Rune Støstad (A) [09:02:07] (ordfører for saken): I denne proposisjonen er det gjort rede for en lang rekke endringsbehov for statsbudsjettet 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Regjeringspartiene og SV viser i innstillingen til budsjettenigheten mellom disse partiene i nysalderingen. Partiene er enige om å øke tilskudd til utleieboliger og istandsetting med 20 mill. kr over kapittel 581 post 76.

Komiteen tar endringsforslagene til orientering og slutter seg til regjeringens forslag, med de unntak som kommer fram i innstillingen. Jeg antar at partiene selv vil redegjøre for unntak.

Mímir Kristjánsson (R) [09:03:06]: Det er bare å beklage at jeg kommer og ødelegger julestemningen i den andre komiteen, men det dreier seg om et forslag som betyr ganske mye for oss i Rødt.

Det gjelder en gjentakelse av det som ble vedtatt av et flertall på Stortinget i fjor, nemlig å bevilge 1 000 kr ekstra til hver sosialhjelpsmottaker og 1 000 kr ekstra per barn til alle sosialhjelpsmottakere. Det er ganske lite penger for Stortinget og for den norske staten, men det er utrolig mye penger for dem det gjelder. Julen er en tung og veldig vanskelig tid for mange i Norge nå. 600 000 mennesker i Norge gruer seg til jul. Hver fjerde familie vurderer altså å avlyse hele eller deler av julefeiringen fordi de ikke har råd. Så sent som i dag kom det nye tall fra Røde Kors som viser at i hver fjerde barnefamilie i Norge har et eller flere av familiemedlemmene i løpet av det siste året lagt seg sulten, fordi de ikke har råd til mat.

I fjor forsto Stortinget – veldig klokt – at det var behov for å gi folk en ekstra håndsrekning til jul. Det er mye som skal handles inn for at en julefeiring skal være noenlunde normal i dette landet: pynt, mat, gaver. Ikke minst for barnefamilier er det åpenbart av stor betydning, også for den psykiske helsen, at julen går for seg i noenlunde normale former og ikke er preget av akutt pengemangel, matmangel, gavemangel og det som måtte være. Dette forsto som sagt Stortinget i fjor. Man fant fram noen ekstra penger og hjalp folk helt på tampen av året.

I år har regjeringspartiene og SV merkelig nok ikke sett å kunne støtte et sånt forslag. Det er i mine øyne ganske uforståelig. Det er ingen endring fra i fjor til i år som tilsier at det er noe mindre behov for hjelp til jul for fattige folk. Tvert imot har fattigdommen, på alle parametere vi har, økt i løpet av det siste året. Vi har mange renteøkninger bak oss siden i fjor, og vi har en forverret dyrtidssituasjon. Behovet er med andre ord like stort som noensinne.

Når jeg har prøvd å få svar fra regjeringspartiene på hvorfor man ikke støtter dette forslaget, er det de utroligste begrunnelser som dukker opp. For ikke lenge siden var det en representant fra et av regjeringspartiene som mente at man ikke kunne gi julestøtte fordi det ikke er alle sosialhjelpsmottakere som feirer jul, muslimene feirer f.eks. id. Jeg har til gode å møte en eneste sosialhjelpsmottaker som ikke har behov for julehjelp for å kjøpe gaver til ungene sine, enten man har muslimsk bakgrunn eller hvilken religion man måtte ha. Jeg har veldig vanskelig for å forstå at det skal være en gyldig begrunnelse for ikke å gi denne julehåndsrekningen.

På vegne av Rødt vil jeg si at jeg er skuffet og egentlig overrasket over at ikke regjeringspartiene og SV også i år ser at det er behov for akutt hjelp til jul til dem som har aller minst.

Jeg tar opp Rødts forslag.

Lene Vågslid (A) [09:06:16] (leiar i komiteen): I år som i fjor handlar dessverre veldig mange av budsjettdebattane i Stortinget om dyrtid, inflasjonssituasjonen og at mange er urolege for sin eigen økonomi. Difor har Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV ein politikk for budsjettet som handlar om både å motverke dyrtid og å avhjelpe dyrtid. Det at me i budsjettet for neste år tek grep for billegare barnehage og auka barnetrygd, innfører gratis kjernetid i SFO, aukar minstesatsane i uføretrygda og arbeidsavklaringspengane, aukar studiestøtta og gjennomfører ei historisk styrking av Husbanken, har betydning.

For inneverande år får representanten Kristjánsson ha referansane sine i fred, eventuelt kome med eksempel på kvar han får påstandane sine frå, men det er éin forskjell mellom i år og i fjor: Tidlegare arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen var veldig oppteken av at handlingsrommet og det rause i lovverket må bli bruka på ein betre måte. Difor lanserte me ein ny rettleiar for Nav, som blei sett i verk for eitt år sidan. Det me ser – blant anna kunne me lese det i Fagbladet 6. desember – er at den nye rettleiaren gjev resultat. Fleire Nav-kontor svarar no at dei rettar langt større oppmerksemd mot ungar, barnefamiliar og deira behov enn dei gjorde tidlegare. Fleire vurderer krav til dokumentasjon på ein annan måte, og fleire beskriv at ein i større grad enn tidlegare er god på å bruke skjøn, og at ein gjer fleire individuelle vurderingar av nivået på stønaden. Det meiner eg er godt nytt, og det er ei utvikling me håpa me skulle sjå då me sørgde for å lansere denne tydelege rettleiaren.

For Arbeidarpartiet er det viktig at Nav og ordningane er ubyråkratiske, og at ein skal få hjelp når ein treng det. Det at me ser at Nav-kontor som ikkje tidlegare nytta det handlingsrommet, no i stor grad gjer det, er ei veldig positiv utvikling, særleg fordi ein no ser at ein brukar meir skjøn, og ein vurderer stønadene individuelt på ein betre måte. Arbeidarpartiet og Senterpartiet kjem ikkje til å stemme for forslaget frå Raudt i saka.

Rune Støstad (A) [09:10:43]: Når jeg en gang er ferdig som stortingsrepresentant, håper jeg at jeg kan se tilbake på den tiden med stolthet – stolthet over våre valg i denne salen, at de gjorde livet enklere og bedre for folk i en vanskelig tid. Det er ingen enkel oppgave. Vi har vervet som stortingsrepresentanter på lån i en tid som er en av de mest krevende Norge og Europa har opplevd. Nettopp derfor er valgene våre så viktige.

For oss i Arbeiderpartiet er det viktigste nå å få kontroll på prisveksten og føre en trygg økonomisk politikk som bidrar til lavere rente. Det handler om folks privatøkonomi, om trygghet for folk og bedrifter over hele landet. Vi skal stille opp for dem som sliter, slik at alle kan ha et godt liv, uavhengig av hvor man kommer fra, og uavhengig av hvor mye penger man har.

Et liv starter alltid i en kommune, og kommunen skal være med en i alle livets faser. Kommunene er selve ryggraden i velferdsstaten, med barnehage, skole og omsorg – gode fellesskapsløsninger som bidrar til å trygge folk i en urolig tid. Derfor var noe av det første denne regjeringen gjorde, å styrke kommuneøkonomien med 2,5 mrd. kr. For 2024 ligger det inne en vekst på 6,4 mrd. kr. Regjeringen har stilt opp for kommunene som har hatt ekstraordinære utgifter i forbindelse med lønns- og prisvekst, flom og flyktninger.

Selv om vi legger opp til en vekst, vet vi at situasjonen er ulik mellom kommunene. Flere kommuner har også store utfordringer med å få budsjettene til å gå opp. Vi vet at flyktningsituasjonen utfordrer det kommunale apparatet. Det må vi løse sammen med kommunene, og det er imponerende å se hvordan kommunene, ansatte og folkevalgte over hele landet stiller opp.

For regjeringen er det viktig å føre en politikk for både by og land. Som to store partier er det viktig at vi klarer å forene krefter og bygger bru mellom byene og distriktene. Stortingsmeldingen Gode bysamfunn med små skilnader, Meld. St. 28 for 2022–2023, er kjernen i regjeringens bypolitikk. Byene er viktige motorer i utviklingen av samfunnet. Vi prioriterer byene og skal sikre at folk kan ha et godt liv der.

Vi lanserer flere gode grep i bymeldingen. Flere skal få muligheten til å eie egen bolig. Kommunene får flere verktøy i plan- og bygningsloven som skal bidra til flere attraktive møteplasser. Vi innfører en ungdomsgaranti, og alle unge skal få muligheten til å delta i fritidsaktiviteter.

For omtrent ett år siden møtte jeg representanter fra Tøyen Sportsklubb her i Oslo. De driver et unikt arbeid for å inkludere ungdom i fritidsaktiviteter. Slike eksempler må vi lære av når vi framover skal utvikle bypolitikk for å inkludere flere.

Skal vi lykkes med bypolitikken, er det viktig å videreutvikle samarbeidet mellom stat og kommuner gjennom områdesatsinger. Vi har allerede slike satsinger i de store byene. Denne regjeringen har utvidet satsingen fra 4 til 14 kommuner neste år. De nye kommunene i 2024 vil være Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Larvik og Tromsø. Denne regjeringen satser på både små og store byer. I budsjettet for 2024 ligger det nesten 260 mill. kr til områdesatsingen.

Noe av det fineste med Norge er at det bor folk i hele landet, og at vårt samfunn er preget av høy tillit. Skal vi holde fast på det, må vi ha en politikk der by og land går hand i hand, og at folk får muligheten til å leve et godt liv i hele landet. Det er et overordnet mål med regjeringens distriktspolitikk. Regjeringen foreslår å bevilge rundt 1,6 mrd. kr til distriktspolitiske virkemidler. Det er en økning på 20 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2023.

Arbeid og velferd er det viktigste i distriktspolitikken. Et godt eksempel på det er det kraftfulle velferdsløftet for barnefamilier i neste års budsjett. En familie med to unger i barnehagen i min egen hjemkommune Nord-Fron vil spare nesten 30 000 kr fordi vi halverer barnehageprisen. Det er bra for alle ungene, det er bra for foreldre som jobber mer, og det er bra for næringslivet, som lettere kan få tak i arbeidskraft.

Folk i arbeid og lønnsomme bedrifter er også grunnlaget for vår felles velferdsstat. Det er derfor vi nå fører en offensiv nærings- og distriktspolitikk i hele landet. Det er 130 000 flere sysselsatte nå enn før pandemien, og det etableres 6 000 nye bedrifter hver måned.

Mange har kjent på at både tjenester og statlige arbeidsplasser er blitt borte de siste årene. Det gjør vi noe med nå. Regjeringen har invitert landets kommuner til å bli med på piloter med nærtjenestesentre. Det er et grep for å flytte tjenester og arbeidsplasser nærmere der folk bor. Regjeringen har lyst ut 10 mill. kr til en pilotordning for denne satsingen. Dagens regjering har sørget for at Norge har fått en ny og forsterket distriktspolitikk.

Mange sliter med å få egen bolig. I byene er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet. I distriktene er det en risikosport å investere i bolig fordi verdien av et nytt hus som regel er lavere enn det det koster å bygge. Vi vil at flere skal få muligheten til å eie egen bolig i både by og bygd. Derfor starter arbeidet med å gjenreise Husbanken, der vi neste år sørger for at lånerammen er på nesten 30 mrd. kr. Det er bra for dem som trenger et sted å bo, og det er bra for en byggenæring som trenger oppdrag.

Vi gjør det bl.a. lettere for de kommunene som ønsker det, å stille krav til utbyggere, slik at de kan bidra til et variert bomiljø i et område gjennom politisk å styre hva slags type boliger som skal bygges. Samtidig skal de store byene få større handlingsrom til å påvirke boligsammensetningen i sine nabolag. Neste år har vi også 21 mill. kr til å teste ut nye boligkonsept i distriktene.

Dagens regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av å se og utvikle hele landet. Digitalisering gir oss nye og store muligheter. Derfor er jeg glad for at vår regjering også legger opp til et temposkifte i digitaliseringen. Det åpner spennende muligheter innen både offentlig og privat sektor, der resultatet kan bli nye arbeidsformer, forenkling, bedre velferd, nye grønne arbeidsplasser og en frihet til å kunne bo og arbeide i hele landet. Samlet bruker vi over 1,6 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak i 2024.

Kommunene har en enormt viktig oppgave, også for å løse vår tids største utfordring, nemlig klimautfordringene. Det må løses lokalt og ved å samarbeide nasjonalt, regionalt og lokalt for en areal- og transportpolitikk med bygging av arbeidsplasser og boliger nær kollektivtilbud og gjennom fylkeskommunene med støtte til grønne innkjøp. Gode innkjøpsstrategier er en viktig del av løsningen, også i klima- og miljøpolitikken. Budsjettavtalen med SV sikrer også Klimasats.

Jeg ser fram til en spennende debatt og ønsker lykke til med budsjettbehandlingen.

Mudassar Kapur (H) [09:29:20]: Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandørene av tjenester. Kommunene skal være godt forberedt på å møte framtidens utfordringer og gi alle innbyggerne gode tjenester. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å bidra til en god og forutsigbar kommuneøkonomi som vil gi folk i hele landet gode tjenester.

Høyre mener det er viktig å ha en videre satsing på en enklere hverdag for folk flest, med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. For å skape og videreutvikle gode tjenester for innbyggerne må det legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og derfor ønsker Høyre å fortsette denne satsingen, i vårt alternative budsjett.

De fleste har fått dårligere råd under dagens regjering. Derfor tar vi et krafttak for privatøkonomien og for å inkludere flere i jobb. Høyres alternative budsjett vil bety at en familie med to voksne, to barn i barnehagen og 750 000 kr i samlet inntekt vil sitte igjen med omtrent 17 000 kr mer i form av lavere skatt, lavere barnehagepris og økt barnetrygd. Vårt alternative budsjett prioriterer med andre ord vanlige familier.

Det har blitt vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser, kombinert med utlånsforskriften, bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Det er viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Høyre foreslår derfor et prøveprosjekt for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet. Det foreslås å opprette en ordning i Husbanken hvor man matcher egenkapitalen til den som skal kjøpe bolig. I tillegg til dette foreslår vi å styrke BSU-ordningen gjennom å gi 1 000 kr i skattefradrag på de første 10 000 sparte kroner i året til ungdom som sparer i BSU.

I 2023 vil vi få et nytt inntektssystem for kommunene. For Høyre er det viktig at den inntektsmodellen vil fordele de frie inntektene i hovedsak etter objektive kriterier, og ikke kriterier som legger føringer på kommunenes prioriteringer lokalt. Høyre foreslår derfor også i år å kutte grunnskoletilskuddet som gis per grunnskole, i stedet for å fordele denne over innbyggertilskuddet. Da kan kommunen selv prioritere de tiltakene de selv mener vil skape kvalitet i skolen. Generalistkommuneutvalget skrev i sin rapport at dette tilskuddet sannsynligvis ikke bidrar til likeverdighet i kvaliteten på velferdstjenestene, og at det kanskje vil ha motsatt effekt.

Fylkeskommunene har de siste ti årene økt sine disposisjonsfond betraktelig og hatt gode resultater, fra omtrent 7,3 mrd. kr i 2013 til 28,8 mrd. kr i 2022. Disposisjonsfondene er i gjennomsnitt fire ganger høyere enn anbefalt nivå, og derfor foreslår Høyre i sitt alternative budsjett en engangsreduksjon av innbyggertilskuddet til fylkeskommunene på 1 mrd. kr. I en tid der rentene øker, matprisene går opp og bokostnadene blir høyere, er det viktigere å prioritere tiltak til enkeltpersoner enn å øke disposisjonsfondene til fylkeskommunene enda mer.

Dagens regjering velger å bruke menneskelige ressurser, tid og penger på reverseringer av viktige reformer i stedet for å utvikle tjenester til innbyggerne. Vi er uenige i denne prioriteringen. Vi mener samfunnets ressurser heller må prioriteres til de viktigste oppgavene, og foreslår å kutte tilskuddet til å splitte opp fylkeskommuner, lage mer byråkrati, svekke tjenestetilbudet og stanse viktig utvikling.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Kathrine Kleveland (Sp) [09:44:08]: Et godt liv i hele Norge forutsetter fellesskap med trygge rammer, forutsigbar hverdagsøkonomi og tilgjengelige tjenester, fra bredbånd til arbeid, skoleplass og sykehjem der folk bor.

Vårt budsjett skal trygge folks økonomi og Norge i en urolig tid. Regjeringens viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring. Senterpartiet har en ansvarlig og nøktern politikk for alle. Samtidig merker mange høyere priser og renter i hverdagen. Vi skal sikre gode velferdstjenester for alle og stille ekstra opp for dem som trenger det mest. Tillit og framtidstro er viktig.

President Zelenskyj var på besøk i Stortinget nylig, og ting ble satt i perspektiv for meg.

Jeg er glad vi har en regjering med mål om økt folketall i distriktene. Det krever klare og beintøffe politiske prioriteringer. Kraftig redusert barnehagepris er et svært konkret grep for å hjelpe hverdagsøkonomien til barnefamilier over hele landet. Vi reduserer månedsprisen i barnehagene med 1 000 kr for alle, og med 1 500 kr i 189 distriktskommuner. Tredje barn i barnehage er gratis.

Norske fødselstall var dessverre rekordlave i fjor. Når fødselstallene går ned, er regjeringens kraftfulle satsing på billigere barnehage og SFO et viktig bidrag for å sette mot i folk til å bli flere.

Økt pendlerfradrag er god hjelp for arbeidsfolk som jobber et stykke hjemmefra. Senterpartiet står opp for de praktiske jobbene, de praktiske fagene og fagutdanningene. Gode tjenester nære folk forutsetter flere lærere og sykepleiere der folk bor. Jo flere som er utdannet der de bor, jo flere blir boende der etterpå. Derfor er desentralisert utdanning god distriktspolitikk.

Senterpartiet er stolt av å gjenopprette lærerutdanningen på Nesna og å opprette flere sykepleierstudieplasser landet rundt og 500 flere fagskoleplasser i fjor. Regjeringen foreslår 485 mill. kr for kvalifisering til læreplasser og arbeidet med å få flere læreplasser.

Regjeringen opprettholder også et høyt digitaliseringstempo. Samlet foreslår regjeringen over 1,6 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak neste år.

Årets norske nyord er KI-generert. Utviklingen går fort, og da er det viktig at vi har satt av 1 mrd. kr til forskning på digitalisering. Og jeg er glad for at vi i Norge har klart å få et norsk ord: kunstig intelligens.

Jeg er glad for at vi leverer et budsjett som fortsetter å prioritere kommunesektoren i trange tider. Samtidig ser vi at det er krevende å få budsjettene i hop. Siden tiltredelsen høsten 2021 har regjeringen tatt grep for å styrke økonomien til kommunene og fylkeskommunene. Fylkeskommunene får en nødvending økning på 1,3 mrd. kr neste år.

Jeg hadde vært enda mer bekymret for konsekvensene for skolestruktur, fylkesveier og kollektivtrafikk om høyresiden skulle styrt. Høyre har foreslått å kutte 1 mrd. kr til fylkeskommunene.

5 mrd. kr i økt låneramme til Husbanken er en kraftig styrking av Husbanken, nå med total låneramme på 29 mrd. kr. Økningen går bl.a. til studentboliger, startlån og utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken er et av våre viktigste virkemidler for at flere skal komme inn i boligmarkedet. Det er et faktum at det er tøffe tak for bolignæringen. Det er imidlertid god aktivitet innenfor rehabilitering av bygg. Det jobbes f.eks. mye med å gjøre byggene mer energieffektive. Da er vår økning til Enova viktig.

Plan- og bygningsloven forenkles. Det skal bli enklere for kommunene, som også får mer selvråderett. Mer differensiert arealpolitikk er vi allerede i gang med. Flere skal kunne bygge og bo i utkantene. Samtidig kan vi ikke fortsette å bygge ned matjorda. Ny jordvernstrategi ble lagt fram i juni, med nytt og skjerpet mål for mindre årlig nedbygging. Jeg tror at vi klarer begge deler med klok forvaltning. Landet vårt skal brukes, det er en rikdom for alle at vi fortsatt bor i hele Norge, eller i «Mitt lille land», som Ole Paus ville sagt.

Erlend Wiborg (FrP) [09:56:50]: Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid om budsjettinnstillingen, og ikke minst komitéråden og hennes stab for god bistand.

Samtidig som vi står her og behandler statsbudsjettet i denne salen, sitter det mange kommune- og fylkestingspolitikere rundt omkring i landet og vedtar budsjettet for sine kommuner. Uansett hvilken lokalavis man leser i, ser vi at det er krevende tider for kommunene. Dette skjer på Arbeiderpartiet og Senterpartiets vakt.

I KS’ budsjettundersøkelse for 2024 oppgir 97 pst. av kommunene at budsjettarbeidet for 2024 har vært mer eller like krevende som i fjor, et år som også kan beskrives som krevende sammenlignet med året før. Andelen kommuner som opplever prosessen som mindre krevende, er på den andre siden redusert fra 18 pst. i 2022 til 3 pst. i årets undersøkelse. Sånn går det når man har en regjering som ikke evner å prioritere det viktigste først.

Men først litt overordnet: Fremskrittspartiets mål er å flytte makt bort fra politikere og tilbake til folk flest. Vi mener at mer makt må bort fra denne sal og ned til kommunene, og aller helst til den enkelte innbygger.

Kommunene er også grunnmuren i det norske demokratiet, den fremste leverandøren av velferdstjenester i folks hverdag. Detaljstyring og økt byråkrati fra regjering, storting, fylkeskommune og statlige byråkrater bidrar til at oppgavene løses mindre effektivt i kommunene. Derfor har Fremskrittspartiet i denne budsjettinnstillingen vært opptatt av at byråkratiet må reduseres, og at det lokale selvstyret må løftes, for det er lokalpolitikerne i de ulike kommunene som kjenner sitt lokalsamfunn best, ikke vi i denne sal – og i hvert fall ikke byråkratene hos statsforvalteren.

Mange kommuner opplever at statsforvalteren blander seg bort i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser og gjøre om lokale vedtak. Fremskrittspartiet ønsker å legge ned statsforvalteren slik vi kjenner den i dag, som en byråkratisk og tungrodd organisasjon. Vi vil heller ha et organ som driver tilsyn med kommunene når vi mener de ikke leverer de lovpålagte tjenestene som skaper omsorg og trygghet.

Vi hadde i Moss nylig et omvalg til fylkestingsvalget som ga en valgdeltagelse på 33,6 pst., noe som viser at innbyggerne ikke har noe stort forhold til fylkeskommunen. Dette tydeliggjør det Fremskrittspartiet alltid har ment: at Norge kan og bør klare seg med to nivåer, stat og kommune. Oppgavene fylkeskommunen i dag løser, kan flyttes til kommunene, til private eller til staten, der det er mest hensiktsmessig. Derfor kutter vi til fylkeskommunen, og vårt mål er å legge ned fylkeskommunen i 2027.

God infrastruktur i hele landet er viktig. Gode riksveier og fylkesveier bidrar til trygge veier og kortere reiseavstander. Det er derfor Fremskrittspartiet foreslår å øremerke 0,5 mrd. kr ekstra til fylkesveier og prioritere midler til viktige skred- og rassikringstiltak. Vi foreslår også å halvere fergetakstene samt å redusere prisen på båtruter til øyer og samfunn uten fastlandsforbindelse.

For å skape et attraktivt lokalsamfunn er man avhengig av et godt og variert tjenestetilbud. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er viktig med et mangfold av aktører som leverer offentlig finansierte tjenester til innbyggerne. Dette er gode tilbud som gir valgfrihet, bl.a. i eldreomsorgen, helsevesenet og barnehagene. Private sikrer full barnehagedekning samtidig som det gir foreldre mer frihet til å velge. Vi er derfor sterk motstander av regjeringens undergraving av private tilbud, og vi øker også bevilgningen til private barnehager.

Det aller viktigste for en kommune er likevel å ha et næringsliv og å ha innbyggere som bidrar med skatteinntekter. Der er jeg bekymret over politikken regjeringen fører, som stadig blir mer næringsfiendtlig. Man har glemt det gamle, grunnleggende: at verdier må skapes før de kan fordeles.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Petter Andreas Wadstensvik (SV) [10:09:48]: Bolig har, siden den Høyre-drevne dereguleringen av boligmarkedet på 1980-tallet, gått fra å være et velferdsgode til å bli et spekulasjonsobjekt. Konsekvensen av å ha overlatt all styring av boligsektoren til markedet er økte økonomiske forskjeller i samfunnet. Det har gitt oss en gjeldsgrad som i dag er en trussel mot den finansielle stabiliteten og mot familiers og enkeltpersoners økonomi.

På mandag denne uken kunne vi lese i mediene at bokostnadene har økt med hele 45 pst. for boligeiere i Norge siden 2021. Det er en enorm økning i bokostnadene til folk på bare to år. Denne økningen i bokostnadene blir særlig påvirket av den stigende renten. SV er derfor svært bekymret for hva som skjer med familiers og enkeltpersoners økonomi, spesielt nå som boligrenten enda en gang ble økt med et kvart prosentpoeng i går.

Hvis vi skal sikre folks økonomi, haster det å gjøre noe med boligpolitikken. Det er derfor på høy tid at vi gjenreiser Husbanken som en motor i sosial boligpolitikk. SV er derfor svært glad for at vi sammen med regjeringen har sikret en kraftig styrking av Husbanken. Gjennom forhandlingene har vi økt lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kr, opp til en total ramme på 29 mrd. kr. Det er en økning i Husbankens låneramme på nesten 40 pst. bare siden 2022. Ikke bare vil denne økningen sikre flere utlån til bygging av studentboliger, det vil også gi flere tilgang på et startlån, og det vil stimulere til bygging av enda flere kommunale utleieboliger.

Mens enkelte kan vise til fulle lommebøker og overfylte bankkontoer, er det mange i Norge som sliter med å få endene til å møtes. Da skal ikke skyhøye boligpriser og boliglånsrenter være det man må bekymre seg for. Ved å satse på Husbanken og prøve ut ordninger for å gi flere unge og førstegangsetablerere tilgang på startlån kan vi gi enda flere muligheten til å eie sin egen bolig, uavhengig av om de har tilgang på en foreldrebank eller ikke.

Bolig har blitt en forskjellsmaskin, og stadig flere har problemer med å kjøpe sin egen bolig. Tall som ble presentert av SSB i går, viser at boligdrømmen for mange unge voksne har blitt et boligmareritt, hvor det å kunne kjøpe sin egen bolig er noe man bare kan drømme om. Det har blitt sånn at det er flere husholdninger som leier bolig enn det var før. Det gjelder faktisk så mange som 28 pst. av alle husholdninger.

Skal vi sikre trygge og stabile forhold for dem som er på leiemarkedet, må vi satse på en ikke-kommersiell utleiesektor, for i Norge har vi et utleiemarked som i stor grad består av enkeltpersoner som leier ut én utleiebolig. Det betyr at økte bokostnader for boligeiere smitter over på leiemarkedet.

SV er derfor svært glad for at vi nå skal få en juridisk definisjon på ikke-kommersielle boliger med pris- og omsetningskontroll. Vi er også glad for vi skal få på plass lovendringer som åpner for at kommuner kan stille krav om en viss andel kommunale boliger i reguleringsplanene.

SV ønsker også avslutningsvis å vise til sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og at vi er glade for å ha fått til en god samepolitisk pakke med økt støtte til Sametinget, SAMINOR og Samisk høgskole.

Tobias Drevland Lund (R) [10:13:58]: Illusjonen om at Norge er et land med små forskjeller, slår kraftig sprekker, og priskrisen med høy inflasjon og skyhøye renter har vist at det er store forskjeller mellom dem som har mest, og dem som nå sliter med å få endene til å møtes. Det er 600 000 nordmenn som oppgir at de gruer seg til jul. Det er 112 000 barn som vokser opp i fattigdom i Norge. Jeg tror at hvis man hører ordentlig godt etter, kan man nærmest høre Einar Gerhardsen snu seg i graven borte på Vestre gravlund. Vi skal ikke ha det sånn i Norge, men det er dessverre realiteten i 2023.

I dagens priskrise er det viktig med målrettede tiltak for å sørge for at vanlige folk får det bedre. Det er da vi må utvide velferden. I Rødts alternative statsbudsjett for 2024 setter vi av penger til å øke sosialhjelpen, og vi styrker bostøtteordningen. I en tid da prisene og forskjellene vokser, setter Rødt av penger til å innføre gratis skolemat i grunnskolen, slik at alle barn skal kunne sitte fullt fokuserte ved pulten og være mette – ikke sitte sultne.

Med mindre man bor på Svalbard, bor vi alle i en kommune, og dessverre opplever fortsatt mange kommuner trang økonomi som resulterer i kutt og sentralisering i tilbudene til innbyggerne. Kommune-Norge må derfor settes i stand til å tilby gode tjenester for folk i hele landet, i by og bygd. I Rødts alternative statsbudsjett styrker vi kommunene med 9 mrd. kr, hvorav 3 mrd. kr av dette er frie inntekter. De frie inntektene er viktige, for det er kommunene selv som vet best hva innbyggerne trenger mest.

I Rødts alternative statsbudsjett setter vi også av midler til et søkbart fond, slik at kommuner kan drive oppkjøp av strandsoneareal. Slik sikrer vi allemannsretten, og vi setter også av penger til midler til ulovlighetsoppfølging i strandsonen. Vi har også et forslag som ber regjeringen kartlegge kommunenes behov for revidering av arealplanverket og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan kommunene kan styrke kompetansen og saksbehandlingskapasiteten om arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene. Det er viktig.

Fylkeskommunene spiller også en viktig rolle i å skape gode lokalsamfunn landet rundt. Rødt har derfor vært sterke motstandere av den sentraliserende regionreformen til Solberg-regjeringen, og vi er derfor glade for at vi fra 1. januar 2024 får nye fylkeskommuner igjen. Det flytter makt nærmere folk.

Det er likevel mange av utfordringene fylkeskommunene står overfor, som trengs å løses. En av dem er det enorme vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Rødt setter av 1 mrd. kr til å bøte på noe av det. I tillegg vil tannhelsetjenesten, kultur, folkehelsearbeid og videregående opplæring komme til å trenge mer penger i årene framover. Vi styrker de frie inntektene med 600 mill. kr for fylkeskommunene.

Gratis ferje er en viktig distriktssatsing, men jeg skjønner ikke hvorfor regjeringen har et kunstig skille mellom hurtigbåter og ferjer. Det burde være åpenbart at det skillet burde ha vært fjernet, og derfor har vi sammen med Fremskrittspartiet et forslag der vi vil at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett skal komme tilbake med en ordning der man innlemmer dette.

Merkur-ordningen er også svært viktig for Distrikts-Norge. Vi har i dag et forslag som nettopp ber regjeringen vurdere situasjonen for småbutikkene i lys av bl.a. strømprissituasjonen.

Vi må ta tilbake kontrollen over boligpolitikken. I Rødts alternative statsbudsjett styrker vi Husbankens låneramme med 10 mrd. kr, det dobbelte av budsjettforliket – selv om det også er et skritt i riktig retning. Vi må sikre at vi får betydelig flere lån folk kan ta, sikre bygging av flere boliger og utleieboliger, og det burde finansieres av Husbanken – særlig i en tid da byggenæringen står overfor en boligkrise, da folk kan miste jobben, og da vi ikke bygger tilstrekkelig mange boliger. Da må det offentlige ta ansvar.

Vi styrker også Leieboerforeningens tilskudd i Rødts alternative statsbudsjett, for det er viktig at landets leietakere kan organisere seg og kjempe for bedre rettigheter på leiemarkedet. Vi mener også det trengs et eget husleietilsyn – nettopp for å sikre at leietakere bor i forsvarlige boliger – som på forespørsel fra leietakere kan komme og sjekke om leiligheten man bor i, er god nok. Vi setter av penger til det.

Det er veldig mange grep som må tas, og de må tas ute i kommunene. Jeg er derfor stolt av at ingen partier kan måle seg med Rødt når det gjelder overføringer til kommunesektoren. Det er fordi det er der ute folk flest får velferdstilbudene sine.

Med det tar jeg opp de forslagene Rødt har alene.

André N. Skjelstad (V) [10:24:45]: Fundamentet i landet er selvfølgelig kommuner og fylkeskommuner, som på mange måter er bolverket for velferdsstaten og hvordan vi bygger den. Da er det viktig at vi har gode rammer for både kommuner og fylkeskommuner. Undertegnede har stor tro på rollen til fylkeskommunene, selv om noen sår litt tvil om det. Jeg tror det er helt nødvendig at vi har et mellomledd mellom kommune og stat, for kommunene er forskjellige, det er forskjellige størrelser, og vi har et land som er langstrakt. Derfor var det også viktig, selv om noen mener at vi pratet nedsettende om kommuner, at vi innførte regionreformen, og heldigvis har byggverket vart. Noen plasser var det en del som ønsket omkamp om den, og man bruker mye penger på å reversere moderniseringen og avbyråkratiseringen som den forrige regjeringen la opp til, og som var nødvendig, for det er der tjenestene blir skapt.

Det snakkes om tilbudsstrukturen eller om de videregående skolene, som er svært viktige i alle landets fylkeskommuner, og ikke minst fylkesveier. Der har mitt parti vært med på å bevilge – i vårt alternative budsjett – 1 mrd. kr mer, for vi mener vi er nødt til å få også disse årene til å fungere. Fylkesveiene har et etterslep som er stort og vondt, og skal vi få næringslivet og ikke minst hele landet til å fungere, er det viktig at vi faktisk bruker noe penger på fylkesveier.

Så til digitalisering, og den digitale motorveien er også viktig i hele landet – definitivt ikke bare i byer, men i hele landet. Derfor bruker Venstre mer penger på mer bredbåndsutbygging, slik at vi faktisk kan få også den digitale veien til å fungere.

Vi mener også at jordmorkapasiteten i hele landet må oppjusteres. Vi er nødt til å se at vi kommer videre med det, nettopp for å få den tryggheten som er helt nødvendig på det området.

Det er mange som nevner Husbanken. Ja, Husbanken er en viktig motor for å kunne klare dette. Det er ikke til å komme fra at det er noen mørke skyer som også ligger rundt kommunene. Jeg er for at vi er nødt til å ha nitrogenrensing av vann og avløp – det er jeg svært for – men det er klart at dette vil være utfordrende hvis vi ikke finner ordninger, for ellers vil avgiftene bli formidable, spesielt i de minste kommunene. Når dette skal være et selvkostsystem, vil det være svært, svært utfordrende hvis ikke staten er med på det spleiselaget som er helt nødvendig. Også på grunn av avrenningen vi ser til norske fjorder og elver og så videre, vil det være helt nødvendig å få en tydelig nitrogenrensing av dette.

Jeg blir også litt overrasket når Senterpartiet nå har sittet med kommunalministeren ganske lenge, fra vi startet denne perioden, og det ikke er noen nye grep når det gjelder utflytting av statlige arbeidsplasser – ingen nye, klare grep på det området. Det hadde vi da vi satt på innsiden og utsiden i de foregående åtte årene, for jeg mener dette helt klart er en nødvendighet for også å bygge ut kompetansekraften vi ser i hele landet.

Ett eksempel fra statsrådens eget gamle fylke, Sogn og Fjordane, er at vi flyttet ut det daværende Fredskorpset, som nå heter Norec, til Sunnfjord kommune, eller Førde kommune den gangen. Det var et helt nødvendig grep for nettopp å bygge opp under den statlige biten, den kompetansebiten. De grepene ser jeg dessverre ingenting av i det som har kommet fra dagens regjering, og heller ikke med Senterpartiet i en klart ledende posisjon i denne regjeringen på kommunaloppgaven. Dette er altså ting jeg savner.

Jeg kunne tenkt meg mer offensivitet, en modernisering om hvordan man tenker rundt det, og avbyråkratisering, men det er det lite å se til. Vi får tro at de siste årene av regjeringsperioden kanskje får dem på nye tanker, men jeg tror det ikke før jeg får se det, for å si det sånn, for det har ikke vært noe tilløp til det så langt.

Statsråd Erling Sande [10:37:30]: Kommunar er eit bra konsept. Ikkje berre er dei ei fantastisk oppfølging av prinsippet om at avgjersler som påverkar kvardagen til folk, skal takast nærast mogleg folk – det er eit prinsipp både eg og Senterpartiet og regjeringa er veldig glad i – men i tillegg er kommunane fulle av kvardagsheltar som jobbar kvar dag med å passe ungar i barnehagen, ruste skuleungane våre med kunnskap for framtida og gje god omsorg til dei eldre. Dette gode arbeidet som blir gjort i Kommune-Noreg kvar einaste dag – og natt, kunne eg sikkert leggje til – er heilt avgjerande for at vi alle skal kunne føle oss trygge på at vi og våre næraste får hjelp og omsorg når vi treng det.

Fylkeskommunane er også eit utslag av prinsippet om at avgjersler skal takast nærast mogleg dei folka dei påverkar. Nokre oppgåver, som vidaregåande skular og samferdsel, krev eit avgjerdsorgan som evnar å sjå eit litt større geografisk område enn kvar enkelt kommune, men som samtidig har ei lokal forankring og er nær, slik at ein kan finne gode løysingar. For Senterpartiet og Arbeidarpartiet har det vore viktig å prioritere økonomien til kommunar og fylke. Difor starta vi denne regjeringsperioden med å gje kommunar og fylke eit inntektsløft.

Høgre og Framstegspartiet kutta i sine alternative budsjett i den fylkeskommunale økonomien. Dermed prioriterer dei ned viktige velferdstenester og fylkesvegar. Heldigvis er det Senterpartiet og Arbeidarpartiet som styrer no, og med støtte frå SV har vi prioritert meir pengar til fylka, og gjennom det meir pengar til veg, tenner, ferje og skule. Vi har lytta til folk, og vi har sikra at dei tvangssamanslåtte fylka får gjenoppstå. Frå 1. januar er Østfold, Buskerud, Akershus, Vestfold, Telemark, Troms og ikkje minst Finnmark eigne fylke igjen.

Regjeringa har òg store ambisjonar for distrikta våre. Folk skal kunne leve eit godt liv i heile Noreg. Alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping, og folketalet skal auke i distriktskommunane våre. For å oppnå dette må distriktspolitikken forsterkast og fornyast, og i vårt budsjett for 2024 har vi gått endå fleire viktige steg i den retninga.

Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV sørgjer m.a. for auka tilskot til utbygging av høghastigheitsbreiband, forbetra flyrutetilbod, halverte maksprisar på FOT-rutene og gratis ferje i alle fylke – tydelegvis utanom Rogaland, der Høgre ikkje ønskjer å innføre dette, men vil ta frå folk og næringsliv dette viktige bidraget.

I tillegg kjem det fleire tiltak for å styrkje lokalt politi, og det blir halverte barnehageprisar i 189 distriktskommunar og sterkt reduserte barnehageprisar i alle kommunane.

Denne debatten får fram nokre viktige politiske skiljelinjer, og eg reknar med at Høgre i løpet av debatten vil forklare – betre enn dei har gjort til no – kvifor det er så viktig å påføre folk som bur utanfor dei største byane våre, ekstrakostnadar i budsjettforslaget sitt. Kvifor er ein så oppteken av at distriktsbefolkninga skal få dyrare barnehage, dyrare fly, dyrare diesel, dyrare ferje og, på toppen av det heile, dyrare kjøt og mjølk? Det siste gjeld for så vidt alle innbyggjarar. Kvifor er denne prioriteringa så viktig å få gjennomslag for, kontra den satsinga regjeringa har på desse områda? Det einaste gode å seie om det, er at det får fram politiske skiljelinjer. Eg er glad for at det er Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV sine satsingar for å gjere kvardagen til folk litt enklare som får fleirtal, og som skal gjelde for 2024.

Regjeringa er oppteken av å fremje ein politikk for heile Noreg, og at folk skal kunne leve eit godt liv uansett kor i landet dei bur. Det meiner eg dette budsjettet i stor grad er med og bidreg til.

Statsråd Karianne O. Tung [10:55:47]: I en tid da den teknologiske utviklingen går raskt, endrer det både samfunnet og hverdagen vår, og det er helt avgjørende at vi klarer å være i forkant. Det handler om å ta kontroll på utviklingen og sørge for at den skjer på våre, og ikke på teknologiens, premisser. Derfor har regjeringen også vektlagt dette tungt i årets budsjett. Sammen med SV har vi nå gjort et godt budsjett for neste år enda bedre. Og hovedlinjen ligger fast: et ansvarlig budsjett for trygg økonomisk styring i urolige tider. Vi skal bidra til gode tjenester for innbyggerne, næringslivet og frivillig sektor, og vi skal bidra til en sterk, effektiv og fornyet offentlig sektor – alt dette med digitaliseringen som verktøy.

Jeg har lyst til å benytte denne anledningen til å snakke litt mer om noe vi for sjelden snakker om, nemlig fellesløsningene. De digitale fellesløsningene har spilt en helt avgjørende rolle i den raske utviklingen vi står i, og er en av hovedgrunnene til at Norge også gjør det godt på digitalisering. Det merker vi i hverdagen vår, og vi merker det i kontakten med det offentlige. Altinn, ID-porten, Helsenorge, skatteetaten og Nav – dette er fellesløsninger som er helt avgjørende for oss, både som privatpersoner og bedrifter. Samtidig kan det også gjøre oss sårbare. Derfor har regjeringen valgt å styrke og modernisere de digitale fellesløsningene vi alle er så avhengige av, nettopp for å gjøre de bedre for oss som bruker dem, og for å gjøre dem mer sikre og robuste i møte med en trusselsituasjon som blir stadig større. Det blir foreslått en bevilgningsøkning på 4,4 mill. kr til ID-porten og 200 mill. kr til arbeidet med økt sikkerhet og stabilitet i Altinn.

Fellesløsningene er på mange måter digitaliseringens byggeklosser. Dette er tjenester som er helt avgjørende for dialogen mellom offentlige etater, næringsliv og privatpersoner, og vi er helt avhengige av at disse tjenestene fungerer og er stabile.

Vi må legge til rette for at vi drar nytte av mulighetene som teknologien gir for å levere bedre tjenester, løse store samfunnsutfordringer på nye og bedre måter og skape de jobbene vi trenger. Digitalisering er derfor høyt prioritert i forslaget til statsbudsjett, som nå er vedtatt. Vi øker den digitale satsingen med over 20 pst. fra 2023, med et budsjettforslag på om lag 1,6 mrd. kr til helt nye digitaliseringstiltak i 2024.

Budsjettforslaget vil gjøre det mulig å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til fornying og forbedring i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester, velferdstjenester, økt IT-sikkerhet og bedre rammebetingelser for norsk næringsliv.

Skal vi lykkes, er vi helt avhengige av en god digital grunnmur. Forslaget om 400 mill. kr til bredbånd i 2024 innebærer en økning på nesten 40 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett for 2023. Vi fortsetter også en betydelig satsing på sikkerhet og beredskap i nettene med et forslag om 188 mill. kr i 2024.

Arbeidet med etablering av felles IKT-tjenester for SMK, alle departementene, utenriksstasjonene og DSS er en viktig satsing. Program for felles IKT-tjenester skal etablere en felles, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-løsning for behandling og deling av digital informasjon, både internt og eksternt. Dette er et tiltak som kommer til å bidra til å gjøre forvaltningen vår enda mer sømløs i årene framover.

Arbeidet med å etablere det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet er i gang. Det er satt av 8, 7 mill. kr til det arbeidet fram til og med 2024. Etter at en vinner er kåret våren 2025, vil det bli fremmet forslag om kostnadsramme for etablering av minnestedet. Dette er et viktig prosjekt som vi snart skal få på plass.

Regjeringens budsjettforslag er et klart signal om at vi tar digitaliseringen på alvor. Fra å forsvare våre digitale løsninger til å tilby nye og innovative tjenester er budsjettforslaget et skritt mot en framtid der teknologien skal tjene folket og samfunnet, ikke omvendt.

Mari Holm Lønseth (H) [11:06:43]: Høyre vil at det skal være godt å bo og leve i hele landet, enten du bor i byen eller på bygda. Da er det helt nødvendig at det er trygge arbeidsplasser i distriktene – ofte til to – og gode kommunale tjenester. Det leverer vi med Høyres alternative statsbudsjett.

I årene framover står distriktene ovenfor store utfordringer. Det står stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist, noe som gjør at bærekraften i velferdstjenestene kommer under press, utgiftene til helse og omsorg vil øke, samtidig som det er utfordringer med å rekruttere nok personell til både offentlig og privat sektor. Folk, kommuner og næringsliv skal gjennom krevende omstillinger i årene som kommer. Det er store utfordringer, men det er store utfordringer som kan løses hvis vi tar ansvar for framtiden og setter inn langsiktige tiltak.

Statsråd Sande var oppe her i sted og etterlyste svar på hva som er de konkrete tiltakene fra Høyre for at flere skal bo og leve i distriktene. Jeg opplever at vi har svart på det i gjentatte debatter. Det er noe annet at svarene ikke er de Sande selv presenterer og står for. Vi har andre løsninger som vi mener er bedre for distriktene.

La meg ta et par eksempler: Vi trenger en skole der barns mestring og læring er det viktigste, og gode kommunale tjenester er også viktig for at folk skal velge å bosette seg i distriktene. Det å satse på læreren framfor å fjerne tiltak som satser på kunnskap og utdanning, mener Høyre er viktige prioriteringer. Vi er nødt til å sørge for at det bygges mer vei i landet vårt, ved å bygge by og land sammen, og vi er nødt til å gjøre mer for å trygge arbeidsplassene. Distriktene lever av verdiskaping i privat sektor, og regjeringen gjør det vanskeligere å drive med verdiskaping i privat sektor når den fører en politikk som gjør det dyrere å investere i og eie norske arbeidsplasser og ha folk ansatt ved å øke arbeidsgiveravgiften. Den politiske risikoen ved å investere i Norge har økt dramatisk, noe som gjør at flere utlendinger velger å ikke investere i Norge – noe som også truer distriktene.

Vi er også nødt til å bruke digitaliseringen på en god måte for å skape mer vekst og flere arbeidsplasser i distriktene. Jeg mener at pandemien har vist oss at det er fullt ut mulig å ta med seg arbeidsplassen sin i staten, fra en by og hjem til en kommune hvor man kommer fra. Det er en kjempemulighet for å skape flere arbeidsplasser – gjerne til to – i distriktskommunene.

I tillegg er vi nødt til å gjøre mer for å bygge ut mer kraft, slik at vi også skal få til vekst i distriktene. Én ting er at det er viktig å sørge for at vi kutter nok i klimagassutslippene, noe annet er at næringsliv og arbeidsplasser rundt omkring i landet vårt nå får nei til å starte nye investeringer fordi det er mangel på kraft. Vi er nødt til å gjøre mer raskere for å få bygd ut den kraften som trengs, både gjennom bedre utnyttelse av vannkraft, mer utbygging av havvind, hvor vi har et mer ambisiøst forslag enn regjeringen, bygge ut mer solkraft og også bidra mer til energisparing, for å nevne noe.

I tillegg tror vi det er viktig at det blir tryggere for folk å bo i distriktene, og at det er flere muligheter for å flytte – også for eldre, for å kunne bo hjemme lenger. Derfor har Høyre foreslått ordningen med trygghetsboliger i distriktene, sånn at eldre kan flytte fra boligen man har bodd i og heller bo i en tilrettelagt bolig, kanskje også i nærheten av aktiviteter og butikk. Det valgte regjeringen å fjerne med et pennestrøk. Det er også sånn at regjeringen har satt i gang med en del politikk som ikke er godt nytt for distriktene.

Statsråd Sande sa også at Høyre vil gjøre det dyrere for folk å bo i distriktene. Vi vil ha akkurat samme barnehagepris som regjeringen styrer på i dag, og som regjeringen også har tenkt å styre på fram til 1. august neste år. Det er helt riktig at vi ikke prioriterer å redusere barnehageprisene for alle. Vi prioriterer heller å øke barnetrygden for alle, redusere skattene og også bidra til at de som får barn i desember, får mulighet til å få en barnehageplass når barnet fyller ett år. Samlet sett kommer familiene helt likt ut eller bedre ut med Høyres forslag sammenlignet med regjeringens forslag. Så det er ikke riktig at Høyre vil gjøre det dyrere for folk å bo i distriktene.

Representanter fra regjeringspartiene har gjentatte ganger nevnt at det er stramme tider, og at man sliter med å få budsjettene til å gå opp. Da det ganske bemerkelsesverdig at man i det samme året velger å bruke nesten 1 mrd. kr på å opprette nye fylkeskommuner, noe som ikke løser et eneste problem eller skaper noe vekst og verdiskaping i distriktene.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:12:02]: Hva er det aller viktigste for alle samiske miljøer og lokalsamfunn, uavhengig av geografisk plassering? Det er å opprettholde og bevare de samiske språkene.

Den 5. juni vedtok Stortinget å dele inn forvaltningsområdet for samiske språk i tre ulike kommunekategorier: språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. Formålet er å ta hensyn til ulikhetene i språksituasjonen og behovene de har i de ulike kommunene innenfor forvaltningsområdene. Alle de tre offisielle språkene er såkalt truede, og de bitte små språkene, som f.eks. skoltesamisk, pitesamisk og umesamisk, er på norsk side så godt som uten gode språkbærere og språkbrukere. For det er med samisk som med alle andre språk og dialekter – det må brukes av flest mulig hver eneste dag og i alle livets situasjoner for å utvikles og bli bærekraftig.

Dersom vi skal klare å opprettholde de tre offisielle samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, må det satses på utdanning av gode, samiskspråklige lærere som samtidig må ha dybdekunnskap i de samiske kulturene og tradisjonene. Uten dette kan ikke de samiske språkene overleve over tid da de er helt uløselig knyttet til den samiske levemåten, som reindriften, duodji og tradisjonelt fiske, for å nevne noe.

Dersom stengselsfiske i Tana ikke lenger skal være mulig å drive, vil det nordsamiske språket forvitre. Det samme vil språket i Kautokeino dersom vi ikke klarer å legge til rette for at det tradisjonelle garnfisket etter sik blir opprettholdt. Språket er uløselig knyttet til utførelsen av samenes kultur og levemåte i og med naturen og under de værforholdene som råder.

Språket er ikke bare viktig for å utøve egen kultur og opprettholde næringslivet. Språket er også en viktig del av det å kunne benytte seg av velferdstilbudene vi har i Norge. I dag er det en utfordring at vi ikke har nok politifolk, sykepleiere, leger, lærere og barnehageansatte som er samiske språkbrukere. Vi som politikere kan ikke tvinge folk til å ta ulike yrker, men vi kan sammen finne ordninger som legger til rette for at flere samiske språkbrukere utdanner seg innenfor de yrkesgruppene vi trenger.

Vi i Høyre mener det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, og at vi må bevare og videreutvikle de tre samiske språkene og samenes kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv.

Jeg hadde trodd at jeg ikke skulle snakke om vann og avløp i denne debatten, men tradisjonen tro: Når både statsråden og representanten Støstad kommer inn på det eller blir spurt, må jeg si at Høyre den 9. november la fram et helhetlig forslag om hvordan vi kan gå sammen om løsninger for å finansiere vann- og avløpstjenestene våre. Det er ikke sånn at Høyre ønsker at vi primært skal gå bort fra selvkostprinsippet, men vi mener at det definitivt bør evalueres. Kanskje det er ting vi kan vri og vende litt på sånn at det fortsatt kan være bærekraftig over tid.

Det er ikke bare snakk om at vi skal ha nitrogenrensing for å redde Oslofjorden. Det gjelder jo alle kommunene i hele nedbørsfeltet, dvs. Lom og Vågå på lik linje med Sandefjord og Fredrikstad. For å spre enda litt mer – misforstå meg rett – juleglede vil jeg si at det kommer større utfordringer dersom avløpsdirektivet fra EU blir vedtatt, og det kommer det til å bli på en eller annen måte.

Det ligger altså enorme utgifter foran oss, også i form av at det skal være energinøytralitet i vann- og avløpsbransjen innen 2040. Det er på toppen av nitrogenrensing landet over, uavhengig av om det ligger inntil Barentshavet, innerst i Geirangerfjorden eller i Oslofjorden. Samlet blir det enorme kostnader for våre innbyggere, hver enkelt husstand, dersom vi ikke bidrar med å finne andre finansieringsløsninger.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:16:45]: I går ble renten satt opp på ny. Det bekymrer mange som har boliglån, og det bekymrer dem som ønsker å kjøpe sin første bolig. Det bekymrer en nyutdannet sykepleier med jobb i Oslo, som ikke får kjøpt sin første bolig nær arbeidsplassen sin. Det bekymrer en nyutdannet lærer som ønsker å flytte tilbake til hjemplassen sin for å undervise. De risikerer å investere i en bolig som faller i verdi. Vi har en byggenæring som er dypt bekymret fordi ingen kjøper seg inn i nyboligprosjekter. Da bremser byggenæringen opp, og få boliger vil stå ferdig bygd om fem år, og presset på boligprisene drives ytterligere opp.

Regjeringen mener Husbanken skal være med og løse de boligpolitiske utfordringene vi står i, og derfor er Husbanken en av vinnerne i statsbudsjettet for 2024. Gjennom å styrke utlånsrammen til Husbanken legger vi til rette for at kommunene kan lykkes med sin boligpolitikk. Vi øker utlån både til bygging av studentboliger og til startlån og har 1 mrd. kr til kommunale utleieboliger. Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære leiemarkedet, og dermed dempes presset også i utleiemarkedet.

Vi gjør flere grep. Blant annet skal det bli lettere for de kommunene som ønsker det, å stille krav til utbyggere om at de skal bidra til variert bomiljø i et område, gjennom å styre politisk hva slags type boliger som skal bygges i et prosjekt. Vi endrer regelverket sånn at flere kan kjøpe bolig via ulike former for boligkjøpsmodeller.

Siden valget har regjeringspartiene, i godt samarbeid med SV, prioritert å styrke Husbanken. Den totale økningen siden regjeringsskiftet er på 10 mrd. kr. 5 mrd. kr av disse kommer i 2024. Det bidrar til at flere over hele landet kan komme inn i boligmarkedet. Ja, vi gjenreiser Husbanken, og boligmeldingen vil sette ytterligere retning for Husbankens arbeid.

Når vi neste år styrker Husbanken, er det en viktig prioritering også for å sikre aktiviteten i byggenæringen i en tid hvor oppdragene stagnerer. Økte renter og levekostnader gjør det enda vanskeligere for mange å få lån i private banker. I tillegg til problemene det gir dem som skal inn på boligmarkedet, rammer det byggenæringen, som er en av våre viktigste næringer, hardt.

Husbanken ble bygd opp som fellesskapets virkemiddel for å utjevne forskjeller i boligmarkedet. Vi er opptatt av å ha politikk som senker forskjellene, og som bidrar til å løse ulike boligutfordringer. I dette arbeidet spiller Husbanken en nøkkelrolle for oss.

Takk til Senterpartiet og SV for godt samarbeid, som også sikrer en historisk økning til Husbanken i 2024.

Heidi Greni (Sp) [11:19:51]: Stortinget behandlet nettopp en distriktsmelding med et ambisiøst mål om folketallsvekst i distriktskommuner. Heldigvis følger regjeringen opp med viktige prioriteringer i budsjettet. Her kan jeg nevne

• bygdevekstavtaler

• bredbåndsatsing, der vi sikrer at alle husstander har høyhastighetsbredbånd innen 2025

• billigere barnehager i sentralitetsklasse 5 og 6

• halvering av FOT-rutepriser

• gratis ferje

• reduserte bilkostnader

• økt pendlerfradrag

Dette er tiltak som vil bety noe i folks hverdag, og som gjør det mer attraktivt å bosette seg i distriktet.

Høyre og Fremskrittspartiet har til dels latterliggjort ambisjonen om folketallsvekst og sagt at det er urealistisk. Det er i alle fall ikke noen tvil om at det er helt urealistisk hvis man skulle styrt på bakgrunn av deres budsjett. Selv etter å ha lett med lys og lykte er det umulig å finne spor etter distriktspolitiske virkemidler, og kuttene i distriktstiltak er ikke godt skjult. De skal i alle fall ikke støtte noe som kan gjøre det lettere å bo i en distriktskommune.

Næringslivet i distriktet vil få det vanskeligere. De vil ikke få gratis ferje til øysamfunnene. Høyre kutter 1,25 mrd. kr i jordbruksavtalen og øker CO₂-avgiften – de svekker altså den viktigste distriktsnæringen og gjør maten dyrere for folk. De foreslår også økte drivstoffpriser. Det vil gjøre det verre for dem som er avhengig av bil og bor i en distriktskommune. Det vil også være en stor kostnad for næringslivet i distriktet.

Med Høyre vil barnehage og SFO bli dyrere, og det kuttes i bredbåndsatsingen i distriktet. De kutter også 1 mrd. kr i bevilgningene til fylkeskommunen, noe som vil gå ut over tilbudsstrukturen på videregående skole i distriktet. Hvordan det ville ha sett ut, tør jeg ikke tenke på.

Representanten Wiborg hadde en oppfordring til meg i replikkordskiftet om å se på utviklingen i distriktskommuner under rød-grønn regjering. Det var en lissepasning jeg setter veldig stor pris. I 2005 var det 249 kommuner med nedgang i folketallet. I 2013, etter 8 år med rød-grønn regjering, var det 112 kommuner med folketallsnedgang, altså en halvering. I 2018 var det 227 kommuner med folketallsnedgang. Det tok altså den blå-blå regjeringen bare fem år å doble antallet kommuner med folketallsnedgang. Det er ikke noen tvil om at rød-grønn distriktspolitikk virker. Det er heller ikke noen tvil om at blå-blå sentraliseringspolitikk virker.

Jeg er sikker på at vi vil lykkes med å legge til rette for økt bosetting og næringsaktivitet i distriktskommunene, men det forutsetter at dagens flertall har hånden på rattet i mange år framover.

Terje Sørvik (A) [11:23:07]: Samisk språk og kultur er under press. Det samme gjelder de andre nasjonale minoritetsspråkene våre: kvensk, romanes og romani. Vi har et nasjonalt politisk ansvar for å sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport viser også et stort behov for å gjenoppbygge tillit og skape forsoning mellom den samiske og kvenske befolkningen og majoritetssamfunnet. Arbeiderpartiet vil at Norge skal være et foregangsland når det gjelder ivaretagelse av nasjonale minoriteter og urfolks rettigheter.

Kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene, og en sterk kommuneøkonomi er derfor viktig for å ivareta samiske rettigheter. Et sterkt folkevalgt organ i Sametinget er viktig for den demokratiske legitimiteten nasjonalt og for å løfte spørsmål som berører urfolk, i internasjonale fora.

Vi må bevare og styrke samisk språk og kultur. Da er det helt avgjørende å utdanne flere samiskspråklige lærere og barnehagepersonell. Regjeringen foreslo derfor allerede i budsjettforslaget 37 mill. kr ekstra til bedre og mer fleksible studietilbud, utvikling av bedre teknologiske verktøy og økt kunnskap om samisk språk og kultur i majoritetsbefolkningen. Nå styrker vi satsingen på samisk språk og kultur ytterligere.

Sametinget får en betydelig styrking på 20 mill. kr, og Samisk høgskole får 7 mill. kr. I tillegg styrker vi mulighetene for fjernundervisning, som er viktig for å kunne gi et språkopplæringstilbud over hele landet, med 5 mill. kr.

Senter for samisk helseforskning, SAMINOR 3, får 17 mill. kr til å gjennomføre et viktig arbeid for å få mer kunnskap om helse og levekår i samisk, kvensk og norsk befolkning i utvalgte områder i Nord-Norge og Midt-Norge.

Kvensk språk og kultur er i likhet med samisk språk og kultur under hardt press, og det er veldig bra at også dette området styrkes med 5 mill. kr i budsjettet.

Lene Vågslid (A) [11:25:34]: Eg har lyst til å kommentere diskusjonen rundt Høgres valkampløfte. Representanten Kapur sa i replikkordskiftet her før i dag at Høgres valkampløfte når det gjaldt kommunale avgifter, var at dei samla avgifts- og skattenivåa skulle haldast nede. Det er feil. Ein kan lese i VG 1. juni:

«Dette er Høyres viktigste løfte for privatøkonomien til innbyggerne knyttet til kommunevalget: Nivået på eiendomsskatt, kommunale avgifter og gebyrer skal holdes nede der vi får ordfører.»

Vidare sa partileiar Erna Solberg:

«I de kommunene der Høyre får ordfører vil tiden hvor politikerne økte dine regninger for å få sine egne budsjetter til å gå opp være forbi. Målet vårt er å gi folk og barnefamilier en mindre regning å tenke på».

La oss sjå litt på korleis det no ser ut i fleire Høgre-styrte kommunar. I Bærum aukar dei parkeringsavgiftene med 50 pst. I Lørenskog aukar dei dei kommunale avgiftene betydeleg – ingen tiltak frå Høgre-ordføraren der. I Sande kommune aukar dei dei kommunale avgiftene, men kuttar i formuesskatten – det skal Høgre ha. I Høgre er ein nok litt meir oppteken av skattekonkurranse mellom kommunane for rike innbyggjarar enn å hjelpe vanlege folk i kommunen. I Eidsvoll kommune aukar ein ikkje berre dei kommunale avgiftene, men ein gjer òg SFO dyrare.

Eg kunne hatt ei mykje lengre liste, men det er ein grunn til, trur eg, at VG på leiarplass i september skreiv «Erna bløffer velgerne».

Eg er glad for at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har klare prioriteringar i dette budsjettet, at me prioriterer gratis kjernetid i SFO òg for 3. klasse, billegare barnehage, tannhelse og auka studiestøtte – det er politikk som er viktig for å få ned forskjellane mellom folk. Med Høgre sitt alternative budsjett, om dei sat i regjering, ville beskjeden til småbarnsfamiliar no ha blitt at det blir seks timar mindre SFO frå januar. Det er ein politikk eg er ueinig i, og eg håpar veljarane merkar seg at det er forskjell på Høgre og Arbeidarpartiet.

Heilt til slutt har eg òg lyst til at Høgre skal ta utfordringa dei har fått frå både statsråden og fleire: Kan Høgre nemne eit einaste konkret distriktspolitisk tiltak frå sitt alternative budsjett? Me er spente på svaret.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:28:35]: Det er markedet, dvs. kunder og leverandører, som gjør den store jobben med å gi innbyggerne tilgang til bredbånd. Staten skal bidra til å fylle noen hull der det er spesielt langt mellom folk og bedrifter, noe som er lurt.

Når det gjelder de aller ytterste utkantene i landet vårt, der det er vanskelig å bygge ut bredbånd, skal distriktsrabatten som ble gitt under Solberg-regjeringen i 5G-auksjonen, bidra. De tre 5G-utbyggerne har allerede fått betalt for å dekke hele Norge med trådløst høyhastighetsbredbånd. De trenger ikke å få betalt en gang til.

Det regjeringen burde interessere seg for, er ikke hvordan man skal bruke mer penger på å dekke husstandene med bredbånd når dette allerede er i ferd med å skje. Det de burde interessere seg for, er hvordan næringsliv og industri skal utnytte mulighetene for innovasjon og nye forretningsmodeller ved å bruke 5G-teknologien på nye måter og til å dele data. Skal vi ha verdensledende industri, havbruk og helse- og omsorgstjenester, må vi ligge i forkant når det gjelder å utnytte de digitale mulighetene. Da må rammebetingelsene for mer forskning og mer innovasjon i næringslivet prioriteres. Og skal vi lykkes i den digitale omstillingen, som skal sikre hver og en av oss bedre tjenester, må vi sørge for at alle gode ideer når fram til offentlig sektor.

Solberg-regjeringen etablerte StartOff, som satte nytenkende gründere i kontakt med offentlig virksomhet. De bidro med sunt mangfold i konkurransen om de offentlige innkjøpsmilliardene. Noe av det første regjeringen reverserte da de tok over regjeringskontorene i 2021, var den foreslåtte styrkingen av StartOff. De svekket den på nytt i 2022, og nå skroter de hele ordningen.

Vi må samarbeide på tvers av stat, kommune og næringsliv for å skape sammenhengende tjenester som løser brukernes behov. Høyre prioriterer derfor også Stimulab, som skal prioritere prosjekter som faller mellom flere stoler, men som vil gi innbyggerne bedre tjenester tilpasset nettopp deres behov. I Høyres budsjett satser vi på digitalisering, bedre tjenester og innovasjon i offentlig sektor. Og dessverre nedprioriterer dagens regjering gode ordninger som legger til rette for at vi skal kunne løse morgendagens utfordringer.

Rune Støstad (A) [11:31:17]: Jeg klarte ikke å dy meg. Høyre bruker ord som «distriktsfiendtlig» og «næringsfiendtlig» både i dag og under finansdebatten. Derfor måtte jeg ta en kikk på Høyres alternative budsjett. Hvordan prioriterer de distriktene og næringslivet i distriktene? Det er ganske interessant lesning.

Høyre ofrer folk i distriktene. De kutter gratis ferje, kutter 200 mill. kr i bredbåndsatsing, fjerner SFO, reverserer reduksjonen i barnehageprisene, og på toppen av det kutter de 1 mrd. kr til fylkeskommunene, som handler om folks tjenester.

Høyre ofrer distriktsnæringene. De kutter 1,2 mrd. kr i direkte overføringer til jordbruket. Det er 500 mill. kr i økte avgifter på melkekartonger, 450 mill. kr i økt klimaavgift på jordbruket, 780 mill. kr i økt veibruksavgift og 420 mill. kr i økt arbeidsgiveravgift. Ja, listen er lengre. Totalt tar Høyre 5,7 mrd. kr rett fra distriktsnæringer som jordbruk, transport og anleggsbransjen.

Høyres påstander blir derfor helt feil, for dagens regjering leverer nemlig på både distriktspolitikken og næringspolitikken. Vi har en offensiv næringspolitikk. Som jeg sa i mitt forrige innlegg: Det er 130 000 flere i arbeid nå enn før pandemien, og det blir etablert 6 000 nye arbeidsplasser, nye bedrifter, hver eneste måned. Derfor er Høyres påstander urimelige. Dagens regjering er opptatt av å legge til rette for folk og bedrifter over hele landet.

Terje Sørvik (A) [11:33:42]: Fylkeskommunen har ansvar for mange viktige tjenester for folk og lokalsamfunn, som bl.a. videregående skoler, fylkesveier, kultur, kollektivtransport og tannhelse. I tillegg har fylkeskommunene ansvar for utviklingen i regionen gjennom bl.a. overordnet planarbeid, næringsutvikling og miljøoppgaver. Et velfungerende folkestyre på regionalt nivå er viktig, og regjeringen ønsker å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler.

I statsbudsjettet for 2024 økes de frie inntektene til fylkeskommunene med 1,3 mrd. kr. Det blir også en styrking av regionale virkemidler til utvikling. Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å redusere fylkeskommunenes inntekter med 1 mrd. kr. For eksempel for Trøndelag ville det utgjort vel 90 mill. kr. Det ville gått ut over fylkeskommunenes tilbud innenfor videregående opplæring i en tid hvor nærings- og samfunnsliv har stor etterspørsel etter kompetanse. Det ville gått ut over kollektivtilbudet både i distriktene og byene. Det ville også blitt mindre midler til fylkesveier med deres forslag.

Vi ønsker å utvide ordningen med rabattert tannhelsetilbud til å omfatte 21–24-åringer med 420 mill.kr. Høyre vil kutte det.

Regjeringen har innført gratis ferje på mange ferjestrekninger ute i distriktene, noe som er viktige bidrag for både innbyggere og næringsliv. Høyre vil fjerne det, og i Rogaland gjør de også det.

Regjeringen har innført flyruter på kortbanenettet, FOT-ruter, som er et meget viktig kollektivtilbud i distriktene. Regjeringen halverer makspris på flybilletter på kortbanenettet.

Regjeringen mener at bredbånd til alle som grunnleggende infrastruktur er et statlig ansvar. Derfor må staten sørge for god dekning i de områdene som ikke får et godt markedsbasert tilbud. Regjeringen vil bevilge 400 mill. kr til bredbånd i statsbudsjettet. Høyre vil redusere det.

Distriktspolitikken skal forsterkes og fornyes. Regjeringen fremmer i budsjettet for 2024 forslag om virkemidler, styrket satsing på infrastruktur, flere arbeidsplasser og billigere og bedre tjenester i distriktene.

Mudassar Kapur (H) [11:36:16]: Aller først vil jeg si at jeg gleder meg til å følge med på våre lokalpolitikere de neste fire årene. Mange av dem har arvet et budsjett fra de avgående rød-grønne politikerne, som de har hatt noen uker på seg til å korrigere. Andre steder fortsetter Høyre å levere god Høyre-politikk, som de har gjort de siste årene. Blant annet i Oslo er det gledelig å se at eiendomsskatten skal ned.

Det som kjennetegner innleggene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag, er først og fremst at man kommer opp, leser ferdig utleverte manus fra partikontoret og setter seg ned igjen – og lytter ikke så veldig mye til hva andre partier svarer, eller har å komme med. Det er derfor jeg ser en gjentakende kritikk, selv om den har blitt svart ut flere ganger.

Sannheten er at denne regjeringen kom til dekket bord når det gjelder kommunepolitikken – kommunene hadde sterk økonomi, det var få kommuner på ROBEK-listen, man var i gang med viktige reformer – og så har man brukt all tiden sin på å reversere viktige reformer som svekker tjenestetilbudet, og som åpenbart kommer til å gå mest ut over nettopp de kommunene som sliter fra før. Så kaller de det for god distriktspolitikk.

Denne regjeringen har en radikal skattepolitikk, som selv Venstre i sin tid ville vært redd for å legge fram – og kaller det for god distriktspolitikk. Denne regjeringen øker formuesskatten, utbytteskatten, arbeidsgiveravgiften, de har en uforutsigbar næringspolitikk – og kaller det for god distriktspolitikk og lurer på om vi har konkrete tiltak.

Nei, vi har ikke slike konkrete tiltak. Det vi satser på, er en god utdanningspolitikk, en god helsepolitikk, en god næringslivspolitikk og en forutsigbar skatte- og avgiftspolitikk. Det er det som skaper arbeidsplasser og gode levevilkår i distriktene i hele landet. Der hvor denne regjeringen hele tiden først og fremst vil snakke om ting og strukturer, er vi opptatt av menneskene, helt uavhengig av hvor de bor i dette landet. Så denne kritikken blir veldig hul når man først ser på hva regjeringen selv leverer.

Så er det vel egentlig slik at det bare er i denne salen at noen i det hele tatt tror på den retorikken. Hvis man ser hva velgerne har svart etter et par år med denne regjeringen i sjefsstolen – og kanskje enda flere år lokalt med regjeringspartiene – er det et krystallklart svar: Man vil ikke ha denne såkalte distriktspolitikken, eller såkalte lokalpolitikken, eller kommunepolitikken eller fylkespolitikken fra nettopp disse partiene. Det er derfor de er sendt på dør, og nå er det rekordmange kommuner som styres av borgerlig styre. Det tror jeg kommer til å føre til god distriktspolitikk og lokalpolitikk, i godt samarbeid med partiene her i Stortinget.

Kathrine Kleveland (Sp) [11:39:33]: En av de aller viktigste distriktsnæringene er landbruket.

Senterpartiet er opptatt av norsk matproduksjon og selvforsyning. Representanten Lønseth utfordret meg i replikkordskiftet på endringer i konkurransefremmende tiltak i meierisektoren. Jeg er selvsagt opptatt av gode liv og arbeidsplasser på Røros og i Alvdal. Den eneste aktøren som henter melk i hele landet, er Tine. Det er Tine som henter melk i alle kriker og kroker i Alvdal. Det er Tine som tar imot melk og holder produksjonen i gang til jul og påske, ikke Q-Meieriene.

Det kan ikke påvises at Q-Meieriene eller Rørosmeieriet har høyere distribusjonskostnader fra meieri til butikk enn Tine. Q-Meieriene har 40–50 pst. markedsandel for drikkemelk i sentrale strøk, og Rørosmeieriet er markedsleder for økologisk drikkemelk. Dette er en helt annen situasjon enn da distribusjonstilskuddet ble innført. Selv med endringene får Q-Meieriene 100 mill. kr i rene subsidier.

Representanten Lønseth snakket om at regjeringen vil gi forbrukerne dyrere mat. Det er derimot Høyre i sitt budsjettforslag som ville gitt oss dyrere mat og melk. Høyre vil innføre en CO₂-avgift for landbruket på 100 kr per tonn CO₂, som medfører en avgiftsøkning på 450 mill. kr. Høyre foreslår å fjerne fritak for miljøavgift på engangsemballasje med 525 mill. kr. Det gjelder for melk og kakaoprodukter. De to avgiftene betyr dyrere mat for folk. Melkekartongen vil bli 1,59 kr dyrere. Én krone her, og én krone der.

Senterpartiet mener at norsk matproduksjon skal styrkes, ikke legges avgift på. Regjeringen vil styrke norsk matproduksjon gjennom å opprettholde Norges viktigste distriktsnæring, landbruket.

Erlend Wiborg (FrP) [11:42:05]: I likhet med foregående taler skal også jeg begynne med å snakke om landbruket. For representanten Greni var på denne talerstolen nylig og skrøt av hvor godt det går i Distrikts-Norge og deriblant i landbruket. Da er det greit å vise til fakta.

Man kan f.eks. se at i perioden 2009–2013, forrige periode Senterpartiet satt i regjering, ble det lagt ned 449 bruk i Hedmark og Oppland, mot 179 i den neste perioden. Det ble altså lagt ned over dobbelt så mange gårdsbruk på landsbasis i perioden Senterpartiet satt i regjering som da Fremskrittspartiet satt i regjering.

Det er akkurat det dette handler om. Senterpartiet har grodd fast i en tanke om at alt blir så mye bedre bare man overfører noe mer penger og kommer med noen flere statlige føringer og pålegg, og at man skal styre dette byråkratisk eller politisk. Fremskrittspartiet ønsker heller å legge til rette for god næringsutvikling gjennom å ha lave skatter og avgifter og gjennom å ha gode veier, sånn at næringslivet kan klare seg selv i større grad.

Jeg må også litt innom innlegget til representanten Lene Vågslid, som delvis med rette kunne kritisere Høyre for noe innenfor skatter og avgifter. Men det er litt hult når det kommer fra representanten Vågslid, som representerer et parti som nå bidrar til historiske økninger i skatter og avgifter. Kommune etter kommune øker nå eiendomsskatten. Vann- og avløpsavgiftene vokser enormt, og øvrige skatter som vedtas her på dette huset, øker også. Så jeg vil anbefale representanten Vågslid og regjeringen å ta en tur utenfor denne sal å spørre vanlige folk: Føler man at man har fått bedre eller dårligere privatøkonomi under dagens regjering?

Statsråd Erling Sande [11:44:38]: Eg takkar for ein interessant debatt. Det var mykje i representanten Wiborg sitt innlegg eg kunne ha lyst til å kommentere, men eg må i alle fall få seie at viss ein er oppteken av betre vegar rundt om i fylka, er eit tips frå mi side at det kan vere lurt å ikkje fjerne dei midlane som fylkeskommunen skal bruke på å utbetre desse vegane, sånn som Framstegspartiet gjer. Det er ikkje éin fylkespolitikar eg har høyrt, som har anbefalt eit kutt på 1 mrd. kr til fylkeskommunane som rett medisin for å få betre fylkesvegar, så her er det motstrid.

Det er spørsmålet om Høgre sin distriktspolitikk som er interessant. Eg skjønnar at det openbert er eit ubehageleg spørsmål å få, kva konkrete distriktstiltak Høgre har – sjølv om eg synest det var litt respektlaust av representanten Kapur å seie at folk dukkar opp i denne salen med ferdigskrivne manus frå partikontora, det synest eg jo, men det får stå for Kapur si rekning. Eg skal prøve å presisere spørsmålet igjen, i håp om å få klarleik i det.

Då vi diskuterte storbymeldinga i denne salen, var noko av Høgre sin ganske gode retorikk at vi treng ein særskild storbypolitikk fordi storbyane har nokre utfordringar som vi ikkje har elles i landet. Det møter vi. Vi har områdesatsingane for større og mindre byar, og vi har ikkje minst byvekstavtalane, der vi går inn med statlege midlar og ein bevisst politikk for å hjelpe storbyane – heilt riktig, spør du meg. Men her argumenterer jo Høgre for at vi treng ein spesifikk politikk på desse områda, og så utfordrar vi frå regjeringspartia si side Høgre på kva den tilsvarande politikken for norske distrikt er, og då svarar Høgre med skatt og skule. Skatt og skule er viktig for både by og land, det, men kva er den spesifikke politikken for norske distrikt?

Her er det ei skiljelinje i Høgre sin politikk historisk òg. I ein debatt vi hadde tidlegare, viste ein Høgre-representant til at statsminister Syse i si tid hadde fleire viktige distriktspolitiske grep. Det hadde han sannsynlegvis, for då hadde Høgre også ein politikk for vekst og utvikling i norske distrikt. Men no står vi altså i ein situasjon der det i løpet av i alle fall ein to–tre debattar ikkje har kome eitt eksempel på spesifikke verkemiddel for også å sikre ei positiv utvikling i distrikta utanom dei store byane.

Mahmoud Farahmand (H) [11:47:30]: Jeg har sittet på kontoret og med glede fulgt denne debatten som har pågått her, og det sies mye spennende.

Der hvor regjeringspartiene er mest opptatt av det regjeringen kan dele ut gratis eller gi til folk, har vi i Høyre vært opptatt av å sikre folks økonomiske frihet gjennom å gi dem bedre privatøkonomi. Der hvor regjeringen har brukt penger som har bidratt til økte renter, har vi i Høyre vært opptatt av å holde offentlig pengebruk nede og prioritere hardt for å holde rentene nede.

Når vi ser de pengepolitiske rapportene fra Norges Bank, er det ingen tvil om at regjeringens pengebruk bidrar til økte renter.

Jeg har fra kontoret merket meg at det er flere som har vært opptatt av teknologi og slikt ute i distriktene, og snakket om bredbånd. Representanten Linnestad påpekte det veldig godt. Der hvor regjeringen og partiene på venstresiden tenker at teknologien fortsatt er slik den var på 1990-tallet, så vet vi nå at 5G og 6G og til og med 7G kommer til å rulles ut over tid, og det vil bidra til at man kan få bredbånd uten å måtte grave opp halve bygda eller byen.

Så er det slik at enkelte har vært på talerstolen og påpekt regjeringens fantastiske innsats for å bidra til at flere arbeidsplasser skapes. En artikkel i Nettavisen fra tidligere i år viser at hittil i år – hittil i år – er det 11 407 virksomheter i minus. Det vil si at det antallet som er skapt, minus det antallet som er lagt ned, gir oss et minustall. Det er ikke flere virksomheter som er skapt i helheten, og det er faktisk over 10 000 som er lagt ned. Det er interessant å ha med seg.

Avslutningsvis vil jeg ønske alle dem som er på vakt i kommunene i julen for å trygge borgerne i norske byer og bygder både i helsevesenet og i brannvesenet, en god jul og takke for deres innsats.

Erlend Wiborg (FrP) [11:49:44]: Jeg vil bare rette opp noe statsråden feilaktig sa. Han prøvde å skape inntrykk av at når Fremskrittspartiet kutter i budsjettet til fylkeskommunene, vil det medføre mindre penger til vei. Det er feil.

Ja, vi tar kutt noen steder for å kunne styrke de områdene som er viktigst, noe jeg også sa tydelig i mitt innlegg. Hvis statsråden faktisk går inn og leser Fremskrittspartiets forslag, vil han se at det legges opp til 500 mill. kr mer til fylkesveiene enn det regjeringspartiene kommer til å stemme for i dag. I vårt alternative statsbudsjett fremmer vi forslag om 200 mill. kr ekstra til ras- og skredsikring, altså 200 mill. kr mer enn regjeringen. Vi foreslår også 200 mill. kr ekstra til trygge skoleveier – mer enn regjeringen.

Mudassar Kapur (H) [11:51:00]: Jo lenger debatten blir, jo mer skjønner jeg at det blir veldig vanskelig for Høyre å levere på Senterpartiets ambisjoner om distriktspolitikk. For dette handler egentlig først og fremst om Senterpartiets drøm om å ta Norge tilbake igjen til 1960-tallet – og som nummer to å bygge et Norge hvor man aktivt jobber for å ha et skille mellom by og bygd, slik at man kan presentere seg selv som et redningsparti for distriktene.

Sannheten er at verden har gått videre. By- og distriktspolitikk henger sammen. Det viktigste elementet i den politikken er og blir menneskene. Dem snakker ikke disse partiene om, heller ikke statsråden. Kanskje er det ganske bevisst.

Det å skape gode arbeidsplasser, en god skole, god utdanning og gode kompetansemiljøer er det som skaper verdier i distriktene. Det har vi gjentatt flere ganger med mange konkrete eksempler, og det er det som er framtiden.

Lene Vågslid (A) [11:52:11]: Me nærmar oss slutten på del 1 av debatten til kommunalkomiteen, og me kan nok berre erkjenne at synet Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har på distriktspolitikken, er fundamentalt annleis enn synet til Høgre og Framstegspartiet. Det er jo ei heilt ærleg og reieleg sak. Om ein meiner at utvikling i Distrikts-Noreg på ein måte vil skje heilt av seg sjølv, er det ei ærleg sak. Det har me ganske mange års erfaring med at ikkje er tilfellet. Me veit at for å få til gode satsingar rundt omkring i heile landet, treng me verktøy og verkemiddel. Sentralisering har ein tendens til å skje heilt av seg sjølv. Det andre trengst det politisk kraft bak. Det er berre å registrere at Høgre ikkje har eit einaste konkret tiltak eller verkemiddel for distriktspolitikk.

Så meiner eg at Framstegspartiet kanskje skal gå litt stille i dørene når me snakkar om avgifter. I dei kommunane eg nemnde i mitt førre innlegg, der Høgre no styrer, er Framstegspartiet med. Der aukar dei kommunale avgiftene. Det kan kanskje Wiborg sjekke ut.

Til innlegget til Mahmoud Farahmand, som kom inn frå kontoret og finanskomiteen: Det er ingen tvil om at det budsjettforliket som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV står bak her, er innanfor trygge økonomiske rammer. Det var eit stort tema i finansdebatten òg. Eg ser at Høgre prøver å skape eit inntrykk av at det er denne regjeringa sin feil at renta aukar og situasjonen er som han er. Det viktigaste målet til denne regjeringa er å få kontroll på både inflasjonen og prisstiginga. Eg meiner at dei prioriteringane me har gjort for barnefamiliar, som ein særleg vil merke i kommunane, er noko av det viktigaste me gjer no.

Heidi Greni (Sp) [11:54:32]: Jeg tror vi kan slå fast at Høyre ikke har et eneste distriktspolitisk virkemiddel. Jeg tror de må google hva det egentlig er. Distriktspolitiske virkemidler er særskilte tiltak som skal tilgodese geografiske områder som betraktes som perifere, bl.a. for å opprettholde folketallet i de områdene. Da går det ikke an å snakke om generelle tiltak for barnefamilier, næringsutvikling eller andre ting.

Forrige regjering satte ned et utvalg for å se på distriktspolitikken. Det ble ledet av tidligere Høyre-statsråd Victor Norman. Etter at det utvalget avga sin innstilling, er det vel stort sett bare jeg som har sitert fra utvalgets konklusjoner her i salen. Det er ganske interessant at Høyre aldri har nevnt den innstillingen. Det er kanskje fordi dette utvalget slo fast at det er helt nødvendig med særskilte distriktspolitiske virkemidler hvis vi skal klare å opprettholde bosettingen i distriktskommunene. De er tydelige på at det må tiltak til, både økonomiske og andre typer tiltak, hvis vi skal klare å opprettholde folketallet og få tilflytting. De er også tydelige på at det må legges til rette for at kommunene skal få dyrke sin særegenhet, og at kommunesammenslåing på ingen måte vil være svaret på distriktsutfordringene. Så det er kanskje ikke så rart at Høyre aldri nevner denne innstillingen her i salen, for det som Norman-utvalget foreslår, er stort sett det dagens regjering på mange områder gjennomfører.

Representanten Wiborg gikk veldig langt i å spørre om det var noen som hadde fått en bedre privatøkonomi under denne regjeringen – ergo var det regjeringens skyld at det er spesielle tider her i Norge. Jeg må bare minne representanten Wiborg om at det er en litt spesiell verdenssituasjon. Det er en krig i vårt nærområde. Det er en tilstrømming av flyktninger som vi aldri har sett noe liknende til før. Så det å si at det er dagens regjerings skyld at det er en spesiell økonomisk politikk og en spesiell verdenssituasjon, er akkurat like logisk som å si at det ble en enorm flyktningetilstrømming i 2015 fordi det var en justisminister fra Fremskrittspartiet.

Lene Vågslid (A) [11:57:45] (leiar i komiteen): Det er over 100 millionar menneske på flukt i verda i dag. Dei siste åra har dei store konfliktane som sender millionar av folk på flukt, gått føre seg utanfor Europa, utanfor Noregs nærområde. Men i februar 2022 førte Russlands angrepskrig i Ukraina den brutale verkelegheita nærare oss. Krigen i Ukraina har ført over 4 millionar menneske på flukt i Europa, og til no har 68 000 av dei kome til Noreg. Aldri før har me teke imot så mange flyktningar på så kort tid.

Her i Noreg har det i det store og heile gått veldig bra til no. Fagmyndigheiter, kommunar, frivillige og vanlege folk har gjort ein enorm innsats for å ta imot flyktningane på ein trygg og god måte og hjelper dei òg til rette i lokalsamfunna over heile landet. Etter sommaren har likevel innkomstane auka kraftig, og Noreg har den siste tida teke imot fleire enn alle dei nordiske landa til saman. Det er klart at det set mottakssystemet og velferdstenestene i kommunane under press. Me i kommunalkomiteen reiser mykje rundt om i landet. Me har snakka med mange av desse kommunane, og dei er tydelege overfor oss om at det no knirkar meir enn det har gjort tidlegare. Det er meir utfordrande for kapasiteten i kommunane, anten me snakkar om fastlegar og psykisk helseteneste eller at barnehagane og skulane no må ta imot eit langt større antal enn det dei eigentleg er rigga for.

Med mange flyktningar i Noreg no er det òg eit stort press på bustader. Kommunane har arbeidd offensivt og kreativt, meiner eg, med å skaffe nok hus og bustader. Regjeringa har sørgt for fleksibilitet i regelverket, slik at kommunane kan gje unntak frå plan- og bygningslova, slik at f.eks. hytter kan nyttast. Eg er glad for at regjeringa har lansert boligdugnaden.no, som er ei rettleiingsteneste og ei nettside som hjelper private som kan ha eit ledig rom eller hus å leige ut.

I denne situasjonen har òg det me no gjer i samband med Husbanken når det gjeld bygging og – kanskje mest av alt – istandsetting av utleigebustader, vore viktig for mange. Difor er eg glad for at me styrkjer Husbanken med 5 mrd. kr i dette budsjettet, og at me i tillegg har tilskot til utleigebustader med 20 mill. kr i nysalderinga for inneverande år.

Til tross for at det blir satsa betydeleg gjennom dette budsjettet og det er gjort ei rekkje grep for å handtere innkomstane, vil det bli krevjande framover dersom dei auka innkomstane fortset. Noreg skal vere ei trygg hamn for menneske som flyktar frå krigen i Ukraina, men skal me framleis klare å ta imot dei som kjem, på ein god måte, må me òg bidra til at kommunane har kapasitet til å følgje opp. Difor meiner eg det er bra og riktig at regjeringa no tek grep gjennom bl.a. innstrammingar i økonomiske ordningar og innkvarteringsløysingar der me skil oss vesentleg frå naboland. Regjeringa føreslår òg avgrensingar for dei som no kjem hit, når det gjeld å reise fram og tilbake mellom Ukraina og Noreg. Ikkje minst er det arbeids- og inkluderingsministeren no gjer, òg viktig for å sikre at introduksjonsprogrammet blir meir arbeidsretta, slik at vegen ut i arbeidslivet blir kortare for den enkelte.

Dette handlar ikkje om å gjere det vanskelegast mogleg for dei som kjem hit og har behov for beskyttelse. Både samfunnet og den enkelte flyktningen tener på at dei som kjem, får ein god start, at ungane finn seg til rette i barnehagane og skulane og opplever at lokalsamfunnet tek dei godt imot, og at dei vaksne som kjem, òg får den hjelpa dei treng for å lære språk, kome seg raskt ut i arbeid, kunne forsørgje seg sjølv og delta i fellesskapet. Det me veit, er at viss me ikkje gjer dei grepa som regjeringa no føreslår – det er varsla fleire grep, om nødvendig – kan me få ein situasjon der kapasiteten i mottakssystemet blir så pressa at legitimiteten i befolkninga endrar seg når det gjeld busetjing, og dit vil me ikkje.

Sjølv om krigen i Ukraina er det som har størst betydning for flyktningsituasjonen i Noreg no, kan me ikkje tillate oss å gløyme dei andre flyktningkrisene utanfor Noregs nærområde. Av alle verdas flyktningar oppheld 70 pst. seg i dag i naboland til regionar i konflikt, og me veit at desse vertslanda er under stort press. Arbeidarpartiet meiner at dagens internasjonale asylsystem slettes ikkje er rettferdig. Retten til å søkje asyl ved grensa føreset som regel menneskesmugling, og mange flyktningar har heller ikkje moglegheita til å betale smuglarar dei store summane det kan vere for å kome seg til Europa for å søkje asyl.

Likevel er det internasjonale asylsystemet det beste me har per no. Difor er det viktig at Noreg bidreg til å oppretthalde og styrkje dei institusjonane og ordningane som faktisk fungerer. Arbeidarpartiet meiner at FNs kvotesystem er den tryggaste og mest rettferdige måten å ta imot menneske med behov for beskyttelse på. Difor meiner eg det er riktig at me i dette budsjettet framleis prioriterer å ta imot 1 000 kvoteflyktningar, sjølv i ei tid der me har teke imot 68 000 ukrainarar, og at me fortset den særskilde innsatsen for flyktningar i nærområda på utviklingsbudsjettet.

Noreg kan ikkje løyse utfordringane knytte til migrasjon åleine, og dei aller fleste asylsøkjarar som kjem til Noreg, kjem hit via eit anna europeisk land. Sjølv om me har god kontroll på yttergrensene våre, betyr ikkje det at nabolanda har like gode rutinar eller like god praksis ved grensene sine. Difor er Noreg tent med auka europeisk samarbeid og felles reglar for asylbehandling og kontroll ved Europas yttergrenser. Me er òg tente med ein mest mogleg harmonisert asylpraksis med europeiske land for å unngå sekundærmigrasjon.

Noreg har lykkast meir enn mange andre land med integrering. Likevel er det altfor mange av dei som kjem hit til Noreg, som står utanfor arbeidslivet, eller som fell ut av det etter altfor kort tid. Forskjellane i det norske samfunnet aukar, og altfor mange ungar av innvandrarar veks opp i fattigdom utan dei same moglegheitene til å delta på trygge fellesskapsarenaer. Difor må integreringspolitikken handle om å få fleire i arbeid og byggje sterke fellesskap. Integreringspolitikken må innrettast på ein måte som gjev ein raskare veg til arbeid og sjølvforsørging. Difor er eg glad for at regjeringa, som eg nemnde tidlegare, vil gjere introduksjonsprogrammet meir arbeidsretta.

Kommuneøkonomien har òg mykje å seie i integreringsarbeidet. Det har mykje å seie for integreringa at me – Arbeidarpartiet og Senterpartiet, saman med SV – prioriterer pengar til gratis kjernetid for 3. klasse og lågare barnehagepris.

I det norske samfunnet set me alle saman vår individuelle fridom veldig høgt. Alle skal ha fridom til å vere seg sjølv og velje korleis ein vil leve sitt eige liv. Samtidig veit me at det er mange som opplever sosialt og kulturelt press som avgrensar den fridomen. Dette budsjettet inneber styrkingar av viktige område knytte til bl.a. æresvald og negativ sosial kontroll. Kompetanseteamet og bu- og støttetilbodet for personar utsette for negativ sosial kontroll blir styrkt. Det blir òg sett i gang ein pilot med eit nytt tilbod til personar som er utsette for ufrivillig opphald i utlandet, som i dag dessverre opplever å ikkje falle inn under dei eksisterande hjelpetilboda. Eg er òg glad for at me styrkjer ordninga med mangfaldsrådgjevarar i skulen med seks nye stillingar.

Innvandringstakten har betydning for evna til å ta imot og integrere dei som kjem hit, på ein god måte. Dei høge asylinnkomstane frå Ukraina har vist oss kor krevjande det kan vere i praksis å balansere dei forpliktingane me har, samtidig som me skal sikre berekrafta i mottaksapparatet og velferdstenestene. Det er ingen enkel oppgåve å vege desse omsyna opp mot kvarandre, men me har ikkje noko anna val enn å klare det. Eg meiner det er ein stor styrke at me hittil i denne salen har greidd å samle oss om dei viktigaste tiltaka og grepa når det gjeld mottak av flyktningar frå Ukraina. Eg håpar me kjem til å sjå det same i arbeidet framover.

For Arbeidarpartiet handlar det om at me framleis skal føre ein rettferdig, berekraftig og ansvarleg innvandringspolitikk der me må ta ansvar for menneske på flukt samtidig som me må bevare velferdsstaten og sikre god integrering.

Mari Holm Lønseth (H) [12:16:53]: I år slår vi nok en gang rekorden i antall mennesker på flukt i verden. Over 110 millioner mennesker er på flukt. De fleste av dem er internt fordrevne. Krigen i Ukraina og krig i Midtøsten tvinger nå, i tillegg til det vi har sett tidligere i år, millioner av mennesker til å forlate hjemmet sitt. Det er helt klart at vi i Norge har et ansvar for å bidra til å hjelpe mennesker som er på flukt. Det skal vi gjøre ved å ta imot flyktninger til Norge, men det viktigste vi gjør, er likevel å hjelpe i nærområdene.

Norge opplever nå et svært høyt antall ankomster. Mye har blitt bedre siden flyktningkrisen i 2015/2016, da vi også fikk på plass bedre beredskapsplaner og nytt mottakssenter på Råde, for å nevne noe. Europa har siden den gang kommet mye lenger med sin asyl- og migrasjonspakt, som er utrolig viktig for å få en bedre og samlet håndtering av migrasjonsproblematikken i hele Europa.

Flere land i Europa har den siste tiden gjort eller varslet innstramninger i sin innvandringspolitikk. Det bør vi også være våkne for og begynne arbeidet med å gjøre det samme i Norge. Vi må sørge for at innvandringen til Norge skal være kontrollert og bærekraftig. Vi kan ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere på en god måte. Det er også viktig at Norge ikke blir å anse som et mer foretrukket land å søke beskyttelse i enn andre europeiske land. Derfor fremmet Høyre nylig et forslag her i Stortinget som jeg ser fram til å behandle over jul, om nettopp å få til et bredt asylforlik på Stortinget som gjør at vi kan få til en bærekraftig innvandringspolitikk, og at vi er forberedt på en eventuell ny flyktningkrise dersom den skulle komme. Vi ser nå at ankomstene til Europa øker. I fjor var det nesten én million mennesker som søkte asyl i Europa, en vekst på 50 pst. fra året før.

De siste årene har vi tatt imot svært mange flyktninger til Norge. Ukraina kjemper en brutal kamp for sin frihet og for demokrati. Ukraina er i vårt nærområde, og vi skal fortsette med å bidra og ta imot mange flyktninger fra Ukraina til Norge. Det skal også andre europeiske land bidra med, og det er bra om vi kan få en jevnere fordeling i Norden.

De innstramningene regjeringen har foreslått, gjør samtidig ikke noe nytt for å hjelpe kommunene som allerede står i en krevende situasjon med å håndtere dem som allerede har kommet. Det er mange kommuner som sier at de nærmer seg et bristepunkt. Det er press på skole, barnehage og helsetjenester og boligmangel mange steder i landet. Det trengs tiltak for å møte de utfordringene på en bedre måte enn hva vi gjør i dag. Derfor vil jeg anbefale forslaget fra Høyre i denne innstillingen, om at regjeringen må komme med en tiltaksplan for å sørge for at bosettingstempoet også holdes oppe, f.eks. gjennom økt tilskudd til utleieboliger, som vi har foreslått i vårt alternative budsjett.

I tillegg er det viktig at vi gjør mer for å få de flyktningene som har kommet fra Ukraina, ut i arbeid. Det er utrolig mange som deltar i introduksjonsprogrammet, og som får kvalifisering for å komme seg ut i arbeid. Det er veldig bra, men vi vet også at det er mange av dem som kommer fra Ukraina som har utdanning fra før, og som har gode forutsetninger for å komme seg raskere ut i arbeid enn andre som har flyktet og ikke har den samme kompetansen med seg i bagasjen.

Derfor er det nødvendig at vi får mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet som et tiltak. Det er positivt at regjeringen har sendt ut et forslag om det på høring, men i høringsnotatet fra regjeringen viser man til at det er mange som allerede i dag ikke får den arbeidsrettingen de skal få gjennom programmet, og man trenger også andre tiltak. Vi foreslår mer digital lærerstyrt norskopplæring enn det regjeringen legger opp til i sitt budsjett, og styrking av norskopplæringsordningen, for å nevne noen ting.

Selv om mange piler peker i riktig retning når det gjelder integrering, har vi fortsatt utfordringer. Arbeidsdeltagelsen blant innvandrere er lavere enn i befolkningen ellers. Bedre norskkunnskaper og mer kvalifisering er en viktig nøkkel for å få flere varig ut i arbeid. Det gjelder særlig kvinner som har kommet til Norge, som står lenger unna arbeidslivet. Vi vil også foreslå flere tiltak for å styrke kampen mot negativ sosial kontroll.

Avslutningsvis vil jeg si at det også er nødvendig at vi stiller tydelige krav og forventninger til den enkelte som skal integreres i Norge. Vi skal stille opp med gode ordninger og god opplæring for å kunne komme seg ut i det norske samfunnet og delta aktivt, men den viktigste personen for å bli godt integrert i Norge, er den enkelte innvandrer selv.

Heidi Greni (Sp) [12:30:11]: Vi lever i en urolig tid, og selv om migrasjonsfeltet bestandig har vært preget av usikkerhet og lite forutsigbarhet, er usikkerheten nå ekstra stor. Asylankomstene til Europa har ikke vært høyere siden 2016. Hvor mange som kommer til Norge i 2024, vil historien vise. Vi kan bare konstatere at prognosene er usikre. Finansieringen må justeres i tråd med de faktiske tallene og eventuelle store avvik fra prognosene i revidert nasjonalbudsjett for 2024, hvis det blir nødvendig.

Med usikre ankomsttall er det bra at statsbudsjettet som blir vedtatt, inneholder økninger til UDI. Vi må sikre en fortsatt god administrativ håndtering og sørge for at mottak og innkvartering av dem som kommer, blir så god som mulig.

Et av våre naboland fører en grusom krig mot et av sine naboland. Det er helt forferdelig, og det var sterkt å høre Ukrainas president, Zelenskyj, tale til oss her i stortingssalen tidligere i uken. Norge støtter Ukraina, og fordrevne fra Ukraina er hovedårsaken til høye ankomsttall til Norge. Vi har aldri før tatt imot så mange.

Jeg må berømme alle som har lagt ned en innsats for at dem som har kommet til Norge, har blitt godt mottatt, bosatt og raskt blitt en del av lokalsamfunnet. Særlig kommunene og frivilligheten må få en stor takk. Innsatsen som er lagt ned, er historisk. Det norske samfunnet har stått sammen slik at bosettingen av ukrainske flyktninger har gått på best tenkelig vis, og vi må fortsette å stå sammen. At mange ønsker å komme til Norge, tyder på at ukrainere ser på Norge som et godt land å bli integrert i.

Denne høsten har vi sett at ankomstene har økt. Over halvparten av ukrainerne som kommer til Norden, kommer til Norge. Mottaksapparatet og kommunene er under press. Det er ikke bærekraftig over tid. Med så høye mottakstall er det ikke vanskelig å se for seg at bosettingsarbeidet kan bremse opp. Vi kan nå en grense for hva systemet klarer å håndtere, og for hvor mange vi klarer å ivareta på en god måte. Det er en viktig erkjennelse at det ikke er sikkert at vi klarer å opprettholde et like godt tilbud som i dag dersom ankomsttallene fortsetter å øke.

Vi skal stille opp og ta vår del av ansvaret, men nivået på ankomster må være bærekraftig over tid. Jeg mener det er rimelig at vi har noenlunde like ankomsttall som nabolandene i Norden, sett i forhold til folketallet. Jeg mener derfor det var rett av regjeringen å iverksette tiltak for å bidra til et mer bærekraftig ankomstnivå. Tiltakene som ble kjent i forrige uke, var innstramming av muligheten til å reise fram og tilbake mellom Norge og Ukraina, innstramming av bruken av innkvarteringssteder med høy standard, som f.eks. hoteller, og en omlegging til at alle må innom ankomstsenteret i Råde. Det var også en innstramming når det gjelder etterbetaling av barnetrygd.

Boligreservene begynner å bli brukt opp. Kommunene gir tilbakemeldinger om press på kapasiteten i barnehage, skole, SFO, fastlege og helsehjelp innen psykisk helse. For bosettingen framover er det viktig at boligreserven blir brukt, ikke bare det som er sentrumsnært. Da må vi se på transportløsninger som gjør det mulig med enda mer spredt bosetting. Her har vi i komiteen hørt om ulike løsninger, som bestillingsbuss og kommunalt innkjøp av bruktbiler til flyktninger.

Det viktigste i integreringspolitikken er å få folk i arbeid, og at en blir en del av lokalsamfunnet. 80 pst. av ukrainske fordrevne i Norge som er ferdige med introduksjonsprogrammet, er enten i arbeid, i utdanning eller i gang med videre kvalifisering. Det mener jeg viser at vi gjør mye rett. Arbeidsministeren har flere ganger uttalt at arbeidsrettingen for de fordrevne må forsterkes. Jeg ser fram til at det kommer flere arbeidsrettede tiltak på plass.

Avslutningsvis vil jeg nok en gang få lov å takke Kommune-Norge og frivilligheten for at de stiller opp. De skal ha hovedæren for at det har gått så godt som det har gjort.

Erlend Wiborg (FrP) [12:43:56]: Det har aldri vært viktigere å føre en streng og ansvarlig innvandrings- og integreringspolitikk enn nå. Det er over 110 millioner mennesker på flukt, og krigen i Ukraina fortsetter for fullt.

For å gjøre det klinkende klart: Fremskrittspartiet har ment og mener fortsatt at ukrainske flyktninger skal ha kollektiv beskyttelse, og vi skal ta imot dem som kommer. Likevel ser vi at vi den siste perioden har tatt imot 50 pst. flere enn Danmark, Sverige og Finland har tatt imot til sammen, og vi har et stort press.

Vi må da stille spørsmålet: Hvorfor velger så mange ukrainere Norge i stedet for de øvrige nordiske naboland? Hovedgrunnen til det er det grunn til å tro er ytelsesnivået vi har i Norge, som er over dobbelt så godt som det man har i nabolandene. Da er det ikke rart at så mange velger Norge. Og det er grunnen til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å innføre et makstak – ikke bare for ukrainere, men for alle flyktninger til Norge – der velferdsordningene i Norge aldri skal være bedre enn de er i våre naboland.

Et annet viktig mål er at de som kommer til Norge og skal bli, blir integrert og kommer seg ut i arbeid. Også der ser vi at Norge gjør det vesentlig dårligere enn våre naboland. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å endre introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det er arbeidssporet man skal inn i raskest mulig etter ankomst, og at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid for ukrainere. Det er noe man har gjort i Danmark. Der er yrkesdeltakelsen for ukrainere på 56 pst., mens vi i Norge ligger på 18,8 pst.

For Fremskrittspartiet handler innvandringspolitikk om bærekraft og rettferdighet. Mens kommunene opplever et stort press på kommunale tjenester og boligmangel, krangler flere partier her i denne sal om man skal hente 1 000, 2 000 eller 5 000 kvoteflyktninger, som vil legge et ekstra press på kommunene i en allerede krevende situasjon. Fremskrittspartiet foreslår at når vi får så mange ukrainere som kommer til Norge, bør vi ta imot null kvoteflyktninger det neste året for at vi heller skal hjelpe de ukrainerne som kommer. Folk som kommer fra andre steder i verden, skal vi fortsatt hjelpe, men da i deres nærområder. På den måten vil vi kunne få hjulpet langt flere enn det man gjør med den politikken man fører i dag.

Hva er resultatene av den asylpolitikken Norge og Europa i stor grad har ført gjennom mange år? Vi ser at tusenvis av mennesker drukner eller blir savnet på sin ferd over Middelhavet, og det er store mørketall. Vi har latt det være opp til kyniske menneskesmuglere å være med og avgjøre hvem som skal få komme inn til Europa og Norge, og altfor ofte ser vi også at de som kommer, ikke nødvendigvis er de som har størst behov for hjelp og beskyttelse.

Det er derfor Fremskrittspartiet nok en gang tar til orde for å innføre asylmottak i tredjeland. Vi var ganske alene da vi lanserte dette opprinnelig. Så ser vi at Danmark, Storbritannia og Italia har kommet etter. Selv i Tyskland diskuteres asylmottak i tredjeland. Det er en effektiv modell som sørger for at de som har et reelt behov for beskyttelse, får det, men den vil være til ulempe for de kyniske menneskesmuglerne og for velferdsmigranter.

Det å lukke øynene for realitetene hjelper ingen. Det å videreføre en naiv innvandrings- og integreringspolitikk hjelper ingen. Det å føre en streng innvandringspolitikk handler om å ta ansvar, for nå står Kommune-Norge overfor en krevende tid. Det å føre en streng innvandringspolitikk handler om å ta de flyktningene som kommer til Norge, på alvor, for en naiv integreringspolitikk rammer de skikkelige innvandrerne vi har i Norge, som har et mål om å jobbe og skape et bedre liv for seg og sin familie.

Petter Andreas Wadstensvik (SV) [12:49:24]: I dag er det rekordmange mennesker på flukt. Over 100 millioner mennesker har måttet flykte fra hjemmene sine og forlate det hverdagslivet de kjenner. Disse menneskene har det vanskelig og trenger desperat hjelp. Da mener vi i SV at det er viktig at de som har mulighet til det, stiller opp.

Kommunene har tatt imot over 65 000 ukrainske flyktninger siden Russlands fullskala invasjon i 2022. Det er en formidabel innsats. Nå ser vi at etatene i kommunene opplever kapasitetsproblemer. SV mener at vi må bistå kommunene med ekstra ressurser, slik at de kan fortsette å gjøre den gode og viktige jobben med mottak og integrering av flyktninger.

Verden er større enn Europa. Når historisk mange flykter fra krig og konflikt, må Norge ta imot flere, ikke færre, kvoteflyktninger. SV legger fram et alternativt budsjett der vi følger FNs anbefaling om å ta imot 5 000 kvoteflyktninger. Å komme som kvoteflyktning er en trygg måte å komme til Europa og Norge på og står i sterk kontrast til de mange menneskene som legger ut over Middelhavet på en livsfarlig flukt.

SV mener, i likhet med UNHCR, at den beste måten å redusere de livsfarlige reisene over Middelhavet på er nettopp å styrke de trygge fluktrutene, kvoteordningen og familiegjenforening. Familieliv er en menneskerett. SV mener vi burde senket, ikke økt gebyrene for familiegjenforening.

Det er ingen tvil om at SVs syn i flyktning- og integreringspolitikken er i mindretall her på Stortinget. Derfor er hvert steg i riktig retning et stort steg. Vi er veldig glade for at vi har fått gjennomslag for at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter utlendinger med barn i Norge, som hovedregel skal ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse i stedet for utvisning. Det betyr at færre barn trenger å være redde for å miste sine foreldre.

Vi er også veldig glad for at støtten til NOAS, Jussbuss og andre aktører som bidrar med viktig rettshjelp for asylsøkere, økes i neste års statsbudsjett. Det er et stort behov for økt rettssikkerhet på asylfeltet, og satsingen på såkalte spesielle rettshjelpstiltak er et steg i riktig retning.

Tobias Drevland Lund (R) [12:52:35]: Krigen i Ukraina går snart inn i sitt andre år, og det virker dessverre som om den heller ikke vil ta slutt med det første. Europa har opplevd den største flyktningkrisen siden annen verdenskrig, og dette har selvfølgelig preget oss alle, men først og fremst de menneskene som har måttet legge ut på flukt. Jeg er veldig glad for at Norge har stilt opp for Ukraina og for ukrainerne i den situasjonen de nå befinner seg.

Derfor vil jeg også oppfordre regjeringen til ikke å redusere dette til en konkurranse med våre naboland i Norden om å ha lavest mulige ankomsttall. Så lenge krigen i Ukraina pågår, bør vi i Norge gjøre det vi kan, og ta imot vår andel av dem som flykter fra krigen. Da må kommunene vite at de har staten i ryggen økonomisk. Det må komme flere og bedre tiltak for å sikre boliger til alle, og alle ekstra utgifter kommunene får, må det garanteres for at staten skal dekke – det skal dekkes av fellesskapet. Dette, som så mye annet, kan vi løse hvis vi gjør det i fellesskap.

Fellesskap fungerer, men da må fellesskapet stille opp. Derfor vil Rødt styrke kommunenes budsjetter slik at de kan tilby gode tjenester til befolkningen og til dem som kommer fra Ukraina. Samtidig mener vi at det er viktig og riktig å sikre at de som får opphold i Norge, gis et best mulig utgangspunkt til å klare seg. Arbeid er en viktig nøkkel til integrering og et godt liv i Norge, men veien til arbeidslivet kan være vanskelig for mennesker som kommer hit på flukt fra krig. De må lære et nytt språk, bli kjent med et nytt samfunn, med nye normer, lover og regler og en helt ny kultur. Vi må satse på integrering fra første dag. Derfor øker vi introduksjonsstønaden og antallet norsktimer for beboere på mottak. Rødt styrker også flere av organisasjonene som jobber med integrering, og vi styrker overføringene til områdesatsingene.

Det å bo på asylmottak er virkelig ikke et luksusliv. De som bor der, merker også den priskrisen vi står i. Stønadene til dem som bor på mottak, enten de har inkludert kantine eller ikke, er lave – milevis unna det som må kunne anses å være en fattigdomsgrense. Matpriser og prisene på nødvendige hverdagsartikler stiger i været og setter stadig nye rekorder. Dette merker særlig de som har aller, aller minst. Det er derfor helt forferdelig å se at i mange av de matkøene som er rundt omkring i landet, står det mange som nettopp er flyktninger fra Ukraina. Derfor øker Rødt stønadssatsene for alle som bor på mottak, for vi mener at ingen som kommer hit på flukt fra krig, skal måtte stå i matkø. Vi øker alle satsene med 30 pst. sammenlignet med det som er dagens nivå.

Barn og unge mennesker er sårbare, og barn og unge som kommer hit til Norge som enslige mindreårige asylsøkere, er særlig sårbare og særlig utsatte. På få år har flere hundretalls enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet tilsynelatende sporløst, uten at man vet hva som har skjedd. Politiet har fått hard kritikk for ikke å ha oppklart disse forsvinningene – dette til tross for at Stortinget har vedtatt at alle forsvinninger som involverer barn og unge, skal etterforskes på lik linje. Hvert barn som blir borte, er en tragedie, men det minste vi skal kunne forvente, er at det blir etterforsket skikkelig.

Så er spørsmålet hvordan vi best skal kunne forhindre at flere enslige mindreårige asylsøkere forsvinner i framtiden. Slik det er i dag, er det barnevernet som har ansvaret for dem som er under 15 år, mens UDI har ansvaret for dem mellom 15 år og 18 år. Rødt mener dette er et kunstig skille. Vi mener at barnevernet burde ha ansvar for alle de unge enslige mindreårige asylsøkerne. Det setter vi også av penger til i vårt alternative statsbudsjett. Vi har lagt inn en gradvis overføring av dem mellom 15 år og 18 år til nettopp barnevernet.

Det finnes en veldig stor verden der ute, utenfor denne stortingssalen, en verden som dessverre nå er preget av konflikt, av krig og av klimaendringer som kommer i en rasende fart – en verden der over 100 millioner mennesker er på flukt. Så klart kan ikke Norge hjelpe alle. Det mener heller ikke Rødt, men som et minimum kan vi følge anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger når det gjelder hvor mange kvoteflyktninger vi bør ta imot. Derfor legger vi i vårt budsjett opp til at vi skal ta imot 5 000 kvoteflyktninger, som er det FNs høykommissær for flyktninger ber oss om.

Det er veldig uheldig at regjeringen nok en gang reduserer antallet kvoteflyktninger Norge forplikter seg til å ta imot, og at andre partier, f.eks. Fremskrittspartiet, foreslår å stramme helt inn – at Norge skal ta imot null kvoteflyktninger. Det mener jeg er feil. Vår solidaritet med mennesker på flukt kan ikke og skal ikke begrense seg til Europa. Vi står overfor veldig mange utfordringer på dette feltet, men utfordringer er til for å løses, og de løses best i fellesskap.

Statsråd Emilie Mehl [13:01:53]: Aldri før har Norge tatt imot så mange flyktninger og fordrevne på kort tid. De siste to årene har 78 000 personer søkt om beskyttelse i Norge, 70 000 av disse fra krigshandlingene som herjer Ukraina. Norges solidaritet med Ukraina er stor. Kommunene og frivilligheten har lagt ned en enorm innsats, og over 60 000 flyktninger er bosatt på under to år.

Forrige vinter gjennomførte Russland målrettede angrep mot sivil energiinfrastruktur. Ukraina forbereder seg nå på nok en vinter der store områder kan bli stående uten strøm og varme. Frontlinjene har utviklet seg til et utmattelsesbilde, og det er lite som tyder på at konflikten får en løsning i nær framtid. Derfor må vi forberede oss på at det vil komme mange ukrainere til Norge også i tiden framover.

Den ukrainske flyktningsituasjonen skjer i en kontekst der store deler av Europa opplever et stort migrasjonspress. Hittil i 2023 har over én million personer søkt om asyl i Europa. Asylankomstene til Europa har ikke vært høyere siden 2016. Det er veldig usikkert hvordan ankomstbildet vil se ut i året som kommer, med tanke på både fordrevne fra Ukraina og andre asylsøkere. Norge skal vise solidaritet og ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt.

Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble utarbeidet, lå det til grunn en prognose på 25 000 asylsøkere i 2024, hvorav 20 000 var fordrevne fra Ukraina. Dette er et lavere nivå enn ankomstnivået i år. Siden august har vi sett en økning i antallet asylsøkere til Norge, særlig sammenliknet med andre nordiske land. Det er derfor risiko for at det vil komme flere asylsøkere enn det som er lagt til grunn i regjeringens budsjettforslag. Dette vil vi komme tilbake til Stortinget med dersom det blir behov, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I tillegg har vi lagt fram tiltak – og vurderer flere – som vil kunne bidra til at ankomstene til Norge blir mer på samme nivå som ankomstene til øvrige nordiske land.

Migrasjonsfeltet er alltid preget av høy grad av usikkerhet om framtidige ankomstnivåer og store svingninger i ankomsttallene. I 2024 er usikkerheten ekstra stor, både knyttet til Ukraina og knyttet til asylsøkere for øvrig. UDIs siste prognoser spenner fra lave 8 000 ankomster til 120 000 i scenarioet med høyest tall.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til UDI med 1,6 mrd. kr i 2024. Økningen er i hovedsak knyttet til innkvartering av asylsøkere, medregnet utgifter til mottak, tilskudd til vertskommuner for asylmottak og stønader til mottaksbeboere. Regjeringen foreslår også å bevilge 307,6 mill. kr i 2024 til å videreføre det meste av den kapasiteten politiet og UDI har hatt i år til å håndtere asylankomster fra Ukraina. Dette skal sikre at utlendingsforvaltningen administrativt kan håndtere de mest sannsynlige ankomstnivåene på en god måte, i tillegg til å ha beredskap for å håndtere ankomstnivåer utover det som ligger i prognosen.

På grunn av de høye asylankomstene de siste to årene har regjeringen foreslått å redusere kvoten for overføringsflyktninger fra 2 000 til 1 000. Regjeringen mener at vi må se tallet på overføringsflyktninger i sammenheng med det totale ankomstbildet og migrasjonssituasjonen i Norge.

Flere stater bruker sine etterretningstjenester til å overvåke og påvirke egne borgere som er bosatt i Norge. Utlendingsmyndighetene forvalter informasjon som mange aktører ønsker tilgang til. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 12 mill. kr til å styrke informasjonssikkerheten i utlendingsforvaltningens systemer.

Det pågår også utvikling av felleseuropeiske IT-systemer for styrket grensekontroll og bedre informasjonsdeling mellom Norge og de andre Schengen-landene. Arbeidet gjør oss bedre rustet til å forebygge, avverge og motarbeide grensekryssende kriminalitet, ulovlig migrasjon og terrorisme. Politiet og UDI er ansvarlige for systemutviklingen, den største delen av utviklingsarbeidet gjennomføres av politiet. Regjeringen foreslår å bevilge 64,5 mill. kr for å videreføre implementeringen i UDI og Utlendingsnemnda i 2024.

De siste årene har UDI gjennomført tiltak og utredninger for gradvis å gjøre en helt nødvendig modernisering av utlendingsforvaltningens databaser og systemer. Dette arbeidet fortsetter i 2024. Forprosjekt for modernisering av utlendingsforvaltningens grunnsystemer vil i løpet av vinteren 2024 levere et oppdatert sentralt styringsdokument. Dette vil være gjenstand for en ekstern kvalitetssikring i 2024, med sikte på å komme videre til gjennomføringsfasen.

Til slutt vil jeg igjen benytte anledningen til å takke kommuner, frivillige og andre som har vist stor velvilje og engasjement i møte med flyktninger og fordrevne. Dette er en innsats som kommer til å bli viktig også i året som kommer. Regjeringen vil føre en politikk som gjør oss i stand til å håndtere ankomstene på en best mulig måte.

Statsråd Tonje Brenna [13:16:13]: Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina har nesten 70 000 ukrainere søkt beskyttelse i Norge. Til nå er rundt 55 000 fordrevne fra Ukraina bosatt i små og store kommuner over hele landet. Bosettingen har gått rekordraskt, og jeg er dypt imponert over den solide innsatsen som er lagt ned fra kommuner, frivillige organisasjoner, arbeidsgivere og lokalsamfunn for å integrere ekstraordinært mange de siste årene.

Situasjonen i Ukraina er usikker. Vi vet ikke hvordan krigen vil utvikle seg, eller når retur til Ukraina er mulig. I høst har ankomstene til Norge økt. Vi må også forvente et høyt antall ankomster i 2024. Nøyaktig hvor mange som kommer, er det umulig å vite nå. Det avhenger av utviklingen i krigen og hvor mange av dem som flykter, som velger å komme til Norge.

Vi skal fortsatt ha kontroll på innvandringen til og integreringen i Norge. At antall ankomster skal komme nærmere nivået i våre naboland, er viktig for regjeringen. Hvis vi skal sikre at fordrevne fra Ukraina får et godt opphold og kommer raskt i jobb, må vi bidra til at kommunene har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp. Nivået på ankomstene må være bærekraftig over tid. Regjeringen vil på vanlig måte komme til Stortinget med oppdaterte anslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Fordrevne fra Ukraina med kollektiv beskyttelse er i Norge midlertidig. Det skal tilrettelegges for at de returnerer til Ukraina. Regjeringens mål er at ukrainere får et godt opphold i Norge mens de er her. Vi forventer samtidig at alle voksne fordrevne gjør det de kan for å komme seg raskt i jobb. Det er bra for den enkelte, og det er bra for familiene. Deltakelse i arbeidsmarkedet kan også gi kompetanse for den enkelte som kan være verdifull ved retur til Ukraina, og som er verdifull for Norge. Vårt hovedmål i integreringspolitikken er å få flere i jobb, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og motvirke negativ sosial kontroll. Arbeid er nøkkelen til integrering, og veien til arbeid går gjennom kvalifisering og utdanning. Innvandrere skal få bidra med sine ressurser.

Til sammen foreslår vi nesten 29 mrd. kr til bosetting og integrering av flyktninger og innvandrere i 2024. Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige ekstrabevilgningen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet på 55 mill. kr. Dette skal bidra til å håndtere et fortsatt høyt antall ankomster og i tillegg følge opp den rekordhøye bosettingen de siste to årene.

Norskkunnskaper er viktig for integrering og selvforsørgelse. Norskopplæring skjer i mange kommuner på dagtid, noe som kan være til hinder for å komme i jobb. Derfor foreslår regjeringen 30 mill. kr til å etablere et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring. Opplæringen skal kunne gjennomføres på dagtid, på kveldstid eller i helgen og kan dermed enklere kombineres med jobb eller annen utdanning. Arbeidsplassen er den viktigste integreringsarenaen for voksne. Regjeringen har derfor også foreslått å øke arbeidsrettingen i introduksjonsprogrammet, for at flere fordrevne fra Ukraina raskt skal kunne komme ut i arbeid.

Mange innvandrere møter barrierer som hindrer deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet. Det taper samfunnet og den enkelte på. Antall saker om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har økt de siste årene. Vi vil sørge for at flere får den hjelpen de trenger. Derfor foreslår vi å øke antall mangfoldsrådgivere i skolen, som gir råd og veiledning til elever og driver forebyggende arbeid. Vi styrker også Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. I tillegg styrker og utvider vi bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Regjeringen lanserte nylig en handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Som et tiltak i planen foreslår vi å bevilge 10 mill. kr i tilskudd til kommuner som jobber aktivt for mangfold og mot rasisme og diskriminering.

Vi ønsker et samfunn der alle stiller på lik linje og opplever samme mulighet til å bidra i samfunnet og være en del av fellesskapet. I 2024 går vi inn i tredje år på rad med høye ankomsttall og stort bosettingsbehov. Det vil kreve mye av mange. Vi skal fortsette å stille opp og ta vår del av ansvaret. Jeg er trygg på at regjeringens budsjettforslag ruster oss til å håndtere situasjonen på en god måte, og at vi skal få til dette sammen.

Mudassar Kapur (H) [13:33:17]: Det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet, og det krever derfor at integreringstiltak blir prioritert. Det er et mål at flest mulig kan delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet, og det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte og for lokalsamfunnet man bor i. Det er også nødvendig for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber. Høyre har derfor foreslått en integreringspakke i sitt opplegg, det har det vært redegjort for tidligere, og i tillegg er det også andre tiltak som vil bidra til bedre integrering, inkludering og å motarbeide levekårsutfordringer.

Kvinner med minoritetsbakgrunn er i mindre grad i jobb enn menn, særlig flyktningmødre deltar i mindre grad i arbeid. Årsaken til at kvinner står utenfor arbeidslivet er jo selvfølgelig sammensatt, men omsorgsansvar, dårlige språkkunnskaper, lav eller noen ganger ingen utdanning er noen årsaker. Det er derfor viktig med treffsikre tiltak for å få flere i denne gruppen i arbeid. For å komme i arbeid er selvfølgelig gode språkkunnskaper grunnleggende, og derfor har Høyre prioritert mer midler til to ulike norskopplæringstiltak. Det første tiltaket er fleksibel digital lærerstyrt opplæring som har som mål å bedre tilgangen på fleksible tilbud for norskopplæring, der deltakerne kan kombinere opplæring med jobb på dagtid. Høyre foreslår å styrke denne ordningen med 10 mill. kr. Det andre vi vil satse på, er norskopplæringsordningen som tidligere het klippekortordningen. Frivillige organisasjoner, næringslivet, Nav og flere andre som jeg nevnte i replikkvekslingen, er viktige aktører i arbeidet med integrering, og det å ha gode, målrettede tiltak for å få god samhandling mellom disse er også viktig framover.

I noen områder i våre største byer finner vi levekårsutfordringer som er sammensatte, komplekse og ganske annerledes enn i andre deler av landet. Et viktig virkemiddel for å motvirke levekårsutfordringene i storbyområdene er områdesatsinger. Der vil jeg gi honnør til regjeringen for å ha valgt å fortsette satsingen fra forrige regjering, og at man også nå ønsker å utvide til flere byer. I denne sammenheng vil regjeringen møte et konstruktivt Høyre. Jeg håper særlig at vi framover kan følge løpende med på nye samarbeidsformer når man fornyer prosjektene, utfra hvordan samfunnet utvikler seg, og særlig når man skal utvide disse ordningene til andre byer, kan det være lurt å trekke lærdom av f.eks. Oslo eller andre byer som har holdt på med dette lenge.

For Høyre er det viktig å skape et inkluderende og mangfoldig samfunn, og derfor er det viktig med gode integreringstiltak som motvirker levekårsutfordringene. Mye av det som mange partier er innom, tror jeg i sum kan dra utviklingen i riktig retning, men det må skje i tett samarbeid med kommunene.

Så vil jeg bruke bitte litt tid på en litt overraskende reaksjon fra statsråden i replikkvekslingen, da man pekte på en liknende situasjon fra 2015. Statsrådens reaksjon var at det kanskje ikke var helt på sin plass å gjøre den type sammenligning. Men jeg vil si at selvsagt er det viktig å sammenligne slike situasjoner, hvis ikke får vi et ekstremt kortsiktig arbeid med integreringspolitikken framover. Jeg mener at fra det arbeidet som den gang ble gjort med både bosetting og integrering, hvordan man løste budsjettmessige konsekvenser, bevilgninger, hvordan man fant sammen i brede forlik og løsninger både her i salen og på tvers av partigrensene i kommunepolitikken, og den store dugnaden man fikk til både i det offentlige og i det private, er det veldig mye god lærdom å trekke. Jeg synes ikke man trenger å la seg provosere av at noen peker på den type løsninger fra fortiden, i hvert fall når fortiden vi snakker om, er ganske nær. Jeg kan forstå at for denne regjeringen er disse hendelsene veldig spesielle, men hvis man løfter blikket og er mottakelig for innspill fra andre partier, f.eks. dette forliket som Høyre har tatt til orde for, tror jeg at vi helt reelt kan få til en god politikk som vil sørge for at avstanden fra å være nyankommet flyktning til å være en skattebetalende borger, blir kortest mulig.

Anne Kristine Linnestad (H) [13:38:32]: De første ukrainske flyktningene som kom til Norge våren 2022, håpet akkurat som oss at krigen skulle være kortvarig, og at de snart skulle kunne få reise hjem til et fritt Ukraina.

Krigen pågår dessverre fremdeles. De aller færreste har reist tilbake til Ukraina, samtidig som det hver dag kommer nye flyktninger til Norge. Dette krever at vi må klare å få til en rask integrering og inkludering i arbeidslivet, men dessverre ser vi at altfor få har kommet ordentlig i gang med livet i Norge til nå.

En viktig nøkkel til vellykket integrering er å kunne snakke norsk, men må alle sitte i et klasserom for å følge norskundervisning og introduksjonsprogram?

Follo Futura er en arbeids- og inkluderingsbedrift i Ås som er eid av Follo-kommunene. De jobber nå med Ås og Nordre Follo kommuner for å tilby flyktningene som er bosatt i eierkommunene, et skreddersydd arbeidsrettet tilbud der de, sammen med tett og god oppfølging av rådgivere fra Follo Futura, får prøve seg i reelle jobber for på den måten å bli arbeidstakere og bidragsytere som deltar aktivt i lokalsamfunnet raskest mulig. Follo Futura har for øvrig Norges beste resultater når det gjelder å hjelpe dem som av ulike årsaker har falt ut av arbeidslivet, tilbake til aktiv deltakelse.

Når komiteen er på reise, er det ett tema som går igjen, og det er mangel på arbeidskraft. Det gjelder både offentlig og privat virksomhet, og derfor er det ekstra viktig at vi gjør det vi kan for at flyktninger og asylsøkere skal komme ut i jobb eller utdanning raskest mulig. De yrkesfaglige opplæringsprogrammene og opplæringsmateriellet, veiledningstjenester og vurderingssystemer bør tilpasses slik at de imøtekommer mangfoldet av bakgrunner og erfaringer som flyktninger bringer med seg.

Høyre har i sitt alternative budsjett foreslått både en jobbpakke for å få flere i jobb og en integreringspakke med mange tiltak for at flere skal lære seg bedre norsk og få en jobb å gå til. Her vil jeg trekke fram at Høyre satser over 25 mill. kr mer på Jobbsjansen enn regjeringen gjør, noe som betyr 150 flere plasser. Dette vil bidra til at hjemmeværende kvinner som i dag står langt fra arbeidsmarkedet, og som har behov for kvalifisering for å komme i jobb og/eller ordinær utdanning, vil få et individuelt tilpasset program som vil gi flere kvinner en egen inntekt.

Vi må ta alle gode krefter i bruk for at flest mulig skal få et godt liv i Norge, med en fast jobb de trives i, og en god bolig for seg og familien sin.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:41:37]: En av vår tids store frihets- og likestillingskamper foregår i krysningen mellom friheten til å leve eget liv på forskjellig måte og det sosiale og kulturelle presset som mange står overfor når de skal velge hvordan de vil leve sitt liv. Negativ sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold har ingen plass i vårt samfunn. Når individene krenkes, krenkes også samfunnet. Da skal fellesskapet og samfunnet reagere. Alle skal ha frihet til å være seg selv, til å delta og til å bryte dersom de opplever begrensninger i sin frihet.

Kampen mot negativ sosial kontroll har mange likhetstrekk med kampen arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen har kjempet tidligere. Det er kampen for frihet til å velge hvem man er, til å elske den man vil, til å bli det man ønsker, og til å kunne delta og bidra.

Det å bekjempe negativ sosial kontroll og æresvold er et av regjeringens og Arbeiderpartiets viktigste mål i integreringspolitikken, og nå styrker vi viktige områder knyttet til æresvold og negativ sosial kontroll. For de unge styrker vi antallet mangfoldsrådgivere i skolen med seks nye stillinger. Vi styrker Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og vi styrker bo- og støttetilbudet for personer utsatt for negativ sosial kontroll. Og for dem som utsettes for ufrivillig opphold i utlandet, setter vi i gang en pilot med et nytt tilbud.

Regjeringen skal utarbeide en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold etter at gjeldende plan utløper i 2024. En ny handlingsplan er et viktig verktøy for å videreutvikle innsatsen mot negativ sosial kontroll og sikre at tematikken er høyt på dagsordenen, og at den prioriteres på tvers av sektorer.

Den forrige regjeringen satte ned et lovutvalg om negativ sosial kontroll. Lovutvalget utreder de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalget skal bl.a. avklare hvorvidt gjeldende regelverk gir et tilstrekkelig godt rettsvern for utsatte, eller om det er behov for å endre eller ytterligere regulere. Dette er bra, men Arbeiderpartiet ønsket at dette lovutvalget skulle utrede mer og ba derfor utvalget i tillegg fremme forslag om endringer i straffeloven for familievold og for grov familievold, slik at disse er bedre tilpasset særtrekk ved æresvoldssaker, og sikre at det totale kontrollregimet offeret har blitt utsatt for, kan tillegges vekt i vurderingen av straffespørsmålet. Videre skal utvalget vurdere om tvangsekteskap og æreskontroll på tvers av landegrenser under gitte omstendigheter skal kunne anses som organisert kriminalitet og/eller menneskehandel. Når dette utvalget er ferdig, har vi flere verktøy i verktøykassen.

Lene Vågslid (A) [13:44:44]: Mange har i sine innlegg vore inne på at me er i ein ekstraordinær situasjon – 68 000 flyktningar til Noreg frå Ukraina på to år. Enkelte har samanlikna det med Syria og situasjonen i Noreg i 2015. I 2015 kom det 31 150 asylsøkjarar til Noreg. No har det kome 68 000 på to år, innan ei ordning for kollektiv beskyttelse som eg er glad for at det er brei einigheit om at me skal ha. Situasjonen er slik sett ikkje samanliknbar.

Eg merka meg òg i finansdebatten at Høgre gjorde eit stort poeng ut av budsjettekniske spørsmål. Eg meiner at i den tida me er i, der me har krig i nærområda i Europa, og der me skal ta imot flyktningar frå Ukraina, skulle det berre mangle at me ikkje både gjorde det og òg justerte det i dei nødvendige budsjetta. Eg opplever at både justisministeren og arbeids- og inkluderingsministeren har vore tydelege på det i dag.

Men som eg starta innlegget mitt med, er eg glad for at dei tiltaka me har innført dei siste to åra, famnar breitt i Stortinget, og at dei tiltaka regjeringa kjem med no for at me kan handtere dei som kjem på ein god måte, ser ut til å ha god støtte i Stortinget.

Eg vil òg bruke anledninga til å takke komiteen for godt samarbeid i året som snart er gått, og takke komitéråd og komitésekretariatet for at me i det heile teke kan stå her og debattere. Så vil eg ynskje alle saman god jul!

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:47:02] (ordfører for saken): Jeg vil vise til Prop. 15 S for 2023–2024, der det er gjort rede for flere endringsbehov for statsbudsjettet for 2023, herunder Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV viser i innstillingen til budsjettenigheten mellom disse partiene i nysalderingen, og vi er enige om å øke tilskuddet til Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Caritas, Redd Barna og Frivillighet Norge til arbeidet deres på integreringsfeltet. Vi foreslår derfor å øke kapittel 671 post 71 med 5 mill. kr, og vi viser for øvrig til inndekningen i finanskomiteens innstilling til Prop. 30 S for 2023–2024.

Willfred Nordlund (Sp) [13:49:50] (komiteens leder): Folk er med rette bekymret for seg og sine, bedriftene våre er urolige og de ansatte likeså.

Økonomisk vekst i næringslivet er avgjørende for velferden vår. Tilgang på trygge, gode arbeidsplasser i hele landet er viktig for denne regjeringen, og i nord i særdeleshet. Arbeidsledigheten er historisk lav, og aldri har flere vært i jobb. Det må vi søke å få til i fortsettelsen også. Vi må jobbe hardere for de riktige reguleringene og for mulighetene for at flere av dem som kan litt eller mye, kommer seg i arbeid. Det er en egenverdi som ikke bare kan måles i kroner for den enkelte.

Den økonomiske politikken må bidra til å stabilisere økonomien. Norges Bank har hevet renten til et nivå som merkes. Det rammer dem med minst og privat næringsliv mest. Da må vi prioritere så renten ikke går unødig oppover. Alternativet er dårlig for folk og dårlig for norsk næringsliv.

At det oppleves krevende med endringer i rammebetingelsene, er likevel ikke vanskelig å forstå. Vi skal ha et mangfoldig privat næringsliv og sikre folks inntekter og arbeidsplasser. Det krever at vi har styring på økonomien og driver sosial og geografisk utjevning. Vi har og skal ha en aktiv nærings-, kompetanse- og utdanningspolitikk som utnytter de ulike mulighetene i hele landet og sikrer velferdsstaten framover.

Norske bedrifter investerer mer enn noen gang. Det er viktig at vi holder fram med en aktiv næringslivspolitikk som gir næringslivet verktøy for vekst og utvikling. Samtidig øker fastlandseksporten voldsomt under denne regjeringen.

Grønt industriløft er et godt eksempel som kan gi stor verdiskaping og velferd for framtiden. Gjennom lagspill med næringslivet vil denne regjeringen løfte industrien og legge rammer for utvikling av lønnsomme og attraktive distriktsarbeidsplasser. Vi mobiliserer mye privat kapital ved å drive aktiv næringspolitikk og styrke ulike ordninger for næringslivet. Det handler ikke om at staten skal overta selskaper.

Med nysalderingen og statsbudsjettforslaget, siden vi diskuterer begge under ett, styrker vi ordningene for næringslivet med over 15 mrd. kr – til Siva, Innovasjon Norge, Investinor, Bionova, Nysnø og Eksportfinansiering Norge, for å nevne noen ordninger som næringslivet roper etter mer penger til. Budsjettforliket har ytterligere styrket dette, samtidig som vi har redusert skatte- og avgiftstrykket med 4,5 mrd. kr.

Næringslivet kan ikke få både mye lavere skatter og sterkere insentivordninger. Vi har hørt på dem som har ønsket seg mye kraftigere ordninger for omstilling, slik at våre eksportbedrifter kan styrke sin posisjon i markeder som stadig etterspør varer med lavere karbonavtrykk.

Innstillingen framviser for dårlig de ulike politiske prioriteringene, og man må lete i sammenligningstabellene for å se hvordan flere av opposisjonspartiene prioriterer. Der framkommer det at vi ikke snakker om noen samlet opposisjon, selv om inntrykket i media kan være annerledes. Det er derfor her i debatten disse forskjellene kunne ha kommet tydelig fram.

Høyre kutter kraftig i distriktsrettet næringsliv i ulike tiltak både innenfor næringskomiteens budsjettområde og innenfor andre. Samlet øker det skatte- og avgiftstrykket for distriktsrettet næringsliv med 5,5 mrd. kr. Man reduserer norsk landbruks og matproduksjons inntektsmuligheter. Man øker avgiftene som også ville rammet det ordinære næringslivet, om de kjører gravemaskin eller kjører bil. Man kutter i gratis ferge, som sparer norsk næringsliv for over 390 mill. kr i året. Det er en politikk Senterpartiet ikke er enig i, og heller ikke budsjettpartnerne.

Videre er det stor forskjell mellom opposisjonspartienes prioriteringer og kuttforslag. Høyre ønsker f.eks. alltid at vi skal snakke om gründerbedrifter, men kutter samtidig i Innovasjon Norges ordning med nesten 100 mill. kr til dette. I nettolønnsordningen – som denne regjeringen helt riktig har valgt, og som er viktig for å sikre norsk maritim konkurransekraft framover – øker Fremskrittspartiet, mens Høyre kutter.

Venstre går målrettet til angrep på norsk næringsliv og eksport ved f.eks. å legge på moms på strøm. Fremskrittspartiets motstand mot strategiske satsinger som Høyre er for, framkommer tydelig i sammenstillingstabellene, men nevnes ikke med et eneste ord.

Historien om Norge er en historie om spredt bosetting, store spredte naturressurser, om det er vann, mineraler eller matjord, om folk som så muligheter, og om storsamfunnet som bygde hele landet. Skal vi ta denne suksesshistorien inn i framtiden, krever det at det bor folk lokalt. Alternativet er dårlig. Å legge til rette for bosetting med grunnleggende tjenester i hele landet koster relativt lite, men sikrer et godt liv, enorm verdiskaping og spredt bosetting. Dette budsjettforliket bidrar til det.

Anniken Huitfeldt (A) [13:55:11]: Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har lagt fram et rettferdig, omfordelende og klimaambisiøst budsjett. Sammen med vår gode budsjettpartner SV har vi blitt enige om et budsjett som skal sikre viktige velferdstjenester, og som fortsatt skal ta oss trygt gjennom urolige tider, med en ansvarlig økonomisk politikk som sikrer folks arbeidsplasser og sikrer lommeboka til folk.

Det er nå mange som har det tøft i landet vårt. Det må vi ta på alvor, og vi skal stille opp for dem som trenger det. Vi har den høyeste inflasjonen siden jappetiden, og både bedrifter og privatpersoner merker dette på kroppen. Derfor er det ekstra viktig å prioritere trygghet, få ned prisveksten og sikre at folk fortsatt skal ha en jobb å gå til. Samtidig er det viktig at vi, selv om vi er midt i mørke desember, ikke mister helt gangsynet på hva som egentlig er stoda i norsk næringsliv i dag. Vi har lav arbeidsløshet, og det er rekordmange som er i jobb. 120 000 mennesker har kommet i jobb på denne regjeringas vakt, og vi har rekordinvesteringer i fastlandsbedriftene våre. Vi har også tatt inn over oss at vi har lønnsomme sektorer som olje og gass, hvis vi ser det utenfor. Sjømateksporten når også nye høyder, og det er viktig for meg å presisere dette, all den tid opposisjonen bruker mye tid på å svartmale tingenes tilstand med selektive henvisninger til bedriftsundersøkelser.

Samtidig må vi omstille samfunnet vårt til et lavutslippssamfunn, noe som krever store investeringer, og her må vi spille på lag med bedriftene. Mange bedrifter trenger drahjelp for å klare overgangen inn i det grønne skiftet, og det gir vi dem med dette budsjettet. Dette budsjettet har derfor en veldig tydelig grønn industriprofil, og vi har en storsatsing på grønn industrifinansiering. Det er en naturlig oppfølging av det grønne industriløftet. Slik vil vi sikre støtte til prosjekter med stor verdiskaping og stort eksportpotensial basert på omstilling og bærekraft. Vi sikrer nå 20 mrd. kr i en grønn omstillingspakke for næringslivet i dette budsjettet. Dette er en massiv styrking av kapitalvirkemidlene som trengs for å lykkes med den grønne omstillingen.

Jeg merker meg at det er stor uenighet i opposisjonen om hvilken rolle staten skal ta for at vi skal få til en grønn omstilling. Vi har lansert eksportreformen Hele Norge eksporterer, og i løpet av de neste sju årene skal vi øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. Dette har vi klokkertro på at bedriftene faktisk skal klare, men også her må vi spille på lag med bedriftene, slik at vi kan nå dette ambisiøse målet. Virkemidler for eksportfremme er en veldig viktig del av det å ha en aktiv næringspolitikk. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet vil kutte over 100 mill. kr på eksportfremmetiltak, noe jeg mener er ganske så oppsiktsvekkende. Dette handler ikke bare om økt eksport for eksportens egen skyld, men også om at vi forbereder oss på framtidas næringsliv og hva vi trenger å leve av etter oljen. Vi er også godt i gang med klimapartnerskap med næringslivet. For Arbeiderpartiet er det en selvfølge at vi setter oss klare mål sammen med næringslivet for å klare den grønne omstillingen.

Den høye prisstigningen på mat og drikke understreker også hvor viktig det er med fungerende konkurranse i dagligvaremarkedet. Her har vi nå heldigvis en næringsminister som tar styring og har iverksatt svært mange tiltak, og i dag har han altså lansert enda flere. Dette er så viktig, for mangel på konkurranse kan føre til både høyere priser og dårligere utvalg for forbrukerne. Jeg registrerer at opposisjonen også er veldig utålmodig på dette området, men det var ikke så mye som skjedde de åtte årene de selv satt med ansvaret.

Vi vet at vi må skape verdier for å kunne dele dem. Etter hvert som vi blir stadig flere eldre, kommer helsetjenesten og pensjonssystemet under større press enn det vi har sett fram til nå. Dette er bakteppet vi må forholde oss til i regjering, og derfor fører vi en aktiv næringspolitikk for å få fart på omstillingen og verdiskapingen. Dette til forskjell fra opposisjonspartiene, som etter min mening spriker i alle retninger i næringspolitikken. Det eneste de ser ut til å enes om, er skattelette til dem som tjener aller mest. Dette kommer aldri til å være Arbeiderpartiets politikk.

Med dette budsjettet legger vi grunnlaget for trygge arbeidsplasser over hele landet og sikrer forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for bedriftene våre.

Linda Hofstad Helleland (H) [14:00:21]: Høyre vil prioritere å ta fatt på de viktigste utfordringene Norge står overfor. En av dem er å legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar til nye, lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet vårt. Flere må få den kompetansen de trenger for å delta i arbeidslivet, og trykket for å nå klimamålene våre må holdes oppe.

Høyre prioriterer i dette budsjettet forutsigbare og gode rammevilkår og et skattesystem som skal stimulere til levedyktige bedrifter, arbeidsplasser og norsk privat eierskap. Derfor foreslår Høyre å fjerne hele den økningen i arbeidsgiveravgiften som skulle være midlertidig, og at verdsettelsesrabatten i formuesskatten på aksjer og driftsmidler økes. Vi er bekymret for den midlertidige økningen av arbeidsgiveravgiften, som rammer alle bedrifter uavhengig av om virksomheten går med overskudd eller underskudd. Vi frykter at den ikke bidrar til å gjenopprette den forutsigbarheten som bedriftene trenger, og at det i realiteten er en skatt på kompetanse. Vi reduserer også det samlede skattetrykket for bedrifter og norsk privat eierskap. Det er viktig for at kapital kan gå til å skape arbeidsplasser, utvikle bedriftene videre og få fart på den grønne omstillingen.

Mange bedrifter og virksomheter opplever mangel på kompetanse. Høyre prioriterer derfor investering i forskning og utvikling. Det er nødvendig for at man skal legge til rette for et næringsliv som trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene Norge står overfor. I vårt alternative budsjett styrker vi næringsrettet forskning. Vi styrker også samarbeidet mellom offentlige og private. For at man skal lykkes med den grønne og digitale omstillingen Norge må gjennom, er det avgjørende at vi sikrer næringslivet ressurser til forskning, innovasjon og utvikling.

Høyre er også opptatt av alle dem som står utenfor arbeidslivet. Vi ønsker en kraftfull politikk for at flere kommer seg i jobb. Under regjeringen Solberg leverte vi en sterk vekst i bevilgninger til høyere utdanning og forskning. Det fortsetter Høyre å gjøre også i opposisjon. Det er avgjørende for Norges fremtid at vi satser på kunnskap og kompetanse for å håndtere de utfordringene vi står overfor, og bidrar til å styrke verdiskaping og trygghet for fremtidig velferd.

Høyre vil understreke at det er bred politisk enighet om viktigheten av å bevare norsk landbruk, ivareta forsyningssikkerhet og sikre bøndenes inntekter, men at det ikke er gitt at alle dagens markedsreguleringer er nødvendige for å ivareta de målene. Av hensynet til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er det viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Samtidig er det bekymringsfullt at man ikke tar inn over seg at norsk landbruk i større grad må tilpasse seg endrede forbruksvaner og endrede markedsforhold i fremtiden, og at flere partier ikke i større grad legger til rette for at dette skal være en næring som leverer det forbrukerne etterspør, i et stadig mer krevende internasjonalt marked.

Høyre vil også sikre gode og forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringen. Det gjør vi ved å legge til rette for at Norge skal øke bærekraftig produksjon av sjømat, bidra til å nå våre bærekraftsmål og etablere mange flere arbeidsplasser i havbruksnæringen. Sjømatnæringen er en av Norges aller viktigste kyst- og distriktsnæringer. Den er blant de viktigste fremtidsnæringene våre og vil skape lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Det er få næringer som vokser mer enn sjømatnæringen, og potensialet for ytterligere vekst er svært stort.

Det aller viktigste vi kan gjøre i næringspolitikken, er å sikre stabilitet og forutsigbarhet for bedriftene og å holde skatte- og avgiftsnivået nede, sånn at man kan være internasjonalt konkurransedyktig.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Sivert Bjørnstad (FrP) [14:10:51]: Politikk handler om å prioritere, også i Norge, selv om diskusjonene her er helt annerledes enn i de fleste andre sammenlignbare land. I Norge handler veldig mye av debatten om hvor mye vi skal øke en post eller et kapittel. I utlandet er det stort sett hvor mye man skal kutte.

Fremskrittspartiet gjør noen reelle prioriteringer i vårt alternativ, både i den innstillingen vi behandler i dag, og også i de andre innstillingene. Vår viktigste satsing i denne innstillingen er at vi bevilger drøyt 600 mill. kr til tilskuddsordningen for sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen. De norske sjøfolkene, et eller annet sted mellom 15 000 og 20 000, er ryggraden i den norske maritime næringen. Det er en av få næringer som er en fullverdig klynge. Vi har stort sett all kompetanse vi trenger i Norge knyttet til den maritime næringen. Det er det viktig å ta vare på, og det er viktig å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk.

Dette er det ikke bare Fremskrittspartiet som mener. Det mener også LO. Det mener NHO, Rederiforbundet og andre. Det mente også Arbeiderpartiet og Senterpartiet da de satt i opposisjon, før de kom i regjering i 2021. Nå legger vi merke til at de beholder taket i ordningen. De inflasjonsjusterer det ikke, og dermed svekker de konkurransekraften til norske sjøfolk. Det synes vi er synd.

Vi registrerer også at SV, som tidligere har hatt forslag om det samme, igjen har glemt det i forhandlingene med regjeringspartiene og ikke fått på plass en styrking av konkurransekraften til norske sjøfolk.

Vi fremmer også i finansinnstillingen et forslag om å stille i bero de sakene som gjelder at brønnbåtnæringen blir kastet ut av rederiskatteordningen. Det setter mange hundre norske sjøfolk i fare. Hvis disse rederiene flagger ut, betyr det ikke bare at mange hundre mister jobben, men det betyr også at norske verft vil få færre oppdrag. Det er sånn i den næringen at alt påvirker alt.

Den andre store satsingen vi gjør på dette feltet, er på mineralnæringen. Det er en svært viktig framtidsnæring som vil være viktig i generasjoner framover, og det er viktig med økt kartlegging. Derfor prioriterer vi 20 mill. kr ekstra til NGU for å få fart på kartlegginger. Men vi må også få fart på utvinningen. Det tar for lang tid. Søknadsprosessene, konsesjonsprosessene tar ofte tiår. Heldigvis foregår det et arbeid ikke bare i regjeringen, men også i EU med Critical Raw Materials Act, som kanskje kan hjelpe oss framover. Vi håper i hvert fall det.

Vi gjør også noen kutt for å få til dette. Vi reduserer overføringene til landbruket med 2 mrd. kr. Ingen har hatt en så eventyrlig vekst i budsjettene som landbruket de siste årene. Til tross for at regjeringen på inn og utpust forteller om hvor trange budsjettene er, har overføringene til jordbruket på kun få år økt fra ca. 17 mrd. kr til ca. 27 mrd. kr neste år. Det er ikke bærekraftig, og man trenger et nytt og bedre system for hvordan dette skal foregå i framtiden. Man kan begynne med prinsippet om tilbud og etterspørsel. Det bør være en god start.

Vi prioriterer heller ikke bevilgninger til eksportfremmende tiltak, som representanten Huitfeldt var inne på. Det er sikkert både fint og flott i seg selv, men vi mener det er bedre å la næringslivet beholde mer av sin egenkapital for eventuelt selv å prioritere dette til eksportfremme eller bruke kapitalen på andre investeringer.

Vår oppgave som næringskomité bør være å legge best mulig til rette for næringslivet vårt. Det er i og for seg ikke noe mål i seg selv, men det er viktig for å bake den økonomiske kaken større. Går næringslivet godt, går AS Norge godt, og vi som er politikere, kan øke bevilgningene til mer eller mindre gode formål. Jeg er ganske trygg på at helheten i vårt alternative budsjett er det som er best for norsk næringsliv, og det som legger mest til rette for vekst i årene som kommer.

Så vil jeg varsle at vi kommer til å støtte forslagene nr. 1–3.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:15:48]: Det er ei soleklar utfordring som bør prege all næringspolitikk til alle partia, og det er grøn omstilling. Alle våre verkemiddel, alle våre støtteordningar, all vår reguleringsiver må handle om å hjelpe norsk næringsliv over den store kneika. Klarer vi ikkje det tidsnok, kan det få katastrofale konsekvensar for generasjonane etter oss. Det vil setje grunnlaget for heile det norske samfunnet i spel. Det handlar om miljø, om sikkerheit, og så handlar det om folk, for dei vala vi gjer eller ikkje gjer, vil påverke folk og arbeidsplassar. Difor må all grøn omstilling alltid bli følgd av sosial rettferd og sikring av arbeidsplassar. Det er ansvarleg politikk og økonomi, for miljø, folk og arbeidsplassar.

Dette har vore det overordna utgangspunktet for SV sitt alternative statsbudsjett. Her vil den ivrige lesaren nettopp sjå at alle våre miljøsatsingar og tiltak samtidig også fører til sikring av arbeidsplassar og reduserte sosiale forskjellar. For SV er rettferdig grønt skifte den einaste måten vi kan skape oppslutning om store grøne satsingar på, og samtidig ha ei omstilling som er på folk sine premissar.

Når det gjeld forliket, vil eg takke regjeringspartia for eit godt samarbeid, ei heftig forhandling, men vi landa ein veldig god avtale. Det er eit omfattande forlik. Vi etablerer for første gong ein eigen grøn investeringsbank som vi har gitt namnet Grøn industrifinansiering, under Eksfin. Ordninga får ein startkapital på 5 mrd. kr. Det som er spesielt med denne ordninga, er at ho kan brukast i grøne industriprosjekt i tidleg fase, som vi veit er avgjerande for å realisere ny industri, både batteri, sol, hydrogen og andre, men også omstilling av eksisterande industriproduksjon i retning av nullutslepp.

I tillegg har vi fått på plass ei omfattande satsing som gjeld punktutslepp – 1,5 mrd. kr til tiltak for å kutte utsleppa frå våre største industriprosjekt. Det styrkjer konkurransekrafta til norsk industri, samtidig som det bringar oss nærmare våre klimaforpliktingar og tar vare på industriarbeidsplassar.

Til saman har dette forliket ei satsing på klima, miljø og natur – på omstilling av natur, for å seie det slik – på 10 mrd. kr. Plutseleg har dette budsjettet fått ein veldig, veldig klar grønfarge med SVs forlik med regjeringa.

Vi har fått på plass gode og store, viktige satsingar, men det er eit stort «men» i dette. Det er at dei store investeringane i Noreg framleis går til olje og gass i næringspolitikken, og midt i ei tid der alle andre strammar inn gjennom auka renter, ser vi at det aldri har vore forventa å bli investert meir i olje og gass som neste år. 240 mrd. kr er det no justert opp til, og alle som er einig i at vi står i ei klimakrise, bør også skjøne at vi ikkje kan fortsetje å tildele stadig nye leitelisensar til olje og gass som om det ikkje er ei miljøkrise. Det er totalt uansvarleg å leggje opp til ein slik politikk.

Vi kan ikkje ha ein aktiv grøn næringspolitikk for alt bortsett frå den desidert største delen av norsk næringsliv. Vi må få den aktive næringspolitikken også inn der. Det er ansvarleg politikk i ei klimakrise å kanalisere kapasiteten som i dag er i olje og gass, over til grøn industri og næring. Vi må fylle ordrebøkene til leverandørindustrien med grøne prosjekt. Vi må bruke kompetansen til dagens oljeindustriarbeidarar på nye grøne industrieventyr. Det er ansvarleg politikk overfor alle dei 150 000 menneska som jobbar i denne næringa, og det er ansvarleg politikk i ei tid med klimakrise og dyrtid.

Når SV er fornøgd med forliket og satsinga, er det fordi at alle dei tinga som vi fekk på plass, dei store satsingane, er heilt nødvendige i den grøne omstillinga, men på same måte som den store elefanten i rommet i Dubai var olje og gass, kjem dette til å bli den store elefanten i rommet også det neste året i samarbeidet med regjeringa.

Til slutt vil eg seie at vi i SV er veldig fornøgde med å få overgang til prosenttoll på potet, og eg vil sitere ein kjend song frå Nord-Noreg, som går slik:

«Men fesk og potedes Kan ikkje etes uten potedes falleri og ra»

Geir Jørgensen (R) [14:21:11]: Vi er inne i den tredje budsjettdebatten av en fireårig regjeringserklæring. Innledningsvis vil jeg si at vi i Rødt som kommer nordfra, er et tålmodig folk, men hvor har det blitt av fiskeripolitikken i de årene som har gått, og hvor har det blitt av de varslede landbrukspolitiske grepene – plan om økt selvforsyning og opptrappingsplanen for inntektene? Vi diskuterer i år tre av en regjeringsplattform som skal vare i fire år, og vi har en regjering som i større og større grad opererer som en borgerlig sentrumsregjering, som søker flertall fra enkeltsak til enkeltsak i Stortinget, uten at vi har fått det linjeskiftet som brorparten av velgerne som stemte fram en annen regjering, ønsket. Derfor har vi i Rødt lagt fram et radikalt og godt budsjett som vi dessverre ikke kommer til å få flertall for, men vi er opptatt av at Norge fremdeles er det dårligste landet i Europa på selvforsyning.

Vi setter av midler til å ta mer av matjorda vår i bruk – 50 mill. kr setter vi av til å sette i stand dyrket mark i Nord-Norge, hvor det er et enormt potensial. Vi dobler tilskuddssatsen til drenering av jord, som kan sikre bedre og mer effektiv bruk av matjord, gjøre jordbruket mindre sårbart ved ekstremvær og kutte klimagassutslippene.

Skal vi nå målet om 50 pst. selvforsyning, korrigert for importert fôrråvare, slik som Stortinget har bestemt, må det tas sterkere grep enn det budsjettforliket regjeringen har lagt fram. Vi må komme i inngrep med den store importen av fôrråvarer, og i vårt budsjett svekker vi derfor nedskrivingsordningen for korn, en ordning som gjør at vi i større og større grad får problemer med å nå selvforsyningsmålet. For at det ikke skal slå dårlig ut for de områdene i landet der det ikke er så mye annet å gjøre enn å dyrke eget grovfôr, øker vi distriktstilskuddet for melkebruk i Nord-Norge og på Vestlandet, og vi innfører en tilskuddsordning for nødvendig bruk av kraftfôr på fôrseddelen.

Samtidig importerer vi altfor mye soya, så vi legger i vårt budsjett fram en tollavgift og et prisutjevningsbeløp på soyamel på 10 øre/kg. Disse inntektene bruker vi til å styrke det landbruket som vi i Norge har best forutsetninger for å drive med, nemlig dyr på utmarksbeite.

For fiskeriene forventer vi at kvotemeldingen, som vi endelig har fått både dato og et sted for, skal tilgodese kystflåten. Situasjonen langs kysten er nå sånn at et av de viktigste flåteleddene vi har, altså gruppen mellom 11 og 21 meter, i all hovedsak er strukturert bort. Det har noe å si for demografien langsmed kysten, for disse båtene er store nok til å drive helårsdrift, men er samtidig små nok til å høre til på et sted og ha tilknytning til kysten og eget hjemsted. Dette er vi nødt til å få tilbake. Vi begynner i det små med å sette av 40 mill. kr – om ikke annet for å vise vilje til å få tilbake dette flåteleddet, som vi nå har mistet i den fiskeripolitikken som har vært ført, og som Riksrevisjonen med rette har kritisert på det groveste.

Til industrien: Vi er enig med regjeringen i bruk av ordene «aktiv industripolitikk», men denne kan utføres på så mange måter. Hvis en aktiv industripolitikk skal være å åpne felleskassa for globale kapitalister, som senere viser at de ikke leverer det de har lovet, er vi ikke med på det. Vi setter av 300 mill. kr til bl.a. Grønn plattform, 75 mill. kr til miljøteknologiordningen og en rekke andre gode tiltak for industrien. Vi må altså eie dette selv.

Med det tar jeg opp forslaget Rødt har alene, og forslagene vi har sammen med andre.

Alfred Jens Bjørlo (V) [14:26:27]: Norsk næringsliv og dermed heile det norske samfunnet skal gjennom nokre enorme omstillingar og endringar i åra framover. Den eine delen av det handlar om det representanten Knag Fylkesnes snakka om, nemleg at vi faktisk no må begynne å snakke høgt om at vi om ikkje veldig mange år skal slutte med olje og gass, både i Noreg og i verda. Vi skal over til ein norsk økonomi som om nokre år fram i tid må klare seg utan dei enorme petroleumsinntektene som har vore drivande for økonomien vår fram til no. Dette er noko som dei store partia på begge sider, Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet, framleis ikkje synest det er heilt komfortabelt å snakke om. Venstre kjem til å snakke om det, og vi veit alle det er den vegen det går.

Det handlar sjølvsagt om å ta den fantastiske kompetansen vi har i petroleumsnæringa, over i andre næringar, omstille energisystema våre, kraftig utbygging av fornybar energi, nye energiformer osv., men det handlar også om ei total omlegging av tenkinga rundt den andre næringspolitikken i Noreg. Det å få fram eit mangfald av nye bedrifter og nye næringar som kan vekse raskt, gje store eksportinntekter til Noreg og ta over mest mogleg av den verdiskapinga som i dag ligg i petroleumsnæringa, blir enormt viktig.

Det handlar den nye næringspolitikken om. Det handlar om å ha eit skatteregime som gjer Noreg til eit konkurransedyktig land for desse bedriftene og desse etableringane. Difor er ein meir næringsvenleg og nyskapingsvenleg skattepolitikk ei hovudprioritering i Venstre sitt alternative statsbudsjett. Vi føreslår å ta vekk heile den ekstra arbeidsgjevaravgifta på løn over 850 000 kr. Vi føreslår å redusere dei særnorske skattane for norske private bedriftseigarar, som blir stadig meir problematisk med eit fleirtal på Stortinget som no har skrudd desse skattane kraftig opp. Vi føreslår også andre skattegrep som gjer det enklare å byggje nye bedrifter.

I tillegg er det ein del andre prioriteringar i Venstre sitt statsbudsjett som også er inne i denne meir nyskapande retninga for framtidas næringsliv. Vi føreslår å styrkje næringsretta forsking på område utanfor petroleum. Vi vil ta vare på dei regionale forskingsfonda. Vi vil styrkje katapultordninga, som handlar om felles testfasilitetar for småbedrifter, nystarta bedrifter i mange næringar, eksempelvis i helsenæringa som er ei av dei store næringane vi skal leve av i framtida. Vi vil styrkje miljøteknologiordninga, og vi vil styrkje Grøn plattform, i tillegg til at vi vil gjere tydelege prioriteringar som vi veit er viktige for mangfaldet av distriktsnæringslivet, slik som ei kraftig satsing på å styrkje opprustinga av fylkesvegnettet over heile landet og meir pengar til å byggje ut breiband og fiber i Distrikts-Noreg. Denne profilen er ein næringsprofil for framtida, som eg er stolt av at Venstre har fått til i vårt alternative statsbudsjett.

Så er det snart jul, og eg har lyst til å nytte høvet til å seie at vi i mange tilfelle er ute og kritiserer regjeringa og næringsministeren for det som ikkje er godt nok, og det er nok ein viss fare for at vi vil halde fram med det i det nye året, men eg har lyst til å trekkje fram to område som eg er glad for at næringsministeren er med og set sterkt på dagsordenen. Det eine er den varsla stortingsmeldinga om gründerpolitikk. Det er eit godt initiativ, eit etterlengta initiativ og eit område som kanskje vil få fram ein del politiske forskjellar. Eg trur likevel det er viktig for det nye vi skal gjere i Noreg no, at vi får den meldinga om gründerpolitikk til Stortinget.

Det andre er at eg opplever at næringsministeren brukar mykje tid og er aktiv med å jobbe opp mot EU for at vi skal vere kopla på når toget går på ulike område, i dette stadig meir haltande utanforskapet vi står i, der vi ikkje sit rundt bordet når avgjerdene blir tekne. Vi har ein såkalla distriktsminister som seier at hans hovudfiende nummer éin i distriktspolitikken er EU. Det er eit krevjande utgangspunkt, ikkje minst for eit distriktsnæringsliv som er veldig avhengig av EU. Difor er eg veldig glad for at næringsministeren er så på ballen og på hogget for å gjere det beste ut av den situasjonen som er. Så alt er ikkje heilsvart. Det må vi kunne slå fast.

Rasmus Hansson (MDG) [14:31:45]: Det er mange som er trøtte av å høre MDG snakke om utfasing av olje, men for noen dager siden begynte også klimatoppmøtet for første gang å ta ordet «utfasing» i sin munn, etter 27 mislykkede forsøk. De sa det fordi det er nødvendig for å få utslippene ned, og de sa det også fordi det er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet.

Kontroll over framtidens grønne markeder er nå blitt et sentralt strategisk mål for de største aktørene i den internasjonale kampen om de globale markedene. Mens verden har sittet temmelig sløvt og sett på, har Kina, med enorme ulovlige subsidier, kapret markeder for miljøteknologi i veldig stor grad. Men nå går USA og EU til motangrep med grovt kaliber. Dette nye grønne subsidiekappløpet ser ikke noe pent ut sett gjennom WTO-briller, men det er virkeligheten.

Straks kommer vi til å få høre næringsministeren ramse opp i rasende fart alle de nye grønne virkemidlene som skal løfte fram det grønne næringslivet, og det er bra virkemidler. Men Freyrs batterisatsing i Mo i Rana blir slukt av USAs IRA. Norsk solindustri – med Rec Solar, Norwegian Crystals og NorSun – er i ferd med å klappe sammen. Equinor bremser vindsatsingen og er slett ikke det grønne lokomotivet som vi er blitt lovet. Det kladder stygt i Sørlige Nordsjø II.

Norsk oljesektor, derimot, satte ny investeringsrekord samme dag som det 28. klimatoppmøtet tok i bruk ordet «utfasing». Samtidig skrev Norge i Dubai under en erklæring som forplikter oss til å stoppe direkte offentlig støtte til internasjonale prosjekter i kull, olje og gass. Men i 2023 har Eksportfinans gitt 8 nye milliarder i støtte til internasjonale fossilprosjekter. Den finurlige forklaringen til regjeringen på dette er altså at å støtte ny internasjonal fossil energi er greit allikevel, hvis det ikke er i strid med vertslandenes forpliktelser under Parisavtalen. Men det er en forklaring som ser helt bort fra at summen av landenes Paris-forpliktelser gir oss en global oppvarming på nærmere 2,9 grader, ikke Paris-målets 1,5 grader.

Det grønne skiftet i Norge går tregt fordi næringslivet hører godt. Næringslivet hører at oljeminister Aasland forsikrer at avtalen i Dubai ikke forandrer noen ting for norsk olje- og gassvirksomhet. Næringslivet hører ikke at regjeringen og stortingsflertallet sier: Nå er det grønt næringsliv for alle penga.

Store, norske grønne industrier blir feid av banen fordi andre satser enda mer enn oss. Skal vi komme opp på samme nivå, skal privat kapital tørre å satse grønt i Norge, må det offentlige gå foran med mer risikovilje og større investeringer på et nivå som matcher Kina, USA og EU. Derfor har Miljøpartiet De Grønne foreslått et grep som gjør det, et grep som økonomisk vil løfte den grønne satsingen dit den må, nemlig til oljenivå, altså en grønn investeringsordning, som er diskutert tidligere her i Stortinget, etter modell av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.

Så kan vi drive tautrekking om støtte, skatt, krav og miljøavgifter for å hjelpe fram det grønne næringslivet. Miljøpartiet De Grønne kutter f.eks. hele økningen i arbeidsgiveravgiften og letter dermed skattetrykket på næringslivet betydelig. Men det viktigste hinderet for et grønt skifte i Norge er ikke økonomien. Det viktigste hinderet sitter her, de representantene som fortsatt insisterer på at Norge skal forbli en oljeøkonomi, og de representantene får det de ber om.

Så har pandemi, klima og krig løftet fram et begrep i norsk debatt som lenge var traust og kjedelig, men som nå er påtrengende, nemlig beredskap. Beredskap er ekstra viktig i fiskeriene, i oppdrett og landbruk, for det er næringene som sikrer vår grunnleggende matberedskap. Derfor kommer Miljøpartiet De Grønne med tiltak for å sikre at dette er næringer som forvalter ressursene sine langsiktig og trygt, og hvor det er aller viktigst å sørge for at ressursene er der i morgen – viktigere enn høy avkastning i dag. Og så har vi konkrete grep som å kutte i CO₂-kompensasjonen i fiskeflåten, sånn at ikke fiskeriene bidrar til den største trusselen mot havet, og vi stopper Havbruksfondets perverse subsidiering av kommuner som stiller lave miljøkrav til oppdrett.

Jeg tar opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Statsråd Jan Christian Vestre [14:37:08]: Regjeringens mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Det betyr at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig og ikke gå ut over jordens tåleevne. Vi legger FNs bærekraftsmål til grunn for denne politikken.

Næringspolitikkens oppgave er derfor å legge til rette for at grønne, lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser kan skapes, og at de fortsetter å skape verdier for hele vårt samfunn. Det er hele ideen om å skape og dele: Verdiene skapes, de kan deles, og de kan distribueres i et samfunn med like muligheter, små forskjeller og tillit, og der vi også har rettferdighet på tvers av ulike lag av befolkningen og på tvers av landsdelene. Det er Norge.

Denne regjeringen har klare mål for næringspolitikken som skal bygge opp under at verdiene må skapes før de kan deles, og derfor sier vi at vi skal bidra til å få flere i arbeid i lønnsomme arbeidsplasser. Og det har aldri vært flere i arbeid i Norge enn nå. Det er 130 000 flere på vår vakt. Vi sier videre at vi skal øke investeringene på fastlandet. Det handler om å omstille oss for framtiden. Og det har aldri vært investert mer i fastlandsnæringslivet enn nå. Vi skal videre styrke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030, som en del av en offensiv satsing for å gi Norge flere bein å stå på. Og det har aldri vært eksportert mer fra fastlandsbedriftene våre enn nå. Så skal vi redusere Norges klimagassutslipp med 55 pst. Norge ligger bak skjemaet, men nå er utslippene heldigvis på vei ned.

Vi lever i en tid med krig i Ukraina, med en voldelig konflikt i Midtøsten – det er forferdelige bilder vi ser derfra – og rivalisering mellom USA og Kina. Dette er en ny sikkerhetspolitisk virkelighet som også har betydning for norsk næringsliv.

Vi har klimautfordringene, som er enorme og globale. Vi skal gå fra å være en fossil, lineær, naturødeleggende økonomi til å bli en fornybar, sirkulær og naturpositiv økonomi. Samtidig skal vi bidra til å holde forskjellene nede, beholde tillitssamfunnet og sikre at det finnes lønnsomme og attraktive jobber også i framtiden. Dette er den største omstillingen i Norges historie, og vi skal gjøre det sammen. Det krever en aktiv nærings- og omstillingspolitikk som spiller på lag med alle de fantastiske små, mellomstore og store bedriftene vi har over hele landet vårt, både de etablerte og de nye.

For ett år siden la regjeringen fram et veikart for grønt industriløft. Veikartet har nå ni innsatsområder: havvind, batteri, hydrogen, CO₂-håndtering, prosessindustri, maritim industri, skog- og trenæring og bioøkonomi, manufacturing og solindustri. Av de 100 tiltakene som ble lansert i fjor, er 96 allerede igangsatt. I sommer slo vi til med 50 nye tiltak og foreslo for Stortinget en historisk pakke på 15 mrd. kr i økte kapitalvirkemidler, garantier, lån, egenkapital og tilskudd for å hjelpe næringslivet vårt gjennom omstillingen.

Sammen med vår fremragende budsjettpartner SV, som pusher på, har vi sammen tatt et historisk grep gjennom at det snart skal etableres en helt ny ordning med en ramme på 5 mrd. kr for grønne tidligfaseprosjekter med eksportpotensial og verdiskapingspotensial – grønn industrifinansiering. Jeg vil takke partiet SV og representanten Knag Fylkesnes mfl. for et fremragende samarbeid om dette.

Regjeringen vil gjøre Norge til en grønn global industri- og energigigant fordi vi har naturressurser, vi har den industrielle kompetansen, vi har kunnskapsmiljøene, vi har fremragende forsknings- og utviklingsmiljøer, og vi har også historiske fortrinn. Det er derfor vi legger fram en lang rekke grønne prioriteringer i dette budsjettet – totalt 1 mrd. kr i innovasjonstilskudd til prosjekter av felles europeisk interesse, fordelt over fem år, og 220 mill. kr i en egen gründerpakke. Det etableres nå 6 000 nye bedrifter hver eneste måned. Heia jobbskaperne, sier jeg, og vi skal hjelpe jobbskaperne med å vokse seg store og sterke også internasjonalt.

Vi øker rammen for innovasjonslån med 1 mrd. kr. Vi styrker satsingen på Hele Norge eksporterer, et offentlig-privat samarbeid, med 45 mill. kr, og vi følger opp mineralstrategien med 15 mill. kr for å kartlegge mer og få raskere saksbehandling, «one-stop shop» og mer sirkulære forretningsmodeller. Sammen med SV øker vi bevilgningene til næringsrettet forskning med nesten 90 mill. kr.

Dette er aktiv næringspolitikk. Det er slik vi utløser potensialet for verdiskaping i hele vårt land, og det er slik vi jobber på lag med næringslivet for å sikre at Norge skal være verdens beste land å starte og drive bedrift i.

Statsråd Geir Pollestad [14:55:30]: Me behandlar eit budsjett som er eit trygt og godt budsjett i møte med auka prisar og renter, og me behandlar eit budsjett som er eit trygt og godt budsjett i møte med ei farlegare verd, og òg der verda har vorte ein meir utriveleg stad.

Då eg var finanspolitisk talsperson for Senterpartiet, vart eg alltid litt irritert når folk brukte uttrykket «eit godt budsjett er vorte betre», men når eg ser på landbruksbudsjettet og budsjettavtalen på det feltet, støttar eg dei endringane som er gjorde, og då er det vel slik at ein vert tvinga til den konklusjonen. Eg skal ikkje uttala det, men meininga ligg der. For dette er eit budsjett som sikrar eit landbruk i heile landet, og som styrkjer norsk matproduksjon. Det er viktig av omsyn til beredskapen vår. Det er viktig for verdiskaping, arbeidsplassar og busetjing. Det er viktig for klimapolitikken og miljøpolitikken. Det gjer at dyra får god dyrevelferd, og at folk får trygg mat og opne kulturlandskap.

I går kom det tal som viste at inntektsutviklinga i 2022 var på pluss 22 pst. for jordbruket. Det viser at det me har gjort, og gjorde i 2022, gjennom tilleggsforhandlingar og straumstønad, har hatt betydning. Det har òg hatt betydning at det var gode avlingar og godt vêr i 2022. 2023 har vore eit krevjande år for norske matprodusentar, med tørke og flaum. Desto viktigare er det at me både i nysalderinga og i statsbudsjettet følgjer opp med tiltak for dette.

Men det er utfordringar i landbrukssektoren. Veterinærdekninga må me jobba med. Det vert bygd ned for mykje dyrka mark. Det er for lite rekruttering og nyinvestering i landbruket. Difor er det heilt avgjerande at den store satsinga på landbruksfeltet er ein kraftig auke i jordbruksavtalen. Me har auka overføringane med 54 pst. i løpet av to år. Og ei styrking av tollvernet på fem varegrupper av grønsaker er eit viktig tiltak for å ta ut potensialet for produksjon av meir grønt i Noreg. Nokon prøver å seia at det er for lite, nokon prøver å gjera narr av det, men det er eit viktig grep som Stortinget tek her, for det handlar om verdiskaping og ein styrkt beredskap.

I budsjettavtalen og i budsjettet vert Bionova styrkt. Det er ein viktig reiskap for at utsleppa frå jordbruket kan kuttast. Me har ein offensiv politikk for å styrkja skogbruket, me har politikk for å rydda opp etter Solberg-regjeringa når det gjeld pelsdyroppdrett, og me følgjer opp ein reindriftsavtale på 200 mill. kr.

Det vart sagt tidlegare i dag i debatten, frå Høgres fraksjonsleiar, at det var brei politisk einigheit om å satsa på landbruk. Det stemmer ikkje. Me beheld nok budsjettet på eit av dei områda, der dei politiske skiljelinene i Stortinget er absolutt klarast. Det er betydeleg avstand mellom regjeringspartia og SV på den eine sida og Høgre og Framstegspartiet på den andre. At ein prøver å dekkja over det, endrar ikkje på realitetane. Eg er svært overraska over det Høgre gjer i sitt forslag. Det er altså eit kutt og auka avgifter for landbruket på til saman 2,5 mrd. kr. Det vil svekkja den norske matproduksjonen, og det vil gje norske forbrukarar dyrare mat. Det overraskar meg at Høgre kuttar så kraftig i Bionova. Det overraskar meg at Høgre ikkje respekterer ein inngått jordbruksavtale.

Så me må ikkje la oss lura til å tru at det er brei einigheit om landbrukspolitikken. Det er beinhard kamp om landbrukspolitikken, der regjeringa står saman med SV på den eine sida, og der Høgre og Framstegspartiet er dei som angrip den norske matproduksjonen mest. Det vil ramma moglegheita til å ha eit landbruk i heile landet, og det vil gje dyrare og dårlegare mat til forbrukarane.

I nysalderinga av statsbudsjettet legg me til rette for å styrkja norsk matproduksjon, og det er til glede for både bønder flest og folk flest.

Statsråd Cecilie Myrseth [15:13:31]: Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at vi skal sikre at fellesskapets ressurser i havet skal gi økt aktivitet, større verdiskaping og flere trygge helårsarbeidsplasser langs hele kysten vår. Vi er også opptatt av at vi skal sikre en grønnere skipsfart og sikre gode arbeids- og lønnsbetingelser for fagfolkene, enten de jobber på land eller på havet.

Regjeringen er opptatt av at mer av verdiskapingen fra havbruksnæringen skal bli igjen i lokalsamfunnene langs kysten og igjen skal komme fellesskapet til gode. I budsjettforslaget som regjeringen la fram, ble det foreslått en utbetaling på i alt 1,2 mrd. kr til havbrukskommunene fra Havbruksfondet. Det er utrolig viktig at de kommunene langs kysten som stiller areal til disposisjon, også får mer igjen for det. Det har vært, og er, viktig for denne regjeringen. Dersom miljøsituasjonen tillater det, vil man også kapasitetsjustere dette, noe som gjør at man kan få enda flere inntekter til kommuner og fylkeskommuner. Det må selvfølgelig skje på en bærekraftig og klimavennlig måte.

Selv om det tilhører et annet budsjett, altså transportbudsjettet, som jeg også har et ansvar i, synes jeg det er riktig her å si at regjeringen er opptatt av å styrke satsingen på tiltak for kyst, for fiskerihavner og farleder. Skal man sikre å få til den utviklingen og veksten man vil ha fra havets ressurser, må vi også ha infrastrukturen på plass både på havet, i havnene og på kaiene våre, noe det var full stopp i under den forrige regjeringen.

Regjeringen er også opptatt av at Norge må ha en lederrolle i utforskingen av Polhavet. Vi har en lang og stolt tradisjon som havforskere. Norges forskning, kartlegging og aktivitet i det høye nord handler om å ivareta norske interesser. Derfor foreslår vi fortsatt 10,6 mill. kr til det internasjonale polhavforskningsprogrammet GoNorth i 2024.

Det å ha tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for å sikre en bærekraftig matproduksjon. Det gjelder både til lands og for det som vokser og lever i havet. Derfor har man fra regjeringens side lansert et målrettet samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr som samler både næringsaktører, beslutningstakere og forskningsmiljøer i et blå-grønt utviklingssamarbeid. Det er utrolig viktig, og for regjeringens del er vi opptatt av at alt fôr, både til oppdrettsfisk og husdyr, skal komme fra bærekraftige kilder. I tillegg er det viktig at vi sikrer en bedre fiskehelse og dyrevelferd. Vi skal ha streng kontroll. Derfor er det viktig at også Mattilsynet har blitt styrket på begge disse feltene. Ikke minst er jeg glad for at vi styrker den innsatsen i samarbeid med SV i det som ble framforhandlet her i Stortinget. Det er utrolig viktig, og det har jeg som fiskeri- og havminister tenkt å følge nøye opp framover.

Sammenlignet med andre deler av fiskeflåten er altså kystrekeflåten fremdeles i en særlig krevende situasjon på grunn av de høye drivstoffprisene og ikke minst nedgang i tilgjengelige rekekvoter. Derfor har regjeringen ønsket å videreføre det ekstraordinære tilskuddet til kystrekeflåten som ble innført i 2023.

Helt til slutt har jeg lyst til å si at jeg ser veldig fram til det nye året når det kommer til saker på fiskeri- og havfeltet. På nyåret kommer den evinnelige kvotemeldingen som jeg tror mange har ventet på. Den blir det viktig for regjeringen å få lagt fram. Den kommer 12. januar. I tillegg har vi lansert at vi starter opp arbeidet med en egen melding om havbruk. Jeg ser også fram til å jobbe videre med norske lønns- og arbeidsvilkår på havet og norsk sokkel, som jeg har et håp om at vi skal legge fram forslag om i 2024. Forhåpentligvis blir det også et godt år for disse sektorene.

Willfred Nordlund (Sp) [15:27:53]: Ved en inkurie i Innst. 123 S for 2023–2024, som foreligger for Stortinget, er ikke romertallsvedtak III, tilsagnsfullmakter, tatt med, som var med i komiteens avgivelse. Det er derfor trykt opp en beriktiget innstilling, som Stortinget må forholde seg til når vi skal gå til votering. Det dreier seg om tilsagnsfullmakter, bl.a. under kap. 2421 post 75, Grønn plattform, om en samlet ramme. Det betyr at det romertallsforslaget som foreligger i den opprinnelige innstillingen, får et nytt nummer og blir forskjøvet.

Per Olav Tyldum (Sp) [15:28:53]: I en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape flere arbeidsplasser i hele landet, øke fastlandseksporten og samtidig bidra til omstilling i det grønne skiftet. Næringspolitikken er en viktig grunnpilar for vår velferd. Derfor skal vår næringspolitikk støtte opp under en utvikling som gir rom for å sikre vår velstand.

Landet har et sterkt og varierende næringsliv spredt over hele landet. Ulike aktører samarbeider, konkurrerer og utvikler seg til det beste for eiere, ansatte og samfunn. Mange er ledende i sine felt og markeder, også i verdenssammenheng.

For mange bedrifter er søken etter ny kompetanse ofte den største utfordringen. Derfor er det viktig at bedriftene eksponerer seg i et arbeidsmarked for å kjempe om de kloke hoder.

Ofte er det slik at en sommerjobb i en bedrift er spiren for senere utdanning og retur til bygda eller byen. I min hjemkommune var et samarbeid mellom kommunen og næringslivet en løsning for å kunne sikre ungdom sommerjobb. Samarbeidet har utviklet seg godt, og vi ser en positiv effekt av en tidlig kontakt mellom bedriften og en mulig framtidig ansatt. I tillegg er det arrangert «heimkjær»-samlinger i Trondheim, der de aller viktigste utdanningsinstitusjonene for oss ligger. Der samles studenter, næringslivsledere og namdalske ordførere for å vedlikeholde kontakten med sine kommuner og forhåpentligvis en framtidig arbeidsplass for de unge som for tiden da er studenter.

Det er et uttrykk som sier at Namdalen er rik på natur, men fattig på folk. Samtidig er det slik at det meste av verdiskapingen skjer ute i landet, i slike kommuner som min hjemkommune. Der har samarbeid og lokalt, sterkt og dyktig eierskap preget utviklingen. Jeg tør påstå at næringslivets utvikling sammen med en framsynt kommune har vært avgjørende for at en kommune «mot normalt» har en befolkningsvekst på over 5 pst. de siste ti årene. Det skjer i en liten kommune, uten utdanningsinstitusjoner, havbruksfond eller statlige arbeidsplasser.

Privat eierskap er og skal være hovedregelen i næringslivet. Lokal samhandling mellom privat og offentlig næringsliv forutsetter oppmerksomhet og nærhet til lokale problemstillinger, men god utviklingskraft forutsetter at fylke og stat leverer på eksempelvis viktig infrastruktur og utdanningsinstitusjoner.

Per Ivar Lied (Sp) [15:31:59]: Budsjettet for 2024 må bidra til lågare prisvekst og sikre at folk har arbeid. Det er ei uroleg tid, men overordna klarar norsk økonomi seg likevel godt. Arbeidsløysa er framleis låg, og aktiviteten i næringslivet er høg, sjølv om veksten er rolegare, og enkeltbedrifter har utfordringar. Sysselsetjinga aukar. Det er rekordmange i jobb.

Noreg har eit sterkt, mangfaldig og geografisk spreidd næringsliv. Industrien i Noreg er verdsleiande innan fleire felt. Gjennom eksportreforma «Hele Norge eksporterer» har regjeringa lagt grunnlaget for at fleire bedrifter skal få støtte og hjelp til å eksportere endå meir.

Verfta langs norskekysten er ein viktig del av den maritime verdikjeda. Regjeringa fører ein langsiktig og målretta politikk for grøn skipsfart og legg til rette for auka aktivitet ved norske verft og at framtidas skip kan bli bygde ved norske verft. Gjennom fleire tiltak og større satsingar viser budsjettforslaget til regjeringa tydeleg retning og ambisjon for grøn omstilling av næringslivet.

Regjeringspartia vidarefører tilskotsordninga for sysselsetjing av sjøfolk i budsjettforslaget og har lagt inn 182 mill. kr i auke samanlikna med budsjettforslaget for 2023. Det er også sendt på høyring eit forslag om å utvide det særskilte frådraget for sjøfolk, som inneber at sjøfolk i trevekes turnus som seglar korte distansar, også kan ha rett til sjømannsfrådrag.

Gode transportårer er viktig for næringslivet. Det gjeld spesielt skip, fly og veg langs kysten. Regjeringa føreslår 43 mrd. kr til vegføremål, ein auke på 3,3 mrd. kr frå saldert budsjett for 2023. Ein vidarefører ordningane med reduserte ferjetakstar og gratis ferjer til øyer og andre samfunn utan vegsamband, både riks- og fylkesveg. Senterpartiet og Arbeidarpartiet har gradvis redusert ferjetakstane i stortingsperioden. I august i år var dei halvparten av takstane som gjaldt 1. januar 2021. Dette er viktig for næringslivet langs kysten.

Hamnene er viktige for verdiskaping, aktivitet og busetjing langs kysten. Regjeringspartia vil ruste opp hamner og farleier, slik at vi kan få meir gods frå veg til sjø og sikre vidare utvikling av kystsamfunn der fiskeri er viktig.

1,9 mrd. kr er føreslått til kjøp av innanlands flyruter. Det inneber halvering av maksimaltakstane på billettar, fleire ruter og meir kapasitet i dei nye kontraktane, med oppstart i 2024. Dette er også viktig for næringslivet.

Tellef Inge Mørland (A) [15:35:03]: Statsbudsjettet for 2024 betyr ett skritt nærmere batterier stemplet «made in Arendal». Et statsbudsjett fra regjeringen med en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk er blitt ytterligere styrket i arbeidet med grønn industriomstilling etter et par runder med SV her på Stortinget.

Arbeiderparti- og SV-styrte Arendal er en rød by, der det offentlige er med på å legge til rette for at private bedrifter skal lykkes, slik at vi sikrer velferden for morgendagen. Nå får regionen også nasjonal drahjelp.

Regjeringen og SVs avtale om statsbudsjettet for 2024 betyr historiske muligheter for oppstartsbedrifter som batterifabrikken Morrow. Sammen med SV fylles nå regjeringens batteristrategi og Grønt industriløft med innhold – i motsetning til Høyre, som kortslutter hele batterisatsingen i sitt alternative budsjett, som heldigvis er bare det: alternativt.

SV og regjeringen oppretter en egen ordning på 5 mrd. kr med lån til grønne industribedrifter i en tidlig oppstarts- og eskaleringsfase, gjennom Eksportfinans. Morrow har i dette arbeidet kanskje vært den viktigste grunnen til at vi trenger å få plass en slik ordning. Samtidig sørger vi for at fellesskapets penger blir forvaltet skikkelig, når alle søknader skal behandles av kompetente fagfolk.

I tillegg inneholder avtalen om statsbudsjettet et punkt der man ber det statlige selskapet Siva gjennomføre forsøk med å finansiere produksjonsutstyr til ny grønn industri og omstilling av eksisterende industri.

Morrow-sjefen jubler var overskriften i Agderposten etter at budsjettenigheten ble kjent. Han kalte satsingen vår «viktig og gledelig» og var tydelig:

«Denne ordningen tetter et hull i virkemiddelapparatet som hjelper den grønne omstillingen vi sammen skal gjennomføre.»

Og han la til:

«Skal du lykkes med å etablere batteriproduksjon i Norge kreves samarbeid og partnerskap. Mellom private som bidrar med mesteparten av kapitalen, og staten som legger til rette (…) Dette er en del av den norske suksessoppskriften. Det er slik vi har bygget prosessindustri, metallindustri og ikke minst olje- og gassnæringen.»

Jeg er helt enig med Lars Christian Bacher i det.

En aktiv næringspolitikk handler om vekst, beholde eksisterende og skape nye arbeidsplasser, og ikke minst er det den beste medisinen mot levekårsutfordringer, som vi bl.a. opplever i Agder og Arendal.

Senest i revidert skal regjeringen komme tilbake med innretningen av den nye Eksfin-ordningen, men det må gjerne skje før, for dette er et verdensmesterskap der tid er penger. Og på Agder er vi mer enn klare for å komme i gang med produksjonen av de første grønne batteriene stemplet «made in Arendal», til en verden som virkelig trenger framtidsrettede miljø- og klimaløsninger nå.

Per Olav Tyldum (Sp) [15:38:07]: Norge er forpliktet gjennom FN-konvensjonen til å sikre og produsere mat til egen befolkning. Matsituasjonen i verden er blitt svært så usikker etter at Russland invaderte Ukraina. En større produksjon og eksport av korn ligger nettopp i dette området.

Med et slikt bakteppe er det viktig at Norge legger til rette for en så stor matproduksjon som mulig. Fram til dette punktet mener jeg å registrere en viss politisk enighet her på Stortinget – altså at vi må sørge for å sikre mat til egen befolkning, spesielt i et beredskapsperspektiv.

Så er det slik at en nasjonal matproduksjon, basert på våre naturressurser, ikke er en gigantisk fabrikk som kan startes og stoppes alt etter behov. Matjorda, bonden, driftsmidler, organisering og ikke minst et lagspill med fotosyntesen og med tilpassede klimaforhold er eksempler som krever oppmerksomhet og godt samspill for å sikre norsk matproduksjon over tid.

Vi må ta utgangspunkt i hva som finnes av naturgitte ressurser og forhold rundt en dyktig bonde som produserer vår mat. Næringen er i høyeste grad politisk og skaper tydelige skiller i retning og valg. Riktig oppgjørspris i markedet, tollvern som sikrer norsk produksjon, budsjettstøtte fra staten og ikke minst god agronomi hos flinke bønder skal sørge for norsk matproduksjon.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har overtatt regjeringskontorene etter åtte år med blå-blå politikk, der det meste av svaret på utfordringene i norsk landbruk var at bare ting ble stort nok og rasjonelt nok, ble det også en framtidsrettet næring.

Jeg mener noe av utfordringen er å sikre bondens inntektsmuligheter ved å ta ut riktig produsentpris i verdikjeden, tilpasse tollvernet ut fra prioriterte produkter, bidra med budsjettmidler for matproduksjon i hele landet og sist, men ikke minst støtte opp om en næring som ønsker å tilpasse seg framtidige forventninger og krav.

Vi kan umulig gjøre oss mer avhengig av mat fra utlandet. Skulle Riksrevisjonens rapport om matsikkerhet og beredskap i landbruksområdet bli møtt med en enkel skulderheving fra opposisjonen, er det faktisk en bekreftelse på at de tror det finnes en av-og-på-knapp for norsk matsikkerhet og beredskap.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:41:02]: Det snakkes mye om klima i denne salen, og det snakkes mye om grønt skifte. De fleste er enige om at det gjelder karbondioksid – og så stopper forståelsen. Karbondioksid kan skapes fra fossilt karbon og fra fornybart karbon. Så er vi dessverre kommet i den situasjonen at mange ikke ser forskjell på det fossile karbonet og det fornybare karbonet.

Det snakkes som om det er et problem at vi bruker skauen – dess mer vi bruker skauen, dess større klimautslipp blir det, og dess mer vi bruker jorda, dess mer klimautslipp blir det. Når menneskene da ikke skal få karbon til det de trenger fra skauen, fra jorda eller i den forstand fra fiskeriene, og en heller ikke skal få det fra olje og gass, blir mitt spørsmål: Hvor skal en få det fra? Det henger ikke sammen.

For Senterpartiet innebærer det grønne skiftet og klimapolitikken at en ikke minst må satse på primærnæringene, en må satse på fotosyntesen, og en må satse på produksjon og foredling av fornybart karbon. Det er det som er framtida. Og da må vi ha sterke primærnæringer, vi må ha sterk foredlingsindustri, og vi må ikke minst ha lønnsomhet. Det er så mange som snakker om klima uten å snakke om lønnsomhet. Vi får ikke til disse klimaendringene uten at vi får endring i lønnsomheten. Det er enestående lønnsomhet i produksjon og foredling av olje og gass, men det er jamt over en elendig lønnsomhet i foredling og produksjon av fornybare naturressurser, fornybart karbon. Det er regjeringas ansvar å legge til rette for dette, men det er liksom ikke så moderne å snakke om primærnæringene når en kan snakke om batterier, om hydrogen og om havvind. Og når en snakker om havvind – der det rette ordet er subsidier, for å få det fram – snakker en om differansekontrakter. En bruker språk for å tilsløre de faglige sammenhengene.

Jeg håper at det fra regjeringas side vil komme et klart skille mellom det fossile og det fornybare, en klar satsing på fotosyntesen og på primærnæringene og økt produksjon og foredling av fornybare naturressurser. Det er den viktigste delen av det grønne skiftet.

Mímir Kristjánsson (R) [15:44:19]: Jeg beklager å forstyrre i næringskomiteens debatt, men det må være noen som ikke har Per som første dobbeltnavn fra Senterpartiet som også får et ord i debatten (munterhet i salen)!

Det dreier seg om noe som ligger på Landbruksdepartementets budsjett, men som egentlig angår veldig mye av det vi arbeider med i arbeids- og sosialkomiteen, nemlig støtten til Matsentralen. Matsentralen er den organisasjonen som organiserer og distribuerer mat til alle dem som står for matutdeling landet over, det være seg Frelsesarmeen, Evangeliesenteret, Kirkens Bymisjon eller andre mer lokale initiativ.

Opprinnelig fikk Matsentralen støtte fra Landbruksbruksdepartementets budsjett, fordi det var et tiltak mot matsvinn. Tanken var at ved å dele ut overskuddsmat kunne man gjøre noe for å motvirke matsvinn hos de store produsentene og de store butikkjedene. Men etter hvert som dyrtiden har slått inn over oss, har Matsentralen faktisk blitt en ganske sentral del av hjelpen som fattige får i Norge. Det er altså ikke lenger hovedsakelig eller primært et matsvinntiltak, men faktisk en ganske stor nødvendighet for å demme opp for en del av de hullene som finnes i velferdsstaten. Da er det underlig at Matsentralen forblir på Landbruksdepartementets budsjett, for det har både i år og i fjor vist seg å utløse en spesiell type arbeidsuhell. I fjor fikk Matsentralen opprinnelig et kutt, som riktignok ble reversert da regjeringen oppdaget arbeidsuhellet. For Landbruksdepartementet gjorde jevnlige kutt i støtten til nærmest alle organisasjonene, uten å ta høyde for at det var veldig stor økning i matkøene. Til slutt fikk Matsentralen økte bevilgninger, og de fikk også en ekstra julepakke i fjor.

I år har det også kommet en julepakke til de frivillige organisasjonene, men av en eller annen merkverdig grunn har Matsentralen opprinnelig falt ut av den. Kan hende er det nok et arbeidsuhell – man har gitt til religiøse organisasjoner, og man har gitt til dem som står for matutdelingen, men de som distribuerer maten, og som mangler penger og er i ferd med å gå tom for mat, har i utgangspunktet ikke skullet få noe ekstra. Så har SV i forhandlingene om saldert fått inn 2 mill. kr til, men fremdeles er det 3 mill. kr for lite, hvis Matsentralen skal få det samme beløpet i julestøtte i år som de fikk i fjor. Dette er penger som Matsentralen har behov for, og som det er et sterkt behov for at de får blant alle dem som mangler mat i Norge, for dette er med på å sikre en form for sikkerhetsnett som ligger under det som velferdsstaten kan tilby. Jeg synes det merkelig at flertallspartiene ikke her har klart å bli enige om å gi Matsentralen den samme støtten i år som man gjorde i fjor, til tross for at behovet for matutdeling bare øker.

Per Ivar Lied (Sp) [15:47:34]: Mitt namn er Per, men eg lyg ikkje.

Gjennom fleire tiltak og større satsingar viser budsjettforslaget til Senterpartiet og Arbeidarparitet tydeleg retning og ambisjon for grøn omstilling av næringslivet. Det er satsing på gründerar, «Virkemiddelapparatet 2.0: Én vei inn», grønt industriløft, batteristrategien, mineralstrategien, eksportreforma «Hele Norge eksporterer» og «Veikart Helsenæringen». Samla i budsjettforslaget og nysalderinga ligg det 20 mrd. kr i satsingar og nye tiltak.

Dette gjeld styrkt innsats for oppstartselskap med stort vekstpotensial gjennom Innovasjon Noreg, som skal bidra til grøn omstilling. Løyvinga til næringsretta forsking for grøn omstilling gjennom Forskingsrådet blir auka, og regjeringa føreslår å auke tildelinga til nasjonal eksportfremme under «Hele Norge eksporterer» med 45 mill. kr.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering styrkjer kapitalverkemidla, og dei har i «Veikart 2.0: Grønt industriløft» varsla ein betydeleg auka kapitaltilførsel til Nysnø og Siva. Nysnø blir tilført 1,85 mrd. kr, og Siva 1 mrd. kr. Regjeringa har sett av totalt 15 mrd. kr. for å styrkje kapitalverkemidla. Sånn følgjer regjeringa opp den grøne satsinga med en kombinasjon av eigenkapitalverkemiddel, låneordningar, garantiar og tilskot.

Regjeringspartia føreslår i budsjettet for 2024 å tilføre Investinor 150 mill. kr, og Eksfin si alminnelege garantiordning blir føreslått auka med 10 mrd. kr. I tillegg kjem 1 mrd. kr i auka ramme for lågrisikolån i Innovasjon Noreg.

I budsjettforslaget ligg også ei styrking av Innovasjon Noreg si innsats for oppstarts- og vekstselskap med 70 mill. kr. Auken skal i hovudsak brukast til ordningane Landsdekkande etablerartilskot og oppstartslån og Innovasjon Noreg sitt arbeid med kompetanse- og nettverkstenester og andre etablerarordningar.

Regjeringspartia føreslår å auke tilskotet til næringsretta forsking under Noregs forskingsråd med 100 mill. kr. Auken går i hovudsak til ordninga med innovasjonsprosjekt i næringslivet, IPN, og til grunnløyvinga til dei teknisk-industrielle institutta. Totalt føreslår regjeringa ca. 95 mill. kr til satsingar på eksportfremme i 2024.

Eksportreforma Hele Norge eksporterer er eit offentleg-privat samarbeid som skal bidra til å auke norsk eksport, flagge eksportnæringane og styrkje arbeidet med eksport. Eksportsatsinga på havvind har ei ramme på 50 mill. kr for 2023, og eksportsatsinga på grøn maritim eksport har ei ramme på 25 mill.kr. Dei neste satsingane er helse og reiseliv.

Runar Sjåstad (A) [15:50:35]: Vi opplever en tid med rekordhøy sysselsetting. Vi har rekordlav arbeidsledighet. Likevel er det veldig mange som står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Det er viktig at budsjettet på alle områder også legger til rette for at de som trenger ett eller flere tiltak for å komme ut i arbeid eller tilbake i arbeid, får det. Men til tross for dette ser vi at det er mange som opplever dyrtid. Det er mange som opplever usikkerhet – usikkerhet for egen arbeidsplass, usikkerhet for om de klarer sine økonomiske forpliktelser, både på kort og lang sikt. Budsjettet må møte alle disse utfordringene.

Samtidig gjør det det krevende at vi står i en situasjon hvor også Europa er i krig. Vi ser store lidelser, vi ser store flyktningstrømmer. Norge støtter og skal fortsette å støtte Ukraina økonomisk, både militært og sivilt, i tillegg til at vi selvfølgelig må legge til rette gjennom budsjettet for at kommunene våre kan ta imot flyktningstrømmen som finner veien til Norge.

Det er stort fokus på matproduksjon og høsting fra naturen. Vi har fokus på selvforsyning, matproduksjon og matsikkerhet. Vi har store muligheter innenfor både havbruk, fiskeri og jordbruk, men vi må legge til rette gjennom en aktiv politikk også i budsjettsammenheng. Det er da merkelig å se at Høyre i sitt alternative statsbudsjett ønsker å kutte i forpliktelsene som ble inngått i jordbruksoppgjøret. De ønsker å pålegge jordbruket flere avgifter. Det er også merkelig å se den satsingen som var totalt fraværende under forrige regjering på farleier og fiskerihavner, når vi vet at fiskeriene er så viktige.

Samtidig har fiskeriministeren varslet at vi får forslag til ny kvotemelding 12. januar. Det ser vi fram til, for den vi har i dag, som er rimelig fersk, er ikke brukende til å gi nødvendig forutsigbarhet i denne viktige næringen. Innenfor havbruk har man i det alternative budsjettet til Høyre også klart å foreslå en økt produksjonsavgift, uten bunnfradrag, uten å ta hensyn til enkeltbedrifters økonomi. Det mener jeg er en alvorlig mangel i Høyres forslag til statsbudsjett. Jeg mener at vi har et mye bedre forslag i det budsjettforslaget som nå ser ut til å få flertall, og ser fram til at vi vedtar det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:53:40]: Når det er krig i Europa, kan det ikke sies ofte nok at vi har en sjølforsyningsgrad av mat fra jordbruket i Norge på 40 pst. Seks av ti kalorier blir importert. Det landet som ligger nærmest oss, er Sveits, som har 50 pst. Nå snakkes det i EU generelt om sikring av tilgang til råvarer. En snakker om å øke egenproduksjon. Dette er sjølsagt en konsekvens av krigene og den mer anspente situasjonen mellom Vesten og Kina. Det står på dagsordenen i alle møter. Det nødvendige moteordet er nå deglobalisering, ikke globalisering. En går altså inn for økt produksjon av varer i eget land for å få mindre sårbarhet. For å få til det er det lønnsomheten i et privat næringsliv som er avgjørende.

Hva skjer her hjemme når det gjelder Høyres jordbrukspolitikk? Jo, de reduserer bevilgningene over statsbudsjettet i 2024 med 1 473 mill. kr, pluss en rekke avgiftsøkninger. Jeg har da tenkt: Vil Høyre så kompensere for noe av dette med økte inntektsmuligheter fra markedet, f.eks. på melk og korn? Nei, det er ingen kompensasjon i årets jordbruksavtale. I fjor stemte Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, mot enhver økning av avtaleprisene på melk og korn, og framover vet ikke representanten Helleland hva som er Høyres mening. Økt sjølforsyning innebærer at det blir økt planteproduksjon i Norge, og det å produsere flere planter i Norge i forhold til i utlandet, hvor det er bedre vekstvilkår og elendige lønns- og arbeidsvilkår, innebærer at det er dyrere. Da må en ha en økt planteproduksjon med større arealer, og det må tas ut i form av en betaling over både statsbudsjett og markedspriser. Høyre fører altså en uansvarlig politikk overfor lønnsomheten, og de fører også en uansvarlig politikk overfor forbrukerne, for det blir enda større utrygghet for nok og trygg mat hver dag.

Til slutt et lite poeng rundt det som Høyre og Fremskrittspartiet har snakket mye om, nemlig konkurransen i meierisektoren. Det er bare Q-Meieriene og Tine som kjøper melk direkte fra gårdbruker. Q-Meieriene har en forretningsidé som går ut på at en betaler mer for melka enn Tine, og så selger en melka billigere enn Tine. Da forstår de fleste at en har behov for økte subsidier. Det er logisk – ja. Men er det riktig? – Nei. Q-Meieriene må endre sin forretningsmodell, og det bør Høyre og Fremskrittspartiet ta inn over seg.

Willfred Nordlund (Sp) [15:56:58]: Det er med litt glimt i øyet, for vi har ikke vært så mye innom poteten i denne debatten. Før dette statsbudsjettet ba Stortinget regjeringen om å vurdere overgang fra kronetoll til prosenttoll for bl.a. tollinjene storfe, svin, sau, lam og potet. Det var det man kan kalle en god settepotet.

Senterpartiet er opptatt av poteten, og vi kan vel på mange måter si at vi er potetens parti. Det kan ha sammenheng med at landbrukspolitisk talsperson i Senterpartiet, Per Olav Tyldum, er født og oppvokst i en potetfår i Overhalla, stedet hvor mesteparten av norsk sertifisert settepotet har sitt utspring.

Når vi nå først skal innføre prosenttoll på potet, gjør vi det derfor i skikkelig god norsk ånd, ja, opphøyd i flere potenser. Til næringskomiteens store sorg ble dette behandlet i finanskomiteen – så stor sorg at kun Høyre har funnet grunn til å nevne ordet potet i vår innstilling, én gang. Vi andre trøster oss med at det var mange som var opptatt av det allikevel, for i innstillingen til finanskomiteen, som ble debattert i går, er ordet potet nevnt ikke mindre enn 23 ganger, og i Prop. 1 S ble potet nevnt 22 ganger. Dersom man ser på hvilke andre komiteer som også har vært opptatt av potet, blir det sikkert nok poteter til hele Stortinget.

Det minner meg for øvrig om at mandelpoteten har fått sitt navn av en grunn, og det kan jo hende at den snart blir utsatt for et forsøk på å gi den et kjønnsnøytralt navn. Ifølge NTB tidligere i dag er det mandelpotet fra nord som skal berge julemiddagen i sør i år. Det burde vi kanskje også tollagt ved nærmere ettertanke.

I hovedsak skal denne tollendringen omfatte det som kalles matpoteter. Men en potet kan som kjent brukes til alt. Budsjettinnstillingen tar for seg nypoteter, avrenspoteter, frasorterte poteter, potetsprit, potetmel, potetpulver, potetflak, potetgranulat, potetpelleter, tørkede poteter, oppdelte eller knuste, og litt mer. Det som ikke kommer fram, er hvordan man skal håndtere gamle poteter. De kalles som kjent også morpoteter, og er ofte litt gamle.

Fra spøk til alvor: Poteten er viktig og illustrerer en diskusjon som delvis har vært i dag også. Den har gitt mat på bordet til oss nordmenn i generasjoner og er en viktig del av det norske kostholdet og beredskapen. Den er en naturlig kilde til vitamin C, kalium og kostfiber, som er viktige næringsstoffer for kroppen. Kalium bidrar som kjent til normal muskelfunksjon, og vitamin C til normalt immunforsvar, i tillegg til å redusere trøtthet og utmattelse – og denne debatten har jo ikke vært utmattende. Poteter gir høy avling per arealenhet i forhold til andre vekster, og dermed også lavt klimaavtrykk i produksjonen. Den er derfor klimavennlig og bærekraftig mat. Poteter kan dyrkes over alt i hele Norge og kan derfor være svært så kortreiste. Så med det, riktig god jul og nyt potet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:00:04]: Dette blir ein kamp om potet. Eg vil berre seie at når det gjeld issalat, kålrot, raudbetar og sellerirot, har regjeringa verkeleg tatt viktige grep for å få dei varelinjene på plass. Men så måtte det eit SV til for å ta «pottitlandet» tilbake til landet. Og den songen som eg refererte frå, Fesk Og Potedes, er veldig artig. Han seier eigentleg berre at «fesk og potedes kan ikkje etes uten potedes». Altså: Ein kan ikkje ete fisk og potet utan potet. Ein kan ete kjøt og potet utan potet, men aldri fisk og potet.

Det er ein underliggjande diskusjon her, og det er: Kva vil skje med eksport av fisk? Som også fiskeripolitisk talsperson – det er jo berre éin person frå SV i denne komiteen, så eg blir talsperson for alt mogleg rart – vil eg seie at det er ekstremt viktig at vi no skjermar avgjerande innsatsfaktorar for matforrådet i Noreg. Det er den nye sikkerheitspolitikken. Og da må forhandlarane for Noreg internasjonalt jobbe og sørgje for at vi får på plass gode ordningar også for fisk. Dette er den nye situasjonen, vi må sikre og tryggje norsk matproduksjon, og da må forhandlarane jobbe endå betre med å få på plass ordningar for fisk. Det kan ikkje vere motsetnad – at vi skal ofre matsikkerheit fordi vi skal kunne tene endå meir på å eksportere fisk. Sånn kan vi ikkje ha det.

Vi skulle hatt fantastisk mange store spennande diskusjonar i dag, men det er diverre fredag, og det er snart nytt år, så eg tenkjer at dette er ting vi kjem tilbake til med full kraft over nyttår. Eg vil berre takke resten av opposisjonen og regjeringspartia for godt samarbeid, for store ueinigheiter og for at vi framleis har mykje å krangle om og bli einige om etter kvart.