bruk. Naturavtalen slår fast at verdens land skal verne 30 pst. av sin natur, og det vernet og den beskyttelsen skal være representativt. Den slår også fast at vernet skal være sterkt nok til å sørge for at økosystemene forblir intakte. I dag er rundt 1 pst. av alle norske havområder vernet, og jeg håper regjeringen nå forstår at man må jobbe på en helt annen måte for å få vernet mer natur til havs.

Loven vi vedtar her i dag, er en god plattform for å gjøre den jobben, men nå må arbeidet komme i gang, og jeg håper vi ser tydelige satsinger på dette området fra en regjering etter valget, i statsbudsjettet for 2026.

Presidenten []: Vil representanten ta opp dei forslaga Miljøpartiet Dei Grøne er med på?

Une Bastholm (MDG) []: Det gjør jeg gjerne.

Presidenten []: Då har representanten Une Bastholm teke opp dei forslaga ho refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Endelig kommer det en lov som gjør det mulig å opprette marine verneområder utenfor territorialfarvannet 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen, områder som er svært rike på naturmangfold. Det er bra at Miljødirektoratet i stor grad er blitt lyttet til, og at regjeringen har avvist hoveddelen av innspillene fra aktører som har villet svekke havvernloven.

Likevel er det en vesentlig mangel, og det er at havvernloven trenger å ha formål som gjør det mulig å verne havområder ut fra rene klimahensyn og opptak og lagring av karbon. Opptak og lagring av karbon er noe som har fått økt oppmerksomhet på landjorden, særlig i forbindelse med det å ta vare på myr – å forby både nydyrking på og nedbygging av myr. Vi vet også at bruken av havbunnen og skader som oppstår i forbindelse med f.eks. bunntråling, er noe som kan gi store utslipp av klimagasser.

Slik det står nå, er klimaet kun et tilleggshensyn, og det følger dessverre av lovforslaget at det ikke kan begrunne vern alene. Derfor fremmer SV sammen med flere andre partier et forslag som gjør det mulig også å verne havområder ut fra rene klimahensyn.

Da er vel også de forslagene som SV står bak, allerede tatt opp, så da slipper jeg å gjøre det.

Presidenten []: Det stemmer.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre er også veldig glad for at denne loven nå er her, at vi nå kan sette i gang med å etablere marine verneområder også innenfor deler av Norges økonomiske sone. Vi er riktignok vel 16 år på overtid. Loven burde ha vært der allerede tilbake i 2009 da vi fikk i naturmangfoldsloven, og kunne enkelt vært en del av den hvis den kunne strukket seg ut til 200 mils økonomisk sone. Sånn er det. Da er det viktig at vi får denne på plass nå, og så blir testen når vi har loven, hvordan vi bruker den.

Det er klart, som flere har nevnt, at Kunming–Montreal-avtalen har vi skrevet under på. Der har vi forpliktet oss til, eller skrevet under på, at vi skal verne 30 pst. av land- og havområder innen 2030. Når loven nå blir vedtatt, må arbeidet begynne – jeg håper det er allerede pågår – med å definere de områdene som skal utgjøre de 30 pst. av de norske havområdene som må få et formelt vern fram mot 2030. En må da først definere området og hva vernet skal innebære.

Venstre står sammen med flere forslagsstillere som mener at en også burde hatt et verneformål i områder der en kan binde og lagre karbon. Det blir en mangel ved denne loven at det ikke er mulig med et sånt formål for å verne områder. Når det er sagt, er det viktigste at vi nå får denne saken vedtatt. Vi har et grunnlag, og så blir den store testen inn i neste storting å få definert hvilke områder vi skal melde inn som vernet – at det er 30 pst., og at det er et reelt vern som også vil bli godtatt under den naturavtalen som vi er en del av. Det er det neste storting som må gjøre, og det må være på plass innen 2030.

Presidenten []: Det vert ringt til votering, og Stortinget held fram med forhandlingane etter det.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Norge har tilgang til store og verdifulle ressurser i havet, og samtidig har vi store naturverdier og ansvar for å ta vare på naturen i de samme havområdene. Hittil har vi bare kunnet opprette marine verneområder i de kystnære områdene i territorialfarvannet, altså ut til 12 nautiske mil. Dette har på mange måter vært et hull i norsk lovgivning, og havvernloven vil gi oss et nytt og viktig verktøy i verktøykassen for å ta vare på naturen i havet. Det blir avgjørende når vi skal bidra til å gjennomføre de internasjonale målene vi har sluttet oss til gjennom naturavtalen.

Vern er et kraftfullt virkemiddel som vi bruker for å ta vare på områder som er særlig viktig for naturen. Dette er områder med økosystemfunksjoner og tjenester vi alle er avhengige av. Naturmangfold som sikrer robuste økosystemer og områder som er viktige for biologisk produksjon, er eksempler på slike tjenester.

Vern er også et viktig virkemiddel som virker i samspill med andre virkemidler innenfor rammen av en helhetlig og økosystembasert havforvaltning.

Når vi verner viktige områder for naturen, er det også bra for klimaet, og noen områder er særlig viktig i klimasammenheng fordi de har natur som binder eller lagrer karbon, eller fordi de er viktig for klimatilpasning. Regjeringen har også lagt vekt på å ta hensyn til det i havvernloven, så loven åpner for at vi kan restaurere områder enten aktivt eller gjennom fri, naturlig utvikling, sånn at tilstanden for naturen forbedres.

For at den nye havvernloven skal ha noen effekt, må den selvfølgelig også tas i bruk. Regjeringen vil derfor identifisere nye kandidatområder for vern òg utenfor territorialfarvannet. Vi arbeider fortsatt med å gjennomføre marin verneplan fra 2004 i territorialfarvannet. Denne skal nå suppleres, og hovedfokus skal være på områder som omfattes av havvernloven.

Det er en milepæl for Norge som havnasjon når Stortinget i dag behandler dette lovforslaget. Det gjør vi for kommende generasjoner, i både Norge og verden, og det er òg et godt budskap å ta med seg til FNs tredje havkonferanse i Nice i juni.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Terje Halleland (FrP) []: Vi vet jo at det vil være en stor forskjell på det forvaltningsplanregimet vi har i dag og den verneprosessen en nå vil bruke med det nye lovverket, spesielt knyttet til tidsperioden en sånn plan vil gjelde for, og selvfølgelig også aktivitet. Vi vet at det ofte blir stilt spørsmål rundt aktiviteter i dagens marine verneplaner, om hva en kan gjøre og hva en ikke kan gjøre. Kan statsråden utdype litt hva slags aktiviteter han ser for seg at kan gjennomføres, og hva slags aktiviteter han vanskelig ser for seg at kan gjennomføres, i et framtidig marint verneområde?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er ikke så enkelt å gi et entydig svar på det spørsmålet, og det er fordi vi i Norge har en ganske pragmatisk – og jeg vil også si klok – tilnærming til hvordan vi bruker verneinstrumentet. Når vi verner ting i dette landet, verner vi det fra den type bruk som vil være i strid med de verneinteressene som vi faktisk er opptatt av å ivareta, mens andre typer bruk som ikke vil være i strid med verneinteressene i et område, selvfølgelig kan fortsette. Det har vi ulike eksempler på. Vi har jo marine verneområder i dag hvor f.eks. ulike typer fisking er tillatt fordi det er vurdert å være i tråd med de verneinteressene man skal ivareta. I andre områder kan det være nødvendig å begrense det for å ta vare på verneverdiene. Vi skal fortsatt – også med dette forslaget – ha et pragmatisk forhold til bruken av vern som et instrument, med utgangspunkt i det vi faktisk har tenkt til å verne.

Terje Halleland (FrP) []: Takk for svar. Det avklarer jo egentlig litt rundt det at en stiller med et åpent sinn for de aktivitetene, og at en gjerne vil ha en differensiert holdning til de forskjellige områdene og hvilke aktiviteter en skal ha. Vil en da samtidig si at ingen aktiviteter egentlig er ekskludert fra et sånt område, hvis det kommer på den rette plassen til den rette tiden?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg synes egentlig måten vi bruker forvaltningsplanene for havområdene våre på, er et ganske godt eksempel på hvordan vi tilnærmer oss begrensninger for ulike typer næringsaktivitet. Det er motivert ut fra en konkret begrunnelse som er grundig vurdert av flinke fagfolk. Vi vurderer bl.a. begrensninger i lete- og boreaktivitet, f.eks. ut fra hensynet til å ta vare på områder som er viktige for næringsgrunnlaget for sjøfugl. Den typen hensyn bak et vern vil måtte avklares i den enkelte verneprosess når man vurderer et kandidatområde, og det vil også avklare hvilken type næringsvirksomhet som eventuelt vil bli begrenset i et konkret område. Det er ikke noe mål for meg å begrense næringsvirksomhet i seg selv. Mitt mål er å bruke denne loven til å ta godt vare på havområdene våre, verne der det er et nødvendig og effektivt instrument og finne gode tilpasninger så vi også kan drive med næringsaktivitet til havs framover.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er en viktig lov vi behandler i dag. Jeg hadde vært fristet til å spørre statsråden hvor glad han er på en skala fra en til ti for at SV i budsjettforhandlingene i fjor fikk stoppet planene om gruvedrift på havbunnen – i alle fall for i år – men jeg skal ikke spørre om det. Det jeg skal spørre om, er om noen av de områdene som regjeringen i fjor foreslo å lyse ut til gruvedrift på havbunnen, vil bli vurdert for vern.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Tusen takk for spørsmålet. Statsråden er ofte glad og mindre glad av ulike grunner i livet, som de fleste andre statsråder og mennesker, heldigvis, men når det kommer til hvilke konkrete områder vi eventuelt vil vurdere som kandidater, er det noe vi må komme tilbake til. Jeg er opptatt av at det skal være en prosess som starter med faglige vurderinger. Det tror jeg er rett sted å starte. Fagfolkene våre har gode forutsetninger for å gå gjennom de norske havområdene og vurdere hvilke områder som kan være gode kandidatområder for vern. Så kan vi som politikere, basert på et faglig grunnlag, ta stilling til hvilke områder vi eventuelt ønsker å supplere med marine verneplaner. Jeg tror det er rett tilnærming, og at vi som politikere ikke skal forhåndsdefinere hvilke områder vi ønsker eller ikke ønsker å gå videre med, før vi har fått et faggrunnlag.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg støtter en sånn faglig tilnærming til vern og utvelgelse av områder. Men jeg tolker da statsråden dit hen at han ikke utelukker at noen av de områdene som i fjor var foreslått til leting etter mineraler på havbunnen, kan bli omfattet av et vern. Og jeg ber statsråden bekrefte at jeg har oppfattet det riktig.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det var på mange måter et ledende spørsmål, og det er klart at det denne loven etablerer, er et verktøy for å kunne verne de områdene politikere ønsker å verne utenfor 12 nautiske mil. Så det er ingen automatisk avgrensning i loven for hvilke områder politikere kan gå inn og verne hvis man ønsker å gjøre det. Og så vil det også ha vært rart for meg å si at jeg først ønsket meg et faglig grunnlag hvis jeg starter med å innsnevre hva fagfolkene faktisk skulle se på. Nå er det lovens virkeområde, altså norske havområder utenfor 12 nautiske mil, som er omfattet av loven, og da mener jeg også at det er helt naturlig at det er det området våre fagfolk skal vurdere. De skal peke på de områdene de mener det er naturlig å starte opp med i første prosess å supplere marin verneplan med. Jeg tror det er en god og klok tilnærming. Så det er i og for seg riktig at lovens virkeområde er bredt, og det er og det er det fagfolkene bør vurdere.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker nok en gang for svaret, og det er selvfølgelig fristende å spørre statsråden om han noen gang har fått et spørsmål fra denne talerstolen som ikke har vært ledende. Men jeg skal ikke stille det spørsmålet. Det jeg skal spørre om, er hvilken tidslinje han ser for seg for opprettelse av de nye marine verneområdene. Når kan vi forvente oss å få gjort vedtak om dette i Stortinget?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er god stemning mellom meg og representanten, og det synes jeg er et godt utgangspunkt for også det videre arbeidet med å ta i bruk denne loven, for jeg tror vi fullt og helt deler motivasjonen om at det er viktig at vi får på plass bedre beskyttelse for viktige områder i havområdene våre. Det er selvfølgelig også en målsetting. Dette skal ikke bare være en lov som vi vedtar. Det skal også være en lov som blir brukt.

Så er det vanskelig å gi et nøyaktig tall for når vi kan gjøre det. Jeg mener jo at det er veldig bra at vi nå har fått i gang prosessen med å se på hvilke områder som kan oppfylles av de internasjonale bevaringsmålene gjennom vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak, altså såkalte OECM-områder. Jeg mener at det er klokt at vi får det på plass. Så mener jeg det nå er bra at fagarbeidet kan starte opp parallelt med den vurderingen. På den måten kan vi sørge for at vi kan ta i bruk denne loven så raskt som mulig.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Forrige kapittel
Neste kapittel