Stortinget - Møte tirsdag den 11. februar 2025 *

Dato: 11.02.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 125 S (2024–2025), jf. Dokument 8:24 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [14:38:31]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Sofie Marhaug om å stanse nettleiesjokket (Innst. 125 S (2024–2025), jf. Dokument 8:24 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Marius Arion Nilsen (FrP) [] (ordfører for saken): Da er vi klar for en ny debatt, og jeg vil igjen begynne med å takke komiteen for godt samarbeid. Det er nå med Dokument 8:24 S for 2024–2025, representantforslag fra Rødt om å stanse nettleiesjokket. Der uttrykker forslagsstillerne bekymring for den forventede økningen i nettleien og viser bl.a. til Norges vassdrags- og energidirektorats rapport Framskriving av nettleie i lokalt distribusjonsnett 2024–2030. I denne rapporten varsles det om en økning i nettleien i Trøndelag og på Østlandet på henholdsvis 30 og 25 pst. På bakgrunn av det framkommer det at forslagsstillerne har fremmet fire konkrete forslag, og så har det endt opp med ni forslag – så vidt jeg har sett nå sist.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring over den forventede økningen i nettleien og enes om målsetningen om at nettleien skal holdes på et så moderat nivå som mulig. Dette er nødvendig for å redusere belastningen på private husholdninger samt for å skape gode rammevilkår for industri og næringsliv.

Komiteen viser også til uttalelsen fra Energidepartementet 3. desember 2024, hvor energiministeren understreker regjeringens ønske om å opprettholde nettleien på et overkommelig nivå, i en tid hvor etterspørselen etter nettkapasitet er betydelig, og mange nettselskap varsler behov for investeringer i nettkapasitet.

Energiministeren påpeker videre at nettselskapenes inntekter er underlagt streng regulering, og at denne inntektsreguleringen skal sikre effektiv drift av nettselskapene. Videre viser han til at det er reguleringsmyndigheten for energi, RME, som fastsetter en årlig tillatt inntekt for hvert enkelt nettselskap, i tråd med kravene som følger av energiloven med forskrifter.

Ingen av forslagene ser ut til å få flertall, men vi ser fram til en god debatt i salen, så det ønsker jeg lykke til med.

Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten []: Representanten Marius Arion Nilsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Ingvild Kjerkol (A) [] (komiteens leder): Energi er et viktig fellesgode i det norske samfunnet. For Arbeiderpartiet er rimelig strøm til husholdningene og bedriftene våre en viktig prioritering. Som et ledd i dette arbeidet har Arbeiderparti-regjeringen lagt fram en strømpakke med norgespris, altså muligheten til å tegne fastprisavtaler, for å skape den nødvendige forutsigbarheten for innbyggerne våre.

Vi ønsker også å skjerme husholdninger og fritidsboliger mot økt nettleie. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i regjering å redusere satsen i momsen på nettleien fra 25 pst. til 15 pst. allerede fra 1. juli i år. Dette er samme sats som for maten man kjøper i butikken. Fra 2026 ønsker vi å fjerne den helt. Momsen er i dag på 25 pst. av hele summen av nettleien, og for husholdningene våre betyr en redusert sats at nettleien reduseres i alle årets måneder. Dette vil være en reduksjon i kroner som er størst i månedene hvor forbruket og kostnadene er høyest.

Jeg mener det er viktig å skille mellom hva som faktisk påvirker nettleien, og hva vi ikke kan gjøre noe med. Nettselskapene er regulert strengt, og organet RME er ansvarlig myndighet. Det er nettselskapenes faktiske kostnader og investeringer som avgjør nettleien. Vi er også nødt til å ha en ærlig diskusjon om hva det er som gjør at vi får økte kostnader framover. Det er fordi vi har et gammelt nett, og fordi det er flaskehalser som i dag sperrer for viktige bedrifter som ønsker å investere grønt og framtidsrettet. Kapasiteten i nettet er en flaskehals. Arbeiderpartiet har også gått i front for at de såkalte flaskehalsinntektene i sin helhet skal brukes til å redusere nettleien for norske forbrukere. Siden 2020 har dette bidratt med over 19 mrd. kr til lavere nettleie.

Dette er en utvikling som viser Arbeiderpartiets vilje og evne i strømpolitikken til å sikre innbyggerne forutsigbarhet, men samtidig ikke sinke framdriften i å bygge nytt nett, som vi er helt avhengig av.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil først si at de forslagene som ligger på bordet, og som antageligvis ikke får flertall, helt sikkert har en god intensjon bak seg. Jeg synes svarbrevet fra statsråden var svært oppklarende og viser at en del av forslagene vil ha den motsatte hensikten, nettopp at det blir dyrere med nettleie, og ikke rimeligere.

For Høyres del er vi opptatt av at vi skal legge til rette for færre og større nettselskaper, for de vil da fordele kostnadene sine på flere forbrukere og kunne drive mer effektivt og med nyere teknologi, noe som da vil gi lavere nettleie. Jeg stopper der.

Sofie Marhaug (R) []: Bakgrunnen for Rødts representantforslag og de forslagene vi fremmer i dag, er at vi i høst hadde en historisk høy nettleie med tanke på hva den utgjør på folks strømregning. Norges vassdrags- og energidirektorat har også varslet at nettleien kommer til å øke ganske voldsomt i årene som kommer. Det er bakgrunnen for at vi stiller en del forslag til hvordan vi kan redusere nettleien og dempe det sjokket vi mener er i vente.

Da mener Rødt at det er viktig å stille spørsmålet: Hvor mye nett trenger vi? Det er en del nettutbygging som er nødvendig, ja, men det er også en del nettutbygging som Rødt er dypt uenig i at vi bør bygge ut, og som vi tror det egentlig er mye større politisk uenighet om enn det som det planlegges for nå. Det gjelder elektrifiseringen av Melkøya. Det gjelder elektrifiseringen av sokkel i stort. På Vestlandet er det store, upopulære nettutbyggingsprosjekter der det er kommet inn mange hundre negative høringssvar. Det gjelder utbygging av nye utenlandskabler. Det er snakk om danmarkskabler. Vi får sannsynligvis en søknad i løpet av 2025, ifølge statsråden selv, som Rødt heller ikke er for at vi skal betale over nettleien. Vi er jo ikke for at de skal bygges i det hele tatt.

Rødt mener også at vi må se på overskuddet og avkastningen til nettselskapene. Det blir sagt at reguleringsmyndighetene er en uavhengig instans, og at vi ikke kan overstyre dem. Det kan godt hende at det stemmer, men når vi har diskutert Acer, og når vi har diskutert den tredje energimarkedspakken, har vi jo sagt at man innfører et system som begrenser det politiske handlingsrommet. Selv Høyre foreslår jo med sin nye strømpakke at man skal bruke flaskehalsinntekter fra utenlandskablene til å redusere strømregningen til folk, men det er jo ikke lov på grunn av reguleringsmyndighetene for energi, og på grunn av Acer, noe også statsråden har svart på spørsmål fra Rødt før. Vi ønsker å utfordre det. Vi mener det er udemokratisk at det ikke er mulig å styre dette selv.

Rødt fremmer forslag vi har latt oss inspirere til fra pressekonferanser med Arbeiderpartiet, om å kutte i momsen på nettleien, sånn at Arbeiderpartiet kan støtte den politikken de snakker om i media. De har ikke støttet det så langt, men vi får se når vi skal votere.

Vi fremmer også forslag sammen med Kristelig Folkeparti og SV om å betale for mer av nettleien over statsbudsjettet, noe Senterpartiet også har lansert som sin foretrukne løsning etter at de gikk ut av regjering, men som de ikke har støttet i innstillingen til komiteen, og som vi håper Senterpartiet vil vurdere å støtte når det skal voteres over i salen.

Med dette er Rødts forslag fremmet.

Presidenten []: Då har representanten Sofie Marhaug teke opp dei forslaga ho refererte til.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Vi står overfor en stadig økende etterspørsel etter kraft i Norge. Bedrifter, lokalsamfunn og vanlige husholdninger er avhengige av strøm i sin hverdag og i sin virksomhet.

Vi ser at nettutbyggingen ikke holder tritt med behovet, og at nettleien stadig øker. Resultatet er økte nettleiekostnader for næringsliv og for folk flest. Dette er en utvikling Senterpartiet ønsker å bidra til å endre.

Norge er et land med rikelig tilgang på fornybar energi, men strømnettet er en flaskehals. Når vi nå ser at nettutbyggingen ikke klarer å møte etterspørselen, må vi prioritere riktig. Senterpartiet mener at hovedoppgaven til det norske strømnettet skal være å sikre stabil og rimelig tilgang til strøm for de norske husholdningene og fastlandsindustrien. Målet vårt kan ikke være ukritisk å bruke kraften fra land til å elektrifisere oljeplattformer. Når strømnettet bygges ut for å forsyne petroleumssektoren og eksportkablene, øker regningen for vanlige folk og bedrifter som allerede sliter med høye priser.

Vi vet at nettleien har steget kraftig de siste årene, og at prognosene sier at den kan fortsette å øke. Uten en betydelig prioritering av nettutbyggingen risikerer vi at denne trenden fortsetter uendret.

Fastlandsindustrien er en bærebjelke i norsk økonomi. Den industrien skaper arbeidsplasser, verdier og sysselsetting over hele landet. Men i dag ser vi at disse bedriftene møter endrede rammevilkår på grunn av høye strømpriser og manglende kapasitet i nettet. Hvis vi ikke prioriterer bygging av nett og ikke bruker strømmen riktig, risikerer vi å svekke grunnlaget for en av våre viktigste næringer. Vi må ha en bevisst politikk for hvordan vi bruker kraften vår. Norge har allerede forpliktet seg til å kutte utslipp i petroleumssektoren, men mener det finnes langt mer konstruktive måter å gjøre dette på, enn å bruke store mengder norsk kraft fra land. Når vi samtidig ser at utenlandskablene bidrar til høyere strømpriser her hjemme, må vi sette foten ned. Norsk kraft må først og fremst komme folk og fastlandsindustrien til gode.

Dette handler om å gjøre riktige og rettferdige prioriteringer med tanke på hva vi skal bruke den fornybare kraften til, og hvilke nett vi skal bygge ut til dette formålet. Derfor vil Senterpartiet støtte forslaget om å instruere Statnett om å prioritere nettutbyggingen strengere, sånn at infrastruktur for husholdninger og eksisterende fastlandsindustri prioriteres over elektrifisering av norske olje- og gassinstallasjoner og nye utenlandskabler – nettopp for å unngå økning i nettleien.

Senterpartiet går inn for forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt.

Presidenten []: Då er det notert. Vi avbryt no debatten i sak nr. 6 for å gå til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Neste talar er Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen (V) []: Da er vi tilbake til Dokument 8-forslaget om nettleie. Fra Venstres side kommer vi ikke til å støtte noen av forslagene. Vi har en reguleringsmyndighet for energi i Norge, RME. De fastsetter inntekter for hvert enkelt nettselskap, og det er viktig at de fortsatt er en uavhengig reguleringsmyndighet.

Skal vi si noe om hva som har skjedd de siste årene, er det at jeg savner egentlig den tiden da det var andre ting vi diskuterte også med hensyn til nettleien – og også andre ting vi diskuterte sammen med Fremskrittspartiet og Høyre. Vi har mange nettselskaper i Norge. Tidligere handlet dette om vi skulle lage et funksjonelt skille. Det ble avsluttet av flertallet som er i dag, nå er det vel bare seks selskaper det gjelder, etter kravet om funksjonelt skille ved over 100 000 nettkunder. Jeg mener at vi burde ha fullført dette med funksjonelt skille, at det blir sterkere nettselskaper, og vi kunne også hatt færre enn de vel noen og åtti som vi fortsatt har i Norge.

Ellers til noen av forslagene. Igjen, jeg sier heldigvis, vi var tidsnok ute med å etablere utenlandskablene, slik at vi ikke har den diskusjonen i dag. Det er ingen tvil om at prisen på strøm i Norge var påvirket av det som skjedde i Europa lenge før de to siste utenlandskablene. Den prisendringen som vi har, er fortsatt der på grunn av det russiske angrepet på Ukraina, og det er for at man ikke skal bruke russisk gass i Europa.

At man nå bruker flaskehalsinntektene på nettutvikling i Norge, er bra. Hvis NVE mener, og anbefaler, at danmarkskablene også må fornyes, kommer Venstre helt klart til å være for at de bør fornyes. De er en del av et samarbeid i Norden som vi fortsatt trenger å videreføre.

Når det gjelder moms på nettleie, ser jeg det vel mer som en budsjettsak. Det vil vi gjøre der, akkurat som jeg mener at forslaget om å finansiere strømnettet over statsbudsjettet vil være helt feil. Jeg vil tro at det er helt andre ting enn akkurat dette i hvert fall Venstre vil prioritere når vi ser statsbudsjettet.

Jeg var inne på noen forslag. Når det gjelder kraft fra land, har vi vært for, og vi trenger også å kutte utslipp på sokkelen – det er også et klimatiltak. Vi har vært for kraft fra land, men samtidig alltid vært tydelig på at alt kan ikke tas ved kraft fra land. Melkøya er en feil, det bør gjøres med gasskraft, med karbonfangst og -lagring, og det kan også være andre ting som kan tas både med karbonfangst og også med mer havvind.

Statsråd Terje Aasland []: Arbeiderpartiregjeringen er opptatt av at folk og bedrifter skal føle trygghet, ikke minst i møte med den usikkerheten som ligger med hensyn til kraftmarkedet, strømpriser og økning i nettleien. Derfor har vi også lansert en tiltakspakke, hvor vi foreslår å innføre en ordning for norgespris på strøm, en fastprisavtale på 40 øre pluss moms – 50 øre kWh – for private husholdninger og fritidsboliger, for dem som velger det. Vi foreslår også å videreføre strømstøtteordningen ut neste stortingsperiode, sånn at vi sikrer dem som ikke vil tegne fastprisavtale, mot ekstremt høye strømpriser.

Vi har foreslått å redusere merverdiavgiften på nettleien fra 1. juli, fra 25 pst. til 15 pst. Hvorfor gjør vi det? Jo, fordi nettleien kommer til å øke i årene framover. Hvorfor det? Jo, fordi vi må bygge ut mer nett. Hvorfor må vi bygge ut mer nett? Det er i utgangspunktet tre årsaker til det. Det ene er klima. Vi skal veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk – transportsektoren, industrien og andre tilstøtende forhold. Det er også stor etterspørselsvekst etter mer kraft til eksisterende industri som ønsker å øke eller utvide produksjonen sin. Det er driver to. Driver tre er dette med digitaliseringen. Lik det eller ikke, men vi kommer til å digitalisere mer. Vi står på terskelen til å innføre kunstig intelligens. Det å legge til rette for digitalisering er også viktig, og i den forbindelse trenger man altså forsterkninger av nettet. Det er en del av det.

I møte med det og de høye strømprisene som har vært, spesielt i NO1, NO2 og NO5, har vi åpnet for at flaskehalsinntekter som kommer nasjonalt, kan overføres direkte tilbake igjen til kundene i høyprisområdene. Det gjøres etter en nøkkel jeg mener er rettferdig og bra. Det betyr at vi i det siste har tilbakeført 9,7 mrd. kr.

Når det gjelder flaskehalsinntektene generelt, går de direkte tilbake igjen for å holde nettleien nede – direkte tilbake igjen. Det er inntektsføring på Statnetts portefølje, som er regulert på inntektssiden, og en må bruke de flaskehalsinntektene til investeringer i nettet igjen.

Er det en ulempe eller en fordel f.eks. å elektrifisere sokkelen, med hensyn til nett? Jeg mener det er en fordel, for man får bygd ut nett og forsterket nettet med betydelige anleggsbidrag. Melkøya er et veldig godt eksempel på det. En kunne godt si at en kunne brukt gasskraftverk og CO2-rensing på Melkøya, men det viktige med kraft- og industriløftet for Finnmark er at vi bygger opp en infrastruktur, med nye muligheter for det fylket som ikke hadde vært til stede hvis man ikke hadde gjort det. Vi ser hvordan situasjonen er i Øst-Finnmark. Den er dypt tragisk. En får ikke investert i nye industriprosjekter og nye næringsprosjekter som underbygger arbeidsplasser og tryggheten for framtiden. Nettet er en viktig del av det.

Vi har gjort en rekke tiltak og kommer til å gjøre flere tiltak. Folk skal føle seg trygge med hensyn til kraftsystemet vårt i tiden framover.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Rødt kommer med et representantforslag her som tar tak i problemet med at nettleien er på vei til å øke betraktelig, en bekymring som Fremskrittspartiet deler. Det er jo i stor grad politisk drevet, all den tid man har store planer som fordrer nettutbygging og også fordrer at man evner å styre konsumet, sånn at ikke alt er samtidig. Regjeringen har kommet med en norgespris som i stor grad eliminerer alt av prissignaler, og regjeringen har også kuttet ut alt av insitamenter for fjernvarme og videre utbygging. Så spørsmålet mitt nå er: Er det sånn å forstå at regjeringen med den nye retningen nå legger opp til en enda større nettutbygging enn det som NVEs framskrivinger fram mot 2030 estimerte, for å nullstille denne norgespriseffekten?

Statsråd Terje Aasland []: Nei, vi har ikke behov for å øke nettinvesteringene på grunn norgesprisen. Jeg tror norske private husholdninger og bruken av strøm i utgangspunktet er fornuftig balansert. Noe økning kan det bli som følge av det, kanskje i vintermånedene, men det er fordi folk er tryggere på at den regningen de mottar, er kontrollerbar, og at de kan holde varme i husene sine på den tiden. Ut over det vil ikke norgespris medføre ytterligere utbygginger. Jeg lurer litt på om representanten selv, hadde vært tilsvarende bekymret for utslagene ut fra en fastpris på 50 øre, for det er jo helt identisk. Det er ingen forskjell når det gjelder akkurat det.

Jeg vil ikke påstå at dette med nettutviklingen er politisk drevet. Det er drevet av at vi skal redusere klimagassutslipp, og at vi ønsker å legge til rette for ny industri, og at vi står overfor en digitalisering. Det er hoveddriverne for at vi trenger nettutbygging.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret og takker også for at statsråden påpekte paradokset med at man har stått i tre og et halvt år og sagt at det var helt urealistisk og helt feil å åpne for en strømstøtte med makspris som Fremskrittspartiet har foreslått, mens når man nå kommer med en norgespris som har en lavere sats, er det helt fornuftig. Det stiler jeg spørsmål ved. Men la oss ikke gå virkelig inn i dybden her.

Samtidig kaster man vrak på en del etablerte sannheter her, og det gjør også at man bør stille spørsmål ved det.

Nå kommer man også med redusert moms på nett som et forslag framover, og fjerning av moms. Igjen: Er det et tegn på at man vil komme i forkjøp med det forventede økte kraftbehovet, som kommer av både de økte klimamålene som regjeringen legger opp til, og ikke minst det økte forbruket og den reduserte prissensitiviteten som norgesprisen legger opp til?

Statsråd Terje Aasland []: Først vil jeg si at det er en vesentlig forskjell på makspris og fastpris. Det er to vidt forskjellige ting. Men jeg håper at Fremskrittspartiet til slutt vil være med og støtte opp under norgespris, som er en veldig god løsning for dem som ønsker å sikre seg forutsigbarhet og stabilitet når det gjelder strømprisen de skal betale.

Ellers mener jeg at den nettutviklingen som vi trenger, det er noe vi ønsker å gjøre og legge til rette for, for at vi skal utvikle de fantastiske mulighetene vi har i dette landet. Nå hadde vi akkurat en sak om flom og skred, og da hørte jeg at representanten, som da var saksordfører i saken, var bekymret over de store, dramatiske endringene når det gjelder klima. Nå står vi i en annen sak, og da er han ikke bekymret i det hele tatt, da er han mer bekymret for konsekvensene for nettleien. Det må være en sammenheng. Kan vi kutte klimagassutslipp og bidra til at vi klarer å oppfylle Paris-forpliktelsene våre, vil det bidra til at vi kanskje kan redusere noe av innsatsen knyttet til flom og skred. Det er ganske vesentlig. Alt henger sammen med alt, og det er ikke alltid Fremskrittspartiet evner å se det.

Sofie Marhaug (R) []: Det vi tar til orde for her, er å prioritere kraften strengere, noe vi mener er bra for klimaet, men også nødvendig når det er ulike behov som må dekkes, og vi er bekymret for strømregningen til folk flest.

Det ble litt diskusjon her om flaskehalsinntekter og bruken av dem. Jeg er klar over at vi kan bruke innenlands flaskehalsinntekter til å redusere nettleien. Jeg er klar over at vi kan bruke inntektene fra Englands-kabelen til det samme, siden de ikke er en del av EU. Høyre har f.eks. lansert en pakke der de vil bruke flaskehalsinntekter fra utenlandskabler – i flertall. Det inkluderer EU-kabler – det er iallfall sånn det er presentert i media. Jeg har i hvert fall før fått svar fra statsråden om at det ikke er mulig, på grunn av tredje energimarkedspakke, til tross for at det var et ufravikelig krav at man skulle kunne bruke flaskehalsinntektene som man ville.

Kan statsråden da bekrefte at vi ikke har lov til å bruke flaskehalsinntektene fra EU-kabler på å redusere nettleien her hjemme?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg vet ikke om vi har noen EU-kabler, men vi har noen utenlandsforbindelser hvor det er to privatrettslige aktører som har regulert dette i en avtale. Der er avtalen at det er 50–50-fordeling av inntektene. De inntektene som blir bokført Statnett, går til å redusere nettleien i Norge, men man kan ikke fritt benytte dem slik vi bruker flaskehalsinntektene på de øvrige områdene.

Så til det med å prioritere kraften strengere, som er Rødts mantra. Jeg opplever vel at Rødt er et parti som egentlig står på industriarbeiderens side. Hvis en er det, må en bygge ut mer nett, for det er nesten ikke ett eneste sted i Norges land hvor man har etablert industri som ikke trenger mer kraft og mer nett. Jeg vet ikke om representanten Marhaug har vært på et industristed hvor de sier at her er det mer enn nok nettkapasitet til at industrien kan vokse og trygge arbeidsplassene i tiden framover. Jeg har ikke opplevd det. Jeg opplever tvert om det motsatte – de trenger mer nett for å trygge framtiden og arbeidsplassene.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg synes det er interessant, for jeg er enig i at noen steder trenger vi mer nett. Grenlands-området er et sånt område, men det Statnett prioriterer, er jo Finnmark, på grunn av elektrifiseringen av Melkøya, og det NVE prioriterer, er vestlandsområdet – det er mulig det er motsatt, men begge deler dreier seg om elektrifisering.

Tilbake til flaskehalsinntektene: Jeg synes statsråden kan svare enda ærligere og tydeligere om forskjell i bruken av flaskehalsinntektene fra Englands-kabelen kontra bruken av flaskehalsinntektene fra de kablene som går til EU-land, land vi har inngått avtaler med gjennom tredje energimarkedspakke. Er det forskjell i bruken av flaskehalsinntektene fra Englands-kabelen kontra de kablene som går til EU-land, som vi har andre avtaler med enn vi har med Storbritannia?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg svarte på det i mitt forrige svar. Jeg sa ja. De nasjonale flaskehalsinntektene, inkludert UK-kabelen, kan vi omdisponere. Med de andre kan vi ikke gjøre det, men de går allikevel inntektsført til Statnett, som gjør at man unngår å bruke penger på investeringer eller redusere eksisterende nettleie.

Så til Statnett og utbygging av nett: Jeg har registrert at Rødt ønsker Finnmark mørkt og dødt. Grenland, Vestlandet osv. – ja, de trenger mye strøm. De trenger å ha et grunnlag for å investere i framtidsrettede arbeidsplasser, men det gjør de også i Finnmark. Det er synd å være i Øst-Finnmark og se at de har lyst til å starte opp grønt gruveprosjekt i Sydvaranger Gruve, men de har ingen anledning til det, for det er ikke strøm. Det er ikke en infrastruktur som bygger opp under det og legger til rette for det. Jeg synes det er synd at de ikke skal få den samme muligheten som vi legger til rette for i resten av landet, men jeg aksepterer at Rødt neglisjerer det og ikke synes det er noe verdifullt overhodet.

Une Bastholm (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne er kritisk til løsninger som fjerner lønnsomhet og insitament for både folk og bedrifter til å spare energi og produsere egen energi. Jeg frykter nå at både den nye norgesprisen som er lansert, og momsreduksjonen på nettleien vil føre til at det er mindre interessant å spare energi, fordi man fjerner invitasjonen til å spare energi når det er pristopper.

Spørsmålet mitt er: Står målene som Stortinget har vedtatt om å spare 10 TWh i energiforbruk i bygg innen 2030, og også installere solenergi tilsvarende 8 TWh innen 2030, fortsatt fast hos statsråden – er det fortsatt er et mål han jobber etter? Og om norgesprisen, og da endringer i nettleien, vil ødelegge for dette, kommer han da i så fall med nye tiltak for å oppfylle målene?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først har jeg bare lyst til å si at jeg ikke håper Miljøpartiet De Grønne selv mener at det er utrygge folk, gjennom sin økonomiske usikkerhet, som skal medføre at man gjennomfører enøktiltak. Det er som regel de som kanskje ikke har råd til å gjøre det, som også ønsker seg en fastpris og en forutsigbarhet i egen økonomi.

Jeg tror det er fullt mulig å oppnå det enøkmålet som vi har satt om 10 TWh spart strøm, men det er viktig at vi hele tiden jobber godt med Enova, får de riktige virkemidlene på plass og sørger for at vi bygger opp under dem, og også har med næringslivet i enøkarbeidet, slik at vi klarer å spare 10 TWh strøm i eksisterende bygningsmasse.

Når det gjelder solenergi, mener jeg at det vi allerede har gjort nå – kommet med en bedre delingsordning for utbygging av solkraftanlegg på tak, for at næringsbygg f.eks. opp til 5 MW kan dele, og at vi også nå har åpnet opp for at kommunene kan gi aksept for solkraftanlegg på opptil 10 MW – er riktig vei å gå for raskere å få solkraft på plass og få mer utbygging av solkraft.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Terje Halleland (FrP) []: Dette kunne absolutt blitt en morsom debatt, for nå får vi virkelig oppleve at det er forskjell på å sitte i opposisjon og posisjon. Nå har vi hatt tre og et halvt år med svært høye strømpriser, og vi har hatt tre og et halvt år uten gode løsninger. Det kunne gjerne vi i opposisjonen si, at vi var misfornøyd med løsningene, men nå er det jo regjeringen som framstår som de som er mest misfornøyd. Nå er det regjeringen som stadig kappes i å komme med nye løsninger, redusere kraftig på prisene, om det gjelder kraftprisen eller om det gjelder nettleien. Det blir spennende å se, når vi vet at denne saken ble komitébehandlet med en annen regjering enn den vi har i dag. Senterpartiet gikk jo inn i regjering for å reversere andres vedtak, men nå har de altså gått ut av regjering for å reversere egne vedtak. Dette kan bli spennende.

Nettet er et naturlig monopol, og det krever sine reguleringer. Jeg tror ikke forslagene i denne saken kommer til å fikse de problemene vi har i nettet. Situasjonen er veldig spesiell. Vi opplever en enorm etterspørsel etter kraft og etter mer nett. Da er det viktig å vurdere hvem det er som skal få kraften. Jeg vil advare veldig sterkt mot at det er vi politikere som skal sitte og peke på hvem som skal få tilgang til kraften. Jeg er for så vidt enig i at vi kan ha noen områder som vi kan peke på med hensyn til hvem som ikke skal få kraft, men vi må være veldig forsiktig med at det er vi som skal avgjøre utover det.

Vi må få opp saksbehandlingen hos NVE. Hvis ikke løser dette problemet seg selv, for da får vi ikke bygd noe mer nett. Vi må ha færre nettselskaper. Vi må få en større effektivisering. Vi har mulighet til å få lavere nettleie med en bedre organisering og ved å få fram det kapitalbehovet som er der, som vil være mye større og mye bedre med større selskaper. Vi må i den situasjonen vi har nå, åpne for å ta større risiko og utnytte nettet bedre. Vi kan gjerne gjøre det midlertidig, men vi må gjøre tiltak nå som får ned prisen. Statsråden var inne på det, og det var beroligende å høre, men jeg mener likevel det er tiltak å gjøre for å få trygge og gode vilkår for næringslivet og industrien vår. Da må vi bruke det handlingsrommet som er, for å tilby det.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Norge er bygget på tilgang på ren og rimelig kraft. For 100 år siden var det ofte slik at kraftintensiv industri oppsto der kraftproduksjonen var, og så oppsto industrisamfunnene rundt. Det var kortreist strøm, og det var samfunn der ingen skulle tro at noen kunne eller ville bo. I dag må kraften transporteres vesentlig lenger og over lange avstander, og det fordrer et godt utbygd nett.

Et ras av nye grønne kraftprosjekter – grønne, kraftkrevende prosjekter som må til for å oppnå overambisiøse klimamål – forutsetter massiv kraft- og nettutbygging. Samtidig går krafteksporten for fullt, og i fjor ble det eksportert 30 TWh ut og13 TWh tilbake, altså en nettoeksport på 17 TWh, med et nettotap i kablene på 1 TWh. Det tilsvarer Stavanger by. Samtidig sitter man her og snakker om energieffektivisering i meget små monn.

I replikkvekslingen med statsråden ble det pekt på at Fremskrittspartiet bagatelliserer Norges rolle i klimareduksjoner og for å oppnå klimamål. Det er helt riktig. All den tid man har 50 millioner tonn – når man er på 45 millioner tonn etter at man hadde en vesentlig redusert industriaktivitet i fjor som sto for størsteparten av regjeringens bejublede klimakutt, har man da 45 millioner tonn av verdens 37,5 milliarder tonn CO2.

Med USAs uttrekning fra Parisavtalen er det nå rundt 10 pst. av verdens klimautslipp som har strenge krav til reduksjon. Så det å stå og påstå og tro at det at man kommer med ekstremt strenge krav hjelper, som krever enorm nedbygging av natur, enorm kraftutbygging og enorm utbygging av nett, og den kostnaden det vil medføre for næringsliv og for strømkundene og husholdningene generelt, er meget lite klokt. Da skjønner man ikke verdens skalaforhold.

Fremskrittspartiet er det partiet som i størst grad kan levere fornuftige nettpriser og fornuftige strømpriser framover, all den tid vi ønsker å ta tak i krafteksporten og prissmitten. Og så har vi ei heller det samme behovet for ny kraft, som man ser her fra de andre partiene. All den tid den nye Arbeiderparti-regjeringen planlegger å øke klimamålene enda mer, kan man også forvente at dette ikke er siste gang vi diskuterer høye nettleiepriser. De vil i stor grad øke med regjeringens overambisiøse klimamål.

Maren Grøthe (Sp) []: Lave og stabile strømpriser har vært et fortrinn for norske innbyggere, husholdninger og bedrifter i generasjoner. Det har ikke kommet av seg selv, det har vært et resultat av tøffe beslutninger og kraftutbygging som har påvirket folk og lokalsamfunn. I sum har det vært en del av grunnlaget for industriutvikling, arbeidsplasser og vekst i by og bygd over hele Norge.

Det var fram til Fremskrittspartiet gikk i front for å få bygd kraftkabler til utlandet i 2013. Gjennom de åtte årene de styrte Norge, økte de eksportkapasiteten på strøm med nesten 50 pst. Rett etterpå stemte de sammen med Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre for å melde Norge inn i ACER og la norsk kraft inn under EU-systemet. Resultatet ser vi helt tydelig: Vi har fått europeiske energipriser i Norge.

Senterpartiet har hele veien advart mot konsekvensene det ville få. Nå er det på tide å snu, vi må ta strukturelle grep for å få nasjonal kontroll på strømpolitikken og strømprisen igjen. Derfor sier vi tydelig nei til å innføre EUs fjerde energimarkedspakke og til å knytte oss tettere til EUs dysfunksjonelle kraftmarked. Vi sier nei til nye utenlandskabler og har nå fremmet en rekke forslag i Stortinget for å få sterkere kontroll over strømeksporten, f.eks. at vi vil starte forhandlinger om sterkere kontroll over eksporten gjennom de kraftkablene vi allerede har. Samtidig må vi bygge ut mer kraft i Norge, og vi må bli mer bevisst på hva vi bruker den norske kraften på. Kanskje er det ikke riktig at vi skal elektrifisere sokkelen når vi trenger kraften på land.

Nettleien er en vesentlig del av utgiftene til de norske strømforbrukerne, og den må ned på sikt. Derfor stemmer Senterpartiet for forslaget om å prioritere nettutbyggingen strengere, slik at infrastrukturen for husholdninger og fastlandsindustri prioriteres over elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner og nye utenlandskabler. Vår partileder, Trygve Slagsvold Vedum, åpnet i NRK i dag for at staten i større grad bør betale for utbygging av strømnettet på sikt. Jeg tror det er et steg i riktig retning, for norsk kraft må først og fremst komme norske forbrukere til gode.

I morgen legger Senterpartiet fram vår strømplan. Vi mener at vi trenger et krafttak. Nå er det på tide å redusere eksporten, ta nasjonal kontroll over kraften og oppnå forutsigbare og rimelige strømpriser for folk og næringsliv.

Sofie Marhaug (R) []: Nå ble det også litt klimadebatt. Rødt vil argumentere for at å elektrifisere sokkelen, altså elektrifisere norsk olje og gass, ikke er et godt klimatiltak. Det pynter på det nasjonale klimaregnskapet, ja, men det binder jo opp fryktelig mye ressurser og infrastruktur å fortsette med en næring som står for store utslipp globalt, og som dessuten også kommer til å ta slutt. Det er ikke en fornybar ressurs, så vi mener det er en uklok bruk av den verdifulle, klimavennlige vannkraften vår.

Så merker jeg meg at statsråden hele tiden nevner Øst-Finnmark når det er snakk om elektrifiseringen av Melkøya, men det er jo Skaidi-Hammerfest som står først på prioriteringslisten over nett som skal bygges ut. Mye av det nettbehovet som er i Øst-Finnmark, hadde gått an å løse på mer skånsomme og mer forsiktige måter enn det planen for Finnmark nå legger opp til. Men det er veldig beleilig å skyve Øst-Finnmark foran seg i alle spørsmål som dreier seg om Melkøya.

Det er mange grunner til at vi får et økt nettbehov. Noen av de grunnene er gode, andre grunner er dårlige, og det er det vi ber om å få en prioritering om. Vi mener at elektrifiseringen av norsk olje og gass er en dårlig grunn til å bygge ut masse nytt nett. Vi mener også at det å bygge ut masse ustabil vindkraft, som også krever nettutbygging, og som er noe av grunnen til at man planlegger stor nettutbygging i Finnmark nå, er en dårlig prioritering. Vi skaper et mindre robust kraftsystem, et dårligere kraftsystem, enn det som er basert på den regulerbare, fornybare vannkraften, som er det vi har i dag.

Enda flere utenlandskabler kan komme, selv om det har kommet signaler om det motsatte. Søknaden om nye danmarkskabler kommer. Jeg tror på ingen måte at det kommer til å være med den samme kapasiteten som Skagerrak 1 og 2 har i dag.

Det er mange grunner til å diskutere prioritering av kraften, hvor mye nett, og hvor vi skal ha nett. Rødt er ikke mot alt, slik statsråden liker å framstille det, men vi er imot noe, det er helt riktig. Det handler nettopp om å ta vare på den fastlandsindustrien vi har, og ikke si «mer av alt, raskere» uten å tenke over hva det faktisk betyr.

Til representanten fra Venstre, Ola Elvestuen, vil jeg si at forslagene nr. 2 og 9, som handler om momskutt, og som handler om statlig finansiering av nettleie, er knyttet opp til revidert budsjett. Rødt er enig i at det er et budsjettspørsmål, og vi gir da både Arbeiderpartiet og Senterpartiet muligheten til å støtte forslag som de har vært ute med i media.

Ola Elvestuen (V) []: Ja, det er et budsjettspørsmål. Derfor vil Venstre gjerne se resten av budsjettet før vi bestemmer oss for hva som er prioriteringene inn i revidert, og selvfølgelig også neste år.

Jeg har bare et par kommentarer, og den ene er om Melkøya. Der mener jeg at det regjeringen gjør, er feil. Karbonfangst og -lagring vil kunne komme raskere, og det er samfunnsøkonomisk rimeligere. Det er også et bedre klimatiltak fordi eventuell ny fornybar energi i Finnmark da vil kunne brukes til annen næringsaktivitet, til å kutte andre utslipp, og ikke bare for å dekke opp Equinors enorme behov.

Så synes jeg det er på tide at noen på denne talerstolen også sier det: Venstre er for fjerde energimarkedspakke. At man kommer med tre direktiver nå, er bra, men vi trenger også å komme med de andre. Det er ingen grunn til å vente på det. Problemet i Norge er nå at det ikke bygges nett, ikke drives energiøkonomisering, og ikke bygges ny fornybar energi. Vi trenger altså å få dette på plass for å drive det framover og være en del av den omstillingen som er i resten av Europa – for å gå bort fra russisk gass og også å kutte utslipp. For det er ingen tvil om at våre priser har vært påvirket av prisene i Europa. Det var de også lenge før 2021, men da var det lavere pris, for det var billig russisk gass som satte grensene. Nå er det LNG, og den trenger vi også å få mindre avhengighet av, så det er klart at vi også bør være en del av det samarbeidet.

Til slutt: Det var også en diskusjon om klimamål. Hele grunnlaget i Parisavtalen er at dette er en felles dugnad, hvor alle land gjør sin innsats for å nå målene. Selvfølgelig må vi også være med på det. Nå har vi en klimaavtale med EU, og vi trenger å forlenge den klimaavtalen. Hvis EU nå setter seg et mål om 90 pst. reduksjon i 2040, er det for Venstre helt naturlig: Selvfølgelig skal vi også være med på det samarbeidet fram mot 2040.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg frykter vel at vi i løpet av den våren som vi nå har foran oss, kommer til å ha en del sånne debatter som vi har nå – Melkøya på den ene siden, EU på den andre siden, utenlandskabler, osv. Det er jo for så vidt greit å kunne diskutere det opp og i mente, men det er litt viktig at vi holder fast ved noe som er ganske vesentlig for kraftsystemet vårt og hvordan vi skal håndtere det. Det ene er klima. Det andre er at vi ønsker å legge til rette for ny industri, og at vi står overfor en storstilt digitalisering, som vi må håndtere innenfor det systemet vi har.

Så synes jeg det er verdt å minne om i diskusjonen nå, når det ene forslaget etter det andre spretter opp, og det er enkle løsninger. Vi har kanskje det best utbygde kraftsystemet i hele verden i Norge, med en topografi, en geografi og værforhold osv. som er ganske krevende, og vi har gjort det overkommelig for folk. I alle kriker og kroker i dette landet er det strøm og linjer fram, og at det er finansiert på den måten det er gjort, at reguleringssystemet i utgangspunktet har som formål å holde kostnadene nede og utnytte de investeringene som allerede er gjort, er ganske vesentlig. Det å rokke ved det og gjøre endringer på det fordi det passer inn i en sånn politisk debatt, er jeg litt betenkt over. Vi må være litt forsiktig med det vi skal gjøre også, i og med at vi har et system som i utgangspunktet fungerer veldig bra. Så går det an å pusse på det – ja. Det kan sikkert bli bedre, og det jobbes det med hver eneste dag, men jeg er litt redd for alle de forslagene som dukker opp nå.

Vi vet at det i løpet av noen få dager er fremmet en rekke andre forslag også, for å få oppmerksomhet. Vi kommer til å stå i disse diskusjonene gjennom hele våren hvor vi i utgangspunktet diskuterer noe som fungerer bra, men hvor det er utslag som er uheldige, og som vi bør prøve å gjøre noe med. Det er situasjonen, som jeg på en måte får se fram til med glede og entusiasme, og se hvordan det ender opp til slutt.

Men, som sagt, regjeringen har tatt tre grep som egentlig er ganske vesentlige nå. Det er forhold til norgespris, fastprisavtale, det er å begynne å redusere momsen på nettleien, som vi vet ikke går i lomma på nettselskapene, og det er å si nei til nye utenlandskabler eller å starte planlegging av nye utenlandskabler i neste fireårsperiode.

Så tror jeg det er en fordel med et nordisk samarbeid for å beskytte det nordiske kraftsystemet med tanke på hvordan en ser for seg utviklingen av det europeiske kraftsystemet. Da har vi en sterkere stemme og en bedre stemme, og vi er opptatt av det samme både i forhold til danskene og svenskene og oss i Norge.

Votering, se torsdag 13. februar

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Dermed er dagens kart ferdigdebattert. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Forrige kapittel
Neste kapittel