Presidenten [12:21:42 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på 3 minutter.
Turid Kristensen (H) [12:22:20 ] (ordfører for saken): Jeg
vil først få takke komiteen for veldig godt samarbeid i denne saken.
Det har vi veldig ofte i familie- og kulturkomiteen, men i noen
saker, som i denne, har det vært et ekstra godt samarbeid og gode
diskusjoner hvor vi har klart å lande på gode kompromisser som sørger for
at vi får vedtatt politikk som kan bidra til å styrke viktige saksområder.
Et slikt saksområde er å sørge for å forhindre
overgrep og vold mot barn og unge. Jeg vil gi honnør til Fremskrittspartiet
for å ha løftet denne problemstillingen denne gangen, og komiteen
skriver også i innstillingen i denne saken at den anerkjenner at
det som tas opp i representantforslaget, er særlig viktige forhold
om hvordan vi som samfunn kan verne barn og unge mot vold og overgrep.
Forslagene som ble fremmet i representantforslaget,
var et veldig godt utgangspunkt for diskusjonene blant komiteens
medlemmer, og jeg opplever at de forslagene som nå fremmes her i
dag, godt ivaretar både intensjonene i forslagene Fremskrittspartiet
først fremmet, og de momentene de ulike partiene i komiteen har ønsket
å få med i den endelige innstillingen.
Komiteen peker på at spørsmål om samvær reiser krevende
juridiske og menneskerettslige avveininger. Retten til familieliv
må balanseres opp mot myndighetenes rett og plikt til å verne både
voldsutsatte og voldsutsattes barn mot ytterlige vold og risiko
for vold. Det pekes også på at dette er komplekse problemstillinger som
krever tilsvarende grundige utredninger. Som forslagsstillerne peker
på i representantforslaget, er det viktig at det utvises varsomhet
i saker der anklager om vold og overgrep mot barn og unge ikke fører
til dom, f.eks. i saker der det er strid om barnefordeling.
Forslagene som fremmes i denne saken nå, vil
kunne sørge for at vi finner fram til ordninger som sikrer at domstolene
har et bedre kunnskapsgrunnlag i behandlingen av saker om vold og
overgrep mot barn og unge, at det vurderes en varslingsplikt fra
påtalemyndighetene, og at andre enn foreldrene, f.eks. barnevernet,
kan få søksmålskompetanse for å styrke barns rettssikkerhet der
det er behov for at andre griper inn.
Det bes også i forslagene om at regjeringen
sørger for å styrke barn og unges rett til beskyttelse i ny barnelov
– som vi venter på, og som snart kommer – og eventuelt i annet relevant
lovverk, slik at personer som er dømt for overgrep mot barn, normalt
ikke skal ha samvær med egne barn.
Det har også framstått som nødvendig å få mer kunnskap
om hvordan domstolene behandler spørsmål om vold og overgrep i foreldretvistsaker.
Regjeringen bes derfor om å gjennomføre en undersøkelse som kan gi
oss mer informasjon om dette, etter modell fra et tilsvarende arbeid
som er gjennomført i Sverige. Flertallet i komiteen ønsker også
at regjeringen skal utrede endringer i rettshjelploven om fri rettshjelp.
Høyre er med på et forslag sammen med Fremskrittspartiet
og Venstre om å utrede en form for helseanmerkning e.l., men jeg
regner med at disse partiene vil redegjøre bedre for det senere
i debatten og ser fram til den videre diskusjonen om dette.
Jeg tar opp forslaget Høyre er en del av.
Presidenten [12:25:27 ]: Representanten
Turid Kristensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Silje Hjemdal (FrP) [12:25:47 ] : I dag har jeg lyst til å skryte
litt av komiteen, for dette er et eksempel på at vi kan finne sammen
i viktige saker, og kanskje spesielt det som gjelder barns rett
til en trygg oppvekst.
Dette sender et ganske tydelig signal til regjeringen om
at vi ønsker å verne barn bedre. Jeg synes saksordføreren redegjorde
ganske godt for hvordan debatten har vært i komiteen, og i all hovedsak
vil jeg i dag si at med de tre punktene som er enstemmige i komiteen,
ivaretas intensjonen med Fremskrittspartiets forslag ganske godt.
Dette er et viktig skritt og ikke minst et riktig skritt for å ta
barns krav på beskyttelse mot vold og overgrep på alvor. Jeg og
Fremskrittspartiet er krystallklare på at samfunnet alltid skal
være på barnas side og ikke på overgriperens. Derfor er jeg veldig
tydelig på, også i dag, at jeg forventer at regjeringen følger opp
dette, bl.a. i ny barnelov når de skal fremme loven for Stortinget.
Hvis jeg forsto det riktig, er det nå skissert at den skal komme før
sommeren. Vi er også tydelige på at å styrke barns rettigheter må
gjøres i flere lovgivninger og ikke nødvendigvis bare i barneloven.
Ellers har Fremskrittspartiet skrevet mye i
merknader i saken og ikke minst i det opprinnelige forslaget som
vi fremmet, og som i dag er grunnlag for debatten. Jeg har lyst
til å benytte anledningen i dag til å sende en ekstra takk til Linn
Wiik. At hun sto fram med sin historie, tror jeg berørte alle som
leste saken, og ikke minst dem som har lest boken. Det har også
gjort at forslaget, som Fremskrittspartiet i utgangspunktet har
fremmet før, i dag endelig får flertall. Stine Sofies Stiftelse
og veldig mange andre gode aktører har også gitt sine stemmer til
dette alvorlige samfunnsproblemet. Jeg har lyst på vegne av oss
i komiteen i dag til å sende en ekstra takk til alle dem som har
brukt sine uredde stemmer for å bety en forskjell for andre.
Mona Nilsen (A) [12:29:06 ] : Vold og overgrep mot barn og
unge er både et samfunnsproblem og en stor påkjenning for de utsatte.
Forslagsstillerne tar opp særlig viktige forhold om hvordan vi som
samfunn skal verne barn mot vold og overgrep. Modige Linn Wiik har
fortalt sin historie, og det berører oss sterkt. Vi i Arbeiderpartiet
støtter intensjonen i forslaget, og vi deler engasjementet til forslagsstillerne.
Derfor er vi også særlig glad for at vi i komiteen stort sett står
samlet bak det aller meste.
Spørsmålet om samvær reiser krevende juridiske
og menneskerettslige avveininger, hvor retten til familieliv må
balanseres opp mot myndighetenes rett og plikt til å verne både
voldsutsatte og voldsutsattes barn mot ytterligere vold og risiko
for vold. Dette er komplekse problemstillinger som krever grundige
utredninger for å sikre voldsutsatte – herunder voldutsatte barn
og barn av voldsutsatte – sine rettigheter og rett til å leve et
liv uten vold. Derfor er det veldig viktig at komiteen nå ber regjeringen
utrede hvordan det i saker om samvær kan sikres at barnevernet,
domstolene og sakkyndige alltid innhenter og får tilgang til all
relevant informasjon som omhandler vold og overgrep mot barn og
unge, om det bør innføres en varslingsplikt for påtalemyndigheten, og
om andre enn foreldrene, f.eks. barnevernet, kan gis søksmålskompetanse
for å styrke barns rettssikkerhet i spørsmål om barnefordeling og
samvær. Vi er også veldig glad for at komiteen er så samlet og ber
regjeringen om å sikre at barn og unges rett til beskyttelse mot
vold og overgrep styrkes i ny barnelov, og også om å sørge for en
gjennomgang av og eventuelt foreslå nødvendige endringer i annet
lovverk, sånn at personer dømt for overgrep mot barn normalt ikke
skal ha samvær med egne barn.
Til slutt vil jeg også bemerke at det er behov
for et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan norske domstoler i dag
benytter opplysninger om vold og overgrep i foreldretvistsaker,
for vi må lære av historien og sørge for å sikre voldsutsatte barn
og barn av voldsutsatte sine rettigheter og deres rett til å kunne
leve et liv uten vold.
Per Olav Tyldum (Sp) [12:32:16 ] : I dag diskuterer vi et forslag
som handler om det kanskje viktigste vi har, nemlig tryggheten til
våre barn. Ingenting er vel viktigere? Altfor mange barn opplever
dessverre at systemet ikke klarer å beskytte dem godt nok. Derfor
mener vi i Senterpartiet at vi må ta viktige grep nå, og vi er glade for
at komiteen har funnet sammen om mange gode forslag. Vi støtter
de tre første forslagene, for de handler om å styrke sikkerheten
og tryggheten rundt barna våre. Når noen har begått alvorlig overgrep
eller vold mot barn, må vi sørge for at barnevernet, domstolene
og sakkyndige alltid vet hva som har skjedd. Informasjon må deles
raskt og tydelig. Ingen unger skal utsettes for fare fordi informasjon
blir liggende mellom ulike etater uten å komme til anvendelse.
Når retten avgjør spørsmål om samvær, må hensynet
til barnets trygghet veie tungt. Vi vil ha et tydelig regelverk
som sier at hvis noen er dømt for vold eller overgrep mot barn,
skal de normalt miste retten til samvær. Her må vi være tydelige,
men også vare, for hver enkelt sak må vurderes nøye. For å få til
det må vi også se grundig på hvordan domstolene i Norge faktisk
håndterer saker der vold og overgrep er tema. Svenskene har allerede
gjort en slik gjennomgang, og det er klokt å lære av deres erfaringer.
Vi støtter derfor at det gjennomføres en tilsvarende undersøkelse
her i landet.
Jeg er glad for å se at regjeringen jobber
tverrfaglig rundt vold i nære relasjoner og overgrep mot barn. Statsråden
skriver i sitt brev til komiteen at en ny opptrappingsplan mot vold
og overgrep er lagt fram, og at det er gitt flere oppdrag til Bufdir
for å følge opp flere tiltak. For Senterpartiet handler det rett
og slett om å sikre at alle barn kan vokse opp uten å være redde.
Det er vårt felles ansvar.
Kathy Lie (SV) [12:34:45 ] : I dette representantforslaget
tar forslagsstillerne opp en svært viktig og alvorlig problemstilling:
Hvordan skal vi som samfunn beskytte barn mot vold og overgrep?
Vold og overgrep mot barn og unge er et samfunnsproblem, men mest
av alt er det et stort traume og en langvarig belastning for dem
det gjelder. Barn har i enda mindre grad enn voksne mulighet til
å beskytte seg selv. Det kreves derfor mer av oss.
Problemstillingene som reises i denne saken,
handler om hvordan vi kan hindre at barn utsettes for samvær med
voksne som har økt sannsynlighet for å utføre vold og overgrep mot
dem. Det er vanskelige juridiske og menneskerettslige vurderinger
med tanke på retten til familieliv veid opp mot vår og myndighetenes
rett og plikt til å verne både voldsutsatte og voldsutsattes barn mot
mer vold og økt risiko for vold. For å gjøre de riktige faglige
vurderingene i vanskelige samværssaker er det avgjørende at alle
instanser får den nødvendige informasjonen om en forelders voldshistorie.
Det er viktig å finne ut hvordan man kan sørge for at barnevernet, domstolene
og sakkyndige alltid innhenter og får tilgang til all relevant dokumentasjon
som omhandler vold og overgrep mot barn og unge.
I den nye opptrappingsplanen mot vold og overgrep
ble det fattet vedtak nettopp om at regjeringen skal vurdere grep
i den nye barneloven, som snart skal behandles, som kan styrke barns
rett til beskyttelse mot vold og overgrep i saker om samvær og omsorg.
Dette forsterker vi nå i forkant ved å be om at barn og unges rett
til beskyttelse mot vold og overgrep styrkes i den nye barneloven.
Målet er å sørge for at personer som er dømt for overgrep mot barn,
normalt ikke skal ha samvær med egne barn. I tillegg ber vi om mer
kunnskap om hvordan domstolene innhenter, benytter og vurderer opplysninger
om vold og overgrep i foreldretvistsaker. Dette er viktig for å
vite og forstå hvordan praksis er i dag, og hva som må endres for
å beskytte barna bedre.
Når det gjelder forslaget om et register eller
en såkalt helseanmerkning, har jeg ikke støttet det. Grunnen til
at jeg ikke kan stille meg bak det, har sammenheng med min bakgrunn
som helsepersonell. Helsepersonell skal hjelpe folk med helseutfordringer
uhildet av deres bakgrunn, og kriminell løpebane er ikke en sykdom
som skal journalføres. Jeg tenker at vi bør tenke gjennom det en
gang til og se på andre måter å registrere den typen historikk.
Til slutt: Jeg støtter forslaget om fri rettshjelp
til private parter fra og med undersøkelsesfasen i barnevernet i
samværssaker og tvangssaker. Jeg mener det er viktig at hvilken
rettshjelp man får, og hvilken likhet for loven man opplever, ikke
skal være avhengig av hva man har i lommeboka.
Grunde Almeland (V) [12:37:55 ] (komiteens leder): Ikke alle
barn vokser opp i trygge hjem. Noen barn blir sviktet av dem de
skulle kunnet stole aller mest på, av sine foreldre, sine omsorgspersoner.
Hjemmet blir et sted man frykter, ikke et sted man gleder seg til
å komme hjem til.
Linn Wiiks bok «Dette kan være vår hemmelighet» har
sparket i gang en debatt om hvorvidt samfunnet beskytter overgriperne
mer enn barna. I boken forteller hun om at hun som ung jente ble
utsatt for overgrep av onkelen sin. Den eneste hun forteller det
til, er dagboken sin. Først mange år senere anmelder hun ham – ikke først
og fremst for sin egen skyld, men fordi onkelen nå har fått en datter
som hun har lyst til å beskytte. Linn vinner saken, men kusine Eline
må allikevel bo halvparten av tiden hos faren. Også hun blir utsatt
for overgrep.
Det som gjør vondt med Linn og Elines historier,
er at de ikke er unike. Jeg er glad for at vi i dag tar grep for
å styrke barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep. Jeg er
glad for at Fremskrittspartiet tok dette initiativet, og jeg er
takknemlig for at vi har fått til en bred og tverrpolitisk enighet
i store deler av saken.
Det skal sies at det har denne komiteen og
dette stortinget forsøkt å få til før, uten å lykkes. Spørsmålet om
samvær for overgrepsdømte krever, som flere har vært inne på, at
man gjør grundige juridiske og menneskerettslige avveininger der
retten til familieliv må veies opp mot myndighetenes plikt til å
verne barn mot nettopp vold og overgrep. Kanskje har vi vært litt
for redde for å tråkke feil. Kanskje har vi mistet av syne at barns beste
skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn.
Et av problemene vi nå prøver å løse, er alle
de samværssakene som aldri kommer til retten. Det kan være mange
årsaker til nettopp det. Det kan handle om at den ene forelderen
ikke vet om at den andre forelderen er dømt for overgrep, eller
om at forelderen vet om det, men ikke orker, ikke vil eller ikke
har råd til å ta saken til retten. I dag tar vi et skritt for å
se nærmere på om andre enn foreldrene kan gis søksmålskompetanse,
f.eks. barnevernet. Slik kan vi hindre at barn som blir utsatt for vold
og overgrep, går under radaren.
Jeg er også glad for at det er et flertall
i komiteen som også ønsker å se på utredninger i rettshjelpsloven.
Dette er en viktig brikke for å sørge for rettferdighet og at rettigheter
faktisk blir oppfylt.
Jeg må igjen understreke at en rekke av de
vedtakene vi nå gjør, er veldig krevende for en statsråd å gjennomføre.
Derfor er jeg også glad for at vi har en så bred tverrpolitisk tyngde
bak dem, når det forhåpentligvis skal gjøres gode, grundige vurderinger
framover.
Statsråd Lene Vågslid [12:41:15 ] : Tusen rakk til saksordføraren
og komiteen for eit godt arbeid med ei veldig viktig sak. Vald i
nære relasjonar og overgrep mot barn er ikkje berre eit stort samfunnsproblem,
det er grov kriminalitet. Eg arbeider no med eit forslag til ny
barnelov, som eg tek sikte på å leggje fram for Stortinget ikkje
berre før sommaren, men før påske.
Eg vil òg starte med å takke Linn Wiik for
ei veldig viktig bok, ei stemme det er verd å lytte til.
Eg ynskjer å vidareføre at barn og foreldre
som ikkje bur saman, som hovudregel skal ha samvær med kvarandre.
Eg ynskjer òg å vidareføre at omfanget av samvær baserer seg på
ei konkret heilskapsvurdering av kva som er til barnets beste. Dette
er i tråd med forslaget til barnelovutvalet. Dersom samvær ikkje
er til barnets beste, f.eks. fordi det er risiko for vald eller
anna omsorgssvikt, vil eg understreke at det ikkje skal vera samvær.
Eg er einig med komiteen i at spørsmål om samvær mellom
barn og foreldre reiser krevjande juridiske og menneskerettslege
avvegingar. Retten til familieliv må balanserast opp mot retten
til beskyttelse mot vald og overgrep. Samtidig må omsynet til å
beskytte barna gå føre ein forelder sin rett til samvær om desse
rettane står opp mot kvarandre i konkrete saker. Dette temaet er gjeve
stor merksemd i arbeidet med ny barnelov.
Som komiteen er inne på, er det viktig at saker
med påstandar om vald eller overgrep blir opplyste grundig ved behandling
i ein domstol. Det er domstolen som har ansvaret for at grunnlaget
for å avgjere ei sak er forsvarleg. Dommaren kan innhente informasjon
frå barnevern og politi og òg oppnemne ein sakkunnig for å greie ut
saka. Dette er òg forhold som kjem til å bli omtala grundig i ny
barnelov.
Betre beskyttelse av barn må gjerast gjennom
spesialreglar, både i barnelova og i anna regelverk. Barnelova har
allereie ei rekkje bestemmingar som skal beskytte barn, og me ynskjer
å styrkje desse i ny barnelov. Lovgjeving er samtidig ein avgrensa
del av myndigheitene sin innsats for å beskytte barn. Gode lover
er viktig, men det er òg viktig at lovgjevinga blir følgt opp i
praksis. I saker om vald og negativ sosial kontroll vil politiet,
barnevernet og helsetenesta ha ei avgjerande rolle. Løysinga ligg difor
ikkje åleine i bestemmingane i barnelova eller i regelverket elles,
men òg i korleis ein brukar desse reglane.
Eg er òg einig med komiteen i at det er behov
for meir kunnskap på dette feltet, bl.a. om korleis norske domstolar
behandlar foreldretvistsaker der vald, overgrep og anna risiko er
eit tema. Ny kunnskap kan gje grunnlag for å vurdere nye lovendringar
og tiltak på området. Når det gjeld rettshjelp i barnevernssaker,
har rettshjelpsutvalet føreslått fleire endringar, og det har vore
på høyring og er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.
Presidenten [12:44:21 ]: Det blir replikkordskifte
Kathy Lie (SV) [12:44:37 ] : Som statsråden hørte i debatten,
støtter jeg ikke forslaget om en type helseanmerkning. Det handler
litt om min bakgrunn som helsepersonell – med tanke på taushetsplikt
og hvem som skal ha tilgang til opplysninger og sånne ting. Jeg
anerkjenner ønsket om å ha voldsdømte i et slags register i disse
sakene, men jeg ser flere utfordringer. Det jeg lurer litt på, er
hva statsråden tenker om den typen register, og om hun ser for seg
at det er en annen måte vi kan løse den utfordringen på.
Statsråd Lene Vågslid [12:45:20 ] : Eg deler langt på veg ein
del av refleksjonane frå representanten rundt forslaget om helsemerknad.
Eg meiner grunngjevinga for forslaget ikkje er god nok, og det er
heller ikkje ei god nok rettleiing for korleis ein slik helsemerknad
skal fungere i praksis. Omsynet til barnets rett til beskyttelse og
retten til familieliv og rettssikkerheit må balanserast ved ei vurdering
av tiltak på dette området, og det er bl.a. krav om at eit tiltak
som grip inn i desse rettane, må vere forholdsmessige. Difor ser
heller ikkje eg dette som eit godt forslag for korleis det skal
fungere i praksis.
Grunde Almeland (V) [12:46:12 ] : Jeg tillater meg å fortsette
der man slapp i forrige replikk. Jeg deler en rekke av de refleksjonene
representanten Kathy Lie har. Det er en rekke problemstillinger
knyttet til å innføre en helseanmerkning. Det er derfor Venstre
har vært usikker på om vi skulle være med på det. Vi landet imidlertid
på å være med på forslaget, for det første fordi det ber om en utredning,
og for det andre fordi det ikke låser seg til en helseanmerkning,
men egentlig er et vedtak som sier at man skal se ganske bredt på
ulike former for registrering og om det i det hele tatt er en god
ting å gjøre. Jeg var litt overrasket over at regjeringspartiene
ikke var med på det, når man først setter i gang et særskilt arbeid
på dette området.
Mitt spørsmål er egentlig: Hadde ikke også
statsråden sett det som nyttig å få dette utredet og få de argumentene
med i en slik utredning, også for å få avklart om det eventuelt
ikke er en god idé?
Statsråd Lene Vågslid [12:47:13 ] : Som eg sa i innlegget mitt,
er eg no i innspurten av arbeidet med ein heilt ny barnelov. Eg
har hatt mange år her i Stortinget, og sjølv om det kan høyrast
enkelt ut å greie det ut, meiner eg likevel at om vi greier noko
ut, bør det vere fordi ein ynskjer å gjere det. Eg viser til svarbrevet
som er sendt til komiteen i denne saka, der det er grunngjeve kvifor
me ikkje anbefaler å gå vidare med det forslaget.
Grunde Almeland (V) [12:47:41 ] : Da jeg startet denne stortingsperioden,
fikk jeg spørsmål om hva det var jeg så mest fram til. Da svarte
jeg at en av de tingene jeg så mest fram til, var at vi skulle behandle
barneloven. Det er noe jeg har hatt gleden av å glede meg til veldig
lenge, og nå har jo statsråden også varslet at den skal komme før
påske, så vi får faktisk gleden av å behandle den.
Egentlig er dette spørsmålet av litt mer praktisk
art, dvs.: I hvor stor grad blir de problemstillingene vi diskuterer
i denne saken, faktisk tatt opp i barneloven? Slik jeg ser det,
vil en del av dette kreve at man setter i gang en del mer nytt utredningsarbeid,
som vil, hvis man skal inkludere det i proposisjonen, forsinke hele
prosessen. Det kan jeg skrive under på at jeg i hvert fall ikke
ønsker. Spørsmålet er rett og slett av praktisk art: Hvordan ser man
for seg dette løpet? Hvor mye kan man forvente i barneloven, og
hvor mye må gå i et eget løp?
Statsråd Lene Vågslid [12:48:39 ] : Takk for eit veldig godt
spørsmål. Eg ynskjer heller ikkje å bidra til forseinkingar av eit
arbeid som eg veit både representanten og komiteen ventar på. Eg
ynskjer å ta sikte på å leggje fram ny barnelov før påske. Då vil
nok ein praktisk konsekvens vere, for at me skal kunne fylgje opp
dei gode vedtaka Stortinget fattar i dag, at me må vurdere dei nærmare
i etterkant av det og så kome tilbake til det. Eg trur me er einige
om at det å få ny barnelov fram for Stortinget no hastar. Eg skal
sjølvsagt gjere det eg kan for at det blir omtala i det arbeidet,
men det må leggjast vurderingar til det i etterkant.
Presidenten [12:49:20 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Silje Hjemdal (FrP) [12:49:40 ] : Jeg vil igjen takke for debatten,
og for at komiteen har vært så konstruktiv. Jeg har også lyst til
å takke statsråden. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at også
hun tar dette på aller største alvor, at hun deler intensjonen som
komiteen har her, og vil følge opp. Jeg ble også litt betrygget
av deler av svarene hennes.
Jeg vil imidlertid oppklare én ting som man
var innom i replikkrunden, og det er dette med helseanmerkning,
som vi har skrevet i anførselstegn i forslaget. Vi ber om en utredning
– for det første – av en helseanmerkning eller lignende løsninger
i saker der noen er dømt for alvorlig vold og overgrep mot barn,
bl.a. med formål om å beskytte barn som ved domsavsigelse ennå ikke
er født. Dette er et helt selvstendig poeng, og jeg vil bare understreke
at det ikke er snakk om en klar bestilling eller om å innføre et
register, det er snakk om en utredning av helseanmerkning eller
lignende løsninger – bare så det ikke er noen som helst tvil rundt
det i denne debatten.
Ellers vil jeg avslutte med å si at den primære
politikken til Fremskrittspartiet faktisk er et offentlig register
over personer som er dømt for overgrep mot barn. Det vet jeg at
vi ikke hadde fått flertall for, men jeg tenker at nettopp en sånn
type utredning, for at man i hvert fall kunne fått noe mer beskyttelse
av de barna som ennå ikke er født, burde vi kunne stå sammen om.
Kommer det da eventuelt fram veldig gode argument for hvorfor noen
skulle ville stemme imot senere, er det selvfølgelig anledning til
det. Jeg synes det er litt dumt at vi ikke kan se nærmere på dette,
men helhetlig sett er i dag en bra dag for barns trygghet i tiden
som kommer.
Jeg takker igjen for samarbeidet.
Presidenten [12:51:51 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se voteringskapittel