Stortinget - Møte tirsdag den 11. februar 2025 *

Dato: 11.02.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 127 S (2024–2025), jf. Dokument 8:21 S (2024–2025) og Dokument 8:35 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 3 [10:57:26]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Kristine Linnestad, Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Mahmoud Farahmand og Turid Kristensen om lavere vann- og avløpsgebyrer og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Morten Stordalen, Himanshu Gulati, Hans Andreas Limi, Morten Wold, Marius Arion Nilsen, Terje Halleland og Bård Hoksrud om tiltak som vil kunne redusere vann-, avløps- og renovasjonsgebyrene betydelig (Innst. 127 S (2024–2025), jf. Dokument 8:21 S (2024–2025) og Dokument 8:35 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken): Jeg vil først starte med å takke komiteen for samarbeidet ved behandlingen av denne saken. I dag debatterer vi to representantforslag, fra henholdsvis Høyre og Fremskrittspartiet, som begge handler om ulike tiltak forslagsstillerne mener vil være med på å redusere vann-, avløps- og renovasjonsgebyrene for folk.

Komiteen har mottatt fire skriftlige innspill ved behandlingen av Dokument 8:21 S for 2024–2025 fra Høyre, og komiteen mottok også svarbrev fra statsråd Sande og statsråd Bjelland Eriksen henholdsvis 3. desember 2024 og 10. januar 2025.

Det har i alt blitt fremmet 14 forslag ved behandlingen av innstillingene. Komiteens tilråding I fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteens tilråding II fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Jeg vil nå ta for meg Rødts kommentarer til sakene som behandles. Huseiernes bokostnadsindeks fra 2023 viste at bokostnadene for 2023 økte med 23 pst. sammenlignet med året før. Disse kostnadene kommer til å stige enda mer i årene framover. Det er ikke så rart, for investeringsbehovet for den kommende tjueårsperioden ble anslått til svimlende 332 mrd. kr, ifølge Norsk Vanns rapport fra 2021. I tillegg kommer nye pålagte rensekrav, som nitrogenrensing. Særlig gjelder dette kommunene langs Oslofjorden. Vi må redde Oslofjorden og iverksette alle tiltak vi kan for å få livet tilbake igjen i fjorden, men det er usosialt at det er landets innbyggere som skal få gigantregninger i posten, samtidig som kommuneøkonomien er langt fra god nok til å finansiere nødvendige tiltak alene.

I Rødt stiller vi oss positive til alle gode forslag som kan redusere gebyrtrykket på husholdningene framover, samtidig som vi tar mer hensyn til klima, natur og miljø. Derfor har vi tidligere i denne salen fremmet flere forslag, og det samme er vi med på i dag. Vi foreslår å be regjeringen komme tilbake til Stortinget i kommuneproposisjonen for 2026 med tiltak for en forsterket innsats inn mot berørte kommuner i Oslofjordens nedbørsfelt for å redde Oslofjorden og samtidig gi støtte til berørte kommuner som følge av nye rensekrav. Vi foreslår også å be regjeringen sikre at implementeringen av det reviderte avløpsdirektivet tilpasses norske forhold, for å skåne norske innbyggere for unødvendige utgifter. Tiltak som er nødvendige i og langs Oslofjorden, gir f.eks. ikke mening eller samme miljøgevinst andre steder i dette langstrakte landet vårt.

Det er likevel synd at heller ingen forslag her i dag får flertall, på tross av gode intensjoner fra flere ulike partier. Jeg skulle ønske at partiene kunne enes om noe som ga mer retning til dette viktige arbeidet framover.

Med det tar jeg opp de forslag Rødt er en del av.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sverre Myrli (A) []: De to forslagene vi har til behandling i dag, viser med tydelighet at politisk virksomhet dreier seg om å veie ulike hensyn opp mot hverandre. Det er stor enighet om at det trengs betydelig oppgradering og vedlikehold av vann- og avløpsnettet vårt. Det er stor forståelse for at vann- og avløpskostnadene, som finansieres etter selvkostprinsippet, kommer til å øke betydelig i årene som kommer, noe som en må finne løsninger på.

Oslofjorden har store miljøproblemer, som også saksordføreren nå nevnte. Vi har et ansvar for å redde fjorden, og da må det slippes ut mindre nitrogen. Vi må rense avløpsvannet bedre. Jobben vår blir å finne løsninger på alle disse utfordringene: redde Oslofjorden, sørge for at vann- og avløpskostnadene ikke øker dramatisk, samtidig som vi får et bedre vann- og avløpsnett.

Så kan vi selvsagt diskutere selvkostprinsippet. Jeg har oppfattet at det er bred enighet om det, kanskje til og med full enighet blant alle partier. Vi kan selvsagt diskutere avgiftsnivået på vann- og avløpsgebyrene. La meg da minne om at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har vedtatt at momsen på vann og avløp nå skal settes ned fra 25 pst. til 15 pst. Det er etablert en tilskuddsordning for kommunene, som er pålagt å ha på plass en ordning for nitrogenrensing, og det foregår et stort arbeid der en ser på ulike tiltak for å redde Oslofjorden.

Jeg kommer direkte til kommunalkomiteen fra næringskomiteen, som er Stortingets fiskerikomité, hvor vi har brukt mye tid på å diskutere dette, sammen med fiskeriministeren og klima- og miljøministeren. Det jobbes nå med ulike tiltak, som sendes på høring, for å gjøre noe med Oslofjorden. Oslofjorden må rett og slett reddes.

Når det gjelder de problemstillingene som de to representantforslagene reiser, er jobben vår i Stortinget altså å veie de ulike hensynene opp mot hverandre. Åpenbart må vi oppgradere vann- og avløpsnettet – det er masse dokumentasjon, masse tall, masse statistikk som viser det. Vi må rense avløpsvannet vårt bedre, vi må få ned nitrogenutslippene, vi må holde vann- og avløpsavgiftene på et akseptabelt nivå, og vi skylder kommende generasjoner å redde Oslofjorden, slik at de som kommer etter oss, også kan ha en levende og frisk fjord.

Anne Kristine Linnestad (H) []: De kommunale avgiftene for vann og avløp, som vi alle må betale, vil stige dramatisk de neste årene dersom vi ikke tar grep for å redusere dem. Våren 2024 stemte Arbeiderpartiet ned våre forslag om at regjeringen skulle vurdere avskrivningstider, kalkylerente og framføringsperiode. Allikevel satte Kommunal- og distriktsdepartementet i gang et prosjekt som skulle se på nettopp dette. Rapporten ble lagt fram 12. desember 2024. Den understøtter det meste av vår argumentasjon for både avskrivningstider, kalkylerente og framføringsperiode. Huseiernes bokostnadsindeks har allerede vært nevnt, og det er ingenting som tyder på at bokostnadene vil gå ned fra 2023 til 2024, og heller ikke nå.

Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor Arbeiderpartiet ikke kan stemme for flere av forslagene Høyre er med på denne gangen, men inntar en helt unødvendig vente-og-se-holdning, og ikke allerede i dag bekrefter til innbyggerne at de tar dem på alvor, og at Stortinget vil gjøre det vi kan for å redusere kommunale avgifter så fort som mulig. Arbeiderpartiet har vært med på å redusere momsen på vann- og avløpstjenestene, og det bidrar bitte litt i den enkeltes lommebok, men det bidrar dessverre ikke til å redusere lekkasjer, oppgraderingsbehov eller investeringsbehov, som blir de virkelig store utgiftene framover.

I kommunene langs Oslofjorden pågår det nå intens planlegging av nye og oppgraderte renseanlegg. Disse kommunene behøver en mulighet til også å vurdere nye og omfattende samarbeidsløsninger langs og på tvers av fjorden.

Veas i Asker behandler i dag avløpsvann fra 800 000 innbyggere i Asker, Oslo, Drammen og Nesodden. De utreder i disse dager mulighetene for å utvide dagens anlegg til også å kunne ta imot avløpsvann fra de andre kommunene langs Oslofjorden. Utredningen vil være klar denne våren og vil kunne spare innbyggere og næringsliv for store investeringskostnader og gi langt mindre utslipp til Oslofjorden totalt sett. Lier kommunes innbyggere vil, dersom Statsforvalteren gi dem mer tid, slippe å bli belastet for 60 mill. kr for en midlertidig utbedring av dagens anlegg. Lier samarbeider allerede med Veas om å sende avløpsvannet sitt til Asker innen 2030.

Jeg viser derfor til og tar opp de forslagene som Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Anne Kristine Linnestad tatt opp forslagene hun refererte til.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Senterpartiet går inn for forslagene nr. 3, 4, 10 og 11.

I regjering kuttet vi momsen for vann- og avløp fra 25 pst. til 15 pst. I Senterpartiets nye programutkast vil vi kutte all moms på vann og avløp. Dette er tiltak som vil redusere kostnadene for alle. I statsbudsjettet for 2025 er tilskuddsordningen for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt videreført med omtrent 28 mill. kr. I budsjettforhandlingene ble Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV enige om å øke resultatområde forurensning og naturmangfold, tiltak i Oslofjorden med 50 mill. kr.

Framover må vi også se på andre tiltak for å redusere kostnadene, som å forlenge maksimal avskrivningstid på renseanlegg, pumpestasjoner, høydebasseng og ledningsnett i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Det er mange kommuner rundt Oslofjorden, og de har kommet ulikt med oppdateringer av vann- og avløpssystemet. Det krevende at Stortinget skal gi enkelte kommuner utsatt frist når andre har jobbet for å følge fristen.

Jeg vil også trekke fram forslaget vi har sammen med SV og Rødt om å utrede hvordan vi kan unngå at innbyggere i arealrike kommuner med lave befolkningstall får uforholdsmessig høye utgifter som følge av utbedringer i vann- og avløpssektoren. Mange kommuner med store avstander mellom innbyggerne har i dag høye gebyrer på vann- og avløp, og her må vi komme med løsninger for å redusere kostnadene. Avløpsdirektivet som Senterpartiet er sterkt imot, må i det minste tilpasses norske forhold. Her forventer Senterpartiet at regjeringen jobber opp mot EU og sørger for tilpassinger til norske forhold, slik som topografi. Hvis ikke vil dette gi store økonomiske konsekvenser for innbyggerne.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens fung. leder): Det å sikre rent og trygt drikkevann til landets befolkning er avhengig av at man har et robust vann- og avløpsnett. Samtidig er det viktig å se på helheten, for det er faktisk noen som tar regningen. I en undersøkelse som Samfunnsøkonomisk Analyse har utført for organisasjonen Huseierne, oppgir kommunene selv at gebyrene i gjennomsnitt vil øke med 60 pst. fram mot 2027. Dette innebærer at helt ordinære husholdninger og mennesker med vanlige jobber og inntekter vil måtte betale 30 000–40 000 kr i årlige vann- og avløpsgebyrer.

Den 5. november godkjente Rådet for Den europeiske union det reviderte avløpsdirektivet. Det innebærer at mange kommuner i årene framover vil måtte gjøre store investeringer for å innfri nye rensekrav dersom dette implementeres i Norge. Med dagens regjering er det vel liten tvil om at det blir implementert. Det eksisterende direktivet har, gjennom nitrogenrensingen, allerede påført kommunene betydelig økte kostnader, som innbyggerne i sin helhet betaler for.

Det er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget: Vi må se hva vi kan gjøre for å få ned kostnadene for den enkelte innbygger, slik at man ikke betaler mer enn man må. Undersøkelser viser at hvis vi gir kommunene noe lenger tid til å samarbeide med nabokommuner, kan kostnadene reduseres med mangfoldige milliarder kroner. Men jeg registrerer at flertallet her i dag ikke ønsker det. Hvis man leser i innstillingen, ser man at Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt sier nei til tiltak som vil kunne redusere vann-, avløps- og renovasjonsgebyrene betydelig. Jeg synes det er underlig og trist.

Jeg tar med det opp forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet.

Det som er gledelig, er at Senterpartiet ser ut til å ha snudd i synet på noen av de andre forslagene som kan bidra til å få redusert vann- og avløpsavgiftene for innbyggerne. Det er gledelig, men jeg oppfordrer virkelig flertallet i denne salen til å være med på å gi kommunene noe bedre tid til å innfri disse kravene, når det er mange milliarder kroner vi kan spare. Jeg synes det er underlig at man skal stå fast på en byråkratisk tidsfrist, i stedet for å gi kommunene enten ett års lenger frist eller den nødvendige tiden, som Fremskrittspartiet aller helst ønsker.

Presidenten []: Representanten Erlend Wiborg har tatt opp forslaget han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det hastar med å investere i vann og avløp. Etterslepet er kjempestort, og det er ei kjempestor utfordring for innbyggjarar og kommunar å finansiere det. Det hastar både av omsyn til å ha eit trygt drikkevatn og av omsyn til vannmiljø, altså elvar, vassdrag og ikkje minst Oslofjorden. SV er veldig utolmodige etter å få gjort noko med Oslofjorden og å gje kommunane drahjelp. Difor har vi i vårt alternative statsbudsjett føreslått ei rentekompensasjonsordning for investeringar i vann og avløp. Vi har også forhandla inn 50 mill. kr ekstra til oslofjordprosjektet, for betre samarbeid og meir samordning mellom kommunane. Så vi er veldig utolmodige når det gjeld dette.

Når det gjeld det at vi, her i salen, gjennom representantforslag skal utsetje fristar på det å gjere noko, må det kome som ein søknad frå dei kommunane som ser at dei treng det, og gjennom det samarbeidet ein har – ikkje som ei overstyring i ei sak der vi ikkje har nokon som helst slags utgreiingar om kva som ligg på bordet, og om kva som er tankane bak det.

Eg er veldig einig med Høgre i at det kan vere mykje å hente på samarbeid og innovasjon osv., men når eg les svarbrevet frå statsråden, ser eg at ein er godt i gang med veldig mykje av det. Vi skal vere utolmodige, men dette er noko som vi må handtere framover, både på vegner av Oslofjorden og på vegner av andre kommunar som sit med store utfordringar med vann- og avløpsinvesteringar. Det kjem til å bli meir flaum og skred framover, og det vil utfordre tryggleiken til drikkevatnet vårt. Seinare i dag skal ei melding om det bli behandla.

SV har, i lag med andre parti, nokre forslag i denne saka. Vi ønskjer m.a. å sjå på korleis ein skal kome kommunane meir i møte med ei rentekompensasjonsordning. Vi ønskjer også at regjeringa kjem tilbake til Stortinget i samband med kommuneproposisjonen med tiltak for å forsterke innsatsen for å berge Oslofjorden.

Her har vi ein jobb å gjere også framover.

Ola Elvestuen (V) []: Selvkostprinsippet og vann- og avløpsgebyret virker. Det som er problemet i Norge, er at vi henger etter på gjennomføring. I Sverige og Danmark er nitrogenrensing noe som ble gjort for lenge siden. I Norge er det fortsatt bare Oslo, Bærum, Asker og Lillehammer som har det. Det vi nå trenger, er å få framdrift i dette arbeidet.

Venstre mener vi også trenger framdrift for å få på plass et overvannsgebyr, eller at det i hvert fall innlemmes i vann- og avløpsgebyret slik at man får tiltak også oppå bakken, og for å kunne redusere de utgiftene man har under bakken. Det kom en NOU i 2015 der man ønsket å få dette på plass, men det er det ennå ikke.

Venstre kommer til å stemme for forslagene nr. 1–7. Vi kommer til å stemme for forslag nr. 12, fra Høyre, der man ber om et samarbeid mellom kommunene rundt Oslofjorden. Vi kommer også til å stemme for forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, som går mer spesifikt inn på den prosessen som går omkring Veas, altså samarbeidet mellom Oslo, Bærum og Asker og forslaget på Tofte. Det man trenger rundt Oslofjorden, er å begrense avrenning fra landbruket og få på plass fiskeforbudssoner og få det i mål. Vi må restaurere mer, men vi må også få på plass nitrogenrensing, og da må det være mer samarbeid.

Heldigvis er det nå endelig på gang. Det gjøres et arbeid, og det er Veas som har tatt en lederrolle. Veas har det kompetansemiljøet og det nettverket som gjør at de kan ta den rollen. Det prosjektet de har på Tofte, er det flere som kan være med på. Moss og flere kommuner kan være en del av dette. Det ble nevnt tidligere at Lier må gjøre investeringer i stedet for å kunne gå inn i et større prosjekt sammen med Veas, og det er også andre kommuner som kan gå inn i samarbeidet omkring Veas.

Det vi mener er riktig, er å gi disse kommunene tid til å ta en beslutning som gjør at resultatet, når det er ferdig, for det første gir oss en sikkerhet for at det gjennomføres – fordi det har en tyngde på seg som gjør at det gjennomføres – men også at kvaliteten på det som gjøres med en større rensegrad, er mulig å få til. Blant annet er det vel i Moss 70 pst. rensing. For det som er på Tofte, skal det være 90 pst.

Husk på en ting til: Nå snakker vi bare om nitrogenrensing. Det de planlegger for i Stockholm, er rensing også med tanke på medisiner. Å ta det ekstra steget trenger vi å gjøre også rundt Oslofjorden og i Norge. Veas er på den ballen.

Vi stemmer for disse forslagene for å gi noe mer tid til å få en bedre løsning og for å være sikre på at den gjennomføres.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Utfordringene vi ser på vann- og avløpsområdet, henger sammen med det store behovet for å ta igjen etterslepet i sektoren. På avløpsområdet henger det også sammen med nye krav som kan komme i revidert avløpsdirektiv. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å redusere merverdiavgiften for vann og avløp fra 25 til 15 pst. Det slår rett inn i gebyrene til innbyggerne. Dette bidrar også til å dempe det økonomiske trykket på befolkningen i en tid med store investeringer på dette området.

Hvordan kommunene skal beregne og praktisere selvkost, som setter den øvre rammen for de samlede gebyrinntektene, ligger under regelverket som Kommunal- og distriktsdepartementet forvalter. Det regelverket ble først lovfestet med ny kommunelov, fra og med 2020.

Denne regjeringen har tidligere varslet at vi vil evaluere regelverket rundt selvkost nå som det har fått virke en tid. Det arbeidet er vi godt i gang med. Vi har mottatt en rapport fra NTNU Samfunnsforskning som har sett på problemstillingene rundt avskrivningstider, kalkylerente og framføringsperiode. Departementet vurderer nå anbefalingene som ligger i rapporten. Dette arbeidet vil på vanlig vis skje i tråd med utredningsinstruksen, og vi legger opp til å sende et forslag til endringer i regelverket på høring i løpet av denne våren. Endringene vil da kunne gjelde fra 2026. I forbindelse med kommuneproposisjonen, som legges fram i mai, vil jeg komme tilbake og orientere om status for det arbeidet.

Avløpsrensing er viktig for å sikre helse og miljø. For dårlig renset avløpsvann er en av hovedårsakene til den alvorlige miljøtilstanden i Oslofjorden. For å få ned utslippene trenger vi å få på plass nitrogenfjerning ved om lag 50 avløpsanlegg i Oslofjordens nedbørfelt. Allerede i 2022 sendte Miljødirektoratet brev til statsforvalterne om at kommuner og IKS-er i Oslofjordens nedbørfelt må forvente at det kommer krav om nitrogenfjerning i årene framover, og at det er behov for at kommunene starter utredning og planlegging av nitrogenfjerning så raskt som mulig.

Regjeringen har også etablert en tilskuddsordning for å støtte kommunene som nå må få nitrogenfjerning på plass. Fristene for oppfylling av krav til nitrogenfjerning settes av Statsforvalteren i tillatelse etter forurensningsregelverket, og det er Miljødirektoratet som er klageinstans. I og med at Statsforvalteren er forurensningsmyndighet, er det heller ikke naturlig for departementet å gå inn i behandlingen av frister og enkeltsaker.

Det arbeidet vi er i gang med nå, sammen med gjennomføringsplanen, ivaretar forslagene i denne saken på en god måte, slik jeg ser det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: La meg først få ønske statsråden velkommen i salen.

Det kom i og for seg ikke noe nytt fra statsråden i forhold til det vi har hørt tidligere, men vi har diskutert her, og det er mange partier, eller i hvert fall flere, som er svært skeptiske til det reviderte avløpsdirektivet. La meg da spørre statsråden: Har statsråden en oversikt over hvilket nasjonalt handlingsrom vi faktisk har?

Selv om det står med store bokstaver at Norge ikke er hensyntatt, er jeg helt overbevist om at det finnes et nasjonalt handlingsrom – til tross for det. Så jeg lurer på om statsråden kan gi meg et svar på hvilket nasjonalt handlingsrom vi har.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Revidert avløpsdirektiv vil komme med nye krav. Jeg har ikke full oversikt per nå om hva de kravene er, men det jeg er opptatt av, er at vi i forbindelse med det nye direktivet ser på hvordan de kan innlemmes uten at det blir en for stor belastning for kommunene. Det flere av representantene har tatt opp nå, er nettopp at samfunnsutvikling og prosjekter ikke skal stoppe opp, samtidig som vi skal innfri de nye kravene som kommer med direktivet.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Det er mulig det er jeg som har misforstått, men jeg tror faktisk det er flertallet i salen, for dette er ikke et nytt avløpsdirektiv, det er ikke noe vi kan diskutere og vurdere om vi skal ta inn eller ikke. Dette er kun en revisjon av et allerede vedtatt avløpsdirektiv fra 1990-tallet, som Norge dessverre ikke har implementert i den rekkefølgen vi burde, og som heller ikke har gått for verken primær eller sekundær rensing der det burde være på sin plass, og som ikke dreier seg om nitrogenrensing.

En stor diskusjon dreier seg om definisjonen av tettsted, som nå reduseres fra 2 000 til 1 000 personekvivalenter. Dersom man ser på f.eks. en sammenslått kommune på Vestlandet, vil man i dag ha ett tettsted, mens man tidligere ville hatt tre. Har statsråden sett på muligheten for at man faktisk kan definere de tre tidligere tettstedene som hvert sitt sted, og dermed komme under kravet på 1 000 personekvivalenter?

Statsråd Kjersti Stenseng []: I både det arbeidet som kommer, som skal redegjøres for i kommuneproposisjonen til våren om revidering og gjennomgang av selvkostprinsippet, og i regjeringens arbeid nå med å følge opp de nasjonale målene for vann og helse, ser vi på flere av problemstillingene som handler om hvordan vi skal sørge for at kommuner av ulik størrelse kan gjøre disse investeringene på en slik måte at det ikke går for mye ut over innbyggerne. Jeg vil også komme tilbake til den problemstillingen.

Erlend Wiborg (FrP) []: Statsforvalteren har reelt sett innført en byggestopp i Fredrikstad før kommunen oppfyller nye utslippskrav. De kommer altså med innsigelser som gjør at planer må stoppe opp. Samtidig er Fredrikstad sammen med Sarpsborg kommune i full gang med byggingen av det nye renseanlegget. Det skal stå ferdig 1. august 2026. Renseanlegget vil altså være ferdig før disse byggeprosjektene vil være ferdige. Synes statsråden det da er rett og rimelig at statsforvalteren innfører byggestopp for prosjekter?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Representanten tar opp ett eksempel, og jeg vet det finnes flere der det er store investeringer som stopper opp nettopp på grunn av disse kravene. Jeg deler den bekymringen, og jeg forstår den frustrasjonen.

Fristene for oppfylling av krav settes av statsforvalteren, så det er ikke naturlig for meg å gå inn på de enkelte fristene og de enkelte sakene. Jeg forstår likevel veldig godt den frustrasjonen. Departementet vil følge opp og gjøre sitt til at store utviklingsprosjekter og byggeprosjekter ikke skal stoppe opp på grunn av disse kravene.

Erlend Wiborg (FrP) []: Utbyggerne og kommunen har sagt at de ikke har noen problemer med det om man får tillatelse, og at det i tillatelsen er en forutsetning at renseanlegget står ferdig 1. august 2026, som planlagt. Jeg synes det er bra at statsråden både forstår og deler bekymringen, men det at statsråden både forstår og deler en bekymring, hjelper relativt lite når statsrådens forlengede arm sier blankt nei.

Hva konkret vil statsråden gjøre for at Fredrikstad og andre berørte kommuner, som er i full gang med bygging av renseanlegg, kan gå videre med sine planer? Det ber jeg statsråden redegjøre for, og jeg ber også om at hun instruerer statsforvalteren om ikke å komme med den typen helt unødvendige byggestopp.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg forstår at flere av kommunene er utålmodige etter både å få avklaringer og å komme videre i sine byggeprosjekter. Det jeg vil si til representanten, er at det har høy prioritet fra Kommunal- og distriktsdepartementets side, og vi vil gå inn i det og se på hva vi kan gjøre for at mange bygge- og utviklingsprosjekter ikke stopper opp.

Tobias Drevland Lund (R) []: Huseiernes bokostnadsindeks viser at bokostnadene for 2023 økte med 23 pst. sammenlignet med året før, og at disse kostnadene kommer til å stige enda mer i årene framover. Selvfølgelig skal det gjøres nødvendige grep for å rense avløpsvannet vårt bedre, men det er jo slik at dette til syvende og sist ender opp på gebyrene, de kommunale avgiftene, for innbyggerne. Investeringsbehovet er på 300 mrd. kr – minst – de neste 20 årene, men enkelte steder er det slik at folk allerede betaler opp mot 40 000 kr i året for kommunale avgifter.

Så mitt spørsmål til statsråden er om mener at dette fortsatt primært skal skje gjennom selvkost, og derfor også belaste innbyggerne i Norge med store regninger framover, eller om hun vil se på ytterligere tiltak for hvordan staten kan bidra mer for å holde de kommunale avgiftene nede.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Svaret på det er egentlig ja til begge deler. Selvkostprinsippet er et godt prinsipp, og nå evaluerer vi jo flere deler av det som handler om avskrivningstider, om det er mulig å få lengre avskrivningstid, som er mer i tråd med faktisk levetid, på investeringer, rente og framføringsperiode.

Denne regjeringen er også opptatt av hele tiden å gjøre tiltak som reduserer presset på folks lommebok, og vi har altså gjennomført et stort kutt. Totalt 4,4 mrd. kr har vi altså redusert avgiftene med gjennom momsreduksjon, som forhåpentligvis vil tre i kraft fra 1. mai. Vi vil også fortsette å gjøre ytterligere tiltak som slår positivt inn i lommeboka til folk. Vi vet at dette vil føre til store utfordringer gjennom selvkostprinsippet, nettopp fordi etterslepet er så stort, som representanten viser til.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil først si at jeg er egentlig ikke så veldig imot dette reviderte avløpsdirektivet, men jeg er mer opptatt av hvordan vi nå skal gjennomføre det. Og særlig er jeg glad for at vi nå, endelig, har et stort prosjekt med et samarbeid i Oslofjorden, og at det er en motor nedenfra, gjennom Veas, som mange kommuner – i hvert fall mange – er interessert i å være en del av, men det krever tid å få det på plass. Akkurat som for kollektivtransporten, så fikk vi på plass Ruter for en del år siden. Nå trenger vi det også for Oslofjorden.

Statsråden sier at han ikke vil gå inn i de beslutningene som statsforvalterne gjør, og da blir mitt spørsmål: Hvordan vil da statsråden være med på å støtte opp under det samarbeidet vi trenger rundt Oslofjorden, både for å få sikret gjennomføring og gode nok løsninger for vann og avløp i årene framover?

Statsråd Kjersti Stenseng []: En del av det regjeringen har gjort, er jo nettopp tilskuddsordningen for å støtte kommunene med å få på plass nitrogenfjerning, og i år er det bevilget over 50 mill. kr til den ordningen. Vi har lyst til å styrke arbeidet nettopp for å stimulere til å redde Oslofjorden.

Det er også slik at regjeringen har satt seg nasjonale mål for vann og helse. Vi har en gjennomføringsplan der vi jobber med mange ulike tiltak. Ett av dem er å se på hvordan vi kan stimulere til et sterkere fagmiljø, men ikke minst også mer interkommunalt samarbeid. Nettopp at man kan ha regionvise investeringer som kan få fortgang i arbeidet, men også å redusere presset på den enkelte kommune.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg skal ikke forlenge debatten unødig, men jeg har behov for å presisere en ting angående forslagene som går på utsettelse av rensekrav. Enkelte stusser kanskje på at Rødt går med på et utsettelsesforslag når det gjelder nye rensekrav, det haster tross alt å redde Oslofjorden. Rødt er derfor ikke med på Fremskrittspartiets forslag om en generell og ikke tidfestet utsettelse av nye rensekrav. Dette er altså helt bevisst. Det kommer til å være helt nødvendig med strengere rensekrav i årene framover hvis det skal være ordentlig liv i Oslofjorden igjen, og hvis vi skal gjøre de tiltakene som trengs.

Det Rødt derimot er med på, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, er et forslag som ber regjeringen sørge for at Statsforvalteren forlenger fristen for igangsettelse av nitrogenrensing av avløpsvannet for de kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt som har frist før 2030, tidsbegrenset med ett år. Dette mener vi fordi det er helt nødvendig å innhente eventuell kunnskap med tanke på å få en renere Oslofjord, og alle kommunene sett over ett har behov for å se på hvordan man kan samarbeide enda bedre. Da trengs det mer kunnskapsinnhenting, og da trenger man litt mer tid. En utsettelse ut i det fjerne er vi altså imot, men det å se på muligheter for samordning, som f.eks. dette Veas-anlegget, er vi for.

Det er viktig for Rødt også å understreke at utfordringen knyttet til finansiering av disse og framtidige prosjekter må løftes, da det etter Rødts mening og syn er altfor store løft for kommunene å ta økonomisk – og ikke minst for innbyggerne, gjennom økte vann- og avløpsgebyrer. I enkelte kommuner – som en kommune i mitt eget fylke, Seljord – betaler man allerede opp mot 40 000 kr i året for vann og avløp. Det er ganske mye. Derfor er et av forslagene til Rødt – som vi også har fått støtte til fra SV, Fremskrittspartiet her i dag og Senterpartiet til slutt – at man skal se på hvordan dette slår ut i kommuner med stort areal, og hvordan man kan forbedre finansieringen for disse kommunene. Det er viktig.

Jeg takker for engasjementet i saken. Jeg tror det er mange som er opptatt av Oslofjorden, og jeg håper at vi framover kan sørge for at også staten tar et større økonomisk ansvar og gir kommunene verktøy for å håndtere avløpsvannet bedre og rense mer, slik at vi får en renere fjord igjen.

Sverre Myrli (A) []: Jeg synes faktisk det har vært en veldig god debatt, der mange har pekt på de problemstillingene, kanskje vi skal kalle det dilemmaene, som vi står overfor. Høyres – og min fylkesfrende – Linnestad holdt også et godt innlegg, men hun virket litt overrasket over at Arbeiderpartiet kommer til å stemme mot Høyres forslag. Det var nesten slik å forstå at Linnestad var litt snurt for at regjeringen likevel jobber med de problemstillingene, men det er vel akkurat det som er poenget. Det er klart regjeringspartiene ikke har behov for å stemme for forslag med ordlyden «Stortinget ber regjeringen» når det er snakk om spørsmål som regjeringen jobber med, og jobber aktivt med, noe representanten Linnestad bekreftet, og som også representanten Kjerstad var inne på i sitt innlegg.

Samtidig skal jeg være den første til å si at det ikke er noen enkle løsninger på disse problemstillingene. Det er store og omfattende problemstillinger vi står foran i årene som kommer, så det kommer nok av muligheter for partiene på Stortinget til å samarbeide for å finne løsninger på dette, og det må vi. Vi må også samarbeide med kommunene rundt Oslofjorden – Linnestad kjenner jo godt til det som tidligere ordfører i distriktet – så her har vi en stor jobb å gjøre.

Jeg er bosatt i Lillestrøm kommune, som tilhører Glommavassdraget, og hvor vannet – inkludert avløpsvannet vårt – etter en tur nedover i Østfold havner i Oslofjorden ved Fredrikstad. Vi ser altså de utfordringene, alle sammen. I min kommune har nå Høyre overtatt, og vi ser en kraftig økning i vann- og avløpsgebyrene. Det er ikke fordi Høyre har overtatt, det er ikke det jeg prøver å si – jeg tror jo ikke Høyre i Lillestrøm øker gebyrene for vann og avløp fordi de har veldig lyst til det. Nei, det er fordi de sitter i en vanskelig situasjon. De ser at kostnadene for å drive vann- og avløpsnettet øker, og med store investeringer i årene som kommer, øker de enda mer, og de øker – etter manges oppfatning – altfor mye. Når dette da kommer i tillegg til den tida vi lever i, med høye renter – la oss nå håpe de går noe ned etter hvert – med høye avgifter på andre områder og med prisvekst som har vært høy, men som heldigvis nå ser ut til å være under kontroll, er det klart at det er veldig uheldig for folks hverdagsøkonomi at disse gebyrøkningene kommer samtidig.

Jeg understreker nok en gang: Her er det store utfordringer. Vi har fra Stortingets side mye å jobbe med. Regjeringen og forvaltningen har mye å jobbe med, og vi må jobbe sammen med kommunene rundt Oslofjorden for å finne løsninger.

Erlend Wiborg (FrP) []: Grunnen til at jeg opprinnelig tegnet meg, var innlegget til Sosialistisk Venstrepartis Kjerstad, der hun sa at en søknad om dette må komme fra de berørte kommunene. Det er det det har gjort. Det er derfor jeg synes det er underlig at Sosialistisk Venstreparti ikke har fått det med seg, for det ligger også i papirene. Hvis man leser det som ligger der, ser man at det har kommet en konkret søknad fra kommunene i Mosseregionen gjennom MOVAR til statsforvalteren om å få en utsatt frist. Men statsforvalteren sier at det kan de ikke innvilge slik det foreligger nå, og det er foranledningen til at undertegnede og Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget. Jeg håper derfor at Sosialistisk Venstreparti, når de nå blir klar over det, kan snu og være med og danne flertall for at kommunene skal kunne ta den gjennomgangen – som både kan være positivt for miljøet og ikke minst for lommeboken til folk.

Det er hyggelig at vårt nye komitémedlem, representanten Myrli, er klar på at Arbeiderpartiet jobber aktivt med denne problemstillingen. Det er veldig bra. Problemet er at det er nå toget går fra perrongen, for det er nå kommunene vil forplikte seg til utgifter som ikke kan reverseres. Det er derfor det er viktig at man tar tak i problemstillingen nå.

Jeg er vant til at Arbeiderpartiet stemmer ned de fleste forslag Fremskrittspartiet kommer med, men i salen i dag er det 14 forskjellige forslag, alt fra forslag fra Rødt til Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Fremskrittspartiet, osv., som på forskjellige måter kan være med og få kostnadene ned for husholdningene. Jeg synes derfor det er litt underlig at Arbeiderpartiet velger å stemme imot samtlige 14 forslag uten å fremme et eneste forslag selv. Det vitner om en arroganse og manglende respekt for innbyggernes lommebok.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Først til representanten Myrli, som jeg også vil gratulere som ny leder av komiteen: Jeg er ikke på noen måte snurt, men jeg må jo si at jeg er noe overrasket over at det som i mars i fjor var helt unødvendig å gjøre – og jeg forstår at representanten Myrli ikke har lest de gamle sakspapirene punkt for punkt – må regjeringen har satt i gang arbeid med i april, for rapporten som de mente var helt unødvendig i forhold til selvkost, ble altså levert 12. desember 2024. Så jeg er ikke snurt, men jeg er overrasket, og jeg er faktisk gledelig overrasket over at de tok oss på alvor.

Så til det som egentlig er saken: Ett års utsettelse f.eks. for Moss kommune. De skal nå bygge ut et svært renseanlegg på Fuglevik. Jeg vil bare si at Fuglevik ligger midt i verneområdet til Værne kloster. Dersom de kan få ett års utsettelse på de planene, vil de kunne samarbeide med Veas på andre siden av fjorden og slippe den massive utbyggingen, og bare oppgradere det eksisterende som er der, som blir en langt mindre belastning for miljøet, for klimaet og ikke minst for innbyggernes økonomi.

Jeg må også si jeg synes det er snodig at regjeringen på denne enkle måten kan si nei og at de ikke har mulighet til å påvirke eller ikke vil påvirke statsforvalteren, når vi ser hvilken enorm kompetansemangel det finnes på feltet. Og så har vi altså Veas, som ligger med et kjempeprosjekt – de trenger bare et halvt år til, hvis ikke det engang, for de skal bli ferdige før sommeren. De har et kjempe kompetansemiljø som de andre kommunene ikke på noen måte kan klare å stille opp med. Når vi vet at det er kompetansemangel i vann- og avløpssektoren, og vi vet at dersom samtlige kommuner, samtlige innbyggere i Norge, skal ha rent vann i springen som en garanti fra 2035, så burde vi ha utdannet 50 vann- og avløpsingeniører med mastergrad i landet hvert år fram til 2032. I 2022 ble det utdannet sju fra NMBU.

Jeg forstår ikke hvordan man egentlig kan la være å gi en utsettelse, la være å gi samarbeidsmulighetene i kommunene rundt Oslofjorden en sjanse. Gi dem i hvert fall ett års utsettelse, og på den måten spare både innbyggere, klima og miljø.

Ola Elvestuen (V) []: Litt i fortsettelsen: Det er slett ikke vanlig at Venstre er for utsettelse av miljøkrav, men akkurat når det gjelder Oslofjorden, har vi nå endelig fått den utviklingen og prosessen som burde ha vært der tidligere. Endelig er det et pågående samarbeid, og det er det fremste kompetansemiljøet. Det er ikke bare i Norge, dette er helt på topp også internasjonalt. Vi har det rundt ved oss, med samarbeidet de har her i Oslo, og det man kan bygge også ellers. Dette er en prosess som vi har hatt behov for tidligere.

Statsråden sier man ikke vil gå inn og bestemme hva Statsforvalteren skal gjøre. Det er jeg enig i, men det går an å ha en dialog. Det handler om hvordan man kan bidra til å ha den fleksibiliteten vi trenger for i hvert fall å sluttføre arbeidet, og da også få beslutninger om hvem skal være med, og hvem som ikke skal være med i det videre arbeidet.

Det vi trenger, er altså et samarbeid rundt Oslofjorden. Det ble nevnt spesifikt et prosjekt som nå pågår i Moss, med alle dets problemer – både i verneområdet og ved at man ikke har det samme ambisjonsnivået. Det blir et dårligere anlegg selv om det gjennomføres, for det er lavere rensegrad enn det legges opp til.

Så tror jeg man også må ha med seg at får man denne organiseringen rundt Oslofjorden, er vi bevisst på at det som kommer ned Glomma, ender opp i Bunnefjorden. Dette vet man jo veldig godt. Det er klart at den organiseringen og kompetansen kan ha en funksjon og bidra positivt også ellers i landet og være med på å bygge opp den kompetansen og det miljøet vi trenger.

Så skal vi også ta med oss at det ikke bare er i Norge det skal investeres mye på vann og avløp. Det gjøres i hele Europa; det gjøres i hele verden. Vi skal altså ha enorme investeringer på vann og avløp og det som er klimatilpasning, alt det som også er oppå bakken. Det er klart at for oss å ligge i front i denne utviklingen også vil gi muligheter for norsk næringsliv i både i inn- og utland, for å si det sånn, også på dette feltet. Det stopper jo ikke. Som jeg nevnte, er nitrogen kravet nå. Dette med medisiner og sånt kommer og er allerede under utarbeidelse i Sverige, ved å se på dette.

Venstre stemmer for Fremskrittspartiets forslag selv om det foreligger uten en spesifikasjon, for jeg mener vi kan stole på kvaliteten på det som nå drives fram. Jeg håper regjeringen – selv om de nå ikke stemmer for og det ikke blir flertall for disse forslagene – er med på å gi den nødvendige fleksibiliteten for at dette kan sluttføres.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel