Stortinget - Møte mandag den 26. mai 2025 *

Dato: 26.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 356 S (2024–2025), jf. Dokument 8:199 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 26 [17:44:04]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Stig Atle Abrahamsen og Himanshu Gulati om nivådeling i skolen (Innst. 356 S (2024–2025), jf. Dokument 8:199 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten sånn: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Grete Wold (SV) [] (ordfører for saken): Først må jeg benytte anledningen til å takke komiteen, komiteråd og sekretariat for nok en gang både effektivt og grundig arbeid og samarbeid i en meget hektisk tid.

Denne saken er et representantforslag fra Fremskrittspartiet der man ønsker å iverksette forsøk med faglig nivådeling i basisfagene på skolen og nødvendige lovendringer for å sikre alle elever en rett til tilpasset opplæring gjennom nivådelt undervisning.

Komiteen er som forslagsstillerne opptatt av at alle elever skal oppleve mestring og ha et godt læringsutbytte gjennom hele skolegangen. Ingen elever er like, og skolen må ta høyde for det, slik at alle får en tilpasset undervisning.

Videre er komiteen bekymret for at resultatene er synkende på basisferdigheter som lesing, skriving og matematikk. Komiteen mener man kontinuerlig må vurdere å finne gode tiltak for å øke trivsel, læremiljø og tiltak for å bedre resultatene i norsk skole. Alle elever trenger å bli sett. Det er et behov for en styrking av laget rundt elev og lærer, slik at det er mulig å følge opp det enkelte.

Jeg vil gå over til å redegjøre kort for SVs standpunkt i denne saken.

SV er opptatt av en sterk fellesskole hvor alle elever skal få utnytte sitt potensial, uavhengig av bakgrunn. Skolen skal være en møteplass som fremmer trivsel, motivasjon og lærelyst. Når det gjelder nivådeling i basisfagene, som her foreslås, er SV meget skeptisk til tiltak som kan føre til økt segregering blant elevene. Vi mener det er viktigere å sette søkelys på tilpasset opplæring innenfor rammen av fellesskolen, hvor læreren – som kjenner elevene – har frihet og handlingsrom til å tilpasse undervisningen til den enkeltes elevs behov. Det er læreren som ved å bruke sitt faglige skjønn er best skikket til å legge til rette for at alle elever opplever nødvendig mestring.

Det er i dagens rammeplaner eller lovverk ikke noe i veien for at man kan dele inn i undervisningsgrupper der det er lurt. SV mener det er rom for å gjøre skolen bedre skikket til å møte den enkelte elev ved å bruke større grad av alternative læremidler, uteskole og mer praktisk og variert undervisning enn vi ser i dag. I tillegg er estetiske fag viktig og bør vektlegges i mye større grad.

Med den bakgrunnen støtter ikke SV forslagene fra Fremskrittspartiet. Vi mener fellesskolen har de nødvendige hjemler for å legge opp undervisningen slik det fungerer best. Utfordringen er snarere mangel på ressurser, tid og et godt lag rundt eleven.

Øystein Mathisen (A) []: Skolen er en grunnpilar i det norske samfunnet. Det er her barn og unge møtes, uavhengig av bakgrunn, og det er her vi legger grunnlaget for tillit, demokrati og sosial utjevning. Det at elever med ulike forutsetninger, erfaringer og evner går på samme skole, er en styrke. Skolen skal være et sted der alle utvikler seg sammen.

For at alle skal få mulighet til å lære og mestre, må opplæringen tilpasses den enkelte elev. Derfor må skolen bruke ulike metoder, forskjellige læringsarenaer og være fleksibel i hvordan undervisningen organiseres. Det gjør det mulig å gi alle elevene et godt utbytte av opplæringen. De elevene som trenger utfordringer, skal få det. Derfor er det bra at vi bl.a. har styrket talentsenterordningen.

I dag er det fullstendig mulig å bruke midlertidig nivådeling i enkelttimer eller i korte perioder, hvis det er hensiktsmessig for læringen. En undersøkelse fra 2010 viser at 60 pst. av skolene allerede gjør dette. Samtidig er det viktig å se forskjellen mellom en fleksibel og midlertidig organisering og det å etablere permanent nivådelte klasser. Forskning, bl.a. fra OECD, viser at tidlig og varig nivådeling kan føre til økte forskjeller mellom elevene. Det kan svekke motivasjonen og begrense den sosiale mobiliteten i samfunnet.

I forbindelse med høringen i denne saken var det ingen som ga et positivt svar til representantforslaget om nivådeling. Jeg legger merke til at lærerorganisasjonene har helt andre svar på hva norsk skole trenger.

Regjeringen jobber for en mer praktisk, variert og motiverende skolehverdag, bl.a. gjennom mer utstyr, bedre læringsarenaer, kompetansen til de ansatte og tilgang på pedagogiske ressurser. I tillegg ønsker vi mer tillit til at læreren kan bruk sine faglige vurderinger og kompetanse i skolen. Det står i sterk motsetning til dem som ønsker å gjennomføre en stor omorganisering av skolen der man innfører permanent nivådeling.

Arbeiderpartiet ser ingen behov for å endre lovverket for å åpne for mer nivådeling. Dagens regelverk gir allerede skolene den fleksibiliteten de trenger, samtidig som vi bevarer fellesskolen og prinsippet om at alle elever skal lære og utvikle seg sammen.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Hvis vi skal lykkes som land, må ungene våre lykkes på skolen. Hver og en av dem må lære å lese, skrive og regne skikkelig, sånn at de er godt skodd til å fullføre og bestå videregående opplæring. Hvis vi skal lykkes som samfunn, må hver og en få utløst sitt potensial til fulle.

Høyre støtter forslagene i saken. Det er rett og slett fordi vi vet at i enkelte fag kan man lære bedre i mindre grupper. Høyre er ikke for permanent nivåinndeling, vi er for en skole der alle elever føler mestring og læringsglede, og der lærere har et lag rundt seg som gjør at de kan organisere undervisningen mest mulig formålstjenlig. Vi ønsker en skole der alle elever får oppfylt sitt potensial til fulle, og der man kan ha mobilitet mellom forskjellige nivåer.

Det er altfor liten kunnskap i Norge om bruk av nivådeling i basisfag. Det er også altfor liten forskning på hvordan man kan bruke nivådeling i basisfag for best mulig å få hver enkelt elev til å lykkes. Derfor ser ikke vi noe negativt i å få mer kunnskap om nivådeling, hvordan bruke det mer effektivt, og også mer bruk av det i basisfagene.

Forutsetningen for å lykkes med dette er at det er et lag rundt rektor, som gjør at rektor kan være pedagogisk leder på sin skole, et lag rundt læreren, som gjør at det går an å dele inn i ulike nivåer i basisfag og i andre fag der det skulle være nødvendig, og et lag rundt eleven, som gjør at hver enkelt elev kan møte utfordringer på sitt nivå i norsk skole hver eneste dag. Det er bare da vi klarer å utløse potensialet som ligger i den oppvoksende generasjon.

Jeg tar opp forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Kari-Anne Jønnes har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Senterpartiet har alltid stått opp for fellesskolen – en skole der alle barn og unge får like muligheter til å lykkes, uavhengig av bakgrunn, bosted eller forutsetninger. Vi mener at skolen skal være en arena for både faglig utvikling og sosial utjevning. Forslaget om økt bruk av nivådeling utfordrer dette grunnsynet.

Vi har tidligere vært tydelig på at varig nivådeling, altså å dele elever inn i faste grupper etter faglig nivå, ikke er veien å gå. Det svekker fellesskapet, øker forskjellene og kan føre til lavere motivasjon og mestring for mange elever. Det er også i tråd med forskningen, som viser at tidlig og varig nivådeling ikke gir bedre læringsutbytte, og det kan ha negative konsekvenser for sosial utjevning.

Senterpartiet i regjering har vært med på å styrke laget rundt eleven. Vi har også snudd nedgangen i lærerrekrutteringen til en oppgang og fått flere motiverte studenter inn i lærerutdanningene. Det er avgjørende for å sikre flere lærere, økt lærertetthet og mer kvalitet i undervisningen. Vi vet at det er dette som gir resultater. Vi har også vært tydelig på at tilpasset opplæring skal skje innenfor rammen av fellesskapet, ikke gjennom sortering.

I Hurdalsplattformen slo vi fast at vi vil styrke fellesskolen og sikre at alle elever får tilpasset opplæring og hjelp tidlig. Vi vil ha en skole som ser hele mennesket, og som gir rom for både praktisk og teoretisk læring. Det betyr at vi må gi lærerne tid og verktøy til å møte elevene der de er, ikke dele dem opp i et a-lag og b-lag.

Vi sier derfor nei til dette forslaget, ikke fordi vi ikke ser utfordringene i skolen, men fordi vi mener at løsningen ligger i å styrke fellesskapet, ikke svekke det.

Himanshu Gulati (FrP) []: Om vi ser på tilstanden i norsk skole, ser vi at veldig mye av det som bør gå opp, har gått ned – da snakker jeg om prestasjonene og motivasjonen – mens veldig mye av det som burde gå ned, dessverre har skutt i været, og det gjelder dessverre mobbing, vold og uro. Det er tilstander som Fremskrittspartiet mener vi må bekjempe.

Det er to steg som vi har foreslått. Det første er å klare å få igjen kontrollen i klasserommet. Med mindre vi klarer å bekjempe uroen, vil vi ikke kunne ha rom for læring. Det andre er å skape en skole som ser den enkelte elev. Der må vi erkjenne at vi kanskje ikke har vært flinke nok i Norge – at vi har hatt en slags A4-skole som alle skal gjennom, men som kanskje verken klarer å løfte de svakeste på beste måte eller å gi dem som er flinke i et fag, større utfordringer til å utvikle sine evner.

Det er det Fremskrittspartiet ønsker å endre med dette forslaget: skape en skole som ser den enkelte, og som gjør at alle kan klare å mestre skolen på sitt nivå. Alle vil ikke være den flinkeste i verken matte eller andre fag, men istedenfor da å bli hengende etter gjennom skolegangen er det bra og viktig at man får opplæring til å forstå det man sliter med, slik at man kan utvikle seg og mestre det faget. På den måten vil vi ha nivådeling i alle basisfagene, slik at alle skal kunne klare å mestre skolen og bli vinnere, uavhengig av eget utgangspunkt. Det er grunnen til at vi foreslår en nivådelt undervisning. Elevene skal ha rett til tilpasset opplæring gjennom nivådelt undervisning i basisfagene i skolen, og dette er en viktig del av Fremskrittspartiets forslag for å bringe norsk skole opp på det nivået som vi alle tross alt ønsker.

Hege Bae Nyholt (R) []: Når jeg leser Fremskrittspartiets forslag om nivådeling i skolen, og ikke minst når jeg lytter til debatten, er det to ting som slår meg: Det ene er at Fremskrittspartiet kanskje ikke har helt føling med hva som skjer ute i landets klasserom. Det andre er at det kanskje først og fremst er en hyllest til tett oppfølging og små grupper, for dagens lovverk åpner opp for at elever kan deles inn i grupper etter faglig nivå, særskilt og avgrenset i deler av undervisningen, dersom det er nødvendig.

Og lærere setter sammen grupper både på grunnlag av faglig nivå og på tvers av ulikt nivå. Lærere som kjenner elevene sine og har tid og ressurser, vet at hvis man f.eks. setter sammen en som er svak i matte, men sterk i norsk, så kan de sammen løse tekstoppgaver. En lærer kjenner, tester og har muligheten til å bygge klassen sin sånn at man får utbytte av undervisningen.

Å ta til orde for en ordning der man deler elever etter faglig nivå i basisfagene, oppleves rett og slett som litt gammeldags tankegang, framfor å ha en skole som er inndelt i ulike nivåer, og vi bekjemper ikke mobbing gjennom faglig deling. Vi bekjemper mobbing gjennom tett oppfølging, relasjonsbygging og små grupper.

Så framfor å ha en skole inndelt etter ulike nivåer trenger vi å styrke fellesskolen. Vi må sikre kvalifiserte lærere inn i lærerrommet. Vi må styrke tilliten til læreren, bygge laget rundt eleven, med flere fagprofesjoner, og legge til rette for et inkluderende læringsmiljø. I dag er det sånn at 35 pst. av landets kommuner bryter lærenormen. Skal vi sikre en skole hvor det er tett og nær oppfølging av elevene, med mulighet til å dele inn i små grupper også på grunnlag av faglig nivå, gi tilrettelagt undervisning til alle, ja, så krever det alltid det samme: Styrk bemanningen.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er særdeles opptatt av at elevene i norsk skole lærer og utvikler seg, og at de opplever mestring i skolen på sitt nivå. Som representantene viser til, er gode grunnleggende ferdigheter viktig for læring i alle fag. Samtidig utvikler elevene òg grunnleggende ferdigheter gjennom alle fagene i skolen. I tillegg skal elevene få utvikle seg som mennesker som kan delta i samfunnet, samarbeide med andre mennesker, se verden fra ulike perspektiver og utvikle respekt for andre. Og barn utvikler seg i forskjellig tempo.

Den norske fellesskolen er en grunnmur i vårt demokrati, bl.a. fordi den legger til rette for at elevene møter et mangfold av medelever med ulike erfaringer og med ulike meninger og oppfatninger. Vi har svært få skoler hvor elevene er skilt etter foreldrenes inntekt, interesser, kulturell bakgrunn eller faglige ferdigheter. Det er veldig bra, for det bygger kunnskap, forståelse og tillit hos den enkelte og samhold i fellesskapet.

At barn møter andre med andre utfordringer enn seg selv og med andre kvaliteter enn seg selv, gir et mangfold som er en vesentlig del av det norske verdigrunnlaget. Jeg mener dette er viktige kvaliteter ved den norske fellesskolen som vi må ivareta og bygge videre på. Jeg mener derfor – og jeg mener det veldig sterkt – at den norske fellesskolen er Norges fremste konkurransefortrinn som samfunn og en fordel. Den er årsaken til at vi har et samfunn der nesten alle har en reell mulighet til å lykkes og skape et godt og fritt liv for seg selv, uansett utgangspunkt.

Det er et bærende prinsipp i norsk skole at opplæringen skal tilpasses elevene, sånn at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, uavhengig av forutsetninger. Alle skal få utnytte og utvikle evnene sine i så stor grad som mulig innenfor rammene av fellesskapet. Regelverket åpner, som mange har vært inne på i debatten, allerede i dag for at elever kan deles inn midlertidig i grupper etter faglig nivå. Det er særlig effektivt for å gi elever mulighet til å ta igjen det tapte i hvert fag. Det er også en mulighet for å tilby forsering, at elever på ungdomsskolen kan ta fag på videregående nivå.

Jeg vil understreke at forskning viser at varig nivåinndeling av klasser kan ha uheldige konsekvenser for både læring og utvikling og føre til større forskjeller i skoleprestasjoner. Forskning viser òg at tidlig inndeling har en negativ effekt på sosial utjevning.

I likhet med det representantene skriver, er jeg opptatt av å gi lærere og skoleeiere tillit. Det forutsetter imidlertid at de har tilstrekkelig handlingsrom til å organisere opplæringen ut fra hva som gir mest læring og utvikling for sine elever. Jeg mener disse forslagene vil begrense dette handlingsrommet.

Vi skal løfte den norske fellesskolen for å sørge for at flere opplever mestring og får et best mulig utgangspunkt videre i livet, og det gjør vi best sammen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Statsråden er veldig stolt av den norske fellesskolen, og det er det grunn til å være. Høyre er også helt tydelig på at den offentlige skolen er bærebjelken, og vi er også tydelige på at det er viktig at alle barn møtes på tvers av sosiale skillelinjer, ulik etnisk opprinnelse osv. Likevel har ikke den norske fellesskolen lyktes med absolutt alt. Fortsatt er det altfor mange elever som ikke lærer å lese og skrive og regne skikkelig.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden bidra til å innhente mer forskning og kunnskap om hvordan nivådeling kan brukes for å oppnå best mulig resultat for den enkelte? Da snakker jeg ikke om permanent nivådeling, som Høyre heller ikke tar til orde for, men økt bruk av nivådeling i f.eks. basisfag.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Ja, jeg er enig med representanten, slik jeg opplever spørsmålet, at det er viktig å forske på dette. Det vi gjør knyttet til undervisningen, må være forskningsbasert – hva gir best mulig læring for elevene våre? Jeg er i likhet med representanten bekymret over den utvikling vi har sett siden 2015 knyttet til skoleresultatene og trivselen, selv om vi ser at den er litt på vei opp nå, men det er i det store og hele ikke godt nok.

Vi vet at i en rekke land blir elever sortert i forskjellige skoler og utdanningsløp basert på skoleprestasjoner allerede i ti–tolvårsalderen. Mye forskning tyder på at en slik tidlig sortering fører til større forskjeller i skoleprestasjoner, uten å øke det gjennomsnittlige nivået. Jeg mener det er interessant å merke seg – se på hvordan andre land praktiserer dette og hvilke erfaringer vi kan ta med oss fra det, og det tilsier at vi ikke må ha permanent nivådeling.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Høyre bruker aldri ordet «sortering» når vi snakker om skole, nettopp fordi vi er så opptatt av at alle elever skal lykkes. Det handler om at veldig mange elever ikke lykkes godt nok i den skolen vi har i dag.

Mitt spørsmål er da: Vil statsråden bidra til å sette skoleeiere rundt omkring i det ganske land i stand til å bygge laget rundt læreren og rundt skolelederen, slik at det kan brukes mer nivådeling i basisfag for å bidra til at flere unger får oppfylt sitt potensial til fulle og lærer å lese, skrive og regne skikkelig. For det er slik at en del av de som ikke trives på skolen i dag, ikke trives fordi de ikke lærer – de har ingen glede av å gå på skolen. Hvis vi skal lykkes, må vi sørge for det. Vil statsråden bidra til å bygge laget rundt rektor og laget rundt læreren?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Ja, det mener jeg er veldig viktig, og jeg mener Arbeiderpartiet gjør noe veldig viktig i den forbindelsen når vi sier at etter- og videreutdanningssystemet nå åpnes opp for å gjelde alle yrkesgrupper i skolen. Det er nettopp for å bidra til å løfte laget rundt og ikke minst å ha en god kommuneøkonomi. Det betyr også noe hvem som styrer den enkelte kommune – det ser vi. Da jeg selv var lokalpolitiker, klart vi nesten å doble antallet ansatte i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene bare i løpet av noen få år. Vi ser at andre plasser prioriterer man ikke midlene på denne måten, men setter dem heller inn i f.eks. fond. Så her har det veldig mye å si hvem som styrer. Det jeg mener vi må gjøre i norsk skole, er å jobbe helhetlig langs flere spor, slik at flere elever opplever mestring. Opplever de mestring, vil de også få de læringsresultatene som vi ønsker.

Himanshu Gulati (FrP) []: Som jeg tror både statsråden og flere andre nevnte, er det allerede i dag tillatt med nivådeling med visse begrensninger og innenfor visse rammer. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om hun er fornøyd med den utstrekningen og det omfanget vi har av nivåtilpasning i skoleundervisningen Norge i dag, eller om hun mener at det brukes for lite.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg må si at jeg er uenig med det forslagsstillerne her fremmer. At det skal være – sånn jeg leser det – pålegg om nivåinndeling, mener jeg er helt feil vei å gå. Her må vi ha tillit til at lærerne, skolelederne og kommunene håndterer dette på en god måte der ute.

Som vi også signaliserer i meldingen om en mer praktisk skole, råder det kanskje usikkerhet knyttet til hvilke typer ordninger regelverket åpner opp for, f.eks. dette med alternative opplæringsarenaer. Det som er viktig for meg, er å bidra til å tydeliggjøre dette, sammen med direktoratet – se på hvordan det kan være tydelig for kommunene, og vise til handlingsrommet som faktisk eksisterer i regelverket i dag.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det ene forslaget som fremmes, handler om at elever skal ha rett til nivåtilpasset opplæring, og det andre handler om at man skal tillate flere forsøk med dette, også for å kunne se effekt og evaluere det.

Jeg opplevde ikke at jeg fikk svar på det første spørsmålet, så jeg vil gjenta det: Er statsråden fornøyd med det omfanget man har av nivåtilpasset opplæring i norske skoler i dag, eller mener hun at det burde være mer av det, for å oppnå maksimal effekt av det som jo er tillatt allerede i dag, innenfor visse rammer?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg har ikke kunnskap nok til å gå inn og detaljstyre hvordan den enkelte lærer i det enkelte klasserom skal organisere sin undervisning. Det tilhører profesjonen å ta en vurdering av det, så det lener jeg meg på. Jeg mener det er svært viktig at valg av metode tilligger friheten læreren har, og den må vi verne om.

Jeg vet at det brukes midlertidig nivåinndeling i dag i norske klasserom, hver eneste dag, i stort omfang. Det kan fungere godt, men det kreves også mange andre grep. Jeg mener at det vi allerede vet om varig nivådeling, som også aktørene i høringen og forskningen vi har i Norge, er tydelig på, er at det ikke nødvendigvis fremmer bedre læringsresultater. Det må vi ta med oss. Derfor kan vi ikke gå inn for dette og er helt uenige med Fremskrittspartiet her.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Jeg er helt enig med statsråden i at varig nivådeling ikke er veien å gå. Imidlertid er det et ekspertutvalg som har foreslått økt bruk av midlertidig nivådeling. Hvordan vil statsråden følge opp det?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Ja, det er Løken-gruppen som har foreslått dette. Som representanten tydelig sier i sitt spørsmål, er det nettopp midlertidig, ikke varig som er foreslått. Det tenker jeg er veldig viktig å ha med seg.

Det er knyttet betydelige kostnader til det. Med forbehold om at jeg husker riktig, er det snakk om ca. 3,2 mrd. kr. Det er et betydelig beløp. Vi vet at det vil kreve ekstra ressurser inn i skolen, så det er i stor grad også et budsjettspørsmål, som må ligge til budsjettdiskusjonene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Elise Waagen (A) []: Med forslaget som vi behandler her i dag fra Fremskrittspartiet, ligger det et forslag på bordet om varig nivåinndeling. Det er en prinsipiell, stor forskjell fra det vi har i loven i dag, for som det har vært sagt fra flere her, er det mulig å ha nivådelt undervisning i avgrensede perioder, og det gjøres rundt om i norske klasserom. Jeg synes det er verdt å merke seg at det flere av høringsinnspillene gir beskjed om til oss, ikke handler om at det er loven som legger begrensninger, heller om ressurser og mangel på personell.

Det Fremskrittspartiet tar til orde for her, er tidlig å dele små unger inn i grupper etter hvordan de presterer. Det er ganske langt bort fra den norske skolen som vi kjenner den. Hadde det nå engang funket! Hadde det nå engang vært sånn at det faktisk ga resultater! Men det gjør jo ikke det en gang. Når vi ser på forskningen, viser den også at permanent nivåinndeling vil kunne føre til økt ulikhet mellom elever.

Da vi behandlet opplæringsloven for kort tid siden i denne sal, sa både Fremskrittspartiet og Venstre i innstillingen at «det mangler et fullgodt kunnskapsgrunnlag med oversikt over effekter og læring knyttet til hvordan organisere og gjennomføre nivådeling på en best mulig måte». Dette «bør forskes mer på», skrev partiene da.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Vi trenger mer kunnskap om hvordan det står til, og hva som gir effekt i den norske skolen. Men da er det også oppsiktsvekkende at fra den gang – det er kort tid siden – og til i dag har disse partiene skiftet standpunkt. Og hva er det man egentlig argumenterer med og legger til grunn for hva som fremmes i dette representantforslaget? Hva slags forskning er det egentlig man viser til, og hva slags kunnskap er det vi har? Det er interessant å lese. I forslaget vises det til OECDs rapport Education at a Glance. Den konkluderer ikke med og framhever ikke nivådeling som virkemiddel. Man viser i forslaget til en Aftenposten-artikkel som viser til den type nivåinndeling som det er rom for i dag. Man viser til en ti år gammel NTNU-masteroppgave, man trekker ut enkeltsetninger, og man viser til et ekspertutvalg som konkluderer med dagens lov. Dette er tynn suppe og i beste fall et ideologisk eksperiment.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg opplever at representanten fra Arbeiderpartiet savner mer forskning og kunnskap om nivådeling og hvordan det slår ut. Jeg kan derfor anbefale henne og partiet hennes å stemme for forslag nr. 2, som nettopp vil åpne for et omfattende forsøk som vil gi rom for evaluering og mer kunnskap om dette.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 26.

Votering, se tirsdag 27. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel