Presidenten [12:25:47 ]: Etter ynske
frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den
fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [12:26:12 ] (ordfører for saken):
Takk til komiteen for arbeidet i en sak som omhandler store og viktige
spørsmål for helsetjenesten vår. Her snakker vi om bærekraft og
kapasitet, om hvordan vi skal klare å møte et økende behov for helsehjelp med
færre tilgjengelige hender og stadig mer komplekse pasientbehov.
Forslagsstillerne peker på flere grep de mener
må til: ta i bruk mer kapasitet hos private aktører, få på plass
ny teknologi raskere, utdanne flere helsearbeidere og gjennomgå
ansvarsfordelingen i helsetjenesten. Forslagsstillerne har gjort
en god jobb med å kartlegge symptombildet i helsetjenesten, men
som vi vet fra helsetjenesten, er det ikke alltid så enkelt å gå
rett fra observasjon til rask kur i møte med en kompleks diagnose,
særlig når vi står overfor et så sammensatt system.
Komiteen har behandlet saken, og et flertall
viser til at flere av forslagene allerede er under arbeid eller
til vurdering. Mange av disse temaene er en del av arbeidet med
Nasjonal helse- og samhandlingsplan og pågående politikkutvikling.
På den bakgrunn går flertallet imot forslagene.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at helsetjenesten skal
være bærekraftig og tilgjengelig. Det betyr at vi må tenke nytt,
men vi må også stå fast ved noen viktige prinsipper. Kristelig Folkeparti
mener det offentlige helsevesenet skal være grunnmuren. Det betyr
ikke at alt skal løses i offentlig regi. Vi mener det er klokt å
bruke ideelle og private aktører der de har bedre tilgjengelighet
og kapasitet innenfor rammer som sikrer likebehandling og rettferdig
fordeling.
Vi må også bruke ressursene smartere. Det handler om
bedre bruk av teknologi, det handler om samspillet mellom sykehus,
fastleger og kommuner, og det handler om å løfte hele laget, ikke
bare ett og ett ledd.
Kristelig Folkeparti støtter tilrådingen i
saken, men vil samtidig understreke viktigheten av å bruke både
de teknologiske og menneskelige ressursene våre godt og sørge for
at helsetjenesten er bærekraftig, ikke bare økonomisk, men òg menneskelig.
Og i denne runden har representant Bjuland
lært og vil derfor ta opp forslagene i saken.
Presidenten [12:28:27 ]: Då har representanten Hadle
Rasmus Bjuland teke opp dei forslaga han refererte til.
Even A. Røed (A) [12:28:40 ] : Det er viktigere enn noen gang
at vi sikrer at vår felles helsetjeneste henger sammen. Sammen må
vi bidra til at vi bruker ressursene så effektivt som mulig for
å få ned ventetidene. Det som har skjedd siden dette, og for så
vidt det forslaget vi behandlet tidligere i dag, ble sendt inn,
er at ventetidene nå er ikke bare på vei ned, men de har i mange
tilfeller gått ned, og gjennom ventetidsløftet har det blitt gjort
grep både økonomisk, organisatorisk og knyttet til hvordan vi bruker
både ideelle og private.
Det er ingenting i veien med at helsetjenesten
i perioder hvor det er stort behov for det, benytter seg av ledig kapasitet
hos private. Det har vi også åpnet for, men det har også vært åpnet
for å bruke utstrakt kvelds- og helgeåpne poliklinikker, som gjør
at personell som ønsker det, kan jobbe ekstra i den offentlige helsetjenesten
også. Når vi vet at det er mange som jobber i både det offentlige
og det private, er det bra at de også kan bruke sin kapasitet i
det offentlige.
Denne regjeringen har vært opptatt av at vi
ikke vanner ut den offentlige helsetjenesten, at ansvaret er tydelig
plassert, og at det er de faglige vurderingene av kapasitet og behov
som avgjør hvorvidt vi skal benytte oss av offentlige eller private
tilbud. Det må da være en forutsetning at det som er sykehusenes
behov, faktisk er pasientenes behov. Sykehusene er til for å behandle
pasienter. Derav må også de faglige vurderingene gjøres opp knyttet
til hva som er pasientenes behov.
Når det i Stortinget skal vedtas at man skal
bruke mer eller mindre private tjenester eller settes av enkeltsummer
for å øke andelen som brukes av private helsetjenester, er det egentlig
bare ideologisk drevet. Det er ikke faglig drevet. Det som er den
pragmatiske løsningen, er å finne en middelvei, og den mener jeg
arbeiderpartiregjeringen har klart å finne. Målet er at vår felles helsetjeneste
skal være en samlet helsetjeneste, der folk får behandling prioritert
etter demokratisk vedtatte prioriteringskriterier, der det ikke
er private aktørers ønske om å bidra som styrer hvorvidt de skal
levere tjenestene, men styres av det reelle behovet for å bruke
private helsetjenester i helsetjenestene våre. Da vil vi sikre oss
at helsetjenesten i framtiden er effektiv og rettferdig fordelt,
offentlig finansiert og offentlig styrt – ikke styrt ut fra ønsket
om å bidra, men etter hvilket behov det er. Da styres det også etter
pasientens beste.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:31:25 ] (komiteens leder): Det
er en slags tråd gjennom en del av de sakene vi behandler i dag.
Det er mye av de samme utfordringene som pekes på, og mye av de
samme løsningene vi presenterer fra våre ulike politiske standpunkter.
Takk til Fremskrittspartiet for å fremme dette forslaget. Det viser
hvor ulikt vi her i stortingssalen ser på hvordan vi skal løse de
store utfordringene fremover, og så får velgerne mulighet til å
avgjøre 8. september om de ønsker en regjering som har en annen
løsning enn dagens regjering, en regjering som ikke skal samarbeide
med Rødt og SV om å få flertall for budsjetter og politikk, som
jo er partier som ønsker å fase ut kommersielle aktører, og som
ønsker at den offentlige helsetjenesten kun skal handle om offentlige
sykehus. Det mener ikke Høyre.
Vi mener at vi skal ha en sterk offentlig helsetjeneste,
det har jeg også sagt tidligere i dag, men det er helt åpenbart
at vi må løse utfordringene sammen, også i et samarbeid med private
og ideelle aktører. Vi kan ikke bruke dem som en redningsplanke
når det er krise. Jeg vil si at ventetidsløftet er en slags kriseløsning
på feilslått arbeiderpartipolitikk i tre år, hvor man ikke hadde
ambisjoner om å få ventetidene ned, og man innså ett år før valget
at dette er problematisk – det er jo dypt problematisk for de menneskene
det gjelder, som ikke får helsehjelp, som står i kø, og som venter.
Det er prisverdig at det gir resultater, men
det er resultater som er skapt av det både tillitsvalgte og ansatte er
bekymret for. Noen har til og med kalt det rovdrift på ansatte.
Det er mange som er bekymret for at belastningen har vært svært
høy i sykehusene, spesielt nå, knyttet til ventetidsløftet. Det
er også veldig mange som er bekymret for at det oppstår nye køer,
litt usynlige køer, interne køer på sykehusene. Det som hjelper
for pasienter, er en operasjon eller en behandling. Det er ikke
den første konsultasjonen når du krysses av på listen som er fullføring
av å få hjelp for et stort helseproblem.
Nå behandler vi representantforslag etter representantforslag.
Det er bra, men de store linjene i disse spørsmålene legger vi i
budsjettene og i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som denne
regjeringen har lagt frem, og Nasjonal helse- og sykehusplan, som
vår regjering la frem. Jeg vil derfor peke på at Høyre vil støtte
forslagene, og jeg vil ta opp de forslagene, men vi støtter ikke
de andre forslagene i saken.
Presidenten [12:34:28 ]: Representanten
Tone Wilhelmsen Trøen har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [12:34:46 ] : Dette forslaget handlar om
ei berekraftig og meir effektiv helseteneste. Eg vil innleiingsvis
seia nokre ord om at eg meiner debatten om kva ei helseteneste eigentleg
er, vert veldig smal. Helsetenesta, og spesielt spesialisthelsetenesta,
har eit oppdrag som går langt utover den daglege drifta. Dei er heilt
sentrale i den norske velferdsmodellen og i den nasjonale beredskapen.
Spesialisthelsetenesta er vår aller største velferdsteneste. Ho
er òg viktig for å jamna ut levekår. No får vi ein ganske smal debatt
om venteliste og pasientbehandling, det er veldig viktig, men vi
må òg sjå det i eit større lys.
Når Høgre og Framstegspartiet kritiserer dagens
regjering for å ikkje bruka nok kommersielle og andre private og
meiner, som eit forslag, at vi skal ta i bruk all ledig kapasitet
hos private, er det ganske oppsiktsvekkjande. Ein kan sjå på tala
for korleis bruken av private, ideelle og kommersielle har vore
– dette kan ein lesa i rapporten frå avkommersialiseringsutvalet,
statistikken der treng ein iallfall ikkje å vera ueinige om. Der
står det at i 2022 brukte ein 5 pst. kommersielle og 6 pst. ideelle
i spesialisthelsetenesta. I 2017, da Høgre og Framstegspartiet styrte,
var det akkurat same prosentandel for kommersielle og 1 pst. meir
ideelle – 7 pst. Så om det er noko ein skulle vera bekymra for,
er det nedgangen av ideelle private. Bruken av kommersielle er ganske
stabil.
Når ein da lagar ein veldig stor debatt om
at her er ein så veldig ueinige om bruk av kommersielle, og at ein har
heilt andre løysingar, er det ikkje truverdig. Eg er mykje meir
bekymra for ein del andre velferdstenester der det er veldig stor
bruk av kommersielle, f.eks. innan barnevern, der over 50 pst. er
i privat regi, og der vi verkeleg har behov for å styrkja det offentlege
tilbodet.
På helseområdet er det viktig at vi styrkjer
det offentlege tilbodet. Vi har i dag, etter Senterpartiets syn, eit
ganske fint nivå for bruk av private løysingar – som vi skal styra
gjennom samarbeid og avtaler med det offentlege, og ikkje slik Høgre
og Framstegspartiet meiner, at det skal vera fritt fram i ei ordning
som den vi skal diskutera i neste sak. Desse pengane som går til
private, kjem jo ikkje med ekstraløyvingar. Det vert tatt frå dei
offentlege sjukehusa, noko som gjer at vi snart kan vera på brestepunktet
med tanke på om det offentlege vert ein attraktiv arbeidsplass for
alle dei gode helsefolka vi har i dette landet.
Eg tar opp forslaga Senterpartiet er med på.
Presidenten [12:37:50 ]: Representanten
Kjersti Toppe har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) [12:38:04 ] : Det var morsomt å høre på
foregående taler. Hun pratet om 2017 og andelen kommersielle og
andelen private, men verden så jo helt annerledes ut med tanke på
hvor lange ventelister vi hadde i landet, og det var fordi man var
positiv til å åpne opp for at private skulle få flere muligheter.
Fremskrittspartiet har fremmet dette forslaget
fordi vi ser at helsevesenet står overfor en varslet bemanningskrise
som allerede merkes i hverdagen. Sykepleiere er den yrkesgruppen
det er størst mangel på i Norge. Nav anslår at vi mangler nærmere
14 000 helsearbeidere, og ifølge perspektivmeldingen kan vi komme
til å trenge over 180 000 fram mot 2060.
Dette er ikke bærekraftig, og derfor må vi
handle nå og se på nye løsninger og muligheter. For det første:
Vi må utdanne flere selv. Norge har et ansvar for å dekke mer av
eget behov. Derfor har vi i Fremskrittspartiet satt av penger til
flere LIS1-plasser i vårt alternative budsjett, og vi støtter en
betydelig satsing på helseutdanning. Vi må også organisere tjenestene
smartere. I dag bruker vi ikke ressursene våre effektivt nok. Ortopeder
i det offentlige opererer to til tre hoftepasienter i uken, mens
de i det private kan operere fire til seks om dagen – samme lege,
samme kompetanse, men helt ulik effektivitet. Det viser at problemet
ikke bare er kapasitet, men også hvordan vi organiserer og gjennomfører.
Teknologibedrifter som Deepinsight har vist
at kunstig intelligens kan øke operasjonskapasiteten, redusere ventelister
og frigjøre tusenvis av arbeidstimer. Dette har allerede fungert
veldig bra på Lovisenberg. Hvorfor kan vi ikke ta det i bruk på
flere sykehus? DNV Imatis, som brukes for å kunne jobbe smartere
og bedre ved Sykehuset Østfold, har vært bra både for de ansatte og
for pasientene, og funker som bare det, men det er fortsatt vanskelig
å få det inn på flere av sykehusene våre.
I motsetning til Senterpartiet, som ikke vil
bruke mer penger, har Fremskrittspartiet ønsket å bruke mer penger
slik at vi kan bruke den ledige private kapasiteten, og har foreslått
over 1,2 mrd. kr ekstra til sykehusene og til kjøp hos private.
Og som sagt, for Fremskrittspartiet handler ikke dette om ideologi,
det handler om pasientene og om å få mest mulig igjen for pengene
og mest mulig behandling.
Samtidig med anbudssystemet i helsesektoren
gjennomgås rotet rundt rusfeltet i Helse sør-øst, og ekskludering
av nye aktører i fristbruddordningen skaper usikkerhet og hindrer
innovasjon. Staten må være en seriøs og forutsigbar bestiller, ikke
en bremsekloss.
Jeg mener tiden er inne for en helhetlig reform.
Vi trenger flere helsearbeidere, ja, men vi må også bruke de vi
har, smartere. Vi må løfte teknologien, rydde opp i anbudssystemet
og legge til rette for at både offentlige og private aktører kan
bidra. Dette er realistiske, ansvarlige og nødvendige grep for å
møte framtidens helseutfordringer.
Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiets
har alene.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud
har teke opp dei forslaga han refererte til.
Seher Aydar (R) [12:41:13 ] : Løsningen for å sikre et bærekraftig
helsevesen er ikke å åpne for flere kommersielle aktører, slik Høyre
og Fremskrittspartiet vil. Vi må heller styrke vårt felles helsevesen,
et helsevesen der alle er sikret helsehjelp helt uavhengig av geografisk, sosial
og økonomisk bakgrunn.
Fellesskapets midler må bli brukt til å ruste
opp bemanningen, styrke de offentlige helsetjenestene våre og ikke
minst sørge for bedre arbeidsplasser for folk som jobber i sykehusene
våre.
Velferdstjenesteutvalget ble nevnt her. Jeg
har lyst til også å vise til en annen statistikk som kommer fram der.
Hvis vi ser på spesielt kommunehelsetjenesten, ser vi en enorm vekst:
en større vekst av utenlandske oppkjøpsfond på bekostning av ideelle
aktører. Det er først og fremst de ideelle som blir spist opp av
de kommersielle, så det virker som dette ikke nødvendigvis handler om
alle gode krefter, men om kommersielle krefter, også på bekostning
av ideelle, med negative konsekvenser for det offentlige.
Når kommersielle får penger gjennom det offentlige,
skaper det større rom for at de vokser. Samtidig tilbyr de tjenester
til folk som kun kan betale for det. Det er penger som var ment
til fellesskapet, og vi må ikke glemme at hele poenget med de helsekronene
er at folk skal få mest mulig helse. De offentlige sykehusene våre
har et samfunnsoppdrag. Det er det som skiller de offentlige sykehusene
våre fra alle de andre. De har et samfunnsoppdrag, og det er et
oppdrag de kommersielle aktørene ikke har. Det tror jeg vi glemmer
litt når vi hører på Fremskrittspartiet og Høyre. Det er viktig
å huske, for det er sånn det er.
Så har jeg lyst til å referere fra Sykepleierforbundets høringsinnspill,
der de sier at private helseaktører ikke er løsningen for å redusere
belastningen på det offentlige helsevesenet. Jeg skal sitere:
«Konkurranseutsetting og profittbasert
privatisering er etter NSFs syn ikke forenlig med prinsippet om
god ressursutnyttelse, lik tilgang til helsetjenester, forsvarlig
arbeidsmiljø og tariffestede rettigheter for de ansatte.»
Det er Rødt helt enig i. Det er verdt å minne
om at de kommersielle er avhengige av de samme ressursene og det
samme personalet som det offentlige, og at forslaget fra Fremskrittspartiet
ikke har støtte blant de folkene som jobber i helsevesenet vårt.
Til slutt: Jeg klarer ikke å dy meg og har
lyst til bare å si noe om det representanten Trøen var inne på,
om at ventetidsløftet er et krisetiltak for en arbeiderpartipolitikk
som ikke har fungert. Jeg må si at det er mye jeg har kritisert
denne regjeringen for, men veldig mange av problemene ble jo skapt
i den regjeringen som Høyre ledet tidligere, og som dessverre ble
litt videreført. Problemene er mye eldre enn denne regjeringen.
Det er skiftende regjeringer som har ansvaret for dem, men det må absolutt
ryddes opp.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:44:19 ] : La meg først si
at vi er heldige i Norge, for vi har sannsynligvis blant de aller
beste helse- og omsorgstjenestene i verden. Det er ikke tilfeldig
at det har blitt sånn. Det er et resultat av politisk arbeid, politiske
reformer, evne til å satse og at man hele tiden har bygget ut velferdsstaten bit
for bit og steg for steg basert på noen viktige verdier, bl.a. at
alle skal ha tilgang til gode tjenester, at tjenestene skal være
tilgjengelige over hele landet, og at det skal være dyktige fagfolk
som jobber der.
Vi har utfordringer i vår helsetjeneste. Det
er ingen tvil om at ventetidene har vært altfor lange for for mange
pasienter. Det er ingen tvil om at det enkelte steder er altfor
vanskelig å få tak i helsepersonell. Det er helt sikkert eksempler
på helsepersonell som ikke opplever å ha en god arbeidshverdag.
Derfor må vi kontinuerlig være opptatt av hvordan vi kan fornye,
forsterke og forbedre helsetjenestene våre, slik at de også i framtiden skal
kunne være verdens beste. Det fortjener den norske befolkningen.
Så har jeg lest Fremskrittspartiets forslag
med interesse og sett på: Hva er det her som er nytt, hva er det vi
er enige om, og hva er det vi er uenige om?
La meg knytte noen kommentarer til noen av
forslagene. Jeg er for at vi samarbeider med ideelle og private for
å redusere ventetidene i sykehusene, og det gjør vi også. Bare siden
ventetidsløftet ble inngått, er det inngått avtaler for over 300 mill.
kr for private. Der hvor det er særskilte ventetidsutfordringer,
er det – så vidt meg bekjent – ikke slik at private står klar med
et tilbud som det offentlige ikke har. Hvis dette skulle være feil,
vil jeg oppfordre de private aktørene til snarest å ta kontakt med
sitt nærmeste offentlige sykehus, for jeg er ganske sikker på at
de vil være interessert i å nyttiggjøre seg av den kompetansen og
kapasiteten.
Så står det at vi skal gjennomgå ansvarsforholdene. Vel,
vi har jo jobbet intenst med ansvars- og oppgavedeling. Det har
vært en egen gruppe i ventetidsløftet der alle fagforeningene som
utgjør ventetidsløftet, har vært med, hvor vi har vært enige om
både premisser for ansvars- og oppgavefordeling og eksempler på
oppgaver som kan deles. Dette er nå sendt ut i sykehusene for implementering.
Hvis representantene er opptatt av det store bildet når det gjelder
ansvarsdeling – hvem gjør hva av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
– er nettopp det reforminitiativet vi nå har tatt for å bygge ned
barrierene mellom disse tjenestene, svaret på det.
Så ønsker representantene at vi skal ta i bruk
ny teknologi, og det er jeg helt enig i. De teknologiene representantene
viser til, er jo gode, flotte teknologier som tas i bruk i våre
felles sykehus nå. Vi har også hatt en egen arbeidsgruppe i ventetidsløftet
som de samme partnerne har vært med i, som også har identifisert
et tjuetalls teknologier som er nøkkelferdige, som er hyllevare,
og som raskt kan tas i bruk. Jeg forutsetter at når vi har styrket sykehusene
med nesten 6 mrd. kr i år, må deler av dette også brukes til å ta
i bruk ny teknologi.
Så masse av dette jobber vi med, men forutsetningen
må være at det er fellesskapets sykehus som prioriterer ressursbruken.
Det er da vi får rettferdighet i tjenestene.
Presidenten [12:47:22 ]: Det vert replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [12:47:40 ] : Senterpartiet har lagt inn
eit forslag der vi ber regjeringa om å følgja opp rapporten frå
Grimstad-utvalet og fremja ein plan for vidare opptrapping av norsk
medisinutdanning. Bakgrunnen er det faktum at det no er veldig vanskeleg
å få tak i spesialistar ved norske sjukehus, ikkje berre ved lokalsjukehus,
med òg ved dei store universitetssjukehusa. Dette er kanskje det
viktigaste grepet vi sjølve kan ta for å gjera situasjonen litt
betre og gjera det litt tryggare i framtida.
Grimstad-utvalet hadde ei tilråding om at vi
måtte auka til 80 pst. utdanning i Noreg. Spørsmålet mitt til statsråden
er korleis regjeringa følgjer opp rapporten frå Grimstad-utvalet.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:48:33 ] : Takk for et viktig
spørsmål.
Det er, som representanten sier, helt avgjørende
at vi utdanner nok helsepersonell, herunder leger, for å opprettholde
en helsetjeneste i verdensklasse. Regjeringen, slik den så ut for
inntil noen måneder siden, med Senterpartiet, har langt på vei fulgt
opp Grimstad-utvalgets rapport gjennom å øke kapasiteten i utdanningen, og
målet vårt er at vi skal fortsette å øke kapasiteten. Det er fortsatt
noe avvik fra det som er målbildet litt fram i tid, og det antall
plasser vi har i dag.
Spørsmålet om hvor mange utdanningsplasser
en etablerer, er noe man rett og slett må komme tilbake til i de
årlige statsbudsjettene. Jeg husker ikke akkurat tallet, men vi
er i hvert fall godt på vei mot Grimstad-utvalgets anbefalinger.
Vi er likevel ikke ferdige; vi må fortsette å prioritere dette i
de budsjettprosessene som kommer framover.
Kjersti Toppe (Sp) [12:49:23 ] : Eg vil ønskja statsråden lukke
til med det, for det er veldig viktig. Vi er ikkje heilt i mål,
men det har vorte betre.
Eg har òg eit spørsmål som gjeld noko av det
same. Det gjeld utdanning av generalistar i sjukehus. Eg var på besøk
på Stord sjukehus, eit lokalsjukehus i Hordaland, der det var ein
klar beskjed til meg om at dette måtte eg ta opp, for det er, slik
eg forstår det, ikkje attraktivt nok for unge legar gå inn i ei
generalistutdanning, sjølv om det er tilrettelagt for det – ein
får altså ikkje nok søkjarar. Det er alvorleg dersom det stemmer.
Eg har ikkje gått inn i detaljane, men eg vil iallfall spørja statsråden
om han ser på korleis dette med å utdanna generalistar på sjukehus
er i prosess, og om han er einig i at det er viktig.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:50:26 ] : Svaret på det er
ja. Som jeg også sa til representanten Mossleth tidligere, er det
noe vi vil prioritere, for vi er helt avhengige av det, egentlig
i alle deler av helsetjenesten vår, men det er spesielt viktig på
de mindre stedene og de mindre sykehusene. Vi har vært tydelige
overfor helseforetakene på at de skal prioritere å bygge opp den
kapasiteten som er nødvendig, og hvis det er behov for andre tiltak
for å sørge for at det faktisk skjer, er vi positive til det.
Jeg kjenner ikke det konkrete eksempelet fra
Stord sykehus, så det får vi eventuelt undersøke nærmere, men ja
til generalistkompetanse. Det er avgjørende for å opprettholde et
godt tjenestetilbud over hele Norge.
Bård Hoksrud (FrP) [12:51:25 ] : Statsråden har pratet mye
om ventetidsløftet. Hva tenker statsråden om at man gjennom helseforetakene
nå betaler 5 000 kr ekstra i timen per time for en lege? Det betyr
at hvis en lege jobber ti søndager og ti lørdager og har ti timer hver
dag, så tjener den altså en halv million kroner ekstra bare i overtid.
Det er ledig kapasitet i det private, som sannsynligvis er mye billigere,
men fordi man er så imot private, eller i hvert fall skeptisk til
private, velger man altså å bruke så mye offentlige penger som man egentlig
kunne brukt bedre ved å få mer pasientbehandling ved å bruke det
private.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:52:06 ] : Lønn er et forhold
mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Da tallet 5 000 ble nevnt i
mediene fra en av de private aktørene, sjekket jeg litt rundt, bl.a.
med Legeforeningen. De sier at de overhodet ikke kjenner seg igjen
i de tallene, og at deres medlemmer har inngått avtaler på langt
lavere nivåer enn det. Men det er, som sagt, et forhold mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker.
Det jeg synes er litt rart, er at Fremskrittspartiet,
og for så vidt også partiet Høyre, er veldig indignert over at jeg
lar ansatte som jobber i det offentlige, få lov til å jobbe ekstra
100 pst. frivillig mot god betaling, mens de synes det er helt greit
at de selger fritiden sin til de private. Jeg har ikke noe imot
at de selger fritiden sin til private heller, men jeg mener det
i hvert fall må være sånn at de får muligheten til å bidra ekstra
i de offentlige sykehusene, der de faktisk jobber.
Vi har sannsynligvis aldri kjøpt mer privat
kapasitet enn det vi gjør nå, og på de områdene der det er størst ventetidsutfordringer
i det offentlige sykehuset nå, har ikke det private nok å stille
opp med. Hadde de det, hadde helseforetakene våre brukt mer av den
kapasiteten, det er jeg helt trygg på.
Bård Hoksrud (FrP) [12:53:10 ] : Jeg synes det er kjempebra
at leger og annet helsepersonell i det offentlige får muligheten
til å jobbe ekstra, men veldig mange av dem er frustrerte og føler
at det ikke lenger er frivillig, og at det faktisk blir en tvang
å jobbe. Den frivilligheten føler man kanskje ikke at er så frivillig.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden. Vi
har nå hatt en anbudsprosess i Helse sør-øst. Det ser nesten ut
som en slagmark hvor det ser ut som Helse sør-øst står igjen som
en brennende ruin på slutten. Først tapte de rettssak mot dem som
egentlig vant anbudet, og så har de tapt mot dem som tapte anbudene,
og man vet vel egentlig ikke helt hvor man står.
Spørsmålet nå er hvordan statsråden har tenkt
å følge opp dette, og hvordan vil dette kunne risikere at det går
ut over pasienter som trenger behandling – det at man nå kanskje
må betale mye mer penger enn det man egentlig hadde forutsatt, og
det som lå inne i budsjettene – og kan det gå ut over andre pasienter?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:54:10 ] : Det er noe med
den anbudsprosessen som ikke skulle vært sånn, og derfor har den
vært gjenstand for en rettsprosess også. Det er Helse sør-øst som
har planlagt og gjennomført den anskaffelsen og må lære av det,
selvfølgelig.
Det er ikke bra når det blir såpass mye usikkerhet, først
og fremst for pasientene, men jeg vil også si for de ansatte og
de private virksomhetene i seg selv, fordi alle fortjener mest mulig
forutsigbarhet. Alle får gå i seg selv og lære av de feilene som
er gjort.
Det gjennomføres også andre anbudsprosesser
som går veldig bra, og det er nå engang sånn at når vi skal bruke
milliarder av skattebetalernes penger på å kjøpe private tjenester,
må vi følge spillereglene som er norsk i lov. Da må det være konkurranse
mellom tilbydere, som sikrer at vi får det beste tilbudet til lavest
mulig pris, at det er høy kvalitet, at vi er sikre på at det er
dyktige folk som står bak dette. Jeg er helt åpen for og vårt parti
har på sitt landsmøte gått inn for å se på om det er måter å forbedre
dette systemet på. Det kan vi gjerne diskutere, men nå må denne
konkrete anskaffelsen få gå sin gang.
Bård Hoksrud (FrP) [12:55:14 ] : Det er jo ikke bare denne
prosessen i Helse sør-øst som har vært skandaløs. Også når det gjelder
rehabiliteringsfeltet var man i full gang og holdt på med noe av
det samme. Det har Helse sør-øst nå valgt å stoppe opp. Det har
vært varsler mot ledelsen i Helse sør-øst og varsler mot ansatte
i Helse sør-øst rundt en prosess som fra utsiden ser ut som amatørskap,
og som en så stor virksomhet som Helse sør-øst åpenbart ikke burde
ha klart å komme inn i.
Hvordan følger statsråden konkret opp dette
nå for å sørge for at det ikke skjer igjen? Det er statsråden som er
øverste ansvarlige og lar dette få lov til å holde på. Det kan få
store konsekvenser både for ansatte og ikke minst for pasienter,
spesielt innenfor rehabiliteringsfeltet, hvor man nå egentlig ikke
vet hva som kommer til å skje den neste tiden eller når et eventuelt
nytt anbud kommer.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:56:08 ] : Det er helseforetakene
som gjør disse anbudsprosessene, og som må svare for de feilene
som eventuelt er gjort. Når det gjelder anskaffelsen på rusfeltet,
er det noe som går for domstolene, så den saken må bli avsluttet
først, og så får vi se på om det er noe ved dette, lærdommer ved
dette, som gjør at vi også skal se over regelverk, praksis eller hvordan
det fungerer.
Man kan gjerne trekke fram de tilfellene hvor
det ikke har fungert så bra, men det er også mange anskaffelser
og anbudsrunder som fungerer utmerket godt. Det er litt viktig å
huske på det også.
Jeg er grunnleggende positiv til at også ideelle
og private får bidra, men da er det veldig viktig at det er ordentlig
konkurranse, som sagt, og at vi sørger for at skattepengene brukes
på en mest mulig effektiv måte. Det er mange fordeler med å ha langsiktige
avtaler, og en del av disse anbudsprosessene er kontrakter over
tid. Helseforetakene må vurdere hva som er hensiktsmessig avtalelengde,
litt avhengig av hvilken anskaffelse det er snakk om. Det viktigste
er at pasientene våre får god helsehjelp.
Presidenten [12:57:11 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se voteringskapittel