Marius Arion Nilsen (FrP) [12:47:57] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet vi har hatt i arbeidet med Meld. St. 27 for 2023–2027, Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred. Denne meldinga representerer en omfattende og helhetlig tilnærming til de utfordringene vi står overfor når det gjelder flom og skred i Norge.

Endringer i klima medfører en økt risiko for flom, skred og andre naturfarer. Det siste århundret har årsnedbøren økt med 18 pst., og mer intenst regnvær forekommer hyppigere. Fram mot år 2100 forventes det en ytterligere økning i temperatur og nedbør, noe som vil forsterke flomrisikoen, særlig ved hyppigere og mer intense regnværsperioder. Hendelser som kvikkleireskredet i Gjerdrum og ekstremværet Hans har illustrert omfanget av skadepotensialet og understreket behovet for en helhetlig og styrket innsats på dette feltet.

NVE har ansvaret for omfattende kartlegging av flom- og skredfare, inkludert utarbeiding av digitale farekart og risikoanalyser. For å styrke kartleggingen foreslås det å innføre en obligatorisk innmeldingsordning for fareutredninger og grunnundersøkelser i meldingen. Arealplanlegging er et sentralt verktøy for å forebygge skader knyttet til flom og skred, og meldingen legger vekt på behovet for å inkludere framtidige endringer i klima og vær i planleggingen.

En stor andel av dagens bebyggelse oppfyller ikke sikkerhetskravene for flom- og skredfare. Staten, gjennom NVE, gir bistand til sikring av eksisterende bosetning, og i meldingen foreslås det å redusere kommunenes medfinansieringsandel, for å lette byrden for mindre kommuner.

Når det gjelder overvåking og varsling, har NVE etablert nasjonale varslingstjenester for flom og skred, men det adresseres at det er behov for mer lokalt tilpassede og risikobaserte varsler. Overvåking av ustabile fjellpartier som kan utløse store fjellskred, er avgjørende for å sikre tidlig evakuering og forhindre tap av liv og eiendom ved større hendelser. Men selv med omfattende forebygging vil det alltid være en restrisiko for alvorlige flom- og skredhendelser. Meldingen understreker behovet for et effektivt system for krisehåndtering, som inkluderer evakuering, bistand til berørte og gjenoppretting av samfunnsfunksjoner etter slike hendelser.

Det er også en del sektorspesifikke utfordringer som adresseres. Flom og skred har betydelige konsekvenser for landbruket, transport og annen kritisk infrastruktur, og i meldingen framheves behovet for å prioritere skredsikringstiltak og tilpasse infrastrukturen til framtidige ekstremværutfordringer.

Vassdragsregulering med magasin kan ha en betydelig flomdempende effekt, noe flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har funnet sammen om i et flertallsvedtak i innstillingen. Flertallet i komiteen har gått inn for at det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, f.eks. i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.

Til slutt vil jeg igjen takke komiteen for konstruktive samtaler og godt samarbeid. Sammen har vi lagt grunnlaget for en tryggere framtid, der vi er bedre forberedt på flom og skred. Jeg ser fram til å fortsette debatten og fortsette dette viktige arbeidet for å sikre at våre lokalsamfunn er godt rustet til å møte de utfordringene som framtiden bringer med seg.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:51:54]: Meldinga «Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred» er ei viktig melding, spesielt for Vestlandet og folk som opplever dette på nært hald. Noreg er eit land som har storslått natur og krevjande infrastruktur. Landet består av både høge fjell og dalar. Mange bur langs ei elv, eit fjell eller ved eit berg og lever med naturen tett innpå seg kvar einaste dag.

Me har hatt hendingar, som kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020 og ekstremvêret Hans i 2023, som har vist oss kor sårbare lokalsamfunna våre er. I 2024 hadde me òg den atmosfæriske elva Jakob, som kom innover Vestlandet. Dette gjer at kommunane våre blir ramma av skadar på både infrastruktur, vatn- og avløpssystem, bruer, hus, heim og industri.

Denne meldinga er viktig for å sikra innbyggjarane våre infrastruktur og for å sikra mot framtidige hendingar. For Arbeidarpartiet er tryggleik for folk viktig, og me må unngå at bustadområde, vegar og kritisk infrastruktur blir plassert i risikoutsette område i framtida. Difor vil Arbeidarpartiet styrkja kartlegginga av flaum og skredfare gjennom NVE, sånn at kommunane får eit betre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegginga si. Det vil gjera det enklare for kommunar å ta i bruk ulike naturbaserte løysingar, som skogplanting og bevaring av våtmark for å redusere risikoen for flaum og skred.

Me vil òg innføra ei obligatorisk innmeldingsordning for farevurdering og grunnundersøkingar, sånn at viktig kunnskap blir samla og tilgjengeleg for alle relevante aktørar.

Me veit at mange hus og bygningar i Noreg er bygde før dagens tryggingskrav. Me vil redusera eigendelen kommunen må betala for sikringstiltak, frå 20 pst. til 10 pst., sånn at fleire tiltak kan bli gjennomførte raskare.

Sjølv med gode førebyggingstiltak vil me aldri kunne eliminera risikoen heilt for at me blir utsette for endringar som kjem av klimaendringane. Difor må me ha robuste beredskapssystem og god krisehandtering når alvorlege hendingar skjer. Difor vil me styrkja Naturfareforum for å sikra betre samarbeid mellom statlege og regionale og lokale aktørar og sørgja for at flaum- og skredvarslinga blir betre, sånn at innbyggjarane får tidlegare og meir presise varsel. Me skal sikra effektiv bistand til kommunane som blir ramma av flaum og skred.

Flaum og skred trugar ikkje berre bustadområde, men òg matjorda vår og den kritiske infrastrukturen som held samfunnet i gang. Arbeidarpartiet meiner at staten må ta eit større ansvar for å sikra jordbruksareal mot naturskadar, og me må styrkja støtta til oppgradering av hydrotekniske anlegg i landbruket. Skredsikring av vegar og jernbaner må bli prioritert høgt i samferdselspolitikken. Infrastruktur blir stadig ramma, og me les oftare og oftare om lokalsamfunn som blir innesperra på grunn av ras og flaum.

Klimaendringane aukar risikoen for flaum og skred, og me må handla no for å sikra samfunnet vårt mot framtidige hendingar. Arbeidarpartiet vil satsa på førebygging, betre beredskap og ein sterkare innsats for å beskytta landbruk og infrastruktur.

Me står saman for eit tryggare Noreg for dagens innbyggjarar og framtidige generasjonar. Vern av natur er viktig, ikkje berre for å beskytta liv og eigedomar, men òg for å sikra at framtidige generasjonar òg skal få leva trygt i vårt vakre, vidstrakte land.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:56:55]: Først vil jeg berømme det gode arbeidet som har blitt gjort med flom- og skredmeldingen, som er kjempeviktig. Vi bor i et land som er utsatt for både flom og skred. Det har krevd liv og har også store samfunnsmessige kostnader.

Jeg er veldig glad for at komiteen har stått ganske samlet om de tiltakene som er nevnt i meldingen. Det er helt naturlig å nevne det, ikke minst for en som kommer fra et fylke som har hatt flom- og skredutfordringer den siste tiden, både på Nordlandsbanen og i forbindelse med andre trafikkulykker. Men dette gjelder absolutt hele landet vårt.

Flom- og skredmeldingen kommer kanskje litt i skyggen av at det er et politisk betent tema som er knyttet til dette, og det er vassdragsvernet og adgangen til å konsesjonsbehandle vannkraft. Den saken vekker sterke følelser – noe med rette, men veldig mye bekymring er dessverre utløst av politisk retorikk som rett og slett ikke stemmer. La oss gå gjennom det litt grundig.

Hva er det ikke snakk om? Det er ikke snakk om oppheving av vernet. Det er ikke snakk om at verneverdier skal overkjøres. Det ikke snakk om et frislipp for vannkraft i vernede vassdrag. Det er ikke snakk om en lovendring, f.eks. når det gjelder vannressursloven, som tar vare på verneverdiene. Så hva er det?

Stortinget har tidligere beskrevet de tilfellene hvor utbygging av vannkraft i vernede vassdrag kan konsesjonsbehandles. I praksis har det lagt lokk på nær sagt alle prosjekter, selv om de kan gjennomføres på en måte som gjør at man er på lag med naturen. Det er fordi det er en veldig høy terskel når prosjekt på over 1 MW skal legges fram for Stortinget, noe som det i praksis ikke har vært en praktisk adgang til å gjøre. Det er også sjelden at det kun er flom og skred som er hensynet bak en vannkraftutbygging.

Samtidig har vi et kraftsystem som har et stadig økende behov for å stabiliseres. Vi ser de økende prisvariasjonene, og effektoppgradering av eksisterende vannkraftverk er mye av løsningen på det. Det er vi så heldige å ha rike ressurser av i Norge.

Det er flere prosjekter hvor det er sidevassdrag som kan føres inn i eksisterende vannkraftverk, slik at de kan oppgraderes og få økt effekt, men sidevassdraget ligger i et vernet område. Verneplanene ble tegnet med veldig bred tusj, og man må se om dette kan gjøres på en måte som ivaretar verneverdiene. I så fall er det en stor samfunnsnytte i den typen effektoppgradering. Det betyr at slike pristopper vi har sett – enkelttimer har vært oppe i 13 kr per kWh – kanskje kunne ha blitt halvert med et par effektoppgraderinger. Så dette er noe vi trenger.

Vi har også fått en akkumulert kunnskap gjennom flere tiår med vannkraftutbygging hvor vi har klart å gjøre det samtidig som vi har vært på lag med naturen og ivaretatt verneverdier som villaksen og natur og ved at vi har et representativt utvalg av norsk natur som er urørt.

Høyre foreslo i forbindelse med energimeldingen fra 2016 ordrett det som nå står i innstillingen, og som et flertall står bak. Da gikk vi nøye inn i denne problemstillingen. Vi har hatt programformuleringer i Høyres program for å gå inn for nettopp denne typen politikk, men hvor verneverdiene ivaretas. Jeg er glad for at det har et veldig bredt flertall i Stortinget i dag. Det gir forutsigbarhet for naturen og det å ha et vern og forutsigbarhet for at vi – der det er praktiske og gode løsninger – kan få til vannkraftutbygging på lag med naturen, som gir økt effektoppgradering, og som kan stabilisere kraftsystemet vårt.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [13:01:54]: I dag står vi overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer og økende risiko for skadeflom. Norge har de siste årene opplevd flere alvorlige flommer med store konsekvenser for lokalsamfunn, landbruk og infrastruktur. Gjentatte flomhendelser som har rammet mange lokalsamfunn rundt om i Norge, viser viktigheten av at vi som politikere tar grep for å sikre framtidsrettede og effektive løsninger til det beste for folk og lokalsamfunn. Framover må vi legge til rette for at flomsikringstiltak kan realiseres gjennom både finansielle og regulatoriske virkemidler.

Behovet for flomsikringstiltak er stort, og denne meldingen har vært viktig for å framheve hva som gjøres, og hva som kan gjøres, for å trygge liv og eiendeler mot naturfare. Stortingsmeldingen om flom og skred er tydelig på at behovet for flomdempende tiltak er stort, samtidig som det vil være svært kostbart. Et kraftig tiltak som Senterpartiet har vært med på å få på plass, er å redusere andelen som kommunene må betale av nye sikringstiltak. Kommunenes andel er redusert fra 20 pst. til 10 pst., og det er satt en øvre grense på 40 mill. kr. Dette er et viktig tiltak som sørger for at også kommuner med svak økonomi kan få på plass de nødvendige sikringstiltakene.

Norge har lange og stolte tradisjoner for forvaltning av våre vassdrag. Vi har benyttet dem til tømmerfløtning og til kraftproduksjon, noe som har dannet grunnlag for vår kraftkrevende industri. Framover vil det være viktig at vi legger til rette for at vassdragsreguleringer gjennom varslingssystemet og nedtrapping av magasiner fortsatt skal bidra til å dempe flom. Det er vel dokumentert fra mange flomhendelser at regulering av vassdrag reduserer flomskader.

Dagens praksis er rigid, der vassdrag som er vernet etter Stortingets verneplaner, nærmest automatisk avskjæres fra enhver vurdering av flomdempende tiltak. Dette er ikke en fornuftig måte å forvalte våre ressurser på. Derfor er det på tide å legge til rette for at også kraftutbygging i vernede vassdrag i enkelte tilfeller kan konsesjonsbehandles, og jeg er glad for at komiteens flertall har stilt seg bak forslaget fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

La meg understreke at dette ikke betyr en ukritisk utbygging, men at det svarer på behovet for en kunnskapsbasert forvaltning av våre vassdrag. Gjennom en grundig konsesjonsprosess kan en vurdere miljøkonsekvensene og samfunnsnytten og sørge for at riktige og viktige prosjekter blir vurdert. Dette, som mange andre tiltak mot naturfare, handler om at vi trygger folk, eiendeler og infrastruktur, samtidig som vi ivaretar naturverdiene vi har i Norge.

Forslaget som flertallet i Stortingets energi- og miljøkomité innstiller på, vil være et vedtak som ikke innebærer endring i lov og forskrift. I denne debatten er det derfor viktig å presisere at verneplanen og lovverket altså ligger fast. Bestemmelsen i vannressursloven om at nye anlegg i vernede vassdrag bare kan tillates hvis verneverdiene ikke taler imot, er et strengt kriterium som fortsatt vil gjelde. Forslaget vil endre hvilke prosjekter som kan konsesjonsbehandles, men ikke hva som kan tillates av vannkraftutbygging i vernede vassdrag. Konsesjonsbehandling betyr ikke en ukritisk utbygging av vannkraft i vernede vassdrag. Verneverdiene skal fortsatt beskyttes og vektlegges tungt i behandlingen av utbyggingssaker, men det er gjennom en grundig konsesjonsprosess at vi kan sikre et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag, der både miljøhensyn og samfunnsnytte blir grundig vurdert, sånn at NVE kan ta veloverveide beslutninger.

Meldingen omtaler at det enkelte steder kan være mer effektivt og rimelig å la vannet flyte fritt over matjorden enn å etablere flomsikringstiltak. Det er ikke Senterpartiet enig i. Matjord er en knapp ressurs, og den må forvaltes helhetlig. Matjordens verdi bør nødvendigvis ikke måles direkte opp mot kostnadene ved sikringstiltak, og jeg er glad for at et flertall i denne salen mener at et sterkt jordvern må ligge til grunn og forebyggende tiltak mot flom, skred og overvann vurderes. Den oppdaterte jordvernstrategien ønsker å styrke jordvernet, og sikrer at jordvern blir et overordnet hensyn i arealforvaltningen. Senterpartiet mener det er viktig å se landbruk i et helhetlig beredskapsperspektiv, der matsikkerhet og forsyningsevne i hele landet står sentralt.

Det er viktig at vi styrker arbeidet med forebygging for å øke tryggheten for innbyggere, og da er denne meldingen viktig i det videre arbeidet.

Lars Haltbrekken (SV) [13:07:00]:

«Her e vi, her e du, her e fjellan Her går sauen å spelle med bjellan Her stig hegre te vers over våtmarkas fred Mens Forra renn stille ned»

Det var på begynnelsen av 1980-tallet debatten om vern av Forravassdraget i Trøndelag raste. Norske Skog gikk ut med kraftige advarsler og sa at dersom Forra ble vernet, ville Norske Skog på Skogn bli lagt ned og papirproduksjonen flyttet utenlands. Forra ble vernet, og siden har elven rent fritt. Norske Skog ble også værende og produserer fortsatt papir på Skogn.

De vernede vassdragene er juvelene i den norske naturarven, selve blodårene i naturen. Mange har stått opp for vern opp gjennom årene, og mange seire har blitt innkassert. Nærmere 400 vassdrag er i dag vernet mot kraftutbygging.

I dag går stortingsflertallet langt i retning av å i praksis oppheve vernet av vassdrag. Det uthules. Flertallet skriver at de «mener at dagens regelverk for konsesjonsbehandling av inngrep i vernede vassdrag er for restriktivt og bør revideres.» De skriver: «Der samfunnsnytten er betydelig, bør det i enkelte tilfeller kunne åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk i vernede vassdrag (...).» Flertallet understreker også at «andre vesentlige samfunnshensyn enn flom og skred må kunne ligge til grunn for vurderingen av vannkraftprosjekt som kommer i konflikt med vernet».

De sier altså rett ut at de ønsker å starte behandling av søknader om kraftutbygging som kommer i konflikt med vernet. Hadde flertallet bare vært opptatt av flomdempende tiltak, så hadde de ikke trengt å gjøre noen nye vedtak i saken. Det ble i 2016 åpnet for kraftutbygging i vernede vassdrag, og at det kunne vurderes i tilfeller der flomdemping er formålet. I 2016 sa komiteen at vassdragsvernet i all hovedsak skulle ligge fast. Det sier ikke lenger flertallet. I 2016 sa også en samlet komité at en eventuell utbygging «skal forelegges Stortinget og kun vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd (...)». Ikke noe av dette sier lenger flertallet. Tvert imot sier de at utbygging over 1 MW ikke lenger skal forelegges Stortinget.

Jeg hører representanter for flertallet si at de ikke opphever vern av vassdrag, men i praksis er det ikke mulig å forstå flertallet på noen annen måte enn at de i praksis gjør nettopp det gjennom å si at de ønsker kraftutbygging i vernede vassdrag av ulike samfunnshensyn, selv der det er i konflikt med vernet. Og hvis vi også hører på hva representanter fra flertallet si til media, så snakker de om at nå kan vi endelig får kraftutbygging i Vefsnavassdraget, som et eksempel – vassdraget som ble vernet gjennom Soria Moria-erklæringen fra den rød-grønne regjeringen i 2005.

Her e vi, der e dem, her e striden Og kem som seire veit ingen før siden Men retten har vi, den har du og itj dem På Forra som stille kjem Ja, retten har vi, den har du og itj dem På Forra som stille kjem

Med det tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne, Rødt og SV.

Sofie Marhaug (R) [13:11:17]: I dag skal vi behandle en melding om flom og skred, der det står mye fint, ikke minst om naturen, om naturbaserte løsninger. Likevel er dette en historisk trist dag for nettopp naturen, for vi er i ferd med å fatte et historisk dårlig vedtak for naturen og for alle som er glad i naturen.

De andre partiene kan argumentere så mye de vil for at vedtaket om å åpne opp for kraftutbygging i vernede vassdrag ikke er en endring av vernet, at det bare gjelder flomdemping osv. Men det er jo ikke det som står i vedtaket eller i merknadene til vedtaket.

Når man snakker om en generell samfunnsnytte, snakker man ikke lenger om flomdemping. Hvis man ikke mener at den politikken man foreslår, er noe god, hvorfor foreslår man den da? Det står ikke til troende. Det eneste dette vedtaket innebærer, er at utbyggerne har fått enda et argument for å bygge ut i vernede vassdrag, og sett i sammenheng med naturmeldingen, der det innføres et forvaltningsprinsipp om at fornybar kraftproduksjon skal få prioritet, så mener vi i Rødt at dette forslaget, som kan bli vedtatt i dag, er katastrofalt.

Det jeg og Rødt er kanskje aller, aller mest lei av i kraftdebatter, er påstanden om at vi har kraftunderskudd i Norge i dag. Det har vi ikke. Det dukker historisk sett opp stadig nye, kreative argumenter for å ødelegge naturen, og nå er det dette argumentet som brukes i kraftdebattene. I fjor økte kraftproduksjonen i Norge, likevel var prisene i Sør-Norge høye og ustabile. Vi løser med andre ord ikke strømpriskrisen ved å øke kraftproduksjonen. Vi ødelegger i stedet naturen. Vi løser ikke klimakrisen ved å forsterke naturkrisen.

De siste dagene har det blitt sagt mange ganger, men jeg gjentar det: Einar Gerhardsen hadde skjønt det på starten av 1960-tallet da han uttalte at uten en helhetlig plan for vern, vil alltid den enkelte utbygging vinne fram. Det vil alltid mobiliseres nok argumenter for den såkalte samfunnsnytten av å ødelegge naturen. Dette var for mange tiår siden, da Arbeiderpartiet faktisk forsto at det er en balansegang mellom vekst og vern. Nå er det bare vekst som gjelder – mer av alt raskere, istedenfor saktere av noe.

Jeg vil utfordre representantene fra mitt eget fylke om å være ærlig. Hvilke vassdrag er det man skal gå løs på? Er det Nausta, som renner ut i Førdefjorden? Er det Strynevassdraget? Er det Dalsbøvassdraget i Stad? Er det Vosso på Voss? Er det Øystesevassdraget? Er det Oselvo i Bjørnefjorden? Er det Flåmselvi, Nærøydalselva i Aurland, eller er det Etnavassdraget? Jeg vil gjerne ha svar på disse spørsmålene.

Det står ingen steder i programmet til Arbeiderpartiet at de vil hule ut vassdragsvernet. Det står heller ikke i Senterpartiets program. Det står noe om flomdemping, men vedtaket er noe annet. Vedtaket bruker flomdemping som eksempel, men har en generell formulering om samfunnsnytte.

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet: Hvordan kan dere åpne denne Pandoras eske for naturen? Holder det ikke at vi har lagt to tredjedeler av alle elever i rør fra før av, at syv av de ti største fossefallene har blitt utsatt for naturinngrep? Finnes det virkelig aldri noen grense for hvor langt vi skal ta oss til rette i naturen?

Rødt mener at dagens vedtak bidrar til å svekke vassdragsvernet, naturvernet. Hvis dere ikke mener det, er det bare en ting å gjøre, og det er å ombestemme dere, la være å støtte det forslaget. Forvalternes oppgave er å følge de vedtakene vi fatter i Stortinget. Ikke forvent at de skal overstyre deres dårlige politiske vurderingsevne.

Jeg kan ikke synge, men jeg skal lese litt Olav H. Hauge:

No gamle bekk, lyt du i røyr og renna til fjords i eit einaste køyr, du fær ikkje lenger klukka med teigen, kroka og svinga og tru at du eig’n, du fær ikkje lenger breida deg ut og kvila i hølar og fossa i sprut

Nei, nå får ikke elvene lenger flyte fritt. Nå får ikke lenger naturen bruke sin egen naturlige evne til å demme opp for flom, de naturbaserte løsningene vi snakker om på inn- og utpust i forbindelse med flom og skred, noe vi vet er viktig for å ta vare på naturen, men òg for å dempe klimaendringene som er her.

Ola Elvestuen (V) [13:16:39]: Vi har nå til behandling en melding om flom og skred, og det er mye i den, både kunnskap og tiltak, som er bra, selv om Venstre mener at det også i den burde vært lagt mye mer vekt på naturbaserte løsninger. Vi kunne oppnådd mye mer med naturbaserte løsninger også mot flom og skred og vært tydelig på at vi nå skulle få på plass et forbud mot nedbygging av myr. Meldingen legger vekt på hvor viktig skog – naturlig voksende skog – er i bratt terreng. Derfor er det ingen grunn til at vi lenger skal gi støtte til skogsbilveier i bratt terreng – det burde vi slutte med.

Det er enda en ting i saken vi er uenig i, og det er vilkårsrevisjoner. Når det gjelder vilkårsrevisjoner, går regjeringen inn for at det er flomdempende tiltak som skal være førende. Vi mener det fortsatt må være miljøforbedringene som må være førende når vi gjennomfører vilkårsrevisjoner.

Til slutt – til selve meldingen – kan jeg også uttrykke en utålmodighet med å få på plass det overvannsgebyret som har vært foreslått siden 2015. Nå må vi få dette overvannsgebyret eller få det inn i vann- og avløpsgebyret, sånn at man får tiltak oppå bakken. Det er både med på å dempe de behovene som er under bakken, og det kan også være et tiltak mot flom og skred. Dette er til meldingen, slik regjeringen la den fram.

Så kommer altså stortingsflertallet – Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet – med dette forslaget som totalt undergraver det systemet vi har med vernede vassdrag. Vi har hatt verneplaner fra 1973, 1980, 1986 og 1993 – med omfattende utredninger før de er blitt lagt fram og behandlet på Stortinget. Man hadde en supplerende verneplan i 2005 og et tillegg til den i 2009, også etter omfattende arbeid. I 2018 fikk vi til slutt på plass vernet av Øystesevassdraget. 390 elver er nå vernet.

Så kommer dette flertallet og endrer på det med et pennestrøk. De sier at nei, det har ingen betydning, men jeg hører hva som sies fra talerstolen. Det er ingen tvil, verken fra Høyres representant eller Senterpartiets representant, om at formålet er å få mer utbygging i vernede vassdrag. Det er det de åpner for, og man åpner også ved å ta vekk ansvaret fra Stortinget. Det er Stortinget som har vedtatt hvilke vassdrag som skal vernes. Selv om det var en åpning med 1 MW fra 2005, lå det også i 2016 en sikkerhetsventil der – Stortinget beholdt ansvaret. Det kunne gå utover 1 MW, så skal det tilbake, og det er Stortinget som bestemmer. Da kan man gå inn i enkeltdebatter, men det er ikke det man gjør nå. Nei, nå er det bare ren konsesjonsbehandling. Det skal til NVE – kanskje en klage til departementet – og så besluttes det der, uten at Stortinget er med og diskuterer det, uten at Stortinget er med og diskuterer om vernet faktisk kan opprettholdes med det som gjennomføres. Å si at dette ikke er å undergrave mer enn 50 års politikk fra Stortinget, er å ikke fortelle sannheten om det forslaget de nå jobber med og vil ha vedtatt.

For det er jo ingen grunn til dette. Dette er også en sak om flom og skred. Tiltak mot flom kan gjennomføres i vernede vassdrag så sant det ikke er andre verneformål som ligger over – som det er en del av i nasjonalparker eller landskapsvernområder, som har mange av disse. Man kan gjennomføre tiltak mot flom i vernede vassdrag. Det eneste de er vernet mot, er kraftutbygging. Å åpne den døren – at det er kraftutbygging man nå skal være med på og kan gå inn for også i vernede vassdrag – går på tvers av den holdningen Stortinget har hatt i mer enn 50 år. Det bryter også med formålet med vernede vassdrag. Det er et stort feilgrep flertallet nå er i ferd med å gjøre.

Dette stopper ikke her. Dette kommer til å bli en kamp også framover.

Venstre vil støtte de tre løse forslagene i saken.

Une Bastholm (MDG) [13:22:00]: Hvor skal jeg begynne? Jeg kan kanskje begynne med det denne saken skulle handle om, og det er at vi har en eskalerende klimakrise som gjør at vi har mer flom og skred framover i Norge. Det truer sikkerheten og tryggheten og også økonomien og velferden allerede i dag, men også mer og mer framover for generasjoner som kommer etter oss.

Vi får en stortingsmelding om hvordan vi skal være bedre forberedt på dette. Den mener jeg egentlig hadde fokus på naturbaserte løsninger, og jeg tenkte at her er det virkelig viktige erkjennelser om hvordan vi kan spille på lag med naturen, og hvordan naturen kan absorbere veldig mye av det vannet ved at vi tar vare på kantvegetasjon. Ved å ta vare på naturens naturlige måter å håndtere dette på vil vi kunne beskytte oss bedre som samfunn og beskytte tettstedene våre.

Så snur denne saken veldig brått til ikke å handle om det som vi faktisk har en del forslag om i innstillingen, f.eks. bedre planer for å hjelpe kommunene til å være forberedt på dette, bruke naturbaserte løsninger og sørge for at vi har en nasjonal plan for hvordan vi bruker disse naturbaserte løsningene, og kanskje ta stilling til hva vi gjør med matjorden, for det er et reelt dilemma.

Miljøpartiet De Grønne står forresten feil inne i forslag nr. 7. Vi gikk ut av det før avgivelsen, men vi ligger fortsatt inne der. Vi stemmer ikke for forslaget om at man skal se bort fra matjorden som en måte å bidra på for en flomdempende effekt. Jeg tror vi står overfor at det må vi, for vannet må renne et eller annet sted. Man burde sørget for gode kompensasjonsordninger til bøndene, og man burde sørget for mye bedre tiltak for å unngå erosjon. Det var det saken skulle handle om.

Så vil de neste tre minuttene handle om hva dette nå har blitt. Dette har blitt en stortingsmelding som dessverre nå ikke har noen flertallsvedtak på noe av det som stortingsmeldingen egentlig handlet om, men har et flertallsvedtak om å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Jeg skulle ønske at når man først demonterer en 50 år gammel bauta i norsk naturvern, gjør man det ærlig og åpent og er enige om hva man faktisk gjør. Nå lener vi oss på noen uttalelser fra statsråden og sittende mindretallsregjering fra Arbeiderpartiet, mens Høyre har en helt annen tolkning av hva dette innebærer.

Et første spørsmål til Arbeiderpartiet er om de er komfortable med Høyres tolkning, for Høyre ønsker at dette skal åpne for mer kraftutbygging i vernede vassdrag. Er Arbeiderpartiet enig i det? Er det greit at vernede vassdrag kan bygges ut for mer kraft for å få mer balansekraft i nettet framover, eller er det kun flomvern som fortsatt skal være tillatt? Det er et veldig viktig spørsmål.

Et spørsmål til Høyre er om det virkelig er slik at det er veldig smart bare å åpne opp for konsesjonsbehandling for noe som ikke skal bygges ut. Er det slik man skal effektivisere Norge, ved at NVE skal få mange søknader om konsesjonsutbygging som de ender opp med ikke å gi fordi det er i vernede vassdrag? Man skaper her veldig tvil om vernet. Det er ikke sant at det er et problem hvordan den streken ble tegnet da man vernet disse vassdragene. Man vernet hele nedbørsfeltet, og det gjorde man bevisst fordi naturen henger sammen. Det er ikke bare den vassdragstrengen som er vernet, det er hele nedbørsfeltet. Det er der hvor de ulike elevene og sidevassdragene kommer inn, som også er en del av det samme økosystemet. Skal man f.eks. ta vare på villaksen, må man ta hensyn til det også. Man lager en historiefortelling som om det er en slags gammeldags tolkning av vernet, man gjorde ikke helt jobben sin da man tok stilling – og nå retter vi opp i det, folkens, for nå trenger vi kraft. Ja, men det var jo akkurat det man vernet for.

Når politikere får ild under føttene og får lyst til å bygge ut mer og går løs på den rikeste og mest spesielle naturen vi har i Norge, trenger vi et vern. Da må vernet være vern. Det man åpner for nå i Stortinget, er tolkninger som etter hvert vil føre til mer og mer nedbygging, også i de vernede vassdragene, fordi man høyner terskelen, og man fjerner den barrieren som har vært der, for det vil alltid være nye interesser, og det er alltid en samfunnsnytte. Det er naivt å tro at dette bare kommer til å føre til lite grann bedre utnytting av noen kraftverk, at det bare er en oppgradering, og at det har man allerede muligheten til. Dette er et direkte angrep på en 50 år gammel tradisjon i norsk naturvern, og det er en veldig trist dag.

Statsråd Terje Aasland [13:27:15]: Selv om debatten nå kommer inn i et spor om vernede vassdrag, har jeg lyst til å takke komiteen og saksordføreren for et godt og grundig arbeid med meldingen, tross alt. Det skal vi være veldig glade for, for utfordringene knyttet til flom og skred er store, de er økende, og det er klimaendringene som er grunnlaget for det, med et villere og våtere vær. Gjerdrum-skredet og ekstremværet Hans har vært alvorlige påminnere om de alvorlige og store konsekvensene som ligger i kjølvannet av dette.

Regjeringen vil møte utfordringene med en rekke tiltak for å forebygge skade og øke tryggheten for folk. Forebygging omfatter både fysiske sikringstiltak og tiltak som kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling av fare. Ekstremværet Hans i 2023 førte til store skader. Direkte skadekostnader er estimert til totalt om lag 7 mrd. kr. Med forebyggende tiltak vil vi spare samfunnet for store skadekostnader i tiden framover.

Kommunene er sentrale i arbeidet med flom og skred. For å lette byrdene for kommunene har vi fra 2025 halvert den kommunale finansieringsdelen av sikringstiltak som får støtte fra NVE, fra tidligere 20 pst. til nå 10 pst., med en øvre grense på 40 mill. kr per tiltak. NVE skal framover særlig hjelpe kommunene med store og kompliserte sikringstiltak. Flom og skred påvirker hele samfunnet, på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, og derfor er det viktig med samordning og godt samarbeid. Vi vil styrke bistanden til kommunene og arbeide for at staten kan bli mer samkjørt i møte med kommunene. Det tror jeg er et kjempeviktig tiltak. Etatssamarbeidet Naturfareforum skal bidra til dette.

Landbruket er utvilsomt en av flere sektorer som har utfordringer knyttet til flom og skred, men kan også bidra med løsninger. God forvaltning av skog kan redusere snøskredfaren og andre farer, og regjeringen vil derfor vurdere en forvaltningsmodell for skog som verner mot naturskader. Mange flomsikringsanlegg beskytter dyrket mark, men disse kan bli skadet av flom. Det kan være kostnadskrevende å reparere, og regjeringen vil derfor nå vurdere om og hvordan staten kan bidra til løsninger her.

Vi ser at vannkraftreguleringer mange steder er viktig for å dempe flom. Dette så vi veldig klart under ekstremværet Hans. Regjeringen vil derfor legge mer vekt på flomdemping i behandlingen av ny vannkraft og være forsiktig med magasinrestriksjoner ved revisjon av konsesjoner. Jeg har lyst til å legge til at i de siste vilkårsrevisjonene vi har gjennomført, har vi klart å balansere hensynene – å ivareta flomdempingseffektene av de regulerte vassdragene samtidig som vi har bedret miljøkvalitetene.

Så til kraftutbygging i vernede vassdrag, der det er et stort engasjement her i salen nå. Det skal selvfølgelig stilles strenge krav til eventuell kraftutbygging i vernede vassdrag, og vi skal selvfølgelig fortsette å ta vare på de viktige verneverdiene. Komiteens forslag til vedtak opphever ikke vassdragsvernet eller beskyttelsen av de vernede vassdragene. Det er foreslått at konsesjonsmyndighetene også kan ta søknader over 1 MW til behandling. Det betyr at Stortinget ikke skal vedta i hvert enkelt tilfelle om det skal åpnes for konsesjonsbehandling, men at det tillegges myndighetene, dvs. NVE.

Vannressursloven setter svært strenge begrensninger på hva som kan tillates i vernede vassdrag. Disse bestemmelsene gjelder selvfølgelig fortsatt, og de endres ikke med den behandlingen Stortinget gjør nå. Disse bestemmelsene gjelder som sagt fortsatt, og Stortingets vedtak må tolkes og praktiseres i lys av dette.

La meg si at når det gjelder Lars Haltbrekkens uttalelse om at man i praksis opphever vernet, er det ikke riktig. Vernet er beskyttet i loven og lovvedtakene, og dem er det ikke gjort noe med. Representanten Elvestuen sier at det bryter med Stortinget med tanke på det med verneplan. Det er Stortinget som suverent håndterer hvilke vassdrag som skal være vernet, og hvilke vernebestemmelser som gjelder, også etter et eventuelt vedtak, slik det ligger an til nå.

Jeg mener at vi med denne meldingen har lagt et godt grunnlag for å jobbe systematisk med å forebygge skader fra flom og skred, noe komiteen også har sluttet seg til. Dette er et langsiktig arbeid der vi hele tiden må prioritere midlene for å være bedre forberedt på flom og skred.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [13:51:28]: Norge står overfor økende utfordringer knyttet til flom og skred. En ser klimaendringer bidra til hyppigere og mer intenst ekstremvær, noe som forsterker behovet for å bedre både beredskapen og de forebyggende tiltakene. Kristelig Folkeparti støtter derfor hovedretningen i stortingsmeldingen, som peker på tiltak som vil bli viktigere i årene som kommer.

Vi vet at konsekvensene av flom og skred ikke bare rammer infrastrukturen, men også folk, lokalsamfunn og ikke minst våre primærnæringer. Vi i Kristelig Folkeparti er ikke bare opptatt av folk – vi er også opptatt av å beskytte norsk matjord. Derfor er vi bl.a. veldig skeptisk til at regjeringen i stortingsmeldingen argumenterer for at oversvømmelser av matjord kan være mer effektivt og rimeligere enn etablering av flomsikringstiltak. Det er nesten ikke til å tro. Forslaget vi er med på å fremme, om at jordbruksareal ikke skal legges under vann som et flomsikringstiltak, mener jeg burde vært selvsagt i en tid hvor vi stadig setter oss større og mer ambisiøse mål om bl.a. å øke vår egen selvforsyning.

De siste dagene har det vært stor oppmerksomhet rundt innstillingens omtale av kraftproduksjon i vernede vassdrag. La meg være tydelig: Kristelig Folkeparti støtter bygging av nødvendig flomvern, også hvis det innebærer vannkraft. Vi støtter innstillingen fordi vi mener at dagens lovverk ligger fast, og at det tydelig slår fast at ingen utbygging kan skje hvis det svekker verneverdiene. Nye anlegg kan bare tillates hvis hensynet til verneverdiene i vassdraget ikke taler imot, altså det som står i vannressursloven § 35.

Samtidig ser vi at flertallets formuleringer har skapt usikkerhet om vassdragenes vern. Selv om vi støtter intensjonen bak forslaget og mener det er viktig at en bygger ut der det trengs, ønsker vi ikke å bidra til uklarhet om vernestatusen. Derfor vil ikke Kristelig Folkeparti støtte det forslaget. Vi erkjenner behovet for flomvern og effektive tiltak for å beskytte natur og lokalsamfunn. Samtidig vil vi ikke skape usikkerhet om vernestatusen til våre mest sårbare vassdrag, som har vært en viktig sak for Kristelig Folkeparti i lang tid. Det er avgjørende å bevare disse verneområdene for å sikre naturmangfoldet og ivareta miljøhensynet som ligger til grunn for dagens verneregler.

Terje Halleland (FrP) [13:55:01]: Dette er jo en melding som har druknet i debatten om vernede vassdrag, men jeg vil ikke la anledningen gå fra meg til å skryte av regjeringen når jeg først har muligheten. Det er ikke så ofte. Dette er en viktig melding, og det er en god melding. Vi står framfor store utfordringer, som flom og skred. Vi har mer nedbør, vi har mer nedbør på én gang, og kombinerer man det med vår natur, vet vi at vi må til med tiltak.

Her gjelder det å sikre innbyggere og verdier, og da kreves det tiltak, kartlegging og ikke minst en mye mer nøyaktig arealplanlegging. Det er i dag mye mer en må ta hensyn til. Hensyn som kan redde liv, og som ikke minst kan redusere skader, gir oss en menneskelig gevinst og en stor samfunnsmessig gevinst.

Vi har i dag en helt annen teknologitilgang. Vi har en helt annen mulighet til å overvåke. Derfor er det betryggende med mye av det man leser i meldingen, som viser at en tar problemstillingene på alvor. At vi får en større samhandling, noe som har vært en svakhet mellom mange aktører, og det tiltaket med naturfareforum tror jeg kan være gode tiltak.

Så må jeg jo ta vernede vassdrag, for det er veldig forskjellig hva en legger i det vi vedtar i dag. Noen krisemaksimerer med at vi ødelegger hele naturen; andre ser ikke de store ødeleggelsene på den måten. Jeg er glad for dagens vedtak, men jeg er også veldig glad i naturen. Jeg er såpass heldig at jeg får bruke mye natur. Men jeg har altså tillit til kraftselskapene våre. Sofie Marhaug var oppe og tok ordet og ville utfordre representantene fra hordalandsbenken. Jeg er ikke det, men jeg er fra Hordaland, så jeg har lyst til å påpeke at det er akkurat det vi ikke skal gjøre. Det er ingen politikere som skal sitte her og peke på hvilke vassdraget vi ønsker å utbygge, og hva en skal flomsikre. Det er jo der kraftselskapene skal komme inn. Det er jo der NVE skal komme inn. Det er jo der de skal gjøre denne jobben.

Det vi gjør nå, er å gi dem en mulighet til å komme med de prosjektene der en ser at samfunnsnytten er stor, miljøkonsekvensene er mindre, og verneverdiene er ivaretatt. Da kan en gi konsesjon. Statsråden svarte selv på det siste spørsmålet som var kommet, at endringen i dag åpner for å søke konsesjon, ikke nødvendigvis endre hva som blir tillatt av utbygginger.

Hanne Benedikte Wiig (R) [13:58:25]: Flomsikringstiltak er viktige og nødvendige. Det er det bred enighet om hos alle partier.

I 2025 bør det være mulig å få til uten å åpne opp for å gå løs på vernede vassdrag. Rødts store bekymring er den direkte svekkelsen av det eksisterende verneregimet gjennom åpningen av konsesjonsbehandling av kraftverk på over 1 megawatt – et verneregime man har hatt historisk bred enighet om, og som det selvsagt er nødvendig å ha for å beholde urørte og inngrepsfrie naturområder i Norge i framtiden.

I Nordland er bl.a. det unike vassdraget Vefsna vernet etter en lang og viktig kamp. Det er Nordlands største vassdrag og renner gjennom Børgefjell nasjonalpark, gjennom kommunene Hattfjelldal og Grane og ut i fjorden i Vefsn kommune. Det har vært gjort en omfattende jobb gjennom 30–40 år for å redde villaksen og få en levedyktig laksestamme i Vefsna. Samfunnet har investert millioner for å bli kvitt lakseparasitt. Nå står man altså overfor en risiko for å sette dette krevende arbeidet til side med formuleringer i forslaget som vil åpne opp for kortsiktige skjønnsmessige vurderinger og ikke vern – uten at forslaget som voteres over, har vært sendt på høring eller utredet, noe som i seg selv er sterkt kritikkverdig.

Naturen som folk har jobbet for å bevare, fortjener en bedre og mer verdig behandling.

Mitt eget fylke, Nordland, er et fylke som har avgitt nok vassdragsnatur til kraftproduksjon. Nordland bidrar med sitt store kraftoverskudd til å dekke storsamfunnets energibehov langt utover fylkesgrensene. Det er ikke sånn at man kan gå løs på vernede vassdrag uten at det vil få konsekvenser for naturen, ikke bare lokalt rundt Vefsna eller andre vernede vassdrag, men også for naturen rundt i et stort geografisk omfang.

At Høyres representant fra Nordland, Bård Ludvig Thorheim, ikke uventet er begeistret for forslaget fra komiteen, illustrerer godt at en stortingsmelding som går konkret på flom og skred, plutselig åpner opp for å fjerne vassdragsvernet. Da vil det selvsagt åpne muligheten for ulike aktører til å sette i gang et press for utbygging av bl.a. Vefsna. Det er skuffende at Thorheim ikke ser verdien av en av de mest verdifulle elvene vi har i Nordland, men det er ikke overraskende da vekst synes å trumfe essensielle naturhensyn hos representanten fra Høyre.

Det er store reaksjoner på forslaget ute i samfunnet – også på det som blir opplevd som en udemokratisk prosess, som vi advarte mot i store ordelag – og fra 13 miljø- og friluftsorganisasjoner med godt over en million medlemmer. Dermed bør man ikke stemme for forslaget i dag, men ha mer is i magen.

Ove Trellevik (H) [14:01:43]: 50-årig historie vert utfordra, hevdar fleire. Men det er slik at det i 2005, i forbindelse med Stortingets vedtak om supplering av verneplanen for vassdrag, vart opna opp for å gje tillating til opprusting av kraftverk i verna vassdrag som var bygde før vernevedtaka. Så det er altså ein del elvar som vart bygde ut før vernevedtaka kom på plass. I 2005 vart det altså opna opp for konsesjonsbehandling av småkraftverk med installert effekt opptil 1 MW. For Bjerkreimsvassdraget i Rogaland vart denne grensa satt til 3 MW.

Ingen elvar og vassdrag er like. Difor er grensa på 1 MW uhensiktsmessig i mange elvar, og dette er godt illustrert når Bjerkreimsvassdraget kan byggjast ut til 3 MW. At Stortinget fjerna denne uhensiktsmessige talgrensa, burde vera heilt naturleg. Det er den faktiske påverknaden av miljøet – og verneverdiane – som er viktig, ikkje størrelsen på generatoren.

Eg synest det har vore ein oppklarande og fin debatt. Eg synest statsråden svarar veldig godt, og han konkluderer med at fleire prosjekt kan søkja når vi no opnar opp for utover flaumdemping der samfunnsnytten er betydeleg. Når fleire kan søkja, forventar eg òg at det vert gjeve tillating til fleire over 1 MW, slik at me faktisk kan få meir kraftproduksjon i dei komande åra.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [14:03:45]: For nokre veker sidan uttalte ordføraren i Sokndal, Bjørn-Inge Mydland, til Dalane Tidende at viss me ikkje får flaumtunnel, vil det slå ut på botnlinja til kommunen, rett og slett. Drifta blir for tungvinn. Det handlar ikkje berre om at folk ikkje skal få vatn i kjellaren, det handlar om kva kommune dei skal ha i framtida. Overfor Dalane Tidende understreka ordførar Mydland at det i dag er knytt store utfordringar til sentrumsutviklinga på grunn av flaumfaren. Dei får ikkje byggja meir i sentrum, det er stopp i bustadbygging, fortetting og næringsutvikling i sentrum. Konsekvensar av ein 200-årsflom vil vera at alle vegar ut av Hauge sentrum blir stengde, straum koplar ut og pumpestasjonar for kloakk vil stoppa opp. Cirka 300 bustader og 90 næringsbygg vil stå under vatn – rådhus, skule, sjukeheim, kyrkja, idrettsanlegg under vatn. Store delar av Hauge sentrum vil stå under vatn ved ein 200-årsflom, og målet er å etablere ein flaumtunnel for å redusere flaumrisikoen i Hauge sentrum. Det er eit såkalla gryteklart prosjekt.

Det er no over to år sidan Sokndal kommune fekk 5,8 mill. kr i tilskot frå Statsforvaltaren i Rogaland til flaumsikringsarbeid. Pengane skulle brukast til utgreiing, planlegging og anna nødvendig arbeid som kunne sikra framdrift i prosjektet. At ein flaumtunnel er svært kostbar, var ein del av bakgrunnen for løyvinga. Statsforvaltaren i Rogaland, Bent Høie, uttalte den gongen at kommunen ikkje kan løysa dette aleine; det trengst statleg hjelp. Ein flaumtunell vil kosta fleire hundre millionar kroner, og når me løyver 5,8 mill. kr, sikrar det i fyrste omgang pengar til å jobba vidare med ei nødvendig løysing. Dette prosjektet i Sokndal var den gongen planlagt til å kosta rundt 400 mill. kr. Dagens finansieringsordning med delfinansiering frå distrikta som har nytte av tiltaka, har i hovudtrekk lege fast sidan 1946. Nivået på distriktsdelen har vore til vurdering i Stortinget ved fleire anledningar.

Ei mogleg uheldig side ved kravet om eigenandel er at samfunnsmessig gunstige sikringsprosjekt i nokre tilfelle ikkje blir gjennomførte fordi grunneigar eller kommunen ikkje har økonomisk evne. Dei siste åra har ekstremhendingar kome både hyppigare og med større omfang. Nødvendige sikringstiltak har blitt meir komplekse og omfattande. Både kommunar, KS og NVE melder om at fleire kommunar vegrar seg for å ta initiativ til sikringstiltak på grunn av den økonomiske kostnaden ved distriktsdelen.

Regjeringa føreslår no å setja ned distriktsdelen for ordinære sikringstiltak til 10 pst. for å redusere belastninga for kommunane. For å unngå at distriktsdelen blir svært høg ved store sikringsprosjekt, vil regjeringa innføra eit øvre tak på 40 mill. kr per tiltak. Det vil lette byrda for mindre kommunar som står overfor store sikringsprosjekt, sånn som i Sokndal, og det er eit godt steg i rett retning, som ordførar Mydland seier.

Ingvild Kjerkol (A) [14:07:01]: Utfordringene knyttet til flom og skred er store, og de er økende. Særlig vil vi oppleve det i en tid da klimaet blir våtere, villere og varmere. Gjerdrum-skredet og ekstremværet Hans er de nære historiske påminnelsene, med store ødeleggelser, forringelse av natur og enorme materielle kostnader, og ikke minst tap av liv.

Så til det som har blitt mest sentralt i debatten i dag, hvor vi i utgangspunktet diskuterer et bredt sett av virkemidler for å forebygge flom og skred i samfunnet vårt, nemlig det å se på de vernede vassdragene og muligheter for tiltak for å dempe flom, som også kan gi kraftproduksjon. I vernede vassdrag er det et begrenset potensial for utbygging som gir vesentlig flomdemping, men det mener altså flertallet at bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Flom og flomskader forringer naturverdier og gir store ødeleggelser hver gang det skjer. Det skal stilles strenge krav til en eventuell kraftutbygging i disse vassdragene, og innstillingen til flertallet i dag opphever ikke vassdragsvernet. Verneplanene ligger fast, og det er beklagelig at det framstilles annerledes. Det er foreslått at konsesjonsmyndighetene kan ta søknader over 1 megawatt til behandling. Det betyr at Stortinget da ikke skal vedta at det kan åpnes for en sånn behandling i hvert enkelt tilfelle. Skulle det likevel komme til åpning, må det tilbake til Stortinget. Det er ikke fritt fram, sånn som det blir sagt fra flere.

Vannressursloven setter strenge begrensninger på hva som kan tillates i de vernede vassdragene våre. Disse bestemmelsene gjelder fortsatt, og Stortingets vedtak i dag må tolkes og praktiseres i lys av det. Noen av innleggene fra denne talerstolen i dag framstår derfor i beste fall litt overdrevne, i verste fall også villedende. Det er Stortinget som bestemmer, og verneplanene ligger fast.

Per Olav Tyldum (Sp) [14:09:45]: Det er på høy tid med en melding om flom og skred – i en tid der klimaendringene skaper stadig nye utfordringer i deler av vårt land.

I mitt eget dalføre, Namdalen, er det snart en årlig opplevelse med tjueårsflom, ved at elven Namsen med sine sidevassdrag flommer langt over sine bredder og utfordrer veinett og dyrket mark. Det er bortimot umulig å temme en elv som på få dager går fra 170 m³/s til 2 500 m³/s, slik som i januar i år. Da må vi som lever tett på elven, og kommunale myndigheter, ha tatt våre forholdsregler. De aller fleste kommunene i dalførene er dyktige og ansvarlige og har gjort sine risiko- og sårbarhetsanalyser, som inkluderer flom og skred.

Jeg er glad for at meldingen er tydelig på å styrke det tversektorielle samarbeidet på statlig nivå. Kommunene er førstelinjen som berørte grunneiere naturlig henvender seg til. Når krevende hendelser skjer, er det avgjørende hva som finnes av lokale initiativ og folk med materielle ressurser.

En flom i et dalføre med en raskt stigende vannføring, kombinert med kraftfull isgang som demmer opp elveleiet, gir påfølgende ekstreme mengder vann på avveier. Liv og helse har opplagt førsteprioritet ved slike katastrofer. Oversvømte veibaner, toglinjer og annen infrastruktur hindrer samfunnet fra å fungere som normalt, og man må ta forholdsregler.

Senterpartiet ser at flom og skred også har en betydelig konsekvens for landbruket. Store vannmengder, ofte med isgang, utfordrer jordbruksarealer, vasker ut viktig matjord og skader sikringsanlegg.

Jeg er glad for at et flertall i komiteen legger stor vekt på å styrke jordvernet i denne sammenhengen. Lokale og nasjonale myndigheter må ha bevissthet og kunnskap om viktigheten av matjord og treffe sikringstiltak for dyrket mark.

Senterpartiet ser landbruket i et beredskapsperspektiv, der matsikkerhet og forsyningsevne i hele landet står sentralt. Derfor må det legges bedre til rette for effektive sikringstiltak som forebygger jordbrukseiendom og matjord med tanke på naturfare. Det vil sikre eksisterende driftsgrunnlag, men aller mest ivareta våre naturressurser, som vi er avhengig av i vår matproduksjon.

Matjorda er ingen salderingspost – den er avgjørende for vår felles beredskap.

Marius Arion Nilsen (FrP) [14:12:47]: Flom- og skredmeldingen er en viktig melding, og Fremskrittspartiet har ønsket dette arbeidet velkomment. Det er utfordringer og problemer som berører størstedelen av Norge i varierende grad, med flom og skred. Både fylket jeg representerer nå, Agder, og der jeg er født og oppvokst, Hordaland, har tidvis store problemer med både flom og skred. Man hadde også tidligere store utfordringer med flom og overvann på veinettet i sør. Det har med god arealplanlegging blitt redusert, man har fått bedre infrastruktur og i en mer gjennomtenkt plassering.

I sitt alternative budsjett tar Fremskrittspartiet også til orde for ekstra fokus og satsing på flom og skred, så vi ønsker dette velkomment. Vi har også kommet med flere representantforslag som tar tak i dette.

En rapport Multiconsult utarbeidet, viste at forsikringsutbetaling etter flom har firedoblet seg i Norge siden 2010, og at regulerte kraftverk kan bidra til å redusere flomskader med store summer hvert år. I tillegg til å være både miljøvennlig og fornybart, kan vannkraftverk med vannmagasiner bidra til at vi unngår flomskader i perioder med ekstraordinær vannføring i vassdrag.

Gjennom de siste tiårene har vannkraftbransjen opparbeidet seg betydelig erfaring med miljødesign og gode, avbøtende tiltak. Sammen med utvikling av ny teknologi fører det til at det stadig åpnes nye muligheter for skånsom utnyttelse av vannkraftressurser, da i kombinasjon med flomdempende tiltak.

Intensivt regnvær om høsten med ekstreme nedbørsmengder på kort tid inntreffer stadig oftere og er mer krevende å håndtere enn vanlig vårflom. Det er ingen som overvåker værsituasjonen så tett som aktørene i kraftbransjen, som på kort tid kan sette inn tiltak for å minske risiko og redusere konsekvensene av flomsituasjoner. Det er derfor vi synes det er positivt at det basert på ny kunnskap, kompetanse og teknologi, kan være flere muligheter for skånsom utbygging kombinert med flomdempende tiltak. Risikoen for naturskader vil reduseres, risikoen for personskader og ulemper likeså, og muligheter for regulerbar kraft økes.

Vi synes det er meget positivt at dette munner ut i et stort flertall som finner sammen i selve innstillingen og vedtaket. Det har vært grundig debattert, så jeg skal ikke gå mer i dybden på det. Dette understreker Fremskrittspartiets holdning: Vi er for fornuftig bruk av natur, vi er for god forvaltning av naturen, og vi har også tro på vannkraft som grunnsteinen i norsk kraftforsyning.

Til slutt vil jeg bare si at vi stemmer mot alle løse forslag i saken.

Stein Erik Lauvås (A) [14:16:06]: Det er Stortingets – jeg hadde nær sagt Stortinget og de tilliggende myndighetenes – ansvar å sikre folk, hus, industri og infrastruktur ved bedre flomdemping og bedre skredberedskap. «Hans» var et eksempel på hvilke konsekvenser vi får i et moderne samfunn når ekstremværet treffer oss, og det gjør det dessverre i økende takt.

Vernet står sterkt, og det skal stå sterkt. Vi endrer ikke noe lovverk med det vedtaket vi kommer til å gjøre i denne saken. Vi gyver ikke løs på vernede vassdrag for å bygge dem ut allerede i morgen eller til uken. Det må man altså slutte å gi inntrykk av at ligger i dette vedtaket.

Jeg er litt overrasket over å se hvilken oppfatning enkelte representanter og partier har av dette forslaget. Jeg må virkelig si det. Det er overraskende å se hvordan det er mulig å tolke dette på den måten man her har gjort, og på en måte hausset dette opp til noe det ikke er. Vassdragsvernet består, vannressursloven består. Jeg er faktisk overrasket over at det er mulig å tolke dette på den måten enkelte her har gjort.

Arbeiderpartiet har vært en pådriver for vern av vassdragene, vi har vært en pådriver for vern av naturen rundt og de tilliggende vassdragene, og det kommer vi fortsatt til å være. Dette vedtaket endrer overhodet ikke på det.

Jeg må si at vi som sitter her på Stortinget, har et ansvar for og bør bidra til å belyse fakta, ikke drive fram uriktige påstander, som jeg oppfatter at representanten Haltbrekken går svært langt i å gjøre, og det følges opp av representanten Marhaug. Venstre går langt i dette. Miljøpartiet De Grønne åpnet etter mitt syn lovende, men så kom det også der langt på vei påstander som ikke er riktige, om hva som egentlig ligger i dette vedtaket, og at vernet nå skal opphøre. Det er ikke riktig. Vassdragsvernet består, vannressursloven består.

Det er synd at enkelte partier skyver sånne uriktige påstander foran seg, antakeligvis i håp om at det skal gi dem større oppmerksomhet og flere velgere, men det bør de slutte med. Skal de gjøre det, bør de i hvert fall gjøre det på et grunnlag som er riktig.

Une Bastholm (MDG) [14:19:13]: Jeg vil si at hvis man ønsker å unngå å bli misforstått, bør man være litt mer opptatt av hvilke ord man bruker i forslag til vedtak, for det som nå blir vedtatt, åpner opp for veldig vide tolkninger. På et eller annet tidspunkt vil man møte noe juss her, og det var også derfor jeg stilte statsråden spørsmål. I og med at vannressursloven peker på Stortingets vedtak om vern av vassdrag, og Stortinget nå gjør vedtak som sier noe annet enn før – den sier at det skal være betydelig samfunnsnytte ved inngrep, f.eks. ved flomvern, men det kan også være andre ting, og at miljøkonsekvensene skal være akseptable, noe som er et veldig tøyelig begrep – har man egentlig en tolkningsmulighet, og man har nå gitt til NVE å gjøre den tolkningen. Det registrerer jeg, og så vil jo historien vise hva det fører til.

Dersom flertallet som kommer til å støtte forslaget til vedtak om å åpne for mer kraftutbygging, ønsker å være sikre på at det blir tolket riktig, kan de jo stemme for forslag nr. 12 og 13 på torsdag – vil jeg tro det blir votert over. Det er løse forslag som ble fremmet i salen i dag. Forslag nr. 12 gjentar egentlig er den begrensningen i tolkningen som statsråden har gitt oss i flere svar i løpet av siste par dagene og i salen i dag. Det vil gjøre at det er en tydelig begrensning i hvordan Stortingets vedtak tolkes. Forslag nr. 13 understreker at de eventuelle nye kraftutbyggingene som vil skje, kun er av hensyn til flomvern og at det ikke skal skade verneverdiene i vassdraget eller representativiteten i verneplanene. Det vil jeg anbefale Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet å vurdere, for da har man egentlig ryddet opp litt i de misforståelsene man har skapt med ordlyden man gikk inn for.

Jeg vil avslutte med å ta opp en fin tradisjon som kom på talerstolen her, med poetiske innslag. Dette er Theodor Caspari og hans dikt fra 1924 om å stå vakt om naturen:

«Staa vakt om naturen! Slaa angrepet ned!

Dæm op mot de hidsige hjerner!

La fjeldvidden hvile i soldagens fred,

i drys av de evige stjerner!

Slaa døgnets urolige røster med ban!

Lys fred paa de fattige lier! –

Gi Norge et lysende «Ingenmands-land»,

hvor skabningens herre tier!»

Ola Elvestuen (V) [14:22:13]: Når jeg hører på debatten, er det veldig ulike syn som ligger bak flertallets forslag. På den ene siden framstilles det som dette ikke har noen betydning, det skal fortsette akkurat som før. Man får bare en liten konsesjonsrunde nede i NVE, men ellers har det ingen betydning. Da kan en jo lure på: Hvorfor i himmelens navn legger man fram et slikt forslag? For det må jo ha et formål å legge det fram.

Jeg har hørt flere innlegg her, og det er ingen tvil om at Høyres representanter vil ha mer utbygging, og det er åpninger også fra Fremskrittspartiets representanter. Det er vel heller ingen tvil om det fra Arbeiderpartiet, selv om man pakker det enda mer inn. Men av erfaring stoler jeg ikke alltid på at partiet gjør det de sier.

Det er ingen tvil om at dette er et skifte. Det er et skifte i forhold til at ansvaret flyttes fra Stortinget, altså ved over 1 megawatt, og legges over til NVE, og med en eventuell klagebehandling. Det åpner også rommet for når man kan si ja til en kraftutbygging, som var helt lukket tidligere gjennom vedtak i Stortinget.

Vi vet også om denne typen vedtak, at én ting er det som sies her, men når vedtaket er der, skal det også tolkes over tid. Vi snakker nå om 1 megawatt som ble tatt tilbake i 2005. Vi gjorde et vedtak i 2016 som også kunne gå over det, men da måtte det tilbake til Stortinget. Nå legger man altså inn et vedtak som åpner for en konsesjonsbehandling og utbygging av vannkraft i vernede vassdrag. Jeg mener det er et alvorlig skifte, og det undergraver formålet med vassdragsvernet. Det undergraver det som lå til grunn tilbake til 1973, og de prosessene som var framover, som handlet om at når vi har mye vannkraftutbygging, som vi har hatt i Norge, skal det også besluttes i hvilke vassdrag vannet skal renne fritt. Den delen er man nå med på å undergrave og lage større usikkerhet omkring.

Når det gjelder flomvern, har man også nå mulighet til det i vernede vassdrag, så sant det ikke bryter med andre verneformål som ligger der. Så tiltakene er der. Jeg må også si at det er vanskelig å se for seg at man har behov for en kraftstasjon for å gjennomføre et flomverntiltak, med mindre det bare handler om at man skal ha inntekter for å gjøre det.

Statsråd Terje Aasland [14:25:32]: Det har blitt mye om vernede vassdrag i denne debatten, men jeg har bare lyst til å understreke noen poenger, sånn som i hvert fall jeg oppfatter diskusjonen. Punkt én: Det er stor tilslutning til hovedinnholdet i meldingen, og det er ganske vesentlig, for dette er en utfordring som bare kommer til å eskalere i årene som kommer. Været blir villere og våtere, og vi må gjøre større og større tiltak for å beskytte samfunnet, i den grad det er mulig å beskytte alt i tiden framover. Det handler om god samfunnsplanlegging, god overvåking, god kartlegging, og at en følger opp i det daglige. Det er en kjempestor oppgave som påhviler alle i tiden framover.

Så har vi redusert kommunenes andel. Det mener jeg er et ganske vesentlig punkt i denne meldingen. Veldig mange kommuner ser det som krevende å gjennomføre sikringstiltak. Selv små sikringstiltak blir ganske kostnadskrevende og vanskelige å gjennomføre for kommunene. Det å redusere andelen fra 20 til 10 pst. er av stor betydning.

Flere har i debatten også vært innom landbruket. Det er viktig å beskytte det så mye som mulig. Vi sier i meldingen at vi nå vurderer hvordan staten kan bidra til å rette opp flomsikringsanlegg i forhold til landbruket. Vi styrker også kartleggingen av tilstanden til hydrotekniske anlegg, og vurderer både organiseringen og eventuelt medfinansiering knyttet til det. Det er en stor oppgave for landbruket.

Noen har nevnt større prosjekter, bl.a. var representanten Klungland inne på det. Store prosjekter er kanskje også vanskelige å finansiere via den NVE-potten som Stortinget fastsetter hvert år. Der vurderer vi nå om det må andre, mer stabile, langsiktige finansieringsløp til for å få det gjennomført. Det er noen sånne prosjekter i dette landet. Vi hørte nå om Soknedalen. Vi vet at på Voss er det til tider store utfordringer. Hvis vi skal unngå å bygge samfunnet inn bak store murer, må vi finne gode tiltak, enten det er lange flomtunneler eller andre tiltak som etablerer tryggheten i samfunnet. Det er store, viktige oppgaver knyttet til det.

Så har det vært en debatt om vernede vassdrag og konsekvensen av vedtaket. Der har jeg vært tydelig på det som er Arbeiderparti-regjeringens klare standpunkt i denne saken: Dette betyr at NVE kan vurdere å ta det til konsesjon, men lovverket, rammene for vernede vassdrag, er ikke endret. Vi setter stor pris på den vassdragsnaturen vi har. Den som er vernet, er vernet av en spesiell hensikt, som vi ønsker å ivareta og beskytte. Men det er en åpning for å vurdere det, og da må det være særdeles godt begrunnet innenfor det som er vernebestemmelsene i eksisterende regler.

Sofie Marhaug (R) [14:28:42]: Rødt er opptatt av at når vi snakker på denne talerstolen, så snakker vi som om vi er Stortinget, den lovgivende forsamlingen i Norge. Det er klart at det vi vedtar, kommer til å bli tatt på alvor. Det har betydning for hvordan lovene blir tolket og brukt. Selvfølgelig har det det. Det skal det òg ha når vi er den lovgivende forsamlingen. Derfor har vi advart mot det som står i både vedtaket og innstillingen, for det er ikke riktig at det ikke uthuler vernet. Det gjør det. Det vil være i konflikt med andre lovbestemmelser om miljølovgivning. Det er riktig, og der oppstår problemet. Der oppstår problemet når Stortinget vedtar noe som svekker vernet.

Det utbyggerne får, er et ess i ermet i konfliktfylte utbyggingsprosjekter. Representanten Halleland snakket om at det er utbyggerne som skal bestemme hvor det skal bygges ut. Nå har de enda bedre argumenter. De kan vise til såkalt stor samfunnsnytte.

Jeg skulle ønske at Senterpartiet var like opptatt av vassdragsnaturen som av matjorden. Rødt støtter også merknader og forslag som sier at vi ikke skal ødelegge matjorden. Det er viktig, men slik må vi òg tenke om vassdragsnaturen, som er så verdifull og enestående.

Jeg er uenig i at det er automatikk i at flomdemping må ha som konsekvens, eller må skje som kraftutbygging. Flomdempende tiltak kan man utføre uavhengig av kraftutbygging. Det er en grunn til at det er Fornybar Norge og kraftbransjen som er positiv til dette. Det er de som vil tjene penger på kraftutbygging, og kraftutbygging er ikke det samme som flomvern.

Jeg vil be de partiene som mener at vernet skal stå sterkt, om å støtte de løse forslagene. Nå får de muligens òg anledning til å se enda nøyere på dem hvis det blir votering på torsdag. Og til slutt vil jeg sitere en ordfører fra Arbeiderpartiet, Arnar Kvernevik i Gloppen, Han sier det egentlig veldig godt, som om jeg skulle sagt det selv:

«Å åpne for kraftutbygging i vernede vassdrag med diffuse kriterier som «betydelig samfunnsnytte» og «akseptable miljøkonsekvenser» vil i praksis uthule vernet.»

Og han understreker at Arbeiderpartiets landsmøte kun åpner for dette i særskilte tilfeller og kun ved flomforebygging. Vedtaket som vedtas i dag, er noe annet. Og han mener at det er ikke i samsvar med vedtakene til Arbeiderpartiet, og at det heller ikke er i samsvar med verdiene til Arbeiderpartiet.

Jeg vil òg understreke at Senterpartiet har bare en formulering om flomforebyggende tiltak i sitt program. Hvorfor stemmer disse partiene for noe helt annet i dag?

Lars Haltbrekken (SV) [14:32:03]: Vi hører representanter fra flertallet for forslag om utbygging i vernede vassdrag prøve å drive skadebegrensning av sine egne forslag og merknader i salen i dag – i alle fall prøver de på det i ord,

I statsrådens svar til meg tidligere sa han at den eneste endringen er at man åpner for konsesjonsbehandling av søknader om kraftutbygging i vernede vassdrag, altså ikke at man åpner for kraftutbygging i vernede vassdrag. Da må jeg nesten spørre, som representanten Bastholm gjorde i sitt innlegg: Hva er vitsen med det? Er de arbeidsledige i NVE? Skal de sitte og behandle en rekke meningsløse forslag til utbygginger som bare vil bli avslått? Vi har vel mange andre oppgaver vi kan bruke kompetansen i NVE til?

Jeg hører at enkelte representanter fra flertallet er overrasket over det som vi, som ønsker å slå ring rundt de vernede vassdragene, sier. De er overrasket over hvordan vi tolker dette, men da blir jeg nødt til å lese det som faktisk står i noen av merknadene. Det er at man mener at det er «for restriktivt» det regelverket som er i dag knyttet til utbygging i vernede vassdrag, og at det «bør revideres». De skriver også at «andre vesentlige samfunnshensyn enn flom og skred må kunne ligge til grunn i vurderingene av vannkraftprosjekter som kommer i konflikt med vernet».

Det man kanskje er, er overrasket over hva man selv har vært med på, og at det kanskje er det som begynner å gå opp for enkelte. Da er det bra at voteringen først blir på torsdag, sånn at de kan få tenkt seg grundig om en gang til.

Linda Monsen Merkesdal (A) [14:34:47]: Dette har vore ein debatt som gjev eit lite innblikk i korleis diskusjonen går føre òg der ute. Denne stortingsmeldinga, som eg var inne på i mitt innlegg tidlegare, er ei viktig melding. Det er ekstremt mange menneske rundt omkring i Noregs land som lever med frykt for når uvêret skal setja inn. Den atmosfæriske elva som kom med «Jakob» i fjor, kom med ein forrykande kraft. Ein var rundt og banka på dører for å henta folk ut, og det var vanskeleg å vita kor nedslagsfeltet til dette uvêret kom. Det svarar denne meldinga på – at folk skal få ein betre tryggleik i kvardagen sin, at ein skal ha betre varslingssystem på kor uvêret kjem.

Underteikna har blitt utfordra frå denne talarstolen med tanke på ulike vassdrag i mitt eige fylke, og det var vel ni vassdrag. Eg kan svara nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei og nei til representanten Marhaug, for verneverdiane ligg fast. Vannressurslova ligg der som ho er.

Eg skal snakka litt om mitt eige vassdrag, som heiter Raundalselva, som representanten òg var inne på. Diskusjonen me har no, er litt typisk for diskusjonen i samfunnet. Arbeidarpartiet står for vernet, og me flyttar ikkje på det, men det er noko med at alle stemmer skal få lov til å koma til i diskusjonen når det bur folk nedover langs vassdraget, i Evanger og Bolstad. Statsråden har sjølv vore ute og sett på dei enorme øydeleggingane som kom etter førre flaum. Dei skal òg få lov til å heva stemma si og seia noko om korleis det blir opplevd når vatnet kjem fossande nedover i store mengder.

Eg skal avslutta med å seia at representanten er rørt av representanten Lauvås sitt innlegg, og eg står veldig stødig bak ordlyden hans. Med det vil eg òg seia at Arbeidarpartiet stemmer imot dei lause forslaga.

Marius Arion Nilsen (FrP) [14:37:50]: Jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å takke for debatten, og jeg ser nå at ingen flere har tegnet seg, så da ser det ut som jeg har mine ord i behold. Det har vært en god og konstruktiv debatt, og med enigheten som man nå kommer fram til, håper jeg vi er et skritt nærmere tiltak som avbøter og gjerne forhindrer en del flom- og skredulykker som ellers kunne forekommet.

Atter en gang: Takk for godt samarbeid i komiteen, og takk for en god debatt.