Presidenten [15:20:59 ]: Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte med inntil fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Hadia Tajik (A) [15:21:24 ] (ordførar for saka): Eg vil takka
komiteen for samarbeidet om ei veldig viktig sak. Det er gode grunnar
til å utvikla ein nasjonal sikkerheitsstrategi, og det er allereie
anbefalt av to ulike kommisjonar. Dei kommisjonane gjev samtidig
ein del andre anbefalingar, inkludert endringar av strukturell og strategisk
art, og det kan vera viktig å sjå heilskapen i dette.
Det betyr at i synet på korleis ein nasjonal
sikkerheitsstrategi bør verta utforma, skil partia lag. Arbeidarpartiet
og Senterpartiet er opptekne av at me er nøydde til å dra lærdom
av tidlegare evalueringar av beredskapsevna vår, som på ulike måtar
åtvarar mot overlappande ansvar og ansvarspulverisering. Klare linjer
vert ikkje mindre viktige framover, særleg ikkje i ei tid som har
eit ganske komplekst trusselbilde, som nå.
I første omgang bør difor ein sånn sikkerheitsstrategi
verta vurdert i arbeidet med stortingsmeldinga om totalberedskap,
som Justisdepartementet jobbar med no. Dette er ei melding som òg
vil verta gjenstand for offentleg demokratisk debatt, som forslagsstillarane
er opptekne av.
Når det gjeld sjølve dokumentet, som ein nasjonal sikkerheitsstrategi
vil kunna vera, er det ikkje sikkert at alle sider ved ein sånn
strategi er eigna for offentleg debatt. Naturleg nok vil ein sånn
strategi kunna innehalda graderte opplysningar som ikkje bør verta
breitt spreidde, men som må inngå i avgjerdsgrunnlaget og vurderingane.
Det er noko av bakteppet for at Arbeidarpartiet
og Senterpartiet meiner det er vanskeleg å støtta forslagsstillarane
si formulering i tilrådinga til innstillinga. Me tillèt oss å visa
til at me har registrert at det finst eit laust forslag frå representanten
Stensland i saka, som han sikkert vil ta opp sjølv i sitt eiga innlegg,
og me tillèt oss å anbefala representantane frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet å stemma for det lause forslaget. Det vil gje regjeringa
anledning til å sjå forslaget i ein større heilskap, og det vil
gjera det mogleg å gjera ei hensiktsmessig avgrensing av kva for
delar av ein sånn strategi som kan leggjast fram for offentleg debatt
og ikkje, og eg håpar dei andre partia kan støtta dette.
Sveinung Stensland (H) [15:23:57 ] : Som alle ser, står Høyre
inne i tilrådningen, som representanten Tajik har redegjort for
hvorfor regjeringspartiene ikke stemmer for. Vi har hatt en ny vurdering
av saken, og det er klart at alle er enige om at vi må ha en nasjonal sikkerhetsstrategi.
Behovet er til stede, og både totalberedskaps- og forsvarskommisjonen
har pekt på det. I likhet med det representanten Tajik sa, er det
nok ikke en type sak som er egnet for full debatt i åpent lende. Der
er det mye som nok bør gjøres på en annen måte enn i form av en
stortingsmelding og en åpen debatt.
Derfor har jeg fremmet et alternativt forslag.
Vi kommer ikke til å stemme for tilrådingen; vi stemmer for forslaget
jeg har utformet, som går på at vi vil ha en nasjonal sikkerhetsstrategi
– punktum. Sånn jeg har forstått det, støtter Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene det, så da har det flertall, men jeg regner
med at det finnes partier som ønsker å stemme for tilrådingen. Presidenten
får finne ut hvordan han vil håndtere det.
Når det er sagt, er det veldig bra at mange
partier er opptatt av nasjonal sikkerhet. Det er en veldig god tone i
Stortinget nå rundt alt som har med rikets sikkerhet å gjøre. Selvfølgelig
er det politiske forskjeller, men det var nesten rørende å se langtidsplanen
bli klubbet gjennom i en votering med fjorten romertallsvedtak.
Det forteller jo om at alvoret har sunket inn, noe også denne debatten
om en nasjonal sikkerhetsstrategi gjør.
Jeg og Høyre har store forventninger til samfunnssikkerhetsmeldingen.
Vi ser frem til at den kommer, og jeg håper statsråden i sitt innlegg
kanskje kan komme inn på når vi kan vente den. Det er en sak vi
kommer til å bruke mye energi og krefter på. Vi vil være konstruktive
og sørge for at vi får en god behandling av den saken.
Presidenten [15:25:48 ]: Representanten
Sveinung Stensland har tatt opp det forslaget han refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [15:26:02 ] : Norge står overfor
et komplekst trusselbilde hjemme, samtidig som de globale maktforholdene
forskyves i resten av verden. En sikkerhetsstrategi handler om å
ruste Norge for nye og mer usikre tider gjennom å vurdere truslene
vi står overfor, og forberede oss på å håndtere dem. Med en større
grad av usikkerhet er det også uunngåelig at uventede ting vil skje,
men dette handler om å være forberedt på å reagere på det ved å
gjøre institusjon og infrastruktur så robuste som mulig.
Etterretningstjenesten slår i sin åpne trusselvurdering
Fokus 2024 fast at «Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde
enn på flere tiår.» Norge er den største leverandøren av energi
til Europa, og olje- og gassnæringen er et eksempel på et utsatt
område.
Både forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen
– sammen med flere ekspertrapporter – har pekt på flere svakheter
rundt hvordan man i Norge evner å håndtere sammensatte trusler,
herunder manglende koordinering, styring og ledelse i tilfelle krise,
og at det er behov for å styrke vår evne til nasjonal sikkerhet.
Både forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen har anbefalt
at det bør utarbeides en nasjonal sikkerhetsstrategi som identifiserer
hva som er norske langsiktige nasjonale sikkerhetsinteresser i et globalt
bilde som er fundamentalt endret.
Venstre mener det er imperativt med klarhet
og tydelighet omkring hvordan Norge skal håndtere sektoroverskridende
trusler mot nasjonal sikkerhet. Flere land har fått på plass en
sånn nasjonal sikkerhetsstrategi, som USA, Storbritannia og Tyskland.
For Venstre er det veldig viktig med en debatt
og demokratisk forankring i Stortinget omkring spørsmål knyttet
til nasjonal sikkerhet. Vi mener derfor at det er et selvstendig
og veldig viktig poeng at strategien legges fram for Stortinget.
Vi mener også at det er flere måter å håndtere det faktum på at
deler av informasjonen vil måtte være gradert, slik vi f.eks. ser
ved håndteringen av langtidsplanen for Forsvaret i Stortinget. Som
nevnt har også flere andre land slike strategier, som også er offentlige.
Vi registrerer at vi ikke har flertallet med oss på det, og vi kommer
derfor subsidiært til å støtte det løse forslaget i denne saken.
Vi er glad for at et flertall er enig med oss om at det er behov
for en sikkerhetsstrategi.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [15:28:52 ] : Jeg vil gjerne takke
Venstre for at de har fremmet dette forslaget. Som det har blitt
sagt, har Etterretningstjenesten i sin åpne trusselvurdering Fokus 2024
slått fast at Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn
på flere tiår. Når det gjelder at situasjonen er dramatisk og alvorlig, kan
den historiske langtidsplanen for Forsvaret, som ble debattert og
vedtatt tidligere i dag, vise at Stortinget klarer å samle seg for
å møte det trusselbildet.
Når man skal behandle et nytt trusselbilde,
er det viktig at man ikke behandler det stykkevis og delt, men har
en helhetlig, overordnet nasjonal strategi for å møte det. Både
totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen argumenterer for
at det bør etableres en nasjonal strategi for sikkerhetsarbeidet.
Det er et klart behov for å se Norges samlede beredskap i sammenheng
i møte med de nye truslene.
Det opprinnelige forslaget handler om at dette
også skal legges fram for Stortinget. Det mener vi i SV er positivt,
for det vil bidra til en tydeligere involvering av Stortinget i
prosessen. Prosessen er viktig for å sikre den demokratiske legitimiteten
og det at man har en felles situasjonsforståelse, er enig om verktøyene
og kan diskutere dem. Så kan man også ha saklig uenighet, men da
må det inn i Stortinget for nettopp å kunne debatteres, og det vil involvere
både Stortinget og befolkningen på en bedre måte. Det er vårt primærstandpunkt,
i tråd med innstillingen fra komiteen.
SV vil stemme subsidiært for Høyres løse forslag, som
det ser ut til at vil få flertall. Det er igjen en tydelig beskjed
fra Stortinget om at man tar trusselbildet på alvor, at man ønsker
en nasjonal sikkerhetsstrategi, og det er positivt.
Statsråd Emilie Mehl [15:31:26 ] : Noe av det aller første
Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde da vi gikk inn i regjering
høsten 2021, var å oppnevne en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon.
Det var fordi vi mente det var viktig å vurdere Norges samlede beredskap,
og begge kommisjonenes rapporter viser hvor tidsriktig, relevant
og viktig dette grepet var. Gjennom disse rapportenes analyser og
anbefalinger har regjeringen fått gode innspill til hvordan vi kan
styrke og videreutvikle det nasjonale sikkerhets- og beredskapsarbeidet
på både sivil og militær side.
Begge kommisjonene argumenterer tydelig for
behovet for en nasjonal sikkerhetsstrategi. En slik strategi skal,
ifølge kommisjonene, være et overordnet dokument for å planlegge
en helhetlig innsats knyttet til nasjonal sikkerhet og beredskap
for ulike former for påkjenninger. I tillegg mener kommisjonen at
en slik strategi skal identifisere hva som er Norges langsiktige
nasjonale sikkerhetsinteresser, og noe som vil kunne styrke regjeringens
evne til å arbeide helhetlig og langsiktig med politikkutvikling
på tvers av sektorer. Regjeringen vurderer rapportenes forslag som
en del av vårt helhetlige arbeid med å utvikle politikk og satse
på trygghet, sikkerhet og beredskap. Dette treffer regjeringen samlet, og
det er viktig at vi ser sentrale forhold, både nasjonalt og internasjonalt,
i en helhet.
Siden høsten 2021, da vi begynte arbeidet med
forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen, er Norges sikkerhetspolitiske
omgivelser varig endret. Regjeringen mener det er helt avgjørende
å prioritere ressurser til forsvar, sikkerhet, politi og beredskap
– både militær og sivil beredskap – i tiden vi er inne i. Spenningen
og rivaliseringen mellom stormaktene er økende og vedvarende, og
vi må forholde oss til et mer sammensatt trusselbilde. Derfor vurderer
regjeringen forslagene som ble lagt fram i NOU-ene, grundig, også
spørsmålet om en nasjonal sikkerhetsstrategi. Vi må vurdere helhetlig hvordan
man bl.a. ser det i sammenheng med andre strategiske dokumenter,
som langtidsplaner for forsvarssektoren og stortingsmeldinger knyttet
til arbeidet med samfunnssikkerhet og nasjonal sikkerhet. Erfaringer
og lærdommer fra hvordan andre land har innrettet sin strategi vil
også være sentralt.
For regjeringen har det vært avgjørende å legge
opp til et taktskifte for både sivil og militær beredskap, og det har
kommet til uttrykk bl.a. gjennom budsjettene, ulike lovforslag,
langtidsplanen for forsvarssektoren og arbeidet med totalberedskapsmeldingen,
som vi skal legge fram.
Presidenten [15:34:25 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 23.
Votering, se onsdag 12. juni