Stortinget - Møte fredag den 15. desember 2023

Dato: 15.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 126 S (2023–2024), jf. Prop. 22 S (2023–2024) unntatt kap. 505, 541, 542, 3505, 3506, 3507 og 5607)

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [09:01:22]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet (Innst. 126 S (2023–2024), jf. Prop. 22 S (2023–2024) unntatt kap. 505, 541, 542, 3505, 3506, 3507 og 5607)

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rune Støstad (A) [] (ordfører for saken): I denne proposisjonen er det gjort rede for en lang rekke endringsbehov for statsbudsjettet 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Regjeringspartiene og SV viser i innstillingen til budsjettenigheten mellom disse partiene i nysalderingen. Partiene er enige om å øke tilskudd til utleieboliger og istandsetting med 20 mill. kr over kapittel 581 post 76.

Komiteen tar endringsforslagene til orientering og slutter seg til regjeringens forslag, med de unntak som kommer fram i innstillingen. Jeg antar at partiene selv vil redegjøre for unntak.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det er bare å beklage at jeg kommer og ødelegger julestemningen i den andre komiteen, men det dreier seg om et forslag som betyr ganske mye for oss i Rødt.

Det gjelder en gjentakelse av det som ble vedtatt av et flertall på Stortinget i fjor, nemlig å bevilge 1 000 kr ekstra til hver sosialhjelpsmottaker og 1 000 kr ekstra per barn til alle sosialhjelpsmottakere. Det er ganske lite penger for Stortinget og for den norske staten, men det er utrolig mye penger for dem det gjelder. Julen er en tung og veldig vanskelig tid for mange i Norge nå. 600 000 mennesker i Norge gruer seg til jul. Hver fjerde familie vurderer altså å avlyse hele eller deler av julefeiringen fordi de ikke har råd. Så sent som i dag kom det nye tall fra Røde Kors som viser at i hver fjerde barnefamilie i Norge har et eller flere av familiemedlemmene i løpet av det siste året lagt seg sulten, fordi de ikke har råd til mat.

I fjor forsto Stortinget – veldig klokt – at det var behov for å gi folk en ekstra håndsrekning til jul. Det er mye som skal handles inn for at en julefeiring skal være noenlunde normal i dette landet: pynt, mat, gaver. Ikke minst for barnefamilier er det åpenbart av stor betydning, også for den psykiske helsen, at julen går for seg i noenlunde normale former og ikke er preget av akutt pengemangel, matmangel, gavemangel og det som måtte være. Dette forsto som sagt Stortinget i fjor. Man fant fram noen ekstra penger og hjalp folk helt på tampen av året.

I år har regjeringspartiene og SV merkelig nok ikke sett å kunne støtte et sånt forslag. Det er i mine øyne ganske uforståelig. Det er ingen endring fra i fjor til i år som tilsier at det er noe mindre behov for hjelp til jul for fattige folk. Tvert imot har fattigdommen, på alle parametere vi har, økt i løpet av det siste året. Vi har mange renteøkninger bak oss siden i fjor, og vi har en forverret dyrtidssituasjon. Behovet er med andre ord like stort som noensinne.

Når jeg har prøvd å få svar fra regjeringspartiene på hvorfor man ikke støtter dette forslaget, er det de utroligste begrunnelser som dukker opp. For ikke lenge siden var det en representant fra et av regjeringspartiene som mente at man ikke kunne gi julestøtte fordi det ikke er alle sosialhjelpsmottakere som feirer jul, muslimene feirer f.eks. id. Jeg har til gode å møte en eneste sosialhjelpsmottaker som ikke har behov for julehjelp for å kjøpe gaver til ungene sine, enten man har muslimsk bakgrunn eller hvilken religion man måtte ha. Jeg har veldig vanskelig for å forstå at det skal være en gyldig begrunnelse for ikke å gi denne julehåndsrekningen.

På vegne av Rødt vil jeg si at jeg er skuffet og egentlig overrasket over at ikke regjeringspartiene og SV også i år ser at det er behov for akutt hjelp til jul til dem som har aller minst.

Jeg tar opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Mímir Kristjánsson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): I år som i fjor handlar dessverre veldig mange av budsjettdebattane i Stortinget om dyrtid, inflasjonssituasjonen og at mange er urolege for sin eigen økonomi. Difor har Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV ein politikk for budsjettet som handlar om både å motverke dyrtid og å avhjelpe dyrtid. Det at me i budsjettet for neste år tek grep for billegare barnehage og auka barnetrygd, innfører gratis kjernetid i SFO, aukar minstesatsane i uføretrygda og arbeidsavklaringspengane, aukar studiestøtta og gjennomfører ei historisk styrking av Husbanken, har betydning.

For inneverande år får representanten Kristjánsson ha referansane sine i fred, eventuelt kome med eksempel på kvar han får påstandane sine frå, men det er éin forskjell mellom i år og i fjor: Tidlegare arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen var veldig oppteken av at handlingsrommet og det rause i lovverket må bli bruka på ein betre måte. Difor lanserte me ein ny rettleiar for Nav, som blei sett i verk for eitt år sidan. Det me ser – blant anna kunne me lese det i Fagbladet 6. desember – er at den nye rettleiaren gjev resultat. Fleire Nav-kontor svarar no at dei rettar langt større oppmerksemd mot ungar, barnefamiliar og deira behov enn dei gjorde tidlegare. Fleire vurderer krav til dokumentasjon på ein annan måte, og fleire beskriv at ein i større grad enn tidlegare er god på å bruke skjøn, og at ein gjer fleire individuelle vurderingar av nivået på stønaden. Det meiner eg er godt nytt, og det er ei utvikling me håpa me skulle sjå då me sørgde for å lansere denne tydelege rettleiaren.

For Arbeidarpartiet er det viktig at Nav og ordningane er ubyråkratiske, og at ein skal få hjelp når ein treng det. Det at me ser at Nav-kontor som ikkje tidlegare nytta det handlingsrommet, no i stor grad gjer det, er ei veldig positiv utvikling, særleg fordi ein no ser at ein brukar meir skjøn, og ein vurderer stønadene individuelt på ein betre måte. Arbeidarpartiet og Senterpartiet kjem ikkje til å stemme for forslaget frå Raudt i saka.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil sakene nr. 10 og 11 bli behandlet under ett.