Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 313 S (2024–2025), jf. Dokument 8:152 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 20 [16:28:11]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og André N. Skjelstad om å gjenreise Norge som forskningsnasjon (Innst. 313 S (2024–2025), jf. Dokument 8:152 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Lise Selnes (A) [] (ordfører for sak nr. 19): Først av alt vil jeg takke komiteen for godt samarbeid om Meld. St. 14 for 2024–2025 Sikker kunnskap i en usikker verden. En samlet komité står bak betydningen forskning har i et åpent og demokratisk samfunn, og her står akademisk frihet i en særstilling. Den enigheten er ingen selvfølge i mange land i verden i dag, land i verden som vi tidligere har tenkt på som ganske like oss. Her i Stortinget understreker vi med en samlet komité, der alle partier står bak, at forskning skal være fri og fungere som et korrektiv til politisk makt og en støtte til demokratiet ved å kunne gi informert grunnlag til de politiske beslutningene vi skal ta. Det understrekes at en fri utvikling av ideer og den kritiske tenkningen er vesentlig i samfunnsdebatten.

Systemmeldingen for forskning viser også at en samlet komité støtter opp om offentlige investeringer i forskning og utvikling, FoU, og at det skal holdes på et høyt nivå. Samtidig ønsker en samlet komité å legge til rette for at vi lager ordninger som også støtter opp om at FoU-ambisjoner i næringslivet økes, og at de også kan komme opp på 2 pst. av BNP.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende å ha fri og åpen forskning på et høyt nivå. Det er viktig for oss å videreføre satsingen på fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse knyttet til næringsklynger. Forskning handler om å styrke Norges konkurransekraft, samtidig som jeg må si at de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene har en meget sterk egenverdi i det å ivareta demokrati, kultur og identitet i et åpent ordskifte.

I en krevende geopolitisk situasjon er det viktig for Arbeiderpartiet å løfte fram forholdet mellom åpenhet og sikkerhet i forskningen. Forskningen skal være så åpen som mulig. Samtidig må sensitiv informasjon sikres av hensyn til landets sikkerhet. Det er viktig for oss å opprettholde internasjonale forskningsrelasjoner der det er mulig og hensiktsmessig, samtidig som vi ivaretar nasjonal sikkerhet.

Forskning foregår i hele landet vårt: på universiteter og høyskoler, store og små forskningsinstitutter, i helseforetakene. Kunnskapsutvikling er viktig i hele landet vårt, og det er viktig for kommuner og viktig for fylkeskommuner. Det er nødvendig at næringsrettede forskningsmidler treffer næringslivet og offentlig sektor i hele landet vårt. Jeg vil påpeke at Forskningsrådet har en avgjørende oppgave i arbeidet med å forvalte de offentlige forskningsmidlene som bevilges fra ulike departementer.

Arbeiderpartiet anerkjenner at det må jobbes enda mer målrettet for tverrfaglig samarbeid for å kunne finne helhetlige løsninger på komplekse samfunnsutfordringer, altså jobbe med silotenkningen. Forskning og utvikling som løfter konkurransekraften i enkeltbedrifter og forskning i internasjonal toppklasse, krever det. Internasjonal toppklasse i norsk forskning ser vi gjennom den store deltakelsen i EUs rammeprogrammer. Norge skal være en drivkraft i den internasjonale kunnskapsutviklingen og ha verdensledende miljøer innenfor områder der vi har særlige fortrinn.

La meg avslutte der jeg begynte. Det er en samlet utdanningskomité her på Stortinget som slår ring om åpen og fri forskning der akademisk frihet står i en særstilling. Det er ikke lenger en selvfølge mange steder i verden. Norske forskere, hver og en av dere der ute, skal alltid kunne søke sannhet, stille spørsmål og åpne for debatt uten å føle på utrygghet.

Jeg vil oppklare Arbeiderpartiets stemmegivning. Vi støtter tilrådingen, også forslag IV.

Kari-Anne Jønnes (H) [] (ordfører for sak nr. 20): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i behandlingen av representantforslaget, Dokument 8:152 S for 2024 –2025, statsråden for hennes uttalelse og høringsinstanser for skriftlig innspill.

Så vil jeg gå over til å kommentere Høyres syn i saken.

Forskning er helt avgjørende for Norges framtid. Det er verdt å merke seg at vi i denne salen er enige om viktigheten av forskning for et åpent og demokratisk samfunn med gode beslutningsprosesser, der akademisk frihet står i en særstilling. Vi er også enige om at grunnleggende og langsiktig oppbygging av kunnskap må basere seg på fri, kritisk og uavhengig forskning, og at det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta vilkårene til grunnforskning. La oss ta veldig godt vare på det, for det er ingen selvfølge.

I en tid der global konkurranse tilspisser seg og verden står overfor enorme omstillingsutfordringer, må Norge satse langt mer ambisiøst på forskning og høyere utdanning. Draghi-rapporten fra 2024 taler sitt tydelige språk: Europa taper terreng mot USA og Kina. Det er et alvorlig varsku også for Norge.

Høyre har store ambisjoner for norsk forskning. Vi prioriterer forskning i våre budsjetter og har gjort det over tid, samtidig som vi foreslår å videreføre midler til sentre for fremragende utdanning, som gir prestisje til innovativ og god undervisning i høyere utdanning.

Dette er ikke tilfeldige prioriteringer. Under Solberg-regjeringen så vi en sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning gjennom åtte år. For Høyre er det avgjørende å fortsette denne satsingen på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsendringer, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for framtidig velferd.

Forskning er selve grunnlaget for konkurransekraft og omstilling. Høyre vil skape et konkurransedyktig og nytenkende næringsliv som bidrar til å løse de store samfunnsutfordringene, gir flere lønnsomme jobber og økte skatteinntekter som finansierer velferden vår framover. Da trenger vi forskning som svarer på utfordringene, bidrar til innovasjon og konkurransekraft og sikrer en opplyst samfunnsdebatt.

Konkret vil Høyre prioritere toppforskningen med mål om å utvikle flere verdensledende fagmiljøer i Norge, vi vil styrke den næringsrettede forskningen, vi vil jobbe for at mer forskning skal føre til næringsutvikling, og vi vil sikre at offentlig finansiert forskning har høy kvalitet og er uavhengig av politiske føringer.

Norge er et lite land, og vi lykkes ikke alene. Internasjonalt samarbeid og kunnskapsberedskap er helt nødvendig og avgjørende viktig. Norske fagmiljøer må samarbeide mer og bedre internasjonalt. Dette er avgjørende for å øke kvaliteten i forskning og utdanning, for å delta i den internasjonale dugnaden for ny kunnskap og for å hente hjem kunnskap utviklet utenfor Norges grenser.

Norge har en betydelig offentlig finansiering av forskning, men vi trenger tydelige prioriteringer av områder hvor Norge må ha kunnskapsberedskap, hvor vi har særskilte fortrinn og ambisjoner, og hvor kunnskap er avgjørende for å innfri forpliktelsene Norge har påtatt seg, f.eks. innenfor klima og forsvar.

Vi må ta inn over oss at vi har mye å lære av våre naboland. Mens landene rundt oss satser tungt, ser vi en bekymringsverdig nedprioritering av forskning i Norge. Dette svekker vår konkurransekraft i en tid der omstilling er helt nødvendig. Vi bør aktivt dra lærdom av tiltak som er gjennomført i våre naboland for å styrke satsingen på forskning og innovasjon.

For Høyre er valget enkelt: Vi må investere i kunnskap nå for å sikre velferd i framtiden. Uten en kraftfull satsing på forskning vil Norge sakke ytterligere akterut i en stadig mer kunnskapsintensiv global økonomi. Det har vi rett og slett ikke råd til.

Vi er derfor glad for et flertall for vårt forslag om å be regjeringen legge fram en konkret plan for Stortinget våren 2026 – med forslag til hvordan en kan sikre bedre samordning for å styrke norsk forskning, utvikling og innovasjon.

Avslutningsvis tar jeg opp de forslagene som Høyre er med på i sakene nr. 19 og 20.

Presidenten []: Då har representanten Kari-Anne Jønnes teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kjersti Bjørnstad (Sp) []: Vi trenger et forskningssystem som står seg i møte med framtidas utfordringer – som er slagkraftig, samordnet og i stand til å levere ny kunnskap der det trengs mest.

Senterpartiet stiller seg bak målet om å styrke det norske forskningssystemet, men vi etterlyser òg tydeligere grep – og særlig når det gjelder å spre forskningsinnsatsen geografisk, for forskningspolitikk er også distrikts- og næringspolitikk. Skal vi få til omstilling, nye arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet, må vi satse mer på regional næringsretta forskning og utvikling. Dette er et punkt meldingen er altfor svak på.

Forskning som gir grunnlag for utvikling, omstilling og verdiskaping, skjer ikke bare i de store byene. En viktig del av den næringsretta forskningen skjer i distriktene og har et stort potensial for verdiskaping.

Gjøvikregionen i Innlandet er et godt eksempel. Med NTNU Gjøvik, Fagskolen Innlandet, SINTEF og flere andre forsknings- og innovasjonsmiljøer innen digital sikkerhet, industri, helse og bioøkonomi har denne regionen utviklet seg til å bli et ledende kunnskapsnav. Akademia og næringsliv samarbeider tett for å løse både lokale og globale utfordringer – fra høyteknologisk forsvarsindustri og avansert cybersikkerhet til løsninger innen sirkulær bioøkonomi.

Til tross for regionale suksesshistorier, er det strukturelle utfordringer. Forskningsressursene er i altfor stor grad konsentrert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, og samhandlingen med lokalt næringsliv er for liten. Dette fører til at små og mellomstore bedrifter i distriktene, som har reelle behov for forskningssamarbeid, ikke får tilgang til virkemidler og partnere i tilstrekkelig grad, og forskningsmiljøene går glipp av viktige impulser som vil bidra til å omsette kunnskap til innovasjon.

Derfor trengs det virkemidler som styrker koblinga mellom universitet, høgskoler, forskningsinstitutter og det regionale næringslivet. Her må regjeringen levere.

Distriktsmeldingen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet la fram i 2023, løftet nettopp fram betydningen av regional FoU. Hvorfor dette perspektivet er fraværende i denne meldingen, er derfor vanskelig å forstå. Skal vi få mer næringsrettet forskning i distriktene, må dette prioriteres i og virkemiddelapparatet. Vi trenger konkrete mål for geografisk fordeling av FoU-midler – ikke bare fine ord om samarbeid på tvers.

Senterpartiet mener også det må bli enklere og mer attraktivt for bedrifter å investere i forskning. Skal vi nå målet om at næringslivets FoU skal utgjøre 2 pst. av BNP, må vi rigge virkemidlene smartere. SkatteFUNN-ordningen er viktig, men den må både styrkes og justeres slik at vi får mer igjen for innsatsen i form av nytenking, nye løsninger og utvikling i hele landet.

Til slutt vil jeg løfte fram et konkret og viktig tiltak, nemlig kravet om norsk språkopplæring for utenlandske stipendiater. Å kunne norsk gjør det enklere å finne seg til rette, både i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Det handler om å kunne delta i fellesskapet, bygge relasjoner og forstå kulturen man er en del av. For mange stipendiater er dessuten norsk et viktig arbeidsspråk. Enten man underviser, samarbeider med kollegaer eller deltar i forskningsprosjekter, er språkkunnskap avgjørende for å kunne bidra effektivt.

Samtidig må vi styrke norsk som fagspråk i høyere utdanning, både bokmål, nynorsk og samisk. Det handler om å ivareta språklig mangfold og utvikle akademisk formidling på norsk. Kravet er beskjedent – det tilsvarer 25 pst. av et fulltidsstudium og gjennomføres over fire år. Det er et tiltak som styrker samholdet og senker terskelen for at flere stipendiater blir værende og bidrar i norske fagmiljø i tiden framover.

Med dette tar jeg opp forslagene Senterpartiet er med på. Vi trenger mer forskning, men også forskning i hele landet.

Presidenten []: Då har representanten Kjersti Bjørnstad teke opp dei forslaga ho refererte til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Dette er en viktig melding, og jeg er glad for at det også er bred enighet om flere av temaene i meldingen.

Dette handler om hvilke ben Norge skal stå på framover. Vi er helt avhengig av forskning, utvikling og innovasjon for at både vi som nasjon og næringslivet utvikler ny teknologi og andre nye muligheter som kan være med på å skape verdier framover, og også skape eksportmuligheter og utvikle kunnskap for hele nasjonen.

Det er flere temaer jeg kunne nevnt her. Mange av dem er også blitt nevnt av representanter fra andre partier, men jeg er glad for at forslaget som vi var med på å fremme med andre partier om bedre samordning for å styrke forskning, utvikling og innovasjon, FOUi, har fått flertall.

Jeg vil bruke innlegget til å framheve noen av de forslagene vi har fremmet, som dessverre ikke har fått flertall. Det går spesielt på det som har med sikkerhet å gjøre. Vi vet at vi er utsatt for etterretning. Vi vet at det er noen land der ute som ikke ønsker vårt beste når det gjelder innovasjon og utvikling, og som prøver å få tilgang til både våre smarte hoder og også teknologien og kunnskapen vi forsker på og utvikler, gjennom metoder som ikke er greie, som etterretning. Derfor synes jeg det er trist at ikke forslaget om formaliserte møtepunkter mellom PST, E-tjenesten og norske utdanningsinstitusjoner får flertall.

Jeg mener også at vi må slutte å være naive i møte med land som våre sikkerhetsorganisasjoner gang på gang framhever driver aktiv etterretning mot oss – og også mot forsknings- og høyere utdanningssektoren. Vi har derfor foreslått å avslutte forskningssamarbeid med land som våre sikkerhetsorganisasjoner sier driver aktivitet mot oss, og som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Vi har sett flere eksempler på dette. Når vi opprettholder slike samarbeid, er også det med på å øke sårbarheten mot oss som nasjon og mot våre forsknings- og høyere utdanningsmiljøer.

Jeg vil derfor ta opp Fremskrittspartiets mindretallsforslag.

Presidenten []: Representanten Himanshu Gulati har teke opp dei forslaga han refererte til.

Grete Wold (SV) []: Framtidens løsninger må bygges på nåtiden. Skal vi løse oppgavene med klimaendringene, digitalisering, endringer i befolkningen, helseutfordringer og ikke minst internasjonale utfordringer som krig og migrasjon, må vi prioritere forskning.

Da må vi først og fremst ha akademisk frihet. Nå ser vi en utvikling i vår del av verden som skremmer de fleste av oss. Politikere og landsledere som legger hindringer til grunn for kunnskap, fakta og videreutvikling. Vi må sørge for at vi ikke kommer dit, og jeg nevner derfor innledningsvis SVs grunnlovsforslag om å legge akademisk frihet inn i Grunnloven.

Og skal vi sikre noe av det jeg er mest stolt av med Norge, nemlig velferden vår – ja, da må vi sikre fortsatt grundig og samfunnsrelevant forskning. Svaret på den utfordringen er solid grunnfinansiering.

Etter høyresidens ABE-kutt skulle regjeringen i Hurdalsplattformen fjerne stoppekutt, men i realiteten har det motsatte skjedd – nemlig ytterligere kutt.

Det er ikke ok i den tid vi nå lever i, og vi fremmer derfor kanskje det aller viktigste forslaget i saken, nemlig økt grunnfinansiering til universitet og høyskoler.

Så kan vi ikke glemme hvor viktig kultur og kunstnerisk utviklingsarbeid også er for et samfunn, og bekymringen for dets status i universitets- og høyskolesektoren må vi lytte til. Vi mener derfor at kunstnerisk utviklingsarbeid skal inkluderes i Forskningsrådets mandat – og foreslår det i saken i dag.

Det er en styrke i Norge at vi har sterke forskningsmiljø i hele landet. Forskning skjer ikke i et vakuum, og vi trenger regional forankring. Det er ikke så godt belyst i meldingen, og SV mener derfor at forslag om å sikre regional fordeling av forskningsmidler og innsats mot næringsliv og lokalsamfunn, bør støttes.

Til slutt: Forskning er ikke mulig uten dyktige forskere. Unge og erfarne forskere på alle felt må til. Det er knapphet på kompetanse i årene framover, og da må vi sørge for at flere vil bli og, ikke minst, bli værende forskere.

Midlertidighet har vært adressert som et problem lenge, og må bekjempes. Rett til faste stillinger sikrer rekruttering og stabilitet – vi trenger begge deler.

Vi utfordrer derfor regjeringen på at de må bekjempe denne uheldige utviklingen med de midler som må til. Skal vi møte framtidens oppgaver, må vi løse det i felleskap. Derfor er tett internasjonalt samarbeid viktig, og der må Norge kunne ta en ledende rolle i denne tiden og i framtiden. Det har vi både ressurser, kompetanse og midler for å gjøre, men vi har ikke råd til å la være.

Med det tar jeg opp de forslag SV er med på.

Presidenten []: Då har representanten Grete Wold teke opp dei forslaga ho refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg startet dagen i dag sammen med representanten Funderud i et møte med UNESCOs assisterende generaldirektører. Deres budskap var klart: I en verden hvor antidemokratiske krefter vokser fram, hvor feilinformasjon bevisst spres på nett, og hvor menneskerettighetene er under press, trengs skole og utdanning mer enn noen gang.

Det er viktig arbeid Stortinget gjør nå, når vi diskuterer og voterer over det norske forskningssystemet. God finansiering er nødvendig for å sikre gode rammer til forskning, og UH-sektoren har over tid vært utsatt for kutt. Dette har ført til økt arbeidspress, ikke optimale forhold for forskning eller for forskere. Rødt ønsker å snu denne utviklingen og øke grunnfinansieringen til universitet og høyskoler.

Rødt jobber alltid for et trygt arbeidsliv med faste, hele stillinger, også i akademia. Vi merker oss høringsinnspillene fra bl.a. Forskerforbundet, som tar til orde for at forskere trenger mer trygghet i arbeidet sitt, og det oppnår man faktisk best gjennom god finansiering og faste stillinger.

Forsknings- og utdanningsinstitusjoner er viktige for demokratiet, men det kan også virke motsatt. I Israel ser vi en universitets- og høyskolesektor som er en del av okkupasjonen av Palestina og krigføringen i Gaza. Rødt har gjentatte ganger tatt til orde for akademiske sanksjoner overfor Israel, på lik linje med det vi har overfor Russland, uten å få flertall for dette. Det viser jo at det er forskjell på okkupasjonsmakter. Mens vi står her i salen og diskuterer, er det ca. 14 000 spedbarn – som tilsvarer en relativt mellomstor kommune i Norge – som står i fare for å dø i Gaza. La oss sikre at vi står på riktig side og ikke bidrar i det pågående folkemordet. Rapporten Partners in Crime fra Transnational Institute avdekket hvordan 126 mill. euro har gått til israelske forskningsprodukter. Mange av disse er direkte knyttet til våpenindustrien eller bidrar på andre måter til folkerettsbrudd i Palestina.

Norge er også bidragsytere til Horisont Europa, som betyr at norske skattepenger er en del av den summen som har gått til aktører som muliggjør folkerettsbrudd i Palestina. Det mener Rødt at vi ikke kan fortsette med. Derfor har vi fremmet et forslag om å fryse norske bidrag til forskningssamarbeidet i EU, fordi det omfatter israelske militære aktører eller andre aktører som er delaktige i folkerettsbrudd i Palestina.

Utdanning og forskning er viktig, og vi ønsker å bevare det norske forskningsspråket og styrke både norsk og samisk i akademia og forskning. Vi vil derfor at kravet om norsk språkopplæring for utenlandske postdoker og stipendiater videreføres, men vi ønsker å åpne opp våre institusjoner for utenlandsstudenter igjen. Innføringen av skolepenger var et brudd på gratisprinsippet. Det skjedde mot en samlet UH-sektors anbefalinger, og dessverre skjedde akkurat det som var forventet og fryktet. Det ble mange tomme plasser på lesesalene og i auditorier rundt om i landet. Heldigvis er det ingen skam å snu. Vi kan endre UH-loven, slik at institusjonene ikke lenger er påbudt å kreve skolepenger.

I en tid hvor vi må verne om demokratiet, er internasjonalt samarbeid viktigere enn noen gang. La oss sikre gode arbeidsforhold for våre forskere, og la oss sikre at studenter fra utlandet kan komme og delta med deres fagkunnskap.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Då har representanten Hege Bae Nyholt teke opp det forslaget ho refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Sikker kunnskap i ei usikker verd er eit treffande namn for ei melding om forsking i den tida vi lever i. Det hastar no. Saman med forskingsmeldinga til regjeringa behandlar vi òg eit representantforslag frå Venstre, om å gjenreise Noreg som forskingsnasjon og få til eit reelt løft for forsking og høgare utdanning i landet.

Regjeringa og den nye forskingsministeren skal sjølvsagt ha honnør for at dei veldig raskt etter at Senterpartiet gjekk ut av regjering, fjerna norskkravet for internasjonale stipendiatar og opna for å sjå på nytt på eigenbetaling for studentar frå land utanfor EØS. Begge desse tiltaka er viktige for internasjonalt samarbeid i akademia. Begge tiltaka er likevel ei reversering og å stille klokka tilbake til null frå forslag regjeringa sjølv har kome med i perioden, og som har forverra situasjonen for norsk akademia. Ein har altså først skrudd over på minussida, og no snur ein pila tilbake til null og feirar det som ein siger. Det er sjølvsagt betre med null enn med minus, men vi må over på pluss.

Det er Venstre sin misjon i forskingspolitikken at vi skal gå frå å veksle mellom minus- og nullbudsjett i satsinga på forsking til å kome over på pluss. Difor hadde vi i Venstre i november det vi kalla eit krisemøte med UH-sektoren. Det var for det første fordi sektoren hadde opplevd kutt i budsjetta sine, og for det andre fordi sektoren såg – og ser – at vi i Noreg enno ikkje er rusta for å hente ut det potensialet som ligg i norsk kunnskapsberedskap.

Draghi-rapporten, som kom i 2024, seier klart og tydeleg at Europa mister konkurransekraft sett mot USA og Kina, og at den tydelegaste løysinga er å kraftig trappe opp satsinga på forsking og innovasjon. Mario Draghi meiner Europa må satse meir på å utvikle framifrå forskingsmiljø og føreslår å doble det neste forskings- og innovasjonsprogrammet i EU, frå 100 mrd. euro til 200 mrd. euro. I Sverige og Finland blir den offentlege forskingsinnsatsen trappa betydeleg opp, ut frå ei grunngjeving om berekraft, verdiskaping og konkurransekraft.

Dei ambisjonane som er i systemmeldinga, som er gode, treng at vi får på plass mekanismar for å sørgje for at vi ikkje berre snakkar om, men faktisk trappar opp satsinga på forsking. Om Noreg fortset på det kvileskjeret vi er og har vore på i budsjetta dei siste åra, risikerer vi at Noreg sakkar akterut som kunnskapsnasjon og hamnar på b-laget i internasjonal samanheng. Det handlar om å styrkje grunnforskinga og institusjonane våre, men også om forsking i næringslivet og å styrkje samspelet mellom næringslivet og akademia. Det handlar om å fjerne fartsdumpar for internasjonalt samarbeid innanfor forsking og innovasjon og å gjere det meir attraktivt og enklare også for privat næringsliv og privat kapital å investere i kunnskap.

Difor har Venstre lagt fram ei heil rad konkrete framlegg som handlar om å kome på plass med gåveforsterkningsordningar og andre tiltak som gjer det meir attraktivt for private å gje økonomiske bidrag til forsking. Vi må få fortgang i arbeidet med å etablere forskingsstiftelsar også i privat regi, slik vi ser er ekstremt viktige i både Sverige og Danmark, og det treng vi gode mekanismar for. Vi må sørgje for at offentlege investeringar i FoU utgjer minst 1 pst. av BNP, at vi aukar grunnløyvingane til dei sjølvstendige forskingsinstitutta, og vi må sørgje for fullfinansiering av tildelte EU-prosjekt for norske kunnskaps- og forskingsinstitusjonar. Her er ei heil rad med konkrete framlegg, som dessverre ikkje får fleirtal i salen i dag, men som Venstre kjem til å halde fram med å kjempe for.

Vi er frå Venstre si side innstilt på at forsking og høgare utdanning skal bli ei viktig sak i valkampen, for det er viktig for Noreg si framtid. Akkurat den ambisjonen trur eg at forskings- og høgare utdanningsministeren vil vere einig med Venstre i. Dette saksfeltet er viktig nok til å fortene å kome øvst på den politiske dagsordenen.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Takk, det vil eg gjerne.

Presidenten []: Då har representanten Alfred Jens Bjørlo teke opp forslaget frå Venstre.

Statsråd Sigrun Aasland []: Vi har store oppgaver nå – geopolitisk uro, voksende helseoppgaver, store muligheter for verdiskaping og ikke minst å ta vare på demokratiet og en kunnskapsbasert debatt. Forskningsambisjonene i Norge er og skal være høye, og norsk forskning leverer allerede på et høyt nivå. Den frie og uavhengige forskningen er grunnsteinen i forskningssystemet vårt.

Norge skal ha et forskningssystem som fungerer godt, og der organisering, infrastruktur og regelverk er tilpasset et samfunn og en verden i rask endring. Stortingsmeldingen vi drøfter i dag, handler nettopp om hvordan vi ruster forskningssystemet vårt for at Norge fortsatt skal ha sikker kunnskap i en usikker verden. Sammen med systemmeldingen er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for 2023–2032 retningsgivende for regjeringens arbeid med forskning.

I systemmeldingen tar vi opp hvordan vi skal rigge forskningen for å være så åpen som mulig og så skjermet som nødvendig i møte med endringer og større kunnskapsbehov i sikkerhetspolitikken. Vi drøfter hvordan vi skal internasjonalt orientere forskningen vår, hvordan vi skal håndtere digitalisering, hvordan vi skal styrke samarbeidet med privat sektor, og kommersialisering av forskning. Jeg vil også, slik flertallet i komiteen ber om, følge opp arbeidet med bedre samordning mellom aktører, sterkere involvering av næringsliv, økt kommersialisering og styrking av studentenes involvering i forskning.

Jeg deler ambisjonene som representantene fra Venstre har fremmet i Dokument 8-forslaget. Jeg deler ikke virkelighetsbeskrivelsen av nivået på norsk forskning. Nivået på de offentlige investeringene i forskning i Norge er i toppsjiktet internasjonalt. Det er mer relevant å sammenligne totale investeringer i land enn hvor mye landet har økt de siste årene, for da må man ta utgangspunkt i hvor de begynte. Vi har velfungerende forskningsinstitusjoner og mange internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer, og den vitenskapelige publiseringen i Norge har økt. Vi vet at den blir lest og brukt, og vi vet også at norske forskningsmiljøer hevder seg stadig bedre i konkurransen om midler fra EUs rammeprogram.

Forskning er avgjørende for å løse de fleste store samfunnsutfordringer som Norge og verden står overfor. Derfor styrker vi forskningen på prioriterte områder som kunstig intelligens, og vi går nå i gang med arbeidet med en nasjonal strategi for kvanteteknologi. Å utvikle ny kunnskap og ta den i bruk er blant de viktigste konkurranse- og verdiskapingsfaktorene for norsk næringsliv. Det har vært god vekst i næringslivets forskningsinvesteringer, men det samlede nivået er likevel for lavt. Her ligger vi lavere enn de fleste land vi liker å sammenligne oss med. Som oppfølging av systemmeldingen utreder vi derfor nå flere tiltak vi kan gjøre på både kort og lang sikt for å øke privat finansiering av forskning. Jeg har satt i gang en møteserie for å få gode innspill til dette, og vi er allerede godt i gang med arbeidet. Det er også sånn at veldig mange gode samarbeid mellom næringsliv og forskning foregår rundt omkring i landet og ute i regionene. Der tror jeg vi har mye vi kan lære på nasjonalt nivå.

At Norge er inkludert i EUs forskningssamarbeid, er også avgjørende, både for kvaliteten i norsk forskning og for det norske næringslivets tilgang til marked og kapital. Det internasjonale samarbeidet gir tilgang på resultater og infrastruktur som ikke finnes i Norge, og derfor er vi så opptatt av å bygge ned barrierer for internasjonalt samarbeid.

Norge trenger forskning som rigger oss for samfunnsutviklingen i årene framover. Forskningssystemet vårt må være rustet for det digitale skiftet og sikre forskningssikkerhet i en tid med økende global spenning, samtidig som de grunnleggende prinsippene og verdiene som forskningen bygger på, beskyttes. Regjeringen vil verne om den akademiske friheten og ytringsfriheten – grunnleggende verdier som er under økt press mange steder i verden.

Til slutt: Den vitenskapelige metoden er en viktig vaksine mot feilinformasjon og desinformasjon. Kritisk tenkning og kildekritikk og den grunnleggende forståelsen av vitenskapsteori er ferdigheter vi alle trenger i møte med økende mengder informasjon fra stadig flere plattformer og kilder. Befolkningens tillit til forskningen er en forutsetning for at vi skal klare å møte samfunnsutfordringene med forskningsbasert kunnskap.

Presidenten []: Det er klart for replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er mye enighet her, spesielt om det aller viktigste, og det er veldig, veldig bra. Men vi må også få gjort noe. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvilke helt konkrete tiltak vil statsråden iverksette på kort sikt for å utløse mer både offentlig og privat kapital til forskning?

Del to av samme spørsmål er: Statsråden snakker om økt privat finansiering av forskning som om private skal betale for at andre forsker. Jeg ønsker å høre statsråden si noe om hvordan vi som samfunn skal lykkes gjennom at vi i fellesskap bidrar til at bedrifter og næringsvirksomheter investerer i forskning som kommer både bedriften, næringslivet og storsamfunnet til gode. Hvordan kan vi utløse den kapasiteten?

Statsråd Sigrun Aasland []: Den ambisjonen deler jeg. Det er et mål at næringslivet skal betale mer for forskning som utøves ved våre gode forskningsinstitusjoner. Det er mange kunnskapsbehov og også mye kunnskapsarbeid i norske bedrifter. Jeg ønsker at mer av det skal skje i institutter over forskningsinstitusjoner, nettopp fordi vi da bygger den felles kunnskapen. Vi har mange gode eksempler på at det fungerer bra – bedrifter, høyskoler og universiteter som klarer å lage gode samarbeid over tid, der man skiller mellom det som må være forretningshemmeligheter, og det som kan være delt kunnskap, og der vi sammen bygger sterke kunnskapsmiljøer.

Vi har, som jeg sa, satt i gang et arbeid. Vi ser på om vi trenger å etablere nye infrastrukturer for å samle finansiering, fordele den bedre og gjøre det lettere for bedrifter å benytte seg av kunnskapsmiljøene våre. Vi ser også på innretning av eksisterende virkemidler og hvordan vi kan gjøre dem mer effektive for å mobilisere økt finansiering, både fordi vi trenger mer finansiering til forskning, og fordi vi trenger næringslivet tettere koblet på.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk for svaret. Det er i og for seg et godt svar, men det svarer ikke på hvordan statsråden vil innrette den forskningen for at det skal være et helhetlig samfunnsoppdrag, eller hvordan bedrifter også skal kunne investere i kunnskap som kommer egen bedrift til gode. Det må jo være et mål.

Del to av samme spørsmål er: Hvordan skal vi nå lykkes med å tilgjengeliggjøre så mye som mulig av midlene knyttet til forsvarsløftet, også for sivil sektor, slik at vi får mest mulig ut av de pengene, og slik at det er en åpen konkurranse om de midlene? Det er jo også en del av næringslivet som vil kunne bedrive den forskningen, i samarbeid med andre institusjoner.

Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg tror forutsetningen for å få økt finansiering fra næringslivet til forskning i Norge er nettopp at forskningen klarer å svare på næringslivets ønsker og behov. Det må ligge til grunn. Det er i all hovedsak næringsnyttig forskning vi kommer til å se finansiert fra næringslivet. Jeg tror likevel at vi alle har mye å vinne på at mer av den kunnskapsutviklingen som bedriftene allerede investerer i, eller kommer til å trenge å investere i, foregår ved fremragende norske forskningsinstitusjoner, der man over tid inngår samarbeid og bygger felles kompetanse.

Til det andre spørsmålet: Det er mye omtale i meldingen av nettopp dette, og det er et viktig spørsmål. Vi har satt i gang flere prosesser fordi det kommer til å være behov for stadig mer av kunnskapen vår for å sikre landet vårt. Det handler om meteorologisk, klimamessig og helsemessig forskning. Kvantestrategien er en viktig del av det, og vi kommer også til å legge til rette for mer utlysning av den forsvarsrelaterte forskningen, som i større grad også må kobles til sivile forskningsmiljøer.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk for svaret. Når det gjelder kvantestrategien: Norge er et forholdsvis lite land i en stor verden, og vi har noen miljøer som er langt framme på deler av kvanteforskningen, der vi kan lykkes. Så mitt spørsmål er: Hvor langt har regjeringen kommet med kvantestrategien, hvordan inkluderes de beste kompetansemiljøene våre, og har regjeringen satt seg fore å begrense noe når det gjelder hvilke områder den strategien skal omhandle?

Statsråd Sigrun Aasland []: Vi har mål om at vi i kvantestrategien også skal si noe om hvor Norge har særlige fortrinn. Vi har tett samarbeid med våre nordiske naboland. Jeg tror det er lurt at vi utfyller hverandre så mye vi kan. Norge har fremragende miljøer på sensorteknologi, bl.a., spennende bedrifter som gjør viktig arbeid der. Vi kommer til å involvere både mange departementer og store deler av offentlig sektor og næringslivet i den strategien, og vi kommer også til å utarbeide den i tett dialog med våre nordiske naboland, fordi vi trenger å utfylle hverandre. Vi er alle små, men sammen er vi en ganske stor forskningsregion.

Presidenten []: Dei som heretter får replikk, får éin replikk kvar.

Kjersti Bjørnstad (Sp) []: Jeg ønsker å takke statsråden for et godt innlegg.

Jeg merker meg at meldingen slår fast at vi trenger mer samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor. Det er vi helt enig i, men da er det påfallende at meldingen sier veldig lite om hvor i landet dette skal skje. Det er lite omtale av den geografiske fordelingen, og regional næringsrettet forskning er så å si fraværende. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg: I distriktsmeldingen fra 2023 var regjeringen veldig tydelig på å slå fast at det er viktig å utvikle næringsliv og arbeidsplasser utenfor storbyene. Hvor ble dette perspektivet av? Mener regjeringen virkelig at vi kan løse de store samfunnsutfordringene uten at hele landet tar del i denne kunnskapsutviklingen?

Statsråd Sigrun Aasland []: Vi er opptatt av et tettere samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og akademia, og det foregår allerede i veldig stor grad i hele landet. I arbeidet vårt med å knytte akademia og næringsliv tettere sammen og finne enda bedre virkemidler for å få det til har jeg nettopp sett at det er ved mange av de tidligere regionale høyskolene – noen av dem er nå universiteter – slikt godt samarbeid har vært bygget opp over tid.

Forskningsfinansieringen vår er i all hovedsak basert på at de beste forsker sammen, finner sammen i gode samarbeid og også forsker med partnere i både næringsliv og offentlig sektor. Jeg er trygg på at vi både skal finne gode løsninger for det i framtiden og lære av mange gode samarbeid i hele landet som nettopp har lykkes godt med dette.

Grete Wold (SV) []: Jeg hadde mange spørsmål til statsråden, men jeg må velge ett, skjønner jeg. Da vil jeg gjerne henlede oppmerksomheten til dette med akademisk frihet. Som statsråden var inne på i innlegget, må man kunne si det er noe turbulente tider på dette området internasjonalt. Absolutte sannheter som vi trodde lå der fast for evig og alltid, utfordres faktisk på områder som vi ikke trodde var mulig. Det gjelder akademisk frihet og ytringsfrihet, muligheten til å forske, muligheten til å ha god grunnforskning, slik at man kan forske på det man mener er viktig for samfunnet. SV har fremmet et forslag om å forankre akademisk frihet i Grunnloven. Vi mente ikke at det skulle tas inn i denne meldingen, men det hadde vært interessant å høre hva statsråden mener om å kunne få forankret en så grunnleggende demokratisk verdi, rett og slett i Grunnloven vår, om det eventuelt blir mer turbulente tider også her i landet.

Statsråd Sigrun Aasland []: Regjeringen er en sterk forkjemper for akademisk frihet. Det burde være en selvfølge, men det er det ikke lenger, som representanten påpeker. Akademisk frihet er under press, også i land der vi har tatt for gitt at det ikke ville skje. I Norge har vi i motsetning til veldig mange andre land allerede lovfestet akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven. Jeg har, som representanten påpeker, ikke tatt opp en slik lovfesting i denne meldingen. Jeg mener det er en tilstrekkelig lovfesting slik det er, men det er ikke et arbeid vi skal slippe likevel. Det er et arbeid vi skal gjøre hver dag, og som vi gjør hver dag. Det er viktig for regjeringen, for meg og for Arbeiderpartiet at vi står opp for akademisk frihet, for tillit til forskning og også for akademisk frihet i samarbeid vi har med andre land, som f.eks. Fulbright-programmet. Der har vi nå opplevd en viss usikkerhet om hvilke forskningsområder som skal inngå, og vi har vært tydelig på at for oss er akademisk frihet helt grunnleggende.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg er glad for at Venstre og statsråden deler ambisjonane om at Noreg i framtida må vere ein leiande kunnskaps- og forskingsnasjon. Eg tvilar for så vidt heller ikkje på statsråden sine ambisjonar og ønske om å lykkast med det, også når ein arbeider med budsjetta og den statlege innsatsen på forsking, men noko vi har sett dei siste åra, er at vi på forskingsområdet i Noreg lir under det velkjente sektorprinsippet. Det betyr at forskingsmidlane kjem frå mange departement, ulike departement, som vi har opplevd ikkje har prioritert forsking spesielt høgt i sine sektorar. Det har tvert imot ofte blitt salderingspost. Innanfor dei næringsretta departementa, innanfor kommunal og innanfor andre sektorområde opplever vi at forsking ikkje blir prioritert. Kva tenkjer statsråden kan gjerast for at vi greier å snu den trenden i åra framover?

Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg mener nok at sektorprinsippet i sum gjør oss bedre i stand til å finansiere forskning enn om all finansieringen skulle gå over Kunnskapsdepartementets budsjett. Jeg tror representanten har rett i at vi kan bli enda bedre på å koordinere på tvers av departementer, på det å sammen oppfylle våre mål, slik de framgår av langtidsplanen for forskning. Det er noe jeg jobber med i budsjettarbeid og i regjering. Enkelte departementer har økt sin forskningsfinansiering, andre har flatet mer ut. Det er et viktig arbeid som jeg tror må bygge på at sektorprinsippet skal bestå, men der vi i enda større grad kan jobbe systematisk med at alle departementene sammen oppfyller våre felles ambisjoner.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

E lise Waagen (A) []: Det er gledelig at det åpenbart er så høye ambisjoner på vegne av forskningen i denne salen. Flere representanter og partier har vært oppe her og vist at man ønsker å ha økt investering på forskning, men det har også blitt tegnet et bilde av at dette ikke er noe vi bruker så mye penger på her i Norge, eller at vi ikke nødvendigvis fullfører de ambisjonene vi har satt oss. Det er et ganske feilslått bilde.

Det er all grunn til å være rak i ryggen på vegne av Norge som forskningsnasjon. Det er faktisk sånn at vi er blant landene i verden som bruker mest offentlige penger på høyere utdanning og forskning. Vi stiller faktisk i særklasse internasjonalt når vi ser på offentlige utgifter som andel av fastlands-BNP. Da er det bare fem andre land i OECD som bruker mer penger på høyere utdanning enn Norge.

Fra denne talerstolen er det blitt vist til det man nå gjør i andre land, av dem andre nordiske land, der man bl.a. har store stiftelser som er med og bidrar. Likevel skal vi også her skal være ganske rake i ryggen med tanke på hva vi gjør i regi av det offentlige i Norge. Det er faktisk sånn at FoU i Norge totalt sett har en høyere grad av offentlig finansiering enn i både Sverige og Finland. Det betyr ikke at vi er i mål. Vi trenger å øke næringslivets andel i FoU, og selvsagt skal vi også følge opp gjennom offentlige budsjetter, men derfra til å si at dette ikke er ambisiøst, eller at vi ikke følger opp, er rett og slett feil, for Norge ligger faktisk i front med de midlene vi bruker.

For Arbeiderpartiet er lik rett til utdanning og en offensiv og forutsigbar satsing på forskning et grunnleggende mål. Det følger vi opp med denne meldingen, for høyere utdanning gir frihet og innsikt og kvalifiserer for arbeid. Vi hegner om den akademiske friheten og kunnskapen som egenverdi.

Jeg er glad for at det er en enstemmig komité som i denne innstillingen nettopp slår ring rundt den akademiske ytringsfriheten i en verden hvor vi nå ser at den ikke blir tatt for gitt. Vi har et forskningssystem som skal danne grunnlag for nettopp den frie forskningen, og vi vet at dette er et grunnleggende premiss i et demokrati.

Et godt forskningssystem har blitt enda bedre med denne meldingen. Med det følger Arbeiderpartiet opp viktig satsing på forskning, som jeg vet at vi også kommer til å følge opp i årene som kommer. Det er gjennom forskningspolitikken vi skal løse framtidens utfordringer, og denne meldingen er med på å løse nettopp det.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er ingen grunn til å være flau over det vi holder på med i Norge, for vi har, som et veldig lite land i verden, noen fremragende miljøer på faktisk ganske mange og særdeles viktige områder. Likevel: Når man sier at vi er helt der oppe, tror jeg det er en sannhet med noen modifikasjoner, for vi har ganske mye å gå på. Vi har fryktelig mye å gå på når det gjelder at de offentlige midlene våre utløser privat forskning. Det er derfor Høyre vil ha en helhetlig tilnærming til hvordan vi skal løse et samfunnsoppdrag – hvordan vi tverrsektorielt og på tvers av det offentlige og det private kan tilnærme oss en utfordring og si at dette skal vi løse i fellesskap, sånn at samfunnet som helhet løser det.

Det er også en overdrivelse å si at vi ligger godt an når kunnskapstyngdepunktet i verden flytter seg, når Norge og Europa ligger langt bak Asia og USA. Vi sakker akterut på veldig mange områder. Vi klarer ikke lenger å være lengst framme i skoen på områder der vi har naturlige fortrinn.

En behøver heller ikke å være syk for å bli bedre. Vi kan alltid bli bedre, og fram til nå har regjeringen ikke vist høye nok ambisjoner for at vi skal nå langt nok – for at vi skal nå målene våre og løse de store utfordringene vi står overfor, og for at vi skal kunne utløse det fantastiske potensialet vi har i våre fremragende miljøer. Det er heller ingen grunn til ikke ytterligere å øke ambisjonsnivået. Det er jo bare da vi kan løse utfordringene. Det er da vi kan skape arbeidsplassene vi trenger i morgen og løse utfordringene med at vi har for få folk, at mange blir eldre, og at vi må gjennom det grønne og det digitale skiftet.

Når vi vet at forskningen er løsningen på det hele, kan en ikke vente med å komme med konkrete forslag. Det trenger vi nå, og vi trenger et offentlig-privat samarbeid på en helt annen måte enn vi har sett i Norge til nå, og vi er nødt til å kommersialisere langt mer av forskningen som foregår, også i UH-sektoren.

Elise Waagen (A) []: Man trenger åpenbart ikke være syk for å bli bedre, men vi må være ærlige om hva som faktisk er tilstanden for Norge. Vi ligger høyt internasjonalt når vi ser på hva vi bruker av offentlige penger, både på høyere utdanning og i forskning. Vi er faktisk i en særklasse. Så skal vi være de første – mest framoverlente og langt framme i skoa – til også å få næringslivet med på laget. Hvis vi nå først skal skue litt tilbake og se etter hvordan det egentlig har stått til med investeringene på både høyere utdanning og forskning, så er det verdt å minne om at under Solberg-regjeringen var faktisk sektoren utsatt for ABE-kutt på 1,2 mrd. kr, og for inneværende periode har Høyre foreslått ABE-kutt tilsvarende 855 mill. kr. Det er å ta med den ene hånden og gi med den andre.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Da vil jeg bare få lov til å orientere om at den sittende regjeringen nå endrer og reverserer sin egen løsning med egenbetaling på gjenopptak av eksamen. Så det å komme og si at man ikke kutter i UH-sektoren på egen vakt, er feil. Dernest er det sånn at under regjeringen Solberg stabiliserte bevilgningene til forskning seg på et høyt nivå. Det har NIFU til og med en rapport på. Så det er ingen grunn til å se ned på det som ble gjort i den perioden. En annen ting er at de flotte resultatene den sittende regjeringen høster av Norges EU-forskning, er bevilgninger som kom på forrige vakt. Det er sånn forskning er. Derfor er jeg så opptatt av at vi skal ha høye ambisjoner alle sammen, og at vi skal framsnakke forskning, både det som skjer på kort sikt og på lang sikt.

Så må vi være ærlige om at vi må endre pengebruken. Det hjelper ikke å bruke mye penger hvis vi ikke får resultater. I Norge har vi resultater, men vi har ikke mange nok resultater. Vi kan godt få flere og bedre. Ikke minst er vi ikke gode nok til å kapitalisere på all den forskningen vi har. Derfor nytter det ikke å lene seg tilbake og si at vi er gode nok, for vi kan bli langt bedre.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 19 og 20.

Forrige kapittel
Neste kapittel