Presidenten [13:44:37 ]: Etter ynske
frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemar av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå
medlemar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Kathy Lie (SV) [13:45:09 ] (ordfører for saken): Familie og
kulturkomiteen har behandlet regjeringens forslag om endringer i
kulturloven, og jeg vil starte med å takke komiteen for godt arbeid.
Dagens kulturlov peker på myndighetenes ansvar på
alle forvaltningsnivåer for å fremme og legge til rette for et bredt
spekter av kulturvirksomheter i hele landet. Den gangen kulturloven
ble vedtatt, var det et mål at den skulle være enkel og ikke legge
detaljerte føringer for bevilgninger eller prioriteringer av kulturfeltet
på de forskjellige forvaltningsnivåene.
I Meld. St. 8 for 2018–2019, Kulturens kraft,
kom det fram at loven i liten grad har fungert som styringsverktøy,
og derfor i liten grad hadde hatt innvirkning på kulturpolitikken
lokalt og regionalt. Det ble derfor igangsatt et arbeid med endringer
i loven for å styrke den som styringsverktøy for å tydeliggjøre
oppgave- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene og reflektere
nasjonale mål for kulturpolitikken.
Det fremmes tre forslag til endringer i kulturloven:
Det foreslås å forankre ansvaret myndighetene
har på kulturfeltet i infrastrukturkravet jamfør Grunnloven § 100
sjette ledd, det vil si plikten myndighetene har for å legge til
rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Dette ble anbefalt
av Ytringsfrihetskommisjonen, som konkluderte med at ytringsfriheten
er godt beskyttet for kunstnere i Norge, men at frihet fra rettslig
forfølgelse ikke er nok. Man må også sikre reell ytringsmulighet
for kunstnere.
Videre foreslås det å lovfeste prinsippet om
armlengdes avstand både i lovens formål og i en egen rettsregel.
Dette er et viktig prinsipp som stadig oftere løftes fram som avgjørende
for kunstnerisk frihet, at kunstfaglige avgjørelser fattes på bakgrunn
av kunstnerlig og kunstfaglig skjønn, uavhengig av politiske myndigheter.
Den tredje endringen handler om fylkeskommunal og
kommunal planlegging på kulturfeltet. Kommuner og fylker blir pålagt
å utarbeide en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov
på kulturfeltet, som skal danne grunnlag for planarbeidet. Kommuner
og fylker pålegges også å fastsette overordnede mål og strategier
for kulturfeltet. Det foreslås at kravet kan oppfylles gjennom samfunnsdelen
i kommuneplanen.
De foreslåtte lovendringene har i hovedsak
blitt godt mottatt. Lovfesting av armlengdeprinsippet har vært etterspurt
av kunstnerne, og de aller fleste er fornøyd med at dette kommer
nå. Flere høringsinstanser har likevel uttrykt bekymring for at
kunstfaglige avgjørelser fattes av de samme personene i lang tid,
og at dette kan føre til en sementering av en kulturpolitisk retning. SV
har derfor fremmet forslag om at regjeringen skal komme tilbake
med forslag til hvordan tidsperioden personer kan inneha kompetansen
til å fatte kunstfaglige beslutninger, kan avgrenses.
Flere høringsinstanser uttrykte bekymring for
at sektorplaner kunne bli for generelle, og mente det var behov
for at kommunene utarbeidet egne kulturplaner. Det vises bl.a. til
en rapport fra Telemarksforskning, hvor det framkommer at kommuner
som har egne kulturplaner, bruker mer penger på kultur.
SV er enig i at kommuneøkonomien er vesentlig, men
mener likevel at egne kulturplaner i kommunene er et viktig verktøy
og foreslår at regjeringen skal fremme forslag om dette.
Jeg tar med dette opp SVs forslag.
Presidenten [13:48:14 ]: Representanten
Kathy Lie har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:48:22 ] : Jeg er veldig glad
for at vi nå får en forsterket kulturlov. Jeg vil også takke komiteen
for godt samarbeid om saken.
Altfor ofte hører jeg i debatter at kultur
ikke er lovpålagt. Det skjer oftere og oftere i debatter som handler om
kutt i kulturbudsjettet i kommuner og fylker. De debattene er det
dessverre mange av rundt omkring i landet nå. Det kuttes dramatisk
i kulturbudsjettet i Høyre- og Fremskrittsparti-styrte kommuner
og fylker over hele landet. Sånn sett er jeg pessimistisk på kulturens vegne
om det er disse partiene som skal styre statsbudsjettet etter valget.
De tar også feil, for vi har en kulturlov, og nå blir den bedre.
Vi har ikke fremmet denne lovendringen for
å unngå høyresidens kutt i kulturen, men fordi denne regjeringen
vil prioritere kulturpolitikken sterkere. Vi mener kulturen skal
være tilgjengelig for alle, og vi mener det trengs sterkere verktøy
for å oppnå dette.
De tre viktige grepene i loven er å forankre
formålet i infrastrukturkravet i Grunnloven. Det tror jeg er viktig for
å løfte kulturpolitikken i samfunnet vårt generelt og for ytringsfriheten
spesielt. Kulturpolitikk er viktigere i urolige tider som nå. Vi
trenger noe å leve for og kjempe for. Denne tydeliggjøringen er
derfor viktig.
Vi lovfester også armlengdes avstand. Det tenker
jeg er viktig for å sikre god forvaltning av kulturmidler over hele
landet. Vi har hørt svært ulike eksempler på forvaltning, og det
er viktig med disse tydelige lovrammene å stramme opp dette. Jeg
er også glad for at et bredt flertall i komiteen nå er med på å
stramme opp § 2a etter innspill vi fikk i høringen.
Den viktigste endringen jeg mener vi gjør,
er at en innfører en plikt for kommuner og fylker til å utarbeide skriftlig
oversikt over status og utviklingsbehov for kulturfeltet, og en
plikt til både mål og strategier for dette. Jeg tror denne endringen
er den som vil merkes best. Dette er viktig, som det også ble nevnt
fra saksordføreren, fordi en ser at kommuner som har strategier,
mål og planer for kulturen, prioriterer dette høyere.
I høringen var det en del som ønsket at vi
skulle ha enda strengere og mer detaljerte krav. Jeg mener det forslaget
regjeringen la fram, er best på balansen mellom det lokale selvstyret
og ønsket om nasjonale forventninger til kommunene og fylkene, men
jeg er uansett glad for at det er så bred enighet i Stortinget om
målet.
Det er bred enighet, men det er kanskje ikke
overraskende at Fremskrittspartiet er imot alt. At Høyre er imot
det siste jeg nevner, var litt overraskende, for oppfølgingen som
kommer i paragrafen, om å stille krav og forventninger til måldokumenter,
er jo på en måte en oppfølging av den kulturmeldingen som Solberg-regjeringen
la fram. Der fant en at loven, den gamle loven, ikke var god nok.
Det Høyre gjør i dag, er bare å stemme imot vårt forslag, så jeg
er litt spent på å høre om Høyres alternativ vil framkomme i denne
debatten.
Tage Pettersen (H) [13:51:41 ] : Mange vil nok si at endelig
kommer loven til behandling. Den ble sendt på høring i mars i 2023,
og nå – nesten to år senere – behandler vi den her på Stortinget.
Jeg har lyst til å si takk til saksordføreren, som har bidratt til
en både rask og god prosess etter at vi startet arbeidet her.
Så er det hyggelig at partiene faktisk er enige
om så mye. Jeg vil si at det kanskje ikke er så merkelig, både siden
prosessen har tatt litt tid, og siden mye av dette er forankret
i kulturmeldingen som ble behandlet i forrige periode. Jeg tar med
andre ord litt avstand fra påstanden fra representanten Tvedt Solberg
om høyresiden, men det kan vi komme tilbake til.
La meg si at Høyre er fornøyd med den store
enigheten om det meste, men jeg har lyst til å bruke dette innlegget
på de to områdene hvor vi har litt avvikende syn.
Det første går på dette med armlengdes avstand.
For Høyres del finner vi mange gode referanser å støtte vårt syn
på, bl.a. ytringsfrihetskommisjonens anbefaling om å lovfeste prinsippet,
men også veldig mange gode kommentarer og høringsinnspill i regjeringens
arbeid. Derfor har jeg behov for å knytte en kommentar til SVs forslag
om å tidsbegrense hvor lenge personer med relevant fagkompetanse
kan få treffe avgjørelser om tildeling av kulturmidler. Intensjonen
bak kan nok være god, men dette vil jo være helt umulig å gjennomføre
i mindre administrasjoner, og uansett vil det skape mye ekstra byråkrati
og kreve penger som i stedet kunne gått til kulturaktivitet.
Når det gjelder forslaget om at kommuner og
fylker skal ha en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov
på kulturfeltet, skiller Høyre lag fra flertallet, som Tvedt Solberg
var inne på. Vi ser at det er mange høringsinstanser som støtter
dette forslaget, og det er også noen av dem som har lyst til å gå
enda lenger og ønsker seg et lovpålegg om en kulturplan. Høyre er
av den oppfatning at staten de siste årene har gitt kommunal sektor en
rekke pålegg, føringer og oppgaver som ikke er finansiert tilstrekkelig,
og det er også kommunenes påstand. Kombinert med en trangere kommuneøkonomi
bidrar det til at gapet mellom oppgaver og finansiering er økende
for veldig mange kommuner. Videre dokumenterer KS på en god måte
arbeidet kommunal sektor allerede gjør på kulturfeltet. De viser
bl.a. til at:
«kommunesektoren bidrar med langt mer
enn det som er strengt lovpålagte oppgaver på kulturfeltet. Dette
skjer til tross for at tilgjengelige ressurser ikke gjør det mulig
å oppfylle alle lovkrav. Dette viser at kommunesektoren over tid
velger å prioritere kultur.»
Av den grunn ser altså ikke Høyre behov for
å pålegge kommunal sektor nye oppgaver gjennom dette konkrete forslaget
til lovregulering.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:54:47 ] : Kultur er noe jeg mener
altfor mange tar for gitt – hvor viktig den er for et lands identitet,
tradisjon og historie – og med det for dets forsvars- og beredskapsvilje
– men også som kommentar til og påvirker av selve samfunnsutviklingen,
der særlig kunsten bidrar. Kultur er ekstremt viktig for hver og
en av oss som identitetsbygger og for underholdning, atspredelse,
læring og fellesskapsfølelse. Ikke minst er kultur viktig i samspillet
med folk rundt oss, nært oss og lokalt på så utrolig mange plan,
og det beskrives med rette som limet i samfunnet vårt.
Det er derfor avgjørende at kunsten og kulturen
får gode vilkår til å blomstre. For oss i Senterpartiet er det ekstra
viktig at den blomstrer over hele landet. Kultur må være tilgjengelig,
ikke bare i fine ord, men i alle folks hverdag.
Derfor er vi veldig glad for at infrastrukturkravet
i Grunnloven nå blir styrket i kulturloven. Det betyr at styresmaktene
har en klar plikt til å legge til rette for en bred kulturell infrastruktur
som sikrer et åpent og opplyst offentlig ordskifte – og da reell
ytringsfrihet i hele landet. Vi i Senterpartiet er i det hele tatt
svært glad for at vi i regjering fikk muligheten til å jobbe fram
en styrking i kulturloven, og det lovforslaget blir vedtatt i dag. Det
vet vi at alle de som ikke tar kulturen for gitt, de som brenner
for den og jobber for den, også er glad for. Derfor er dette en
dag som er verdt å feire, og jeg gliser, og det ser jeg andre i
salen gjøre også.
Jeg er særlig fornøyd med at lovfesting av
prinsippet om armlengdes avstand nå kommer på plass. Det sikrer at
kunstneriske og kulturfaglige avgjørelser blir tatt uten politisk
overstyring. Dette har kulturfeltet selv ønsket seg lenge for å
få en klar og trygg lovhjemlet ramme som gir kunsten frihet til
å være modig og uavhengig og med det styrke demokratiet vårt.
Det som har vært litt krevende å få landet
i jobben med å styrke kulturloven, er graden av forpliktelse loven skal
legge på det kommunale selvstyret med tanke på planverk. Vi i Senterpartiet
mener at det man har konkludert med, er en god og balansert løsning
der det naturlig vil bli mer fokus på god kulturplanlegging i alle kommunene
våre framover, noe som er veldig bra, samtidig som den ivaretar
et viktig prinsipp for oss, nemlig kommunenes mulighet til å ha
nok handlingsrom til å gjøre det som er best for dem.
Vi i Senterpartiet mener at alle de endringene
vi nå gjør i kulturloven, er helt nødvendige for å sikre at kulturloven
fungerer mye bedre etter hensikten. I dag sørger altså Stortinget
for at kunsten forblir fri, at ytringsfriheten og demokratiet vårt
styrkes, og at kulturens rolle i kommunene, og da i samfunnet, blir
enda tydeligere.
Silje Hjemdal (FrP) [13:57:58 ] : Mye godt har vært sagt om
intensjonene. Så er det vel ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet
ikke nødvendigvis alltid er helt enig i veien dit. Også for oss
står selvsagt ytringsfriheten som en helt uvurderlig grunnverdi
i vårt demokrati, men fra det til hva som ligger i reell ytringsmulighet
for kunstnere er for oss litt mer uklart. Derfor er det en begrunnelse
for hvorfor vi ikke enig med det store flertallet av de andre partiene
om en del av formuleringene de velger å gå for i dag.
For Fremskrittspartiet er det også viktig å
understreke at det ikke er en politisk oppgave å legge seg opp i
enkeltavgjørelser som er skjønnsmessige, men det er helt klart en
politisk oppgave å ramme inn hva som skal være det, og hvordan skjønnsmessige
avgjørelser skal tas. Derfor er vi også veldig skeptiske til noen
av formuleringene som har vært her, noe vi påpeker også i våre merknader.
Det vi kanskje i aller størst grad er skeptiske til i denne saken
og med de merknadene som flere av de andre partiene har skrevet,
er nettopp det at vi er veldig skeptiske til å pålegge kommuner
nye oppgaver som ikke er strengt nødvendige. Det er allerede sprengt
kapasitet mange steder, i hvert fall hva gjelder økonomien. Nettopp
derfor mener Fremskrittspartiet det er uheldig å innføre enda strengere
krav, all den tid det også finnes en rekke lovkrav og retningslinjer
for hvordan deler av de kulturelle virksomhetene skal drives.
Jeg vil bare kort kommentere at vi deler noen
av bekymringene som SV understreker i sin merknad, hva gjelder hvor
lenge personer skal få lov til å sitte med ansvar for disse tildelingene,
men vi støtter ikke forslaget, nettopp fordi vi vet det er noen
andre problemstillinger knyttet til det. Men større transparens
hadde ikke vært feil, og det er absolutt en debatt som er verdt
å ta.
Så ønsker jeg å ta opp Fremskrittspartiets
forslag, som går på at:
«NRK skal legge ut minst 50 pst. i gjennomsnitt for
de siste tre årene av det frie programbudsjettet for TV til eksterne
produsenter.»
Presidenten [14:01:01 ]: Representanten
Silje Hjemdal har teke opp det forslaget ho refererte til.
Grunde Almeland (V) [14:01:13 ] (komiteens leder): Jeg vil
starte med å takke statsråden og regjeringen for en god lovproposisjon,
som Venstre støtter i sin helhet, dog med noen påpekninger og innvendinger,
som jeg skal komme tilbake til.
Jeg er først og fremst glad for å se at man
i forbindelse med behandlingen av denne lovproposisjonen i stor grad
er enig om ordbruk og tanken om hva kulturen skal være, og hvilken
plass den skal ha i samfunnet, noe vi også hadde et bredt flertall
for da kulturmeldingen ble behandlet i sin tid. Det kan sikkert
være greit for kultursektoren å se at det fortsatt er et politisk
flertall på Stortinget som både tror på og ivaretar de prinsippene
i praktisk politikk.
Jeg er derfor også glad for at vi nå får lovfestet
prinsippet om armlengdes avstand, og at vi får fulgt opp ytringsfrihetskommisjonens
anbefalinger på en god måte.
Når det gjelder forslaget til ny § 4 nytt andre
ledd, har Venstre valgt å støtte det. Det er fordi vi mener dette i
stor grad er et viktig virkemiddel for også å sette lokalpolitikere
fra alle politiske partier i stand til å gjøre gode vurderinger
av hva slags politiske prioriteringer som skal gjøres på kulturfeltet.
Det er krevende å være deltidspolitiker eller «fritidspolitiker»
og ikke ha en fullstendig oversikt over hvilke tilbud som finnes
i kommunen sin, og derfor av og til oppleve at man må gjøre en del
politiske vedtak i blinde, noe som får konsekvenser som man kanskje
bruker mye tid på å omgjøre i etterkant. Jeg mener dette er en godt
balansert lovtekst som ivaretar behovet som også lokalpolitikerne
har, samtidig som det anerkjenner den utfordringen som veldig mange
kommuner står i, når det gjelder mange oppgaver og en krevende økonomi.
Jeg har all mulig sympati for det som bl.a. Tage Pettersen målbærer
på vegne av kommunene, men jeg vil samtidig si at det understreker flertallet
veldig tydelig i denne innstillingen. Det er også grunnen til at
man har landet på dette kompromisset og ikke går inn for et krav
om kulturplan.
Tiden renner ut, så jeg vil bare kort si at
Venstre ikke støtter SVs forslag, hovedsakelig fordi vi mener det
er mer inngripende enn det som er formålstjenlig, bl.a. på grunn
av det man har vært borti tidligere: Hvis man stadig skal skifte
ut dem som fordeler penger, er det med på å øke kostnadene veldig
mye på et felt hvor jeg helt oppriktig mener at man må se mer kritisk
på hvordan pengebruken er, altså pengebruken til å behandle søknader, sammenliknet
med hvor mye penger som går ut. Da kan man ikke samtidig stille
denne typen krav.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [14:04:34 ] : Dette er det mange
som har ventet på. Jeg er glad for at forslaget til endringer i
kulturloven har fått støtte fra et flertall i komiteen. Endringene
vil styrke loven og gjøre den til et mer praktisk verktøy for lokal,
regional og nasjonal kulturpolitikk.
Det uttalte formålet med kulturloven da den
ble vedtatt i 2007, var å gi kultursektoren større tyngde og klarere
status som offentlig ansvarsområde. Intensjonen var god, men loven
har ikke fungert som forutsatt. Kultur omtales fortsatt ofte som
en ikke lovpålagt oppgave når kommunenes prioriteringer diskuteres.
Det har derfor vært nødvendig å styrke loven. Det har vært nødvendig
å gjøre den til et bedre kulturpolitisk verktøy. Det har vært nødvendig
å markere sammenhengen mellom kunst, kultur og det offentlige ordskiftet.
Forslaget følger opp konkrete anbefalinger
fra ytringsfrihetskommisjonen. Forslaget kan også ses i sammenheng
med regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for en åpen og
opplyst offentlig samtale, som vil bli lagt fram etter sommeren.
For ja, kunst og kultur er ytringsfrihet. Dette kommer nå tydelig
fram i forslaget til en revidert formålsbestemmelse. En formålsbestemmelse
utløser ikke i seg selv plikter eller rettigheter, men den vil være
en kraftig påminnelse om at kultur ikke er tidtrøyte, tom underholdning
eller en luksus vi kun kan koste på oss i gode tider. Det er samhold
og identitet, og det er en investering i samfunnet.
Lovforslaget bidrar videre til å sikre den
frie kunsten og frie ytringer på kulturfeltet ved å lovfeste armlengdeprinsippet.
Armlengdes avstand til konkrete kunst- og kulturfaglige vurderinger
er en forutsetning for legitimitet og tillit, både til kulturpolitiske
beslutninger og til kunstnere, kulturarbeidere og institusjoner
som mottar offentlige midler.
I verden rundt oss ser vi at den kunstneriske
friheten ofte blir utfordret når konfliktlinjene i samfunnet blir skarpere.
Det er derfor viktig å trygge armlengdeprinsippet i gode tider.
Dette er en forsikring for framtiden. Det er imidlertid også et
poeng å få fram at det faktisk er legitimt med overordnet politisk
styring. Det er et klart politisk ansvar å sørge for at bevilgninger
og andre kulturpolitiske virkemidler blir forvaltet i samsvar med Stortingets
vedtak og gjeldende politiske mål.
Regjeringen har også foreslått en bestemmelse
om kommunal planlegging. Den vil sikre at kulturfeltet er på like
fot med andre sektorer når fylkeskommuner og kommuner diskuterer
prioriteringer og satsinger.
De endringene jeg har gått igjennom, vil bidra
til å gjøre loven til det den har vært ment å være hele tiden, nemlig
et godt kulturpolitisk styringsverktøy.
Presidenten [14:07:30 ]: Det vert replikkordskifte.
Tage Pettersen (H) [14:07:40 ] : La meg først få lov til å
gratulere statsråden med dagen og behandlingen av saken. Vi er 100 prosent
enige om både armlengdes avstand og styrking av formålsbestemmelsen,
noe vi begge har argumentert godt for. Siden også kommunalministeren
sitter i salen, har jeg lyst å utfordre statsråden litt på KS’ uttalelse,
som er ganske tydelig på at når det gjelder den kommunale planleggingen,
vil dette forslaget være med på å undergrave muligheten for å inkludere
kulturfeltet som en del av den helhetlige kommunale planleggingen,
som de skriver. Sagt på en annen måte: Mange kommuner bryter allerede
i dag en rekke lover vi har pålagt dem, og hvis vi velger å pålegge
dem én oppgave til, har de én lov til de kan velge å bryte.
Hva tror statsråden er den materielle forskjellen
for kommunene, som allerede opplever en økonomisk hverdag som gjør
at de må bryte mange lover nesten hver eneste dag?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [14:08:41 ] : Jeg vil gjengjelde
gratulasjonen til representanten Tage Pettersen. Vi har begge vært
lokalpolitikere og kjenner den kommunalpolitiske hverdagen ganske
godt på kroppen. Derfor har det vært viktig for oss å legge opp
til at kommunene nå skal vurdere nødvendighet med tanke på hva slags
innhold og omfang en slik oversikt skal ha. Derfor har man også
gått vekk fra at man skal ha en egen plan.
Jeg registrerer at KS, etter at lovforslaget
ble lagt fram, har sagt at den nye kulturloven tydeliggjør kulturens
plass, og er veldig glade for det. De mener også at den tydeliggjør
kulturens plass i nettopp en kommunal samfunnsutvikling. De mener
de vil ha et stort handlingsrom med den nye kulturloven, så jeg
oppfatter at også KS er fornøyd med dagen i dag, når vi endelig
skal få en ny kulturlov.
Tage Pettersen (H) [14:09:35 ] : Takk for svaret. Jeg håper
at de aller fleste er enige med oss i at det vi i dag skal vedta,
er viktig med tanke på kulturens plass.
Jeg går videre til en annen høringsuttalelse
fra statsrådens eget hjemfylke. Én ting er hvilke lover man eventuelt
skal velge å bryte, men Vestland fylkeskommune skriver i sin høringsuttalelse
at det arbeidet vi her pålegger dem, vil medføre at ressurser må
omprioriteres fra tilskudd til kulturfeltet til arbeid med analyse.
Ser statsråden at det vi her pålegger dem –
med de samme rammene – kan bety at mindre penger kommer ut i den
spisse enden av kulturfeltet, altså der den møter publikum?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [14:10:20 ] : Her tror jeg at representanten
Tage Pettersen muligens legger noe i deres høringsuttalelse som
jeg kanskje ikke ser like tydelig. Denne regjeringen har vært opptatt
av å styrke kulturfeltet, og det har vi gjort bl.a. ved å lage en
ny ordning med regionale kulturfond som fylkeskommunene skal forvalte.
Det betyr ikke at de kan flytte forvaltningen, altså bruke pengene
på analyser. De skal fortsatt dele pengene ut til kulturinstitusjoner.
Jeg oppfatter at Vestland fylkeskommune har
svært god kompetanse på både forvaltning, analyse og tilskuddsutbetalinger
til de institusjonene som finnes. Jeg oppfatter de fleste høringsinstansene
som svært positive til lovforslaget, men det har vært litt uenighet
om hvor vi skal legge oss når det gjelder krav, og om man skal si
«må», «kunne» eller «bør». Jeg tror vi har landet på en fin måte
med det lovforslaget som Stortinget kommer til å vedta i dag.
Presidenten [14:11:23 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se voteringskapittel