Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:02:13] (ordfører for sakene): Vi behandler i dag regjeringens forslag til endringer i flere lover. Forslag til vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitébeslutninger behandles også samtidig. Komiteen slutter seg til forslagene fra regjeringen. Imidlertid kan ikke SV og Rødt slutte seg til de forslagene som overfører myndighet til EUs finanstilsyn.

Når det gjelder endringer i lov om register over reelle rettighetshavere, tar komiteen flere viktige grep for å sikre større åpenhet, og jeg vil her takke komiteen for et svært godt samarbeid i forbindelse med behandlingen av den saken. Spørsmålet om åpenhet rundt reelle rettighetshavere er en problemstilling som Stortinget har diskutert flere ganger tidligere. Tilbake i 2015 vedtok Stortinget at det skulle etableres et norsk offentlig tilgjengelig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper. Videre ble vedtaket på mange måter gjentatt i 2019 i forbindelse med behandling av Prop. 109 L for 2017–2018, om register over reelle rettighetshavere som en oppfølging av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Komiteen tar til etterretning at siden 2015 og 2019 er loven bare delvis satt i kraft, og registeret er ennå ikke åpnet. Dette har tatt for lang tid.

I proposisjonen som vi har til behandling, foreslår regjeringen å begrense innsynet som ble vedtatt av Stortinget i 2019. Departementet mener at det foreligger en rettslig tvil om hvorvidt registeret over reelle rettighetshavere kan være åpent for enhver, basert på en EU-dom som vurderte avveiningen mellom anti-hvitvasking og personvern. En samlet komité mener imidlertid at dette må veies opp mot en rekke andre samfunnshensyn i tillegg. Hemmelighold av finansiell informasjon legger til rette for ulovlige pengestrømmer, undergraver skattegrunnlaget og bidrar til å gjøre korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering mulig.

Derfor er det en samlet komité som understreker at mest mulig åpenhet om eierskap er med på å beskytte det økonomiske systemet som er bygd opp i Norge, og at sivilsamfunnets bidrag gjennom organisasjoner, medier samt varslere og publikum er avgjørende i et velfungerende samfunn med høy tillit.

Terskelverdien på 25 pst. som er foreslått av regjeringen, kan føre til at eiere med reell kontroll over selskapet ikke blir oppført i registeret dersom deres eierandeler er under 25 pst. Komiteen mener derfor at regjeringen må vurdere å senke den terskelen. Norge må være på nivå med foregangsland i åpenhet om eierskapsspørsmål og ha lavest mulig terskelverdi. En samlet komité mener det raskt må komme på plass et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere, og at vi raskt må få en avklaring av den rettslige tvilen, sånn at registeret kan åpnes fullt ut for offentligheten.

Tellef Inge Mørland (A) [10:05:36]: Saken om endringer i finansmarkedslovgivningen er litt som en pose med «Godt & blandet». I samleproposisjonen behandles en rekke ulike EU-forordninger og andre regelverksendringer, men det flere av dem har til felles, er et mål om å bekjempe hvitvasking, korrupsjon eller finansiering av alvorlig kriminalitet som terrorisme – det være seg bedre kontroll med kostbar kunsthandel, oversikt over PEP-personer, altså politisk eksponerte personer, eller etableringen av og åpenheten rundt registeret over reelle rettighetshavere, som jeg har tenkt å bruke mesteparten av innlegget mitt på.

At det er en samlet komité som stiller seg bak merknadene om register over reelle rettighetshavere, ser jeg på som en styrke. Det viser en tydelig vilje i denne salen til å sørge for en nødvendig åpenhet på dette feltet, som igjen kan være et bidrag til å bekjempe hvitvasking, korrupsjon eller skjulte interessekonflikter.

I tillegg lever vi i en verden der spenningsnivået og potensielle trusler har økt. Det gjør det igjen enda viktigere å få oversikt over hvilke eventuelle utenlandske eierskapsinteresser som kan utgjøre en mulig sikkerhetstrussel for oss. Da er en god oversikt over reelle eierskapsforhold med muligheter for innsyn helt avgjørende.

Ideelt sett skulle man ha kommet lenger med etableringen av et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere. Men når man nå har denne samleproposisjonen til behandling, er det et uttrykk for at regjeringen har framdrift i saken, og at man gjennom denne proposisjonen tar tak i de utfordringene man har møtt på på veien til å få på plass dette registeret.

Når det nå foreslås en endring i rammeverket for innsyn, slik at man kan åpne for innrapportering med en mulighet for gradvis utvidelse av innsyn, sørger regjeringen for at den rettslige tvilen knyttet til åpenheten i registeret kan avklares, samtidig som man får det opp og gå.

På den måten vil forhåpentligvis dagens stortingsbehandling bidra til at man raskt kan komme videre i arbeidet med rettighetsregisteret og åpenheten i det, samtidig som man klarer å balansere de nødvendige hensyn som må tas med tanke på personvern.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:08:13]: La meg først takke saksordføreren for å ha samlet komiteen om nok en enighet, vil jeg kanskje si, om viktigheten av å få på plass et register over reelle rettighetshavere.

Reelle rettighetshavere er de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk enhet, som et selskap, en stiftelse eller en trust. Dette kan omfatte personer som direkte eller indirekte har betydelig eierandel eller på annen måte kontrollerer enheten, f.eks. gjennom stemmerett eller andre former for innflytelse. En betydelig eierandel er ofte definert som 25 pst. eller mer.

Høyre mener det er flere grunner til at et register over reelle rettighetshavere er viktig. Blant annet bidrar det til å beskytte viktige samfunnsinteresser, som vi alle ønsker å støtte opp om, og dermed også legitimiteten til det politiske systemet gjennom forebygging av korrupsjon, bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, og ikke minst korrekt skatteinnkreving. I tillegg kan det bidra til å beskytte markedsøkonomiens integritet og oppslutning gjennom at økt åpenhet skaper tillit til det økonomiske systemet, der ikke bare vi som borgere får innsyn, men der også investorer og kunder får større tillit til at de gjør forretninger med legitime og gjennomsiktige enheter.

Etter Russlands brutale invasjon av Ukraina ble det for mange enda viktigere å vite hvem som er reelle eiere, men vi vet jo at land som Kina også bruker økonomiske interesser for å få innpass og innflytelse som ikke er i vår interesse.

Et register over reelle eiere kan også gi journalister og sivilsamfunnet et bedre verktøy til å undersøke og avdekke uregelmessigheter og ulovligheter, noe som igjen kan bidra til en mer informert offentlig debatt og ansvarliggjøring.

Jeg vil understreke at når det står at utenlandsk eierskap kan utgjøre en sikkerhetstrussel, gjelder ikke det utenlandsk eierskap som sådan – det ønsker vi velkommen. Men både E-tjenesten, PST og NSM sier at utenlandsk eierskap kan utgjøre en nasjonal sikkerhetstrussel, og saksordføreren trekker fram gode eksempler på det.

Nettopp fordi et slikt register er viktig for å sikre viktige samfunnsinteresser, må det virke etter hensikten. Regjeringen definerer en betydelig eierandel som 25 pst. eller mer, men målet er å treffe personer med reell kontroll. Derfor bør terskelen verken settes for høyt eller settes så lavt at registeret reelt sett blir utvasket med flere navn og dermed blir mindre nyttig. Når finanssektoren selv, Oslo Børs, USA og EDGAR-registrene har lavere terskelverdier, kan det også vurderes.

For øvrig støtter Høyre innstillingen og selvsagt også innlemmelsen av EØS-rettsakter som gjør at norsk finansnæring opprettholder sin ønskede adgang til sitt viktigste kapitalmarked.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [10:11:06]: Fra Senterpartiets side har jeg også lyst til og behov for å kommentere endringene i lov om register for reelle rettighetshavere. Dette er en sak mange av oss er veldig engasjert i, og som Stortinget har behandlet og kommentert ved mange anledninger.

Til tross for stor enighet i denne salen har vi per i dag ikke full åpenhet om hvem som faktisk eier selskaper her i landet, og det er ikke greit. Dessverre oppfattes det om mulig enda mer alvorlig i dagens situasjon, når vi lever i en urolig verden med stadig tydeligere fiendebilder enn da loven først ble behandlet i 2015.

Som flere har vært innom allerede, har loven siden 2015 og 2019 bare delvis vært satt i kraft, og selve registeret over reelle rettighetshavere er ennå ikke åpnet. For å unngå ytterligere forsinkelser av registeret foreslås det i denne proposisjonen nødvendige lovendringer slik at registeret kan åpnes, og det er et viktig steg i riktig retning for mer åpenhet i eierskap.

Økonomisk kriminalitet undergraver viktige samfunnsverdier, institusjonene våre og tilliten vi har i samfunnet vårt. Hemmelighold av finansiell informasjon legger til rette for ulovlige pengestrømmer, undergraver skattegrunnlagene og bidrar til å gjøre korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering mulig. Et velfungerende register vil være et viktig våpen i kampen mot den samfunnsskadelige virksomheten.

Det er derfor viktig for oss i Senterpartiet at vi får på plass et slikt register så raskt som mulig, og at flest mulig har tilgang til det. La det ikke være noen som helst tvil om at Senterpartiets mål og klare ambisjon fortsatt er at enhver skal ha rett til innsyn i registeret over reelle eiere, slik det har vært hver gang Stortinget tidligere har behandlet denne saken.

Senterpartiet vil at registeret over reelle eiere skal komme i drift så raskt som mulig, og at flest mulig skal ha tilgang. Vårt syn er at jo flere som har tilgang til informasjon om hvem som er reelle eiere, jo mer effektivt vil et slikt register være, og ikke minst vil det være et viktig bidrag til å styrke tilliten i samfunnet vårt.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:13:25]: Dette er nok et kapittel i en slags «Neverending Story» her i Stortinget, men det er heldigvis et skritt i riktig retning. Jeg vil først slutte meg til alle som tidligere har sagt hvor viktig det er å få på plass et sånt register, og at det skal skje så raskt som mulig.

Rødt er i utgangspunktet skeptisk til at forskriften nå i første omgang skal innskrenke tilgangen til registeret, men vi støtter at man gjør endringen nå mens man avklarer det juridiske handlingsrommet, sånn at tilgangen til registeret senere kan åpnes for allmennheten igjen, som Stortingets bestilling har vært helt siden 2015.

Det er også gledelig at en samlet komité nå ser ut til å stå bak en rekke viktige åpenhetsprinsipper og kriterier for innretningen på det norske registeret. Både ved behandlingen i 2019 og senest i fjor vår, da Rødt la fram et representantforslag om samme tema, var komiteen mer delt i det spørsmålet, f.eks. når det gjaldt nivået på 25 pst. på terskelverdien for å regnes som reell rettighetshaver, og dermed for hvem som skal bli oppført i registeret.

I denne innstillingen er det derfor veldig bra at alle partiene står bak formuleringen om at «komiteen er bekymret for at en høy terskelverdi på 25 pst. kan føre til at eiere med reell kontroll over selskap ikke blir oppført i registeret dersom deres eierandel er under 25 pst.», og at «regjeringen bør vurdere å senke terskelen».

Dette er, slik jeg ser det, et viktig framskritt for å gjøre Norge til det foregangslandet for åpenhet som vi så lenge har snakket om at Norge burde være, og noe vi ser fram til at regjeringen følger opp så raskt som mulig. Stortingsflertallet har i alle fall all grunn til å være utålmodige nå. Denne prosessen har jo tatt vanvittig lang tid.

Siden dette er en stor samleproposisjon, er det også et par andre kapitler jeg må omtale veldig kort. Rødt går imot en foreslått lovendring i finansforetaksloven fordi vi mener det er galt å bøye av for press fra ESA om å endre loven når vårt eget departement samtidig skriver at de mener norsk lov allerede er i samsvar med Norges forpliktelser. I tillegg går vi imot tilrådingen om å samtykke til innlemmelse av SFTR- og EMIR Refit-forordningene i EØS-avtalen. Det er fordi begge innebærer en overføring av myndighet til EUs finanstilsyn, noe Rødt på prinsipielt grunnlag er imot.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:16:05]: Stortinget behandler nå en samleproposisjon med litt forskjellige typer saker. De handler om endring i lovgivningen på finansmarkedsområdet.

Vi foreslår myndighetsoverføringer fra Oslo Børs til Finanstilsynet og endringer i reglene om egnethetsvurderingen ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Vi foreslår også gjennomføring av tre EØS-regelverk på verdipapirområdet. Dette gjelder nye regler som vil gi bedre oversikt over bl.a. utlån av finansielle instrumenter, forenklinger i regelverket om sentrale motparter og derivathandel og en pilotordning for markedsinfrastruktur basert på desentralisert registerteknologi.

Videre foreslår vi lovendringer som skal bidra i kampen mot hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Hvitvaskingsloven foreslås utvidet til også å gjelde visse aktører innen kunsthandel – det er vakkert med kunst, men den kan også brukes til kriminalitet – og tilbydere av særlige tjenester for oppbevaring av kunst. Det foreslås også endringer i definisjonen av politisk eksponerte personer – så da husker dere det, dere som er politisk eksponerte personer her i huset – samt hjemler for å tilrettelegge for effektive tilsyn.

Loven om register over reelle rettighetshavere skal gi åpenhet om hvem som i siste instans eier eller kontrollerer selskaper og andre sammenslutninger. Registeret skal forebygge at selskaper misbrukes av kriminelle, og blir et viktig verktøy i arbeidet mot hvitvasking og annen kriminalitet. Loven ble vedtatt i 2019, men reglene om registeret er ikke satt i kraft ennå. Det skyldes bl.a. en avgjørelse fra EU-domstolen i 2022 om beskyttelse av personopplysninger. Lovforslaget som behandles her i dag, legger til rette for at en gradvis kan åpne innsyn for ulike grupper, og at registeret endelig kan tas i bruk.

Etter forslaget skal media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner ha lovfestet tilgang til registeret, i tillegg til offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Andre grupper kan gis innsyn gjennom forskrift.

Med dagens lovendringer på plass tar vi viktige steg mot å få etablert et register over reelle rettighetshavere i Norge. Jeg er glad for at regjeringens forslag i samleproposisjonen har støtte i finanskomiteen, og jeg deler komiteens engasjement og engasjementet i de tidligere innleggene rundt etableringen av et register for reelle rettighetshavere.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [10:22:05] (ordfører for saken): Saken som komiteen har hatt til behandling, er et representantforslag fra Kari Elisabeth Kaski og Ingrid Fiskaa med elleve forslag til endringer i skattesystemet for å forhindre skatteflukt og tette skattehull.

Innledningsvis vil jeg si at jeg er enig med forslagsstillerne i problembeskrivelsen. Det er et problem at multinasjonale konsern kan utnytte forskjeller i nasjonale skattesystemer og det internasjonale skatterammeverket til å flytte overskudd til lavskattland. Det er viktig og riktig at de som har den sterkeste ryggen, skal bære den tyngste børa. Det er også viktig for samfunnet og for tilliten til skattesystemet at vi har et effektivt og rettferdig skattesystem der man betaler skatt etter evne, og der man opplever at alle bidrar med sitt, men samtidig forventer at andre også bidrar med sin del. Skatteunndragelse og skatteflukt er derfor et stort problem, siden det undergraver tilliten til hele skattesystemet.

Selv om det norske skattesystemet er godt og velfungerende, er det ikke perfekt. Jeg er derfor glad for at denne viktige debatten reises jevnlig. Slik kan vi steg for steg videreutvikle regelverket i takt med endringene i samfunnet.

Når flertallet i komiteen likevel ikke slutter opp om representantforslaget slik det foreligger, betyr selvsagt ikke det at vi er imot å forhindre skatteflukt og tette skattehull. Tvert imot er flere av omgåelsesmulighetene som problematiseres i forslaget, allerede tatt tak i av regjeringen. Både innstramminger i rentebegrensingsreglene, endringene som er vedtatt og foreslått knyttet til utflyttingsskatt, og arbeidet som foregår knyttet til regler for privat konsum i selskap, er eksempler på dette.

Flere av de foreslåtte tiltakene som gjelder å utvikle mer treffsikre regelverkstiltak og mer effektive kontroller, er positivt omtalt i innstillingen fra komiteen. Her regner jeg med at regjeringen vil komme tilbake med gode løsningsforslag.

Det internasjonale arbeidet for bekjempelse av uønskede tilpasninger mellom ulike skattesystemer på tvers av land er høyt prioritert av regjeringen, og både denne og tidligere regjeringer har vært delaktige i flere internasjonale prosjekter for å tette skattehull og bekjempe overskuddsflytting. Vi mener imidlertid at det er mer effektivt å motvirke aggressiv skatteplanlegging gjennom internasjonalt samarbeid og globale målrettede løsninger, heller enn ensidig norske tiltak for å skattlegge enkeltbransjer hardere.

Til slutt vil jeg gjerne takke komiteen for godt samarbeid i disse sakene. Jeg har redegjort for flertallets innstilling og regner med at de partiene som står bak mindretallsforslagene, selv redegjør for disse.

Eigil Knutsen (A) [10:24:51]: Først vil jeg takke saksordføreren for et grundig arbeid med denne saken, men også forslagsstillerne, som bidrar til debatt om skattesystemet vårt, og hvordan det kan gjøres bedre. Forslagene vi debatterer, er gjennomarbeidet, og har etter Arbeiderpartiets syn mange gode intensjoner som vi deler, og som vi skal jobbe sammen om i tiden framover.

Det norske skattesystemet er mest sannsynlig et av verdens beste, men, som saksordføreren også sa, ikke perfekt. Systemet er, med noen unntak, progressivt – man bidrar mer om man tjener eller eier mer. Skattesystemet vårt er også, selv om noen prøver å framstille det motsatt, bra for verdiskapingen i privat sektor. De siste årene har næringslivet investert og skapt nye arbeidsplasser til stadig nye rekorder.

Selv om skattesystemet vårt fungerer godt, betyr ikke det at det er perfekt. Det er langt ifra perfekt. Som med alt annet må systemet utvikles, forsterkes og forbedres jevnlig. Det har også dagens regjering og stortingsflertall tatt ansvar for. Der skattesystemet bidro til stadig mindre omfordeling under forrige høyreregjering, er dagens flertall opptatt av å utjevne forskjeller gjennom arbeid, utdanning og velferd, men også gjennom mer rettferdig skatt. Det har vi vist gjennom en stadig mer rettferdig inntektsskatt, der de med lave og vanlige inntekter nå betaler betydelig mindre skatt enn før. Rettferdige og investeringsvennlige grunnrenteskatter er innført, skattleggingen av store aksjeformuer har blitt mer omfordelende, og skattehull blir tettet.

Det er likevel mye som gjenstår. Det internasjonale arbeidet går framover, men skattesystemet må løpende forsterkes for å møte en mer globalisert økonomi. Her hjemme må vi utjevne forskjeller, skape gode rammevilkår for verdiskaping og ikke minst sørge for at skattesystemet gjør at det lønner seg å jobbe. Vi lever av hverandres arbeid, og skattesystemet må bidra til en sterkere arbeidslinje.

Jeg kommer ikke til å gå spesifikt inn på de elleve forslagene som fremmes i representantforslaget. Begrunnelsen for hvorfor vi stemmer imot, er godt redegjort for i merknadene, i svarbrevet fra finansministeren og i saksordførerens innlegg før meg.

Helge Orten (H) [10:27:20]: I dette representantforslaget fremmes det mange forslag som Høyre enten er imot, som vi mener bør løses gjennom internasjonalt samarbeid, eller som hører hjemme i en større gjennomgang av skattesystemet. Vi stemmer derfor imot forslagene.

Skatteutvalget la fram sin NOU i desember 2022. Vi synes det er beklagelig at finansministeren ikke ønsker å bruke den til å få en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, men har lagt den i skuffen. Etter vår oppfatning bør større endringer i skattesystemet gjøres ut fra grundige prosesser og en helhetlig vurdering som ivaretar de grunnleggende prinsippene i skattesystemet, legger til rette for økt verdiskaping og et bærekraftig skattegrunnlag og bidrar til forutsigbarhet for folk og næringsliv.

Historien til Støre-regjeringen er preget av det motsatte: store og brå skatteendringer som er gjennomført stykkevis og delt, og i noen tilfeller med tilbakevirkende kraft. Konsekvensen er økt uforutsigbarhet for næringslivet og dermed redusert lønnsomhet og økt risiko for dem som ønsker å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser.

Det er begrenset med tid i et kort innlegg til å kommentere alle forslagene grundig, men jeg vil bare knytte noen kommentarer til enkelte forhold.

SV ser ut til å mene at fritaksmetoden primært er til for å unndra skatt. Det er jeg uenig i. Fritaksmetoden har en viktig funksjon for å unngå kjedebeskatning. Det betyr at aksjegevinster og utbytte ikke kommer til beskatning i selskapet, men beskattes når midler tas ut. Det gjør også at midler som står i selskapet i sin helhet, kan benyttes til reinvestering og utvikling av bedriften og arbeidsplasser. Det er verdt å merke seg at skatteutvalget også anbefaler å videreføre fritaksmetoden, og at det vil bidra til forutsigbarhet.

Regjeringen Solberg fjernet arveavgiften i 2014. Det er i dag ikke realisasjonsbeskatning av arv og gaver. Det betyr samtidig at det er regler for skattemessig kontinuitet ved arve- og gaveoverføring, og at eventuell gevinst i sin helhet vil komme til beskatning når eiendelen realiseres av arve- eller gavemottaker. Vi mener det er viktig å videreføre dette prinsippet, og at skattlegging skjer ved endelig realisasjon.

Skattesystemet er basert på en grad av symmetri. Det betyr at om man skattlegges for en gevinst eller et overskudd, skal man også ha muligheten til å føre til fradrag et tap eller et underskudd. Underskudd fra tidligere år skal kunne føres mot framtidige overskudd. Hvis man begrenser den muligheten til framføring av underskudd, vil det i prinsippet bety en skatteskjerpelse. Vi ser ikke noen grunn til å endre dette prinsippet.

Helt avslutningsvis vil jeg understreke at det er viktig at Norge er en aktiv deltaker i det internasjonale arbeidet for å motvirke uønskede tilpasninger mellom ulike skattesystem og på tvers av land, bl.a. gjennom OECD og Inclusive Framework. Effekten av tiltakene er størst når flest mulig land blir enige og innfører de samme prinsippene.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:30:28]: I Norge skal vi ha et skattesystem som utjevner sosiale forskjeller, der de som høster de største fruktene i samfunnet, skal bidra mest tilbake til det samfunnet som ga dem muligheten til å lykkes. Det er også utfra erkjennelsen av at jo mer penger man har, desto mindre inngripende blir skattenivået, fordi de summene man sitter igjen med, gir muligheter andre bare kan drømme om. I Norge betaler de 3 600 rikeste, altså topp 0,1 pst., 11,5 pst skatt på sin inntekt, mens vanlige folk betaler 22 pst. Hvorfor er det sånn når mange mener at skattesystemet skal være mest mulig omfordelende? Det er bl.a. fordi skattesystemet har en rekke hull. Et rettferdig skattesystem der man betaler skatt etter evne, er avgjørende for små forskjeller og for å finansiere framtidens velferd, en god og verdig eldreomsorg, et helsevesen som møter folks behov i hele landet, barnehager med nok ansatte og et politi med nok ressurser. Panama Papers-lekkasjen viste at skatteunngåelse i Norge var sjeldent blant personer med liten formue, men for dem med de 0,01 pst. største formuene ble nesten 30 pst. av skatten de skulle betale, omgått.

Skatteparadisene utgjør en stor økonomisk trussel som man må ta på alvor. De bidrar til et kappløp mot bunnen som kun tjener verdens aller rikeste, på bekostning av alle andre. Omtrent 10 pst. av alle verdiene i verden befinner seg i dag i skatteparadiser og utgjør en overveldende stor kostnad for samfunnet.

Vi i SV fremmer en rekke forslag for å tette skattehull som gjør at de på toppen i praksis skatter en mindre andel av sin inntekt enn det en sykepleier, en bussjåfør eller en elektriker gjør. Høyresiden peker i merknadene på at det er behov for internasjonalt samarbeid for å tette skattehull. Her er vi selvfølgelig hjertens enig. Dette løses best med internasjonalt samarbeid, men det er ikke til hinder for at vi kan gjøre mye her i Norge. Det er på sin plass å bemerke at England, Tyskland og en rekke andre land har innført nasjonale regelverk for å adressere overskuddsflytting i tillegg til å innføre multinasjonale tiltak. Jeg synes det er utrolig at ingen av de forslagene som fremmes her i dag om å tette skattehull, får støtte fra flertallet. Det ville bidratt til en mer offensiv politikk for nettopp å tette disse hullene og sørge for at alle yter etter evne.

Jeg tar med det opp forslagene som SV står bak.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:33:45]: Rødt jobber for et mer rettferdig skattesystem der de som lever av andres arbeid, betaler minst like stor andel i skatt som de som arbeider og faktisk skaper verdiene. Det er rettferdig, men det må også til for å finansiere velferden, for det store flertall er tross alt de som jobber.

Det handler selvsagt om hva slags skattesatser man har, men vel så mye handler det om å tette skattehull, sånn at skattesystemet faktisk fungerer etter intensjonen. Elleve av de tolv forslagene i denne saken stammer fra det opprinnelige representantforslaget, og Rødt stiller seg bak alle de forslagene representanten Unneland har redegjort godt for allerede.

Jeg vil bare understreke at det er viktig at Norge jobber på tvers av landegrensene gjennom å sikre at utlendinger i Norge betaler den skatten de skal til Norge, og begrenser muligheten for at multinasjonale selskaper kan flytte skattbart overskudd ut av landet. Men det er ikke et arbeid vi bare skal gjøre i Norge. Det er også viktig at Norge er en pådriver for arbeidet med en skattekonvensjon i FN. Det er det organet der også utviklingsland er representert, og det er derfor et viktig sted for Norge å drive arbeid for rettferdig internasjonal skattlegging.

Rødt har lagt inn et eget forslag i denne saken om å utrede årsaken til den store økningen i samlede framførbare selskapsunderskudd og vurdere om dagens fradragsregler gir opphav til urimelig store fradrag. Med dette følger vi opp en anbefaling fra skatteutvalget, som påpeker at omfanget av det framførbare underskuddet som selskapene sitter på, har økt med hundrevis av milliarder kroner de siste ti årene.

Før hadde vi en regel for hvor lenge du kunne drive og dytte på et sånt underskudd. Den tidsbegrensningen finnes ikke lenger, og ifølge utvalget bidrar utviklingen til betydelige og uforutsette provenyvirkninger for staten. Det er jo upraktisk, men det gjør også at skattesystemet er mer utsatt for misbruk. Det er flere muligheter for å tilpasse seg. Dagens regler er da ikke uten konsekvenser. Utvalget mener at det taler for at man burde vurdere begrensninger, f.eks. ved å ta tilbake regelen om hvor mange år selskaper kan drive og dytte på dette underskuddet.

Lite visste vi at dette forslaget skulle bli så dagsaktuelt, for i forrige uke la NRK fram tall som viser at framførbare underskudd ser ut til å spille en sentral rolle i store selskapers skatteplanlegging. Mellom 2017 og 2022 fant NRK at bedrifter med til sammen 550 mrd. kr i overskudd ikke betalte en eneste krone i selskapsskatt, og det var mye takket være et oppsamlet underskudd. Disse forslagene er hver for seg viktige skritt på veien mot målet for å tette skattehull og for å få et mer rettferdig skattesystem enn det vi har i dag.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [10:36:59]: Ulikhetene øker også i Norge, og det har de gjort de siste ti årene. Flere barn vokser opp i fattigdom, og også i Norge lever de fattigste et kortere liv enn dem med bedre økonomi. Det er ikke akseptabelt. Derfor må vi ta grep. Vi kan ikke akseptere at utviklingen med økende ulikheter fortsetter, verken internt i Norge eller mellom rike og fattige land.

Skal vi greie å redusere ulikhetene, må vi jobbe for at de som tjener mest, betaler relativt sett minst like mye skatt som oss andre. Det er viktig for å kunne sikre finansieringen av velferdsstaten som alle nyter godt av, fattig som rik. Vi må også tette hullene som muliggjør flytting av overskudd til lavskatteland. Forslagene det skal stemmes over her i dag, ville ha bidratt til nettopp dette. De ville ha bidratt til at det ble vanskeligere for de store selskapene å flytte overskudd mellom land. Det ville ha bidratt til at utenlandske aksjonærer ikke betaler mindre kildeskatt enn det de skal, og det ville gitt oss viktige utredninger som kunne vist om dagens nasjonale regler gjør det for lett å slippe unna skatteregningen. Denne kunnskapen kunne blitt brukt til å lage et mer rettferdig skattesystem.

Det er ikke bare i Norge at ulikhetene øker. Ifølge Oxfam har den rikeste prosenten i verden siden 2020 lagt beslag på nesten to tredjedeler av all ny rikdom. Det er ikke rart at denne utviklingen skjer, all den tid verdenssamfunnet ikke har klart å tette det juridiske gapet som muliggjør skattetriksing fra multinasjonale selskaper og ekstremt rike enkeltpersoner. Utviklingsland treffes ekstra hardt av manglende skatteinntekter. Derfor har det blitt igangsatt et viktig arbeid med en rammekonvensjon for skatt i regi av FN. Det er ikke nok at OECD-landene jobber sammen om etablering av skattekonvensjoner. Utviklingslandene må med i dette arbeidet for å sikre at deres interesser skal ivaretas. Derfor er det arbeidet som nå startes opp i FN, utrolig viktig. En slik rammekonvensjon er et av de viktigste verktøyene vi kan ta i bruk for å stanse den økende ulikheten i verden.

Men et enkelt forslag om å støtte dette viktige arbeidet får heller ikke flertall i denne sal. Dessverre viser nedstemmingen av alle forslagene at det i Norge i dag ikke er reell politisk vilje til å jobbe mot ulikhet og for en rettferdig fordeling av skattebyrden.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:39:40]: Dette er en veldig viktig debatt, og jeg er uenig i det siste som ble sagt av forrige taler, at det ikke er vilje til å utjevne forskjeller i Norge. Det er stor vilje til å utjevne forskjeller i Norge. Vi er også opptatt av globale løsninger for å få det til.

Før jul vedtok vi et nytt skatteregelverk for store internasjonale konsern, den såkalte pilar 2, med global minimumsbeskatning. Alle partier utenom Fremskrittspartiet støttet det. Det er et veldig målrettet grep for å nå det som også er SVs mål i dette Dokument 8-forslaget, å stoppe skattehull. Det er viktig og riktig.

Nå jobber vi med det som kalles pilar 1. Det høres forferdelig teknisk ut, men det handler om at Facebook, Google, Twitter, TikTok, alle disse store aktørene, også skal betale skatt i det landet de har markedet i. TikTok har vært spesielt viktig nå den siste uken, synes jeg. Det handler nettopp om at de skal betale skatt i det landet de har markedet i. Det jobber vi med nå. Forhåpentligvis blir det vedtatt i løpet av sommeren, og det blir en internasjonal skatteavtale. Det er utrolig viktig at vi får det på plass.

Så er det tatt initiativ fra Brasil til å innføre en global minimumsformuesbeskatning. En kaller det kanskje pilar 3, vi får se hva det blir. Jeg er bekymret for at det er noen superrike i verden som ikke deltar i det felles løftet vi trenger. Der er Norge en veldig aktiv deltaker, i G20. Norge blir spurt både om hvordan vi beskatter naturressurser gjennom grunnrentebeskatning, og hvordan vår formuesbeskatning er. Norge har fått en mye mer aktiv rolle i global beskatning fordi Norge har modeller for beskatning av store, rike naturressurser som kommer fellesskapet til gode, og også har formuesbeskatning. Så Norge gjør veldig mye og er helt ledende også internasjonalt, og det er kjempeviktig.

Det er veldig mange forskjellige ting i dette forslaget. Blant annet er det et forslag om å gjeninnføre arveskatt. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sagt at det ønsker vi ikke å gjøre. Vi ønsker andre typer grep for omfordeling. Vi mener det kommer til å skape veldig mye uro hvis man skal gjeninnføre en arveskatt. Det var ganske lite proveny på arveskatten da Høyre og Fremskrittspartiet tok den bort. Den gav lite penger inn, men den skapte veldig mye støy. Mange som ikke var i arveskattposisjon i det hele tatt, var redd for at de skulle få det på hytta si eller på huset sitt eller på små, private eiendeler. Mye av den frykten var egentlig ubegrunnet, men grunnen til at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ikke ønsker å gjeninnføre det, er at vi mener det er mye støy og kostnader for liten gevinst. Derfor ønsker vi å la det bero og heller gjøre store omfattende skattereformer, sånn som vi gjør med pilar 1, pilar 2 og nye globale skatteavtaler.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:55:21]: Eg synest det er positivt at fleire parti i denne debatten gjev støtte til problembeskrivinga om at det finst skattehòl, og at det gjer det for enkelt for dei med dyre skatteadvokatar å unndra seg og unngå skatt, noko som flyttar skattebyrda over på folk flest.

Iveren etter å gjera noko med problemet ser dessverre ikkje ut til å vera så sterk. Eg merkar meg at bl.a. saksordføraren argumenterer med at det vil vera meir effektivt med internasjonalt samarbeid framfor einsidige norske tiltak for å tetta skattehòl.

Sjølv Høgre ser i prinsippet ut til å vera einig i at internasjonalt samarbeid er viktig, og at Noreg bør vera ein pådrivar her. Då vil eg visa til forslag nr. 3, som handlar om at Noreg nettopp skal stå i spissen for ein sterk rammekonvensjon for skatt i FN. Likevel vil altså ikkje fleirtalet støtta dette, og dei gøymer seg bak at Noreg har tradisjon for å vera ein pådrivar internasjonalt. Vel, det begynner vel å verta ei stund sidan. Det var nok rett under den raud-grøne regjeringa mellom 2005 og 2013. Elles har hovudregelen berre vore å delta i OECD-samarbeidet, eit arbeid som i liten grad har ført fram, og som dessutan har låg legitimitet internasjonalt fordi OECD representerer ei snever gruppe med land.

No har det altså oppstått ein ny sjanse i FN. Det er starta eit arbeid for å få på plass ein konvensjon om internasjonalt skattesamarbeid der. Det vil kunna gje større legitimitet til det internasjonale skattesamarbeidet, og det vil i større grad kunna ta vare på interessene til utviklingsland, som er dei som vert ramma hardast av kapitalflukt og skatteunndragingar.

Regjeringa var nølande i starten, må det vel vera lov å seia, men no deltek Noreg iallfall i ei arbeidsgruppe som skal utarbeida mandatet for dette. Dessverre er ikkje innspela Noreg har sendt inn til forhandlingane, noko som tilseier at Noreg har ei pådrivarrolle eller brubyggjarrolle. Tvert imot ligg det veldig tett opp til det som er OECDs posisjonar. Dersom det likevel er sant at Noreg er ein pådrivar internasjonalt, burde det vera enkelt å støtta forslag nr. 3.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:58:28]: Det er riktig at det er mange som kan dele en problembeskrivelse, men allikevel være mot de løsningene som blir presentert, som f.eks. i dette tilfellet. Og ja, Høyre er for internasjonalt forpliktende samarbeid og ønsker å være en pådriver der, f.eks. gjennom fullt medlemskap i EU. Så vedtok Stortinget bl.a. en suppleringsskattelov før jul, som er basert på nettopp det samarbeidet man har hatt i OECD over mange år, bl.a. etter initiativ fra Kristin Halvorsen da hun var finansminister, og som har blitt fulgt opp av senere regjeringer. Det blir altså presentert noen påstander her som er helt feil. Hadde det vært slik at de rikeste betalte mindre i skatt enn vanlige arbeidstakere, tror jeg vi hadde hatt daglige demonstrasjoner foran Stortinget. De 10 pst. rikeste betaler nær 40 pst. av all personskatt i Norge, i tillegg til hva man betaler gjennom selskapsskatt osv. Vi har et omfordelende og progressivt skattesystem.

Når det gjelder NRKs såkalte avsløringer, var vel det først og fremst en avsløring av manglende forståelse av det norske skattesystemet. For et selskap skal ikke betale 22 pst. skatt hvert eneste år, men av samlet overskudd over tid. Det gjør at selskaper kan tåle tap, men også gå med underskudd på grunn av at de gjør store investeringer som kan ta flere år å snu til overskudd, som igjen kan skattlegges, med fradrag som gjør at selskapene kan overleve over tid. Det sikrer norske arbeidsplasser og dermed skatteinntekter, som gjør at vi kan utvikle velferden vår, i tillegg til at skattesystemet er både progressivt og utjevnende. Men sosial utjevning er mer enn skatt; det handler også om hva pengene brukes til. For eksempel vil jeg påstå at reverseringer og dårlige prioriteringer ikke gir mer i velferd. Vi har også behov for at noen faktisk tør å ta risiko for store, langsiktige investeringer, f.eks. i det grønne skiftet. Dette er med andre ord ikke skattehull som skal tettes, men en ønsket virkning av skattesystemet for å motivere til investeringer og trygge norske arbeidsplasser.

Jeg er enig i at det ikke finnes noe perfekt skattesystem, og at det må moderniseres og oppdateres over tid. Det var også en av grunnene til at Solberg-regjeringen satte ned et utvalg, Torvik-utvalget, for å se på helhetlige endringer i skattesystemet, både for å gjøre rett og slett rene endringer og for å se på om det var mulighet for skattevekslinger. Denne regjeringen valgte istedenfor å skape stor usikkerhet og øke risikoen for investeringer i Norge gjennom å gjennomføre helt andre ting enn det Torvik-utvalget presenterte. Resten av forslagene ble mer eller mindre lagt i en skuff, med unntak av i partiet SV, som bruker det som et oppslagsverk hvor de bare plukker ut Torvik-utvalgets forslag til skatteøkninger, istedenfor å se på den helheten som Torvik-utvalget egentlig la fram.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:01:35]: Jeg tegnet meg egentlig til en kort merknad for å ta tak i et par påstander som kom fra representanten Fiskaa. Fiskaa sa at OECD-arbeidet har lav legitimitet. Det er det verdt å kommentere, for det er nettopp det arbeidet som OECD har fått gjort for å tette det store skattehullet som finansministeren godt beskrev, som nå har lyktes. Man sier at det har lav legitimitet, men bl.a. er USA også med i OECD-samarbeidet, og det er ikke lenge siden mange så det som helt urealistisk å få til det vi nå har fått til gjennom OECD-samarbeidet.

Det syntes jeg var viktig å påpeke, for det må ikke bli sånn at tanken om det helt ypperste av det ypperste blir en hvilepute for ikke å gjøre noen ting. Nå har vi kommet et godt stykke på vei, og finansministeren redegjorde også for at vi skal videre i det internasjonale samarbeidet. Det beste må ikke bli det godes fiende, og OECD har ikke lav legitimitet, men høy legitimitet.

Tina Bru (H) [11:03:39] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteens medlemmer for godt samarbeid om denne saken. Det er ikke så ofte så mange partier på tvers av politiske skillelinjer klarer å finne sammen om lavere skatt og forenklinger for næringslivet, slik vi nå har gjort om opsjonsskatten og tilgang på høykvalifisert arbeidskraft.

Norge er et land med stor kreativitet og mye entreprenørskap. Norske gründere og oppstartsbedrifter er motorer for økonomisk vekst og jobbskaping over hele landet, og forslaget om å utvide opsjonsskatteordningen er et tydelig signal om at vi tror på norske jobbskapere og deres ambisjoner.

Regjeringspartienes motstand mot alle forslag i denne saken vitner derimot om manglende forståelse for de utfordringene som gründerne møter hver eneste dag, og manglende vilje til å gjøre noe med det. Men heldigvis tar flertallet her i dag ansvar, og regjeringen får en marsjordre, som de er nødt til å følge opp. Det er jeg veldig glad for, for de neste tiårene skal Norge gjennom store omstillinger, og vi trenger alle de kloke hodene og praktiske hendene vi kan få. Noen av dem satt kanskje oppe på galleriet her i stad og fulgte debattene tålmodig. Jeg skulle gjerne kunnet anbefale finansministerens TikTok-dansing som et alternativ til å følge disse debattene, men jeg kan dessverre ikke det. Jeg tror det er bedre å høre på hva finansministeren sier her i salen enn å se på TikTok, for dette er viktige saker som vi er nødt til å diskutere for fremtiden vår. Vi trenger alle de nye arbeidsplassene og den økte verdiskapingen vi kan få, inn i en tid da inntektene våre fra olje- og gassnæringen gradvis kommer til å avta.

Skal vi sørge for at de kommende generasjonene også får oppleve høy velstand og god velferd, må vi legge det grunnlaget nå. At Norge har et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, er avgjørende. Morgendagens verdiskapere og kapitalen kjenner ingen landegrenser. Konkurransen om å tiltrekke seg gründere og arbeidskraft vil bare bli tøffere og tøffere, så vi trenger en skattepolitikk som oppmuntrer til vekst, vi trenger innovasjon, vi trenger verdiskaping, og vi må gi norske bedrifter de beste forutsetningene for å kunne konkurrere internasjonalt. Da må vi gi dem gode rammebetingelser og ikke lage flere hindringer og større byrder.

De borgerlige partiene har også foreslått at regjeringen skal utrede og komme tilbake til Stortinget med endringer i formuesskatten, for å legge bedre til rette for gründere og oppstartsbedrifter. Dessverre får vi ikke flertall for det her i dag. Selv om vi hadde tro på og håp om det i starten av behandlingen av denne saken, ble det ikke slik til slutt.

Både tidligere næringsminister Jan Christian Vestre og andre representanter for regjeringspartiene har nylig snakket om at de er villig til å vurdere endringer i formuesskatten. Senterpartiets landsmøte har til og med vedtatt at de ønsker lettelser i formuesskatten. Derfor synes jeg det er litt skuffende at regjeringspartiene så kategorisk avviser å utrede denne typen justeringer, som de tidligere har vært åpne for. Det er likevel en veldig ærlig tilbakemelding til norsk næringsliv. Regjeringspartiene snakker om endringer når det er opportunt, men når det kommer til handling, svikter de. Vi trenger handling nå, ikke bare ord.

Med det vil jeg på vegne av de ulike forslagsstillerne ta opp forslagene nr. 1–5 i saken.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:06:53]: Dette er en debatt om i hvert fall to viktige temaer, både skatt og migrasjon.

Til skatt først: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er veldig opptatt av at vi skal ha gode forutsetninger for de små oppstartsbedriftene. Jeg legger vekt på ordet «små», for dette forslaget fra en rekke av partiene fra opposisjonen vil, etter vår mening, utvanne en ordning som i dag er en fordel for de mindre oppstartsselskapene.

I forslaget som ligger til behandling, er det verdt å merke seg noen tall. Jeg er ikke så veldig glad i å bruke for mange tall, men her er tall viktige. Ordningen skal utvides til maksimalt 150 ansatte, til selskaper som har drevet i 12 år, og med en balansesum på inntil 200 mill. kr. Det er ikke spesielt små selskaper. I regnskapsloven som vi har vedtatt her på huset, er det definert hva et lite selskap er, og der kan man gå inn og se at vi snakker om balansesummer på bl.a. 35 mill. kr. Så dette vil dessverre utvanne og gjøre det motsatte av det som for så vidt er den gode intensjonen i forslaget, og skape en konkurranseulempe for de mindre oppstartsselskapene. Det er det ene.

Det andre går på spørsmål om skatt. Hvis dette forslaget skulle få flertall, og det fører til at enkelte betaler mindre skatt, er det dessverre ikke beskrevet hvem som i så fall skal betale mer. For her snakker vi om potensielle endringer i formuesskatten.

Det minner meg om to viktige saker som Stortinget har behandlet i den senere tid. Vi hadde en veldig god behandling av langtidsplanen for Forsvaret, med et godt grunnlag fra regjeringen, der alle partier så på ansvarligheten i det, fordeler og ulemper og hvordan dette skal gjennomføres. Men som Aftenposten skrev i forrige uke: Stortinget hadde én god dag og én dårlig dag i forrige uke. Den dårlige dagen var Nasjonal transportplan, som blir vedtatt med ekstra forslag uten at det er sett på helhetskonsekvenser. Dette forslaget er litt i samme gaten. Man tenker at man kan få i pose og sekk, men sånn er ikke verden, det må prioriteres.

Det samme gjelder forslaget om å åpne opp for mer liberal tilgang til innvandring fra tredjeland. Som det står i svarbrevet fra finansministeren: Vi må huske på at vi skal ha en kontrollert og bærekraftig migrasjonspolitikk, og dette må ses i en helhet.

Derfor er temaene som er tatt opp, viktige, men de må etter vår mening behandles grundig i den helhetlige budsjettprosessen, sånn at vi sammen kan finne ut av det på en god måte – på lik linje med forsvarspolitikken.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:10:07]: Norge står overfor en alvorlig omstillingsutfordring som vi så langt ikke har noen løsning på. Ikke bare skal vi og landene rundt oss slutte å bruke fossile energikilder. Norge må samtidig skape et helt nytt næringsliv som kan gi velferdsstaten nye bein å stå på for framtidige generasjoner. Abelias omstillingsbarometer viser at norsk næringsstruktur ikke er bærekraftig. Velferdsstaten er sårbar fordi eksporten er sentrert rundt noen få råvarebaserte næringer, som påvirkes av eksterne sjokk og svingninger i råvareprisen utenfor vår kontroll. Det skapes få bedrifter som ikke også er leverandører til de næringene vi skal omstille oss bort fra.

Det vi trenger, er flere teknologibedrifter med globale vekstambisjoner. Teknologibedrifter kommer i mange ulike former innenfor alle typer sektorer. Helseteknologi, utdanningsteknologi, mobilitetsteknologi og klimateknologi er noen eksempler. Skal disse lykkes i Norge, trenger de noen målrettede virkemidler som gjør at de klarer å vokse fram i skyggen av de råvarebaserte næringene som dominerer økonomien i dag. Derfor fremmer SV forslag om viktige tiltak som vil gi vekstkraft til teknologibaserte oppstarts- og vekstselskaper.

For det første trenger vi en utvidet opsjonsskatteordning som vil gjøre det lettere for bedrifter med periodevis lav lønnsevne å tilby ansatte eierandeler i selskaper. I dag er grensen for når dette kan gjøres med visse fordeler begrenset og basert på alder og størrelse, som gjør at ordningen går ut på dato før bedriftene har behov for den. Skal vi lykkes med omstillingen, må ikke de flinkeste hodene jobbe med å gjøre olje- og gassnæringen mer effektiv, de må heller fanges opp av framtidsrettede gründerbedrifter som bygger helt nye sirkulære og bærekraftige bedrifter.

Et større mangfold av teknologibaserte næringer er det eneste som kan gjøre oss mindre avhengig av olje og gass. En utvidet opsjonsskatteordning er derfor avgjørende for å sikre at det ufødte næringslivet også får tilgang på de flinkeste folkene.

I tillegg må vi gi våre gründere bedre kort på hånden når de skal ut i verden og konkurrere om de klokeste hodene og flinkeste hendene internasjonalt. Utenlandsk spisskompetanse, som i dag lar seg friste av spennende muligheter, nydelig natur og gode velferdsordninger, faller av på veien, når de må pløye seg gjennom en papirmølle som kan ta månedsvis å forsere. Derfor ønsker vi å be regjeringen utrede forenklinger i regelverket for norske bedrifter som vil rekruttere høykvalifiserte arbeidstakere fra tredjeland.

Forslagene om oppjusteringer i opsjonsskattemodellen og lettere tilgang på internasjonal kompetanse vil gjøre hverdagen lettere for alle som vil skape nytt næringsliv for Norge. Det vil være bra og positivt.

Sveinung Rotevatn (V) [11:13:22]: Vi har ikkje stemt så mykje i lag med SV i skattepolitikk i denne perioden, og i og for seg heller ikkje tidlegare, men i dag gjer vi det, for dette er eit veldig godt initiativ. Det er veldig bra at det no også ser ut til å verte eit fleirtal, det får vi håpe, for to viktige forslag.

For Venstre har det over lang tid vore viktig at vi har gunstige skattereglar for opsjonar til dei som går inn i nye selskap og skal vere med på å byggje dei store. Det er ein viktig måte å tiltrekkje seg arbeidskraft på, ikkje minst høgkompetent, internasjonal arbeidskraft. Difor var vi også glade for at vi fekk til ei eiga ordning for dette i førre regjeringsperiode.

Det er ei god ordning, men vi har også fått tilbakemeldingar om at ho ikkje er god nok, at ho bør utvidast til å gjelde fleire, og det er det dette forslaget vil sørgje for. Det støttar vi med glede. Dette er veldig positivt, og eg oppfattar også at det er eit ønske frå eit samla gründer- og oppstartsmiljø. Er det noko dei som har skoa på, som jobbar med dette kvar einaste dag, tek opp på nær alle møte vi har med dei, er det at opsjonsskatteordninga bør verte betre.

Arbeidarpartiet og Senterpartiet argumenterer mot dette. Eit av argumenta dei bruker, er at nokre no skal betale mindre skatt, og kven skal då betale meir? I alle fall ut frå den informasjonen vi har fått frå departementet, vil det om ein gjennomfører denne ordninga, verte eit provenytap på 25 mill. kr. Det veit alle som har vore borti eit statsbudsjett, at ikkje er eit stort provenytap. Det er ikkje mykje pengar – i denne samanhengen er det nesten ingen ting. Det finst mange måtar å la vere å gjere dette til eit problem på. Ein kan f.eks. la vere å reversere domstolsreforma. Viss regjeringa ønskjer det, er saka løyst. Dette er ikkje veldig vanskeleg.

Eg vil seie at ein skal vere litt forsiktig med å snakke om dynamiske effektar i skattepolitikken, men akkurat her vil eg faktisk løfte det fram som eit perspektiv. Til ein så låg «kostnad» opnar ein moglegheita for å få stor vekst, la bedrifter vekse og kapitalisere på suksessane sine og tiltrekkje seg folk – og ja, også kunne betale meir skatt i framtida. Eg synest ikkje dette er nokon dårleg pakke, snarare tvert imot.

Eg vil også kort nemne det andre forslaget vi støttar her, som eg håpar vil få fleirtal. Det gjeld å innføre eit tech-visum, som forslagsstillarane kallar det, eller eit gründervisum, som vi har snakka om, men eg trur ideen er den same. Skal ein ha tak i kompetent faglært arbeidskraft utanfor EØS i dag, er det vanskeleg. Det er komplisert. Det bør verte enklare. Vi har respekt for at dette er kompliserte reglar, så det er eit forslag om å be regjeringa greie ut dette og kome tilbake, og det håpar eg ho vil gjere.

Samla sett snakkar vi her om forslag i skattepolitikken, i alle fall det første, som faktisk kan vere populære der ute, og eg vil på det sterkaste oppfordre finansministeren til å gripe den moglegheita med begge hender.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:16:42]: Investeringene i Norge er nå rekordhøye, langt høyere enn i mange andre områder det vil være nærliggende å sammenlikne seg med, enten det er eurosonen eller USA. En viktig grunn til at investeringene er rekordhøye nå, er at det er lønnsomt å eie bedrifter i Norge og lønnsomt å starte bedrifter i Norge.

De to siste årene har det i gjennomsnitt blitt etablert om lag 6 000 nye bedrifter i måneden. Det er vesentlig flere enn gjennomsnittet i årene før pandemien. Dette er selvfølgelig først og fremst et resultat av at vi har mange flinke gründere i Norge som står på, men det tyder også på at vi har et regelverk som fungerer bra.

Når det konkret gjelder skattereglene for ansattopsjoner, bør vi huske på at det allerede i dag er mange bedrifter som er omfattet av ordningen. Da gjeldende ordning ble innført i 2022, ble det anslått at om lag halvparten av alle ikke-finansierte aksjeselskap med minst en ansatt oppfylte de fastsatte vilkårene. Det er, som statsråden skriver, en temmelig omfattende ordning til særordning å være, og å skulle utvide ordningen vil gjøre at selskapene som i dag allerede er omfattet, mister en relativ fordel sammenlignet med andre eldre og større selskaper som eventuelt vil bli omfattet.

Så er det et spørsmål om EFTAs overvåkningsorgan vil godkjenne en eventuell ny ordning. Uansett om vi ønsker EUs regler eller ikke, må vi alle følge dem, og om det vil bli godkjent, er som sagt et åpent spørsmål i denne saken.

Når det gjelder forslaget om å innføre et tech-visum, er det, som vi vet, forskjell på visum og oppholdstillatelse. Regulering av arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS må balansere flere hensyn. På den ene siden ønsker vi at bedrifter i Norge, både nye og gamle, skal ha tilstrekkelig tilgang på spesialistkompetanse. Samtidig må vi sørge for at vi har en kontrollert og bærekraftig innvandring. Som arbeids- og inkluderingsministeren skriver, må vi sikre oss at norsk arbeidskraft ikke blir fortrengt. Regjeringen mener i den saken at ut fra dagens gjeldende regelverk har vi balansert flere hensyn på en god måte.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:19:22]: Det har vært mye debatt det siste året om rammebetingelser for gründerbedrifter. Også internt i Miljøpartiet De Grønne har vi diskutert dette mye. Vi er alle enige om at gründerbedrifter har noen spesielle utfordringer. Gründerbedrifter starter ofte med en god idé, men det kan være lang vei fra den gode ideen til en bedrift som faktisk har et produkt ferdig til salgs, og derfra igjen til at bedriften går med overskudd. Spørsmålet er hvor det butter for gründere, og hvilke virkemidler som faktisk hjelper dem gjennom «dødens dal», eller med andre ord fasen før de begynner å få egne inntekter.

I forbindelse med Miljøpartiet De Grønnes interne diskusjoner om formuesskatten møtte vi flere gründere. Noen var opptatt av formuesskatten, men skatten som de fleste syntes var vanskelig i perioder hvor inntektene eller finansieringen sviktet, var arbeidsgiveravgiften på de ansatte. I perioder hadde mange måttet grave dypt i egne lommer for å kunne betale denne. For noen gründere treffer imidlertid formuesskatten hardt. Gründerbedriftene kan på et tidspunkt f.eks. få inn mye kapital, som så brukes for å betale lønn og avgifter de neste årene. Man risikerer derfor formuesskatt etter det første året eller de første årene, men etter hvert som man har spist opp kapitalen til lønn og investeringer, forsvinner formuen, og derfor også skatten.

Vi har forståelse for at det kan være vanskelig i gitte situasjoner å måtte betale formuesskatt i en slik situasjon. Derfor har vi foreslått en måte å jevne dette ut på ved at verdivurderingen av oppstartsbedrifter utjevnes over tre til fem år etter at selskapet er registrert. Vi har også foreslått å utjevne verdien av selskap i tre år etter børsnotering for å hjelpe oppstartsbedrifter med å gå på børs.

I komiteen fremmet jeg derfor forslagene nr. 4 og 5, men ved en inkurie har Miljøpartiet De Grønne falt ut av forslagene ved ferdigstillelse av innstillingen. Vi kommer selvfølgelig til å stemme for egne forslag.

Vi vil videre stemme imot forslag nr. 3 fordi det kan være uklart om det er generelle lettelser i formuesskatten som etterstrebes, eller om tanken er at det kun skal rettes mot gründere. Videre er det heller ikke klart hvordan man faktisk skal forstå at alle teknologier bør likestilles i unntaket for immaterielle eiendeler, og hva som vil være de faktiske implikasjonene av dette. Derfor stemmer vi imot dette forslaget.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:21:58]: Norge er, og vil fortsatt være, et godt land å starte bedrifter i. Regjeringen er opptatt av å sikre gode rammevilkår for både nye og eksisterende bedrifter. Det er veldig mye som er viktig her, bl.a. et høyt utdanningsnivå som gir god tilgang til kvalifisert arbeidskraft, godt organiserte samfunnsstrukturer, lovverk, gode sykelønnsordninger og gode permisjonsordninger i et velferdssamfunn. Regjeringen vil i år legge fram den aller første helhetlige stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.

Næringslivets investeringer i fastlandsøkonomien har aldri vært høyere enn nå, og investeringer i Norge øker mer enn i mange andre land. Vi har velfungerende og godt regulerte kapitalmarkeder. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at oppstartsbedrifter skal få gjennomført lønnsomme investeringer, vokse og bidra til sysselsetting og verdiskaping. Den særlig gunstige skattleggingen av ansattopsjoner gjør det enklere for små oppstartsselskap å tilby attraktive arbeidsbetingelser. Jeg mener vi nå har en god og treffsikker ordning for oppstarts- og vekstselskaper som uansett bør virke lenger før vi vurderer eventuelle endringer. En utvidelse i tråd med forslaget fra mindretallet i komiteen vil utvanne den fordelen oppstartsselskaper har. En utvidelse må også notifiseres og godkjennes av ESA. Det kan bli krevende hvis ordningen også skulle gjelde større og eldre selskaper.

Regjeringen deler ambisjonene for norsk teknologisektor og ser viktigheten av tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det utdannes i dag mange høykompetente arbeidstakere i Norge. Det er etablert ordninger som legger til rette for at arbeidsgivere ved behov kan rekruttere nødvendig spesialkompetanse fra utlandet. Ved arbeidsforhold på inntil tre måneder er det også for visse persongrupper gjort unntak for kravet om oppholdstillatelse. Oppholdstillatelse for faglærte kan allerede gis etter en forenklet prosedyre gjennom kvoteordningen, og for kort tid siden ble også regler om oppholdstillatelse for selvstendig næringsdrivende gjennomgått og forenklet.

Reguleringen av arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS vil balansere behov for tilgang til spesialkompetanse og hensynet til kontrollert og bærekraftig innvandring. Det er derfor vanskelig å se behovet for å utrede ytterligere forenklinger nå.

Under denne regjeringen har formuesskatten blitt mer omfordelende og rettferdig. For ikke-børsnoterte aksjer vil formuesverdien ofte være lavere enn virkelig verdi. En viktig årsak er at visse immaterielle eiendeler er unntatt fra formuesgrunnlaget etter skatteloven. I praksis er det krevende å anslå markedsverdien av formuesobjekter som ikke omsettes regelmessig i markedet.

Som vi har vist gjennom vår skattepolitikk de siste årene, er vi åpne for å vurdere forbedringer i formuesskatten og andre skatter dersom det viser seg nødvendig for å sikre et velfungerende og rettferdig skattesystem. Vi kommer tilbake til den konkrete innretningen av skattepolitikken i den ordinære budsjettprosessen.

Linda Hofstad Helleland (H) [11:33:24]: Å utvide opsjonsordningen for oppstartsbedrifter er helt nødvendig, og det er nødvendig å rigge Norge for at vekstselskaper skal oppleve en mer internasjonal og konkurransedyktig opsjonsordning. Flere land gjør seg attraktive for at disse selskapene skal etablere seg hos dem, men i Norge opplever dessverre mange av oppstartsbedriftene at regjeringen gjør det motsatte. Hvis vi skal nå målet som regjeringen har satt seg, om at Norge skal bli verdens beste land for gründere, er man nødt til å gasse opp og få opp tempoet. Vi ser at regjeringen bidrar til det motsatte. Det hjelper ikke bare å vise til at man skal komme med en gründermelding når man stikker kjepper i hjulene for oppstartere og gründere, vekstselskapene. De skal kunne føle på forutsigbarhet og at myndighetene ønsker at de skal være her – at de skal tiltrekke seg de beste talentene fra hele verden, at de skal få tilgang på risikokapital, og at de ikke er nødt til å føle seg tvunget til å flytte ut av Norge og til land som i større grad ønsker å bidra til at slike selskaper skal etablere seg og vokse.

Dette er et lite skritt i riktig retning med tanke på å gå fra det tradisjonelle næringslivet slik vi kjenner det, til vekstbedrifter som skal skalere raskt, og som skal bygges på en helt annen måte enn slik vi kjenner tradisjonelle bedrifter.

Venture- og oppstartsdynamikken er veldig annerledes. De største globale selskapene i dag er tek-bedrifter. I Norge har vi noen, som Remarkable og Gelato, men skal vi få flere av dem, er vi nødt til å ta helt andre initiativ. Jeg håper finansministeren benytter tiden til å snakke med disse selskapene, for etter å ha hørt finansministeren i dag føler jeg at man trenger å høre mer direkte fra disse gründerne.

Jeg håper finansministeren vil takke ja til den invitasjonen som lenge har ventet på ham, til å møte NAST og hele oppstartsserien for å forstå hva som nå trengs. Jeg blir usikker når jeg hører finansministeren vise til at man skal se på om man skal komme med et forslag om å utvide opsjonsbeskatningen i statsbudsjettet til høsten. Stortinget skal i dag vedta det. Tusen takk til Pasientfokus, som støtter et så viktig forslag. Jeg må si at etter å ha hørt finansministeren nå er jeg faktisk usikker på om vi kan gå neste år i møte med en utvidet opsjonsbeskatning for oppstartsbedriftene.

Irene Ojala (PF) [11:36:53]: I dagens sak om opsjonsskatt og tech-visum er jeg på vippen. Jeg og teamet mitt har jobbet nøye og godt med saken. Vi har sett på eventuell positiv og negativ betydning vippeforslagene har for Finnmark og resten av Gründer-Nord-Norge, og det vi har fått tilbakemelding på, er at vi i Finnmark trenger gode rammevilkår for oppstartsbedrifter. Det gjør også Norge for øvrig.

Egentlig er jeg en gründer, og etter hvert ble jeg også en politisk gründer. Mitt forretningskonsept her på Stortinget er kvinners rettighet til å føde i trygghet også i Alta. Det koster lite og vil skape trygghet for kvinnelige og mannlige gründere i Finnmarks største by, hvor rundt 70 pst. er private næringslivsaktører.

At jeg stemmer med opposisjonen i dag, vil styrke dem som i Finnmark går med en gründer i magen. Så vet som sagt alle hvorfor jeg er på Stortinget, og siden flertallet i dag støtter gründere, vil man helt sikkert også støtte meg som kvinnelig politisk gründer, slik at kvinner kan få sine kvinnerettigheter til å føde i trygghet innfridd. Det betyr at Pasientfokus stemmer for forslagene nr. 1 og 2.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:38:17]: Eg vil starte innlegget mitt i denne saka med å sitere deLillos, som seier at:

«Når du en gang kommer neste sommer

Skal jeg atter være her

Og vi skal synge gamle sanger om igjen»

Dei forslaga vi behandlar i dag, desse gründervenlege forslaga, om å utvide opsjonsordningane, få på plass ordningar med tech-visum, gründer-visum, gjere det lettare å rekruttere frå utlandet – for Venstre er dette «gamle sanger». Men vi syng dei gjerne om igjen. Og i dag ser det ut som om tida er komen. Dagen er komen for at det faktisk er eit fleirtal i denne salen som syng dei songane. Då syng vi i alle fall med, for dette er viktig.

Dette handlar om å byggje det nye Noreg. Det handlar faktisk om å gje ei heilt konkret handsrekning til dei hardt arbeidande miljøa av folk som jobbar med å byggje nye bedrifter – i all hovudsak teknologibedrifter over heile landet, som skal vekse seg store i framtida.

Eg trur det er viktig å forstå desse bransjane. Det blei argumentert frå regjeringspartia, representert ved både brørne og representantane Sandtrøen og finansminister Vedum, med at den endringa som blir gjort her i dag, ikkje vil vere til gode for oppstartsmiljøa, dei nye bedriftene, fordi ordninga blir utvida for mykje i både tid og rom, hadde eg nær sagt, i pengevolum. Då trur eg ikkje ein heilt forstår dynamikken i desse bransjane.

Det tek tid å byggje dei bedriftene vi her snakkar om. Det tek tid – det er ikkje gjort over natta. Veldig mange av dei bedriftene vi her skal hjelpe fram med opsjonsordningar, skal ikkje bli verande små, dei skal tvert imot vekse seg store. Det er sjølve poenget med dynamikken i desse bransjane, og det er viktig for landet. Ja, vi skal ha mange bedrifter som er små, og dei skal fortsetje å vere små – det er kjempebra – men vi treng òg nye bedrifter som veks seg store, til dels veldig store, i teknologibaserte bransjar. Der må vi òg få rammevilkåra på plass. Og når desse start-up-miljøa og gründermiljøa sjølve er opptekne av å utvide opsjonsordningane, trur eg faktisk, med all respekt, dei veit betre kva dei snakkar om enn representantar frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Raudt, som har eit anna syn i salen her i dag.

Så dette er ein gledesdag for Venstre – det håpar og trur vi i alle fall. No blir det fleirtal for å utvide opsjonsordningane. Kanskje blir det òg fleirtal for å få på plass ordningar eller tech-visum, gründer-visum. Då har vi teke nokre viktige steg i retning av eit meir nyskapande Noreg.

Tina Bru (H) [11:41:34]: Etter å ha fulgt debatten her i salen nå klarer jeg ikke dy meg, for det er noe ufattelig interessant med å høre på argumentasjonen fra Senterpartiet i nesten alle saker. Om man kan trekke EU-kortet, EFTA-kortet, ESA-motstand, prosesser, så brukes det. Det brukes jevnlig. Jeg tror jeg aldri har hørt et parti som er så imot EU, bruke det så mye, for så å argumentere for hvorfor de ikke kan gjøre ting, som det Senterpartiet gjør.

Det er liksom ikke måte på hvor komplisert EFTA er. Nei, de kan ikke utfordre det, det er strenge regler der. Vær litt på, da! Senterpartiet, som er motstander av dette systemet, mener at vi ikke kan la ESA eller EU ødelegge for oss, vi må ha nasjonal kontroll, vi må kunne handle selv. Hvorfor har man denne utrolige frykten for at ESA skal legge seg opp i ting som vi gjør i Norge? Jeg skjønner at man har lyst til være et ansvarlig regjeringsparti, men det er noe med at når man går til valg på at man skal være mer aktiv på den fronten, så går det an å prøve å være det litt innimellom.

Jeg tror ikke man trenger å frykte EFTA i denne saken. Man kan se på andre EU-land. I Sverige f.eks. har de mye bedre opsjonsbeskatningsordninger enn det vi har i Norge. Tyskland har tatt enorme grep og har ekstremt mye bedre ordninger enn det vi har i Norge. Så at ESA akkurat her skulle bli et problem, synes jeg det er vanskelig å tro på.

Det er mange interessante, litt merkelige argumenter som brukes om og om igjen. Det kommer til å fortrenge norsk arbeidskraft hvis vi gjør det enklere for bedriftene våre å hente inn høykompetent ingeniørkompetanse, f.eks. innenfor KI-feltet, for å bygge bedrifter. Er det virkelig der skoen trykker? Er det det som er den store bekymringen for landet vårt i fremtiden, at vi kan fortrenge norsk arbeidskraft? Vi er et land som skriker etter arbeidskraft, som regjeringspartiene er de fremste til å snakke om som en av de virkelig store utfordringene vi må løse.

Jeg lurer på: Hvilke miljøer er det Senterpartiet egentlig snakker med for å lære om hvordan denne delen av næringslivet fungerer? Det sies her at de kommer til å miste en fordel, at det ikke vil være bra for dem. Ok. Samtlige representanter jeg har truffet innenfor dette segmentet som hjelper gründere, hjelper oppstartsbedrifter, hjelper dem å bygge seg store, sier at de trenger dette. Kanskje skulle man tatt et møte med dem før man konkluderer med at dette ikke er noe de egentlig er for, eller har de misforstått og burde vært imot?

For et parti som Senterpartiet, som er så opptatt av norsk eierskap i dette landet vi er så glad i: Legg litt til rette for det, da! Legg til rette for at vi skal ha mer norsk eierskap, og at ingen skal måtte flytte ut av landet for å bygge opp bedriften sin, men at det er så gode ordninger i Norge at det er her man vil være. Det må jo være et felles politisk mål. Det er helt spesielt å se Senterpartiet være så i bakevjen på akkurat dette.

Vær litt på og ikke kom drassende med at 25 mill. kr er veldig vanskelig å prioritere. Man har økt utgiftsveksten med 25 mrd. kr bare siden statsbudsjettet ble lagt frem. Da finner man 25 mill. kr til opsjonsbeskatning hvis man mener det er riktig.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:44:50]: Dette har vært en fin debatt, med mange viktige temaer som har vært oppe. Det gjelder for så vidt også saken vi behandlet før. Der sa representanten Orten at det var viktig med «grundige prosesser» og å ikke håndtere saker «stykkevis og delt» når det gjelder skattespørsmål, bl.a. Det grunnleggende poenget er egentlig ikke svart ut her, og det er nettopp at hvis hele logikken er at man skal gi en konkurransefordel for de mindre selskapene, så vil denne utvidede ordningen gå på bekostning av noen.

Representanten Bjørlo lurte på om vi hadde satt oss inn i hvordan dette fungerer. Det har vi. Ordningen per dags dato gjelder for bedrifter med inntil 50 årsverk. Det er relativt mellomstore bedrifter i norsk sammenheng; det er mange, mange bedrifter som er mye mindre enn det, og som har 80 mill. kr i balansesum. Vi husker fra det forrige innlegget at definisjonen på en liten bedrift i regnskapsloven er 35 mill. kr i balansesum. Så det er fortsatt snakk om ganske store bedrifter dette gjelder for allerede i dag.

Så har Bjørlo et godt poeng, og det er at det ikke er gjort på noen få måneder eller bare et par år å starte opp en sånn bedrift. Det er helt riktig, men dagens ordning gjelder jo for inntil ti år. Man ser hvor fort dagens nyetablerte teknologibedrifter får gjennombrudd i markedet; det går ofte mye raskere enn ti år. Så her har vi satt oss grundig inn i materialet, og vi er veldig trygge på at denne ordningen vil utvanne den fordelen som mindre nyoppstartede bedrifter kan ha.

Noen lurer på: Hvorfor sier da de bedriftene at de vil ha det? Det er jo ikke så rart, for dette er ansatte i sektorer der det omsettes for ganske store pengebeløp, og hvis man da får muligheten til at flere kan få gunstige opsjoner, er det selvfølgelig en mulighet til å få høyere inntekt. Det er formålet med saken nå.

Det leder meg til det avsluttende poenget. Andreas Sjalg Unneland sa noe som jeg ikke vet om var helt bevisst, og det er ikke sikkert han vil være enig i den måten jeg framstiller det på nå. Han sa at dette er viktig for å få tak i «de flinkeste folkene». Det er en holdning som jeg vil advare sterkt mot, hvis vi skal klare å styre samfunnet på en god måte de neste årene. For de flinkeste folkene, hvem kan det være? Jo, det kan være en elektriker i et selskap som har to ansatte, eller bare én. Det kan være en bonde som starter opp med produksjon av gulrøtter, eller det kan være de renholderne vi har sørget for at får tilbake fast ansettelse i Forsvarsbygg. Det er noen av de flinkeste folkene rundt omkring i hele Norge. Man blir ikke nødvendigvis de flinkeste folkene bare fordi man driver i en sektor der det omsettes for store beløp. Det er i hvert fall et verdisyn som vi i Arbeiderpartiet tar sterkt avstand fra, for det er kun som et lag vi kan fungere i samfunnet vårt.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:48:04]: Når vi diskuterer skatteregler for ansatteopsjoner, kommer representanten Bru med det jeg oppfatter mer som en generell kritikk av Senterpartiet for å være servil overfor EU. Det er litt pussig, og det er en såpass drøy anklage at det i hvert fall må svares ut. Jeg vil si at Senterpartiet gang på gang har vist at vi tar opp viktige saker og lykkes overfor EU-systemet, enten det er tollvernet, at vi har sikret og bevart eierskapet til norsk vannkraft, eller at vi har reddet differensiert arbeidsgiveravgift. Vi kjemper hver eneste dag for nasjonal kontroll over energipolitikken. Jeg skulle likt å se Høyre vise til samme liste over hva man har oppnådd overfor EU-systemet. Den anklagen var såpass drøy at den i hvert fall måtte svares ut.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:49:12]: Eg skal ikkje la debatten skli ut i all æve, men det var eit par påstandar frå representanten Sandtrøen som eg ikkje synest kan stå usvarte.

Det eine er dette bildet med at det at ein utvidar tida for ordninga blir feil, fordi det går så raskt å byggje desse selskapa. Poenget er: Ja, det kan gå raskt, men det ligg ofte svært lange løp bak å byggje denne typen – også – teknologiselskap. Veldig mykje av det som blir bygd i desse selskapa, er forskingsbasert. Dei utviklar seg over lang tid. Ta eksempelvis eit selskap som Remarkable, som no er kome til ein fase der ein kanskje akkurat står på spranget til verkeleg å gjere det bra. Det selskapet blei danna tilbake i 2013, trur eg; det er iallfall over ti år sidan. Det betyr at veksten kan gå lynfort når han først skjer, men teknologiutviklingsløpa er lange i denne bransjen, og sånn vil det vere i forskingsbaserte selskap. Igjen: Eg trur det er viktig å setje seg ned i lag med dei bransjane vi her snakkar om, skjøne dynamikken, skjøne bransjen og gjere det.

Så er eg sjølvsagt heilt einig med representanten Sandtrøen i at det finst flinke folk i alle bransjar, og det kan vere eit godt poeng at vi skal vere litt forsiktige med å snakke om at dei flinke folka berre finst i desse tech-bransjane. Det er eg einig i, det skal eg vere forsiktig med. Dei flinke folka finst overalt. Men det manglar ikkje akkurat på politisk vilje her i Noreg for å stille opp for flinke folk i andre bransjar frå regjeringspartia si side. Oljebransjen er kanskje den bransjen i Noreg der vi har flest flinke folk, overalt, også heilt ned på golvet, også i kjeledressar og ute på plattformene. Vi har enormt mange flinke folk. Når dei kjem til Arbeidarpartiet og Senterpartiet og seier at no treng vi hjelp, då flyg milliardane. Når bøndene, som det blei snakka om her i dag, kjem til Stortinget og seier at no er det krise, då flyg milliardane. Landbruksoppgjeret og statlege overføringar til landbruket har med Arbeidarpartiet og Senterpartiet ved makta auka med 10 mrd. kr på to år.

No kjem altså teknologibransjen og ber om ei lita justering, som handlar om 25 mill. kr – 2,5 pst. av det ein har gitt til landbruket, eller kanskje 0,25 pst., når eg tenkjer meg om – og då er dette plutseleg vanskeleg. Det seier litt om dei utfordringane vi har i dag, om kor lett det er å få hjelp for dei som har gode vener ved makta og er store, etablerte bransjar som har store apparat i ryggen, og dei nye, framveksande bransjane som slit med å bli forstått, slit med å bli lytta til, slit med at det politiske miljøet ikkje skjøner dynamikken i dei bransjane. Det må vi gjere noko med.

Ja, dei flinke folka finst i alle bransjar. Dei finst i landbruket, dei finst i oljeindustrien, men no skal vi hjelpe ei gruppe som verkeleg òg kan byggje noko stort.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:52:29]: Jeg har lyst til å takke for en god debatt. Jeg er veldig glad for at vi nå får flertall for flere forslag som vil gjøre omstillingen av samfunnet lettere, som faktisk vil gjøre det lettere for oppstartsbedrifter og gründere i Norge, og det er noe vi i SV er opptatt av.

Jeg må si at den kritikken som kom fra Arbeiderpartiet, er en villet misforståelse. Da vi sa at det er viktig å få tak i de flinkeste folkene, er det selvfølgelig en referanse til de flinkeste folkene det selskapet har behov for for å løse det som det selskapet skal jobbe med. Det betyr at hvis det er et elektrikerselskap man snakker om, er det selvfølgelig en elektriker som vil være den flinkeste til å løse oppgaven. At det er mulig å misforstå et poeng som i alle fall jeg opplever som så åpenbart, synes jeg er litt spesielt.

Det kan jo også være en bitterhet for at man går på et nederlag i denne saken og heller velger å stille seg som en motstander mot et ganske konstruktivt og godt forslag som et flertall på Stortinget klarer å samle seg rundt – som handler om hvordan vi faktisk kan gjøre det lettere for bedrifter i Norge og for oppstartsbedrifter.

Det er ellers greit å bemerke at Høyre i den forrige debatten kritiserte SV for at vi bare trekker fram forslag som bidrar til skatteøkninger. Da håper jeg Høyre registrerer og merker seg at dette er et forslag SV har fremmet som bidrar til en skattereduksjon, og som gjør det bedre og styrker vilkårene for oppstartsbedrifter. Det illustrerer nettopp at SV ikke elsker skatt for skattens skyld. Vi elsker skatt fordi det bidrar til et bedre samfunn, men det skattesystemet vi lager, skal være best mulig og tilpasset de samfunnsutfordringene vi står i.

Så mener vi selvfølgelig at det er rom for skatteøkninger i Norge. Hvis det er sånn at regjeringspartiene sliter med å finne 25 mill. kr for å få dette til å gå opp – som flere talere har referert til at er en ganske liten sum i den store sammenhengen – og trenger hjelp til å finne 25 mill. kr på statsbudsjettet, er SV veldig konstruktive med tanke på å klare å finne den summen og sørge for at vi på veien også kan få et enda mer omfordelende skattesystem, samtidig som vi bidrar til å bedre rammevilkårene for oppstarts- og gründerbedrifter.

Heidi Nordby Lunde (H) [11:55:15]: Høyre er for flinke folk over hele landet som vi er så glad i. Jeg tenkte bare jeg skulle trekke linjene litt tilbake til forrige debatt, der SV ville begrense hvor lenge selskaper kunne framføre tap, altså kunne ta tunge investeringer og tap over flere år og dermed øke viljen til risiko, sånn at flere bedrifter overlever lenger. Disse debattene henger jo sammen.

Jeg anerkjenner selvfølgelig det gode i dette forslaget, som vi heldigvis får flertall for. Forhåpentligvis vil disse forslagene vi nå diskuterer, gjøre at flere oppstartsbedrifter lever lenger enn det svært mange gjør, for det er vel bare rundt halvparten som overlever de første fem årene. Vi ønsker jo at flere skal kunne vokse seg store og solide, mens SVs tidligere forslag om å begrense videreført skatt og fratrekk for investeringer og tap kunne bidra til at de faktisk ikke gjorde det. Det er et poeng, for det er fint å ta imot hyllest for at man bidrar til flere oppstartsbedrifter, men disse tingene henger absolutt sammen.

Så er jeg, kanskje i motsetning til min kollega representanten Tina Bru, ikke så veldig overrasket over at Senterpartiet bruker EU og ESA som unnskyldning for manglende egen handlingskraft. Jeg er mer overrasket over at representanten Bru er så overrasket. Jeg er egentlig ganske fornøyd med at vi har en regjering og et Senterparti som viderefører den vellykkede politikken som Høyre hadde i regjering sammen med EU, som sørget for differensiert arbeidsgiveravgift, sørget for norsk eierskap til kraften. Jeg har sjelden sett en så fornøyd Senterparti-minister som forsvarsminister Gram da han nylig signerte en kontrakt med EU om samarbeid innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikk. Jeg er egentlig veldig, veldig glad for det.

I dag har vi meldt oss inn i EU litt sånn vedtak for vedtak gjennom Prop. 74 LS for 2023–2024, og vi gjør jo det nesten hver eneste dag fordi vi anerkjenner og ser at et tettere og nærmere samarbeid med EU sikrer oss. Det har vi fått anbefalinger om gjennom det Senterparti-ønskede EØS-utvalget, og vi har fått det fra forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen og helseberedskapskommisjonen, som sier og bekrefter at et nærmere og tettere samarbeid med EU sikrer norske interesser og ikke minst antakeligvis sikrer mulighetene til små og mellomstore bedrifter og oppstartsselskaper, som vi nå egentlig diskuterer.

Helge Orten (H) [11:58:09]: Jeg tror iallfall ikke innlegget mitt skal utløse et nødvarsel.

Først og fremst vil jeg faktisk få skryte litt av SV i denne saken, for når de endelig foreslår noe som bidrar til noen skattereduksjoner, må de få litt skryt for det. Så for all del – jeg ser fram til neste forslag som kan bidra til det samme. Dessverre har jeg kanskje ikke fullt så store forventninger til fortsettelsen. Men når det foreligger et godt forslag, skal den æres den som æres bør.

Jeg tok egentlig ordet etter innlegget til representanten Nils Kristen Sandtrøen, for det er nå engang sånn at kompetanse kommer i ulike format. Det kan være den elektrikeren, eller det kan være noen andre. Det er disse folkene som sitter med en spesiell og god kompetanse, som faktisk etablerer nye bedrifter – som får nye ideer, skaper nye oppstartsbedrifter og skaper vekst og utvikling i samfunnet. Så det er ikke for å skille på typen kompetanse, men for å stimulere til at den kompetansen faktisk kan få muligheten til både å eie og å jobbe i en bedrift som er med på å skape ny aktivitet. Opsjonsskatteordningen ville jo være gunstig nettopp for å rekruttere elektrikeren eller andre som kan bidra til å gjøre den bedriften enda bedre. Da skjønner jeg ikke alle innvendingene som måtte være mot et sånt system. Det er riktig at jeg sa i forrige innlegg at vi trenger grundige utredninger, og at vi bør se på skattesystemet i en helhet. Her snakker vi om en utvidelse av et eksisterende system. Den bekymringen som måtte ligge for hva som da skjer med dem som allerede er innenfor systemet, den skjønner jeg meg ikke på, for om det gjør systemet og ordningen litt bedre, betyr det bare at flere får muligheten, og at flere får muligheten til å bruke denne type ordninger til å rekruttere den kompetansen de trenger for å bygge bedriften.

Det må jo være en fordel at det også finnes ordninger – som jeg vil tro at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet burde være opptatt av – som stimulerer flere av de ansatte til faktisk å eie egen bedrift. Det må jo være et gode. Det tenker jeg at en bør ta inn over seg i denne debatten. Hva er «worst case»-scenarioet her? Jo, det kan bli etablert flere bedrifter, og flere kan få muligheten til både å eie og jobbe i egen bedrift. Hvis en lager det til et samfunnsproblem, da har en et mer grunnleggende problem enn det skatteforslaget som ligger på bordet her. Nei, dette bør vi egentlig kanskje vurdere å utvide enda mer, for å gjøre det enda mer attraktivt for oppstartsbedrifter å etablere seg, være i Norge og kunne rekruttere den kompetansen de trenger.

Maria Aasen-Svensrud (A) [12:02:19] (ordfører for saken): Saken vi nå har til behandling, omhandler et representantforslag fra Rødt om å la arbeidsfolk få beholde mer av verdiene de skaper.

I representantforslaget er det en rekke forslag, og komiteen har i sin innstilling vist til departementets svarbrev med vurdering av forslagene.

Forslagsstillerne mener at for lite av verdiene arbeiderne skaper, tilfaller folk flest. De viser også til at det i de siste årene har vært et tydelig fall i lønnsandelen i industrien. Videre peker forslagsstillerne på at i tillegg til at det trengs sterkere grep for å sikre en mer rettferdig fordeling av verdiene før skatt, må skattesystemet bidra til å sikre at arbeidsfolk sitter igjen med mer.

Komiteens flertall peker på at den norske modellen er basert på at lønnsandelen i industrien skal være stabil over tid, og at oppgjøret i industrien funker som en norm for andre lønnsoppgjør. Dette innebærer at lønnsandelen kan falle enkelte år og øke i andre, men at andelen ikke faller over tid. De siste årene har lønnsoppgjørene vært høye sammenlignet med tidligere, og SSB anslår at det vil bli reallønnsvekst i år og fram mot 2027. Dermed vil lønnstakerne med høy sannsynlighet få økt kjøpekraft de neste årene, og lønnsandelen vil nærme seg det nivået den var på før 2022.

Videre viser flertallet til at bl.a. frikortgrensen og personfradraget har blitt økt jevnt og trutt over tid av ulike regjeringer, og at dette har ført til lavere beskatning av lavere inntekter. Flertallet peker videre på at større endringer i skattesystemet behandles i de ordinære budsjettforhandlingene.

Komiteens flertall innstiller på at representantforslaget ikke vedtas.

Jeg går nå over til å kommentere saken på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi vil understreke at regjeringen har styrt Norge trygt gjennom en urolig tid hvor folk har merket prisveksten på lommeboka. Gjennom et mer rettferdig skattesystem hvor de med store formuer og inntekter bidrar mer, har regjeringspartiene prioritert lavere eller uendret inntektsskatt for åtte av ti. I løpet av vår regjeringstid har vi økt personfradraget, økt frikortgrensen og mer enn doblet fagforeningsfradraget. Det bidrar til at lønnsmottakerne sitter igjen med en betydelig større del av inntekten sin.

Folk får også bedre råd når vi gjør velferden mer omfattende og billigere. Regjeringen har økt barnetrygden betraktelig, barnehageplasser er nå historisk billig, og med gratis halvdagsplass i SFO fra 1. til 3. klasse sparer en familie rundt 20 000 kr i skoleåret per elev.

At vi også har mer enn doblet fagforeningsfradraget, gjør det billigere å være fagorganisert. Fagorganisering er et av de mer effektive grepene for å løfte folk ut av varig lav lønn. Derfor er fagforeningsfradraget viktig både for vår samfunnsmodell og i møte med den høye prisveksten de siste årene. At lønningene igjen øker mer enn prisene, vil også føre til at folk får bedre råd.

Helge Orten (H) [12:05:33]: Det er heller ikke grunnlag for noe nødvarsel nå.

Helge Orten (H) [12:05:40]: Kanskje et lite et, for det er ikke så ofte jeg er enig i Rødts skattepolitikk, men målsettingen om å kunne sitte igjen med litt mer av egen inntekt kan vi være enige om. Et moderat skattetrykk gir også folk større frihet til å gjøre egne valg.

Endringer i skatter og avgifter gjøres som hovedregel i de årlige budsjettene. Det sikrer at effekten av eventuelle endringer kan sees i sammenheng med andre skatter og avgifter og vurderes ut fra en helhetlig prioritering av inntekter og utgifter i statsbudsjettet. Vi ser derfor ingen grunn til å støtte konkrete forslag om endringer i skattesatser, frikort eller fradrag i et representantforslag nå, men vil komme tilbake til dette i de ordinære budsjettene.

Når det er sagt, har Høyre i sine alternative budsjett prioritert skattereduksjoner utover det regjeringa har foreslått til folk med lave og middels inntekter. Dette kommer i tillegg til forslag om økt barnetrygd og tiltak for å få flere i arbeid. Hensikten med forslagene er å sikre at folk sitter igjen med mer av egen inntekt. Det har vært særlig viktig i en tid da mange har opplevd redusert kjøpekraft, høy prisstigning og økte renter.

Representantene fra Rødt er opptatt av å legge til rette for et spredt eierskap. Da bør vi kanskje også se litt tilbake til den debatten vi hadde i forrige sak, med ordninger som kan gjøre det mer attraktivt for ansatte å eie i egen bedrift. Fornuftige opsjonsordninger for bedrifter i etableringsfasen kan være en god mulighet.

Regjeringa har økt næringsbeskatningen vesentlig de siste par årene gjennom å innføre nye skatter og midlertidige avgifter, samtidig som eierbeskatningen er økt ytterligere. Representantene fra Rødt ønsker å forsterke dette enda mer.

Vi er uenige i denne politikken. Store og brå endringer i skattene for norske bedrifter bidrar til økt uforutsigbarhet. Risikoen ved å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser har ifølge næringslivet selv blitt større. I en tid med økt uro internasjonalt og store omstillingsbehov bør vi gjøre det motsatte. Vi bør redusere den samlede eierbeskatningen til et konkurransedyktig internasjonalt nivå, slik at det blir mer attraktivt å investere i vårt eget land.

Skatteutvalget la fram sin NOU i desember 2022. Det var et grundig og gjennomarbeidet dokument som skulle danne grunnlag for en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Det er sikkert mange forslag man kan være enig eller uenig i, men når finansministeren har lagt rapporten i skuffen, får ikke Stortinget muligheten til en bred gjennomgang av skattesystemet. Det er synd, for en slik gjennomgang kunne bidratt til at eventuelle endringer ble gjort på en grundig og forutsigbar måte som kunne stått seg over tid, og gitt økt forutsigbarhet for folk og næringsliv.

Det er ikke behov for enda en utredning, slik representantene fra Rødt ønsker. Vi har behov for en finansminister som ønsker en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, og som ikke vil gjøre skatteendringer stykkevis og delt.

Roy Steffensen (FrP) [12:08:45]: Jeg har mange ganger de siste årene sagt at regjeringen og finansministeren er på etterskudd, men nå fikk vi det jo dokumentert: Når politiet sender ut nødvarsel, får finansministeren beskjed fem minutter på etterskudd.

Jeg synes det er en fantastisk overskrift i dette representantforslaget, hvor det bes om at arbeidsfolk skal få lov til å beholde mer av verdiene de skaper. Det er noe Fremskrittspartiet støtter fullt ut, og vi har i våre alternative statsbudsjetter, bl.a. senest nå for 2024, foreslått å heve både personfradrag- og frikortgrensen til 100 000 kr, noe som lave og midlere inntekter ville fått størst nytte av. Vi støtter derfor forslagene nr. 1 og 3.

Ellers synes jeg det har oppstått en rørende enighet i Norge om at folk som har lave inntekter, skal få lov til å beholde mer av sine egne penger. Sånn har det ikke alltid vært. I årene 2005 til 2013 med rød-grønn regjering økte skatten for alle som tjente 300 000 kr eller mer. Så kom Fremskrittspartiet i regjering og fikk bidratt til å begynne å senke skattene for vanlige folk. En gjennomsnittlig familie opplevde å ha 14 000 kr mindre i skatt etter 2021 enn den ville hatt om vi hadde beholdt skattenivået slik det var i 2013.

Nå opplever vi at Arbeiderpartiet og Senterpartiet bruker en retorikk og legger fram forslag om at de ønsker å redusere skatten også for dem med lave inntekter. SV ønsker å forsterke dette i budsjettet, og nå har vi også kommet dit at Rødt kjemper for lavere skatter. Sånn sett kan vi vel si at Fremskrittspartiets inntreden i regjering har bidratt til å endre norsk skattepolitikk og norsk skattedebatt, for nå er det mange som mener at vanlige folk skal få lov til å sitte igjen med mer av sine egne, hardt opptjente penger.

Derfor er det med glede jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet er med på, sammen med Rødt, som handler om å senke skattesatsene på vanlige og lave inntekter.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:11:35]: Hvis Rødt skulle hatt en formålsparagraf, er det at de som går på jobb og skaper verdier hver eneste dag, skal sitte igjen med mer av de verdiene de skaper. Men det første stedet den fordelingen skjer, er jo ikke i skattepolitikken, det er i fordelingen mellom arbeid og kapital. Det er fagforeningene som står ansvarlig for det, og ikke politikerne. Det vi politikere kan gjøre, er å flytte makt fra kapitaleiere til arbeidsfolk, sånn at de står sterkere i sine forhandlinger. Det gjør man når Stortinget vedtar å stramme inn på reglene for midlertidighet i arbeidslivet, når man vedtar forbud mot innleie, og når man gjør det lettere å organisere seg. Spesielt i de lokale oppgjørene i store sektorer, som hotell og restaurant, dagligvare og butikk, ser vi at arbeidsfolk har altfor lite forhandlingsmakt og sitter igjen med kun smuler, selv om konsernene og bedriftene går med store overskudd.

De siste årene har dette vært spesielt vanskelig fordi både priser og renter har økt. Derfor mener Rødt at vi også må se på om vi som politikere kan bidra ikke bare med å flytte makt til fagbevegelsen, men også i skatteregningen.

Det er en slags myte eller misforståelse at det er høyresiden som ønsker at folk flest skal sitte igjen med mer, for høyresiden vil jo sjelden gi arbeidsfolk den makten man trenger til å forhandle fram en bedre lønn. Også når det gjelder skattepolitikken, er det sånn at Høyre gjennom åtte år i regjering leverte ca. like mye skattelette til folk flest som dagens regjering gjorde på de to første årene. Så forslaget fra Rødt er først og fremst en invitasjon til de andre partiene på venstresiden om å løfte det som burde være et viktig standpunkt for alle partier til venstre for midten, nemlig at arbeidsfolk skal sitte igjen med mer, også etter at strømregningen og skatten er betalt.

Da trengs det at man gjør enda mer, sånn at vi kan bidra til at folk får en inntekt det går an å leve av. Også når det ikke er sånn at man i lokale forhandlinger får de gjennomslagene man burde få, bør vi som politikere sørge for at skatteregningen er lavere.

Rødt har en rekke forslag til det, som jeg for så vidt har forståelse for at man ikke kan støtte i et representantforslag, men jeg mener at det neste halvannet året er det et viktig prosjekt for venstresiden som helhet å løfte skattedebatten for folk flest. Vi – og Rødt inkludert – er veldig opptatt av å diskutere skatt for de rike og skatt for multinasjonale selskaper. Det er viktig, men jeg tror at vi også må bli bedre til å snakke om skatten som vanlige arbeidsfolk betaler, at den i mange tilfeller er for høy, og at det er mer å gå på.

Med det tar jeg opp forslagene nr. 3–7 i saken og takker for meg.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:14:38]: Mange av forslagene som er fremmet i representantforslaget fra Rødt, om å la arbeidsfolk beholde mer av verdiene de skaper, er forslag som vi i Miljøpartiet De Grønne også har fremmet gjennom flere år. Vi er enig i at de lavtlønte, som Rødt velger å kalle vanlige arbeidsfolk, bør få økte skattefradrag for å lette skattebyrden, men jeg vil faktisk insistere på at det er de lavtlønte som bør få ekstra skattefradrag.

I år har Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om at de første 120 000 kronene i inntekt skal være skattefrie. Vi har også fremmet forslag om å øke både jordbruksfradraget og landbruksfradraget og endre satsen for begge, og vi har inne forslag om en formuesskatt med høyere bunnfradrag og økt progressivitet – dess høyere formue, dess høyere skatteprosent. Vi fremmer imidlertid disse forslagene i forbindelse med budsjettrundene; vi ser ingen grunn til å fremme dem igjen i et Dokument 8-forslag.

Derimot er vi enig i at det er behov for mer informasjon og kunnskap, bl.a. om hvordan den samlede politikken vi fører i Norge, påvirker ulikhetene i landet. Vi fremmer derfor sammen med Rødt og SV forslag om at en årlig vurdering av dette blir forelagt Stortinget. Vi fremmer også forslag sammen med Rødt om å nedsette et skatteutvalg som får i oppgave å gjennomgå skattesystemet, med mandat om å utrede og fremme forslag til endringer som vil bidra til at ulikhetene i samfunnet reduseres. Vi støtter også forslag om at regjeringen bør fremme forslag om en mer progressiv formuesskatt med et større bunnfradrag og en mer progressiv innretning.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:16:19]: Dette har vært en debatt med lydeffekter, det er noe nytt i Stortinget.

Da jeg hørte på innlegget til representanten fra Fremskrittspartiet, som nå har gått – han var vel sikkert redd for å høre svaret – fikk jeg lyst til å si litt om lavere skatt for vanlige arbeidsfolk. For hva gjorde Fremskrittspartiet da de hadde makten? Det er litt interessant.

La oss begynne med dem som bygger Norge, de som bygger vei og bor på brakkerigg. Fremskrittspartiet og Høyre syntes at det at de skulle ha fradrag for kost, var altfor råflott. Så det strammet man inn på, for man syntes det var et slags gode å bo på brakkerigg. Det mener ikke Senterpartiet og Arbeiderpartiet, derfor gjeninnførte vi skattelette for dem. Når det gjelder dem med lang reisevei, mente Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre det var så negativt for klimaet at folk pendlet, ergo måtte man kutte i reisefradraget. Det var hovedbegrunnelsen for at man skulle kutte i reisefradraget, mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener det er lurt at de som har lang reisevei, får skattefradrag. Så mente man at man ikke burde prisjustere fagforeningsfradrag, for å skattestimulere til et organisert arbeidsliv ville man ikke gjøre. Derfor har Senterpartiet og Arbeiderpartiet økt fagforeningsfradraget. Vi har også gjort det for sjømenn. Vi har økt sjømannsfradraget, for vi mener at det nettopp stimulerer arbeidslinja, og at det er bra at vi har norske sjømenn. Vi har også gjort det med jordbruksfradraget.

Hvis man ser på alle fradragene som er direkte knyttet til arbeidsliv, strammet Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti nesten helt ukritisk inn dem da de satt med regjeringsmakt, for det var for gode ordninger. Det var for gode ordninger på kost og losji, og det var for gode ordninger på pendling – den type målrettede skattegrep som traff helt vanlige folk med 400 000–800 000 kr i inntekt, var for råflott, mens skattekuttene skulle gå til dem som hadde aller, aller størst inntekt. Vi så det også i avgiftspolitikken. En del av de avgiftene man økte, rammet dem med lavest inntekt hardest, som f.eks. økning av elavgiften, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet reduserte – til stor kritikk fra Høyre.

Vi kommer til å gjøre flere skattegrep, noe vi også har gjort. Mellom 80 og 85 pst. av befolkningen har fått lavere eller lik skatt med dagens regjering, og vi har brukt 8,9 mrd. kr til å redusere inntektsskatten i Norge, for vi ønsker å stimulere arbeidslinja. Vi kommer også til å ta flere grep for å få flere unge inn i arbeidslivet.