Stortinget - Møte tirsdag den 11. februar 2025 *

Dato: 11.02.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 124 S (2024–2025), jf. Dokument 8:6 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [10:08:22]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Sofie Marhaug, Hege Bae Nyholt og Seher Aydar om demokratisk kontroll med kortidsutleie av bolig (Innst. 124 S (2024–2025), jf. Dokument 8:6 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg får medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Mudassar Kapur (H) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen for samarbeidet i forbindelse med saken. Den har vært behandlet på vanlig måte i komiteen. Det har vært høring, og vi har også fått vurdering fra regjeringen. Jeg kommer nå til å redegjøre først og fremst for Høyres standpunkt i saken, og så kan de andre partiene selvfølgelig ta ordet for sine respektive standpunkter.

For vår del er det ikke noen tvil om at disse forslagene bør avvises. Jeg vil minne forslagsstillerne om at korttidsutleie er en legitim utnyttelse av egen eiendom, og det kan være et viktig supplement til tradisjonelle overnattingstilbud, særlig i Distrikts-Norge.

Hovedårsaken til at vi har et press på leiemarkedet og høye leiepriser mange steder nå, er at vi ikke har nok boliger. Tilbudet er ikke bra nok i forhold til etterspørselen. For å få bukt med det, er det flere ting vi kan gjøre. Høyre har fremmet flere forslag om forenklinger i plan- og bygningsloven, å få til raskere saksbehandling, å få til et løft f.eks. i digitaliseringen innen feltet, slik at vi kan få byggetakten opp og byggekostnadene ned, og få flere folk ut i boligmarkedet.

Regjeringen Støre har lagt fram en boligmelding. Den inneholdt veldig mye «vurdere» og «se», men lite konkret. Nå begynner vi å få dårlig tid, så nå må det komme noen forenklinger, for det er ikke noen tvil om at det er behov for å ta grep, slik at leieprisene, men også boligprisene, kan stabilisere seg og begynne å gå nedover. Men det er en annen debatt.

Jeg tror i hvert fall at Rødt fremmet et forslag med en ganske misvisende tittel, altså demokratisk kontroll med korttidsutleie av bolig. Det de egentlig har lagt fram, er helt vanlig overregulering av et fritt marked og folks private eiendomsrett. Det er helt naturlig, hvert fall for vårt parti, å avvise forslaget.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Leiemarkedet i dag er presset. Senterpartiet vil finne gode løsninger som kan dempe dette presset. Løsningene må balansere hensynet til både leietakere, utleiere, lokalbefolkning og kommunene. Senterpartiet vil ikke være med på å innføre tiltak og reguleringer som fører til at det blir færre boliger til leie.

Allerede i dag kan kommunene innføre boplikt. Det enkelte sameie kan allerede innføre en grense på 60 dager for korttidsutleie.

Senterpartiet ser fram til arbeidet som statsråden viser til i sitt svarbrev, hvor det jobbes med å avklare handlingsrommet til å gi føringer for korttidsutleie i plandelen av plan- og bygningsloven. En mer aktiv boligpolitikk for boligbygging i distriktet, som vi har lagt til rette for i regjering, vil også avhjelpe presset på leiemarkedet i storbyene.

Senterpartiet vil at det fortsatt skal være mulig med både korttids- og langtidsutleie. Vi er imot tiltak som fører til mer byråkrati, og mener derfor at forslaget om et system for registrering og innhenting av data fra alle som driver korttidsutleie, vil føre til nettopp det: mer byråkrati og tilsyn. Det trenger vi ikke mer av.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens fung. leder): Politikk kan løse mange problemer og utfordringer som samfunnet og den enkelte står overfor, men politikk kan også skape nye problemer og utfordringer for samfunnet og den enkelte. Er det noe bolig- og eiendomspolitikken til dagens regjering har ført til, er det store utfordringer spesielt på leiemarkedet. Rødt sitt forslag vil gjøre vondt verre.

De økte leieprisene vi ser i dag, spesielt i de store byene, skyldes i stor grad at dagens regjering har fjernet den skattemessige verdsettelsesrabatten på sekundærbolig. Dette har gjort det mindre lønnsomt å leie ut boliger, og konsekvensene er at boligtilbudet til leietakere har blitt redusert og prisene har økt betydelig for den enkelte leietaker. Derfor har det vært viktig for Fremskrittspartiet å jobbe for å få gjeninnført verdsettelsesrabatten for sekundærbolig. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for i år gjeninnførte vi verdsettelsesrabatten for sekundærbolig på 20 pst., for dette vil kunne bidra til å få flere boliger ut på leiemarkedet, noe som er til det beste for alle dem som ønsker eller må leie en bolig.

Etter vårt syn vil forslaget til Rødt som vi behandler her i dag, føre til økt byråkratisering, økte offentlige utgifter og økte leiepriser for leietakerne, men det vil også gripe inn i den private eiendomsretten. Dette kommer muligens ikke som noen overraskelse, all den tid partiet Rødt i sine tidligere prinsipprogram har skrevet at de vil avskaffe privat eiendomsrett.

For Fremskrittspartiet er det viktig at folk som har kjøpt og investert i en bolig, selv skal kunne bestemme hvordan de skal kunne disponere den, og det er viktig for Fremskrittspartiet å sørge for at vi har et bredt utvalg av leieboliger til fornuftige priser. Det er viktig – mye viktigere enn Rødts ønske om å bekjempe den private eiendomsretten.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: For ti år siden slo Oslo Arbeiderparti alarm om den økende graden av framleie av leiligheter i sameier i Oslo. Dagsavisen skrev den gangen om eiendomsselskaper som på Vestli og Stovner i Oslo kjøpte opp familieleiligheter og bygde dem om til små hybelhus som ble leid ut østeuropeiske arbeidsinnvandrere. Opptil 16 personer leide i ombygde familieleiligheter. Etter dette har debatten om korttidsutleie også kommet inn som en ny debatt.

Flere og flere opplever utstrakt utleie av leiligheter i bygården der de bor. Bråk, manglende bidrag på dugnader og generelt forfall av bomiljøet rundt utleie er et økende problem rundt om i byene våre. Vi ønsker gode, trygge nabolag der folk kjenner hverandre og ta vare på uteområdene i fellesskap. Derfor er det så viktig for Arbeiderpartiet at flere skal eie egen bolig. Boliger er til å bo i, ikke til å investere i.

Samtidig har korttidsutleie av egen bolig en positiv side ved at vi utnytter ledige boliger og gir reisende fleksible overnattingsmuligheter, noe som kan bidra til bærekraftig utvikling og verdiskaping. Leiemarkedet utgjør en viktig del av det norske boligmarkedet. Leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart. Økt press på leiemarkedet, med få ledige leieboliger og sterk økning i leien, gjør at det trengs en aktiv politikk for leiemarkedet. Leiemarkedet har fått for liten oppmerksomhet i lange tider.

Derfor har vi lansert nye mål og tiltak som skal fornye leiemarkedet, i boligmeldingen som regjeringen fremmet. Vi skal også legge fram en ny husleielov, vi har forbedret bostøtten, og vi reduserer tallet på konflikter gjennom et effektivt og kompetent husleietvistutvalg. Nok utleieboliger er også en forutsetning for gode og stabile bomiljøer.

Regjeringen har økt tilskuddet til byggingen av studentboliger. Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære leiemarkedet, og dermed dempes presset i utleiemarkedet. Gjennom boligdugnaden.no legges det til rette for at flere private skal leie ut.

Så har vi utvidet lånerammen til Husbanken kraftig, og nå kan flere utleieprosjekter også få lån. Vi har også endret ordningen for Husbanken til flere utleieboliger, sånn at den blir mer treffsikker. Videre har vi gitt forskningssenteret BOVEL i oppgave å ha leiemarkedet som et av sine satsingsområder, og Husbanken skal få nytt mandat med et nasjonalt ansvar og fagrolle for leiemarkedet.

Med denne regjeringen har leiemarkedet fått en venn og trygge rammer for leietakerne.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Først vil eg gje ros til Raudt for at dei har fremja dette forslaget om demokratisk kontroll over korttidsutleige. Viss alt var såre vel i utleigesektoren og det var nok leilegheiter og bustader, ville dette forslaget ha vore heilt unødvendig. Men når eit nettsøk på leige av eit husvære i fem månader for ein familie på fire i Tromsø gjev 235 treff – eller 588 treff i Oslo – til ein månadspris på 30 000, 40 000, 50 000 og opp til 150 000 kr, må vi spørje oss kva som skjer. Kva gjer det med leigemarknaden og bumiljøet om dei som treng å leige eller kjøpe ein stad å bu, skal konkurrere med dette?

I Bergen har studentar fått beskjed om oppseiing i heile leigegardar som skal omgjerast til Airbnb-objekt. Samtidig som korttidsutleige brer om seg, aukar talet på hushaldningar og familiar som leiger husvære på uføreseielege kontraktar, kraftig. Kirkens Bymisjon varsla i samband med sitt budsjettinnspel at talet på familiar i uføreseielege buforhold har auka med 50 pst.

Eg meiner vi har eit problem dersom vi lèt korttidsutleige bli prioritert framfor at folk som treng å bu og arbeide på ein stad, kan finne ein eigna bustad. I den situasjonen vi er i no, med folketalsvekst, dyrtid og byggjestopp, hastar det med å få på plass ei sterkare regulering av korttidsutleige. Vi støttar difor Raudts forslag, også det om å fremje forslag om å innføre straffereaksjon i eigarseksjonslova for brot på reglane om korttidsutleige som allereie finst der.

Forholda er ulike, alt etter kvar ein er i landet. Difor støttar SV at det bør vere kommunane som bør ha handa på rattet, med myndigheit til å innføre reguleringar. Moglege løysingar må sjølvsagt greiast ut og sendast på høyring.

Heller ikkje eg meiner at all korttidsutleige er problematisk. Om nokon leiger ut primærbustaden sin når dei sjølv er på ferie, eller det er bustader som står tomme og fråflytta, kan utleige med korttidsutleige vere ein måte å skaffe litt inntekt på så ein kan vedlikehalde bygningane, og fleire kan få glede av dei. Men det er eit stort press på utleigemarknaden no, og det er for lite bustader. Difor må det strengare reglar til, og vi må vurdere å stramme inn maks dagar i eigarseksjonslova til 60 dagar og utgreie det.

Leigesektoren i Noreg er sterkt påverka av små, private utleigarar. Det er svært dårleg oversikt over kva husvære som er leigde ut, og om det er korte eller varige kontraktar. For å kunne ta tak i og regulere det på ein fornuftig måte trengst det betre registrering og meir påliteleg statistikk. Med dette fremjar eg forslaga som vi med på.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Korttidsutleie brer om seg i turistområder, både i byer og i distriktene. Det er bare å gjøre et kjapt søk, så finner man raskt ut av omfanget. NRK Vestland kunne i fjor skrive at i Bergen har leieinntektene fra Airbnb økt med 171 pst. fra 2022 til 2024. I hovedstaden, som vi er i nå, er økningen på 135 pst.

Dette er samtidig som titusenvis av studenter i de samme byene står i boligkø hvert eneste år. Én bolig ekstra som brukes til korttidsutleie, betyr én bolig mindre som er tilgjengelig i det ordinære eie- eller leiemarkedet. Privat boligutleie til turister er flere steder blitt så omfattende at det oppleves som et problem av befolkningen lokalt, og det presser prisene på leiemarkedet ytterligere opp.

FriFagbevegelse skrev i januar om Tromsø. Julie Tendvall, som er helsefagarbeider og leder av ungdomsutvalget til Fagforbundet Troms, sier til avisen: «I byen min satses det mer på turisme enn ungdom, og private utleiere tenker mer på egen vinning enn hva som er best for samfunnet».

Samtidig viser tallene fra LOs boligindeks for 2024 at det blir stadig vanskeligere for vanlige arbeidsfolk å komme seg inn på boligmarkedet, og utsiktene er aller verst i byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Gjett hva? Det er de samme byene hvor Airbnb og korttidsutleie er mest utbredt.

Rødt har derfor foreslått forslagene som debatteres her i dag, nettopp for å begrense og regulere korttidsutleie enda strengere. Blant annet foreslår vi at regjeringen utreder og kommer tilbake til Stortinget med forslag som gir kommunene myndighet til selv å innføre begrensninger på korttidsutleie av bolig, en mulighet disse kommunene ikke har i dag.

Det jeg synes er særlig spesielt, er at akkurat dette forslaget har fått bred støtte – fra LO, fra Leieboerforeningen, til og med Norges Eiendomsmeglerforbund støtter Rødts forslag i de skriftlige innspillene til komiteen. Da undrer det meg at ikke flere av disse partiene i denne salen som ellers er opptatt av å snakke høylytt om det lokale selvstyret, nettopp gir kommunene et verktøy gjennom det lokale selvstyret til selv å bestemme begrensninger og reguleringer som passer hver enkelt kommune best. Det er nettopp det dette handler om, selv om representanten fra Høyre harselerte med tittelen til dette representantforslaget. Det handler om å gi kommunene, innbyggerne og fellesskapet en demokratisk mulighet til å begrense noe som er et voksende problem.

Vi får dessverre ikke flertall for noen av forslagene våre her i dag, men jeg håper de andre partiene våkner og innser at det trengs å ta grep for framtiden for å regulere korttidsutleiemarkedet både til det beste for dem som i lengre tid er på leiemarkedet, og for å holde prisene under kontroll.

Med det viser jeg til de forslagene Rødt er en del av.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Fyrst vil eg starta mitt innlegg med å takka Raudt og SV for representantforslaget. Det er ingen tvil om at me treng ei skikkeleg regulering av korttidsutleige, og Miljøpartiet Dei Grøne vil stemma for alle forslaga.

Å gjera vanlege bustadar om til feriebustadar er ikkje den delingsøkonomien Miljøpartiet Dei Grøne jobbar for, for her vert heile logikken snudd på hovudet. I delingsøkonomien skal me dela på goda me har overskot av, så me slepp å byggja og kjøpa nytt og forbruka unødvendig mykje. No er jo utviklinga med Airbnb-utleige med på å auka bustadkrisa. Færre bustadar vert tilgjengelege for folk som treng hus, og behovet for å byggja meir i natur og grøne lunger aukar.

Sånn treng me ikkje å ha det. Noreg kan ta grep, som alle andre land rundt oss har gjort, og ta politisk kontroll over korttidsutleige i byane. Med aktive grep kan Stortinget sørgja for at me i alle fall reduserer køen av bustadlause studentar til hausten, som følgje av at altfor mykje av bustadmassen er teken av langtidsleigemarknaden for heller å verta tilbydd rike turistar, turistar som burde bu på hotell og bidra til det lokale næringslivet i hotellbransjen.

Me har ikkje stort overskot av bustadar i byane. Difor burde me prioritera plassen til dei som skal bu her. Me i Miljøpartiet Dei Grøne vil sikra fleire leigebustadar til dei som treng det, og heller dela meir på det me faktisk har eit kjempeoverskot av i Noreg, nemleg hytter i norsk natur. I landet med flest hytter per innbyggjar, står dei fleste av dei tomme nesten heile året, som eit symbol på massiv sløsing med natur og knappe ressursar. Likevel er det sett av enorme område til hyttebygging i åra framover.

I Oslo har me i dag landets største press på bustadprisar, og det vert planlagt stadig meir nedbygging av våre skogar og byens grøne lunger. Samtidig står altså tusenvis av bustadar tomme i Oslo, f.eks. som feriebustadar. Det er absurd. Nøyaktig kor mange bustadar dette gjeld, kan me ikkje veta, fordi det ikkje finst skikkelege data. Det er eit stort problem at gode data for bustadmassen rett og slett ikkje finst.

Det er eit politisk ansvar å prioritera det viktigaste. No må Noreg slutta å byggja ned naturen vår på fjellet til unødvendige hytter, me må slutta å byggja ned naturen vår i byane, og me må slutta med unødvendig forbruksvekst. Me må heller skaffa folk det dei faktisk treng, det me alle faktisk treng: ei trygg framtid og ein trygg og god plass å bu.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Et trygt og godt sted å bo er noe av det viktigste i livet vårt. Norge har den høyeste andelen boligeiere i Europa. Noen boligeiere leier ut boligen sin til korttidsopphold når de ikke bruker den selv. Det er i utgangspunktet en positiv side av delingsøkonomien å utnytte ledige boliger og gi besøkende fleksible overnattingsmuligheter. Samtidig ser også jeg de utfordringene det kan gi med tanke på bomiljø og botilbud. Jeg har derfor forståelse for at kommunene som opplever utfordringer med et stort omfang av korttidsutleie, ønsker å følge dette opp.

Vi vet at situasjonen på eie- og leiemarkedet er krevende for mange, med økte renter, boutgifter og leiepriser. Regjeringen jobber med å finne gode løsninger på de ulike boligutfordringene i landet vårt, og Husbanken spiller her en veldig viktig rolle. Lånerammen til Husbanken er i år på 32 mrd. kr. Det er en økning på 13 mrd. kr fra denne regjeringen tok over. Husbanken har også fått en nasjonal fagrolle for leiemarkedet og skal følge utviklingen i leiemarkedet tett.

Hel eller delvis utleie av egen bolig er i utgangspunktet ikke omfattet av plan- og bygningsloven, men dersom en bolig blir brukt eller tilrettelagt for bruk som i større grad tilsvarer hotelldrift eller lignende næringsvirksomhet, kan det likevel være en søknadspliktig bruksendring. Kommunens terskel for å kunne kreve søknad om bruksendring er lav. Dette er et virkemiddel som kommunen har i dag, og mitt departement jobber med å avklare om det er handlingsrom til å gi føringer for korttidsutleie i planbestemmelsene.

Avgrensningen på 90 døgn i et eierseksjonssameie er et effektivt virkemiddel mot kontinuerlig og vedvarende korttidsutleie. Et sameie kan også med to tredjedels flertall endre grensen til 60 døgn. Jeg mener at det ikke er behov for ytterligere innstramminger nå. Jeg er heller ikke enig i at det er riktig å innføre straff for brudd på grensen. Lover som pålegger noen plikter, må ikke nødvendigvis ha tilhørende straffebestemmelser. Straff er en svært inngripende reaksjon som bør være forbeholdt de mer alvorlige lovbruddene. Eierseksjonsloven er en privatrettslig lov, der styret kan følge opp brudd, og om bruddet er vesentlig, kan det også gis pålegg om salg av bolig.

Eventuelle endringer i reglene om korttidsutleie må være basert på kunnskap. En forutsetning for å finne gode løsninger er god oversikt over omfanget og utbredelsen av korttidsutleie. Jeg støtter derfor intensjonen bak forslaget fra representantene om å innføre et system for registrering og innhenting av data fra alle som driver med korttidsutleie. I april 2024 vedtok EU en forordning om nettopp innsamling og deling av data om korttidsutleie av boliger. Jeg mener det er viktig å prioritere en god prosess i vurderingen av dette, og ikke gå videre med et nasjonalt system på nåværende tidspunkt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Først vil jeg ønske statsråden velkommen som ny kommunalminister.

Dagens regjering har gjort det dyrere å tilby utleiebolig, og vi ser resultatet. Det er at det er færre utleieboliger, og prisene har økt betydelig. Så mitt spørsmål er: Når regjeringen gjør det dyrere å tilby utleiebolig, tror statsråden at det bidrar til høyere eller lavere leiepriser?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Det er et press på boligmarkedet når det gjelder både å kjøpe og eie egen bolig og å leie bolig. Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har litt ulikt syn på innretningen av skattepolitikken, men jeg mener at det samlede skattetrykket balanserer nettopp hensynet til at en skal kunne leie ut boliger, men samtidig ha nok boliger tilgjengelig for at folk faktisk skal kunne kjøpe en bolig. Det er den primære jobben vår å sørge for at folk kan eie en bolig, og så trenger vi også gode nok vilkår for at utleiere skal kunne tilby utleieboliger.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke besvarte spørsmålet som gikk på at når regjeringen gjør det dyrere å tilby utleiebolig, om statsråden tror at det fører til høyere eller lavere utleiepriser. Det er fint om statsråden kan svare på det. Jeg kan også utfordre statsråden på det konkrete forslaget vi har til behandling fra Rødt og Sosialistisk Venstreparti. Mener statsråden at de forslagene vi har til behandling her i dag, vil føre til høyere eller lavere leiepriser?

Statsråd Kjersti Stenseng []: De forslagene som ligger på bordet her i dag, har jeg òg besvart i mitt innlegg. Jeg mener at hvis vi har ytterligere begrensninger på utleiemarkedet, så kan det føre til høyere utleiepriser. Derfor er jeg opptatt av at vi må klare å balansere godt det å ha nok tilgjengelige boliger på utleiemarkedet. Men vi kan ikke se utleiemarkedet isolert fra det å ha tilgjengelige boliger som folk faktisk skal kunne kjøpe og eie selv.

Mudassar Kapur (H) []: La meg aller først gratulere statsråden med en viktig rolle som mange kommuner vil følge spent med på framover, og jeg ser fram til god dialog her i Stortinget med statsråden.

Det er ikke noen tvil om, som jeg også var inne på i mitt innlegg, at årsaken til høye leiepriser er at det har vært lav boligbygging over tid. Regjeringen la jo fram en boligmelding som ikke inneholdt noen konkrete forslag, men jeg utfordret den forrige kommunalministeren – som da var nummer tre i rekken, og nå er vi på nummer fire – på det samme, og da fikk jeg beskjed om at nå var det noen forenklinger i plan- og bygningsloven som var rett rundt hjørnet. Hvis Stortinget skal behandle endringer i lovverket, er det ikke så lenge til de må legges fram i Stortinget, så jeg vil gjerne utfordre statsråden på: Når vil Stortinget få de helt konkrete endringene i plan- og bygningsloven som vil forenkle boligbyggingen og få opp byggetakten?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg er helt enig med representanten fra Høyre i at forenklinger er en prioritert oppgave. Vi vet at lange saksprosesser og reguleringsplaner hindrer mye av den boligbyggingen vi trenger. For meg vil det å få til enda mer forenkling være et prioritert område, i tillegg til å få vekk de hindrene som gjør at planprosesser og bygging tar lang tid. Det er jo allerede gjennomført forenklinger som sparer næringslivet for ca. 2 mrd. kr, f.eks. det at vi kan sende ut digitale nabovarsel og sette i gang byggeprosesser, og jeg har også lyst til å gi honnør til Solberg-regjeringen, som satte i gang mye bra forenklingsarbeid der. Det skal jeg også komme tilbake til så fort som mulig. Jeg har også sagt at jeg umiddelbart vil gå i dialog både med næringen, med storbyene våre og med byggebransjen for å se på hva det er vi bør endre for å få fart på boligbyggingen.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg skal være fair mot statsråden og ikke lempe alt fra de tre foregående statsrådene over på denne statsråden, som er nummer fire på feltet på fire år. Samtidig er det nå engang slik at Stortinget egentlig bare kjenner regjeringen, sånn sett, og det er jo fortsatt en Arbeiderparti-ledet regjering i dette landet – selv om de nå bare leder seg selv – så jeg må få lov til å si at dette ikke var svar på mitt spørsmål. Vi er vel alle enig i ambisjonen om at forenklinger må på plass, men vi har ikke så mange uker igjen til Stortinget må få inn saker som vi skal behandle fram til sommeren. Det har vært snakket masse om disse forenklingene i plan- og bygningsloven hver gang jeg har spurt tidligere, så jeg kan spørre statsråden igjen – og hvis statsråden ikke vet om det er noe i «loopen», er det helt fair å si, og jeg skal ikke bruke det mot statsråden: Når kommer disse forenklingene som har vært lovet lenge?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg tør ikke love akkurat når endringer kommer. Jeg vil gå gjennom – og jeg har allerede begynt å gå inn i det – hva som er mulig å gjøre av endringer, og hva vi bør gjøre av endringer. Jeg vet også at det er ganske kort tid i denne vårsesjonen til å legge fram endringer, så forenkling står veldig høyt på min dagsorden, og jeg vil komme tilbake til det så fort det er mulighet til det.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg vil også gratulere statsråden med ny jobb – ein viktig jobb. Bustad er kjempeviktig.

Mitt spørsmål til statsråden går på det med å vente på EU-reglar for å registrere korttidsutleige og lage eit register over dette. Paris innfører stramme reglar og store bøter for brot på reglane om korttidsutleige. Er det sånn at regjeringa meiner at folk sine behov for å bu er mindre viktige enn å vente på EU-reglar – når det er 50 pst. vekst i talet på barnefamiliar som bur på uføreseielege leigekontraktar?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Nei, jeg er opptatt av at både barnefamilier og andre skal ha et trygt sted å bo. Når jeg sier at vi bør vente på EU, er det nettopp fordi EU vedtok en forordning i april i fjor om innsamling og deling av data. Jeg deler fullt ut intensjonen om at det er nødvendig å kartlegge og samle inn mer data.

Grunnen til at jeg er uenig med representanten, er at jeg mener vi skal vente på få resultatene fra det arbeidet som foregår der nå, og det er næringsministeren som har ansvaret for å følge opp det. Så er det også slik at Husbanken har fått en ny nasjonal fagrolle for leiemarkedet og skal følge opp utviklingen i leiemarkedet. Allerede denne uken skal jeg få en status fra Husbanken, som jeg ser fram til å få mer kunnskap om.

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg slutte meg til gratulasjonene til statsråden.

SSBs tall viser at det i 2023 ble bestilt 6,4 millioner overnattinger i norske boliger og fritidsboliger på delingsplattformer som Airbnb, booking.com, Expedia og Tripadvisor. Det var en økning på 36 pst. fra året før. Helsefagarbeideren Julie Tendvall, som jeg viste til i mitt innlegg, setter ord på det når hun sier:

«I byen min satses det mer på turisme enn ungdom, og private utleiere tenker mer på egen vinning enn hva som er best for samfunnet.»

Mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Deler statsråden Julies bekymringer, og vil regjeringen foreta seg noen grep for å forbedre situasjonen der korttidsutleie blir et stadig voksende problem og fortrenger langtidsleie?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Ja, jeg deler bekymringen. Noe av det viktigste vi kan bidra med, og jeg på mitt ansvarsområde, er å sørge for at ikke minst unge har muligheten til både å leie skikkelige boliger og å komme seg inn på boligmarkedet. Når det gjelder leie, handler det veldig mye om unge studenter. Så må vi balansere behovet for også å kunne leie ut. Vi vet at det er mange turistkommuner der det står hus og leiligheter tomme. Men jeg deler bekymringen, og jeg vil følge opp det arbeidet som handler om å kartlegge leiemarkedet for å se hvilke tiltak vi eventuelt bør gjøre, også i tråd med en del av det som er foreslått, nettopp for å bedre den situasjonen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mudassar Kapur (H) []: Under normale omstendigheter hadde det ikke vært noe behov for å forlenge debatten, men jeg synes at når partier – jeg beklager uttrykket – «seiler under falsk flagg» når de fremmer representantforslag, da bør det omtales. Her har vi et parti som helt åpent og tydelig er imot den private eiendomsretten. Hadde det vært opp til dette partiet hadde ikke folk kunnet eie private eiendommer. Jeg vet at Rødt, når det passer dem, tar avstand fra dette, og når det ikke passer dem, fremmes det forslag hvor man egentlig prøver å snikinnføre den politikken i Norge likevel.

Dette forslaget er egentlig et forsøk på det. Her skal man altså inn og overregulere folks private eiendom og legge bånd på hvordan folk kan forvalte sin eiendom, når det egentlig er et veldig godt supplement det folk kommer med. Rødt har ikke en eneste gang i Stortinget, i hvert fall ikke så lenge jeg har vært med, fremmet noen ordentlig konstruktive forslag som kunne bidratt til å få opp byggetakten, ned byggekostnadene og til at flere folk kan eie sin egen bolig uten statlig overstyring. Det er et nøkkelord.

Så reagerte representanten Drevland Lund på at Høyre på en måte ikke rullet ut det røde teppet for tittelen på forslaget og nevnte som eksempel at innbyggerne kan delta i den demokratiske prosessen. Hva er det egentlig representanten mener med det? Demokratisk kontroll gjennom innbyggerne? Betyr det at boligene skal legges ut, og så skal innbyggerne i kommunen votere over hvor lenge de har lov til å leie dem ut eller ikke? Det er et merkelig forslag, og jeg tror nok at det tyder på at representanten selv ikke har tenkt helt igjennom forslaget. Man har laget en tittel som får det til å se veldig greit ut, men det er egentlig en snikinnføring av statlig overstyring av folks eiendomsrett. Den eneste demokratiske kontrollen jeg er opptatt av, er at Stortinget gjennom det flotte demokratiet vi har, tar kontroll og stemmer forslaget rett ned og bort.

Erlend Wiborg (FrP) []: Som jeg sa i mitt første innlegg, kan politikk også bidra til å skape nye problemer og utfordringer, og i løpet av debatten har vi også hørt en ganske formyndersk argumentasjon fra både Rødt og Sosialistisk Venstreparti, og også Miljøpartiet De Grønne. Miljøpartiet De Grønne mente således at folk bare burde bo på hotell. Det er sånn at alle har ikke alltid råd til å bo på hotell, og det er heller ikke alltid det er hotellplasser å oppdrive. Vi skal ha et stort ski-VM i Trondheim. Jeg synes det er bra at mange mennesker som har lyst til å være der, skal ha mulighet til å ha et sted å overnatte, eller at barnefamilier som har lyst til å dra til Dyreparken i Kristiansand om sommeren, men som ikke har råd til hotell, skal ha mulighet ved å benytte seg av korttidsleie.

Jeg registrerer at det er noen som harselerer og er formynderske overfor det, men det er ikke noe Fremskrittspartiet deler i det hele tatt. Vi mener at folk selv må få bestemme hva de ønsker å gjøre med sin egen bolig, og også at folk som skal på ferie eller annet, selv skal få bestemme om de ønsker å bo på hotell eller leie seg en bolig.

Så til forslaget om at vi skal ha et register over folks boliger og bruken av dem. Regjeringen velger, ved Arbeiderpartiet, heldigvis å si at man stemmer imot det i dag, men som vanlig ønsker regjeringen å vente og se hva som kommer fra Brussel, sånn at de heller skal bestemme det, istedenfor at regjeringen tar stilling til det i dag.

Fremskrittspartiet er generelt skeptisk til at vi skal la Brussel bestemme over norsk politikk, og vi er også skeptisk til at vi skal begynne med et byråkratisk register over folks bruk av bolig.

Jeg registrerer at statsråden til tross for to utfordringer i replikkvekslingen ikke ville besvare mitt spørsmål: Når regjeringen har gjort det dyrere å leie ut bolig, tror man da at det fører til høyere eller lavere leiepriser for leietakerne? Jeg ser nå at neste taler som skal opp, er Arbeiderparti-representanten Siri Gåsemyr Staalesen, og da ber jeg henne besvare spørsmålet statsråden ikke ønsket å besvare.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Da må jeg beklage til representanten Wiborg, for jeg skal svare på representanten Kapurs spørsmål til statsråden. Han spurte i replikkordskiftet om når det kommer lovforslag til Stortinget.

Da lurer jeg på om Høyre rett og slett har sovnet. Forenkling av regelverket for bygging av boliger er et av de viktigste satsingsområdene for å få fart på boligbyggingen, det har denne regjeringen vært tydelig på lenge. Jeg må ta på meg lesebriller, for her har jeg en tisiders liste med liten skrift over ting vi har gjort ferdig, men også ting som er iverksatt og pågående – så resten av taletiden min skal jeg ramse opp. Vi har holdt på med et langsiktig arbeid som har gitt store kostnadsbesparelser. Det viste også statsråden til. Direktoratet for byggkvalitet tar for seg bit for bit av plan- og byggesaksprosessene, og her er et knippe påbegynte eller ferdigutviklede prosjekter:

Drømmeplan, Planslurpen, Geolett 2.0, standard illustrasjoner og begreper, digitale planbestemmelser, Nasjonal planbestemmelseskatalog, sjekklister plan, varsel om planoppstart, validering og innsending av planforslag og ePlansak.

Dette var bare noen veldig få. Dette trenger ikke å komme til Stortinget. Dette har regjeringen iverksatt gjennom direktoratet og gjennom forskrifter. Vi har satt fart på dette arbeidet, for i statsbudsjettet for 2025 har vi bevilget 20 mill. kr mer til Direktoratet for byggkvalitet, slik at vi får enda flere folk til å jobbe med dette.

Det siste jeg skal referere til fra denne listen, er at direktoratet nå også jobber med hvordan vi kan bruke kunstig intelligens og ny teknologi. Da er Planslurpen et veldig godt eksempel på hva man kan få til uten å måtte komme til Stortinget – endre lover. Der har Direktoratet for byggkvalitet tatt i bruk KI, slik at jeg enten som privatperson eller som utbygger som skal bygge ut et stort område, lett kan gå inn og finne nøkkelinformasjon fra reguleringsplanene i akkurat det området jeg som borger eller utbygger trenger for å få relevant informasjon om hva som gjelder for egen tomt. Det er gjort utrolig mye, og mye mer kommer til å komme, men det er ikke alt som må innom Stortinget med lovreguleringer.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det er vanskelig å vite hvor man skal starte når man hører på henholdsvis representanten Kapur og representanten Wiborg. Det virker som om de har konstruert et slags fiendebilde av partiet Rødt som ikke stemmer med virkeligheten. Det er ikke veldig overraskende når man har hentet kunnskapen sin fra studiesirkler i Fremskrittspartiets Ungdom og Unge Høyre.

Jeg forholder meg til virkeligheten, og det står ingen steder her i dette forslaget at man skal nekte folk å eie egen bolig. Tvert imot er noe av begrunnelsen for at vi fremmer dette forslaget, at vi skal gjøre det lettere for folk å eie egen bolig. Da må man altså begrense korttidsutleie i større grad enn det man gjør i dag – noe som nå brer om seg og fortrenger langtidsleietakere, og som driver prisene opp.

Så spør representanten Kapur hvem disse innbyggerne er, og hvordan de skal bestemme. De skal bestemme gjennom hver enkelt kommune. Det er innbyggerne som bestemmer hvem som skal sitte i kommunestyret, og kommunestyret tar avgjørelser på vegne av innbyggerne. Det vi her foreslår, er å utrede en modell hvor kommunene selv skal kunne begrense omfanget av korttidsutleie, hvis kommunen og kommunestyrets flertall mener det er hensiktsmessig. Det er større demokratisk kontroll med dette markedet.

Og så er det ikke noen overraskelse at Høyre og Fremskrittspartiet vil la markedet fortsette å herje, som nå gjør at stadig flere står på utsiden av boligmarkedet og sliter med å komme seg inn. De nekter å innse realiteten om at man i tillegg til å bygge flere boliger også trenger en regulering. Det overrasker meg ikke, det virker som om enkelte fortsatt lever på 1980-tallet.

Når det gjelder å få oversikt og et register over disse utleieboligene, er det noe man har gjort i andre land. Jeg kan nevne at f.eks. i Barcelona har de innført en registreringsplikt for korttidsutleie. I Amsterdam har de gjort det samme og har også en øvre grense på korttidsutleie på 30 dager. Det er ikke slik at dette er sovjetiske stater, det er byer i Europa så vidt jeg vet. Så skremmebildet stemmer heller ikke der.

Og så er det interessant å se hvem som støtter oss i disse forslagene som vi har fremmet på Stortinget. Det er LO og Leieboerforeningen, men også Norges Eiendomsmeglerforbund støtter Rødt og disse forslagene. Det skulle man nesten tro var Høyres venner, men tydeligvis ikke når forslagene kommer fra Rødt.

Jeg vet at representanten fra Høyre og partiet Høyre er opptatt av at alle skal ha gode lese- og skriveferdigheter. Da er det lurt å ta en ekstra runde og se hva som foreslås, og hva som faktisk står i forslagene, før man kritiserer og kommer med utsagn som er langt fra virkeligheten.

Mudassar Kapur (H) []: Dette ble en god boligdebatt allikevel, selv om forslaget ikke er så bra, men akkurat i denne omgang får vi heller trekke fram den gode debatten.

Jeg ble litt spent da min gode kollega fra Arbeiderpartiet nå sa at hun skulle bruke resten av taletiden på å liste opp, og så kom det bare en håndfull forslag som ble repetert to ganger. Det er greit, og jeg synes også det er ålreit med digitalt nabovarsel, det er det flere som setter pris på, men for å være litt alvorlig: Det har gått for tregt. Det er blitt lagt fram en boligmelding hvor det er blitt varslet mye «vurdere og se», og det har ikke kommet nok konkret til Stortinget, og det er nå engang slik at om man skal gjennomføre endringer i plan- og bygningsloven som reelt kan bidra til å få byggetakten opp og byggekostnadene ned ved å gjøre om på regelverket, da må man komme til Stortinget.

Jeg sa også i min replikk at jeg skulle være fair og ikke bruke det mot statsråden om jeg ikke fikk noen dato nå, det var bare mer et ærlig spørsmål om hvordan man ligger an. Samtidig har vi sterke forventinger til at man får ordentlige saker inn til Stortinget, og at man får endret regelverket. Vi vet også at Direktoratet for byggkvalitet er i gang med å gjennomgå forskriftene, men det er altså igjen masse eksempler på hva man er i gang med. Det vi trenger, er helt konkrete forslag som reelt gjør en forskjell, og der er hele næringen samlet: De etterlyser dette hver eneste gang de er ute og kommenterer hvordan det går med boligbygging i Norge.

Jeg har full forståelse for at Rødt har lyst til å vise til hvem som støtter dem i forslaget. Det er ålreit å samle opp støtte og vise den fram, men det er nå en gang slik at forslaget til Rødt er og blir et angrep på den private eiendomsretten. Jeg mener faktisk at vi bør ha et boligmarked hvor den som eier boligen, selv bestemmer hvordan den skal brukes. Det er et viktig og grunnleggende prinsipp, og for Høyres del kommer vi til å fortsette å votere i henhold til det som bidrar til at flere har og eier sin egen bolig.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tobias Drevland Lund (R) []: Bare avslutningsvis: Når representanten Kapur og Høyre sier at folk skal bestemme over egen bolig – jeg er for så vidt enig med ham til en viss grad – er det også interessant å se hva Høyre gjorde da de satt i regjering forrige gang. Da begrenset man dette og gikk til en innstramming på 90 dager. Det vi foreslår nå, er at man skal ha 60 dager som grense.

Man gjorde grep. Jeg regner med at også Kapur innerst inne innser at det blir helt feil at en stadig større del av boligmassen – i Oslo, i Trondheim, i Tromsø, men også andre distriktskommuner og turistområder – blir så dominert av disse korttidsutleieleilighetene, som fortrenger langtidsleietakere og presser prisene i været. Jeg er mer enig med Høyre anno 2019 enn det jeg er med Høyre anno 2025, men det er aldri for seint å finne tilbake til Høyre i 2019.

Presidenten []: Representanten Siri Gåsemyr Staalesen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Nok en gang til Kapurs påstander: Vi lever i urolige tider. Folk har fått dårlig råd, og vi er urolig for renten. Det er grunnen til at folk ikke har kjøpt seg inn i nyboligprosjekt, og som dermed gjør at utbyggerne ikke får satt spaden i jorden. Dernest er det altså et kommunalt ansvar å bygge boliger. Nå har Høyre styrt denne byen i to år, og byggetakten har ikke kommet opp.

Når vi møter byggenæringen, er det først og fremst Husbankens utlånsramme de har spurt etter. De har ønsket en sterkere husbank med flere midler, sånn at de kan få lånt penger for å få bygd boliger. Den oppramsingen Mudassar Kapur viste til, er jo ting som er igangsatt, og som har hjulpet byggenæringen til å få satt i gang sine prosjekter raskere. Vi har ikke trengt å komme innom Stortinget for å komme i gang med det.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel